Transcript Document 7444758

Høydepunkter gjennom 40 år
Reidar Mehl
Folkehelseinstituttet
Historie - skadedyrinstitusjoner
•
•
•
•
Landbruksentomologen 1890
Statsentomologen. Zool.Mus. Oslo
Statens plantevern til Ås 1956
Norsk institutt for skogforskning, Ås
• Planer om Skadedyrlaboratorium 1962
Hvordan kom skadedyrene til SIFF
• Planene om skadedyrlaboratorium på Ås
ble lagt bort 1964
• L.Sømme flyttet til Universitetet i Oslo og
St. plantevern ble uten skadedyrekspert
• Jeg kontaktet Helsedirektoratet om rotter,
lopper og pestfare på norske skip
• Helsedirektoratet ønsket skadedyrservice
og spurte Zool. Museum om dette.
Hvorfor ble jeg med på dette?
• L.Sømme skulle lede Skadedyrlaboratoriet
• Jeg var hans første hovedfagsstudent med
Hovedfagsoppgaven: Skadedyr i
tørrfisklager og deres kuldetolleranse.
• Ved Zool. Mus. Spesialiserte jeg meg på
blodsugende og parasittiske insekter og
midd, og andre skadedyr i 1966-1972
Statens institutt for folkehelse
• Jeg ble ansatt i 1973 ved SIFF etter en
avtale mellom Helsedirektoratet og
Zoologisk Museum.
• Laboratorium for medisinsk entomologi ble
opprettet.
• Arbeidssted Zool.Mus. 1973-1979.
• Museet holdt lokaler, litteratur,
mikroskoper m.m. SIFF skaffet lønn.
Retningslinjer
• Retningslinjene for vårt arbeide var det
som var ønsket av Helsedirektoratet da
stillingen ble opprettet.
• Kommunehelsetjenestens problemer
innen skadedyr er vårt problem om det er
skadedyr eller ei. Hva folk oppfatter som
skadedyr, omfatter innbilte dyr. Ikke hva
SIFF definerer som skadedyr.
Epidemiologisk avdeling
• Lab.med.ent. deltok i avdelingen
• Lus og skabb var med i MSISrapporteringen.
• Det var ønsket å se om informasjon og
skifte til nye medisiner kunne påvirke
forekomsten av lus og skabb.
• Nye lusemidler kom i bruk.
Eksempler fra startfasen
•
•
•
•
Fuglelopper på folk, vårepidemier
Cercariedermatitt
Tiltak mot myggproblemer
Reinbremslarve i øyet
• Informasjonsark om skaddedyr ble laget
• Informasjonen ble i 1989 samlet i et hefte,
Skadedyr og parasitter, som ble tilbudt
kommunehelsetjenesten.
Svenskeflua
Virksomheten vokser
• Virksomheten flyttet til SIFF 1979
• Utvidet med 1 lab.ass. i 1982
• Utvidet med 1 forsker i 1994
• Forskrift om skadedyrbekjempelse i 2000
• Utvidelse til 6 personer med pålagte
oppgaver
• Avdeling for skadedyrkontroll i 2003
Lover, forskrifter og utredninger
• Offentlig utredning om
kommunehelsetjenesten
• Smittevernloven
• Stortingsmeldingen om SIFF
• Forskrift om skadedyrbekjempelse. Det ble
arbeidet i mange år med denne. Jeg
deltok i mange komiteer.
Organisering av skadedyrkontrollen i Norge
• Helsedepartementet – bestemmende
myndighet
• Folkehelseinstituttet – fagenhet,
kompetansesenter
• Kommunene (helseetaten) – utøvende
myndighet med tjenester og kontroll.
• Skadedyrbekjempere utfører
forebyggende arbeid og bekjempelse
Viktige punkter i skaddedyrforskriften
• Forskriften omfatter all skadedyrbekjempelse
utenom plantevern.
• Skadedyrbekjemperne skal være godkjente
• Folkehelseinstituttet skal holde kurs, godkjenne
• Skadedyrbekjemperne skal føre protokoll og har
opplysningsplikt overfor oppdragsgiver, skjema
• Det skal gis nabovarsel ved bekjempelse
• Firmaene skal ha internkontroll
• Kommunen er tilsynsmyndighet
Kurs for skadedyrbekjempere
• Kursdel I omfatter: 5 dager
Lover og regler, myndighetens oppgaver,
bekjempelsesmidler og metoder, utstyr for
spredning av pesticider, beskyttelsesutstyr,
toksikologi og førstehjelp.
