Transcript VIVAT LINGUA LATINA!

Latin
VIVAT LINGUA LATINA!
På arrangement Klassisk for alle på Trondheim Katedralskole var latinlærere og
latinelever skjønt enige: Latinen er ikke død. Den lever tvert imot i beste velgående,
ikke som en historisk kuriositet, men fordi den er høyst aktuell og levende.
Tekst og foto: Marit Kleppe Egge
Thea Selliaas Thorsen
(lengst til venstre) og
Turid Petersen (lengst til
høyre) underviser i latin,
henholdsvis ved NTNU og
Trondheim Katedralskole.
Her er de sammen med
tre elever som har valgt
latin som programfag
på Vg3 dette skoleåret.
Fra venstre: Anita Renee
Sletvold, Bushra Al-Rekabi
og Tilde Gregusson Thorvik.
Interessen for latin i skolen er økende. Ved
Trondheim katedralskole er det 24 elever på
Vg2 og Vg3 som har latin dette skoleåret. Ved
NTNU er det rekordmange studenter i årsstudium i latin, bachelor i antikkens kultur
og bachelor i klassiske fag. Dermed var
Trondheim et godt egnet sted for Klassisk
for alle – et åpent arrangement om latin i
utdanningen i Norge og verden i dag, som
ble arrangert i slutten av januar.
- Latin var som engelsk i 1000 år. Latin
tilhørte ikke bare humaniora, men hørte
med i alle disipliner. Med latin i bagasjen og
i hodet kunne en ta seg fram til Paris eller
Rostock, før Norge fikk sitt eget universitet.
Språket har også ei framtid som skolefag i
Norge i dag. Det skal dere som er til stede
her være med på å forme, og det er et viktig
oppdrag, sa Børresen til seminardeltakerne.
«Plutselig er Cæsar overalt»
- Latinfaget har alltid vært i live ved denne
skolen. I perioder har det riktignok vært
nødvendig med kunstig åndedrett, men
nå står faget sterkere enn på lenge. Det er
mange beveggrunner for å velge latin. Det gir
grunnlag for videre studier i andre fag, det
velges av elever med kulturhistorisk interesse
og språkinteresse. Her ved skolen håper
vi å kunne få til et samarbeid der elever
som har latin på Vg3 kan avlegge eksamen
ved universitetet, sa assisterende rektor ved
Trondheim katedralskole, Rune Solem.
Anne Kristine Børresen, dekan ved NTNU,
trakk fram latinens sterke posisajon i akademia.
10 02/2015
- I mange land, for eksempel i Kina, er faget
latin inne i en dynamisk og progressiv utvikling. Også her i Norge er vi i ferd med å
komme oss. I fjor innførte Kunnskapsdepartementet tilleggspoeng for latin ved opptak
til høyere utdanning, og dette var en stor
seier. Vi ser nå en femdobling av antall elever
som tar latin i den norske skolen, forteller
Thea Selliaas Thorsen, førstamanuensis i
latin ved NTNU.
Selliaas Thorsen og Turid Petersen, som er
latinlektor ved Trondheim Katedralskole,
er initiativtakere til Klassisk for alle, og de
håper det skal bli en årlig foreteelse. Forenin-
gen for klassiske ressurser i skolen står bak
arrangementet, som også har fått støtte av
Fritt Ord. Initiativtakerne ønsker at dette
skal være et møtested for de som kan latin,
men også for de som ikke har noen forkunnskaper i faget. For som initiativtakerne
skrev i invitasjonen: «Interesse for Norges
eldste skolefag, latin, og nysgjerrighet på
klassiske ressurser i utdanningen og livet
ellers, holder i massevis.»
- Antikken og latinen har en veldig positiv
klang hos ungdommen i dag. Fagene har en
aura rundt seg som gjør at mange ønsker
å studere de nærmere. Popmusikk, dataspill og fantacy-preget skjønnlitteratur har
vært med på å gjøre antikken og antikkens
språk og kultur til noe mystisk, magisk og
spennende. Plutselig er Cæsar overalt, sier
Selliaas Thorsen.
Hun minner også om at latin og klassisk
kultur er mer til stede i verden rundt oss
enn det vi kanskje tror.
- Én ting er det språklige. Jeg tror alle har
fått med seg at mange av dagens moderne
begreper har latinske røtter. Men vi opplever
stadig henvisninger til kultur og historie også.
