Psykologisk ivaretakelse av mennesker med alvorlige nevrologiske tilstander – Erfaringer fra Sunnaas sykehus Fagkonferanse om nevromuskulære sykdommer Tromsø 22-23 november 2007 Spesialpsykolog Jan Stubberud Sunnaas sykehus HF.
Download ReportTranscript Psykologisk ivaretakelse av mennesker med alvorlige nevrologiske tilstander – Erfaringer fra Sunnaas sykehus Fagkonferanse om nevromuskulære sykdommer Tromsø 22-23 november 2007 Spesialpsykolog Jan Stubberud Sunnaas sykehus HF.
Slide 1
Psykologisk ivaretakelse av
mennesker med alvorlige
nevrologiske tilstander –
Erfaringer fra Sunnaas sykehus
Fagkonferanse om nevromuskulære sykdommer
Tromsø 22-23 november 2007
Spesialpsykolog Jan Stubberud
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 2
• Mange opplever som svært traumatisk å ha en alvorlig
nevrologisk sykdom. - psykisk krisetilstand.
• Fysiske eksistens, identitet, trygghet og grunnleggende
forutsetninger for tilfredsstillelse blir berørt.
• Tidligere erfaringer og mestringsstrategier må revurderes.
• Viktig at en får sørge og bearbeide sine tapsopplevelser
• Mestring, motvirke sosial isolasjon og arbeide for håp og
en opplevelse av mening.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 3
Kriser og tap
•
•
•
•
Sosial isolasjon
Venner og familie
Arbeidsliv
Seksualitet
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 4
Sosial isolasjon
• Utbredt problem for mange mennesker.
• Man kan ikke lenger delta på samme måte som
før.
• Mennesker i omgivelsene bevisst eller ubevisst
møter den syke med mer eller mindre tydelige
uttrykk for avvisning. Det er viktig å være seg
slike mekanismer bevisst i
(re)habiliteringsarbeidet, for aktivt å kunne
motvirke dem.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 5
Venner og familie
• Uansett hvilket familiemedlem som har en nevrologisk
sykdom, blir hele familien påvirket.
• Det å leve sammen med et menneske med en nevrologisk
sykdom som medfører funksjonshemning, stiller
betydelige krav til alle medlemmer av familien.
• Familier som er i stand til å betrakte sykdommen som en
felles utfordring, har størst mulighet til å fungere godt.
• Kan påvirke parforhold
• Ved omsorg for barn, bør den syke støttes og avlastes
etter behov.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 6
Arbeidsliv
• Arbeidsplassen er for svært mange det stedet
man utvikler seg mest
• Gjennom arbeidet har man store deler av sitt
sosiale liv. Ved en nevrologisk sykdom vil mange
få behov for tilrettelegging på arbeidsplassen,
noe som krever kunnskap og forståelse fra
arbeidsgivers side
• Uføretrygd.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 7
Seksualitet
• Endringer i seksuallivet har nevrologiske og
fysiologiske årsaker, og kan virke inn på
psykiske helse.
• For noen medfører forandringene at de mister
følelsen av sin egen kropp eller at de ikke liker
den lenger.
• Det kan være vanskelig å akseptere disse
endringene. Det viktigste og beste
utgangspunktet for å oppnå et godt og
tilfredsstillende seksualliv er å være åpen
overfor seg selv og sin partner når det gjelder
seksuelle vansker og ønsker.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 8
Psykologiske faktorer
•
•
•
•
•
Redusert selvbilde
Depresjon
Krisereaksjoner
Kognitiv svikt
Mestring
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 9
Redusert selvbilde
• Identitet og selvfølelse blir til i samspillet med andre
mennesker. Når kroppens fremtoning og funksjonsmåter
endrer seg eller funksjoner går tapt vil samspillet med
andre også forandres.
• Man vil kunne erfare tap av selvfølelse eller identitet fordi
man ikke lenger får samme respons og bekreftelse som
før, eller at responsen skyldes andre ting enn tidligere.
• Relasjoner kan bli svært forandret når en får/har en
nevrologisk sykdom. Mange får et redusert selvbilde stilt
overfor den nye livssituasjonen og de endrede
fremtidsutsiktene. Slike tanker og følelser øker risikoen for
depresjon.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 10
Depresjon
• Faktorer som øker sannsynligheten for
depresjon; uforutsigbarhet og forverringer,
inaktivitet, sosial isolasjon og et ev. redusert
selvbilde, tap av ambisjoner og at følelsen av
trygghet og mening forsvinner. Følelser som
dødsangst, sinne, frykt og skam er ofte
medvirkende årsaker til depresjon.
