JUS201 Dag 3 02.10.09 Dagens program • Gjennomgang av praktiske oppgaver • nr 1 og 2 • Prosessuell kompetanse - Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning Forvaltningslovens vedtaksbegrep Begrunnelse av vedtak Klagereglene i.
Download ReportTranscript JUS201 Dag 3 02.10.09 Dagens program • Gjennomgang av praktiske oppgaver • nr 1 og 2 • Prosessuell kompetanse - Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning Forvaltningslovens vedtaksbegrep Begrunnelse av vedtak Klagereglene i.
Slide 1
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 2
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 3
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 4
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 5
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 6
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 7
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 8
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 9
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 10
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 11
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 12
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 13
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 14
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 15
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 16
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 17
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 18
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 19
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 20
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 21
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 22
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 23
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 24
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 25
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 26
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 27
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 28
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 29
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 30
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 31
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 32
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 33
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 34
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 35
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 36
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 2
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 3
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 4
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 5
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 6
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 7
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 8
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 9
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 10
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 11
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 12
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 13
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 14
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 15
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 16
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 17
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 18
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 19
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 20
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 21
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 22
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 23
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 24
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 25
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 26
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 27
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 28
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 29
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 30
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 31
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 32
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 33
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 34
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 35
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB
Slide 36
JUS201
Dag 3
02.10.09
Dagens program
• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• nr 1 og 2
• Prosessuell kompetanse
-
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens vedtaksbegrep
Begrunnelse av vedtak
Klagereglene i forvaltningsloven
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktiske oppgaver 1 og 2
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Ting å legge merke til:
-
Personell kompetanse
•
•
-
Prosessuell kompetanse
•
•
-
Delegasjonsmekanismer
Riktig organ og person
Framgangsmåte ved vedtak av forskrift
Muligheten for skjønn ved enkeltvedtak
Materiell kompetanse
•
•
Lovens anvendelsesområde
Adgangen til å sette vilkår i et skjønnsmessig enkeltvedtak
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Praktisk oppgave 1 og 2
•
Løsningsforslag:
•
•
1a: Loven kan brukes
1b: Kjøringen kan ikke tillates
•
•
•
•
•
2a: Kan ikke kjøre
2b: Forskriften er ugyldig (både pga personelle og prosessuelle feil)
2c: Kommunen har ikke plikt til å si ja. Skjønnsmessig avgjørelse.
2d: Kommunen kan sette vilkår
2e: Klage til fylkesmannen.
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Prosessuell kompetanse
Prosessuell kompetanse
(saksbehandlingsregler)
• Regler om hvordan avgjørelser blir til
- Eksempler:
•
•
•
•
•
•
Er denne saken godt nok belyst før vedtaket?
Kan jeg få innsyn i andres saker?
Burde jeg fått bedre veiledning med søknaden min?
Kan jeg kreve en bedre begrunnelse?
Kunne klagefristen vært forlenget?
Er det mulig å klage til staten på et kommunalt vedtak?
- Mange generelle regler er samlet i forvaltningsloven
- Offentlighetsloven har en sentral plass
- Andre lover kan ha spesialregler for sitt felt
Steinar Taubøll - UMB
Prosessuell kompetanse
• Hovedhensyn bak reglene:
-
Rettsikkerhet
Kontradiksjon
Hensynsfullhet
Grundighet
Effektivitet
Graden av åpenhet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens virkeområde og oppbygning
Forvaltningslovens virkeområde
•
•
•
•
•
Utgangspunkt § 1: Den virksomhet som drives
av ”forvaltningsorganer”
Flere unntak og spesielle definisjoner
- Eks: offentlig næringsvirksomhet
Kapittel II og III har et stort virkeområde
- All ”virksomhet” som drives av organet
Kapittel IV- VI gjelder bare ”enkeltvedtak”
Kapittel VII gjelder bare ”forskrifter”
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder all virksomhet:
Kap. II og III
• Habilitet
• Veiledningsplikt
• Saksbehandlingstid
• Nedtegning av opplysninger
• Rett til advokat eller annen fullmektig
• Taushetsplikt
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. IV og V
• Forhåndsvarsling
• Utrednings- og informasjonsplikt
• Partenes adgang til dokumentinnsyn
• Vedtakets form
• Krav til begrunnelse
• Underretning om vedtak
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder enkeltvedtak:
Kap. VI
•
•
•
•
•
•
•
•
Klageadgang
Klageinstans
Klagefrist
Klagens form og innhold
Saksforberedelsen i klagesak
Klageinstansens kompetanse
Omgjøring av vedtak uten klage
Sakskostnader
Steinar Taubøll - UMB
Gjelder forskrifter:
Kap. VII
• Utredningsplikt
• Forhåndsvarsling
• Uttalelser fra interesserte
• Formkrav og kunngjøring
• Virkning av forsømt kunngjøring
Steinar Taubøll - UMB
En generell regel i Kap. VIII
• § 41
- Viktig regel om følgene av
saksbehandlingsfeil
- Suppleres av ulovfestede regler om
ugyldighet
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• Ikke alle avgjørelser er ”vedtak”
• To typer vedtak
- Enkeltvedtak – kap. IV-VI
- Forskrift- kap VII
• Definisjonsregler i § 2
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”bestemmende for rettigheter
eller plikter”
-
Eks: eiendomsrett, konsesjon, trygdeytelse
Trenger ikke være noe man har krav på
Stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt
Planer som ikke er bindende for private er ikke
”vedtak”
• Eks: Fylkesplan er ikke bindende – bebyggelsesplaner og
kommunale reguleringsplaner er bindende
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: ”utøving av offentlig myndighet”
-
Avgjørelser som bare det offentlige kan ta
Styringen over borgerne
Tildeling av økonomisk støtte m.m.
