JUS201

Dag 12 03.12.14

Dagens program

• • • • Oppgaver Repetisjon Orientering om eksamen Tid til spørsmål Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Oversikt over faget: Hovedpunkter

• • • • Forvaltningens oppbygning Sentrale saksbehandlingsregler • • • • Saksforberedelse Habilitet Innsynsrett Klageadgang Skjønnsutøvelsens rammer Vedtak og avtaler med det offentlige Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Regjeringen og departementene

• Dobbelt rolle for regjeringsmedlemmene • • • Medlem i ”regjeringsgruppa” Leder av et departement Departementet er sekretariat for sin statsråd • Departementets oppgaver • • • Forberede saker for politisk behandling Planlegge, instruere og kontrollere hele forvaltningsapparatet Gi forskrifter og treffe vedtak • Hierarkisk organisering • Klare kommandolinjer og ansvarsplassering • www.regjeringen.no

Steinar Taubøll - JUS201 UMB

• • • •

Direktorater og den slags

Mange slags betegnelser • Direktorat, verk, vesen, tilsyn, forvaltning mm.

Sentralt forvaltningsorgan underlagt et departement Hierarkisk organisert Arbeidsdeling med departementet • Direktorat: Faglig spesialisering, litt mindre politikk • • Departement: Mer politikk, økonomi og samordning Ulike departement har ulik arbeidsdeling Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Kollegiale organer

• • • Gruppe som treffer vedtak etter diskusjon eller avstemning • Ingen enkeltperson på toppen som har ansvaret Mange slags betegnelser • • Råd, styre, komité, nemnd, utvalg, kommisjon osv.

Finnes både i sentral, regional og lokal forvaltning Er det en god idé?

• •

PLUSS

: Lang tradisjon. Kan få med eksperter. Kan få med organisasjoner. Allsidige vurderinger. Vedtakene aksepteres.

MINUS

: Kan gå tregt. Kan gi dårlige kompromissløsninger. Kan gi særfordeler til representerte grupper.

Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Delegasjon

• Utruste andre med myndighet som en har selv • • • Den som delegerer må ha primærkompetanse Den som delegerer må ha kompetanse til å delegere Delegasjonen må skje i form av et formelt vedtak Den som delegerer gir ikke fra seg sin egen myndighet eller ansvar Videre delegasjon er mulig hvis delegasjonskompetansen også blir delegert • Stortinget  Kongen  Departement  Direktorat Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Habilitet

• • • Forvaltningen må ha borgernes tillit Folkets tillit til at det handles upartisk • • • Mistanke er skadelig Forhold som er ”egnet til” å svekke tilliten Uavhengig av den enkelte ansatte Reglene beskytter også den ansatte • • Kan trekke seg fra en sak Slipper å bli utsatt for kritikk Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Habilitetsregler flere steder i loven

• • De vanligste habilitetsreglene står i forvaltningsloven § 6 • Lov av 10 feb. 1967 Spesialregler på noen forvaltningsområder • Eks: Kommuneloven § 40 nr. 3 om de folkevalgte • Spesialregler ved domstolsbehandling • • Domstollovens regler har delvis vært mønster for fvl. § 6 Litt strengere i domstolene Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Klage: Oversikt over saksgangen

• • • Det må klages innen en viss frist Klagen sendes til organet som gjorde vedtaket = førsteinstansen Førsteinstansen vurderer: 1. Skal klagen avvises uten realitetsbehandling?

2. Skal vi omgjøre vårt vedtak i klagers favør?

3. Skal klagen gis oppsettende virkning ?

Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Oversikt over saksgangen

• • • • Førsteinstansen sender saken til klageinstansen – evt. med kommentarer Klageinstansen vurderer avvisningsspørsmålet selvstendig Klageinstansen treffer ny realitetsavgjørelse alle sider av saken – Klageinstansen står fritt til å endre vedtaket til ugunst for klageren (karaktervedtak…) Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Hovedregel fvl. §§ 29 og 30: Klagefrist på 3 uker

vedtak 3 uker Postklage mottatt Underretning kommet frem til part Offentlig kunngjort Fått eller burde skaffet seg kjennskap Klage fremsatt: Avgitt til postoperatør Gitt til off. tjenestemann med fullmakt Mail kommet frem til organets klageadresse Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Omgjøring Fvl. § 35 uavhengig av klage

• Omgjøring av eget vedtak: Hvis det ikke er til skade for noen Hvis ingen har fått vite om vedtaket Hvis vedtaket må anses ugyldig Kan også gjøres etter klage . Klagen går da ikke til klageinstansen Ingen frister, men mindre materiell mulighet Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Kompetansefeil kan føre til at en avgjørelse blir ugyldig

Materielle feil • • • Feil rettsanvendelse Feil fakta Feil i utnyttelse av skjønnsfrihet • • • • • Utenforliggende hensyn Usaklig forskjellsbehandling Grov urimelighet Vilkårlighet Uforholdsmessighet Personelle feil • • • Feil organ Ulovlig delegering Feil person Prosessuelle feil • • • Brudd på forvaltningslovens regler Brudd på saksbehandlingsregler i aktuell særlov Brudd på ulovfestede krav til forsvarlig saksbehandling Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Ugyldighet ved prosessuelle feil

• § 41- prinsippet sier ikke når vedtaket er ugyldig. Her gjelder ulovfestede regler: • Ugyldighet avhenger av en helhetsvurdering • • • • • • • Sannsynligheten for at feilen kan ha innvirket?

Hvor grove feil?

Hvor mange feil?

Hvor komplisert er saken?

Hvor inngripende er vedtaket?

