Transcript FORSKNINGSINSTITUTTENES FELLES ARENA

Situasjonen i
instituttsektoren
Lars Holden
Styreleder, FFA
adm. dir., Norsk Regnesentral
NTL konferanse 24. mai 2012
Momenter
• FFA
• Mål for sektoren
• Finansiering
• NFR, volum, timesatser
• EU
• Off oppdrag
• Privat marked
• DN i dag: forslag om såkornfond innen biovitenskap
• Forskningspolitikk
• Forskningsmeldingen utredninger: Basisbev., SAK, int. komparativ sml.
• Instituttenes rolle
• Samarbeid UH-sektor
• Andre temaer
• Fremtidsperspektiver instituttsektor
• Skatt
• Akademisk frihet
• Gode arbeidsgivere, faglig utvikling, rekruttering, faste stillinger
• pensjon
Instituttsektoren er heterogen
Museer og andre enheter,
off./privat, 25-30 stk
Offentlige institusjoner med FoU,
ca 10 stk
Offentlige FoU institusjoner,
basis fra dep. 10 stk
Institutter med basisbevilgning fra NFR,
51 stk, 62% av sektoren
Tekn. industrielle, samfunns-, miljø og
primærnæringsinstitutter
Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA
alle institutter med statlig basisbevilgning
 Miljøinstitutt  Samf.vit. nasj
 Samf.vit. reg.4% 
 CICERO
 AFI
13%
11%
 NIBR
 Agderforskning
 CMI
 NIKU
 Møreforsking
 FAFO
 NILU
 Nordlandsf.
 FNI
 NINA
 Tr.lag FoU
 NIVA
 PRIO
 NORUT Alta
 TØI
 ISF
 NERSC
 NORUT Tromsø S
 NIFU
 IRIS Samfunn
 SINTEF TS
 Primær 20%
 Telemark Bø
 Bioforsk
 SNF
 Telemark N.
 Nofima
 NOVA
 NILF
 Vestlandsf.
 NUPI
 Skog og lands.
 Østlandsf.
 NTNU-samf.
 Bygdeforsk
 Østfoldforsk.
 Frischsent.
 SINTEF FH
 VI
 UniRes
Tekn.-ind. 51%