• Både ved Parkinsons sykdom og ved multippel
sklerose får ca. 40 prosent en depresjon
• Behandling kan skje i form av terapi hos
psykolog eller psykiater og antidepressive
medikamenter.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 11
Krisereaksjoner
• En krise er en situasjon hvor stressnivået øker betydelig
ved at personen utsettes for en hendelse som
vedkommende i øyeblikket ikke kan mestre.
• Sjokktilstand, ved forverring kan sjokktilstanden komme
tilbake.
• Det er vanlig med stressreaksjoner som søvnproblemer,
rastløshet og kroppslig uro. Et menneske i sjokk har
særlig behov for aktiv omsorg.
• Måten den enkelte forholder seg på kan sees i
sammenheng med hvordan man har håndtert tidligere
kriser på. Ulike forsvarsmekanismer inntrer.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 12
Kognitiv svikt
• Definisjon på kognisjon:
Hvordan mennesker nyttiggjør seg den
informasjon som tas inn ved sansning, hvordan
sanseinntrykkene mottas og bearbeides,
hvordan dette endres gjennom læring,
oppbevares i hukommelse, og brukes til å løse
problemer gjennom språk og tenkning.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 13
Kognitiv svikt forts.
Funksjonsområder:
• senso-motorisk funksjon
• oppmerksomhet og reaksjonsevne
• psykomotorisk tempo
• språk og kommunikasjon
• hukommelse og innlæring
• visuokonstruktive ferdigheter
• sammensatte intellektuelle ferdigheter
• overordnete reguleringsfunksjoner
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 14
Mestring
”Mestring handler om å leve subjektivt
meningsfylte liv der både nåtiden og fremtiden er
i fokus og der vi minimaliserer problemer vi ikke
kan gjøre noe med.”
• Likeverd
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 15
Mestring forts.
• Mestring innebærer endring av tanker, følelser
og handlinger i en retning som gir en økt følelse
av å håndtere situasjonen og livet.
• Intervensjon bør omfatte formidling av kunnskap
om sykdommen, bearbeiding av sorg og kriser,
forebygging og mestring av depresjoner,
styrking av selvfølelse og identitet, familie og
nettverksintervensjoner, å forholde seg til
funksjonstap, og det å inspirere til livsmot.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 16
Mestring forts.
Faktorer av betydning for mestring er:
• kunnskap om nervesystemet, musklene og sykdommen
• kunnskap om hva en selv kan gjøre for å få størst mulig
kontroll med sykdommens konsekvenser
• at helsepersonell møter den som er rammet med forståelse
• personlige ressurser til å takle eller redusere problemene
• en problemløsende holdning
• tro på egne evner og krefter til å takle sykdommens
konsekvenser best mulig
• et godt sosialt nettverk og en trygg økonomisk situasjon
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 17
Bearbeiding av tap og kriser
For mange er ”kampen” et viktig element for å
kunne gi livsinnhold.
• Erkjennelse
• Bearbeiding
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 18
Erkjennelse
• Ved erkjennelse; man innser at mye kan gjøres
for å mestre sykdommens konsekvenser.
• Erkjennelse kan ikke tvinges frem, men er en
prosess den enkelte må gjennom på sin måte.
• Det er ikke alltid viktigst å komme raskest mulig
ut av krisen, men heller å finne ut av hvem en er i
forhold til den livssituasjonen man har kommet i.
Da blir målet å finne frem til en forståelse av og
aksept for en måte å mestre livet på, godta seg
selv og akseptere livets uforutsigbarhet.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 19
Bearbeiding
• De fleste trenger hjelp i bearbeidingsprosessen
• Grupper med andre i samme situasjon
• De som reagerer med resignasjon kan ha
omfattende behov for støtte. Helsepersonell på
ulike nivåer kan være samtalepartnere når
emosjonelle og eksistensielle temaer dukker
opp. Denne typen bearbeiding kan også virke
forebyggende i forhold til utvikling av
depresjoner og sosial isolasjon
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 20
Å inspirere til håp
En av de viktigste, mest personlige og
betydningsfulle ressurser vi har er håpet. Det
kan gjøre mennesker i stand til å utholde lidelse,
og er en buffer mot stress og fortvilelse. Håp kan
skape en følelse av velvære, og gi en opplevelse
av frihet i perioder med lidelse. Det har
betydning for både fysisk og psykisk
rehabilitering. Håp og livsglede eksisterer ikke
isolert, men oppstår i samhandling med andre.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Psykologisk ivaretakelse av
mennesker med alvorlige
nevrologiske tilstander –
Erfaringer fra Sunnaas sykehus
Fagkonferanse om nevromuskulære sykdommer
Tromsø 22-23 november 2007
Spesialpsykolog Jan Stubberud
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 2
• Mange opplever som svært traumatisk å ha en alvorlig
nevrologisk sykdom. - psykisk krisetilstand.
