Båtkampanjen 2013

Download Report

Transcript Båtkampanjen 2013

Evaluering av Båtkampanjen 2013

AV-OG-TIL Evalueringsrapport nr. 3/2013 Kari Randen (red) Trude Gaare (forfatter) Oslo, 23. oktober 2013

1

1 KAMPANJEIDÉ ................................................................................................................................................ 6 1.1

A LKOHOLFRIE SONER ............................................................................................................................ 6

1.2

B ÅT OG BADING SOM ALKOHOLFRI SONE ......................................................................................... 7

M ÅLGRUPPE ........................................................................................................................................................... 8 M ÅLSETTING .......................................................................................................................................................... 8

1.3

K AMPANJEMETODE ................................................................................................................................. 8

K AMPANJENS FOKUS ........................................................................................................................................... 11

2 GJENNOMGANG AV KAMPANJEN ....................................................................................................... 12 2.1

A KTØRENE ............................................................................................................................................... 12

2.2

O RGANISERING ..................................................................................................................................... 14

P ROSJEKTANSVAR ............................................................................................................................................... 14 P ROSJEKTGRUPPE ................................................................................................................................................ 14

P ROSJEKTGRUPPENS ARBEID ............................................................................................................................. 15

2.3

V IRKEMIDLER I

K LAR FOR SJØEN

2013 ........................................................................................ 16

R ESSURSDOKUMENT ........................................................................................................................................... 16

I NTERNETT ........................................................................................................................................................... 17 P RESSE ................................................................................................................................................................. 17

M ATERIELL ........................................................................................................................................................... 19

R EKLAMEFILM ...................................................................................................................................................... 21

R ADIOREKLAME ................................................................................................................................................... 22 D ISTRIBUSJON TIL AKTØRENE OG DERES NETTVERK ...................................................................................... 22 O VERSIKT OVER TILSTEDEVÆRELSE PÅ ARRANGEMENTER ............................................................................. 22

3 GJENNOMFØRING AV

KLAR FOR SJØEN

........................................................................................ 23 3.1

N ASJONALT ENGASJEMENT ................................................................................................................. 23

N ETTSATSINGEN ................................................................................................................................................. 23

K INO OG RADIOREKLAME ................................................................................................................................. 33

2

S PREDNING AV MATERIELL TIL PUBLIKUM ........................................................................................................ 33

3.2

L OKAL AKTIVITET ................................................................................................................................. 34

3.3

M EDIEOMTALE ....................................................................................................................................... 37

4 RESULTATMÅLING AV KAMPANJEN ................................................................................................. 43 4.1

M ANGE LA MERKE TIL KAMPANJEN ................................................................................................... 43

H VEM HAR LAGT MERKE TIL I KAMPANJEN ?

...................................................................................................... 45

4.2

H OLDNINGER TIL BRUK AV ALKOHOL I MARITIME SITUASJONER ............................................ 46

4.3

A LKOHOLFORBRUK I MARITIME SITUASJONER ............................................................................. 48

4.4

A NTALL DRUKNEDE ............................................................................................................................... 49

4.5

A NDRE FAKTORER ENN KAMPANJEN SOM VIRKER INN PÅ DRUKNINGSTALLENE ................. 50

S ESONGVARIASJONER I NORDMENNS ALKOHOLFORBRUK .............................................................................. 50

V ÆRET I BÅTSESONGEN ..................................................................................................................................... 51 A NTALL FRITIDSBÅTER , KUNNSKAP OG SIKKERHET ........................................................................................ 51

F LERE HENDELSER SOM KREVER ASSISTANSE ................................................................................................. 52

B RUK AV REDNINGSVEST ................................................................................................................................... 53

5 AVSLUTNING ................................................................................................................................................. 53

6 VEDLEGG .......................................................................................................................................................... 55

A RRANGEMENTSOVERSIKT

K LAR FOR SJØEN

2013 ........................................................................................ 55

P RESSEPLAN PR .

27.

MAI .................................................................................................................................. 59

E KSEMPLER PÅ PRESSESAKER FRA KAMPANJEN ............................................................................................... 60

3

Sammendrag og konklusjon

Kampanjen

Klar for sjøen

ble også i 2013 gjennomført i tråd med kampanjemetoden anbefalt av Verdens Helseorganisasjon. Et bredt spekter av aktører lokalt og nasjonalt var med på å fronte budskapet, gjennom direkte dialog med målgruppen, distribusjon av materiell, i pressen og i sosiale medier.

Klar for sjøen

var et samarbeid mellom Kongelig Norsk Båtforbund, Kongelig Norsk Seilforening, Norges Seilforbund, Redningsselskapet, Røde Kors, Sjøfartsdirektoratets Vis Sjøvett, politiet, Kystvakten, Kystverket, Oslofjorden Båteierunion, NORBOAT og AV-OG-TIL. Partene planla og gjennomførte arbeidet sammen, AV-OG-TIL var prosjektleder og sekretariat. Visjonen bak kampanjen er å redusere antall ulykker og antall druknede, mens målsetningen med

Klar for sjøen

i 2013 ble konkretisert til å øke oppmerksomheten rundt faren ved promille og føring av båt, og å øke oppmerksomheten rundt drukningsfaren ved promille og kroppens møte med kaldt vann. Det var naturlig å ta utgangspunkt i ferietiden, siden alkoholkonsumet er større da enn andre tider av året, samt at bruk av båt og sjø er et naturlig innslag i manges ferie, fritid og sommeraktiviteter. Hovedmålgruppen var båtførere. Kampanjens kjernebudskap var edru båtføring. ”Å være klar for sjøen er å være klar i hodet”. Kampanjen bestod i hovedsak av målrettede tiltak som fokuserte på kjernebudskapet. Sammenligningen mellom promille i bil og båt ble brukt gjennomgående i virkemidler, budskap og pressearbeid. Kampanjens tre viktigste virkemidler for å nå fram til målgruppen med budskapet har vært: • Direkte dialog - kampanjepartnerne, både sentralt og lokalt, har hatt direkte dialog med målgruppen på en rekke ulike arrangementer, og i en rekke aktiviteter over hele landet i juni, juli og august. • Distribusjon av kampanjemateriell - kampanjepartnerne sentralt og lokalt, samt våre nettverk, har distribuert kampanjemateriell i et omfattende omfang til publikum langs hele kysten. Årets kampanjemateriell var en brosjyre, godteposer, multiverktøy, plakater, quiz, sklisikker mobilmatte og en iPhone-applikasjon. • Redaksjonell dekning av kampanjens kjernebudskap i riks-, regional- og lokalmedier var et sentralt element for å nå ut til publikum. Synliggjøringen av det brede samarbeidet bak kampanjen signaliserte til opinionen at dette er et viktig problem, som igjen ga økt troverdighet. 4

Det ble utarbeidet en rapport som samlet all relevant bakgrunnsinformasjon, fakta og statistikk på fritidsbåtfeltet. Rapporten ble utarbeidet til de involverte parter sentralt og lokalt, slik at alle hadde nødvendig faktakunnskap om temaet og god argumentasjon i møte med presse og publikum. Rapporten ble også brukt i planleggingen av pressearbeidet. Samarbeidspartnernes internett- og intranettsider, og Facebook- og Twitterprofiler ble også brukt aktivt for å informere om faren ved å kombinere båtføring med alkohol. I tillegg hadde vi mulighet til noe annonsering på kino, radio og internett. Kampanjepartnerne har deltatt i rundt 110 arrangementer ved sjø og vann, der vi snakket med publikum om båt og sjøliv og alkohol. I tillegg har vi møtt publikum gjennom våre daglige aktiviteter og kontroller. Partnerne har gjort materiellet tilgjengelig for publikum både på arrangementer, gjennom aktiviteter og på forskjellige møteplasser og knutepunkt. Det har blitt distribuert ca 46 000 brosjyrer. Det var et stort mediefokus gjennom den tre måneder lange kampanjen. Minimum 285 redaksjonelle saker ble viet temaet promille og båtliv. Alle de store riks-, regions- og lokalmediene tok saken opp en eller flere ganger i løpet av juni, juli og august. Omlag 3,2 millioner voksne i Norge har lagt merke til kampanjens budskap om edru båtføring denne sommeren. 73 prosent, tilsvarende 3 millioner personer, har lagt merke til debatt i pressen. 27 prosent, som tilsvarer 1,1 millioner personer, har lagt merke til materiell. 16 prosent, som tilsvarer 663 000 personer, har sett arrangementer/aksjoner. De aller fleste mener man bør avstå fra bruk av alkohol i nærheten av sjø og vann. Folks holdninger til å drikke alkohol når man fører båt er stabil restriktiv. Hele 91 prosent mener båtfører bør være edru. Holdninger til alkohol når man er passasjer i fritidsbåt varierer i større grad fra år til år. I 2013 var det 38 prosent som svarte at man bør la være å drikke alkohol når man er passasjer i fritidsbåt. Når så mange aktører samarbeider om kampanjens viktige og langsiktige arbeid, gir det en styrke som ingen kunne oppnådd på egenhånd. Ingen kan enkeltvis klare å løfte det vi løfter sammen. Selv om det store flertallet mener båtfører bør la være å drikke alkohol på sjøen, er kampanjen et viktig virkemiddel for å opprettholde en kollektiv bevissthet omkring promille på sjøen. Det bidrar til å opprettholde og styrke de gode holdningene, og å påvirke folks atferd. Med denne rapporten vil vi vise at kampanjen har nådd sine målsetninger i 2013.

