Årsrapport 2011 - Sparebanken Vest

Download Report

Transcript Årsrapport 2011 - Sparebanken Vest 

EIENDOMSMEGLER VEST
|
FRENDE FORSIKRING
Årsrapport 2011
|
NORNE SECURITIES
| |
BRAGE FINANS
KYTE NÆRINGSMEGLING
Sparebanken Vest skal ta
posisjonen som det ledende
finanshuset på Vestlandet.
Miljø: Sparebanken Vest tilstreber en aktiv og frem­tids­­rettet satsning på miljø, både
internt og eksternt. Derfor er denne rapporten kun laget i elektronisk versjon. Rapporten
er tilgjengelig på www.spv.no
Andre bidragsytere: Foto ved Knut Egil Wang, Jens Inge Ringstad, Tor Yttri, Marit
Hommedal og Scanpix, utforming og layout ved Reaktor. Foto på omslaget er et av
flere motiv som er med å prege Sparebanken Vests kommunikasjon mot samfunn og
marked.
Innhold
ÅRSRAPPORT 2011
Hovedtall for konsernet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Administrerende direktør: 2011 - et godt år i usikkerhetens tegn.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Konsernledelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Sparebanken Vest - lokal tilhørighet gjennom generasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Styrets beretning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Styret i Sparebanken Vest. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Regnskap og noter.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
Resultat og balanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Kontantstrømoppstilling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
Endringer i egenkapital. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
Note 1Regnskapsprinsipper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
Note 2 Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
Note 3Segmentinformasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
Note 4 Klassifikasjon av finansielle instrumenter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
Note 5 Virkelig verdi på finansielle instrumenter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
Note 6 Verdsettelseshierarki finansielle instrumenter virkelige verdi.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42
Note 7 Finansiell risikostyring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
Note 8 Risikoklassifisering av kredittporteføljen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
Note 9 Utlån fordelt på markeder, geografiske områder og fordringstyper. . . . . . . . . . . . . . . . 48
Note10 Netto utlån og garantier fordelt på næringer og personmarkedet.. . . . . . . . . . . . . . . . . 50
Note11 Balanseførte nedskrivninger på engasjement.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
Note12 Tap, misligholdte engasjement og tapsutsatte engasjement.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
Note13 Sikkerhetsstillelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
Note14 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55
Note15 Garantier og pantstillelser.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55
Note16 Sertifikater og obligasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
Note17 Eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57
Note18 Sensitivitetsanalyse markedsrisiko.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
Note19 Rentefølsomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
Note20 Valutaposisjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61
Note21 Finansielle derivater. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62
Note22 Aksjer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63
Note23 Likviditetsrisiko/restløpetid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66
Note24 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
Note25 Renter på enkelte balanseposter.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
Note26 Netto andre driftsinntekter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68
Note27 Driftskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
Note28 Pensjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
Note29 Skatter.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74
Note30 Immaterielle eiendeler.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
Note31 Varige driftsmidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77
Note32 Gjeld til kredittinstitusjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78
Note33 Innskudd.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
Note34 Innskudd fordelt på kundegrupper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80
Note35 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81
Note36 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
Note37 Kapitaldekning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84
Note38 Egenkapitalbeviset.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86
Note39 Transaksjoner med nærstående parter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89
Note40 Tvistemål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93
Note 41 Integrasjon Hardanger Sparebank. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93
Revisjonsberetning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94
Kontrollkomiteens melding. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96
Erklæring fra styret og adm. direktør. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97
Nøkkeltall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98
Eierstyring og selskapsledelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106
Datterselskaper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113
Organisasjonskart.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114
Regionskart. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115
SIDE 3
Hovedtall for konsernet
Beløp i mill. kroner
Resultatregnskap
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
Netto andre driftsinntekter
Sum driftskostnader
Resultat før nedskrivninger og skattekostnad
2011
2010
2009
2008
2007
1 590
603
1 335
858
1 516
635
1 224
927
1 453
489
1 172
770
1 308
375
1 068
615
1 126
678
973
831
Nedskrivninger og tap på utlån og garantier
Resultat før skattekostnad
126
732
127
800
270
500
204
411
115 985
105 275
97 661
94 893
75 048
Netto utlån
Verdipapirer
99 304
13 970
88 465
14 829
82 302
13 129
76 235
11 463
64 683
6 876
Innskudd
Ansvarlig lånekapital
Egenkapital
53 142
1 613
6 691
48 719
1 495
5 929
44 881
2 062
4 885
40 521
1 437
4 372
37 611
1 042
4 293
1,46
0,67
1,49
0,79
1,58
0,54
1,60
0,50
1,69
1,30
Egenkapitalavkastning etter skatter
8,7
11,3
8,0
4,9
16,2
Tapsprosent utlån
0,1
0,2
0,3
0,3
Endring netto utlån
Endring innskudd
12,3
9,1
7,5
8,6
8,0
10,8
17,9
7,7
21,0
20,9
7 191
11,6
10,8
15,6
6 387
11,6
10,8
15,0
6 111
11,8
10,5
13,2
4 858
9,1
7,7
11,2
4 597
9,7
8,3
14,7
Balanse
Forvaltningskapital
Nøkkeltall i %
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter i % av GFK
Resultat før skattekostnad i % av GFK
Netto ansvarlig kapital (kroner)
Kapitaldekning
Kjernekapitaldekning
Basel II fullt implementert
Utbytte pr. egenkapitalbevis (kroner)
Børskurs pr. egenkapitalbevis ved årsslutt (kroner)
Effektiv avkastning pr. egenkapitalbevis
Eierandelsbrøk, resultat pr. egenkapitalbevis etter NRS 7
2,00
31,7
(25,1)
21,5
3,50
47,0
(3,9)
18,1
2,00
51,0
22,3
9,4
1,88
43,3
(44,5)
6,6
(34)
865
(0,1)
9,50
95,0
(2,2)
6,3
Det vises for øvrig til en fullstendig nøkkeltallsoversikt og definisjoner på side 101.
SIDE 4
ÅRSRAPPORT 2011
ADM. DIREKTØR STEIN KLAKEGG
2011 – et godt år i usikkerhetens tegn
Fjoråret var et år preget av kontraster. Internasjonal, og særlig europeisk økonomi, var preget av uro
i finansmarkedene, statsgjeldskriser, lav vekst og høy arbeidsledighet. Norsk økonomi opplevde god
aktivitet og lav arbeidsledighet gjennom hele 2011, drevet av lav rente, god vekst i husholdningenes
inntekter, høy aktivitet i oljenæringen og befolkningsvekst.
Den ustabile situasjonen internasjonalt
har imidlertid påvirket både på norsk
økonomi og norske banker i 2011. Svak
vekst internasjonalt smittet over på norske
eksportrettede bedrifter som opplevde
redusert etterspørsel og fallende priser på
sine varer, mens volatile finansmarkeder
ga fall i aksjekursene. I tillegg medførte
økte risikopåslag i pengemarkedet dyrere
finansieringskostnader også for norske banker.
Totalt sett var 2011 et godt år for
Sparebanken Vest. Solid bankhåndverk i en
av landets sterkeste vekstregioner kombinert
med en konservativ risikoprofil bidro til det.
Eiendomsmegler Vest har aldri omsatt flere
boliger enn i 2011. Utviklingen og vårt salg
av forsikringsprodukter fra Frende Forsikring
var meget positiv. Premiebestanden til Frende
Skade økte med 39 prosent i 2011, mens
Frende Liv oppnådde sitt andre hele år med
positivt resultat.
For å styrke markedsposisjonen på Vest­
landet ytterligere inngikk Sparebanken
Vest i 2011 avtale om sammenslåing med
Sparebanken Hardanger. Fusjonen gir banken
bedre fotfeste i Hardanger og på Voss, og
vi har allerede sett positive bidrag fra den
sammenslåtte virksomheten.
I 2011 utvidet også Sparebanken Vest sitt
distribusjonsnett ved å opprette et nytt
kontor på Jæren. Denne nyetableringen i et
av Norges mest dynamiske områder har blitt
ÅRSRAPPORT 2011
godt mottatt i lokalmarkedet og har styrket
bankens markedsposisjon i Rogaland.
Samtidig tar Sparebanken Vest konsekvensen
av at kundenes bruk av banken endrer
seg. Kundene er mer selvbetjente i sin
daglige bruk av banken og det er først og
fremst vår rådgivningskompetanse som
etterspørres. Over tid har banken satset
betydelig på kompetanseheving, og vi
har utviklet og lansert flere elektroniske
selvbetjeningsløsninger.
Derfor er det spesielt gledelig å se at vår
satsing som Vestlandets ledende finanshus
og den beste rådgiverbanken gir resultater.
I den årlige kundetilfredshetsundersøkelsen
oppnådde vi i 2011 den beste målingen
noensinne innen personmarkedet. Den
allerede gode tilfredsheten i bedrifts­
segmentet fra året før ble opprettholdt.
For oss i Sparebanken Vest er dette
tilbakemeldinger som både gleder og
forplikter.
Hva bringer så 2012? Sparebanken Vest
har lagt til grunn at internasjonal uro og
usikkerhet vil vedvare også i 2012. Banken er
forberedt på at lavkonjunkturen internasjonalt
kan bli dypere og mer langvarig enn forventet.
Det er derfor gledelig å kunne konstatere at
bankens finansielle situasjon ved utløpet av
2011 er robust og at banken er godt rustet til
å møte både urolige tider og markedsmessige
muligheter.
SIDE 5
Konsernledelsen
Sparebanken Vest har en ledergruppe med sterke ambisjoner om at Sparebanken Vest skal ha
posisjonen som det ledende finanshuset på Vestlandet.
Stein Klakegg (1957)
Adm. direktør fra 09.01.06. Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Tilleggs­utdannelse i arbeidspsykologi
og ledelse. Tidligere arbeidet i Nevikonsernet og Rieber & Søn ASA, sist som konserndirektør i Rieber & Søn ASA.
Styre­medlem i Nets Holding AS. Tidligere en rekke styreverv i inn- og utland.
Jan Erik Kjerpeseth (1971)
Viseadm. direktør fra 19.06.06. Ansatt i 1999. Har også ansvar for Forretningsutvikling, Produkt, Marked, IT og
Banksystemer og Økonomi. Styreformann i Frende Liv, Frende Skade og Eiendomsmegler Vest og nestleder i styret i
Bergens Næringsråd. Utdannet sivilmarkedsfører fra Norges Markedshøyskole, samt MBA fra Harriot Watt University
og Executive MBA i Merkevareledelse fra Norges Handelshøyskole. Har tidligere erfaring bl.a. som markedssjef i
Sparebanken Sogn og Fjordane.
Hallgeir Isdahl (1956)
Direktør for SPV Markets fra 01.10.2011. Ansatt i 2008 som sjeføkonom. Hovedfag sosialøkonomi og Cand. mag. fra
Universitetet i Bergen. Har tidligere blant annet jobbet som leder for Finansbanken Bergen og innehatt flere ulike
posisjoner i DNB, deriblant banksjef diskresjonær forvaltning DnB Luxembourg, sjeføkonom/investeringsstrateg DnB
Investor AS og analysesjef og porteføljeforvalter i Realforvaltning.
Henning Nordgulen (1965)
Direktør for divisjon Bedriftsmarked fra 19.06.06. Ansatt i 2003 som banksjef for Marin Shipping i
Bedriftsmarkedsdivisjonen. Utdannet diplomøkonom fra BI, med tilleggsutdanning ved IMD i Lausanne. Bred
arbeidserfaring fra industri, shipping og finans, i blant andre selskapene Gearbulk og Rikett. Styreformann i Brage
Finans AS.
Kate Henriksen (1960)
Direktør for divisjon Personmarked fra 19.06.06. Ansatt i 2003 som regionbanksjef Personkundedivisjonen.
Utdannet ingeniør fra BIH og økonom fra Norges Handelshøyskole. Har variert arbeidserfaring fra blant
andre DNB, Statoil, Vesta og Ementor. Styremedlem i Bankenes Sikringsfond og i Sparebanken Vest
Eiendomsforvaltning.
Siren Sundland (1971)
Direktør for Kommunikasjon og samfunnsansvar fra 15.04.09. Ansatt i 2007. Utdannet cand.philol fra
Universitetet i Bergen med hovedfag i nordisk litteratur. Har arbeidet med merkevareledelse og strategisk
kommunikasjon for en rekke bedrifter på Vestlandet. Bred erfaring fra ulike fagmiljøer som Kunsthøgskolen
i Bergen, NRK og Bergens Tidende. Styreleder ved Den Nationale Scene og styremedlem i GC Rieber eigde
Compact AS.
Pål Pedersen (1954)
Direktør for divisjon Juridisk - Støtte fra 2009 med ansvar for Juridisk, Spesialengasjement, Depot og
Direksjonssekretariatet. Ansatt i 1990. Juridisk direktør fra 1994. Juridisk embetseksamen fra Universitetet
i Bergen. Tidligere praksis som dommerfullmektig og privat­praktiserende advokat. Advokat fra 1984.
Solstrandprogrammet 2003. Bred erfaring fra bank, finans og forretningsjus. Styremedlem i Sparebanken Vest
Boligkreditt AS.
Gro Hatleskog (1956)
Direktør for Personal og kompetanse fra 2012. Var direktør for Personal og kompetanse i Sparebanken
Vest fra 2007 – 2009. Utdannet cand. polit. fra Universitetet i Bergen med hovedfag i administrasjon og
organisasjonsvitenskap. Har lang erfaring som HR- og organisasjonsdirektør både fra finansnæringen og
industri, fra selskapene Vesta Forsikring, Nera og Beerenberg. Har også offentlig erfaring. Styremedlem i
Christian Michelsen Research og Hjelp24.
SIDE 6
ÅRSRAPPORT 2011
Sparebanken Vest
– lokal tilhørighet gjennom generasjoner
1964
-Alvøen Sparebank (1877)
-Herdla Sparebank (1899)
1823
- Bergens Sparebank
opprettes
1800
1970
- Os Sparebank (1926)
1982
-Austrheim og Fedje Sparebank (1911)
-Bremnes og Moster Sparebank (1975)
-Bruvik Sparebank (1903)
-Eid sokn Sparebank (1842)
-Fusa Sparebank (1858)
-Hosanger nye Sparebank (1928)
-Samnanger Sparebank (1874)
-Skånevik Sparebank (1863)
-Stord Sparebank (1862)
-Strandebarm Sparebank (1853)
-Sund og Austevoll Sparebank (1896)
-Vikøy Sparebank (1860)
2000
-Kjøp av Vår Bank og Forsikring,
Bergen
1900
2000
1971
-Alversund Sparebank (1910)
-Fjell Sparebank (1911)
-Haus Sparebank (1866)
-Hamre og Åsane
Sparebank (1904)
-Manger Sparebank (1889)
-Masfjorden Sparebank (1901)
1973
-Odda Sparebank (1916)
1983
-Fjære Sparebank (1875)
1986
-Fitjar Sparebank (1865)
1989
-Sparebanken Nordfjord (1852)
-Sogndal Sparebank (1842)
1975
-Lindås Sparebank (1865)
2006
-Etablering Haugesund
-Etablering Etne
2007
-Kjøp av Fokus Banks virksomhet
i Sogn og Fjordane
-Etablering Sandnes
2008
-Etablering Stavanger
2009
-Sauda Sparebank (1892)
- Etablering Hinna
- Etablering Sola
2011
-Sparebanken Hardanger (1846)
- Etablering Nærbø
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 7
Styrets beretning
Konsernet Sparebanken Vest oppnådde et driftsresultat før nedskrivninger og skatt på 858 mill.
kroner i 2011, mot 927 mill. kroner i 2010. Resultatet reflekterer at den økonomiske utviklingen
på Vestlandet gjennom året har vært positiv. Bak resultatet ligger god og solid drift i banken, økte
provisjonsinntekter fra banktjenester og Frende Forsikring, samt moderate tap. Banken har i 2011
økt nominell rentenetto. Dette til tross for økte finansieringskostnader som følge av internasjonal
finansuro og derigjennom reduserte utlånsmarginer for banken. I tillegg har banken styrket sin
markedsposisjon og bedret kundetilfredsheten. Styret er fornøyd med årsresultatet.
2011 var preget av usikre og urolige
internasjonale makroforhold. Finans­
markedene har særlig vært preget av
gjeldsproblemene til flere europeiske land.
Usikkerheten tiltok gjennom året, og selv
om det i løpet av 2011 ble iverksatt ulike
tiltak i Eurosonen for å løse gjeldskrisen,
synes det ikke som om en snarlig
løsning er på plass. Det medfører at
sannsynligheten er stor for at en bedring
av økonomien i de gjeldstyngede landene
kommer til å ta tid.
SIDE 8
Norsk økonomi og de makroøkonomiske
rammene for Vestlandet har imidlertid
vært gode i 2011. Den økonomiske
utviklingen har vært god, selv om det
utover året har kommet flere tegn til at
også norsk økonomi kan komme til å
rammes av europeisk oppbremsing og gi
svakere vekstutsikter. Spesielt har enkelte
konkurranseutsatte og eksportrettede
næringer opplevd markedsmessige
utfordringer.
ÅRSRAPPORT 2011
Arbeidsmarkedet på Vestlandet i 2011 har
vært preget av høy sysselsetting og derfor
lav arbeidsledighet. Sogn og Fjordane og
Rogaland er de fylkene som har hatt aller
lavest arbeidsledighet av samtlige fylker
i landet. Høye oljepriser underbygget
aktiviteten i petroleumssektoren,
boliginvesteringene var høye, og
utsikter til fortsatt høye oljepriser
ventes å opprettholde god aktivitet i
vestlandsøkonomien fremover. I tillegg
gir to større oljefunn i Nordsjøen fornyet
optimisme til Norge og Vestlandets
fremtid som et internasjonalt tyngde­
punkt innen olje- og gassvirksomhet.
myndigheter har fastsatt, og banken
arbeider også aktivt med å utrede
hvordan den mest optimalt skal tilpasse
seg de nye, fremtidige retningslinjene
for kapitalkrav, kalt Basel III. Hovedbildet
slik det fortoner seg i dag er at kravene
til bankenes likviditet blir skjerpet av
myndighetene i både Norge og utlandet,
med det resultat at det blir dyrere å drive
bank i fremtiden.
Boligmarkedet viste i 2011 god aktivitet
der det lave rentenivået var en av hoved­
driverne for en sterk prisvekst. Prisveksten
viste imidlertid en utflatende tendens mot
slutten av året.
Likviditeten i egenkapitalbeviset viste
en fremgang i 2011 sammenlignet
med 2010. Dette er i hovedsak et
resultat av de tiltak som ble iverksatt
i 2010, som var blant annet økt
utestående markedskapital, split 1:2
av egenkapitalbeviset og inngåelse av
markedspleieavtaler med Norne Securities
og Fondsfinans. Til sammen­ligning var
det generelt lavere aktivitet i det norske
aksjemarkedet og ved Oslo Børs i 2011
enn året før.
For Sparebanken Vest har uroen i
internasjonale finansmarkeder påvirket
finansieringssituasjonen ved at det
har blitt tyngre og dyrere for banken å
finansiere seg i pengemarkedet. Grunnet
sterk konkurranse i banksektoren har
det vært begrensede muligheter for å
skyve økte innlånskostnader over på
kundene. Dette har derfor tynget bankens
rentemarginer. I tillegg har uroen i
verdipapirmarkeder påvirket bankens
finansielle investeringer i negativ retning.
Sparebanken Vest inngikk i 2011 avtale
om sammenslåing med Sparebanken
Hardanger.
Bankens øvrige driftskostnader har økt
noe i løpet av 2011, primært som følge
av økte utviklingskostnader knyttet til
fremtidsrettede IT-tjenester. Kostnadene
anses av en slik art at de på sikt ventes gi
kostnadsbesparelser for banken.
Ved utgangen av 2011 tilfredsstiller
Sparebanken Vest med god margin
de kapitalkravene som norske finans­
ÅRSRAPPORT 2011
For å opprettholde sunne finanser og sikre
god avkastning på egenkapitalen også i
fremtiden, arbeides det målrettet med å
styrke bankens lønnsomhet.
Styret foreslår overfor representantskapet
et kontantutbytte på 2,00 (3,50) kroner
pr. egenkapitalbevis.
I henhold til gjeldende utbyttepolitikk
vil styret til representantskapets møte i
mars anbefale en utbytteemisjon rettet
mot egenkapitalbeviseierne. Kjøpskurs
fastsettes senere.
Konsernets egenkapitalavkastning er
8,7 (11,3) % og kapitaldekning er
11,6 (11,6) % basert på styrets forslag
til disponering av årets overskudd i
morbanken.
Virksomhetens art
Sparebanken Vest er et uavhengig,
børsnotert finanskonsern som driver
bank- og finansieringsvirksomhet i
SIDE 9
fylkene Hordaland, Rogaland og
Sogn og Fjordane.
Hovedkontoret ligger i Bergen.
Banken har 68 salgssteder.
Konsernet driver eiendomsmegling
gjennom Eiendomsmegler Vest
AS, eiendomsforvaltning gjennom
Sparebanken Vest Eiendom AS (tidligere
AS Filialbygg), og boligkreditt gjennom
Sparebanken Vest Boligkreditt AS. De
tre aksjeselskapene er 100 % eiet av
morbanken.
Videre er Sparebanken Vest største eier
av verdipapirforetaket Norne Securities
AS med en eierandel på 44,93 %, og
største eier i forsikringsselskapet Frende
Holding AS med 44,7 %. Selskapene eies
sammen med 13 andre sparebanker.
Boligkredittselskapet Verd Boligkreditt
AS eies sammen med åtte selvstendige
sparebanker og driftes av Sparebanken
Vest Boligkreditt AS. Sparebanken
Vest innehar 40 % av aksjene. I
leasingselskapet Brage Finans AS er
Sparebanken Vest sin eierandel på
49,9 %, og selskapet eies sammen
med ni andre sparebanker.
I løpet av 2011 har Sparebanken Vest
gått sammen med Sparebanken
Hardanger. Sammenslåingen er
godkjent av Finansdepartementet, og
innebærer at Sparebanken Vest overtar
eiendeler, rettigheter og forpliktelser fra
Sparebanken Hardanger. Sistnevnte
hadde ved utgangen av 2010 en
forvaltningskapital på 3,5 mrd. kroner.
Strategisk retning
Sparebanken Vest har som visjon at
banken gjennom profesjonell bankdrift
skal være en drivkraft for utvikling i
samfunns- og næringsliv på Vestlandet.
Sparebanken Vests strategiske retning
ligger fast. Målet for de nærmeste årene
er at banken skal ta posisjonen som
SIDE 10
Vestlandets ledende og mest foretrukne
finanshus. Fire strategiske tema er sentrale:
Realisere Sparebanken Vest som finanshus,
styrke kultur- og kompetanseutvikling,
styrke og effektivisere distribusjon og drift,
samt videreutvikle merkevaren.
I mars 2011 avsluttet banken et
omfattende strategisk arbeid som
munnet ut i en styrebeslutning om at
Sparebanken Vest vil fortsette å være
en egenkapitalbevisbank. Samtidig ble
bankens utbyttepolitikk revidert.
Sparebanken Vest driver målrettet
utviklingsarbeid for å styrke bankens
konkurranseevne på kort og lang sikt.
I dette ligger blant annet utvikling
av bankens medarbeidere, produkter
og styringssystemer. Sparebanken
Vest har valgt å være selvstendig i en
samfunnssektor som er preget av økt
sentralisering med større avstand til
kundene som følge av ressurskrevende
sammenslåinger, allianser og oppkjøp.
Selvstendigheten gjør Sparebanken
Vest handlekraftig. Banken vektlegger
nærhet til kundene, kunnskap om
det regionale næringslivet og lokal
beslutningsmyndighet.
Eierstyring og selskapsledelse
Sparebanken Vests prinsipper og policy
for eierstyring og selskapsledelse bygger
på Norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse utarbeidet av Norsk utvalg
for eierstyring og selskapsledelse (NUES).
Det ses også hen til Finanstilsynets modul
for evaluering av overordnet styring og
kontroll, som reflekterer prinsipper fra
European Banking Authority (EBA). Banken
tilpasser seg nevnte rammeverk
så langt de passer.
Sparebanken Vests prinsipper og policy
skal sikre at virksomhetsstyringen er i
tråd med allmenne og anerkjente opp­
fatninger og standarder, samt lov og
forskrift. Videre skal virksomhetsstyringen
ÅRSRAPPORT 2011
sikre et godt samspill mellom de ulike
interessenter som egenkapitalbeviseiere,
långivere, kunder, ansatte, styrings­organer,
ledelse og samfunnet for øvrig. Det er
styrets oppfatning at Sparebanken Vests
virksomhetsstyring er tilfredsstillende
og i overensstemmelse med prinsipper
og policy.
Det er i 2011 avholdt 14 styremøter.
Oppfølging av driften, strategi, risiko- og
kapitalstyring, og overvåking av markeder
og rammebetingelser har vært styrets
fokusområder. Styret har utarbeidet
en årsplan for sitt arbeid, og legger
vekt på å sikre tilstrekkelig kunnskap og
kompetanse blant styrets medlemmer.
En egenevaluering av arbeidsform,
kompetanse, prioriteringer og samarbeid
mellom styre og ledelse er gjennomført.
Styret har nedsatt tre utvalg som et ledd
i styrets arbeid. Revisjonsutvalget skal se
til at Sparebanken Vest har en uavhengig
og effektiv ekstern og intern revisjon
samt regnskaps- og risikorapportering
i samsvar med lover og forskrifter.
Styreutvalg Kreditt behandler kredittsaker
innenfor fullmakter besluttet av styret.
Kompensasjonsutvalget skal sørge for at
banken utøver en konkurransedyktig, men
ikke ledende lønnspolitikk som oppleves
som motiverende for bankens ledelse med
sikte på å gjennomføre vedtatt strategi og
nå fastsatte mål.
Redegjørelse for årsregnskapet
Årsregnskapet er avlagt under forut­setning
om fortsatt drift basert på prognoser
for driften i 2012 med fremskrivninger i
perspektiv på tre år.
Sparebanken Vests konsern- og selskaps­
regnskap for 2011 er utarbeidet etter
IFRS–regelverket, Finanstilsynets
års­oppgjørsforskrift og forskrift om
regnskapsmessig behandling av utlån og
garantier. I selskapsregnskapet har banken
benyttet adgangen til å anvende forenklet
ÅRSRAPPORT 2011
IFRS. En konsekvens av dette er at utbytte/
konsernbidrag fra datterselskapene inngår
i morbankens utbyttegrunnlag samme år
som de opptjenes.
Sparebanken Vest har ikke endret
regnskapsprinsipper i 2011. Årsr­egnskapet
er utarbeidet i samsvar med nevnte
regelverk og gir etter styrets oppfatning et
rettvisende bilde av konsernets finansielle
stilling.
Resultatet
Konsernets resultat før skatt er i 2011 på
732 (800) mill. kroner.
Resultatendringen fra 2010 er påvirket
av nominell vekst i rentenettoen, vekst i
provisjonsinntekter og andre inntekter,
samt reduksjon i inntekter fra finansielle
instrumenter. Driftskostnadene øker som
følge av videreutvikling og vekst, mens
nedskrivningskostnader er på samme nivå
som i 2010.
Sparebanken Vest vurderer fastrenteutlån
til kunder og fastrentegjeld til markeds­
verdi. Prinsippet innebærer at det i
tillegg til endringer i rentenivå også
resultatføres verdiendringer som følge
av endret kredittspread. I 2011 er netto
kredittspreadeffekt etter dette prinsippet
resultatført med + 2 (+ 35) mill. kroner.
Konsernets egenkapitalavkastning er 8,7
(11,3) %. Resultatet pr. egenkapitalbevis
er 4,55 (5,86) kroner. Det samme er
utvannet resultat.
Morbankens resultat etter skatt er 537
(616) mill. kroner. Korrigert for endringer
i fond for urealiserte gevinster er
utbyttegrunnlaget 578 mill. kroner. Styrets
forslag til kontantutbytte for 2011 er
2,00 (3,50) kroner pr. egenkapitalbevis, til
sammen 52,2 mill. kroner. Dette tilsvarer
en utdelingsgrad på 56,8 %. Styret foreslår
videre 55,5 mill. kroner tilført utjevningsfondet
og at 30 mill. kroner disponeres som gaver til
SIDE 11
allmennyttige formål. Bankens grunnfond
tilføres 440,5 mill. kroner.
Konsernets kapitaldekning er 11,6
(11,6) % beregnet etter styrets forslag
til disponering av årets overskudd i
morbanken. Kapitaldekningen etter Basel
II fullt implementert er 15,6 (15,0) %.
Inntektene
Netto rente- og
kredittprovisjonsinntekter
Konsernets rentenetto var i 2011 på
1590 (1516) mill. kroner. Bak den positive
endringen på 74 mill. kroner ligger høyere
renteinntekter på 443 mill. kroner og
høyere rentekostnader på 369 mill. kroner.
Sparebanken Vest betalte ikke avgift til
Sikringsfondet i 2011 (56 mill. kroner i
2010).
Et høyere rentenivå innebærer blant
annet at bankens rentebidrag fra
egenkapitalen styrkes.
Også i 2011 påvirkes rentenettoen av
at banken har betydelige plasseringer i
rentebærende papirer og stor andel av
langsiktige innlån fra kapitalmarkedet.
Konsernet har pr. 31.12.11 gjennom
Sparebanken Vest Boligkreditt AS
utstedt obligasjoner med fortrinnsrett
for til sammen 28,3 (18,5) mrd. kroner.
Av disse er 3,6 mrd. kroner benyttet i
bytteordningen med Norges Bank.
Av den samlede driftsinntjening
står rentenettoen i 2011 for 72,5
(70,5)%. I forhold til gjennomsnittlig
forvaltningskapital er rentenettoen
1,46 (1,49) %.
Netto andre driftsinntekter
Konsernets samlede netto andre
driftsinntekter er i 2011 på 603
(635) mill. kroner.
SIDE 12
Avkastning på aksjer og andre
egenkapitalinvesteringer i form av
utbytter og verdiendringer utgjorde
90 (202) mill. kroner i 2011.
I forbindelse med sammenslåingen
med Sparebanken Hardanger har
banken inntektsført en badwillpost
på 57 mill. kroner i 2011, hvorav 32
mill. kroner utgjør merverdier i aksje­
porteføljen som ble realisert forut for
gjennomføringstidspunktet.
Netto banktjenester har en positiv endring
på 38 mill. kroner, hvorav provisjon
forsikring utgjør ca 15 mill. kroner.
I 2011 er bankens andel av underskudd i
tilknyttede selskaper innarbeidet med 50
(42) mill. kroner i konsernregnskapet.
Andre inntekter øker med 26 mill. kroner
og skyldes i hovedsak økt aktivitet i
Eiendomsmegler Vest AS.
Driftskostnader
Samlede kostnader i 2011 er på 1335
(1224) mill. kroner. Justert for AFP-effekt i
2010 (62 mill. kroner) og driftskostnader
Sparebanken Hardanger for november/
desember (6 mill. kroner) utgjør organisk
kostnadsvekst 3,3 %.
Bankens kostnadsnivå ved utgangen av
2011 reflekterer en bevisst satsning på
utvikling og forvaltning av elektroniske
selvbetjeningsløsninger.
For 2011 er kostnads-/inntektsrelasjonen
60,9 (56,9) %.
I 2011 utgjør driftskostnadene 1,22 (1,20)
% av gjennomsnittlig forvaltningskapital.
Nedskrivninger på utlån og garantier
Kostnadsførte nedskrivninger på utlån og
tap på garantier er 126 (127) mill. kroner.
Av nedskrivningene skyldes 26 (8) mill.
kroner økning i gruppenedskrivninger, og
ÅRSRAPPORT 2011
9 (35) mill. kroner økning i individuelle
nedskrivninger. Samlede konstaterte
tap er 107 (89) mill. kroner, hvorav 70
(49) mill. kroner er dekket av tidligere
nedskrivninger.
I 2011 var inngangen på tidligere
konstaterte tap 17 (10) mill. kroner.
Nedskrivinger overtatt ved oppkjøp av
Sparebanken Hardanger er 29 mill. kroner.
I 2011 utgjør samlet tapskostnad 0,13
(0,15) % av brutto utlån. Tapsutsatte,
ikke misligholdte engasjementer er
på 966 (781) mill. kroner og relaterer
seg i hovedsak til engasjement innen
konjunkturutsatte næringer.
Balanseførte gruppenedskrivninger er
ved årsskiftet 330 (291) mill. kroner.
Balanseførte individuelle nedskrivninger
er 299 (275) mill. kroner. Samlet
avsetningsgrad er 0,63 (0,64) % av
utlånene.
Nominell økning i nedskrivningene har
sammenheng med volumvekst og noe
økt risikoprofil sett i sammenheng med
forverrede realøkonomiske utsikter.
Banken har ved utgangen av året 188
(200) mill. kroner i misligholdte lån
(betalingsmislighold over 90 dager) i
personmarkedet, og 212 (234) mill. kroner
i bedriftsmarkedet. Misligholdsgradene
er i personmarkedet 0,26 (0,31) % og i
bedriftsmarkedet 0,79 (0,97) %.
Volumutvikling
Konsernets forvaltningskapital er 116,0
(105,3) mrd. kroner. Sparebanken Vest
opprettholder sin høye kundetilfredshet
og fastholder sin posisjon som den
ledende banken på Vestlandet.
Ved årsskiftet utgjør innskuddene 53,1
(48,7) mrd. kroner. Innskuddene fordeler
seg med 31,2 (27,6) mrd. kroner fra
personkunder og 21,9 (21,1) mrd. kroner
fra bedriftskunder.
1)
ÅRSRAPPORT 2011
Årets innskuddsvekst er 9,0 (8,6)%, fordelt
med 13,4 (5,5) % fra personkunder og 3,5
(12,8) % fra bedriftskunder.
Sammen­­­slåing med Sparebanken
Hardanger tilførte banken en brutto
innskuddsportefølje på 2,3 mrd. kroner.
Ekskludert denne er veksten i 2011 på
4,3 %.
Netto utlån utgjør 99,3 (88,5) mrd. kroner
fordelt med 73,0 (64,8) mrd. kroner fra
personkunder og 26,3 (23,7) mrd. kroner
fra bedriftskunder. Årets utlånsvekst er
12,3 (7,5) %, fordelt med 12,7 (7,8) %
fra personkunder og 11,0 (6,6) % fra
bedriftskunder. Sammenslåingen med
Sparebanken Hardanger tilførte banken er
brutto utlånsportefølje på 3,6 mrd. kroner.
Ekskludert denne er veksten i 2011 på
8,1 %.
Utlån til fast rente i personkundemarkedet
er økt med 855 mill. kroner. Samlet sett
for banken er utlån til fast rente økt med
572 mill. kroner.
Risiko- og kapitalstyring
Risiko- og kapitalstyring støtter opp
under bankens strategiske utvikling og
ambisjoner, og er et av styrets prioriterte
områder. Hovedmålsettingen er å sikre
realisering av bankens mål innenfor
bankens finansielle og operasjonelle
kapasitet. Gjennom kvartalsvis
rapportering evaluerer styret bankens
risiko- og kapitalbilde mot vedtatte
styringsmål og -rammer. Styret vurderer
bankens samlede risikoeksponering
som lav. Eksponeringene ligger
innenfor bankens målsatte risikoprofil.
Det er styrets oppfatning at bankens
retningslinjer og prosesser for risiko- og
kapitalstyring fungerer godt.
Bankens risiko- og kapitaltoleranse
konkretiseres gjennom mål og rammer.
Risikojustert kapital beregnes for alle
hovedområder. Gjennom bankens risikoog kapitalvurderinger (ICAAP1) fastsettes
kapitalbuffere og soliditetsmål for å
Internal Capital Adequacy Assessment Process
SIDE 13
2014 2015 2016 2017 2018
Finansieringsstruktur
Balanseførte nedskrivninger
> 0,75%
240
238
165
143
0,24%
1Q
2Q
2008 2008
2Q
3Q
2009 2009
ioner
2 000
16
15
14
13
12
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
7 000
2 000
7 000
SIDE 14
2 000
0
0-1 år
1-3 år
3-5 år
Over 5 år
11,6%
11,8%
0,8%
0,9%
1,4%
1,3%
9,4%
9,6%
Q4 2010
Q1 2011
%
11,5%
11,5%
0,8%
0,8%
11,6%
0,8%
1,2%
1,3%
1,2%
9,5%
9,4%
9,6%
Q2 2011
Q3 2011
Q4 2011
15
14
13
12
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
15,4%
15%
15,3%
1,1%
1,2%
1,7%
1,7%
1,6%
12,2%
12,4%
12,7%
1,1%
Q1 2011
Q2 2011
283
25
20
15
10
5
Q2 11
Q3 11
Q4 11
15,2%
1,1%
1,7%
12,4%
15,6%
1,0%
1,7%
12,9%
ÅRSRAPPORT 2011
Q4 2010
1
20
Mnd
Vest er god ved utgangen av 2011 med
betydelige likviditetsreserver og mulighet
til å drive uten tilgang til finansiering fra
kapitalmarkedet i 16 mnd (strukturell
likviditet) under normal drift.
Styret betrakter bankens risikoprofil i
%
personmarkedet
som lav og i bedrifts­
4Q
2009
Gruppenedskrivninger
Likviditetssituasjonen
til Sparebanken- Basel II
i bedriftsmarkedet
er noe
nansieringsstruktur pr. 31.12.2011 Risikoprofilen
Kapitaldekning
- overgangsordning
Kapitaldekning
svakere enn ved utgangen av forrige år.
Utviklingen i 2011 må ses i sammenheng
med konjunkturbildet internasjonalt.
244
239
3Q
4Q
1Q
2008 2008 2009
Individuelle nedskrivninger
markedet som
moderat. Forventet
sikre Utvikling
bankens drift
også under stressede og strukturell
i likviditetsbeholdning
likviditet
tap (basert på betjeningsevne og
markedsforhold.
Mill
sikkerhetsdekning) viser at nærmere 80 %
av porteføljen har en risikoprofil som etter
Kredittrisiko
18000
styrets oppfatning betraktes som lav.
2011 har vært preget av en nedgang i
16000
veksten
i verdensøkonomien og volatile
14000
Likviditetsrisiko
finansmarkeder.
Den makroøkonomiske
I henhold til bankens likviditetsstrategi
usikkerheten
fortsetter
inn
i
2012.
12000
skal banken, for å sikre en akseptabel
Aktiviteten i norsk økonomi er fortsatt
10000
likviditetsrisiko, ha en tilfredsstillende
god, mye på grunn av byggeaktivitet,
8000 og vekst i oljeinvesteringer og
spredning på løpetid, instrumenter og
høy oljepris
markeder. Bankens forfallstruktur for
oljerelaterte
6000 næringer.
finansiering fra kapitalmarkedene er
4000
godt diversifisert. Ca 26 % av konsernets
Over 70 % av kredittporteføljen
2000 Vest omfatter
kapitalmarkedsfinansiering er gjort i
i Sparebanken
utenlandsk valuta.
lån til personmarkedet.
0
Q1 08 Q2 08 Q3 08
Personmarkedsporteføljen
består
i
-2000
Q2 10
Q3 10
Q4 10
Q1 10
Q1 11
Q4 08 Q1 09 Q2 09 Q3 09
Usikkerheten i finansmarkedene
hovedsak av lån med pant i bolig
med
Q4 09
-4000
understreker betydningen av å ha en
lav belåningsgrad. Kredittkvaliteten
likviditetsstrategi som sikrer tilgang på
i Sparebanken Vest er således god.
langsiktig finansiering og diversifiserte
Risikoprofilen i personmarkedsporteføljen
finansieringskilder. Styret legger vekt på
er bedre sammenlignet med utgangen
å føre en likviditetsstrategi som er robust
av forrige år. Det lave rentenivået og lav
under stressede rammebetingelser.
arbeidsledighet bidrar positivt.
