Transcript AUTORISASJONSPRØVEN I TOLKING Mer enn en språktest Prøvens hensikt Prøvens form Prøvens innhold Prøvens krav Prøvenemnda Referanser og lenker OBS! Bruk piltast for å komme til neste side Prøvens hensikt  Autorisasjonsprøven i.

AUTORISASJONSPRØVEN
I TOLKING
Mer enn en språktest
Prøvens hensikt
Prøvens form
Prøvens innhold
Prøvens krav
Prøvenemnda
Referanser og lenker
OBS! Bruk piltast for å
komme til neste side
Prøvens hensikt

Autorisasjonsprøven i tolking er et viktig ledd i
kvalitetssikring av tolketjenester.
–
Målgruppen for prøven er virksomme tolker som gjennom erfaring
som tolk og eventuelt også tolkeutdanning, har skaffet seg
grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i tolking fra og til
norsk.
–
Gjennom autorisasjonsprøven kan en tolk få dokumentert sin
generelle grunnkompetanse i tolking, både språkfaglig og
tolkefaglig.
–
Bestått autorisasjonsprøve gir rett til å søke Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bevilling som statsautorisert tolk.
–
Statsautorisasjon som tolk skal gi tolkebrukerne en garanti for at
de får gode, profesjonelle tolketjenester.
–
Denne kvalitetsgarantien er nødvendig for å sikre den enkelte
tolkebrukerens rettssikkerhet ved offentlig tjenesteyting.
–
Etter forskrift om statsautoriserte tolker gjelder tolkeautorisasjon
kun for muntlige tjenester, og den kan ikke brukes som
dokumentasjon for kompetanse i skriftlig oversettelse.
Prøvens form

Autorisasjonsprøven består av en skriftlig og
en muntlig del.
–
Den skriftlige delen er hovedsakelig en silingsprøve som
viser om kandidaten innehar de nødvendige basiskunnskaper for
å kunne tolke nøyaktig og profesjonelt.
–
Bare kandidater som tilfredsstiller kravene på den skriftlige
delen, får anledning til å avlegge den muntlige delen.
–
Den muntlige delen er en prøve i konsekutivtolking fra og til
norsk.
Den muntlige prøven skal vise om kandidaten kan overføre
informasjon/meninger mellom språkene så fullverdig at det ikke
forekommer feil av betydning for forståelse. Dette innebærer bl.a.
at kandidaten må




bevare stilnivået og gjengi vesentlige markeringer i
stemmebruk, mimikk og gester, og
ha et adekvat ordforråd og tilstrekkelige kunnskaper i
fagterminologi, og
ha gode tekniske ferdigheter, bl.a. i å stille oppklarende
spørsmål, notere o.l., og
ha kjennskap til god tolkeskikk.
Prøvens innhold

Myndighetenes Retningslinjer for god tolkeskikk
ligger til grunn for autorisasjonsprøvens innhold.
Det vil si at avgjørelser angående innholdet i både den skriftlige og muntlige
delen tas på grunnlag av en vurdering av hvilke kunnskaper, ferdigheter og
yrkesetiske holdninger som trengs for å kunne tolke i samsvar med de
yrkesetiske regler for tolker.

Autorisasjonsprøven er innrettet på å teste tolkens
kompetanse i tolking ved offentlig tjenesteyting.
Kandidatens grunnkompetanse i tolking blir prøvet på flere kunnskaps- og
ferdighetsområder:

Allmennspråk

Fagterminologi og realia innen aktuelle forvaltningsområder, dvs.
Helse
Jus og rettshåndheving
Sosialforvaltning
Arbeidsliv og sentrale forhold i samfunnslivet

Tolketeknikk og tolkeetikk
Innholdet i den skriftlige
prøven

Allmennspråklige kunnskaper og ferdigheter
testes gjennom
1) Oppgaver i oversettelse av ord og uttrykk i kontekst
2) Oppgaver i oversettelse av hele tekster

Kunnskaper om aktuelle samfunnsforhold og
ferdigheter i oversettelse av relevante fagtermer
testes gjennom
1) Oppgaver i oversettelse av fagord
2) Andre typer korte oppgaver som krever forståelse av ulike
samfunnsordninger og fagterminologien tilknyttet disse, med
utgangspunkt i det norske samfunnet
Innholdet i den muntlige
prøven
Praktiske tolkeferdigheter testes i
situasjonsspill som skal forestille reelle
tolkesituasjoner.

1)
–
Oppgaver i tolking av det som sies både på norsk og på det andre
tolkespråket i simulerte samtaler basert på skriftlig utformede
replikker
–
Samtaleemner innen helse/medisin, rettshåndheving og
sosialforvaltning
2)

Tolking av dialoger
Tolking av monologer
–
Oppgaver i tolking av en forlenget sekvens hvor bare én person
snakker sammenhengende på norsk eller det andre tolkespråket
–
F.eks. en kort tale, en orientering på et møte, en møtedeltakers
spørsmål eller kommentarer i plenum o.l.
Kandidatens kunnskap om god tolkeskikk
kartlegges gjennom en samtale om konkrete
spørsmål som gjelder tolketeknikk og
tolkeetikk.
Prøvens krav

Generelle krav ved bedømming av kandidatens
kunnskaper, ferdigheter og yrkesetiske holdninger
–
Gode ferdigheter i å formidle kommunikasjon mellom partene
–
Nøyaktighet i informasjonsoverføringen
–
Adekvate terminologikunnskaper
–
Korrekt språkbruk og stilnivå i forhold til originalen
–
God tolketeknisk utførelse, bl.a.




