Transcript 8. trinn – fransk – verb

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING
8. trinn
fransk
Undervisningsplanlegging
Kompetansemål
Mål for en periode
Mål for en eller flere timer i perioder
Elevinvolvering knyttet til utvikling av mål
Hvordan skal jeg sikre elevenes forståelse?
Vurderingskriterier
Konkretisering
Bruke grunnleggende språklige strukturer og former for
tekstbinding
kunne bøye ”regelrette verb på –er” i presens
kunne bruke preposisjoner
Kjenne til og kunne bruke 10 til 15 ”regelrette verb på –
er” i presens
Elevene skal ut fra prestasjonene underveis og til slutt
vurdere om de har nådd/ikke nådd sine mål med
grunnlag i vurderingskriteriene
Elevene bruker de vanligste franske preposisjonene på
riktig måte i sine oppgaveløsninger
Hva blir eleven vurdert ut i fra?
Elevene bøyer ”regelrette verb på –er” riktig i presens i
sine oppgaveløsninger
Kjennetegn på måloppnåelse
En beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i
forhold til målformuleringen
Elevene vet hva verbene betyr på norsk
Preposisjoner:
Lav: kjenner igjen preposisjon i en enkel fransk setning
Middels: kjenner til og kan bruke noen få preposisjoner
Høy: kan bruke alle preposisjonene riktig
Regelrette verb på –er:
Lav: kjenner igjen regelrette verb i en enkel fransk
setning
Middels: kjenner igjen regelrette verb og kan bøye en del
riktig i presens
Høy: kjenner igjen regelrette verb og kan bøye riktig i
presens
Elevinvolvering knyttet til vurderingskriteriene
Hvordan skal jeg involvere elevene?
Elevaktivitet/læringsaktivitet
Elevene skal underveis og til slutt vurdere sin egen
måloppnåelse (egenvurderingsskjema basert på den
Europeiske Språkpermen)
Preposisjoner:
konkurranse på Quizlet
Hva skal elevene gjøre for å vise sin læring?
Verb:
Elevens vurdering
Hvordan skal jeg involvere elevene i egen
eleven skriver egne notater for å bøye regelrette
verb i presens.
eleven skriver en gloseliste over verbene
rullerende stasjoner med verboppgaver
(gruppeoppgave)
Egenvurdering – eleven stiller seg spørsmål:
- Hva kan jeg?
- Hva må jeg trene mer på?
læringsprosess?
Formativ lærervurdering
-
Hvilke vurderingsverktøy skal anvendes underveis?
Hvordan skal jeg trene mer?
etter gjennomført Quizlet konkurranse gir læreren
konkrete råd hvordan eleven kan forbedre seg
Viktige spørsmål å ha med seg:
etter gjennomført rullerende stasjonsarbeid får elevene
konkret tilbakemelding på innsats og videre
læringsprosess
Hvordan gi tilbakemeldinger som forteller elevene
om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen?
Hvordan gi elevene råd om hvordan de kan
forbedre seg?
muntlig underveisvurdering – eleven får tips for hvordan
forbedre innsatsen og oppnå bedre forståelse av de
forventede grammatiske momentene
Summativ lærervurdering
Elevene gjennomfører utfyllingsoppgaver med de
grammatiske momentene som skulle innlæres. Etter
retting av testen, skriver eleven sin sluttvurdering, og
læreren skriver sin kommentar på skjema.
Hvilken måloppnåelse klarte eleven?
Hvordan skal eleven og læreren jobbe videre for å sikre
en høyere, evt lik måloppnåelse?
Hvordan skal jeg kommunisere vurderingen til
eleven og eventuelt foresatte?
Hva skal jeg ha gjøre for å fokusere på læring,
progresjon og fremgang? (få summative
vurderingsformer til å brukes som vurdering FOR
læring)
Utvikling av egen praksis
Hvordan kan jeg bruke erfaringene gjennom
arbeidet med denne malen til å utvikle egen
undervisningspraksis?
Evaluering av planleggingen og utprøvingen
Evaluering av vurderingsbidraget
1. Hva fungerte bra?
2. Hva var utfordrende?
3. Hva kunne vært gjort annerledes?
Mer elevinvolvering i vurderingsarbeidet skaper et
”eieforhold” til sin egen måloppnåelse.
