Transcript Forskningsinstitutter og skatt - sammendrag

Forskningsinstituttenes Fellesarena – FFA
Postboks 5490,
Majorstuen
0305 Oslo
Skattedirektoratets prinsipputtalelse om
forskningsinstituttenes skatteplikt – et sammendrag
Forskningsinstituttenes skatteplikt har vært et tilbakevendende spørsmål som det har hersket mye
uklarhet om. En enkeltsak har vært brakt til Riksskattenemnda for avklaring. Skattedirektoratet har i
etterkant av Riksskattenemndas beslutning, i nært samarbeid med FFA, laget en prinsipputtalelse om
spørsmålet til bruk for de lokale skattekontorene og forskningsinstituttene (vedlagt). Det anbefales at
instituttene leser den fullstendige uttalelsen. FFA har likevel laget et sammendrag for å lette bruken.
Forskningsinstituttene må regne med at veiledningene i prinsipputtalelsen vil bli fulgt ved fremtidig
ligning av forskningsinstituttene. De instituttene som har en påanket avgjørelse om skatteplikt fra
tidligere, anbefales å kontakte sitt ligningskontor og be om en ny vurdering basert på uttalelsen fra
Skattedirektoratet.
For enkelte institutter vil det variere fra år til år om en er skattepliktig for deler av eller hele
inntekten. For å unngå usikkerhet fra år til år, bør instituttet lage en begrunnelse for hvorfor
instituttet i de fleste år vil havne på den ene eller andre siden og prøve å få en avgjørelse om
skatteplikten hos sitt ligningskontor som gjelder for et antall år fremover.
FFA vil gjerne holdes oppdatert om prosessene og avgjørelsene for de enkelte institutter.
Noen forskningsinstitutter er statsinstitusjoner. De er ikke skattepliktige. Flertallet av instituttene er
enten aksjeselskaper eller stiftelser. Utgangspunktet er at slike juridiske personer er skattepliktige.
Dersom forskningsinstituttet kan regnes som en ideell institusjon etter skatteloven § 2-32, gjelder
det motsatte utgangspunktet, nemlig skattefrihet. Skattefriheten omfatter imidlertid ikke inntekter
og formue knyttet til den økonomiske virksomheten instituttet måtte være engasjert i utenom sin
ideelle virksomhet.
Hvorvidt det gjelder skattefrihet etter skatteloven § 2-32 beror på en samlet vurdering av det enkelte
institutt der en rekke momenter blir tatt i betraktning. Dette er nærmere omtalt i veiledningen på
s.6-11. Ved helhetsvurderingen vil det, for å bli akseptert som en ideell institusjon, være positivt om
vedtektene fastsetter at forskningsinstituttet har et ideelt og ikke kommersielt formål, og at det ikke
skal betales utbytte til andre. Det som likevel vil veie tyngst, er den faktiske virksomhet. Hvis
halvparten eller mer av inntektene blir klassifisert som skattepliktig økonomisk virksomhet, vil
instituttet i sin helhet bli ansett for å være skattepliktig. Hvis det motsatte er tilfellet, at halvparten
eller mer av inntektene blir klassifisert som ikke skattepliktig, vil instituttet bli betraktet som en ikke
skattepliktig institusjon, men likevel være skattepliktig for den økonomiske virksomheten den driver i
tillegg.
Ved vurderingen av status i forhold til skatteloven § 2-32 og ved avgjørelsen av hva som er
økonomisk virksomhet, er det avgjørende hvordan de ulike inntektene blir klassifisert. Dette
spørsmålet er nærmere gjennomgått i prinsipputtalelsens avsnitt 5:
1. Oppdragsinntekter regnes som skattepliktig. Med oppdrag siktes det, noe forenklet sagt, til
avtaler der forskningsinstituttet forplikter seg til en konkret ytelse til oppdragsgiver og der
2 av 2
instituttet har risikoen for leveransen. Skillet mellom oppdrag og ensidige overføringer er
omtalt i veiledningen på s. 5-6 og s. 11-13
2. Bevilgninger til forskningsformål eller generell drift der det ikke er tale om å prestere en
angitt ytelse til oppdragsgiver, men drive en forskningsaktivitet i samsvar med bevilgningens
premisser, regnes i utgangspunktet ikke som skattepliktig virksomhet. Dette er nærmere
omtalt i prinsipputtalelsen, der noen hovedpunkter er:
2.1 Som skattefri inntekt regnes grunnbevilgninger og strategiske instituttsatsinger (SIS) og
strategiske instituttprogrammer (SIP) fra Forskningsrådet.
2.2 Generelle bevilgninger over statsbudsjettet til ett konkret institutt til
forvaltningsoppgaver som krever bruk av FoU-ressurser, anses for å være skattefri
inntekt for instituttet. Det må trekkes en grense mot forvaltningsoppgaver som ikke
krever forskningsressurser, for eksempel innsamling av data og analysevirksomhet.
2.3 Bevilgning fra offentlig forvaltning eller næringsfond uten krav til motytelse vil normalt
være skattefri.
2.4 Selv om det ikke er sagt direkte i veiledningen, formodentlig pga. en forglemmelse, vil
ordinære forskningsprosjektbevilgninger fra Forskningsrådet, uten krav til motytelse
også være å anse som skattefri inntekt (FFA har bedt om avklaring på dette pkt fra
Skattedirektoratet).
2.5 Prosjektstøtte fra Forskningsrådet for å fremme norsk deltagelse i EUs rammeprogram
og internasjonale forskningsprogrammer vil vanligvis bli regnet som skattefri.
2.6 Det samme gjelder støtte fra EU og fra bilaterale forskningsfond, Nordisk Ministerråd,
Nordisk Råd, Nordforsk, Nordic Energy Research og Nordic Innovation.
2.7 FoU-støtte fra regionale forskningsfond, andre lands forskningsråd og forskningsfond vil
normalt være skattefri.
2.8 Øremerkete bevilgninger fra et departement til Forskningsrådet til videre tildeling til et
navngitt institutt vil normalt være skattefri i den grad tilsvarende ikke-øremerkete
bevilgninger fra Forskningsrådet ville vært skattefrie.
2.9 Støtte fra et departement til infrastruktur til et forskningsinstitutt vil normalt være
skattefri.
2.10 Støtte fra private forskningsfinansieringer og frivillige organisasjoner vil normalt bli
ansett som skattefri inntekt hvis forskningen utføres til selvkost.
3. Oppdragsforskning, rutinemessige laboratorieprøver, utredningsvirksomhet og generelle
forvaltningsoppgaver vil vanligvis bli regnet som skattepliktig økonomisk aktivitet. Det
samme gjelder utleie av ansatte. Leveranser til det offentlige i et ”Innovasjonsprosjekt i
offentlig sektor” finansiert av Forskningsrådet, regnes i utgangspunktet som skattepliktig
oppdrag. Forskningsrådets program ”Kompetanseprosjekter for næringslivet” (KPN) og
”Innovasjonsprosjekter i næringslivet” er omtalt i veiledningen på s. 16. KPN regnes vanligvis
som skattefri virksomhet mens det motsatt er tilfellet for IPN.