238
14,1%
0,2%><0,75%
0,29%
94
80,5% 14,1%
< 0,2%
0,43%
0,23%
0,
0,51%
0,49%
233
80,7% 12,9%
Q1 2010 Q2 2010 Q3 2010 Q4 2010 Q1 2011 Q2 2011 Q3 2011 Q4 2011
0,63%
0,60%
70
80,1% 14,2%
6,8%
45
79,7% 14,9%
6,6%
144
6,0%
700
650
600
550
500
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
124
5,5%
Balanseførte nedskrivning
6,4%
78,9% 14,3%
5,7%
78,8% 14,7%
5,4%
79,9%
5,9%
78,0%
100%
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
16,0%
Risikoprofil - forventet tap, totalportefølje
39
2012 2013
114
2011
Q3 2011
Q4 2011
Komm
fylkes
Andre
Aksje
Benyt
lånea
Stat
Banke
OMF
Interb
2015 2016 2017 2018
Balanseførte nedskrivninger
> 0,75%
0,80%
0,63%
0,63%
0,60%
0,64%
0,70%
0,63%
299
288
282
276
275
261
244
273
0,60%
0,50%
165
143
0,40%
94
0,30%
0,24%
0,20%
330
298
312
291
291
291
288
283
283
244
239
238
233
45
1Q
2Q
2008 2008
144
39
70
0,23%
0,64%
238
0,43%
0,29%
0,63%
0,51%
240
0,49%
0,62%
0,64%
3Q
4Q
1Q
2008 2008 2009
Individuelle nedskrivninger
2Q
3Q
2009 2009
4Q
2009
Gruppenedskrivninger
1Q
2Q
2010 2010
3Q
4Q
1Q
2Q
2010 2010 2011 2011
3Q
4Q
2011 2011
Nedskrivninger i % av bto utlån
0,63%
124
10 Q1 2011 Q2 2011 Q3 2011 Q4 2011
700
650
600
550
500
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
114
6,8%
Balanseførte nedskrivning
14,1%
6,6%
78,9% 14,3%
6,0%
78,8% 14,7%
5,5%
79,9%
%
80,5% 14,1%
otalportefølje
0,10%
0,00%
Nedskrivninger i % av bto utlån
oldning og strukturell likviditet
08
Mnd
Finansiering gjennom bankens heleide
datterselskap, Sparebanken Vest 25
Boligkreditt AS, bidrar til å redusere
konsernets samlede likviditetsrisiko
20
gjennom økt diversifisering på
finansieringssiden til mer fordelaktige
betingelser. Selskapet overtar godt 15
sikrede boliglån fra banken og utsteder
obligasjoner med fortrinnsrett (OMF)
som finansiering. Bankens relative 10
andel av OMF har økt siste kvartal,
og utgjør nå over 40 % av bankens 5
kapitalmarkedsfinansiering.
Q1 09
Q2 09
Q4 09
ergangsordning
5%
8%
Q2 10
Q1 10
Q3 09
11,6%
0,8%
0,8%
2%
1,3%
1,2%
5%
9,4%
9,6%
2011
Q3 2011
Q4 2011
Q4 10
Q2 11
Q3 11
Q1 11
Q4 11
Sparebanken Vest morbank har pr
31.12.11 overført 31,1 mrd kroner i
boliglån til Sparebanken Vest Boligkreditt
AS som har utstedt obligasjoner med
fortrinnsrett for 28,3 mrd kroner. Nye
utstedelser av OMF i første kvartal
2012 vil gjøre at disse verdipapirene
Kapitaldekning
- Basel50II% av bankens
snart utgjør
kapitalmarkedsfinansiering.
%
11,5%
Q3 10
15
14
13
12
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
2011
n av ren kjernekapital ogÅRSRAPPORT
fondsobligasjon.
en av kjernekapital og tilleggskapital.
15%
1,1%
1,7%
12,2%
Q4 2010
Det nye kapitalkravsdirektivet (CRD IV)
innebærer blant annet nytt regelverk
for likviditet.
Nye likviditetsindikatorer
15,6%
15,4%
15,3%
15,2%
1,1% som
er1,2%
introdusert,
måler1,0%
henholdsvis
1,1%
1,7%
1,6%
1,7%
kortsiktig
likviditet,1,7%
LCR (Liquidity
Coverage Ratio) og langsiktig finansiering,
NSFR
Stable12,4%
Funding
Ratio).
12,9%
12,4% (Net
12,7%
Q1 2011
Q2 2011
Q3 2011
Det forventes at indikatorene blir
implementert regulatorisk i 2015 (LCR) og
2018 (NSFR). Imidlertid er det sannsynlig
at markedet vil tilpasse seg i forkant. Fra
tredje kvartal 2011 rapporterer samtlige
norske banker LCR til Finanstilsynet.
Rapportering av NSFR er inntil videre
Kommuner
og
begrenset
til de største bankene, deriblant
fylkeskommuner
Sparebanken
Vest.
Andre
Aksjer
Benyttet
for å skaffe
Styret
har påsett at banken har igangsatt
låneadgang i NB
arbeid
med hvordan indikatorene best kan
Stat
Bankerimplementeres i forhold til styringsmål og
OMF rammer. Nye styringsmål og rammer for å
Interbank
støtte opp om gradvis tilpasning til LCR er
innført fra 2012.
Markedsrisiko
Renterisiko er knyttet til beholdningen av
rentebærende verdipapirer, fastrenteutlån
og fastrenteinnskudd. Banken har styrt
innenfor de rammer som er satt for
renterisiko og kredittspreadrisiko for
aktivaposter i 2011. Posisjonene er
moderate.
Den usikre situasjonen i verdens­
økonomien, spesielt gjeldskrisen i eurosonen, har ført til volatile markeder i 2011
og økte kredittspreader.
Q4 2011
Ren kjernekapital
Fondsobligasjon
Tilleggskapital
SIDE 15
Utvikling i likviditetsbeholdning og strukturell likviditet
Mill
Mnd
18000
25
16000
14000
20
12000
10000
15
8000
6000
10
4000
2000
5
0
-2000
-4000
Q1 09
Q2 09
Q1 10
Q3 09
Q2 10
Valutaforskriften trekker opp rammene
for maksimal eksponering for bankens
valutarisiko. Sparebanken Vests rammer
for valutakursrisiko og aggregert
valutaposisjon er moderat. Samlet
eksponering tilsvarer 51 mill. kroner ved
årsskiftet.
Bankens aksjeportefølje består av
investeringer i datterselskaper/tilknyttede
selskaper, aksjer for salg og aksjer som
er gjenstand for løpende trading. Samlet
portefølje (eksklusiv datterselskaper og
tilknyttede selskaper) er ved utgangen av
fjerde kvartal 738 mill. kroner. Rammer
og eksponeringer er begrunnet ut
fra forretningsmessige hensyn, samt
bankens ambisjon om å være aktiv
i samfunns- og næringsutvikling på
Vestlandet. Styret vurderer samlet risiko i
bankens aksjeportefølje som akseptabel,
hensyntatt bankens øvrige inntjening og
soliditet.
Operasjonell risiko og compliance
Risikoidentifikasjon for operasjonell risiko
foretas gjennom ekspertvurderinger,
lederbekreftelser og hendelser som
registreres i bankens hendelsesdatabase.
Vesentlige hendelser rapporteres
til bankens styre. Bankens faktiske
SIDE 16
Q3 10
Q4 10
Q2 11
Q1 11
Q3 11
Q4 11
Q4 09
Kommuner og
fylkeskommuner
Andre
Aksjer
Brukt til lån i Norges Bank
Norsk stat
Banker
OMF
Interbank
Strukturell likviditet
operasjonelle tap i 2011 er lave, og
det er ikke avdekket vesentlige forhold
som er kritisk for bankens drift. Noen
utfordringer er knyttet til den generelle
driftssituasjonen for bankens IKTsystemer, og styret vektlegger et sterkt
fokus fra bankens ledelse for å finne gode
løsninger i samarbeid med eksterne
leverandører av IKT-tjenester.
Det stilles stadig nye krav og føringer
til bankvirksomhet, noe som øker
bankenes compliance-risiko. Det er styrets
oppfatning at Sparebanken Vest har
prosesser for å sikre at regelverksendringer
blir fanget opp og hensyntatt. Det har
i 2011 vært spesielt fokus på det nye
kommende kapitaldekningsregimet,
CRD IV.
Egenkapital og soliditet
Styret behandler årlig bankens risiko- og
kapitalvurderinger (ICAAP). Analysen
danner grunnlag for fastsetting av
risikomål/-rammer, herunder bankens
soliditetsmål, og ses i sammenheng
med bankens øvrige forretningsmessige
prosesser.
Bankens soliditetsmål skal sikre at banken
har tilstrekkelige kapitalbuffere utover
regulatorisk minstekrav gjennom en
ÅRSRAPPORT 2011
Finansieringsstruktur pr. 31.12.2011
Kapitaldekning - overgangsordning
Kapitaldekning - Basel II
%
16
15
14
13
12
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
15
14
13
12
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
Millioner
Kr 22 000
Kr 17 000
Kr 12 000
Kr 7 000
Kr 2 000
0
0-1 år
1-3 år
3-5 år
Over 5 år
Kapitalmarkedsføring*
OMF i markedet
OMF i bytteordningen
%
11,6%
11,8%
11,5%
11,5%
11,6%
0,8%
0,9%
0,8%
0,8%
0,8%
1,4%
1,3%
9,4%
Q4 2010
1,2%
1,3%
1,2%
9,6%
9,5%
9,4%
9,6%
Q1 2011
Q2 2011
Q3 2011
Q4 2011
Ren kjernekapital
Fondsobligasjon
Tilleggskapital
* Ekskl. OMF og Bytteordningen NB
15,6%
15,3%
1,2%
1,7%
1,7%
1,6%
12,2%
12,4%
12,7%
12,4%
12,9%
Q4 2010
Q1 2011
Q2 2011
Q3 2011
Q4 2011
1,1%
15,2%
1,1%
1,7%
1,0%
1,7%
Ren kjernekapital
Fondsobligasjon
Tilleggskapital
Kjernekapital er lik summen av ren kjernekapital og fondsobligasjon.
Kapitaldekning er lik summen av kjernekapital og tilleggskapital.
stresset økonomisk situasjon som er
realistisk, men lite sannsynlig. Konsernets
mål for kjernekapital og ansvarlig kapital
er henholdsvis 10 % og 13 % etter Basel
II. Etter overgangsordningen skal banken
opprettholde både ren kjernekapital og
total kapital på nivå med tredje kvartal
2011. Analysene og faktisk soliditet viser
at banken er tilstrekkelig kapitalisert.
Soliditet/kapitaldekning
Konsernets egenkapital er ved årsskiftet
6691 (5929) mill. kroner. Videre har
konsernet fondsobligasjoner og ansvarlig
lånekapital på 1418 (1410) mill. kroner.
Tellende ansvarlig kapital utgjør 7191 mill.
kroner pr. 31.12.11.
ÅRSRAPPORT 2011
15,4%
15%
1,1%
Finanstilsynet har fremsatt en
anbefaling om at alle norske banker
og finansieringsforetak bør ha ren
kjernekapital på minst 9 % pr 30. juni
2012. Sparebanken Vest har oversendt en
plan til Finanstilsynet med oversikt over
hvordan dette minstenivået, beregnet
etter gjeldende overgangsregler, vil bli
tilfredsstilt. Sparebanken Vests egne
soliditetsmål ligger over 9 %-kravet,
og den regulatoriske føringen påvirker
således ikke bankens forretningsplaner.
Konsernet er IRB-godkjent etter Basel
II-regelverket, og rapporterer regulatorisk
kapitaldekning etter så vel Basel II som
overgangsregler. Overgangsreglene er så
langt besluttet videreført.
Personkundemarkedet
Kundetilfredshetsundersøkelser
banken har gjennomført i 2011 viser
at personkundene øker sin tilfredshet
med Sparebanken Vest. Målinger
er gjennomført over flere år, og
kundetilfredsheten har aldri vært så høy
som i 2011. Andre undersøkelser bekrefter
denne utviklingen, og Sparebanken Vest
ligger over snittet for bransjen.
Risiko- og kapitalstyringen i 2011 har
for øvrig vært preget av at arbeidet med
tilpasning til det nye kapitalkravsregelverket
(CRD IV) har startet. Bankens kapital­
situasjon ved utgangen av 2011 viser at
banken tilfredsstiller nye kapitalkrav med
god margin.
Markedsposisjonen i personkunde­
markedet styrkes også, og markeds­
andelene for utlån og innskudd
er 16,5 % og 18,2 % i bankens
markedsområde. Utlånsveksten følger
i hovedsak markedsutviklingen, mens
innskuddsveksten er styrket i 2011. Ved
SIDE 17
utgangen av 2011 har Sparebanken Vest
over 247 000 aktive personkunder. Av
veksten på ca. 15 700 personkunder for
året kommer omkring 10 000 som en del
av fusjonen med Sparebanken Hardanger.
Økt inntektsdiversifisering i personkunde­
markedet er fortsatt et strategisk
mål for Sparebanken Vest. Viktige
forretningsområder i denne sammenheng
er sparing/plassering og forsikring.
Utviklingen i sparing/plassering har vært
preget av urolige markedsforhold i 2011.
I skadeforsikring var Sparebanken Vests
andel av total premiebestand i Frende
Skadeforsikring på 352 mill. kroner ved
utgangen av 2011. I løpet av tredje
kvartal 2011 ble bestanden banken hadde
ved uttreden fra SpareBank 1 Forsikring
gjenvunnet.
Et annet viktig mål innen personkunde­
markedet er økt tid til rådgivning og økt
selvbetjening. I 2011 har Sparebanken
Vest reorganisert kundevirksomheten
innenfor området. Rollen som rådgiver er
rendyrket med fokus på kunderådgivning
og kryssalg, mens saksbehandler- og
dokumenthåndteringsoppgaver er lagt
inn i et felles forretningssenter. Dette vil
bidra til økt kundefokus, og over tid til mer
rasjonelle prosesser og sakshåndtering.
I et marked preget av høy konkurranse­
intensitet er styret meget tilfreds med
utviklingen i personkundemarkedet.
Bedriftskundemarkedet
Sparebanken Vests bedriftsmarkeds­
område har fått over 1 700 nye kunder i
2011. Veksten i netto utlån i segmentet
i 2011var 2,6 mrd. kroner, tilsvarende
7,8 %. Utlån til bedriftskundesegmentet
utgjør 27 % av bankens utlån.
Innskudds­­massen var stabil gjennom
året og utgjør 41 % av bankens
innskudd. Markedsandelene for utlån og
innskudd er 7,6 % og 15,4 % i bankens
markedsområde.
SIDE 18
Banken har i 2011 fortsatt det gode
samspillet mot næringslivet på Vestlandet,
spesielt innen SMB-segmentet. Rådgiver­
kapasiteten ble ytterligere styrket med
åtte nye medarbeidere fordelt på ulike
regioner. Det er bedriftsrådgivere ved 19
av bankens totalt 68 kontorer, i tillegg
besøkes mange kontorer faste dager i
uken. Den positive utviklingen i Rogaland
har fortsatt og det ble åpnet et nytt
kontor på Jæren i oktober 2011, med tre
nye bedriftsrådgivere. Banken har styrket
både markedsandel og kundetilfredshet
i løpet av 2011. Totalt hadde banken
121 medarbeidere innen næringsliv pr
31.12.11.
Leasingselskapet Brage Finans AS
hadde sitt første fulle driftsår i 2011, og
hadde ved utgangen av året 17 ansatte.
Brage Finans har lykkes meget godt i
markedet og det forventes at selskapet
i tett samarbeid med sine distribu­
tører vil ha bred appell for nærings­
livskunder med behov for finansiering av
driftsaktiva også i 2012. Sammen med
Frende Forsikring, Norne Securities og
bankens egne fagområder kompletterer
dette tjenestespekteret for krevende
næringslivskunder. Potensialet for å
videreutvikle disse områdene også i
2012 vurderes som godt. Utsiktene for
næringslivet er i hovedsak positive og det
forventes en moderat kredittvekst i 2012.
Kapitalmarked
Divisjon Kapitalmarked utøver virksomhet
knyttet til kunderettet handel innenfor
rente og valutaområdet, egenhandel
innenfor de samme områdene og
betalings­formidlingstjenester. Divisjon
Kapitalmarked håndterer også banken
egenkapitalinvesteringer.
Frem til fjerde kvartal 2011 har divisjonen
også utøvd bankens treasury-funksjon.
Treasury- funksjonen er nå skilt ut og er
sammen med økonomiområdet underlagt
CFO.
ÅRSRAPPORT 2011
Kapitalmarkedsdivisjonen er etter
utskilling av treasury-virksomheten,
benevnt som Sparebanken Vest Markets.
Likviditet og finansiering
Sparebanken Vests likviditet har også i
2011 vært styrt godt innenfor styringsmål
og rammer. Likviditetssituasjonen til
banken er god ved utgangen av 2011, med
betydelige tilleggsreserver og mulighet
til å drive uten tilgang til finansiering fra
kapitalmarkedene i 16 måneder (strukturell
likviditet).
Også i 2011 var en vesentlig del av bankens
finansieringsbehov dekket ved emittering av
obligasjoner med fortrinnsrett via bankens
heleide datterselskap, Sparebanken Vest
Boligkreditt.
Sparebanken Vest Boligkreditt
gjennomførte også i 2011 en emisjon i
euromarkedet. EURO 500 millioner ble
hentet (tilsvarende ca. 4 mrd. kroner).
Målsettingen er å utnytte det potensial
for rimeligere finansiering som ligger i
obligasjoner med fortrinnsrett.
Samlet volum av obligasjoner med
fortrinnsrett (OMF) utstedt av Sparebanken
Vest Boligkreditt er ved utgang av 2011,
28,3 mrd. kroner. Av dette er 3,6 mrd. kroner
anvendt i bytteordningen med Norges
Bank, mens resten er solgt i markedet i innog utland.
Norges Bank endret styringsrenten to
ganger i løpet av året; første fra 2,00 %
til 2,25 % den 12. mai, så fra 2,25 % til
1,75 % 12. desember. Sparebanken Vest
har i løpet av 2011 foretatt kun to generell
endringer av kunderentene, mot hele åtte
endringer foregående år.
Pengemarkedsrenten (3 mnd NIBOR) lå
ca 74 rentepunkter over styringsrenten
i 2011. Tilsvarende tall var 59
rentepunkter i 2010. Før finanskrisen lå
pengemarkedsrenten ca 25 - 30 punkter
over styringsrenten.
ÅRSRAPPORT 2011
I første del av 2011 opplevde vi en
inngang i kredittspreader (rentepåslag
over 3 mnd NIBOR) for bankens innlån i
obligasjonsmarkedet. I løpet av
sommeren økte uroen i statsgjeld­
markedet i Europa, som igjen medførte
at kredittspreadene på bankens
finansiering økte. Ved utgangen av 2011
lå eksempelvis kredittspreaden for 5 års
senior obligasjonsinnlån for Sparebanken
Vest på et betydelig høyere nivå enn ved
inngangen av 2011 - en utgang fra 110
rentepunkter til ca 190 punkter.
Konsernet har en vel diversifisert
obligasjonsportefølje som primært er
investert i norske utstedere, herunder
obligasjoner med fortrinnsrett (OMF),
kommune- og fylkeskommunale
obligasjoner, bankobligasjoner og
obligasjoner i store norske foretak. Ved
utgangen av 2011 utgjorde obligasjons­
porteføljen brutto 11,5 mrd. kroner.
Egenkapitalinvesteringer
Egenkapitalplasseringer utgjorde 738
(714) mill. kroner. I tillegg var 1880
(1077) mill. kroner tilført datterselskap
som egenkapital. 484 (454) mill. kroner
var investert i tilknyttede selskap med
eierandel mellom 20 og 50 %.
Formålet med Sparebanken Vests
egenkapitalinvesteringer er todelt.
Investeringene skal bidra positivt til
bankens inntjening, gjennom å levere
en egenkapitalavkastning over tid som
er i tråd med bankens mål. Samtidig
har Sparebanken Vest et mål om at
investeringene også skal bidra til å
styrke næringslivet i landsdelen. Bankens
investeringer i lokalregionen er derfor
hovedsakelig i tidlig-fase selskaper. Mange
av bedriftene i bankens portefølje har
utviklet seg i samsvar med planer, og er
nå kommet til markedet med spennende
produkter med godt salgspotensiale.
Aksjeinvesteringene har i 2011 bidratt
SIDE 19
med 89,5 mill. kroner. Av dette kan 67,8
mill. kroner tilskrives verdiendring og
utbytte i Nets Holding.
Samfunnsansvar
Det har de siste årene vært en økende
bevissthet om at næringslivet har et
ansvar i samfunnet utover å skape
bedriftsøkonomisk overskudd.
Sparebanken Vest har samfunnsansvar
som integrert del av sin forretnings­
virksomhet. Gjennom Visjon Vest, den
allmennyttige virksomheten i banken,
samarbeider banken om en rekke
prosjekter knyttet til de utfordringene som
klimaendringene fører med seg.
Sparebanken Vests samfunnsansvar
kommer til uttrykk i bankens visjon om at
banken skal være en drivkraft i samfunnsog næringsutvikling på Vestlandet.
Sparebanken Vest tilstreber å vise
samfunnsansvar i all sin virksomhet.
I styrets beretning omtales
egenkapitalinvesteringer og den
allmennyttige virksomheten.
Allmennyttig virksomhet
Sparebanker kan med hjemmel i
Sparebankloven sette av deler av
overskudd etter skatt og utbytte til
allmennyttige formål.
Sparebanken Vest har gjennom flere år
definert den allmennyttige virksomheten
som et strategisk satsingsområde. Ved
tildelingene er banken opptatt av at
prosjektene som får allmennyttige
midler skal gi samfunnsmessig
avkastning. Prosjektene skal bidra til
kompetanseheving, kompetansedeling
og stimulere til tverrfaglig samarbeid på
Vestlandet.
Gjennom sin allmennyttige
virksomhet prioriterer Sparebanken
Vest klima og samferdsel høyt i
henhold til Klimaanbefalingen fra
Sparebankforeningen.
SIDE 20
Tildeling av allmennyttige midler var
i 2011 rettet mot definerte kategorier
innenfor nærings- og samfunnsutvikling
herunder: forskning og kompetanse,
innovasjon, klima, kulturbasert næring,
oppvekst, kultur og humanitære formål.
Fra regnskapet i 2010 ble det tildelt 30
mill. kroner til allmennyttige formål til
utdeling i 2011. For 2011 er styrets forslag
å avsette 30 mill. kroner til utdeling i
2012. Bankens gavefond er på 175 mill.
kroner.
Medarbeidere
Pr 31.12.11 hadde konsernet 886 årsverk.
Dette er en økning fra 2010 på 48 årsverk.
Det har vært en betydelig satsing på
å utvikle medarbeidere til autoriserte
finansielle rådgivere de siste årene. Vi er
stolt over at vi har imøtekommet fristen
for den nasjonale autorisasjonsordning på
en god måte og har et gjennomarbeidet
opplegg for videre autoriseringer og
resertifiseringer. Autorisasjonsordningen
har gitt oss et kompetansemessig løft vi
ønsker å høste videre frukter av i form av
en tydelig kompetansestrategi. I 2011 har
vi arbeidet videre etter denne og fortsatt
utviklingen med å effektivisere opplæring
gjennom bruk av e-læring og webcast.
Styret
Ved valget i 2011 ble Øyvind A. Langedal
og Tone Mattsson (ansatterepresentant)
gjenvalgt for to år. Sivert Sørnes og
Arild Bødal ble valgt inn som nye
styremedlemmer for to år. Marit Solberg
ble i suppleringsvalg valgt som nestleder
for ett år.
Arbeidsmiljø
I Sparebanken Vest skal vi ha et godt
arbeidsmiljø der den enkelte opplever
trygghet og får brukt sine evner. Derfor
har vi en kontinuerlig innsats for å sikre
dette i alle deler av organisasjonen.
Vår årlige organisasjonsundersøkelse
viser at medarbeiderne trives. Tilbake­
ÅRSRAPPORT 2011
meldingene på trivsel har ligget høyt
og stabilt de siste fire årene. Dette
er vi fornøyde med. I tillegg viser
tilbakemeldingene at vi får utnyttet den
enkeltes kompetanse og at påvirknings­
mulighetene er store. I sum gir dette et
bilde på stabile og gode arbeidsforhold.
Ledernes bidrag til vekst og utvikling for
den enkelte er uomtvistelig. I Sparebanken
Vest skal vi ha ledere som er rause,
gjennomføringssterke, mulighetsorienterte
og helhetstenkende. Jevnt over får
våre ledere gode tilbakemeldinger på
lederprinsippene.
Banken ønsker å utvikle ledere på
alle nivå i organisasjonen gjennom
kontinuerlig lederutvikling og praktisk
trening. Engasjerte medarbeidere i gode
arbeidsmiljøer er avgjørende for å lykkes
i målsetningen som den mest engasjerte
banken og styrke arbeidet med å bli
vestlandets ledende finanshus.
Sparebanken Vest bruker betydelige midler
på ulike fellesaktiviteter som skal bidra til
å engasjere og styrke samholdet i banken.
Vi ønsker at medarbeidere skal være aktive
på sin fritid for å ivareta sin helse. I 2010
innførte vi Vestiaden, en sportslig og sosial
aktivitet for å øke ansattes fysiske aktivitet.
Dette var en suksess som ble videreført inn
i 2011.
Banken har et aktivt bedriftsidrettsmiljø
og turgruppe. I løpet av 2011 har det
vært arrangert flere turer og aktiviteter i
Vestlandets storslåtte natur.
Etikk
Sparebanken Vest tilrettelegger og følger
opp at medarbeiderne har høy kjennskap
til og følger bankens etiske retningslinjer.
Gjennom introduksjonsprogram for
nyansatte og i mål- og utviklingssamtalen
som blir gjennomført årlig, blir dette fulgt
opp. De etiske retningslinjene evalueres og
fornyes fortløpende. Det er ikke rapportert
ÅRSRAPPORT 2011
brudd på de etiske regler i 2011. Etter styrets
vurdering har banken en høy etisk standard
både internt og i sin dialog med kunder.
Sykefravær og inkluderende arbeidsliv
Sparebanken Vest hadde i 2011 et samlet
sykefravær på 4,1 % som er en gledelig
nedgang fra 4,4 % i 2010. Fraværet
fordeler seg på 2,1 % (2,2 % i 2010) for
langtidsfraværet og 2,0 % for korttidsfravær
(2,2 % i 2010).
Banken gjennomfører årlig helsekampanjer
for bankens ansatte i tett samarbeid med
bedriftshelsetjenesten. Formålet er å tilby
faglig veiledning til områdene trening,
kosthold og gi mulighet for BMI test og måle
blodtrykk og kolesterol.
Gjennom å være en del av IA avtalen
arbeider banken systematisk med å redusere
sykefraværet. Det har vært gjennomført
opplæring av bankens ledere for å sikre at
nye retningslinjer og krav til å følge opp
sykemeldte blir fulgt opp. Banken har som
målsetning en nærværsprosent på minimum
97 %.
Banken legger til rette for medarbeidere
som av ulike helsemessige årsaker trenger
tilpasning og har stort fokus på å redusere
andelen langtidssyke medarbeidere.
Gjennom­snittlig pensjonsalder for i banken
for 2011 i overkant av 62 år.
Likestilling
Sparebanken Vest arbeider aktivt og
målrettet for å fremme likestilling og hindre
diskriminering. Bankens styre består av ni
medlemmer, hvorav fire av disse valgte
medlemmene er kvinner. Konsernledelsen
består av i alt åtte medlemmer, hvor tre er
kvinner og fem er menn.
Ytre miljø og klimaendringer
Sparebanken Vest anvender ikke
innsatsfaktorer eller produksjonsmetoder
som direkte forurenser det ytre miljøet.
Det tilstrebes en miljøbevisst holdning i
SIDE 21
forhold til papirbruk, avfallshåndtering og
gjenvinning.
Banken har en bredt differensiert
næringslivsportefølje. Flere bedrifter som
banken har utlån til, driver virksomhet som
vil ha påvirkning på det ytre miljø.
Gjennom kredittgivningen har banken
indirekte påvirkningsmuligheter på det ytre
miljøet. Dette forholdet blir følgelig vurdert i
tilknytning til bankens kredittvurderinger.
Bankens kontorer i Kaigaten og på Straume
og Korskirkeallmenningen er sertifisert som
Miljøfyrtårn og en videre handlingsplan
omfatter sertifisering av samtlige kontorer
over tid.
Å være sertifisert som Miljøfyrtårn betyr at
Sparebanken Vest svarer til en rekke krav
om energireduksjon, avfallshåndtering,
kildesortering, rutiner for HMS, samt
miljøfokus for innkjøp, transport og reiser.
Banken har videre en tydelig målsetting
om at planlagt nybygg i Jonsvoll skal
fremstå som en vellykket integrasjon av god
arkitektur og miljøriktige/energieffektive
løsninger, hvor intensjonen er at bygget skal
miljøsertifiseres og at en egen miljøplan
for miljømål, med hovedmål og delmål
oppfylles.
Utsiktene fremover
2011 har vært preget av en markert
nedgang i veksten i verdensøkonomien
og stor uro i finansmarkedene. Utsiktene
for 2012 representerer en forventning om
ytterligere svekkelse av veksten og fortsatt
høy makroøkonomisk usikkerhet.
Nedgangene er sterkest i den industrialiserte
delen av verden, der nedgangen i Eurosonen
er blitt tydeligere. Redusert offentlig
etterspørsel som følge av behov for redusert
gjeldsvekst og høy arbeidsledighet demper
privat forbruk. En klar svekkelse av veksten
i de nye fremvoksende økonomiene, med
Kina som den viktigste, gir også redusert
eksportvekst. Det er høy sannsynlighet for en
SIDE 22
resesjon i Europa i 2012. Gjeldssituasjonen
i Europa vil gi fortsatt labile finansmarkeder.
Håndteringen av gjeldssituasjonen i Europa
er et langsiktig prosjekt og vil bidra til
vedvarende usikkerhet knyttet til økonomisk
utvikling og potensial for finansiell uro.
Utviklingen i USA er også svak selv om vi i
siste del av 2011 så en viss oppgang i privat
forbruk. Nivået er fortsatt lavt og med høy
arbeidsledighet og et svakt boligmarked er
det lite sannsynlig med en robust oppgang i
USA, selv om vi unngår resesjon.
Oppbremsingen i de nye fremvoksende
økonomiene vil fortette gjennom 2012 og
vil derfor gi reduserte bidrag til veksten i den
industrialiserte delen av verden.
Aktiviteten i norsk økonomi er fortsatt
god drevet av petroleumssektoren og høy
byggeaktivitet. Resesjon i Europa vil naturlig
slå inn i norsk økonomi og bidra til fallende
vekst gjennom en svekkelse av eksporten
fra fastlands-Norge. Opprettholdte
oljepriser sikrer likevel et godt aktivitetsnivå
i norsk økonomi. Ledighetsnivået er
lavt og forventes å øke noe da veksten i
sysselsettingen antas å være noe svakere
enn veksten i arbeidstyrken. Spareraten er
høy i Norge og gir derfor et potensial for
vekst i privat forbruk dersom forbrukertilliten
skulle utvikle seg positivt gjennom året.
I tillegg til dette har vi en relativt høy
befolkningsvekst i Norge, noe som også
bidrar til vekst i privat forbruk.
Norges sterke statsfinanser gjør at vi har
muligheter for stimulansetiltak dersom
en europeisk lavkonjunktur skulle slå
hardt inn i norsk økonomi. Vi forventer at
pengepolitikken holdes løs.
Vi forventer opprettholdte oljepriser
gjennom 2012, med en viss risiko for
stigning dersom boikott av Iran bidrar til
hevning av konfliktnivået i Midt-Østen.
Vestlandet vil være preget av fortsatt høyt
aktivitetsnivå i petroleumssektoren, slik at
selv ved en viss svekkelse av tradisjonelle
ÅRSRAPPORT 2011
eksportvarer så forventes regionen
å ha en økonomisk utvikling som er
sterkere enn landsgjennomsnittet og
fortsatt lavere arbeidsledighetsrater enn
landsgjennomsnittet.
Boligprisutviklingen forventes med unntak
av Rogaland å følge landsgjennomsnittet.
Rogaland, drevet av Stavanger og Sandnes
forventes å ha en sterkere utvikling.
Takk til kunder, forretningsforbindelser,
tillitsvalgte, ledelse og medarbeidere
2011 var et hektisk og utfordrende
år for Sparebanken Vest. En samlet
organisasjon har vist stor arbeidskapasitet,
gjennomføringskraft og leveringsevne.
Styret vil takke kunder, forretnings­
forbindelser, tillitsvalgte, ledelse og
medarbeidere for utviklende samarbeid
og gode resultater.
Bergen, 31. desember 2011 / 22. februar 2012
Styret for Sparebanken Vest
Trygve Bruvik
styrets leder
Yvonne Torgersen
Sivert Sørnes
Marit Solberg
styrets nestleder
Arild Bødal
Anne-Marit Hope
Richard Rettedal
Øyvind A. Langedal
Tone Mattsson
ÅRSRAPPORT 2011
Stein Klakegg
adm. direktør
SIDE 23
Styret i Sparebanken Vest
Styret er ansvarlig for at de midler Sparebanken Vest rår over og at de forvaltes på en trygg
og hensiktsmessig måte.
Trygve Bruvik - leder
Formann i og medlem av styret siden 2008. Leder i dag et familieeiet eiendoms- og investeringsselskap. Var
adm.direktør/konsernsjef i Vesta i perioden 1994-2002. Innehar styreposisjoner i G.C. Rieber AS (nestleder)
og flere mindre bedrifter. Har tidligere blant annet innehatt verv som styrets formann i hovedstyret i
Finansnæringens Hovedorganisasjon og styrets formann i hovedstyret i Norges Forsikringsforbund. Er utdannet
bedriftsøkonom fra Bedriftsøkonomisk institutt og ingeniør fra Bergen Ingeniørskole.
Marit Solberg - nestleder
Medlem av styret siden april 2008. Chief Operating Officer Farming i Marine Harvest ASA. Innehar i dag
styreverv i Eksportutvalget for fisk AS. Har sin utdannelse fra Universitetet i Bergen, med en mastergrad
innenfor mikrobiologi.
Øyvind Atle Langedal
Medlem av styret siden mai 2007. Viseadministrerende direktør i Coast Center Base AS, Ågotnes. Har sin
utdannelse fra Bankakademiet og foretaksøkonomistudiet fra NHHK. Har vært økonomisjef/viseadministrerende
direktør hos Coast Center base AS siden 1998. Har tidligere erfaring fra Økonomipartner Bergen AS, Rieber
Skinn AS og Jebsens Rederi AS. Innehar i dag verv som styreleder i Vardø Barents Base AS og Maritime Waste
Management AS, samt styremedlem i Sambygg AS, Kirkenesbase AS og Helgelandsbase Holding AS.
Richard Rettedal
Medlem av styret siden april 2008. Finansdirektør i Skanem AS. Tidligere finans/adm. manager i Roxar. Har
blant annet arbeidet i Dubai over en lengre periode. Har MBA-utdannelse med fordypning i finans fra University
of Wisconsin – Madison, Florida International University og Universitetet i Stavanger.
Yvonne Torgersen Hetlevik
Medlem av styret siden april 2010. Administrerende direktør i Magnus M. Thunestvedt. Mangeårig erfaring
med økonomi/regnskapsarbeid fra forskjellige virksomheter. Utdannet foretaksøkonom fra BI. Styreleder i
Strukturplast AS og Mikromekanikk AS.
Arild Bødal
Medlem av styret siden mai 2011. Daglig leder og gründer i Septik24 AS siden 2003. Har sin utdannelse
som autorisert regnskapsfører fra Handelshøyskolen BI, DH kandidat økonomiske og administrative fag,
driftsøkonom NKS og deler av master business administration grad (MBA) ved Heriott Watt University. Innehar
diverse lederutviklingskurs fra blant annet BI, NHH og NTNU. Har vært daglig leder/forretningsutvikler i Isco AS
i perioden 1998-2003, daglig leder Karstad Stryn fra 1996-1998 og økonomisjef på Karstad i perioden 19891996. Styreleder i Smartek AS, Miljøservice AS, Johny Birkeland Transport AS, HØST verdien i avfall AS, Fjord
Invest Såkorn AS, Gode Busser Holding AS og Vidre AS og NSM Bygginvest AS.
Sivert Sørnes
Medlem av styret siden mai 2011. Daglig leder i Sparebankstiftelsen Sauda. Har sin utdannelse som
siviløkonom fra Bedriftsøkonomisk Institutt. Har vært banksjef i Sauda Sparebank i perioden 1995 – 2009.
Tidligere erfaring som regnskapssjef i Elkem Sauda og økonomisjef i Hardanger Energi AS.
Anne-Marit Hope
Medlem av styret siden april 2010. Kunderådgiver i Sparebanken Vest, Ågotnes. Ansatterepresentant. Ansatt i
Sparebanken Vest siden 1977. Utdannet finansiell rådgiver fra BI. Autorisert finansiell rådgiver. Styremedlem i
Finansforbundet avdeling Hordaland.
Tone Mattsson
Medlem av styret siden 2003 som ansatterepresentant. Hovedtillitsvalgt Finansforbundet. Ansatt i
Sparebanken Vest siden 1986. Utdannet ved BI - Bank og Finans og Bachelor of Management.