CMR
IFE
NGI
NORSAR
Marintek
NR
NORUT Nar.
NORUT Tro.
IRIS
SINTEF E.
SINTEF P.
SINTEF
TEL-TEK
2010 : 6.700 åv, 8 mrd oms., 10% bas. b., 15% NFR, 60% oppdr. inkl 12% int.
Overordnet om FFA
 Interesseorganisasjon for instituttsektoren
 Sekretariat hos Abelia som er arbeidsgiver org.
 Dialog med NFR, dep., regjering, Stortinget
 Ønsker åpen konkurranse innen/mellom sektoren(-e)
 Ut fra kvalitet og innhold ikke økonomiske vilkår
 Koordinerer internt i sektoren (EU, arb. miljø,….)
 Samarbeidsutvalg med UHR
 Phd, konkurranse, SAK-midler, publisering,….
FFA styre (vara i parentes)
 Lars Holden, NR, leder, (Eva Dugstad, IFE)
 Sveinung Skule, NIFU, nestleder, (Ann Helen Bay, ISF)
 Jostein Skurdal, NINA (Styreleder Miljøalliansen*)
 Ernst Kristiansen, SINTEF, (Ivan C. Burkow, NORUT)
 Roar Tobro, Møreforsking, (Morten Ørbeck, Østlandsf.)
 Arne Bardalen, Skog og landsk. (C. Røsjø, NOFIMA)
 Gunnar Jordfald, daglig leder
* Styreleder i Miljøalliansen velges 12. juni
Mål for instituttsektoren
•
•
•
•
Drive anvendt forskning
Betjene et oppdragsmarked for forvaltning og privat sektor
Bidra til innovasjon i næringsliv og forvaltning
Bidra til regional utvikling
• Formidle forskningsresultater, vitenskapelig og populær formidling
• Bidra til utdanning
• Forvaltningsoppdrag.
• Fra reglene for basisbevilgning
• Hensiktsmessig arbeidsdeling i nasjonale forskningssystemet
• Ingen skal ha fortrinnsrett til resultater
• Skal ikke betale utbytte
Finansiering
•
•
•
•
Basisbevilgninger
NFR prosjekter
Forvaltningsoppdrag
Nasjonale oppdrag
• Offentlige innkjøp
• Private oppdrag
• Internasjonale oppdrag
• EU
Effekter av finansieringen:
• Volum
• Prioriteringer
• Forskningens frihet
• Organiseringen påvirker
om
• Akademisk profil
• Kommersiell profil
• Politisk profil (internt
i dep./ikke uavhengig)
Økonomi i sektoren de siste årene
Reduksjonen fra 2009 til 2010 er hos samfunns- og primærnæringsinstituttene
Timesatser i tilskuddsprosjekter for NFR
 Nye regler for alle institutter og alle prosjekter fra 2012
 gjelder der instituttet er prosjektansvarlig
 inkl. gamle kontrakter og basisbevilgning
 skal dekke faktiske kostnader
 eneste unntak: egne satser for stipend
 ikke påslag for vedlikeholde egenkapital
 instituttet er ansvarlig, NFR kan be om dokumentasj.
 Skal informere NFR om timesatser ved inngang til året
 Krav om effektiv drift
Hva er faktiske kostnader?
 Alle kostnader knyttet til FoU virksomheten delt på
antall fakturerte timer
 Alle typer lønnskostnader og driftskostnader
 Ikke finanskostnader knyttet til bygg eller utstyr
 Anbefaler at mest mulig spesialutstyr tas ut som egen
kostnad og regnes som leiested
 Andre oppgaver
 forvaltningsoppgaver som har samme kostnadsnivå
behøver ikke å skilles ut.
 har ikke lov å kryssubsidiere oppdragsprosjekter
 NFR og departementer forventer at instituttet
bruker høyere timesats i oppdragsmarked
Offentlige innkjøp
 Kjøper inn for 400 mrd i året
 Brukes disse best mulig?
 1% tilsvarer 60% av NFRs budsjett
 Norge praktiserer strengere innkjøpsregler og bruker
det mindre til innovasjon enn sammenlignbare land
 Riksrevisjonen -> innkjøpere er ekstra forsiktig
 Viktig marked for instituttene
 Noe forskning, mye forvaltning og evaluering
 Verdsette kompetansen i instituttene
 Krav til innovasjon og kompetanse vil kunne bedre
innkjøpene på sikt og øke markedet for instituttene
Offentlige innkjøp, mange problemstillinger
 Bruk av forskningskontrakt, delvis ryddet opp i
 Mye forvaltning og evaluering som ikke er forskning
 Eksempler:
 Måleserier av klimadata
 Flytte aktivitet fra forskningsmiljøer til offentlige
etater
 Stimulere leverandører som kan gi gode leveranser
over tid, stimulere til innovasjon
 Gir bedre leverandører
 både forskningsmiljøer og andre
 Verdsette kompetanse og nyskapning istedenfor pris
Eksempel, offentlig innkjøp
 Forskningsinstitutt utvikler ide over 10-års periode uten
ekstern finansiering
 Søker NFR sammen med flere offentlige miljøer
 Får ikke bevilgning til tross meget god evaluering
 Offentlig etat ønsker å finansiere:
 Utlyser anbud basert på planene som er 100%
utviklet av institutt som egenfinansiering
Forskningsmeldingen
• Kunnskapserklæringen
• FFA uttalelse
• Utredninger:
• Forskningsbarometeret (29. mai)
• Basisbevilgningssystemet
• Internasjonal sammenligning
• Instituttenes rolle i
forskningssystemet, SAK
Kunnskapserklæringen
 Mer samspill, forskning, utdanning og innovasjon ses i sammenheng
 Høyere kvalitet, økt fokus på kvalitet
 Større investeringer i kunnskap, offentlig og næringsliv
 Mer langsiktighet, planlegg langsiktig
 Flere gode forskere, utdanne flere, bedre karrierevei
 UHR, FFA, NSO, DNVA, NTVA, Forskerforbundet, NTL,
Tekna, Abelia, Norsk Industri og FIN
Kunnskap
