Transcript Hovedplan avløp 2013-2023 - Kongsberg kommune

Kongsberg Kommune
Hovedplan avløp 2013-2023
Utgave: A
Dato: 2013-09-06
Hovedplan avløp 2013-2022
2
DOKUMENTINFORMASJON
Oppdragsgiver:
Rapportnavn:
Utgave/dato:
Arkivreferanse:
Kongsberg Kommune
Hovedplan avløp 2013-2023
A / 2013-09-06
-
Oppdrag:
Oppdragsbeskrivelse:
Oppdragsleder:
Fag:
Tema
Leveranse:
528311 – Hovedplan vannforsyning og avløp, Kongsberg kommune
(Basert på tilbud 011066): Hovedplan vannforsyning og avløp
Anette Kveldsvik Desjardins
Vann og miljø
VA-utredninger og forvaltning
Overordna plan;Rapport / utredning
Skrevet av:
Kvalitetskontroll:
Anette Kveldsvik Desjardins
Asplan Viak AS
www.asplanviak.no
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
3
FORORD
Asplan Viak har vært engasjert av Kongsberg kommune for å utarbeide hovedplan
vannforsyning og avløp. Denne rapporten representerer avløpsdelen. Anette Kveldsvik
Desjardins har vært oppdragsleder for Asplan Viak.
For Kongsberg kommune har Carolin Forsberg Gulbrandsen vært hovedansvarlig for
oppfølgingen av arbeidet, i tillegg har Roar Jarness, Jostein Dalshagen, Odd Arne Helleberg,
Arne Ueland, Øyvind Weirud, Ingebjørg Trandum deltatt i arbeidene.
Tønsberg, 6.9.2013
Anette Kveldsvik Desjardins
Oppdragsleder
Kongsberg Kommune
Magne Kløve
Kvalitetssikrer
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
4
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
2
3
4
5
Innledning ...................................................................................................................... 6
1.1
Hensikten med hovedplanen ................................................................................... 6
1.2
Planstatus ............................................................................................................... 6
1.3
Organisering av planarbeidet .................................................................................. 7
1.4
Planfaser ................................................................................................................. 7
Rammebetingelser ......................................................................................................... 8
2.1
EU direktiver ........................................................................................................... 8
2.2
Statlige rammebetingelser ....................................................................................... 9
2.3
Regelverk, avløpsrensing ........................................................................................ 9
2.4
Regelverket for slam ..............................................................................................16
2.5
Regelverket for transportsystem .............................................................................17
2.6
Regelverk for avløpsnett og ekstremvær ................................................................19
2.7
Kommunale rammevilkår ........................................................................................21
Målsettinger...................................................................................................................22
3.1
Eksisterende mål....................................................................................................22
3.2
Forslag til mål for avløpssektoren for planperioden 2013 - 2022 ............................23
Situasjonsbeskrivelse ....................................................................................................28
4.1
Resipienttilstand .....................................................................................................28
4.2
Renseanlegg ..........................................................................................................28
4.3
Transportsystem ....................................................................................................29
4.4
Pumpestasjoner .....................................................................................................33
4.5
Overløp ..................................................................................................................33
4.6
Private avløpsanlegg ..............................................................................................34
4.7
Drift og vedlikehold .................................................................................................34
4.8
Administrative og organisatoriske forhold ...............................................................35
4.9
Økonomi.................................................................................................................36
Analyser og Strategi for å oppnå mål.............................................................................38
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
6
5
5.1
Vannmiljø ...............................................................................................................38
5.2
Strategi renseanlegg ..............................................................................................38
5.3
Strategi kommunalt avløpsnett ...............................................................................40
5.4
Strategi private avløpsanlegg .................................................................................47
5.5
Strategi drift og vedlikehold ....................................................................................47
5.6
Strategi klima .........................................................................................................47
5.7
Strategi ytre miljø ...................................................................................................48
Tiltak .............................................................................................................................49
6.1
Innledning ..............................................................................................................49
6.2
Kostnadsberegninger .............................................................................................49
6.3
Plantiltak ................................................................................................................50
6.4
Investeringstiltak ....................................................................................................51
6.5
Administrative tiltak ................................................................................................53
6.6
Drifts- og vedlikeholdstiltak .....................................................................................56
6.7
Prioritering av tiltak .................................................................................................56
6.8
Fremdrift.................................................................................................................57
6.9
Handlingsplan ........................................................................................................58
6.10
Gebyrprognoser - økonomi.....................................................................................64
Temakart
Nr
HPA-01
HPA-02
HPA-03
HPA-04
HPA-05
Beskrivelse
Oversikt avløpsnettet
Materialfordeling SP og AF
Alderslfordeling SP og AF
Dimensjoner avløpsnett (SP og AF)
Oversikt over felleskummer avløp/overvann og avløp/vann
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
6
1 INNLEDNING
1.1 Hensikten med hovedplanen
Bakgrunnen for kommunens ønske om revisjon av Hovedplan avløp er at eksisterende plan
er fra 1998 og tiltaksplanen i denne i hovedsak er gjennomført. Kommunens hovedfokus i
denne omgang er sanering/separering, for å videreføre den store innsatsen som er gjort på
dette området de siste årene, og vurderinger rundt et evt. nytt trinn på Sellikdalen
renseanlegg i forbindelse med økt tilknytning i området. I tillegg er det noe usikkerhet rundt
kapasiteten i ledningsnettet i forhold til flere utbyggingsprosjekter i kommunen.
Utarbeidelse av ny hovedplan vannforsyning og avløp har som formål å sikre Kongsberg
kommune et godt gjennomføringsgrunnlag for å nå kommuneplanens målsetning om 40 000
innbyggere innen 2035. Planen skal også legge grunnlag for videre arbeider innen
avløpshåndtering, vannforsyning og ivaretakelse av vannmiljø gjøres så effektivt som mulig,
så lite kostnadskrevende som mulig og til minst mulig ulempe for miljøet og 3. part.
Hovedplan avløp skal videre:







Formulere overordnede mål og delmål for avløpshåndteringen i kommunen.
Sikre en videreføring av arbeidene som er utført på grunnlag av eksisterende
hovedplan avløp og sikre at kommunen får realisert økonomisk og miljømessig
gevinst av disse tidligere investeringene.
Vurdere konsekvensene av Vanndirektivet for Kongsberg kommune
Vurdere omfanget av behov for rehabilitering/sanering
Grovt vurdere kapasitet/dimensjoner i forhold til utbygging
Vurdere behov for/pålegg om nytt trinn i Sellikdalen renseanlegg og kapasiteten til
Hvittingfoss renseanlegg
Utforme en handlingsplan for planperioden for å nå, eller nærme seg, de oppsatte
målsettingene
1.2 Planstatus
Planen skal utformes slik at den kan utgjøre en temaplan i kommende kommuneplanrevisjon.
Det vises herved til:
 Planstrategi 2012 – 2015
 Kommunestyrevedtak
 Føringer gitt i AT-plan for Buskerudbyen
 Gjeldende kommuneplan 2009 – 2020
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
7
1.3 Organisering av planarbeidet
Arbeidet med hovedplan avløp har vært organisert gjennom en prosjektgruppe satt sammen
av ansatte i Kongsberg kommune. Følgende personer har deltatt i denne gruppen:
Carolin Forsberg-Gulbrandsen
Prosjektleder for hovedplansarbeidet
Roar Jarness
Deltaker i prosjektgruppen
Jostein Dalshagen
Arne Ueland
Deltaker i prosjektgruppen
Deltaker i prosjektgruppen
Odd Arne Helleberg
Deltaker i prosjektgruppen
Øyvind Weirud
Deltaker i prosjektgruppen
Ingebjørg Trandum
Deltaker i prosjektgruppen
Arbeidet med hovedplanen er utført med bistand fra Asplan Viak AS. I Asplan Viak AS er
arbeidet med hovedplanen i hovedsak uført av:
Anette Kveldsvik Desjardins
Oppdragsleder og fagansvarlig for avløpsdelen
Magne Kløve
KS- ansvarlig og fagansvarlig for vann-delen
1.4 Planfaser
Planen baseres på Veileder for Hovedplan avløp, utgitt av Miljøverndepartementet i 1994.
Planarbeidet er utført med en inndeling i følgende hovedfaser:
1. Hoveddokument; Tilstands- og situasjonsbeskrivelse for avløpstjenesten i Kongsberg
kommune og en kort beskrivelse av rammebetingelser for avløpsområdet. Fastsetting
av mål innen avløpsområdet. Analyser og anbefaling av strategi/tiltak. Sammenstilling
av alle tiltak med beregning av kostnader. Prioritering av tiltak og fremdriftsplan.
2. Kortversjon for endelig politisk behandling av hovedplan avløp.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
8
2 RAMMEBETINGELSER
2.1 EU direktiver
2.1.1 Vanndirektivet
Det overordnede målet med EUs vanndirektiv er å fastlegge en ramme for beskyttelse av
vassdrag og sjøer, brakkvann, kystvann og grunnvann. Direktivet stiller krav om helhetlig og
felles forvaltning av vassdrag, grunnvann og kystvann uavhengig av administrative grenser. I
direktivet deles derfor Norge inn i vannregioner med underliggende vannområder.
Vanndirektivet danner også en overbygning over underliggende EU-direktiv, som for
eksempel avløpsdirektivet. Forskriften trådte i kraft 1.1.2007, og er hjemlet i
Forurensningsloven, Plan- og bygningsloven og Vannressursloven
Vanndirektivet fokuserer på økologi og bruk av miljømål for å oppnå god økologisk tilstand.
Miljømålene skal være oppnådd innen 2015 for de vannområdene som er utpekt til å inngå i
første planperiode, som er fra 2010 til 2015. For øvrige vannområder skal tiltaksplaner
foreligge i 2016 med frist for måloppnåelse 2021.
Kongsberg kommune hører til under vannregion Vest-viken og vannområdet Numedalslågen.
I hver vannregion er det opprettet et vannregionutvalg (VRU). Buskerud fylkeskommune er
vannregionmyndighet for vannregion Vest-Viken Vannområdet består av hele
Numedalslågens nedbørsfelt. Numedalslågen har vært brukt som forsøksvassdrag i
forbindelse med innføringen av vanndirektivet og er dermed ett av de utvalgte
vannområdene som inngår i første planperiode. Forvaltningsplanen for vannregion VestViken ble godkjent 11. juni 2010. Målene skal være oppfylt innen 2015.
Kongsberg kommune er dermed i gang med å gjennomføre tiltaksplanen. Denne ble revidert
i mars 2012 uten store endringer for Kongsberg kommune sin del. Fokus i tiltaksplanen er
sanering/separering av ledningsnett, feilkoblinger, optimalisering av driften av renseanlegg
og spredt avløp. I tillegg er det krav til 90 % fosforfjerning på 80 % av de spredte
avløpsanleggene. Det er allikevel opp til hver enkelt kommune å vedta tiltakene som er
foreslått i tiltaksplanen. Konsekvensene av vanndirektivet for Kongsberg kommune i forhold
til avløp blir dermed at det gjennomføres tiltak innenfor de ovenfor nevnte områder. Tiltakene
i tiltaksplanen er tatt hensyn til i hovedplan avløp.
2.1.2 Avløpsdirektivet
Kravene i EUs avløpsdirektiv (91/271/EØF, med endring av 98/15/EF) omfatter i hovedsak
tettbebyggelse med samlet utslipp:
 større enn 10.000 pe med utslipp til sjø
 større enn 2.000 pe med utslipp til ferskvann eller elvemunning
For mindre tettbebyggelser enn dette gjelder ikke avløpsdirektivet. Her kan det enkelte land
velge å utarbeide nasjonale bestemmelser. Avløpsdirektivet er implementert i norsk lov
gjennom forurensningsforskriften.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
9
2.2 Statlige rammebetingelser
Norge har tradisjonelt ført en resipientorientert forurensningspolitikk. Det innebærer bl.a. at
miljøtilstanden i vannforekomsten har vært tillagt stor vekt når det stilles krav i forbindelse
med søknad om tillatelse til forurensende utslipp.
Gjennom implementering av avløpsdirektivet i norsk lov er denne praksisen nå delvis i ferd
med å bli endret.
2.3 Regelverk, avløpsrensing
2.3.1 Forurensningsloven
Det ble på begynnelsen av 2000-tallet arbeidet med en sentral forskrift som skulle dekke
hele avløpssektoren i Norge. Samtidig ble det arbeidet med å samordne en rekke forskjellige
forskrifter hjemlet i forurensningsloven. Dette førte til at Miljøverndepartementet 15.12.2005
vedtok et nytt regelverk for avløpssektoren som er gjeldende i dag, dette er Forurensningsforskriftens del 4, kapittel 11 til 16.
Bestemmelsene dekker hele avløpssektoren og opphever flere tidligere forskifter, bl.a.
forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg av 12. 4.2000 og forskrift om utslipp av oljeholdig
avløpsvann og om bruk av merking av vaske- og avfettingsmidler av 1.10.1983
Forskriften implementerer avløpsdirektivet i norsk lov, og den fastsetter regler for avløp som
ikke er en del av avløpsdirektivet (det vil si avløp mindre enn 10 000/2000 pe1).
En oversikt over innholdet i forurensningsforskriftens del 4 er gitt i Tabell 1.
Tabell 1 Oversikt over innhold i nasjonalt regelverk for avløpssektoren (forurensningsforskriftens del 4).
Kap. 11
Generelle bestemmelser om avløp
-
Vedlegg 1
Vedlegg 2
formål og virkeområde
definisjoner
kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer
rapportering og statusrapport
områdeinndeling
endring av vedlegg 2
1.1 Kriterier for utarbeiding/revidering av liste over følsomme og mindre
følsomme områder
1.2 Områdeinndeling
1.3 Tettbebyggelser med nitrogenfjerningskrav
2.1 Analyseparametere
2.2 Analysemetoder
2.3 Drifts- og vedlikeholdsavtale
pe = personekvivalent. 1 pe = den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over
fem døgn (BOF5) på 60 gram oksygen pr. døgn. Beregning av antall pe skal skje i tråd med ny norsk standard pr NS9426
Bestemmelse av personekvivalenter, pe, til bruk i utslippstillatelse for avløpsvann.
1
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
Kap. 12
10
Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende
Gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra hus, hytter, turistbedrifter og
lignende virksomheter med utslipp mindre enn 50 pe. For virksomhet som
kun slipper ut gråvann, gjelder dette kapittel bare dersom det er innlagt
vann.
Kap. 13
Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser
Gjelder for kommunalt avløpsvann med utslipp større enn 50 pe, men
mindre enn 2.000 pe til ferskvann, mindre enn 2.000 pe til elvemunning eller
mindre enn 10.000 pe til sjø.
Kap. 14
Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser
Gjelder for kommunalt avløpsvann med samlet utslipp større enn 2.000 pe
til ferskvann, større enn eller lik 2.000 pe til elvemunning eller større enn
10.000 pe til sjø.
Kap. 15
Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann
Kapittel 15 gjelder for utslipp, herunder påslipp, av oljeholdig avløpsvann fra
a) bensinstasjoner
b) vaskehaller for kjøretøy
c) motorverksteder
d) bussterminaler
e) verksteder og klargjøringssentraler for kjøretøyer, anleggsmaskiner og
skinnegående materiell
f) anlegg for understellsbehandling
som enten har vaskeplass, smørehall, servicehall eller lignende.
Kap. 15A
Påslipp
Kapittel 15A gjelder for påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett fra
virksomhet og utslipp, herunder påslipp, av fotokjemikalieholdig og
amalgamholdig avløpsvann. § 15A-4 femte ledd gjelder for påslipp av
oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomhet og husholdning.
Kap. 15B
Rensing av avløpsvann
§ 15B-2 og § 15B-3 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann i
tettbebyggelse med samlet utslipp større enn eller lik 2000 pe til ferskvann,
større enn eller lik 2000 pe til elvemunning eller større enn eller lik 10.000
pe til sjø. Kapittel 15B gjelder imidlertid ikke for utslipp av sanitært
avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe.
Kapittel 15B gjelder bare for eksisterende utslipp av kommunalt avløpsvann
som nevnt i § 14-8 første og andre ledd, § 14-9 første ledd og § 14-10 første
ledd første punktum og andre ledd fram til 31. desember 2008.
Kap. 16
Vann- og avløpsgebyr
Fastsetter regler for beregning av kommunale vann- og avløpsgebyrer.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
11
Inndeling i resipientområder
I Forurensningsforskriften deles Norge inn i 3 ulike resipientområder, jf. Figur 1:
a) Følsomme områder; kyststrekningen fra Svenskegrensa til Lindesnes med tilhørende
nedbørfelt og Grimstadfjorden ved Bergen
b) Normale områder; ferskvannsforekomster i Norge som ikke er klassifisert som
følsomme.
c) Mindre følsomme områder; Kystfarvann og elvemunninger fra Lindesnes til Grense
Jakobselv som ikke er klassifisert som følsomme
Det er stilt ulike krav til avløpshåndtering avhengig av hvilket resipientområde utslippene
ledes til. Figur 1 under viser at Kongsberg kommune ligger i følsomt område.
Figur 1 Kart med inndeling av ulike følsomhetsområder.
Myndighetsfordeling
Kongsberg kommune er forurensningsmyndighet og har ansvar for tilsyn med:
-
Alle utslipp mindre enn 50 pe (kap 12)
Utslipp av avløpsvann mindre enn 2000 pe til ferskvann/elvemunning og mindre enn
10000 pe til sjø (kap 13)
Utslipp av oljeholdig avløpsvann (kap 15)
Påslipp til offentlig ledningsnett (kap 15-A-4)
Fylkesmannen er forurensningsmyndighet og har ansvar for tilsyn med:
-
Utslipp av avløpsvann større enn 2000 pe til ferskvann/elvemunning og større enn
10000 pe til sjø (kap 14 og kap. 15 B)
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
12
I Kongsberg Kommune er utslippene fra Efteløt rensedistrikt omfattet av kap. 12, Hvittingfoss
rensedistrikt omfattet av kap. 13 og Sellikdalen rensedistrikt omfattet av kap. 14.
Forvaltningsgrenser mellom fylkesmannen og kommunene avgjøres ut fra størrelsen på
tettbebyggelsen, og ikke anleggsstørrelse.
2.3.2 Forurensningsforskriften - konsekvenser for Kongsberg kommune
Utslipp fra spredt bebyggelse eller små tettbebyggelser (Kap. 12: < 50 pe)
Dette kapittelet omfatter alle avløpsanlegg som ligger utenfor tettstedsgrensene i kommunen.
Utslipp fra Efteløt rensedistrikt og fra spredte avløpsanlegg omfattes av dette kapittelet.
Kartutsnittet under viser hva som er definerte tettsted i Kongsberg kommune;
Figur 2 Oversiktskart over tettsteder i Kongsberg kommune (Kilde: SSB)
Lokal forskrift
Kommunen er forurensningsmyndighet og har fastsatt «Forskrift om utslipp av avløpsvann
fra mindre avløpsanlegg, Kongsberg kommune Buskerud», som trådte i kraft 2007-09-01.
Krav til utslippstillatelse
Ved etablering av nye utslipp, eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av avløpsvann,
skal den ansvarlige utarbeide søknad om utslippstillatelse.
Krav til privat avløpsnett
Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres,
bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og
fagkunnskap, særlig med hensyn til
a) avløpsvannets mengde og egenskaper,
b) forebygging av lekkasjer, og
c) begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
13
Krav til utslipp til følsomt område (som Lågen)
Sanitært avløpsvann med utslipp til følsomt og normalt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til
kapittel 11, skal minst etterkomme:
a) 90 % reduksjon av fosfor og 90 % reduksjon av BOF5 dersom det foreligger
brukerinteresser i tilknytning til resipienten,
b) 90% reduksjon av fosfor og 70 % reduksjon av BOF5 for resipienter med fare for
eutrofiering hvor det ikke foreligger brukerinteresser, eller
c) 60 % reduksjon av fosfor og 70 % reduksjon av BOF5 dersom det verken foreligger
brukerinteresser eller fare for eutrofiering.
Renseeffekten skal beregnes som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget.
Dersom det kun slippes ut gråvann, skal gråvannet gjennomgå rensing i stedegne løsmasser
eller tilsvarende.
Krav til utslippssted
Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres slik at;
a) utslipp til sjø og ferskvann (innsjøer, tjern og liknende) lokaliseres minst 2 m under laveste
vannstand,
b) utslipp til elv og bekk kun forekommer til elv/bekk med helårsavrenning, og
c) utslipp til grunnen kun forekommer til stedegne løsmasser.
Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at
virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås,
herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann.
Utforming og drift av renseanlegg
Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har
tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger.
Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært
avløpsvann i løpet av året. Minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig
drifts- og vedlikeholdsavtale. Slamavskillere tilknyttet helårsbolig eller fritidsbolig skal
tømmes helt for slam etter behov, ikke sjeldnere enn henholdsvis hvert andre og fjerde år.
Det er ikke tillatt å slippe ut avløpsslam eller ristgods i en vannforekomst, verken ved
dumping fra skip, utslipp fra rørledninger eller på noen annen måte.
Det stilles også krav til dokumentasjon og årlig rapportering.
Forholdet til eksisterende utslipp
Tillatelser til utslipp av sanitært avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og
tilhørende forskrifter før 1. januar 2007 er fortsatt gjeldende.
Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte
innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er ulovlige fra 1.1.2008
Utslippene kan likevel bestå inntil enkeltvedtak om opprydding er fastsatt.
Forurensningsforskriftens gyldighetsområde
Kravene i kap. 12 gjelder nye utslipp, eller eksisterende utslipp etablert før 1.1.2007, som
økes vesentlig. Utslippstillatelser gitt etter gjeldende regelverk (forurensningsloven og
forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg) fram til 1.1.2007 vil fortsatt være lovlige.
Kommunen kan i henhold til sin Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg,
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
14
Kongsberg kommune Buskerud, eller enkeltvedtak, bestemme at utslipp etablert før 1.1.2007
er ulovlige etter en fastsatt frist. Dette er avgjørende for å kunne rydde opp i eksisterende,
private utslipp som ikke er forskriftsmessige.
Utslipp fra mindre tettbebyggelser (Kap. 13: > 50 pe og < 2 000 pe til ferskvann)
Utslipp fra Hvittingfoss rensedistrikt omfattes av dette kapittelet.
Krav til utslippstillatelse
Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt i medhold
av § 13-5.
Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av
§ 13-18.
Krav til avløpsnett
Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres,
bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og
fagkunnskap, særlig med hensyn til;
a) avløpsvannets mengde og egenskaper
b) forebygging av lekkasjer, og
c) begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp.
Den ansvarlige skal legge til grunn anerkjente metoder som beslutningsgrunnlag for
rehabilitering av avløpsnettet.
Den ansvarlige skal som en del av internkontrollen ha en samlet oversikt over alle overløp på
avløpsnettet. Oversikten skal inkludere eventuelle lekkasjer av betydning.
Eventuelle henvendelser om problemer avløpsnettet skaper skal registreres og oppbevares
av den ansvarlige i minst fem år.
Utslipp til følsomt område
Utslipp av avløpsvann til følsomt område, som er tilfellet I Kongsberg, skal i følge § 13-7
minst etterkomme følgende krav:
Kommunalt avløpsvann med utslipp til følsomt og normalt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til
kapittel 11, skal minst etterkomme 90 % reduksjon av fosformengden beregnet som årlig
middelverdi av det som blir tilført renseanlegget.
Utforming og drift av renseanlegg
Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes av fagkyndige slik at
det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der det
ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde avløpsvann i
løpet av året. Renseanlegget skal utformes slik at det kan tas representative prøver av det
tilførte avløpsvannet og av det rensede avløpsvannet. Det skal være mulig å foreta målinger
av mengde avløpsvann.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
15
Prefabrikkerte renseanlegg («minirenseanlegg» > 50 pe) skal drives og vedlikeholdes i
henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale, jf. vedlegg 2 punkt 2.3 til kapittel 11.
Slamavskillere skal tømmes helt for slam etter behov og ikke sjeldnere enn hvert andre år.
Påslipp
§15A-4 gir kommunen hjemmel til å sette krav til påslipp fra industri/virksomhet. I tillegg til ev.
krav i utslippstillatelsen fra statlig forurensningsmyndighet, så kan kommunen gjennom
enkelt vedtak eller lokal forskrift sette krav til bl.a. innhold i og mengde avløpsvann,
prøvetaking og rapportering.
Utslipp fra større tettbebyggelser (kap 14 > 2.000 pe til ferskvann)
Utslipp fra Sellikdalen rensedistrikt omfattes av dette kapittelet.
Krav til utslippstillatelse
Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt etter
forurensningsloven § 11.
Tillatelse skal ikke gis med mindre avløpsanlegg som et minimum tilfredsstiller alle krav i §
14-5 til § 14-14.
Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt, eller innstilles arbeidet i lengre
tid enn to år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt,
må ny søknad sendes inn.
Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av
§ 14-17.
Krav til avløpsnett
Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres,
bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og
fagkunnskap, særlig med hensyn til;
a) avløpsvannets mengde og egenskaper
b) forebygging av lekkasjer, og
c) begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp.
Den ansvarlige skal legge til grunn anerkjente metoder som beslutningsgrunnlag for
rehabilitering av avløpsnettet.
Den ansvarlige skal ha en oversikt over alle overløp på avløpsnettet. Oversikten skal også
inkludere eventuelle lekkasjer av betydning.
Den ansvarlige skal fra 31. desember 2008 registrere eller beregne driftstid for utslipp fra
overløp.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
16
Utslipp til følsomt område
Kommunalt avløpsvann med utslipp til følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11,
skal gjennomgå fosforfjerning.
Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres
vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing.
Kommunalt avløpsvann skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing og nitrogenfjerning
dersom utslippet 1. januar 2007 hadde krav til nitrogenfjerning og hørte til tettbebyggelse
nevnt i vedlegg 1 punkt 1.3 til kapittel 11.
Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gjøre midlertidig unntak fra rensekravene i forkant av
større ombygginger på avløpsanlegget.
Utforming og drift av renseanlegg
Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes av fagkyndige slik at
det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de
ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde avløpsvann i
løpet av året. Renseanlegget skal utformes slik at det kan tas representative prøver av det
tilførte avløpsvannet og av det rensede avløpsvannet. Det skal være mulig å foreta målinger
av mengde avløpsvann.
Det er ikke tillatt å slippe ut avløpsslam eller ristgods i en vannforekomst, verken ved
dumping fra skip, utslipp fra rørledninger eller på noen annen måte.
Renset avløpsvann skal ombrukes når dette er hensiktsmessig.
Forholdet til eksisterende utslipp
Tillatelser til utslipp av kommunalt avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven med
tilhørende forskrifter før 1. januar 2007, er fortsatt gjeldende med følgende endringer:
a) § 14-5 og § 14-9 til § 14-14 erstatter tillatelsens krav til avløpsnett, overvåking, utforming
og drift av renseanlegg, prøvetaking, analyse, vurdering av analyseresultater og varsling
av avvik fra rensekrav, og
b) § 14-6 til § 14-8 erstatter tillatelsens krav til rensing fra 31. desember 2008, dersom
tillatelsens krav til rensing er mer lempelig enn rensekravene i § 14-6 til § 14-8.
Ved utslipp til mindre følsomt område kan Fylkesmannen utsette fristen i første ledd bokstav
b. Fristen kan ikke utsettes lengre enn til 31. desember 2015.
2.4 Regelverket for slam
Regelverket for slam omfatter Forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav
(Gjødselvareforskriften) og Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall
(Avfallsforskriften).
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
17
Slam fra enkle silanlegg har tidligere blitt håndtert på svært varierende vis i Norge.
Formuleringene i Gjødselvareforskriften og Avfallsforskriften, samt utdypende kommentarer
fra Mattilsynet, tilsier imidlertid at slam også fra silanlegg nå skal behandles og disponeres i
henhold til Gjødselvareforskriften (ref. Aquateam-rapport 04-047 ”Håndtering av
restprodukter og slam fra primærrenseanlegg”.
Gjødselvareforskriften regulerer behandlet og hygienisert slam som skal brukes som gjødsel
eller i kompost. I forskriftens § 10 er det satt krav om at gjødselvareprodukter basert på gitte
råvarer, som bl.a. omfatter avløpsslam, skal overholde visse betingelser, bl.a. hva angår
innhold av tungmetaller, organiske miljøgifter, plantevernmidler o.a., og det er satt krav til
hygienisering og stabilisering.
Gjødselvareforskriften gjelder for ferdige produkter som skal brukes til forskjellige formål,
som for eksempel gjødsel- eller jordforbedringsmidler i landbruket eller på grøntareal. Det
stilles krav til maksimalt innhold av tungmetaller for å kunne brukes i jordbruket og på
grøntareal, mens kravene til organiske miljøgifter er at ”produsenten skal treffe rimelige tiltak
for å begrense og forebygge at produktet inneholder organiske miljøgifter, plantevernmidler,
antibiotika/kjemoterapeutika eller andre miljøfremmede organiske stoffer i mengder som kan
medføre skade på helse eller miljø ved bruk”.
Kravet til hygienisering innebærer at produktene ikke skal inneholde salmonella-bakterier
eller infektive parasittegg og innholdet av termotolerante kolioforme bakterier (TKB) skal
være mindre enn 2 500 pr. gram tørrstoff. Kravet til stabilisering er at ”produkter må være
stabilisert slik at de ikke forårsaker luktulemper eller andre miljøproblemer ved lagring eller
bruk.”
Endringer i avfallsforskriften medførte fra 1.7.2009 et generelt forbud mot deponering av
biologisk nedbrytbart avfall. Likevel åpnes det i forskriftens §9-4a for at bl.a. både ristgods,
silgods og sandfangavfall fra avløpsrenseanlegg, samt avløpsslam som ikke tilfredsstiller
kvalitetskravene for gjødselvarer, kan deponeres. En må i den forbindelse være
oppmerksom på at dette unntaket for rist- og silgods er ment å gjelde for avløpssøppel som
uttas fra renseanleggenes forbehandlingstrinn, og ikke selve silslammet som genereres i det
silanlegg.
2.5 Regelverket for transportsystem
2.5.1 Internkontrollforskriften
Internkontrollforskriften omhandler systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Plikten til å
etablere system for internkontroll gjelder for virksomheter som omfattes av forurensningslovgivningen dersom virksomheten sysselsetter arbeidstaker. Plikten til å ha internkontroll
gjelder altså ikke eiere av boliger eller hytter.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
18
Internkontrollforskriften berører kommunen både som anleggseier og som tilsynsmyndighet.
Kommunen skal ha etablert system for internkontroll for de avløpsanleggene kommunen har
ansvar for å drive. Som forurensningsmyndighet skal kommunen kontrollere at:

Utslippstillatelsen, krav i lokal forskrift mv. overholdes

Virksomheten har etablert et forsvarlig internkontrollsystem
2.5.2 Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven berører avløpsanlegg på flere måter, bl.a:

Ekspropriasjon til vann- og avløpsanlegg m.v. (§ 16-4)

Grunneiers rett til ekspropriasjon til atkomst, avløpsanlegg og fellesareal, samt
parkbelte i industriområde (§ 16-5)

Refusjon for utgifter til veg, vann og avløp m.v. (kap. I8)

Atkomst og avløp (kap. 27)

Krav om opparbeiding av veg og hovedledning for vann og avløpsvann (§ 67)

Som søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven (kap 20)

Føringer og krav som følger av vedtatte arealplaner og reguleringsplaner
Ved behandling av enkeltsaker kan byggesaksbestemmelsene benyttes for å koordinere krav
og saksgang på en effektiv måte bl.a. ved



Bruk av forhåndskonferanser til å informere om avløpsforholdene i området, aktuelle
lokale forskrifter, skjemaer og retningslinjer, krav til innhold i søknad om
utslippstillatelse, ev. krav til ansvarlige ut fra forurensningsmessige forhold,
koordinering av saksbehandling, m.m.
Inkludere forurensningsmessige forhold i kontrollplaner
Bruke godkjenningskravene etter plan- og bygningsloven til også å ivareta
forurensningsmessige forhold, der kravene til kompetanse er relevant
2.5.3 Vannressursloven
Vannressursloven regulerer bl.a. kommunens mulighet til å pålegge utbyggere tiltak i forhold
til overvannshåndtering. Vannressurslovens § 7, annet ledd, lyder:
”Utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få
avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om tiltak som vil
gi bedre infiltrasjon i grunnen, dersom dette kan gjennomføres uten urimelige kostnader”.
Dette kan være aktuelt i områder der det er problemer med kapasiteten på overvannsnettet.
2.5.4 Naturmangfoldloven
I naturmangfoldloven stilles et generelt krav om aktsomhet ved tiltak i eller langs vassdrag, i
verneområder eller områder med utvalgte naturtyper (§ 6). Det stilles også krav om valg av
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
19
miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder for å unngå eller begrense skader på
naturmangfoldet (§ 12).
2.5.5 Folkehelseloven
Aktuelle forskrifter med hjemmel i Folkehelseloven er:

Forskrift om miljørettet helsevern.

Forskrift om vannforsyning og drikkevann mm. Kommunen kan ved forskrift eller
enkeltvedtak forby enhver virksomhet som kan medføre fare for forurensning av
drikkevann, jfr § 4, for eksempel ved forurensning av tilsigsområde og vannkilde.

Vannkvalitetsnormer for friluftsbad (rundskriv). Lokale helsemyndigheter har
tilsynsansvar når det gjelder vannkvalitet for friluftsbad, og myndighet til å stenge
badeplassen dersom vannprøver over lengre tid viser ”ikke akseptabel
vannkvalitet”.
2.5.6 Oreigningslova
Oreigningsloven regulerer bl.a. muligheten for å erverve/ekspropriere nødvendig grunn til
vann- og avløpsformål.
2.6 Regelverk for avløpsnett og ekstremvær
2.6.1 Generelt
Problemstillinger knyttet til overvannshåndtering reguleres av flere lover. De viktigste er
Vannressursloven, Forurensingsloven (§24 A) og Plan- og bygningsloven.
2.6.2 Forurensningsloven
Forurensingsloven regulerer ansvar for skade forvoldt av avløpsledning.
”Anleggseier er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi
kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig.”
Videre er det slik at hvis ledningen opprinnelig hadde stor nok kapasitet, men tiltak i
nedbørfeltet har økt avrenningen ut over kapasiteten, er utgangspunktet at anleggseieren er
ansvarlig, selv om det er andre som har iverksatt tiltakene. Ansvaret kan imidlertid i disse
situasjonene lempes.
Forurensningsforskriften har krav om at avløpsrenseanlegg og avløpsledningsnett skal
dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes for å imøtekomme klimatiske forhold.
Fylkesmannen fører tilsyn med at anleggseier (kommunen) kan dokumentere at nødvendig
beredskaps- og vedlikeholdsprogrammer er på plass for å møte klimautfordringene.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
20
2.6.3 Plan- og bygningsloven
I mars 2007 kom det en ny utgave av veiledning til Teknisk forskrift. Det har i denne utgaven
kommet inn et nytt kapittel 11, som omhandler vann- og avløpsanlegg. Formålet med reglene
er å bedre kvaliteten på utvendige VA-anlegg ved å heve bevisstheten om prosjektering og
utførelse. Slike anlegg skal i utgangspunktet underlegges det samme kontroll- og ansvarsregimet som andre søknadspliktige arbeider som er omfattet av plan- og bygningsloven.
Reglene er utformet som funksjonskrav som igjen bygger på anerkjente standarder og
beskrivelser for løsninger som tilfredsstiller forskriftskravene. Reglene setter krav til bl.a.
materialer og utførelse, driftssikkerhet, anleggets levetid, drift og vedlikehold, valg av trase
og dimensjonering av avløpsanlegg. Plan og bygningslovens forskrifter, reglement og
arealplaner er helt sentrale når det gjelder å løse utfordringene med overløpsutslipp og
oversvømmelser. Dersom mulighetene for lokal overvannsdisponering ikke er tilstrekkelig og
avløpsnettets kapasitet ikke er stor nok, kan en konsekvens bli å forby bygging av kjellere.
Disse prinsippene må nedfelles i alle nivåer via PBL i kommunedelplanen, hovedplan avløp,
områdeplaner for avløp, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner.
Teknisk forskrift
§ 7-32. Sikkerhet mot naturpåkjenninger (skred, flom, sjø og vind): Byggverk skal plasseres
og utformes slik at de har tilfredsstillende sikkerhet mot å bli skadet av naturpåkjenninger
(skred, flom, sjø og vind).
§ 9-52. Avløp: Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår
oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet. Kommunen kan
bestemme at overvann og drensvann skal ledes bort i eget avløp til vassdrag, terreng,
infiltreres i grunnen eller helt eller delvis føres til hovedavløpsledning.
Veiledning til teknisk forskrift
Veiledningen inneholder konkretiseringer av kravene i teknisk forskrift, og sier bl.a. noe om
plassering av bygninger, kommunens undersøkelsesplikt i forhold til flomfare og
byggeområder, og ansvar for disponering av flomutsatte områder.
2.6.4 Veiledning i overvannshåndtering
Norsk Vann har utarbeidet en prosjektrapport med tittelen ”Veiledning i overvannshåndtering”
(144/2005). Rapporten er en veiledning for VA-faglig personell som jobber med
overvannshåndtering i urbane områder, samt for arealplanleggere og landskapsarkitekter
som gjør en viktig del av planleggingen av disse anleggene.
Det legges stor vekt på betydningen av å integrere overvannsplanleggingen i
arealplanleggingen og vektlegging av at overvannet bør brukes som en nyttig ressurs i det
urbane landskapet.
I forhold til overvann fra vei kan ledningseier sette krav til aktuell veimyndighet etter §15 A i
forurensningsforskriften hvis påslipp av overvann fra vei får driftsmessige følger for
avløpsnettet (kapasitet, sedimentering av sand i rør osv).
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
21
Det er gitt anbefalinger for dimensjonerende gjentaksintervall for regnhyppighet og
oversvømmelseshyppighet. Denne anbefalingen er i stor grad basert på standarden NS-EN
752, men er strengere på enkelte områder.
2.6.5 Klimatilpasninger - Veiledning om mulige tiltak i avløpsanlegg
Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF), har laget en veileder som skal hjelpe anleggseiere
å etterkomme forurensningsforskriften under nye klimatiske forhold (TA 2317/2008).
Veiledningen viser prognoser på klimaendringer. Det er videre foreslått en fremgangsmåte
for kommunenes tiltaksanalyse mot klimapåvirkningene. I veilederen behandles:
• Klimaendringenes virkninger på avløpsanlegg
• Beregninger av økte overløpsutslipp på grunn av klimaendringer
• Planer hvor hensynet til klimaendringer bør inn
• Analyser av klimaendringenes virkninger
• Scenarioer for nedbør, avrenning, havnivå og stormflo
• Fremgangsmåte for analyse av konsekvensene av klimaendringer
• Tiltak for kompensasjon av klimaendringer
• Verktøy og metodikk
2.7 Kommunale rammevilkår
Følgende overordnede planer legger føringer for kommunedelplan avløp:

Kommuneplan 2009 – 2020

Kommuneplanens arealdel

Utslippstillatelsen

ROS-analyse vedtatt i 2012
Kommuneplanen skal revideres i 2013.
Planene legger føringer med bl.a. målformuleringer, områdereguleringer og
befolkningsutvikling.
Kongsberg kommune har utslippstillatelse for Kongsberg rensedistrikt fra 2002 der fosforkrav
på 95 % (fra 2005) samt krav til restutslipp er fastsatt. I tillegg fremgår krav til rensing av
organisk stoff av forurensningsforskriften (dvs at krav inntrer ved vesentlig endring av
anlegget). I tillatelsen for Kongsberg rensedistrikt er tillatt restutslipp 1,658 t fosfor/år, hvorav
renseanlegget utgjør 0,540 t fosfor/år. Det settes også krav til at kommunen skal ha en
samlet oversikt over alle utslipp fra renseanlegg og ledningsnett og at utslipp fra overløp eller
kritiske overvannsutslipp skal beregnes med kalibrert simuleringsmodell eller bedre metoder.
I henhold til forurensningsforskriften er Kongsberg kommune forurensningsmyndighet for
Hvittingfoss renseanlegg (< 2 000 pe). Det er ikke utarbeidet ny utslippstillatelse for
rensedistriktet og opprinnelig tillatelse av 24.11.1992 fra Fylkesmannen er derfor gjeldende.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
22
3 MÅLSETTINGER
3.1 Eksisterende mål
3.1.1 Gjeldende hovedplan
Målene i den gjeldende hovedplanen er svært omfattende og detaljerte og er relativt
arbeidskrevende å forholde seg til. Dette har ført til at kommunen ikke har benyttet disse
særlig aktivt.
Målsettingene er bygget opp i følgende nivåer:
a) Overordnet mål
b) Delmål
c) Dokumentasjonskrav
3.1.2 Kommuneplan Kongsberg kommune 2009 – 2020
Kommuneplanen tar for seg ulike målsettinger og visjoner innenfor hele kommuneorganisasjonen.
Overordnede mål i kommuneplanen som angår avløpssektoren er følgende;

Vannkvaliteten i Lågen og tilhørende vassdrag i Kongsberg skal ha god økologisk
kvalitet.

Det skal tilrettelegges for vekst i næringslivet

Et velfungerende boligmarked med utbud av forskjellige boligtyper og prisnivåer, hvor
alle har tilgang til egen bolig. Boligområdene skal ha blandet befolkning (det
tilrettelegges for 3000 boenheter i perioden med økt volum første del av
planperioden).
Kongsberg kommune har en ambisjon om å nå 40 000 innbyggere. Dette er en ambisjon
som skal være førende for samfunnsutvikling og ressursbruk i kommunen. Ved 2 % årlig
vekst i befolkningen kan Kongsberg nå 40 000 innbyggere midt på 2030 – tallet, altså etter
planperioden. Infrastrukturen skal utvikles i takt med befolkningsveksten.
Strategi for bolig og næringsarealer er som følger; Kommunens hovedoppgave er å sørge for
gode tjenester og nødvendig infrastruktur; Spesielt transport, boliger og tilgjengelige
byggeområder.
Gjeldende kommuneplan har føringer for at sentrumsområdene er viktige, noe som er
utdypet i en egen plan for dem. Prioriteringen blir videreført under pågående revisjon av
kommuneplan.
3.1.3 Miljømål gjennom Forvaltningsplan for vannområde Vest-Viken 2010 – 2015
Miljømålene for naturlige vannforekomster av overflatevann i henhold til vanndirektivet er at
de som et minimum skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. For grunnvann er målet å
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
23
oppnå god kjemisk og kvantitativ tilstand. Hvis en vannforekomst i utgangspunktet har god
tilstand, vil miljømålet være å opprettholde den gode tilstanden.
Tabellen under gir en oversikt over miljømålene som ble satt for kjemiske og bakteriologiske
parametere i vannforekomstene i Numedalslågens nedslagsfelt. Legg merke til at
miljømålene på fosfor for deler av Lågen er satt til meget god tilstand, som er strengere enn
vannforskriftens minimumskrav som er god tilstand. Fargekodene indikerer aktuell fargekode
fra det aktuelle klassifiseringssystemet. Den nye klassifiseringsveilederen har andre verdier
for fosfor-innholdet, hhv. 24 ug/l, om elva klassifiseres som lavlandspreget, kalkfattig og
humøs, eller 17 ug/l om klassifiseringen blir lavlandspreget, kalkfattig og klar. Det er således
klart at målene her må drøftes på nytt i lys av det nye klassifiseringssystemet.
Tabell 2 Miljømål for vannforekomstene i Numedalslågens nedslagsfelt (NB! Benevnelsen på fosfor skal være µg
P/l og ikke mg P/l)
3.2 Forslag til mål for avløpssektoren for planperioden 2013 - 2022
Under følger målsettinger for avløpssektoren i Kongsberg kommune for planperioden 2013 2022. Målene i eksisterende hovedplan avløp er i stor grad gode, men er noe omfattende og
detaljerte, noe som krever både mye tid og godt datagrunnlag for å følge opp. I tillegg må
disse revideres i henhold til dagens situasjon. Noen av målene er allikevel foreslått videreført
fra dagens hovedplan mens andre mål er nye.
Målene i denne temaplanen, både overordnede mål, miljømål og mål for avløpssektoren, er
utarbeidet med bakgrunn i:

Eksisterende hovedplan for avløp

Status for vannforekomstene

Prioritering av brukerinteresser

Føringer i Vanndirektivet og Forvaltningsplan for Vest-Viken
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
24
3.2.1 Hovedmål for avløpssektoren
 Kongsberg kommune skal fortsatt overvåke de aktuelle resipientene i kommunen for
å ha oversikt over miljøtilstanden og for å kunne dokumentere utviklingen over tid.
 Sikre en bærekraftig utvikling for det ytre miljø
 Arbeide for et trivelig visuelt miljø
 Sikre helsemessig trygge forhold for hele befolkningen
 Redusere risiko for skade ved tilbakeslag
 Sikre en god funksjon og tilgjengelighet til avløpssystemet
 Redusere mengden av fremmedvann til avløpssystemet
 Kongsberg kommune skal etter budsjettvedtak kunne gi VA-tilkobling i tilstøtende
ledningsnett i prioriterte områder i kommuneplan.
 Redusere utslipp til resipienter fra private avløpsanlegg
 Ha kundefokus
3.2.2 Miljømål for vassdrag
Da kartlegging av tilstanden i resipienten og utarbeidelse av miljømål er utført i forbindelse
med utarbeidelse av forvaltningsplan og tiltaksplan for vannområdet, vil disse miljømålene
være gjeldende.
I tillegg settes det opp noen brukermål med utgangspunkt i brukerinteressene i Kongsberg
og kommuneplanen. Dette er følgende mål:
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
25
Tabell 3. Mål for vassdrag
Vassdrag

Vannkvaliteten i Lågen og tilhørende vassdrag i Kongsberg
skal ha god økologisk kvalitet, noe som vil medføre at vi må
ha kontroll på avløp fra tett og spredt bebyggelse og
avrenning fra landbruket.

Vannkvaliteten i Lågen og tilhørende vassdrag i Kongsberg
skal ha en vannkvalitet som egner seg for
jordbruksvanning, friluftsliv, rekreasjon og fiske

Forurensningsbelastningen fra utslipp skal ikke overskride
det enkelte vassdrags selvrensningskapasitet

Vannforekomsten skal ikke være eutrof

Vannforekomsten skal ikke ha skadelige innehold av
miljøgifter

Vannforekomsten skal ha god rekruttering og produksjon av
laks.
3.2.3 Delmål for de enkelte resultatområder
Tabell 4. Målsettinger for avløpssektoren

Driftssikkerheten på våre avløpsrenseanlegg skal være
meget høy og oppfylle krav til rense-effekter og stabiliteter
som er krevd av myndighetene.

Alle avløpsanlegg skal som et minimum ha en kvalitet som
tilfredsstiller gjeldende normer og forskrifter.

Alle boliger i tettbygd strøk, skal normalt kreves tilknyttet
felles renseløsning (dvs 100 % tilknytningsgrad) Om dette
blir uforholdsmessig dyrt, kan løsninger basert på separate
renseanlegg med minst likeverdig renseeffekt aksepteres
etter søknad.

Tilføringsgraden til ledningsnettet skal være minst 95 % over
året og minst 90 % over kortere tidsperioder. Det tillates i
perioder med normal tilrenning, ikke utslipp av kloakkvann til
de lokale bekker, overvannsledninger eller til
grunnvannsmagasinet, dvs. ingen overløp eller feilkoblinger
til lokale resipienter.

Ledninger som har behov for spyling oftere enn månedlig
skal saneres.

Årlig saneringslengde skal være minst 1 000 m.
Renseanlegg
Ledningsnett og
tilknytninger
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
26

I løpet av en 25-års periode skal avløpsledningsnettet bestå
av 100 % separatsystem.

Antall feilkoblinger skal reduseres

Kapasiteten på fellessystemer skal være så god at
oversvømmelser i områder med lavt skadepotensial
forekommer sjeldnere enn hvert 10. år, i boligområder
sjeldnere enn hvert 20. år og i bysenter/industriområder
sjeldnere enn hvert 30. år.

Kommunen skal utarbeide dimensjonerings-retningslinjer for
avløpssystem som tar hensyn til klimaendringer og forventet
økt nedbørs-intensitet

Den samlede tilrenningen til renseanleggene skal på
årsbasis være mindre enn 300 l/pd. Ingen enkeltsone skal
tilføre renseanlegget mer enn 500 l/pd over året.

Det bør legges vekt på fordrøyning og lokal
overvannsdisponering.

Utslipp fra overløp og private avløpsanlegg skal reduseres

Skadelige utslipp av tungmetaller og miljøgifter til resipienter
skal unngås
Fremmedvann
Utslipp
 Hovedtyngden av aktivitetene innen drift og vedlikehold skal
være forebyggende og planlagte
 Avløpstasjonene skal til enhver tid overvåkes og utstyres
med overvåkingsutstyr med hensyn på driftsstans,
funksjonsfeil, lekkasje og forurensning
Drift og vedlikehold
 Kommunen skal ha oversikt over alle fett- og oljeutskillere
og føre kontroll med at tilsyn blir ivaretatt i henhold til
gjeldende forskrifter
 Kommunen skal ha oversikt over alle industripåslipp og ved
behov utarbeide påslippsavtaler
 Kommunen skal ha en oppdatert beredskapsplan
 Kommunen skal ha en oppdatert database for ledningsnettet
 De kommunale avløpsanleggene skal utformes slik at helse,
miljø og sikkerhet for driftspersonell ivaretas
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
Befolkningsutvikling
og næringsutvikling
Klima
Økonomi og
kundeservice
27

Avløpsforholdene skal i størst mulig grad legges til rette for
ønsket befolkningsøkning og næringsutvikling (ønsket 700
pe/år vekst tom 2020)

Nødvendige utredninger i forhold til klimaendringene skal
gjennomføres i henhold til gjeldende regelverk.

Sjenerende lukt fra det offentlige nett skal søkes unngått ved
aktiv registrering av klager og oppfølgende tiltak.

Alle brukerinteresser som kan identifiseres, hvor det skal
etableres utslipp eller hvor det eksisterer utslipp, skal
kartlegges og konfliktene skal unngås eller minimaliseres
ved tiltak.

Ved akutte utslipp til vann og vassdrag skal abonnenten
varsles så fort som mulig

Nye abonnenter skal kunne finne kommunal forskrift om
vann- og avløpsavgifter, gjeldende prisliste, forskrift om
vann- og avløpsavgifter og annen informasjon om
kommunens avløpstjenester på kommunens hjemmesider

Kommunen skal svare på skriftlige henvendelser om
driftsproblem etter gjeldende regelverk.

Kommunen skal ha en positiv holdning til alle henvendelser
fra abonnentene.

Avløp fra boliger eller hytter med separate avløpsanlegg
skal ikke føre til hygieniske problemer eller at resipienten
overskrider sin tålegrense.

Alle private avløpsanlegg skal ha tilfredsstillende rensing og
drift i tråd med gjeldende avløpsregelverk. Det påhviler
anleggseier å sørge for at han til en hver tid har et anlegg
som drives i samsvar med den tillatelse han har fått.

Kommunen skal føre tilsyn med at private avløpsanlegg
driftes og vedlikeholdes i henhold til gjeldende retningslinjer.

