Transcript Referat - PlanNett

Plan- og samfunn
Sakshandsamar:
Torbjørn Hasund
E-post: [email protected]
Tlf: 57 65 62 73
Vår ref.
Gje alltid opp vår ref. ved kontakt
Møtereferat - planforum 27.08.2013
Stad: Videomøte.
Referent:
Torbjørn Hasund
Kl. 09:00 - 10:30. Jølster kommune – Nye Haugastølen
Til stades: Marte Bergum Johansen - Jølster kommune, Siri Gausemel, Tore Geir Aaland –
Aaland Arkitektkontor, Dag Slettebø, Malèn Røysum, Oddgeir Aardal, Arnt Erik Nordheim Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Berit Gjerland – FK KA, Trond Sundby, Torbjørn Hasund –
FK PSA
Nordheim – det er mogleg å byggje ut området gjennom spreidd utbygging i kommuneplanen.
Men totalt vil dette området kunne innehalde såpass mange bygg at det vil kunne likne meir på ei
konsentrert utbygging, og dermed i utgangspunktet best kan takast gjennom reguleringsplan.
Kommuneplanen per i dag opnar ikkje for fritidsbustader.
Reguleringsplan endrar ikkje eigedomstilhøva. Konkret fastsetjing / overføring av den enkelte sin
eigedomsrett må takast utanom reguleringsplan, gjennom jordskifte med bakgrunn i fastsett plan.
I plan er det ikkje høve til å gje føresegner om privatrettslege forhold. Ingen problem å utarbeide
sameigeavtale, men det kan ikkje avgjerast at det skal gjennomførast slik avtale i reguleringsplan.
Sundby – kommunen kan etter ei landbruksfagleg vurdering ta stilling til om eit tenkt tiltak kan
reknast som stølshus. Landbruksmyndet i kommunen må definere bruken dei ser føre seg her, og
avgjere om dei vil ta det vidare som støl i tråd med LNF eller som hyttefelt med krav om
reguleringsplan.
Gausemel - intensjonen er at stølsrettane skal følgje gardane. Det vert best sikra med eit grep
med LNF-område og støl, med hytteføremål i reguleringsplan vert det opna for annan bruk.
Fleirtalet tenkjer seterhus i sameige, men nokre få tenkjer frådeling og fritidshus. Vi oppnår det vi
ønskjer med å definere at hytte skal ha ein bruk innanfor stølsfunksjonen, og at grunneigarane må
avtale fordelinga privatrettsleg.
Nordheim – vidare i prosessen må ein vere merksam på at ikkje alle grunneigarane har same
behovet, det er ikkje alle typar tiltak som vil vere under landbrukskategorien. Skal byggeløyve vere
i tråd med landbruk må grunneigarane sannsynleggjere tilknyting til landbruksdrift.
Internt l.nr.
Dykkar ref.
Gausemel – Bruken tiltakshavar tenkjer seg er innanfor retningslinene for stølshus i tilknyting til
landbruksdrift. Andre grunneigarar igjen har ikkje har teke stilling til kva bruk dei ønskjer seg. Vi
vil ikkje klare å gå vidare med saka dersom alle grunneigarar no må bestemme seg for kva
framtidig bruk dei ønskjer seg. Gjennom sameiget er grunneigarane einige om kven som skal ha
kva tomt og plassering innafor det nye arealet.
Gjerland – oppmoda om utarbeiding av reguleringsplan, for å få ei god avklaring av plassering av
hyttene i høve kulturminne. Bør vurdere reguleringsplanprosess for å få vurdere andre verdiar i
området. Aaland – om ein skal ta slike vurderingar under eitt for heile området vert dette
omfattande, og han meinte det ville verte betre med undersøkingar av kulturminne i samband
med byggjesak. Røysum – det kan gjerast kulturminneundersøkingar utanom reguleringsplan, og
basere dei på grunneigarane sine eigna avtalar / fordelingar om plassering.
Sundby – foreslår ei løysinga med at ein ved rullering av arealdel får inn retningsliner for
arealbruk som støttar stølsfunksjonen. Gausemel - kommunen har eigne \vedtekter for storleik
og utsjånad på stølsbygg.
Kommunen må ta ei landbruksfagleg vurdering på kva dei meiner vil vere den beste løysinga, og
kva dei bruk dei ønskjer for dette området framover. Slik det ser ut no er det på kort sikt
avgrensa kva som skal setjast i gang. Grunneigaren som er initiativtakar ønskjer ei løysing for seg
i tråd med landbruksføremålet. Mange har ikkje teke avgjerd på\ kva dei ønskjer medan andre ser
føre seg meir fritidsprega bygg.