SIDE 24
ÅRSRAPPORT 2011
Regnskap og noter
Resultatregnskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Balanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Kontantstrømoppstilling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
Endringer i egenkapital. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
Generell informasjon
Note 1Regnskapsprinsipper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
Note 2 Regnskapsestimater og
skjønnsmessige vurderinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
Note 3Segmentinformasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
Note 4 Klassifikasjon av finansielle instrumenter. . . . . . . . . . 38
Note 5 Virkelig verdi på finansielle instrumenter. . . . . . . . . . 40
Note 6 Verdsettelseshierarki finansielle
instrumenter virkelige verdi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42
Note 7 Finansiell risikostyring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
Kredittrisiko
Note 8 Risikoklassifisering av kredittporteføljen.. . . . . . . . . . . 46
Note 9 Utlån fordelt på markeder,
geografiske områder og fordringstyper.. . . . . . . . . . . . 48
Note10 Netto utlån og garantier fordelt på
næringer og personmarkedet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
Note11 Balanseførte nedskrivninger på
engasjement.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
Note12 Tap, misligholdte engasjement og
tapsutsatte engasjement. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
Note13 Sikkerhetsstillelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
Note14 Utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55
Note15 Garantier og pantstillelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55
Note16 Sertifikater og obligasjoner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
Note17 Eierinteresser i konsernselskaper og
tilknyttede selskaper.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57
Markedsrisiko
Note18 Sensitivitetsanalyse markedsrisiko. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
Note19Rentefølsomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
Note20 Valutaposisjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61
Note21 Finansielle derivater. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62
Note22 Aksjer.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63
Likviditetsrisiko
Note23 Likviditetsrisiko/restløpetid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66
Resultatregnskapet
Note24 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter. . . . . . . . 67
Note25 Renter på enkelte balanseposter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
Note26 Netto andre driftsinntekter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68
Note27 Driftskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
Note28 Pensjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
Note29 Skatter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74
Øvrige balanseposter
Note30 Immaterielle eiendeler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
Note31 Varige driftsmidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77
Note32 Gjeld til kredittinstitusjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78
Note33 Innskudd.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
Note34 Innskudd fordelt på kundegrupper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80
Note35 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer. . . . . . . 81
Note36 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån. . . 83
Note37 Kapitaldekning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84
Note38 Egenkapitalbeviset. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86
Øvrige opplysninger
Note39 Transaksjoner med nærstående parter. . . . . . . . . . . . . 89
Note40 Tvistemål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93
Note 41 Integrasjon Hardanger Sparebank. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93
Resultatregnskap
MORBANK
KONSERN
1/1-31/12
2010
3 672
2 273
1 399
2011
3 646 Renteinntekter og lignende inntekter
2 211 Rentekostnader og lignende kostnader
1 435 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
382
85
109
177
4
587
1 986
417
82
125
74
4
538
1 973
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester
Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper
Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter
Andre driftsinntekter
Netto andre driftsinntekter
Netto driftsinntekter
841
84
144
1 069
917
909
93
132
1 134
839
Lønn og generelle administrasjonskostnader
Avskrivninger
Andre driftskostnader
Sum driftskostnader
Resultat før nedskrivninger og skattekostnad
Noter
24
26
28
30,31
27
1/1-31/12
2011
4 390
2 800
1 590
2010
3 947
2 431
1 516
417
82
(50)
124
194
603
2 193
382
85
(42)
212
168
635
2 151
1 058
107
170
1 335
858
962
98
164
1 224
927
127
790
126 Nedskrivninger på utlån og tap på garantier
713 Resultat før skattekostnad
12
126
732
127
800
174
616
176 Skattekostnad
537 Resultat for regnskapsåret
29
184
548
189
611
548
0
611
0
4,55
4,55
5,86
5,86
Majoritetsandel av periodens resultat
Minoritetsandel av periodens resultat
Disponeringer
Utbytte på egenkapitalbevis
Overført til/fra fond for urealiserte gevinster
Overført til grunnfondskapital
Overført til utjevningsfond
Overført til gaver
Sum disponeringer
(76)
50
(531)
(29)
(30)
(616)
(52)
42
(441)
(56)
(30)
(537)
5,91
5,91
4,46 Egenkapitalbevisenes andel av resultat delt på antall egenkapitalbevis
4,46 Utvannet resultat pr egenkapitalbevis
Utvidet resultatregnskap
1/1-31/12
2010
2011
616
537 Resultat for perioden
(105)
0 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
511
537 Totalresultat for perioden
Majoritetsandel av periodens totalresultat
Minoritetsandel av periodens totalresultat
SIDE 26
22
1/1-31/12
2011
2010
548
611
0
(105)
548
506
548
0
506
0
ÅRSRAPPORT 2011
Balanse
MORBANK
31/12-10
KONSERN
31/12-11
Noter
361
5 034
66 958
714
21 082
709
1 077
454
0
301
94
141
39
96 964
668
2 968
68 421
738
16 341
1 208
1 880
484
0
307
123
162
280
93 580
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Netto utlån
Aksjer til virkelig verdi over resultatet
Sertifikater og obligasjoner
Finansielle derivater
Eierinteresser i konsernselskaper
Eierinteresser i tilknyttede selskaper
Utsatt skattefordel
Øvrige immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Forskuddsbetalte kostnader
Andre eiendeler
Sum eiendeler
12 956
48 801
26 381
644
134
142
1
20
120
1 495
335
91 029
8 882
53 216
21 395
920
116
182
108
21
109
1 613
308
86 870
Gjeld og egenkapital
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Finansielle derivater
Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter
Pensjonsforpliktelser
Utsatt skatt
Andre avsetninger for forpliktelser
Betalbar skatt
Ansvarlig lånekapital
Annen gjeld
Sum gjeld
539
(10)
465
68
1 062
765
(12)
562
123
1 438
Egenkapitalbevis
Egne egenkapitalbevis
Overkursfond
Utjevningsfond
Sum eierandelskapital
4 607
175
14
4 796
5 048
175
14
5 237
Grunnfondskapital
Gavefond
Kompensasjonsfond
Sum grunnfondskapital
77
0
5 935
96 964
ÅRSRAPPORT 2011
14
9,10,11,12,13
22
16
21
17
17
29
30
31
32
33,34
35
21
28
29
29
36
38
35 Fond for urealiserte gevinster
0 Annen egenkapital
Minoritetsinteresser
31/12-10
668
481
99 304
738
11 537
1 695
0
349
0
330
496
56
331
115 985
361
368
88 465
714
13 406
709
0
326
2
323
469
50
82
105 275
7 971
53 142
44 606
1 089
116
187
109
28
113
1 613
320
109 294
10 529
48 719
37 064
795
134
147
0
24
126
1 495
313
99 346
765
(12)
564
176
1 493
539
(10)
467
144
1 140
5 078
175
14
5 267
4 637
175
14
4 826
0
(70)
1
6 710 Sum egenkapital
93 580 Sum gjeld og egenkapital
31/12-11
0
(38)
1
6 691
5 929
115 985
105 275
SIDE 27
SIDE 28
ÅRSRAPPORT 2011
Kontantstrømoppstilling
Morbank
Konsern
1/1-31/12
2010
1/1-31/12
2011
2011
2010
4 254
1 261
26
(7 356)
2 090
608
653
97
544
(3 061)
4 159
1 257
27
(6 314)
3 814
433
701
414
64
(1 055)
3 436
1 292
27
3 599
3 808
427
575
407
64
8 233
3 021
1 268
26
2 008
2 082
555
533
92
544
5 233
Kontantstrømmer vedrørende driften
Renteinnbetalinger, provisjonsinnbetalinger og gebyrer fra kunder
Renteutbetalinger, provisjonsutbetalinger og gebyrer til kunder
Innbetalinger på tidligere avskrevne fordringer
Netto inn-/utbetalinger av lån til kunder
Netto inn-/utbetalinger av innskudd fra kunder
Utbetalinger til andre leverandører for varer og tjenester
Utbetalinger til ansatte, pensjonsinnretninger, arbeidsgiveravgift, skattetrekk m.v.
Utbetalinger av skatter og offentlige avgifter
Netto inn-/utbetalinger ved kjøp/salg av verdipapirer for kortsiktige handelsformål
Netto kontantstrøm vedrørende driften
15
740
1 386
(107)
10
74
0
490
0
72
4 706
(196)
2
111
(66)
4 263
Kontantstrømmer vedrørende investeringsaktivitet
Innbetalinger ved salg av langsiktige aksjer og andeler i andre foretak
Utbetalinger ved kjøp av langsiktige aksjer og andeler i andre foretak
Netto inn-/utbetalinger vedrørende andre verdipapirer med kort løpetid
Netto inn-/utbetalinger vedrørende omløpsaksjer
Innbetalinger ved salg av driftsmidler m.v.
Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler m.v.
Netto kontanteffekt ved overtakelse av Sparebanken Hardanger
Netto kontantstrøm vedrørende investeringsaktivitet
0
52
2 231
(153)
2
122
(66)
1 840
15
196
(502)
(107)
3
97
0
(884)
(3 517)
(2 188)
394
1 064
6 240
9 067
588
47
(8 661)
2 206
(4 783)
0
43
6 152
12 591
0
130
(9 189)
Kontantstrømmer vedrørende finansieringsaktivitet
Netto inn-/utbetalinger på utlån til og fordringer på andre finansinstitusjoner
Netto inn-/utbetalinger av innskudd fra Norges Bank og andre finansinstitusjoner
Innbetalinger av ansvarlig lånekapital
Utbetalinger ved ansvarlig lånekapital
Innbetalinger knyttet til obligasjonsgjeld
Utbetalinger knyttet til obligasjonsgjeld
Netto ny eierandelskapital
Utbetalinger av utbytte / Gaver allmennyttige formål
Netto kontantstrømmer vedrørende finansieringsaktivitet
(545)
(2 780)
0
43
17 749
12 746
0
107
1 528
(211)
(4 166)
394
1 064
15 837
9 330
588
47
2 001
62
62
299
361
ÅRSRAPPORT 2011
307 Netto kontantstrøm for perioden
307
62
307 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
361 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse
668 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt
307
361
668
62
299
361
SIDE 29
Endringer i egenkapital
Konsern
Egenkapital 31/12-09
Kjøp av egne egenkapitalbevis
Utdelt utbytte og gaver
Egenkapitalbevis - splitt
Emisjon egenkapitalbevis 1)
Kostnader ved emisjon
Eiertransaksjoner og gaver
Resultat for regnskapsåret
Utvidet resultat
Oppkjøp i døtre
Egenkapital 31/12-10
Kjøp/salg av egne
egenkapitalbevis
Utdelt utbytte og gaver
Emisjon egenkapitalbevis 2)
Eiertransaksjoner og gaver
Resultat for regnskapsåret
Utvidet resultat
Egenkapital 31/12-11
Egen- Egne egenkapitalkapitalbevis
bevis
398
0
(10)
(199)
340
141
(10)
Overkursfond
Utjevningsfond
10
52
199
273
(15)
457
GrunnKompenFond for Annen
fondssasjons- urealiserte
egen- Minoritetskapital Gavefond
fond
gevinster kapital interesser
175
14
105
22
1
(13)
(13)
(33)
0
0
0
0
0
4 885
(18)
(38)
0
613
(15)
542
1
611
(105)
(3)
5 929
0
(3)
(105)
323
215
105
562
(56)
(105)
539
(10)
467
144
(2)
226
226
(2)
765
(12)
97
97
564
Sum
4 108
(8)
(25)
4 637
175
(75)
(1)
(30)
(75)
(31)
107
471
176
5 078
14
0
0
0
(3)
(38)
0
0
(31)
175
14
0
(70)
1
548
0
6 691
Morbank
Egenkapital 31/12-09
Kjøp av egne egenkapitalbevis
Egenkapitalbevis - splitt
Emisjon egenkapitalbevis 1)
Kostnader ved emisjon
Eiertransaksjoner og gaver
Egne
Egenkapital- egenkapitalbevis
bevis
398
(199)
340
141
Årets resultat disponert
til egenkapital
Utvidet resultat
Egenkapital 31/12-10
539
Kjøp/salg av egne
egenkapitalbevis
Emisjon egenkapitalbevis 2)
Eiertransaksjoner og gaver
226
226
Årets resultat disponert
til egenkapital
Utvidet resultat
Egenkapital 31/12-11
1)
0
(10)
(10)
(10)
Utjevningsfond
8
39
4 083
(8)
175
14
232
0
(8)
0
0
0
199
273
(15)
457
465
29
532
68
4 607
(2)
765
(2)
(12)
GrunnfondsKompensakapital Gavefond sjonsfond
Fond for
urealiserte
gevinster
Overkursfond
175
14
(50)
(105)
77
Sum
4 949
(18)
0
613
(15)
580
511
(105)
5 935
(1)
97
97
562
0
(1)
56
441
123
5 048
0
0
0
(42)
175
14
(3)
323
320
35
454
0
6 710
Sparebanken Vest har emittert ny eierandelkapital gjennom tre emisjoner i andre kvartal 2010. Totalt emittert beløp utgjør 598 mill. kroner
etter fradrag for emisjonskostnader. Overkurs ved emisjonene er i sin helhet godskrevet overkursfondet som følge av at tegningskursen ved
emisjonen var lavere enn bokført verdi pr egenkapitalbevis.
Sparebanken Vest emitterte 9 022 310 nye egenkapitalbevis som del av vederlag for overtakelse av Hardanger Sparebank i fjerde kvartal
2011. Se note 41 og 38.
2)
SIDE 30
ÅRSRAPPORT 2011
Note 1
Regnskapsprinsipper
GENERELT
I konsernregnskapet for Sparebanken Vest inngår Sparebanken Vest,
Sparebanken Vest Boligkreditt AS, Eiendomsmegler Vest AS og
Sparebanken Vest Eiendomsforvaltning AS som heleide datterselskaper.
Sparebanken Vest Eiendom AS og Eiendomsmegler Vest AS har igjen
en rekke datterselskaper. I tillegg inngår Frende Holding AS, Norne
Eierselskap AS, Verd Boligkreditt AS og Brage Finans AS som tilknyttede
selskaper. Det henvises til note 17 for øvrige detaljer.
Sparebanken Vest ble stiftet i 1823 som Bergens Sparebank. Banken
har egenkapitalbevis notert på Oslo Børs. Banken er lokalisert i
Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland, med hovedkontor i Bergen.
Hovedkontoret har adresse Kaigaten 4, 5016 Bergen.
Årsregnskap 2011 for Sparebanken Vest konsern er behandlet og vedtatt
i styremøte den 22. februar 2012.
Alle beløp i regnskap og noter er oppgitt i mill. kroner dersom ikke annet
er angitt spesifikt. Tilsvarende dekker den enkelte note både morbank og
konsern hvis ikke annet er angitt spesifikt. Konsernregnskapet er avlagt
under forutsetning om fortsatt drift.
GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV ÅRSREGNSKAPET
Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial
Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU, publisert av International
Accounting Standards Board (IASB) og som er pliktige pr 31. desember
2011.
Konsernregnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost
regnskap, med unntak av følgende regnskapsposter: finansielle
instrumenter til virkelig verdi over resultatet (herunder finansielle
derivater), lån og fordringer og andre finansielle forpliktelser som er
målt til amortisert kost, og eventuelt finansielle instrumenter tilgjengelig
for salg som er regnskapsført til virkelig verdi. Konsernregnskapet er
utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og
hendelser under ellers like forhold.
Selskapsregnskapet til Sparebanken Vest er utarbeidet i samsvar med
forenklet IFRS. Ved bruk av forenklet IFRS i selskapsregnskapet legges de
samme prinsipper til grunn som for IFRS med unntak av regnskapsføring
av utbytte, konsernbidrag og øvrige utdelinger knyttet til regnskapsårets
resultat. I selskapsregnskapet er foreslått utbytte og gaver til utdeling
regnskapsført i det året som er grunnlaget for utdelingen.
Utarbeidelsen av årsregnskapet og bruk av IFRS fører til at ledelsen har
benyttet estimater og tatt forutsetninger som har påvirket eiendeler,
gjeld, inntekter, kostnader og opplysninger om potensielle forpliktelser.
Fremtidige hendelser kan medføre at forutsetningene endrer seg.
Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende.
Effekten av endringene vil bli regnskapsført når en med tilstrekkelig
sikkerhet kan fastsette de nye estimatene.
Konsernet har i 2011 tatt i bruk følgende nye standarder og
endringer
• IAS 24 (revidert) Opplysninger om nærstående parter. I forhold til gjeldende IAS 24 har den reviderte standarden en klargjøring og forenkling av definisjonen av nærstående parter. Konsernet har anvendt revidert IAS 24 fra og med 1. januar 2011. Det vises til note for transaksjoner med nærstående parter for detaljer knyttet til foretatte vurderinger og konsernets definisjon av nærstående parter.
• IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger (forbedringsprosjekt 2010). Det er gjort endringer i standarden som poengterer samspillet
mellom kvantitative og kvalitative opplysninger og art og omfang av risiko knyttet til finansielle instrumenter. Det er blant annet ikke
lenger krav om å spesifisere maksimal kreditteksponering i notene ÅRSRAPPORT 2011
•
for de instrumentene hvor balanseført beløp representerer maksimal kreditteksponering. Maksimal kreditteksponering for selskapets utlånsportefølje er spesifisert i note 10.
IAS 1 Presentasjon av finansregnskap (forbedringsprosjekt 2010). Det er tatt inn en presisering om at det skal presenteres en analyse av utvidet resultatregnskap (OCI) for hver komponent av egenkapitalen, enten i oppstillingen av totalresultat eller i noter til finansregnskapet.
Nye og endrede standarder/fortolkninger som ikke har
betydning for årsregnskapet 2011
Endring i IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjon. Endringen i
IAS 32 innebærer at tegningsretter utstedt i annen valuta enn foretakets funksjonelle valuta skal kunne klassifiseres som egenkapital.
Endring i IFRIC 14 (til IAS 19) Begrensninger av en netto ytelsesbasert pensjonseiendel, minstekrav til finansiering og samspillet mellom dem.
IFRIC 19 Å bringe finansielle forpliktelser til opphør med egenkapital­instrumenter. Tolkningen gir veiledning for regnskapsføring av transaksjoner når et selskap gjør opp
hele eller deler av finansielle forpliktelser ved utstedelse av
egenkapitalinstrumenter, og gjelder når gjeldskonverteringen skjer
som følge av en reforhandling av låneavtalen.
• IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger (forbedringsprosjekt 2010). Det er tatt inn en presisering som klargjør forholdet mellom IFRS 7,
IAS 32 og IAS 39, i tillegg til begrensning i omfanget av
målealternativer for komponenter av ikke-kontrollerende eierinteresser.
•
•
•
Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende
standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har
valgt tidlig anvendelse
•
•
•
•
Endringer til IAS 19 Ytelser til ansatte. Etter endringene i 2011 tillater
IAS 19 ikke ”korridormetoden” brukt for regnskapsføring
av estimatavvik. Endringen innebærer ny klassifikasjon av pensjonskostnaden i resultatregnskapet ved at kostnaden deles inn i tre komponenter (pensjonsopptjening, netto rentekostnad
og verdiendring). Periodens opptjente pensjonsrettigheter og netto rentekostnad presenteres under det ordinære resultatet, mens estimatavvik skal regnskapsføres i sin helhet i utvidet resultatregnskap i den perioden de oppstår. Videre er opplysningskravene relatert til ytelsesbaserte pensjonsavtaler endret. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere. EU har ikke godkjent endringene. Dersom endringene hadde vært implementert i regnskapet, ville årets pensjonskostnad vært redusert fra 105 mill. kroner til 93 mill. kroner mens egenkapitalen ville vært
redusert med 607 mnok korrigert for skatt for konsernet. Årets endring i estimatavvik ville ha blitt presentert under utvidet
resultatregnskap med en kostnad på 245 mill. kroner.
Endringer til IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger.
Endringen vedrører notekrav i forbindelse med overføring av
finansielle eiendeler som selskapet fortsatt har en involvering i, og tar
sikte på å gi brukerne et bedre bilde av eksponeringen til foretaket
som overfører de finansielle eiendelene. Endringene gjelder med
virkning for regnskapsår som starter 1. juli 2011 og senere.
IFRS 9 Finansielle instrumenter. IFRS 9 vil erstatte dagens IAS
39. Måling i IFRS 9 er bestemt av selskapets forretningsmodell
og egenskapene til den enkelte finansielle eiendel. En finansiell
eiendel måles til amortisert kost hvis målsetningen til selskapets
forretningsmodell er å holde eiendelen for å motta kontraktsfestede
kontantstrømmer og kontantstrømmene fra eiendelen kun
representerer avdrag og renter på utestående beløp. IFRS 9 gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere.
EU har ikke godkjent standarden. Konsernet er ikke ferdig med å
vurdere effektene av IFRS 9.
IFRS 10 Consolidated Financial Statements. IFRS 10 erstatter de delene av IAS 27 Konsernregnskap og separate finansregnskap som
omhandler konsoliderte regnskaper, og SIC-12 Konsolidering – foretak
med særskilt formål. IFRS 10 bygger på én enkelt kontrollmodell
som skal anvendes for alle enheter. Innholdet i kontrollbegrepet er
SIDE 31
•
•
•
•
•
noe endret fra IAS 27. Avgjørende for om selskaper skal konsolideres
etter IFRS 10 er om det foreligger kontroll. Kontroll foreligger når
investoren har makt over investeringsobjektet, er utsatt for eller har
rettigheter til variabel avkastning fra investeringsobjektet, og evne
til å bruke makt til å styre de aktiviteter hos investeringsobjektet som
i vesentlig grad påvirker avkastningen. IFRS 10 gjelder med virkning
for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere. EU har ikke
godkjent standarden.
IFRS 12 Disclosure of Interests in Other Entities. IFRS 12 erstatter opplysningskrav som tidligere fulgte av IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap, IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak, og
IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet. I tillegg introduseres det en rekke nye opplysningskrav. IFRS 12 gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere. EU har ikke godkjent standarden.
IFRS 13 Fair Value Measurement. Standarden angir prinsipper og veiledning for måling av virkelig verdi for eiendeler og forpliktelser som
andre standarder krever eller tillater målt til virkelig verdi. IFRS 13 gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere. EU har ikke godkjent standarden.
Endringer til IAS 1 Presentasjon av finansregnskap. Endringen til IAS 1 vedrører gruppering av inntekter og kostnader i utvidet resultat på grunnlag av om de potensielt kan bli reklassifisert til resultatet eller ikke. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter
1. juli 2012 eller senere. EU har ikke godkjent endringene.
Endringer til IAS 27 (Revidert) Separate Financial Statements.
Som resultat av introduksjonen av IFRS 10, IFRS 11 og IFRS 12 ble
det gjort endringer i IAS 27 som samordner standarden med de nye
regnskapsstandardene. IFRS 10 Consolidated Financial Statements
erstattet de delene av IAS 27 som omhandler konsernregnskap.
IAS 27 omhandler nå bare selskapsregnskap. Endringene gjelder med
virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere. EU
har ikke godkjent endringene.
Endringer til IAS 28 (Revidert) Investment in Associates and Joint Ventures. Virkeområdet til IAS 28 er utvidet til også å omfatte investeringer i felles virksomhet (joint ventures). Standarden beskriver
videre prinsipper for regnskapsføring av investeringer i tilknyttede
foretak og felles virksomhet (joint ventures), og angir hvordan
egenkapitalmetoden skal anvendes. Endringene gjelder med virkning
for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere. EU har ikke
godkjent endringene.
KONSOLIDERINGSPRINSIPPER
Konsernregnskapet omfatter morbanken, datterselskaper og selskapets
tilknyttede selskaper, herunder underliggende datterselskaper og
tilknyttede selskaper. Konsernregnskapet utarbeides etter ensartede
prinsipper og innarbeiding av eierinteresser i datterselskaper og
tilknyttede selskaper er basert på de samme rapporteringsperiodene
som for morselskapet. Konserninterne transaksjoner og konsern­
mellomværende, inkludert internfortjeneste og urealisert gevinst og tap,
elimineres ved utarbeidelse av konsernregnskapet.
Datterselskaper
Datterselskaper defineres som selskaper hvor morbanken har
bestemmende innflytelse på selskapets drift. Bestemmende innflytelse
vil normalt foreligge når mor direkte eller indirekte eier mer enn 50
% av aksjene. For selskaper hvor eierandelen er 50 % og lavere gjør
Sparebanken Vest en vurdering av om andre forhold tilsier at det
foreligger faktisk kontroll. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet
kontroll er overført til konsernet. Investeringer i datterselskaper
regnskapsføres til kostmetoden i selskapsregnskapet.
Tilknyttede selskaper
Tilknyttet selskap er en enhet der konsernet har betydelig innflytelse, men
ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer
der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmeberettiget kapital.
Investeringer i tilknyttet selskap regnskapsføres etter egenkapital­
metoden i konsernregnskapet og kostmetoden i selskapsregnskapet.
På kjøpstidspunktet regnskapsføres investeringen til anskaffelseskost.
SIDE 32
Virksomhetssammenslutninger
Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres i henhold til oppkjøps­
metoden. Transaksjonsutgifter resultatføres etter hvert som de påløper,
med unntak av emisjons- og låneopptaksutgifter.
Vederlaget måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.
Ved kjøp av en virksomhet vurderes alle overtatte eiendeler
og forpliktelser for klassifisering og tilordning i samsvar med
kontraktsbetingelser, økonomiske omstendigheter og relevante
forhold på oppkjøpstidspunktet. Overtatte eiendeler og gjeld
balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Dersom
vederlaget overstiger verdien av identifiserte eiendeler og forpliktelser,
regnskapsføres differansen som goodwill. For ytterligere detaljer
knyttet til regnskapsmessig behandling av goodwill se eget avsnitt
under immaterielle eiendeler. Dersom anskaffelseskost er lavere enn
identifiserte eiendeler og forpliktelser (badwill), resultatføres differansen
på transaksjonstidspunktet. Badwill føres under regnskapslinjen ”Netto
gevinst/(tap) finansielle instrumenter”.
Betingede vederlag klassifiseres som en forpliktelse i henhold til IAS 39
og regnskapsføres til virkelig verdi i etterfølgende perioder. Justering av
betingede vederlag i etterfølgende perioder regnskapsføres i henhold til
relevante standarder.
SEGMENTINFORMASJON
Konsernets virksomhet er inndelt i segmentene privatmarked (PM),
bedriftsmarked (BM) og kapitalmarkedsaktiviteter i bankvirksomheten
(Markets), samt virksomhet fra eiendomsmegling i konsernet for øvrig.
Bankens investeringer og avskrivninger på disse er ikke fordelt på
segment, men er del av ”Ikke segmentfordelt”. Inndelingen er basert på
intern ledelsesrapportering og ressursallokering.
INNTEKTSFØRING AV RENTER OG GEBYRER
Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode.
Dette innebærer løpende inntektsføring av nominelle renter med
tillegg av amortisering av etableringsgebyrer fratrukket direkte
etableringskostnader. Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode
benyttes både for balanseposter som vurderes til amortisert kost og
balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet.
Gebyrer som er en direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når
tjenesten er levert. Gebyrer for etablering av låneavtaler som overstiger
direkte eksterne kostnader ved opprettelsen av lånet, amortiseres over
lånets forventede løpetid.
FINANSIELLE EIENDELER OG GJELD
Finansielle eiendeler og gjeld er verdsatt og klassifisert i samsvar med
IAS 39, og presentasjon utføres i samsvar med IFRS 7. Periodens
verdiendringer føres mot resultatet, unntatt verdiendringer knyttet
til finansielle eiendeler tilgjengelig for salg som føres i utvidet
resultatregnskap. Note 4 spesifiserer volum for hver hovedgruppe
finansielle instrumenter klassifisert i de forskjellige målekategoriene.
Innregning og fraregning
Avtaledag er valgt som bokføringstidspunkt. Finansielle eiendeler
føres ut av balansen når rettighet til å motta kontantstrømmer fra
investeringen opphører eller er overført ved realisasjon.
Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet
Denne kategorien har to underkategorier: finansielle instrumenter
holdt for omsetning og finansielle instrumenter som ved første gangs
innregning er klassifisert som bestemt regnskapsført til virkelig verdi over
resultatet.
Finansielle instrumenter holdt for omsetning
I kategorien finansielle instrumenter holdt for omsetning har banken
klassifisert aksjer anskaffet med kortsiktig gevinst som formål, eller er
av en slik art at salg vil bli vurdert ved et økonomisk godt tilbud. I tillegg
ÅRSRAPPORT 2011
blir derivater klassifisert i denne kategorien i den grad de ikke er et
øremerket og effektivt sikringsinstrument.
Et derivat er et finansielt instrument med alle følgende karakteristikker:
• Verdien på instrumentet blir endret som et resultat av endringer i rente, kurs eller pris på et underliggende objekt.
• Instrumentet krever ingen eller liten initiell investering.
• Instrumentet blir gjort opp på en fremtidig dato.
Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten
inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Derivater i balansen
omfatter valutaterminforretninger, FRA- kontrakter, rentebytteavtaler
(renteswapper), valutarenteswapper, renteopsjoner og aksjeopsjoner.
Finansielle instrumenter bestemt regnskapsført til virkelig verdi
Finansielle instrumenter som ved første gangs innregning er klassifisert
som bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, er balanseført
til virkelig verdi, fordi denne metoden for verdsettelse eliminerer eller i
vesentlig grad reduserer inkonsistent måling og innregning som ellers vil
oppstå ved måling eller innregning av gevinster/tap på ulikt grunnlag.
Dette medfører at effekten av verdiendringer på finansielle instrumenter
som styres samlet, vil reflekteres samtidig i regnskapet. Finansielle
eiendeler som ved første gangs innregning er klassifisert som bestemt
regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, omfatter utlån til fast
rente, sertifikater og obligasjoner samt aksjer. Finansiell gjeld med
fast rente er også klassifisert under denne kategori. Dette omfatter
gjeld til kredittinstitusjoner, innskudd, gjeld stiftet ved utstedelse av
verdipapirer samt evigvarende ansvarlig lån.
Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over
resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og
transaksjonskostnader resultatføres. Etterfølgende målinger er til virkelig
verdi. Virkelig verdi på børsnoterte investeringer er basert på gjeldende
kurs på balansetidspunktet. For verdipapirer som ikke er børsnotert og
der det ikke er et aktivt marked, benytter konsernet verdsettelsesteknikker
for å fastsette virkelige verdier. Verdivurderingene bygger på siste
emisjonskurs, omsetningsverdier vi har kunnskap om og diskonterte
kontantstrømmer. For papirer uten omsetning er verdier satt med
utgangspunkt i tilgjengelig regnskapsinformasjon, hovedsakelig for
vurdering av behov for nedskrivning og eventuelle åpenbare merverdier.
Virkelig verdi av fastrenteutlån er beregnet ved å neddiskontere
kontantstrømmen i utlånene med avkastningskrav utledet fra
nullkupongkurven inklusiv effekten av kredittspread.
For finansielle instrumenter på gjeldssiden er virkelig verdi beregnet
ved å neddiskontere kontantstrømmen fra lånene med avkastningskrav
utledet fra nullkupongkurven. Kredittspread på rentebærende papirer
endres ut fra en helhetsvurdering der observerte omsetninger i
markedet, kredittmarginrapporter fra ulike meglerhus, samt interne
vurderinger inngår som grunnlaget for helhetsvurderingen. En endring i
kredittspread vil påvirke avkastningskravet ved at tillegget som blir lagt
på nullkupongkurven endres.
Tilbakekjøp av egne utstedte verdipapirer nettoføres mot verdipapirgjeld
i balansen.
Realiserte gevinster/tap samt endringer i verdier på finansielle
instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, vises i
regnskapet under ”Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter” i den
perioden de oppstår.
Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost
Utlån og fordringer med flytende rentebetingelser er vurdert til
amortisert kost. Utlån og fordringer er definert som ikke-derivative
finansielle eiendeler med fastsatte eller bestembare betalinger som ikke
omsettes i et aktivt marked. Utlån er ved førstegangs måling vurdert
til virkelig verdi med tillegg av direkte transaksjonsutgifter. I perioder
etter første måling verdivurderes utlån til amortisert kost etter effektiv
rentemetode, som et uttrykk for virkelig verdi på utlånet. Dersom det
foreligger objektive bevis for verdifall for enkelte utlån eller grupper av
ÅRSRAPPORT 2011
utlån, blir lånene nedskrevet. Nedskrivningsbeløp beregnes som forskjell
mellom balanseført verdi og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer,
beregnet etter forventet levetid på utlånet. Nedskrivning er klassifisert
som tapskostnad.
Renteinntekter resultatføres etter effektiv rentemetode. På engasjement
med individuell nedskrivning vil den effektive renten låses i de tilfeller
der a) utlånet ikke er i mislighold eller b) renteendringen er uavhengig
av at utlånet er i mislighold og renteendringen påvirker forventet
kontantstrøm.
Finansiell gjeld med flytende rente er balanseført til amortisert
kost. Amortisert kost er definert som det beløp som instrumentet ble
målt til ved første gangs regnskapsføring (kostpris) med fradrag for
betalte avdrag på hovedstol, med tillegg eller fradrag for akkumulert
amortisering av enhver forskjell mellom kostpris og pålydende og med
fradrag for enhver nedskrivning. Amortisering skjer ved bruk av effektiv
rentemetode.
Finansielle instrumenter tilgjengelige for salg
Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg er ikke-derivative
finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien
eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. Finansielle eiendeler
tilgjengelig for salg balanseføres første gang til virkelig verdi pluss
transaksjonskostnader. Etterfølgende måling skjer til virkelig verdi.
Verdiendringer på egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig
for salg føres direkte mot egenkapitalen. Når verdipapir klassifisert som
tilgjengelig for salg fraregnes, føres samlet verdiregulering som er ført
mot egenkapitalen over resultatet som gevinst/tap fra investeringer i
verdipapirer. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres
over resultatet når konsernets rett til utbytte er fastslått.
Konsernet hadde pr 31.12. ingen aksjer klassifisert i denne kategorien.
Finansielle instrumenter utpekt til sikringsbokføring
Konsernet har etablert sikringsbokføring for å styre renterisiko og
valutarisiko for langsiktige innlån knyttet til boligkredittselskapet. Dette
regnskapsføres som virkelig verdisikringer. Ved inngåelse av sikringen
skjer det en formell øremerking og dokumentasjon av sikringsforholdet.
Det eksisterer en entydig, direkte og dokumentert sammenheng mellom
verdisvingninger på sikringsobjektet som skyldes den sikrede risikoen, og
verdisvingninger for de finansielle derivatene (sikringsinstrumentene).
Sikringsinstrumentene består av rente- og valutaswapper. Sikringen er
dokumentert med henvisning til konsernets risikostyringsstrategi, entydig
identifikasjon av sikringsobjekt og sikringsinstrument, entydig beskrivelse
av den sikrede risikoen, samt en beskrivelse av hvorfor sikringen forventes
å være effektiv. Sikringsinstrumentene vurderes til virkelig verdi og inngår
i ”Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter” i resultatet.
VALUTA
Konsernets presentasjonsvaluta er norske kroner. Dette er også
morselskapet, datterselskap og tilknyttede selskap sin funksjonelle valuta.
Bankens fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er i regnskapet omregnet
til kursen på balansedagen. Inntekter og kostnader i valuta er omregnet
til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Valutapostene
er hovedsakelig sikret ved tilsvarende poster på motsatt side av balansen
eller ved sikringsposter utenfor balansen.
VARIGE DRIFTSMIDLER
Alle eiendommene i konsernet er vurdert å være driftsmiddel til eget
bruk og regnskapsføres i samsvar med IAS 16. Eiendommene verdsettes
til historisk kost med avskrivning over forventet levetid. Det stilles krav
til at de ulike elementer med ulik levetid skilles ut, og avskrives separat.
Øvrige varige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost etter
fradrag for ordinære akkumulerte avskrivninger.
SIDE 33
Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt
lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Avskrivningsperiode
og avskrivningsmetode blir vurdert hvert år for å sikre at periode og
metode som blir benyttet samsvarer med de økonomiske realitetene til
anleggsmidlene.
Årets ordinære avskrivninger belastes årets driftskostnader.
Ved fraregning resultatføres eventuelle gevinster eller tap under
regnskapslinjen for andre driftsinntekter eller andre driftskostnader.
IMMATERIELLE EIENDELER
Utviklet programvare
Utvikling av programvare balanseføres og klassifiseres som immaterielle
eiendeler dersom verdien vurderes som vesentlig og forventes å ha varig
verdi. Ved utvikling av programvare aktiveres bruk av egne ressurser
så fremt påløpte utgifter kan måles pålitelig. Utgifter til blant annet
forprosjektering, implementering og opplæring kostnadsføres løpende.
Balanseført egenutviklet programvare avskrives lineært over antatt
levetid. Avskrivningene påbegynnes på det tidspunktet programvaren
er tilgjengelig for bruk i selskapet, slik at programvare under utvikling er
oppført til kostpris inntil tilvirking eller utvikling er ferdigstilt.
Det vurderes løpende hvorvidt det foreligger behov for nedskrivning
som følge av at verdi av forventede økonomiske fordeler er lavere enn
balanseført verdi.
Goodwill
Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet
og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler
i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. De enkelte goodwillpostene i
balansen er allokert til kontantstrømgenererende enheter som nyter godt
av den kjøpte eiendelen. Valg av vurderingsenhet er gjort ut fra hensyn
til hvor det er mulig å identifisere og skille ut kontantstrømmer knyttet
til virksomheten. Goodwill testes årlig for verdifall og er balanseført til
anskaffelseskost med fradrag for nedskrivninger. Nedskrivingstest av
balanseført goodwill gjennomføres ved en neddiskontering av forventede
fremtidige kontantstrømmer fra vurderingsenhetene.
Kundeportefølje
Verdi på kundeportefølje er tilordnet som del av kostpris ved kjøp av
virksomhet. Verdien er fastsatt som fremtidig kontantstrøm uten å ta
hensyn til kundens rett til fornyelse. Kundeportefølje avskrives lineært
over forventet kontraktstid.
SKATT
Utsatt skatt og utsatt skattefordel balanseføres i samsvar med IAS 12
Utsatt skatt.
Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens
betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/utsatt skattefordel
er beregnet med 28 % av netto midlertidige forskjeller som eksisterer
mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen
av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige
forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode er utlignet
og nettoført.
Utsatt skattefordel er balanseført ut fra forventninger om skattepliktig
inntekt gjennom inntjening i fremtidige år.
Betalbar skatt i balansen er periodens betalbare skatt knyttet til årets
resultat, skatt på formue, samt betalbar skatt knyttet til mottatt
konsernbidrag.
PENSJONSFORPLIKTELSER
Pensjonsforpliktelser beregnes i samsvar med IAS 19. Økonomiske
parametere lagt til grunn for beregning av pensjonsforpliktelsen er
oppdatert på balansedagen, herunder er diskonteringsrenten fastsatt
basert på markedsrenter på balansedagen. IAS 19 tillater at effekt av
avvik mellom estimerte parametere og endelige parametere føres inn i
SIDE 34
en ”korridor”. Slike estimat- og forutsetningsavvik måles mot det største
av brutto pensjonsforpliktelse og sum pensjonsmidler. Dersom avvikene
overstiger 10 % av målegrunnlaget amortiseres differansen over
gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid.
Netto pensjonsforpliktelse beregnes og føres opp som langsiktig
gjeld i regnskapet. Netto pensjonsforpliktelser fremkommer som
differansen mellom brutto pensjonsforpliktelse, som er nåverdien av
antatte fremtidige pensjonsytelser, og pensjonsmidler i forsikringsfond
og pensjonspremiefond. Videre er det i den balanseførte netto
pensjonsforpliktelse korrigert for akkumulerte avvik i estimater og effekt
av endrede forutsetninger inklusive arbeidsgiveravgift av dette.
Årets pensjonskostnad føres netto i resultatregnskapet under posten
“Lønn og generelle administrasjonskostnader”.
Ytelsesordningen ble lukket for nye medlemmer i 2007 med valgfri
overgang til innskuddsordning. Innskuddene regnskapsføres og
periodiseres som lønnskostnader. Når det gjelder fordelingen mellom de
to ordninger, henvises til egen regnskapsnote.
FORPLIKTELSER / AVSETNINGER
Avsetning for forpliktelser er foretatt i samsvar med IAS 37. Krav til
avsetning er at det eksisterer en forpliktelse som følge av tidligere
hendelse, og at det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen
vil komme til oppgjør. Avsetningen er beregnet som nåverdien av
forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen.
Foreslått utbytte og gaver til utbetaling er ikke formelt vedtatt på
balansedato, og tilfredsstiller ikke kriterier for hva som er en forpliktelse
i henhold til IAS 37. I selskapsregnskapet er utbytte og gaver
regnskapsført i det regnskapsåret som er grunnlag for utdelingen.
HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN
Det opplyses om hendelser etter balansedagen i samsvar med IAS 10.
Opplysningene omfatter hendelser som ikke innregnes i konsernets
finansregnskap, men som er av en slik art at de er vesentlige for vurdering
av virksomheten.
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt
i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle, investerings- og
finansieringsaktiviteter. Kontantstrømmer fra operasjonelle
aktiviteter er definert som løpende renter knyttet til utlåns- og
innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn-/ utbetalinger fra
utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra
omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten.
Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra
verdipapirtransaksjoner utenom handelsporteføljen, samt investeringer
i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra øvrige
verdipapirtransaksjoner, opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og
obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter.
EGENKAPITAL
Egenkapitalen består av eierandelskapital, grunnfondskapital, fond for
urealiserte gevinster, annen egenkapital konsern og minoritetsinteresser.
Eierandelskapitalen omfatter innbetalt kapital knyttet til
egenkapitalbevis, egne egenkapitalbevis, overkursfond og utjevningsfond.
Grunnfondskapitalen omfatter innbetalt og opptjent grunnfondskapital,
gavefond og kompensasjonsfond.
Fond for urealiserte gevinster er knyttet til verdiendringer på finansielle
eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg. I morbanken består
fond for urealiserte gevinster i tillegg av verdiøkning på finansielle
instrumenter der prinsipp for verdifastsettelse etter IFRS avviker fra
prinsipp etter Norsk God Regnskapsskikk.
Annen egenkapital konsern er opptjent egenkapital i datterselskaper
og tilknyttede selskaper etter konsernetablering, samt effekten av
egenkapitalelimineringer i konsernregnskapet.
ÅRSRAPPORT 2011
Ved kjøp av egne egenkapitalbevis blir kjøpesummen inklusive direkte
kostnader ført som reduksjon i egenkapitalen. Pålydende av egne
egenkapitalbevis føres opp som negativt beløp på egen linje under
eierandelskapitalen. Kjøpesum ut over pålydende føres til fradrag i
bankens grunnfondskapital.
Ved kjøp av egne egenkapitalbevis blir kjøpesummen inklusive direkte
kostnader ført som reduksjon i egenkapitalen. Pålydende av egne
egenkapitalbevis føres opp som negativt beløp på egen linje under
eierandelskapitalen. Kjøpesum ut over pålydende føres til fradrag i
bankens grunnfondskapital.
Årets overskudd tilordnes eierne av egenkapitalbevis og
grunnfondskapitalen etter forholdet mellom eierandelskapitalen
med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg av
kompensasjonsfondet. Den del av årets overskudd som er tilordnet
eierandelskapitalen og som ikke utbetales som utbytte tilføres
utjevningsfondet. Foreslått utbytte og gaver til utdeling klassifiseres
i konsernbalansen som en del av egenkapitalen til endelig vedtak på
representantskapsmøte.
prinsipp etter Norsk God Regnskapsskikk.
Årets overskudd tilordnes eierne av egenkapitalbevis og
grunnfondskapitalen etter forholdet mellom eierandelskapitalen
med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg
av kompensasjonsfondet. Den del av årets overskudd som er tilordnet
eierandelskapitalen og som ikke utbetales som utbytte tilføres
utjevningsfondet.
Foreslått utbytte og gaver til utdeling klassifiseres i konsernbalansen
som en del av egenkapitalen til endelig vedtak på
representantskapsmøte.
Annen egenkapital konsern er opptjent egenkapital i datterselskaper
og tilknyttede selskaper etter konsernetablering, samt effekten av
egenkapitalelimineringer i konsernregnskapet.
Note 2
Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger
Ved utarbeidelse av årsregnskapet i henhold til IFRS har
konsernets ledelse benyttet estimater og forutsetninger,
som påvirker regnskapsført beløp for eiendeler, forpliktelser,
egenkapital og resultat. Benyttede estimater er basert på beste
skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske på
balansetidspunktet. Ny informasjon og fremtidige hendelser kan
medføre vesentlig endrede estimater med tilhørende endring
i regnskapsførte størrelser. Konsernets viktigste estimater og
forutsetninger er drøftet nedenfor.
Tap på utlån og garantier
Dersom det foreligger objektive indikasjoner på at det har inntruffet
en eller flere hendelser siden førstegangsinnregning av eiendelen,
og som har innvirkning på fremtidig kontantstrøm, foretas det
nedskrivning av engasjementet. Objektive hendelser vil kunne være
mislighold, illikviditet eller andre vesentlige finansielle problemer hos
debitor.
Det foretas individuell nedskrivning dersom det foreligger
objektive bevis på at en tapshendelse har blitt identifisert på
enkeltengasjement, og at tapshendelsen reduserer utlånets
estimerte fremtidige kontantstrømmer. Dersom objektive
bevis for verdifall finnes, beregnes tap på utlån som forskjellen
mellom balanseført verdi (hovedstol + påløpte renter på
vurderingstidspunktet) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer
neddiskontert med effektiv rente og med forventet levetid på lånet.
Ved estimering av fremtidige kontantstrømmer tas det hensyn
til kredittap forårsaket av inntrufne tapshendelser. Estimering
av fremtidige kontantstrømmer fra et utlån skal også hensynta
overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter, herunder også utgifter
ved overtakelse og salg. Ved vurdering av sikkerhetsdekning benyttes
modell og regelverk for beregning av forventede realisasjonsverdier
for ulike panteobjekter i en realisasjonssituasjon.
Konstatering av tapsnedskrivning (bokføring mot kundens
engasjement) foretas når alle sikkerheter er realisert og det
er utvilsomt at banken ikke mottar flere innbetalinger på
engasjementet. Kravet mot kunden består og vil bli fulgt opp, med
mindre det er inngått avtale om ettergivelse med kunden.
ÅRSRAPPORT 2011
Engasjementer som ikke blir fanget opp av individuell vurdering,
eller engasjementer som har blitt individuelt vurdert og det ikke
er foretatt individuell nedskrivning, vil inngå i vurderingsenheten
for gruppenedskrivninger. Ved vurdering av nedskrivning inndeles
utlånene i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper. Vurderingen
baseres på objektive indikasjoner for verdifall som har inntruffet
på balansedagen og som kan knyttes til gruppen. Beregning av
nedskrivingsbehov foretas per kundegruppe med utgangspunkt
i estimater for konjunktursituasjonen samt tapserfaring for de
respektive kundegruppene.
Estimerte tap på utlån og garantier vil være et resultat av en prosess
som involverer forretningsområdene og sentrale kredittmiljøer, og
representerer beste skjønn. Foretatte vurderinger vil være basert
på en betydelig grad av skjønn og det vil derfor hefte usikkerhet
både ved identifisering av utlån hvor verdiene er svekket, estimering
av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer, herunder
verdivurdering av sikkerheter.
Virkelig verdi på finansielle instrumenter, - herunder derivater
Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et
aktivt marked, fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker.
Dette gjøres basert på antagelser om hva markedet vil legge til
grunn for verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter og
tilgjengelig informasjon på balansedagen. Det vises til noter for
finansielle instrumenter, samt regnskapsprinsipper for beskrivelse
av de teknikker som er benyttet. I verdsettelsene av finansielle
instrumenter som ikke handles i et aktivt marked kreves det utstrakt
bruk av skjønn.
Verdifall på goodwill
Balanseført goodwill avskrives ikke. For alle vurderingsenheter foretas
en årlig vurdering for å verifisere om verdien fortsatt er til stede. Valg
av vurderingsenhet er bestemt ut fra hensyn til hvor det er mulig å
identifisere og skille ut kontantstrømmer knyttet til virksomheten.
Fremtidige kontantstrømmer tar utgangspunkt i historiske resultater.
Avkastningskravet/diskonteringsrenten er basert på en vurdering
av hva som er markedets avkastningskrav til den type virksomhet
som inngår i vurderingsenheten. Dette avkastningskravet reflekterer
risikoen i virksomheten. Estimering av fremtidige kontantstrømmer
SIDE 35
Note 2
Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger (fortsetter)
inkluderer antagelser og estimater om svært usikre forhold.
Avkastningskravene er også skjønnsmessige og basert på tilgjengelig
informasjon på balansedagen.
Pensjonsforpliktelser
Nåverdi av pensjonsforpliktelser avhenger av økonomiske og
aktuarmessige forutsetninger. Sentrale forutsetninger er blant annet
diskonteringsrente, fremtidig lønnsvekst, pensjonsreguleringer,
forventet avkastning på pensjonsmidler, samt demografiske forhold
om uførhet og dødelighet. Endringer i disse forutsetningene påvirker
balanseført beløp for pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad.
Veiledende forutsetninger gitt av Norsk Regnskapsstiftelse er lagt til
grunn ved beregning.
I forbindelse med overtakelsen av Sparebanken Hardanger er det
i henhold til IFRS 3 gjennomført en fullstendig oppkjøpsanalyse
med tilhørende allokering av identifiserte mer- og mindreverdier.
Oppkjøpsanalysen er gjennomført med bistand fra eksterne
fagmiljøer. Gjennomført analyse er basert på at en etter beste evne
har kartlagt fullstendig informasjon om eksisterende eiendeler og
forpliktelser på overtakelsestidspunktet, samt at det ved beregning
av virkelig verdi av Sparebanken Hardanger er benyttet beste skjønn
knyttet til skjønnsmessige poster og estimater.
For detaljer knyttet til virkelig verdi av vederlaget for Sparebanken
Hardanger, og fordeling av materielle og immaterielle verdier ved
oppkjøpet, vises det til egen note.
Vesentlige oppkjøp
Sparebanken Hardanger ble overtatt med regnskapsmessig
Note 3
virkning fra 1. november 2011 ved at Sparebanken Vest overtok alle
eiendeler og forpliktelser til banken.
Segmentinformasjon
Ledelsen har vurdert hvilke segmenter som er hensiktsmessig å rapportere på i forhold til styring og kontroll. Segmentene er
inndelt i Bedriftsmarked, Privatmarked, Markets og Eiendomsmegling. Driftsinntektene er direkte allokert, med unntak av 60 mill.
kroner. Av disse er 57 mill. kroner knyttet til badwill i forbindelse med integrasjon av Sparebanken Hardanger. Driftskostnadene er
direkte allokert, med unntak av IT-kostnader, stabsrelaterte kostnader og avskrivinger. Nettorente er allokert på grunnlag av internt
beregnet mellomregningsrente basert på 3 MND NIBOR.
Bankvirksomhet
Bedriftsmarked
Privatmarked
Markets
Eiendomsmegling
Ikke segmentfordelt
Sum
Konsern
2011
Resultat
Nettorente
Driftsinntekter
Driftskostnader
Tap
Resultat før skatt
Skattekostnad
Årsresultat
Balanse
Netto utlån
Innskudd
2010
Resultat
Nettorente
Driftsinntekter
Driftskostnader
Tap
Resultat før skatt
Skattekostnad
Årsresultat
Balanse
Netto utlån
Innskudd
SIDE 36
569
120
(143)
(111)
435
799
230
(381)
(15)
633
9
4
(41)
0
(28)
3
190
(167)
0
25
(333)
435
633
(28)
25
(333)
25 246
16 568
73 745
33 122
314
3 452
0
0
209
60
(602)
1 590
603
(1 335)
(126)
732
(184)
548
0
0
99 304
53 142
1 516
635
(1 224)
(127)
800
(189)
611
574
106
(138)
(102)
440
872
212
(384)
(25)
675
(16)
159
(40)
0
103
0
164
(133)
0
30
86
(6)
(529)
0
(448)
440
675
103
30
(448)
23 165
15 936
64 966
28 898
334
3 885
0
0
0
0
88 465
48 719
ÅRSRAPPORT 2011
Note 3
Segmentinformasjon (fortsetter)
Bankvirksomhet
Bedriftsmarked
Privatmarked
Markets
Eiendomsmegling
Ikke segmentfordelt
Sum
MORBANK
2011
Resultat
Nettorente
Driftsinntekter
Driftskostnader
Tap
Resultat før skatt
Skattekostnad
Årsresultat
Balanse
Netto utlån
Innskudd
2010
Resultat
Nettorente
Driftsinntekter
Driftskostnader
Tap
Resultat før skatt
Skattekostnad
Årsresultat
Balanse
Netto utlån
Innskudd
ÅRSRAPPORT 2011
568
120
(143)
(111)
434
709
230
(381)
(15)
543
9
129
(41)
0
97
148
59
(568)
0
(360)
434
543
97
(360)
25 463
16 642
42 645
33 122
314
3 452
0
0
68 421
53 216
1 399
587
(1 069)
(127)
790
(174)
616
573
106
(138)
(102)
439
793
212
(384)
(25)
596
(16)
269
(40)
0
213
49
0
(507)
0
(458)
439
596
213
(458)
23 050
16 018
43 574
28 898
334
3 885
0
0
1 435
538
(1 134)
(126)
713
(176)
537
66 958
48 801
SIDE 37
Note 4 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
Konsern
31/12-2011
Finansielle instrumenter til
virkelig verdi over resultatet
Finansielle instr.
Holdt for Bestemt regnskaps- utpekt til sikringsomsetning ført til virkelig verdi
bokføring 1)
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån
Aksjer
Sertifikater og obligasjoner
Finansielle derivater
Totalt
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Finansielle derivater
Ansvarlig lånekapital
Totalt
163
78
1 208
1 449
169
1 005
7 809
920
920
668
481
87 599
11 705
575
11 459
23 739
951
9 934
Vurdert til
amortisert kost
487
487
10 707
169
10 876
88 748
7 802
52 137
26 090
662
86 691
Totalt
668
481
99 304
738
11 537
1 695
114 423
7 971
53 142
44 606
1 089
1 613
108 421
31/12-2010
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån
Aksjer
Sertifikater og obligasjoner
Finansielle derivater
Totalt
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Finansielle derivater
Ansvarlig lånekapital
Totalt
241
709
950
14 126
473
13 406
28 005
152
1 054
9 514
644
644
361
368
74 339
831
11 551
0
4 450
151
4 601
75 068
10 377
47 665
23 100
664
81 806
361
368
88 465
714
13 406
709
104 023
10 529
48 719
37 064
795
1 495
98 602
Konsernet har ingen finansielle instrumenter klassifisert som holde til forfall.
1)
Konsernet har etablert sikringsbokføring for å styre renterisiko og valutarisiko for langsiktige innlån knyttet til boligkredittselskapet. Sikringsinstrumentene (finansielle derivater) regnskapsføres til virkelig verdi, mens sikringsobjektene regnskapsføres
til virkelig verdi for utpekte risikoelementer (renterisko og valutarisiko).
SIDE 38
ÅRSRAPPORT 2011
Note 4 Klassifikasjon av finansielle instrumenter (fortsetter)
MORBANK
31/12-2011
Finansielle instrumenter til
virkelig verdi over resultatet
Holdt for omsetning
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån
Aksjer
Sertifikater og obligasjoner
Finansielle derivater
Totalt
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Finansielle derivater
Ansvarlig lånekapital
Totalt
Bestemt regnskapsført til virkelig verdi
163
78
1 208
1 449
Vurdert til
amortisert kost
668
2 968
58 610
9 811
575
16 263
26 649
62 246
169
1 005
7 809
8 713
52 211
13 586
951
9 934
662
75 172
920
920
Totalt
668
2 968
68 421
738
16 341
1 208
90 344
8 882
53 216
21 395
920
1 613
86 026
31/12-2010
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån
Aksjer
Sertifikater og obligasjoner
Finansielle derivater
Totalt
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Finansielle derivater
Ansvarlig lånekapital
Totalt
241
709
950
361
5 034
54 114
12 844
473
21 082
34 399
59 509
152
1 054
9 514
12 804
47 747
16 867
831
11 551
664
78 082
644
644
361
5 034
66 958
714
21 082
709
94 858
12 956
48 801
26 381
644
1 495
90 277
Banken har ingen finansielle instrumenter klassifisert som holde til forfall, øremerket for sikringsformål eller tilgjengelig for salg.
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 39
Note 5 Virkelig verdi på finansielle instrumenter
Konsern
Noter
31/12-11
Balanseført
verdi
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Virkelig
verdi
31/12-10
Balanseført
verdi
Virkelig
verdi
668
668
361
361
14
481
481
368
368
9
11 705
87 599
99 304
11 705
87 546
99 251
14 126
74 339
88 465
14 126
74 222
88 348
Aksjer til virkelig verdi over resultatet
22
738
738
714
714
Sertifikater og obligasjoner
16
11 537
11 537
13 406
13 406
Finansielle derivater
Totalt
21
1 695
114 423
1 695
114 370
709
104 023
709
103 906
32
169
7 802
7 971
169
7 508
7 677
152
10 377
10 529
152
10 335
10 487
33
1 005
52 137
53 142
1 005
52 137
53 142
1 054
47 665
48 719
1 054
47 665
48 719
Verdipapirgjeld vurdert til virkelig verdi
Verdipapirgjeld utpekt til sikringsbokføring
Verdipapirgjeld vurdert til amortisert kost
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
35
7 809
10 707
26 090
44 606
7 809
10 710
26 153
44 672
9 514
4 450
23 100
37 064
9 514
4 459
23 097
37 070
Finansielle derivater
22
1 089
1 089
795
795
951
662
1 613
108 421
951
656
1 607
108 187
831
664
1 495
98 602
831
621
1 452
98 523
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån vurdert til virkelig verdi
Utlån vurdert til amortisert kost
Utlån
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner vurdert til virkelig verdi
Gjeld til kredittinstitusjoner vurdert til amortisert kost
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd vurdert til virkelig verdi
Innskudd vurdert til amortisert kost 1)
Innskudd
Ansvarlig lånekapital vurdert til virkelig verdi
Ansvarlig lånekapital vurdert til amortisert kost
Ansvarlig lånekapital
Totalt
36
For garantiansvar og pantstillelser utenfor balansen henvises til note 15.
1)
Dette er innskudd med flytende rente og virkelig verdi er tilnærmet lik amortisert kost.
SIDE 40
ÅRSRAPPORT 2011
Note 5 Virkelig verdi på finansielle instrumenter (fortsetter)
morbank
Noter
31/12-11
Balanseført
verdi
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Virkelig
verdi
31/12-10
Balanseført
verdi
Virkelig
verdi
668
668
361
361
14
2 968
2 968
5 034
5 034
9
9 811
58 610
68 421
9 812
58 556
68 368
12 844
54 114
66 958
12 844
53 997
66 841
Aksjer til virkelig verdi over resultatet
22
738
738
714
714
Sertifikater og obligasjoner
16
16 341
16 341
21 082
21 082
Finansielle derivater
Totalt
21
1 208
90 344
1 208
90 291
709
94 858
709
94 741
32
169
8 713
8 882
169
8 419
8 588
152
12 804
12 956
152
12 762
12 914
33
1 005
52 211
53 216
1 005
52 211
53 216
1 054
47 747
48 801
1 054
47 747
48 801
Verdipapirgjeld vurdert til virkelig verdi
Verdipapirgjeld vurdert til amortisert kost
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
35
7 809
13 586
21 395
7 809
13 627
21 436
9 514
16 867
26 381
9 514
16 861
26 375
Finansielle derivater
22
920
920
644
644
951
662
1 613
86 026
951
656
1 607
85 767
831
664
1 495
90 277
831
621
1 452
90 186
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån vurdert til virkelig verdi
Utlån vurdert til amortisert kost
Utlån
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner vurdert til virkelig verdi
Gjeld til kredittinstitusjoner vurdert til amortisert kost
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd vurdert til virkelig verdi
Innskudd vurdert til amortisert kost 1)
Innskudd
Ansvarlig lånekapital vurdert til virkelig verdi
Ansvarlig lånekapital vurdert til amortisert kost
Ansvarlig lånekapital
Totalt
36
For garantiansvar og pantstillelser utenfor balansen henvises til note 15.
1)
Dette er innskudd med flytende rente og virkelig verdi er tilnærmet lik amortisert kost.
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 41
Note 6 Verdsettelseshierarki finansielle instrumenter virkelige verdi
KONSERN OG MORBANK
Vurdering av virkelig verdi
Nivå 1
Finansielle instrumenter som handles i aktive markeder klassifiseres i nivå 1. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er
enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene
representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. Markedsprisen som benyttes for finansielle
eiendeler er gjeldende kjøpskurs. For finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Instrumenter inkludert i nivå 1 omfatter primært
egenkapital- og renteinstrumenter notert på Oslo Børs.
Nivå 2
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC-derivater) bestemmes ved å bruke
verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst
mulig på konsernets egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data,
er instrumentet inkludert i nivå 2.
Nivå 3
Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbar markedsinformasjon, er instrumentet inkludert i nivå 3.
Konsern
31/12-2011
Eiendeler
Utlån til kunder
Aksjer vurdert til virkelig verdi over resultatet
Sertifikater og obligasjoner
Finansielle derivater
Finansielle derivater øremerket for sikringsbokføring
Totalt
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd fra og gjeld til kunder
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Finansielle derivater
Finansielle derivater øremerket for sikringsbokføring
Ansvarlig lånekapital
Totalt
Finansielle instrumenter verdsatt etter nivå 3 pr. 1/1-2011
Kjøp av aksjer klassifisert i nivå 3
Salg av aksjer klassifisert i nivå 3
Reklassifikasjoner
Verdiregulering knyttet til aksjer klassifisert i nivå 3
Finansielle instrumenter verdsatt etter nivå 3 pr. 31/12-2011
SIDE 42
Nivå 1
Nivå 2
236
11 705
25
11 528
1 208
487
24 953
0
169
1 005
7 809
920
169
951
11 023
227
9
Nivå 3
Totalt
485
11 705
738
11 537
1 208
487
25 675
0
169
1 005
7 809
920
169
951
11 023
485
346
58
(10)
25
66
485
ÅRSRAPPORT 2011
Note 6 Verdsettelseshierarki finansielle instrumenter virkelig verdi
(fortsetter)
Konsern
31/12-2010
Eiendeler
Utlån til kunder
Aksjer vurdert til virkelig verdi over resultatet
Sertifikater og obligasjoner
Finansielle derivater
Totalt
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd fra og gjeld til kunder
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Finansielle derivater
Finansielle derivater øremerket for sikringsbokføring
Ansvarlig lånekapital
Totalt
Nivå 1
Nivå 2
4 257
14 126
48
9 469
709
24 352
0
152
1 054
9 514
644
151
831
12 346
320
3 937
Nivå 3
346
14 126
714
13 406
709
28 955
0
152
1 054
9 514
644
151
831
12 346
346
Finansielle instrumenter verdsatt etter nivå 3 pr. 1/1-2010
Kjøp av aksjer klassifisert i nivå 3
Salg av aksjer klassifisert i nivå 3
Reklassifikasjoner
Verdiregulering knyttet til aksjer klassifisert i nivå 3
Finansielle instrumenter verdsatt etter nivå 3 pr. 31/12-2010
Totalt
333
131
(131)
0
12
346
Morbank og konsern har forskjellig beholdning av utlån, sertifikater og obligasjoner, samt finansielle derivater utpekt til sikringsbokføring
vurdert til virkelig verdi. Samtlige av disse forskjellene relaterer seg til nivå 2 og utgjør 2,6 mrd. kroner for 2011 og 6,5 mrd. kroner for 2010.
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 43
Note 7 Finansiell risikostyring
Risiko- og kapitalstyring
God risiko- og kapitalstyring er et sentralt strategisk virkemiddel i Sparebanken Vest sin verdiskapning. Sparebanken Vest har en
målsetting om at bankens risikoprofil skal være moderat. Bankens evne til å balansere ambisjoner mot evne og vilje til å ta risiko
vil ha så vel kvantitative som kvalitative effekter. Banken har en sterk risikokultur som kjennetegnes av høyt fokus på risiko og
lønnsomhet. I sum vil dette bygge opp under bankens lønnsomhet og rating og sikre god tilgang til kapitalmarkedet.
Sparebanken Vest har etablert egne risikostrategier som konkretiserer styringsmål og rammer for det enkelte risikoområdet.
Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosess. Styringsmål og rammer skal
bidra til å sikre bankens lønnsomhet, soliditet og likviditet gjennom risikodiversifisering både på kort og lang sikt.
Styret delegerer fullmakter til administrerende direktør innenfor hvert av risikoområdene. For både personmarkedet
og bedriftsmarkedet er det etablert beslutningsstøtte- og porteføljestyringssystemer.
Organisering og ansvar
Ansvar for og gjennomføring av bankens risiko- og kapitalstyring og kontroll er delt mellom bankens styre, ledelse og forretningsenheter.
Styret i Sparebanken Vest har ansvar for å fastsette bankens overordnete risikotoleranse. Videre skal styret påse at banken har
en ansvarlig kapital som er tilstrekkelig ut fra denne og bankens virksomhet, samt sørge for at banken er tilstrekkelig kapitalisert
ut fra regulatoriske krav. Styret vedtar også bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer
for bankens risiko- og kapitalstyring. Rapportering i forhold til mål og rammer finner sted kvartalsvis til styret.
Styreutvalg kreditt behandler kredittsaker innenfor fullmakter besluttet av styret.
Revisjonsutvalget skal se til at Sparebanken Vest har en uavhengig og effektiv ekstern- og internrevisjon
samt regnskaps- og risikorapportering i samsvar med lover og forskrifter.
Administrerende direktør har ansvaret for bankens samlede risiko- og kapitalstyring, herunder utvikling av gode modeller og
rammeverk for styring og kontroll. Alle beslutninger knyttet til risiko- og kapitalstyring fattes normalt sett av administrerende
direktør i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse, med mindre saken behandles i bankens styre.
Risikostyring og Compliance ivaretar viktige funksjoner knyttet til styring, kontroll, rapportering og analyse. Risikostyring og Compliance har
også ansvar for bankens modell- og rammeverk for risiko- og kapitalstyring. Leder for funksjonen rapporterer til administrerende direktør.
Valideringskomitéen som ledes av administrerende direktør, behandler så vel modellvalidering som validering knyttet til anvendelse av
bankens kredittsystemer og regelverk. Banken anvender interne målemetoder (IRB) i kapitalberegningen av kredittrisiko. Validering er en
hjørnestein i IRB som skal sikre at IRB-systemet er tilpasset porteføljene de anvendes på. Det utarbeides årlig en valideringsrapport til styret.
Kredittutvalget som ledes av administrerende direktør, behandler større engasjementer og saker av spesiell
karakter. Store og risikoutsatte engasjementer gjennomgås av Kredittutvalget kvartalsvis.
Alle ledere i Sparebanken Vest har ansvar for å styre risiko og sikre god internkontroll innenfor eget område i tråd med bankens vedtatte risikoprofil.
For å sikre god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte leder ha nødvendig kunnskap om vesentlige risikoforhold innenfor eget område.
Internrevisjonens rolle er å overvåke bankens samlede risiko-/kapitalstyring og internkontroll på vegne av styret.
Internrevisjonen skal også etterprøve om rutiner og retningslinjer etterleves, samt vurdere om bankens modellverk knyttet
til risiko-/kapitalstyring gir et riktig uttrykk for bankens samlede risiko- og kapitalsituasjon. Internrevisjonen utarbeider årlig
internkontrollrapport som også innholder vurderinger av bankens IRB-system og bankens kapitaliseringprosess (ICAAP).
SIDE 44
ÅRSRAPPORT 2011
Note 7 Finansiell risikostyring (fortsetter)
Risikoområder
Bankens risiko- og kapitalstyring er i hovedsak knyttet opp til fire risikoområder.
Kredittrisiko er risikoen for tap dersom bankens kunder/motparter ikke oppfyller sine forpliktelser knyttet til utlån,
kreditter, garantier og lignende. For nærmere beskrivelse av kredittrisiko se note 8.
Markedsrisiko defineres som risikoen for tap på åpne posisjoner i finansielle instrumenter som følge av endringer i markedsvariabler
og/eller markedsbetingelser innenfor en spesifisert tidshorisont. Dette inkluderer aksje-, rente- valuta- og kredittspreadrisiko.
Risikoen kan være av både lineær- og ikke-lineær karakter (opsjoner mv.). For nærmere beskrivelse av markedsrisiko se note 18.
Likviditetsrisiko består av to elementer; refinansieringsrisiko og prisrisiko. Med refinansieringsrisiko menes risikoen for ikke å være
i stand til å refinansiere gjeld og ikke ha evne til å finansiere en økning i eiendeler. Med prisrisiko menes risikoen for ikke å være i
stand til å refinansiere forpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av ekstra dyr finansiering
eller prisfall på eiendeler som må realiseres. For nærmere beskrivelse av likviditetsrisiko se note 23.
Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer,
menneskelige feil eller eksterne hendelser.
Andre risikoområder:
Strategisk risiko defineres som aktuell eller fremtidig risiko i forhold til fortjeneste og kapital som skyldes endringer i forretningsmessige
rammevilkår og uheldige forretningsrelaterte beslutninger, feilaktig implementering av beslutninger eller manglende evne til å
respondere på endringer i forretningsmessige rammevilkår.
Strategisk risiko styres og håndteres gjennom bankens strategiprosesser, og strategien evalueres årlig. Forretningsstrategien danner
rammer for bankens risikostrategier, mens vurdering og styring av risiko gir føringer for forretningsstrategien.
Forsikringsrisiko/pensjonsrisiko. Det tilknyttede selskapet Frende har forsikringsrisiko. Sparebanken Vest påvirkes av denne
gjennom sin eierandel i selskapet. For ytterligere detaljer knyttet til eierinteresser i Frende vises det til note 17.
Når det gjelder pensjonsforpliktelser, vurderes dette som risiko knyttet til rentegaranti og oppfyllelse av pensjonsforpliktelser i livsforsikringsselskaper.
Risiko knyttet til bankens balanseførte pensjonsforpliktelse (bankens ytelsesordning overfor ansatte) ligger i livsforsikringsselskapet Vital.
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 45
Note 8 Risikoklassifisering av kredittporteføljen
Kredittrisiko
Kredittrisiko er risikoen for tap dersom bankens kunder ikke oppfyller sine forpliktelser overfor konsernet.
Kredittrisiko oppstår gjennom utlån, kreditter, garantier, remburser og ulike derivatforretninger til personmarkeds- og bedriftsmarkedskunder.
Kredittrisiko knyttet til derivatforretninger kvantifiseres gjennom omregningsfaktorer avhengig av kontraktstype og løpetid.
Risikoklassifisering av utlån og garantier
Måling av kredittrisiko baserer seg på følgende hovedkomponenter: i) misligholdssannsynlighet (PD), ii) forventet eksponering ved mislighold
(EAD) og iii) tap gitt mislighold (LGD). i) Misligholdssannsynlighet (PD) er definert som sannsynligheten for at kunden misligholder sitt engasjement i løpet av de neste 12 månedene.
Mislighold kan være betalingsmislighold over 90 dager eller andre konkrete forhold (“unlikeliness to pay”, jfr. Basel II), som påvirker kundens evne til
å betjene sitt engasjement. Misligholdssansynnligheten blir beregnet ved hjelp av statistiske modeller (scorekort) bygget på logistisk regresjon. For
å gruppere kredittporteføljen i Sparebanken Vest benyttes det 11 risikoklasser fra A til K etter betjeningsevne.
ii) Forventet eksponering ved mislighold (EAD) er en beregnet størrelse som viser total eksponering mot kunden ved mislighold. Forventet
eksponering ved mislighold blir estimert som forventet trekk med tillegg for en forventet utnyttelse av ledige trekkrettigheter.
iii) Tap gitt mislighold (LGD) angir tapsgraden for engasjement i mislighold uttrykt som prosent av EAD. For personmarked (PM) blir denne kalkulert
basert på interne modeller. Pantetype, panteverdi og sannsynligheten for tilfriskning er sentrale parametre i beregningen av tapsgrad. I tillegg til
å beregne forventet tapsgrad, justeres det for nedgangskonjunktur ved å beregne ”downturn LGD”. Denne benyttes til kapitaldekningsformål. For
bedriftsmarked (BM) der banken benytter grunnleggende IRB-metode benyttes LGD-satser fra kapitaldekningsregelverket. For økonomisk kapital
beregnes LGD i interne modeller for både PM og BM. Modellene kobler interne og eksterne data og predikerer hvordan sammenhengene er statistisk. Resultatene tolkes og danner grunnlag for logiske
nøkkeltall. Risikoklassifisering av alle engasjement skjer månedlig ved automatisk innhenting av data fra interne og eksterne kilder. I tillegg skjer det
manuell oppfølging av bedriftsengasjement. Frekvensen av denne gjennomgangen avhenger av engasjementets størrelse og risiko. Banken priser engasjementene ut fra risikoeksponeringen slik at engasjementer med høyest risiko får høyest pris.
Risikoklassifisering i Sparebanken Vest
Sannsynlighet
for mislighold
Risikoklasse
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
SIDE 46
Fra og med
0,00
0,15
0,30
0,45
0,62
0,78
1,01
1,41
2,59
4,48
100,00
Til
0,15
0,30
0,45
0,62
0,78
1,01
1,41
2,59
4,48
100,00
ÅRSRAPPORT 2011
Note 8 Risikoklassifisering av kredittporteføljen (fortsetter)
Morbank
Utlån fordelt etter risikoklasse
Bedriftsmarked
A-D
E-H
I-J
K
Totalt bedriftsmarked
Privatmarked
A-D
E-H
I-J
K
Totalt privatmarked
Sum 2)
Engasjement
31/12-11 31/12-10
Konsern
Individuelle
nedskrivninger 1)
31/12-11 31/12-10
Engasjement
31/12-11 31/12-10
Individuelle
nedskrivninger 1)
31/12-11 31/12-10
6 508
17 660
7 353
1 224
32 745
7 084
16 235
5 847
1 133
30 298
0
0
0
282
282
0
0
0
258
258
7 010
17 660
7 353
1 224
33 247
6 829
16 235
5 847
1 133
30 043
0
0
0
282
282
0
0
0
258
258
29 444
10 708
3 807
231
44 190
76 935
31 110
11 705
4 538
250
47 604
77 902
0
0
0
17
17
299
0
0
0
17
17
275
57 509
15 798
4 648
247
78 202
111 449
51 139
15 222
5 049
261
71 671
101 714
0
0
0
17
17
299
0
0
0
17
17
275
Alle individuelle nedskrivninger er tilordnet høyeste risikoklasse.
Definisjonen av engasjement til en kunde ved beregning av risikoklassifisering vil på noen få områder avvike noe fra definisjonen av
kreditteksponering etter IFRS. Totalen i denne noten vil derfor ikke være helt avstembar med engasjementbegrepet i note 10.
1)
2)
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 47
Note 9
Utlån fordelt på markeder, fordringstyper
og geografiske områder
Morbank
31/12-10
43 368
23 939
5
153
(21)
79
67 523
(275)
(290)
66 958
43
43
Konsern
31/12-11
42 370
26 438
19
179
(24)
68
69 050
(299)
(330)
68 421
31/12-11
Utlån fordelt på markeder
Lønnstakere
Næringsfordelt
Offentlig
Periodiserte renter
Amortisering (gebyrer m.v.)
Justering til virkelig verdi
Brutto utlån og fordringer
Individuelle nedskrivninger utlån
Gruppenedskrivninger utlån
Utlån til og fordringer på kunder
Herav ansvarlig lånekapital
43 Ansvarlig kapital i øvrige finansinstitusjoner
43 Ansvarlig lånekapital bokført under utlån
72 950
26 708
19
213
(24)
68
99 934
(299)
(330)
99 304
43
43
31/12-10
64 740
24 054
5
175
(22)
79
89 031
(275)
(291)
88 465
43
43
11 133
1 675
41 770
54 578
(275)
54 303
124
(23)
(290)
54 114
9 958
1 694
47 450
59 102
(299)
58 803
161
(24)
(330)
58 610
Utlån fordelt på fordringstyper, nominell hovedstol
Kasse-/drifts- og brukskreditter
Byggelån
Nedbetalingslån
Brutto utlån til kunder
Individuelle nedskrivninger utlån
Utlån til kunder etter individuelle nedskrivninger
Periodiserte renter
Amortisering (gebyrer m.v.)
Gruppenedskrivninger utlån
Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost
22 722
1 694
63 642
88 058
(299)
87 759
195
(24)
(330)
87 599
20 077
1 675
53 030
74 782
(275)
74 507
146
(23)
(291)
74 339
12 739
26
79
12 844
66 958
9 725
18
68
9 811
68 421
Utlån til og fordringer på kunder, nominell hovedstol
Periodiserte renter
Justering til virkelig verdi
Utlån til og fordringer på kunder, virkelig verdi
Utlån til og fordringer på kunder
11 619
18
68
11 705
99 304
14 021
26
79
14 126
88 465
13 028
(154)
(14)
(16)
12 844
12 844
(2 996)
(11)
(26)
9 811
Utlån til kunder bestemt regnskapsført til virkelig verdi
Balanseverdi 1/1
Netto tilgang/avgang
Verdiendring i perioden
Verdiendring kredittspread i perioden
Balanseført verdi pr. 31/12
14 126
(2 384)
(11)
(26)
11 705
13 028
1 128
(14)
(16)
14 126
Netto gevinst/(tap) på utlån bestemt regnskapsført til virkelig verdi inngår i posten netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter bestemt
regnskapsført til virkelig verdi (note 26).
SIDE 48
ÅRSRAPPORT 2011
Note 9
Utlån fordelt på markeder, fordringstyper
og geografiske områder (fortsetter)
KONSERN
Andel
74,2
9,7
10,4
5,4
99,7
0,3
100,0
31/12-11
Brutto
Individuelle
utlån nedskrivninger
74 116
9 726
10 427
5 382
99 651
282
99 934
213
16
16
34
280
19
299
Utlån fordelt på geografiske områder
Andel
Hordaland
Sogn og Fjordane
Rogaland
Norge for øvrig
Sum Norge
Utlandet
Sum geografiske områder
74,8
10,3
9,6
5,1
99,7
0,3
100,0
31/12-10
Brutto
Individuelle
utlån nedskrivninger
66 565
9 151
8 503
4 535
88 754
277
89 031
178
17
33
32
260
15
275
MORBANK
31/12-11
31/12-10
Andel
Brutto
Individuelle
utlån nedskrivninger
Utlån fordelt på geografiske områder
Andel
Brutto
Individuelle
utlån nedskrivninger
68,1
10,8
13,0
7,7
99,6
0,4
100,0
47 000
7 428
9 009
5 343
68 781
269
69 050
Hordaland
Sogn og Fjordane
Rogaland
Norge for øvrig
Sum Norge
Utlandet
Sum geografiske områder
69,7
11,4
11,8
6,7
99,6
0,4
100,0
47 067
7 682
7 997
4 509
67 255
268
67 523
ÅRSRAPPORT 2011
213
16
16
34
280
19
299
178
17
33
32
260
15
275
SIDE 49
Note 10 Engasjementer fordelt på næringer og personmarkedet
2011
Misligholdte
Sum og tapsutsatte
engasjement
engasjement
Utlån
Ubenyttede
kreditter
Garantier
2 563
1 926
2 651
1 240
3 252
1 397
10 189
1 762
1 606
19
269
26 875
73 058
99 934
(299)
(330)
99 304
204
783
618
500
28
145
300
270
153
67
0
3 069
6 547
9 616
0
0
9 616
25
205
499
187
211
87
117
201
93
0
113
1 738
19
1 757
(21)
0
1 736
2 792
2 914
3 768
1 926
3 491
1 629
10 606
2 234
1 852
87
113
31 413
79 625
111 038
(320)
(330)
110 387
13
28
181
144
514
8
168
17
36
0
51
1 160
206
1 366
2 520
1 915
2 535
1 178
3 252
1 273
10 394
1 726
1 514
19
269
26 596
42 454
69 050
(299)
(330)
68 421
135
494
396
323
18
92
196
170
102
42
0
1 968
4 201
6 169
0
0
6 169
25
205
499
187
211
87
147
201
93
0
113
1 768
19
1 787
(21)
0
1 766
2 680
2 613
3 430
1 688
3 481
1 451
10 737
2 098
1 708
62
113
30 063
46 675
76 737
(320)
(330)
76 087
13
28
181
144
514
8
167
17
36
0
51
1 159
203
1 362
Konsern
Jord-, skogbruk og fiskeri
Industri og bergverk
Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning
Varehandel, hotell og restaurant
Utenriks sjøfart og rørtransport
Transport ellers, post- og telekommunikasjon
Eiendomsdrift
Forsikring og finansielle foretak
Tjenesteytende virksomhet
Kommuner/offentlig sektor
Utlandet (for øvrig)
Sum næringsliv
Personkunder
Sum brutto engasjement
- Individuelle nedskrivninger
- Gruppenedskrivninger
Sum netto engasjement
Morbank
Jord-, skogbruk og fiskeri
Industri og bergverk
Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning
Varehandel, hotell og restaurant
Utenriks sjøfart og rørtransport
Transport ellers, post- og telekommunikasjon
Eiendomsdrift
Forsikring og finansielle foretak
Tjenesteytende virksomhet
Kommuner/offentlig sektor
Utlandet (for øvrig)
Sum næringsliv
Personkunder
Sum brutto engasjement
- Individuelle nedskrivninger
- Gruppenedskrivninger
Sum netto engasjement
SIDE 50
ÅRSRAPPORT 2011
Note 10 Engasjementer fordelt på næringer
og personmarkedet (fortsetter)
2010
Misligholdte
Sum og tapsutsatte
engasjement
engasjement
Utlån
Ubenyttde
kreditter
Garantier
2 058
1 564
2 164
1 055
3 226
1 244
9 607
1 499
1 458
5
280
24 161
64 870
89 031
(275)
(291)
88 465
624
1 704
1 331
659
310
253
135
529
220
96
0
5 861
6 823
12 684
0
0
12 684
12
208
429
136
280
80
84
163
88
0
0
1 480
16
1 496
(20)
0
1 476
2 694
3 476
3 924
1 850
3 816
1 577
9 826
2 191
1 766
101
0
31 222
71 709
102 931
(295)
(291)
102 345
13
45
41
152
474
10
196
20
6
0
51
1 008
207
1 215
2 038
1 558
2 078
1 024
3 226
1 168
9 815
1 499
1 363
5
270
24 045
43 478
67 523
(275)
(290)
66 958
624
1 704
1 299
659
310
253
390
529
220
96
0
6 084
4 295
10 379
0
0
10 379
12
208
429
136
280
80
114
163
88
0
0
1 510
16
1 526
(20)
0
1 506
2 674
3 470
3 806
1 819
3 816
1 501
10 319
2 191
1 671
101
0
31 369
47 789
79 158
(295)
(290)
78 573
13
45
41
152
474
10
196
20
6
0
51
1 008
206
1 214
Konsern
Jord-, skogbruk og fiskeri
Industri og bergverk
Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning
Varehandel, hotell og restaurant
Utenriks sjøfart og rørtransport
Transport ellers, post- og telekommunikasjon
Eiendomsdrift
Forsikring og finansielle foretak
Tjenesteytende virksomhet
Kommuner/offentlig sektor
Utlandet (for øvrig)
Sum næringsliv
Personkunder
Sum brutto engasjement
- Individuelle nedskrivninger
- Gruppenedskrivninger
Sum netto engasjement
Morbank
Jord-, skogbruk og fiskeri
Industri og bergverk
Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning
Varehandel, hotell og restaurant
Utenriks sjøfart og rørtransport
Transport ellers, post- og telekommunikasjon
Eiendomsdrift
Forsikring og finansielle foretak
Tjenesteytende virksomhet
Kommuner/offentlig sektor
Utlandet (for øvrig)
Sum næringsliv
Personkunder
Sum brutto engasjement
- Individuelle nedskrivninger
- Gruppenedskrivninger
Sum netto engasjement
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 51
Note 11 Balanseførte nedskrivninger på engasjement
Periodens bevegelse på individuelle- og gruppenedskrivninger samt tapsavsetning på garantier.
Morbank
31/12-10
Konsern
31/12-11
31/12-11
31/12-10
241
(49)
24
63
(2)
0
275
275
(70)
44
62
(27)
15
299
Individuelle nedskrivninger
Individuelle nedskrivninger på utlån 1/1 (nominelle verdier)
Konstatert tap på engasjement hvor det tidligere er foretatt avsetning
Økte nedskrivninger på tidligere individuelle nedskrivninger
Nedskrivninger på utlån hvor det ikke tidligere er foretatt nedskrivninger
Reduksjon av tidligere års nedskrivninger på individuelt vurderte utlån
Nedskrivninger overtatt ved oppkjøp av Hardanger Sparebank
Individuelle nedskrivninger
275
(70)
44
62
(27)
15
299
241
(49)
24
63
(2)
0
275
282
8
0
290
565
290
26
14
330
629
Gruppenedskrivning
Nedskrivninger på grupper utlån 1/1 (nominelle verdier)
Periodens endring i gruppenedskrivninger
Nedskrivninger overtatt ved oppkjøp av Hardanger Sparebank
Nedskrivning på grupper av utlån
Totale nedskrivninger på utlånsengasjement
291
26
14
330
630
283
8
0
291
566
16
4
0
20
20
1
0
21
20
1
0
21
16
4
0
20
Tapsavsetninger på garantier
Tapsavsetninger til dekning av tap på garantier 1/1
Periodens endring i nedskrivning på garantier
Konstaterte tap på garantier som er dekket av tidligere tapsavsetninger
Spesifiserte tapsavsetninger til dekning av tap på garantier
For alle engasjement som skal vurderes individuelt, skal det foretas en vurdering om det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har
inntruffet, og at tapshendelsen reduserer utlånets estimerte fremtidige kontantstrømmer.
Dersom objektive bevis for verdifall finnes, beregnes tap på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi (saldo + påløpte renter på
vurderingstidspunkt) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. Ved estimering av fremtidige kontantstrømmer skal kun kredittap forårsaket
av inntrufne tapshendelser hensyntas. Estimering av fremtidige kontantstrømmer fra et utlån skal også hensynta overtakelse og salg av tilhørende
sikkerheter, herunder også utgifter ved overtakelse og salg.
Når den fremtidige kontantstrøm er estimert etter beste evne, og dette registreres, vil systemet beregne ny verdi på lånet (amortisert kost) og
forskjellen vil være nedskrivningsbeløpet.
Konstatering av tapsnedskrivning (bokføring mot kundens engasjement) skal foretas når alle sikkerheter er realisert og det er utvilsomt at banken
ikke får flere innbetalinger på engasjementet. Kravet mot kunden består og skal følges opp, med mindre det er inngått avtale om ettergivelse med
kunden.
SIDE 52
ÅRSRAPPORT 2011
Note 12 Tap, misligholdte engasjement og tapsutsatte engasjement
Morbank
31/12-10
35
49
40
(10)
115
8
123
0
4
4
127
1)
Konsern
31/12-11
9
70
37
(17)
99
26
124
0
1
1
126
Tap på utlån, garantier m.v.
Periodens endringer individuelle nedskrivninger1)
Konstatert tap på engasjement hvor det tidligere er foretatt avsetning
Konstatert tap på engasjement hvor det tidligere ikke er foretatt avsetning
Inngang på tidligere konstaterterte nedskrivninger
Netto resultateffekt individuelle nedskrivninger
Periodens endring i gruppenedskrivninger
Nedskrivninger og tap på utlån
Konstaterte tap på garantier
Periodens endring i nedskrivning på garantier
Tap på garantier
Sum tap på utlån, garantier m.v.
31/12-11
9
70
37
(17)
99
26
124
0
1
1
126
31/12-10
35
49
40
(10)
115
8
123
0
4
4
127
Endring per pr. 31/12-11 inkluderer ikke tilgang avsetning ved overtatt portefølje ved kjøp av Sparebanken Hardanger (se note 11).
31/12-10
433
(98)
335
23%
31/12-11
396
(70)
327
18%
Misligholdte engasjement > 90 dager
Brutto misligholdte engasjement
Nedskrivning
Netto misligholdte engasjement
Avsetningsgrad
31/12-11
400
(70)
330
17%
31/12-10
434
(98)
336
23%
Tabellen over viser tapsutsatte misligholdte engasjement (over 90 dager) hvor misligholdet overstiger 1 000 kr. på en av engasjementets konti.
31/12-10
31/12-11
93
27
199
319
181
32
185
398
24
20
234
278
117
47
433
597
Aldersfordeling av misligholdte engasjement
31/12-11
31/12-10
Personmarked
31 - 60 dager
61 - 90 dager
Mer enn 90 dager
Sum personmarked
190
33
188
412
96
27
200
323
27
24
211
262
Bedriftsmarked
31 - 60 dager
61 - 90 dager
Mer enn 90 dager
Sum bedriftsmarked
27
24
212
263
24
20
234
278
208
56
396
661
31 - 60 dager
61 - 90 dager
Mer enn 90 dager
Totalt
217
58
400
675
120
47
434
601
Tabellen viser betalingsmislighold eldre enn 30 dager hvor misligholdet overstiger 1 000 kr. på en av engasjementets konti.
31/12-10
31/12-11
781
966
Tapsutsatte ikke misligholdte engasjement
Brutto engasjement vurdert for verdifall
31/12-11
966
31/12-10
781
(177)
(230)
Nedskrivning
(230)
(177)
604
737
Netto engasjement vurdert for verdifall
737
604
23%
24%
Avsetningsgrad
24%
23%
Konsernets netto tapskostnad i 2011 tilsvarte 0,13% av gjennomsnittlig brutto utlån på 94 483 mill. kroner. Forventet tap for de kommende 12 måneder er beregnet til å ligge på det langsiktige gjennomsnittet som er estimert til å være 0,25 % av engasjement. ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 53
Note 13 Sikkerhetsstillelser
Brutto utlån er i stor grad sikret ved pantstillelser. Sikringsobjekter i privatmarkedet består i det alt vesentlige av eiendom. Når det gjelder
bedriftsmarkedet, utgjør varige driftsmidler hovedtyngden av sikringsobjekter.
Tabellen nedenfor viser den prosentvise fordelingen av engasjement knyttet til ulike nivåer for sikkerhetsstillelse. Eksempelvis betyr linjen 0-50%
at engasjementene er lavere enn 50% av verdien av sikringsobjektet. 100% - betyr at lånebeløpet overstiger verdien på sikringsobjektet.
MORBANK
KONSERN
Privatmarked
31/12-11
Bedriftsmarked
Totalt
21,6%
34,2%
18,7%
12,5%
6,6%
2,6%
3,8%
100,0%
28,4%
33,7%
8,7%
4,4%
20,1%
0,0%
4,7%
100,0%
24,3%
34,0%
14,9%
9,4%
11,7%
1,6%
4,1%
100,0%
Privatmarked
31/12-10
Bedriftsmarked
Totalt
19,9%
34,4%
23,4%
10,1%
6,1%
3,1%
3,0%
100,0 %
25,9%
31,9%
11,7%
3,8%
14,9%
0,0%
11,8%
100,0%
22,1%
33,5%
18,9%
7,7%
9,5%
1,9%
6,4%
100,0%
SIDE 54
Sikkerhetsnivå
Privatmarked
31/12-11
Bedriftsmarked
Totalt
0% - 50%
50% - 75%
75% - 90%
90% - 100%
100% Annen sikkerhet
Usikret
Sum
27,2%
40,7%
15,8%
7,8%
4,6%
1,6%
2,3%
100,0%
28,4%
33,7%
8,7%
4,4%
20,1%
0,0%
4,7%
100,0%
27,5%
38,8%
13,9%
6,9%
8,8%
1,2%
2,9%
100,0%
Sikkerhetsnivå
Privatmarked
31/12-10
Bedriftsmarked
Totalt
0% - 50%
50% - 75%
75% - 90%
90% - 100%
100% Annen sikkerhet
Usikret
Sum
29,7%
38,2%
16,7%
6,9%
4,4%
2,1%
2,0%
100,0%
25,9%
31,9%
11,7%
3,8%
14,9%
0,0%
11,8%
100,0%
28,6%
36,3%
15,3%
6,0%
7,5%
1,5%
4,8%
100,0%
ÅRSRAPPORT 2011
Note 14 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
MORBANK
KONSERN
31/12-10
4 676
358
5 034
31/12-11
2 610
358
2 968
4 697
65
120
152
5 034
2 462
0
435
72
2 968
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist
Netto utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Geografiske områder
Hordaland
Sogn og Fjordane
Norge for øvrig
Utlandet
Sum geografiske områder
31/12-11
386
95
481
31/12-10
153
215
368
19
0
390
72
481
31
65
120
152
368
Note 15 Garantier og pantstillelser
MORBANK
KONSERN
31/12-10
850
415
0
2
259
1 526
82
1 608
31/12-11
799
543
0
2
443
1 787
0
1 787
11 480
11 480
10 650
10 650
ÅRSRAPPORT 2011
Typefordeling av garantier
Betalingsgarantier
Kontraktsgarantier
Lånegarantier
Garantier for skatter
Annet garantiansvar
Sum kundegarantier
Garanti overfor Bankenes sikringsfond
Sum garantiansvar
Pantstillelser
Obligasjoner og sertifikater - som sikkerhet for D-lån i Norges Bank - til en verdi av
Sum pantstillelser
31/12-11
799
543
0
2
413
1 757
0
1 757
31/12-10
850
415
0
2
229
1 496
82
1 578
10 650
10 650
11 480
11 480
SIDE 55
Note 16 Sertifikater og obligasjoner
Morbank
Konsern
31/12-10 31/12-11
0
78 Handelsportefølje
21 082
16 263 Bestemt regnskapsført til virkelig verdi
21 082
16 341
1 049
31/12-11 31/12-10
78
0
11 459
13 406
11 537
13 406
565 Herav utenlandske
565
1 049
Konsern
Børsnoterte 1)
Unoterte
Sum
Gjennomsn. rente
3,94%
3,97%
Periodiserte renter
Sertifikater og obligasjoner
Anskaffelseskost 31/12-11 31/12-10
6 524
6 484
7 365
5 008
5 004
6 002
11 488
13 367
49
11 537
39
13 406
Konsernet Sparebanken Vest sine plasseringer i sertifikater og obligasjoner utgjør ca. 11,5 mrd kroner. Av dette er ca. 4,8% plassert hos utstedere i
offentlig sektor (stat, kommune og fylkeskommune). Videre er ca 89,5% plassert hos utstedere som er finansinstitusjoner. Resterende, ca. 5,7% er
plassert hos utstedere som er offentlig eide foretak eller industriforetak.
Morbank
Børsnoterte 1)
Unoterte
Sum
Periodiserte renter
Sertifikater og obligasjoner
Gjennomsn. rente
3,70%
3,97%
Anskaffelseskost 31/12-11 31/12-10
11 401
11 378
15 099
4 898
4 895
5 927
16 273
21 026
68
16 341
56
21 082
Sparebanken Vest sine plasseringer i sertifikater og obligasjoner utgjør ca. 16,3 mrd. kroner. Av dette er ca 3,4% plassert hos utstedere i offentlig
sektor (stat, kommune og fylkeskommune). Videre er ca 92,6% plassert hos utstedere som er finansinstitusjoner. Resterende, ca. 4,0% er plassert
hos utstedere som er offentlig eide foretak eller industriforetak.
Den gjennomsnittlige renten er beregnet ved at man har funnet den diskonteringsrenten som gir en beregnet verdi lik markedsverdi.
1)
Inkluderer 59,4 (7,8) mill. kroner i ansvarlig lån.
SIDE 56
ÅRSRAPPORT 2011
Note 17 Eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper
Balanseverdi i underkonsern
Konsernselskaper (balanseført verdi morbank) Antall aksjer Eierandel i %
Sparebanken Vest Boligkreditt AS
1 700 000
100
Sparebanken Vest Eiendomsforvaltning AS
1
100
Sparebanken Vest Eiendom
Jonsvollskvartalet AS
100
100
Sparebanken Vest Eiendom Dale AS
1
100
Sparebanken Vest Eiendom Kaigaten AS
1
100
Sparebanken Vest Eiendom Lonevåg AS
1
100
Sparebanken Vest Eiendom Nedre
1
100
Korskirkealmenning AS
Sparebanken Vest Eiendom Nordfjordeid AS
1
100
Sparebanken Vest Eiendom Norheimsund AS
1
100
Sparebanken Vest Eiendom Sogndal AS
1
100
Sparebanken Vest Eiendom Stord AS
1
100
Sparebanken Vest Eiendom Sauda AS
1
100
Eiendomsmegler Vest AS
1 200
100
Kyte Næringsmegling AS
1 350
90
Advokat Stein Herland Eiendomsmegling AS
147
70
Kyrkjebøkvartalet AS
10 000
100
Vestlandskonferansen AS
100
100
Sum konsernselskaper i morbank
Tilknyttede selskaper
(balanseført verdi morbank)
Frende Holding AS
Norne Eierselskap AS
Verd Boligkreditt AS
Brage Finans AS
Sum aksjer i tilknyttede selskaper
Antall aksjer Eierandel i %
1 899 604
44,70
22 050 000
49,00
60 000
40,00
24 950 000
49,90
Balanseverdi i morbank
31/12-11
31/12-10
110
1
6
1
110
1
6
1
21
21
1
2
2
3
2
1
2
2
3
2
7
9
7
9
31/12-11
1 700
124
31/12-10
900
124
53
53
3
1 880
31/12-11
340
16
60
67
484
1 077
31/12-10
340
44
40
30
454
Norne Eierselskap AS er i selskapsregnskapet til Sparebanken Vest nedskrevet med 42 mill. kroner i 2011.
4. januar 2012 deltok banken i en akseemisjon knyttet til Norne Eierselskap AS hvor bankens andel utgjorde 17,7 mill. kroner.
Tilknyttede selskaper
(selskapsinformasjon - 2010*)
Frende Holding AS, Bergen
Norne Eierselskap AS, Bergen
Verd Boligkreditt AS, Bergen
Brage Finans AS, Bergen
Eiendeler
2 014
45
2 000
55
Gjeld
1 493
0
1 901
2
Inntekter
856
0
33
0
Resultat
etter skatt
(66)
0
0
(7)
*) Siste offisielle regnskap (31/12-2010).
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 57
Note 17 Eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper
(fortsetter)
Tilknyttede selskaper
(balanseført verdi konsern) 2011
Verdi i balansen ved periodens begynnelse
Tilgang
Kapitalforhøyelse
Resultatandel
Verdi i balansen ved periodens slutt
Tilknyttede selskaper
(balanseført verdi konsern) 2010
Verdi i balansen ved periodens begynnelse
Tilgang
Kapitalforhøyelse
Resultatandel
Verdi i balansen ved periodens slutt
Frende
Norne
Holding AS Eierselskap AS
231
29
0
0
0
15
(19)
(27)
212
16
130
0
134
(32)
231
36
0
0
(7)
29
Verd Boligkreditt AS
39
0
20
1
61
Brage
Finans AS
27
0
37
(5)
60
Sum
326
0
72
(50)
349
19
0
20
0
39
0
5
25
(3)
27
185
5
179
(42)
326
Frende Holding AS er et holdingselskap som eier 100% av aksjene i Frende Livsforsikring AS og Frende Skadeforsikring AS.
Selskapet ble stiftet i juni 2007. Sparebanken Vest etablerte i 2008 verdipapirforetaket Norne Securities AS sammen med Fondsfinans og 13 frittstående sparebanker.
Verdipapirforetaket er etablert gjennom holdingselskapet Norne Eierselskap AS, hvor Sparebanken Vest har en eierandel på 49%.
Norne Eierselskap AS eier 91,7% av Norne Securities AS, mens Erik Must AS eier 8,3%.
Verd Boligkreditt AS ble etablert i 2009 som et samarbeid mellom Sparebanken Vest og 8 frittstående sparebanker med formål å finansiere
boliglån ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Administrasjonen av selskapet utføres av Sparebanken Vest. Banken skal ikke
overføre egne låneporteføljer til Verd Boligkreditt AS. Sparebanken Vest har en eierandel på 40%. De resterende 60% er eid av de øvrige 8
sparebanker fordelt etter forvaltningskapital.
Brage Finans AS ble etablert i slutten av 2010 som et samarbeid mellom Sparebanken Vest og 9 frittstående sparebanker. Selskapet tilbyr
tilpassedefinansieringsprodukter med hovedvekt på leasing av alle typer driftsmidler, samt salgspantlån. Sparebanken Vest eier 49,9% av
selskapets aksjer.
SIDE 58
ÅRSRAPPORT 2011
Note 18 Markedsrisiko
Forutsetninger for beregning av markedsrisiko
Sparebanken Vest definerer markedsrisiko som risikoen for tap på finansielle instrumenter ut fra endringer i markedsvariabler og/eller markedsbetingelser innenfor en spesifisert tidshorisont. Markedsrisiko oppstår som følge av at banken har åpne posisjoner i ulike finansielle instrumenter,
og kan deles opp i følgende hovedgrupper; i) renterisiko er risiko for tap som følge av endringer i rentemarkedene, ii) aksjerisiko er risiko for tap
som følge av endringer i aksjeprisene, iii) valutarisiko er risiko for tap som følge av endring i valutakurser og iv) kredittspreadrisiko er risiko for tap
som følge av endring i kredittspreader.
Bankens markedsrisiko styres gjennom definerte posisjonsrammer for hvert risikoområde. Bankens investeringer skal være begrunnet ut fra bankvirksomhetens behov eller ut fra målsetningen om å øke tilleggsinntjeningen i banken. Rammene er imidlertid satt slik at eventuelle negative
effekter ikke skal kunne påvirke bankens soliditet i vesentlig grad. Styring av markedsrisiko er nedfelt i bankens markedsrisikostrategi og markedsrisikopolicy. Bankens markedsrisikostrategi vedtas av styret og
gir overordnete føringer for bankens aktiviteter i kapitalmarkedene, herunder rammer for bankens samlede eksponering innenfor valuta, aksjer,
kredittspread og renter. Banken uttrykker markedsrisikoen som risikojustert kapital, og for markedsrisiko skal kapitalen med sannsynlighet på 99,9 prosent dekke alle
potensielle tap knyttet til markedsrisiko på balansedagens posisjoner i løpet av et år. Ved beregning av risikojustert kapitalbehov baserer banken
seg på historisk volatilitet og vedtatte rammer.
Tidshorisonten i modellen er ett år, og beregningen tar ikke hensyn til samvariasjon mellom de definerte porteføljene. Det beregnes således ikke
noen diversifiseringseffekter mellom risikotypene.
Samlet kapitalbehov knyttet til markedsrisiko oppsummeres som følger:
31/12-11 31/12-10
Markedsrisiko
1 110
1 000
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 59
Note 19 Rentefølsomhet
Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Sparebanken Vest tar på seg renterisiko, både passivt, gjennom de
ordinære bankaktivitetene (fastrente innlån og utlån) og aktivt, gjennom aktivt å ta markedsposisjoner.
Sparebanken Vest har beholdninger av obligasjoner og sertifikater hovedsakelig med det formål å oppfylle bankens likviditetskrav samt
nødvendig deponering som sikkerhet for betalingsoppgjør og låneadgang i Norges Bank.
I rentestyringen er banken seg bevisst at ulike løpetider kan utvikle seg ulikt (”vridning på yieldkurven”). En del av bankens innlån i obligasjonsmarkedet er obligasjonsinnlån med fast rente. For å redusere renterisikoen har banken inngått rente­
bytteavtaler. Disse rentebytteavtalene er verdsatt til virkelig verdi i konsernets balanse. For å gi et balansert bilde i konsernets balanse er
obligasjonsinnlån med fast rente klassifisert som bestemt regnskapsført til virkelig verdi. Renterisikoen knyttet til bankens fastrentelån til kunder
er delvis redusert ved at det er inngått rentebytteavtaler. For å gi et balansert bilde i konsernets balanse er fastrenteutlån til kunder klassifisert
som bestemt regnskapsført til virkelig verdi.
Tabellene under viser potensielt tap ved 1 prosentpoengs parallell rentestigning for bankens totalposisjoner.
Rentefølsomhet pr. tidsperiode
KONSERN
31/12-2011
Verdiendring totalbalanse
31/12-2010
Verdiendring totalbalanse
MORBANK
31/12-2011
Verdiendring totalbalanse
31/12-2010
Verdiendring totalbalanse
0-3
måneder
3-12
måneder
(23,4)
34,3
(14,0)
(8,8)
(8,4)
28,4
(3,7)
(8,8)
Fra
1-3 år
Fra
3-5 år
Over
5 år
Totalt
(19,1)
(0,1)
12,9
4,6
(7,6)
(0,2)
(13,7)
(44,3)
(19,1)
(0,1)
12,9
13,7
(7,6)
(0,2)
(13,7)
(34,0)
Rentefølsomhet fordelt på balanseposter
Morbank
31/12-10 31/12-11 Balanse
(62,0)
(81,7) Fastrenteutlån
(103,9)
(99,5) Øvrige utlån
(48,3)
(36,9) Obligasjoner/sertifikater
(0,3)
(0,7) Øvrige
(214,5) (218,8) Sum aktiva
1,0
4,9 Fastrenteinnskudd
76,6
79,8 Øvrige innskudd kunder
316,4
311,0 Obligasjoner/sertifikater
3,9
5,4 Øvrige innlån
397,9
401,1 Sum passiva
(217,4)
(168,6) Derivater
(34,0)
13,7 Totalt
SIDE 60
Konsern
31/12-11 31/12-10
(81,7)
(62,0)
(150,5)
(114,2)
(37,2)
(48,3)
(2,1)
(0,3)
(271,5) (224,8)
4,9
1,0
79,8
76,6
348,7
316,4
11,3
3,9
444,7
397,9
(168,6)
(217,4)
4,6
(44,3)
ÅRSRAPPORT 2011
Note 20 Valutaposisjoner
Tabellen angir netto valutaeksponering for Sparebanken Vest pr. 31/12 medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges
Bank. En institusjons åpne nettoposisjoner i hver enkelt utenlandsk valuta kan ikke utgjøre mer enn 15% av institusjonens ansvarlige kapital.
Den samlede netto valutaposisjon (herunder posisjoner i norske kroner) kan ikke utgjøre mer enn 30% av institusjonens ansvarlige kapital.
Valuta
Netto valutaeksponering pr. 31/12-2011
Resultat og EK-effekt ved endring i valutakurs på 5%
Netto valutaeksponering pr. 31/12-2010
Resultat og EK-effekt ved endring i valutakurs på 5%
ÅRSRAPPORT 2011
USD
41
2
15
1
EUR
(8)
0
12
1
GBP
4
0
8
0
CHF
12
1
(13)
(1)
DKK
94
5
(12)
(1)
JPY
(12)
(1)
14
1
Øvrige Aggregert
10
141
1
7
6
30
0
2
SIDE 61
Note 21 Finansielle derivater
Sparebanken Vest benytter finansielle derivater for å styre rente- og valutarisiko. Finansielle derivater er avtaler som inngås med finansinstitusjoner eller
kunder for å fastsette rentevilkår, valutakurser og verdi av egenkapitalinstrumenter for bestemte perioder.
Verdsettelsesmetode og regnskapsprinsipper
Alle derivater er vurdert til virkelig verdi og kursgevinst/-tap er klassifisert som netto gevinst/tap finansielle instrumenter. Renter fra derivater som er
inngått for å styre renterisiko i bankens ordinære porteføljer er klassifisert som rente og ført som en justering til bankens øvrige renteinntekter/-kostnader.
Sparebanken Vest har anvendt følgende finansielle derivater gjennom året:
Valutaterminforretninger
Valutaterminforretninger er avtaler om kjøp eller salg av et bestemt valutabeløp på et fremtidig tidspunkt til en avtalt kurs. Renteavtaler
• FRA-kontrakter som er avtale om rentesats som skal gjelde for et bestemt beløp for en renteperiode som begynner å løpe på et
fremtidig tidspunkt. • Rentebytteavtaler (renteswapper) som er en avtale om bytte av rentebetingelser (fast mot flytende) for et bestemt beløp over
en bestemt periode. • Renteopsjoner (call) gir kjøper rett til å motta fra selger differansen mellom markedsrente og avtalt rente, dersom markedsrenten er høyere enn avtalt rente, for et bestemt beløp over en bestemt periode.
• Renteopsjoner (put) gir kjøper rett til å motta fra selger differansen mellom markedsrente og avtalt rente, dersom markedsrenten er lavere enn avtalt rente, for et bestemt beløp over en bestemt periode.
Porteføljegaranti
Banken deltar i en garanti som garanterer for risiko knyttet til volatilitet i Eksportfinans’ likviditetsporteføljes verdi. Bankens andel er på 50 mill. kroner.
Opsjoner
Bankens beholdning av opsjoner vedrører rentetak på BSU-lån. Tabellen nedenfor viser de finansielle derivatenes nominelle verdi fordelt på type derivater i tillegg til positive og negative markedsverdier. Positive
markedsverdier er innregnet som eiendel i balansen, mens negative markedsverdier er innregnet som gjeld.
31/12-11
Kredittekvivalent
FRA
Renteswapper
Opsjoner/Cap/Floor/Collar/Swaption
Sum renteinstrumenter
Sum OTC-derivater
0
27 065
2 206
29 271
1
1 143
3
1 146
8
779
4
791
8 342
487
7 942
Kredittekvivalent
Nominell
Positiv
Negativ
verdi markedsverdi markedsverdi
1
573
19
593
1
295
16
312
0
0
0
0
0
169
6 462
0
151
16 284
487
169
6 462
0
151
50
0
3
50
0
8
0
0
0
0
0
0
0
17
210
210
0
0
1
1
144
15 362
15 362
62
62
126
126
237
11 778
11 778
116
116
323
323
60 967
1 695
1 089
54 473
709
795
Porteføljegaranti
Terminer
Sum valutarelaterte kontrakter
31/12-10
Positiv
Negativ
markedsverdi markedsverdi
7 000
24 963
4 010
35 973
1 047
Renteder. øremerket for sikringsformål
Rente- og valutader. øremerket
for sikringsformål
Sum derivater øremerket
for sikringsformål
Opsjoner
Sum egenkapitalrelaterte kontrakter
Nominell
verdi
752
Beskrivelse av bankens styring av markedsrisiko, se note 18. For ytterligere beskrivelse av bankens rente- og valutastyring, se note 19 og 20.
Morbankens derivateksponering tilsvarer konsernets med unntak av linjen for rente- og valutaderivater øremerket
for sikringsbokføring som utelukkende vedrører datterselskapet Sparebanken Vest Boligkreditt AS.
SIDE 62
ÅRSRAPPORT 2011
Note 22 Aksjer
Aksjer er klassifisert som til virkelig verdi over resultatet.
Aksjer vurdert til virkelig verdi over resultatet er inndelt i følgende porteføljer
Handelsportefølje (børsnoterte)
Bestemt regnskapsført til virkelig verdi
Sum aksjer vurdert til virkelig verdi over resultatet
Verdsettelsesmetode
Børsnoterte
Aksjer vurdert ut fra OTC listen
Fondsinvesteringer priset fra forvaltningsselskap
Selskapenes egen vurdering etter EVCA1)
Aksjer vurdert ut fra andre verdsettelsesteknikker2)
Aksjer vurdert til virkelig verdi over resultatet
1) 2) Kostpris
31/12-11
31/12-10
182
566
163
575
738
241
473
714
192
25
35
55
430
738
242
55
78
47
292
714
Bankens investeringer i venture-aksjer er i hovedsak fondsinvesteringer (eller deltakelse i investeringsselskap). Enkelte av fondene/selskapene
utarbeider selv prisvurderinger på grunnlag av underliggende porteføljeverdi, som benyttes ved verdsettelse.
Verdivurderinger bygger på siste emisjonskurs, omsetningsverdier vi har kunnskap om og/eller tilgjengelig regnskapsinformasjon dersom ikke
omsetning har funnet sted. Åpenbare merverdier tas inn som verdijustering, mens mindre poster følges i den grad det er behov for nedskrivning. Konsernet har kommitert seg for innbetaling av ytterligere egenkapital knyttet til følgende ordinære aksjerammer og venture investeringer i 2011.
Kommitert beløp knyttet til aksjeinvesteringer for 2010 utgjorde 161 mill. kroner.
Komm. beløp
Innbetalt
HitecVision Private Equity IV L.P
9
8
Borea Opportunity II AS
50
25
Sarsia Life Science Fund
12
11
Fjord Invest Sør Vest AS (Såkorn)
12
6
Vekstfondet
5
3
Sarsia Seed
5
3
Norgesinvestor Opportunity AS
10
8
Incitia Ventures II AS
5
3
Icon Capital III AS
5
3
Kommiterte beløp knyttet til aksjeinvesteringer
113
68
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 63
Note 22 Aksjer (fortsetter I)
Spesifikasjon av aksjer, andeler og fond pr. 31/12-2011
Balanseført verdi i tusen kroner
Norske selskaper
Aker Solutions asa
Awilco lng as
Bergensavisen Konsern as
Borea Opportunity ii as
Borea Noterte iii as
Bipper Communication as
Bro og Tunnelselskapet a/s
Christian Michelsen Research as
Comcom as
Cool Flame Technologies as
Creacon International Holding as
Det Norske Oljeselskap asa
dnb asa
Eidesvik Offshore asa
Eiendomskreditt as
Eksportfinans as
ez Systems as
Filmfondet Fuzz as
Fjord Line as
Fjordinvest as
Fjordinvest Sørvest as
Gjensidige Forsikring as
Helgeland Sparebank
Hordaland Maritime Miljøselskap as
It's Learning as
k.f.s. Egenkapitalbevis
Nordito Property as
Norgesinv. Opp. as
Norsk Hydro asa
Norsk Innovasjonskapital ii as
Novel Diagnostics as
Orkla asa
Oslo Børs Vps Holding asa
Osmolife as
Petroleum Geo-Services
Pinovo as
Rieber & Søn asa
Sarsia Development as
Sarsia Seed as
Schibsted asa
Seagarden asa
Sea-Hawk Navigation as
Sorbwater Technology as
Sparebank1 Næringskreditt
Sparebanken Nord-Norge
Statoil asa
Storebrand asa
TGS-NOPEC Geophysical Company ASA
Tide asa
Voss Veksel- og Landmandsbank
Wellis as
Weyland as
Yara International asa
Andre Norske Selskaper
SIDE 64
Antall aksjer
Eierandel i prosent
Balanseverdi
60 000
111 900
315 840
14 000
100 000
367 683
36
1 400
100 000
127 000
2 213
30 000
115 000
101 501
240 500
2 638
230 822
2 942 905
400 000
17 000
5 610 647
40 000
200 000
44 832
6 700
4 140
387 366
76 800
100 000
769
930 000
80 000
200 000
22 250 000
75 000
45 000
200 000
201 851
3 113 261
25 000
1 479 938
51 768
51 500
52 909
86 159
45 000
135 000
30 000
2 175 600
9 499
6 600
61 469
30 000
0,02%
0,17%
9,84%
9,58%
2,12%
13,98%
6,55%
5,00%
0,00%
6,50%
5,12%
0,02%
0,01%
0,34%
10,00%
1,00%
0,00%
29,17%
0,75%
13,40%
14,90%
0,01%
1,10%
7,43%
4,23%
8,28%
3,81%
6,50%
0,01%
1,08%
10,13%
0,01%
0,47%
11,00%
0,03%
8,87%
0,00%
10,60%
12,00%
0,02%
6,63%
13,03%
7,90%
0,56%
0,13%
0,00%
0,03%
0,03%
9,64%
10,00%
3,69%
14,96%
0,01%
3 711
2 909
6 317
18 200
6 050
9 927
3 600
5 600
3 000
11 430
8 188
2 610
6 699
2 903
26 936
50 122
8 822
2 794
6 000
8 500
5 050
2 750
6 100
5 000
20 770
4 140
8 871
6 912
2 750
4 000
4 464
3 528
11 800
4 450
4 811
9 000
7 740
7 670
3 113
3 705
4 440
3 106
6 489
6 614
2 731
6 885
4 173
4 038
45 035
19 093
5 500
10 204
7 089
53 697
500 036
ÅRSRAPPORT 2011
Note 22 Aksjer (fortsetter II)
Spesifikasjon av aksjer, andeler og fond pr. 31/12-2011
Balanseført verdi i tusen kroner
Utenlandske selskaper
Hitecvision Priv. eq. iv l.p.
Nets Holding as
Royal Caribbean Cruise ltd
Subsea 7 s.a.
Transeuro Energy Corp
Visa inc
Andre utenlandske selskaper
Andeler i aksjefond
Fondsfinans Farmasi-Bioteknologi
Fondsfinans Spar
Holberg Global
Holberg Norden
Holberg Rurik
Antall aksjer
Eierandel i prosent
Balanseverdi
1 176 981
3 199 540
40 000
65 000
12 603 764
19 988
0,42%
1,76%
0,02%
0,02%
3,98%
0,00%
6 382
154 811
6 040
7 248
5 546
12 302
9 923
202 250
433
2 065
96 962
22 463
84 993
0,01%
0,08%
0,01%
0,01%
0,01%
4 956
9 421
9 139
3 817
8 023
35 357
Sum investeringer i aksjer, andeler og fond
ÅRSRAPPORT 2011
737 642
SIDE 65
Note 23 Likviditetsrisiko/restløpetid
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å betjene gjeld når den forfaller eller har evne til å finansiere en økning i eiendeler. Vurdering av
bankens likviditetsrisiko blir foretatt basert på en avveining av bankens balansestruktur, herunder bankens avhengighet av finansiering fra andre enn
kunder, og den merkostnad som er forbundet med å hente inn penger fra kapitalmarkedet med lang løpetid. Sparebanken Vest styrer likviditetsrisikoen
etter flere mål og rammer. De mest sentrale er strukturell likviditet (tid uten tilgang til finansiering fra kapitalmarkedet), likviditetsindikator
(stabil finansiering med forfall over ett år frem i tid vs illikvide aktiva) og finansieringsgrad (innskudd vs utlån). Størstedelen av bankens langsiktige finansiering med løpetid over ett år til endelig forfall er knyttet opp til avtaler der rentebetingelsene er knyttet opp
til kortsiktig rentebinding. Dette blir gjort for å redusere renterisikoen ved å låne inn midler med lang løpetid.
I tabellen er obligasjonsgjeld og innskudd tatt med til pålydende og plassert i tidsbåndet for endelig forfall. I den tidligste perioden
(inntil 1 mnd) er tatt med innskudd på anfordring, lånetilsagn og ubenyttede kreditter. Renteforfall utover 1 måned er spesifisert for å splitte
mellom lånebeløp og fremtidige rentebetalinger.
Konsern
Restløpetid pr. 31/12-11
Gjeld til kredittinstitusjoner
Renteutbetalinger
Innskudd fra kunder
Renteutbetalinger
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Renteutbetalinger
Lånetilsagn og ubenyttede kreditter
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner
Renteutbetalinger2)
Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer)1)
Sum utbetalinger
Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer)
For fondsobligasjoner er det tatt med rente­
utbetalinger frem til år 2034 og 2040.
1)
Inntil 1
måned
Fra 1 - 3
måneder
Fra 3 mnd
til 1 år
Fra
1 - 5 år
Over
5 år
Totalt
2 006
0
1 088
37
584
122
3 549
187
701
101
7 928
447
52 220
0
194
1
692
16
36
2
0
0
53 142
19
130
26
2 573
367
5 925
1 019
29 418
3 169
5 665
492
43 711
5 073
9 643
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
68
0
286
1 452
1 533
1 452
1 887
3 591
57 973
2 176
6 436
2 504
10 930
9 692
46 339
786
10 730
18 749
132 408
3 478
2 284
2 429
9 778
1 336
19 305
Totalt
2)
Sparebanken Vest har gjennom Sparebanken Vest Boligkreditt AS i februar 2012 emittert en ny obligasjon med
fortrinnsrett pålydende EUR 500 mill i det europeiske markedet. Obligasjonen forfaller i 2017.
Konsern
Restløpetid pr. 31/12-10
Gjeld til kredittinstitusjoner
Renteutbetalinger
Innskudd fra kunder
Renteutbetalinger
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Renteutbetalinger
Lånetilsagn og ubenyttede kreditter
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner
Renteutbetalinger2)
Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer)1)
Sum utbetalinger
Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer)
For fondsobligasjoner er det tatt med rente­
utbetalinger frem til år 2034 og 2040.
1)
Inntil 1
måned
700
0
Fra 1 - 3
måneder
0
81
Fra 3 mnd
til 1 år
4 094
186
Fra
1 - 5 år
5 362
261
Over
5 år
156
78
10 312
606
47 848
0
266
1
605
13
0
0
0
0
48 719
14
366
16
1 250
216
7 339
812
24 228
2 272
3 495
173
36 678
3 489
12 256
0
0
0
0
12 256
0
0
65
268
1 416
1 682
1 416
2 015
6 307
67 493
4 749
6 563
1 709
14 823
6 704
39 095
319
7 319
19 788
135 293
6 517
4 724
1 838
6 867
751
20 697
2)
SIDE 66
ÅRSRAPPORT 2011
Note 24 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
MORBANK
1)
KONSERN
2010
89
2011
140
2 504
495
584
3 672
2 403
462
641
3 646
300
47
251
7
1 002
18
1 170
36
408
416
336
365
37
43
(54)
56
2 273
1 399
12
35
(1)
0
2 211
1 435
Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder
- vurdert til amortisert kost
- vurdert til virkelig verdi
Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer
Renteinntekter og lignende inntekter
Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner
- vurdert til amortisert kost
- vurdert til virkelig verdi
Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder
- vurdert til amortisert kost
- vurdert til virkelig verdi
Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer
- vurdert til amortisert kost
- vurdert til virkelig verdi
Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital
- vurdert til amortisert kost
- vurdert til virkelig verdi
Andre rentekostnader og lignende kostnader1)
Avgift Bankenes sikringsfond
Rentekostnader og lignende kostnader
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
2011
20
2010
13
3 358
571
441
4 390
3 059
523
352
3 947
216
7
283
47
1 162
36
995
18
968
365
590
416
12
35
(1)
0
2 800
1 590
37
43
(54)
56
2 431
1 516
Renter fra derivater som er inngått for å styre renterisiko i bankens ordinære porteføljer er klassifisert som rente og ført som en justering til
bankens øvrige renteinntekter/-kostnader.
Note 25 Renter på enkelte balanseposter
KONSERN
Gjennomsnittlig rente i prosent1)
Gjennomsnittlig volum
2011
2010
2011
2010
Eiendeler
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til kunder
Sertifikater og obligasjoner
1,95
4,28
3,43
1,69
4,19
2,84
975
91 178
12 866
838
85 466
12 387
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Verdipapirgjeld
2,82
2,34
3,28
2,68
2,13
3,26
7 833
50 823
40 573
12 302
47 261
33 426
Eiendeler
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til kunder
Sertifikater og obligasjoner
2,77
4,49
3,35
2,28
4,49
2,88
5 047
63 143
19 109
3 912
69 852
20 267
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Verdipapirgjeld
2,73
2,35
3,08
2,56
2,13
3,29
9 354
50 901
22 723
13 524
47 341
27 608
MORBANK
1)
Gjennomsnittlig rente er beregnet som rentebeløp i prosent av gjennomsnittlig volum.