Mer bevisst vurdering av eget arbeid flytter fokus fra
”karakter” til ”kunnskap”
Konkretisering
Innlæring av verb gikk veldig bra. Både å tilegne seg nye verb,
og å lære å bøye verbene riktig. Jeg har hatt stor fokus på
forståelse av forskjellen mellom å bøye verb på fransk og å
bøye verb på norsk. Oppgavene har foregått på følgende
måte:
-
Rullerende stasjoner – en stor suksess! Klassen ble
delt opp i grupper på maks 4 elever (etter 1-2-3-4, 1-23-4 prinsippet). Hver gruppe fikk et A-3 ark og 1
fargeblyant. Oppgaven var å skrive verbtabellen og
personlige pronomen. Så byttet elevene plass, tok
med seg blyanten, men lot sitt eget ark ligge. Neste
gruppe skulle så se gjennom det som var skrevet ned,
evt rette, og gjenta hele prosessen, helt til alle hadde
gjennomgått alle arkene. Så kom gruppen tilbake til
sitt opprinnelige ark, og kunne foreta siste sjekk. (en
slik oppgave innebærer bla at alle ser gjennom samme
tabell minst 6 ganger (har 24 elever)
-
Lese tekst fra læreverket vårt og se om vi kunne finne
regelrette verb på –er. Dette ble en to-og-to muntlig
oppgave. Fungerte veldig bra. Elevene fikk i tillegg øvd
seg litt muntlig.
-
Oppgaver med å bøye verb. Skriftlige oppgaver med å
fylle inn riktig verbform. Denne oppgaven (prøven) ble
gitt to ganger. Første gang fikk elevene prøven tilbake
med anmerkninger ved feil. Vi gjennomgikk prøven i
timen etterpå, og elevene fikk en ny sjanse; akkurat
samme prøven ble gitt uka etterpå. Beste karakter blir
stående
Å lære preposisjoner ble gjort på en enkel måte:
1. gjennomgikk preposisjonene, både skriftlig og muntlig.
2. lekse til neste time var å lære glosene
3. leksesjekken ble gjort i form av muntlige oppgaver på
fransk (for eksempel: le livre est DANS le sac), hvor det
ble brukt kjente gloser og preposisjoner. Oppgaven
med «l’élève est SUR la chaise» (eleven er oppå
stolen) var veldig populær!
2. det var utfordrende å få elevene til å skjønne hva
«stammen» av et verb er, hva «infinitiv» er, og hvordan
personlige pronomen henger sammen med verbendelser.
Tidligere har jeg hatt klasser med stor overvekt av jenter, i år
er det flest gutter – kan hende det er forklaringen… Jeg valgte
en ny vri, da jeg skjønte at verbbøyning ikke «satt» helt ennå:
tegnet et juletre med en stor stamme, på grenene på venstre
siden skrev jeg alle personlige pronomener, på motsatt gren
«satt» verbendelsen. Jeg fikk flere tilbakemeldinger (fra
guttene!) at de nå skjønte hvordan alt hang sammen.
Det er også utfordrende å lære inn så mye nytt, når det er 1
økt på mandager (generell (mis)forståelse for at det ikke skal
gis lekser til mandager), og en dobbeløkt på tirsdager. Det blir
en lang økt på tirsdag, og tiden frem til nytt påfyll er veldig
lang. (det blir ett skritt frem, og et halvt tilbake hver gang)
Den største utfordringen var imidlertid å få elevens forståelse
for at det er kunnskap som er viktigst, og ikke karakteren.
Dette var også grunnen til at jeg IKKE lot elevene fylle ut
skjemaet for underveis- og sluttvurdering!
3.Innføringen av underveis- og sluttvurdering. Det er tydelig at
dette krever tid. Elevene er overhodet ikke vant med en slik
arbeidsmetode. Imidlertid er skjema et godt hjelpemiddel til å
gi eleven innsikt i egen læring og læringsstrategier, og jeg
kommer til å implementere skjemaet som et eget verktøy
fremover.
Utvikling av egen praksis
Hvordan kan jeg bruke erfaringene gjennom
arbeidet med dette vurderingsbidraget til å
utvikle egen undervisningspraksis?
Jeg skal bli enda flinkere til å lære elevene å bruke sitt eget
vurderingsskjema!
Jeg må sette av mer tid til å gjennomgå underveis- og
sluttvurderingsskjema med elevene.
UNDERVEIS OG SLUTT VURDERING
Hva har du som mål/ønsker du å
kunne?
Hvilke mål har du nådd?
Hva har du dokumentert?
Når jeg satte
meg dette
målet
Dette kan jeg
litt
dato
dato
ganske
godt
dato
veldig
godt
dato
Dokumentert
dato
Jeg kjenner igjen preposisjoner i en
fransk setning
Jeg kan bruke 3 franske preposisjoner
riktig
Jeg kan bruke alle 6 franske
preposisjoner riktig
Jeg kan oversette 10-15 verb fransknorsk og norsk-fransk
Jeg kan bøye 10-15 franske verb i
presens
Vurderingskommentar eleven:
Dette synes jeg
var enkelt
Dette synes jeg
var vanskelig
Dette ønsker jeg
mer hjelp til
Dette ønsker jeg å
øve mer på
øvrig
Dette behersker
du svært godt
Dette må du øve
mer på
øvrig
Vurderingskommentar lærer:
Dette behersker
du litt
Dette behersker
du middels godt