Har parten delvis ansvar for feilen?

Er ugyldighet til skade for en privat part?

Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Legalitetsprinsippet

• • • Offentlige myndigheter kan ikke gripe inn overfor borgerne uten å ha hjemmel for det i formell lov Prinsipp av grunnlovs rang Gjelder både for rettslige og faktiske inngrep • Eks: Både byggeforbud og riving av et bygg Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Skjønnsutøvelse i forvaltningen

• • • Beslutningstakeren skal treffe avgjørelse på grunnlag av sine vurderinger Utfallet er ikke bestemt på forhånd av andre For den som berøres av forvaltningens skjønn kan dette bety at: Deres rettigheter fastsettes ikke av lovgiveren Domstolene kan ikke prøve dette på grunnlag av regler Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Skjønnsutøvelse i forvaltningen

• Domstolene har slått ned på enkelte måter å praktisere skjønnsfriheten på • • • Særlig brudd på prinsipper om saklighet og likebehandling Omtales ofte som myndighetsmisbruk Kan også kalles overskridelse av materiell kompetanse Resultatet kan bli at domstolen kjenner vedtaket ugyldig . Steinar Taubøll - JUS201 UMB

•

Utenforliggende hensyn

1.

2.

Hva er hensyn?

Formålet med vedtaket – det man vil oppnå Eks: spare kommunen for utgifter ved å nekte hjemmesykepleie Fakta man legger vekt på ved avgjørelsen Eks: forbigår en søker fordi han er muslim Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Usaklig forskjellsbehandling

• • Finnes det saklig forskjellsbehandling?

Hva skiller usaklig forskjellsbehandling fra det å ta utenforliggende hensyn?

Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Grensene for hva slags vilkår som kan settes i vedtak

Vilkårskompetansen er en ”glipp” i legalitetsprinsippet • Vilkårene kan oppleves inngripende – ville isolert sett krevd lovhjemmel Pliktene pålegges sammen med en begunstigelse – pakken må sees under ett • Helhetsvurdering • • • • Vilkårene må ha saklig sammenheng Lovens formål har stor betydning med begunstigelsen Vilkårene ikke være uforholdsmessig det forvaltningen oppnår tyngende i forhold til Vilkårene må ikke være urimelig inngripende for privat part Steinar Taubøll - JUS201 UMB

•

Bør forvaltningsmyndighet kunne forhåndsbindes ved avtale?

Muligheter innenfor skjønnskompetanse • Ikke mulig ved lovbundet kompetanse Hensyn mot: • • Forvaltningen skal ta vare på mange samfunnsinteresser – avtaler er mindre demokratisk Betenkelig å binde framtidige beslutninger – politisk og økonomisk situasjon kan endre seg i mellomtiden • Forvaltningsrettens regler om saksbehandling passer ikke ved en forhandlingssituasjon Hensyn for: • • Enkelt og fleksibelt Kan være en svært effektiv styringsmåte på noen områder Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Allmennhetens innsynsrett

Kort oppsummert: • Hovedregelen er at alle har rett til innsyn i forvaltningens saksdokumenter • Absolutt unntak for opplysninger med lovpålagt taushetsplikt •

Kan

gjøre unntak når andre tungtveiende hensyn tilsier det Må vurdere meroffentlighet Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Høring av forskrifter

• • Hvorfor gjennomføre høringer?

Demokratisering av beslutningsprosessene Bedre koordinering mellom ulike forvaltningsorganer Høringsinstansene kan bidra til bedre opplysning av saken Hvem bør forhåndsvarsles?

De som antas å bli berørt av forskriftene De som har spesiell kunnskap om det aktuelle livsområdet Prinsipielt mulig å forelegge saken for enkeltpersoner – ikke vanlig Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Informasjon om eksamen og neste semester

Eksamen i JUS201

• • •

Tirsdag 16. desember 2014 kl 1400 - 1730

.

Tre oppgaver som teller likt • To teori og en praktisk Tillatte hjelpemidler: Norges Lover • Pass på at den ikke innholder ulovlige notater – se fagsidene for detaljer om dette Vanlige skrivesaker Generelle ordlister kan brukes • • • Til og fra andre språk er greit Ikke med synonymordlister Ikke fagordlister som ”Juridisk leksikon” Steinar Taubøll - JUS201 UMB

Forretningsjus JUS102 og JUS103

•

JUS102

i vårparallell Kjøpsrett, kontraktsinngåelse og avtaletolkning, opprettelse og styring av selskaper ++ Nyttig for alle både privat og på jobb •

JUS103

i januarblokk Pengekrav, inkasso, konkurs, økokrim For alle som kommer i nærheten av penger Steinar Taubøll - JUS201 UMB

JUS104 ??

• Spesielt laget for dem som tok JUS102 i 2013 og 2014.

Disse kan få bygget på til en kombinasjon som tilsvarer JUS103 + JUS102 (versjon 2015 og 2006-2012). Sentale temaer: avtaleinngåelse, tolking og ugyldighet, erstatningsrett.

Emnet har ikke egen undervisning. Eksamen holdes kun i januarblokk 2015.

Steinar Taubøll - JUS201 UMB

JUS220 Miljørett

• Du lærer om: plan- og bygningsloven, forurensningsloven, naturmangfoldloven, kulturminneloven, jordloven, friluftsloven m. fl.

Går i høstparallellen. Det er en stor fordel å ta JUS201 (Forvaltningsrett) før eller samtididig med JUS220.

Kan bygges videre med JUS320 (Plan- og bygningsrett) som går i vårparallell.

Steinar Taubøll - JUS201 UMB