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 67
Note 26 Netto andre driftsinntekter
MORBANK
KONSERN
2010
31
240
111
382
2011
35
256
126
417
46
20
19
85
43
21
18
82
109
125
109
125
69
0
(68)
133
88
34
31
(42)
(55)
59
148
26
(13)
(100)
(1)
39
(27)
35
24
(31)
(19)
(28)
(108)
2
(20)
10
0
8
177
57
0
74
4
4
587
4
4
538
Garantiprovisjon
Gebyrer fra betalingsformidling/interbankgebyr kredit
Andre provisjoner og gebyrer
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
Gebyr betalingsformidling/BBS/EFTPOS
Gebyr betalingsformidling/interbankgebyr debet
Andre provisjoner og gebyrer
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester
Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper
Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper
Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper
2011
35
256
126
417
2010
31
240
111
382
43
21
18
82
46
20
19
85
(50)
(50)
(42)
(42)
31
0
(42)
59
148
26
69
0
(33)
133
88
34
24
(31)
(19)
(28)
(108)
2
(13)
(100)
(1)
39
(27)
35
Utbytte
Nedskrivning tilknyttede selskap
Gevinst/(tap) på sertifikater og obligasjoner
Gevinst/(tap) på aksjer
Gevinst/(tap) på finansielle derivater
Gevinst/(tap) på valuta
Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi 2)
- utlån
- innskudd
- gjeld til kredittinstitusjoner
- gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
- ansvarlig lånekapital
- gevinst/tap endring kredittspread
Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter, regnskapsført til amortisert kost
- gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter knyttet til sikringsbokføring
- derivater øremerket for sikringsbokføring
- gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, sikret
Badwill knyttet til oppkjøp av Sparebanken Hardanger
Produktmargin amortisert
Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter 1)
344
(344)
57
0
124
(204)
204
0
8
212
Meglerprovisjon
Andre driftsinntekter
Andre driftsinntekter
Netto andre driftsinntekter
189
5
194
603
127
41
168
635
Herav handelsportefølje:
Utbytte
Gevinst/(tap) aksjer
Gevinst/(tap) finansielle derivater
Gevinst/(tap) valuta
5
(20)
1)
3
13
(13)
13
2)
5
(8)
(10)
7
5
(8)
(10)
7
3
13
(13)
13
Se note 9, 32, 33, 35 og 36.
SIDE 68
ÅRSRAPPORT 2011
Note 27 Driftskostnader
Lønn og generelle administrasjonskostnader
Morbank
2010
428
35
76
166
136
841
84
0
98
7
23
16
144
1 069
1)
Konsern
2011
413
98
71
188
139
909
Lønn
Pensjoner 1)
Sosiale kostnader
IT-kostnader
Administrasjonskostnader
Lønn og generelle administrasjonskostnader
2011
526
105
72
188
167
1 058
2010
526
36
77
166
157
962
107
98
18
50
10
76
16
170
1 335
19
49
8
72
16
164
1 224
93 Avskrivninger
1
100
7
8
16
132
1 134
Driftskostnader faste eiendommer
Husleie og andre driftskostnader leide lokaler
Utgiftsførte driftsmidler
Øvrige driftskostnader
Formueskatt
Andre driftskostnader
Sum driftskostnader
Se note 28
Gjennomsnittlig antall ansatte i 2011 har vært 748 (732) for morbank og 856 (827) for konsern.
Honorar til valgt revisor
(1000 kroner)
Morbank
2010
1 155
299
0
439
1 893
Konsern
2011
551
285
0
216
1 052
2011
1 042
533
0
304
1 878
Revisjonshonorar
Attestasjonsoppgaver 1)
Skatterådgivning
Andre tjenester
Sum honorar
2010
1 448
799
0
555
2 802
1)
Godtgjørelse attestasjonsoppgaver for 2010 inkluderer 143 000 kroner belastet overkursfondet som emisjonskostnader.
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 69
Note 28 Pensjonsforpliktelser
Konsernet Sparebanken Vest er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og konsernets pensjonsordning
oppfyller kravene etter denne loven. Pensjonsordningen omfatter: 1.
En foretakspensjonsordning i livsforsikringsselskap. Full alderspensjon utgjør en ytelse på tilnærmet 70 % av sluttlønn gitt dagens folketrygd,
maksimert til 12G. Ordningen omfatter 1 005 (morbank 956) personer, hvorav 373 (morbank 349) personer mottar løpende pensjon fra
ordningen. Ordningen er tilknyttet uførepensjon. Ytelsesordningen ble lukket for nye medlemmer i 2007. 2.
En innskuddspensjonsordning som omfatter 300 (morbank 234) aktive. Alle nyansatte meldes inn i innskuddspensjonsordningen.
3.
Avtalefestet førtidspensjon (AFP) med supplerende ytelser fra 62 til 67 år. 75 (morbank 74) personer mottar pensjon fra ordningen. Ordningen
er usikret og dekkes over drift. 4.
En topplederordning som omfatter 11 (morbank 8) ansatte og som gir anledning for pensjonsalder ved fylte 65 år. Administrerende direktør
har rett til, og dersom styret ønsker det, plikt til å fratre med førtidspensjon fra fylte 60 år. Pensjonsytelsen utgjør 70 % av sluttlønn frem til
67 år. Administrerende direktør og ansatte med pensjonsalder 65 år har i tillegg en avtale som sikrer 66 % av lønn over 12G fra fylte 67 år.
Ved annen førtidspensjonering enn AFP blir de ansatte meldt ut av foretakspensjons­ordningen, men blir kompensert fra ordinær
pensjonsalder for den reduserte opptjeningen. Topplederordningen er usikret og dekkes over drift. Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregningen av pensjonskostnader og -forpliktelser
Kostnader
Prosent
2011
2010
Diskonteringsrente
4,00
4,50
Forventet avkastning på pensjonsmidler
5,40
5,70
Årlig lønnsvekst
4,00
4,50
Årlig pensjonsregulering
2,88
3,38
G-regulering
3,75
4,25
Frivillig avgang (over/under 40 år)
0-8,00
0-8,00
Uttakstilbøyelighet AFP
50,00
50,00
Forpliktelser
31/12-11
2,60
4,10
3,50
2,63
3,25
0-8,00
50,00
31/12-10
4,00
5,40
4,00
2,88
3,75
0-8,00
50,00
Plassering av pensjonsmidler
Prosent
Obligasjoner
Aksjer
Pengemarked og lignende
Eiendom
2011
49
12
21
18
2010
50
15
19
16
Verdijustert avkastning på pensjonsmidlene var pr. 30/9-11 på 0,4%.
Verdijustert avkastning for 2010 var 6,6%.
Forventet premie for 2012 utgjør 35 mill. kroner (morbank 32 mill. kroner).
Forventet avkastning på pensjonsmidlene er beregnet ved å vurdere forventet avkastning på eiendelene
som inngår i nåværende investeringsstrategi.
SIDE 70
ÅRSRAPPORT 2011
Note 28 Pensjonsforpliktelser (fortsetter I)
KONSERN
Pensjonskostnader
Årets pensjonsopptjening
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Administrasjonskostnader
Resultatført planendring1)
Resultatført estimatavvik planendring1)
Øvrig resultatført estimatavvik
Netto pensjonskostnad
Arbeidsgiveravgift
Resultatført pensjonskostnad
Sikret
36
45
(41)
4
0
0
26
71
6
76
2011
Usikret
5
2
0
0
0
0
8
14
1
15
Resultatført premie til innskudds­
ordningen, inkl AFP 1) Sum pensjonskostnader
Pensjonsforpliktelse
Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse
Virkelig verdi på pensjonsmidler
Netto pensjonsforpliktelse
Arbeidsgiveravgift
Ikke resultatførte estimatavvik
Balanseført pensjonsforpliktelse
Sum
41
47
(41)
4
0
0
34
85
7
91
Sikret
39
47
(40)
4
0
0
24
73
6
79
14
105
Sikret
1 441
(794)
647
91
(606)
133
31/12-11
Usikret
49
0
49
7
(1)
55
Sum
1 489
(794)
696
98
(607)
187
Sikret
1 141
(745)
396
56
(367)
86
Pensjonsforpliktelse pr. 1/1
Årets pensjonsopptjening
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene
Planendring 1)
Estimatavvik
Andre balanseendringer
Oppkjøp av virksomhet
Pensjonsutbetalinger
Pensjonsforpliktelse pr. 31/12
Endring i pensjonsmidler gjennom året
Pensjonsmidler (markedsverdi) pr. 1/1
Avkastning på pensjonsmidlene
Estimatavvik
Innbetalt premie/til premiefond
Administrasjonskostnader
Oppkjøp av virksomhet
Pensjonsutbetalinger
Pensjonsmidler (markedsverdi) pr. 31/12
Sum
44
50
(40)
4
(127)
65
27
22
7
29
7
36
Endring i pensjonsforpliktelse gjennom året
ÅRSRAPPORT 2011
2010
Usikret
5
3
0
0
(127)
65
3
(52)
1
(51)
31/12-10
Usikret
61
0
61
9
(8)
61
Sum
1 202
(745)
457
64
(374)
147
2011
1 202
41
47
0
212
0
31
(43)
1 489
2010
1 241
44
50
(112)
25
0
0
(45)
1 202
745
41
(20)
30
(4)
27
(24)
794
698
40
(7)
38
(3)
0
(21)
745
SIDE 71
Note 28 Pensjonsforpliktelser (fortsetter II)
KONSERN
Historisk utvikling
Brutto pensjonsforpliktelser 2)
Brutto pensjonsmidler
Ikke resultatførte estimatavvik
Netto balanseførte pensjonsforpliktelser
1)
31/12-11
1 587
(794)
(607)
187
31/12-10
1 266
(745)
(375)
146
31/12-09
1 317
(698)
(430)
189
31/12-08
1 326
(670)
(512)
144
31/12-07
1 158
(619)
(353)
186
31/12-06
1 273
(559)
(484)
230
Lov om statstilskudd til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskuddsloven) trådte i kraft 19. februar 2010.
Arbeidstakere som tar ut AFP med virkningspunkt i 2011 eller senere, vil bli gitt ytelser i den nye ordningen. Den nye AFP-ordningen
anses regnskapsmessig å være en ytelsesbasert ordning. Dette innebærer at det enkelte foretak skal regnskapsføre sin proporsjonale
andel av ordningens forpliktelse, midler og pensjonskostnad. Dersom det ikke foreligger beregninger av de enkelte komponentene i
ordningen og et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering, regnskapsføres den nye AFP-ordningen som en innskuddsordning.
På det nåværende tidspunkt foreligger det ikke slikt grunnlag, og den nye AFP-ordningen regnskapsføres derfor som innskuddsordning.
Regnskapsføring av ny AFP-ordning som ytelsesordning vil først skje når pålitelig måling og allokering kan foretas.
Ved innføring av ny lov anses den tidligere AFP-ordningen i regnskapsmessig sammenheng som lukket og under avvikling og behandles
i tråd med reglene om avkorting og oppgjør. Som følge av dette inntektsfører konsernet 62 mill. kroner i årsregnskapet for 2010 som en
engangseffekt.
2)
Brutto pensjonsforpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift.
MORBANK
Pensjonskostnader
Årets pensjonsopptjening
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Administrasjonskostnader
Resultatført planendring 1)
Resultatført estimatavvik planendring 1)
Øvrig resultatførte estimatavvik
Netto pensjonskostnad
Arbeidsgiveravgift
Resultatført pensjonskostnad
Resultatført premie til innskuddsordningen, inkl AFP 1)
Sum pensjonskostnader
Sikret
33
44
(39)
4
0
0
25
67
5
72
Pensjonsforpliktelse
Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse
Virkelig verdi på pensjonsmidler
Netto pensjonsforpliktelse
Arbeidsgiveravgift
Ikke resultatførte estimatavvik
Balanseført pensjonsforpliktelse
Sikret
1 380
(763)
617
87
(573)
131
SIDE 72
2011
Usikret
4
2
0
0
0
0
7
13
1
14
Sum
37
46
(39)
4
0
0
33
80
6
86
Sikret
36
45
(39)
3
0
0
23
69
6
75
2010
Usikret
4
3
0
0
(121)
63
3
(48)
1
(48)
12
98
31/12-11
Usikret
45
0
45
6
(1)
51
Sum
1 426
(763)
662
93
(574)
182
Sum
41
48
(39)
3
(121)
63
26
21
7
28
6
34
Sikret
1 103
(718)
385
54
(356)
83
31/12-10
Usikret
59
0
59
8
(8)
59
Sum
1 162
(718)
443
63
(364)
142
ÅRSRAPPORT 2011
Note 28 Pensjonsforpliktelser (fortsetter III)
MORBANK
Endring i pensjonsforpliktelse gjennom året
Pensjonsforpliktelse pr. 1/1
Årets pensjonsopptjening
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene
Planendring1)
Estimatavvik
Oppkjøp av virksomhet
Pensjonsutbetalinger
Pensjonsforpliktelse pr. 31/12
Endring i pensjonsmidler gjennom året
Pensjonsmidler (markedsverdi) pr. 1/1
Avkastning på pensjonsmidlene
Estimatavvik
Innbetalt premie/til premiefond
Administrasjonskostnader
Oppkjøp av virksomhet
Pensjonsutbetalinger
Pensjonsmidler (markedsverdi) pr. 31/12
2011
1 162
37
45
0
194
31
(43)
1 426
2010
1 200
41
48
(106)
24
0
(45)
1 162
718
39
(19)
25
(4)
27
(24)
763
675
39
(7)
35
(3)
0
(21)
718
31/12-07
1 121
(598)
(343)
180
31/12-06
1 235
(542)
(468)
226
Historisk utvikling
Brutto pensjonsforpliktelser 2)
Brutto pensjonsmidler
Ikke resultatførte estimatavvik
Netto balanseførte pensjonsforpliktelser
1)
31/12-11
1 519
(763)
(574)
182
31/12-10
1 224
(718)
(364)
142
31/12-09
1 274
(675)
(417)
182
31/12-08
1 279
(648)
(494)
137
Lov om statstilskudd til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskuddsloven) trådte i kraft 19. februar 2010.
Arbeidstakere som tar ut AFP med virkningspunkt i 2011 eller senere, vil bli gitt ytelser i den nye ordningen. Den nye AFP-ordningen anses
regnskapsmessig å være en ytelsesbasert ordning. Dette innebærer at det enkelte foretak skal regnskapsføre sin proporsjonale andel av
ordningens forpliktelse, midler og pensjonskostnad. Dersom det ikke foreligger beregninger av de enkelte komponentene i ordningen og
et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering, regnskapsføres den nye AFP-ordningen som en innskuddsordning. På det nåværende tidspunkt foreligger det ikke slikt grunnlag, og den nye AFP-ordningen regnskapsføres derfor som innskuddsordning. Regnskapsføring av ny
AFP-ordning som ytelsesordning vil først skje når pålitelig måling og allokering kan foretas.
Ved innføring av ny lov anses den tidligere AFP-ordningen i regnskapsmessig sammenheng som lukket og under avvikling og behandles i
tråd med reglene om avkorting og oppgjør. Som følge av dette inntektsfører morbanken 58 mill. kroner i årsregnskapet for 2010 som en
engangseffekt.
2)
Brutto pensjonsforpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift.
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 73
Note 29 Skatter
Morbank
Konsern
2010
105
2011 Årets skattekostnad
93 Betalbar skatt 1)
(7) Overtatt betalbar skatt ved oppkjøp til skattemessig kontinuitet
69
90 Endring utsatt skatt
174
176 Årets skattekostnad
1)
Betalbar skatt i balansen inneholder i tillegg formuesskatt tilsvarende 16 mnok
790
2011
97
(7)
95
184
2010
111
0
78
189
732
800
221
0
5
(77)
25
0
0
174
22%
713 Resultat før skattekostnad
28% skatt av
200 Regnskapsmessig resultat før skatt
12 Andel resultat tilknyttet selskap
4 Kostnadsført skatt på formue, ikke fradrag
(60) Ikke skattepliktig inntekt
20 Ikke fradragsberettigede kostnader
0 Korreksjon utsatt skattefordel foregående år
0 For lite/(mye) avsatt betalbar skatt
176 Skattekostnad
25% Effektiv skattesats er på
205
14
4
(60)
20
1
0
184
25%
224
12
5
(77)
26
0
0
189
24%
2010
(62)
69
(1)
0
0
0
(6)
1
2011
1
90
(5)
0
0
21
0
108
2011
(2)
95
(5)
0
0
21
0
109
2010
(74)
78
0
0
0
0
(6)
(2)
Endring i balanseført utsatt skatt:
Balanseført utsatt skatt (skattefordel) 1/1
Resultatført i perioden
Endring i utsatt skatt som følge av oppkjøp med skattemessig kontinuitet
Avgitt konsernbidrag
Tilbakebetaling av fremførbart underskudd - regjeringens tiltakspakke
Korreksjon utsatt skatt foregående år
Endringer ført mot egenkapitalen
Balanseført utsatt skatt (skattefordel) 31/12
Utsatt skatt og skattefordel i balansen vedrører følgende midlertidige forskjeller 31/12-10
0
7
40
40
2
0
90
31/12-11
0
6
106
51
3
0
166
Utsatt skattefordel
Gevinst- og tapskonto
Varige driftsmidler
Finansielle instrumenter
Pensjonsforpliktelser
Annen gjeld
Skattemessig underskudd til fremføring
Sum utsatt skattefordel
31/12-11
0
0
19
52
4
10
85
31/12-10
0
0
39
41
3
9
91
31/12-10
0
0
14
7
70
90
31/12-11
0
0
14
7
253
274
Utsatt skatt
Gevinst- og tapskonto
Varige driftsmidler
Goodwill
Øvrige immaterielle eiendeler
Finansielle instrumenter
Sum utsatt skatt
31/12-11
1
7
14
7
165
194
31/12-10
1
7
13
7
60
89
1
108 Netto utsatt skatt (skattefordel)
109
(2)
Utsatt skatt i resultatregnskapet vedrører følgende midlertidige forskjeller
2010
0
1
3
55
11
(1)
0
0
69
2011
0
1
0
99
(10)
0
0
0
90
Resultatført utsatt skatt
Gevinst- og tapskonto
Varige driftsmidler
Goodwill
Finansielle instrumenter
Pensjonsforpliktelser
Annen gjeld
Skattemessig underskudd til fremføring
Utsatt skattefordel fra datterselskap ikke tidligere balanseført
Sum endring utsatt skatt
2011
(1)
0
0
107
(10)
1
(2)
0
95
2010
1
(1)
3
67
12
(2)
(2)
0
78
Utsatt skatteforpliktelse knyttet til overtakelse av merverdi på eiendom i Jonsvollskvartalet AS er i henhold til unntaksregel
i IAS 12 ikke regnskapsført. Dette utgjør 33 mill. kroner. SIDE 74
ÅRSRAPPORT 2011
Note 30 Immaterielle eiendeler
Morbank
Programvare og
lisenser
Konsern
Merverdi
kundeportefølje
Goodwill
Sum
Programvare og
lisenser
Merverdi
kundeportefølje
Goodwill
Sum
168
108
60
167
31
136
123
0
123
458
140
318
164
106
58
167
31
136
109
0
109
Pr. 31. desember 2009
440 Anskaffelseskost
137 Akkumulerte avskrivninger
303 Balanseført verdi 31/12-09
58
52
39
71
136
0
15
121
109
0
0
109
303
52
54
301
Regnskapsåret 2010
Balanseført verdi 1/1-10
Tilgang i året
Årets avskrivninger
Balanseført verdi 31/12-10
60
52
40
72
136
0
15
121
123
7
0
130
318
59
55
323
216
145
71
167
46
121
109
0
109
Pr. 31. desember 2010
492 Anskaffelseskost
191 Akkumulerte avskrivninger
301 Balanseført verdi 31/12-10
220
148
72
167
46
121
130
0
130
517
194
323
71
68
47
92
121
0
15
106
109
0
0
109
301
68
62
307
Regnskapsåret 2011
Balanseført verdi 1/1-11
Tilgang i året
Årets avskrivninger
Balanseført verdi 31/12-11
72
69
48
93
121
0
15
106
130
0
0
130
323
69
63
330
284
192
92
167
61
106
109
0
109
Pr. 31. desember 2011
560 Anskaffelseskost
253 Akkumulerte avskrivninger
307 Balanseført verdi 31/12-11
289
196
93
167
61
106
130
0
130
586
256
330
Programvare/lisenser avskrives lineært over forventet økonomisk levetid som er estimert til 3 år.
Merverdi kundeportefølje avskrives over forventet kontraktstid, som er estimert til 12 år.
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 75
Note 30 Immaterielle eiendeler (fortsetter)
Goodwill
De enkelte goodwillpostene i balansen til Sparebanken Vest morbank og konsern er allokert til kontantstrømgenererende enheter som nyter godt
av den kjøpte eiendelen. Valg av vurderingsenhet er gjort ut fra hensyn til hvor det er mulig å identifisere og skille ut kontantstrømmer knyttet til
virksomheten. Tabellen under viser de ulike vurderingsenhetene og balanseført verdi på goodwill i hver enhet. MORBANK
KONSERN
31/12-10 31/12-11 Vurderingsenhet
31/12-11
31/12-10
82
Person- og bedriftsmarked
82 Region Sogn og Fjordane
Begrunnelse for valg av vurderingsenhet
Goodwill fra oppkjøpet av Fokus Bank i Sogn og Fjordane inngår
i den samlede virksomheten til Region Sogn og Fjordane.
82
82
27
Person- og bedrifts27 marked Sauda
Goodwill fra oppkjøpet av Sauda Sparebank inngår i
den samlede virksomheten til Region Sunnhordland.
27
27
0
0 Kyte Næringsmegling AS
Kyte Næringsmegling AS er videreført som eget datterselskap i
Eiendomsmegler Vest konsernet, og er er en naturlig vurderingsenhet.
8
8
0
0 Ottesen & Dreyer AS
Ottesen & Dreyer (del av Eiendomsmegler Vest AS).
6
6
7
130
7
130
0
109
0 Stein Herland Eiendom AS
109 Sum goodwill
Adv. Stein Herland Eiendom AS er videreført som eget datterselskap
i Eiendomsmegler Vest konsernet, og er en naturlig vurderingsenhet.
Testing av verdier
Nedskrivningstest av balanseført goodwill gjennomføres ved en neddiskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer fra vurderingsenhetene.
Kontantstrømmene tar utgangspunkt i historiske resultater fra hver enkelt vurderingsenhet. Diskonteringsfaktoren er basert på en vurdering av hva
som er markedets avkastningskrav for den type virksomhet som inngår i vurderingsenheten. Dette avkastningskravet reflekterer risiki i virksomheten.
Nedskrivningstestene er gjennomført på kontantstrømmer etter skatt. Testene har ikke avdekket behov for nedskrivning av goodwill i morbank eller
konsern pr. 31/12-11.
Sentrale forutsetninger for nedskrivningstest
Vurderingsenhet
Person- og bedriftsmarked Region Sogn og Fjordane
Person- og bedriftsmarked Region Sunnhordland
Kyte Næringsmegling AS
Ottesen & Dreyer
Adv. Stein Herland Eiendom AS
SIDE 76
Avkastningskrav etter skatt
8,50%
8,50%
12,50%
12,50%
12,50%
ÅRSRAPPORT 2011
Note 31 Varige driftsmidler
Morbank
Konsern
Maskiner, inventar
og transportmidler
Tomter og
bygninger
489
391
98
15
0
15
98
22
1
31
87
15
0
8
0
7
113
22
9
31
94
509
422
87
7
0
7
87
45
5
1
31
105
7
0
11
0
0
18
94
45
16
1
31
123
506
401
105
18
0
18
Pr. 31. desember 2011
524 Anskaffelseskost
401 Akkumulerte avskrivninger
123 Balanseført verdi 31/12-11
10-33%
0-10%
ÅRSRAPPORT 2011
Maskiner, inventar
og transportmidler
Tomter og
bygninger
Sum
Pr. 31. desember 2009
504 Anskaffelseskost
391 Akkumulerte avskrivninger
113 Balanseført verdi 31/12-09
516
405
111
465
107
358
981
512
469
Regnskapsåret 2010
Balanseført verdi 1/1-10
Tilgang i året
Avgang i året
Årets avskrivninger
Balanseført verdi 31/12-10
111
25
2
34
100
358
21
0
10
369
469
46
2
44
469
Pr. 31. desember 2010
516 Anskaffelseskost
422 Akkumulerte avskrivninger
94 Balanseført verdi 31/12-10
539
439
100
486
117
369
1 025
556
469
100
47
5
1
34
118
369
6
13
0
10
378
469
53
18
1
44
496
535
417
118
510
132
378
1045
549
496
10-33%
0-10%
Sum
Regnskapsåret 2011
Balanseført verdi 1/1-11
Tilgang i året
Tilgang ved overtakelse av Sparebanken Hardanger
Avgang i året
Årets avskrivninger
Balanseført verdi 31/12-11
Prosentsats for regnskapsmessige avskrivninger
SIDE 77
Note 32 Gjeld til kredittinstitusjoner
Gjeld til kredittinstitusjoner er klassifisert som vurdert til amortisert kost eller bestemt regnskapsført til virkelig verdi.
Morbank
31/12-10
2 593
10 211
12 804
Konsern
31/12-11
1 620 Uten avtalt løpetid
7 093 Med avtalt løpetid 1)
8 713 Vurdert til amortisert kost
152
152
12 956
169 Med avtalt løpetid
169 Bestemt regnskapsført til virkelig verdi
8 882 Gjeld til kredittinstitusjoner
31/12-10
Bestemt regnskapsført til virkelig verdi
Kostverdi gjeld i VAL
Valutakursendring
Verdiregulering rente
Verdiregulering kredittspread
Nominell verdi VAL
1
152
EUR
20
31/12-10
166
10 211
10 377
169
169
152
152
7 971
10 529
1/1 - 31/12-11
Balanseverdi Tilgang/avgang
165
(8)
13
(19)
151
Periodiserte renter
Bestemt regnskapsført til virkelig verdi
31/12-11
709
7 093
7 802
Verdiendring
(1)
20
(2)
17
0
31/12-11
Balanseverdi
165
(9)
33
(21)
168
1
169
20
Netto gevinst/(tap) på gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi inngår i posten netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter bestemt regnskapsført
til virkelig verdi (note 26).
Inkluderer gjenkjøpsavtale (ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett) til bokført verdi på 3 448 mill. kroner.
Gjenkjøpsavtaler (repo) innebærer overføring av eiendeler hvor banken beholder risiko og avkastning, og oppfyller dermed ikke kravene til
fraregning. Den overførte eiendelen er innregnet i sin helhet med motpost til en finansiell forpliktelse for det mottatte vederlaget.
1)
SIDE 78
ÅRSRAPPORT 2011
Note 33 Innskudd
Innskudd fra kunder er klassifisert som vurdert til amortisert kost eller bestemt regnskapsført til virkelig verdi.
Morbank
31/12-10
47 747
1 054
48 801
Konsern
31/12-11
52 211 Vurdert til amortisert kost
1 005 Bestemt regnskapsført til virkelig verdi
53 216 Sum innskudd
31/12-10
Balanseverdi
924
1
925
Bestemt regnskapsført til virkelig verdi
Fastrenteinnskudd
Verdiregulering rente
Indekserte innskudd 1)
Verdiregulering rente
98
17
115
Periodiserte renter
Bestemt regnskapsført til virkelig verdi
Pålydende fastrenteinnskudd
Pålydende indekserte innskudd
14
1 054
NOK
NOK
924
115
31/12-11
52 137
1 005
53 142
31/12-10
47 665
1 054
48 719
1/1 - 31/12-11
Tilgang/
Verdiavgang
endring
64
0
31/12-11
Balanseverdi
988
1
989
(98)
(17)
2
0
0
0
16
1 005
988
0
Netto gevinst/(tap) på innskudd bestemt regnskapsført til virkelig verdi inngår i posten netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter bestemt
regnskapsført til virkelig verdi (note 26).
1)
Dette er spareprodukter som er satt sammen av en innskuddsdel og en derivatdel, hvor kundens avkastning er avhengig av utvikling
i nærmere definerte markedsvariabler. Regnskapsmessig blir hver del av produktet behandlet separat.
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 79
Note 34 Innskudd fordelt på kundegrupper
Fordeling av innskudd fra og gjeld til kunder
Morbank
Konsern
31/12-10
Kroner
%
1 130
2,32
1 158
2,37
1 883
3,86
1 523
3,12
662
1,36
724
1,48
2 432
4,98
9 241
18,94
2 161
4,43
326
0,67
21 240
43,52
27 561
56,48
48 801
100,00
31/12-11
Kroner
%
1 323
2,49
1 137
2,14
1 616
3,04
1 793
3,37
671
1,26
770
1,45
2 686
5,05
10 284
19,33
1 345
2,53
341
0,64
21 967
41,28
31 249
58,72
53 216
100,00
Næringsfordeling
Jord-, skogbruk og fiskeri
Industri og bergverk
Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning
Varehandel, hotell og restaurant
Utenriks sjøfart og rørtransport
Transport ellers, post-og telekommunikasjon
Eiendomsdrift
Tjenesteytende virksomhet
Kommuner/offentlig sektor
Utlandet (for øvrig)
Sum næringsliv
Personkunder
Sum næringsliv og personkunder
31/12-11
Kroner
%
1 323
2,49
1 137
2,14
1 616
3,04
1 793
3,37
671
1,26
770
1,45
2 622
4,93
10 275
19,33
1 345
2,53
341
0,64
21 893
41,20
31 249
58,80
53 142
100,00
31/12-10
Kroner
%
1 130
2,32
1 158
2,38
1 883
3,87
1 523
3,13
662
1,36
724
1,49
2 350
4,82
9 241
18,97
2 161
4,44
326
0,67
21 158
43,43
27 561
56,57
48 719
100,00
36 601
5 134
3 011
3 730
48 476
325
48 801
39 769
5 647
3 582
3 878
52 875
341
53 216
Geografisk fordeling
Hordaland
Sogn og Fjordane
Rogaland
Norge for øvrig
Sum Norge
Utlandet
Sum geografisk fordeling
39 696
5 647
3 582
3 877
52 801
341
53 142
36 519
5 134
3 011
3 730
48 394
325
48 719
75,00
10,52
6,17
7,64
99,33
0,67
100,00
74,73
10,61
6,73
7,29
99,36
0,64
100,00
74,70
10,63
6,74
7,29
99,36
0,64
100,00
74,96
10,54
6,18
7,66
99,33
0,67
100,00
Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankenes
sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap som en innskyter har på innskudd i en medlemsinstitusjon med inntil 2 mill. kroner av samlet innskudd.
Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person.
Innbetaling til Bankenes sikringsfond fastsettes i henhold til bestemmelser i Banksikringsloven.
SIDE 80
ÅRSRAPPORT 2011
Note 35 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer er klassifisert som vurdert til amortisert kost, utpekt til sikringringsbokføring,
eller bestemt regnskapsført til virkelig verdi.
Konsern
Vurdert til amortisert kost
31/12-11
Balanseverdi
21 839
4 114
77
60
26 090
31/12-10
Balanseverdi
15 320
7 739
0
41
23 100
NOK
EUR
CHF
Pålydende
21 861
529
12
NOK
EUR
2 400
1 000
2 529
7 953
225
10 707
581
3 807
62
4 450
NOK
EUR
7 320
20
7 316
157
145
26
(28)
193
7 809
44 606
9 105
0
117
62
(36)
266
9 514
37 064
Periodiserte renter
Utpekt til sikringsbokføring
Periodiserte renter
Bestemt regnskapsført til virkelig verdi
Verdiregulering rente og valutakurs
Verdiregulering kredittspread - inngående balanse
Verdiregulering kredittspread denne periode
Periodiserte renter
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Endring i verdipapirgjeld
Sertifikater, pålydende
Obligasjoner, pålydende
Verdijusteringer
Sum verdipapirer
Balanse
31/12-10
1 550
35 128
386
37 064
Emittert
2011
1 500
16 240
Forfalt/innløst
2011
(1 550)
(9 078)
17 740
(10 628)
Valutakurs
endring 2011
Øvrige
endringer 2011
(79)
(79)
509
509
Balanse
31/12-11
1 500
42 211
895
44 606
Netto gevinst/(tap) på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer bestemt regnskapsført til virkelig verdi inngår i posten netto gevinst/(tap)
finansielle instrumenter bestemt regnskapsført til virkelig verdi (note 26).
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 81
Note 35 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (fortsetter)
Vurdert til amortisert kost
eller utpekt til sikring
NOK
Valuta
3 406
3 015
4 575
747
6 725
428
1 390
3 892
3 000
3 892
3 665
Forfallstidspunkt verdipapirgjeld :
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
Total verdipapirgjeld, pålydende
1 000
500
Bestemt regnskapsført
til virkelig verdi
NOK
Valuta
550
156
2 000
2 170
600
500
Totalt
7 127
7 322
9 323
5 882
7 392
3 665
1 000
500
42 211
Morbank
Vurdert til amortisert kost
NOK
EUR
CHF
Pålydende
9 372
529
12
NOK
EUR
7 320
20
Periodiserte renter
31/12-11
Balanseverdi
9 369
4 114
77
26
13 586
31/12-10
Balanseverdi
9 102
7 739
0
26
16 867
7 459
157
193
7 809
21 395
9 248
0
266
9 514
26 381
Bestemt regnskapsført til virkelig verdi
Periodiserte renter
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
SIDE 82
ÅRSRAPPORT 2011
Note 36 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
Opptaksår
Ordinært ansvarlig lån
2007
Ansvarlig lån
Fondsobligasjonslån
2004
Fondsobligasjonslån 1)
2010
Fondsobligasjonslån
Ansvarlig lånekapital
Balanseverdi
31/12-11 31/12-10
Pålydende
Rente
Innløsningsrett
EUR 85 mill
3 mnd EURIBOR + 0,375%
call opsjon 12/7-12
661
664
USD 60 mill
NOK 400 mill
Fast rente 7,30%
Fast rente 8,05% call opsjon 30/4-14
call opsjon 19/5-20
510
442
1 613
412
419
1 495
Fondsobligasjonene inngår i sin helhet i bankens kjernekapital.
Endring i ansvarlig lån og fondsobligasjonslån
Ordinær ansvarlig lånekapital, pålydende
Fondsobligasjonslån, pålydende
Verdijusteringer
Sum ansvarlig lån og fondsobligasjonslån
Vurdert til amortisert kost
Ansvarlig lån EUR 85 mill
Amortiserte renter og omkostninger
Bestemt regnskapsført til virkelig verdi
Fondsobligasjonslån USD 60 mill
Verdiregulering
Verdiregulering kredittspread
Fondsobligasjonslån
Periodiserte renter
Totalt
31/12-10
664
752
79
1 495
Opprinnelig
bokført NOK
677
429
Emittert
0
0
0
Akkumulert 31/12-10
ValutakursVerdiendring
endring
(15)
2
7
111
111
10
50
5
5
(90)
Øvrige
endringer
1/1 - 31/12-11
ValutakursVerdiendring
endring
(3)
(77)
395
1 501
Forfalt/ Valutakursinnløst
endring
(3)
0
10
87
2
22
60
7
111
31/12-11
661
762
190
1 613
31/12-11
Balanseverdi
659
2
661
362
137
7
422
24
952
1 613
Effektiv rente for ansvarlig lån bestemt regnskapsført til virkelig verdi 2011: 4,53% og 7,44% (2010: 6,11% og 8,42%)
Netto gevinst/(tap) på ansvarlig lånekapital bestemt regnskapsført til virkelig verdi inngår i posten netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter
bestemt regnskapsført til virkelig verdi (note 26).
1)
Lånet har fast rente til 2034. Deretter vil lånet løpe med flytende rente.
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 83
Note 37 Kapitaldekning
Bankvirksomhet innebærer risiko på mange områder. God risiko- og kapitalstyring er et sentralt strategisk virkemiddel i Sparebanken Vests
verdiskapning. Styret i Sparebanken Vest har en målsetting om at bankens risikoprofil skal være moderat. Bankens evne til å balansere
ambisjoner mot evne og vilje til å ta risiko vil ha så vel kvantitative som kvalitative effekter. En sterk risikokultur kjennetegner en organisasjon
med høyt fokus på risiko og lønnsomhet. I sum vil dette bygge opp under bankens rating, herunder sikre god tilgang til kapitalmarkedet.
Risikojustert kapital anvendes som uttrykk for bankens risikomåling og risikotoleranse.
Selv om Sparebanken Vest priser inn forventet tapskostnad, må banken ha kapitalreserver for å dekke uventede tap. Risikojustert kapital
beregnes for alle risikoområder. Denne kapitalen skal tilsvare det som er nødvendig for å drive virksomheten. Den risikojusterte kapitalen og
lovmessige minstekrav sammenholdes mot bankens faktiske egenkapital.
Bankens prosesser knyttet til kapitalvurdering er basert på kvantifisering av kapitalbehov for de enkelte risikoområdene. Stresstester kjøres
for å få fram effekter av situasjoner som en ikke forventer skal inntreffe, men som vil kunne påføre banken større uventede tap. Samtidig
supplerer kvalitative vurderinger de kvantitative analysene.
Finanstilsynet har primo 2007 gitt sin godkjennelse til at Sparebanken Vest kan anvende grunnleggende IRB-metode. Godkjennelsen er gitt
på visse forutsetninger, og Sparebanken Vest har tilfredsstilt disse forutsetningene i 2011. Det er knyttet oppfølgningspunkter til IRB som vil
være et ledd i Finanstilsynets tilsyn med banken. For regulatoriske kapitalformål er det knyttet overgangsordninger for beregning av kapital.
Alle bankens kunder som omfattes av IRB-systemet scores i bankens interne scoremodeller. Banken beregner videre egne verdier for LGD
for personmarkedskunder og småbedriftskunder. For bedriftsmarkedskunder benyttes LGD-satser gitt av kapitaldekningsforskriften. Banken
benytter ikke ekstern rating. Banken har ikke egenfastsatte risikoparametere ut over de som benyttes til fastsettelse av beregningsgrunnlag
og forventet tapt beløp. Eventuelle sikkerhetsverdier er hensyntatt både i beregningen av LGD og ved scoring av personmarkedskunder.
Bankens rammeverk og prosesser for styring og kontroll av IRB-systemet følger av kredittstrategi, policy og rutiner. Videre har Sparebanken
Vest utarbeidet et valideringsmandat som skal sikre etterprøvelse av så vel modellverk (PD, LGD, EAD) som anvendelse. Det utarbeides årlig
valideringsrapport til styret.
Banken klassifiserer alle engasjementer omfattet av IRB-systemet månedlig. Kvantifisering av risikoparameterene gjøres i samme
operasjon og blir også oppdatert månedlig. For personmarked oppdateres sikkerhetsverdiene årlig eller ved ny sak. For bedriftsmarked
følger oppdatering av sikkerhetsverdiene av rutine for engasjementsoppfølging. Banken benytter seg av misligholdsdefinisjonen i
kapitaldekningsforskriften, med overtrekk på 90 dager eller mer for beløp på 500 kroner eller mer. I tillegg kan man bli betegnet som default
etter et “unlikeliness to pay” -kriterie, som konkurs hvis man får informasjon om dette.
Validering utføres årlig både for PD, EAD og LGD. Banken har utfallsdata for 8 år.
Definisjoner:
EAD (exposure at default): risikoparameter som representerer engasjementsbeløp ved mislighold.
LGD (loss given default): risikoparameter som representerer et engasjements tapsgrad ved mislighold.
PD (probability of default): risikoparameter som representerer sannsynlighet for mislighold innenfor et tidsrom på et år.