• Kursdel II omfatter: 5 dager
Skadedyrenes identifisering og biologi, hvor finnes
skadedyr og hvordan bekjempes eller
kontrolleres de under varierende forhold
Internasjonal organisering
•
•
•
•
•
•
Internasjonalt biologisk program
Nordisk komité for museumsskadedyr
Nordisk komité for skadedyrbekjemelse
Europeisk prosjekt om flått og Borrelia
Soc. Vector Ecology
Wild Life Disease Assosiation
Forskning og utredning
en-manns-virksomhet
• Innsendte prøver ble fra 1972 brukt til en
database og statistikk over skadedyr
• Næringsmiddelbedrifter m.m. ble
undersøkt for skadedyr. Aktivt oppsøk.
• Kartlegging av blodsugende arthropoder
m.m. Vertsspesifisitet. Feltarbeid.
• Zoonose-studier samarbeidsprosjekter
• Husstøvmidd og allergi. Samarbeid
Samarbeidsprosjekter
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Flått og mygg- assosierte virus i Norge 1979
Nephropatia epidemica i Norge 1988
Sviknott og sommereksem hos islandshest
Helseefekter av støv i landbruket
Husstøvmidd og allergi. Barneastma-prosjektet
Husstøvmidd i Nepal
Testing av myggmidler
Orthopoxvirus i Norge 1996
Rekombinering av orthopoxvirus i klatremus
2000
• Tularemi
Middallergi
Allergenene finnes i middekskrementene.
• Husstøvmidd Dermatophagoides
pteronyssinus i bolighus, særlig i senger
• husmidd Glycyphagus domesticus, i fuktige
rom. Sjelden allergi
• Leptoglyphhus destructor ganske ofte allergi
• Bakerkløe, grossererkløe
Allergi mot insekter, midd og mus
• Allergi mot skadedyr er ofte en
yrkessykdom hos dem som arbeider i miljø
hvor slike dyr finnes i store mengder.
• Allergi hos dem som passer slike dyr
• Allergi hos andre personer for eksempel
mot kakerlakker
• Mange har antistoffer uten å være
allergiske
Zoonose er en
infeksjonssykdom
som under ”naturlige forhold”
smitter mellom virveldyr og
mennesker
Feltarbeide
zoonoser og parasitter
• Transportabel enhet for feltarbeid av
zoonoser ble laget.
• Bestod av musefeller, fuglenett og utstyr
for innsamling avblodprøver og vevsprøver
• Utstyr til samling av mygg, flått m.m.
• Transportutstyr
• Feltlaboratorium
Ornithose eller pappegøyesyke
Skyldes bakterien Chlamydia psitaci som lever i
tarmveggen hos fugler, men gir lungesykdom hos
mennesker.
Meget vanlig bakterie hos duer i Oslo,. Jeg fant i 1977
at 50% av duene var seropositive. Samme resultat
som Chr. Lerche i 1957.
Duer synes sjelden å gi smitte til mennesker. Smitter
lettere fra pappegøyefugler til mennesker og kan gi
alvorlig sykdom
Smitte kan skje ved inhalasjon av støv fra
fugleekskrementer. Bakterien dør etter forholdsvis
kort tid utenfor fuglekroppen. Gammelt støv fra
dueskitt er derfor ikke smittefarlig.
Flaggermusrabies, hundegalskap
To personer er døde av
flaggermusrabies i Finland
og Skotland
Smittet fra vannflaggermus
Danmark mange tilfeller hos
flaggermus
Et stort materiale flaggermus
ble samlet for testing.
20 dvergflaggermus var
negative
Leptospirose - Weils sykdom
• Bakterien Leptospira, en spirokete
• L. icterohaemorrhagiae, flere serotyper
• Ku, sau, gris, gnagere kan være bærere i
lang tid, nyrekanalene. Smitte fra
urinforurenset vann og jord
• I 1940-årene var 60 % av rottene i Osloområdet positive
• Ikke påvist de senere år i gnagere. Jeg har
undersøkt rotter både ved dyrking og
serologi
Tularemi - harepest i Norge 1975-90
Tularemi - harepest
• Bakterien Francisella tularensis
• Sykdommen varierer med infeksjonsmåten
• Kan smitte ved drikkevann, kontakt med sykt
eller dødt dyr, inhalasjon av støv fra gnagerbol,
bitt av insekt og flått
• 0-4 tilfeller meldes hvert år i Norge, og små
epidemier
Nephropatia epidemica
”musepest”
• Hanta-virus
Fire typer virus i Europa
knyttet til hvert sitt vertsdyr.