 Verdsettes høyere, velferdsutvikling, næringsliv, globalt
 Investeres mer, langsiktig og for anvendte problemer
 Brukes bedre, til innovasjon og beslutninger
 Stimulere flere til å bidra, offentlig, næringsliv, EU
 Norge må bli et tydeligere kunnskapssamfunn
Tydeligere kunnskapssamfunn
 Stimulere til økt deltagelse i EU-forskning
 Stimulere norsk næringsliv til FoU
 Forskning og innovasjon i offentlig sektor
 Letteste måten å øke FoU i Norge
 Sikrer bruk ved å nær kobling til næringsliv/offentlig
 Kvalitet sikres ved å styrke frie konkurransearenaer
 Like vilkår nasjonalt og internasjonalt
Forskningssystemet
 Glad for fokuset på instituttsektoren
 Økt kunnskapsgrunnlag
 Gode arb.givere, lydhøre for politiske signaler
 Avklare rolledeling, SAK-prosess i institutts./ I+UH
 Simulere til samarbeid
 Bør være klare tematiske prioriteringer
 Temaet for forskning er viktig
 Resultater fra forskning må måles på noe resten
av samfunnet verdsetter
 Helse, næringsutvikling, globale problemer,….
FFA innspill til forskningsmeldingen
Utfordringene
 Globale problemer - minst like viktige som sist
 Utvikle ny grunnleggende kunnskap
 Mobilisere brukerne, stimulere:
 FOU-basert innovasjon både i næringsl. og off. sektor
 Styrke FoU-systemet for å svare på utfordringene
 Bevisst forhold til Norges rolle:
 Åpen økonomi, høy mobilitet, liten, rik
 Høyt kostnadsnivå, spesiell næringsstruktur
 Trenger mer kunnskapsbasert næringsliv
 Marginaleffekter av å investere i forskning, temaer
Satsing på forskning og innovasjon
 Fokuset til EU i Horizon 2020, bred def. av innovasjon
 Fare for lav økonomisk vekst fremover, stram. økon.
 Vektlegge nytte for brukere og forskningssystemet
 Mobilisere andre dep., etater, brukere(off/priv)
 Etterspørre eget forskningsbehov
 Bedre beslutninger offentlig sektor og privat
 Offentlig innkjøp, øremerke 2% av off. innkjøp
 USA 20x større off. R&D enn Europa
 Politisk ansvar å prioritere områder, men også bredt
Effektivt forskningssystem
 Tydeligere roller til hver sektor: U, H, I, HF/F, privat
 Beskrive rolle og samarbeid
 Oppfordre til samarbeid, SAK
 Løse midlertidige stillinger i UoH
 Konkurranse skal baseres på innhold og kvalitet
 Ikke forskjeller i økonomiske vilkår, størrelse eller
beliggenhet
 Effektive konkurransearenaer
 Transparente, ikke ressursødende
Anvendt forskning
 Instituttsektoren er største og mest brukernære utfører
 Trenger å beholde/tiltrekke oss intern. næringsliv
 Tilgjengelig kompetanse for off. sektor og næringsliv
 Nasj. offentlig bruker: miljø, primærn, helse, forsvar
 Marked: næringsliv, mye av samf. forsk.
 Organisering: UoH, forvaltn.(inst.), fristilte inst., privat
 Sikre høy kompetanse, nærhet UoH, fokus på oppdrag
 Fleksibilitet, rask omstilling, lydhør for politiske sign.
 Effektive konkurransearenaer, stimulere til bruk
 Samarbeid stimuleres, strukturendr. via frivillighet
 Bærekraftig økonomi
Internasjonalt
Tydeligste tegnet på
at noe ikke fungerer
 Norge deltar ikke nok i internasjonal forskning
 Hvordan kan vi delta mer?
 Hvilke virkemidler kan utløse sterkere deltagelse?
 Hvordan integrere med resten av virkemidlene?
 For instituttene er økonomiske muligheter og forutsigbare
regler viktigst.
 På kort sikt: stimulere de som allerede er mest aktive
 På lengre sikt: i tillegg stimulere de fagområder, sektorer og
aktører som foreløpig deltar for lite
Kan avkastning av forskning måles i noe
resten av samfunnet verdsetter?
 Forskningsresultater
 Bedre helse, økt innsikt i klimaet,….
 Styrke norsk næringsliv, mer effektiv offentlig sektor
 Tilegne oss internasjonal forskningsresultater
 Bygge opp kompetanse i beredskap
 Gi andre verdier som dannelse og demokrati
 Utdanne kandidater
 Indikatorer er nyttige for å:
 måle, styre, bevilge, motivere, sammenligne,….
Klarer vi å prioritere områder der det er
spesiell stor avkastning?
• Avkastningen av et forskningsprosjekt er
først kjent lenge etter prosjektet er avsluttet
• Noen temaer har et større potensiale en
andre:
• Økt utvinning fra norsk sokkel
• Redusere frafallet fra videregående skole
Samarbeid mellom UH- og I-sektor
• Forskjellige
samarbeidsmodeller i de
forskjellige byene
• Samarbeidsråd mellom UHsektor og I-sektor
Samarbeidsutvalget mellom UHR og FFA
 Knyttet til UHR via Forskningsutvalget
 2 representanter fra UHR og FFA + sekretariat
 Styre samarbeidet mellom de UoH og I sektorene
 Informere, rollebeskrivelser
 Nasjonale retningslinjer
 Formål er å styrke norsk forskning nasjonalt og
internasjonalt
 Seminarer også del av Vitenskapsåret ved KD
Noen av resultatene fra samarbeidsutvalget
 Notat om samarbeidet mellom UoH og I sektorene
 Våren 2010, anbefalinger for tiltak
 Konkurranse skal baseres på innhold og kvalitet ikke