Det tilstrebes å få til flest mulig fellesanlegg for privat avløp.
Private
avløpsanlegg
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
28
4 SITUASJONSBESKRIVELSE
4.1 Resipienttilstand
Hovedresipienten i Kongsberg kommune er Lågen, som er en relativt stor elv. Utslipp fra alle
overløpene i det kommunale ledningsnettet føres ut i Lågen. Miljømålene som er satt for
Lågen nedstrøms Skollenborg (inkl. Kongsberg) i forbindelse med forvaltningsplanen for
vannområdet er «god tilstand» i forhold til fosfor og «mindre god» tilstand i forhold til
bakterier. Prøver tatt i forbindelse med forvaltningsplanen for området viser unødig høye
verdier av e-coli og til dels av fosfor i denne delen av Lågen. Området er foreslått som
kandidat til svært modifiserte vannforekomster i forvaltningsplanen i første planperiode, men
dette må vurderes på nytt i lys av den nye klassifiseringen. Høyt bakterieinnhold kan være
problematisk med tanke på jordvanning og rekreasjon. De forekommer imidlertid for det aller
meste i samband med nedbørsperioder, da det sjelden er aktuelt å vanne eller å bade.
Bakteriene stammer fra utslipp fra Selliksdalen renseanlegg og fra overløp, i tillegg noe fra
spredte avløpsanlegg. Fosforutslippene nedstrøms Kongsberg stammer i ganske stor
utstrekning fra erosjon av silt og finmasser fra under marin grense, men dette er bundet
fosfor og dermed ikke biotilgjengelig. For øvrig stammer fosforen på denne strekningen
hovedsakelig fra jordbruk og spredte avløpsanlegg. Naturlig forurensning forekommer på
hele strekningen, bl.a. fra vilt- og fuglelivet langsmed elva.
Kongsberg kommune overvåker vannkvaliteten i Lågen, via Grønn dal samarbeidet, på flere
steder. Dette gjelder også små resipienter og sidevassdrag til Lågen.
Ellers er det noen små vann og bekker i kommunen. Ingen av resipientene er spesielt
sårbare.
4.2 Renseanlegg
Kongsberg kommune har 3 separate renseanlegg. Dette er Selliksdalen, Hvittingfoss og
Efteløt. Sist nevnte er et Biovacanlegg for 250 pe og skal ikke inngå som en del av
hovedplanen.
Selliksdalen renseanlegg er et mekanisk/kjemisk anlegg dimensjonert for 24 000 pe med
dagens driftsituasjon. Det er muligheter for å øke kapasiteten til 40 000 pe. Pr. 1.1.2012 var
det 19 261 pe tilknyttet hvorav industri utgjør 500 pe. Renseanlegget har gode resultater og
fungerer bra. Rensekrav til fosfor fra 2005 er 95 % renseeffekt, dette kravet ble overholdt i
2011. Utslippstillatelsen fra 2001 angir krav til renseeffekt for organisk stoff i henhold til
forurensningsforskriften, dvs. at rensekrav (min. 70 % BOF5) inntrer ved vesentlig endring av
renseanlegget. Det er planlagt en relativt stor belastningsøkning til anlegget de neste årene
og det vil da bli behov for å øke kapasiteten. Sannsynligvis vil det også da komme krav om å
bygge ut anlegget med sekundærrensetrinn i henhold til avløpsforskriften.
Hvittingfoss renseanlegg er et mekanisk/kjemisk anlegg dimensjonert for 1 035 pe. Pr.
1.1.2012 var det tilknyttet 996 pe, dermed nærmer anlegget seg kapasitetsgrensen. Anlegget
fungerer stort sett godt. Anlegget overholdt ikke rensekravet til fosfor i 2011, og vil bli fulgt
opp i de kommende år. Oppnådd renseeffekt var på 83 % mot et krav på 90 %, dette er
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
29
dårligere enn de foregående år. Kommunen er noe usikker på kapasiteten på dette anlegget
i forhold til planlagt utbygging i området.
4.3 Transportsystem
4.3.1 Bakgrunn
Den eksisterende hovedplan avløp har i hovedsak fokus på separering av ledningsnett, i
tillegg til tilknytning av nye områder og overvåking av overløpsdrift. Kommunen har derfor
jobbet mye med dette de siste årene. Ledningsnettet er nå ferdig separert utenfor
tettbebygde områder, så det som gjenstår nå er sanering av fellessystemet i
sentrale/tettbebygde deler av kommunen. Kommunens mål for ledningsnettet er å få etablert
100 % separatsystem.
4.3.2 Generelt
Det er totalt 157 500 lm avløpsledninger (spillvann og fellesavløpsledninger) i kommunen.
Avløpsnettet består av 77 % separatsystem og 23 % fellessystem, med dimensjoner fra 100
mm til 600 mm. Materiale er i hovedsak plast (53 %) med ca. 80 000 lm PVC og ca. 3 000 lm
andre plastrør. Deretter er det betong som er den nest største materialgruppen med ca.
67 000 lm (43 %). Mesteparten av ledningsnettet er lagt mellom 1960 og 1980 og
aldersfordelingen er som følger:
Tabell 5 Oversikt over anleggsår for avløpsnettet
Verdi
Sum
Prosent
Andre
1598,6
1,0
1900
8365,6
5,3
1950
15514,5
9,8
1960
21915,1
13,9
1970
33498,8
21,3
1980
35316,3
22,4
1990
10235,8
6,5
1995
10924,5
6,9
2000
20139,8
12,8
Totalt
157508,93
100,0
4.3.3 Virkningsgrad
Virkningsgraden på ledningsnettet beregnes som fosfortilførselen til renseanlegget dividert
med produksjonen fra personer og industri tilkoblet ledningsnettet. Det er en del usikkerhet
forbundet med måling av fosfortilførsel. Fra årsrapporten for Selliksdalen renseanlegg 2011
ser vi at det ble målt en gjennomsnittlig tilførsel mhp. fosfor på 16.255 pe mhp.
tot-P. Med en tilknytning på totalt 19.261 pe (pr 01.01.12, inkludert industri-pe), blir
ledningsnettets teoretiske virkningsgrad med hensyn til fosfor på 84 %. Kommunens egne
beregninger viser en virkningsgrad på 70-80 %, noe som altså underbygges av fosforoverslaget.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
30
Årsrapporten for Hvittingfoss rensedistrikt 2011 gir følgende; de foreliggende kontrollprøvene
indikerer at tilføringen til renseanlegget er 661 pe, beregnet ut ifra tilførselen av total fosfor
og total nitrogen. Ut fra oppgitt tilknytning på 996 pe (pr. 01.01.12), blir virkningsgraden for
ledningsnettet på 66 %. Dekantering fra fortykker går til innløpskum, og kan påvirke
innløpsprøvetakingen. Kommunens egne beregninger viser at ledningsnettets virkningsgrad
ligger på 70-75 %.
4.3.4 Kummer
Det er 436 felleskummer for spillvann/fellesavløp og overvann i ledningsnettet. Alle slike
felleskummer (uavhengig av utforming) medfører en fare for direkte kommunikasjon mellom
de ulike ledningstypene og man bør derfor som en hovedregel forsøke å skifte dem ut med
separate kummer.
Dersom det er åpne renner i felleskummer kan dette føre til at avløpsvann renner over i
overvannsnettet ved kapasitetsproblemer i spillvannsledningen, eller hvis denne går tett.
Derfor er disse kummene i praksis nødoverløp som belaster resipienten med direkteutslipp
dersom kummene ligger i områder med delvis virksomt separatsystem (OV ledning går til
resipient). Det kan også gå en tid før overløp av denne typen oppdages – spesielt utenom
badesesongen. Det er ikke kjent hvor mange av disse kummene som har åpen renne.
Motsatt kan overvann gå over i spillvannsnettet ved kapasitetsproblemer i overvannsnettet,
noe som medfører unødvendig høye driftsutgifter til pumping og rensing.
Kommunen setter i dag krav til at det skal etableres separate kummer for avløp og overvann
i sine retningslinjer.
Det er i tillegg 202 felleskummer for avløp og drikkevann. Sett i sammenheng med at
ledningsnettet stedvis er i dårlig forfatning utgjør dette en reell fare for forurensning av
drikkevann og er dermed en uakseptabel løsning.
4.3.5 Tilstoppinger i ledningsnett og overløp
I fellessystemet er det tidvis tilstoppinger p.g.a.. røtter i ledningen. Bortsett fra disse tilfellene
er det sjelden tilstoppinger i ledningsnettet.
4.3.6 Fett i ledningsnettet
Det er stedvis problemer med fett i ledningsnettet. Det foreligger en relativt god oversikt over
fettutskillere hos bedrifter. Dette, sammen med hvor i nettet problemene foreligger, gjør at
det er mistanke om at fettproblemene stammer fra husholdningene.
4.3.7 Oljeutskillere
Det er 50-60 oljeutskillere i kommunen og det foreligger en relativt god oversikt over disse.
Det ble tatt en fullstendig gjennomgang av oljeutskillere på 90-tallet og det ble gitt pålegg til
de som ikke var i forskriftsmessig stand eller ble forskriftsmessig driftet. I 2007/-08 ble det
igjen tatt en gjennomgang som resulterte i nye pålegg. Kommunen har etablert egne
retningslinjer for oljeutskillere.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
31
4.3.8 Sand i ledningsnettet
Det er en del sluk uten sandfang på ledningsnettet. Dette resulterer i redusert kapasitet i
ledningsnettet, da sand opptar volum i ledningene, i tillegg til ekstra slitasje på rørene. Det
kommer også inn mye sand i pumpestasjoner, noe som resulterer i økt slitasje av pumpene,
og på renseanlegget. Det er ikke etablert gode rutiner for spyling av ledningsnettet og heller
ikke suging av eksisterende sandfang.
Mesteparten av disse slukene ligger langs kommunale veier.
4.3.9 Tilknytninger
Kommunen har jobbet en del de siste årene med å tilknytte nye områder. Det siste som nå er
på trappene, er avkloakkering av Gamleveien. Det er ikke noen særlige gjenstående
områder som er aktuelle å tilknytte, da disse stort sett består av klynger med kun noen få
hus, som samtidig ligger relativt langt fra kommunalt ledningsnett.
Innenfor rensedistriktene krever kommunen at alle eiendommer kobler seg til kommunalt
vann- og avløpsnett. Det er allikevel noen gjenstående bygninger innimellom som ikke er
tilknyttet. I disse tilfellene har kommunen avventet for å se om det skal igangsettes
utbyggingstiltak i området som kan samordnes med tilknytning. Men kommunen har oversikt
over hvilke eiendommer dette gjelder og vil pålegge dem tilknytning etter hvert som det blir
aktuelt.
Pr 1.1.2012 var det 25 479 innbyggere i Kongsberg kommune. Vi har at:
Tabell 6 Tilknytningsgrad Kongsberg pr 1.1.2012
Antall innbyggere i Kongsberg kommune pr 1.1.2012
25 479
Antall innbyggere (pe) tilknyttet offentlig anlegg er:
19 806*
Tilknytningsgrad kommunalt anlegg (%)
78
*totaltilknytning til Sellikdalen, Hvittingfoss og Efteløt, unntatt industri
Dette betyr at det er 5 673 pe som ikke er tilknyttet kommunalt avløp, men har egne
renseløsninger.
Data fra kommunen juni 2012 viser at antall abonnenter på avløp er 4 843 stk. og på vann
4 916. Dette gir 73 abonnenter med innlagt vann uten kommunalt avløp og det antas at
noen av disse har avløpsløsninger som ikke tilfredsstiller dagens forskrifter. Kommunen er i
ferd med å følge opp dette, ref. side 34. For både helårsboliger og fritidsboliger gjelder at
kommunen kan kreve tilknytning til offentlig avløp hvis det legges inn offentlig vannforsyning.
4.3.10 Fremmedvann og kapasitet i avløpssystemet
Det er en del gjenstående fellessystem i avløpsnettet og det er her stedvis store
overvannsmengder. I separatsystem nedstrøms fellessystem vil dette resultere i
fremmedvann i spillvannsledningen i de tilfeller der fellesavløpsledning er koblet til
spillvannsledning. Dette gir igjen stedvis kapasitetsproblemer i avløpsnettet.
I tillegg er det noen feilkoblinger i separatsystemene og dette fører til mye unødvendig
overvann i spillvannsnettet. Kommunen har grov oversikt over ca. 10 feilkoblinger,
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
32
erfaringsmessig er det enda flere. Ofte kan private ledninger som ikke er separert i
forbindelse med separering av kommunal ledning resultere i mye uønsket overvann i
ledningsnettet. Dette er ikke tilfelle her, da mer enn 90 % av de private ledningene er
separert.
Kommunen har jobbet en del med separering de siste årene men har hittil sett kun en liten
effekt av dette på overvanns-/fremmedvannsmengdene i nettet. På Selliksdalen renseanlegg
ble det i 2011 registrert en total vannmengde på 3,56 mill. m3 inn på renseanlegget. Dette
tilsvarer ca. 483 l/ped. Hvis man bruker 180 l/pe*d som et normtall, betyr dette at det er 63 %
fremmed-/overvann i ledningsnettet.
Bebyggelse fra etter ca. 1970 har takvann koblet til fellesledning mens eldre bebyggelse har
tak-vann til bakken.
Det er relativt mange nødoverløp i ledningsnettet (35). Noen av disse er i drift ved store
nedbørsmengder. Ideelt sett burde nødoverløp være i drift kun ved pumpestopp, kommunen
har derfor sterk fokus på tiltak i ledningsnettet som separering og fjerning av overvann for å
redusere driftstiden på overløpene. Regnvannsoverløpene er også ofte i drift i perioder med
nedbør eller snøsmelting.
Det oppstår ca. 5-10 kjelleroversvømmelser i året i kommunen. Disse fordeler seg relativt
tilfeldig rundt omkring i nettet.
Kommunen setter strenge krav til påslipp av overvann fra nye utbyggingsområder. Mange
nye bygg/områder har en privat ledning som er ren spillvannsledning og lokal
overvannshåndtering ved at overvannet fordrøyes eller infiltreres.
4.3.11 Utslipp
Forurensning stammer fra utslipp fra Selliksdalen renseanlegg og fra overløp, i tillegg til noe
fra spredte avløpsanlegg, dernest fra naturlig forurensning. Forurensningsbelastningen fra
private anlegg anses for å være liten, i og med det er små anlegg, slik at utslipp fra disse
anleggene ikke vil være noe problem for Lågens hovedstreng, men kan ha merkbar
innflytelse på småbekker og vannsig og vil dermed kun gi evt. lokale problemer.
I henhold til tiltaksplanen for vannområdet Numedalslågen er det mistanker om feilkoblinger i
separatsystemene i Kongsberg kommune. Feilkoblinger vil resultere i et jevnt utslipp av
forurensninger. Det er allikevel ingen klager fra publikum på forurensning. Det skaper heller
ingen problemer med badevannskvalitet, da Kongsberg kommune ikke har noen kommunale
badeplasser i Lågen.
Det ble totalt sluppet ut 410 kg fosfor fra Selliksdalen renseanlegg i 2011 og tilsvarende
57,1 kg fosfor fra Hvittingfoss renseanlegg, inkludert overløpsutslipp i denne sonen.
Det finnes ingen kommunale direkteutslipp i kommunen. Det er et kommunalt område som pr
i dag har slamavskiller, men dette området er planlagt tilknyttet kommunalt ledningsnett.
4.3.12 Industripåslipp
Det er ingen prosessindustri i kommunen, mesteparten av industrien består av
kunnskapsbedrifter. I Næringsparken er det noen få bedrifter som har etablert egne
renseanlegg og disse fungerer bra. For øvrig er det bare små bedrifter som bakeri, butikker,
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
33
gatekjøkken, verksted, vaskeri og bensinstasjoner, som er tilknyttet ledningsnettet, i tillegg til
skoler og barnehager.
Det er ingen problemer med tungmetaller i slammet ved Sellikdalen renseanlegg.
Det foreligger en del påslippsavtaler som er 10-15 år gamle. Kommunen har begynt en runde
med bedriftene for å oppdatere disse.
4.3.13 Utbygging og befolkningsutvikling
Det er en utfordring for vann og avløpsavdelingen å sikre tilstrekkelig kapasitet i, og
tilfredsstillende funksjon av, avløpssystemet, i forbindelse med de mange planlagte
utbyggingsområdene. Utbygging og tilknytning av nye områder krever tiltak fra vann og avløp
sin side og tar dermed også fokus fra andre planlagte oppgaver. I kommuneplanen har
kommunen satt som ambisjon at befolkningstallet i Kongsberg skal øke fra dagens ca.
25 000 pe og opp mot 40 000 pe, noe som vil medføre en relativt stor økning i belastningen
til avløpsnettet. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2 % frem til ca 2030, hvorav 90 % av denne
veksten er planlagt som fortetting i byområdet med anslagsvis 2 000 nye boliger. Ny
sentrumsplan skal definere de nye områdene.
4.4 Pumpestasjoner
I Sellikdalen rensedistrikt er det 30 pumpestasjoner og i Hvittingfoss rensedistrikt er det 5
pumpestasjoner. Alle stasjoner har reservepumpe.
Noen av disse har behov for oppgradering. Rehabilitering av pumpestasjoner utføres
fortløpende av kommunen ved behov og tas over driftsbudsjettet. Det er derfor ikke aktuelt å
vurdere tilstanden til, og tiltak på, pumpestasjonene videre i hovedplanen. For øvrig påpekes
behovet for utbedring av pumpestasjoner i tiltaksplanen fra vannregionsutvalget.
4.5 Overløp
Det er 35 driftsoverløp ute på nettet i Kongsberg kommunes avløpsledningsnett. Alle overløp
er kantoverløp. I tillegg er det nødoverløp i tilknytning til alle pumpestasjonene (35 stk.).
Noen overløp er snevret inn så mye at det lett kan bli tilstopping, men dette er ikke et stort
problem.
I forbindelse med separering av ledningsnett etableres en del midlertidige overløp i
overgangen mellom fellessystem og separatsystem. Kommunen kaller disse
regnvannsoverløp.
I perioder med nedbør eller snøsmelting vil det kunne være overløpsdrift. Dette gjelder både
driftsoverløpene og nødoverløpene.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
34
4.6 Private avløpsanlegg
Det finnes noen private avløpsanlegg i Kongsberg kommune. Tilstanden på disse er
varierende. Kommunen har nettopp etablert en slamtømmingsordning, der tilstanden på
slamavskillere og tette tanker registreres samtidig med tømmingen. Det finnes ca 1 500 –
1600 slamavskillere i kommunen i dag. Det er etablert flere private fellesanlegg, antatt ca 3035 stykker, de fleste av disse er minirenseanlegg. Det er totalt ca 5 673 pe fra fastboende
som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg.
Det var i 2005 ca. 2 500 hytter i kommunen, de fleste uten innlagt vann. Flere av hyttene, i
Hauk fjellpark, på Blefjell og på Omholtfjell, er i årene etterpå tilknyttet godkjent renseanlegg.
Det er 73 abonnenter som har innlagt vann, uten å være tilknyttet offentlig avløp.
I tiltaksplanen fra vannregionsmyndighetene er spredt bebyggelse pekt på som et problem.
Det største enkeltbidraget i Numedalslågen er fra spredt avløp, med totalt estimert
investeringsbehov for hele Numedalslågen på 184 mill. kr, men utslippene er så spredte at
de neppe har noen effekt på selve Lågen, effekten kommer i sidevassdragene. Det er
uansett viktig for kommunen å få ryddet opp i disse forholdene. Det er satt krav til 90 %
renseeffekt for fosfor for 80 % av anleggene i Kongsberg.
Kommunen har utarbeidet «Veileder for søknad om utslippstillatelse» som bl.a. beskriver
hvilke typer anlegg som godkjennes i kommunen, i tillegg til "Forskrift om utslipp av
avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Kongsberg kommune". Innlagt vann i boliger (spredt
bebyggelse) og fritidsbebyggelse reguleres av bestemmelser nedfelt i denne forskriften.
Kommuneplanen for Kongsberg, samt reguleringsplaner, inneholder bestemmelser om det
gis utslippstillatelse for fritidsboligen i det aktuelle området.
Kommunen har gjennomført en del tiltak for økt tilknytning av spredt bebyggelse de siste år i
forbindelse med eksisterende hovedplaner. Det finnes fremdeles noen få områder som kan
være aktuelle å tilknytte, antatt ca. 200 hus eller 500-600 pe. Dette gjelder bl.a. Gamleveien
(ca 40 hus), Sexesgate og Vestsiden i Hvittingfoss. Om det pålegges tilknytning til
kommunalt ledningsnett, eller oppgradering av privat renseanlegg vurderes når dette skal
iverksettes.
4.7 Drift og vedlikehold
4.7.1 Drift av ledningsnettet
Det er en del problemer med sand i ledningsnettet p.g.a. manglende sandfang. De
manglende sandfangene gjelder for det meste for sluk i kommunale veier. Kommunen
mangler også gode rutiner for spyling av ledningsnettet og for suging av eksisterende
sandfang.
Kommunen fører manuelt tilsyn med alle overløp hver 14. dag. Tilsyn er nødvendig for å
unngå tilstopping. Det er ellers faste rutiner for kjente problemstrekninger.
Det oppstår ca. 5-10 kjelleroversvømmelser i året i kommunen.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
35
4.7.2 Driftsovervåking
Alle kommunale pumpestasjoner med nødoverløp er tilknyttet driftsovervåkningssystemet,
men kommunen har pr. i dag ingen overvåkning av regnvannsoverløpene ute på
ledningsnettet.
Overvåkning av overløp er et tema i eksisterende hovedplan og arbeidet med å etablere
overvåkning ble derfor påbegynt i henhold til planen. Dette har nå stoppet opp p.g.a. at
tidsregistreringen på overløpene ikke fungerte. Kommunen vil nå ta opp dette arbeide på
nytt. Kommunen fører i dag manuelt tilsyn med alle overløp hver 14. dag i stedet.
I tillegg etablerer kommunen en del midlertidige overløp i overgangen mellom fellessystem
og separatsystem i forbindelse med separering av ledningsnett. Kommunen ønsker ikke å
bruke ressurser på å installere overvåkning på disse da disse kun er en midlertidig løsning.
4.7.3 Status for kartbasen
Kongsberg kommune benytter Gemini VA til registrering av ledningsnettet. Alle kommunale
ledninger er registrert her, bortsett fra de to siste utbyggingsområdene, som vil bli lagt inn i
nær fremtid. Alle regnvannsoverløp i ledningsnettet er lagt inn i Gemini basen men
nødoverløp i tilknytning til pumpestasjonene er ikke registrert her. Det er også lagt inn
avløpssoner i Gemini VA.
Privat ledningsnett er ikke registrert, men private pumpestasjoner, fett- og oljeavskillere og
kummer ligger inne. Registrering av sluk, sandfangskummer etc. er noe mangelfull og dette
bør vurderes oppdatert. Private slamavskillere er registrert i Gemini slam.
De fleste ledninger ligger inne med alder, bortsett fra noen gamle ledninger med ukjent
anleggsår. For disse er det lagt inn anleggsår 1900.
Dagboksregistreringene er noe mangelfulle. Det er registrert totalt 3 300 hendelser fra 1973
til 2009. Det er ikke lagt inn noen driftshendelser i 2010 og 2011. Disse er kun registrert i en
perm. Kommunen bør vurdere å intensivere/systematisere registrering av driftshendelser da
driftsdata kan gi verdifull informasjon ved planlegging av drift og vedlikehold.
I forbindelse med nyanlegg får kommunen inn tegninger og disse registreres fortløpende.
4.8 Administrative og organisatoriske forhold
Kommunen har egen VA-norm fra 2009. Det er også utarbeidet «Veileder for søknad om
utslippstillatelse» som bl.a. beskriver hvilke typer anlegg som godkjennes i kommunen, i
tillegg til "Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Kongsberg
kommune".
Standard abonnementsvilkår for vann og avløp er vedtatt for Kongsberg kommune
(kommunestyret 20.05.2009). De nye bestemmelsene trådde i kraft fra 1. februar 2010.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
36
4.8.1 Organisasjon
Vann og avløp er en av fem seksjoner i Tekniske tjenester, som igjen er organisert under
rådmannen. Det betyr at seksjonsleder for VAR rapporterer til Kommunalsjefen. Seksjonen
har ansvar for drift og vedlikehold av vann- og avløpsanlegg. Har også tatt en del ansvar for
utbygging i på vente av forsterkninger av staben her.
4.8.2 Personell og utstyr
Vann og avløp har, i tillegg til seksjonslederen, tre ansatte som jobber med VA. Totalt kan vi
si at tre stillingshjemler jobber med VA- saker. Disse består av en saksbehandler som
hovedsakelig jobber med utslippstillatelser, en person som jobber hovedsakelig med saker i
tilknytning til vannkvalitet og HMS, og en person som hovedsakelig er ansvarlig for
GeminiVA, i tillegg til å bistå oppsynsmannen. Utestyrken består av fem fagarbeidere og en
oppsynsmann.
Kongsberg kommune eier og drifter i dag alle tre renseanleggene i kommunen. Det er egne
ansatte på renseanleggene. Disse består av en oppsynsmann, i tillegg til 4 fulle stillinger,
som til sammen har ansvaret for alle de 3 renseanleggene.
Hverdagen i vann og avløpsavdelingen oppleves som hektisk. Avdelingen er
underbemannet, det er mange publikumshenvendelser og med dagens aktivitetsnivå har
avdelingen problemer med gjennomføringskapasiteten i forhold til prosjekt- og byggeledelse
av kommunale VA – anlegg. Seksjonen har en stillingshjemmel, VA-ingeniør/byggeleder,
som det er vanskelig å få kvalifiserte søkere til.
4.8.3 Internkontroll
Kravene i følge forskrift for internkontroll er oppfylt. Internkontrollsystemet er i bruk og
fungerer.
I forbindelse med reguleringsplaner og byggesaker i kommunen har seksjon VAR en
kontaktperson. Denne sikrer at vann, avløp, renovasjon blir ivaretatt i de enkelte områdene.
Ved ferdigstillelse av nyanlegg gjennomførte kommunen tidligere selv alltid grøftekontroll. I
hht. plan- og bygningsloven kan nå ferdigkontrollen gjennomføres som egenkontroll i regi av
rørlegger. Dette øker risikoen for feilkoblinger og kommunen gjennomfører derfor fremdeles
stikkprøver selv.
4.9 Økonomi
4.9.1 Gebyrnivå
Det er vedtatt en lokal forskrift for vann- og avløpsavgifter i Kongsberg kommune. Tabellene
under gir en oversikt over gjeldende gebyrer og gebyrsatser for vann og avløp:
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
37
Tabell 7 Tilknytningsgebyr. Gjelder for 2012 (eks. mva)
Kategori
Vann
Tilknytningsgebyr
Avløp
5 000
5 000
Tabell 8 Gebyrsatser. Gjelder for 2012 (eks. mva)
Gebyr
Forbruksgebyr pr. m
(måler)
Vann
3
7,70
Avløp
11,10
Tabell 9 Tømmegebyr slamavskiller (eks. mva)
Type gebyr
Kr
Tømmegebyr slamavskiller
3
(inntil 4 m )
1 500
Tømmegebyr slamavskiller
3
3
(pr m over 4 m )
300
Forbruksavgiften baseres på faktisk vannforbruk, der avløpsmengden settes lik
vannmengden. Dersom det ikke finnes vannmåler i huset stipuleres forbruket til 2 m3 pr. m2.
Med et forbruk på 150 l/pe døgn, og dersom vi antar 4 personer i et hus, vil en normal
årsavgift for avløp ligge på ca. 2 430 kr eks mva.
Gjennomsnittlig investeringsnivå i Kongsberg kommune de siste 5 årene har vært på ca.
3 mill. kr/år.
4.9.2 Sammenligning av gebyrnivå
Nedenfor vises tabell med gebyrnivå i Kongsberg i forhold til snittet i Buskerud og
landsgjennomsnittet (sett bort fra Oslo), tallene er hentet fra KOSTRA.
Tabell 10. Sammenligning av gebyrnivå (tall fra KOSTRA, 2012)
Kommune/område
Kongsberg
Buskerud
Hele landet, unntatt Oslo
Stipulert årsgebyr, avløp
(kr)
1 665
3 850
3 346
Tabellen viser at avløpsgebyret i Kongsberg ligger lavere enn snittet i fylket og i landet. Dette
gir rom for økt aktivitet/innsats i kommunen for å nå ambisjonene i kommuneplan, uten at
kommunen kommer urimelig høyt i avgiftsnivå.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
38
5 ANALYSER OG STRATEGI FOR Å OPPNÅ MÅL
5.1 Vannmiljø
Lågen ved Kongsberg er påvirket hovedsakelig av forurensning som stammer fra utslipp fra
Selliksdalen renseanlegg og fra overløp. I tillegg stammer noe av forurensningen fra spredte
avløpsanlegg, dernest fra naturlig forurensning og muligens også fra utslipp fra direkteutslipp
pga. feilkoblinger i separatsystemet, og utlekking fra gamle avløpsledninger. Dette resulterer
i unødig høye verdier av fosfor og noe høye verdier av bakterier i elven. For at vannområdet
skal oppnå de oppsatte miljømålene må disse forurensningskildene reduseres, også etter at
målene måtte være revidert i henhold til det nye klassifiseringssystemet.
5.2 Strategi renseanlegg
5.2.1 Sellikdalen
Sellikdalen renseanlegg er dimensjonert for 24 000 pe med mulighet for å utvide til 40 000
pe. Pr. jan 2012 var tilknytningen på 19 261 pe, hvorav industri utgjør 500 pe.
