Transcript v/ Helga Synnevåg Løvoll

Hvordan nye opplevelser kan skape
endring i motivasjon
Helga S. Løvoll
Rehabilitetskonferansen
Ålesund, 24. oktober 2013
Bakgrunn
Fra 2009 - PhD-stipendiat, UIB, psykologisk
institutt
Fra 2003 – Høyskolelektor, HVO (seksjon for
idrett og friluftsliv)
Spesielt opptatt av:
Hva kjennetegner gode opplevelser?
Hvordan kan situasjoner og opplevelser skape
endring på motivasjon?
Positiv psykologi
Vitenskapen
. om well-being:
Martin Seligman 1942 –
Learned Optimism 2006
Authentic happiness 2002
Flourishing 2011
Motivasjon
Livstilfredshet
Personlig vekst
Optimisme, håp, «flourishing», vitalisering
Det gode liv og det gode samfunn
Supplerer et sykdomsorientert syn på
psykologien, men er tuftet på samme
vitenskapelige idealer og metoder
Prosjekt lykke
”Lykke kan læres” Lisa Vivoll Straume
(NRK, 2013)
”Well-being” på norsk?
•
•
•
•
•
Velfungering
Trivsel
Velvære
”å ha det bra”
Aktiv
Grunnleggende holdning
Dikotomien syk – frisk passer ikke
Opplevelse av well-being er viktigere
Psykisk (og fysisk) syke er noen ganger kreative,
skapende og livsbejaende (flourishing)
Friske mennesker kan være passive og oppleve
stagnasjon (languishing) (Keyes, 2002)
Konsekvenser av lav well-being
Stagnering
Opplevd tomhet,
meningsløshet
6 ganger så stor risiko for
psykisk sykdom
Lav emosjonell helse
Begrensning for daglige
aktiviteter
Perspektiv: Egosentrisk
(Keyes, 2002, Fredrickson,
2003)
Konsekvenser av høy well-being
Mening, livstilfredshet
Raskere frisk etter psykisk
sykdom
Personlig utvikling
Evne til å produsere positive
emosjoner
Evne til å løse felles problem
Perspektiv: Fellesskap
(Keyes, 2002, Fredrickson
2008, Seligman 2011)
Dagens tre tilnærminger:
1. Selvregulering
2. Kultivere positive emosjoner
3. Legge til rette for flyt gjennom individuelle
styrker
1. Selvregulering
Forsøk på å endre egne tanker og følelser for å
opprette balanse eller normal fungering.
Kvaliteten på våre liv avhenger av vanene for vår
oppmerksomhet, noe som vi kultiverer fra
øyeblikk til øyeblikk (James, 1890).
Vanene for vår oppmerksomhet kan trenes!
”Hvordan står det til” på en skala fra 1-10?
De fleste rapporterer at de generelt er tilfredse med
livet sitt.
Set point theory (Brickman & Campbell, 1971): vi
har en grunntilstand/disposisjon som vi vender
tilbake til (hedonisk tredemølle)
Nyere tilnærminger: Strukturene ikke så fastlåste.
Varig endring er mulig (Diener 2009).
Våre to psykologiske selv (Kahnemann, 2007)
Erfaringens selv
Hukommelses selv
Behag – ubehag
Våt – tørr
Kald - varm
Sliten – uthvilt
Trist – glad
Stress – kontroll
”Det store bildet”
Historien om mitt liv
Verdier
Identitet
Hvem jeg ønsker å være
(Flyktig)
(Det vi husker)
Endring gjennom tankesett
”Tankesett er de indre teorier vi har om oss selv
som i stor grad styrer våre forventninger, våre
valg, våre reaksjoner på ulike situasjoner, og ikke
minst hvor lenge vi holder ut i møte med
motstand”
(Lisa V. Straume, MIND, 2012).
