Slide 1

JUS100

Dag 4
06.10.08


Slide 2

Dagens program

• Gjennomgang av praktiske oppgaver
• Oppgave 5

• Rettskildelære
• Hønsehaukdommen – et eksempel på bruk av rettskilder
• Hvordan en lov blir til
• Bruk av forarbeider i tolkningen

Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 3

Praktiske oppgaver


Slide 4

Oppgave 5

• Ting å legge merke til:
- For noen forbrytelser er også forsøk straffbart
• Gjelder mest alvorlige handlinger, men også ”letteste” promillekjøring

- I straffesaker er det høyere krav til bevis
• Fakta må være bevist utover enhver rimelig tvil (99,9 % sikkert)
• Det vanlige i andre saker er sannsynlighetsovervekt (51 % sikkert)
• Reglene i vtrl §22 om alkoholinnhold i blodet er laget for å slippe å
bevise at føreren ”ikke er skikket” til å kjøre jf § 21.

- Regler om hva noen burde eller måtte forstå
• Umulig å bevise hva folk har tenkt. Man må sammenligne med hva
folk flest ville forstått. En såkalt objektiv vurdering.
Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 5

Oppgave 5

• Løsningsforslag:
• 5a: Ola kan straffes for forsøk på promillekjøring
• 5b: Lars kan ikke straffes. Han er antagelig skikket til å kjøre
selv om han har tatt migrenemedisin. Men hvis han er for
sløvet er også forsøket straffbart. Lensmannens vurdering har
ikke betydning. Tilstanden til lars må vurderes bedre og
bevises 99,9 % i retten.
• 5c: Adolf kan straffes. Dette er et grensetilfelle. Spørsmålet er
om folk flest ville skjønt at det kunne bli politietterforskning
etter denne nestenulykken. Her var det nære på en alvorlig
ulykke og dessuten flere vitner.

Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 6

Rettskildelære


Slide 7

Rettskildelære:
Relevante rettskilder

• Vanlig gruppering:
-

Lovtekst
Lovgivers formål
Forarbeider
Rettspraksis
Andre myndigheters praksis
Privates praksis
Juridisk teori
Reelle hensyn
Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Relevans
Slutning
vekt


Slide 8

Hvordan analysere en dom
fra Høyesterett

•
•
•
•
•
•

•

Sammendrag
Fakta
Tingrettens resultat
Lagmannsrettens resultat
Anførsler fra partene
Høyesteretts vurdering
-

”Jeg er kommet til … ”
Førstvoterendes syn
Evt. dissenterende syn
Avstemning

Domskonklusjon
Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Rt. 1997 s. 1341
(Hønsehaukdommen)
Les denne dommen på
fagsidene


Slide 9

Når slutningen fra tekstens
ordlyd er usikker: Forarbeidene

• NOU
• Ot.prp.
• Innst. O
• For å bruke forarbeidene forsvarlig må
man vite hvordan en lov blir til

Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 10

En lov blir til. Hvem er lovgiver?


Slide 11

Hvem er lovgiver?

• Disse er i hvert fall med:
-

Kongen personlig
Lagtinget
Odelstinget
Stortingskomiteen
Regjeringen
Departementet

Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 12

Hvem er lovgiver?

• Kan det være med flere?
-

Sakkyndige komiteer (NOU)
Høringsinstansene
Lobbyister?
Pressen?
Noen fra EU?
Kan du skrive i forarbeidene?

Metodespørsmål: Hva skal regnes som forarbeidene til en lov?
Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 13

Før en lov blir til
-

Politiske debatter i Storting og regjering
Krav fra EU, FN, Europarådet ++
Mediesirkus
Press fra bransjer og organisasjoner
annet

Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 14

Lovprosessen:
Regjeringens del
-

Regjeringen oppnevner sakkyndig komité
Komiteen avgir begrunnet forslag til lov (NOU)
Et departement sender forslaget til høring
Departementet vurderer NOUen og
høringssvarene
- Departementets forslag oversendes Stortinget
som Ot.prp
Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 15

Lovprosessen:
Stortingets del
- Ot.prp. fra regjeringen går til behandling i en
av de faste komiteene
- Komiteen sender sin innstilling til Odelstinget
(Innst. O.)
- Odelstinget vedtar selve lovteksten (Besl. O.)
- Lagtinget vedtar lovteksten og returnerer
saken til regjeringen
Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 16

Lovprosessen:
Kongens del

• Kongen i statsråd (ved
kgl.res.)
- Sanksjonerer loven
- Vedtar hvilken dato loven
settes i kraft
- Kunngjør loven offentlig

Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 17

Bruk av forarbeidene i tolkningen


Slide 18

Hvilke dokumenter har relevans
som forarbeider?