SIDE 84
ÅRSRAPPORT 2011
Note 37 Kapitaldekning (fortsetter)
MORbank
Konsern
31/12-10
31/12-11
Minimuskrav ansvarlig kapital Basel II
Engasjement med foretak (eksl SL)
Engasjement med spesialiserte foretak (SL)
Engasjement med massemarked SMB
Engasjement med massemarked pant i fast eiendom
Engasjement med øvrig massemarked
Egenkapialposisjoner
Sum kredittrisiko IRB
31/12-11
31/12-10
1 670
332
20
655
149
0
2 826
1 529
318
23
655
162
140
2 827
1 529
318
20
534
162
373
2 937
1 670
332
16
477
149
271
2 915
10
29
0
260
488
(3)
3 722
30 Posisjonsrisiko gjeldsinstrumenter
26 Posisjonsrisiko egenkapitalinstrumenter
13 Valutarisiko
264 Operasjonell risiko
941 Innførings-/unntaksengasjementer under IRB
(3) Fradrag
4 186 Minimumskrav etter IRB
30
26
13
303
494
(3)
3 689
10
29
0
273
269
(3)
3 406
117
3 839
70 Korreksjon til overgangsordningen
4 256 Minimumskrav ansvarlig kapital
1 287
4 976
983
4 389
540
(10)
465
4 606
14
175
68
77
0
5 935
Ansvarlig kapital
765 Eierandelskapital
(12) - Egne Egenkapitalbevis
562 Overkursfond
5 047 Grunnfondskapital
14 Kompensasjonsfond
175 Gavefond
123 Utjevningsfond
35 Annen egenkapital/Fond for urealiserte gevinster
0 Minoritetsinteresser
6 710 Sum bokført egenkapital
765
(12)
564
5 078
14
175
176
(70)
1
6 691
539
(10)
467
4 607
14
175
68
68
1
5 929
(301)
0
746
9
(224)
0
0
6 164
(307) Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler
0 Urealiserte gevinster på varige driftsmidler
756 Fondsobligasjoner
(12) Verdiregulering egen gjeld
(197) 50 % fradrag for forventet tap IRB og ansvarlig kapital fin.inst.
0 Fradrag for avsatt utbytte/gaver
0 Delårsresultater som ikke inngår i kjernekapitalen
6 951 Sum kjernekapital
(412)
(29)
756
(12)
(198)
(82)
0
6 714
(387)
(32)
746
9
(225)
(106)
0
5 933
664
0
(224)
440
662 Evigvarende ansvarlig kapital
0 Tillegg for 45 % netto urealisert gevinst på varige driftsmidler
(197) Fradrag for 50 % forventet tap IRB og ansvarlig kapital fin.inst.
465 Sum tilleggskapital
662
13
(198)
476
664
14
(225)
453
6 604
7 416 Netto ansvarlig kapital
7 191
6 387
13,8%
12,8%
0,9%
13,9% Kapitaldekning overgangsordningen
13,1% herav kjernekapital
0,9% herav tilleggskapital
11,6%
10,8%
0,8%
11,6%
10,8%
0,8%
14,2%
13,2%
0,9%
14,2% Kapitaldekning Basel II fullt implementert
13,3% herav kjernekapital
0,9% herav tilleggskapital
15,6%
14,6%
1,0%
15,0%
13,9%
1,1%
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 85
Note 38 Egenkapitalbeviset
Eierandelskapitalen pr. 31/12-11 består av 30 607 452 egenkapitalbevis pålydende kr. 25,Utbytte og gaver
Som følge av endring i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner ble reglene for beregning av utbytte på eierandelskapitalen og
gaver til allmennyttige formål endret med virkning fra 2009. Etter de nye reglene skal årets utbyttemidler fordeles mellom eierandelskapitalen
og grunnfondskapitalen etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg av
kompensasjonsfondet. Eierandelsbrøken
Tall for Morbank (1 000 kroner)
Egenkapitalbevis
Egne egenkapitalbevis
Overkursfond
Utjevningsfond
Sum eierandelskapital (A)
31/12-11
765 186
(12 301)
561 915
123 214
1 438 014
31/12-10
539 629
(9 844)
464 831
67 679
1 062 295
Grunnfondskapital
Kompensasjonsfond
Gavefond
Sum grunnfondskapital (B)
5 047 405
14 379
175 000
5 236 784
4 606 439
14 379
175 000
4 795 818
Fond for urealiserte gevinster
Egenkapital
35 293
6 710 091
76 890
5 935 003
Eierandelsbrøk (A /(A+ B))
21,5%
18,1%
Vektet eierandelsbrøk
18,8%
15,9%
2,00
3,50
43 170
9 022
75 548
Utbytte pr. egenkapitalbevis
Totalt utbytte på 21 585 142 egenkapitalbevis (1 000 kroner)
Totalt utbytte på 9 022 310 egenkapitalbevis (1 000 kroner) 1)
1)
Egenkapitalbevis utstedt til Sparebankstiftinga Hardanger ved overtakelse av Hardanger Sparebank, har etter avtale krav på halvt utbytte for 2011.
Egne egenkapitalbevis
Ved kjøp av egne egenkapitalbevis blir kjøpesummen inklusive direkte kostnader ført som reduksjon i egenkapitalen. Pålydende av egne egenkapitalbevis blir ført opp med negativt beløp på egen linje under eierandelskapitalen. Kjøpesum ut over pålydende går til fradrag i grunnfondskapitalen.
Antall egne egenkapitalbevis 1/1
Splitt av egenkapitalbevis
Kjøpte egenkapitalbevis
Solgte egenkapitalbevis
2011
393 768
0
154 760
56 475
2010
3 384
3 384
487 000
100 000
Antall egne grunnfondsbevis 31/12
492 053
393 768
Effektiv avkastning pr. egenkapitalbevis
Børskurs 31/12
Utbetalt utbytte i året
Børskurs 1/1
Effektiv avkastning i kroner
Effektiv avkastning i prosent
SIDE 86
2011
31,70
3,50
47,00
(11,80)
(25,11)
2010
47,00
2,00
51,00
(2,00)
(3,92)
ÅRSRAPPORT 2011
Note 38 Egenkapitalbeviset (fortsetter I)
20 Største eiere
Sparebankstiftinga Hardanger
Sparbankstiftelsen Sauda
MP Pensjon
Frank Mohn as
Skagen Vekst
Bergen Kommunale Pensjonskasse
Odin Norge
Herfo Finans as
Fondsfinans
Sparebanken Vest
Holberg Norge Verdipapirfondet
Kommunal Landpensjonkasse
vpf Nordea Norge
klp Aksje Norden vpf
klp Aksje Norge vpf
Terra Utbytte vpf
Helgeland Sparebank
vpf Nordea Kapital
vpf Nordea Avkastning
Skudenes og Aakra Sparebank
Sum
Antall EKB
9 022 310
2 976 227
1 425 000
1 085 078
995 506
950 000
804 656
757 222
682 800
492 053
485 000
444 988
366 023
328 889
326 668
324 572
197 333
193 000
168 111
164 444
22 189 880
Andel av EKB-kap. %
29,48
9,72
4,66
3,55
3,25
3,10
2,63
2,47
2,23
1,61
1,58
1,45
1,20
1,07
1,07
1,06
0,64
0,63
0,55
0,54
72,50
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 87
Note 38 Egenkapitalbeviset (fortsetter II)
Egenkapitalbevis eiet av daglig leder, ledende ansatte, medlemmer av styret, medlemmer av representantskapet og kontrollkomitéen,
og deres personlig nærstående, definert etter regnskapslovens § 7-26 og tilleggsforskrift § 8-20.
Antall EKB
23 333
2 000
367
300
567
1 020
828
1 262
600
1 871
250
628
1 192
1 000
400
22 856
10 108
228
5 200
4 044
36 200
1 225
3 000
800
2 325
1 000
6 306
2 634
1 725
367
1 000
820
2 000
137 456
Erling Syvertsen, leder representantskapet
Ove Ellingsen, medlem representantskapet
Jostein Valen, medlem representantskapet
Ingrid Tjørhom, medlem representantskapet
Kristin Axelsen, medlem representantskapet
Bodil Digranes, medlem representantskapet
Kirsten Guldbrandsen, medlem representantskapet
Lisbeth Ormevik, medlem representantskapet
Rune Pedersen, medlem representantskapet
Linda K. Nordeide, medlem representantskapet
Liv Erstad, medlem representantskapet
Morten Monsen, medlem representantskapet
Johnny Iden, medlem representantskapet
Karen Dahle, medlem representantskapet
Bjørn Berland, medlem representantskapet
Trond Mohn, medlem representantskapet
Eivind Lunde, medlem representantskapet
Siri Birkeland, medlem representantskapet
Jan Øvrebø, medlem representantskapet
Arne Buanes, medlem representantskapet
Trygve Bruvik, styreleder
Anne Marit Hope, styremedlem
Øyvind Atle Langedal, styremedlem
Tone Mattson, styremedlem
Sivert Sørnes, styremedlem
Kjell Steinsbø, medlem kontrollkomitéen
Stein Norvald Klakegg, administrerende direktør
Jan Erik Kjerpeseth, viseadministrerende direktør
Henning Nordgulen, direktør Bedriftsmarked
Kate Henriksen, direktør Personmarked
Pål Perdersen, direktør Juridisk
Frank Johannesen, direktør risikostyring
Siren Sundland, direktør Kommunikasjon og Samfunnsansvar
Fordeling etter antall
Antall EKB
1100
101 1 000
1 001 5 000
5 001 10 000
10 001 31 000 000
Sum
SIDE 88
Antall EKB
15 779
754 447
1 548 290
961 532
27 327 404
30 607 452
.
Andel i %
0,05
2,46
5,06
3,14
89,28
100,00
Antall eiere
253
1 675
694
132
162
2 916
Andel i %
8,68
57,44
23,80
4,53
5,56
100,00
ÅRSRAPPORT 2011
Note 39 Transaksjoner med nærstående parter
Opplysningene gis i henhold til IAS 24 for “Opplysninger om nærstående parter”.
Sparebanken Vest definerer datterselskapene, tilknyttede selskaper, medlemmer av styret samt konsernledelsen som nærstående parter
i forhold til denne regnskapsstandarden. Godtgjørelse til Representanskap og Kontrollkomité angis ihht regnskapslovens krav.
Eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper fremkommer av note 16.
Transaksjoner med nærstående parter foretas i samsvar med vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper.
Konserninterne transaksjoner 2011 (1 000 kroner)
Datterselskaper
Resultat
Renter av utlån til kunder
Renter av rentebærende verdipapirer (utstedt av boligkredittselskapet)
Renter og lignende kostnader på innskudd fra kunder
Motatte provisjonsinntekter knyttet til distribusjon
Gevinst/(tap) på finansielle instrumenter
Mottatt utbytte/konsernbidrag
Lønn, pensjon og honorarer til ledende ansatte og tillitsvalgte
Husleiekostnader
Forvaltningshonorarer
Mottatt honorar for salg av tjenester
Balanse
Aksjer i datterselskaper, tilknyttet virksomhet: - Kapitalutvidelser
Fordring på mottatt konsernbidrag
Overførte lån til boligkredittforetak inneværende år
Overførte lån til boligkredittforetak akkumulert
Utlån til nærstående parter pr. 31/12
Innskudd fra nærstående parter
Morbankens eie av obligasjoner med fortrinnsrett
ÅRSRAPPORT 2011
132 776
206 919
(43 374)
0
(15 286)
125 000
0
(98 294)
37 359
1 890
800 000
131 029
9 374 239
31 101 470
2 704 213
984 675
5 096 544
Tilknyttede
selskaper
4 054
0
(10 652)
54 669
0
0
0
0
0
3 156
Nøkkelpersonell
25 949
72 125
0
0
0
222 327
417 390
282 000
SIDE 89
Note 39 Transaksjoner med nærstående parter (fortsetter I)
Konserninterne transaksjoner 2010 (1 000 kroner)
Resultat
Renter av utlån til kunder
Renter av rentebærende verdipapirer (utstedt av boligkredittselskapet)
Renter og lignende kostnader på innskudd fra kunder
Motatte provisjonsinntekter knyttet til distribusjon
Gevinst/(tap) på finansielle instrumenter
Mottatt utbytte/konsernbidrag
Lønn, pensjon og honorarer til ledende ansatte og tillitsvalgte
Husleiekostnader
Forvaltningshonorarer
Mottatt honorar for salg av tjenester
Balanse
Aksjer i datterselskaper, tilknyttet virksomhet: - Kapitalutvidelser
Fordring på mottatt konsernbidrag
Overførte lån til boligkredittforetak inneværende år
Overførte lån til boligkredittforetak akkumulert
Utlån til nærstående parter pr 31/12
Innskudd fra nærstående parter
Morbankens eie av obligasjoner med fortrinnsrett
Datterselskaper
88 207
233 213
(23 331)
0
(35 176)
110 000
0
(98 485)
22 903
1 800
556 000
116 753
9 837 129
21 727 231
4 885 478
2 509 364
7 826 623
Tilknyttede
selskaper
732
0
(10 374)
38 500
0
0
0
0
0
3 156
Nøkkelpersonell
22 884
179 000
0
0
0
0
356 112
217 000
Datterselskaper er i all hovedsak Eiendomsmegler Vest AS, Sparebanken Vest Boligkreditt og Sparebanken Vest Eiendomsforvaltning AS.
Eiendomsmegler Vest AS er ledende i Hordaland innenfor eiendomsmegling og nummer 2 i Rogaland. Interne transaksjoner med meglerselskapet er
begrenset og består i det vesentlige av renter av innskudd og utlån med tilhørende balanseposter.
Sparebanken Vest Eiendomsforvaltning forvalter eiendomsmassen i konsernet og mottar leieinntekter fra morselskapet.
Sparebanken Vest Boligkreditt AS er et heleid selskap som forvalter boliglån som er finansiert ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett.
Sparebanken Vest selger utlån til selskapet som igjen finansierer seg gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Sparebanken Vest eier
en del av obligasjonene utstedt av boligkredittselskapet og mottar renteinntekter på disse. I tillegg har datterselskapet både innskudd og gjeld til
morselskapet som renteberegnes etter armlengdes priser. Sparebanken Vest Boligkreditt betaler forvaltningshonorar for overførte lån samt betaling
for kjøp av administrative tjenester fra Sparebanken Vest. Tilknyttede selskap består av Frende Forsikring, Norne Securities, Brage Finans og Verd
Boligkreditt. Sparebanken Vest selger skade- og livsforsikring gjennom Frende Forsikring mot provisjon. Tilsvarende selges leasingprodukter gjennom
Brage Finans.
SIDE 90
ÅRSRAPPORT 2011
Note 39 Transaksjoner med nærstående parter (fortsetter II)
Lønn og andre ytelser til ledende ansatte
Ledende ansatte er definert som medlemmer av konsernledelsen. Informasjonen omfatter årslønn pr. 31/12-11, samlede skattepliktige ytelser
utbetalt i 2011, andelen av de totale ytelser som vedrører bonus samt beregnede, opptjente pensjonsrettigheter i 2011 (tall i parentes gjelder
2010). Opptjent pensjon omfatter årets opptjente rettigheter i bankens foretakspensjonsordning, samt opptjent pensjon i toppleder-ordningen.
For beskrivelse av pensjonsordningene se note 27 “Pensjonsforpliktelser”. Administrerende direktør har 31/12 2011 en årslønn på 2 567 tkr, og mottok i 2011 samlede skattepliktige ytelser på 3 358 (2 566) tkr. Av utbetalte
ytelser utgjorde bonus 587 tkr. Opptjente pensjonsrettigheter i 2011 er beregnet til 2 345 (1 627) tkr. Viseadministrerende direktør har 31/12-11
en årslønn på 1 778 tkr og mottok i 2011 samlede skattepliktige ytelser på 2 375 (1 823) tkr. Av utbetalte ytelser utgjorde bonus 456tkr. Opptjente
pensjonsrettigheter i 2011 er beregnet til 506 (407) tkr. Tilsvarende opplysninger i samme rekkefølge for øvrige ledende ansatte er for Direktør
divisjon Bedriftsmarked 1 522 tkr, 2 024 (1 731) tkr, 356tkr og 554 (443) tkr; Direktør divisjon Personmarked 1 433 tkr, 1 893 (1 639) tkr, 288tkr og
650 (501) tkr; Juridisk direktør 1 316 tkr, 1 806 (1597) tkr, 298tkr og 732 (540) tkr; Direktør Kommunikasjon og Samfunn 1 142 tkr, 1 546 (1 355) tkr,
253tkr og 389 (333) tkr; Direktør Markets 1 200 tkr, 1 217 tkr, 165tkr og 57 tkr; Personaldirektør 1 285 tkr, 1 738 (1 541) tkr, 266tkr og 287 (308) tkr
og Direktør risikostyring 1 208 tkr, 1 643 (1488) tkr, 268 og 486 (358). Styret fastsetter etter innstilling fra Kompensasjonsutvalget lønn for administrerende direktør og viseadministrerende direktør. Kompensasjon for øvrige toppledere fastsettes av administrerende direktør etter drøfting med
Kompensasjonsutvalget.
For regnskapsåret 2011 er det avsatt 2 mnok i bonus til fordeling mellom ledende ansatte og nøkkelpersoner etter nærmere vurdering.
Dersom ansatte i konsernledelsen etter ønske fra banken fratrer sin stilling, har han/hun rett til etterlønn tilsvarende ett års lønn i tillegg til ordinær
lønn i oppsigelsestiden (6mnd). Etterlønnen kommer utelukkende til utbetaling dersom arbeidstaker fratrer etter ønske fra banken, og overholder
bestemmelser om konkurranseforbud. Dersom arbeidstaker på eget initiativ selv sier opp sin stilling har han/hun ikke krav på etterlønn. I forhold
til administrerende direktør er det en gjensidig oppsigelsestid på 6 måneder. Styret kan beslutte tidligere fratreden uten avkortning i lønn. Ved
oppsigelse fra bankens side oppebæres lønn og tilleggsytelser i 18 måneder fra oppsigelsestidens utløp med fratrekk for eksterne lønnsinntekter i
perioden. Ytelser til tillitsvalgte
(i hele kroner)
2011
Styret
Trygve Bruvik
Marit Solberg
Anne Kverneland Bogsnes
Øyvind A Langedal
Tone Mattsson
Richard Rettedal
Gerd Kjellaug Berge
Yvonne Torgersen Hetlevik
Anne Marit Hope
Sivert Sørnes
Arild Bødal
Jan O Yttredal
Arne Havnerås
Totalt
Styrets leder
Styrets nestleder
Til mai 2011
Til mai 2011
Fra mai 2010
Fra mai 2010
Fra mai 2011
Fra mai 2011
Varamedl fra mai 2010
Til mai 2010
Styrehonorar
Tilleggshonorar
Samlet godtgjørelse
360 000
170 000
60 000
150 000
150 000
150 000
50 000
150 000
150 000
100 000
100 000
60 000
6 000
6 000
60 000
0
51 000
0
6 000
0
3 000
0
420 000
176 000
66 000
210 000
150 000
201 000
50 000
156 000
150 000
103 000
100 000
1 590 000
192 000
2010
Samlet godtgjørelse
432 000
168 000
198 000
213 000
150 000
210 000
159 000
103 000
109 000
53 000
50 000
1 845 000
1 782 000
Styrehonorarer og tilleggshonorarer for deltakelse i utvalg følger av representantskapsvedtak.
Godtgjørelse til representantskapet i morbank utgjorde kr. 174 168 (127 000). I tillegg kommer møtehonorar på kr. 941 000 (631 000).
2011
Kontrollkomitéen
Tom W Horne
Kjell Steinsbø
Magni Haugland
Charlotte H. Lem
Liv Henjum
Totalt
ÅRSRAPPORT 2011
Leder
Nestleder
Fra mai 2010
Til mai 2010
Godtgjørelse
125 000
95 000
85 000
85 000
0
390 000
Samlet godtgjørelse
125 000
95 000
85 000
85 000
0
390 000
Tilleggshonorar
0
0
0
0
0
0
2010
Samlet godtgjørelse
125 000
95 000
85 000
56 667
28 333
390 000
SIDE 91
Note 39 Transaksjoner med nærstående parter (fortsetter III)
Lån og sikkerhetsstillelse til ledende ansatte, ansatte og tillitsvalgte
(1 000 kroner)
MORBANK
Lån og sikkerhetsstillelse til adm.dir.
og viseadm.dir. (1 000 kroner)
Adm.dir. Stein Klakegg
Viseadm.dir. Jan Erik Kjerpeseth
Lån er gitt til generelle vilkår for ansatte
KONSERN
2011
2010
2011
2010
2 046
24
2 000
7 237
5 063
7 074
6 355
7 237
0
0
0
0
0
0
442
0
965
2 003
2 414
253
518
0
1 281
777
1 702
0
2 360
0
0
2 379
442
1 320
0
170
0
131
500 876
580 487
1 286 618
1 144 441
1 802
0
13 818
0
11 273
0
30 660
0
Lån og sikkerhetsstillelse til tillitsvalgte (1 000 kroner), morbank
Styret
Marit Solberg, styremedlem
0
Geir Vindheim, vara ansattrepresentant
2 003
Yvonne Torgersen Hetlevik, styremedlem
14
Arnulf Ingvaldsen, vara styremedlem
0
Sivert Sørnes, styremedlem
518
Øyvind A. Langedal, styremedlem
0
Anne Marit Hope, ansattrepresentant
0
Tone Mattsson, ansattrepresentant
777
Lån gitt på ordinære kundebetingelser
Representantskapets formann
Lillian Marie Torsvik (til mai 2011)
Lån gitt på ordinære kundebetingelser
Samlet utlån og sikkerhetsstillelse
til ansatte (1 000 kroner)
Samlet utlån og sikkerhetsstillelse til øvrige medlemmer
av representantskap og kontrollkomité (1 000 kroner)
Representantskapet 2)
Kontrollkomitéen
1)
Eksklusiv Administrerende direktør, viseadministrerende direktør og ansattrepresentanter.
) Eksklusiv representantskapets formann, styremedlemmer, kontrollkomitémedlemmer og ansattrepresentanter.
2
Subsidiekostnaden knyttet til rentesubsidiering av lån til ansatte er ikke bokført som driftskostnad og påvirker
bankens rentenetto. Lån til ansatte subsidieres med 20% rabatt på ordinære kundebetingelser.
SIDE 92
ÅRSRAPPORT 2011
Note 40 Tvistemål
Sparebanken Vest er pr. 31/12-11 ikke involvert i noen søksmål eller rettstvister som er av vesentlig økonomisk
betydning for konsernets virksomhet. For øvrig er banken til enhver tid gjenstand for flere krav knyttet til sin
virksomhet. Det er foretatt tapsavsetninger der det er funnet grunnlag for dette. Note 41 Regnskapsmessig integrasjon - Hardanger Sparebank
Hardanger Sparebank er overtatt med regnskapsmessig virkning fra 1. november 2011. Resultat før skatt for overtatt
virksomhet for perioden november og desember 2011 er innarbeidet i konsernregnskapet med 6 mill. kroner. Vederlag
Virkelig verdi emitterte egenkapitalbevis (9 022 310 stk)
Kontantvederlag
Sum vederlag
323
78
401
Virkelig verdi på emittert egenkapital representerer børskurs på transaksjonstidspunktet.
Fordeling av materielle og immaterielle verdier ved oppkjøpet er som følger:
Tilordning av anskaffelseskost
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Brutto utlån og fordringer på kunder
Avsetninger for tap
Verdipapirer
Eierandeler i konsernselskap
Varige driftsmidler
Identifiserbare immaterielle merverdier
Øvrige eiendeler
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd fra og gjeld til kunder
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Pensjonsforpliktelser
Annen gjeld
Badwill
12
1
3 624
(29)
337
2
16
8
21
(451)
(2 314)
(699)
(5)
(65)
(57)
Sum overtatte eiendeler og gjeld
401
Merverdier i forbindelse med oppkjøpet er i all hovedsak knyttet til aksjebeholdningen og eiendomsverdier.
Mindreverdier er knyttet til pensjonsforpliktelser og annen gjeld.
Badwill oppstår i regnskapet som følge av at verdien av vederlaget falt i perioden mellom avtaleinngåelse (28/4) og
tidspunkt for gjennomføring av transaksjonen (1/11). I tillegg har overdragende bank forut for gjennomføring av transaksjonen
realisert merverdier knyttet til aksjebeholdningen ut over det som lå til grunn for fremforhandlet bytteforhold.
Overtatt egenkapital er følgelig høyere enn hva som lå til grunn på overtakelsestidspunktet.
Dersom sammenslåelsen hadde skjedd pr. 1/1-2011 ville resultatene blitt som følger for konsernet:
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
Netto driftsinntekter
Resultat før skatt
ÅRSRAPPORT 2011
1 650
2 275
765
SIDE 93
SIDE 94
ÅRSRAPPORT 2011
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 95
SIDE 96
ÅRSRAPPORT 2011
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 97
Nøkkeltall konsern - 5 år
RESULTATUTVIKLINGEN
2011
2010
2009
2008
2007
Renteinntekter og lignende inntekter
Rentekostnader og lignende kostnader
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
4 390
2 800
1 590
3 947
2 431
1 516
3 955
2 502
1 453
5 548
4 240
1 308
3 642
2 516
1 126
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester
Netto banktjenester
Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper
Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter
Andre driftsinntekter
Netto andre driftsinntekter
Netto driftsinntekter
417
82
335
(50)
124
194
603
2 193
382
85
297
(42)
212
168
635
2 151
388
83
305
(42)
77
149
489
1 942
393
76
317
(37)
(56)
151
375
1 683
422
75
347
(4)
212
123
678
1 804
Lønn og generelle administrasjonskostnader
Avskrivninger
Andre driftskostnader
Sum driftskostnader
Resultat før nedskrivninger og skattekostnad
1 058
107
170
1 335
858
962
98
164
1 224
927
945
87
140
1 172
770
844
86
138
1 068
615
767
68
138
973
831
Nedskrivninger på utlån og tap på garantier
Resultat før skattekostnad
126
732
127
800
270
500
204
411
(34)
865
Skattekostnad
Resultat for regnskapsåret
184
548
189
611
137
363
204
207
215
650
Majoritetsandel av periodens resultat
Minoritetsandel av periodens resultat
548
0
611
0
362
1
206
1
649
1
SIDE 98
ÅRSRAPPORT 2011
Nøkkeltall konsern - 5 år (fortsetter I)
BALANSEUTVIKLINGEN
31/12-11
31/12-10
31/12-09
31/12-08
31/12-07
668
481
99 304
738
11 537
0
1 695
349
0
330
496
56
0
331
115 985
361
368
88 465
714
13 406
0
709
326
2
323
469
50
0
82
105 275
299
143
82 302
604
11 808
112
605
185
74
318
469
28
0
714
97 661
4 753
1 291
76 235
463
8 565
67
2 368
121
0
266
466
26
43
229
94 893
1 810
558
64 683
560
5 109
67
1 140
151
81
263
461
11
33
121
75 048
7 971
53 142
44 606
1 089
116
187
109
28
113
1 613
320
109 294
10 529
48 719
37 064
795
134
147
0
24
126
1 495
313
99 346
14 583
44 881
29 732
458
90
189
0
19
407
2 062
355
92 776
12 140
40 521
34 249
1 338
102
144
162
14
15
1 437
399
90 521
2 781
37 611
27 142
1 419
141
186
0
10
189
1 042
234
70 755
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Netto utlån
Aksjer til virkelig verdi over resultatet
Sertifikater og obligasjoner
Aksjer tilgjengelig for salg
Finansielle derivater
Eierinteresser i tilknyttede selskaper
Utsatt skattefordel
Øvrige immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Forskuddsbetalte kostnader
Kundemidler innskuddspensjonsavtaler
Andre eiendeler
Sum eiendeler
Gjeld og egenkapital
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Finansielle derivater
Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter
Pensjonsforpliktelser
Utsatt skatt
Andre avsetninger for forpliktelser
Betalbar skatt
Ansvarlig lånekapital
Annen gjeld
Sum gjeld
Egenkapitalbevis
Egne egenkapitalbevis
Overkursfond
Utjevningsfond
Sum eierandelskapital
765
(12)
564
176
1 493
539
(10)
467
144
1 140
Grunnfondskapital
Gavefond
Kompensasjonsfond
Sum grunnfondskapital
5 078
175
14
5 267
4 637
175
14
4 826
398
0
10
39
447
267
(4)
9
6
278
250
(3)
4
6
257
4 083
175
14
4 272
3 684
175
3 573
175
3 859
3 748
Fond for urealiserte gevinster
Annen egenkapital
Minoritetsinteresser
Sum egenkapital
Sum gjeld og egenkapital
0
(70)
1
6 691
115 985
0
(38)
1
5 929
105 275
105
60
1
4 885
97 661
60
174
1
4 372
94 893
60
227
1
4 293
75 048
GJENNOMSNITTLIG FORVALTNINGSKAPITAL (GFK)
109 260
101 725
92 017
81 572
66 706
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 99
Nøkkeltall konsern - 5 år (fortsetter II)
RESULTAT I % AV GFK
2011
2010
2009
2008
2007
Renteinntekter og lignende inntekter
Rentekostnader og lignende kostnader
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
4,02
2,56
1,46
3,88
2,39
1,49
4,30
2,72
1,58
6,80
5,20
1,60
5,46
3,77
1,69
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester
Netto banktjenester
Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper
Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter
Andre driftsinntekter
Netto andre driftsinntekter
Netto driftsinntekter
0,38
0,08
0,31
(0,05)
0,11
0,18
0,55
2,01
0,38
0,08
0,29
(0,04)
0,21
0,17
0,62
2,11
0,42
0,09
0,33
(0,05)
0,08
0,16
0,53
2,11
0,48
0,09
0,39
(0,05)
(0,07)
0,19
0,46
2,06
0,63
0,11
0,52
(0,01)
0,32
0,18
1,02
2,70
Lønn og generelle administrasjonskostnader
Avskrivninger
Andre driftskostnader
Sum driftskostnader
Resultat før nedskrivninger og skattekostnad
0,97
0,10
0,16
1,22
0,79
0,95
0,10
0,16
1,20
0,91
1,03
0,09
0,15
1,27
0,84
1,03
0,11
0,17
1,31
0,75
1,15
0,10
0,21
1,46
1,25
Nedskrivninger og tap på utlån og garantier
Resultat før skattekostnad
0,12
0,67
0,12
0,79
0,29
0,54
0,25
0,50
(0,05)
1,30
Skattekostnad
Resultat for regnskapsåret
0,17
0,50
0,19
0,60
0,15
0,39
0,25
0,25
0,32
0,97
Majoritetsandel av periodens total resultat
Minoritetsandel av periodens total resultat
0,50
0,00
0,60
0,00
0,39
0,00
0,25
0,00
0,97
0,00
Rentabilitet, inntjening og kapitalstruktur (prosent)
1. Egenkapitalavkastning etter skatter
2. Totalrentabilitet før tap og skatter
3. Totalrentabilitet netto
4. Sum driftskostnader i prosent av netto driftsinntekter (K/I)
5. Finansieringsgrad
8,7
0,79
0,50
60,88
53,51
11,3
0,91
0,60
56,90
55,07
8,0
0,84
0,39
60,35
54,53
4,9
0,75
0,25
63,46
53,15
16,2
1,25
0,97
53,94
58,15
Balanseutvikling (prosent)
6. Endring netto utlån
7. Endring sertifikater og obligasjoner
8. Endring innskudd
9. Endring i forvaltningskapital
12,25
(13,94)
9,08
10,17
7,49
13,53
8,55
7,80
7,96
37,86
10,76
2,92
17,86
67,65
7,74
26,44
21,01
81,69
20,86
24,60
0,13
0,40
0,33
17,43
0,15
0,49
0,38
22,58
0,32
0,48
0,40
15,48
0,26
0,39
0,36
7,69
7 191
62 200
11,6
10,8
6 387
54 862
11,6
10,8
6 111
51 875
11,8
10,5
4 858
53 612
9,1
7,7
ØVRIGE NØKKELTALL
Mislighold, avsetninger og tap på utlån
10. Tapsprosent utlån
11. Brutto mislighold i prosent
12. Netto mislighold i prosent
13. Avsetningsgrad misligholdte lån
Kapitaldekning
14. Netto ansvarlig kapital
15. Beregningsgrunnlag
16. Kapitaldekning
17. Kjernekapitaldekning
SIDE 100
(0,06)
0,21
0,20
4,52
4 597
47 546
9,7
8,3
ÅRSRAPPORT 2011
Nøkkeltall konsern - 5 år (fortsetter III)
Egenkapitalbevis (Morbank)
18. Egenkapitalbeviskapital (mill. kroner)
19. Utbytte pr. egenkapitalbevis (kroner)
20. Børskurs pr. 31/12
21. Eierandelsbrøk, resultat pr. egenkapitalbevis etter NRS 7
22. Resultatdekning (brutto) pr. egenkapitalbevis (kroner)
23. Resultatandel pr. egenkapitalbevis (kroner)
24. Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis (kroner)
25. Effektiv avkastning pr. egenkapitalbevis
26. Direkteavkastning
27. Utbetalingsprosent
28. Avsatt utbytte i prosent av egenkapitalbevisenes andel av overskuddet
Personalforhold
Antall ansatte
Antall årsverk
Distribusjonsnett
Salgssteder
2011
765
2,00
31,70
21,50
70,20
4,55
4,55
(25,11)
6,31
2,85
43,94
2010
539
3,50
47,00
18,13
114,29
5,86
5,86
(3,92)
7,45
3,06
59,68
2009
398
2,00
51,00
9,43
114,82
4,53
4,53
22,25
3,92
1,74
44,13
2008
267
1,88
43,25
6,63
93,26
3,23
3,23
(44,47)
4,34
2,01
58,13
2007
250
9,50
95,00
6,34
262,80
9,59
9,59
(2,23)
10,00
3,61
99,02
920
886
873
838
868
835
879
841
845
803
68
63
63
59
60
Definisjoner:
1. Resultat for regnskapsåret i prosent av gjennomsnittlig egenkapital gjennom
året ihht IFRS + 50 prosent av resultatet for regnskapsåret.