–

Taletempo i samsvar med talerens
Rasjonelle oppklaringsspørsmål uten å forstyrre kommunikasjonen
God arbeidskonsentrasjon, aktiv lytting og god hukommelse
Fornuftig bruk av hjelpemidler, f.eks. ordlister/ordbøker og notater
Kjennskap til de tolkeetiske reglene og utførelse av arbeid i samsvar
med dem
Krav for å bestå autorisasjonsprøven og søke IMDi om
tolkebevilling
–
Kandidater må oppnå minst 85% i gjennomsnitt på dialogtolking (Del
1) og monologtolking (Del 2) til sammen og ha tilfredsstillende
resultat på eksaminasjonen i god tolkeskikk.
Kriterier ved bedømming
av den skriftlige prøven

Informasjonen som gis på det ene språket overføres til det andre
språket med innholdet korrekt, helst med ekvivalente uttrykk og i
en naturlig språkform.

Det forekommer ikke grammatikalske eller ortografiske feil som er
til hinder for riktig forståelse av meningsinnholdet.

Fagtermer oversettes med ekvivalente termer på det andre
språket, eller de omskrives/omformuleres på en dekkende måte
dersom ekvivalente former mangler på det andre språket.

Kandidaten viser god forståelse av aktuelle samfunnsbegrep og
kan skille mellom ulike, men beslektede samfunnsordninger.
Språkfaglige kriterier
ved bedømming av
den muntlige prøven

Den språkfaglige bedømming
–
Informasjonsinnholdet i talerens utsagn er korrekt overført.
–
Nonverbale signaler som styrker/formildner utsagnet er formidlet.
–
Det legges ikke til eller utelates noen informasjon under
tolkingen, verken verbalt eller nonverbalt.
–
Kandidaten behersker fagspråket/terminologien som blir brukt, og
oversetter til ekvivalente former på det andre tolkespråket eller
omformulerer på en dekkende måte når ekvivalente termer ikke
finnes på det andre språket.
–
Kandidaten har god uttale og intonasjon og korrekt grammatikk på
begge tolkespråk.
–
Kandidaten har et godt og aktivt ordforråd på begge tolkespråk.
–
Eventuelle grammatikalske feil eller feil i uttale og/eller intonasjon
er mindre vesentlige og virker ikke forstyrrende for forståelsen av
budskapet.
–
Språket er naturlig i den sammenhengen tolkesituasjonen er
hentet fra.
–
Stilnivået er i samsvar med det samtalepartene bruker.
Tolkefaglige kriterier
ved bedømming av
den muntlige prøven

Den tolkefaglige bedømming
–
–
–
–
–
–
–
–
Taletempo og stemmebruk er i samsvar med talerens.
Kandidaten avbryter ikke den som taler, men utnytter naturlige
pauser for å ta ordet.
Hvis nødvendig gir tolken tegn for å slippe til uten å forstyrre
kommunikasjonen.
Tolken sikrer sitt mottak, når nødvendig, ved å stille et kort,
oppklarende spørsmål med nøkkelord og uten diskusjon, slik at
det ikke forstyrrer kommunikasjonen.
Bruken av hjelpemidler er smidig og forstyrrer ikke flyten i
kommunikasjon.
Kandidaten arbeider konsentrert og engasjert, uten å trekke
oppmerksomhet til seg eller virke dominerende.
Kandidaten viser ikke egne reaksjoner til innholdet.
Kandidaten behersker adekvat notatteknikk.
NB! Grove tolketekniske mangler og feil vil være tilstrekkelig til å
stryke, for eksempel:
- feil teknikk eller forstyrrende tempo,
- overdrevet oppstykking av informasjonen i meget korte
sekvenser,
- behov for stadig gjentagelse av det som blir sagt
Prøvenemnda

Prøvenemdas sammensetting
–
Ved arrangering av autorisasjonsprøven i tolking blir det oppnevnt
en prøvenemnda i det aktuelle minoritetsspråket.
–
Prøvenemnda består normalt av:
En administrativ prøveleder (skriftlig og muntlig del)
To språkfaglige sensorer (skriftlig og muntlig del)
En tolkefaglig sensor (muntlig del)
To rollespillere (muntlig del)

Prøvenemdas ansvar og funksjon
–
–
–
Autorisasjonsprøven i det aktuelle språket utarbeides av de
språkfaglige sensorene i samarbeid med prøvelederen.
Ved skriftlig del blir kandidatens prestasjon bedømt av de
språkfaglige sensorene.
Ved muntlig del blir kandidatens språkfaglige prestasjon bedømt
av de språkfaglige sensorene og den tolkefaglige prestasjon av den
tolkefaglige sensoren. Sensorene samarbeider om å komme fram til
et fellesresultat for kandidatens prestasjon som tar hensyn til både
de språkfaglige og de tolkefaglige kriteriene for bedømming.
Rollespillerne har til oppgave å spille tolkebrukere i
situasjonsspillene. Det er rollespillerne som sier replikker på
henholdsvis norsk og det andre tolkespråket som kandidaten skal
tolke under muntlig prøve.
Referanser og lenker

Forskrift om bevilling som statsautorisert tolk og tolkeprøven
–
–
–
–

Retningslinjer for god tolkeskikk: Yrkesetiske regler for tolker
–
–

Dato: 06.06.97, sist endret 10.04.06
Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Integrerings- og mangfoldsavdeling
Korttittel: Forskrift om statsautoriserte tolker
Se: http://www.lovdata.no
1997
Se: http://www.tolkeportalen.no (Tolking/Lover og konvensjoner)
Diverse artikler om notatteknikk
–
Se: http://interpreters.free.fr/consecnotes/notes.htm