I henhold til kommuneplanen er befolkningstallet i Kongsberg kommune planlagt å øke fra
dagens ca. 25 000 innbyggere opp mot 40 000 innbyggere. Ved 2 % årlig vekst i
befolkningen vil Kongsberg ha 40 000 innbyggere i 2035 - 2040. 90 % av denne økningen er
planlagt som fortetting i byområdet. Det er planlagt en økning på totalt ca. 4 510 boenheter
innenfor Sellikdalen rensedistrikt. Med en faktor på 3 pe/bolig utgjør dette en
belastningsøkning til anlegget på 13 530 pe. Dette gir en total belastning til anlegget på ca.
32 800 pe og tilsvarer en økning på 70 %.
I utslippstillatelsen for Sellikdalen renseanlegg av 2001 settes det krav til sekundærrensing i
henhold til Forurensningsforskriften. I hht § 14-6 i forurensingsforskriften skal kommunalt
avløpsvann fra nye renseanlegg, og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig,
gjennomgå sekundærrensing (dvs rensing av KOF og BOF5). Om et anlegg endres vesentlig
må baseres på en helhetsvurdering av saken på bakgrunn av forholdene i 2007. Enkelte
forhold som kan innebære vesentlig endring kan være:
• Fysisk kapasitet:
- Vesentlig kapasitetsøking (25 % eller mer), evt. en øking som tilsvarer 5.000 pe eller mer.
• Tilført mengde:
- Vesentlig øking av tilført mengde (25 % eller mer), evt. øking som tilsvarer 5.000 pe eller
mer.
• Økonomi:
- Vesentlig investering i hel eller delvis utskifting eller oppgradering av avløpsanlegg som
medfører at merkostnad ved å innføre sekundærrensing blir redusert.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
39
• Teknisk løsning:
- Omfattende forbedring eller modernisering av hele eller deler av renseprosessen
Med en belastningsøkning på 70 % er det ingen tvil om at sekundærrensekravet vil inntreffe i
forbindelse med at anlegget utvides.
Belastningen til anlegget vil overstige anleggets kapasitet den dagen summen av antall nye
innbyggere og antall av dagens innbyggere som ikke er tilknyttet tilknyttes, overstiger ca.
4 700 pe. Med en årlig økning på 2 % i innbyggertallet vil befolkningsmengden i Sellikdalen
rensedistrikt ha økt med ca. 4 700 pe om ca.9,5 år (90 % av total økningen). Da det i tillegg
vil komme noen nye tilknytninger av eksisterende innbyggere i forbindelse med
utbyggingsområder betyr dette at renseanleggets kapasitet vil være overskredet om mindre
enn 9,5 år. Det vil da måtte foretas en ombygging av renseanlegget slik at kapasiteten økes
med 16 000 pe, opp til totalt 40 000 pe. Dette arbeidet må så vidt mulig sees i sammenheng
med framføring av ny E134 i samme området, og med en eventuell flytting av kommunens
driftsavdeling dit.
Konklusjonen er dermed at kommunen må bygge ut Sellikdalen renseanlegg til å ha en
kapasitet på 40 000 pe. Samtidig må det etableres et nytt sekundærrensetrinn. Med en jevn
befolkningsøkning på 2 % årlig vil utbyggingen måtte stå ferdig innen 2021.
Det anbefales at kommunen utarbeider et skisseprosjekt for å komme frem til riktig løsning
og kostnader for Sellikdalen renseanlegg. Det må da også tas en nærmere gjennomgang av
når de ulike utbyggingsområdene kommer for å komme frem til riktig årstall for utbygging.
5.2.2 Hvittingfoss
Hvittingfoss renseanlegg er dimensjonert for 1 035 pe. Pr. 1.1.2012 var det 996 pe tilknyttet,
dermed nærmer anlegget seg kapasitetsgrensen. Begrensende faktor i renseanlegget er
sedimenteringsbassenget. I tillegg er inntaksristen allerede i dag en begrensende faktor som
medfører at det avlastes unødvendig mye i overløpet foran renseanlegget.
I henhold til Kommuneplanen vil det komme ca. 130 nye boenheter innenfor Hvittingfoss
rensedistrikt. Med en faktor på 3 pe/bolig tilsvarer dette en økning i belastning til
renseanlegget på 390 pe. Dette gir en totalbelastning til renseanlegget på 1 386 pe og
tilsvarer en økning på 39 % frem mot år 2022. Belastningen på anlegget vil allikevel være
mindre enn myndighetsgrensen på 2 000 pe slik at Kongsberg kommune fortsatt vil være
forurensningsmyndighet for dette anlegget og rensekrav vil bestå av krav til fjerning av 90 %
fosfor.
Dette medfører at anleggets kapasitet vil overskrides og anlegget må utvides.
Belastningen til anlegget vil overstige anleggets kapasitet den dagen summen av antall nye
innbyggere og antall av dagens innbyggere som ikke er tilknyttet tilknyttes, overstiger ca. 40
pe.
Det anbefales at kommunen utarbeider et skisseprosjekt for å finne den beste løsningen for
utvidelse av Hvittingfoss renseanlegg, kostnadsramme for anlegget og når utvidelsen bør
skje.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
40
5.3 Strategi kommunalt avløpsnett
5.3.1 Overordnet strategi
Prioriteringen av ressursene i avløpssektoren i kommunen må være med og bidra til at
kommunen når sine samfunnsmålsettinger, bl.a. om å sikre volum i utbygging og pris på
boliger, løse sentrumsutbygging, næringsarealer etc. Dette gjøres ved at ledningsnett
separeres/saneres og fremmedvann fjernes fra ledningsnettet slik at kapasiteten i
avløpsnettet blir tilstrekkelig, renseanleggene bygges ut, i tillegg til at utbyggingsområder,
spesielt sentrumsområdet, prioriteres for tiltak. Samtidig søkes å holde kommunale gebyrer
og avgifter på et realistisk nivå.
5.3.2 Sanering
Kommunen har de siste årene gjennomført lite sanering men har nå satt seg som mål at årlig
saneringslengde minst kal svære 1 000 m. Ut i fra såkalt LTP analyse (long time planning)
utført av SINTEF for andre kommuner tidligere, kan man grovt gjøre følgende vurderinger:
Betongledninger
Byggestandarder for avløpsrør har forbedret seg betydelig over tid. I dag er det særlig
ledninger som ble lagt før ca. 1965 som forårsaker de største problemene. Disse ledningene
ble lagt uten tilfredsstillende tetting av skjøter og er ofte en årsak til inn- og utlekking i
avløpsrørene. Lav bruddlast og dårlig armering fører til hyppige svikt på slike gamle
betongledninger. Disse ledningene er det akutt å sanere.
I Kongsberg kommune finner vi ca. 67 000 meter med betongledninger. Disse ligger først og
fremst i sentrumsområdet. Hele 31 700 m av betongledningene er registrert med leggeår før
1963 (som er inkl. i materialklasse BET1 og BET2 i LTP analysen).
Betongledninger lagt f.o.m. 1964 t.o.m. 1979 vil også ha et begynnende behov for sanering
f.o.m. år 2015. Dette behovet vil allikevel være betydelig mindre prekært enn
saneringsbehovet for materialgruppene BET1, BET2 og PVC1, som til sammen
sannsynligvis allerede tilsvarer mer enn hva kommunen har mulighet til å gjennomføre i
planperioden. Denne gruppen inkluderes derfor ikke i disse analysene.
PVC-ledninger
PVC ledninger blir delt i to grupper; første og andre generasjon. Mens første generasjon har
til dels store kvalitetsmangler og feil, kan det antas at andre generasjon har en mye lengre
levetid. Forbedrete PVC ledninger ble lagt fra midten av -70 tallet. Behovet for sanering av
første generasjons PVC ledninger vil oppstå fra nå av og øke på i årene fremover.
Det finnes ca. 80 000 meter med PVC ledninger i Kongsberg. Ca. 7 100 m av disse
ledningene er lagt før 1977.
Ledninger av materialtype PE, PEL og PEH vil sannsynligvis ha et begynnende behov for
sanering i løpet av få år. Dette behovet vil allikevel være betydelig mindre prekært enn
saneringsbehovet for materialgruppene nevnt over, slik at disse gruppene inkluderes derfor
ikke i denne analysen.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
41
På grunnlag av ovenforstående og statistikk fra Kongsberg kommune sin Gemini VA base får
vi følgende tabell (gjelder spillvanns- og fellesavløpsledninger):
Tabell 11 Årlig saneringslengde for ulike materialgrupper, spillvann- og fellesavløpsledninger
Sted
Materiale/
Material
-gruppe
anleggsår
50 %
av
ledn.
bør
være
skiftet
ut
innen
Alle
ledn.
bør
skiftes
ut innen
Tot.
lengde
ledn.
Årlig
rehabiliterings
-lengde f.o.m.
2013
(m)
(m/år)
Sentrum
Betong lagt
tom 1948
BET1
2015
2055
7 100
1180 m pr år
f.o.m. 2013 tom
2015, deretter
90 m pr år frem
til 2055
Sentrum
(19 600 m),
Hvittingfoss
(1 600 m),
Trollerudmoen og
Rudsmoen
Betong lagt
f.o.m. 1949
tom1963
BET2
2025
2060
24 600
950 m pr år
f.o.m. 2013 tom
2025, deretter
350 m pr år
frem til 2060
Spredt rundt i
Kongsberg
sentrum,
Evjufeltet og
Evjujordet
PVC lagt før
1977
PVC1
2045
2100
7 100
110 m pr år
f.o.m. 2013 tom
2045, deretter
60 m pr år frem
til 2100
Resultatet av tabellen over er at teoretisk anbefalt saneringslengde er som følger:
Tabell 12 Total årlig saneringslengde i planperioden, spillvann- og fellesavløpsledninger
År
F.o.m. 2013-tom 2015
F.o.m. 2016
Total årlig lengde (m)
2240 m
1150
Den årlige fordelingen blir noe misvisende i og med at denne grove analysen er gjort på
grunnlag av LTP analyser som allerede er noen år gamle. Dette viser allikevel tydelig at det
er et etterslep på sanering av avløpsnett i Kongsberg kommune og at behovet er stort de
første årene og deretter vil avta. Tatt i betraktning at det i Lågen rundt Kongsberg er påvist et
unødig høyt innhold av bakterier og til dels høyt innhold av fosfor og at hovedkilden er
avløpsvann, er det avgjørende at saneringsbehovet dekkes, slik at utslipp av avløpsvann fra
overløp og utlekking fra dårlig ledningsnett kan reduseres.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
42
Statistikk med dagboksdata fra Gemini VA (alle 3 300 registreringer i databasen, som er fra
1973-2009) viser at 87 % av de registrerte tilstoppingene (tot. 99 stk.) skjedde i
betongledninger og 81 % av tilstoppingene skjedde i ledninger lagt i perioden 1950-1970.
Dette viser at det er mye driftsproblemer i ledningene som tilhører gruppen betong lagt før
1963 (1970) og bekrefter i så måte tabellen over. I tillegg viser samme statistikk at 33 % av
tilstoppingene skjedde i ledninger med diameter 100 mm og 58 % skjedde i ledninger med
dimensjon 200 mm. Dette viser at de mest kritiske ledningene i forhold til driftsproblemer er
betongledninger lagt mellom 1950 og 1970 med dimensjon 225 mm.
Kommunen har også satt som mål at alle ledninger som har behov for spyling oftere enn
månedlig skal saneres. Da spyling ikke er registrert i dagboksdataene til kommunen, kan
dette målet foreløpig ikke brukes til utvelgelse av tiltak.
Kart over avløpsnettets alder og materiale viser at i Hvittingfoss rensedistrikt er det 3
områder, i tillegg til et enkelt ledningsstrekk, bestående av ledninger i risikoklassen i forhold
til alder og materiale. Det ene, og deler av det andre, området består av fellessystem slik at
man vil både kunne få separere og sanere nettet i disse områdene.
Innenfor Sellikdalen rensedistrikt er det store områder bestående av ledninger som er i
risikoklasse både i forhold til alder og materiale. Slike områder, som samtidig består av
fellessystem er; nesten hele sentrumsområdet og 5 mindre områder. Da Kongsberg
kommune har satt som mål at 100 % av ledningsnettet skal være separatsystem, i tillegg til
at eksisterende overvann/fremmedvann i fellesledningsnettet gir problemer, vil det være
fornuftig å prioritere å gjøre tiltak i disse områdene.
Hvis man ser på planlagt utbyggingsaktivitet, målet om å separere mest mulig ledningsnett
og redusere overvannsmengdene i nettet, antall felleskummer avløp/overvann og avløp/vann
og hvor sentralt/viktig et område er så er det ingen tvil om at sentrumsområdet skiller seg ut.
Dette området prioriteres derfor for tiltak.
For ytterligere detaljert prioritering av ledningsstrekk bør det utarbeides saneringsplan for
avløpsnettet. Dette arbeidet bør startes opp snarest.
Saneringsprosjekt bør i størst mulig grad samordnes med utbyggingsprosjekt, eller andre
type anleggsaktivitet. Det vil allikevel være enkelte ledninger som er av så dårlig kvalitet at
de uansett må skiftes ut.
5.3.3 Separering
Mesteparten av fellessystemet i kommunen ligger i byområdet. I tillegg er det noe
fellessystem på Trollerudmoen, Rudsmoen og to små felt i Hvittingfoss rensedistrikt. Total
lengde fellesavløpssystem i dag er 36 042 m. Samtidig er totalt antall meter ledninger som
har behov for sanering, teoretisk sett, 38 800 m og disse ledningene består nettopp av gamle
betongledninger som ligger i fellessystem. Kommunen har i tillegg satt som mål at i løpet av
en 25-års periode skal avløpsledningsnettet bestå av 100 % separatsystem. Dette medfører
at kommunen må separere 1 440 m fellesledninger årlig. Da hele fellesavløpsnettet består av
ledninger som teoretisk sett bør saneres, anbefales derfor at en del av den årlige
saneringslengden bør bestå av minimum 1 440 m med fellesavløpsledninger. I tillegg vil det
sannsynligvis være ledningsnett i separatsystem som også vil ha behov for sanering (jfr. kap.
7.3.1). Separering av fellesavløpsnett, og fornying av ledningsnett, vil være en god,
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
43
langsiktig investering for Kongsberg kommune som vil spare kommunen for store pumpe-,
kjemikalie- og driftskostnader.
Som beskrevet i kapittel 7.3.1 prioriteres sentrumsområdet for separering.
Separeringsprosjekt bør i størst mulig grad samordnes med utbyggingsprosjekt,
fjernvarmeprosjekt eller andre type anleggsaktivitet.
5.3.4 Kummer
Alle felleskummer for avløp og overvann (AO, SAO, SO, VAO, VF, VSAO, VSO) i områder
med delvis virksomt separatsystem (der overvannet ledes til resipient og spillvannet går til
nedstrøms fellesavløpsledning) bør kontrolleres og skiftes ut med separate spillvanns- og
overvannskummer dersom de har åpen renne, evt. bygges om, slik at begge ledninger går
tett igjennom kummen. Vurderingene samordnes med planlagte rehabiliteringstiltak.
Felleskummer i områder med uvirksomt separatsystem(begge ledninger går til nedstrøms
fellessystem) er ikke tilsvarende kritisk. De må derimot saneres dersom separatsystemet
gjøres virksomt.
VSAO, SAO og AO kummer er derimot ikke så enkelt å få gjort noe med uten å separere
hele ledningsnettet i området. Disse bør derfor saneres samtidig med ev separering.
Det er 202 felleskummer for vann og avløp (VA, VF, VS, VSA, VSAO, VSO og VAO) i
ledningsnettet, som sett i sammenheng med at avløpsnettet er dårlig, utgjør en fare for
forurensning av drikkevannet. Dette er svært uheldig, og områder med slike kummer bør
derfor prioriteres høyt for separering.
5.3.5 Kapasitet
De mange planlagte utbyggingsprosjektene i kommunen skaper usikkerhet rundt kapasiteten
i eksisterende avløpsnett. Det er derfor tatt en grov gjennomgang av ledningsnettet i forhold
til dimensjoner og evt. driftsproblemer i dag, sammen med antall pe innenfor hvert av
utbyggingsområdene.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
44
Tabell 13 Planlagte utbyggingsområder - konsekvenser og tiltak
Område
Antall
planlagte
boenheter
Belastning
(l/s, med 3
pe/bolig og
180 l/pe*d)
Området innenfor
sentrumsplanen
1150
7,2
850
5,3
Hellebekk
Kampestad /
Raumyr
400
2,5
Lurdalen /
Gamleveien
400
Gamlegrendåsen
Nord
Gamlegrendåsen
Sør
Bingeplass
Skrubbmoen
Kongsberg Kommune
2,5
Konsekvens
Tiltak
Mange SO kummer i
dag – kan gi økt fare for
direkteutslipp av
spillvann eller mer
overvann/ fremmedvann
i spillvannsnett
Gammelt, dårlig
fellessystem i dag, kan
gi økning i
overløpsutslipp
Mange SO kummer i
dag – kan gi økt fare for
direkteutslipp av
spillvann eller mer
overvann/ fremmedvann
i spillvannsnett
Gammelt, dårlig
fellessystem i dag, kan
gi økning i
overløpsutslipp. Gir
negative konsekvenser i
nedstrøms
sentrumsområder også.
Kapasitet ser ut til å
være ok. 2-3 SO
kummer i området,
utbygging kan gi økt fare
for kortslutning. Gir
negative konsekvenser i
nedstrøms
sentrumsområder.
Kapasitet ser ut til å
være ok. Gir negative
konsekvenser i
nedstrøms
sentrumsområder.
Endel SO kummer i
området, utbygging kan
gi økt fare for
kortslutning.
Bør stilles strenge
krav til påslipp av
overvann, helst
lokal håndtering,
evt. at det føres til
Lågen. Anbefales
å separere/sanere
i området
samtidig med
utbygging.
Bør stilles strenge
krav til påslipp av
overvann, helst
lokal håndtering,
evt. at det føres til
Lågen. Anbefales
å separere/sanere
i området
samtidig med
utbygging.
Vurdere å bygge
om/tette SO
kummer. Strenge
påslippskrav til
overvannsnett,
evt. at det føres til
Lågen.
Ingen. Alt
overvann går i
dag til grunnen.
Strenge
påslippskrav til
overvannsnett.
500
3,1
60
0,4
Ingen.
Ingen.
50
0,3
Ingen.
1000
6,3
Ingen, det bygges nytt
avløpssystem over
Lågen.
Ingen.
Nedstrøms
pumpestasjoner
og pumpeledninger, helt
frem til renseanlegget, må
kontrolleres før
utbygging.
Strenge
påslippskrav til
overvannsnett.
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
Område
Antall
planlagte
boenheter
45
Belastning
(l/s, med 3
pe/bolig og
180 l/pe*d)
Konsekvens
Kongsgårdsmoen
100
0,6
Kan muligens gi noe økt
overløpsutslipp i
nedstrøms overløp
avhengig av omfang av
tette flater.
0,8
Mengden er såpass liten
at dette sannsynligvis
ikke vil ha noen
konsekvens på
avløpssystemet. Hvis
denne økningen
konsentreres i områder
med gammelt og
sannsynligvis dårlig
fellessystem, i tillegg til
at andelen tette flater
øker mye, kan det evt.
føre til økt utslipp fra
overløp i området og
muligens økt fare for
kortslutning i SO
kummene.
Hvittingfoss
130
Tiltak
Avhengig av om
overløpet er mye i
drift i dag bør
muligens
oppstrøms
fellessystem
separeres.
Strenge
påslippskrav til
overvannsnett.
Avhengig av
plassering og
konsentrasjon av
utbygging, i tillegg
til økning i andel
tette flater, bør
eventuelt
fellessystemet i
området
separeres før
utbygging.
Det må mer detaljerte undersøkelser til for å avgjøre om de anbefalte tiltakene i tabellen over
må gjennomføres eller ikke. Det er en stor del over-/fremmedvann i nettet, noe som betyr at
kapasiteten med stor sannsynlighet vil være mer enn tilstrekkelig i de fleste områder når
dette fjernes ved å separere fellessystem. Det har tidligere vært tradisjon i kommunen for å
bygge store dimensjoner og dette har ført til at kapasiteten i utgangspunktet skal være god
nok. En økning på totalt 15 000 pe i kommunen tilsvarer en økning på ca. 31 l/s (180 l/pe*d)
fordelt over flere områder i nettet. Dette er ikke en veldig stor mengde. Kapasitetsproblemer
vil muligens heller oppstå i fellesavløpssystemet som en følge av fortettingen i sentrum med
2 000 nye boliger, som vil gi en økning av andelen tette flater i sentrum. Det er derfor viktig å
stille strenge krav til påslipp av overvann ved mange utbyggingsprosjekter i kommunen.
Kommunen har satt seg som mål at kapasiteten på fellessystemer skal være så god at
oversvømmelser i områder med lavt skadepotensial forekommer sjeldnere enn hvert 10. år, i
boligområder sjeldnere enn hvert 20. år og i bysenter/industriområder sjeldnere enn hvert 30.
år. Frem til i dag har det vært ca. 5-10 kjelleroversvømmelser i året. Det må tas nødvendige
hensyn slik at de mange utbyggingsprosjektene ikke medfører en økning i antall
kjelleroversvømmelser.
5.3.6 Fremmedvann
Årsaken til evt. fremmedvanns- og kapasitetsproblemer i avløpsnettet er den gjenstående
delen av fellessystemet, i tillegg til feilkoblinger i separatsystemet. I 2011 var det ca. 63 %
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
46
overvann-/fremmedvann som kom inn på Sellikdalen renseanlegg (beregnet med 180
l/pe*d). Dette betyr unødvendig høye driftsutgifter, i tillegg til redusert kapasitet i nettet.
Kommunen er lovpålagt i henhold til forurensningsforskriften å redusere fremmedvannsmengdene i nettet.
Kommunen har satt som mål at den samlede tilrenningen til renseanleggene på årsbasis
skal være mindre enn 300 l/pd, noe som tilsvarer 2,22 mill. m3 /år for Sellikdalen
renseanlegg, og ingen enkeltsone skal tilføre renseanlegget mer enn 500 l/pd over året. I
2011 var tilrenningen til Sellikdalen renseanlegg 3,56 mill. m3, noe som tilsvarer 483 l/pe*d.
Dette betyr at årlig fremmed-/overvannsmengde må reduseres med 1,34 mill. m3 /år. Da
driftskostnadene for å pumpe og rense avløpsvann i Kongsberg kommune er på ca. 4,3 kr
/m3 vil dette bety 5,76 mill. kr årlig i sparte driftsutgifter og forsvarer dermed å gjennomføre
tiltak for denne summen. Tilsvarende for Hvittingfoss rensedistrikt må overvannsmengden
reduseres med ca. 61 200 m3/år for at kommunen skal nå sitt mål, noe som vil bety 0,26 mill.
kr i reduserte driftsutgifter hvert år.
Løsningen på fremmedvannsproblemet er å fokusere på separering av de siste gjenstående
fellesledningene og avdekke/utbedre feilkoblinger. I hht. kap. 5.3.3 anbefales å separere min.
1 440 m ledningsnett pr år for dermed å oppnå målet om full separering innen 25 år.
Kommunen kjenner grovt til ca. 10 feilkoblinger. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at det
er flere. Det bør gjennomføres et kartleggingsprosjekt for å avdekke disse. En mulighet er å
sette bort denne jobben til sommerstudenter. Evt. settes kartleggingsjobben bort til eksternt
firma for å få kontinuitet i denne. Opprydding i feilkoblinger er også satt opp som et tiltak i
tiltaksplanen fra vannregionsutvalget.
Bebyggelse fra etter ca. 1970 har takvann koblet til fellesledning, mens eldre bebyggelse har
takvann til bakken. Hvis det er områder med ledningsnett fra etter 1970 med problemer med
fremmed-/overvann, der ledningsnettet ikke skal separeres på en god stund, pålegges
frakobling av takvann. Dette er også satt opp som tiltak i tiltaksplanen for vannregionen.
5.3.7 Utslipp
Hovedkildene til utslipp fra avløpsnettet i Kongsberg kommune er utslipp fra overløp, direkte
utslipp p.g.a.. feilkoblinger i separatsystemet og utlekking fra gamle, dårlige ledninger. I
tillegg er det noe utslipp fra spredte avløpsanlegg. Det foreligger ingen konkrete tall for
utslippene, men det er foretatt undersøkelser som påviser unødig høye verdier av e.coli og
fosfor i Lågen, som samtidig konkluderer med at hovedkilden til dette er avløpsvann. Ny
klassifiseringsveileder vil sannsynligvis gi endret beskrivelse av vannkvaliteten, men det vil
uansett være god og langsiktig politikk å redusere verdiene her.
De mest effektive og hensiktsmessige tiltakene for å redusere utslippsmengdene er å
separere og sanere ledningsnett i tillegg til å rette opp i feilkoblinger. Utslipp fra spredt avløp
må også reduseres da disse har negativ påvirkning på lokale bekker. Tiltak for å pålegge
oppgradering av spredte avløpsanlegg slik at utslippsmengden reduseres, separere
ledningsnett for å redusere overløpsutslipp, rette opp i feilkoblinger og sanere ledningsnett er
ytterligere omtalt i øvrige underkapittel i kapittel 5.
Tilføringsgraden i forhold til fosfor i Hvittingfoss rensedistrikt, på 66 % er for lav i forhold til
kommunens målsetting på 95 %. I dette området bør det derfor gjøres tiltak for å separere
fellesledninger, utbedre feilkoblinger eller sanere, for å øke virkningsgraden.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
47
Det er relativt mange nødoverløp i ledningsnettet (35). Noen få av disse er i drift ved store
nedbørsmengder. Ideelt sett burde nødoverløp være i drift kun ved pumpestopp. Dette
forholdet vil bedre seg når separeringstiltak er gjennomført. En annen årsak til for høy
driftstid på nødoverløp kan være at pumpe og pumpeledning har for liten kapasitet. Dette bør
undersøkes av kommunen.
5.4 Strategi private avløpsanlegg
Det fremkommer av Forurensningsforskriften at kommunen er lovpålagt å sørge for at eiere
av private avløpsanlegg overholder flere krav både til ledningsnettet og avløpsanlegg. Dette
betyr at kommunen, for å kunne utføre sin oppgave som forurensningsmyndighet, må;
 Ha oversikt over tilstanden de private anleggene i kommunen
 Gi nødvendige pålegg der private anlegg ikke er i henhold til forskriften.
Det største forurensningsbidraget i Numedalslågen er fra spredt avløp, med totalt estimert
investeringsbehov for hele Numedalslågen på 184 mill. kr. Det er derfor viktig for kommunen
å få ryddet opp i disse forholdene. Det er satt krav til 90 % renseeffekt for fosfor i Kongsberg.
Kommunen har gjennomført kartleggingsprosjekt for separate avløpsanlegg. Det som
gjenstår er å sette planen i verk. Det anbefales sterkt at kommunen setter denne planen i
verk så raskt som mulig og pålegger oppgradering der anleggene ikke tilfredsstiller
forskriften.
5.5 Strategi drift og vedlikehold
Kommunen mangler gode rutiner for spyling av ledningsnettet og for suging av eksisterende
sandfang. Det må tas en gjennomgang på dette for å etablere nye rutiner da det er en del
problemer med sand i ledningsnettet.
Sand i ledningsnettet stammer stort sett fra de kommunale veiene.
Registreringene i GeminiVa basen er noe mangelfulle. Dette gjelder registrering av
nødoverløp, sluk, sandfangskummer og dagboksregistreringene. Dette bør rettes opp i,
spesielt er registreringer av driftshendelser viktig da driftsdata kan gi verdifull informasjon
ved planlegging av drift og vedlikehold av ledningsnettet.
VA avdelingen har allerede i dag en hektisk hverdag. For å kunne iverksette og gjennomføre
tiltakene som er satt opp i handlingsplanen i denne rapporten har avdelingen behov for en ny
VA ingeniør.
5.6 Strategi klima
Kommunen har ikke beregnet effekten av klimaendringer, og konsekvensene av disse for
avløpsanleggene, i forbindelse med hovedplanen. Samtidig setter Forurensningsforskriften
krav til at avløpsrenseanlegg og avløpsledningsnett skal dimensjoneres, bygges, drives og
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
48
vedlikeholdes for å imøtekomme klimatiske forhold. Nødvendig beredskaps- og
vedlikeholdsprogrammer for dette bør derfor utredes i eget prosjekt innen forholdsvis kort tid.
I forbindelse med all planlagt utbyggingsaktivitet er det viktig å ha fokus på flomveier og evt.
sette krav til andelen tette flater. Det er avgjørende at vann og avløpsavdelingen får alle
reguleringsplaner til gjennomsyn for å sikre at det holdes av nok arealer til infiltrasjon og
flomveier. Dette forutsetter at vann og avløp har et godt samarbeid med planavdelingen.
5.7 Strategi ytre miljø
Kommunen har stort fokus på ytre miljø. Dette området er allikevel ikke behandlet ytterligere
i hovedplan vann og avløp men forhold rundt ytre miljø og naturmangfoldloven tas videre i
arbeidene med implementering av vanndirektivet. Mange tiltak i hovedplan avløp vil allikevel
ha fokus på miljø, sånn som separering og sanering av ledningsnett som vil redusere
forurensningsutslipp til resipientene.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
49
6 TILTAK
6.1 Innledning
Arbeidet med hovedplanen har avdekket behov for en rekke tiltak. Tiltakene har til hensikt å
bedre måloppnåelsen og oppfylle rammebetingelsene innen avløpsvirksomheten. I dette
kapittelet er tiltakene summert opp og kostnadsberegnet.
Tiltakene er delt inn i følgende kategorier:




Plantiltak: Tiltak som har til hensikt å forberede seinere investeringstiltak eller driftsog vedlikeholdstiltak
Investeringstiltak: Tiltak som belastes investeringsbudsjettet
Administrative tiltak: Tiltak som gjennomføres administrativt, i hovedsak med eget
personell
Drifts- og vedlikeholdstiltak: Tiltak som gjennomføres som en del av normal drift
6.2 Kostnadsberegninger
Alle kostnadsoverslag i hovedplanen er basert på kostnadsnivået pr 2012 og er oppgitt i
faste 2012-kroner.
Det knytter seg en usikkerhet til kostnadsoverslagene på 10-30 %. En utarbeidelse av
forprosjekt vil redusere usikkerheten til 5-15 %.
En utfordring i forhold til kostnadsberegninger av tiltak er at prosjekter har en tendens til å bli
utvidet når de settes i gang, ettersom man oppdager uforutsette ting, eller ting det er fornuftig
å ta med samtidig. Spesielt ved saneringsprosjekter er det ofte mer uforutsett enn antatt på
forhånd.
Det presiseres at dette er grove kostnadsoverslag. Nøyaktigere tall vil fremkomme etter at
det enkelte anlegg er detaljprosjektert. De beregnede kostnader er basert på antatt omfang
av prosjekt. Endelige kostnader fremkommer først når anbudskonkurranse for det enkelte
prosjekt er gjennomført.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
50
6.3 Plantiltak
Tabell 14. Plantiltak
Kostnader
Nummer
Tiltak
Beskrivelse
(mill. kr)
P1
Forurensningsforskriftens §§13-6 og 13-11,
setter krav til at avløpsrenseanlegg og
avløpsledningsnett skal dimensjoneres,
bygges, drives og vedlikeholdes for å
imøtekomme klimatiske forhold og
forventede klimaendringer. Kongsberg
Utrede
konsekvenser av, og kommune bør derfor utrede konsekvenser
av klimaendringene, kartlegge sårbare
utarbeide
beredskapsplan for, punkt og evt. nødvendige behov for
tilpasninger av avløpsanleggene til økte
klimaendringene
vannmengder.
0,6
I tillegg er det krav til utarbeidelse av
beredskapsprogram i forhold til
klimaendringer. Dette bør utarbeides innen
forholdsvis kort tid.
P2
Utarbeide
beredskapsplan
Kommunen skal utarbeide en
beredskapsplan.
0,3
Saneringsplan
Det er et stort behov for sanering av
avløpsnett i kommunen. For å ytterligere
prioritere den områdesvise anbefalingen
om sanering i denne planen, utarbeides det
en egen saneringsplan snarest. Tv-kjøring
av ledningsnett for å bedre prioritere
ledninger for sanering vurderes som en del
av denne.
P4
Skisseprosjekt
Sellikedalen
renseanlegg
Det anbefales at kommunen utarbeider et
skisseprosjekt for å komme frem til riktig
løsning og kostnader for Sellikdalen
renseanlegg. Det må da også tas en
nærmere gjennomgang av når de ulike
utbyggingsområdene kommer for å komme
frem til riktig årstall for utbygging.
0,5
P5
Skisseprosjekt
Hvittingfoss
renseanlegg
Det anbefales at kommunen utarbeider et
skisseprosjekt for å finne den beste
løsningen for utvidelse av Hvittingfoss
renseanlegg, kostnadsramme for anlegget
og når utvidelsen bør skje.
0,3
P3
Kongsberg Kommune
0,4
(ikke inkl. tvkjøring av
ledningsnett)
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
51
6.4 Investeringstiltak
Tabell 15 Investeringstiltak
Kostnader
Nummer
Tiltak
Beskrivelse
(mill. kr)
I1
I2
I3
Sanering/separering
av ledningsnett
Ca. 2 240 m avløpsnett saneres pr år
f.o.m. 2013 tom 2015, deretter 1 150 m
f.o.m. 2016 og ut planperioden. Herav min.
1 440 m i snitt pr år bestående av
fellesledningsnett som samtidig separeres.
Prioritert område er sentrumsområdet.
Sanere
felleskummer (avløp
og vann)
Det er 202 felleskummer for vann/avløp i
ledningsnettet. Disse representerer en fare
for forurensning av drikkevannet.
Kummene kartlegges, og saneres i de
tilfeller der det er behov for dette, og
ledningsnettet i området ikke er planlagt å
rehabiliteres i løpet av de nærmeste årene.
Kummene saneres ved
utstøping/slemming av kumbunn og
avløpsrenne og innstøping av deler av
vannledningen (ledning bortsett fra utstyr).
Sanere
felleskummer (af/sp
og ov) med åpne
renner
Det er 436 felleskummer for
spillvann/fellesavløp og overvann i
ledningsnettet. Det gjennomføres et
prosjekt for å kartlegge SO kummer i
områder med virksomt separatsystem og
legge lokk på enten sp- rennen eller ovrennen i de tilfeller der ledningene går
åpne. I tilfeller der det vil skape problemer i
systemet å tette ledning bør kummen
registreres som overløp.
Kongsberg Kommune
22,4 og
11,5
1
(antatt 1/3
av
kummene
trengs å
saneres)
0
(antatt
utført i
egenregi)
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
52
Kostnader
Nummer
Tiltak
Beskrivelse
(mill. kr)
I4
Etablere sluk med
sandfang
Det er stedvis problemer med sand i nett
og pumpestasjoner, samtidig mangler det
sandfang i flere sluk, fortrinnsvis langs vei.
For å øke kapasiteten i ledningsnettet og
redusere driftskostnader p.g.a. slitasje,
etableres sandfang i alle sluk der
ledningsnett ikke skal separeres i de
nærmeste årene.
I forhold til overvann fra vei kan
ledningseier sette krav til aktuell
veimyndighet etter §15 A i
forurensningsforskriften hvis påslipp av
overvann fra vei får driftsmessige følger for
avløpsnettet (kapasitet, sedimentering av
sand i rør osv).
Kongsberg Kommune
0,10 pr år i
3 år (0,015
pr stk.)
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
53
6.5 Administrative tiltak
Tabell 16 Administrative tiltak
Kostnader
Nummer
Tiltak
Beskrivelse
(mill. kr)
Oppdatering av VAnormen og nye
dimensjonerings
retningslinjer
A1
A2
Kreve frakopling av takvann i områder der nettet
ikke skal separeres i
løpet av de nærmeste
årene.
Kongsberg Kommune
Kommunen bør oppdatere sin VAnorm med dimensjoneringsretningslinjer for avløpssystem som
tar hensyn til klimaendringer og
forventet økt nedbørs-intensitet for
å ivareta lovpålagte krav.
Kommunen bør utarbeide fremtidig
IVF-kurve slik at nye
ledningsanlegg legges med
dimensjoner som tar hensyn til de
økte nedbørsmengdene. Det bør
legges inn i retningslinjene for
dimensjonering av
overvannsanlegg og overvanns/fellesledninger at det skal tas
høyde for forventede endringer i
nedbørsforholdene. Avrenningskoeffisienter oppdateres også.
0,04
0
Gjelder bebyggelse fra etter ca.
1970.
(utføres i
egenregi)
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
54
Kostnader
Nummer
Tiltak
Beskrivelse
(mill. kr)
A3
Iverksette plan for spredt
avløp og pålegge
oppgradering der
anleggene ikke
tilfredsstiller forskriften.
A4
Avdekke og utbedre
feilkoblinger
A5
Pålegge tilknytning for
bebyggelse med innlagt
kommunalt vann
Kongsberg Kommune
Kommunen har kartlagt alle
anleggene. Det som må gjøres er å
sjekke status på anleggene mot
dagens krav og i de tilfeller der
kravene ikke er oppfylt pålegges
oppgradering i hht. dagens
regelverk. Dette betyr at
kommunen pålegger disse å søke
om ny utslippstillatelse for å
etablere lovlige anlegg. Kravet om
90 % fjerning av fosfor må følges
opp. Kommunen har satt som mål
at alle private avløpsanlegg skal ha
tilfredsstillende rensing og drift i
tråd med gjeldende
avløpsregelverk i løpet av en 10 års
periode.
Det gjennomføres en systematisk
feilkoblingskontroll for alle områder
med separatsystem. Først
kartlegging med grov-søk, deretter
mer detaljerte søk i prioriterte
områder. Områder med mye
fremmedvann prioriteres. Pålegg
om å utbedre avdekkede
feilkoblinger gis fortløpende. Evt.
settes kartleggingsjobben bort til
eksternt firma for å få kontinuitet i
denne.
I tilfeller der fritidsbebyggelsen
allerede er tilknyttet offentlig vann
kan kommunen pålegge tilknytning
til offentlig avløp også. Dette
gjelder 73 abonnenter i kommunen.
Det gjennomføres en kartlegging av
disse anleggene med påfølgende
pålegg om tilknytning der disse
ligger i en rimelig avstand fra
kommunalt nett. Alternativt må det
etableres godkjent renseanlegg.
0
(utføres i
egenregi)
0,2 pr år i 4
år
0
(utføres i
egenregi)
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
55
Kostnader
Nummer
Tiltak
Beskrivelse
(mill. kr)
Ansette en ny VAingeniør
A6
A7
A8
A9
Revidere eksisterende
påslippsavtaler
Revidere lokal forskrift for
påslipp fra
industri/virksomheter til
kommunalt avløpsnett
Kontrollere kapasitet på
pumper og
pumpeledninger.
Kongsberg Kommune
For å kunne iverksette og
gjennomføre tiltakene i
handlingsplanen i denne hovedplan
avløp, er det avgjørende at den
nyopprettede ingeniørstillingen blir
besatt.
Det foreligger en del
påslippsavtaler som er 10-15 år
gamle. Kommunen er nå i gang
med bedriftene for å oppdatere
dette.
Kommunen er
forurensningsmyndighet for påslipp
fra virksomheter til offentlig nett. En
revidering av lokal forskrift vil være
et nyttig verktøy for å regulere
påslipp fra mange ensartede
påslippstilfeller som ønskes
regulert, eksempelvis installering av
fettutskillere for alle restauranter,
gatekjøkken osv.
Noen av nødoverløpene i
pumpestasjonene er i drift ved
store nedbørsmengder. Dette er for
ofte i forhold til at det er
nødoverløp. Årsaken til dette kan
være at pumpe og pumpeledning
har for liten kapasitet. Dette bør
undersøkes av kommunen.
0,6 (lønn
og sosiale
kostnader)
pr år hvert
år
0
(utføres i
egenregi)
0,2
0
(utføres i
egenregi)
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
56
6.6 Drifts- og vedlikeholdstiltak
Tabell 17 Drifts- og vedlikeholdstiltak
Kostnader
Nummer
Tiltak
Beskrivelse
(mill. kr)
D1
D2
D3
Etablere gode rutiner
for spyling av
ledningsnettet og
suging av sandfang
Intensivere og
systematisere
registrering av
driftshendelser i
Gemini VA
Oppdatere kartbasen
Det er stedvis problemer med sand i
ledningsnettet. Det mangler samtidig
gode rutiner for spyling av ledningsnettet
og suging av eksisterende sandfang.
Dette bør derfor etableres av rette
ansvarlige instans.
Registrering av dagboksdata i GenimiVA
er mangelfull. Registreringer i Driftsdata
er verdifulle å ha i forhold til planlegging
av sanering av ledningsnett så dette bør
rettes opp i. Kommunen har også satt
som mål at alle ledninger som må spyles
mer enn en gang pr. måned skal
saneres. For å kunne oppfylle dette målet
kreves det at spylinger registreres. De
registrerte dataene bør benyttes aktivt i
etterkant i forhold til å lage temakart,
statistikker og lignende.
Registreringene i GeminiVa basen er noe
mangelfulle. Dette gjelder registrering av
nødoverløp, sluk og sandfangskummer
og dagboksregistreringene. Dette bør
rettes opp i, spesielt er registreringer av
driftshendelser viktig da driftsdata kan gi
verdifull informasjon ved planlegging av
drift og vedlikehold av ledningsnettet.
0
(utføres i
egenregi)
0
(utføres i
egenregi)
0
(utføres i
egenregi)
6.7 Prioritering av tiltak
Investeringsbehovene i Kongsberg kommune er relativt store. Dette er i hovedsak p.g.a. et
stort saneringsbehov og behov for utvidelse av to renseanlegg p.g.a. mange planlagte
utbyggingsprosjekter og mål om stor økning i befolkningsmengden.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
57
Investeringer, og følgende gebyrkonsekvenser, må også prioriteres med tanke på at disse
skal være med å bidra til at kommunen når sine samfunnsmålsettinger, bl.a. om å sikre
volum i utbygging og fornuftig pris på boliger, løse sentrumsutbyggingen og utbygging av
næringsarealer.
Følgende prioritering av tiltak anbefales for at Kongsberg kommune skal oppnå, eller
nærme seg, målene de har satt seg:

Den største utfordringen for avløpssystemet i Kongsberg kommune er de mange
planlagte utbyggingsprosjektene som medfører behov for utvidelse av to renseanlegg
i tillegg til at de medfører økt belastning, og muligens forverrer problemene på
ledningsnettet, spesielt i sentrumsområdet.

Ytterligere en utfordring er etterslep på sanering av ledningsnett og
fremmedvann/overvann i ledningsnettet som fører til unødvendig høye driftsutgifter,
redusert kapasitet og utslipp av avløpsvann. Forurensningsforskriften pålegger at den
enkelte kommune gjennomfører planmessig sanering. Det må derfor prioriteres høyt
å utarbeide saneringsplan og gjennomføre sanering i henhold til anbefalingene i
denne rapporten. Det er i tillegg lovpålagt at kommunene i størst mulig grad
reduserer fremmedvann i sitt ledningsnett. Kongsberg kommune må derfor prioritere
tiltak på ledningsnettet som bidrar til å redusere mengden fremmedvann/overvann og
reduserer mengde overløpsutslipp.

Problemer som felleskummer vann/avløp som representerer en helsefare i
sammenheng med gammelt ledningsnett, felleskummer spillvann/overvann som øker
risikoen for direkteutslipp av avløpsvann og sand i ledningsnettet, er ytterligere
begrunnelser for at det er svært viktig å øke saneringstakten i kommunen.