2. Driftsresultat før tap og skatter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital.
3. Resultat av ordinær drift etter skatt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital.
5. Innskudd fra og gjeld til kunder i prosent av utlån til og fordringer på kunder.
6. Endring i netto utlån pr. 31/12 i prosent av netto utlån året før.
7. Endring i verdipapirer pr. 31/12 i prosent av verdipapirer året før.
8. Endring i innskudd pr. 31/12 i prosent av innskudd året før.
10. Tap på utlån og garantier m.v. i prosent av brutto utlån pr. 31/12.
11. Brutto mislighold i prosent av brutto utlån.
12. Misligholdte lån fratrukket individuelle nedskrivninger på slike lån, i prosent av netto utlån.
13. Individuelle nedskrivninger på misligholdte lån, i prosent av bruttovolumet på slike lån.
21. Egenkapitalbeviskapital i prosent av morbanks EK pr. 31/12 beregnet etter NRS 7.
22. Resultat for regnskapsåret delt på antall egenkapitalbevis.
23. Egenkapitalbevisenes andel av resultat delt på antall egenkapitalbevis.
25. Utbetalt utbytte pluss kursendring 1/1-31/12, i prosent av børskurs pr. 1/1.
26. Avsatt utbytte i prosent av børskurs ved årets slutt.
28. Utbytte i prosent av brutto resultatdekning pr. egenkapitalbevis.
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 101
Nøkkeltall - kvartalsvis konsern 2 år
RESULTATUTVIKLINGEN (akkumulert)
Renteinntekter og lignende inntekter
Rentekostnader og lignende kostnader
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
31/12-11 30/09-11 30/06-11 31/03-11 31/12-10
4 390
3 193
2 057
1 019
3 947
2 800
2 014
1 294
641
2 431
1 590
1 179
763
378
1 516
30/09-10 30/06-10
2 908
1 868
1 774
1 120
1 134
748
31/03-10
913
541
372
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester
Netto banktjenester
Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper
Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter
Andre driftsinntekter
Netto andre driftsinntekter
Netto driftsinntekter
417
82
335
304
62
242
199
41
158
99
21
78
382
85
297
287
60
227
185
37
148
91
18
73
(50)
124
194
603
2 193
(26)
28
149
393
1 572
(21)
83
104
324
1 087
(18)
66
45
171
549
(42)
212
168
635
2 151
(34)
152
124
469
1 603
(26)
111
82
315
1 063
(18)
14
31
100
472
Lønn og generelle administrasjonskostnader
Avskrivninger
Andre driftskostnader
Sum driftskostnader
Resultat før nedskrivninger og skattekostnad
1 058
107
170
1 335
858
763
79
126
968
604
511
52
87
650
437
257
25
41
323
226
962
98
164
1 224
927
705
73
113
891
712
444
49
76
569
494
189
24
37
250
222
Nedskrivninger på utlån og tap på garantier
Resultat før skattekostnad
126
732
71
533
39
398
11
215
127
800
80
632
51
443
16
206
Skattekostnad
Resultat for perioden
184
548
146
387
96
302
52
163
189
611
144
488
100
343
57
149
Majoritetsandel av periodens resultat
Minoritetsandel av periodens resultat
548
0
387
0
302
0
163
0
611
0
488
0
343
0
149
0
109 260 107 882 107 504
108 150
101 725 100 553
99 174
98 175
GJENNOMSNITTLIG FORVALTNINGS­
KAPITAL (GFK)
RESULTAT I % GFK
Renteinntekter og lignende inntekter
Rentekostnader og lignende kostnader
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
4,02
2,56
1,46
3,96
2,50
1,46
3,86
2,43
1,43
3,82
2,40
1,42
3,88
2,39
1,49
3,87
2,36
1,51
3,80
2,28
1,52
3,77
2,23
1,54
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester
Netto banktjenester
Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper
Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter
Andre driftsinntekter
Netto andre driftsinntekter
Netto driftsinntekter
0,38
0,08
0,31
0,38
0,08
0,30
0,37
0,08
0,30
0,37
0,08
0,29
0,38
0,08
0,29
0,38
0,08
0,30
0,38
0,08
0,30
0,38
0,07
0,30
(0,05)
0,11
0,18
0,55
2,01
(0,03)
0,03
0,18
0,49
1,95
(0,04)
0,16
0,20
0,61
2,04
(0,07)
0,25
0,17
0,64
2,06
(0,04)
0,21
0,17
0,62
2,11
(0,05)
0,20
0,16
0,62
2,13
(0,05)
0,23
0,17
0,64
2,16
(0,07)
0,06
0,13
0,41
1,95
Lønn og generelle administrasjonskostnader
Avskrivninger
Andre driftskostnader
Sum driftskostnader
Resultat før nedskrivninger og skattekostnad
0,97
0,10
0,16
1,22
0,79
0,95
0,10
0,16
1,20
0,75
0,96
0,10
0,16
1,22
0,82
0,96
0,09
0,15
1,21
0,85
0,95
0,10
0,16
1,20
0,91
0,94
0,10
0,15
1,18
0,95
0,90
0,10
0,15
1,16
1,00
0,78
0,10
0,15
1,03
0,92
Nedskrivninger på utlån og tap på garantier
Resultat før skattekostnad
0,12
0,67
0,09
0,66
0,07
0,75
0,04
0,81
0,12
0,79
0,11
0,84
0,10
0,90
0,07
0,85
Skattekostnad
Resultat for perioden
0,17
0,50
0,18
0,48
0,18
0,57
0,19
0,61
0,19
0,60
0,19
0,65
0,20
0,70
0,24
0,62
Majoritetsandel av periodens resultat
Minoritetsandel av periodens resultat
0,50
0,00
0,48
0,00
0,57
0,00
0,61
0,00
0,60
0,00
0,65
0,00
0,70
0,00
0,62
0,00
SIDE 102
ÅRSRAPPORT 2011
Nøkkeltall - kvartalsvis konsern 2 år (fortsetter I)
KVARTALSVIS RESULTATUTVIKLING
(isolert)
Renteinntekter og lignende inntekter
Rentekostnader og lignende kostnader
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal
2011
2011
2011
2011
2010
2010
2010
2010
1 197
786
411
1 136
720
416
1 038
653
385
1 019
641
378
1 039
657
382
1 040
654
386
955
579
376
913
541
372
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester
Netto banktjenester
Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper
Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter
Andre driftsinntekter
Netto andre driftsinntekter
Netto driftsinntekter
113
20
93
105
21
84
100
20
80
99
21
78
95
25
70
102
23
79
94
19
75
91
18
73
(24)
96
45
210
621
(5)
(55)
45
69
485
(3)
17
59
153
538
(18)
66
45
171
549
(8)
60
44
166
548
(8)
41
42
154
540
(8)
97
51
215
591
(18)
14
31
100
472
Lønn og generelle administrasjonskostnader
Avskrivninger
Andre driftskostnader
Sum driftskostnader
Resultat før nedskrivninger og skattekostnad
295
28
44
367
254
252
27
39
318
167
254
27
46
327
211
257
25
41
323
226
257
25
51
333
215
261
24
37
322
218
255
25
39
319
272
189
24
37
250
222
Nedskrivninger på utlån og tap på garantier
Resultat før skattekostnad
55
199
32
135
28
183
11
215
47
168
29
189
35
237
16
206
Skattekostnad
Resultat for perioden
38
161
50
85
44
139
52
163
45
123
44
145
43
194
57
149
Majoritetsandel av periodens resultat
Minoritetsandel av periodens resultat
161
0
85
0
139
0
163
0
123
0
145
0
194
0
149
0
108 716 106 891
108 150
105 217
103 923
100 163
98 175
GJENNOMSNITTLIG FORVALTNINGS­KAPITAL
(GFK) (isolert)
RESULTAT I % GFK (isolert)
Renteinntekter og lignende inntekter
Rentekostnader og lignende kostnader
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
113 750
4,17
2,74
1,43
4,15
2,63
1,52
3,90
2,45
1,44
3,82
2,40
1,42
3,92
2,48
1,44
3,97
2,50
1,47
3,82
2,32
1,51
3,77
2,23
1,54
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester
Netto banktjenester
Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper
Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter
Andre driftsinntekter
Netto andre driftsinntekter
Netto driftsinntekter
0,39
0,07
0,32
0,38
0,08
0,31
0,38
0,08
0,30
0,37
0,08
0,29
0,36
0,09
0,26
0,39
0,09
0,30
0,38
0,08
0,30
0,38
0,07
0,30
(0,08)
0,33
0,16
0,73
2,17
(0,02)
(0,20)
0,16
0,25
1,77
(0,01)
0,06
0,22
0,57
2,02
(0,07)
0,25
0,17
0,64
2,06
(0,03)
0,23
0,17
0,63
2,07
(0,03)
0,16
0,16
0,59
2,06
(0,03)
0,39
0,20
0,86
2,37
(0,07)
0,06
0,13
0,41
1,95
Lønn og generelle administrasjonskostnader
Avskrivninger
Andre driftskostnader
Sum driftskostnader
Resultat før nedskrivninger og skattekostnad
1,03
0,10
0,15
1,28
0,89
0,92
0,10
0,14
1,16
0,61
0,95
0,10
0,17
1,23
0,79
0,96
0,09
0,15
1,21
0,85
0,97
0,09
0,19
1,26
0,81
1,00
0,09
0,14
1,23
0,83
1,02
0,10
0,16
1,28
1,09
0,78
0,10
0,15
1,03
0,92
Nedskrivninger på utlån og tap på garantier
Resultat før skattekostnad
0,19
0,69
0,12
0,49
0,11
0,69
0,04
0,81
0,18
0,63
0,11
0,72
0,14
0,95
0,07
0,85
Skattekostnad
Resultat for perioden
0,13
0,56
0,18
0,31
0,17
0,52
0,19
0,61
0,17
0,46
0,17
0,55
0,17
0,78
0,24
0,62
Majoritetsandel av periodens resultat
Minoritetsandel av periodens resultat
0,56
0,00
0,31
0,00
0,52
0,00
0,61
0,00
0,46
0,00
0,55
0,00
0,78
0,00
0,62
0,00
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 103
Nøkkeltall - kvartalsvis 2 år (fortsetter II)
BALANSEUTVIKLINGEN
31/12-11 30/09-11 30/06-11 31/03-11 31/12-10 30/09-10 30/06-10 31/03-10
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Netto utlån
Aksjer til virkelig verdi over resultatet
Sertifikater og obligasjoner
Aksjer tilgjengelig for salg
Finansielle derivater
Eierinteresser i tilknyttede selskaper
Utsatt skattefordel
Øvrige immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Forskuddsbetalte kostnader
Andre eiendeler
Sum eiendeler
668
481
99 304
738
11 537
0
1 695
349
0
330
496
56
331
115 985
1 253
2 383
238
181
925
398
93 113
91 054
89 387
648
690
740
13 684
12 874
13 899
0
0
0
1 298
533
521
352
357
320
0
0
0
324
325
319
467
469
468
76
80
71
87
282
875
111 483 109 972 107 236
7 971
53 142
44 606
1 089
116
187
109
28
113
1 613
320
109 294
8 028
6 838
8 733
52 463
52 598
48 481
41 744
41 279
40 674
601
820
628
127
121
148
147
147
147
73
0
22
33
25
25
90
108
41
1 598
1 446
1 480
370
465
871
105 274 103 847 101 250
361
1 265
1 381
368
359
258
88 465
87 006
86 130
714
691
654
13 406
13 959
13 756
0
0
0
709
882
796
326
268
230
2
14
97
323
307
314
469
453
459
50
43
51
82
141
777
105 275 105 388 104 903
341
257
83 981
656
10 557
112
709
233
94
319
465
33
416
98 173
Gjeld og egenkapital
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Finansielle derivater
Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter
Pensjonsforpliktelser
Utsatt skatt
Andre avsetninger for forpliktelser
Betalbar skatt
Ansvarlig lånekapital
Annen gjeld
Sum gjeld
10 529
48 719
37 064
795
134
147
0
24
126
1 495
313
99 346
11 428
48 515
36 704
528
215
118
0
22
95
1 562
383
99 570
11 951
48 473
35 536
809
159
122
0
23
132
1 564
455
99 224
12 783
45 327
31 101
651
109
126
0
20
485
2 068
508
93 178
Egenkapitalbevis
Egne egenkapitalbevis
Overkursfond
Utjevningsfond
Sum eierandelskapital
765
(12)
564
176
1 493
539
(11)
467
68
1 063
539
(10)
467
68
1 064
539
(10)
467
68
1 064
539
(10)
467
144
1 140
539
(3)
467
39
1 042
539
0
467
39
1 045
398
0
10
39
447
Grunnfondskapital
Gavefond
Kompensasjonsfond
Sum grunnfondskapital
5 078
175
14
5 267
4 607
175
14
4 796
4 607
175
14
4 796
4 607
175
14
4 796
4 637
175
14
4 826
4 081
175
14
4 270
4 083
175
14
4 272
4 083
175
14
4 272
0
350
0
0
265
0
0
126
0
0
506
0
0
362
0
105
171
0
6 209
6 125
5 986
5 818
5 679
4 995
111 483 109 972
107 236
105 275 105 388 104 903
98 173
Fond for urealiserte gevinster
Annen egenkapital
Minoritetsinteresser
Sum egenkapital
Sum gjeld og egenkapital
SIDE 104
0
(70)
1
6 691
115 985
0
(38)
1
5 929
ÅRSRAPPORT 2011
Nøkkeltall - kvartalsvis 2 år (fortsetter III)
Rentabilitet, inntjening og kapitalstruktur (prosent)
Egenkapitalavkastning etter skatter
Totalrentabilitet før tap og skatter
Totalrentabilitet netto
Sum driftskostnader i prosent av netto
driftsinntekter, akkumulert (K/I)
Sum driftskostnader i prosent av netto
driftsinntekter, isolert i kvartalet (K/I)
Sum driftskostnader i prosent av netto driftsinntekter, korrigert for kursgev/tap, akk (K/I)
Finansieringsgrad
31/12-11 30/09-11 30/06-11 31/03-11 31/12-10 30/09-10 30/06-10 31/03-10
8,7
8,5
10,1
11,1
11,3
12,2
13,4
12,2
0,79
0,75
0,82
0,85
0,91
0,95
1,00
0,92
0,50
0,48
0,57
0,61
0,60
0,65
0,70
0,62
60,88
61,58
59,80
58,83
56,90
55,58
53,53
52,97
59,10
65,57
60,78
58,83
60,77
59,63
53,98
52,97
64,52
53,51
62,69
56,34
64,74
57,77
66,87
54,24
63,13
55,07
61,41
55,76
59,77
56,28
54,59
53,97
Soliditet (prosent)
Kapitaldekning
11,6
11,1
11,2
11,6
11,6
11,0
11,1
11,5
Personalforhold
Antall årsverk
886
846
847
846
838
835
826
823
4,55
4,55
21,50
3,31
3,31
18,13
2,58
2,58
18,13
1,39
1,39
18,13
5,86
5,86
18,13
4,79
4,79
19,59
3,60
3,60
19,63
1,77
1,77
9,43
Eierandelsbrøk
Eierandelskapitalens andel av resultat
delt på antall egenkapitalbevis
Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis
Eierandelsbrøk
ÅRSRAPPORT 2011
SIDE 105
Eierstyring og selskapsledelse
Policy for Eierstyring og
Selskapsledelse
Sparebanken Vest har utformet policy
for eierstyring og selskapsledelse som
er godkjent av styret. Den skal sikre
at virksomhetsstyringen er i tråd med
allmenne og anerkjente oppfatninger og
standarder, samt lov og forskrift. Policyen
beskriver de overordnede føringene, og
målsettingen er å sikre et godt samspill
mellom bankens ulike interessenter som
egenkapitalbeviseiere, långivere, kunder,
ansatte, styringsorganer, ledelse og
samfunnet for øvrig. Policyen beskriver
således hvordan virksomheten blir styrt og
kontrollert for å skape verdier for banken
og dens interessenter.
Bankens policy er konkretisert i ulike
styringsdokumenter for Sparebanken
Vests virksomhet. Dette omfatter blant
annet bankens vedtekter, strategier
inkludert strategi for samfunnsansvar,
styreinstruks, rammeverk for styring og
kontroll, etiske retningslinjer og rutiner for
egnethet, innsidehandel og egenhandel.
Styringsdokumentene bygger blant annet
på Norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse1 , samt European Banking
1)
SIDE 106
2)
www.nues.no
www.eba.europa.eu
Authoritiy’s2 prinsipper for overordnet
styring og kontroll som er videreført i
Finanstilsynets modul for evaluering av
overordnet styring og kontroll.
Sparebanken Vest har som målsetting
å tilfredsstille anbefalingene i nevnte
dokumenter så langt de passer. Norsk
utvalg for eierstyring og selskapsledelse
(NUES) oppdaterte i oktober 2011
Norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse, og Sparebanken Vest
har innarbeidet relevante endringer i sin
policy.
Vedtekter og Policy for Eierstyring og
Selskapsledelse er tilgjengelig på bankens
hjemmeside www.spv.no. I tråd med
punkt én i Norsk anbefaling følger under
en redegjørelse for bankens etterlevelse av
punktene i anbefalingen. Redegjørelsen
skal også dekke opplysningskrav i henhold
til regnskapslovens § 3-3b.
Virksomhet
Sparebanken Vest er et finanskonsern
som består av morbanken samt datter­
selskapene Eiendomsmegler Vest AS,
Sparebanken Vest Boligkreditt AS og
ÅRSRAPPORT 2011
Sparebanken Vest Eiendomsforvaltning
AS. Henvisninger til banken og/eller
Sparebanken Vest i denne artikkelen
gjelder konsernet Sparebanken Vest, med
mindre annet er opplyst.
I henhold til vedtektene i Sparebanken
Vest er formålet med virksomheten å
levere finansielle tjenester til publikum,
næringsliv og offentlig sektor i Vestlands­
regionen. Virksomheten skal drives med
tilfredsstillende lønnsomhet og forsvarlig
risiko.
Styrets beretning inneholder en
beskrivelse av bankens mål og strategier.
Det strategiske grunnlaget evalueres
av styre og ledelse minimum årlig, og
bankens planer justeres og tilpasses
løpende. Gjennom presentasjon av
kvartalsrapporter oppdateres markedet
på bankens strategiske agenda.
Sparebanken Vest har en kunderettet
organisasjon med fokus på personmarked,
bedriftsmarked og kapitalmarked som
forretningsområder. Dette er supplert
med støtteområder og stabsfunksjoner.
Bankens organisatoriske struktur er
dynamisk, og vurderes ut fra endrede
behov og rammebetingelser.
Selskapskapital og utbytte
Sparebanken Vest er en selveiende
institusjon. Ekstern kapitaltilførsel finner
sted ved utstedelse av egenkapitalbevis
og fondsobligasjoner. Sparebanken Vest
morbanks eierandelskapital utgjør pr.
31.12.2011 1,438 mill. kroner fordelt på
30,6 mill. egenkapitalbevis.
Eiere av egenkapitalbevis skal ha
forutsigbare vilkår både med hensyn
til likebehandling, avkastning og
styringsmessig innflytelse. Børsnoteringen
av egenkapitalbevisene sikrer at
banken aksepterer og imøtekommer de
markedsvilkår som til enhver tid gjelder i
egenkapitalmarkedet for egenkapitalbevis,
og opparbeider en historikk som kan bidra
til at banken har et børsmarked som mulig
egenkapitalkilde dersom slike behov skulle
oppstå.
Styret foretar minimum årlig en vurdering
av kapitalsituasjonen i banken. Denne
ÅRSRAPPORT 2011
ble senest gjennomført ultimo 2011. Det
regulatoriske regimet knyttet til soliditet
(CRD IV3) er i endring. Banken vurderer
løpende soliditetssituasjonen opp mot
regulatoriske krav og bedriftsøkonomiske
behov.
Sparebanken Vests årsoverskudd blir
fordelt mellom eierandelskapitalen
og grunnfondskapitalen i tråd med
eierbrøken. Egenkapitalbeviseiernes
andel av resultatet fordeles mellom
kontantutbytte og utjevningsfond.
Sparebanken Vest tilstreber å gi
egenkapitalbeviseierne et attraktivt
kontantutbytte. Sparebanken Vest
har som økonomisk mål for sin
virksomhet å oppnå resultater som gir
tilfredsstillende samlet avkastning i
form av utbytte og verdistigning. Ved
disponering av overskuddet vil bankens
egenkapitalutvikling og soliditet blir
vektlagt.
Representantskapet i Sparebanken Vest
fattet den 28.04.2011, etter anmodning
fra bankens styre, følgende enstemmige
vedtak vedrørende erverv og pantsettelse
av egne egenkapitalbevis:
Styret gis fullmakt til å erverve og
etablere pant i egne egenkapitalbevis
for samlet pålydende 100 mill. kroner
innenfor de rammer som er angitt i lov
og forskrift. Den samlede beholdning av
egenkapitalbevis som banken eier og/
eller har avtalepant i, kan ikke overstige
10 % av vedtektsfestet eierandelskapital.
Det minste beløp som kan betales for
egenkapitalbevisene er 1,- krone og det
høyeste beløp er 150,- kroner. Denne
ramme gjelder også for avtalepant,
slik at fordringen pantet skal sikre må
ligge innenfor disse beløpsmessige
begrensninger.
Erverv av egenkapitalbevis skal skje ved
kjøp i verdipapirmarkedet via Oslo Børs
og avhendelse skal skje gjennom salg
i samme marked, eventuelt som rettet
salg mot ansatte innenfor de lover og
regler som gjelder. Fullmakten gjelder i 18
måneder regnet fra representantskapets
vedtak eller inntil Finanstilsynet
tilbakekaller tillatelsen.
3)
Capital Requirement Directive
SIDE 107
Likebehandling av egenkapitalbeviseiere og transaksjoner med
nærstående
Sparebanken Vest har én egenkapital­
bevisklasse. Det er en målsetting
at egenkapitalbeviseierne sikres lik
behandling og samme mulighet for
innflytelse i Sparebanken Vest. For å
ivareta interessene til eiere med mindre
andeler, finnes i bankens vedtekter
en stemmerettsbegrensning som
innebærer at ingen på valgmøte for
egenkapitalbeviseierne kan avgi stemme
for egenkapitalbevis som representerer
mer enn 15 % av Sparebanken Vests
totale antall utstedte egenkapitalbevis.
Ved utgangen av 2011 er eierandels­
brøken på 21,5 %. Største eier er
Sparebankstiftelsen Hardanger
som representerer 29,48 % av
eierandelskapitalen. Bankens 10 største
eiere står for en eierandel på 62,7 %.
Styreinstruksen inneholder bestemmelser
knyttet til etikk og habilitet. Bankens
etiske retningslinjer omfatter så vel
tillitsmenn som tjenestemenn, og gir
føringer knyttet til kundepleie, fordeler/
gaver, taushetsplikt, deltakelse i annen
næringsvirksomhet og transaksjoner med
nærstående.
I styreinstruksen er det inntatt
bestemmelser som understreker
styremedlemmenes aktsomhetsplikt
knyttet til etisk adferd, habilitet og
integritet. Et styremedlem skal dessuten
underrette styrets leder dersom man blir
oppmerksom på at en habilitetskonflikt
kan oppstå.
Fri omsettelighet
Sparebanken Vests egenkapitalbevis er
notert på Oslo Børs, og er fritt omsettelige.
Eneste begrensning er lovmessige krav
som for tiden fastsetter at erverv av
kvalifisert andel av eierandelskapitalen
(10 % eller mer) krever samtykke fra
Finansdepartementet (fullmakt gitt til
Finanstilsynet).
Representantskap og kontrollkomité
Bankens øverste organ er representant­
skapet som er sammensatt av egen­
kapital­beviseiere, kunder, ansatte
SIDE 108
og representanter fra det offentlige.
Representantskapet skal se til at banken
virker etter sitt formål og i samsvar med
lov, vedtekter og representantskapets
vedtak.
Bankens vedtekter er i tråd med
Finans­til­synets normalvedtekter
for sparebanker som har utsted
omsettelige egenkapitalbevis. I tråd
med sparebankloven og finansierings­
virksomhetsloven innebærer dette at
representantskapet sammensettes,
og medlemmene velges, etter
nærmere bestemmelser i vedtektene.
Representantskapet har 48 medlemmer,
hvorav 12 medlemmer velges av
eierne av egenkapitalbevisene etter
nærmere bestemmelser i vedtektene.
Egenkapitalbeviseiernes møterett i
representantskapet er således begrenset i
forhold til allmennaksjelovens kapitel 5.
Vedtak treffes med alminnelig flertall.
Vedtektsendringer forutsetter 2/3
flertall av de fremmøtte, og at minst 24
medlemmer stemmer for forslaget. Videre
skal forslag til vedtektsendringer være
forelagt representantskapet på et tidligere
møte. Innkalling til og gjennomføring
av ordinære møter i representantskapet
finner sted i tråd med sparebanklovens
og finansieringsvirksomhetslovens
bestemmelser. Innkalling og referater fra
representantskapets møter sendes Oslo
Børs og tilgjengeliggjøres på bankens
hjemmeside.
I henhold til vedtektene innkalles det
årlig innen utgangen av mars til ordinært
representantskapsmøte for behandling av
regnskap, årsberetning, revisjonsberetning
og melding fra kontrollkomiteen.
Dette møte behandler også forslag til
utbytte på bankens egenkapitalbevis
samt tildeling av gaver/avsetning til
gavefond. Innen utgangen av april hvert
år avholdes møte i representantskapet
for valg av medlemmer til styret og
kontrollkomité, m.m. Det avholdes egne
valg blant ansatte, egenkapitalbeviseiere
og kunder for å velge representanter
til representantskapet. Offentlige
representanter oppnevnes av Bergen
kommune og fylkestingene i Sogn og
Fjordane, Hordaland og Rogaland.
ÅRSRAPPORT 2011
Representantskapet har valgt en
valgkomité som fremmer forslag til styre
og kontrollkomité samt innskytervalgte
medlemmer i representantskapet. Det
foretas særskilt valg av leder og nestleder
i representantskapet. Kontrollkomiteen
som også velges av representantskapet,
skal føre tilsyn og kontroll med
styrets og administrasjonens arbeid.
Kontrollkomiteen skal etter vedtektene
bestå av 4 medlemmer og
2 varamedlemmer.
På representantskapsmøtene møter også
styret, administrerende direktør og deler
av administrasjon og fagspesialister etter
behov.
Valgkomiteer
Hovedvalgkomiteen i Sparebanken Vest
skal i henhold til vedtektene bestå av 7
medlemmer, valgt av representantskapet,
og ha representanter fra alle grupper
som er representert i representantskapet,
samt ett frittstående medlem som
velges blant tidligere styremedlemmer
(fortrinnsvis tidligere styre- eller
nestleder). Valgkomiteens innstillinger
skal begrunnes, og skal innholde relevant
informasjon om kandidatene, herunder
blant annet kompetanse, kapasitet og
uavhengighet. Innstillingen skal også
inneholde en orientering om komiteens
arbeid. Valgkomiteen deltar under
representantskapsmøte, og legger frem
sine forslag. Det er utarbeidet egen
instruks for valgkomiteen. Godtgjørelse
for valgkomiteen fastsettes av
representantskapet.
Valgkomiteen fremmer forslag overfor
representantskapet til honorar for de
tillitsvalgte. Ingen styremedlemmer eller
representanter fra ledelsen er medlem av
valgkomiteen.
Det er en egen valgkomité for
egenkapitalbeviseiernes valg. Denne
forbereder egenkapitalbeviseiernes
valg til representantskapet. Komiteen
består av 3 medlemmer valgt av
egenkapitalbeviseierne.
Styre, sammensetning og
uavhengighet
I henhold til Sparebanken Vests vedtekter,
ÅRSRAPPORT 2011
skal styret bestå av 9 medlemmer
og 4 varamedlemmer som velges av
representantskapet for henholdsvis 2
og 1 år av gangen. Leder og nestleder
velges av representantskapet ved særskilte
valg. For tiden er 4 av styrets faste
medlemmer kvinner. En presentasjon av
styremedlemmene i Sparebanken Vest
finnes på bankens hjemmesider og i
denne årsberetningen på side 24.
Styreinstruks for Sparebanken Vest gir
føringer for styrets sammensetning
og funksjonstid. Viktige kriterier for
styrets medlemmer og sammensetning
er kvalifikasjoner, kjønn, kapasitet og
uavhengighet. Styret skal sammensettes
slik at det kan handle uavhengig av
særinteresser og den daglige ledelsen.
Den samlede kompetanse i styret blir
vurdert jevnlig i forhold til bankens
utfordringer, og resultatet av vurderingen
blir meddelt valgkomiteen. I henhold
til styreinstruks oppfordres styrets
medlemmer til å eie egenkapitalbevis i
banken.
Styrets arbeid
Styret i Sparebanken Vest har 12 til
14 faste årlige møter samt samlinger i
forbindelse med strategiarbeidet. I tillegg
har styret fagdager for å utvikle styrets
kompetanse. Det er utarbeidet og vedtatt
instruks for styret med tilhørende årshjul
for eget arbeid. Spesielt vektlegger styret
arbeidet med den årlige rulleringen av
strategiplanen. Styret vurderer dessuten
om bankens kapitalsituasjon og risikobilde
er bedriftsøkonomisk forsvarlig og
innenfor lovpålagte rammer.
Administrerende direktør forbereder saker
som skal behandles i styret, i samarbeid
med styrets leder. Styret har utarbeidet
instruks for administrerende direktørs
arbeid. Styret gjennomfører evaluering
av arbeidet til administrerende direktør,
viseadministrerende direktør samt
internrevisor i tråd med styrets årsplan.
Styret har det overordnede ansvar for
forvaltningen av Sparebanken Vest og
for å føre tilsyn med den daglige ledelse
og bankens virksomhet. Med styrets
forvaltningsansvar menes blant annet
ansvaret for å organisere banken på en
SIDE 109
forsvarlig måte, ansvaret for å fastsette
planer og budsjetter for banken, ansvaret
for å holde seg orientert om bankens
økonomiske stilling og at bankens
virksomhet, formuesforvaltning og
regnskaper er gjenstand for betryggende
kontroll.
Styret skal følge det som er formålet
med virksomheten, angitt i bankens
vedtekter, og skal følge retningslinjer og
rammebetingelser gitt av det offentlige,
Finanstilsynet, representantskapet og
kontrollkomiteen.
Styret har nedsatt tre utvalg som et ledd i
styrets arbeid:
• Revisjonsutvalget som skal se til at Sparebanken Vest har en uavhengig og effektiv ekstern- og internrevisjon
samt regnskaps- og risikorapportering
i samsvar med lover og forskrifter.
• Styreutvalg kreditt som behandler
kredittsaker innenfor fullmakter
besluttet av styret.
• Kompensasjonsutvalg som
skal sørge for at banken utøver en
konkurransedyktig, men ikke
ledende lønnspolitikk som oppleves
som motiverende for bankens ledelse
med sikte på å gjennomføre vedtatt
strategi og fastsatte mål.
Bankens internrevisor er underlagt
styret og har møterett i styret. Det avgis
årlig rapport til styret som omhandler
internkontroll, kapitalkravsforskriften og
verdipapirhandelloven. Styret godkjenner
internrevisjonens årsplan og ressursbehov.
Risikostyring og internkontroll
God risiko- og kapitalstyring er sentralt
i Sparebanken Vests langsiktige
verdiskapning. Bankens overordnede
mål følger av det strategiske
forretningsgrunnlaget. Avkastningsmålet
er styrende for bankens aktiviteter og
konkretisering av delmål. Fokus settes på
å sikre bankens kortsiktige og langsiktige
konkurranseevne. Sparebanken Vests
markeds- og forretningsmessige mål
balanseres mot bankens risikoevne og
-vilje. Risiko- og kapitalvurderinger er en
integrert del av bankens strategiske og
forretningsmessige prosesser.
SIDE 110
4)
5)
Internal Capital Adequacy Assessment Process
Internal Ratings-Based
Bankens risikostyring er knyttet opp mot
fire hovedområder:
• Kredittrisiko
• Markedsrisiko
• Likviditetsrisiko
• Operasjonell risiko
Sparebanken Vest har en målsetting om
at bankens risikoprofil skal være moderat.
Styret i Sparebanken Vest legger til grunn
at banken skal være godt kapitalisert.
Gjennomgang av bankens viktigste
risikoområder, samt kapitalvurderinger
(ICAAP4) gjennomføres minst én gang
i året og behandles av styret. Bankens
kapitalstrategi skal være basert på reell
risiko i virksomheten supplert med effekt
av ulike stresscenarioer.
Finanstilsynet ga i 2007 sin godkjennelse
til at Sparebanken Vest kan anvende
interne målemetoder (IRB5) i kapital­
beregningen av kredittrisiko. Denne
godkjennelsen er et viktig kvalitetsstempel
for risiko- og kapitalstyringen i banken.
Ansvaret for gjennomføring av bankens
risiko- og kapitalstyring og kontroll er
delt mellom bankens styre, ledelsen og
operative enheter.
Styret har ansvar for å påse at banken
har ansvarlig kapital som er tilstrekkelig ut
fra ønsket risiko og bankens virksomhet,
samt sørge for at banken er tilstrekkelig
kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret
vedtar også bankens mål og rammer
innenfor alle risikoområder, herunder
retningslinjer for bankens risiko- og
kapitalstyring. Rapportering til styret i
forhold til mål og rammer finner sted
kvartalsvis.
Administrerende direktør har ansvaret for
bankens samlede risikostyring, herunder
utvikling av gode modeller og rammeverk
for styring og kontroll.
Bankens avdeling for Risikostyring og
Compliance ivaretar viktige funksjoner
knyttet til styring, kontroll, rapportering
og analyse, og har ansvar for bankens
modellverk for risiko- og kapitalstyring.
Leder for Risikostyring og Compliance
rapporterer til administrerende direktør.
Bankens overordnede compliance-
ÅRSRAPPORT 2011
funksjon er lagt til Risikostyring og
Compliance. Divisjon Juridisk Støtte
har et overordnet faglig ansvar, og
lederne for de ulike enhetene har det
utøvende ansvar for at virksomheten
drives i samsvar med gjeldende regelverk.
Innenfor verdipapirvirksomheten er det
egen compliance-funksjon, slik som det er
pålagt i lov og forskrift.
Valideringskomiteen, som ledes av
administrerende direktør, behandler
modellvalidering og validering
knyttet til anvendelse av bankens
kredittsystemer. Kredittutvalget som ledes
av administrerende direktør, behandler
større engasjementer og saker av spesiell
karakter.
Alle ledere i Sparebanken Vest har ansvar
for å styre risiko og sikre god internkontroll
innenfor eget område i tråd med bankens
vedtatte risikoprofil.
Sparebanken Vest har etablert en
policy for internkontroll (IK-policy) som
fastsetter målsettinger, organisering og
gjennomføring av internkontrollarbeidet.
Policyen omfatter også rapportering av
status for bankens risikobilde og kvaliteten
i internkontrollen samt oppfølging av
risikoreduserende tiltak.
Hovedelementene er årlig gjennomgang
av risiko og internkontroll, samt registrering
av hendelser og løpende risikovurdering.
Elementene er beskrevet i bankens
risikostrategi samt i IK-policy, som er
behandlet av bankens styre. Oppfølging av
identifiserte risikoområder og eventuelle
vesentlige kontrollavvik for bankens
regnskapsrapportering er omfattet
av bankens system for risikostyring
og internkontroll, herunder kvartalsvis
rapportering til ledelse og styre.
Bankens Økonomi-/regnskapsavdeling
har ansvar for fagområdene finansiell
rapportering, intern økonomistyring,
skatt/avgift og internkontroll over
finansiell rapportering. Herunder
følger ansvar for kvartalsvis finansiell
rapportering i samsvar med gjeldende
lovgivning, regnskapsstandarder og
fastsatte regnskapsprinsipper for
ÅRSRAPPORT 2011
konsernet. Det er utarbeidet en fast mal
for konsernrapportering, som skal sikre
fullstendighet i rapporteringsgrunnlaget
og konsistent prinsippbruk.
Styrets revisjonsutvalg behandler, i tillegg
til bankens risikorapportering, bankens
regnskaper før godkjenning i styret.
Revisjonsutvalgets oppgaver er rettet
mot prosessen for regnskapsavleggelse
og de avlagte regnskapene, samt
revisjon og revisors uavhengighet.
Konsernledelsen foretar, i tillegg til
gjennomgang av regnskapene og
risikorapportering, månedlig gjennomgang
av drifts­rapportering mot budsjett for
bankbedriften med orientering til styret.
Bankens etiske retningslinjer omfatter
varslingsplikt for ansatte ved kritikkverdige
forhold, herunder brudd på interne
retningslinjer, lover og forskrifter,
og fremgangsmåte for hvordan slik
informasjon skal avgis.
Virksomheten i Sparebanken Vest er
underlagt tilsyn av Finanstilsynet. I
tillegg til stedlige tilsyn, gjennomgår
Finanstilsynet bankens års- og
delårsregnskaper samt risikorapporter
og kapitalvurderinger. Styret og
administrasjonen tilstreber en åpen og
konstruktiv dialog med Finanstilsynet.
En nærmere beskrivelse av bankens
risiko- og kapitalstyring finnes på bankens
hjemmesider.
Godtgjørelse til styret
Styrehonorarene fastsettes av
representantskapet etter innstilling fra
valgkomiteen. Godtgjørelsen er ikke
resultatavhengig, og det utstedes ikke
opsjoner til styremedlemmer.
Styremedlemmer eller selskaper de er
tilknyttet, skal som hovedregel ikke påta
seg særskilte oppgaver for banken i tillegg
til styrevervet. Eventuelle tilleggshonorar
skal godkjennes av representantskapet. I
hastesaker kan dog representantskapets
og valgkomiteens formann i fellesskap
treffe beslutning om tilleggshonorar. I
note til årsregnskapet foreligger en oversikt
over godtgjørelse til styret.
SIDE 111
Godtgjørelse til ledende ansatte
Godtgjørelse til administrerende
direktør, viseadministrerende direktør og
internrevisor fastsettes av bankens styre,
mens godtgjørelse til øvrige ledende
ansatte fastsettes av administrerende
direktør etter prinsipper vedtatt av
styret og etter forutgående drøfting i
kompensasjonsutvalget. Administrerende
direktør kan gi tilleggsgodtgjørelse til
ansatte basert på oppnådde resultater og
arbeidsutførelse. Slike tilleggsgodtgjørelser
skal også sikre bankens attraktivitet i
arbeidsmarkedet, samtidig som de ikke
er risikodrivende. Det foreligger ikke
opsjonsordninger for administrerende
direktør og ledende ansatte.
Banken har utarbeidet retningslinjer for
godtgjørelsesordninger. I tråd med forskrift
og anbefaling inneholder disse blant annet
bestemmelser om tak på resultatavhengig
godtgjørelse for ledende ansatte, samt krav
om at 50 % av slik godtgjørelse skal ytes
i form av egenkapitalbevis i banken med
tildeling fordelt over 3 år. Lønn og ytelser til
ledende ansatte fremkommer av noter til
regnskapet. Videre finnes informasjon om
bankens godtgjøringsordninger i rapport
om risiko- og kapitalstyring på bankens
hjemmeside.
Informasjon og kommunikasjon
Styret i Sparebanken Vest har
utarbeidet egne retningslinjer for
finansiell informasjon som skal sikre
finansmarkedene korrekt, relevant og
tidsriktig informasjon om bankens
utvikling og resultater. Informasjon til
markedet formidles gjennom kvartalsvise
åpne investorpresentasjoner, børs- og
pressemeldinger, bankens hjemmeside på
internett samt regnskapsrapporter.
På bankens hjemmesider finnes
en finanskalender som blant
annet bekjentgjør tidspunkter for
kvartalspresentasjoner. På hjemmesidene
ligger også en aktivitetskalender som
blant annet inneholder informasjon om
innskytervalg til bankens representantskap.
Finansiell rapportering for konsernet
Sparebanken Vest finner sted kvartalsvis
i tillegg til årsregnskapet. Årsregnskapet
revideres av eksternrevisor.
SIDE 112
Det avholdes også regelmessig
presentasjoner overfor internasjonale
samarbeidspartnere, långivere og
investorer, og banken lar seg rate av to
internasjonale ratingbyråer.
Overtakelse
Sparebanken Vest er en selveiende
institusjon som ikke kan bli overtatt av
andre gjennom oppkjøp. Ved oppkjøp fra
bankens side legges det vekt på å ivareta
alle interessenter på en tilfredsstillende
måte. God informasjon og likebehandling
av aksjonærer/eiere står sentralt. Det er en
målsetting at overtakelsen skal ha minst
mulig negativ påvirkning på den løpende drift.
Revisor
Eksternrevisor velges av
representantskapet. Revisor avgir årlig
revisjonsberetning til representantskapet,
og har et årlig møte med styret hvor ”Brev
til ledelsen” blir presentert og kommentert.
I brevet vurderes bankens interne kontroll,
herunder områder hvor den interne
kontroll bør forbedres. Revisor har et
årlig møte med kontrollkomiteen hvor
revisjonsberetningen blir gjennomgått,
og styrets beretning og årsregnskap med
noter blir kommentert.
Forholdet til revisor er regulert i
engasjementsbrev som blant annet
omhandler partenes ansvar, fastsettelse
av revisjonshonorar og hvordan andre
tjenester skal avtales og honoreres.
Ekstern- og internrevisor har kvartalsvise
møter med styrets revisjonsutvalg.
Administrerende direktør er til stede på
enkelte saker etter behov. Referat fra
møtene i styrets revisjonsutvalg blir lagt
frem for styret.
Oversikt over styrende og kontrollerende
organer i Sparebanken Vest
Styrende organer
Kontrollerende
organer
Representanskap
Ekstern revisor
Kontrollkomité
Valgkomité
Styret
Styreutvalg
Intern revisor
Adm. direktør
ÅRSRAPPORT 2011
Datterselskap og tilknyttede selskaper
Sparebanken Vest har siden 2006 jobbet målbevisst med strategisk knoppskyting som har resultert
i dannelsen av flere nye selskaper innenfor ulike områder av finansielle tjenester og produkter.
Frende Forsikring
Består av søsterselskapene Frende Livsforsikring og Frende Skadeforsikring. Selskapet ble startet i 2007 og har
hovedkontor i Bergen. Sparebanken Vest har en eierandel på 44,7 % i morselskapet Frende Holding AS. Den
resterende andelen er eid av tretten andre frittstående sparebanker.
www.frende.no
Norne Securities AS
Startet i 2008 og har etablert tre forretningsområder: netthandel, aksjemegling og corporate finance.
Selskapet har hovedkontor i Bergen og Sparebanken Vest er største eier med 44,9 %. Den resterende andelen
eies av tretten andre frittstående sparebanker og Fondsfinans.
www.norne.no
Brage Finans AS
Brage Finans AS er et finansieringsselskap med hovedkontor i Bergen som ble startet i 2010. Foruten Sparebanken
Vest som største eier med 49,9 % har Brage Finans ni andre frittstående sparebanker med på eiersiden. Selskapet
tilbyr tilpassede finansieringsprodukter med hovedvekt på leasing av alle typer driftsmidler, samt salgspantlån.
www.brage.no
Verd Boligkreditt
Verd Boligkreditt AS er et boligkredittselskap som i tillegg til Sparebanken Vest med eierandel på 40 % er eid av
åtte selvstendige sparebanker. Verd Boligkreditt ble fullt operativt i 2010 og har konsesjon som kredittforetak
med rett til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Selskapet driftes av Sparebanken Vest Boligkreditt AS.
www.verdboligkreditt.no
Sparebanken Vest Boligkreditt AS
Et heleid selskap av Sparebanken Vest og ble etablert i 2008 med det formål å forvalte utlån og utstede
obligasjoner med fortrinnsrett.
Eiendomsmegler Vest
Eiendomsmegler Vest er et heleid selskap av Sparebanken Vest og er en ledende regional aktør i
eiendomsmarkedet på Vestlandet. Kyte Næringsmegling AS og Herland Eiendom er også en del av selskapet.
www.emvest.no
Sparebanken Vest Eiendomsforvaltning AS
EIENDOMSFORVALTNING
ÅRSRAPPORT 2011
Et heleid datterselskap av Sparebanken Vest med ansvar for realisering/utvikling og forvaltning/drift av alle
konsernets eide bygg og lokaler. Etablert i 1939. Sparebanken Vest Eiendomsforvaltning AS har ansvar for
forvaltning/drift av alle konsernets leide lokaler inkl. kontraktsetablering/administrasjon, vedlikehold/ombygging,
strøm/renhold og øvrige driftsutgifter relatert til lokalene, ca 70 steder og totalt ca 45.000 kvm. Selskapet forestår
også utleie av ledige lokaler til eksterne leietakere. Selskapet har 10 datterselskaper (”single purpose” selskaper).
SIDE 113
Organisasjonskart
Administrerende
direktør
Stein Klakegg
Kommunikasjon
og samfunnsansvar
Personal og
kompetanse
Siren Sundland
Gro Hatleskog
*Risikostyring
og compliance
Frank Johannesen
Divisjon
Personmarked
Divisjon
Bedriftsmarked
Kate Henriksen
Henning Nordgulen
- Regioner
- Kundeservice
- Forretningssenter
- Regioner
- Kundeservice
- Forsikring
- Bedriftssenter
- Kredittstøtte
Divisjon
Forretningsstøtte
og -utvikling
Jan Erik Kjerpeseth
- ISP (infosystemer og prosesser)
- Forretningsutvikling og Produkt
- Marked
-CFO
- Investor relations
Divisjon
Juridisk-støtte
Pål Pedersen
-Direksjonssekretariat
-Juridisk
-Spesialengasjement
-Depot
SPV Markets
Hallgeir Isdahl
- Kapitalforvaltning
- Valuta/renter
- Aksjer
*Risikostyring og Compliance skal være uavhengig av bankens
løpende drift og møter i ledergruppen etter sak
ÅRSRAPPORT
SIDE 114
2011
ÅRSRAPPORT
SIDE 2011
114
Regionskart
Region
Sogn og
Fjordane
Region
Nordhordland
Stadlandet
Selje
Måløy
Stryn
Davik
Nordfjordeid
Florø
Førde
Årdal
Sogndal
Høyanger
Måløy
Eid
Førde
Florø
Masfjorden
Lindås
Mastrevik
Fedje
Manger
Lonevåg
Knarvik
Frekhaug
Sogndal
Knarvik
Askøy
Region Vest
Rong
Kleppestø
Ågotnes
Straume
Skogsvåg
Os
Storebø
Bekkjarvik
Fitjar
Region
Sunnhordland / Husnes
Sagvåg
Haugalandet
Bremnes
Mosterhamn
Leirvik
Sveio
Haugesund
Sæbøvik
Skånevik
Etne
Sauda
Sand
Arna
Bergen
Sotra
Os
Odda
Stord
Sauda
Haugesund
Stavanger
Sandnes
Region
Rogaland
Stavanger
Hinna
Sola
Sandnes
Nærbø
Husnes
Klepp
Dale
Voss
Bjørkheim
Ulvik
Granvin
Eidfjord
Utne
Kinsarvik
Jondal
Norheimsund
Strandebarm
Odda
Eikelandsosen
Røldal
Region
Hardanger/
Midthordland/
Voss
Kaigaten
Korskirkeallmenningen
Sletten
Åsane
Arna
Loddefjord
Oasen
Nesttun
Lagunen
Region
Bergen
www.spv.no