• Fysiske eksistens, identitet, trygghet og grunnleggende
forutsetninger for tilfredsstillelse blir berørt.
• Tidligere erfaringer og mestringsstrategier må revurderes.
• Viktig at en får sørge og bearbeide sine tapsopplevelser
• Mestring, motvirke sosial isolasjon og arbeide for håp og
en opplevelse av mening.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 3
Kriser og tap
•
•
•
•
Sosial isolasjon
Venner og familie
Arbeidsliv
Seksualitet
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 4
Sosial isolasjon
• Utbredt problem for mange mennesker.
• Man kan ikke lenger delta på samme måte som
før.
• Mennesker i omgivelsene bevisst eller ubevisst
møter den syke med mer eller mindre tydelige
uttrykk for avvisning. Det er viktig å være seg
slike mekanismer bevisst i
(re)habiliteringsarbeidet, for aktivt å kunne
motvirke dem.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 5
Venner og familie
• Uansett hvilket familiemedlem som har en nevrologisk
sykdom, blir hele familien påvirket.
• Det å leve sammen med et menneske med en nevrologisk
sykdom som medfører funksjonshemning, stiller
betydelige krav til alle medlemmer av familien.
• Familier som er i stand til å betrakte sykdommen som en
felles utfordring, har størst mulighet til å fungere godt.
• Kan påvirke parforhold
• Ved omsorg for barn, bør den syke støttes og avlastes
etter behov.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 6
Arbeidsliv
• Arbeidsplassen er for svært mange det stedet
man utvikler seg mest
• Gjennom arbeidet har man store deler av sitt
sosiale liv. Ved en nevrologisk sykdom vil mange
få behov for tilrettelegging på arbeidsplassen,
noe som krever kunnskap og forståelse fra
arbeidsgivers side
• Uføretrygd.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 7
Seksualitet
• Endringer i seksuallivet har nevrologiske og
fysiologiske årsaker, og kan virke inn på
psykiske helse.
• For noen medfører forandringene at de mister
følelsen av sin egen kropp eller at de ikke liker
den lenger.
• Det kan være vanskelig å akseptere disse
endringene. Det viktigste og beste
utgangspunktet for å oppnå et godt og
tilfredsstillende seksualliv er å være åpen
overfor seg selv og sin partner når det gjelder
seksuelle vansker og ønsker.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 8
Psykologiske faktorer
•
•
•
•
•
Redusert selvbilde
Depresjon
Krisereaksjoner
Kognitiv svikt
Mestring
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 9
Redusert selvbilde
• Identitet og selvfølelse blir til i samspillet med andre
mennesker. Når kroppens fremtoning og funksjonsmåter
endrer seg eller funksjoner går tapt vil samspillet med
andre også forandres.
• Man vil kunne erfare tap av selvfølelse eller identitet fordi
man ikke lenger får samme respons og bekreftelse som
før, eller at responsen skyldes andre ting enn tidligere.
• Relasjoner kan bli svært forandret når en får/har en
nevrologisk sykdom. Mange får et redusert selvbilde stilt
overfor den nye livssituasjonen og de endrede
fremtidsutsiktene. Slike tanker og følelser øker risikoen for
depresjon.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 10
Depresjon
• Faktorer som øker sannsynligheten for
depresjon; uforutsigbarhet og forverringer,
inaktivitet, sosial isolasjon og et ev. redusert
selvbilde, tap av ambisjoner og at følelsen av
trygghet og mening forsvinner. Følelser som
dødsangst, sinne, frykt og skam er ofte
medvirkende årsaker til depresjon.