forskjeller i økonomiske vilkår
Regler for forfatteradresser
 Generelt, spesielt phd kandidater ansatt i inst. sektor
Regler for prising av tilbud til faktiske kostnader
Instituttenes bidrag i phd-ordningen
Tilgang til publikasjoner, open access
SAK midler for å styrke samarbeidet
Hva kreves av samarbeid?
 Hensikten skal være bedre resultater, ikke politikk
 Åpne konkurranser og frivillighet vil styrke dette
 Konkurranse ut fra kompetanse ikke økonomi
 Transparens i konkurranse og prising
 Effektivitet og redusere byråkrati
 Bør være incentiver for samarbeid motvirke alle hindre
 Må være til glede for alle involverte personer og
institusjoner
 Styrke hver sine roller, ikke bli likere
 SAK kan være katalysator,
 men resultatene må være større enn sakmidlene.
Samarbeidsmodeller
 Symbiosemodellen
 NTNU- SINTEF med bl.a. Geminisentre
 Samarbeid, koordinering: UiO mat.nat. med institutter
 Allianser
 Matalliansen, Miljøalliansen, Mørealliansen
 Tematiske: energi
 Fusjoner -fisjoner
 NOVA og AFI i dialog med HIOA
 UniResearch gått ut fra UiB
 SFF, SFI, FME
Andre temaer
• Fremtidsutsiktene for instituttene
• Skatteplikt
• Akademisk frihet
• Arbeidsgiveransvar
• Pensjon
Forskningsutfordringer vokser
 Forskningsutfordringer - økt behov
 globale problemer (klima, miljø, energi,…)
 helse, velferd
 innovasjon, næringsrettet, offentlig sektor
 Teknologiske utvikling – økte muligheter
 og tilsvarende metodisk utvikling
 Endringer i forskningssystemet – økt synergi
 nasjonalt og internasjonalt
 Instituttene er dedikert til å løse disse problemene
 Statistisk dokumentasjon på at UH-sektor vokser
internasjonalt på bekostning av inst. sektor