Ta for eksempel begrepet «Je suis Charlie»,
som oppstod etter terrorangrepene i Paris.
Begrepet knytter seg til Stanley Kubricks
filmatisering av slaveopprøret i Romerriket
på 70-tallet før Kristus, der Spartacus ledet
et stort opprør mot det romerske herredømmet. Da slavene i filmen ble tatt til fange,
ba romerne dem om å utpeke sin leder,
Spartacus, mot at deres eget liv ble skånet.
Da reiste hver enkelt av slavene seg opp, og
Latin
erklærte seg som Spartacus med utropet
«Jeg er Spartacus». Dermed viste de at de
ville dele skjebne med ham. For alle som
oppdager slike historiske spor, gir verden i
dag plutselig en helt ny mening.
Grammatisk puslespill
Turid Petersen, lektor i norsk og latin, er
enig med Thea Selliaas Thorsen: Latin er
interessant, ikke fordi det er gammelt, men
fordi det er relevant. Petersen har jobbet
ved Trondheim Katedralskole i fire år, og
undervist i latin hele tiden.
- Jeg merker at faget har fått et oppsving,
sikkert mye på grunn av at det nå gir tilleggspoeng på linje med andre fremmedspråk.
Og når latinen først har tatt deg… ja, da vil
du gjerne lære mer. Jeg bruker alltid norsk
grammatikk som utgangspunkt for innlæring av latin. Å forstå latinske setninger
blir litt som å løse et puslespill. Det gir stor
mestringsfølelse når alle elementene faller
på plass, men det er gjerne noen runder
med frustrasjon og oppgitthet underveis,
sier Petersen.
Hun opplever at elevene gjennom latinen blir
mer trygge på grammatikk og syntaks. Dessuten utvider de ordforrådet sitt i norsk også.
Han tror interessen vil øke når tilleggspoengene for å ta gresk og latin, som ble
gjeldende fra inneværende skoleår, gir full
effekt. Nybøle mener også det bør etableres
et landsdekkende, nettbasert opplæringstilbud som et supplement til de ordinære
undervisningstilbudene ved skolene.
- Vi har allerede tatt i bruk teknologi og
modeller for et slikt opplegg i andre fremmedspråk og i samisk. Fordelen er selvsagt
at et tilbud i fagene ikke blir avhengig av hva
skoleiere og skoleledere velger å prioritere.
Fortsatt er det få skoler som har antikkens
språk og kultur som programfag. Gjennom
et nettbasert tilbud kan flere elever få tilgang
til fagene, sier Nybøle.
Erfaringer fra Storbritannia
I Storbritannia er de godt i gang med å gjenoppbygge latin som skolefag, ikke bare som
et fag for en akademisk elite, men som et reelt
studietilbud for et bredt lag av elever. Will
Griffiths, direktør for School Classics Project
ved University of Cambridge, forteller:
- Tidligere måtte du studere latin for å
komme inn på de beste universitetene i
Storbritannia. Da dette ble endret, sank
antallet som studerte latin betraktelig. Mange
studerte altså latin ikke fordi de likte det,
men fordi de måtte. Når ingen må, hva er
da poenget med å lære og undervise i latin?
Romerne er jo døde. Hvis vi skriver til dem,
kommer de ikke til å svare. Dermed må en
motivere på andre måter. Vi har blant annet
lagt vekt på stikkord som økt tilgang til andre
kulturers ideer og tankegods, overføringsverdi, interesse og «passion».
Hovedfokuset i latinundervisningen i britiske
skoler er å få studenter til å lese klassisk
litteratur på latin så raskt som mulig.
- Vi har kommet fram til teknikker som aksellererer disse ferdighetene, slik at elevene
ganske raskt kan lese relativt store tekstmengder. Meningen oppstår på setningsnivå.
Derfor bør de raskt nå «beyond the wordlevel». Vi knytter gjerne tekstene til tegninger
som forteller om det romerske samfunnet
og den romerske kulturen. På hjemmesidene
våre1 ligger det mange eksempler på undervisningsopplegg. Dere står fritt til å forsyne
dere av det, sa Griffiths til latinlærerne som
var samlet i Trondheim.
- De blir kjent med mange ord fra latin som
brukes i vanlig norsk dagligtale, og de lærer
seg å bruke fremmedord og begreper på en
riktig og relevant måte.