Mulighet til å skape endring gjennom
bevisstgjøring, valg og mental trening
Forklarende stiler
Positiv: Forklarer mindre gunstige hendelser som
situasjonsbetinget: ”jeg synes beslutningen var
urettferdig”
Negativ: Forklarer mindre gunstige hendelser på et
generelt grunnlag: ”jeg er alltid uheldig”.
(Seligman, 2006)
Hvordan møter vi livet som kommer til oss på både
godt og vondt ?
Styring av oppmerksomheten
(Diener & Biswas-Diener,2008)
Føle seg bra:
– Oppgavefokusert, samtidig åpen for nye impulser
– Evne til å filtrere informasjon
– Tanker om seg selv: «personlig raushet»
Føle seg dårlig:
– Tillært hjelpesløshet
– Perfeksjonistisk? Mer oppmerksom på små detaljer?
– Negative selvoppfyllende forventninger?
Mental trening
Huskeliste, 5 om dagen(NEF, Nic Marks, 2009):
Knytt sosiale bånd
Vær aktiv
Vær oppmerksom
Fortsett å lære
Gi
Endring gjennom trening.
Anbefalt av Rådet for psykisk helse: Prosjekt Hverdagslykke 2012, 2013
http://neweconomics.org/projects/five-ways-well-being
2. Positive følelser
Styrker immunforsvaret – mindre rennende nese,
mindre smerte, lavere blodtrykk, bedre søvn
(Fredrickson, 2009)
Forebygger depresjon (Seligman, 2002)
Lever lenger – forebygger sykdom (men pos følelser
i forbindelse med sykdom gir ikke økt levealder,
derimot bedre livskvalitet) (Fredrickson, 2002)
Mer robusthet (resilience) (Fredrickson, 2009)
Mindre stress (Diener & Biswas-Diener, 2008,
Fredrickson, 2009)
Bygger psykologiske styrker. Selvutvikling/
selvrealisering, mer mening (human flourishing)
(Fredrickson, 2009)
Kreativitet (openminded) (Csikzentmihalyi 2002,
Fredrickson, 2009)
Høyere livstilfredshet, lykke (Fredrickson, 2009,
Lyubomirsky, 2007)
Positivitetsratioet
For hver negative følelse
trenger vi 3 positive følelser
for å veie opp den negative
følelsen.
”1-3 regelen”
Positive følelser mer
usynlige enn negative
følelser.
Vi kan trene opp evnen til å
rette oppmerksomheten
mot positive følelser
Barbara Fredrickson, 2005
3 positive følelser
3
1
1 negativ følelse
Dyrking av positive emosjoner
Mindfullness
Her og nå: Ta vekk
forstyrrende element
Ta vare på gode minner
Lage portefolio
Dele rike beskrivelser
Rette oppmerksomheten
mot sanseerfaringer
Prøve nye aktiviteter
To typer av lykkefølelser (Vittersø, 2013)
Hedonisk
Eudaimonisk
Behagelig
Lykkelig
Tilfreds
Interessant
Engasjert
Entusiastisk
Måles på aksen
Behagelig - ubehagelig
Kan være smertefullt,
ubehagelig, krevende,
men meningsfylt
Ulike positive følelser gir ulik informasjon
(Vittersø, 2013)
interesse
Orientert mot
handling,
Endring
På ”alerten”
Mot det ukjente
Drive framover
velbehag
Orientert mot
stabilisering
Harmoni
Vane
Trygghet
Likevekt
Øvelse:
1. Tenk gjennom ett høydepunkt fra jobben i
løpet av de 2 siste ukene . Tenk så detaljert som
mulig rundt dette høydepunktet. Hva gjorde du,
hva følte du, hvilke sanseerfaringer hadde du?
2. Del disse minnene med sidemann.
3. Flyt og spontan motivasjon
Disposisjon
Arv
Trekk/disposisjoner
Spontan
endring
Følelser
Flyt og interesse:
FLYT (flow) som
identifisering av
bevissthetstilstand:
lykkelig, sterk,
motivert, aktiv og
velfungerende
(Moneta &
Csikszentmihalyi,
1999)
Når skjer flyt?