Er dette en god utvikling eller uheldig akademisering?
Skatteplikt
 Har instituttene «erverv som formål»?
 TØIs sak i riksskattenemden
 Ikke erverv for bidragsforskning og EU
 Hvis dette overstiger 50%, tilsvarende reduksjon i




skatt
 Avgjørelsen mal for andre saker
Finansdep. har vurdert mulig lovendring slik FFA har
foreslått. Har ikke vurdert provenytap
Stortinget, Leder av KUF tatt det opp med
finanskomiteen og uten å få gjennomslag
Bruk skattefunn
Konsekvenser for statlig støtte til infrastruktur
KD skal utrede
Akademisk frihet for alle forskere
også i instituttsektoren og næringslivet
 Vanlig definisjon
 velge tema, problemstilling,
metode, publisering
 FFA ønsker mest mulig
åpenhet

lite/ingen egeninititert forskning


gir begrensninger i oppgaver og
enkeltprosjekter
retningslinjer hvert institutt

sjelden konflikter
 Forskere skal få uttale seg
offentlig

men må av og til gjøre det som
privatperson
DN, 17. februar 2010
Press på enkeltforskere
 Det er mange forventninger til instituttforskere

publisere, innovasjon, finansiere, populærvitenskaplig,….
 Inntjeningskrav på 1 – 1,7 mill pr åv

Selger 1100 t/åv. Er denne timen verdt det?

Har håndverkere eller advokater tvilt på dette?
 Økonomisk resultat for instituttene på 1,5%


forskjellen mellom 25t og 25t og 20 min pr uke
eller en av 70 forsker ikke klarer å selge kompetansen
Instituttene er gode arbeidsgivere
 Gode ledere som tar personalansvar
 Sammenlignet med UoH sektoren er ansatte mer
fornøyde med
organisering, innflytelse, ledelse, informasjon
 utstyr, samarbeid og inkluderende arbeidsmiljø
 like muligheter for kvinner


likestilling er vesentlig mindre tema enn i UoH sektor
 Arbeidsmiljøundersøkelse i instituttsektoren, AMIS
 SINTEF, SIMULA, NIVA, UNIRESEARCH, NR, TØI,….
Godt personalansvar
 Ta ansvar for medarbeidere og arbeidsmiljøet
 Nesten bare faste stillinger
 Løs konflikter
 ikke ved ”skriking i gangene”
 Følge opp personer som ikke leverer
 til beste for personen selv og arbeidsmiljøet
 Få doktorstudenter til å levere i tide, men deltid er greit

dr. grad er starten ikke slutten på forskerkarrieren

…. og mastergrad er 2 årig og deltid er ikke like greit
Hva kjennetegner instituttforskning?
 Krav om høyere utdanning
 Flerfaglig, tverrfaglig (i motsetning til UoH)
 Jobbe i prosjekter (i motsetning til UoH)
 Faste stillinger (i motsetning til UoH)
 Samfunnsnyttig arbeid
 Fleksibilitet i arbeidstid (ifh næringsliv og UoH)
 Ikke sted der man maksimerer lønn (ifh næringsliv)
 Lengre tidshorisont og færre frister (ifh næringsliv)
 Godt arbeidsmiljø, flat struktur,….
Likestilling forskjellig i UoH og institutter
 UoH





vekt på formelle kriterier ved
ansettelser
monofaglig
avhengig av aksept av
veileder/i mindre fagmiljø
midlertidige stillinger
krav til kvinnerepresentasjon i
komiteer
 Instituttsektor

blanding av mange kriterier

flerfaglig, tverrfaglig
større fagmiljø



faste stillinger
kjønn ikke et tema i noen
vurderinger
Pensjon, eksempel fra NR
 Hadde offentlig pensjonsordning frem til 2009
 Pensjonskostnad 25% av lønnskostnad
 Må kompensere for G-regulering for tidligere ansatte
 Ikke bærekraftig, lite samsvar mellom innbetaling og pensjon
 Overgang til innskuddspensjon for alle ansatte
 De som var ansatt kunne velge å bli i systemet
 Betydelig lønnsøkning for å gå til innskuddspensjon ca
1500 kr for hvert år alderen overstiger 30 år
 9% av lønn over 400’




Ansatte godt fornøyd: valg mellom lønn nå og bedre pensjon
Nå har 2/3 av staben på innskuddspensjon
Kan også ansatte erfarne medarbeidere