Tilleggspoengene vil gi økt interesse
Steinar Nybøle, leder for Nasjonalt senter
for fremmedspråk i opplæringen, fortalte
i sitt innlegg at han måtte studere latin da
han skulle ta utdanning i Tyskland.
- Det jeg kan, er vel ikke helt «das grosse
Latein», men ikke helt «das kleine» heller,
forteller Nybøle, som gleder seg over en
gryende nysgjerrighet over antikke språk
blant norske elever.
Will Griffiths fra University of Cambridge (i midten) i ivrig samtale med Thea Selliaas Thorsen,
førsteamanuensis i latin ved NTNU, og Rolf Steinar Nybøle, leder for Nasjonalt senter for fremmedspråk
i opplæringen.
1http://www.cambridgescp.com/main_entrance.php
02/2015 11
Latin
Videoundervisning - et alternativ
Én ting er motivasjon, noe annet er å legge
til rette for at flest mulig som ønsker det skal
få lære latin.
- I en skole i Storbritannia med cirka hundre
lærere har i gjennomsnitt to-tre lærere studert latin på ett eller annet nivå. Det er fullt
mulig å undervise på et introduksjonskurs i
Noen fakta om latin:
• Rundt en femtedel av det norske
ordforrådet kommer fra latin.
• Latin og gammelgresk kalles gjerne
«døde språk» fordi ingen lenger har
dem som morsmål. De er likevel
«produktive språk», i den forstand at
greske og latinske ordelementer stadig
brukes til å skape nye ord, særlig innen for vitenskap og teknologi.
• Latin var i utgangspunktet språket i
Latium, et område ved elva Tiberen,
der Roma ble den sentrale byen.
latin for lærere som bare har lært latin som
et forberedende fag inn mot andre studier. I
tillegg legger vi vekt på videoundervisning.
For å kunne gjenoppbygge latin, må en sørge
for gode strukturer, slik at en ikke blir for
avhengig av enkeltpersoner, forteller Griffiths,
og gir følgende råd til skole-Norge:
- Skal dere virkelig øke tilbudet, må dere la
rutinerte og dyktige fremmedspråklærere
undervise i latin – i hvert fall i påvente av at
det kommer mange nok utdannede latinlærere.
• Ved katedralskolene og latinskolene
(de lærde skolene) i Norge var latin et av
de viktigste fagene til midten av 1800 tallet. Det var elevenes første fremmed språk, og fram til 1857 var det latinsk
stil til examen artium.
• I dag er latin inne i videregående
opplæring gjennom Antikkens språk og kultur, som består av tre programfag
i studiespesialiserende utdannings program: antikkens kultur, gresk og
latin. Antikkens kultur kan tas alene
eller kombineres med gresk 1 eller latin
1. Det er mulig å bygge på gresk 1 og
latin 1 med gresk 2 og latin 2.
• Antall elever som tar latin 1, har økt med
65 prosent fra 2011/12 til 2014/15,
mens tallet på elever som tar antikkens
kultur, har gått ned med 76 prosent.
58 prosent av de som tar latin 1 på Vg2,
går videre på Vg3 året etter.
• Jenter utgjør 68 prosent av elevene som
tar fag innen antikkens språk og kultur.
• Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim
og Tromsø tilbyr studier i latin og gresk.
Lærere med solid utdannelse i latin var imidlertid godt representert på seminaret i Trondheim, som ble avsluttet med «Latinlærernes
time». Her kunne de dele erfaringer om det
å undervise i «vårt eldste fremmedspråk».
Kilde: snl.no og Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, blant annet publikasjonen Fokus på språk nr. 19: Antikkens språk i verden, skrevet av Øyvind Andersen
og Mathilde Skoie.
Kryssord
1
2
3
4
5
Clues across:
1. */9.* Beware of the dog
3. * The Latin Eternal City
6. Across
8. I
12. * «Friends, Romans, countrymen – lend me an aurem.»
13. * A philospher with a stiff upper lip
15. * Beware of theese, Julius.
16. The Greek Jupiter
Clues down:
1.* A stern censor in ragged coat?
2. By way of
4. A smaal theatre – where Horace wrote 14, with hesitation?
5. Love in a backward Eternal City
7. A fold, bay or cavity behind the brain
9. * Her charms bewitched Odysseus/Ulysses.
10.* «…., vidi, vici», said Julius Caesar afte the battle of Zela.