Når man blir så oppslukt i noe at man blir helt
uforstyrret
Det store og viktige spørsmålet: Hva er det som
gjør at man kan bli SÅ oppslukt av noe?
Øvelse: Håndtårn
Flyt
Ikke så «magisk», mer trivielt
En tilstand som fluktuerer. Inn og ut av flyt i
løpet av dagen
Relatert til engasjement og konsentrasjon
«Effortless attention» (Csikszentmihalyi &
Nakamura 2010)
Hva avbryter flyt?
Når utfordringene blir altfor store
Når vi blir oppmerksom på oss selv:
hører egen stemme
tenker på hvordan vi ser ut
Når redsel tar over
Når noe blir kjedelig
Når andre bryter inn for å få din
oppmerksomhet
Endring gjennom opplevelse
Aktivitet tilpasset den enkeltes interesser
Nye opplevelser
Hente fram høydepunkt
Styrkeveiledning
http://www.viacharacter.org/www/en-us/home.aspx
Positive følelser gjennom opplevelse
Styrker indre motivasjon
Spontant engasjement
Følelsenes dobbeltfunksjon (Lazarus, 1991,
Frijda, 1989 m.fl.)
Et oversett felt i motivasjonspsykologien?
3 redskap til aktiv endring
Selvregulering
Kultivere positive emosjoner
Legge til rette for flyt gjennom individuelle styrker
TAKK FOR MEG!
[email protected]
Referanser
Csikszentmihalyi, M. (1990). Flow: the psychology of optimal experience. New York,
USA: HarperPerennial.
Diener, E., & Biswas-Diener, R. (2008). Happiness: Unlocking the Mysteries of
Psychological Wealth. USA: Malden: Blackwell Publishing.
Csikszentmihalyi, M., & Nakamura, J. (2010). Effortless attention in everyday life: A
systematic phenomenology. Massachusetts, USA: The MIT Press.
Fredrickson, B. L. (2003). The value of positive emotions - The emerging science of
positive psychology in coming to understand why it's good to feel good. American
Scientist, 91, 330-335.
Fredrickson, B. L., Cohn, M. A., Kimberly, A. C., Pek, J., & Finkel, S. M. (2008). Open
hearts build lives: Positive emotions, induced through loving-kindness meditation,
build consequential personal resources. Journal of Personality and Social Psychology,
95, 1045-1062.
Fredrickson, B. L., & Branigan, C. (2005). Positive emotions broaden the scope of
attention and thought-action repertoires. Cognition & Emotion, 19, 313-332. doi:
10.1080/02699930441000238
Frijda, N. H., Kuipers, P., & ter Schure, E. (1989). Relations among emotion, appraisal,
and emotional action readiness. Journal of Personality and Social Psychology, 57, 212228.
Forts. referanser
Kahneman, D., & Riis, J. (2007). Living, and thinking about it: Two perspectives
on life. In F. A. Huppert, N. Baylis & B. Keverne (Eds.), The science of wellbeing
(pp. 282-304). Oxford New York: Oxford University Press.
Keyes, C. L. M., Shmotkin, D., & Ryff, C. D. (2002). Optimizing Well-Being: The
Empirical Encounter of Two Traditions. Journal of Personality and Social
Psychology, 82, 1007-1022. Keyes, C. L. M., & Annas, J. (2009). Feeling good
and functioning well: Distinctive concepts in ancient philosophy and
contemporary science. The Journal of Positive Psychology, 197- 201.
Lazarus, R. S. (1991). Emotion and adaption. New York: Oxford University
Press.
Seligman, M., Rashid, T., & Parks, A. (2006). Positive psychotherapy. Am
Psychol, 61, 774 - 788.
Vittersø, J. (2013). Functional well-being: Happiness as feelings, evaluations
and functioning. In S. David, I. Boniwell & A. C. Ayers (Eds.), Oxford handbook
of happiness (pp. 227-244). Oxford, UK: Oxford University Press.