• Både ved Parkinsons sykdom og ved multippel
sklerose får ca. 40 prosent en depresjon
• Behandling kan skje i form av terapi hos
psykolog eller psykiater og antidepressive
medikamenter.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 11
Krisereaksjoner
• En krise er en situasjon hvor stressnivået øker betydelig
ved at personen utsettes for en hendelse som
vedkommende i øyeblikket ikke kan mestre.
• Sjokktilstand, ved forverring kan sjokktilstanden komme
tilbake.
• Det er vanlig med stressreaksjoner som søvnproblemer,
rastløshet og kroppslig uro. Et menneske i sjokk har
særlig behov for aktiv omsorg.
• Måten den enkelte forholder seg på kan sees i
sammenheng med hvordan man har håndtert tidligere
kriser på. Ulike forsvarsmekanismer inntrer.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 12
Kognitiv svikt
• Definisjon på kognisjon:
Hvordan mennesker nyttiggjør seg den
informasjon som tas inn ved sansning, hvordan
sanseinntrykkene mottas og bearbeides,
hvordan dette endres gjennom læring,
oppbevares i hukommelse, og brukes til å løse
problemer gjennom språk og tenkning.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 13
Kognitiv svikt forts.
Funksjonsområder:
• senso-motorisk funksjon
• oppmerksomhet og reaksjonsevne
• psykomotorisk tempo
• språk og kommunikasjon
• hukommelse og innlæring
• visuokonstruktive ferdigheter
• sammensatte intellektuelle ferdigheter
• overordnete reguleringsfunksjoner
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 14
Mestring
”Mestring handler om å leve subjektivt
meningsfylte liv der både nåtiden og fremtiden er
i fokus og der vi minimaliserer problemer vi ikke
kan gjøre noe med.”
• Likeverd
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 15
Mestring forts.
• Mestring innebærer endring av tanker, følelser
og handlinger i en retning som gir en økt følelse
av å håndtere situasjonen og livet.
• Intervensjon bør omfatte formidling av kunnskap
om sykdommen, bearbeiding av sorg og kriser,
forebygging og mestring av depresjoner,
styrking av selvfølelse og identitet, familie og
nettverksintervensjoner, å forholde seg til
funksjonstap, og det å inspirere til livsmot.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 16
Mestring forts.
Faktorer av betydning for mestring er:
• kunnskap om nervesystemet, musklene og sykdommen
• kunnskap om hva en selv kan gjøre for å få størst mulig
kontroll med sykdommens konsekvenser
• at helsepersonell møter den som er rammet med forståelse
• personlige ressurser til å takle eller redusere problemene
• en problemløsende holdning
• tro på egne evner og krefter til å takle sykdommens
konsekvenser best mulig
• et godt sosialt nettverk og en trygg økonomisk situasjon
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 17
Bearbeiding av tap og kriser
For mange er ”kampen” et viktig element for å
kunne gi livsinnhold.
• Erkjennelse
• Bearbeiding
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 18
Erkjennelse
• Ved erkjennelse; man innser at mye kan gjøres
for å mestre sykdommens konsekvenser.
• Erkjennelse kan ikke tvinges frem, men er en
prosess den enkelte må gjennom på sin måte.
• Det er ikke alltid viktigst å komme raskest mulig
ut av krisen, men heller å finne ut av hvem en er i
forhold til den livssituasjonen man har kommet i.
Da blir målet å finne frem til en forståelse av og
aksept for en måte å mestre livet på, godta seg
selv og akseptere livets uforutsigbarhet.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 19
Bearbeiding
• De fleste trenger hjelp i bearbeidingsprosessen
• Grupper med andre i samme situasjon
• De som reagerer med resignasjon kan ha
omfattende behov for støtte. Helsepersonell på
ulike nivåer kan være samtalepartnere når
emosjonelle og eksistensielle temaer dukker
opp. Denne typen bearbeiding kan også virke
forebyggende i forhold til utvikling av
depresjoner og sosial isolasjon
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Slide 20
Å inspirere til håp
En av de viktigste, mest personlige og
betydningsfulle ressurser vi har er håpet. Det
kan gjøre mennesker i stand til å utholde lidelse,
og er en buffer mot stress og fortvilelse. Håp kan
skape en følelse av velvære, og gi en opplevelse
av frihet i perioder med lidelse. Det har
betydning for både fysisk og psykisk
rehabilitering. Håp og livsglede eksisterer ikke
isolert, men oppstår i samhandling med andre.
Sunnaas sykehus HF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser