Områdeplan Herøya - Grenlandskart.no
Download
Report
Transcript Områdeplan Herøya - Grenlandskart.no
PORSGRUNN KOMMUNE
Arkivsak:
PlanID:
Sakstitel:
09/1594
422
Reguleringsplan- Områdeplan Herøya
Reguleringsplan- Områdeplan Herøya
Områderegulering
PLANBESKRIVELSE- Saksframstillinger med vedtak
Planbeskrivelsen er det som var grunnlaget for planens endelige vedtakelse jf. Plan og bygningsloven § 4-2
Godkjent av bystyret 29.03.2012 i sak 18/12
INNHOLD
Bystyrets vedtak om godkjenning i møte 29.03.2012 i sak 18/12
Utvalg for plan og kommunalteknikks vedtak ved sluttbehandling i møte 14.02.2012 i sak
9/12
Saksframlegg for sluttbehandling (arkiv: L12 09/1594-104)
Utvalg for plan og kommunalteknikks vedtak ved 1.gangsbehandling i møte 15.03.2011 i
sak 12/11
Saksframlegg for 1.gangsbehandling (arkiv: L12 09/1594-47)
KLAGEBEHANDLING
Det har ikke kommet inn klage(r) i saken
Saksprotokoll
Utvalg:
Møtedato:
Sak:
Bystyret
29.03.2012
18/12
Arkivsak:
Tittel:
09/1594
SAKSPROTOKOLL: REGULERINGSPLAN - OMRÅDEPLAN HERØYA SLUTTBEHANDLING
Behandling:
Sverre Siljan (BNP) fremmet følgende forslag:
Område ASV1 reguleres til småbåthavn/næring.
Område ASV 2 reguleres til småbåthavn/næring.
Område AB3 reguleres til næring.
Område AB2 reguleres til næring.
Forslag til vedtak ble satt opp mot forslag til vedtak med de endringer som er forslått fra Sverre Siljan
(BNP)- Forslag til vedtak ble vedtatt med 34 (AP, H, V og FRP) mot 15 stemmer.
VEDTAK:
1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-10, og med henvisning til saksframlegget,
godkjennes reguleringsplan for Herøya plan nr. 0422 datert 09.09.2011 med tilhørende
bestemmelser datert 21.12.2011 forutsatt følgende endringer:
2. Hensynssone a) Faresone annen fare; storulykke (kode 370) legges i en omkrets på 700m
fra ammoniakktanken på Herøya.
3. Reguleringsbestemmelsene til Reguleringsplan for Sone E plan ID 420 endres med
følgende punkt:
§2 Fellesbestemmelser 2.1. Rekkefølgekrav punkt 3. Gang- og sykkelvegundergang nord
for rundkjøringen skal bygges samtidig med rundkjøringen, jfr Områdereguleringsplan
Herøya plan ID 422.
4. Pbl § 11-8 båndleggingssone d etter lov om kulturminner (kode 730) legges over
lokaliteten Askeladden ID 151029 tatt inn som en flate på 23x30m. Arealet som omfattes
av båndleggingssonen innlemmes i område for turdrag TD2. Byggeområde B/K2
reduseres tilsvarende. Dette gjøres i samråd med kulturminnemyndighetene.
5. Følgende reguleringsplaner oppheves helt eller delvis:
6. Omr 5.2. Plan 1, vedtatt 09.12.1929. Hele planen oppheves.
7. Omr 5.2. Plan 2, vedtatt 21.06.1930. Hele planen oppheves.
8. Omr 5.2. Plan 3, vedtatt 08.08.1934. Hele planen oppheves.
9. Omr 5.2. Plan 5, vedtatt 26.03.1952. Hele planen oppheves.
10. Omr 5.2. Plan 6, vedtatt 26.03.1952. Hele planen oppheves.
11. Omr 5.2. Plan 10, vedtatt 08.09.1955. Hele planen oppheves.
12. Omr 5.2. Plan 11, vedtatt 09.07.1956. Hele planen oppheves.
13. Omr 5.2. Plan 20 Veikryss, vedtatt ca 1960. Hele planen oppheves.
14. Omr 5.2. Plan 21, vedtatt 26.02.1968. Hele planen oppheves.
15. Omr 6.1. Plan 26, vedtatt 21.06.1930 (1935). Hele planen oppheves.
16. Plan ID 401 Adrianlia, vedtatt 10.06.1961. Hele planen oppheves.
09/1594-108
Arkiv L12
Side 1 av 2
17. Plan ID 402 Mauråsen, vedtatt 22.05.1962. Hele planen oppheves.
18. Plan ID 403 Skrapeklev, areal A - H, K og L, vedtatt 08.03.1963. Hele planen oppheves.
19. Plan ID 404 Herøyaåsen, vedtatt 17.11.1966. Hele planen oppheves.
20. Plan ID 405 Bakkedammen, vedtatt 11.01.1967. Hele planen oppheves.
21. Plan ID 406 Skrapeklev I - Jore- området, vedtatt 13.05.1969. Hele planen oppheves.
22. Plan ID 408 Klevstrand og Gunneklev, vedtatt 07.06.1973. Hele planen oppheves.
23. Plan ID 409 Arealet mellom Herøyavegen og fjellskrenten på strekningen Halvardsgt. Nordal Griegsv., vedtatt 13.11.1979. De deler av planen som er innenfor
områderegulering Herøya oppheves.
24. Plan ID 410 En del av området vest for Herøya kirke, vedtatt 25.10.1984. Hele planen
oppheves.
25. Plan ID 411 Adrianlia m.m., vedtatt 30.10.1984. Hele planen oppheves.
26. Plan ID 413 Herøya industripark fra Herøyakanalen til Hydro Porsgrunns
industriområde, vedtatt 20.06.1991. De deler av planen som er innenfor
områderegulering Herøya oppheves.
27. Plan ID 414 Endring av plan Skrapeklev I – Jore, vedtatt 31.10.1991. Hele planen
oppheves.
28. Plan ID 415 G/S-veg/fortau langs RV354 fra Skrapeklevkrysset til Birkebeinergata,
vedtatt 30.03.1995. Hele planen oppheves.
29. Plan ID 418 Skrapeklevkrysset, vedtatt 27.03.2003. Hele planen oppheves.
30. Plan ID 419 Gunneklev, vedtatt 19.06.2008. De deler av planen som er innenfor
områderegulering Herøya oppheves.
31. Plan ID 420 Sone E, Herøya industripark, vedtatt 19.06.2008. De deler av planen som er
innenfor områderegulering Herøya oppheves.
32. Plan ID 421 Fjordgata, vedtatt 19.06.2008. Hele planen oppheves.
33. Plan ID 738 Skjelsvikdalen - ny E18 og tilliggende arealer, vedtatt 27.04.1989. De deler
av planen som er innenfor områderegulering Herøya oppheves.
09/1594-108
Arkiv L12
Side 2 av 2
Saksprotokoll
Utvalg:
Møtedato:
Sak:
Utvalg for plan og kommunalteknikk
14.02.2012
9/12
Arkivsak:
Tittel:
09/1594
SAKSPROTOKOLL: REGULERINGSPLAN - OMRÅDEPLAN HERØYA SLUTTBEHANDLING
Behandling:
Forslag til vedtak ble enst. vedtatt.
VEDTAK:
1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-10, og med henvisning til saksframlegget,
godkjennes reguleringsplan for Herøya plan nr. 0422 datert 09.09.2011 med tilhørende
bestemmelser datert 21.12.2011 forutsatt følgende endringer:
2. Hensynssone a) Faresone annen fare; storulykke (kode 370) legges i en omkrets på 700m
fra ammoniakktanken på Herøya.
3. Reguleringsbestemmelsene til Reguleringsplan for Sone E plan ID 420 endres med
følgende punkt:
§2 Fellesbestemmelser 2.1. Rekkefølgekrav punkt 3. Gang- og sykkelvegundergang nord
for rundkjøringen skal bygges samtidig med rundkjøringen, jfr Områdereguleringsplan
Herøya plan ID 422.
4. Pbl § 11-8 båndleggingssone d etter lov om kulturminner (kode 730) legges over
lokaliteten Askeladden ID 151029 tatt inn som en flate på 23x30m. Arealet som omfattes
av båndleggingssonen innlemmes i område for turdrag TD2. Byggeområde B/K2
reduseres tilsvarende. Dette gjøres i samråd med kulturminnemyndighetene.
5. Følgende reguleringsplaner oppheves helt eller delvis:
6.
Omr 5.2. Plan 1, vedtatt 09.12.1929. Hele planen oppheves.
7.
Omr 5.2. Plan 2, vedtatt 21.06.1930. Hele planen oppheves.
8.
Omr 5.2. Plan 3, vedtatt 08.08.1934. Hele planen oppheves.
9.
Omr 5.2. Plan 5, vedtatt 26.03.1952. Hele planen oppheves.
10.
Omr 5.2. Plan 6, vedtatt 26.03.1952. Hele planen oppheves.
11.
Omr 5.2. Plan 10, vedtatt 08.09.1955. Hele planen oppheves.
12.
Omr 5.2. Plan 11, vedtatt 09.07.1956. Hele planen oppheves.
13.
Omr 5.2. Plan 20 Veikryss, vedtatt ca 1960. Hele planen oppheves.
14.
Omr 5.2. Plan 21, vedtatt 26.02.1968. Hele planen oppheves.
15.
Omr 6.1. Plan 26, vedtatt 21.06.1930 (1935). Hele planen oppheves.
16.
Plan ID 401 Adrianlia, vedtatt 10.06.1961. Hele planen oppheves.
17.
Plan ID 402 Mauråsen, vedtatt 22.05.1962. Hele planen oppheves.
18.
Plan ID 403 Skrapeklev, areal A - H, K og L, vedtatt 08.03.1963. Hele planen
oppheves.
19.
Plan ID 404 Herøyaåsen, vedtatt 17.11.1966. Hele planen oppheves.
20.
Plan ID 405 Bakkedammen, vedtatt 11.01.1967. Hele planen oppheves.
21.
Plan ID 406 Skrapeklev I - Jore- området, vedtatt 13.05.1969. Hele planen
oppheves.
09/1594-106
Arkiv L12
Side 1 av 2
22.
Plan ID 408 Klevstrand og Gunneklev, vedtatt 07.06.1973. Hele planen
oppheves.
23.
Plan ID 409 Arealet mellom Herøyavegen og fjellskrenten på strekningen
Halvardsgt. - Nordal Griegsv., vedtatt 13.11.1979. De deler av planen som er innenfor
områderegulering Herøya oppheves.
24.
Plan ID 410 En del av området vest for Herøya kirke, vedtatt 25.10.1984. Hele
planen oppheves.
25.
Plan ID 411 Adrianlia m.m., vedtatt 30.10.1984. Hele planen oppheves.
26.
Plan ID 413 Herøya industripark fra Herøyakanalen til Hydro Porsgrunns
industriområde, vedtatt 20.06.1991. De deler av planen som er innenfor
områderegulering Herøya oppheves.
27.
Plan ID 414 Endring av plan Skrapeklev I – Jore, vedtatt 31.10.1991. Hele planen
oppheves.
28.
Plan ID 415 G/S-veg/fortau langs RV354 fra Skrapeklevkrysset til
Birkebeinergata, vedtatt 30.03.1995. Hele planen oppheves.
29.
Plan ID 418 Skrapeklevkrysset, vedtatt 27.03.2003. Hele planen oppheves.
30.
Plan ID 419 Gunneklev, vedtatt 19.06.2008. De deler av planen som er innenfor
områderegulering Herøya oppheves.
31.
Plan ID 420 Sone E, Herøya industripark, vedtatt 19.06.2008. De deler av planen
som er innenfor områderegulering Herøya oppheves.
32.
Plan ID 421 Fjordgata, vedtatt 19.06.2008. Hele planen oppheves.
33.
Plan ID 738 Skjelsvikdalen - ny E18 og tilliggende arealer, vedtatt 27.04.1989.
De deler av planen som er innenfor områderegulering Herøya oppheves.
09/1594-106
Arkiv L12
Side 2 av 2
Saksframlegg
Planlagt for fremleggelse i:
Utvalg for plan og kommunalteknikk
Bystyret
Arkiv: L12 09/1594-104
Saksbehandler: Siv Wiersdalen
REGULERINGSPLAN - OMRÅDEPLAN HERØYA - SLUTTBEHANDLING
Forslag til vedtak:
::: &&& Sett inn innstillingen under &&&
1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-10, og med henvisning til saksframlegget,
godkjennes reguleringsplan for Herøya plan nr. 0422 datert 09.09.2011 med tilhørende
bestemmelser datert 21.12.2011 forutsatt følgende endringer:
2. Hensynssone a) Faresone annen fare; storulykke (kode 370) legges i en omkrets på
700m fra ammoniakktanken på Herøya.
3. Reguleringsbestemmelsene til Reguleringsplan for Sone E plan ID 420 endres med
følgende punkt:
§2 Fellesbestemmelser 2.1. Rekkefølgekrav punkt 3. Gang- og sykkelvegundergang nord
for rundkjøringen skal bygges samtidig med rundkjøringen, jfr Områdereguleringsplan
Herøya plan ID 422.
4. Pbl § 11-8 båndleggingssone d etter lov om kulturminner (kode 730) legges over
lokaliteten Askeladden ID 151029 tatt inn som en flate på 23x30m. Arealet som
omfattes av båndleggingssonen innlemmes i område for turdrag TD2. Byggeområde
B/K2 reduseres tilsvarende. Dette gjøres i samråd med kulturminnemyndighetene.
5. Følgende reguleringsplaner oppheves helt eller delvis:
1.
Omr 5.2. Plan 1, vedtatt 09.12.1929. Hele planen oppheves.
2.
Omr 5.2. Plan 2, vedtatt 21.06.1930. Hele planen oppheves.
3.
Omr 5.2. Plan 3, vedtatt 08.08.1934. Hele planen oppheves.
4.
Omr 5.2. Plan 5, vedtatt 26.03.1952. Hele planen oppheves.
5.
Omr 5.2. Plan 6, vedtatt 26.03.1952. Hele planen oppheves.
6.
Omr 5.2. Plan 10, vedtatt 08.09.1955. Hele planen oppheves.
7.
Omr 5.2. Plan 11, vedtatt 09.07.1956. Hele planen oppheves.
8.
Omr 5.2. Plan 20 Veikryss, vedtatt ca 1960. Hele planen oppheves.
9.
Omr 5.2. Plan 21, vedtatt 26.02.1968. Hele planen oppheves.
10. Omr 6.1. Plan 26, vedtatt 21.06.1930 (1935). Hele planen oppheves.
11. Plan ID 401 Adrianlia, vedtatt 10.06.1961. Hele planen oppheves.
12. Plan ID 402 Mauråsen, vedtatt 22.05.1962. Hele planen oppheves.
13. Plan ID 403 Skrapeklev, areal A - H, K og L, vedtatt 08.03.1963. Hele planen
oppheves.
14. Plan ID 404 Herøyaåsen, vedtatt 17.11.1966. Hele planen oppheves.
15. Plan ID 405 Bakkedammen, vedtatt 11.01.1967. Hele planen oppheves.
16. Plan ID 406 Skrapeklev I - Jore- området, vedtatt 13.05.1969. Hele planen
oppheves.
17. Plan ID 408 Klevstrand og Gunneklev, vedtatt 07.06.1973. Hele planen
oppheves.
18. Plan ID 409 Arealet mellom Herøyavegen og fjellskrenten på strekningen
Halvardsgt. - Nordal Griegsv., vedtatt 13.11.1979. De deler av planen som er innenfor
områderegulering Herøya oppheves.
19. Plan ID 410 En del av området vest for Herøya kirke, vedtatt 25.10.1984. Hele
planen oppheves.
1
20. Plan ID 411 Adrianlia m.m., vedtatt 30.10.1984. Hele planen oppheves.
21. Plan ID 413 Herøya industripark fra Herøyakanalen til Hydro Porsgrunns
industriområde, vedtatt 20.06.1991. De deler av planen som er innenfor
områderegulering Herøya oppheves.
22. Plan ID 414 Endring av plan Skrapeklev I – Jore, vedtatt 31.10.1991. Hele planen
oppheves.
23. Plan ID 415 G/S-veg/fortau langs RV354 fra Skrapeklevkrysset til
Birkebeinergata, vedtatt 30.03.1995. Hele planen oppheves.
24. Plan ID 418 Skrapeklevkrysset, vedtatt 27.03.2003. Hele planen oppheves.
25. Plan ID 419 Gunneklev, vedtatt 19.06.2008. De deler av planen som er innenfor
områderegulering Herøya oppheves.
26. Plan ID 420 Sone E, Herøya industripark, vedtatt 19.06.2008. De deler av planen
som er innenfor områderegulering Herøya oppheves.
27. Plan ID 421 Fjordgata, vedtatt 19.06.2008. Hele planen oppheves.
28. Plan ID 738 Skjelsvikdalen - ny E18 og tilliggende arealer, vedtatt 27.04.1989.
De deler av planen som er innenfor områderegulering Herøya oppheves.
::: &&& Sett inn innstillingen over &&&
Porsgrunn, den 06.01.12
Per Wold
Rådmann
Morten Næss
kommunalsjef
... &&& Sett inn saksutredningen under &&&
Behandling/Avstemming i Eldrerådet den 16.01.2012 sak 5/12
Eldrerådet tok saken til orientering (enstemmig).
VEDTAK:
Saken tas til orientering.
Behandling/Avstemming i Utvalg for plan og kommunalteknikk den 16.01.2012 sak 5/12
Det ble foretatt befaring i saken.
H v/Esben Storvand, Ap og BnP fremmet følgende fellesforslag:
”Behandling av ”Reguleringsplan – områdeplan Herøya – sluttbehandling” utsettes til
utvalgets neste møte 14.02.12.”
Fellesforslaget fra H, Ap og Bnp ble enst. vedtatt.
VEDTAK:
Behandling av ”Reguleringsplan – områdeplan Herøya – sluttbehandling” utsettes til utvalgets
neste møte 14.02.12.
3
Saksutredning:
Vedlegg utenfor sakskartet:
1. Dokumentliste (fullstendig journal)
2. Forslag til plankart, datert 09.09.2011, dokument 09/1594-96
3. Forslag til bestemmelser, datert 21.12.2011, dokument 09/1594-96
Utrykte vedlegg:
Dokumenter i henhold til dokumentliste (fullstendig journal)
Følgende dokumenter kan også hentes på internett www.porsgrunn.kommune.no/heroya
Forslag til plankart, datert 09.09.2011, dokument 09/1594-96
Forslag til bestemmelser, datert 21.12.2011, dokument 09/1594-96
Planbeskrivelse og konsekvensutredning, datert 21.12.2011, dokument 09/1594-96
Saksutredning:
0. VIKTIGE PUNKT I SAKEN
Sentrale deler av Herøyas boligområder har per i dag ingen godkjent nyere reguleringsplan.
Samtidig som er det økende interesse for fradeling av boligeiendommer og etablering av ny
bebyggelse. For å gi en helhetlig og fremtidsrettet løsning for utviklingen av Herøya er det
utarbeidet en områdereguleringsplan der fortetting og utvikling av boligområdene sees i
sammenheng med utvikling av lokalsenter, infrastruktur og vern av natur og kultur.
Utvalg for plan- og kommunalteknikk har gjennom godkjenning av arbeidsplanen til
Virksomhet for Byutvikling den 24. februar 2009 vedtatt at det skal utarbeides en
områderegulering for Herøya i regi av Porsgrunn kommune.
Planforslaget er utarbeidet av Porsgrunn kommune etter pbl kap 12 Reguleringsplan.
Reguleringsplanforslaget består av plankart, planbestemmelser, planbeskrivelse og
konsekvensutredning.
Hensikten med planforslaget er å legge til rette for en videre stedsutvikling på Herøya ved
etablering av boligbebyggelse, lokalsenter, infrastruktur, sikre grønne områder og
karakteristiske bygg og miljøer.
Målet med planprosessen til områdereguleringen av Herøya er å få en økt og dokumentert
kunnskap om Herøyas fysiske og sosiokulturelle kvaliteter slik at både planleggere, beboere
og andre involverte får en mest mulig omforent kunnskap og stolthet omkring Herøya.
Planprosessen gir dermed et best mulig utgangspunkt til å skape en framtidsrettet og
bærekraftig plan og utvikling for Herøya.
Planarbeidet ble forhåndsvarslet etter pbl §12-2 Områderegulering den 01.10.09. Frist for
uttale var 15.11.09.
Samtidig med forhåndsvarslingen ble det etter pbl §12-14 Endring og oppheving av
reguleringsplan varslet at 28 eksisterende reguleringsplaner innenfor planområdet oppheves
eller endres. Fullstendig liste i saksfremlegget.
Planprogram for områderegulering Herøya ble etter pbl §4-1 Planprogram lagt på høring i
perioden 01.10.09 til 15.11.09
Det kom inn totalt 21 innspill til oppstart om regulering og planprogram på høring.
I påvente av oppstart av planarbeidene har Porsgrunn kommune avslått 6 delingssaker
innenfor planområdet. Disse delingssøknadene er også tatt med som innspill til varsel om
oppstart av regulering.
Barn og unge på Herøya medvirket til planarbeidene høsten 2009 gjennom
barnetråkkregistreringer og medvirkningsopplegget ”Herøyaprosjektet”. Barn og unges
medvirkning er beskrevet i eget notat og regnes som innspill til planprosessen.
Folkemøte på Herøyahuset ble avholdt den 26.10.09 med orientering om oppstart av
planarbeidene og planprogram på høring.
Planprogrammet ble fastsatt i utvalg for plan og kommunalteknikk i sak 90/09 møte den
15.12.09
Følgende registreringer og analyser er utført som grunnlag til planforslaget:
1. Statusrapport, datert 19.01.2010
2. Barn og unges medvirkning på Herøya, datert 10.06.2010
3. Risiko- og sårbarhetsanalyse, datert 25.06.2010
4. Kulturhistoriske registreringer, datert 24.08.2010
5. Stedsform- og bygningsanalyse, datert 27.08.2010
6. Trafikk- og støyutredning, datert 27.08.2010
7. Naturtypekartlegging i Porsgrunn, 2011
Formannskapet og Utvalg for plan- og kommunalteknikk fikk 05.10.2010 presentert og
diskutert 2 scenarioer til ulike retninger for utviklingen av Herøya. Konklusjonen ble at man
arbeider frem en potensiell utvikling på 800-1000 nye boenheter på Herøya. Det vil si et
fremtidig innbyggertall på 5000 mot dagens 3000.
Konsekvensutredningen for områdereguleringsplanen på Herøya ble stadfestet i utvalg for
Plan og kommunalteknikk den 15.03.11 - sak 11/11
Planforslaget ble 1. gangs behandlet i møte i utvalg for Plan og kommunalteknikk den
15.03.11 - sak 12/11 med enstemmig anbefaling om at planforslaget legges til offentlig
ettersyn.
Offentlig ettersyn var i perioden 21.03.11 til 02.05.11. Det kom inn 21 uttalelser til
planforslaget. Disse er kommentert i saksfremlegget.
Punkter som særlig er kommentert er utforming av fylkeskommunale og kommunale veger,
samfunnssikkerhet og beredskap, trafikksikkerhet, støy, naturmiljø, bekkeåpning, landskap,
kulturminnevern, utbyggingshøyder og -volum, utnyttelsesgrad, adkomster til private
eiendommer, arealdisponeringer og øvrige oppklaringsspørsmål knyttet til planen og
planarbeidene.
Innpillet fra Hydro om å revurdere deres eiendom øst for Herøyavegen mellom
Bakkedammen og Skrapeklev fra naturområde til byggeområde er vurdert av
administrasjonen og konsekvensutredet til å være tilrådelig. Konsekvensutredningen for
dette området ligger i vedlegget: Konsekvensutredning Områderegulering Herøya kapittel
5.14 Område 13 kombinert område for bolig og næring syd for Bakkedammen.
Endringen av planen; omdisponering av naturområde vest for Herøyavegen mellom
Bakkedammen og Skrapeklev til byggeområde for næring og bolig var til offentlig ettersyn i
perioden 07.10.11 til 21.11.11. Det kom inn 5 uttalelser som alle er kommentert i
saksfremlegget.
Planforslaget er i hovedsak endret på følgende punkter:
o Justering av planens avgrensning. Områder nord for Fjellygata utgår og en liten
justering av planens avgrensning i Flåttenbakken.
o Omdisponering av friområde vest for Herøyavegen mellom Bakkedammen og
Skrapeklev til utvidelse av område B/K 2 kombinert byggeområde for næring og
bolig.
o Justeringer av RV 36 Herøyavegens linjeføring ihht Statens Vegvesens
kommentarer.
o Justeringer av byggegrenser langs med RV 36 Herøyavegen ihht Statens Vegvesens
kommentarer.
o Utvidelse av kombinert formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastruktur
KFS1 og KFS2 til å gjelde alle områder innenfor byggegrense på 30m fra midtlinje
riksveg utenom arealer avsatt til selve vegen.
o Kanalisering og justeringer av krysset Sam Eydes gt x Herøyavegen
o Justeringer av flomsone/bekkedrag ved Myrvanggt. og Myragt.
o Endringer i layout, navn på arealbruksområder og justeringer i tittelfeltet.
o Endringer i reguleringsbestemmelser i henhold til innspill og varsel om innsigelser
og øvrige endringer i plankartet.
o Endringer i konsekvensutredningen- tillegg i innledning til kap 5
Konsekvensutredning og nytt kap 5.1 Risiko for storulykke.
Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-10, og med henvisning til saksframlegget,
anbefales det at reguleringsplan for ” Herøya plan nr. 422 med tilhørende bestemmelser
datert 09.09.2011 godkjennes med følgende endringer:
1) Hensynssone a) Faresone annen fare; storulykke (kode 370) legges i en omkrets på
700m fra ammoniakktanken på Herøya.
2) Reguleringsbestemmelsene til reguleringsplan for Sone E plan ID420 endres med
følgende punkt:
§2 Fellesbestemmelser 2.1. Rekkefølgekrav punkt 3. Gang- og
sykkelvegundergang nord for rundkjøringen skal bygges samtidig med
rundkjøringen, jfr Områdereguleringsplan Herøya plan ID 422.
3) Pbl § 11-8 båndleggingssone d etter lov om kulturminner (kode 730) legges over
lokaliteten Askeladden ID 151029 tatt inn som en flate på 23x30m. Arealet som
omfattes av båndleggingssonen innlemmes i område for turdrag TD2. Byggeområde
B/K2 reduseres tilsvarende. Dette gjøres i samråd med kulturminnemyndighetene.
1. INNLEDNING
2.1. Planområdets avgrensning:
Herøya er en bydel i Porsgrunn kommune, sørvest for Porsgrunn sentrum. Planområdet er
forholdsvis klart avgrenset med Gunnekleivfjorden i nord, Frierfjorden i vest, skrenten mot
Stridsklev i øst. I sør er det skrentene ned mot Versvika som lager en naturlig avslutning på
bebyggelsen. I nordvest avgrenses planområdet mot Herøya Industripark til å ta med seg
Adminiområdet og grøntdragene på begge sider av Kanalen.
Figur 1. Oversiktsplan
2.2. Planområdets historiske stedsutvikling
Boligområdene ble etablert som en følge av at Norsk Hydro etablerte seg på Herøya i 1927. I 1928
engasjerte Hydro en av landets fremste byplanleggere, Sverre Pedersen til å utarbeide en
reguleringsplan over Herøya. Bebyggelsen ble planlagt som frittliggende eneboliger og rekkehus.
Vegnettet består av brede hovedveger og mindre boliggater. Norges mest fremstående arkitekter i
førkrigstiden står bak flere av Hydros typehus som er reist i området.
Bebyggelsesstrukturen og gatenettet på Herøya er i dag fremdeles preget av reguleringsplanen til
Sverre Pedersen. Arkitekturen på Herøya er tidstypisk for industrisamfunnene i Norge som ble
bygget opp omkring 1920-1960. Andre tilsvarende industrisamfunn er Rjukan og Notodden som
sammen med Herøya beskrives som ”Industriaksen i Telemark”. Miljøvernministeren og
Riksantikvaren har lansert Rjukan som kandidat til Unescos Verdensarvliste nettopp på grunn av sin
historiske utvikling. Rjukan framstår som et sterkt eksempel på den moderne industrielle revolusjon
i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Riksantikvaren påpeker helhetsperspektivet med vannveien
fra Hardangervidda til havet, - industriaksen Rjukan – Notodden - Herøya som viktig bakgrunn for
arbeidene med Rjukan på Unescos verdensarvliste.
Det er derfor nødvendig å fremheve at en fremtidig utvikling av boligområdene på Herøya hører inn
under diskusjonen om vern av stedsidentitet og arkitektoniske miljøer om enn ikke på
verdensarvnivå, men på regionalt og nasjonalt nivå.
2.3. Beskrivelse av planforslaget med vekt på utviklingspotensial
For en mer detaljert beskrivelse av planforslaget, henvises det til Planbeskrivelse Herøya,
Konsekvensutredning og øvrige vedlegg til saken.
Herøya ligger sentralt i bybåndet i Grenland. Befolkningsvekst og fortetting innenfor bybåndet er en
ønsket utvikling og bærekraftig strategi i Porsgrunn kommune. Fra boligområdene på Herøya er det
kort arbeidsveg til industriområdene på Herøya og det er samtidig nærhet til Porsgrunn sentrum. For
øvrig ligger boligområdene på Herøya inntil større friluftsområder. Til tross for slike positive
bokvaliteter, har Herøya de siste 10 årene hatt lav vekst i befolkningstallet og kun en liten vekst i
antall nye boliger.
Planforslaget gir muligheter for inntil 2000 nye innbyggere på Herøya. Analyser viser at det er lite
rom for fortetting i de eksisterende boligområdene, men at områdene ved Fjordgata, Bakkedammen,
Klevstrand og småbåthavnen ved Frierfjorden kan utvikles med en høyere utnyttelse enn i dag.
Den største andelen av nye boliger er foreslått i de åpne områdene ved Fjordgata. Lokalsenteret er
vist med større utbredelse enn i kommuneplanens arealdel. Videre er det rom for å utvikle enkelte
kvartaler innenfor eksisterende bebyggelse i boligområdene. Generelt er det lagt inn muligheter for
en økt utnyttelsesgrad innenfor alle eneboligområder i området.
Det er lagt til rette for at Klevstrand skole kan flyttes til området ved Herøyahuset. En slik
omlokalisering vil frigjøre større områder ved Klevstrand egnet til institusjon, bolig og næring. Nytt
skoleareal skal også inneholde erstatningsareal for idrettsområdet som i dag ligger nord for
Fjordgata. Ved småbåthavna mot Frierfjorden er det foreslått nye bygg for både bolig, hotell og
næring i tillegg til en utvidelse av dagens småbåthavn.
Vedlagte dokument ”Nye boliger på Herøya – Utviklingspotensial” viser hvilket potensial
reguleringsplanforslaget gir for utvikling av nye boliger på Herøya. Det er først og fremst den
enkelte eiendoms eier som avgjør om det skal skje en fortetting på Herøya. Innenfor planområdet er
det 11 eiendommer som det på grunneiers initiativ umiddelbart kan søkes om byggetillatelse for nye
boliger. Omkring 250 boliger kan etableres på områder der eierforhold er avklart og at det kun
kreves detaljregulering for å konkretisere utbyggingen. Videre er det omkring 300 boliger som kan
etableres innenfor områder der eierforhold og avtaler mellom grunneierne ennå ikke er avklart.
7
Innenfor Fjordgataområdet/lokalsenterområdet er det prosesser i gang for å se på en utvikling.
Lokalsenteret kan inneholde omkring 250 boliger. Videre er det et utviklingspotensial for nærmere
200 boliger innenfor områder der utenforliggende årsaker som infrastruktur, flytting av skole mv
gjør at potensialet ikke kan løses ut med det første.
Oversikten viser at det på grunnlag av områdereguleringsplan for Herøya kan etableres omkring
750 nye boliger på Herøya. Det vil si en økning på ca 1500 personer. I tillegg er det muligheter til å
øke størrelsen på eksisterende bebyggelse. En utvikling av eksisterende boliger kan også være med
på å øke befolkningstallet på Herøya. Det vil si at målet om en økt befolkning på Herøya på opp til
2000 nye personer er mulig å innfri ved hjelp av foreliggende reguleringsplanforslag.
Planforslaget legger videre opp til en mer bærekraftig løsning for vegnettet på Herøya. Det er
foreslått å sanere avkjørsler og etablere sammenhengende gang- og sykkelveg for å bedre dagens
situasjon langs Herøyavegen. Fjordgata, Gunnigata, Kr. Birkelandsgate, Sam Eydes gate og
Østlivegen skal utvikles til å bli gater utformet mer på de syklende og gåendes premisser enn
dagens situasjon. Kollektivtilbudet er foreslått styrket ved at trase for bybane er forlenget fra
Herøyakanalen ned mot det nye lokalsenteret ved Fjordgata.
De grønne og blå strukturene i området er bevart og utviklet videre i planforslaget. Parken ved
Adminiet og Herøyakanalen, forlengelse av kyststien fra Frierfjorden til Gunnekleivfjorden, nye
lekeplasser og en bevaring av overordna landskapsverdier er noen av forslagene til tiltak.
2.4. Følgende planer erstattes helt eller delvis av områdereguleringsplan Herøya:
Erstattes PlanID
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Omr 5.2. Plan 1
Omr 5.2. Plan 2
Omr 5.2. Plan 3
Omr 5.2. Plan 5
Omr 5.2. Plan 6
Omr 5.2. Plan 10
Omr 5.2. Plan 11
Omr 5.2. Plan 20
Omr 5.2. Plan 21
Omr 6.1. Plan 26
401
402
403
404
405
406
408
Deler
Hele
Hele
409
410
411
Deler
Hele
413
414
Hele
Hele
Deler
Deler
Hele
Deler
415
418
419
420
421
738
Plannavn
Vedtatt
09.12.1929
21.06.1930
08.08.1934
26.03.1952
26.03.1952
08.09.1955
09.07.1956
Veikryss
Adrianlia
Mauråsen
Skrapeklev, areal A - H, K og L
Herøyaåsen
Bakkedammen
Skrapeklev I - Jore- området
Klevstrand og Gunneklev
Arealet mellom Herøyavegen og fjellskrenten på strekningen
Halvardsgt. - Nordal Griegsv.
En del av området vest for Herøya kirke
Adrianlia m.m.
Herøya industripark fra Herøyakanalen til Hydro Porsgrunns
industriområde
Endring av plan Skrapeklev I - Jore
G/S-veg/fortau langs RV354 fra Skrapeklevkrysset til
Birkebeinergata
Skrapeklevkrysset
Gunneklev
Sone E, Herøya industripark
Fjordgata
Skjelsvikdalen - ny E18 og tilliggende arealer
26.02.1968
21.06.1930(35)
10.06.1961
22.05.1962
08.03.1963
17.11.1966
11.01.1967
13.05.1969
07.06.1973
13.11.1979
25.10.1984
30.10.1984
20.06.1991
31.10.1991
30.03.1995
27.03.2003
19.06.2008
19.06.2008
19.06.2008
27.04.1989
2. INNKOMNE MERKNADER MED ADMINISTRASJONENS KOMMENTARER
2.1. Innspill ved varsel om oppstart
Det kom inn totalt 22 innspill ved varsel om oppstart om regulering og planprogram på høring. I
påvente av planarbeidene har Porsgrunn kommune avslått 6 delingssaker innenfor planområdet.
Disse delingssøknadene er også tatt med som innspill til varsel om oppstart av regulering. Et
innspill kom i etterkant av varslingsperioden.
Liste over innspill til oppstart om regulering og planprogram på høring:
1. Statens Vegvesen, 14.10.2009 og 11.11.2009, sak 09/1594-11 og -18
2. Statnett, 04.11.2009, sak 09/1594-13
3. Miljørettet helsevern i Grenland, 9.11.2009, sak 09/1594-17
4. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), 12.11.2009, sak 09/1594-19
5. Fylkesmannen i Telemark, 12.11.2009, sak 09/1594-21
6. Telemark Fylkeskommune, 24.11.2009, sak 09/1594-27
7. Folkemøte på Herøyahuset, 26.10.2009, sak 09/1594-16
8. Herøya Motorbåtforening, 30.10.2009, sak 09/1594-26
9. Hydro Industri- og Næringsparker, 04.11.2009, sak 09/1594-22
10. Skagerak Energi, 03.11.2009, sak 09/1594-14
11. Porsgrunn Friluft- og Miljøråd (PFMR), 8.11.2009, sak 09/1594-23
12. Rema 1000 Herøya, 15.11.2009, sak 09/1594-20
13. FAU Klevstrand skole, 15.11.2009, sak 09/1594-24
14. Fjellygt 33 (gbnr 54/251), 29.07.2009, sak 09/1594-61
15. Bjørn Kikut, Fjellygata 37, gbnr 54/13, 27.10.2009, sak 09/1594-12
16. Bjørg Andersen ang. Snorresgt 54, gbnr 56/311, 06.10.2009, sak 09/1594-60
17. Finn Halvorsen ang. Kirkeåsvegen 3, gbnr 56/483 og 484, 12.10.2009, sak 09/1594-59
18. Solhøgdvegen 6, gbnr 403/2, 19.10.2009, sak 09/1594-58
19. Bjørn Bjørnsen, gbnr 58/166, 24.08.2009, sak 09/1594-57
20. Finn Gjestland ang. Villavegen 1, gbnr 56/296, 04.11.2009, sak 09/1594-56
21. Geir Wåhlberg, 15.11.2009, sak 09/1594-25
22. Geir Holm Fjære, 01.04.2009 sak 09/1594-55
23. Fjordgata 17, sak nr. 08/665
24. Herøyavegen 99, sak nr 08/1139
25. Orkidevegen 10, sak nr 08/2822
26. Torggata 14, sak nr. 08/2842
27. Damgata 13, sak nr 07/2147
28. Myragata 42, sak nr 07/1581
2.2. Høringsuttalelser i høringsperioden 21. mars – 2. mai 2011
Totalt kom det inn 21 høringsuttalelser til områdereguleringsplan for Herøya. 19 uttalelser kom i
løpet av høringsperioden 21. mars til 2. mai 2011 mens Statens Vegvesen, Fylkesmannen i
Telemark og Telemark Fylkeskommune fikk forlenget høringsperiode frem til 10. og 11. mai 2011.
Videre kom det to høringsuttalelser og ett tillegg til høringsuttalelse i etterkant av høringsperioden.
Telemark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Telemark og Statens Vegvesen har gjennom sine
uttalelser varslet om innsigelse på ulike punkter. Etter nærmere dialog med innsigelsesinstansene,
fravikes innsigelsene ved gjennomførte ytterligere utredninger, og ved å gjøre enkelte endringer i
plankartet.
Nedenfor er alle høringsuttalelser oppsummert. Administrasjonen har kommentert de enkelte
uttalelsene med anbefalinger om endringer i plankart og bestemmelser. Det gjøres oppmerksom på
at de enkelte områders navn er noe endret siden høringsutkastet. For eksempel BF24 har endret
benevning til BF21.
Liste over høringsuttalelser fra offentlige myndigheter
1. Telemark Fylkeskommune, 28.03.2011, sak 09/1594-73
2. Kystverket Sørøst, 11.04.2011, sak 09/1594-66
3. Statens Vegvesen, 02.05.2011, sak 09/1594-72 og 01.12.2011, sak 09/1594-91
4. Fylkesmannen i Telemark, 06.05.2011 og 24.11.2011, sak 09/1594-75 og 89
Liste over høringsuttalelser fra private
5. Reidulf Halsnes, 22.03.2011, sak 09/1594-49
6. Finn Nordbye, 22.03.2011, sak 09/1594-62
7. Frode Halvorsen, 23.03.2011, sak 09/1594-63
8. Cicilie Sæter, 25.03.2011, sak 09/1594-64
9. Jorunn og Arve Nesmark, 07.04.2011, sak 09/1594-52
10. Gordon Kleppe, 08.04.2011, sak 09/1594-54
11. Cicilie Sæter, Geir S. Friberg og Bente Løkkemoen, 11.04.2011, sak 09/1594-65
12. Norsk Hydro ASA, 14.04.2011, sak 09/1594-67
13. Thomas Ulriksen, 16.04.2011, sak 09/1594-68 og 69
14. ICA-eiendom Norge AS, 28.04.2011, sak 09/1594-71
15. Svenn Skrikrud, 29.04.2011,
16. Finn Gjestland/Arkitekthuset Amlie, 02.05.2011 og 23.08.2011, sak 09/1594-70 og 78
17. Roy Lauritzen og Sigridur Biering, 04.05.2011,
18. Fortidsminneforeningen, 05.05.2011, sak 09/1594-76
19. Marianne Høiseth og Ann Catrin Vasdal, 15.05.2011, sak 09/1594-74
20. Siri Anna Kluck Lottrup, 21.08.2011, sak 09/1594-77
21. Ellen Diana Tuven og Kjell Johansson, 18.11.2011, sak 09/1594-88
Innspill fra offentlige myndigheter
1. Telemark Fylkeskommune, 28.03.2011
Forholdet til automatisk freda kulturminner: Telemark Fylkeskommune (TFK) varsler
innsigelse knyttet til reguleringsbestemmelsene automatisk freda kulturminner. Dette gjelder
spesielt forhold til hensynssone d (sone for båndlegging etter lov om kulturminner H-730) der
fylkeskommunen mener at teksten i bestemmelsen nærmest åpner for inngrep innenfor
hensynssonen. Videre listes opp hvilke bestemmelser som må legges inn i reguleringsplanen ved 2.
gangs behandling.
Det påpekes at det må benyttes en ensbetydende formulering i plankart, tegnforklaring og
bestemmelser for de automatisk fredete kulturminnene; Hensynssone d, H730 – båndlegging etter
lov om kulturminner.
Forholdet til nyere tids kulturminner: Porsgrunn kommune har gjort en grundig jobb med tanke
på ivaretakelse av kulturminneverdiene innenfor planområdet. Det er derfor viktig at dette
presiseres enda tydeligere gjennom hele planen.
1. Reguleringsbestemmelser § 1.3 Hensikten med reguleringsplanen. Tekst om Herøyas
identitet og stedsutvikling anbefales lagt inn samtidig med at forholdet mellom fortetting og
bevaring/opprustning virker inn på hverandre.
2. Reguleringsbestemmelser § 2.2 Rekkefølgekrav. Hensynet til kulturmiljøene må
tydeliggjøres i § 2.2 andre avsnitt.
3. Områdene Mauråsen og Skrapeklev bør i reguleringsbestemmelsene gis en introduksjon om
den karakteristiske bebyggelsen i sammenheng med Herøyas bygningshistorie og at verdien
av dette bør vurderes i forhold til fortetting og utbygging i områdene.
4. Reguleringsbestemmelser § 2.2 Rekkefølgekrav må tydelig vise at dette er de eneste
områdene som er mulig med tanke på fortetting og fradeling i planen.
5. Reguleringsbestemmelser § 2.3 Dokumentasjonskrav bør inneholde en bestemmelse om at
verneverdige områder og bygninger skal dokumenteres før endringer foretas jf. Pbl. 12-7.2
og 6.
6. Reguleringsbestemmelser § 2.8 Grønnstruktur bør få en presisering om hvem som har
ansvaret for den parkmessige opparbeidelsen av kommunale områder og at det utarbeides en
skjøtselsplan for kommunale grøntarealer innenfor arealformål grønnstruktur, LNF-områder
og bruks- og verneområder for sjø- og vassdragssoner.
7. Reguleringsbestemmelser § 2.9 Vegetasjon – Trær er for generell. Det anbefales at
bestemmelsen endres til å si at trær innenfor hensynssone c, kulturmiljø, skal søkes bevart
på en måte som ikke kommer i konflikt med bevaring av verneverdig bebyggelse, jf pbl §
12-7.6
8. Reguleringsbestemmelser § 2.10 Universell utforming bør endres av hensyn til verneverdig
bebyggelse.
9. Det anbefales på det sterkeste at den utarbeidede byggeskikkveilederen tas inn i
fellesbestemmelsene. I § 3.1.1. ”Utforming” må det komme fram at byggeskikksveilederen
skal benyttes med tanke på utforming av ny bebyggelse. Det anbefales på det sterkeste at
setningen ”Ny bebyggelse og tilbygg til eksisterende bebyggelse skal ha en utforming i vår
tids formspråk og med robuste materialer” fjernes. Videre bør det beskrives at bebyggelse
skal være harmonerende med eksisterende omkringliggende bebyggelse.
10. I § 3.1.4 anbefales følgende tillegg: bebyggelsen innenfor BB78 må underordne seg og
tilpasses det eksisterende Hybelhuset Bakkedammen. Hybelhuset representerer som
kulturmiljø en viktig og autentisk del av en viktig fase i Herøyas utbyggings- og
oppbyggingshistorie, og er et stilmessig karakteristisk landemerke. Ny bebyggelse i område
BB 78 må begrenses til området nedenfor Hybelhuset og må underordne seg Hybelhuset i
høyde og volumer og må harmonisere med tilgrensende bebyggelse med et moderne og
enkelt uttrykk i form og farger.
11. AB4 Kombinert formål for boligbebyggelse og næring (område syd for båthavn-Frierfjorden
og i kirkeaksen) bør få, i tillegg til kravet om detaljreguleringsplan, krav om undersøkelse
med sikte på å overvåke og klargjøre virkning på det helhetlige kulturmiljø og virkning
sammen med tårnet på Herøya kirke, jf pbl §12-7.12. Kirketårnet bør fremstå som det
viktigste punktet i aksen. Fylkeskommunen minner for øvrig på et generelt grunnlag at
signalbygg ikke nødvendigvis er det samme som høyhus.
Kapittel Hensynssoner:
12. Ved bruk av hensynssoner må det komme klart frem hvilken hensynssone som benyttes.
Både i plankart, tegnforklaring og bestemmelser benyttes formuleringen Hensynssone ckulturmiljø, jf. Pbl §§12-6 og 11-8
13. Det er viktig at hensynssonene gis bestemmelser utover det som fremgår i de foreslåtte
planbestemmelsene. Fylkeskommunen foreslår at det gis generelle bestemmelser for alle
hensynssoner og spesielle retningslinjer for enkelte hensynssoner.
14. Fylkeskommunen anbefaler at følgende hensynssoner legges til i reguleringsplan:
o Herøyakanalen må i sin helhet dekkes av hensynssone c
o Hensynssone c bør også gå over rekkehuset i Myragata 26 A-D.
o Tomten sør for kulturmiljø 28 og sørvest for Herøya kirke bør reguleres til
hensynssone c.
o Bygningene innenfor område BF66 Myragata 6 og 8 anbefales regulert til
hensynssone c
o Aksen/veien mellom Herøya kirke ut mot arealformål AB4. Det anbefales at hele
veistrekket underlegges en frisiktsone alternativt som hensynssone c kulturmiljø. Det
bør stilles krav om at veistrekket holdes åpent jf pbl 12.7-2
15. Som generelle bestemmelser for hensynssone c foreslås følgende, jf pbl §12-7.1 og 6:
o Alle tiltak innenfor hensynssone c kulturmiljø er søknadspliktige og skal sendes
regional kulturminneforvaltning til uttale før vedtak fattes.
o De verneverdige bygninger er regulert med eksisterende gesimshøyde, takform,
etasjeantall og vindusform. Ved utvendig vedlikehold og eventuell utskifting, skal
fasadeelementer som vinduer, dører, listverk, taktekking, veggkledningsmateriale
samt overflate bevares eller søkes tilbakeført til original form.
o Eksisterende bygninger innenfor hensynssonene tillates ikke revet.
o Dersom bevaringsverdig bebyggelse innenfor hensynssonen får uopprettelige skader
pga brann, skal erstatningsbygg plasseres på samme sted, med samme dimensjoner,
høyde og formuttrykk som opprinnelig bebyggelse.
o Tilbygg i hensynssone skal med mindre arealformål sier noe annet, kun bestå av
uthusbebyggelse. Uthusbebyggelse skal harmonere og klart underordne seg
hovedbebyggelse i form, volum og detaljering.
16. Særlig viktige hensynssoner c bør gis ytterligere bestemmelser:
o Hensynssone C Kulturmiljø 10 og 30, Admini, direktørbolig, gartnerbolig og
parkanlegg kan slås sammen. Videre kommenteres hvordan universell utforming bør
søkes løst innenfor hensynssonene.
17. Hensynssone c kulturmiljø 31 anbefales utvidet noe til å gjelde hele arealformålet for å
legge føringer og krav til ny bebyggelse med tanke på tilpasning til Herøyahuset.
Fylkeskommunen anbefaler på det sterkeste at hele Herøyahuset omfattes av tykk strek for å
markere at hele bygningen skal bevares. Det anbefales videre at det legges inn bestemmelser
om at ved renovasjon av bygningen, skal den tilbakeføres til originalt utseende.
18. Hensynssone c kulturmiljø Bakkedammen og Hybelhuset mangler nummerering. Det må gis
bestemmelser tilknyttet Hybelhuset om område BB78 med tanke på hvordan en eventuell
fortetting skal utformes.
19. Hensynssone c, kulturmiljø Herøya kirke bør gis særlige bestemmelser for vedlikehold av
kirken.
20. Øvrige kommentarer fra Fylkeskommunen:
o Hensynssone c, kulturmiljø 33, 34 og 13 slås sammen
o Hensynssone c, kulturmiljø 9 gis bestemmelser knyttet til ivaretakelse av bygninger
og treet.
o Hensynssone c, kulturmiljø 11 bør gis bestemmelser knyttet til fortetting av område
BK 52 (Tidligere møbelhandel)
o Hensynssone c, kulturmiljø 12 bør gis bestemmelser knyttet til fortetting av område
BK 59 (3stk 6-mannsboliger øst for Herøyahuset).
21. Fylkeskommunen støtter planens intensjon om høy arealutnyttelse i deler av planområdet og
at det sikret trasè for fremtidig bybane.
22. Det bes om at innspillene til Statens Vegvesen vedrørende fylkesvegen og kollektivtrafikk
innarbeides i planforslaget.
Administrasjonens kommentar:
Forholdet til automatisk freda kulturminner: Etter dialog mellom TFK og Porsgrunn kommune
er det enighet om at innsigelsen frafalles ved at reguleringsbestemmelsene endres i tråd med
fylkeskommunens anbefaling. Følgende bestemmelser merket i kursiv er lagt inn i
reguleringsbestemmelsene:
Fellesbestemmelser § 2.4 Båndlegging etter lov om kulturminner: Dersom man ved tiltak i
marka støter på automatisk fredete kulturminner, må arbeidene straks stanses og den
regionale kulturminneforvaltningen varsles, jf § 8,2. ledd i kulturminneloven av 9. juni 1978
Fellesbestemmelse § 2.10 Vegetasjon – trær: Hogst og skjøtsel i områder satt av til
hensynssone c - bevaring kulturmiljø og hensynssone d – båndlegging etter lov om
kulturminne må skje i samråd med de regionale kulturminnemyndighetene (TFK).
Teksten i § 3.5.7 Båndleggingssone d, etter lov om kulturminner H-730: I områdene finnes
automatisk fredete kulturminner i form av steinalderboplasser (Askeladden id 137336,
137337, 137338, 137339, 137340, 137341, 137342). Det er ikke tillatt å sette i gang tiltak
som vil skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte
utilbørlig skjemme de automatisk fredete kulturminnene eller framkalle fare for at dette kan
skje.
Ved hogst og skjøtsel i områder satt av til hensynssone d, båndlegging etter lov om
kulturminner, se reguleringsbestemmelse § 2.10.
Inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan virke inn på det automatisk fredete
kulturminnet innenfor hensynssone d, er ikke tillatt uten etter dispensasjon fra
kulturminneloven. Søknad skal sendes regional kulturminneforvaltning etter
kulturminnelovens bestemmelser.
Området innenfor hensynssone d forvaltes av regional kulturminneforvaltning etter
kulturminnelovens bestemmelser.
Formulering for de automatisk fredete kulturminnene i plankart, tegnforklaring og
bestemmelser er rettet til: Båndleggingssone d etter lov om kulturminner H730
Forholdet til nyere tids kulturminner:
1. Tilleggsavnitt til reguleringsbestemmelser § 1.3. Hensikten med reguleringsplanen: Planen
skal sikre Herøyas industrielt tilknyttede bygningshistorie. Kulturminner i området omfattes
av boliger, siktlinjer, hovedakser fra Sverre Pedersens plan, kulturminner i form av
autentisk sammenhengende strekk av bebyggelse fra 1930-, 50- og 60-tall, Herøyahuset,
Herøyakanalen, Admini, direktørbolig, Herøya kirke, ”Hybelhuset”, funksjonærboliger,
enkelte grøntarealer og vegetasjon. Utbygging i området skal ta inspirasjon fra,
utgangspunkt i og hensyn til kulturminnenes karakter og innbyrdes sammenheng.
Presisering i reguleringsbestemmelsene § 1.3 Hensikten med reguleringsplanen: Fortetting
må ikke gå på bekostning av bevaring og opprustning av verneverdig bebyggelse og
bygningsmiljø.
2. Hensynet til kulturmiljøene tydeliggjøres i § 2.2 Rekkefølgekrav andre avsnitt med
dette tillegget: Ved detaljregulering i områder regulert til hensynssone kulturmiljø,
grensende til en hensynssone eller som vil få særlig påvirkning på overordnede
verneverdier som nevnt i § 1.3 i reguleringsbestemmelsene, kreves det
konsekvensutredning (KU) og undersøkelser av virkning på kulturmiljø før
gjennomføring av planen (jf pbl §12-7.12) Områder der det stilles krav til
undersøkelser og krav til utforming av ny bebyggelse er BB 56, BB72, BK 24, BK29,
BK35, BK47, BK54, BK55, Kombinert bygg og anlegg KBA1(knyttet til Herøyahuset),
AB2, AB3, ASV1 og ASV2. Disse områdene er enten Hensynssone c – bevaring
kulturmiljø eller de grenser til en slik hensynssone.
3. Reguleringsbestemmelser § 3.1.3 Områder avsatt til konsentrert småhusbebyggelse BK,
tillegg til punkt 1 Arealbruk: Områdene Mauråsen og Skrapeklev er karakteristiske sett i
sammenheng med Herøyas bygningshistorie som må vurderes i forhold til fortetting og
utbygging i områdene.
4. Det er ikke riktig at det kun er områder med krav om detaljregulering som er mulige å
fradele/fortette i planen. Det er også foreslått mulige fradelingstomter som ligger innenfor
områder uten krav om detaljregulering. Det legges for øvrig opp til en økt utnyttelsesgrad i
store deler av planområdet. For å klargjøre fortettings/fradelingspotensialet innenfor
planområdet legges inn følgende fellesbestemmelse § 2.1. Arealbruk og utforming i
planområdet: Aktuell % BYA for utbyggingsområdene er vist i plankartet. Følgende
byggeområder har et fortettingspotensial for nye boliger:
o BK4 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BF5 Fradeling av 1stk eneboligtomt innenfor gbnr 52/246 (Villavegen 2). Forslag til
ny eiendomsgrense er vist i plankart.
o BF6 Fradeling av 1stk eneboligtomt innenfor gbnr 58/186, 58/169, 58/85 og 58/124
(Skaustadvegen) Forslag til ny eiendomsgrense er vist i plankart.
o BK9 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK10 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK11 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK12 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o
o
o
o
BK13 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
BK14 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
BK15 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
BF22 Fradeling av 1stk eneboligtomt innenfor gbnr 56/9 (Snorresgate 34). Forslag
til ny eiendomsgrense er vist i plankart.
o BF22 Ubebygd eiendom gbnr 56/452 (Snorresgate 36b)
o BK27 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BF28 Ubebygd eiendom gbnr 58/1 (Buchasveg)
o BK30 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK32 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BF36 Ubebygd eiendom gbnr 56/505(Snorresgate)
o BF38 Fradeling av 1stk eneboligtomt innenfor gbnr 56/345 (Torggata 35). Forslag
til ny eiendomsgrense er vist i plankart.
o BK47 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BF48 2stk ubebygde eiendommer gbnr 56/84 (Kirkeåsvegen 5) og 56/483
(Haraldsgate 10)
o BK52 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BF55 Ubebygd eiendom gbnr 403/2 (Myragata 36)
o BF57 Fradeling av 1stk eneboligtomt innenfor gbnr 56/141 og 403/2 (Axel Auberts
gate 15). Forslag til ny eiendomsgrense er vist i plankart.
o BK60 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK64 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK69 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK70 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK71 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK72Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK75 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BB78 Blokkbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BB79 Blokkbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK81 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK82 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK83 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK84 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK85 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK86 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK87 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BF88 Ubebygd eiendom gbnr 55/77 (Hovetbakken 9)
o BK90 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK91 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o BK97 Konsentrert småhusbebyggelse. Krav om detaljregulering.
o S1 – S9 Sentrumsformål. Krav om detaljregulering
o B/K1 Kombinert formål bolig/kontor. Krav om detaljregulering
o B/K2 Kombinert formål bolig/kontor. Krav om detaljregulering
o B/T1 Kombinert formål konsentrert småhusbebyggelse, blokk, skole, aldersbolig,
omsorgsbolig, sykehjem. Krav om detaljregulering.
o AB3 Kombinert formål boligbebyggelse og næring. Krav om detaljregulering.
o AB4 Kombinert formål boligbebyggelse og næring. Krav om detaljregulering.
5. Reguleringsbestemmelser § 2.3 Dokumentasjonskrav får følgende bestemmelse:
Verneverdige områder og bygninger skal dokumenteres før endringer foretas jf. Pbl. 12-7.2
og 6.
6. Det legges ikke inn en presisering i reguleringsbestemmelsene om hvem som har ansvaret
for den parkmessige opparbeidelsen av kommunale områder og heller ikke at det utarbeides
en skjøtselsplan for kommunale grøntarealer innenfor arealformål grønnstruktur, LNFområder og bruks- og verneområder for sjø- og vassdragssoner. Det er naturlig nok et
kommunalt ansvar å skjøtte kommunens grøntområder. Porsgrunn kommune har på ingen
måte noe behov utover det ansvaret som ligger i et eierskap av slike områder å presisere
dette gjennom planbestemmelsene.
7. Reguleringsbestemmelse § 3.5.5 Hensynssone c bevaring kulturmiljø H-570 får følgende
tillegg: Trær innenfor hensynssone c, kulturmiljø, skal søkes bevart på en måte som ikke
kommer i konflikt med bevaring av verneverdig bebyggelse, jf pbl § 12-7.6
8. Reguleringsbestemmelser om at tiltak angående universell utforming i verneverdig
bebyggelse er tatt opp i bestemmelsene § 3.5.5 Hensynssone c bevaring kulturmiljø H-570,
som sier at alle meldepliktige tiltak i området krever godkjenning av
kulturvernmyndighetene.
9. Fylkeskommunen ønsker at den utarbeidede byggeskikksveilederen skal benyttes ved
utforming av ny bebyggelse/tilbygg/renovering. Byggeskikkveilederen er utarbeidet av
Porsgrunn kommune som verktøy ved bevaring og istandsetting av eksisterende bebyggelse.
Veilederen er ikke utarbeidet for å gi føringer for hvordan ny bebyggelse skal utformes.
Administrasjonen mener at ny bebyggelse på Herøya ikke skal fremstå som tilnærmede
kopier av eksisterende bebyggelse, men være utformet etter sin tids byggeskikk men
samtidig ta hensyn til eksisterende byggemiljø med sitt volum, byggehøyde, byggets
plassering og til en viss grad materialbruk. Allikevel nevnes byggeskikksveilederen i
fellesbestemmelsene angående utforming av eksisterende bebyggelse. Fellesbestemmelse §
2.1 Arealbruk i planområdet endres til overskrift: § 2.1. Arealbruk og utforming i området. I
tillegg til dagens tekst legges inn følgende avsnitt: Herøyas byggeskikksveileder skal
benyttes som verktøy ved utforming og forvaltning av eksisterende bebyggelse. Med
bakgrunn i at administrasjonen tilrår at ny bebyggelse bør føyes inn i Herøyas
stedsutviklingshistorie ved å representere vår tids formspråk – i likhet med at den eldre
bebyggelsen på Herøya er representativ for sin tids formspråk, tas ikke punktet om ny
bebyggelse under Utforming ut av reguleringsbestemmelsene § 3.1.1. Administrasjonen ser
allikevel at punktet må endres ved at byggets plassering også skal harmonere med
eksisterende omkringliggende bebyggelse.
10. Administrasjonen ser at § 3.1.4 om utbygging nord for Hybelhuset kan konkretiseres noe
mer. Administrasjonen kan ikke se at et nybygg skal underordne seg Hybelhuset i volum og
høyder. Det kan tilrås å sette opp et bygg med samme volum og tilsvarende byggehøyde
som sidestilles Hybelhuset. Derfor foreslås § 3.1.4 med følgende tillegg: Ny bebyggelse
innenfor BB 72 må sidestilles eller underordnes det eksisterende Hybelhuset ved
Bakkedammen. Hybelhuset representerer som kulturmiljø en viktig og autentisk del av en
viktig fase i Herøyas utbyggings- og oppbyggingshistorie, og er et stilmessig karakteristisk
landemerke. Ny bebyggelse i område BB 72 må begrenses til området nedenfor Hybelhuset
og må sidestille eller underordne seg Hybelhuset i høyde og volumer og må harmonisere
med tilgrensende bebyggelse med et moderne og enkelt uttrykk i form og farger.
11. AB 4 Kombinert formål for boligbebyggelse og næring (område syd for båthavn Frierfjorden og i kirkeaksen) får, supplert med kravet om detaljreguleringsplan følgende
tillegg i planbestemmelsenes § 2.3. Dokumentasjonskrav punkt 2: I forbindelse med
utarbeidelse av detaljreguleringsplan innenfor område AB4 kreves undersøkelse med sikte
på å overvåke og klargjøre virkning på det helhetlige kulturmiljø og virkning sammen med
tårnet på Herøya kirke, jf pbl § 12-7.12. Kirketårnet bør fremstå som det viktigste punktet i
aksen.
Kapittel Hensynssoner:
12. Alle hensynssoner får følgende benevnelse i tittelfeltet: for eksempel Hensynssone d, H730,
båndlegging etter lov om kulturminner (dvs med både tekst og kodenummer). I plankartet
får sonene betegnelsen f.eks H-kulturmiljø_33 og H-gul støysone_6 (dvs uten kodenr men
med tekst). Siktlilnjer får ingen benevning i plankartet.
13. I planbestemmelsene er det gitt generelle bestemmelser for alle hensynssoner. I enkelte
tilfeller der øvrige generelle og spesielle planbestemmelser ikke strekker til, er det gitt
spesielle retningslinjer for enkelte hensynssoner.
14. I tråd med fylkeskommunens anbefaling utvides/legges hensynssoner følgende til i
reguleringsplan:
o Herøyakanalen dekkes i sin helhet av hensynssone c ved å inkludere områdene
P2, P3, P4, P5 og FE2 under hensynssone c-kulturmiljø_15.
o Hensynssone c-kulturmiljø_32 strekkes over rekkehuset i Myragata 26 A-D.
o Tomten sør for kulturmiljø 28 og sørvest for Herøya kirke innlemmes i
hensynssone c-kulturmiljø_28.
o Aksen/veien mellom Herøya kirke ut mot arealformål AB4 reguleres som en del
av hensynssone c-kulturmiljø_28. I reguleringsbestemmelsene til hensynssonen §
3.5.5 foreslås til følgende: Veistrekket som ligger under hensynssonen holdes
åpent jf pbl § 12.7-2. Trerekke langs veien i aksen skal anlegges. Ny bebyggelse
innenfor hensynssonen skal med sin utforming, byggets plassering og
byggehøyder forholde seg til beliggenheten i eller nær aksen slik at ikke
silhuettvirkningen fra Kirken og grøntdraget Kirkeåsen brytes. Ny bebyggelse
skal ikke virke skjemmende på eksisterende bygg i eller omkring aksen.
Bygningene innenfor område BF62 Myragata 6 og 8 reguleres ikke til hensynssone c, men
beholder sin foreslåtte regulering. I Stedsform- og bygningsanalysen som ble utarbeidet i
2010 i forbindelse med områdereguleringsplanarbeidene på Herøya, er den ene eiendommen
registrert som bebyggelse som er noe endret siden byggeår. Den andre eiendommen er
registrert som bebyggelse med en egenverdi for Herøya, men som har en stor grad av
oppussing. Disse byggene skiller seg altså ikke bemerkelsesverdig ut i form da de ikke er
tilnærmet uendret siden byggeår heller ikke sefrak-registrerte bygninger. Bygningene ligger
heller ikke i et miljø der det er flere autentiske bygg eller at bygningsmiljøet av en annen
grunn peker seg spesielt ut i Herøyaområdet til å tas hensyn til. Det bemerkes også at
bygningene ligger i utkanten av boligområdene og med nær beliggenhet til Herøyavegen.
15. Porsgrunn kommunes avdeling for byggesaker har, jf. lov om kulturminner § 25, rutiner i
forhold til oversendelse av alle saker, som omfatter riving eller vesentlig endring av ikke
fredede byggverk oppført før 1850. Andre saker, som enten er sefrak-registrert og/eller har
en verneklassifisering jf. verneplan for Porsgrunn kommune, blir også oversendt regional
kulturminneforvaltning til uttalelse, avhengig av verneklasse. Uttalelsesfristen i slike saker
er 4 uker, jf. pbl § 21-5.
Jf. kapittel hensynssoner, er alle tiltak innenfor hensynssone C søknadspliktige og skal
oversendes regional kulturminneforvaltning til uttalelse. Jf. pbl § 20-3 bokstav e, er
fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade
til tidligere dokumentert utførelse, ikke søknadspliktig.
Porsgrunn kommunes erfaring fra senere tids oversendelser, er at Telemark fylkeskommune,
som regional kulturminneforvaltning, i liten grad har kapasitet til å sette seg tilstrekkelig inn
i de sakene som allerede blir oversendt til uttalelse. Uttalelsesfristen på 4 uker benyttes, det
gis tilsvar på et generelt grunnlag og det overlates i stor grad til kommunen å vurdere tiltaket
nærmere. En slik forsinkelse i saksgangen er uheldig, spesielt i større saker, der det er
mange aktører som skal synkroniseres, stort tidspress og der forsinkelser får til dels store
økonomiske konsekvenser. Overordnet mål, må være å ivareta våre kulturminner og eldre
bygningsmasse på best mulig måte. Dersom tidsaspekt og arbeidsmengde er flaskehalsen i
forhold til en kvalitativ behandling av saker til uttalelse, bør omfanget av saker som
oversendes vurderes.
Som generelle bestemmelser for bestemmelsene § 3.5.5 Hensynssone c bevaring kulturmiljø
H-570, er følgende, jf pbl § 12-7.1 og 6: Alle tiltak innenfor hensynssone c kulturmiljø som
er søknadspliktige kan, etter planmyndighetens vurdering, sendes regional
kulturminneforvaltning til uttale før vedtak fattes.
Eksisterende bygninger vist som bevaring i plankartet (markert med sort tykk strek) innenfor
hensynssone c bevaring kulturmiljø tillates ikke revet. Øvrige bebyggelse innenfor
hensynssone c kulturmiljø bør ikke tillates revet.
Bygninger vist som bevaring i plankartet (markert med sort tykk strek) er regulert med
eksisterende gesimshøyde, takform, etasjeantall og vindusform. Ved utvendig vedlikehold og
eventuell utskifting, skal fasadeelementer som vinduer, dører, listverk, taktekking,
veggkledningsmateriale samt overflate bevares eller søkes tilbakeført til original form.
Administrasjonen i Porsgrunn kommune kan ikke se at det er hensiktsmessig for Herøyas
stedsutvikling at bebyggelse innenfor hensynssone c skal erstattes i tilfelle eksisterende
bebyggelse får uopprettelig skade pga brann. Ny bebyggelse må være med å fortelle
Herøyas stedsutvikling og da er selve hendelsen med brann også en historie som må
fortelles. Ny bebyggelse bør, som beskrevet i fellesbestemmelser til områder avsatt til
boligbebyggelse § 3.1.1. ha en utforming i vår tids formspråk. Videre står det i
bestemmelsen at bebyggelsen skal være tilpasset den typiske arkitekturen på Herøya. Det
bemerkes også at kommunen ikke innehar tilstrekkelig dokumentasjon til å gjenoppbygge all
bebyggelse som er markert med sort strek. Det er en ressurskrevende og stor jobb å
dokumentere all verneverdig bebyggelse tilstrekkelig til å gjenoppbygge denne i tilfelle
brann. Det sees som urimelig å pålegge eier av bygningene å fremskaffe slik dokumentasjon.
Administrasjonen kan ikke se at det er nødvendig å legge til en bestemmelse som sier at
tilbygg i hensynssone skal med mindre arealformål sier noe annet, kun bestå av
uthusbebyggelse. Dette punktet er allerede ivaretatt i bestemmelsene § 3.1.2. der det står at
områdene skal brukes til frittliggende eneboliger med tilhørende garasje og boder. Denne
bestemmelsen konkretiseres nærmere med et tillegg på følgende tekst: Garasjer og boder
skal harmonere og klart underordne seg hovedbebyggelsen i plassering, form, volum og
detaljering.
16. Hensynssone c bevaring kulturmiljø H-570 nr.15 og nr.16, Admini, direktørbolig,
gartnerbolig og parkanlegg beholder sin opprinnelige oppdeling. Henssynssone c nr 15
Admini og parkanlegg vil også inneholde parkdragene i og omkring Herøyakanalen.
I reguleringsbestemmelsene § 2.11 står det at hensyn til universell utforming kan tillates
fraveket dersom dette ikke lar seg gjennomføre i eksisterende bygg – for eksempel av
hensyn til verneinteresser. Videre står det i bestemmelsene for hensynssone c kulturmiljø at
alle tiltak innenfor hensynssone c kulturmiljø som er søknadspliktige kan, etter
planmyndighetens vurdering, sendes regional kulturminneforvaltning til uttale før vedtak
fattes. Disse to bestemmelsene vil sammen føre til at søknad om for eksempel tiltak
vedrørende ny inngang i bebyggelsen på Adminiområdet vil bli oversendt den regionale
kulturminneforvatningen til uttale. Porsgrunn kommune ser ingen hensikt i å legge inn alle
eventualiteter angående mulige utbyggingssøknader inn i planbestemmelsene. Nytt
inngangsparti er en av mange mulige søknader som kan komme i forbindelse med universell
utforming og bebyggelse innenfor hensynssoner.
17. Hensynssone c kulturmiljø_17 utvides ikke til å gjelde hele arealformålet KBA1.
Hensynssonen som er lagt inn sikrer at områdene mellom Torggata og Herøyahuset forblir
ubebygd og at fasadene til Herøyahuset som vender mot nord, vest og syd beholdes. Område
KBA1 er fremtidig skoleområde for Herøya. Det er rekkefølgekrav om at området skal
detaljplanlegges før nye tiltak av større art kan igangsettes. Det er ikke ønske om, på dette
plannivået å legge føringer og krav til ny bebyggelse med tanke på tilpasning til
Herøyahuset. Dette er forhold som må dokumenteres og utredes gjennom en
detaljreguleringsplan og som for øvrig er ivaretatt gjennom områdereguleringsplanens
generelle bestemmelser. Kun den vestre delen av Herøyahuset er omfattet av tykk strek for
ikke å legge for store restriksjoner på en utvikling av eiendommen. Den vestre delen av
bygget som er markert med tykk strek er den mest karakteristiske delen av bygget og har
særlige verdier for Herøyas identitet. Administrasjonen i Porsgrunn kommune kan ikke se at
den vestre delen av bygget har like sterke bygningsmessige verdier og verdier for Herøyas
stedsutviklingshistorie som den vestre delen av bygget. Sett i sammenheng med at en
bevaring av den østre fløyen kan gi restriksjoner med tanke på de viktige
samfunnsfunksjonene et skolebygg, barnehage og/eller samfunnshus har, så tilrådes ikke
denne delen av Herøyahuset bevart. Allikevel må ny bebyggelse tilpasses eksisterende
bygningsmiljøer, og temaet om bevaring av hele Herøyahuset tas med videre i dialogen
omkring detaljregulering av eiendommen.
18. Hensynssone c kulturmiljø_3 Bakkedammen og Hybelhuset har nå fått eget nummer. Det er
gitt bestemmelser tilknyttet Hybelhuset om område BB72 med tanke på hvordan en
eventuell fortetting skal utformes i reguleringsbestemmelsene § 3.1.4
19. Et generelt vedlikehold av bygninger (i dette tilfellet Herøya Kirke) er ikke søknadspliktig.
Det er kun søknadspliktige tiltak som reguleringsbestemmelsene kan beskrive.
20. Hensynssone c, kulturmiljø 33, 34 og 13 ved Myrvanggata slås sammen til hensynssone c,
kulturmiljø_22
Det gis ingen særskilte bestemmelser til hensynssone c, kulturmiljø_13 ved Fogteplassen
knyttet til ivaretakelse av bygninger og treet. De generelle bestemmelsene § 2.10 Vegetasjon
– Trær og § 3.5.5 Hensynssone c bevaring kulturmiljø H-570 ivaretar disse interessene.
Område BK 47 består av leilighetsbygg (tidligere møbelhandel) ved Torggata. Bygget
preges av store endringer i forhold til opprinnelig utforming og er derfor ikke lagt inn under
hensynssone c, kulturmiljø. Det kreves detaljreguleringsplan dersom området skal fortettes.
Hensynssone c, kulturmiljø_20 foreslås over område BK 54 (3stk 6-mannsboliger øst for
Herøyahuset) og bestemmelser for hensynssone c § 3.5.5 sikrer at området ikke skal
fortettes. Det bemerkes videre at det ikke er implisitt at områder markert med mørkegul
farge og benevningen BK (konsentrert boligbebyggelse) betyr at området er et
fortettingsområde. Da området allerede i dag består av konsentrert småhusbebyggelse som
skal bevares, er området derfor avsatt til BK med sin mørkegule farge.
21. Administrasjonen tar til orientering at fylkeskommunen støtter planens intensjon om høy
arealutnyttelse i deler av planområdet. Det er også positivt at planen sikrer trasè for
fremtidig bybane.
22. Innspillene til Statens Vegvesen vedrørende fylkesvegen og kollektivtrafikk kommenteres
under Statens Vegvesen sitt innspill fra 02.05.2011.
2. Kystverket Sørøst, 11.04.2011
Kystverket gjør oppmerksom på at tiltak som kan påvirke sikkerheten eller framkommeligheten i
kommunens sjøområde krever tillatelse av kommunal havnemyndighet, jf. Havne- og farvannsloven
§ 27, 1. ledd. Kystverket har for øvrig ingen merknader.
Administrasjonens kommentar:
Uttalelsen tas til orientering.
3. Statens Vegvesen, 02.05.2011 og 01.12.2011,
Statens Vegvesen har 16 kommentarer. Det varsles innsigelse ved 6 av kommentarene.
1. Kommenterer at riksvegen flere steder er flyttet sidevegs. Dette syntes SVV er unødvendig
på strekningen nord for Fjordgata. SVV kommenterer videre hvilke vegprofiler som kreves
på hhv nord for Fjordgata og syd for Fjordgata.
2. Varsel om innsigelse: SVV oppgir ønskede byggegrenser til de enkelte byggeområdene
langs med vegen.
3. Varsel om innsigelse: Kommenterer at deler av fylkesveg H-2 (Flåttenbakken) er regulert til
naturformål, og kommenterer videre at dette må være feil.
4. Kommenterer videre at det må være feil at det er regulert inn fortau langs med Herøyavegen
sydøst for Skrapeklevkrysset.
5. Kommenterer at eksisterende busslommer ved Dalstien og Skrabeklevkrysset ikke er tegnet
inn. Kommenterer også farge/linjebruk ved busslommer KOL2, KOL3 og KOL4. Bemerker
også at det må settes av plass til leskur ved alle busstopp.
6. Gangkryssing over fylkesveg H-2 ved Klevstrandkrysset bør ligge 5m fra sirkulasjonsarealet
og krysse deleøya.
7. Gangkryssingen over O.Bjaalandsgate er for langt fra riksvegen. Bør ligge 5m fra vegkant.
8. Minimum avstand mellom riksvegen og samlevegen langs med Herøyavegen må være 1,5m
og det må settes opp fysisk skille mellom disse.
9. Varsel om innsigelse: Krysset Herøyavegen og O. Bjaalandsgate/Sam Eydesgate må
kanaliseres.
Varsel om innsigelse: Det må etableres passeringslomme i krysset Herøyavegen/Baglergata.
Sikt i kryss spesifiseres av SVV. Dette må tegnes inn i plankartet.
Sikt i rundkjøringer spesifieres av SVV. Dette må tegnes inn i plankartet.
Rundkjøringen i Klevstrandkrysset er grei, men med stort sirkulasjonsareal og
innkjøringsbredder.
14. Varsel om innsigelse: Den planlagte g/s undergangen under Herøyavegen kan ikke
aksepteres slik den er utformet. Det vises til krav for sikt og stigningsforhold i ramper.
15. Varsel om innsigelse: I reguleringsbestemmelsene §2.3 Dokumentasjonskrav, punkt 2 må
det stå: Det må inngås en gjennomføringsavtale med Statens Vegvesen før tiltak som berører
riksveg 36 (Herøyavegen) igangsettes, og byggeplan for tiltaket må godkjennes av
vegvesenet.
16. SVV forutsetter at rekkefølgekrav som gjelder rundkjøringa i krysset / Herøyavegen i
gjeldende reguleringsplan for ”Sone E”, Herøya Industripark blir endret og tilpasset den nye
planen. (Forholdet rundt at rekkefølgekrav om undergang under RV 36 i sone E er beskrevet
til å ligge syd for Klevstrandkrysset mens foreliggende planforslag for Klevstrandkrysset
viser undergang nord for Klevstrandkrysset).
Statens vegvesen opplyser i møte den 25.05.2011 omkring forholdet rundt innløsning av boliger
som berøres direkte av vegformål. Disse boligene kan kreve innløsning etter pbl § 15-2
Grunneierens rett til å kreve innløsning ved reguleringsplan og § 15-3 Erstatning for tap ved
reguleringsplan. Videre orienterer SVV om at av boliger som er berørt av reguleringsplaner vedtatt
av samferdselsdepartementet og statlige veger skal innløses. Telemark fylkeskommune har bestemt
at dette innløsningsprinsippet også skal gjelde for fylkeskommunale veger.
10.
11.
12.
13.
I brev fra Statens Vegvesen datert 01.12.2011 opplyses det at innsigelsene frafalles med bakgrunn i
oversendte nytt forslag til reguleringsplan med bestemmelser.
Administrasjonens kommentar:
1. SVV kommenterer at riksvegen flere steder er flyttet sidevegs, noe som er unødvendig på
strekningen nord for Fjordgata. SVV sine foreslåtte vegprofiler på hhv nord for Fjordgata og
syd for Fjordgata er lagt inn i planforslaget. Enkelte steder er dagens bygde vegprofiler
romsligere. Disse profilene er da tegnet inn etter en dialog med SVV i møte den 25. mai
2011. Med bakgrunn i den usikkerheten som foreligger for tidspunktet for når utbedringer
av Herøyavegen nord for Fjellygata (Kistebakken med mer) kan foregå, har
administrasjonen foreslått å ta ut de nordligste delene av områdereguleringsplanen på
Herøya. Ny planens avgrensning går da rett nord for Fjellygata.
2. For å imøtekomme innsigelse, er følgende byggegrenser lagt inn i plankartet:
o 20m byggegrense fra midten av riksvegen inn til BF98 (tidligere BF96), BK100
(tidl. BK97), N1, BB72 (tidl. BB78), BF77 (tidl. BF104), BF78 (tidl. BF105), BF80
(tidl. BF107), BF81 (tidl. BF 108), BF86 (tidl. BF89) og BF2.
o 30m byggegrense langs B/T1, B/K1, N2 og AB5.
o 15m byggegrense langs AB6, BF73 (tidl. BF102), BF76 (tidl. BF103) og BF88 (tidl.
BF80). Eksisterende bygninger innenfor grensa kan reguleres til bolig
3. For å imøtekomme innsigelse er de deler av fylkesveg H-2 (Flåttenbakken) som ved en stor
feiltagelse ble foreslått lagt til naturformål, tatt ut av plankartet. Planens avgrensning er
innskrenket på dette området.
4. Det er riktig at det ikke skal være fortau langs med Herøyavegen sydøst for
Skrapeklevkrysset. Det foreslåtte fortauet tas bort og de resterende arealene settes av til
Naturformål og Annen veggrunn.
5. Eksisterende busslommer ved Dalstien og Skrapeklevkrysset tegnes inn i planforslaget. Alle
busslommer tegnes med plass til leskur 2x4m med tilhørende areal rundt disse for universell
utforming og samtidig areal til brøyting. Busslommer KOL3 og KOL4 er rettet opp med
riktig reguleringsformål og linjeføring ihht SVV sin uttalelse.
6. Gangkryssing over fylkesveg H-2 ved Klevstrandkrysset legges 5m fra sirkulasjonsarealet
og krysser deleøya.
7. Av trafikksikkerhetsmessige grunner stenges utkjøringen til Herøyavegen fra Olav
Bjaalandsgate. Trafikken kanaliseres sydover til Skrapeklevkrysset. Gangkryssingen over
O.Bjaalandsgate går dermed parallelt med riksvegen.
8. Minimum avstand mellom riksvegen og samlevegen langs med Herøyavegen settes til minst
1,5m. Følgende bestemmelse legges inn for å sikre fysisk skille mellom kommunal veg og
RV. Reguleringsbestemmelsenes § 3.2.4. Annen veggrunn. Fysisk skille mellom kommunal
veg og RV ved Bakkedammen skal settes opp i areal avsatt til annen veggrunn.
9. For å imøtekomme innsigelse kanaliseres krysset Herøyavegen og Sam Eydesgate.
10. For å imøtekomme innsigelse etableres passeringslomme i krysset Herøyavegen/Baglergata.
11. Sikt i kryss spesifisert av SVV tegnes inn i plankartet.
12. Sikt i rundkjøringer spesifisert av SVV tegnes inn i plankartet.
13. Rundkjøringen i Klevstrandkrysset justeres ned til kun å strekke seg over nødvendig areal.
Slik sikres mer areal til byggeformål eller annen veggrunn/grøntformål.
14. For å imøtekomme innsigelse settes det av arealer for kombinert trafikkformål på østlige og
vestlige side av Herøyavegen nord for Klevstrandkrysset.
Området for blandet trafikkformål KFS1 (vest for Klevstrandkrysset) skal inneholde
følgende arealbruksformål: Annen veggrunn, Parkering, Båtopplag, Gang/sykkelveg og
Kollektivanlegg.
Området for blandet trafikkformål KFS2 (øst for Klevstrandkrysset) skal inneholde følgende
arealbruksformål: Annen veggrunn, Parkering, Gang/sykkelveg og Kollektivanlegg.
Følgende bestemmelse legges inn: § 3.2.3. Kombinert formål annen veggrunn KFS1 og
KFS2. Arealene KFS1 og KFS2 skal fortrinnsvis benyttes til anlegg tilhørende undergangen
nord for Klevstrandkrysset med tilhørende gang/sykkelveg, kollektivanlegg og annen
veggrunn. Undergangen mellom KFS1 og KFS2 skal utformes universelt samtidig med at
den skal virke innbydende og samlende for arealene øst og vest for Herøyavegen.
Deretter skal arealene fortrinnsvis inneholde nødvendig områder for en åpning av
Gunneklevbekken som renner i øst-vest retning gjennom området. Utformingen av
undergangen skal sees i sammenheng med bekkeåpningen med hensyn på flomhåndtering og
estetikk.
Samtidig legges inn følgende dokumentasjonskrav § 2.3. Dokumentasjonskrav punkt 2.
Utforming av undergangen nord for Klevstrandkrysset skal dokumenteres ved utarbeidelse
av detaljreguleringsplan for områdene AB5, S9 og S11.
For å imøtekomme innsigelse legge inn: § 2.3 Dokumentasjonskrav, punkt 2. Det må inngås
en gjennomføringsavtale med Statens Vegvesen før tiltak som berører riksveg 36
(Herøyavegen) igangsettes, og byggeplan for tiltaket må godkjennes av vegvesenet.
Det er gjennom varsel om oppstart i planarbeidene varslet at arbeidene med
områdereguleringsplan for Herøya vil medføre endringer av eksisterende planer i området.
Som punkt til vedtak legges følgende inn: Reguleringsbestemmelsene til reguleringsplan for
Sone E plan ID420 endres med følgende punkt:
§2 Fellesbestemmelser 2.1. Rekkefølgekrav punkt 3. Gang- og sykkelvegundergang nord for
rundkjøringen skal bygges samtidig med rundkjøringen, jfr Områdereguleringsplan Herøya
plan ID 422.
Informasjon angående plan og bygningslovens forhold til innløsning tas til orientering.
Det tas til orientering at Statens Vegvesen i brev datert 01.12.2011 opplyser at innsigelsene frafalles
med bakgrunn i oversendte nytt forslag til reguleringsplan med bestemmelser.
4. Fylkesmannen i Telemark, 06.05.2011 og 24.11.2011
Samfunnssikkerhet og beredskap: Fylkesmannen i Telemark varsler innsigelse innenfor temaet
samfunnssikkerhet og beredskap. Det bemerkes at temaer som omhandler storulykke ikke er
kommentert i planbeskrivelsen, kun i risiko- og sårbarhetsanalysen (ros-analysen). Det opplyses
videre at ros-analysen er oversendt Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) til
kommentar. DSB stiller spørsmål om riktig vindretning er lagt til grunn for vurderingene med
bakgrunn i sikkerhetsrapporter fra Yara Porsgrunn fra 2010 og data fra målestasjoner som KLIF
bruker for overvåking av Grenland. Fylkesmannens oppfatning er at vinddataene i ros-analysen bør
kvalitetssikres før forslaget vedtas.
Akseptkriterier er viktig for hvilken risiko kommunen vil akseptere innenfor de enkelte temaer. På
områder hvor det ikke er fastsatt akseptkriterier fra øvrige myndigheter, må kommunen selv
fastsette dette, eventuelt i samarbeid med myndigheter, f.eks DSB.
Fylkesmannen bemerker at ros-analysen er mangelfull. Begrunnelsen er at det ikke er utarbeidet
akseptkriterier, og at det kan være lagt feil faktum til grunn når det gjelder vindretningen. På dette
grunnlaget reiser Fylkesmannen ved fylkesberedskapssjefen, en formell innsigelse mot planen.
Naturmiljø: Fylkesmannen synes kommunen har gjort et grundig arbeid med naturmiljø både
knyttet til datainnsamling og bruk av dataene i konsekvensutredning og utforming av plankart.
Fylkesmannen påpeker videre at dette kan være en god eksempelsak både for andre plansaker
internt i kommunen og for andre kommuner. Det minnes allikevel om at naturmangfoldloven §7
setter krav til vurdering av §§8-12 i loven, noe som mangler i saksutredningen så langt.
Det bemerkes at det ikke er foreslått bestemmelser til hensynssone bevaring naturmiljø. Følgende
momenter kan være aktuelle:
o Fradeling tillates ikke
o Bygninger, anlegg, graving og utfylling tillates ikke
o Opparbeidelse og merking av nye stier tillates ikke
o På eventuelle offentlig eide areal innenfor naturtypen kalklindeskog tillates ikke
hogst og henleggelse av hogstavfall/hageavfall og lignende
Landskap: Fylkesmannen kommenterer det foreslåtte bygget ved båthavnen mot Frierfjorden i
enden av aksen fra Herøya kirke. Det bemerkes at bygget vil bli godt synlig i terrenget, ruve i
landskapet og få form av et signalbygg. Det vises til Den europeiske Landskapskonvensjonen som
blant annet sier at de mest attraktive områdene i strandsonen skal sikres.
Fylkesmannen i Telemark opplyser i brev datert 24.11.2011 at innsigelsene frafalles med bakgrunn
i oversendte nytt forslag til reguleringsplan med bestemmelser og konsekvensutredning.
Administrasjonens kommentar:
Samfunnssikkerhet og beredskap:
Den 16. juni 2011 ble det avholdt møte mellom Porsgrunn kommune og Fylkesmannen i Telemark.
Tema for møtet var å klarlegge hva som må til for at Fylkesmannens innsigelse kan fravikes.
Følgende var til stede i møtet: Fylkesberedskapssjef Elisabeth Danielsen (FM), Willy Frogner
(FM), Siv Wiersdalen (PK), Hanne Birte Hulløen (PK) og Marius Lid (PK)
Porsgrunn kommune redegjorde for oppbyggingen av saksdokumentene tilhørende
områdereguleringen for Herøya. Porsgrunn kommune bekreftet i møtet at temaet ”Risiko
for storulykke” kun er nevnt i Risiko og sårbarhetsanalysen og ikke i
konsekvensutredningen. ROS-analysen følger som et vedlegg til konsekvensutredningen.
Porsgrunn kommune viser forståelse for at en slik oppbygning kan virke uhensiktsmessig.
I Veiledning til KU-forskriften § 9 går det fram at planforslag med konsekvensutredning
normalt skal utgjøre et samlet dokument. I de tilfeller kommunen velger å la
konsekvensutredningen være et vedlegg til planforslaget må dette følge planforslaget som
et trykt vedlegg når planen sendes på høring i tillegg til at det gis et sammendrag av KU
som et eget kapittel i planbeskrivelsen. Av praktiske grunner valgte Porsgrunn kommune å
utarbeide konsekvensutredningen som et separat dokument vedlagt planbeskrivelsen. Både
planbeskrivelsen og konsekvensutredningen fulgte planen i høringsperioden.
Fylkesmannen i Telemark uttrykte i møtet at innsigelsen kan fravikes ved at det legges til et kapittel
i konsekvensutredningen der det i en generell del redegjøres for akseptkriterier og videre et eget
kapittel som redegjør for temaet risiko for storulykke.
Porsgrunn kommune har utarbeidet en ny versjon av konsekvensutredningen der det er lagt til et
kapittel som heter kap. 5.1. Risiko for Storulykke samt en innledning til kap 5 Konsekvensutredning.
Det innebærer også at det i konsekvensutredningsmatrisen er lagt inn en kolonne som oppsummerer
risikobildet for storulykke.
Yara Porsgrunn kan bekrefte at vindrosen benyttet i ROS-analysen ikke viser riktig lokal
vindretning. Vindrosen i ROS-analysen viser en fremherskende vindretning for situasjonen på
Jomfruland og viser vind fra syd-vest. Vindrosen som er benyttet i Yara-rapporten beskriver en
fremherskende vindretning fra nord-øst. Denne vindretningen legges nå til grunn for vurderingene
av risiko for storulykke.
En fremherskende vindretning fra nordøst mot sørvest vil ikke endre risikobildet for boligområdene
på Herøya i forhold til gasslekkasjer i forhold til om vinden gikk i motsatt retning. Vi kan heller
oppleve en liten positiv vridning på denne problemstillingen i og med at vinden heller bærer med
seg gassen i retning av åpent vann (Frierfjorden) enn nordøst mot større boligområder på Grønli,
Øykast og Nedre Bydel.
For mer detaljert beskrivelser henvises det til vedlegget: Utdrag fra justert konsekvensutredning Innledning til Kap 5 Konsekvensutredning og Kap. 5.1. Risiko for Storulykke.
Naturmiljø: For å imøtekomme fylkesmannens uttalelse angående manglende utdyping i
bestemmelsene om hensynssone naturmiljø og hensynet til naturmangfoldloven, foreslås følgende
planbestemmelse lagt inn under kapittel § 3.5.8 Hensynssone bevaring naturmiljø:
Prinsipper ved utøving av offentlig myndighet i henhold til Naturmangfoldlovens § 7 (prinsipper for
offentlig beslutningstaking i §§ 8 til 12) skal legges til grunn. J.f. Naturmangfoldlovens §§8 til 12.
Innenfor byggeområder markert med hensynssone bevaring naturmiljø tillates ikke fradeling til nye
eiendommer. Ved søknad om tiltak som ny bebyggelse, anlegg, graving og utfylling i disse
områdene, må hensynet til bevaring av naturmangfoldet spesielt dokumenteres og hensyntas.
Innenfor øvrige områder markert med hensynssone bevaring naturmiljø tillates det ikke:
o Fradeling
o Bygninger, anlegg, graving og utfylling
o Opparbeidelse og merking av nye stier
På eventuelle offentlig eide areal innenfor naturtypen kalklindeskog tillates ikke hogst og
henleggelse av hogstavfall/hageavfall og lignende
Landskap: Bygget ved Båthavnen i enden av kirkeaksen legges inn under hensynssone bevaring
kulturmiljø (jf kommentar til innspill fra Fylkeskommunen) der det blant annet kreves at ny
bebyggelse innenfor hensynssonen må med sin utforming og byggehøyder forholde seg til sin
beliggenhet i eller nær aksen fra kirken til Frierfjorden slik at ikke viktige silhuettvirkninger brytes
eller at ny bebyggelse vil skjemme eksisterende bygg i eller omkring denne aksen.
Planforslaget gjenspeiler ”Den europeiske landskapskonvensjonen” i og med at de mest attraktive
områdene i strandsonen på Herøya – Bødkerkåsa, Versvika og Frierstien er sikret som
friluftsområder, turdrag, badestrand og hensynssone naturmiljø. I tillegg er de attraktive områdene
omkring Kanalen sikret som parkområder og hensynssone kulturmiljø. Områdene omkring
båthavna ved Frier er delvis på oppfyllingsområder uten noe stedegen vegetasjon eller andre trekk
som forsterker stedets attraktivitet. Områdene ved båthavna er viktige for friluftsinteressene med sin
funksjon som bindeledd mellom Adminiområdet og Frierstien. Det er derfor i planbestemmelsene §
3.4.3 kombinert formål småbåthavn, boligbebyggelse, næring, turveg sagt at: …Turveg som knytter
Adminiområdet med Frierstien skal opparbeides innenfor området. En konkretisering av forholdene
vedrørende ansvar og utforming av turvegen skal gjøres i detaljreguleringsplanprosess. Videre vil
en opparbeiding av området til et helhetlig båthavnanlegg i kombinasjon med næring, bolig og
turdrag øke attraktiviteten og bruken av området i tillegg til at både Frierstien og Adminiområdet
får en økt attraktivitet og tilgjengelighet.
Det tas til orientering at Fylkesmannen i Telemark i brev datert 24.11.2011 opplyser om at
innsigelsene frafalles med bakgrunn i oversendte nytt forslag til reguleringsplan med bestemmelser
og konsekvensutredning.
Innspill fra private
5. Reidulf Halsnes, 22.03.2011
Kommenterer den viste trafikale løsningen der trafikk fra Vinjesgate må gå via Baglergata og ut på
Herøyavegen. Baglergata er smal, og særlig vinterstid oppleves trafikale problemer. Baglergata bør
utvides for å gi muligheter for 2 personbiler i bredden. Det bemerkes også at Baglergata blir sist
brøytet og strødd ved snøfall i og med at vegen ikke er en gjennomfartsvei.
Administrasjonens kommentar:
Plankartet viser at gatens bredde utvides slik at regulert bredde er 7m tilsvarende andre offentlige
gater på Herøya. Innenfor bredden på 7m skal areal til snø, grøft, vegskulder og kjørefelt inngå.
Dette er en regulert bredde som tilsier at 2 kjøretøyer kan møte hverandre. Utvidelsen av vegen vil
foregå forbi Vinjesgate 8 og Vinjesgate 10. Likeledes har Baglergata opp til eiendommen
Baglergata 22 fått en regulert bredde på 7m. I reguleringsbestemmelsene § 2.2. punkt 3
Rekkefølgekrav om infrastruktur står det at breddeutvidelse av Vinjesgate og Baglergata skal skje
samtidig med at vegkryss Baglergata x Herøyavegen opparbeides og krysset Vinjesgate x
Heøyavegen stenges.
6. Finn Nordbye, 22.03.2011
Kommenterer som punkt 1 at rundkjøringen ved Klevstrand Skole først må være ferdig.
Punkt 2; Herøyakanalen må snarlig få et nytt gjerde.
Punkt 3; Ønsker ikke 10 etg høyblokk ved Frier Kanalen
Punkt 4; Håper på flere innspill i høringsperioden.
Administrasjonens kommentar:
Punkt 1: I reguleringsplan for sone E, Herøya Industripark, plan ID 420 godkjent 22.05.2008 er det
rekkefølgekrav om at Rundkjøringen må være opparbeidet før det tillates bygget mer enn 5000m2
industribygg og 2000m2 kontorbygg innenfor planområdet Sone E (områdene vest for
Herøyakanalen). Rekkefølgekravet gjelder kun denne reguleringsplanen. Eksisterende
reguleringsplan for Fjordgata plan ID 421 godkjent 19.06.2008 har ikke rekkefølgekrav angående
utbygging av Klevstrandkrysset. Tilsvarende er det ikke lagt inn noe rekkefølgekrav i planforslaget
til områdereguleringsplan Herøya.
Punkt 2: Kommunen tar til orientering synspunktet om at Herøyakanalen må få nytt gjerde.
Punkt 3: Byggehøyde til bygg i område AB2 ved Frier er satt til kote 40. Det er satt krav om
detaljreguleringsplan for dette området. Innspillet angående byggehøyde tas til orientering og føres
vider til arbeidene med detaljreguleringsplan.
Punkt 4: Det er kommet inn i alt 21 uttalelser i løpet av høringsperioden.
7. Frode Halvorsen, 23.03.2011
Ønsker gangfelt omkring Herøyavegen 116-119 med grunnlag i dagens utrygge situasjon langs med
Herøyavegen; høy hastighet og problemer med å krysse vegen. Etter mange års erfaring er det
observert mange som krysser gaten nettopp i dette området; både barn og andre.
Administrasjonens kommentar:
Det er lagt til rette for krysning av veg for fotgjengere ved Skrapeklev, Bakkedammen, Baglergata
og ved Klevstrandkrysset. Videre er det lagt til rette for trafikksikre gangsoner i form av fortau og
g/s veg på hver side av Herøyavegen mellom Klevstrandkrysset og Skrapeklevkrysset. I det omtalte
området ved Herøyavegen 116-119 legges det til rette for en parallell adkomstveg med
Herøyavegen for å sanere usikre avkjørseler til Herøyavegen. For å sikre at ingen fotgjengere skal
bevege seg over Herøyaveen i det samme området, er følgende reguleringsbestemmelse lagt inn i
planen: Reguleringsbestemmelsenes § 3.2.4. Annen veggrunn. Fysisk skille mellom kommunal veg
og RV ved Bakkedammen skal settes opp i areal avsatt til annen veggrunn.
8. Cicilie Sæter, 25.03.2011
Sæter ønsker å endre utkjørselen til sin eiendom i Kristian Birkelandsgate. Dagens utkjørsel er en
felles med naboeiendommene i Kristian Birkelandsgate og munner i dag ut i et lite oversiktelig
vegkryss. Sæter ønsker å kjøpe tomten utenfor huset slik at ny avkjørsel går ut mot Hydrohallen.
Det er ønske om en tilbakemelding på hvordan en prosess med å endre innkjørselen kan startes opp.
Administrasjonens kommentar:
Kristian Birkelandsgate er satt av til kommunal adkomstveg med dobbeltsidig sykkelfelt og fortau
på vestre siden av vegen. Kristian Birkelandsveg er videre regulert til å rettes opp slik at vegen
ender vinkelrett på Fjordgata. Denne opprettingen av vegen medfører at vegen vil gå parallelt med
eiendommene Kr. Birkelandsgate 2, 4 og 6. En oppretting av vegen vil foregå samtidig med at
Fjordgata opparbeides. Dette legges inn som rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene § 2.2.2.
punkt 3 Rekkefølgekrav om infrastruktur. Oppretting av Kristian Birkelandsgate langs med
Hydrohallen og Kr. Birkelandsgate 2,4 og 6 skal opparbeides i forbindelse med at Fjordgata
bygges som miljøgate.
I den sammenhengen må adkomstene til Kr. Birkelandsgate 2, 4 og 6 løses. Kr. Birkelandsgate 2 og
4 er en tomannsbolig som i dag har adkomst til Fjordgata. Da Fjordgata skal opparbeides til
miljøgate med tilhørende gangsoner, sykkelfelt og sone for bybane/grøntdrag er det ønskelig at det
legges færrest mulig adkomster til denne vegen utover de angitte adkomstene i plankartet i
forbindelse med vegkryssene til Kr. Birkelandsgate og Gunneklevgata. Adkomsten til Kr.
Birkelandsgate 2 og 4 må derfor løses ut fra den lavere prioriterte adkomstvegen Kr.
Birkelandsgate. Adkomstpil er vist i plankartet. Sett med hensyn på trafikksikkerheten rett før
vegkrysset med Fjordgata og med hensyn på at vegen er angitt med dobbeltsidig sykkelfelt, er det
uheldig at flere adkomster løses ut i Kr. Birkelandsgate. Der andre løsninger med adkomstveg til
lavere prioriterte veger kan løses, bør dette velges.
Kr. Birkelandsgate 6 har eiendomsgrense også mot Myrvanggata. Adkomsten til denne
eiendommen må av trafikksikkerhetsmessige grunner derfor legges mot Myrvanggata med
adkomsten helt øst på denne eiendommen parallelt med oppkjørselen til eiendommen Myrvanggata
25. Adkomstpil er vist i plankartet.
Prosessen med å endre innkjørselen til eiendommene kan startes opp når eier selv ønsker det, men
senest i forbindelse med at Fjordgata opprustes. Eiendommen det er aktuelt å kjøpe opp eies av
Hydro. Da det er aktuelt å legge en kommunal vei over Hydro sin eiendom, er det mest aktuelt for
Porsgrunn kommune å kjøpe opp denne eiendommen, ikke at private overtar den fra Hydro for
deretter å selge eiendommen videre til Porsgrunn kommune.
9. Jorunn og Arve Nesmark, 07.04.2011
Merknad angående den viste bekkeåpningen som går rett gjennom Nesmark sin hage i
Gunneklevgta 3. Den opprinnelige bekken ligger på 8m dybde. En bekk i en slik dybde medfører
høye gjerder langs åpningen og en anselig bredde. I tillegg er man redd for at en bekkeåpning vil
medføre store rottebestander slik det allerede finnes der bekken allerede er åpen.
Totalt sett betyr dette en forringelse av egen eiendom i form av verdi og bruksområde. Det foreslås
at bekken legges i nye og større rør.
Administrasjonens kommentar:
Planforslaget legger til rette for åpning av deler av Klevstrandbekken som går fra Bakkedammen og
nord til Gunnekleivfjorden. Bekkeåpningen er regulert inn for å bedre flomhåndteringen i området.
I dag er særlig de nedre delene av Herøya utsatt for uønsket overvann. I en ekstremsituasjon vil en
åpen bekk best kunne samle og lede bort overvannet og dermed senke risikoen for at vannet samler
seg opp på uønskede steder fungere bedre enn om bekken føres i rør. Med tanke på klimaendringer
og føringer lagt fra Miljøverndepartementet angående tiltak som bør gjøres for å imøtekomme en
flomsituasjon, har Porsgrunn kommune valgt å legge til rette for gode flomveger og bekkeåpninger.
Dette er også et ledd i at Porsgrunn kommune sammen med Skien kommune er delaktige i
Framtidens Byer (prosjekt initiert av Miljøverndepartementet).
En åpning av Klevstrandbekken vil ikke si å grave opp eksisterende bekkeleie som muligens ligger i
en dybde på 8 meter. Bekken vil bli konstruert opp på ny, og bekken vil ligge i harmoni med dagens
terreng. Siden bekken er en naturlig vannforekomst kreves ingen sikring i form av gjerder. Det er
selvfølgelig opp til den enkelte grunneier å søke om og sette opp gjerder i sin eiendomsgrense, men
kommunen har ingen intensjon med å gjerde inn bekken. I tillegg til sin funksjon som flomveg er
bekken ment til å forskjønne området og samtidig være med å beskrive det opprinnelige landskapets
form og karakter på nedre del av Herøya.
Reguleringsplanforslaget viser en bredde på områder satt av til turdrag/bekkeåpning fra 5 til
10meter. Bredden som er avsatt til selve bekkeåpningen er 5m mens det stedvis er tenkt en tursti
langs med bekken. Av forståelse for at en slik tursti vil virke skjemmende for naboer i området og
samtidig beslaglegge private hager, foreslås det å ta bort de arealene som trengs til en slik tursti.
Bekkeåpningen foreslås innsnevret til å ha en bredde på 5m langs hele strekket samtidig som
formålet endres fra Grønnstruktur – Turdrag (TD) til Grønnstruktur - Naturområde (GN).
Porsgrunn kommune tar til orientering forholdene rundt rotteplager i og omkring Klevstrandbekken
og Bakkedammen.
10. Gordon Kleppe, 08.04.2011
Merknaden gjelder åpning av bekken som går gjennom hagen i Myragata 16. Bekken ligger dypt,
noe som vil medføre at bekken vil ta en anselig bredde av hagen. I tillegg kommer høye gjerder
klangs bekken, noe som vil være nødvendig fordi det bor mange små barn i gata. Dette vil ikke bli
pent og vil være forbundet med en viss fare for barna. Det uttrykkes også redsel for at uønskede dyr
som f eks rotter tiltrekkes av bekken. En bekkeåpning vil medføre en forringelse av eiendommen i
form av bruksverdi og bruksområde. Det foreslås at bekken legges i eventuelt nye og større rør.
Administrasjonens kommentar:
Det vises til kommentarer gitt til innspill fra Jorunn og Arve Nesmark.
11. Cicilie Sæter, Geir S. Friberg og Bente Løkkemoen, 11.04.2011
Uttalelsen er en fortsettelse av uttalelse fra Cicilie Sæter den 25.03.2011.
Husstander i Kr. Birkelandsgt 2, 4 og 6 ønsker endret sine utkjørsler. Dagens situasjon er lite
trafikksikker med utkjørsel ut i et 3-armet kryss. Dersom det er et langsiktig mål om at Fjordgata
opprustes og nytt vegkryss mellom Kr. Birkelandsgate og Fjordgata opparbeides (inkludert en ny
linjeføring av Kr. Birkelandsgate), foreslås det i innspillet en mellomløsning.
Før Fjordgata vil bli endret ihht planforslaget, så ønsker husstandene å overta eiendommen gbnr
56/1 (eid av Norsk Hydro). Denne eiendommen kan da benyttes som ny adkomst til Kr.
Birkelandsgate 4 og 6. Kr. Birkelandsgate 2 ønsker i første omgang å beholde sin adkomst til
Fjordgata.
Det er forståelse for at områdereguleringsplanen over Herøya må godkjennes før man kan gå videre
med denne saken, og sender dette som et innspill til planen.
Administrasjonens kommentar:
Det vises til kommentar til tidligere innspill fra Cicilie Sæter (innspill nr. 8)
12. Norsk Hydro ASA, 14.04.2011
Norsk Hydro ASA er grunneier på en betydelig del av arealene som er omfattet av det foreliggende
reguleringsplanforslaget. Hydro ASA er som grunneier opptatt av en effektiv utnyttelse av egne
eiendommer, og er positivt innstilt til de utbyggingsmuligheter det nå legges til rette for i arealer
langs med Fjordgata og i arealer ved Herøyakanalen/Frier.
Det er forståelse for at en del arealer ikke nødvendigvis lar seg utvikle som byggeområder, men
mener at kommunen bør revurdere foreslått arealbruk på følgende arealer (avmerket på kart som
ligger ved uttalelsen):
1. Gbnr 56/1 – Myragata 32. Egner seg godt som boligtomt
2. Del av gnbr 56/1 langs sydsiden av A. Auberts gate og vest for Fogtegata. Egner seg
godt som boligtomter.
3. Del av gbnr 55/1 på vestsiden av Bekkegata. Egner seg godt som boligtomt.
4. Gbnr 57/1, 58/1 og 55/3 på vestsiden av Herøyavegen egner seg som næringsareal.
5. Vestre del av 57/1 inntil Buchasveg egner seg godt som boligtomt.
6. Gbnr 58/1 – øst og vest for Skaustadvegen 21 egner seg svært godt som boligtomter.
Det anmodes om at det tas initiativ til en avtaleinngåelse om kommunal overtagelse av de av Hydro
ASA sine arealer innenfor planområdet som blir vedtatt regulert til ulike former for grønnstruktur/
LNF/ samferdselsanlegg
Administrasjonens kommentar:
1. Gbnr 56/1 – Myragata 32 er i kommuneplanens arealdel avsatt til boligområde.
Eiendommen er i Sverre Pedersen sin reguleringsplan over Herøyaområdet en del av
den viktige aksen som går fra kirken og nordover til Gunneklevfjorden. Arealet
fungerer i dag som en forlengelse av et viktig lekeområde og grøntdrag; Kirkeskogen
og har derfor verdi både som et landskapstrekk og som et forbindelsesledd mellom
Kirkeskogen og boligområdene nord for skogen. Dette er en akse som må tas vare på
og forsterkes i forbindelse med at områdene mellom Kirkeskogen og Fjordgata
legges til rette for skole og barnehage og fortsatt til bruk for idrettsområdene og
samfunnsnyttige formål. Samfunnsinteressene er derfor så store at det ikke tilrås å
avsette denne eiendommen til boligformål.
2. Del av gnbr 56/1 langs sydsiden av A. Auberts gate og vest for Fogtegata er i
kommuneplanens arealdel avsatt til friområde. Eiendommen er i Sverre Pedersen sin
reguleringsplan over Herøyaområdet en del av den viktige aksen som går fra kirken
3.
4.
5.
6.
og vestover til Frierfjorden. Arealet ligger i dag som en åpen grasslette og er med på
å markere starten for Frierstien og de større friluftsområdene langs med Frierfjorden.
Istedenfor å fortette denne grassletta med ny bebyggelse, legges det opp til en høy
utnyttelse i endepunktet til kirkeaksen, nær strandlinjen som ligger terrengmessig
12m nedenfor denne gressletta. Det er i dag et underskudd på lekeplasser i områdene
omkring. Gressletta er derfor avsatt til område for nærmiljøanlegg. For å bevare
aksen som et viktig landskapstrekk, er det lagt inn reguleringsbestemmelser som
sikrer at gressletta holdes åpen. Det tillates ingen tiltak eller vegetering som bygger
igjen og skjemmer aksens uttrykk. På bakgrunn av landskapshensyn og mangel på
større lekeplasser i området, tilrås ikke denne eiendommen avsatt til boligformål.
Eiendommen ligger innenfor hensynssone c kulturmiljø_14 og sees dermed i
sammenheng med kirkeaksen og gårdsanlegget Fogteplassen.
Del av gbnr 55/1 på vestsiden av Bekkegata er i kommuneplanens arealdel avsatt til
landbruks- natur- og friluftsområde (LNF-område). Området ligger like ved
Frierstien og samtidig innenfor 100-metersbeltet langs med Frierfjorden. I
planforslaget er området avsatt til fremtidig lekeplass. Det er underskudd på
lekeplasser i området og en lekeplass på dette stedet vil også forsterke opplevelsen
og attraktiviteten til Frierstien. Med bakgrunn i friluftsinteresser og barn og unges
interesser anbefales ikke dette området avsatt til boligformål.
Gbnr 57/1, 58/1, 55/3 på vestsiden av Herøyavegen, mellom Bakkedammen og
Skrapeklev, er i kommuneplanens arealdel avsatt til friområde. Dette friområdet
ligger omkring en tidligere hoppbakke, men ligger lite attraktivt til som friområde
med sin nærhet til vegen og i skyggen av åsen i vest. Administrasjonen vurderer at
området kan egne seg som næringsareal i tilknytning til det allerede foreslåtte
område BK2 kombinert område for bolig og kontor og med boligområdene BF17
helt i syd mot Skaustadvegen. Området ligger delvis innenfor gul støysone med de
restriksjoner dette innebærer. Det foreslås at område BK2 utvides til å omfatte de
omtalte eiendommene i tillegg til område BF17. Det legges også inn en 10meter bred
vegetasjonsbuffer mot Herøyavegen som også kan inneholde en støyskjerm. Ellers
kan støyskjerming legges inn i bygg. I tillegg følger rekkefølgekravet om at
lekeplassen LEK10 skal være opparbeidet i sammenheng med nye boliger i området.
En slik omdisponering av arealet er hørt på nytt av de berørte parter. Kommentarer
i høringsperioden for endringen er beskrevet i eget punkt i dette saksfremlegget.
Vestre del av 57/1 inntil Buchasveg er i kommuneplanens arealdel avsatt til
friområde. Dette friområdet har tidligere vært en hoppbakke. Med sin beliggenhet
nær eksisterende boligområde med direkte tilknytning til Buchasveg ønsker
kommunen å beholde denne eiendommen som lekeplass. Det er underskudd på
lekeplasser på denne delen av Herøya, og en videre fortetting krever enda flere
lekeplasser enn det som finnes i dag. Arealet avsettes derfor til lekeplass.
Gbnr 58/1 – øst og vest for Skaustadvegen 21 er i kommuneplanens arealdel avsatt
til friområder. Eiendommene ligger eksponert til på høydedraget nord for Versvika
med viktige landskapsverdier. Områdene er også delvis viktige områder for
naturmiljøet. En utbygging av disse eiendommene ville ødelegge den særskilte
silhuetten og virke forstyrrende for naturmiljøet i området. Det påpekes også at
naturreservat Versvika ligger i umiddelbar nærhet midt i skråningen sydvest for de
omtalte eiendommene. Av hensyn til naturmiljø og landskapet tilrås ikke disse
eiendommene avsatt til boliger.
13. Thomas Ulriksen, 16.04.2011
Viser til utrykte vedlegg nr 5 (støysonekart V01, trafikk og støyutredning) og konsekvensutredning.
Ser av støyutredningen at store deler av Kirstistien 10, 12B og 14 er foreslått som gul sone i trafikk
og støysammenheng. Beboere stiller seg uforstående til en slik støyvurdering. Områdene oppleves
som lite støyutsatte på grunn av den lave beliggenheten husene har i forhold til vegen. Det
bemerkes derfor at en simulering av støynivået i dette området ikke er godt nok, men at det bør
gjøres konkrete støymålinger på stedet for å avkrefte den påståtte støybelastningen i området.
Det bemerkes videre at eiendommene langs med Kirstistien ligger på en fantastisk fin del av
Herøya, stille fra morgen til kveld, strandtomter med kort veg til bryggene. Det er også lagt til rette
for trygg skoleveg for barna. Det kan ikke forstås hvorfor denne lille perlen av sentrumsnært
boligområde foreslås som framtidig friluftsområde. Det henvises til øvrige friluftsområder innenfor
planområdet som er lett tilgjengelig, tilrettelagt for offentligheten og har god plass. I stedet for å
legge til rette for flere friluftsområder, bør det heller legges til rette for fortetting langs med
Kirstistien.
Beboerne i Kirstistien opplever rykter om ekspropriering som frustrerende, særlig når det opplyses
om at en eventuell ekspropriering kan tidligst skje om 10-12år.
Kirstistien er innfartsveg til 10 boliger samt Porsgrunn Roklubb. Beboerne mener avkjøringen fra
Herøyavegen i sammenheng med bussholdeplass i bunnen av Kistebakken er en uheldig
kombinasjon, men tar inn over seg det faktum at det er flere farlige innkjørsler langs hele
Herøyavegen.
Med bakgrunn i ovenstående kan det ikke samtykkes i at området settes av til framtidig
friluftsområde. Punktvis stilles innspillet opp slik:
1.
Området på ca 15-16 mål ønskes regulert til friluftsformål: For oss
utforståelig.
2.
Gul støysone: Vi opplever dette området som meget stille og fredelig, og
ønsker at dette blir grundig utredet og sammenliknet med resten av Herøya.
3.
Innkjørselen til Kirstistien: Vi mener det kunne vært gjort enkle avbøtende
tiltak for bedring av situasjon.
4.
Kloakkproblematikk: Beboere lengst nord har egne septiktanker, mens mange
av husene videre sørover langs Herøyavegen sender kloakken rett ut i
Gunnekleiva, Dette fungerer som ren gjødsling av sivområdene. Også på
dette området mener vi det kunne vært gjort avbøtende tiltak for miljøet.
Administrasjonens kommentar:
Det vises til kommentarer gitt til innspill 3 fra Statens Vegvesen. Med bakgrunn i det usikre
tidsperspektivet for når en eventuell avkjørselssanering i Kistebakken og en eventuell nyetablering
eller utvidelse av riksveg 36 i dette området vil skje, anbefaler administrasjonen at den nordre delen
av planområdet tas ut av planen. Ny planens avgrensning vil gå rett nord for Fjellygata.
Samtidig oppheves den eksisterende reguleringsplanen for områdene ved Kirstistien plan nr. 26
godkjent 21.06.1930
Eiendommene i dette området er da uten reguleringsplan og må dermed følge arealutnyttelsen i
kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser og retningslinjer.
Kommuneplanens arealdel viser at områdene ved Kirstistien er avsatt til boligformål. Fradeling
tillates ikke uten godkjent reguleringsplan. Områdene fra eiendommen gbnr 54/61 Herøyavegen 21
og sydover er i kommuneplanens arealdel avsatt til friområde.
14. Svenn Skrikrud, 29.04.2011
Bemerker at den ubebygde eiendommen gbnr 56/385 som grenser til boligeiendommen gbnr 56/146
er avsatt til friområde i planutkastet. Dette må være en feil i planprosessen. Det har alltid vært et
ønske fra grunneiers side om å bygge et hus med livsløpsstandard på denne eiendommen.
Administrasjonens kommentar:
Det er riktig at eiendommen gbnr 56/385 er avsatt til Grønnstruktur – Park (P2) i
områdereguleringsplanen for Herøya. Dette arealbruksformålet er en videreføring av arealbruken
Friområde som vises i kommuneplanens arealdel, vedtatt i 2007 (og heller ikke i kommuneplanen
som ble revidert i 2000). Det vil si at i mer enn 10 år har den omtalte eiendommen vært satt av til en
arealbruk som ikke kan bebygges med bolig.
Park (P2) ligger mellom Herøyakanalen og det fremtidige skoleområdet/området omkring
Herøyahuset/idrettsanlegget. Eiendommen er med sin sentrale beliggenhet en viktig del av
fellesområdene for befolkningen på Herøya.
Eiendommen gbnr 56/385 kan beholde dagens bruk som hage til bolig frem til det skjer en utvikling
av områdene omkring fremtidig skole/idrett og forsamling (AB1 og AB2).
Det opplyses om at ved en vedtatt reguleringsplan kan grunneier jf pbl §15.2 Grunneiers rett til å
kreve innløsning ved reguleringsplan, kreve at ekspropriasjon straks blir foretatt etter at
planvedtaket er fattet. Krav må være satt fram senest tre år etter at reguleringsplanen er kunngjort
eller vedtak er gjort kjent.
15. Finn Gjestland, 02.05.2011
Det kommenteres at avkjørsel til Villavegen 1 (Avkjørsel KV2) ikke egner seg som
primæravkjørsel i henhold til Håndbok 017 Veg- og gateutforming utgitt av Statens Vegvesen med
bakgrunn i stigningsforhold, svingradius og sikt.
Det vurderes å bygge livsløpsbolig på den nevnte eiendommen.
Porsgrunn kommune bes å møte opp på befaring for å diskutere avkjørselsmulighetene til
Villavegen 1.
Administrasjonens kommentar:
I reguleringsplanforslaget vises Villavegen 1 som en del av byggeområde for konsentrert
småhusbebyggelse BK4. Det vil si at dagens bebyggelse kan erstattes med konsentrert
småhusbebyggelse i for eksempel form av tomannsboliger, kjeda eneboliger og liknende.
Dersom det er ønske om å fradele eller seksjonere gjeldende eiendommer slik at det kan etableres
konsentrert småhusbebyggelse innenfor området, er det krav om å utarbeide detaljreguleringsplan
for hele eller deler av BK4.
Det forventes at det gjennom en utvikling av området tas hensyn til gjeldende retningslinjer og
føringer som håndbok 017 ved opparbeidelse av adkomstvegene. Dagens situasjon behøver
nødvendigvis ikke tilfredsstille denne standarden. En tilfredsstillende opparbeidelse av
adkomstvegen må i så fall skje i sammenheng med ønsket utvikling av konsentrert
småhusbebyggelse.
Dersom det kun ønskes å bygge om eller bygge ny enebolig på en eller flere av eiendommene
innenfor BK4 (dvs ikke ønske om fradeling eller seksjonering innenfor eksisterende eiendom) er det
ikke krav om utarbeidelse av reguleringsplan. Dagens adkomster kan beholdes slik de er i dag.
Porsgrunn kommune har foretatt en befaring til området med påfølgende møte med Finn Gjestland
og hans arkitekt. Planen endres fra høringsutkastet ved at det er lagt inn adkomstpiler til alle
enkelteiendommene innenfor BK4. Det vil i prinsippet si at Villavegen 1 kan beholde sin adkomst
fra øst tilsvarende dagens situasjon.
16. Roy Lauritzen og Sigridur Biering, 04.05.2011
Planforslaget viser at adkomsten til Herøyavegen 142 fjernes. Det spørres om den nye utkjørselen
for Herøyavegen 142 og 144 ”sluses” ut til Riiser-Larsensveg? Hvor og hvordan er dette planlagt
løst?
Administrasjonens kommentar:
Ja, det er riktig at det legges til rette for en avkjørselssanering langs med Herøyavegen og at
avkjørselen til Herøyavegen 142 må fjernes. Det er ikke tegnet inn noen konkret løsning for
hvordan avkjørselssaneringen for eiendommene Herøyavegen 142 og 144 skal løses. Avtale om
ønsket løsning må inngås mellom Statens vegvesen og grunneiere i området.
Foreslått endring i planbestemmelser§ 3.1.3. til boligområde BF 81: Adkomst til eiendommene gbnr
55/420 og 55/144 (Herøyavegen 142 og 144) skal fortrinnsvis gå over eiendommen gbnr 55/347
(Riiser-Larsensveg 3) slik at det legges til rette for en trafikksikker avkjørselshåndtering i området.
Ved søknad om nye tiltak innenfor eiendommene, må det vises til at en utvikling innenfor område
BF81 ikke er til hinder for fremtidig adkomst.
17. ICA-eiendom Norge AS, 28.04.2011
ICA-eiendom Norge AS eier eiendommen gbnr 55/155 (Fjordgata). I henhold til
reguleringsplanforslaget for Herøya er gbnr 55/155 innenfor feltene S9, S11 og Gul støysone_5
(tidl. H220_6). Det registreres også at det foreslåtte reguleringsplanforslaget berører fullt ut
gjeldene reguleringsplan for Fjordgata.
Det leses av planforslaget at områdene S9 og S11 i planforslaget er avsatt til Sentrumsbebyggelse.
Det kan videre ikke sees hva kommunen legger i benevnelsen Sentrumsbebyggelse, men forutsetter
at dette er en kombinasjon av bolig, næring og forretning/detaljvarehandel.
Videre kommenteres reguleringsplanforslaget i følgende 6 punkter:
1. Det forutsettes at en detaljreguleringsplan kan foregå parallelt med at arbeidene med
områdereguleringen pågår.
2. Det kan ikke sees at det er satt krav til TU, og forutsettes derfor at dette vil bli besluttet i de
enkelte detaljreguleringene.
3. Ut i fra skisser og tekst i planbeskrivelse angående byggehøyder i Fjordgata og tilgrensende
villastrøk, forutsettes det at maksimal utnyttelse på gbnr 55/155 er 4 fulle etasjer.
4. Forslag til reguleringsbestemmelser legger opp til begrensninger i P-plasser, noe som utgjør
12 p-plasser for en RIMI-butikk på 1000m2. Normalt ville man hatt behov for 30 P-plasser
til en slik butikk.
5. Det registreres at kommunen ønsker at grunneierne langs Fjordgata skal samhandle i en
felles detaljregulering for hele området. ICA Eiendom Norge stiller seg positive til dette,
men forutsetter at Porsgrunn kommune tar initiativet til å starte og forplikter seg til å drive
dette samarbeidet mot et felles mål.
6. ICA Eiendom Norge vil parallelt med å delta på det ovenstående samarbeidet opplyse om at
de ønsker å starte opp utviklingen av et eget prosjektforslag/detaljregulering på egen
eiendom.
Administrasjonens kommentar:
Benevnelsen Sentrumsformål er definert gjennom Plan og Bygningslovens § 12-5 Arealformål i
reguleringsplan. Videre defineres det av Miljøverndepartementets veileder til forskrift om kart,
stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister at Sentrumsformål i reguleringsplaner
innbefatter forretninger, tjenesteyting og boligbebyggelse, kontor, hotell/overnatting og bevertning,
herunder nødvendig grøntareal til bebyggelsen. Videre står det at dersom et av de nevnte formålene
skal utelukkes, må det angis i bestemmelser. Innenfor område S11 er således gjort ved at det i
planbestemmelsenes § 3.1.6 punkt 2 står at områdene S10 og S11 ikke kan benyttes til bolig eller
institusjon for varig opphold.
Videre kommenteres uttalelsen punktvis:
1. Arbeidene med en detaljreguleringsplan kan startes opp før områdereguleringsplanen er
godkjent. Allikevel anbefaler Porsgrunn kommune at en detaljreguleringsplan først startes
opp etter at områdereguleringsplanen er godkjent. Det kan komme opp momenter i
sluttbehandlingen av områdereguleringsplanen som vil ha innvirkning og eventuelt virke
forsinkende i utarbeidelsen av en deltaljreguleringsplan for samme området.
2. Benevnelsen TU (tomteutnyttelse) er i følge Plan og Bygningsloven en benevnelse som ikke
lenger er i bruk ved utarbeidelse av reguleringsplaner. Det benyttes derimot benevnelsen
%BYA.
%BYA Prosent bruksareal (%-BRA) erstatter den tidligere betegnelsen prosent
tomteutnyttelse (%-TU). I følge Plan og bygningslovens § 5-5 fastsetter prosent bruksareal
forholdet mellom bebygd og ubebygd del av tomta. Prosent bruksareal angir en øvre grense
for summen av det bruksareal som kan oppføres på tomta i forhold til tomtearealet. Til
opplysning er % BYA for S11 og S9 i planforslaget satt til 60%.
3. I følge reguleringsbestemmelsenes § 3.1.6 punkt 5 Utforming Sentrumsformål S4-S11 er
maksimal byggehøyde kote 16. Da byggehøyde blir angitt ved kotetall, er det ikke angitt
antall tillatte etasjer for bebyggelsen. Etasjeantall er avhengig av ønsket etasjehøyder og på
hvilken måte terrenget evt skal endres. Det bemerkes at flomsonen i området gir
begrensninger opp til kote 2,9 noe som kan gi føringer i terreng og/eller bebyggelse med
hensyn på etasjeantall.
4. Antall P-plasser er beskrevet i reguleringsbestemmelsene etter føringer lagt i
kommuneplanens arealdel.
5. Det opplyses at Porsgrunn kommunen v/ Byutviklingsavdelingen inviterte grunneierne langs
Fjordgata til et samhandlingsmøte tirsdag 27. april for å diskutere eiendomsutvikling
omkring Fjordgata. I likhet med alle andre grunneiere omkring Fjordgata, var ICA Eiendom
Norge også invitert til dette møtet. ICA Eiendom Norge møtte derimot ikke. Det opplyses
om at det i møtet fremkom en enighet om at en utvikling omkring Fjordgata må skje i
samarbeid og at eiendomsselskapet Porsgrunn Utvikling AS tar initiativ til videre aktivitet
omkring eiendomsutvikling i området. Porsgrunn Utvikling påtar seg ingen formelle
forpliktelser til dette arbeidet uten at dette er i samråd med øvrige aktører i området. ICA
Eiendom Norge henstilles til å innta en aktiv rolle i denne prosessen.
6. ICA Eiendom Norge er velkomne til også å starte opp utviklingen av et eget
prosjektforslag/detaljregulering på egen eiendom. Det henstilles videre til de foreslåtte
planbestemmelsenes § 2.2. Rekkefølgekrav punkt 1 der det står at planmyndighetene skal
avsette hvilke områder som skal inngå i en slik detaljreguleringsplan.
18. Fortidsminneforeningen, 05.05.2011
Uttalelsen til fortidsminneforeningen er på de fleste punkter identisk til uttalelsen fra Telemark
Fylkeskommune under punktene som omhandler Nyere tid kulturminner. For ordnes skyld refereres
uttalelsene i sin helhet hver for seg mens de administrative uttalelsene er samlet under uttalelsen fra
Telemark Fylkeskommune.
Fortidsminneforeningen kommenterer og utdyper historikken til stedsutviklingen på Herøya.
Stikkord er etableringen av Eidanger Salpeterfabrikk Herøya, Sverre Pedersen sin plan for
boligområdene på Herøya og sammenhengen mellom utviklingen av industrien og boligområdene.
Det anmodes om at det bør utarbeides en skjøtselsplan for grøntområder og parkområder. Det vises
videre til at historien ivaretas gjennom reguleringsplanen ved bevaring av de gamle gårdsanleggene
innenfor planområdet; Adminibygget, direktørbolig og gartnerbolig. Det nevnes videre at særlige
hensyn må tas der det er autentiske bygninger med opprinnelig uttrykk, materialbruk og detaljer.
Herøyahuset og Herøya kirke er sentrale bygninger. Aksen fra kirken ned mot Frierfjorden er verdt
å ta vare på.
Fortidsminneforeningen vil på det sterkeste anbefale at den utarbeidede byggeskikkveilederen tas
inn allerede i fellesbestemmelsene som et verktøy som skal benyttes ved utforming av ny
bebyggelse/tilbygg/renovering.
Fortidsminneforeningen anbefaler at følgende hensynssoner utvides/legges til:
Herøyakanalen må i sin helhet dekkes av hensynssone C (bevaring kulturmiljø)
Hensynssone C kulturmiljø 32 bør utvides til også å gjelde rekkehuset i Myragata 26
Tomten sør for hensynssone C Kulturmiljø 28 sørvest for Herøya kirke bør reguleres til
hensynssone C kulturmiljø for å sikre en god tilpasning ved ny bebyggelse.
Bygningene Myragata 6 og 7 anbefales regulert til hensynssone C Kulturmiljø.
Vegen mellom Herøya Kirke og arealbruksformål AB4 anbefales lagt som hensynssone C
kulturmiljø.
Som generelle bestemmelser for alle hensynssoner foreslås følgende (jf. Pbl §12-7.1 og 6)
Alle tiltak innenfor hensynssone C Kulturmiljø er søknadspliktige og skal sendes til regional
kulturminneforvaltning til uttale før vedtak fattes.
Verneverdige bygninger er regulert med eksisterende gesimshøyde, takform, etasjeantall og
vindusform. Ved utvendig vedlikehold og eventuell utskiftning, skal fasadeelementer som
vinduer, dører, listverk, taktekking, veggkledningsmateriale samt overflate bevares eller
søkes tilbakeført til original form.
Eksisterende bygninger innenfor hensynssonene tillates ikke revet.
Dersom bevaringsverdig bebyggelse innenfor hensynssonen får uopprettelige skader pga
brann, skal erstatningsbygg plasseres på samme sted, med samme dimensjoner, høyde og
formuttrykk som opprinnelig bebyggelse. Tilbygg i hensynssone skal, med mindre
arealformål sier noe annet, kun bestå av uthusbebyggelse. Uthusbebyggelse skal harmonere
og klart underordne seg hovedbebyggelse i form, volum og detaljering.
Konkretisering av innhold i bestemmelser for særlige viktige hensynssoner C kulturmiljø
innenfor områdene:
Hensynssone C, kulturmiljø 10 og 30, Admini, direktørbolig, gartnerbolig og parkanlegg
kan slås sammen. Mer utfyllende bestemmelser angående universell utforming, tilbygg
og nybygg og bevaring av park og grøntarealer.
Hensynssone C, kulturmiljø 31 Herøyahuset anbefales utvidet til å gjelde hele arealet
med bestemmelser/kriterier for tilpasning av ny bebyggelse. Det anbefales på det
sterkeste at hele Herøyahuset omfattes av tykk strek for å markere at hele bygget skal
bevares. Forslag om egne bestemmelser angående renovasjon av bygget.
Hensynssone C, kulturmiljø 31 Bakkedammen og Hybelhuset. Her må det gis
bestemmelser om hvordan en eventuell fortetting skal utformes for å ivareta det
helhetlige kulturmiljøet.
Hensynssone C, kulturmiljø Herøya kirke.
Det gis videre kommentarer til øvrige hensynssoner C, kulturmiljø sone 33, 34 og 13 kan slås
sammen, sone 9 må ha egne bestemmelser ang bevaring av bygninger og tre, sone 11 og sone 12 må
få egne bestemmelser for å gi begrensninger for en fortetting av områdene og til slutt sone 2 om at
det må inn egne bestemmelser for tilbygg, nybygg, restaurering og tilbakeføring, materialbruk,
farger etc.
Avsluttende kommentarer går ut på å vise varsomhet ved videre utvikling av boligområdene på
Herøya og at videre utbygging henvender seg til eksisterende bolig/samfunnsområder og ikke til
industriområdet. Det kommenteres videre om informasjon til eiendomsmeglere, vurdering av
kommunale tilskudd til restaurering samt råd og veiledning til befolkningen på Herøya.
Administrasjonens kommentar:
Se kommentarer til uttalelsen fra Telemark Fylkeskommune.
19. Marianne Høiseth og Ann Catrin Vasdal, 15.05.2011
Det bemerkes at Herøyavegen 27 vil etter den nye reguleringsplanen bli borte pga utvidelse av
vegen. Det opplyses om at det er ønske om å benytte og utvide eiendommen, noe som ikke lar seg
gjøre etter den nye planen. Eiendommen er heller ikke attraktiv for andre boligkjøpere. Hva tenker
kommunen er løsningen for denne eiendommen?
Administrasjonens kommentar:
Eiendommen Herøyavegen 27 er i planforslaget satt av til: Naturområde i sjø og vassdrag med
tilhørende strandsone. Enkelte deler av eiendommen (utenfor bebyggelsens plassering) er avsatt til
fremtidig vegformål i form av annen veggrunn og gang/sykkelveg.
Med bakgrunn i det usikre tidsperspektivet for når en eventuell avkjørselssanering i Kistebakken og
en eventuell nyetablering eller utvidelse av riksveg 36 i dette området vil skje, anbefaler
administrasjonen at den nordre delen av planområdet tas ut av planen. Ny avgrensning av planen vil
gå rett nord for den nordligste delen av Fjellygata. Samtidig oppheves den eksisterende
reguleringsplanen for områdene ved Kirstistien plan nr. 26 godkjent 21.06.1930 (eller 35).
Eiendommene i dette området er da uten reguleringsplan og må da følge arealutnyttelsen i
kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser og retningslinjer.
Kommuneplanens arealdel viser at områdene ved Kirstistien er avsatt til boligformål. Fradeling
tillates ikke uten godkjent reguleringsplan. Områdene fra eiendommen gbnr 54/61 Herøyavegen 21
og sydover er i kommuneplanens arealdel avsatt til friområde.
20. Siri Anna Kluck Lottrup, 21.08.2011
Bemerker at eiendommen Herøyavegen 107 (gbnr 55/54) i høringsutkastet er avsatt til grøntformål
– vegetasjonsskjerm. I kommuneplanens arealdel er eiendommen avsatt til boligformål. Det spørres
om hvorfor hele eiendommen er avsatt til grøntformål og videre forhold rundt ekspropriasjon.
Det kommenteres at bolighuset på nevnte eiendom ligger innenfor rød støysone og at det er behov
for støyskjerming ved både veg og i husets fasade. I den forbindelse vil det være vanskelig å få til
en innkjørsel ved dagens hovedinngang vendt ut mot Herøyavegen. Det spørres om hva som er
tenkt med dagens innkjørsel.
Det opplyses om at Herøyavegen 107 er et tidligere erstatningshus fra Statens Vegvesen da flere
hus i Lilleelvgata i Porsgrunn ble innløst.
Det kommenteres at de eiendommer som får hele/deler av eiendommen berørt av grønnstruktur bør
bli omtalt i saksfremlegget og at det bør knyttes bestemmelser til eiendommene som muliggjør
videre utnyttelse av eiendommen. Videre kommenteres det av dersom noen eiendommer tenkes
innløst, bør dette vises med et eget juridisk symbol med tilhørende bestemmelser.
Administrasjonens kommentar:
Det er riktig at høringsutkastet viser hele eiendommen gbnr 55/54 avsatt til vegetasjonsskjerm. Med
bakgrunn i høringsuttalelse fra Statens Vegvesen er vegens kurvatur og utstrekning i dette området
endret siden høringsutkastet. Med bakgrunn i dette er terrengutfallet ned til eiendommen lagt inn
som annen veggrunn i et belte ut mot 20m fra vegens midtlinje. 20m er for øvrig også det som er
angitt som byggegrense for ny bebyggelse. Det vil si at sonen mellom gang- og sykkelvegen og ut
til 20m fra vegens midtlinje er avsatt til annen veggrunn i foreliggende planforslag. Denne annen
veggrunn er ment til å ta både terrengutslaget langs vegen og støyskjerming. Det sydvestre hjørnet
av boligen til gbnr 55/54 blir direkte berørt av dette vegformålet. Den resterende delen av gbnr
55/54 er avsatt til byggeområde som en del av BK67. Område BK 67 har fått en felles adkomstpil
fra Olav Kyrresgate (nord for BK67). Ved utbedring av Herøyavegen, må adkomst til eiendommen
løses over øvrige eiendommer innenfor BK67.
Eiendommer som blir direkte berørt av veganlegg kan kreve erstatning. Direkte berørt vil si at
bebyggelse innenfor eiendommen får reguleringsformål for veganlegg. Det henvises til kommentar
fra Statens Vegvesen omkring forholdet rundt innløsning av boliger som berøres direkte av
vegformål. Disse boligene kan kreve innløsning etter pbl § 15-2 Grunneierens rett til å kreve
innløsning ved reguleringsplan og § 15-3 Erstatning for tap ved reguleringsplan. Videre orienterer
SVV om at av boliger som er berørt av reguleringsplaner vedtatt av samferdselsdepartementet og
statlige veger skal innløses. Telemark fylkeskommune har bestemt at dette innløsningsprinsippet
også skal gjelde for fylkeskommunale veger.
Det er ingen grunn til å legge dette forholdet inn i reguleringsbestemelsene, da innløsing av disse
eiendommene er forankret i plan- og bygningsloven §15. De 8 boligene som blir direkte berørt av
Herøyavegens utvidelse er markert i plankartet ved at vegformål direkte berører bebyggelsen.
Eiendommene det gjelder er følgende:
Gbnr 55/89 – Herøyavegen 99
Gbnr 55/86 – Olav Kyrresgate 1
Gbnr 55/68 – Herøyavegen 103
Gbnr 55/54 - Herøyavegen 107
Gbnr 55/47 – Birkebeinergata 15
Gbnr 55/229 – Bekkegata 36c
Gbnr 55/75 – Herøyavegen 117
Gbnr 55/63 – Herøyavegen 119
21. Ellen Diana Tuven og Kjell Johansson, 18.11.2011
Foreslått vern av boligen Odinsgate 8 (gbnr 55/109) ønskes stoppet av eier. Deres høringsbrev kan
oppsummeres slik:
Dersom huset skal beholde sin opprinnelige fasade, vil dette begrense husets bruk som i dag ikke er
på nivå med dagens behov. I dag bor det en familie med 2 voksne og 4 barn i huset. Det
kommenteres også at huset mangler forventede fasiliteter for baderom. Familien føler seg tvunget til
å flytte.
Historisk har Odinsgate 8 hatt en større tomt og med opparbeidet hageanlegg. Eiendommen har i de
senere år blitt fradelt til et kommunalt område i nord og eiendom til en tomannsbolig i syd.
Tomannsboligen har ”Goliat-proporsjoner” i forhold til det lille huset og den kommunale
eiendommen er heller rede for mordersnegler enn den opparbeidede lekeplassen den burde ha vært.
Huset i Odinsgate har også forfalt. Det er lite som kan tilsi at bygget noen gang har vært bygget slik
etter originaltegningene slik de ligger i kommunens arkiv. Her kan nevnes at vindusløsninger,
inngang til kjeller, takhøyde i kjeller og plassering av vinduer og dør i uthus ikke tilsvarer de
arkiverte originaltegningene. Det er sterkt bekymringsverdig at kommunen legger til grunn
tegninger som ikke kan dokumentere husets originale oppførelse og i praksis er umulig å etterleve.
Dette vil blant annet medføre at man går tilbake til en tilværelse med utedo.
Eldre beboere på Herøya kan dele informasjon om at eiendommen har utviklet seg i takt med
endrede behov, samfunnsutvikling og trender. Husets ”ånd” er at det gjennom hele sin tilværelse har
vært i utvikling og endring for å møte de behov som har oppstått. Det bes om at det ikke blir satt
sluttstrek for dette nå, men at denne måten å bestå i verden på, videreføres for et hus som har tjent
sine beboere på best mulig måte under hele sin eksistens, og som fortsatt kan videreutvikles i denne
tradisjonen.
Det er essensielt å kunne få behandle huset som et vanlig hus uten kulturminnerestriksjoner, både
for beboerne og huset i seg selv. Behovene for påbygg på huset består i; nytt baderom, to soverom,
inngang/vindfang, skjermet uteplass i tilknytning huset, takstige og brannstige.
Det sees betenkelig at de eiendommer som berøres direkte av reguleringsformålet ”Byggkulturminner med mer som skal bevares” ikke er informert direkte angående denne begrensningen
utover det loven tilsier angående medvirkning.
Det er utført en forhåndskonferanse med kommunen der det opplyses om athusets innside ikke er
interessant, bare fasaden. Kommunen truer i møtet med at også uthuset kan inkluderes i
vernevedtaket. Det oppleves som sterkt ubehagelig å møte slik maktbruk, og det bes innstendig om
at man heller går motsatt veg og ser med velvilje på de katastrofale konsekvenser et slikt vedtak er
for husets beboere.
Det hevdes at man ønsker å verne huset fordi det er såkalt uendret og fordi det er velholdt. Det
håpes at man gjennom denne høringsuttalelsen har belyst at utfordringene for huset er store og
bedømmelsen av hvor velholdt det er, ikke er reell.
Administrasjonens kommentar:
En regulering til hensynssone c bevaring kulturmiljø samt at bygg er vist som bevaring (markert
med tykk strek i plankartet) betyr at husets form og fasade bør bevares i sitt uttrykk og
gjenkjennbarhet ved fremtidig utvikling av eiendommen.
Bevaringsgraden til de enkelte hus på Herøya er beskrevet gjennom vedlagte Herøya- Stedsform og
bygningsanalyse. Denne analysen er utarbeidet av Porsgrunn kommune, Børve og Borschenius
Arkitektkontor og Feste landskapsarkitekter i dialog med kulturminnemyndighetene hos Telemark
Fylkeskommune. Det er særlig kulturminnemyndighetene som har gitt innspill til at Odinsgate 8 er
av en slik karakter at bygget avsettes med tykk strek innenfor hensynssone kulturminnevern.
Konklusjonen i analysen for Odinsgate 8 er følgende: Karakteristisk funkishus som er godt bevart
og ligger vakkert og svært synlig plassert i krysset mellom Frøysgate og Odinsgate. Med uttrykket
godt bevart menes i denne sammenhengen ikke nødvendigvis godt vedlikeholdt men heller at
bygget har bevart vesentlige deler av sin opprinnelige form og identitet. Den opprinnelige formen til
huset er sannsynligvis ikke identisk med tegningene som Porsgrunn kommune har i sine arkiver.
Derimot så kan det klart sies at huset ikke har gjennomgått noen større endringer som påbygg,
endrede vinduer siden huset ble satt opp omkring 1930. Et eventuelt påbygg av huset i dag må være
i tråd med husets arkitektur og uttrykk og ikke forringe områdets identitet. Det er beklagelig at dette
hensynet til stedets identitet ikke er ivaretatt i stor nok grad ved fradelinger og utbygginger av
nærliggende bebyggelse i samme området, men dette skal ikke skape en presidens for videre
utvikling av boliger på Herøya. Porsgrunn kommune har, på grunnlag av stedsanalysen utarbeidet:
Herøya byggeskikkveileder – informasjonshefte til forvaltning av eksisterende bebyggelse.
Veilederen er postlagt til alle husstandene på Herøya. Her gis det blant annet følgende retningslinjer
om utforming av nybygg:
Skala: tilbygget må ikke bli for stort
Husets opprinnelige form må komme klart frem.
Materialer, form og farge på tilbygg må harmonere med hovedhuset.
Eksisterende reguleringsplan for Odinsgate er vedtatt ca 1930 – noe som vil si at området i
prinsippet er uregulert. I følge kommuneplanens arealdel kan man ikke tilrå noen form for fradeling
og større endringer av eksisterende bygg før reguleringsplan for området er vedtatt. På den måten
vil den foreliggende reguleringsplanforslaget åpne opp for utvikling av både eksisterende og nye
eiendommer på Herøya.
Det opplyses i høringsuttalelsen at det er gjennomført en forhåndskonferanse med kommunen.
Porsgrunn kommune bestrider at møtet med eierne av Odinsgate 8 var en forhåndskonferanse.
Forhåndskonferanse utføres først når tegninger av nybygg foreligger. Porsgrunn kommune har
derimot hatt en uforpliktende dialog med eier av Odinsgate 8 der det ikke ble framlagt tegninger av
ønsket bygg. Eierne av Odinsgate 8 er velkomne til forhåndskonferanse når tegninger foreligger
som bakgrunn for en byggesøknad.
Etter anbefaling fra Telemark fylkeskommune er bestemmelsen § 3.5.5 Hensynssone c bevaring
kulturmiljø H-570 lagt inn i reguleringsbestemmelsene. For å informere om hvilke eiendommer som
har bevaringsverdige bygg legges i tillegg følgende opplistning til bestemmelsen:
Bygninger som er vist som bevaring i plankartet (markert med sort tykk strek) innenfor hensynssone
c bevaring kulturmiljø er følgende:
Gbnr 55/102 – Myrvanggata 18
Gbnr 55/87 – Myrvanggata 14
Gbnr 55/108 – Gunneklevgata 2
Gbnr 56/351 – Myragata 28
Gbnr 56/215 – Axel Auberts gate 14, 20 0g 22, Bebyggelsen på Admini-området
Gbnr 56/1 – Axel Auberts gate 10 (gml gartnerbolig til Admini)
Gbnr 56/403 – Snorresgate 1, Herøyahuset
Gbnr 56/417 – Fogtegata 22, Fogteplassen
Gbnr 56/3 – Kirkeåsvegn 9, Rødningen
Gbnr 56/362 – Haraldsgate 14, Herøya kirke
Gbnr 55/153 – Sam Eydesgate 7
Gbnr 55/466 – Bekkegata 46, Hybelhuset
Gbnr 56/347 – Torggata 39
Gbnr 56/197 – Frierbakken 1
Gbnr 55/80 - Solhøgdvegen 4
Gbnr 55/109 – Odinsgate 8
Gbnr 57/3 - Urdsgate 11, Solhaug
Innkomne merknader til vesentlig endring av et område vest for Herøyavegen mellom
Skrapeklev og Bakkedammen 07. oktober – 21. november 2011
Et av innspillene i høringsperioden våren 2011 foreslår at skogsområdet syd for Bakkedammen
(område B/K 2) omdisponeres fra Naturområde – Grønnstruktur til Byggeområde for kontor og
bolig. En slik endring kan tilrås med bakgrunn i utført konsekvensutredning.
I kommuneplanens arealdel er området avsatt til Byggeområde – Friområde etter pbl § 20-4 1. ledd.
En endring i kommuneplanen arealdel fra en type byggeområde til et annet byggeområde er juridisk
sett ikke en vesentlig endring. Porsgrunn kommune har allikevel vurdert denne endringen til å være
av en så markant art at den må høres. Da endringen ikke er vesentlig, er det ikke utført noen politisk
behandling i forkant av høringsperioden.
Det er rekkefølgekrav om detaljreguleringsplan for område B/K 2. I tilknytning til rekkefølgekravet
om detaljregulering er det lagt inn en bestemmelse om at detaljreguleringsplanen ikke kan
godkjennes før kommuneplanens arealdel viser at området er omdisponert fra Byggeområde Friområde til Byggeområde – bolig/kontor. Denne endringen vil skje i forbindelse med neste
revisjon av kommuneplanens arealdel.
Det kom inn 5 høringsuttalelser til endringen av en del av områdereguleringsplan for Herøya. I
tillegg kom det inn en presisering til en høringsuttalelse og en kommentar.
Liste over høringsuttalelser
1. Statens Vegvesen, 11.10.2011, sak 09/1594-85
2. Skagerak Energi, 14.10.2011, sak 09/1594-81
3. Anette Gaarden-Deila, 11.11.2011, sak 09/1594-86
4. Telemark Fylkeskommune, 22.11.2011, sak 09/1594-87 og 20.12.2011, sak 09/1594-99
5. Fylkesmannen i Telemark, 24.11.2011, sak 09/1594-90 og 22.12.2011, sak 09/1594-98
6. Kommentar fra PK kommunalteknikk, 24.11.2011 – kun referert i saksfremlegg
1. Statens Vegvesen, 11.10.2011,
Statens vegvesen har ingen bemerkninger til planforslaget.
Administrasjonens kommentar:
Uttalelsen tas til orientering.
2. Skagerak Energi, 14.10.2011
Skagerak Energi opplyser om at nye kunder i området vil forsynes fra nettstasjon som allerede
finnes ved eksisterende næringsområde vest for Herøyavegen.
Det bør så tidlig som mulig i planfasen avklares om prosjektet vil omfatte ny vegbelysning. Det
ønskes lagt inn formuleringer om eventuell vegbelysning i reguleringsbestemmelsene. Det ønskes
også å avklare fremdriftsplan med utbygger. Det er for øvrig ingen merknader til endringene i
planforslaget.
Administrasjonens kommentar:
Da dette er en områdereguleringsplan og som ikke viser noen form for detaljering rundt nye
byggeprosjekter, bør temaet vegbelysning og tilknytning til nettstasjon og øvrig dialog med netteier
gjøres i forbindelse met utarbeidelse av detaljreguleringsplan. Det er rekkefølgekrav om
detaljreguleringsplan for område B/K2. Uttalelsen tas for øvrig til orientering.
3. Anette Gaarden-Deila, 11.11.2011
Det er ikke ønskelig at ny bebyggelse ved B/K2 ikke bygges høyere enn dagens bygg i Østlivegen
5. Støyskjerm er OK mot at Porsgrunn kommune kjøper ut tomt dersom det går på Østlivegen 5 sin
eiendom. Det er også interesse for at Hydro kjøper opp eiendom. Det spørres hvor utkjørsel for ny
bebyggelse skal ligge.
Administrasjonens kommentar:
Østlivegen 5 er et hus i en etasje som ligger på kote 38. Byggehøyde er da på ca kt. 42. Foreslått
regulert høyde for ny bebyggelse innenfor B/K2 er kt. 50. Det vil si 8m over dagens bebyggelse
som ligger ”nede” ved Herøyavegen. Østlivegen 7 som ligger på vestsiden av Østlivegen 5 ligger på
kote 45 med byggehøyde i 2 etasjer med maks byggehøyde ca kt. 50. Det vil si at foreslåtte ny
bebyggelse ikke vil være i nevneverdig grad noe høyere enn nabobebyggelsen til Østlivegen5.. Det
er urimelig både med hensyn på landskapsverdier og samfunnsutvikling til å kun tillate bygg i 1
etasje langs med Herøyavegen i dette området.
4. Telemark Fylkeskommune, 22.11.2011og 20.12.2011
Telemark Fylkeskommune anmoder om å få utføre arkeologiske registreringer innenfor område
B/K2.
Resultat fra arkeologisk registrering utført innenfor område B/K2 i desember 2011 viser at det er en
steinalderboplass innenfor området (Askeladden ID 151029). Dette funnet sees i sammenheng med
tidligere funn av steinalderlokaliteter 500 syd for dette funnet. Funnet består av flintavslag i dybde
0-40cm. Illustrasjon viser lokalitetens beliggenhet tatt inn som en flate på 23x30m. Denne flaten
inkluderer sikringssonen på 5m. Automatisk fredete kulturminner sikres gjennom bruk av
hensynssone i plankartet følget av bestemmelser som sikrer kulturminnet. Hensynssonen bør ikke
kombineres med arealformål nevnt i pbl §12-5 som innebærer inngrep. Den geografiske
avgrensningen av hensynssonen skal skje i samråd med regional kulturminneforvaltning.
Administrasjonens kommentar:
Administrasjonen tar til orientering at det er funnet en steinalderboplass innenfor område B/K2.
Steinalderlokaliteten skal legges inn i plankartet som båndleggingssone d etter lov om kulturminner
H-730. I tillegg skal det foreslåtte byggeområdet B/K2 innsnevres slik at hele hensynssonen faller
utenfor byggeområdet. Område Turdrag 2 (TD2) skal utvides til å innlemme hensynssonen. Denne
nye hensynssonen får de samme reguleringsbestemmelsene som allerede gitt for de øvrige
hensynssonene i områdereguleringsplanen. Dette er i tråd med føringer gitt av
kulturminnevernmyndighetene per telefon den 20.12.11.
Forslag til vedtak blir da: Båndleggingssone d etter lov om kulturminner H-730 legges over
lokaliteten Askeladden ID 151029 tatt inn som en flate på 23x30m som også inkluderer
sikringssonen på 5m. Arealet under båndleggingssonen innlemmes i område for turdrag TD2 og
byggeområde B/K2 reduseres tilsvarende. Dette gjøres i samråd med kulturminnemyndighetene.
5. Fylkesmannen i Telemark, 24.11.2011 og 22.12.2011
Fylkesmannen kommenterer med dette brevet – etter deres forståelse – et høringsutkast til
detaljreguleringsplan for område B/K2. Høringsuttalelsen omhandler ikke den vesentlige endringen
av områdereguleringsplan Herøya som er sendt Fylkesmannen til uttale.
Fylkesmannen i Telemark oversender en presisering av uttalelsen der det opplyses om hensynet til
naturmangfold og hensynet til barn og unge. Videre diskuterer Fylkesmannen temaet
samfunnssikkerhet og beredskap med særlig vekt på transport av farlige stoffer og tungtransport.
Administrasjonens kommentar:
Porsgrunn kommune tar til orientering presiseringene angående naturmangfold og hensynet til barn
og unge. Det henvises til den oversendte konsekvensutredningen der det gis en oppsummering av
både hensynet til biologisk mangfold (kap. 5.14 punkt 3) med bakgrunn i de foretatte
undersøkelsene av naturmangfold utført 2010 og til konsekvensutredningens avnitt om hensynet til
barn og unge (kap. 5.14 punkt 11) som er utredet med bakgrunn i medvirkningsopplegget for barn
og unge på Herøya utført høsten 2009. Det kan bekreftes at det ikke finnes noen lokaliteter av
naturmangfold av regional/nasjonal interesse innenfor områdeB/K2 i tillegg til at området i dag ikke
benyttes i særskilt grad av barn og unge. Det er for øvrig lagt inn rekkefølgekrav om opparbeidelse
av lekeplass ved Buchasveg (Lek 10) før det gis brukstillatelse for boliger innenfor område B/K2.
Hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap er beskrevet i konsekvensutredningen til
områdereguleringsplan Herøya. Videre er det gitt utredninger om hensynet trafikkulykker og
hensynet til industrien i ROS-analysen. ROS-analysen beskriver at årsaken til de ulykkene som er
registrert langs med Herøyavegen skjer på grunn av vegens barrierevirkning og at ulykkene skjer i
møte med myk trafikant mot kjøretøy. Det viser seg at det har skjedd få eller ingen ulykker med
farlig gods langs Herøyavegen. Det er derfor også liten sannsynlighet for at dette vil skje i
fremtiden. Derimot er konsekvensene ved en eventuell slik ulykke høy. Risikobildet kan derfor
regnes som moderat (gul sone). Porsgrunn kommune kan ikke se at det er behov for å innføre andre
arealplanmessige tiltak enn å øke trafikksikkerheten i form av trygge g/s-veger og
avkjørselssanering slik at trafikksikkerheten i området bedres. Slike tiltak er vist i
områdereguleringsplanen. Utfordringen omkring transport av farlig gods på Herøya og øvrige
norske veger må tas på et høyere nivå enn i kommunal reguleringsplanlegging. Det bør heller ses på
hvordan transporten av det farlige godset utføres mhp sikkerheten i selve transporten (kjøretøyet) og
vurderinger mulige andre transportmetoder (båt, tog) enn type arealplanlegging som legges omkring
landets fylkesveger.
6. Kommentar fra PK kommunalteknikk, 24.11.2011
Det opplyses om at det innenfor området ligger en stor, delvis åpen bekkeløsning. Dersom bekken
skal legges i rør, må disse ligge svært dypt under fyllingen og vil være lite egnet til å fungere på
lang sikt.
Grøntarealet som vises langs Herøyavegen bør benyttes til ny åpen bekkeløsning. Følgende
endring reguleringbestemmelse§2.2 Rekkefølgekrav punkt 2 foreslås: Før det gis
brukstillatelse for kontor og/eller boliger innenfor område B/K2 skal vegetasjonsskjerm VS1
inkludert åpen bekkeløsning, turdrag TD2 og turveg over LEK 10 være ferdig opparbeidet.
Reguleringsbestemmelse §3.3.6. Vegetasjonsskjerm VS får følgende tillegg. Areal avsatt til
vegetasjonsskjerm VS1 skal inneholde åpen bekk.
3. ADMINISTRASJONENS KONKLUSJON
For utfyllende opplysninger angående saken henvises det til sakens utrykte vedlegg og
saksfremlegget om stadfesting av Konsekvensutredning Herøya og 1. gangsbehandling av
områdereguleringsplan Herøya.
Med bakgrunn i innspill og faglige administrative vurderinger er følgende endringer innlemmet i
planbestemmelser og plankart:
1. Se vedlagte reguleringsbestemmelser der endringer er markert med understreket rød skrift.
2. Omdisponering av et område vest for Herøyavegen mellom Bakkedammen og Skrapeklev
fra Naturområde til kombinert område for bolig og næring.
3. Justering av planens avgrensning. Områder nord for Fjellygata utgår og liten justering i
Flåttenbakken.
4. Justeringer av RV 36 Herøyavegens linjeføring ihht Statens Vegvesens kommentarer.
5. Justeringer av byggegrenser langs med RV 36 Herøyavegen ihht Statens Vegvesens
kommentarer.
6. Utvidelse av kombinert formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastruktur KFS1 og
KFS2 til å gjelde alle områder innenfor byggegrense på 30m fra midtlinje riksveg utenom
arealer avsatt til selve vegen.
7. Kanalisering og justeringer av krysset Sam Eydes gt x Herøyavegen
8. Utvidelse av byggeområde B7K 2 (Kombinert bolig/kontor) vest for Herøyavegen mellom
Bakkedammen og Skrapeklevkrysset.
9. Justeringer av flomsone/bekkedrag ved Myrvanggt. og Myragt.
På bakgrunn av dette anbefales at ”Reguleringsplan for Herøya”, plankart og bestemmelser datert
09.09.11, legges fram for sluttbehandling. Administrasjonens forslag til vedtak framgår av sakens
første side.
Porsgrunn, den 06.01.12
Per Wold
Rådmann
Morten Næss
kommunalsjef
... &&& Sett inn saksutredningen over &&&
Saksprotokoll
Utvalg:
Møtedato:
Sak:
Utvalg for plan og kommunalteknikk
15.03.2011
12/11
Arkivsak:
Tittel:
09/1594
SAKSPROTOKOLL: REGULERINGSPLAN - OMRÅDEPLAN HERØYA 1.
GANGS BEHANDLING
Behandling:
Forslag til vedtak ble enst. vedtatt.
VEDTAK:
Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 5-2 og § 12-10, og med henvisning til
saksfremlegget, sendes Områdereguleringsplan for Herøya, plan nr. 422 datert 1. mars 2011, på
høring og legges ut til offentlig ettersyn.
09/1594-48
Arkiv L12
Side 1 av 1
Saksframlegg
Planlagt for fremleggelse i:
Rådet for funksjonshemmede
Utvalg for plan og kommunalteknikk
Arkiv: L12 09/1594-47
Saksbehandler: Siv Wiersdalen
REGULERINGSPLAN - OMRÅDEPLAN HERØYA 1. GANGS BEHANDLING
Forslag til vedtak:
::: &&& Sett inn innstillingen under &&&
Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 5-2 og § 12-10, og med henvisning til
saksfremlegget, sendes Områdereguleringsplan for Herøya, plan nr. 422 datert 1. mars 2011, på
høring og legges ut til offentlig ettersyn.
::: &&& Sett inn innstillingen over &&&
Porsgrunn, den 2.3.2011
Morten Næss
Kommunalsjef
Hanne Birte Hulløen
Kst. virksomhetsleder Byutvikling
1
... &&& Sett inn saksutredningen under &&&
VEDLEGG I SAKSKARTET:
1. Fullstendig journal
2. Plankart i henhold til tegningsliste, datert 1. mars 2011
3. Planbestemmelser datert 18. februar 2011
4. Planbeskrivelse datert 1. mars 2011
Utrykte vedlegg:
1. Planprogram, datert 1.12.2009
2. Konsekvensutredning, datert 1.3.2011
3. Statusrapport, datert 19.1.2011
4. ROS-analyse, datert 25.6.2010
5. Trafikk- og støyutredning, datert 27.8.2010
6. Barn og unges medvirkning på Herøya, datert 10.6.2010
7. Kartlegging av biologisk mangfold
8. Kulturhistoriske registreringer, datert 24.8.2010
9. Stedsform og bygningsanalyse, datert 27.8.2010
10. Bygningsveileder Herøya, datert 23.2.2011
Saksutredning
1. Planområdet omfatter boligområdene på Herøya:
2
2. Bakgrunn for planen
Sentrale deler av Herøyas boligområder har i per i dag ingen godkjent nyere reguleringsplan,
samtidig som det er økende interesse for fradeling av boligeiendommer og etablering av ny
bebyggelse. For å gi en helhetlig og fremtidsrettet løsning for utviklingen av Herøya, er det
nødvendig å utarbeide en områdereguleringsplan der fortetting og utvikling av boligområdene sees i
sammenheng med utvikling av lokalsenter, infrastruktur, og vern av natur og kultur.
Utvalg for plan- og kommunalteknikk har gjennom godkjenning av arbeidsplanen til Virksomhet
for Byutvikling den 24. februar 2009 vedtatt at det skal utarbeides en områderegulering for Herøya i
regi av Porsgrunn kommune.
Utvalg for plan og kommunalteknikk vedtok i møte den 29.9.2009, sak 67/09 at planprogram for
områderegulering på Herøya legges ut på offentlig ettersyn. Planprogrammet ble fastsatt i møte i
PKT den 15.12.2009, sak 90/2009.
Oppstart av reguleringsarbeider ble varslet i perioden 1. oktober til 15. november 2009. I samme
perioden lå utkast til planprogram på offentlig ettersyn. Det er kommet inn totalt 21 innspill til
oppstart om regulering og planprogram på høring. Flere av innspillene omhandler temaer som både
kan regnes som innspill til planprogrammet og som innspill til utarbeidelse av reguleringsplanen.
Innspillene som gjelder utarbeidelse av reguleringsplanen er vurdert og kommentert nedenfor.
3. Målet med områderegulering Herøya
Målet med områdereguleringsplan for Herøya er at den skal være retningsgivende for videre
stedsutvikling, og et arbeidsredskap ved etablering av bebyggelse og infrastruktur samt sikring av
grønne områder og karakteristiske bygg.
4. Planprosess
Målet med planprosessen til områdereguleringen av Herøya er å få en økt og dokumentert kunnskap
om Herøyas fysiske kvaliteter og Herøyas sosiokulturelle kvaliteter slik at både planleggere,
beboere og andre involverte får en mest mulig omforent kunnskap og stolthet omkring Herøya.
Planprosessen gir dermed et best mulig utgangspunkt til å skape en framtidsrettet og bærekraftig
plan og utvikling for Herøya.
Medvirkning har vært sentralt i planprosessen. Barn og unge på Herøya medvirket i en større
prosess høsten 2009, og gjennom høringsperioden til planprogrammet har Porsgrunn kommune blitt
supplert med innspill fra berørte myndigheter og andre parter. I tillegg har det vært utarbeidet flere
analyser og utredninger som har vært brukt som grunnlagsdokumenter i forbindelse med
utarbeiding av planforslaget.
5. Planområdets historikk
Boligområdene ble etablert som en følge av at Norsk Hydro etablerte seg på Herøya i 1927. Herøya
er en bydel i Porsgrunn kommune, sørvest for Porsgrunn sentrum. Boligområdet er forholdsvis klart
avgrenset med Gunnekleivfjorden i nord, Frierfjorden i vest, skrenten mot Stridsklev i øst, og i sør
er det skrentene ned mot Versvika som lager en naturlig avslutning på bebyggelsen. Herøya
Industripark oppfattes som en skarp kontrast til boligbebyggelsen på Herøya både i skala og
uttrykk, og skillet markeres også av Herøyakanalen.
For å få en best mulig plan over boligområdet engasjerte Norsk Hydro i 1928 en av landets fremste
byplanleggere, Sverre Pedersen, i oppgave å lage en reguleringsplan over området. Bebyggelsen var
planlagt som frittliggende eneboliger og rekkehus, og i vegnettet var det skilt mellom brede
hovedveger og mindre boliggater. Flere arkitekter står bak flere av Hydros typehus som er reist i
området. Bebyggelsesstrukturen og gatenettet på Herøya i dag er preget av reguleringsplanen som
ble laget da Hydro etablerte seg.
6. Beskrivelse av planforslaget
For en mer detaljert beskrivelse av planforslaget, henvises det til Planbeskrivelsen som ligger som
et trykt vedlegg til saken og til Konsekvensutredning Herøya og øvrige utrykte vedlegg til saken.
Planforslaget legger opp til en befolkningsvekst på Herøya med inntil 2000 nye innbyggere.
Analyser viser at det er lite rom for fortetting i de eksisterende boligområdene, men at områdene
ved Fjordgata, Bakkedammen, Klevstrand og småbåthavnen ved Frierfjorden kan omformes og
utvikles til en tettere utnyttelse enn dagens situasjon. Størstedelen av veksten er foreslått i de åpne
områdene ved Fjordgata. Lokalsenteret er utvidet, med rom for lokalsenterfunksjoner og nye
boliger. Det er lagt til rette for en mulig flytting av Klevstrand skole til området ved Herøyahuset.
Dette vil i tilfelle kunne frigjøre større områder ved Klevstrand som egner seg for næring,
institusjon og bolig. Nytt areal til skole skal også inneholde erstatningsarealer for idrettsområdet,
som i dag er nord for Fjordgata. Ved småbåthavna er det foreslått nye bygg for både bolig, hotell og
næring, hvor det ene er tenkt som et signalbygg som styrker aksen fra Herøya kirke til Frierfjorden.
Planforslaget legger videre opp til en mer bærekraftig løsning for vegnettet på Herøya. Det er
foreslått å sanere avkjørsler og etablere sammenhengende gang- og sykkelveg for å bedre dagens
situasjon langs Herøyavegen. Fjordgata, Gunnigata, Kr. Birkelandsgate, Sam Eydes gate og
Østlivegen skal utvikles til å bli gater utformet mer på de syklende og gåendes premisser enn
dagens situasjon. Kollektivtilbudet er foreslått styrket ved at trase for bybane er forlenget fra
Herøyakanalen ned mot det nye lokalsenteret ved Fjordgata.
De grønne og blå strukturene i området er bevart og utviklet videre i planforslaget. Parken ved
Adminiet og Herøyakanalen, forlengelse av kyststien fra Frierfjorden til Gunnekleivfjorden, nye
lekeplasser og en bevaring av overordna landskapsverdier er noen av forslagene til tiltak.
Planforslaget består av plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse, datert 1.3.2011.
7. Følgende planer erstattes helt eller delvis av planforslaget for områdereguleringsplan
Herøya:
Erstattes
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
Hele
PlanID
Omr 5.2. Plan 1
Omr 5.2. Plan 2
Omr 5.2. Plan 3
Omr 5.2. Plan 5
Omr 5.2. Plan 6
Omr 5.2. Plan 10
Omr 5.2. Plan 11
Omr 5.2. Plan 20
Omr 5.2. Plan 21
Omr 6.1. Plan 26
401
402
403
404
405
406
408
Plannavn
Vedtatt
09.12.1929
21.06.1930
08.08.1934
26.03.1952
26.03.1952
08.09.1955
09.07.1956
Veikryss.
Adrianlia
Mauråsen
Skrapeklev, areal A - H, K og L
Herøyaåsen
Bakkedammen
Skrapeklev I - Jore- området
Klevstrand og Gunneklev
26.02.1968
21.06.1930(35)
10.06.1961
22.05.1962
08.03.1963
17.11.1966
11.01.1967
13.05.1969
07.06.1973
Deler
Hele
Hele
409
410
411
Deler
413
Hele
414
Hele
Hele
Deler
Deler
Hele
Deler
Arealet mellom Herøyavegen og fjellskrenten på
strekningen Halvardsgt. - Nordal Griegsv.
En del av området vest for Herøya kirke
Adrianlia m.m.
Herøya industripark fra Herøyakanalen til Hydro
Porsgrunns industriområde
13.11.1979
25.10.1984
30.10.1984
20.06.1991
415
418
419
420
421
Endring av plan Skrapeklev I - Jore
G/S-veg/fortau langs RV354 fra Skrapeklevkrysset til
Birkebeinergata
Skrapeklevkrysset
Gunneklev
Sone E, Herøya industripark
Fjordgata
31.10.1991
30.03.1995
27.03.2003
19.06.2008
19.06.2008
19.06.2008
738
Skjelsvikdalen - ny E18 og tilliggende arealer
27.04.1989
8. Innspill ved varsel om oppstart
Det kom inn totalt 21 innspill til oppstart om regulering og planprogram på høring, både til selve
planprogrammet og til utarbeidelse av reguleringsplanen. Innspillene som gjaldt planprogrammet
ble kommentert ved politisk sluttbehandling av planprogrammet i desember 2009. Innspillene som
gjelder utarbeidelse av reguleringsplanen er vurdert gjennom utarbeidelsen av planforslaget og
kommenteres nedenfor. I påvente av planarbeidene har Porsgrunn kommune avslått 6 delingssaker
innenfor planområdet. Disse delingssøknadene er også tatt med som innspill til varsel om oppstart
av regulering. Et innspill kom i etterkant av varslingsperioden.
Liste over innspill til oppstart om regulering og planprogram på høring:
1. Statens Vegvesen, 14.10.2009 og 11.11.2009, sak 09/1594-11 og -18
2. Statnett, 04.11.2009, sak 09/1594-13
3. Miljørettet helsevern i Grenland, 9.11.2009, sak 09/1594-17
4. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), 12.11.2009, sak 09/1594-19
5. Fylkesmannen i Telemark, 12.11.2009, sak 09/1594-21
6. Telemark Fylkeskommune, 24.11.2009, sak 09/1594-27
7. Folkemøte på Herøyahuset, 26.10.2009, sak 09/1594-16
8. Herøya Motorbåtforening, 30.10.2009, sak 09/1594-26
9. Hydro Industri- og Næringsparker, 04.11.2009, sak 09/1594-22
10. Skagerak Energi, 03.11.2009, sak 09/1594-14
11. Porsgrunn Friluft- og Miljøråd (PFMR), 8.11.2009, sak 09/1594-23
12. Rema 1000 Herøya, 15.11.2009, sak 09/1594-20
13. FAU Klevstrand skole, 15.11.2009, sak 09/1594-24
14. Fjellygt 33 /gbnr 54/251), 29.07.2009
15. Bjørn Kikut, Fjellygata 37 søknad om kjøp av kommunal grunn, 27.10.2009
16. Bjørg Andersen ang. Snorresgt 54 , 06.10.2009
17. Finn Halvorsen ang. Kirkeåsvegen 3 (gbnr 56/483 og 484) , 12.10.2009
18. Solhøgdvegen 6 søknad om kjøp av kommunal grunn fra gbnr 403/2, 19.10.2009
19. Bjørn Bjørnsen søknad om kjøp av kommunal grunn fra gbnr 58/166, 24.08.2009
20. Finn Gjestland ang. Villavegen 1, 04.11.2009
21. Geir Wåhlberg, 15.11.2009, sak 09/1594-25
22. Geir Holm Fjære, 29.01.2010
23. Fjordgata 17, sak nr. 08/665
24. Herøyavegen 99, sak nr 08/1139
25. Orkidevegen 10, sak nr 08/2822
26. Torggata 14, sak nr. 08/2842
27. Damgata 13, sak nr 07/2147
28. Myragata 42, sak nr 07/1581
Flere av innspillene var fra offentlige myndigheter, men også næringsdrivende, lag, foreninger og
private aktører uttalte seg om reguleringsarbeidet og planprogrammet.
Innspill fra offentlige myndigheter:
1. Brev fra Statens Vegvesen, 14.10.2009 og 11.11.2009
Når det settes av ubebygde arealer til tunnelinnslagene til Herøyatunnelen, må det tas hensyn til at
det er stor usikkerhet til hvor eksakt dette kan være. Det er ikke gjort noen grundige vurderinger av
konsekvensene slik tunneltraseen ligger i kommuneplanens arealdel. Slik vegvesenet ser det, er ikke
lengden på tunnelen endelig avklart. Det må derfor påses å sette av tilstrekkelig med arealer ved
alternativ tunnelinnslag til Herøyatunnelen.
Vegvesenet er innstilt på å bidra med resultater fra sin trafikkmodell så langt det er kapasitet til det.
Dersom Porsgrunn kommune velger å legge Herøyatunnelen inn i planprogrammet må dette
konsekvensutredes. Statens vegvesen ser i en slik sammenheng behovet for flere utredning av flere
alternativer og konsekvensene av disse må dokumenteres og synliggjøres.
Administrasjonens kommentar:
Herøyaveien er i kommuneplanens arealdel vedtatt i tunnel fra Skjelsviksdalen/ Skrapeklev til
bunnen av Øykastbakken. I regi av Bystrategi Grenland har Statens Vegvesen utarbeidet en
konseptvalgutredning (KVU) for nytt vegsystem i Grenland. KVU’en anbefaler en sterk satsing på
kollektivtransport og g/s-løsninger og kun mindre nødvendige tiltak for å bedre trafikksikkerheten
på vegnettet.
Herøyatunnelen er lagt inn som et tiltak i fase 2 som et ledd i å styrke vegforbindelsen mellom E18
og bybåndet. En utbygging av fase 2 avhenger av byutvikling, trafikkvekst og økonomisk utvikling.
Tidspunkt for tiltakene i fase 2 avhenger av hvordan disse faktorene utvikler seg. Beregninger viser
en samfunnsøkonomisk balanse av fase 2 i 2023. Oppstart av fase 2 vurderes på nytt når fase 1 er
igangsatt. Fase 1 består av en optimalisering av dagens vegnett. På Herøya vil det dreie seg om en
utbedring av Klevstrandkrysset, tiltak for gang/sykkelveg, kollektivtiltak og øvrige
trafikksikkerhetstiltak. Fase 1 er i følge konseptvalgutredningen planlagt ferdigstilt innen 2015.
Med bakgrunn i det usikre tidsperspektivet samtidig med at Herøyatunnelen ikke er
konsekvensutredet på et overordnet nivå, er ikke Herøyatunnelen del av planforslaget og
konsekvensutredningen for områdereguleringen på Herøya. Tunnelinnslagene til Herøyatunnelen
foreslås avsatt i områdereguleringen til områder uten ny bebyggelse eller andre større tiltak for å
sikre senere gjennomføring av tunnelen uten større konsekvenser enn det dagens situasjon gir.
2. Brev fra Statnett, 04.11.2009
Statnett opplyser om klausulert byggeforbudsbelte (fareområde) under sine kraftlinjer.
Administrasjonens kommentar:
Innspillet er vurdert videre i planarbeidene og er omtalt som eget tema i konsekvensutredningen.
Det er lagt inn byggeklausulbelte på 17m fra senterlinje av kraftlinjene. For øvrig er det lagt inn
forbud mot bebyggelse som inneholder bolig og institusjon innenfor et belte på 45m fra kraftlinjene.
Dette tilsvarer et belte på 0,4uT (mikrotesla) som angitt i kommuneplanens arealdel.
3. Høringsuttalelse fra Miljørettet Helsevern i Grenland, 9.11.2009
Miljørettet helsevern mener planarbeidet kan være en gyllen anledning for Porsgrunn kommune til å
imøtekomme sentrale myndigheters økte krav til forebyggende og helsefremmende arbeid i
kommunen, og mener dette kan ivaretas ved at miljørettet helsevern i Grenland inviteres med i den
videre planprosessen. Miljørettet helsevern omfatter alle faktorer (både fysiske, kjemiske,
biologiske og sosiale) i miljøet som, både direkte og indirekte, kan påvirke helsen. Miljørettet
helsevern ønsker å bidra med synspunkter i den videre prosessen.
Administrasjonens kommentar:
Innspillet er vurdert i det videre planarbeidet. Ytterligere innspill og synspunkter på kommende
høringer fra Miljørettet helsevern er ønskelig i det videre planarbeidet. Miljørettet helsevern er tatt
med på dialog innenfor temaet fareområde kraftlinjer.
4. Høringsuttalelse fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), 12.11.2009
NVE skal som høringspart bidra til at hensynet til vassdrag og energianlegg blir innarbeidet i
arealplaner. NVE har også et ansvar for å forebygge skredulykker, og ønsker å bidra til at hensynet
til skredfare blir tilstrekkelig vurdert og innarbeidet i planene. NVE viser til retningslinje nr. 1/2008
Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag, og ber om at denne vektlegges i det videre
planarbeidet. Blant annet anbefaler NVE følgende prinsipp for vurdering av naturfare i
reguleringsplan: at reell fare skal være utredet.
NVE viser til NGUs løsmassekart og Skrednett, og opplyser om at det tidligere har vært registrert
hendelser med leirskred og steinsprang/fjellskred på Herøya. Kartdata viser at deler av området har
en potensiell fare for steinsprang og at det er marine avsetninger i området. Dette er indikatorer på
ustabile grunnforhold og bør vurderes nærmere i konsekvensutredninger og ROS-analyser. Nye
byggeområder skal som hovedregel plasseres slik at sannsynligheten for skred er mindre enn
1/1000.
NVE anbefaler at det ikke planlegges for nye byggetiltak under kote 2,2, og viser til rapporten
Havnivåstigning, estimater av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner, DSB 2009.
Til utforming av plankart og bestemmelser har NVE følgende innspill:
Vassdrag – vannforekomster og åpne eller lukkede bekker i planområdet bør
reguleres til bruk og vern av sjø og vassdrag, jf. pbl § 11-7 nr. 6, med en
avstandsgrense på 20 meter der det er forbudt å sette i verk bygge- og anleggstiltak,
jf. pbl § 11-11.
Energianlegg – reguleres som teknisk infrastruktur, jf. pbl § 11-7.
Hensynssoner etter ny pbl § 11-8a – at arealer som kan være utsatt for flom, erosjon
eller skred avmerkes som på kartet som hensynssone.
Administrasjonens kommentar:
Porsgrunn kommune kan opplyse om at NVEs retningslinje nr. 1/2008 ligger som en nasjonal
føring for planarbeidet. NVE er tatt med på råd angående valg av øvre grense for flomsone til kt.
2,9.
Vassdrag som ligger i LNF-områder er foreslått avsatt til formål som kommer inn under dette
formålet.
Dammer som ligger i parkområder er avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag i tråd med innspill
fra NVE
Bekker og bekkeåpninger innenfor boligområdene på Herøya er avsatt til grønnstruktur –
naturområde eller turveg med hensynssone flom lagt over. Bakgrunnen for dette er at kommunen
ønsker å fremheve bekkeområdene innenfor boligområdene som viktige områder for ferdsel og
opplevelse av grønnstruktur. En bekk er med på å fremheve grønnstrukturens kvaliteter og regnes
som en del av områdets karakter. Om man derimot hadde valgt å legge bekkene innenfor
boligområdene til formålet ”bruk og vern av sjø og vassdrag”, ville planens intensjon om å legge til
rette for økt opparbeidelse og bruk av grønnstruktur innenfor boligområdene ikke kommet så
tydelig frem.
For å fremheve bekkenes funksjon som flomveger, er det lagt hensynssone for flomveg over alle
bekkedragene.
5. Brev fra Fylkesmannen i Telemark, 12.11.2009
Fylkesmannen peker på at områdereguleringen vil erstatte eldre reguleringsplaner der kartlegging
av biologisk mangfold ikke har vært en del av grunnlagsdokumentasjonen. Ny kartlegging kan
derfor være aktuelt i flere områder. Dette gjelder blant annet ennå ikke bebygde arealer som er
avsatt til utbyggingsformål i kommuneplanens arealdel ved Skrapeklev og Mauråsen. Det pekes på
deler av planområdet som i kommuneplanens arealdel er avsatt til friområder eller til LNF-områder,
og som har store naturverdier med til dels manglende dokumentasjon; strandsonen langs
Frierfjorden og Gunnekleivfjorden, skogsområder med omfattende friluftsbruk, skogsområder ved
Versvik og generelt bratte kalkknauser, skrenter og åpne tørre arealer i tilknytning til disse.
Fylkesmannens Miljøvernavdeling varsler allerede på dette tidspunktet at det vil reises innsigelse til
områdereguleringen dersom ikke det blir foretatt en supplerende kartlegging.
Fylkesmannen ser med tilfredshet på at barn og unges interesser ser ut til å være godt nok ivaretatt i
planprogrammet.
Det poengteres at det er viktig at trafikkanalyser utarbeides når det gjelder endret trafikkmønster
ved Herøyaveien.
Administrasjonens kommentar:
Registreringer av biologisk mangfold er utført i løpet av 2010. Disse er, i sammen med eksisterende
registreringer i Grønn plakat blitt lagt til grunn for konsekvensutredningen og utarbeidelsen av
områdereguleringsplanen. Områder som i kartleggingen av biologisk mangfold er verdisatt som
områder med nasjonal verdi (A-områder) og regional verdi (B-områder) er markert med
hensynssone bevaring naturmiljø i planutkastet.
Trafikkanalyser er utført og ligger ved planutkastet som en egen rapport. Trafikkanalysen har
dannet grunnlaget for valgene vedrørende veg- og kollektivløsningene som er vises i planutkastet.
6. Brev fra Telemark Fylkeskommune, 24.11.2009
Telemark Fylkeskommune har i sitt innspill til oppstart av planarbeidene og høringsutkast for
planprogrammet, gitt mange gode tanker og innspill angående nyere tids kulturminner, automatisk
freda kulturminner og Herøyatunnelen.
Følgende innspill er knyttet til varsel om oppstart:
Telemark Fylkeskommune oppfordrer til å se sammenhengen mellom stedsutviklingen på Herøya
med Rjukan og Notoddens stedsutvikling. Utviklingen av Rjukan, Notodden og Herøya
representerer alle en sentral del av industrihistorien i Telemark og Norge. Dette forholdet må tas inn
i stedsform og bygningsanalysen. Stedsform- og bygningsanalysen bør munne ut i en
byggeskikksveileder for de bevaringsverdige husene på Herøya. En slik veileder bør brukes aktivt
både i byggesaksbehandling og som informasjon til huseiere på Herøya.
Telemark Fylkeskommune opplyser om at det ikke er noen kjente automatisk fredede kulturminner
innenfor planområdet. Imidlertid er det kjent at det er funnet fem steinalderboplasser like sør for
plangrensen. Det er også flere andre forhistoriske kulturminner lokalisert tett opp til planområdet.
Det er helt klart at det er potensial for funn innenfor planområdet, og arkeologiske utredninger må
forventes utført. Disse kan bare utføres på bar og frostfri mark (april-november). Utredningene
utføres av Telemark Fylkeskommune på Porsgrunn kommunes bekostning.
Telemark Fylkeskommune vil overta som eier av Herøyaveien fra 1.januar 2010. Fylkeskommunen
påpeker at en regulering av Herøyatunnelen må konsekvensutredes og at Porsgrunn kommune må i
samråd med vegeier bestemme omfang og alternativer på utredninga.
Administrasjonens kommentar:
Porsgrunn kommune har tatt videre med seg Telemark Fylkeskommunes orientering om innhold og
bruk av stedsform- og bygningsanalysen for Herøya. Stedsform- og bygningsanalysen ligger
vedlagt planutkastet og er benyttet som grunnlag for hvilke eiendommer og arealer som er avsatt
som hensynssone for bevaring av kulturmiljø i planutkastet.. I tillegg er det utarbeidet en
Byggeskikksveileder med bakgrunn i stedsform- og bygningsanalysen.
Arkeologiske utredninger er gjennomført og foreligger i en rapport som ligger vedlagt
planforslaget. I planforslaget er det avsatt hensynssoner for båndlegging etter lov om kulturminner.
Fylkeskommunen har signalisert at det er mulig ytterligere registreringer må utføres innenfor
enkelte områder. Dette må i følge Fylkeskommunen gjøres innenfor områder som i dag ikke er
utbygd, men som foreslås utbygd i planforslaget.
For kommentarer ang. Herøyatunnelen vises det til administrasjonens kommentar på innspillet fra
Statens Vegvesen.
Innspill fra næringsdrivende, lag og foreninger
7. Folkemøte på Herøyahuset, 26.10.2009
Det vises til referat fra folkemøtet for en oppramsing av innspill som er gitt direkte til utarbeidelse
av planen og oppklarende spørsmål angående dagens situasjon. Generelt gjelder dette innspill
angående trafikksituasjonen på Herøya, ønske om å fradele eiendommer og ønske om en generell
forskjønning av grøntarealer innenfor planområdet.
Det kom inn følgende innspill:
Viktig å utrede og igangsette trafikksikkerhetstiltak innenfor hele planområdet.
Stikkord er; uheldig gjennomgangstrafikk, trafikkfarlige avkjørsler ut mot
Herøyaveien, trafikksikker g/s-krysning av Herøyaveien, sikker skoleveg
Herøyatunnelen må reguleres inn i områdeplanen
Ros fra innbyggerne angående arbeidene med å involvere barn og unge
Administrasjonens kommentar:
Et av hovedmålene med områdeplanen er å legge til rette for et trafikksikkert og fremtidsrettet
vegsystem med tilhørende tilrettelegging for gående og syklende. Porsgrunn kommune har utført
trafikktellinger med påfølgende trafikkanalyser og forslag til tiltak både på vegene og for å bedre
sikkerheten for gående og syklende. Disse analysene ligger som grunnlag for valgene gjort i
planutkastet. Det er lagt til rette for en rundkjøring og undergang ved Klevstrandkrysset,
gjennomgående g/s-veg vest for Herøyavegen. Fortau øst for Herøyavegen. For øvrig er det lagt opp
til saneringer av avkjørseler direkte ut på Herøyavegen. Det er kun lagt til rette for 4 hovedkryss;
Klevstrandkrysset, krysset ved Baglergate, Bakkedammen og Skrapeklevkrysset. Det er videre lagt
til rette for opparbeidelse av viktige miljøgater med tilhørende fortau og trerekker innenfor
boligområdene; Gunnigata, Østlivegen, Torggata og Sam Eydesgate.
For kommentarer ang. Herøyatunnelen vises det til administrasjonens kommentar på innspillet fra
Statens Vegvesen. Trafikksikkerhet omhandles som eget tema i konsekvensutredningen.
8. Innspill fra Herøya Motorbåtforening, 30.10.2009
Ønske om å videreføre rekkefølgekrav i gjeldende reguleringsplan for K7 (punkt 4.5.1.) Skisse for
utvikling av båthavn i Frierfjorden.
Administrasjonens kommentar:
En utvikling av båthavn er lagt inn i planforslaget. For øvrig er en større utvikling av båthavn med
omkringliggende ny bebyggelse for bolig og næring konsekvensutredet. Rekkefølgekravet er
videreført i bestemmelsenes punkt 3.1.6. Sentrumsformål S1-S4, punkt 3.
9. Brev fra Hydro Industri- og Næringsparker, 04.11.2009
Opplyser om at Norsk Hydro har noen gjenstående ubebygde eiendommer innenfor planområdet.
Ønsker å samarbeide med kommunen til å utarbeide forslag til fremtidig arealbruk for disse
eiendommene.
Hydro Industri- og Næringsparker ser seg uforstående til at planens avgrensning omfatter deler av
Gunnekleivfjorden og vest for Fjordgata der kommunen nylig har utarbeidet reguleringsplaner (reg.
plan for sone E og reg.plan for Fjordgata). En ny regulering av disse områdene, spesielt sone E vil
skape uforutsigbarhet med tanke på utvikling. Det bes om at plangrensen flyttes til Fjordgata og
Kanalen og at muligheten for å utvikle en ny ytre småbåthavn ivaretas.
Industriparken ser det som svært viktig at Herøyatunnelen tas med som del av planen både av
hensyn til Industriparkens drift og av hensyn til beboerne på Herøya. Det påpekes at selv om
bevilgningsprosessen til ny tunnel er uavklart, så vil en ferdig regulert tunnel kunne bidra til en
raskere realisering av denne.
Administrasjonens kommentar:
Kommunen har invitert Hydro Industri- og Næringsparker til å samarbeide med kommunen
angående fremtidig arealbruk på Hydro sine ubebygde eiendommer, og har vært i samråd med
Hydro angående utvikling av deres eiendommer.
Den varslede avgrensningen tar med seg alle områder som er vurdert som en del av
områdereguleringen. Områdene mellom Fjordgata og Gunnekleivfjorden er en del av
områdereguleringen da kommunen ønsker å se på mulighetene for å gi en høyere og stedvis en noe
endret arealbruk langs med Fjordgata. Eksisterende plan og bestemmelser fra reg.plan Fjordgata er
foreslått i sin vesentligste grad videreført i områdereguleringen. Områdene vest for kanalen (reg.
plan for sone E) er for det meste tatt ut av reguleringsplanarbeidet. Muligheter for en forlengelse av
bybanen gjør at deler av reguleringsplan for sone E er tatt med i planforslaget.
For kommentarer ang. Herøyatunnelen vises det til administrasjonens kommentar på innspillet fra
Statens Vegvesen.
10. Brev fra Skagerak Energi 03.11.2009
Skagerak Energi ønsker så tidlig som mulig å se på mulighetene for samarbeid med øvrig
infrastruktur. Når det foreligger konkrete ønsker for ny utbygging i området vil Skagerak Energi
vurdere forventet strømforbruk til området og avklare behovet for nye elanlegg. Det må også i en
tidlig fase i utarbeidelse av planen avklares behovet for ny vegbelysning. Videre har Skagerak
Energi kommentarer som gjelder bestemmelser i reguleringsplanen om at nye utbyggere skal
avklare behov for nettutbygging med Skagerak Energi. Kart over eksisterende nett lå vedlagt til
uttalelsen.
Administrasjonens kommentar:
I planbestemmelsene er det lagt inn krav om detaljreguleringsplan for de områdene der det foreslås
større utbygginger. Når det foreligger mer detaljerte planer for utbygging i disse områdene skal
Skagerak Energi høres.
11. Høringsuttalelse fra Porsgrunn Frilufts- og Miljøråd (PFMR), 8.11.2009
PFMR ønsker i sin uttalelse å informere om turveier og botaniske lokaliteter i planområdet. En av
turveiene som nevnes som viktig for innbyggerne på Herøya er stien fra toppen av Mauråsen ned til
Versviksdalen. Det opplyses videre om at området er kjent for rik botanikk, og at Porsgrunn
kommune i det videre planarbeidet vil kartlegge botaniske lokaliteter. Det opplyses om at Telemark
Botaniske Forening (TBF) kan hjelpe til med detaljkartleggingen, som bør skje ved bruk av GPS.
PFMR viser også til at TBF kan hjelpe til med å botanisk kartlegge skrenten fra Skrapeklev til
Klevstrand, noe som ikke tidligere har vært gjort. PFMR hevder videre, med bakgrunn i Lov om
Biomangfold, at områder som nå er skog, ikke kan tas i bruk før kartlegging av botaniske lokaliteter
er gjennomført. En slik kartlegging kan bare skje i sommerhalvåret.
Det vises videre til hvilke rødlistearter som eksisterer/har eksistert i planområdet, og hvilken
kategori de tilhører etter inndelingen i ”Norsk rødliste 2006”
Administrasjonens kommentar:
Innspillet er vurdert i det videre arbeidet. Porsgrunn kommune er takknemlige for innspill som
beskrevet i høringsuttalelsen. Utredninger av biologisk mangfold er utført i løpet av 2010.
Utredning av biologisk mangfold er nevnt som tema i planprogrammets pkt. 5.5 (jf. kommentar til
Fylkesmann, datert 12.11.2009). Områder som i kartleggingen av biologisk mangfold er verdisatt
som områder med nasjonal verdi (A-områder) og regional verdi (B-områder) er markert med
hensynssone bevaring naturmiljø i planutkastet.
12. Innspill fra Rema 1000 Herøya, 15.11.2009
Rema 1000 Herøya ved kjøpmann Pål Huseby Larsen ønsker at området de er etablert på blir
definert som arealer tilhørende lokalsenteret, slik at de i større grad kan tilpasse seg det som skjer i
lokalsenteret og møte den økende konkurransen som kan komme. Lokalsenteret, slik det er definert
i dag, er regulert for dagligvare opp til 1800 kvm. Fjordgata 29, hvor Rema 1000 er lokalisert,
ligger rett utenfor denne avgrensningen og er regulert for dagligvare opp til 1000 kvm. Rema 1000
ønsker at hele dette området mellom Fjordgata og Gunnekleivfjorden ses på under ett, noe som
sikrer like rammevilkår for alle bedrifter som velger å etablere seg her.
Administrasjonens kommentar:
Innspillet er vurdert i det videre arbeidet og sentrumsområde er i planutkastet lagt over Rema 1000
sine lokaliteter. På grunn av at planforslaget legger til rette for en økt befolkningsvekst, er det derfor
lagt inn større arealer som kan benyttes til dagligvare. Dette må sees i sammenheng med
befolkningsveksten i området.
13. Innspill fra FAU Klevstrand skole, 15.11.2009
Ønsker å sette fokus på den trafikale situasjonen på Herøya, og viser til tidligere uttalelse i
forbindelse med reguleringsplanen for Gunnekleivfjorden, Sone E Herøya Industripark og
Fjordgata. Innspillet fra den gang, datert 17.1.2008, er like aktuelt i dag, og FAU Klevstrand skole
viser til brevet som sin uttalelse til saken. Hovedpunkter er:
Utbedringer i Fjordgata
Klevstrandkrysset
Flåttenbakken
Trafikk til og fra sone E, Herøya Industriområde, REC ScanWafer
Stengning av Hydroveien
Herøyaveien
Ny hovedvegforbindelse
Administrasjonens kommentar:
Innspillet er vurdert i det videre arbeidet. Porsgrunn kommune har mottatt innspill med vedlegg fra
17.1.2008, og legger det ved som innspill til sak om områderegulering av Herøya. Trafikkanalyser
og prosjektering av vegsituasjonen på Herøya er utført som bakgrunn for arbeidene med
konsekvensutredningen og for utarbeidelse av planforslaget. For ytterligere kommentarer ang.
trafikksituasjonen på Herøya vises det til administrasjonens kommentar på innspillet fra folkemøtet
på Herøyahuset, den 26.10.2009 og kommentarer til innspillet fra Statens Vegvesen.
14. Innspill fra Fjellygt. 33 (gbnr 54/251)
Ønske om å bygge garasje på naboens eiendom (gbnr 54/46) Fjellygt. 27, samt muligheter for å
bygge en ekstra bolig på naboeiendommen med tilhørende garasjer.
Administrasjonens kommentar:
Fjellygt 33 er i planutkastet avsatt til Boligområde for konsentrert småhusbebyggelse BK97. %BYA
er satt til 60%. Det er per i dag ingen utviklingsmuligheter innenfor eiendommen gbnr 54/251.
Naboeiendommen 54/46 er på 1daa og er satt av til frittliggende enebolig med % BYA på 40%. Her
ligger det både en enebolig og en enkeltgarasje i dag. Arealmessig er det ikke mulig å fradele
og/eller bygge en ekstra bolig på denne naboeiendommen. Det er heller ikke rom for å bygge en
enkeltstående garasje på naboens grunn, da det allerede ligger en garasje på eiendommen. Derimot
kan det vurderes å rive den eksisterende garasjen og deretter bygge en dobbeltgarasje.
15. Innspill fra Fjellygt. 37 (gbnr. 54/249)
Ønsker om at deler av kommunal eiendom (gbnr 54/249) avsettes til boligformål for å få mulighet
til å oppføre garasje. Ønsker i tillegg å overføre eiendomsrett til adkomstveg til oppsittere på gbnr.
54/249-253.
Administrasjonens kommentar:
Omkring 35m2 av den kommunale eiendommen 54/249 (arealer tilhørende Klevstrand skole) er
avsatt til byggeformål for konsentrert småhusbebyggelse (BK97) i tilknytning til eiendommen
54/249. Det er da mulig å gå inn i forhandlinger med kommunen angående kjøp av denne
tilleggsdelen for deretter å søke om å sette opp garasje.
16. Innspill fra Snorresgt. 54 (gbnr. 56/311)
Ønsker om å bli informert om planarbeidene og om deres eiendom blir berørt.
Administrasjonens kommentar:
Snorresgate 54 inngår i område BF5 avsatt til frittliggende småhusbebyggelse med %BYA 50%.
Planforslaget viser ingen vesentlige endringer på denne eiendommen.
17. Innspill fra Kirkeåsvegen 3 (gbnr 56/483 og 484)
Ønske om å utvikle eiendommene til boligformål.
Administrasjonens kommentar:
Begge de omtalte eiendommene ligger innenfor område BF48, område for frittliggende
småhusbebyggelse. %BYA er satt til 40%. Det er mulig å bebygge eiendommene med eneboliger.
Eiendommen gbnr 56/483 ligger innenfor hensynssone kulturminnevern. Gjennom denne
hensynssonen stilles det krav til at utbyggingsforslaget må forelegges
kulturminnevernmyndighetene for avklaring. I dette området er det særlig hensynet til
omkringliggende bebyggelses utforming og byggelinjer som må hensyntas.
18. Innspill fra Solhøgdvegen 6 (gbnr. 55/84)
Ønske om å kjøpe kommunal grunn fra gbnr. 403/2 for å utvide eiendommen.
Administrasjonens kommentar:
I følge planforslaget har regulert veggrunn for Solhøgda 7 meters bredde. Deler av det arealet det
forespørres om kjøp av, er avsatt til boligformål, del av område BF23. Solhøgdvegen er en bratt veg
med vegkanter som flere steder ligger inntil terrengmur. Dette er en situasjon som kan skape
problemer ved snørydding. Porsgrunn kommune har derfor behov for slike ekstraarealer mellom
regulert veg og eiendomsgrenser. Det er derfor ikke gunstig for Porsgrunn kommune å selge denne
stripen med areal inntil en kommunal veg.
19. Innspill fra Bjørn Bjørnsen
Ønske om å kjøpe kommunal grunn fra gbnr. 58/166 for å forbedre sin mulighet for skogsdrift og
adkomst til sin eiendom.
Administrasjonens kommentar:
Arealet innenfor gbnr 58/166 er satt av til veggrunn som knytter sammen g/s-vegen i
Skjelsviksdalen med adkomstvegen til Versvika. Dette vegarealet er et viktig ledd for turgåere og
syklister fra Versvika og opp til g/s-vegen i Skjelsvikskogen.
Det er ikke lagt opp til noen avkjøring for kjøretøyer fra denne vegen og direkte ut på Herøyavegen.
Biladkomsten til Versvika går i stedet gjennom industriområdet i Skjelsvikskogen.
I planforslaget er det foreslått at det omtalte vegstrekket legges i sin helhet innenfor gbnr 58/166
mot dagens situasjon der vegen svinger innom eiendommen til Bjørn Bjørnsen.
På grunn av sin funksjon for å knytte større friluftsområder i Versvika til g/s-vegen langs med
Herøyavegen, anbefales det ikke at kommunen selger denne vegen.
20. Innspill fra Eier av Villavegen 1 (gbnr. 56/296)
Ønske om å rive eksisterende bebyggelse og føre opp 2 boenheter på eiendommen, enten i form av
en 2-mannsbolig eller 2 separate boliger. Opplyser også at han, etter sin far Tormod Gjestland, har
et stort bildearkiv med historiske bilder fra Herøya.
Administrasjonens kommentar:
Gbnr 56/296 er i planforslaget en del av område BK 4, område for konsentrert småhusbebyggelse.
%BYA er satt til 40%. Det er krav om detaljreguleringsplan for tiltak utover tiltak på eksisterende
bebyggelse som påbygg og endring av fasade.
Den foreslåtte arealbruken gir rom for å etablere en 2-mannsbolig eller annen konsentrert
småhusbebygelse på den forespurte eiendommen. En slik utvikling må sees i en større sammenheng
der naboeiendommer – fortrinnsvis alle eiendommene innenfor område BK4 og muligens
tilgrensende eiendommer innenfor avkjørsel KV2 sees i sammenheng. Dette på grunn av
adkomstforhold til eiendommene, krav om uteoppholdsareal og detaljeringer av byggehøyder og
byggevolumer for den nye konsentrerte bebyggelsen.
21. Innspill fra Geir Wålhberg
Ønsker å belyse dagens trafikale situasjon i Fjordgata. Fjordgata benyttes som skoleveg, samtidig
som det er betydelig med tungtrafikk. Etterlyser tiltak som først og fremst reduserer tungtrafikken,
men også bidrar til å redusere hastigheten i forhold til dagens situasjon.
Administrasjonens kommentar:
Fjordgata er i planforslaget avsatt til miljøgate i sentrumsområdene på Herøya. Det foreslås
dobbeltsidig fortau, sykkelfelt og kjørebaner i dimensjonerende hastighet 40 km/t. Videre legges det
til rette for vegetasjon på begge sider av gata. Gatas midtre felt avsettes til fremtidig bybane, men
kan i mellomtiden benyttes til vegetasjon (busker/trær). En slik opprusting av Fjordgata er lagt inn i
rekkefølgekravet til reguleringsplan for utfylling av Gunnekleivfjorden. I dette rekkefølgekravet
ligger også krav om opparbeidelse av Klevstrandkrysset. Disse tiltakene vil, i sammenheng med en
utbygging langs med Fjordgata medføre en endring i trafikksituasjonen i Fjordgata.
22. Innspill fra eier av Herøyavegen 105 (gbnr 55/20, 55/382 og 55/218)
Opplyser om sin trafikkfarlige avkjørsel fra sin eiendom direkte ut i Herøyavegen, og ønsker at det i
områdereguleringen legges til rette for en ny adkomst over naboeiendommen i Olav Kyrresgate
(gbnr 55/83).
Administrasjonens kommentar:
Eiendommen ligger innenfor område avsatt til konsentrert småhusbebyggelse, BK71. Eiendommen
ligger også innenfor rød og gul støysone langs med Herøyavegen. Det er i planforslaget satt av areal
til å etablere støyvoll og støyskjerm i tillegg til gang og sykkelveg på denne siden av Herøyavegen.
Deler av eiendommen 55/20 og hele eiendommen 55/218 er satt av til formål som derfor ikke er
byggbare.
Eksisterende avkjørsel er, i likhet med øvrige enkeltavkjørseler til Herøyavegen foreslått fjernet i
planforslaget på grunn av trafikksikkerhet.
Eiendommen har et potensial til å fortettes. Eksisterende bolig kan erstattes og sees utbygget i
sammenheng med omkringliggende eiendommer. Dersom dette ønskes, må det utarbeides en
detaljreguleringsplan for eiendommene innenfor BK71 der ny samlet adkomst til Olav Kyrresgate
må løses.
Dersom dagens bebyggelse ønskes beholdt, må det inngås en avtale med naboeiendom for å løse
adkomsten over annen eiendom. Denne adkomsten bør fortrinnsvis skje over gbnr 55/83.
Delingssøknader som tidligere er avslått i påvente av områdeplanen:
23. Fjordgata 17, sak nr. 08/665
Fjordgata 17 ligger innenfor område avsatt til sentrumsformål S9. Før fradeling og utvikling av
denne eiendommen innenfor område S9 og øvrige sentrumsområder langs med Fjordgata kan skje,
må eiendommen inngå i en detaljreguleringsplan som viser sammenhengen mellom denne
eiendommen og øvrige eiendommer nord for Fjordgata. Eiendommen kan derfor ikke fradeles med
bakgrunn i den foreslåtte områdereguleringsplanen for Herøya.
24. Herøyavegen 99, sak nr 08/1139
Herøyavegen 99 gbnr 55/89 har en størrelse på 1,3daa. Eiendommen er i planutkastet foreslått
innenfor område AB6 som kombinert formål for frittliggende småhusbebyggelse og
vegetasjonsskjerm. I tillegg ligger eiendommen delvis innenfor område avsatt til gang- og
sykkelveg langs med Herøyavegen. Eiendommen ligger innenfor rød og gul støysone.
Eiendommen er ikke egnet til å fradeles på grunn av sine forhold omkring støy og at deler av
eiendommen er satt av til vegetasjonsskjerm. Arealene satt av til vegetasjonsskjerm skal benyttes til
støydempende tiltak som voll med skjerm oppå voll i tilknytning til vegetasjon.
25. Orkidevegen 10, sak nr 08/2822
Orkidevegen 10 gbnr 55/154 er på 1,0daa og ligger innenfor område BF7 i planutkastet. BF7 er
område for frittliggende småhusbebyggelse med % BYA 40%. Videre ligger eiendommen delvis
under hensynssone naturmiljø.
Med bakgrunn i denne arealutnyttelsen er ikke eiendommen egnet til fradeling. En fradelt eiendom
bør ha størrelse på minst 500-600m2. I tillegg er det ikke egnet å bebygge områder som ligger
innenfor hensynssone naturmiljø.
26. Torggata 14, sak nr. 08/2842
Torggata 14 gbnr 56/107 er på 1,0 daa og ligger innenfor område BF53 i planutkastet. BF53 er
område for frittliggende småhusbebyggelse med %BYA 40%. Videre ligger hele eiendommen med
naboeiendommer under hensynssone kulturmiljø.
Med bakgrunn i denne arealutnyttelsen er ikke eiendommen egnet til fradeling. En fradelt eiendom
bør ha størrelse på minst 500-600m2. I tillegg er det ikke egnet å bebygge områder som ligger
innenfor hensynssone kulturmiljø.
27. Damgata 13, sak nr 07/2147
Damgata13 gbnr 56/56 er på 0,9 daa og ligger innenfor område BK41i planutkastet.BK41 er
område for konsentrert småhusbebyggelse med %BYA 40%. Videre ligger hele eiendommen med
naboeiendommer under hensynssone kulturmiljø. Innenfor eiendommen ligger det i dag en godkjent
enebolig og en godkjent tomannsbolig. Med utgangspunkt i arealbruken vist i foreslåtte plan er
dagens bebyggelse ikke anbefalt på eiendommen. En fradelt eiendom bør ha størrelse på minst 500600m2. I tillegg er det ikke egnet å bebygge områder som ligger innenfor hensynssone kulturmiljø.
Da denne bebyggelsen allikevel er godkjent av Porsgrunn kommune ved en tidligere anledning, vil
det være gunstig å få fradelt eiendommen slik at tomannsboligen får eget gbnr. Planutkastet viser en
foreslått avgrensning av eiendommene.
28. Myragata 42, sak nr 07/1581
Myragata 42 gbnr 56/171 er på 0,85 daa og ligger innenfor område BF53 i planutkastet. BF53 er
område for frittliggende småhusbebyggelse med %BYA 40%. Videre ligger hele eiendommen med
naboeiendommer under hensynssone kulturmiljø.
Med bakgrunn i denne arealutnyttelsen er ikke eiendommen egnet til fradeling. En fradelt eiendom
bør ha størrelse på minst 500-600m2. I tillegg er det ikke egnet å bebygge områder som ligger
innenfor hensynssone kulturmiljø.
9. Konklusjon
For utfyllende opplysninger angående saken, henvises det til sakens utrykte vedlegg,
saksfremlegget om stadfesting av Konsekvensutredning Herøya.
Administrasjonen mener reguleringsplanforslaget er gitt en faglig kvalitet på alle de nødvendige
områder slik at reguleringsplanforslaget kan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.
Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 5-2 og § 12-10, og med henvisning til saksfremlegget,
sendes Områdereguleringsplan for Herøya, plan nr. 422 datert 1. mars 2011, på høring og legges ut
til offentlig ettersyn.
Porsgrunn, den 2.3.2011
Morten Næss
kommunalsjef
Hanne Birte Hulløen
Kst. virksomhetsleder Byutvikling
... &&& Sett inn saksutredningen over &&&