Transcript Grammatikk og språkhistorie

Repetisjon
Grammatikk - ord
Åpne ordklasser – ordklasser som stadig kan fylles
av nye, norske ord:
•Substantiv: Gjenstander, personer, steder, abstrakter
Egennavn – bøyes ikke
Fellesnavn – har grammatisk kjønn, bøyes i
entall og flertall og i bestemt/ubestemt
•Verb: Det som skjer
Svake, sterke, blandinger, uselvstendige og
hjelpeverb
Alle bøyes i tid
•Adjektiv: Ord som beskriver substantivene nærmere
Bøyes i grad og i kjønn og tall
 Lukkede ordklasser – ordklasser som sjelden eller aldri får nye, norske







ord:
Determinativ: Ord som bestemmer substantivet, mengde, antall,
utpeke, avgrense
Eksempler: en, den, sju, sin, noen, disse
Pronomen: Ord som kan erstatte et substantiv
Kan bøyes i tall og kjønn
Eksempler: de, han, hun, som
Preposisjoner: Små, ubøyelige ord som plasserer noe i tid og rom
Eksempler: før, etter, på, i over, gjennom, langs, bortover, under
Konjunksjoner/sideordningsord: Binder språkelementer sammen
Eksempler: og, eller, men, for
Subjunksjoner/underordningsord: Plasserer leddsetninger i en
helsetning
Eksempler: at, om, hvis, når, fordi
Interjeksjoner: Ord som danner ei ytring aleine, ofte et utropsord
Eksempler: ja, huff, hjelp, au
Adverb: Ord som beskriver verb
Eksempler: ofte, alltid, ikke
SETNINGER:
Norsk er et analytisk språk der rekkefølgen på orda er viktig
og bøyninger mindre viktig. Men vi bruker en del
bøyninger for å skille i tid, antall og hvem som utfører ei
handling.
 Verbal: Det som skjer. Noen tar ikke objekt, noen tar ett
objekt og noen tar to objekt.
 Subjekt: Den som utfører handlinga; sammen med
verbalet setningsledd som kreves.
 Objekt: Direkte og indirekte.
 Adverbial: Uttrykker når, hvor, hvorfor osv. noe skjer.
 Predikativ: Et ledd som er identisk med subjektet. Noen
verb tar predikativ.
Norsk særpreg
Setninger:
• Verbet står på plass nummer to i ei vanlig setning.
Eksempel: Han kom ikke i dag.
• I ei leddsetning vil et adverbial kunne flytte verbalet til plass
nummer tre.
Eksempel: Jeg hørte at han ikke kom i dag.
Norske standardlyder
•Vokaler: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å
•Diftonger: ai, au, ei, øy
•Konsonanter: b, d, f, g, h, j, k, l, m, n, p, r, s, t, v
•Konsonantlyder: kj, sj
Dialektene har flere lyder, både vokaler og konsonanter, for
eksempel palatale lyder, skarre-r, tjukk l, lyder med ekstra
pust, rn og rt på Østlandet osv. Stemt s fins ikke i norsk, og
vi bruker ikke europeisk uttale av vokalene y, u, o, slik for
eksempel samisk og dansk gjør.
Setningsmelodi:
Høytone – Vestlandet og Nord-Norge, som i engelsk.
Lavtone – Trøndelag og Østlandet, som i svensk.
Tonelag:
•Tonelag 1 av gamle enstavingsord
Eksempler: bønder, tapet
•Tonelag to av gamle tostavingsord
Eksempler: bønner, tape
I Nord-Norge er det ikke tonelagsskille
Bøyninger:
•Norsk var et bøyningsspråk, ganske likt tysk, for 1000 år
sia når det gjaldt kasus: 4 kasus med rester av et par til.
Tilsvarende i latin. I dag fins kasus i noen dialekter i SørNorge, og noen rester i stående uttrykk og i objektsform av
personlige pronomen.
•En gang må grammatisk kjønn ha hatt betydning, men i
dag klarer vi oss uten kjønn (som i engelsk – og samisk) og
uten kasus.
Historie:
•Siste istid slutta for 15000 år sia i Norden. Det har sikkert
vært mennesker her før den tid også, men vi finner ingen
spor etter dem.
•For rundt 3000 år sia bredde folk og språk seg utover
Europa fra slettelandet mellom Svartehavet og Det
kaspiske hav. Eldre språk blei fortrengt, og dette urindoeuropeiske språket tok over i Europa. (Noen rester av
eldre språk fins riktignok, men ikke i Norge.)
•Vår grein kalles germansk, der vi finner engelsk, tysk,
nederlandsk, færøyisk, islandsk, svensk, dansk og norsk.
En annen grein fra Ural-området er finsk-ugrisk, som også
kom nordover, og både ungarsk, estisk, finsk og samisk
hører til denne språkgruppa.
•Det er av og til lett å se likheter inne språkfamilier: skole,
skule, Schule, school, école, escula – far, fader, Vater,
father, pater, padre, pêre.
•Men hva med: corn, cranium, horn, hjerne, hjort, rein,
hjørne – caput, kaputt, chapeau, Kopf, hode, head.
Slutt