• De vanlige:
- Innst. O
- Ot. prp.
- NOU

• Mer sjeldne:
- ”Private” lovforslag fra stortingsrepresentanter
- Referat fra stortingsforhandlinger
- (Stortingsmeldinger gitt i tilknytning til loven)
Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 19

Hva finnes i forarbeidene?
Hvilke slutninger kan trekkes?

• Hoveddel: Generelle drøftelser
-

Bakgrunnen for lovforslaget
Historikk og politiske mål
Gjeldende rett
Hovedpunkter i lovforslaget
Økonomiske og administrative konsekvenser

• Merknader til de enkelte paragrafer
- Eksempler, definisjoner, presiseringer
Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 20

Forarbeider

Lovtekst i endringsloven


Slide 21

Hvilken vekt kan man legge på
forarbeidene?

• Faktorer å ta hensyn til:
- Alder
• Viktigst ved nye lover
• Etter hvert kan det dannes rettspraksis

- Nærheten til stortingsvedtaket
• Respekten for folkestyret
• Innst.O. er nærmest – Hvor enstemmig er den?

- Grundighet
• Respekten for fagkunnskap
• Ot.prp. og NOU er størst – Er de godt forberedt?
Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 22

Lovformålenes betydning


Slide 23

Lovformål:
Hvor finner man det?

• I forarbeidene
• I lovtekstens formålsparagrafer
- Både politisk og juridisk funksjon
- Kan gi bidrag til tolkning av andre paragrafer
• Vannresursloven § 1: ”Denne lov har til formål å sikre en
samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og
grunnvann”
• Genteknologiloven § 1: ”Denne loven har til formål å sikre at
framstilling og bruk av genmodifiserte organismer og
framstilling av klonede dyr skjer på en etisk og
samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om
bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige
skadevirkninger.”
Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 24

Lovformålenes vekt
i tolkningen av regler

• Generelt stor vekt
- Reglene skal jo oppfylle formålet

• Kan variere

- Hvor sikre er slutningene om formålet?
- Er det bare én tolkning som fremmer
formålet?
- Skal regelen tjene flere formål?

Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 25

Bruk av dommer som rettskilde


Slide 26

Kort om domstolene:
Høyesterett

•
•
•
•
•
•

Grl. § 88: "Høiesteret dømmer i sidste Instans”
Hele landet som virkeområde
19 dommere
• Justitiarius og 18 andre dommere

Høyesterett arbeider i to parallelle avdelinger
Vanligvis fem dommere i en sak
I spesielle tilfeller deltar alle dommerne (plenum)

• ankeutvalget (tidligere kjæremålsutvalget)
regnes som en egen domstol

• Tre høyesterettsdommere i den enkelte sak
• Dommerne skifter mellom å i jobbe i avdeling og i ankeutvalget
Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 27

Kort om domstolene:
Lagmannsrettene

•
•
•
•
•
•
•

Seks lagdømmer:
Borgarting i Oslo
• Oslo, Buskerud, Østfold og sørlige deler av Akershus

Eidsivating på Hamar
• Hedmark, Oppland og nordlige deler av Akershus

Agder i Skien
• Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

Gulating i Bergen
• Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland

Frostating i Trondheim
• Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Hålogaland i Tromsø
• Nordland, Troms og Finnmark.
Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 28

Kort om domstolene:
Tingrettene

• Ordinær førsteinstans
• De fleste sakene starter i tingretten
• Før 2002 het det byrett eller herredsrett
• Omorganisering pågår – antallet tingretter skal ned til 65

• Som regel én fagdommer i hver sak

• Legdommere deltar i de fleste straffesaker, og av og til i sivile saker
• Fagdommer kan bli nedstemt av legdommere

• Noen administrative oppgaver

• Tinglysning nylig overført til Statens kartverk

Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 29

Er noen dommer bindende for
senere avgjørelser?

• Formelt sett ingen plikt til å
følge en tidligere dom
• Veldig forskjellig i engelsk/amerikansk
rett (prejudikatlæren)

• I praksis følges dommer fra
Høyesterett av alle
• Vanskelig å tale ekspertisen midt i mot
• Den ene part ville ellers anket saken til
Høyesterett
• Viktig for nasjonal rettsenhet og
forutberegnelighet
Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 30

Hvordan får en tidligere dom
rettskildebetydning?
Rettens begrunnelse inneholder utsagn om
hvordan et bestemt rettsspørsmål skal løses
+
Det samme spørsmålet kommer opp i en ny
sak

Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 31

Hvor mye vekt
skal det legges på dommene?