I tillegg til de forannevnte tiltakene er det viktig at det gjennomføres tiltak for å
avdekke og rette opp i feilkoblinger og for å sikre forskriftsmessig standard på de
spredte avløpsanleggene.
6.8 Fremdrift
Kommunen hadde i utgangspunktet planlagt en gjennomsnittlig investeringsramme på ca.
4 mill. kr pr. år de neste årene. Som en følge av arbeidene med hovedplan avløp har det blitt
åpenbart at investeringsbehovet er betydelig større enn dette.
Planperioden for hovedplan avløp strekker seg i utgangspunktet over en periode på 20 år.
Det er allikevel satt opp handlingsplan for kun 10 år, da mange forutsetninger vil være endret
etter denne tid, slik at det er vanskelig å planlegge detaljert for en lenger tidshorisont enn
dette.
Gjennomføringen av tiltakene som er foreslått i hovedplanen vil medføre økt arbeidsmengde
innen både prosjekt- og byggeledelse, planarbeid, drift og vedlikehold, veiledning,
saksbehandling og kontroll og tilsyn av private avløpsanlegg. Det søkes derfor besatt den
nyopprettete ingeniørstillingen.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
58
I forhold til gjennomføring av investeringstiltak er kommunen allerede bundet opp i andre
tiltak ut 2013. Gjennomføring av investeringstiltak anbefalt i denne planen vil derfor ikke
kunne starte opp før i 2014.
6.9 Handlingsplan
6.9.1 Generelt
Det er totalt anbefalt 21 tiltak i denne planen, hvorav noen går over flere år.
Saneringstiltakene vil måtte fortsette etter planperioden. Tiltakene er delt inn i
investeringstiltak, plantiltak og drifts- og administrasjonstiltak. Tabellene under viser
prioriterte tiltak i hele planperioden og investeringsbeløpet for disse. Etter 4 år bør
hovedplanen rulleres og fremdrift og prioriteringer bør vurderes på nytt.
6.9.2 Anbefalt handlingsplan med prioritering av tiltakene
På grunnlag av alle vurderinger gjort i denne rapporten er følgende anbefalt handlingsplan
for Kongsberg kommune for årene 2013-2023.
Tabell 18 Anbefalt handlingsplan plantiltak 2013 – 2023, alle tall i mill.kr, kostnader i 2012 kr
Tiltaksnr.
P3
Plantiltak-beskrivelse
Grovt skissert saneringsplan
Sum kostnader 2013
P1
P5
P2
0,4
0,4
Utrede konsekvenser av, og utarbeide beredskapsplan
for, klimaendringene
Skisseprosjekt Hvittingfoss renseanlegg
0,6
Utarbeide beredskapsplan
0,3
Sum kostnader 2014
Sum kostnader 2015
Sum kostnader 2016
P4
Kostnad
(mill. kr)
Skisseprosjekt Sellikdalen renseanlegg
Sum kostnader 2017
Sum kostnader 2018
Sum kostnader 2019
Sum kostnader 2020
Sum kostnader 2021
Kongsberg Kommune
0,3
1,2
0
0
0,5
0,5
0
0
0
0
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
Tiltaksnr.
59
Plantiltak-beskrivelse
Kostnad
(mill. kr)
0
Sum kostnader 2022
0
Sum kostnader 2023
Tabell 19 Anbefalt handlingsplan investeringstiltak 2013 – 2023, alle tall i mill.kr, kostnader i 2012kr
Tiltaksnr.
Investeringstiltak-beskrivelse
Sanere felleskummer (avløp og vann)
I2, a
I3, a
I1
I4, a
Sanere felleskummer (af/sp og ov) med åpne renner
Sanering/separering av ledningsnett. Ca. 2 240 m
avløpsnett saneres, herav min. 1 440 m i snitt pr år
bestående av fellesledningsnett som samtidig
separeres. Prioritert område er sentrumsområdet.
Etablere sluk med sandfang
Sum kostnader 2014
Sanere felleskummer (avløp og vann)
I2, b
I1
I3, b
I4, b
Sanering/separering av ledningsnett. Ca. 2 240 m
avløpsnett saneres, herav min. 1 440 m i snitt pr år
bestående av fellesledningsnett som samtidig
separeres. Prioritert område er sentrumsområdet.
Sanere felleskummer (af/sp og ov) med åpne renner
Etablere sluk med sandfang
Sum kostnader 2015
I1
I3, c
I4, c
Sanering/separering av ledningsnett. Ca. 2 240 m
avløpsnett saneres, herav min. 1 440 m i snitt pr år
bestående av fellesledningsnett som samtidig
separeres. Prioritert område er sentrumsområdet.
Sanere felleskummer (af/sp og ov) med åpne renner
Etablere sluk med sandfang
Sum kostnader 2016
Kongsberg Kommune
Kostnad
(mill. kr)
0,5
(sanere ca. 34
stk. á 0,015 kr)
0
22,4
( 10 000 kr pr lm)
0,1 pr år i 3 år
(0,015 pr stk.)
23
0,5
(sanere ca. 34
stk. á 15 000 kr)
22,4
( 10 000 kr pr lm)
0
0,10 pr år i 3 år
(0,015 pr stk.)
23
22,4
( 10 000 kr pr lm)
0
0,10 pr år i 3 år
(0,015 pr stk.)
22,5
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
Tiltaksnr.
I1
60
Investeringstiltak-beskrivelse
Sanering/separering av ledningsnett. Ca. 1 150 m
avløpsnett saneres, herav min. 1 440 m i snitt pr år
bestående av fellesledningsnett som samtidig
separeres. Prioritert område er sentrumsområdet.
Sum kostnader 2017
I1
Sanering/separering av ledningsnett. Ca. 1 150 m
avløpsnett saneres, herav min. 1 440 m i snitt pr år
bestående av fellesledningsnett som samtidig
separeres. Prioritert område er sentrumsområdet.
Sum kostnader 2018
I1
Sanering/separering av ledningsnett. Ca. 1 150 m
avløpsnett saneres, herav min. 1 440 m i snitt pr år
bestående av fellesledningsnett som samtidig
separeres. Prioritert område er sentrumsområdet.
Sum kostnader 2019
I1
Sanering/separering av ledningsnett. Ca. 1 150 m
avløpsnett saneres, herav min. 1 440 m i snitt pr år
bestående av fellesledningsnett som samtidig
separeres. Prioritert område er sentrumsområdet.
Sum kostnader 2020
I1
Sanering/separering av ledningsnett. Ca. 1 150 m
avløpsnett saneres, herav min. 1 440 m i snitt pr år
bestående av fellesledningsnett som samtidig
separeres. Prioritert område er sentrumsområdet.
Sum kostnader 2021
I1
Sanering/separering av ledningsnett. Ca. 1 150 m
avløpsnett saneres, herav min. 1 440 m i snitt pr år
bestående av fellesledningsnett som samtidig
separeres. Prioritert område er sentrumsområdet.
Sum kostnader 2022
I1
Sanering/separering av ledningsnett. Ca. 1 150 m
avløpsnett saneres, herav min. 1 440 m i snitt pr år
bestående av fellesledningsnett som samtidig
separeres. Prioritert område er sentrumsområdet.
Sum kostnader 2023
Kongsberg Kommune
Kostnad
(mill. kr)
11,5
( 10 000 kr pr lm)
11,5
11,5
( 10 000 kr pr lm)
11,5
11,5
( 10 000 kr pr lm)
11,5
11,5
( 10 000 kr pr lm)
11,5
11,5
( 10 000 kr pr lm)
11,5
11,5
( 10 000 kr pr lm)
11,5
11,5
( 10 000 kr pr lm)
11,5
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
61
Tabell 20 Anbefalt handlingsplan administrative tiltak 2013– 2023, alle tall i mill.kr, kostnader i 2012 kr
Tiltaksnr.
A3
A7
A2
A4, a
A5
A6
A9
Administrative tiltak-beskrivelse
Videreføre arbeidet med spredt avløp og
pålegge oppgradering der anleggene ikke
tilfredsstiller forskriften. Tiltaket vil gå over flere
år.
Det foreligger en del påslippsavtaler som er 1015 år gamle. Kommunen er nå i gang med
bedriftene for å oppdatere disse og dette
arbeidet videreføres.
Kreve frakobling av takvann i områder der nettet
ikke skal separeres i løpet av de nærmeste
årene.
Avdekke og utbedre feilkoblinger
Pålegge tilknytning for bebyggelse med innlagt
kommunalt vann
Lønn og kostnader til ny ingeniør.
Kontrollere kapasitet på pumper og
pumpeledninger.
Sum kostnader 2013
A4, b
A6
A8
A6
A6
0,2
0
0,6
0
0,8
0,6
Revidere lokal forskrift for påslipp fra
industri/virksomheter til kommunalt avløpsnett.
0,2
1,0
Avdekke og utbedre feilkoblinger
0,2
Lønn og kostnader til ny ingeniør.
0,6
0,8
Avdekke og utbedre feilkoblinger
0,2
Lønn og kostnader til ny ingeniør.
0,6
Lønn og kostnader til ny ingeniør.
Sum kostnader 2017
A6
0
Lønn og kostnader til ny ingeniør.
Sum kostnader 2016
A6
0
0,2
Sum kostnader 2015
A4, d
0
Avdekke og utbedre feilkoblinger
Sum kostnader 2014
A4, c
Kostnad
(mill. kr)
Lønn og kostnader til ny ingeniør.
Sum kostnader 2018
Kongsberg Kommune
0,8
0,6
0,6
0,6
0,6
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
Tiltaksnr.
A6
62
Administrative tiltak-beskrivelse
Lønn og kostnader til ny ingeniør.
Sum kostnader 2019
A6
Lønn og kostnader til ny ingeniør.
Sum kostnader 2020
A6
Lønn og kostnader til ny ingeniør.
Sum kostnader 2021
A6
Lønn og kostnader til ny ingeniør.
Sum kostnader 2022
A6
Lønn og kostnader til ny ingeniør.
Sum kostnader 2023
Kostnad
(mill. kr)
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
Tabell 21 Anbefalt handlingsplan drifts- og vedlikeholdstiltak 2013 – 2023, alle tall i mill.kr, kostnader i 2012 kr
Tiltaksnr.
D1
D2
D3
Drifts- og vedlikeholdstiltak-beskrivelse
Etablere gode rutiner for spyling av ledningsnettet og
suging av sandfang
Intensivere og systematisere registrering av
driftshendelser i Gemini VA
Oppdatere kartbasen
Sum kostnader 2013
Sum kostnader 2014
Sum kostnader 2015
Sum kostnader 2016
Sum kostnader 2017
Sum kostnader 2018
Sum kostnader 2019
Sum kostnader 2020
Sum kostnader 2021
Kongsberg Kommune
Kostnad
(mill. kr)
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
Tiltaksnr.
63
Kostnad
(mill. kr)
Drifts- og vedlikeholdstiltak-beskrivelse
0
Sum kostnader 2022
0
Sum kostnader 2023
Tabell 22 Anbefalt årlig investeringsbeløp, år 2013– 2023,alle tall i mill.kr, kostnader i 2012 kr
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
0,4
1,2
0
0
0,5
0
0
0
0
0
0
Investeringstiltak
0
23
22,5
11,5
11,5
11,5
11,5
11,5
11,5
11,5
Administrative
tiltak
0,8
1
0,8
0,8
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Investeringsår
Plantiltak
Drifts- og
vedlikeholdstiltak
23
Sum
2,1
149
7,6
0
1,2
25,2
23,8
23,3
12,6
12,1
12,1
12,1
12,1
12,1
12,1
Tot. kostnader
158,7
I tillegg vil det påløpe store investeringer i både ombygging av Sellikdalen renseanlegg og
utvidelse av Hvittingfoss renseanlegg. Når og hvor store disse investeringene vil bli,
avhenger av hva som fremkommer av skisseprosjektene for Sellikdalen og Hvittingfoss. Hva
gjelder Sellikdalen, må det videre ses i sammenheng med framføring av E 134 og flytting av
teknisk sentral.
Det er svært viktig at alle tiltak med separering og/eller sanering av ledningsnett søkes
samordnet med andre typer prosjekter, som vei, fjernvarme etc.
6.9.3 Konklusjon anbefalt handlingsplan
Det er totalt i handlingsplanen anbefalt 21 tiltak. Et av disse er å øke bemanningen.
Gjennomføringen av alle foreslåtte tiltak medfører stor økning i arbeidsbelastningen internt i
kommunen og en forutsetning for å få gjennomført alle tiltakene er at den nyopprettede
ingeniørstillingen bemannes.
Konsekvensen av handlingsplanen blir at årlig investering vil øke betydelig de neste
årene, fra de planlagte 4 mill. kr pr år, opp til 14,4 mill. kr pr. år i snitt, med
hovedtyngden av investeringer i årene 2014-2016 (eks. utvidelse av de to
renseanleggene) Samtidig vil flere av tiltakene i handlingsplanen medføre en reduksjon av
fremmedvanns-/overvannsmengdene i avløpsnettet. Dette vil igjen føre til reduserte
driftsutgifter til pumping og rensing. I tillegg vil også utbygging av kommunalt avløpsnett gi
økte inntekter.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
64
Planperioden i handlingsplanen går over 11 år. I tillegg vil saneringstiltakene måtte fortsette
utover planperioden. Den anbefalte handlingsplanen viser et minimumsnivå for årlig
investeringsbeløp.
Årsakene til at dette investeringsnivået er nødvendig er:

Stor økning i befolkningsmengde medfører behov for utvidelse av de to renseanleggene

Mangel på planmessig sanering medfører brudd på forurensningsloven

Stort etterslep på sanering av ledningsnett

Felleskummer avløp og vann må saneres for å unngå helsefare

For store utslipp av avløp via overløp, feilkoblinger, separate avløpsanlegg og muligens også via
felleskummer avløp og overvann.

Manglende utredninger/tilpasninger i forhold til klimaendringene er brudd på forurensningsloven

Lågen mellom Kongsberg og Skollenborg har høyere innhold av bakterier enn ønsket og tiltak
må gjennomføres for at miljømålene for vannområdet skal nås

Stedvis mye fremmed-/overvannvann i ledningsnettet som skaper problemer og unødvendig
høye driftsutgifter

Noen private avløpsanlegg er mest sannsynlig ikke i forskriftsmessig stand
Hovedtyngden av investeringskostnadene går til sanering og separering av dårlig ledningsnett.
6.10 Gebyrprognoser - økonomi
6.10.1 Generelt om regler for beregning av VA gebyr
Gebyrberegningene i hovedplanen er utført iht gjeldende regler. Det vil blant annet si at
kapitalkostnader er beregnet som serielån med nedbetalingstid avhengig av type investering.
Nedbetalingstid for ulike typer tiltak er beskrevet under:




5 år:
10 år:
20 år:
40 år:
Datautstyr
Maskiner
VA anlegg (renseanlegg, pumpestasjoner mv)
VA ledningsnett.
Kapitalkostnader beregnes som serielån.
Det er forutsatt at avløpssektoren fortsatt skal være en økonomisk selvstendig sektor. Det vil
si, at inntektene fra avløpssektoren skal dekke utgifter til drift og kapitalutgifter. Dette kreves
i de lover som gjelder drift av avløpstjenesten. På denne måten vil avløpsgebyret gjenspeile
de kostnader som er knyttet til drift av avløpsanleggene.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
65
En utbygging må selvsagt ses i sammenheng med det totale kostnadsbildet for
avløpshåndteringen. Nye investeringer gir økninger av gebyrgrunnlaget som igjen gir økning
av avløpsgebyret til abonnentene.
6.10.2 Gebyrprognoser - forutsetninger
Forutsetninger og grunnlag for gebyrprognosene:







Gebyrprognosene bygger på tilsendt grunnlag fra Kongsberg kommune. For å kunne
utarbeide de foreliggende gebyrprognosene har det vært nødvendig å gjøre noen
forenklinger og antakelser mht grunnlaget/forutsetningene. Gebyrprognosene er
således å anse som retningsgivende og gir kun en pekepinn på framtidig gebyrnivå
under de gitte forutsetningene.
Kommunens drift og kapitalkostnader for avløp i Kongsberg, utgjorde i år 2012 i
størrelsesorden ca. 24 mill. kr. Av dette utgjorde kapitalkostnadene ca. 4 mill. kr mens
driftskostnadene utgjorde ca. 19 mill. kr.
I tillegg til investeringer, er konsekvenser av tiltak på driftskostnadene tatt hensyn til i
beregningene. Det er også tatt høyde for ekstra stillinger for å følge opp avløpstiltak i
årene framover.
Det er gjennomført beregninger av gebyrkonsekvensene for valgt handlingsplan. Den
skisserte handlingsplanen inneholder nødvendige og viktige tiltak.
Prognosen er utført etter regelverk for beregning av vann og avløpsgebyr. I følge
forskriften skal kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med
tre års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 %. Denne renten er i dag på 1,87 %,
noe som er relativt lavt. Det er følgelig gjort simuleringer med en rente på 2,87 %. I
tillegg er det også gjort simuleringer med en rente på 4,87 % (dvs +2 %, for å se
konsekvensen av ytterligere rentevekst).
Antall nye abonnenter er satt til 150 pr. år (basert på skissert vekst i
befolkningsprognosene til kommunen).
Gebyrprognosen er basert på en beregning i 2013 kr verdi. Prisstigning/inflasjon
kommer derfor i tillegg.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
66
Gebyrnivået i Kongsberg i dag framgår av tabellen under:
Kommunen senket vanngebyret med 20 % fra 2012 til 2013, for å kompensere for høyere
inntekter enn utgifter og for å unngå ytterligere oppbygging av fond. Dagens avløpsgebyr er
på 8,90 kr/m3 (eks mva). Fondsnivået er 11,758 mill. kr for avløp.
Gebyrprognosene forutsetter prosentvis lik økning i m3 pris og tilknytningsavgift.
Endringer i rentenivå, evt. feil i grunnlag/forenklinger, endelig kostnad og framdrift for de ulike
tiltakene, uforutsette endringer i driftskostnader osv. vil også medføre endringer i
gebyrnivået.
6.10.3 Gebyrprognoser - beregninger
Figuren under viser en prognose for m3 - prisen for avløp i Kongsberg fram til år 2023, for
anbefalt handlingsplan og med et rentenivå på 1,87+1 = 2,87 %.
3
Figur 3 Prognose m – pris (eks mva)
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
Figur 4
67
3
Prognose for årlig gebyr for en standard bolig (150 m /år - eks mva).
Figur 5 Prognose inntekter, kostnader og fondsutvikling
Som det framgår av figurene over, medfører den skisserte handlingsplanen at gebyrnivået vil
øke med ca. 50 % i perioden 2013 – 2023 (men hvis vi tar hensyn til gebyrnedgangen på
20 % fra 2012-2013 så blir økningen i perioden 2012-2023 ca. 20 %).
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS
Hovedplan avløp 2013-2022
68
Dette tilsvarer følgende gebyr- nivå i år 2023:


m3 – prisen vil øke til ca. 13 kr /m3 (eks mva)
En vanlig bolig (150 m3/år) vil få en årlig kostnad på ca. 1950 kr (eks mva).
I tillegg kommer prisstigning/inflasjon i perioden.
Rentenivået er nå relativt lavt, historisk sett. En supplerende beregning med et rentenivå på
+ 2 % ut over nivået i beregningene over (dvs 1,87+1+2 =4,87 %) viser at utgiftene, og
følgelig også gebyret, da vil øke til 14,5 kr/m3 eks mva fram til 2023.
Gjennomsnittlig avløpsgebyr, for en standard bolig i Norge i 2013, er på ca. 3 500 kr eks
mva. Kongsberg kommune ligger med sitt gebyr på 1 335 kr/år eks mva, lavt sammenlignet
med nasjonalt nivå, men gebyret er også lavt sammenlignet med kommuner av samme
størrelse i nærområdet i Buskerud og Vestfold.
6.10.4 Oppsummering
Kongsberg kommune måtte, fra 2012 til 2013, redusere gebyrnivået på grunn av at
kostnadene til kapitalutgifter hadde gått vesentlig ned. Dette skyldes en kombinasjon av at
tidligere lån nå er nedbetalt, nye investeringer ikke er gjennomført i samme grad, og
rentenivået er lavt.
Kommunen har nå store behov og utfordringer knyttet til å kunne opprettholde både god
standard på avløpsanleggeneanleggene, samt reduserer forurensingene og øke kapasiteten
for den store økningen i befolkning som kommunen står foran.
Den skisserte handlingsplanen viser tiltak som kreves for å oppfylle målene i hovedplanen.
Tiltakene kan gjennomføres med en moderat økning av gebyret i perioden.
Kongsberg Kommune
Asplan Viak AS