Transcript Spesialundervisning og tilpasset opplæring

F ORVALTNINGSREVISJON
S PESIALUNDERVISNING OG
TILPASSET OPPLÆRING
STEINKJER KOMMUNE
2013
KomRev Trøndelag IKS
FORORD
Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført av KomRev Trøndelag IKS på oppdrag
fra kontrollutvalget i Steinkjer kommune i perioden september 2012 til februar 2013.
Undersøkelsen er gjennomført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon,
RSK 001.
Vi takker alle som har bidratt med informasjon i prosjektet.
Steinkjer, 20. februar 2013
Grethe Haugan Aasen
Oppdragsansvarlig revisor
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
Sigrid Hynne
Prosjektleder
2
KomRev Trøndelag IKS
Innhold
Sammendrag ................................................................................................................. 4
1.
Innledning ............................................................................................................ 7
1.1
Bestilling........................................................................................................ 7
1.2
Bakgrunn ....................................................................................................... 7
1.3
Formål og problemstillinger ........................................................................ 10
1.4
Revisjonskriterier ........................................................................................ 12
1.5
Metode ......................................................................................................... 15
2. Hva trekker skoleaktørene i Steinkjer fram som mulige årsaker til økningen i
bruken av spesialundervisning? ................................................................................. 16
2.1
Drivere bak økningen i spesialundervisning – nasjonal undersøkelse ........ 16
2.2
Resultater fra spørreundersøkelse i Steinkjer .............................................. 17
3. Beskrivelse av hva skoleaktørene legger vekt på for å sikre god tilpasset
opplæring.................................................................................................................... 19
3.1
Spesialundervisning ..................................................................................... 19
3.2
Tilpasset opplæring - generelt ..................................................................... 24
3.3
Samarbeidet mellom PPT og skolene .......................................................... 32
3.4
Hvilke vurderinger blir tatt før eventuell henvisning til PPT ...................... 33
3.5 Kan flere av elevene få god nok hjelp i det ordinære undervisningstilbudet?
Synspunkter fra skoleaktørene i Steinkjer .............................................................. 35
4. Blir handlingsrommet i ordinær opplæring i tilstrekkelig grad utnyttet for å
begrense bruken av spesialundervisning? .................................................................. 37
4.1
Kjennetegnes opplæringen av variasjon? .................................................... 37
4.2 Praktiserer skolene tidlig innsats i tråd med opplæringslovens
bestemmelser? ........................................................................................................ 38
4.3 Blir tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning i tilstrekkelig grad
vurdert og praktisert før det fattes vedtak om spesialundervisning? ...................... 39
4.4
Ivaretar PPT i tilstrekkelig grad ansvaret for systemrettet arbeid ............... 40
4.5
Hovedkonklusjon og anbefalinger ............................................................... 41
5.
Svar på høring .................................................................................................... 43
6.
litteraturliste ....................................................................................................... 44
7.
Vedlegg 1. resultater fra spørreundersøkelse. gjennomsnittstall ....................... 45
8. Vedlegg 2. Oppsummering av diverse innspill fra spørreundersøkelse og
intervjuer .................................................................................................................... 48
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
3
KomRev Trøndelag IKS
SAMMENDRAG
Steinkjer kommune har siden 2007 hatt en sterk økning i bruken av
spesialundervisning, og ligger nå på et nivå som er høyere enn landsgjennomsnittet.
Kommunestyret vedtok i desember 2011 målsetting om å snu utviklingen.
Denne rapporten tar utgangspunkt i kommunestyrets vedtak, og at
spesialundervisning må ses i sammenheng den ordinære tilpassede undervisningen. I
tillegg har vi tatt hensyn til at avdeling for oppvekst er i en prosess med utarbeiding
av strategi og tiltak for å redusere bruken av spesialundervisning. Med dette som
bakgrunn, er følgende problemstillinger valgt for prosjektet:
1. Hva trekker skoleaktørene i Steinkjer fram som mulige årsaker til økningen i
bruken av spesialundervisning?
2. Hva vektlegger skoleaktørene i Steinkjer kommune som viktig for å sikre god
tilpasset opplæring?
3. Blir handlingsrommet innen ordinær opplæring i tilstrekkelig grad utnyttet for
å begrense bruken av spesialundervisning?
Vurderingene som blir gjort i problemstilling 3 bygger på data fra problemstilling 2.
De viktigste kildene til datainnhenting har vært intervjuer og spørreundersøkelse til
pedagogisk personale i Steinkjer kommune. Det har vært gjennomført
intervjuer/gruppeintervjuer med lærere, spesialpedagogiske koordinatorer og rektorer
på tre utvalgte skoler. Med begrepet skoleaktører i Steinkjer menes pedagogisk
personale, rektorer og ansatte i PPT.
Hva trekker skoleaktørene i Steinkjer fram som mulige årsaker til økningen i
bruken av spesialundervisning?
Skoleaktørene i Steinkjer trekker fram mange av de samme forklaringsfaktorene på
økningen i bruken av spesialundervisning som kom fram i en nasjonal undersøkelse
som ble gjennomført av IRIS i 2012. De forklaringsfaktorene som hyppigst ble
krysset av blant skoleaktørene i Steinkjer er:
 Økning i psykososiale problemer
 Snevrere normalitetsbegrep
 Endringer i hjemmeforhold og familiestrukturer
 Presset økonomi i skolesektoren
 Økt fokus på internasjonale/nasjonale tester og kartlegginger
Hva vektlegger skoleaktørene i Steinkjer kommune som viktig for å sikre god
tilpasset opplæring?
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
4
KomRev Trøndelag IKS
Spesialundervisning kan ses på som den mest omfattende formen for tilpasset
opplæring, men også den ordinære undervisningen skal være tilpasset.
Differensiering og variasjon er en måte å sikre tilpasset opplæring på. Lav
lærertetthet er det som samlet blir vurdert som den største begrensningen for å gi god
tilpasset opplæring. På noen få skoler oppleves også de fysiske forholdene ved
skolen å være en begrensing, eksempelvis at det er for få egnede grupperom.
I vurderingen av hvilke tiltak som vil være effektive for å bedre den tilpassede
opplæringen blir mange ulike tiltak vurdert som viktige, noe som bekrefter at det er
mange faktorer som spiller inn for å sikre god tilpasset opplæring. Datamaterialet
antyder likevel en viss rangering:
1. Bedre lærertetthet
2. Lese-, skrive- og matematikkopplæring
3. Sosial kompetanse, læringsmiljø, klasseledelse
4. Foreldresamarbeid
Blir handlingsrommet innen ordinær undervisning i tilstrekkelig grad utnyttet
for å begrense bruken av spesialundervisning?
Problemstillingen er avgrenset til følgende tema: tidlig innsats, variasjon i opplæring,
vurdering av ordinær opplæring og PPTs systemrettede arbeid.
Tidlig innsats
Tidlig innsats blir av skoleaktørene i Steinkjer definert bredt, men betyr først og
fremst å sikre god opplæring i lesing, skriving og regning på barnetrinnet. Våre funn
viser at avdeling for oppvekst og skolene i Steinkjer kommune tilrettelegger for tidlig
innsats slik det er konkretisert i opplæringsloven. Både intervjuer og
spørreundersøkelsen peker likevel mot at det er effektivt å styrke tidlig innsats, og at
den bør konsentreres mot der behovet er størst. Leseopplæring peker seg ut som
ekstra viktig.
Variasjon i opplæringen
Tilpasset opplæring betyr ikke at opplæringen skal individualiseres, men at
læringsmiljøet tar hensyn til variasjoner i elevenes evner og forutsetninger. Ut fra
hva skoleaktørene selv svarer, konkluderer revisor med at opplæringen i skolene i
Steinkjer kjennetegnes med variasjon, det vil si variasjon i arbeidsoppgaver,
lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organiseringen av opplæringen.
Variasjon og differensiering i opplæringen kjennetegner barneskolene i noe større
grad enn ungdomsskolene.
Vurdering av ordinær opplæring
Hvorvidt handlingsrommet innenfor ordinær undervisning blir utnyttet handler også
om det blir gjort grundige vurderinger av om eleven kan gis et godt utbytte i den
ordinære undervisningen, og eventuelt om det blir gjort endringer i den ordinære
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
5
KomRev Trøndelag IKS
undervisningen. Våre undersøkelser viser at tilpasninger innen ordinær undervisning
som regel blir vurdert, men ikke i tilstrekkelig grad. Våre funn indikerer at
spesialundervisning i noen tilfeller utløses for elever som har behov som kunne ha
blitt løst innenfor rammene av ordinær tilpasset opplæring. Funnene er imidlertid
ikke entydige.
Etter revisors vurdering vil det være mer effektiv samlet ressursbruk at flere elever
får god tilpasset opplæring innen rammen av ordinære undervisning, uten at det må
fattes enkeltvedtak. Dette vil gi rom for større grad av fleksibilitet i måten man
organiserer opplæring på, samtidig som det vil frigjøre en del ressurser som i dag blir
brukt til arbeid med sakkyndige utredninger. Dette handler delvis om en
ressursdreining fra spesialundervisning og over til ordinær undervisning. Etter
revisors vurdering er ikke dagens ressursmodell bygd opp slik at skolene stimuleres
til å få til denne dreiningen.
PPTs systemrettede arbeid
Vi har i datainnhentingen gitt flere eksempler på at PPT driver systemrettet arbeid.
Den store saksmengden til PPT oppleves som en klar begrensing. Ut fra at Steinkjer
kommune skal greie å nå den politiske målsettingen om å redusere bruken av
spesialundervisning, vil dette antagelig kreve et enda tettere samarbeid mellom PPT
og skolene. Steinkjer kommune er her på riktig vei, men har fortsatt
forbedringsmuligheter.
Hovedkonklusjon og anbefaling
I denne forvaltningsrevisjonen har vi ikke avdekket gjennomgående store svakheter
ved kommunens praksis som innebærer tydelige brudd på revisjonskriteriene vi har
målt kommunen opp mot. Datamaterialet indikerer likevel at mer kan løses innen
ordinær opplæring, før det fattes vedtak om spesialundervisning. For at mer skal
kunne løses innen rammen av ordinær opplæring, krever dette to prosesser som må
gå samtidig. Dette handler dels om å flytte terskelen for spesialundervisning og
dermed for hva som skal meldes til PPT. For det andre handler det om å styrke den
tilpassede opplæringen slik at mer kan løses innenfor ordinær undervisning.
Revisor anbefaler:
 Ytterligere styrke samarbeidet mellom skolene og PPT
 Skolene bør gjøre grundigere vurderinger av muligheter innen ordinær
opplæring før henvisning til PPT
 Kommunen bør vurdere dagens ressursfordelingsmodell slik at rammene til
den enkelte skole i mindre grad avhenger av omfanget av spesialundervisning
 Kommunen bør spesielt vurdere hvordan ordinær undervisning i
ungdomsskolen kan sørge for at flere elever får tilpasset opplæring innenfor
rammen av ordinær undervisning
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
6
KomRev Trøndelag IKS
1. INNLEDNING
1.1
Bestilling
I forbindelse med kontrollutvalgets behandling av Plan for forvaltningsrevisjon
2012-2015, vedtok kontrollutvalget prosjekt med tema: Oppvekst og forebygging
med vekt på spesialundervisning.
Det har underveis i prosjektperioden vært behov for enkelte justeringer i prosjektets
problemstillinger, noe som har resultert i at kontrollutvalget har fått framlagt
prosjektplan ved tre anledninger: 9.10.12 (sak 029/12), 27.11.12 (sak 035/12) og
29.01.13
1.2
Bakgrunn
1.2.1 Utviklingen i bruken av spesialundervisning
I Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring ble det lansert mål om å
redusere omfanget av spesialundervisning og å forberede den tilpassede opplæringen.
Som en del av oppfølgingen av denne meldingen ble Kunnskapsløftet innført med
forventninger til bedre læringsutbytte. Omfanget av spesialundervisning har
imidlertid økt betraktelig siden 2006/2007. I melding til Stortinget nr. 28 (20102011) Læring i felleskap fremgår det at økningen kan ha sammenheng med
vektlegging av læringsutbyttet, kompetansemål og grunnleggende ferdigheter i
kunnskapsløftet.
Steinkjer kommune har i samme periode hatt en markant økning i bruken av
spesialundervisning. I 2007 var andelen elever som fikk spesialundervisning 5,6
prosent, mens andelen økte til 10,7 prosent i 2011. Dette er på nivå med
gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (10,6 prosent), men høyere enn
landsgjennomsnittet (8,6 prosent). Høyest er andelen elever som får
spesialundervisning på ungdomsskolen. Utviklingen i spesialundervisning er
betydelig dokumentert i Steinkjer kommunens strategidokument for hvordan
utviklingen skal snus. Vi oppsummerer her de viktigste utviklingstrekkene:
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
7
KomRev Trøndelag IKS
UTVIKLINGSTREKK:
 Steinkjer kommune har de siste årene hatt en sterkere vekst i
andelen barn som får spesialundervisning enn landet som helhet.

Høyest er andelen på ungdomsskolene, hvor andelen er 13,5 prosent
og 15 prosent for henholdsvis Steinkjer ungdomsskole og Egge
ungdomsskole.

20 prosent av læretimetallet brukes til spesialundervisning

Om lag 50 prosent av elevene som får spesialundervisning, har i
gjennomsnitt 2-5 timer per uke. Hyppigste årsak for
spesialundervisning i denne kategorien er språk-, lese- og
skrivevansker samt lettere atferdsvansker.

Ca 2/3 av elevene som får spesialundervisninger er gutter – dette er
nokså likt fordeling for landet.

Antall henvisninger til PPT i Steinkjer økte i perioden 2007 til
2011, men med en reduksjon i 2012.

Det er ventelister og lang saksbehandlingstid i PPT, men
ventelistene er redusert i løpet av 2012.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
8
KomRev Trøndelag IKS
1.2.2 Målsetting om reduksjon
Steinkjer kommune har en tydelig målsetting om at omfanget av spesialundervisning
på sikt bør ned. Kommunestyret i Steinkjer gjorde følgende vedtak 14.12.2011:
”Ressursene til spesialundervisning i kommunen utgjør en stor og økende
andel av de totale undervisningsressursene i kommunen. Det er dessverre
også slik at ressursbruken blir større jo eldre elevene blir. Det er et mål å snu
denne utviklingen, og å sikre at spesialundervisning blir gitt på et tidligst
mulig tidspunkt. Rådmannen bes om å legge fram en sak for hovedutvalg for
Oppvekst og kultur som beskriver situasjonen nærmere, og som angir en
strategi for hvordan utviklingen kan snus. Situasjonen i PPT må være en del
av denne saken.
Kommunestyret har som overordnet mål at alle barn skal lykkes i skolen. Det
innebærer blant tidlig innsats, økt fokus på grunnleggende ferdigheter i de
første skoleårene og at bruk av spesialpedagogiske tiltak bør legges om.
Dette for å redusere frafall og at læringsresultatene forbedres. Steinkjer
kommune har inngått partnerskapsavtale med Oppvekstkommisjonen for
nettopp å forbedre tiltakene i det 13-årige skoleløpet. Kommunestyret ber
rådmannen legge frem en oversikt og vurdering av alle tilbudene fra
Oppvekstkommisjonen så langt i en egen sak i hovedutvalgets møte i januar
2012.”
1.2.3 Strategi for hvordan utviklingen skal snus
Den 29.01.13 (sak 10/2013) behandlet hovedutvalget for Oppvekst og kultur strategi
for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehagene og spesialundervisning i skole
2013-2016. Strategien inneholder en statusdel og en tiltaksdel. Statusdelen synliggjør
ståsted i dag, samt utviklingen de siste årene. Tiltaksdelen inneholder
hovedmålsettinger med tilhørende indikatorer og tiltak.
1.2.4 Sammenhengen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning
I opplæringslovens § 5-1 blir det understreket at alle elever som ikke har
tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen, skal gis
spesialundervisning. Opplæringsloven slår samtidig fast at alle elever skal gis
tilpasset opplæring. Spesialundervisning er den mest omfattende formen for tilpasset
opplæring, og som det er knyttet enkeltvedtak til. Figuren under illustrerer forholdet
mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
9
KomRev Trøndelag IKS
Tilpasset opplæring
Ordinær opplæring
Figur 1 Sammenhengen
spesialundervisning
mellom
Spesialundervisning
tilpasset
opplæring,
ordinær
opplæring
og
Hvordan en kommune praktiserer bruken av spesialundervisning må ses i
sammenheng med den ordinære tilpassede opplæringen. En rekke
forskningsrapporter peker på at det er nær sammenheng mellom kvaliteten på den
vanlige undervisningen og behovet for spesialundervisning, herunder Nordahl og
Hausstätter (2009)1 og Aasen med flere (2010)2.
1.3
Formål og problemstillinger
Formålet med forvaltningsrevisjonen er tredelt. For det første skal den gi en kort
beskrivelse av hva skoleaktørene i Steinkjer trekker fram som årsaker bak økningen i
bruken av spesialundervisning.
Rapporten tar utgangspunkt i kommunestyrets vedtak fra desember 2011 om at
bruken av spesialundervisning på sikt skal ned. Dette vedtaket er fulgt opp ved at det
er lagt fram en strategiplan for hovedutvalget for oppvekst og kultur i januar 2013
om hvordan målsettingen skal nås. Siden kommunen er i en prosess med utforming
av tiltak, har vi valgt å dreie dette prosjektet inn på hvordan skoleaktørene vurderer
rammebetingelsen for god tilpasset opplæring, og om Steinkjer i kommune i
tilstrekkelig grad bruker handlingsrommet innen ordinær opplæring til å begrense
bruken av spesialundervisning.
1
Nordahl, T. og R.S. Hausstätter (2009): Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater.
Situasjonen til elever med særskilte behov for opplæring i grunnskolen under Kunnskapsløftet. Evaluering av
Kunnskapsløftet – gjennomgang av spesialundervisning. Elverum: Høgskolen i Hedmark
2
Aasen, A., A. Kostøl, T. Nordahl og D. Wilson 2010. «Onger er rare.» Evaluering av spesialundervisningen i
Østre Toten kommune. Rapport 4/2010. Elverum: Høgskolen i Hedmark.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
10
KomRev Trøndelag IKS
Prosjektet belyser følgende problemstillinger:
1. Hva trekker skoleaktørene i Steinkjer kommune fram som mulige
årsaker til økningen i bruken av spesialundervisning?
2. Hva vektlegger skoleaktørene i Steinkjer kommune som viktig for å sikre
god tilpasset opplæring?
3. Blir handlingsrommet innen ordinær opplæring i tilstrekkelig grad
utnyttet for å begrense bruken av spesialundervisning?
Problemstillingen bygger på data fra problemstilling 2 og er avgrenset ved at
vi belyser følgende underproblemstillinger:
a. Praktiserer skolene tidlig innsats i tråd med opplæringslovens
bestemmelser?
b. Kjennetegnes undervisninga av variasjon?
c. Blir tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning i tilstrekkelig
grad vurdert og praktisert før det fattes vedtak om
spesialundervisning?
d. Ivaretar PPT ansvaret for systemrettet arbeid?
1.3.1 Avgrensing
Innenfor rammen til dette prosjektet er det gjort avgrensing både tematisk og
metodemessig. Undersøkelsen omhandler tilpasset opplæring i skolen, hvor
skoleaktører er vår viktigste kilde til informasjon. Det er imidlertid flere aktører som
driver med forebyggende arbeid med barn og unge, men som ikke er informanter i
dette prosjektet. Dette gjelder ikke minst barnehagene. Vi får likevel innblikk i
hvordan skoleaktørene i Steinkjer vurderer betydningen av tidlig innsats. Prosjektet
omhandler heller ikke kontroll av rutiner og saksbehandling knyttet til
spesialundervisning.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
11
KomRev Trøndelag IKS
1.4
Revisjonskriterier
Gjeldende standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001) setter krav om revisor må
etablere revisjonskriterier, som er med på å tydeliggjøre de krav og forventninger
som kommunens praksis revideres i forhold til.
I og med at problemstilling 1 og 2 er beskrivende, har vi kun utledet
revisjonskriterier knyttet til problemstilling 3.
I problemstilling 3 vurderes hvorvidt handlingsrommet innen ordinær opplæring i
tilstrekkelig grad blir utnyttet for å begrense bruken av spesialundervisning. Det
finnes imidlertid ikke en bestemt metode som er svaret på god tilpasset opplæring,
verken når det gjelder ordinær undervisning eller spesialundervisning. Hva som er
riktig vil til en viss grad være situasjonsbetinget. Med utgangspunkt i bestemmelsen i
opplæringsloven, Melding til Stortinget Læring og felleskap (2010–2011) og veileder
til spesialundervisning, har vi kommet fram til et utvalg av revisjonskriterier som er
av betydning for å vurdere problemstillingen.
1.4.1 Tilpasset opplæring – tidlig innsats
Av opplæringslova § 1-3 første ledd følger det at opplæringen skal tilpasses evnene
og forutsetningene hos den enkelte eleven. Bestemmelsen gir alle elever krav på
tilpasset opplæring.
Begrepet «tilpasset opplæring» er ikke definert i bestemmelsen, men deler av
kommunens plikt er konkretisert i bestemmelsens annet ledd. Det er angitt at på 1. til
4. årstrinn skal kommunen sørge for at den tilpassede opplæringen i norsk eller
samisk og matematikk blant annet skal innebære særlig høy lærertetthet og er særlig
rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning.
Ut fra opplæringsloven har vi utledet følgende revisjonskriterium som vi vil vurdere
datamaterialet opp mot:

På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i
norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg
lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og
rekning.
1.4.2 Tilpasset opplæring – differensiering og variasjon
Melding til Stortinget om Læring og felleskap (2010–2011 framgår det:
Mangfoldet av elever kan ikke møtes gjennom helt standardiserte
undervisningsopplegg. Det følger av opplæringsloven § 1-3 at skolen har plikt til å
arbeide for best mulig tilpasning av opplæringen til den enkelte elevs evner og
forutsetninger. Tilpasset opplæring er et generelt prinsipp for skolens virksomhet og
kjennetegnes av variasjon av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler
og variasjon i organiseringen av opplæringen. Tilpasset opplæring innebærer ikke at
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
12
KomRev Trøndelag IKS
opplæringen skal individualiseres, men at læringsmiljøet tar hensyn til variasjoner i
elevenes evner og forutsetninger.
Ut fra opplæringsloven og Melding til Stortinget om Læring og fellesskap, har vi
utledet følgende revisjonskriterium som vi vil vurdere datamaterialet opp mot:

Opplæringen bør kjennetegnes med variasjon av arbeidsoppgaver,
lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organiseringen av
opplæringen.
1.4.3 Vurderingen av om tilpasset
undervisning er tilstrekkelig
opplæring
innenfor
ordinær
Kunnskapsdepartementet (2012) foreslår i høringsnotat om forslag til endringer i
opplæringslov og privatskolelov å gjøre endringer i bestemmelsene om
spesialundervisning ved å lovfeste en plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før
det fattes vedtak om spesialundervisning. Vi kan ikke vurdere kommunens praksis
mot et lovforslag lov som er på høring. Ifølge Kunnskapsdepartementet er dette
lovforslaget er imidlertid å betrakte som en presisering av gjeldende rett. Veilederen
til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning
(Utdanningsdirektoratet, 2009), har noenlunde samme ordlyd. Ifølge veileder til
opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning skal det
vurderes om tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen er tilstrekkelig.
Det er også presisert i veilederen at det må også vurderes om eleven kan få et
tilfredsstillende utbytte ved at den ordinære opplæringen endres, før det fattes vedtak
om spesialundervisning.
Ut fra gjeldende opplæringslov og veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk
hjelp og spesialundervisning, har vi utledet følgende revisjonskriterier.


Det skal vurderes om tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen
er tilstrekkelig før det fattes vedtak om spesialundervisning
Spesialundervisning skal kun utløses for de elevene som har behov som ikke
kan løses innenfor rammene av ordinær tilpasset opplæring
1.4.4 Systemrettet arbeid i PPT – råd og veiledning
PPT skal i henhold til opplæringslovens § 5-6, annet ledd hjelpe skolene med
kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til
rette for elever med særskilt behov. I melding til Stortinget om Læring i felleskap
(2010-2010) fremgår følgende om PPT-tjenestens systemrettede arbeid:
PP-tjenesten og systemarbeid
Departementet mener at PP-tjenesten bør bruke mer tid til å bistå i forebyggende
arbeid og i kompetanse- og organisasjonsutvikling. PP-tjenestens systemarbeid skal
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
13
KomRev Trøndelag IKS
fortsatt være rettet mot elever som har særskilte behov, men årsaken til behovene
trenger ikke nødvendigvis være knyttet til eleven. De kan også ha sin årsak i måten
skolen har valgt å organisere klassen og opplæringen på, mangel på nødvendig
kompetanse og klasseledelsesutfordringer. PP-tjenesten kan på et tidlig tidspunkt gi
råd til skolen om løsninger og tiltak som gjør at eleven kan få et tilfredsstillende
utbytte innenfor den ordinære opplæringen, slik at det ikke blir nødvendig å henvise
eleven til PP-tjenesten og gjøre enkeltvedtak.
Ut fra opplæringsloven og melding til Stortinget, vil vi vurdere datamaterialet opp
mot følgende kriterier:

PPT skal hjelpe skolene med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling
for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov

PPT kan på et tidlig tidspunkt gi råd til skolen om løsninger og tiltak som gjør
at eleven kan få et tilfredsstillende utbytte innenfor den ordinære
opplæringen, slik at det ikke blir nødvendig å henvise eleven til PP-tjenesten
og gjøre enkeltvedtak.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
14
KomRev Trøndelag IKS
1.5
Metode
Rapporten bygger på informasjon innhentet gjennom dokumentgjennomgang,
intervjuer og spørreundersøkelse. Det er gjennomført flere intervjuer. Disse er:
 Oppstartsmøte, hvor oppvekstsjef, leder PPT og to rådgivere for henholdsvis
barnehage og skole deltok
 Intervju med gruppe lærere på tre utvalgte skoler. Hver gruppe hadde 4-5
deltakere. Utvalget dekker to barneskoler og en ungdomsskole. Barneskolene
har ulik størrelse
 Intervju med rektor på tre utvalgte skoler
 Intervju med PPT-leder
Totalt er ca. 20 personer intervjuet. Referat fra intervjuene er verifisert av
informantene i etterkant for å rette opp eventuelle faktafeil og misforståelser.
Vi har gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse gjennom vertøyet ”Questback”,
som har gått til lærere, rektorer og ansatte i PPT. Det er tatt utgangspunkt i
kommunens e-postliste som er tilgjengelig på kommunens nettside.
Spørreundersøkelsen har gått til pedagogisk personale som er ansvarlig for
undervisning, og dermed ikke til assistenter i skolen.
Undersøkelsen ble sendt ut til 275 personer, hvorav 159 personer svarte. Dette ga en
svarprosent på 58 prosent, som vi mener er akseptabel. Mære skole har svært lav
svarprosent, og som delvis er knyttet til at skolen har vært i en spesiell situasjon etter
brann. Videre har Egge barneskole en svarprosent på 44 prosent, som er nokså lavt.
Når vi slår sammen de minste skolene i en samlekategori, har alle de øvrige skolene
en svarprosent som ligger over 50 prosent. I sum peker dette mot at det er lite
skjevheter i utvalget når det gjelder skoletilknytning.
For enkelte resultater i spørreundersøkelsen blir det vist til gjennomsnittsverdier
basert på svar fra den enkelte skole. Ut fra hensynet til å bevare anonymiteten til de
som har svart, viser vi resultatene for de minste skolene i en samlekategori. Vi har
valgt å trekke ut enkelte gjennomsnittsverdier fra svarene fra PPT-ansatte, og disse
utgjør total 8 svar.
Alle resultater fra spørreundersøkelsen kan ikke vises i sin helhet i denne rapporten.
Den inneholder svært mange kommentarer og forklaringer som respondentene har
gitt i åpne kommentarfelt. Oppvekstsjefen vil få til tilgang til alle disse
kommentarene i anonymisert form, slik at kommunen eventuelt kan bruke disse som
innspill i kommunens videre arbeid.
Kvantitative data fra spørreundersøkelsen og kvalitative data fra intervjuene er med
på å utfylle hverandre, noe som styrker kvaliteten på våre data.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
15
KomRev Trøndelag IKS
2. HVA TREKKER SKOLEAKTØRENE I STEINKJER FRAM
SOM MULIGE ÅRSAKER TIL ØKNINGEN I BRUKEN AV
SPESIALUNDERVISNING ?
2.1
Drivere bak økningen i spesialundervisning – nasjonal
undersøkelse
På oppdrag av KS har IRIS i 2012 gjennomført et forskningsprosjekt som belyser
sannsynlige ”drivere” bak økningen i bruken av spesialundervisning. 3 Rapporten gir
et innblikk i hvordan skoleaktører på bakgrunn av intervjuer forklarer økningen i
bruken av spesialundervisning.
Prosjektet viser til tre hovedtyper drivere
spesialundervisning:
bak økningen i
bruken av
Endringer i styringen av skolen:
Endringer i styring av skolen handler ifølge rapporten om forhold innad i den enkelte
kommune og skole og om nasjonale føringer som påvirker skolesektoren. En av de
viktigste endringene i skolen er innføringen av Kunnskapsløftet, med tydeligere
kompetansemål. Videre vises det til økt vektlegging av både nasjonale og
internasjonale tester og tidlig innsats. Tidlig innsats ble trukket fram som en
forklaring ved at flere barn/elever blir kartlagt og oppdaget tidlig.
Mange respondenter trekker fram økonomi, enten dette er en presset
kommuneøkonomi eller en presset økonomi på den enkelte skole, som en viktig
driver bak økningen i bruken av spesialundervisning. Aktørene trekker også fram
organisering av spesialundervisningen, skolens undervisningstradisjoner og
organisering av opplæringen samt at lærere kan mangle spesialkompetanse, som
viktige drivere.
Samfunnsendringer
Av samfunnsendringer trekker prosjektet særlig fram foreldres økte krav til
opplæringen. Det pekes i den forbindelse både på vektlegging av individuelle
rettigheter og en generell rettsliggjøring i samfunnet. Ifølge rapporten påpeker
enkelte informanter at normalitetsbegrepet er blitt snevrere. Andre faktorer som
trekkes fram i rapporten er endringer i familieforhold, herunder skilsmisser og flere
som flytter, samt at arbeidsmarkedet har endret seg i forhold til økte
kompetansekrav.
3
Ida Holth Mathiesen og Gunn Vedøy (2012). Spesialundervisning - drivere og dilemma, Rapport
IRIS 2012/017.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
16
KomRev Trøndelag IKS
Spesialundervisningens struktur
Prosjektet trekker fram at spesialundervisningens struktur handler særlig om PPTs
rolle og hvordan PPT balanserer mellom sine roller som sakkyndig og veileder. Her
ga flere informanter uttrykk for at økt vekt på PPT som sakkyndig, og dermed også
som ressursutløser, er en driver til mer bruk av spesialundervisning. Et annet forhold
rapporten peker på er at selve profesjonsinteressene i spesialundervisningsfeltet mer
enn før bidrar til å øke bruken av spesialundervisning ved at spesialpedagoger
kommer inn som “eksperter” og at dette endrer måten vansker blir sett og håndtert i
skolen.
Prosjektet konkluderer med at driverne bak denne økningen er mange og
sammensatte. Figur 2 viser hvilke faktorer som nevnt hyppigst som årsaker til
økningen i de intervjuene som ble gjennomført i den nasjonale undersøkelsen.
Figur 2: Drivere som ble omtalt av flest aktørgrupper i den nasjonale undersøkelsen til IRIS.
Kilde: Mathiesen og Vedøy (2012, side 92).
2.2
Resultater fra spørreundersøkelse i Steinkjer
I spørreundersøkelsen som ble sendt ut til lærere, rektorer og ansatte i PPT i Steinkjer
kommune, ble respondentene bedt om å krysse av for de tre viktigste årsakene til
økningen som har vært i bruken av spesialundervisning for Steinkjer. Listen over
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
17
KomRev Trøndelag IKS
faktorer tok utgangspunkt i den nasjonale undersøkelsen til IRIS. Dette ga følgende
svarfordeling, rangert etter hvor ofte faktoren/driveren ble krysset av:4
Økning av psykososiale problemer
Snevrere normalitetsbegrep
Endringer i hjemmeforhold og familiestrukturer
Presset økonomi i skolesektoren
Økt fokus på internasjonale/nasjonale tester og
kartlegginger
Økende bruk av diagnoser
Økt fokus på rettigheter
Kunnskapsløftet
Effekt av tidlig innsats
Økt vektlegging av PPT som sakkyndig og ressursutløser
Utilfredsstillende organisering av spesialundervisning
Skolens praksis og kvalitet
Læreres manglende spesialkompetanse
Foreldre krever mer av opplæringen
Endret arbeidsmarked med økte kompetansekrav
0
10
20
30
40
50
60
70
Figur 3 Driverne som ble krysset av hyppigst i vår spørreundersøkelse (159 svar)
Metoden vi har brukt skiller seg noe ut fra intervjuene i den nasjonale undersøkelsen
til IRIS. Med alle forbehold om metodiske forskjeller, og hvordan denne kan påvirke
resultatene, kan vi likevel trekke fram en del forskjeller mellom resultatene fra
spørreundersøkelsen og hva som ble nevnt hyppigst i den nasjonale undersøkelsen.
Respondenten i Steinkjer har i større grad krysset av for at samfunnsendringer er
drivere bak økningen i bruken av spesialundervisningen i Steinkjer ved at faktorer
som økning av psykososiale problemer og endring av hjemmeforhold og
familieforhold, er viktige årsaker.
4
Den horisontale aksen viser antall respondenter som krysset av for den enkelte årsaksfaktoren. Hver
respondent fikk mulighet til å krysse av for de tre viktigste årsaksfaktorene.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
18
KomRev Trøndelag IKS
3. BESKRIVELSE AV HVA SKOLEAKTØRENE LEGGER
VEKT PÅ FOR Å SIKRE GOD TILPASSET OPPLÆRING
3.1
Spesialundervisning
Spesialundervisning er den mest omfattende formen for tilpasset opplæring. Tilbud
om spesialundervisning gis som et enkeltvedtak som fattes på grunnlag av sakkyndig
vurdering av PPT. I Steinkjer er rektorene delegert myndighet til å treffe
enkeltvedtak om spesialundervisning, mens oppvekstsjefen fatter enkeltvedtak når
det gjelder barn i fosterhjem.
Resultatene fra intervjuer på tre utvalgte skoler viser både likheter og forskjeller i
måten de organiserer spesialundervisningen på, og hva de vektlegger som viktige
prinsipper for å ivareta god kvalitet i spesialundervisningen.
3.1.1 Spesialundervisning i fellesskap - både pedagogisk og økonomisk
begrunnet
Alle de tre rektorene vi har intervjuet uttrykker at måten spesialundervisningen blir
lagt opp på bygger på sakkyndig vurdering fra PPT.
Steinkjer kommunens strategiplan for reduksjon av spesialundervisning viser at
elevene hovedsakelig får spesialundervisning i gruppe, som enetimer, i klassen, og i
alternativ læringsarena. Det er vanligst at spesialundervisningen gis i gruppe med
andre.
I alle intervjuene på skolene, totalt 6 fordelt på tre skoler, blir det gitt tilbakemelding
om at det gradvis har skjedd en holdningsendring ved at det nå legges mer vekt på at
spesialundervisningen skjer i felleskap med andre. Dette bekreftes også av PPTleder. Det blir i flere intervjuer understreket at det her er store individuelle behov, og
at det i enkelte tilfeller er riktig å ta eleven ut av klassen.
Det blir i intervjuene først og fremst gitt en pedagogisk begrunnelse for denne
dreiningen, men også økonomiske hensyn spiller inn. På ungdomsskolen skjer mye
av spesialundervisningen i grupper, og det er sjelden at spesialundervisningen gis i
klassen. Rektoren og lærergruppe ved den ene ungdomsskolen mener dette i
hovedsak er økonomisk begrunnet, og at tildelte ressursene ikke tillater noen annen
organisering. De mener mer av spesialundervisningen burde skjedd i klasserommet.
Elever med de mest omfattende behovene har en del enetimer i spesialundervisning,
men det er også her vanlig at elever med omfattende behov får en stor del av
spesialundervisningen i faste grupper. Vi viser i den sammenheng til rapport fra RO,
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
19
KomRev Trøndelag IKS
som på oppdrag av kommunen har utredet alternativ organisering
opplæringstilbud for elever med store og omfattende utviklingsvansker.
Eksempel. Teamorganisering.
Skolen er organisert i team med tre
kontaktlærere på hvert trinn, samt at
skolen prøver å fordele spesialpedagogene
på hvert trinn. Her er det vanlig at
kontaktlærere har spesialundervisning og
at
ansatte
med
spesialpedagogisk
utdanning både underviser innenfor
ordinær
undervisning
og
spesialundervisning.
Med denne organiseringsformen er de få
rendyrkede
spesialpedagoger,
og
spesialundervisningen blir spredt på
mange ansatte. Lærergruppen og rektor
trekker fram en rekke fordeler med denne
teamorganiseringen:
De
har
diskusjonspartnere, flere ser elevene og
tar ansvar for behov den enkelte elev
måtte ha, spesialundervisning blir en
naturlig del av den øvrige undervisningen.
Ulempen med organisasjonsformen er at
mange lærere ikke har utdanning innen
spesialpedagogikk og dermed ikke har
den samme ”verktøykassa” som en
spesialpedagog. Aktørene fra skolen
forteller at dette delvis kompenseres ved
at de får råd og veiledning fra
spesialpedagogen, andre lærere på trinnet
og hos PPT. Samlet gir lærerne fra denne
skolen uttrykk for at det er langt større
fordeler enn ulemper med denne
organiseringsformen.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
av
Eksempel – Parallellorganisering på
ungdomsskolen
Skolen har faste rom for henholdsvis
matematikk, norsk og engelsk, som har
tilpasset utstyr og læremateriell knyttet til
disse
fagene.
Her
gis
det
spesialundervisning i grupper. De prøver
å legge timene i spesialundervisning til de
timene klassen har undervisning i samme
fag (parallell-undervisning). På denne
måten unngår elevene at de går glipp av
andre fag når de har spesialundervisning.
Ungdomsskolelærerne trekker i intervjuer
fram at enkelte elever føler det er
stigmatiserende å bli tatt ut av klassen.
Det er også utfordringer med at enkelte
elever er lite motiverte og at
mestringsfølelsen er lav.
20
KomRev Trøndelag IKS
3.1.2 Stor andel av ansatte gjennomfører spesialundervisning
Spørreundersøkelsen viser at flertallet av lærerne underviser både innen
spesialundervisning og ordinær undervisning. Spørreundersøkelsen blant pedagogisk
personale i Steinkjer ga følgende oversikt over prosentvis andel som gjennomfører
spesialundervisning.
Tabell 1: Andel av respondentene som gjennomfører spesialundervisning
Totalt
U-skolene
Spesialundervisning
63 %
76 %
B-skolene
56 %
Kommunens egne kartlegginger og spørreundersøkelsen viser at det er vanlig at
spesialundervisning spres på mange ansatte. Våre intervjuer bekrefter dette, samtidig
som det gis ulike forklaringer på hvorfor det er slik. For en skole hvor vi har
gjennomført intervjuer er dette en bevisst og ønsket strategi. Eksemplet om
teamorganisering er gitt i boksen på forrige side.
Begge barneskolene vektlegger spesialpedagogisk utdanning i tillegg til at læreren og
eleven har en god relasjon og kjenner hverandre godt. På ungdomsskolene er det
enda mer vanlig at spesialundervisningen spres på mange ansatte. I intervjuer blir det
blir trukket fram flere årsaker til dette:





Stort omfang av spesialundervisning - dreier seg om mange timer
Ungdomsskolen har i større grad faglærersystem sammenliknet med
barneskolene. Faglærere uten utdanning innenfor spesialpedagogikk har
dermed en del spesialundervisning. Det er dermed vanlig at
ungdomskoleelever må forholde seg til mange voksne, også de elevene som
ideelt sett bør forholde seg til få.
Parallellorganisering gjør at mange lærere har spesialundervisning
Det forekommer at lærere blir satt opp på spesialundervisning for ” å fylle
opp stillinger”
Spesialpedagogene blir i stor grad brukt til å undervise de elevene med de
største behovene og de mest kompliserte/utfordrende vanskene.
Intervjuene bekrefter også at det blir brukt en del assistenter i gjennomføringen av
spesialundervisningen, men at assistenter ikke har ansvar for undervisningsopplegg.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
21
KomRev Trøndelag IKS
Gjennomsnittsverdi
på den enkelte skole
(skal 1-6, der 6 betyr
begrenser i svært høy
grad):
Totalt skolene
4,7
Ungdomsskolene
4,2
Barneskolene
4,9
Egge u
4,1
Steinkjer u
4,3
Beitstad skole
4,7
Steinkjer skole
4,9
Egge b
4,8
Lø
4,8
Øvrige skoler:
5,1
Figur 4: Svarfordelingen på spørsmål. ”På en skal fra 1-6, i hvilken grad mener du ansatte
som gjennomfører spesialundervisning behersker dette godt”.
Figur 4 viser at respondentene i sum mener at ansatte som gjennomfører
spesialundervisning behersker dette godt, med en gjennomsnittsverdi på 4,7. Det er
her forskjeller i svarfordelingen mellom ansatte i barneskolene og ungdomsskolene,
hvor svarene fra ansatte i ungdomsskolen gir en noe lavere gjennomsnittsverdi.
Spørreundersøkelsen inneholdt en rekke spørsmål om spesialundervisning, og vi har
her kun vist til resultater på enkelte spørsmål. Vedlegg 1 viser gjennomsnittsverdier
på alle spørsmålene som ble stilt om spesialundervisning.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
22
KomRev Trøndelag IKS
3.1.3 Budsjettmodell og spesialundervisning
Budsjettmodellen til skolene i Steinkjer består av en grunnressurs og en komponent
som avhenger av spesialundervisning. I kommunes strategidokument fremgår det at
spesialundervisning tildeles i modellen ut fra en manuell skjønnsmessig vurdering
basert på skolens plan for spesialundervisning. Behovene som skolene skisserer for
spesialundervisning har dermed betydning for ressursutmålingen til hver enkelt
skole.
Elevtallet i Steinkjer har gått ned de siste årene, uten at totalressursene til skole har
gått ned. De ekstra ressursene dette har utløst, har ifølge oppvekstsjefen gått til
spesialundervisning og ikke til å styrke det ordinære undervisningstilbudet.
Ressurser knyttet direkte til spesialundervisning er en
avgjørende faktor for at spesialundervisning blir gitt
0%
helt uenig
litt uenig
20 %
hverken enig eller ueing
40 %
litt enig
60 %
80 %
helt enig
Figur 5: Svarfordeling for grad av enighet i påstand: ”Ressurser knyttet direkte til
spesialundervisning er en avgjørende faktor for at spesialundervisning blir gitt”.
Figur 5 viser at flertallet av respondentene (ca 60 prosent) er enten helt eller litt enig
i denne påstand om at ressurser knyttet direkte til spesialundervisning, er en
avgjørende faktor for at spesialundervisning blir gitt. Det er svært små forskjeller i
svarfordelingen fra de ulike skolene.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
23
100 %
KomRev Trøndelag IKS
3.2
Tilpasset opplæring - generelt
3.2.1 Variasjon i undervisning/differensiering
Ifølge Kunnskapsdepartementet er tilpasset opplæring et generelt prinsipp for skolens
virksomhet og kjennetegnes av variasjon. Tilpasset opplæring innebærer ikke at
opplæringen skal individualiseres, men at læringsmiljøet tar hensyn til variasjoner i
elevenes evner og forutsetninger.
Spørreundersøkelsen omhandler en rekke spørsmål om tilpasset opplæring. På en
skala fra 1-6, gis det en gjennomsnittlig vurdering på 4,1 for mulighetene til tilpasset
opplæring og 4,2 om hvorvidt det tilbys variert/differensiert undervisning. Ansatte
ved barneskolene vurderer i gjennomsnitt mulighetene for tilpasset opplæring og
grad av variert/differensiert undervisning noe høyere enn ansatte fra ungdomsskolen.
Gjennomsnittsverdiene er her vist i vedlegg 1.
Gjennomsnittsverdi
på
den enkelte skole (skal 16, der 6 betyr begrenser i
svært høy grad):
Totalt skolene
4,3
Ungdomsskolene
4,0
Barneskolene
4,5
Egge u
3,8
Steinkjer u
4,2
Beitstad skole
4,4
Steinkjer skole
4,6
Egge b
4,7
Lø
4,7
Øvrige skoler:
4,5
PPT*
2,6
Figur 6: Svarfordeling for spørsmål: ”På en skal fra 1-6, i hvilken grad er det ved din skole
god kompetanse i forhold til hvordan man kan variere og tilpasset opplæringen?” N=151.
Svar fra PPT-ansatte er ikke med i gjennomsnittstallet.
Figur 6 viser svarfordelingen på hvordan respondentene fra skolene vurderer skolens
samlede kompetanse til å variere og tilpasse opplæringen. Også her antydes det noe
forskjell i gjennomsnittsverdi mellom ansatte i barneskolene versus ungdomsskolene,
men forskjellene er små. PTT gir skolene her noe lavere score, men her er også
antallet svar lavt, slik at ett enkeltsvar gir store utslag på gjennomsnittsverdien.
Lærergruppene vi har intervjuet for to barneskoler gir uttrykk for at skolen er god på
tilpasset opplæring innenfor ordinær opplæring. De mener prioritering av basisfagene
er viktig for å få til god tilpasset opplæring. Begge disse barneskolene tilpasser i
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
24
KomRev Trøndelag IKS
ukeplaner og i mengde (nivådelte læringsplaner), men den størst skolen har i større
grad mulighet for i perioder å ha nivådelte grupper. De gir videre eksempler på at de
kjører intensive kurs (lesekurs) og benytter nivådelte lesehefter.
Som eksempler på differensiering innen ordinær opplæring på ungdomsskolen viser
lærergruppen først og fremst til at elevene har ulike nivå på læreplaner samt at en del
prøver kan tas muntlig. Lærergruppen mener at det er begrensede muligheter for å
differensiere i selve innlæringen, hvor den største begrensningen er at det er store
klasser i teoretiske fag. På ungdomsskolen spiller det også inn at elevene blir vurdert
med karakterer satt ut fra kompetansemålene i de ulike fagene.
Eksempler på hvordan skolene varierer og
differensierer undervisningen. Fra intervjuer.
 Nivådelte læringplaner, for eksempel åpne
oppgaver med variasjon i mengde og
vanskelighetsgrad
 Intensive lesekurs
 Stasjonsarbeid med nivådeling
 Nivådelte lesehefter
 Veiledet i lesing
 Skriver mål på tavla, - visualiserer
(symbolbruk)
 Individuelle avtaler med enkeltelever/foreldre
– belønningssystem som krever oppfølging
samt prosedyrer for foreldreoppfølging
 Setter sammen grupper som passer sammen
 Elever med behov for tilpasset opplæring kan i
enkelte tilfeller bli med i spes.ped grupper på
trinnet.
 Nyttiggjør assistentressurser til
spesialundervisning på flere enn den som er
tildelt enkeltvedtaket i de tilfeller dette er
mulig
 Sette opp mål for elevene (herunder IOP) og at
det blir brukt ulike undervisningsmetoder.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
25
KomRev Trøndelag IKS
3.2.2 Muligheter og begrensninger for tilpasset opplæring
Figur 7: Svarfordeling på spørsmål: ”Hva mener du i dag begrenser din skoles muligheter
til å gi god tilpasset opplæring?”
Figur 7 viser hvordan respondentene fra spørreundersøkelsen samlet har vurdert hva
som begrenser mulighetene for å gi god tilpasset opplæring. Her fremgår det at
skoleaktørene i Steinkjer først og fremst oppgir lav lærertetthet som en begrensning
for mulighetene for å få til god tilpasset opplæring, med en gjennomsittscore på 4,6
av 6 mulige. Det er her forskjell ved at ansatte fra ungdomsskolene i større grad enn
lærerne fra barneskolen, opplever dette som en stor begrensning. Ansatte på
ungdomsskolen gir en samlet score på 5,3 mens gjennomsnittet for barneskolen er på
4,2. Gjennomsnittscore fordelt på de ulike skolene kan ses i vedlegg 1.
At lærertetthet anses som viktig, bekreftes også i intervjuene vi har gjort på tre
utvalgte skoler. Her kommer også ønsket om mer ressurser fram, ved at de i større
grad kunne vært to lærere/voksne til stede i klassen. I åpne kommentarer i
spørreundersøkelsen er det mange kommentarer som omhandler dette:

For mange elever pr. lærer på gruppene. Får ikke differensiert.

Mangelen på tid og lærerressurs i basisfagene tvinger fram §5.1- vedtak. "Den svake eleven"
får dårlig utbytte av undervisning i for store grupper.
Ut over ønsket om høyere lærertetthet, blir andre forhold ved skolen ikke vurdert
som like begrensende for muligheten til å gi god tilpasset opplæring når vi ser på den
samlede gjennomsnittsverdien under ett. Det er imidlertid enkelte forskjeller i
svarfordelingen mellom skolene i tillegg til at de samlede svarene fra PPT-ansatte
skiller seg noe ut.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
26
KomRev Trøndelag IKS
Fysiske forhold
Steinkjer skole og Egge barneskole skiller seg ut ved at respondentene fra disse
skolene mener fysiske forholdene ved skolen er begrensede for å drive tilpasset
opplæring. Dette dreier seg dels om få eller lite egnede grupperom til å undervise.
Kompetanse og organisering av ordinær undervisning
Når vi sammenlikner svarfordelingen til PPT-ansatte og fra aktørene fra skolene, er
det en del tydelige forskjeller. Sammenlikning av gjennomnsittscore blir vist i
vedlegg 1. PPT-ansatte mener i større grad at kompetanse og organisering av ordinær
undervisning i dag er en begrensing for tilpasset opplæring.
Organisering og samhandling
Enkelte kommentarer i spørreundersøkelsen viser hvordan organiseringen av
undervisningen kan virke begrensende for å få til god tilpasset opplæring. Dette
gjelder både organiseringen av spesialundervisning og ordinær undervisning samt
samhandlingen mellom disse. Eksempelvis på kommentarer er at ressursene blir låst
på hvert enkelt trinn, ingen parallellklasse å samarbeid med, det er vanskelig å sette
sammen elevgrupper som passer sammen. Det blir problematisert at for mange
lærere jobber med samme elev. Det blir også kommentert at uttalelser fra de
sakkyndige i PPT blir for styrende.
Lavt elevtall og små skoler
En faktor som ikke er listet opp som en svarkategori i spørreundersøkelsen, men som
det har kommet inn flere kommentarer på i de åpne kommentarfeltene i
spørreundersøkelsen (ca 10 ulike kommentarer), er at lavt elevtall og små skoler
begrenser mulighetene for god tilpasset opplæring. Eksempler på formuleringer her
er:

Skolestørrelse/elevtall ved skolen gir utfordringer i forhold til organiseringen og muligheter
for å gi den spesialtilrettelagte undervisningen innenfor klasse/gruppe uten å måtte bevege
seg mye på tvers av klassetrinn og/eller type vanske.
Andre forhold som enkeltrespondenter kommenterer
Andre faktorer som oppleves som begrensende, men blir omtalt av 1-5 i åpent
spørsmål i undersøkelsen er: sykefravær blant ansatte, at PPT ikke har prioritert tid
til observasjon på struktur i skolen, at spesialundervisning oppleves som
stigmatiserende.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
27
KomRev Trøndelag IKS
3.2.3 Tiltak for å bedre mulighetene for bedre tilpasset opplæring
Figur 8: svarfordeling på spørsmål: ”Hvilke tiltak anser du som effektive tiltak for å
ytterligere bedre mulighetene for god tilpasset opplæring?”
I spørreundersøkelsen fikk respondentene krysse av for viktigheten av ulike tiltak for
å gi bedre tilpasset opplæring. Med en skala fra 1-6, fremgår det av figur 8 at alle
hovedkategoriene av tiltak fått relativt høy score, og det er relativt små forskjeller
mellom hvor viktige de ulike tiltakene blir vurdert. Resultatene indikerer imidlertid
en viss rangering, hvor økning i den generelle lærertettheten har fått høyest score,
etterfulgt av tiltak for å sikre bedre lese-, skrive og matematikkopplæring. Dernest
kommer tre tiltak er nært knyttet til hverandre og som kan slås sammen til en
samlekategori: tiltak rettet mot sosial kompetanse, klasseledelse, bidra til godt
læringsmiljø.
1.
2.
3.
4.
Lærertetthet
Lese-, skrive- og matematikkopplæring
Sosial kompetanse, læringsmiljø, klasseledelse
Foreldresamarbeid
Det er svært små forskjeller i svarfordelingen når vi sammenlikner svarene fra
ungdomsskolelæreren med svarene fra barneskolene. Ansatte ved ungdomsskolene
har vurdert viktigheten av økt spesialpedagogisk kompetanse noe høyere enn ansatte
i barneskolen. Dette må ses i sammenheng med at en større andel av lærerne
gjennomfører spesialundervisning. Videre har PPT-ansatte en noe annen rangering
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
28
KomRev Trøndelag IKS
av tiltakene, hvor tiltak for å sikre god klasseledelse har fått høyeste
gjennomsnittscore.
Lese -, skrive og -matematikkopplæring
Intervjuer og åpne kommentarer i spørreundersøkelsen viser at dette først og fremst
handler om tiltak rettet mot leseopplæring og begrepsforståelse. Kapittel 3.2.4
uttyper dette nærmere.
Sosial kompetanse, læringsmiljø, klasseledelse
Vi har valgt å slå disse tiltakene sammen fordi de er nært beslektet. Dette handler
blant annet om å skape godt læringsmiljø. Spørreundersøkelsen viser at alle disse
tiltakene i gjennomsnitt blir vurdert som viktig for skoleaktørene i Steinkjer
kommune. Eksempler fra kommentarer i undersøkelsen som berører dette er:

Tiltak som bidrar til å øke lærernes kompetanse og styrke elevens psykososiale disposisjoner
for læring. Skape trygghet, styrke elevenes selvbilde, nysgjerrighet, motivasjon og å gi
omsorg i elevens skolehverdag.

Det er også viktig at de setter seg inn i alle de nye problemområdene (angst, psykiatri,
familieforhold) som elever i dagens grunnskole sliter med. Det er problemer på mange felt
som må løses før læring finner sted.
Foreldresamarbeid
I alle intervjuene på tre utvalgte skoler ble samarbeid foreldre-hjem framhevet som
viktig. Intervjuer og kommentarer i spørreundersøkelsen viser at dette dels handler
om mer generelle tiltak for å oppnå bedre samarbeid med heimen, og det går dels på
tiltak rettet mot barn og familie med spesielle utfordringer. En lærergruppe var
opptatt av tiltak som bidrar til å forplikte foreldrene i større grad, for eksempel i
forhold til lekser. Lærerne ønsker bistand til systemtenking skole–heim, og er opptatt
av foreldrenes inkludering og oppgaver/plikter. I intervjuer gir en lærergruppe
uttrykk for at de sakkyndige vurderingene fra PPT bør beskrive hvordan heimene bør
følge opp. Et annet forslag er mer foreldreveiledning/familielæring.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
29
KomRev Trøndelag IKS
3.2.4 Tidlig innsats
Tidlig innsats er et av virkemidlene for å redusere behovet for spesialundervisning
senere i skoleløpet.
I 2010 fikk kommunen ekstra midler fra staten til tidlig innsats, som kommunen har
brukt til særskilt tilpasset opplæring i lesing og regning på 1.-4.trinn. Til sammen
utgjør dette 10 årsverk (pedagoger), hvor ressursen er tildelt skolene med
utgangspunkt i elevtall. Det fremgår av kommunes strategidokument (2013) at
skolene organiserer denne ressursen noe ulikt. Flere skoler har korte økter med
intensiv trening, andre skoler bruker denne ekstra til økt lærertetthet eller til deling
av klasser/grupper. Videre fremgår det at ikke hele denne ressursen brukes etter
intensjonene.
Rektorene ved de to barneskolene vi har intervjuet, forteller at styrkingstimene på
skolen går til styrking til lesing (intensivkurs) og til at det kan være to lærere på de
laveste trinnene. En rektor mener det hadde vært effektivt dersom de i enda større
grad hadde satt inn mer ressurser til intensivkurs i lesing, og fremhever lesekursene
som viktig for å begrense bruken av spesialundervisning.
I spørreundersøkelsen har respondentene fått et åpent spørsmål om hvordan de
forstår begrepet tidlig innsats. Vi har oppsummert de åpne svarene i tabell 2. Det er
her et utvalg av formuleringer som er gitt, men vi har forsøkt å få fram alle
synspunktene som har kommet fram.
Det som hyppigst bli beskrevet av respondentene i spørreundersøkelsen handler om
tiltak rettet mot basisfag i 1.-4. trinn, og da spesielt mot leseopplæring. Over
halvparten av svarene tilhører denne kategorien. Høyere lærertetthet blir ofte nevnt
som et virkemiddel for å få dette til. Hvordan skoleaktørene i praksis forstår begrepet
tidlig innsats fanger opp både innsats tidlig i alder (forstått som barnehagealder og
tidlig i skoleløpet), men også å sette inn tiltak med en gang problemer oppstår. Tiltak
og innsats blir kun av et fåtall av respondentene konkretisert som at
spesialundervisning settes inn tidlig. Tidlig innsats forstås også som at det settes inn
tiltak innenfor ordinær undervisning.
Tidlig innsats handler om innsats på et tidlig
tidspunkt i opplæringen og innsats i det
utfordringer oppstår eller avdekkes i løpet av
opplæringen.
(St.meld. nr. 16 (2006–2007)
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
30
KomRev Trøndelag IKS
Tabell 2. Hva er tidlig innsats? Eksemlper på formuleringer i spørreundersøkelsen og i
intervjuer og hvor disse har blitt delt inn i hovedkategorier
Hovedkateg
orier
Innsats tidlig
på
barneskolen
i forhold til
basisfag,
spesielt
lesing.
Eksempler på formuleringer gitt i spørreundersøkelsen og intervjuer.
 At elever får hjelp i første/andre trinn til å knekke lesekoden, til å forstå begrep og til å bygge
tallforståelse
 Støtte begynneropplæring for 1.-3. klasse
 Elever som trenger styrking i basisfagene, får det på mindre grupper de første årene på skolen
 Økt voksen/lærertetthet på de minste trinnene. God kompetanse i lesing, skriving og
matematikk blant voksne/lærere.
 Må tørre å stille inn varsellampene på lesing. Må prioritere god leseopplæring, noe som betyr
at lesing i perioder må prioriteres framfor andre ting.
 Ressurser til tidlig innsats ikke ”smøres tynt utover”, men være en fleksibel ressurs som
brukes til et konsentrert og målrettet tilbud til enkeltelever og grupper
 Barnehagene må jobbe mer med begrepsforståelse
 Involvere foreldre/foresatt i skolen og skolearbeid
 Obligatorisk foreldreskole til alle foreldre på 1. trinn.
 Tett samarbeid med foreldre, tydelig rettleiing i hvordan de kan hjelpe barna sine
Forholdet
hjem og
foreldre
 Allerede i barnehagene bør det settes inn tiltak for å bedre situasjonen for barn som sliter
 Barnehagen, i samarbeid med foreldre ser barnets behov for et ekstra puff, som kan vise seg å
være svært nyttig ved skolestart. Her blir voksentettheten betraktelig satt ned, noe som kan
være svært uheldig ved den viktige oppstarten
 Slutten av andre - begynnelsen av tredje vet vi om en elev trenger litt ekstra for å henge med
 Den spesialpedagogiske ressursen barnet har i barnehagen, MÅ følge over i barneskolen (og
ikke halveres, eller enda færre timer...)
 Vi ser ofte svært tidlig at elever har vansker med konsentrasjon, er umoden og kanskje også
viser uønsket adferd.
 Sette inn tiltak tidlig for elever som sliter faglig/sosialt.
Tidlig i
forhold til
alder barnehage
Tidlig i
forhold til
psykososiale
utfordringer
Innsats/
utredning
med en gang
det er noe
Kartlegginger
 Elevene bør få hjelp straks uten oppmeldings- og saksbehandlingstid hos PPT når det
oppdages at elever sakker etter i ordinært undervisningsopplegg.
 Ikke vente og se, men sette inn målrettede tiltak tidlig når man ser at det kan bli problemer.
Overganger
Spesialundervisning
tidlig
Annet
 Kartlegging med påfølgende tiltak allerede i barnehage.
 Tidlig inn med kartlegging og tiltak ift. alder. 2. Tidlig inn med kartlegging og tiltak i forhold
til når en vanske oppstår.
 Gode overgangsrutiner i alle faser av opplæringstilbudet i kommunen/fylke - fra barnehage til
videregående skole
 Godt samarbeid med barnehagene
 At vi får avdekket behov for spesialundervisning på et tidlig stadium i utdanningsløpet, og at
riktige tiltak blir satt inn så tidlig som mulig.
 Spesialundervisningen må komme i gang før elevene mister motivasjonen og
mestringsfølelsen.
 Barneskolene bør ha en lavere terskel for oppmelding til PPT
 PPT blir brukt ute på skolene
 Mistanke om at det fremdeles er en ”vente- og se- holdning” i barneskolene.
 Viktig at man lar forebyggende tiltak virke en stund før man vurderer virkningen. ”Må våge å
stå i situasjonen over tid”
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
31
KomRev Trøndelag IKS
3.3
Samarbeidet mellom PPT og skolene
PPTs systemrettede arbeid innbærer i dag blant annet at de har en rådgiverrolle opp
mot skoler og barnehager. Dette gjelder både rådgiver/veilederrolle i individ- og
systemsaker, men også rådgivning som går mer spesifikt på rådgivning/veiledning i
forhold til LP-modellen, læringsmiljø og klasseledelse. Videre holder PPT en del
kurs, blant annet på tema innen språk og begrepsopplæring.
Hver skole har fast kontaktperson i PPT, som har faste møtedager på de ulike
skolene. Møtehyppigheten er avhengig av skolens størrelse. På de største skolene er
det faste møter en gang i måneden, mens det er sjeldnere på mindre skolene. Videre
er det arbeidsoppgaver knyttet til utredning, møter etc. ut over de faste møtene. For
de største skolene innebærer dette at kontaktpersonen har ukentlig kontakt med
skolen. Rådgiverne på PPT er alle saksbehandlere for elever på skolene de er
skolekontakt og for elever på andre skoler. Alle skolene har også en
spesialpedagogisk koordinator, som er ansatt ved skolen og som er ansvarlig
koordinering av spesialundervisning.
I intervjuene uttrykker både lærere og rektorer at det er positivt at skolene har fast
kontaktperson fra PPT. Det oppleves imidlertid som negativt at PPT har det for
travelt og at ventelistene er lange. En rektor gir uttrykk for at dette gjør at PPT ikke
helt kommer i posisjon til å jobbe forebyggende.
I hvilken grad mener du PPT i Steinkjer
kommune er (skala fra 1-6 der 6 er svært stor
grad):
God støttespiller for hvordan lærere og den enkelte
skole kan tilrettelegge undervisningen for elever
som har særskilte behov
Totalt skolene
U-skolene
B-skolene
Egge u
Steinkjer u
Beitstad
Steinkjer b
Egge b
Lø
Små
barneskoler
Tabell 3: Gjennomsnittlig vurdering av hvordan respondentene i spørreundersøkelsen
vurderer samarbeidet med PPT (skala 1-6, hvor 6 betyr i svært høy grad).
3,5
3,8
3,3
3,3
4,2
3,4
4,0
3,3
3,1
3,0
En instans hvor lærere og den enkelte skole kan
søke råd om pedagogiske utfordringer og tiltak
3,7
4,0
3,5
3,6
4,5
3,6
4,2
3,2
3,3
3,2
3,4
3,9
3,2
3,3
4,4
3,1
3,7
2,7
3,2
3,1
Lett tilgjengelig for skolene
N=151 N=50 N=101 N=24 N=26 N=18 N=20 N=15 N=10 N=38
Informasjon fra intervjuer på skolene viser at lærerne opplever tilgangen til PPT som
noe forskjellig. Dette gjenspeiles også i spørreundersøkelsen. Tabell 3 viser
resultater fra spørreundersøkelsen på spørsmål som dreier seg om samarbeidet
mellom PPT og skolene. Sett under ett gir de minste skolene PPT en noe lavere
gjennomsnittscore enn de større skolene.
Leder i PPT mener at disse resultatene fra spørreundersøkelsen samlet sett ikke er
overraskende. PPT har de siste årene måttet prioritere å få ned ventelistene og
saksbehandlingstiden, noe som har kommet i konflikt med kapasiteten til å drive
forebyggende og systemrettet arbeid. Antall barn på venteliste er halvert siden januar
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
32
KomRev Trøndelag IKS
2012. Ifølge leder i PPT skal systemrettet og forebyggende arbeid prioriteres høyere
når saksbehandlingstiden er i samsvar med gjeldende rett (jfr Forvaltningsloven).5
Leder for PPT opplever at skolene har vist forståelse for at PPT har måttet prioritere
å få ned ventelistene og redusere saksbehandlingstiden.
Spørsmålene overfor (tabell 3) dreier seg mest om pedagogisk rådgivning, og
omhandler ikke spesifikt rådgivning omkring psykisk helse og atferdsproblematikk.
Leder i PPT påpeker at en stor del av PPTs arbeid er knyttet til psykisk helse og
atferd. Eksempelvis kan dette dreie seg om problematikk rundt skilsmisser, rus,
skolefravær og mobbing. Ifølge leder i PPT er disse utfordringene størst på
ungdomsskolen. Dette er også gjerne saker som krever tverrfaglig innsats i 1.
linjetjenesten, og hvor BUP ofte er en viktig samarbeidspartner.
3.4
Hvilke vurderinger blir tatt før eventuell henvisning til PPT
Behovet for ekstra tilrettelegging og eventuelt spesialundervisning oppstår gjerne
etter kartlegging i klassen hvor det er gitt dårlige resultater på tester.
Ifølge PPT-leder er det signalisert i rektormøtene at hovedregelen er at det skal være
kontakt med PPT før en skole sender en henvendelse om spesialundervisning til PPT.
Intervjuene på skolene bekrefter at dette blir praktisert.
Skolene gjør en del arbeid i forkant av en eventuell henvisning om
spesialundervisning. Dette innebærer at skolene gjør en del kartlegginger selv og
utarbeider pedagogisk rapport.
De tre lærergruppene gir uttrykk for at PPT krever at skolene har prøvd ut ulike tiltak
før de henviser til PPT, og at PPT har blitt enda tydeligere på nettopp dette.
Rektorene (3 rektorer som er intervjuet) opplever også at samarbeidet med PPT har
blitt bedre, og at PPT oftere er i dialog i forkant av ferdige sakkyndige vurderinger.
Prosessen med en eventuell henvisning til PPT blir beskrevet som et samarbeid
mellom kontaktlærer, spesialpedagogisk utvalg og heimen. De blir gitt ulike
eksempler på hvordan dette konkret foregår:

Ved en av barneskolene blir det beskrevet som vanlig praksis at lærer
kontakter skolens spes.ped.koordinator, og at saken eventuelt blir diskutert i
skolens spesialpedagogiske utvalg. Dersom de mener det er grunn til å gå
5
Fra strategidokument (2013, s. 20): Fylkesmannen har etter tilsyn høsten 2011gitt kommunen pålegg
om å iverksette tiltak som med fører at saksbehandlingstiden/ventetiden for PP-tjenesten blir i
overensstemmelse med gjeldende rett. Fylkesmannen skriver i tilsynsrapporten at en
saksbehandlingstid på totalt over 3 måneder vil være for langtid rett, jf. Forvaltningsloven§ 11a. Det
er i strid med gjeldende rett å operere med ventelister.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
33
KomRev Trøndelag IKS


videre blir PPT kontaktet for ytterligere testing. Det er oftest
spes.ped.koordinator som har kontakt med PPT.
Ved en annen skole blir det beskrevet som vanlig at kolleger på trinnet først
diskuterer saken/eleven. Deretter blir det eventuelt satt opp et møte med PPT
der problemet legges fram. Før henvisning er det som regel også tatt enkelte
tester på skolen, de har prøvd ulike tilpasninger i den ordinære
undervisningen, og eventuelt innledet samarbeid med miljøterapeut. PPT har
faste møtedager ved skolen. Da kan lærere avtale møte i forkant og få tips til
hvordan de skal løse situasjoner som har oppstått. Dette skjer på uformelt vis
og oppleves å være til god støtte.
Ungdomsskolen har faste møtetidspunkt med PPTs kontaktperson, samt at
kontaktpersonen stiller opp ved behov (herunder møter). Lærergruppen sier at
det er vanlig at lærere kan ta direkte kontakt både med PPTs kontaktperson
og spes.ped.koordinator for å diskutere en sak.
I intervjuer blir det også pekt på muligheter til forbedringer. En rektor mener at
skolen ikke har vært god nok til å diskutere med PPT i prosessen som pågår før de
eventuelt henviser en elev til PPT. Rektoren ønsker i enda større grad å bruke PPT i
en tidlig fase, at de kan være mer ute på skolen (ha mer faste møter med PPT), samt
gi mer veiledning på hva skolen kan gjøre innenfor ordinær undervisning. Rektor
mener tettere samarbeid med PPT kan bidra til at lærerne/skolen blir mer trygge på
de valgene de gjør.
Før vi henviser en elev til PPT, har vi en diskusjon på skolen
om vi kan gjøre endringer i den vanlige undervisningen
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
helt uenig
litt uenig
hverken enig eller ueing
litt enig
helt enig
Figur 9: Svarfordeling på spørsmål: I hvilken grad er du enig i påstand: ”Før vi
henviser en elev til PPT, har vi en diskusjon på skolen om vi kan gjøre endringer i
den vanlige undervisningen”.
Figur 9. viser at flertallet (70 prosent) er enig i påstand om at de har en diskusjon på
skolen om de kan gjøre endringer i den vanlige undervisningen, før de henviser en
elev til PPT. Svarene fra PPT-ansatte skiller seg her noe ut. 6 av 8 er litt uenig i
påstanden om at dette er tilfelle for skolene i Steinkjer.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
34
KomRev Trøndelag IKS
3.5
Kan flere av elevene få god nok hjelp i det ordinære
undervisningstilbudet? Synspunkter fra skoleaktørene i
Steinkjer
Det er gitt tilbakemelding fra oppvekstsjef og flere rektorer vi har snakket med om at
en nokså fast andel av elevgruppen uansett vil ha behov for spesialundervisning.
Oppvekstsjefen anslår at denne andelen ligger på om lag 5 prosent av elevgruppen.
Spørsmålet om mer kan tas innen ordinær undervisning, gjelder resten av
elevgruppen som i dag får spesialundervisning.
En rektor skiller mellom to hovedkategorier av elevgrupper; elever med omfattende
behov og tydelige diagnoser, og elevgruppe med ”ervervet behov for
spesialundervisning”. Med ervervet behov, mener rektoren at behovet har oppstått
underveis i utdanningsløpet. Etter hvert blir gapet mellom det eleven skal kunne
(læreplanens mål for faget og trinnet) og det hun/han faktisk kan, såpass stort at det
oppstår et behov for spesialundervisning. Rektoren tror mye kommer til overflaten
når eleven starter i ungdomsskolen, hvor det stilles høye krav og der elevene for
første gang blir vurdert med karakterer satt ut fra kompetansemålene i faget.
I intervjuene er det gitt noe ulike synspunkter på om det er potensial for at andelen
elever med vedtak om spesialundervisning kan reduseres.
 Et synspunkt er at ressursene kan brukes mer effektivt for en del elever som i
dag har vedtak om spesialundervisning, ved at gode tilpasninger innenfor
ordinær opplæring kan være mer effektivt enn bruk av spesialundervisning.
 Et annet synspunkt er det er vanskelig så lenge klassene er store og det ikke
finnes midler til deling i teorifagene innen ordinær undervisning. Gjøres det
noe med rammebetingelsene i ordinær undervisning, kan imidlertid andelen
som får spesialundervisning reduseres. Videre er det vanskelig å skulle ta bort
en lovfestet rett om spesialundervisning, uten at skolen kan garantere at
eleven gis et like godt tilbud innenfor ordinær undervisning.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
35
KomRev Trøndelag IKS
Gjennomsnittsverdi på den
enkelte skole (skal 1-6, der
6 betyr i svært høy grad):
Totalt skolene
3,1
Ungdomsskolene
3,3
Barneskolene
3,0
Egge u
2,5
Steinkjer u
4,0
Beitstad skole
3,5
Steinkjer skole
3,5
Egge b
3,2
Lø
2,6
Øvrige skoler:
2,4
PPT
3,6
Figur 10: Svarfordeling på spørsmål: ”På en skala fra 1-6. i hvilken grad mener du
at elever som i dag har vedtak om spesialundervisning, kunne fått et like godt
læringsutbytte i den ordinære undervisningen.”
Figur 10 viser svarfordelingen på spørsmål om elever som i dag har vedtak om
spesialundervisning, men som i stedet kunne fått et like godt opplæringstilbud i den
ordinære undervisningen. Det er en større andel som har krysset av for 1 eller 2 (liten
grad) enn 5 eller 6 (stor grad). Her er det forskjeller i svarene fra de to
ungdomsskolene ved at ansatte ved Steinkjer ungdomsskole i større grad mener at
elever som i dag får vedtak om spesialundervisning kan få et like godt læringsutbytte
i den ordinære undervisningen.
En lærergruppe vi har snakket med mener at noen elever ikke burde vært meldt opp
til PPT, men det blir samtidig understreket at dette gjelder et mindretall. Denne
lærergruppen mener kompliserte hjemmeforhold, manglende grensesetting og
oppfølging ender opp som saker med atferdsproblematikk og spesialundervisning.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
36
KomRev Trøndelag IKS
4. BLIR HANDLINGSROMMET I ORDINÆR OPPLÆRING I
TILSTREKKELIG GRAD UTNYTTET FOR Å BEGRENSE
BRUKEN AV SPESIALUNDERVISNING?
Vurderingene som blir gjort for å besvare denne hovedproblemstillingen bygger på
data som er presentert i kapittel 3. Videre er problemstillingen avgrenset ved at vi
belyser følgende underproblemstillinger:
1. Kjennetegnes undervisninga av variasjon?
2. Praktiserer skolene tidlig innsats i tråd med opplæringslovens
bestemmelser?
3. Blir tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning i tilstrekkelig
grad vurdert og praktisert før det fattes vedtak om
spesialundervisning?
4. Ivaretar PPT ansvaret for systemrettet arbeid?
4.1
Kjennetegnes opplæringen av variasjon?
4.1.1 Revisjonskriterium

Opplæringen bør kjennetegnes med variasjon av arbeidsoppgaver,
lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organiseringen av
opplæringen.
4.1.2 Oppsummering av funn og revisors vurdering
Det følger av opplæringsloven § 1-3 at skolen har plikt til å arbeide for best mulig
tilpasning av opplæringen til den enkelte elevs evner og forutsetninger. Begrepet
tilpasset opplæring er ikke direkte definert i opplæringsloven, men i Melding til
Stortinget om Læring og felleskap (2010–2011) understrekes det at tilpasset
opplæring blant annet betyr at opplæringen kjennetegnes av variasjon av
arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organiseringen av
opplæringen.
I vår spørreundersøkelse til skoleaktører i Steinkjer gis det en gjennomsnittscore på
ca. 4,1 av 6 mulige hvordan de selv vurderer mulighetene for tilpasset opplæring.
Videre gir de spurte en gjennomsnittlig vurdering på 4,2 hvorvidt det tilbys
variert/differensiert undervisning ved den enkelte skole. Resultatet må betraktes om
nokså bra. Den samlede kompetansen når det gjelder hvordan man kan variere og
tilpasse opplæringen, gis gjennomsnittsverdi på 4,3. Intervjuene bekrefter også at det
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
37
KomRev Trøndelag IKS
er bevissthet rundt dette i skolen. Det er i intervjuer gitt en rekke eksempler på
hvordan de differensierer og varierer undervisningen.
Det som først og fremst begrenser mulighetene for tilpasset opplæring er ifølge
respondentene lav lærertetthet. Videre viser spørreundersøkelsen at ansatte ved
barneskolene i Steinkjer har en mer positiv holdning til hva som er mulig å få til
innen ordinær undervisning enn ansatte ved ungdomsskolene.
Basert på de undersøkelsene vi har gjort i dette prosjektet konkluderer vi med at
opplæringen i skolene i Steinkjer kjennetegnes med variasjon.
4.2
Praktiserer
skolene
tidlig
innsats
opplæringslovens bestemmelser?
i
tråd
med
4.2.1 Revisjonskriterium

På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i
norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg
lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og
rekning.
4.2.2 Oppsummering av funn og revisors vurdering
Tidlig innsats blir av skoleaktørene i Steinkjer definert bredt, men betyr først og
fremst å sikre god opplæring i lesing, skriving og regning på barnetrinnet. Lesing
peker seg ut som det aller mest sentrale. Dette betyr blant annet mulighet for
smågrupper, lesekurs, ekstra leseopplæring samt å legge til rette for at foreldrene
spiller på lag for å få til dette. Gjennom intervjuer på to barneskoler er det gitt en
rekke eksempler som viser at disse skolene praktiserer mye av dette. Alle
barneskolene er gitt øremerkede midler som blir benyttet til en styrket ressurs i 1.-4.
trinn.
Tidlig innsats betyr også å sette inn tiltak med en gang problemer oppstår. Tiltak blir
forstått både som tiltak innenfor ordinær undervisning og spesialundervisning. Tidlig
innsats ses på som en viktig nøkkel for å bedre den tilpassede opplæringen, og
dermed som viktig for å redusere behovet for spesialundervisning senere i skoleløpet.
Våre funn viser at skolene og avdeling oppvekst i Steinkjer kommune tilrettelegger
for tidlig innsats slik det er konkretisert i opplæringsloven. Både intervjuer og
spørreundersøkelsen peker likevel mot at det er effektivt å satse enda mer på tidlig
innsats. Skoleaktørene ønsker enda mer konsentrert satsing. Det som i
spørreundersøkelsen peker seg tydeligst ut her er god leseopplæring til elever og
elevgrupper som har utfordringer ift. lesing.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
38
KomRev Trøndelag IKS
4.3
Blir tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning i
tilstrekkelig grad vurdert og praktisert før det fattes vedtak
om spesialundervisning?
4.3.1 Revisjonskriterier


Det skal vurderes om tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen
er tilstrekkelig før det fattes vedtak om spesialundervisning.
Spesialundervisning skal kun utløses for de elevene som har behov som ikke
kan løses innenfor rammene av ordinær tilpasset opplæring
4.3.2 Oppsummering av funn og revisors vurdering
Delproblemstillingen her handler blant annet om skolene i Steinkjer i vurderingen av
behovet for spesialundervisning, i stor nok grad vurderer mulighetene innenfor
ordinær undervisning dersom eleven faktisk kan få utbytte av opplæringen der.
Hvordan den enkelte skole og PPT jobber i forkant av en eventuell henvisning er da
av betydning.
Våre undersøkelser viser at det er etablert som praksis at skolene er i dialog med PPT
før det eventuelt sendes en henvisning til PPT. Alle skolene har også
spesialpedagogisk koordinator. Det er gitt eksempler i intervjuer om at det er vanlig
praksis at skolene gjør en del kartlegginger selv.
På den annen side er det funn som peker mot at skolene kan bli enda bedre til å
vurdere og eventuell justere den vanlige undervisningen før eleven blir henvist til
PPT. Både lærere og rektor ved en av skolene hvor vi har hatt intervju, mener at de
kan jobbe bedre i prosessen før de henviser en elev til PPT, og at flere utfordringer
kan løses innen ordinær undervisning. Spørreundersøkelsen viser også at ansatte i
PPT tydelig mener at skolene kan bli bedre til å vurdere mulighetene innen ordinær
undervisning.
På spørsmål om det er elever som i dag får spesialundervisning, kunne fått et like
godt opplæringstilbud gjennom ordinær undervisning, er det nokså sprikende
resultater. Årsaken til dette spriket blant respondentene, finner vi igjen i intervjuene
vi har gjennomført på utvalgte skoler. Enkelte gir uttrykk for at det i dag er
muligheter for at flere av elevene kunne fått hjelp i den ordinære opplæringa uten at
det ble fattet enkeltvedtak, mens andre mener mulighetene for dette er svært
begrenset. Et synspunkt som kommer fram, er at mulighetene ikke er der fordi
klassene er så store eller det ikke er ressurser til deling.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
39
KomRev Trøndelag IKS
Spørreundersøkelsen viser nokså tydelig at mange lærere mener de hadde lyktes
bedre dersom det hadde vært mindre klasser eller ressurser til deling. Noen aktører
gir uttrykk for at de opplever ressurssituasjonen som trangere nå enn tidligere. Dette
er et paradoks. Det har totalt ikke blitt mindre ressurser til skolen, men det kan
muligens oppleves slik. Skolesektoren er ifølge oppvekstsjefen tilført ekstra midler,
men dette har gått til spesialundervisning og ikke til å styrke den ordinære
opplæringen.
Slik revisor ser det vil det være mer effektiv ressursbruk, og også åpne for mer
fleksibilitet, at den ordinære opplæringen greier å håndtere de vanligste og minst
omfattende læringsutfordringene. Dette må også innebære at det på sikt skjer en
ressursdreining fra spesialundervisning og over til tilpasset opplæring. Dagens
ressursmodell stimulerer ikke til å få til denne dreiningen, siden spesialundervisning i
dagens modell indirekte utløser ekstra ressurser for den enkelte skole.
Vår konklusjon på denne delproblemstillingen er at tilpasninger innen ordinær
undervisning som regel blir vurdert, men at dette ikke blir gjort i tilstrekkelig grad.
Våre funn gir også indikasjoner på at spesialundervisning i noen tilfeller utløses for
elevene som har behov som kunne ha blitt løst innenfor rammene av ordinær tilpasset
opplæring, men funnene her er ikke entydige. Etter revisors vurdering vil det være
mer effektiv samlet ressursbruk at flere elever får tilstrekkelig god tilpasset
opplæring i den ordinære undervisningen.
4.4
Ivaretar PPT i tilstrekkelig grad ansvaret for systemrettet
arbeid
4.4.1 Revisjonskriterier

PPT skal hjelpe skolene med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling
for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov.

PPT kan på et tidlig tidspunkt gi råd til skolen om løsninger og tiltak som gjør
at eleven kan få et tilfredsstillende utbytte innenfor den ordinære
opplæringen, slik at det ikke blir nødvendig å henvise eleven til PP-tjenesten
og gjøre enkeltvedtak.
4.4.2 Oppsummering av funn og revisors vurdering
Det er gitt flere eksempler på at PPT driver systemrettet arbeid. Hver skole har
kontaktpersoner fra PPT, som både deltar på faste møter og stiller opp ved behov.
Det er også gitt tilbakemelding om at samarbeidet mellom skole og PPT er i en
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
40
KomRev Trøndelag IKS
positiv utvikling. Derimot oppleves PPT som ”perifere” for en del lærere, og
spørreundersøkelsen viser at det er variasjon mellom skolene i hvordan de opplever
samarbeidet med PPT. Den store saksmengden til PPT oppleves som en klar
begrensing. En forklaring på dette er at PPT de siste årene har måttet prioritere å få
ned ventelistene og saksbehandlingstiden, noe som har kommet i konflikt med
kapasiteten til å drive forebyggende og systemrettet arbeid. Ventelistene er nå
betydelig redusert, og PPT har som målsetting at systemrettet og forebyggende
arbeid skal prioriteres høyere.
Dette er også et spørsmål hva som er tilstrekkelig grad for systemrettet arbeid. Ut fra
at Steinkjer kommune skal greie å nå den politiske målsettingen å redusere bruken av
spesialundervisning, vil dette antagelig kreve et enda tettere samarbeid mellom PPT
og skolene. Steinkjer kommune er her på riktig vei, men med forbedringsmuligheter.
4.5
Hovedkonklusjon og anbefalinger
I denne forvaltningsrevisjonen har vi ikke avdekket gjennomgående store svakheter
ved kommunens praksis som innebærer tydelige brudd på revisjonskriteriene vi har
målt kommunen opp mot. Datamaterialet indikerer likevel at mer kan løses innen
ordinær opplæring, før det fattes vedtak om spesialundervisning.
For at mer skal kunne løses innen rammen av ordinær opplæring, krever dette to
prosesser som må gå samtidig:

Dette handler dels om å flytte terskelen for spesialundervisning og dermed for
hva som skal meldes til PPT. Tettere samarbeid mellom skole og PPT vil
bidra til at den enkelte skole og lærere følger trygghet for de valgene man
gjør innenfor ordinær opplæring.

For det andre handler det om å styrke den tilpassede opplæringen slik at mer
kan løses innenfor ordinær undervisning.
Skoleaktørene har gitt mange innspill til hva de mener er effektive tiltak for å bedre
tilpasset opplæring. Tidlig innsats er en del av dette. Det er også dels et
ressursspørsmål. Skoleaktørenes ønske om mer ressurser kan være vanskelig å innfri,
men løsningen må på en eller annen måte innebære en ressursdreining fra
spesialundervisning og over til ordinær undervisning. Dette vil også kunne frigjøre
en del ressurser som kan brukes til mer fleksibel organisering av ordinær
undervisning. Revisor mener dagens ressursfordelingsmodell bør gjennomgås med
tanke på i større grad å stimulere til denne dreiningen.
Det handler også om å jobbe på en smartere måte, blant annet gjennom
organisatoriske grep og økt kompetanse.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
41
KomRev Trøndelag IKS
I ungdomsskolene har en svært høy andel av elevgruppen spesialundervisning.
Videre viser spørreundersøkelsen at ungdomsskolelærerne sammenliknet med
barneskolelærerne, i gjennomsnitt har en mer pessimistisk holdning til hva det er
mulig å få til av tilpasninger innen rammen av ordinær undervisning. Dette er
bakgrunnen for at vi anbefaler kommunen spesielt å vurdere hvordan ordinær
undervisning i ungdomsskolen kan sørge for at flere elever får tilpasset opplæring
innenfor rammen av ordinær undervisning.
4.5.1 Revisors anbefalinger:
Det er mange faktorer som spiller inn for å oppnå god tilpasset opplæring og også for
å nå den politiske målsettingen om å redusere bruken av spesialundervisning. Dette
gjør at revisor ikke kan gi konkrete forslag til løsninger, men våre anbefalinger blir
på et overordnet nivå. Vi anbefaler:




Ytterligere styrke samarbeidet mellom skolene og PPT
Skolene bør gjøre grundigere vurderinger av muligheter innen ordinær
opplæring før henvisning til PPT
Kommunen bør vurdere dagens ressursfordelingsmodell slik at rammene til
den enkelte skole i mindre grad avhenger av omfanget av spesialundervisning
Kommunen bør spesielt vurdere hvordan ordinær undervisning i
ungdomsskolen kan sørge for at flere elever får tilpasset opplæring innenfor
rammen av ordinær undervisning
Vi viser for øvrig til vedlegg 2, som gir en kort oppsummering av ulike innspill som
skoleaktørene i Steinkjer har kommet med i spørreundersøkelse og intervjuer.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
42
KomRev Trøndelag IKS
5. SVAR PÅ HØRING
En foreløpig rapport ble sendt på høring til rådmann og oppvekstsjef 04.02.2013.
Oppvekstsjefen svarte på vegne av kommunen og kom med følgende tilbakemelding
per e-post den 12.02.13:
”Hei
Rapporten tar opp relevante problemstillinger knyttet til spesialundervisningsfeltet.
Vi har ikke avdekket feil eller misforståelser i faktabeskrivelsen. Problemstillingene
blir belyst på en utfyllende og god måte, og gir et godt supplement til kommunes eget
arbeid med strategier for å redusere spesialpedagogisk hjelp og
spesialundervisning”.
Revisor har ikke gjort endringer i rapporten på bakgrunn av høringssvaret, men det er
gjort enkelte korrekturmessige endringer.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
43
KomRev Trøndelag IKS
6. LITTERATURLISTE
Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning,
Utdanningsdirektoratet 2009.
Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov spesialundervisning, psykososialt miljø, felles skolekretser og hjelp i opplæringen av
personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling, Kunnskapsdepartementet 2012
Ida Holth Mathiesen og Gunn Vedøy (2012). Spesialundervisning - drivere og
dilemma, Rapport IRIS 2012/017.
Opplæringsloven, Lovdata.
Nordahl, T. og R.S. Hausstätter (2009): Spesialundervisningens forutsetninger,
innsatser og resultater. Situasjonen til elever med særskilte behov for opplæring i
grunnskolen under Kunnskapsløftet. Evaluering av Kunnskapsløftet – gjennomgang
av spesialundervisning. Elverum: Høgskolen i Hedmark
Aasen, A., A. Kostøl, T. Nordahl og D. Wilson 2010. «Onger er rare.» Evaluering
av spesialundervisningen i Østre Toten kommune. Rapport 4/2010. Elverum:
Høgskolen i Hedmark.
Steinkjer kommune:
Kvalitetsmelding for skole 2012
Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i
skole (2013-2016)
Skoletilbud for elever med store og omfattende utviklingsvansker, RO desember
2011
Kommunestyrevedtak 14.12.2011 i sak om årsbudsjettet for 2012, møte protokoll
hentet fra kommunens nettsider.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
44
KomRev Trøndelag IKS
Totalt skolene
U-skolene
B-skolene
Egge u
Steinkjer u
Beitstad
Steinkjer b
Egge b
Lø
Små
barneskoler
7. VEDLEGG 1. RESULTATER FRA
SPØRREUNDERSØKELSE. GJENNOMSNITTSTALL
Gode muligheter for å gi tilpasset opplæring?
4,1
3,5
4,4
3,3
3,6
4,4
4,5
4,5
4,5
4,2
Tilbys variert/differensiert undervisning
4,2
3,9
4,4
3,7
4,0
4,3
4,7
4,4
4,6
4,2
God kompetanse ift. hvordan man kan variere og
tilpasset opplæringen?
4,3
4,0
4,5
3,8
4,2
4,4
4,6
4,7
4,7
4,5
3,0
3,0
3,0
3,6
2,4
2,4
3,3
2,9
2,8
3,2
3,1
3,3
3,0
2,5
4,0
3,5
3,5
3,2
2,6
2,4
4,7
4,2
4,9
4,1
4,3
4,7
4,9
4,8
4,8
5,1
3,1
3,0
3,2
3,1
2,9
3,8
3,4
3,0
2,8
2,9
4,5
4,2
4,6
4,1
4,2
4,7
4,5
4,6
4,4
4,7
I hvilken gran mener du at det ved din skole
(skala fra 1-6 der 6 er svært stor grad):
Elever som burde hatt spesialundervisning, men
som ikke får det
Elever som har vedtak om spesialundervisning,
men som i stedet kunne fått et like godt
læringsutbytte i den ordinære undervisningen
Ansatte som gjennomfører spesialundervisning
som behersker dette godt
Assistenter som ofte har ansvar for den praktiske
gjennomføringen av spesialundervisningen knyttet
til skolefaglige mål
Totalt skolene
U-skolene
B-skolene
Egge u
Steinkjer u
Beitstad
Steinkjer b
Egge b
Lø
Små
barneskoler
Ikke god nok kompetanse blant lærere
2,6
3,0
2,4
3,0
3,0
2,0
2,8
3,1
2,0
2,2
Lærertettheten er for lav
4,6
5,3
4,2
5,6
5,0
3,9
4,5
4,7
4,2
4,1
For dårlig organsisering av ordinær undervisning
2,7
2,9
2,7
3,0
2,8
2,3
3,4
2,7
2,5
2,5
For dårlig organisering av spesialundervisnig
3,0
3,7
2,7
3,7
3,6
2,4
3,2
2,7
2,4
2,6
De fysiske forholdene ved skolen er ikke egnet
3,2
3,3
3,2
3,9
2,7
2,5
5,4
4,5
1,5
2,2
Ikke tydelig nok skoleledelse
2,4
2,9
2,1
2,5
3,4
1,8
2,5
3,1
1,2
1,9
Ikke egnede læremidler
2,9
3,8
2,5
4,1
3,6
2,2
2,8
2,9
1,6
2,5
"Kulturen" på skolen
2,3
2,7
2,1
2,5
2,8
1,8
2,2
2,8
1,7
2,0
Lav involvering av foreldre
2,9
3,2
2,8
3,4
3,1
2,8
2,6
3,0
2,7
2,8
I hvilken grad mener du PPT i Steinkjer
kommune er (skala fra 1-6 der 6 er svært stor
grad):
God støttespiller for hvordan lærere og den enkelte
skole kan tilrettelegge undervisningen for elever
som har særskilte behov
Totalt skolene
U-skolene
B-skolene
Egge u
Steinkjer u
Beitstad
Steinkjer b
Egge b
Lø
Små
barneskoler
God kvalitet på spesialundervisningen
3,5
3,8
3,3
3,3
4,2
3,4
4,0
3,3
3,1
3,0
En instans hvor lærere og den enkelte skole kan
søke råd om pedagogiske utfordringer og tiltak
3,7
4,0
3,5
3,6
4,5
3,6
4,2
3,2
3,3
3,2
3,4
3,9
3,2
3,3
4,4
3,1
3,7
2,7
3,2
3,1
I hvilken grad begrenser følgende forhold din
skoles muligheter til å gi god tilpasset
opplæring (skala 1-6):
Lett tilgjengelig for skolene
N=151 N=50 N=101 N=24 N=26 N=18 N=20 N=15 N=10 N=38
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
45
Totalt skolene
U-skolene
B-skolene
Egge u
Steinkjer u
Beitstad
Steinkjer b
Egge b
Lø
Små
barneskoler
PPT
KomRev Trøndelag IKS
Økt kompetanse i spesialpedagogikk
4,8
5,2
4,7
5,4
5,0
4,5
4,9
4,7
4,3
4,8
4,5
Styrke lærernes vurderingspraksis
4,5
4,5
4,4
4,9
4,2
4,3
4,7
4,6
5,0
4,0
4,9
Styrke lærernes fagkunnskap
Tiltak for å sikre bedre lese/skrive/matematikkopplæring
4,3
4,4
4,3
4,4
4,4
4,3
4,6
4,3
3,8
4,2
4,4
5,3
5,3
5,3
5,5
5,1
4,9
5,5
5,2
5,4
5,3
5,5
Bedre læringsmiljøet
5,0
4,9
5,0
5,2
4,6
4,9
4,8
5,1
5,1
5,0
5,5
Styrke pedagogisk ledelse
4,6
4,5
4,6
4,8
4,3
4,6
4,6
4,5
5,2
4,5
5,3
Tiltak rettet mot atferd/sosial kompetanse
5,2
5,3
5,1
5,5
5,2
5,4
5,0
5,3
4,9
5,0
5,1
Tiltak som bidrar til god klasseledelse
5,1
4,9
5,1
5,2
4,7
5,2
4,7
5,3
5,3
5,3
5,8
Øke den generelle lærertettheten
Nytt undervisningsmateriell og bruk av digitale
læremidler
5,5
5,7
5,4
5,7
5,8
5,5
5,3
5,7
5,3
5,3
4,5
4,4
4,6
4,3
5,0
4,2
4,5
4,3
4,3
3,9
4,4
3,4
5,0
5,1
5,0
5,2
5,0
5,6
4,9
4,8
4,9
5,0
4,5
Hvilke tiltak anser du som effektive tiltak for å
ytterligere bedre mulighetene for å gi tilpasset
opplæring (skal fra 1-6, der 6 er svært effektivt)
?
Tiltak rettet mot foreldresamarbeid, for eksempel
foreldrekurs eller tiltak som forplikter foreldrene til å
følge opp bedre
U-skolene
B-skolene
Egge u
Steinkjer u
Beitstad
Steinkjer b
Egge b
Lø
Små barneskoler
Hvor enig eller uenig er du i disse
påstandene (skala fra 1-5, der 1 er helt
uenig, 3 verken enig eller uenig, og 5
helt enig):
På denne skolen støtter og hjelper
lærerne hverandre for å forstå og løse
problemer i klassen/trinnet/skolen
Skoleledelsen er opptatt av kontinuerlig å
videreutvikle tilpasset opplæring
Skoleledelsen legger til rette for refleksjon
i lærerkollegiet om hvordan vi praktiserer
og tilpasser opplæringen
Før vi henviser en elev til PPT, har vi en
diskusjon på skolen om vi kan gjøre
endringer i den vanlige undervisningen
Ressurser knyttet direkte til
spesialundervisning er en avgjørende
faktor for at spesialundervisning blir gitt
At en elev får spesialundervisning er nyttig
ved at læretettheten på trinnet/klasse øker
Lavere lærertetthet i ordinær undervisning
er den viktigste årsaken til økningen i
spesialundervisning
Ved timeplanlegging tas det mer hensyn til
ordinær undervisning enn til
spesialundervisning
Totalt skolene
N=159 N=50 N=101 N=24 N=26 N=18 N=20 N=15 N=10 N=38
4,4
4,4
4,5
4,5
4,3
4,8
4,8
4,3
4,2
4,3
4,0
3,6
4,2
4,0
3,2
4,7
4,3
3,5
4,7
4,0
3,7
3,2
3,9
3,6
2,8
4,6
4,1
3,5
4,6
3,6
3,9
3,4
4,1
3,5
3,4
4,3
4,3
3,7
4,3
4,1
3,8
4,0
3,8
4,0
4,0
4,0
3,5
3,8
3,8
3,8
3,8
3,5
3,9
3,4
3,5
4,0
4,0
3,9
3,7
3,9
3,8
4,1
3,6
4,4
3,8
3,4
4,1
3,8
3,4
3,4
3,1
3,8
2,7
3,7
4,0
2,6
3,4
2,3
3,8
2,3
N=151 N=50
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
N=101
N=24
N=26
N=18
N=20
N=15 N=10 N=38
46
N=8
KomRev Trøndelag IKS
2,5
4,9
4,1
3,6
2,0
3,5
4,4
U-skolene
B-skolene
Egge u
Steinkjer u
Beitstad
Steinkjer b
Egge b
Lø
Små
barneskoler
2,6
N=8
Totalt skolene
Hvordan vurderer du disse påstandene
om spesialundervisning (de som
underviser i spesialundervisning)
(skala fra 1-5, der 1 er helt uenig, 3
verken enig eller uenig og 5 helt enig)
Du setter tydelige og realistiske mål til
elevene som mottar spesialundervisning
I planleggingen av spesialundervisning tar
hensyn til den ordinære undervisningen i
klassen
Individuelle opplæringsplaner er nyttig i
planleggingen av spesialundervisningen
Du kjenner elvene godt
Du har god spesialpedagogisk
kompetanse
PPT
Hvor enig eller uenig er du i disse
påstandene (svar fra PPT ansatte)
(skala fra 1-5, der 1 er helt uenig, 3
verken enig eller uenig, 5 helt enig):
Før skolene henviser en elev til PPT, har
skoene vurdert om den ordinære
undervisningen kan tilpasses bedre
PPTs sakkyndige vurderinger inneholder
alltid vurdering av elevens utbytte av det
ordinære opplæringstilbudet
Ressurser knyttet direkte til s.u. er en
avgjørende faktor for at
spesialundervisning blir gitt
Det at en elev i klassen får
spesialundervisning er nyttig ved at
læretettheten på trinnet/klasse øker
I skolene i S vektlegges det at elever som
mottar s.u. skal forholde seg til få
voksenpersoner
Lavere lærertetthet i ordinær undervisning
er den viktigste årsaken til økningen i
spesialundervisning
Ved timeplanlegging tas det mer hensyn til
ordinær undervisning enn til
spesialundervisning
Det settes tydelige og realistiske mål til
elevene som mottar spesialundervisning
4,6
4,5
4,6
4,3
4,7
4,6
4,6
5,0
4,7
4,6
4,2
4,3
4,2
4,0
4,6
4,2
3,9
4,7
4,3
4,2
4,5
4,6
4,6
4,2
4,5
4,9
4,9
3,9
4,2
4,6
4,6
4,9
4,7
4,7
4,5
5,0
4,0
4,8
4,6
5,0
3,9
3,8
3,9
3,5
4,1
4,1
4,6
4,7
3,8
3,2
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
47
KomRev Trøndelag IKS
8. VEDLEGG 2. OPPSUMMERING AV DIVERSE INNSPILL
FRA SPØRREUNDERSØKELSE OG INTERVJUER
Skoleaktørene har gjennom spørreundersøkelsen og i intervjuer pekt på utfordringer
og forslag til løsninger. Vi oppsummerer her noen av disse:
 Økning av psykososiale problemer og endring av hjemmeforhold og
familieforhold, er viktige drivere bak økningen i spesialundervisningen.
 Det legges mer vekt på at spesialundervisningen skjer i felleskap med andre,
men også synspunkter om at spesialundervisning gitt i gruppe også er
økonomisk begrunnet.
 Flertallet av lærerne gjennomfører spesialundervisning, men det er ulike
forklaringer og begrunnelser for hvorfor spesialundervisningen er spredt på
mange ansatte. Det blir også problematisert at for mange lærere jobber med
samme elev.
 Lav lærertetthet er det som samlet blir vurdert som den største begrensningen for
å gi god tilpasset opplæring.
 På noen skoler oppleves de fysiske forholdene ved skolen å være en begrensing,
eksempelvis ved det er for få egnede grupperom
 I vurderingen av hvilke tiltak som vil være effektive for å bedre den tilpassede
opplæringen blir mange ulike tiltak vurdert som viktige. Datamaterialet antyder
likevel en viss rangering:
1. Bedre lærertetthet
2. Lese-, skrive- og matematikkopplæring
3. Sosial kompetanse, læringsmiljø, klasseledelse
4. Foreldresamarbeid
 Enkeltsynspunkter om at ressursene ikke bør bli låst på hvert enkelt trinn.
 Det blir også kommentert at uttalelser fra de sakkyndige i PPT er for styrende
 Ønske om enda tettere kobling mellom skolene og PPT. Dette vil bidra til at den
enkelte skole og lærere blir tryggere på de valgene de gjør.
 Det er spesielle utfordringer på ungdomsskolene.
o Enkelte elever sliter også med motivasjon og det er et problem at
enkelte elever opplever spesialundervisning som stigmatiserende
o Mange personer arbeider opp mot samme elev
o Flere mener mer spesialundervisningen bør skje i klasserommet
framfor i grupper
 Ungdomskolene har utfordringer med store klasser og lite ressurser til deling, er
synspunkter fra mange lærere.
 Flere informanter mener de øremerkede ressursene til tidlig innsats 1.-4. trinn
kan brukes enda mer konsentrert og ”ikke spres utover”, men ”brukes der det
trengs mest”.
 Det bør ikke være tette skott mellom spesialundervisning og ordinær
undervisning, men det bør preges av fleksibilitet.
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
48
KomRev Trøndelag IKS
 Tiltak rettet mot foreldresamarbeid handler blant annet å forplikte foreldrene i
barnas skolehverdag, men også tiltak rettet mot barn og familie med spesielle
utfordringer
 Synspunkter om at liten skolestørrelse/lavt elevtall er en begrensing for å få til
tilpasset opplæring. Det blir vanskeligere å sette sammen hensiktsmessige
grupper av elever, i tillegg til at det ikke noen parallellklasse å samarbeide med
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
49
KomRev Trøndelag IKS
Postadresse: Postboks 2565, 7735 Steinkjer
Hovedkontor: Fylkets Hus, Steinkjer
Tlf. 994 01 480
www.krt.no
Spesialundervisning og tilpasset opplæring
50