De gir ulik sykdomsgrad
hos mennesker
• skogmus sterk sykdom
• markmus ingen sykdom
• rotte
sykdom
• klatremus sykdom Norge
Nephropatia epidemica - ”musepest”
I Norden: Puumalavirus
hos klatremus (ikke syk)
Feltarbeidet med musefangst og
innsamling av blod og vevsprøver ble
utført i mange år sammen med flere
forskere. Ann-Inger Sommer tok
dr.grad på arbeidet i 1988
Vektoroverførte sykdommer
• Mikroorganismer kan overføres av insekter
eller flått fra et vertsdyr til et annet
(menneske)
• Overføringen kan være mekanisk som
forurensning på vektoren, munndelene.
• Overføringen kan være biologisk:
mikroorganismene opptas i vektoren hvor de
formerer seg eller gjennomgår en utvikling til
et stadium som kan smitte neste vert.
• Mikroorganismene kan være virus, bakterier
og rundmark (nematoder)
Vektorer og sykdommer
•
•
•
•
•
•
Lus
Lopper
Stikkmygg
Sviknott
Knott
Flått
•
•
•
•
•
•
Flekkfeber
Pest, svartedauen
Malaria, gulfeber
Blåtungevirus
Elveblindhet
Borreliose, flekkfeber
hjernebetennelsevirus
Stressa mygg. (N. Skare)
Sykdommer som overføres med
stikkmygg
• Inkoovirus er vanlig, men gir sjelden sykdom
• Sindbisvirus er sjelden, gir sykdom
• Vest-Nil feber finnes i Europa hos Culex
pipiens og fugler. Epidemifare i byer, Tbanemygg
• Malaria fantes i slutten av 1800-tallet
Stikkmygg til virusisolering
Skogflåtten Ixodes ricinus kan overføre:
Arbovirus:
TBE
Hjernebetennelse
Louping ill
Bakterier:
Uukuniemi
ingen sykdom
Francisella tularensis
Harepest
Bartonella sp.
Borrelia burgdorferi s.l. Lyme sykdom
Rickettsia:
Ehrlichia phagocytophila
Sjodogg
Ehrlichia equi
Rickkettsia helvetica
Piroplasmasina:Babesia divergens
Babesia microti
Flagellata:
Trypanosoma sp.
Blodpiss
Skogflått Ixodes ricinus voksen hunn
Måling av flåttbestanden ved
”flagging”
Flåtten fester seg
på det hvite
håndkledet
som dras over
grasbakken.
Oppgis som flått
per time/mann
Et relativt mål
Borrelia i
skogflått
• Nymfer prosent
infisert
• Voksne prosent
infisert
• Fangst av flått.
Antall flått per
mann per time
• Funnsteder for
flått
o Ingen flått funnet
Babesia divergens
Utbredelse i Norge
Kart fra
Tambs Lyche
1939
Flått og Borrelia på
Langøya,
Langesund
Borrelia i prosent av:
N = nymfer
A = voksne
Tall med strek under =
fangst av flått antall flått
per mann per time
• Sted D har mye mus,
få
rådyr.
• Sted E, H, O mye
Rauøy fort
• Rauøy er militært øvelsesområde
• Jeg ble spurt om tiltak mot flåtten i 2001
• Befaring i april 2002. Uvanlig stor
flåttbestand ble påvist
• Fjerning av elgen ble vedtatt
• Statsskog tok på seg jaktjobben med
mannskap og hunder. Startet i oktober
2002 og følger opp med flere årlige
kontroller.
Første sommer uten elg. Rauøy
Antall flått per time/mann ved flagging
Dato
18. Juni
Voksne
Nymfer
Larver
35
1620
3295
204
1092
4930
34
218
96
2003
20. sept.
2003
19. okt.
2003
Andre sommer uten elg. Rauøy
Antall flått per time/mann
Dato
19. Okt
Voksne
Nymfer
Larver
34
218
96
37
56
0
42
20
0
2003
2. Juni
2004
30. sept.
2004
(6 larver)
Tredje sommer uten elg. Rauøy
Antall flått per time/mann
Dato
30. sept.
Voksne
Nymfer
Larver
42
20
0
90
14
0
173
0
0
2004
9. Mai
2005
7. okt.
2005
(en nymfe)