11. * Shepherd loved by Galatea – a close relative, we hear.
14. Poem written by Horace
6
7
8
9
10
12
15
11
13
14
16
Fasit finner du på s. 27. Her finner du også forklaring på ordene merket med *.
12 02/2015
Kilde: Peter Jones and David Dare-Plumpton (2000) ”Latin Crosswords”, Robinson
Latin
40 år som latinlærer
- Som å løse en ligning
Om marginale fag skal overleve, avhenger det ofte av hvem som
legger timeplanen. Ved Trondheim Katedralskole har skoleledelsen
vist stor vilje til å legge til rette for latinundervisningen. Einar
Weidemann har stått for undervisningen i mange av disse årene.
- Jeg jobbet først noen år ved Gjøvik gymnas før jeg kom hit til
katedralskolen. På 70-tallet var ikke interessen for latin særlig stor,
men jeg har fått lov til å holde på med undervisning i faget, til tross
for mange år med få elever. Det har jeg satt stor pris på, forteller
Weidemann.
For å gi faget et oppsving, og for å sette det inn i en naturlig kontekst,
foreslo Weidemann tidlig at latinundervisningen kunne kombineres
med kulturhistorie. Han så mange fordeler med en bredt anlagt
undervisning.
- Faget har alltid hatt betegnelsen latin, men kulturhistorie har fra
cirka 1980 vært en integrert del, både i undervisningen og i eksamensoppgavene. Men det må understrekes at språket alltid har vært
den viktigste delen av faget, forteller han.
Weidemann gikk latinlinjen på gymnaset, med engelsk, fransk, tysk
og latin som obligatoriske fag. Etter å ha tatt engelsk og historie som
bifag (tilsvarende mellomfag, red. anm.) ved universitetet, var latin
hovedfag et opplagt valg.
- Jeg hadde en fantastisk lærer i latin på gymnaset. Han gjorde faget
så levende, og koblet det på en naturlig måte til moderne språk.
Dermed var interessen der. Mange spurte meg om hva i all verden
jeg skulle med et hovedfag i latin, men jeg var veldig motivert – og
angrer ikke, forteller Weidemann, som pensjonerte seg for fire år
siden. Da hadde han undervist i latin i videregående skole i førti
år, og ved NTNU i over tjue. I 1990 ga han ut boka Antikken i
perspektiv på Aschehoug forlag.
- Det er veldig moro å oppleve det oppsvinget som faget nå har
fått. Her i Trondheim er det et godt fagmiljø for latinstudenter og
latinlærere – både yrkesaktive og pensjonister. Det setter jeg stor
pris på, understreker Weidemann.
Magne Glåmseter har studert latin ved NTNU og jobber nå med
en mastergrad i historie.
- Jeg valgte latin fordi jeg var nysgjerrig på faget. Faren min har
studert mange språkfag, så jeg har nok blitt smittet av ham. Jeg kan
lese en del latin og forstå noe hvis det snakkes. Det er noen år siden
jeg studerte latin, så en del er dessverre glemt. Hovedinteressen min
er antikken, og derfor valgte jeg historie som hovedfag. Latin passer
godt inn – jeg holder meg i samme periode, kan du si.
Øyvind Aak, går bachelor i antikkens kultur, og vurderer å ta mastergrad i latin eller gammelgresk.
- Jeg hadde egentlig tenkt å ta mastergrad i historie, men jeg har
følelsen av at det skjer noe på latinfronten nå. Derfor vurderer jeg
master i latin i stedet. Thea Selliaas Thorsen har vært en stor inspirasjon her. Jeg er mer interessert i antikkens kultur enn i historien,
og latin er et godt vektøy for å bli kjent med kulturen – og dessuten
med andre fremmedspråk. Latin er et skikkelig jobbefag, og det var
ganske heftig i begynnelsen. Det er ikke slik at du ser en setning og
intuitivt skjønner den. Å lese latin er litt som å løse en ligning – i
hvert fall før du blir god i faget.
«Lektoriet»
I mange år foregikk latinundervisningen
i Nidarosdomen. Kapellet, som nå heter
kvinnenes bønnekapell, men som før ble kalt
«Lektoriet», er Norges eldste undervisningsbygg. Ordet lektor er latin og betegner en
som er ansatt for å lese høyt, altså en foreleser. Lektorium betyr forelesningssal.
02/2015 13