Avgrensning mot privatrettslig kompetanse
• Kjøp, salg, leie osv. (privat autonomi)
Steinar Taubøll - UMB
Forvaltningslovens
vedtaksbegrep
• § 2,1 a: til ”private personer”
- Enkeltpersoner
- Selskaper, organisasjoner m.m.
- Offentlige organer - når det gjelder rettigheter
og plikter som også private kan ha. (jf. § 2,4)
• Eks: Staten eksproprierer en kommunal eiendom
• Eks: Kommunen gir byggetillatelse til en statsbedrift
Steinar Taubøll - UMB
Enkeltvedtak
• § 2,1 b: ”bestemte personer”
- Vet man akkurat hvem som får sine rettigheter
bestemt?
- Et enkeltvedtak kan gjelde mange personer
• Eks: Reguleringsplan er enkeltvedtak fordi arealet indirekte
utpeker bestemte grunneiere
- Et vedtak kan gjelde en liten, men ubestemt
personkrets forskrift
• Grensetilfeller: Hjelper ikke å formulere vedtaket generelt hvis
det bare er et par stykker som kan rammes.
• Eks: 2 av 3 sementfabrikker
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor
begrunne?
Hvorfor begrunne?
- Forklaring
gjør resultatet lettere å akseptere
Hvorfor
la være?
-
Den som skal klage trenger informasjon
Gir folk innsikt i hva det nytter å søke om
Nyttig for klageinstansen og domstolene
Skaper mer stabil praksis innen forvaltningen
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Hvorfor droppe begrunnelse?
- Øker arbeidsbyrden
- Kan forsinke saken
Steinar Taubøll - UMB
Begrunnelse av vedtak
• Fvl § 24: Plikten til å begrunne
• Fvl § 25: Begrunnelsens innhold
- Det skal vises til alle de regler som vedtaket
bygger på – inkludert ulovfestet rett
- Faktiske forhold
- Hovedhensyn tatt ved skjønnsutøvelse
• Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Steinar Taubøll - UMB
Rt. 1981 s. 745 (Isenedommen)
Klagereglene i forvaltningsloven
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Det må klages innen en viss frist
• Klagen sendes til organet som gjorde
•
vedtaket = førsteinstansen
Førsteinstansen vurderer:
1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?
2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?
3. Skal klagen gis oppsettende virkning?
Steinar Taubøll - UMB
Oversikt over saksgangen
• Førsteinstansen sender saken til klageinstansen
•
•
•
– evt. med kommentarer
Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet
selvstendig
Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse –
alle sider av saken
Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til
ugunst for klageren (karaktervedtak…)
Steinar Taubøll - UMB
Hvem kan klage?
• Fvl. § 28: ”en part eller en annen med
rettslig klageinteresse”
- Andre enn parten kan være sterkt berørt av
vedtakets konsekvenser
- Den som har klageinteresse blir part i
klagesaken
- Må sees i sammenheng med adgangen til
domstolene
• Tvisteloven av 17. juni 2005 § 1-3, 2
• Dommer om den gamle Tvistemålsloven av 13. aug.
1915 § 54: ”rettslig interesse”
Steinar Taubøll - UMB
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om tvml. § 54 trekker grensene
for fvl. § 28
En bit av sivilprosessen kopiert til
forvaltningsprosessen
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for offentlige organer
- I privatrettslig rolle
• Eks: Naboforhold
- Som representant for samfunnsinteresser
• Eks: Naturinngrep i statsallmenning
- Kommunen har ikke klagerett som offentlig
myndighetsutøver
• Enkelte organer har klagerett som myndighetsutøver
• Eks: plan- og bygningsloven § 15,2: ”på vedkommende
myndighets saksområde”
Steinar Taubøll - UMB
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Steinar Taubøll - UMB
Er det sikkert at saken kan
løses ved en domstol?
• Tvisteloven krever at at saken gjelder ”et
rettskrav”
• Viktig i sivilprosessen (”vanlig rettssak”)
• Unødvendig å vurdere i fvl. § 28
• Fvl. § 28 gjelder enkeltvedtak – fvl. § 2 ”bestemmende for
rettigheter eller plikter
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester)
- Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening)
- Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns 1)
Steinar Taubøll - UMB