• Dommer fra Høyesterett står i særstilling
• Svært gamle dommer har liten vekt
• Det legges i praksis en del vekt på
dommer fra lagmannsrett og tingrett hvis
de er særlig grundige, og det ikke finnes
høyesterettsdommer om spørsmålet

Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 32

Hva avgjør om en dom skal telle
mye eller lite?

•

Momenter som påvirker vekten:
- Hvor sterkt står de andre rettskildene i den nye
saken?
• Lov, forarbeider, formål ++

-

Er tidligere dom enstemmig?
Er det en plenumsdom?
Er dommen gammel?
Er det flere dommer i samme retning?
Er domsgrunnene prinsipielt utformet?
Var det aktuelle utsagnet avgjørende for resultatet?
Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 33

Rettskildevirkning av en
høyesterettsdom

• Avgjørelse i ny sak må forholde seg til
tidligere dommer om samme spørsmål
(prejudikatvirkning)
- Eksempel på tre saker om samme spørsmål:
• Rt. 1958 s. 259 Madladommen
• Rt. 1988 s. 276 Røstaddommen
• Rt. 1988 s. 295 Skjelsvikdommen

Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 34

Røstadsaken

350 mål – Årlig leie kr 200


Slide 35

Hvordan kan Høyesterett skifte
kurs?

• Gå åpent mot tidligere praksis
• Sjelden. Krever plenumsbehandling.

• Skille fakta i sak nr. 1 fra sak nr. 2
• ”distinguishing the case”

• Tolke tidligere praksis innskrenkende
• Foreta små og gradvise justeringer over
lengre tid
Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 36

Hvordan analysere en dom
fra Høyesterett

•
•
•
•
•
•

•

Sammendrag
Fakta
Tingrettens resultat
Lagmannsrettens resultat
Anførsler fra partene
Høyesteretts vurdering
-

”Jeg er kommet til … ”
Førstvoterendes syn
Evt. dissenterende syn
Avstemning

Domskonklusjon
Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Rt. 1997 s. 1341
(Hønsehaukdommen)
Les denne dommen på
fagsidene


Slide 37

Reelle hensyn


Slide 38

Reelle hensyn

• Argumenter som er relevante, men som
ikke passer i de andre gruppene
-

Rettstekniske hensyn
Konkret rimelighet
Rettferdighet og moral
Overordnede samfunnsmål og prinsipper
Annet

• Bør ikke ha subjektivt eller politisk preg
• De lærde strides om denne gruppen
Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 39

Tolkningsresultatene


Slide 40

Tolkningsresultater
i tråd med lovteksten

• Presiserende tolkning
- Ta loven på ordet etter språklig forståelse
• Rt. 1961 s. 212 (Tannteknikerdommen) Sette inn gebiss var
ikke ”å ta syke i kur”. Gikk klar av kvakksalverloven av 1936.

• Antitetisk tolkning

- Resultatet blir motsatt av loven fordi det bare
er to muligheter
• Vergemålsloven § 1: den som er under 18 år er umyndig
• Hevdsloven § 2: når man har hatt tingen som sin egen i 20 år
• Rt. 1952 s. 989 (Telefonsjikanedommen) Ekle opprigninger var
ikke å ”forstyrre den alminnelige fred og orden”. Ikke straff.
Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 41

Tolkningsresultater
på tvers av lovteksten

• Innskrenkende tolkning
- Man skjærer bort noe som etter vanlig
forståelse dekkes av lovteksten
• ”Multebærland”? ”Grunnvannsforekomst”?
Naturlig ordgrense

Regelgrense
Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 42

Tolkningsresultater
på tvers av lovteksten

•

Utvidende tolkning
- Man legger til noe som etter vanlig forståelse ikke
dekkes av lovteksten
• Rt. 1973 s. 433 (Passbåtdommen) Fører av ”skip”. Strl. § 422
• Grense: Rt. 1995 s. 1734 (Elvebåtdommen) 14 fot 4 hk

Naturlig ordgrense

Regelgrense

Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 43

Tolkningsresultater
på tvers av lovteksten

• Analogisk tolkning
- Lengre fra lovteksten enn utvidende tolkning
• For eksempel bruke regler om ekteskap på samboerforhold

• Analogisk vs. utvidende
- Passbåtdommen: gradsforskjell (utvidende)
- Straffedom i Telefonsjikane-saken ville gjelde
forhold av en annen art (analogisk)
Steinar Taubøll - JUS100 UMB


Slide 44

Grensen mellom
tolkning og subsumsjon

• Går faktum inn under regelen?
- Tolkning: Gjelder denne regelen fiskebåter?
- Bevisbedømmelse: Er Peders båt en
fiskebåt?
- Subsumsjonen kan preges av begge
vurderinger
• Rt. 1934 s. 330 (Solemskogen):
”Villamessig bebyggelse” ?

Steinar Taubøll - JUS100 UMB