5

1 Kampanjeidé

AV-OG-TIL arbeider etter en bredspektret, samordnet kampanjestrategi, hvor samarbeid mellom flere aktører og gjennomføring av ulike tiltak gir gode resultater. En slik samordning av ressurser og kompetanse øker kampanjens intensitet og budskapet gjentas og spres gjennom flere ulike kanaler. I 2004 ble det etablert et samarbeid mellom Sjøfartsdirektoratets Vis Sjøvett, Politidirektoratet, Redningsselskapet og AV-OG-TIL, som i 2005 ble utvidet med Norges Røde Kors. I 2006 kom i tillegg Kongelig Norsk Båtforbund, Kongelig Norsk Seilforening, Norges Seilforbund, Kystverket og Kystvakta med i kampanjen. I 2008 ble Oslofjorden Båteierunion med i kampanjen. I 2009 ble bransjeforeningen NORBOAT med i samarbeidet. Erfaringene fra tidligere er videreført i årets kampanje. Denne rapporten evaluerer informasjonskampanjen

Klar for sjøen

2013. Det foreligger egne evalueringsrapporter for båtkampanjer gjennomført tidligere år.

1.1

Alkoholfrie soner

Alkoholfrie soner har siden 1980-tallet vært et samlende alkoholpolitisk virkemiddel rettet mot den voksne delen av befolkningen. Profilen på budskapet er å opprettholde noen sammenhenger og situasjoner som alkoholfrie – av hensyn til sikkerhet og ulykkesrisiko samt kvaliteten på det sosiale miljøet alkoholen inngår i. I den norske befolkningen er det stor aksept for at alkoholfrie soner bør være en rettesnor for drikkevaner. Den norske drikkekulturen er langt på vei innrettet slik at vi drikker alkohol til bestemte anledninger, og ikke i hverdagen. På den måten begrenses alkoholinntak i situasjoner som på ulikt vis vil være å betrakte som risikosituasjoner. De senere årene har det også blitt mer vanlig å drikke alkohol til maten og til hverdags. En slik endring i drikkevanene kommer i tillegg til de vanene vi allerede har fra før. Det vil med andre ord si at vi i noe større grad drikker alkohol både til hverdags og fest. Dette presser de alkoholfrie sonene. Kommunikasjon om alkoholfrie soner rommer også perspektivet om at alkoholbruk er tosidig. På den ene siden er de positive opplevelser og forventninger befolkningen har til alkohol, og på den andre siden er den risiko og skade alkohol påfører befolkningen. 6

De alkoholfrie sonene tydeliggjør situasjoner hvor alkoholbruk medfører økt risiko og skade.

1.2

Båt og bading som alkoholfri sone

Klar for sjøen

var et tiltak for å styrke båt- og badeliv som alkoholfri sone. Kampanjens kjernebudskap har vært alkoholfri båtferdsel, og kampanjen har i hovedsak bestått av målrettede tiltak som fokuserer på kjernebudskapet. Valg av temaområde tar utgangspunkt i at minst 1/4 av de som omkommer ved drukning fra fritidsbåt er påvirket av alkohol. Kampanjen gjennomføres på sommeren med utgangspunkt i ferietiden, siden alkoholkonsumet er større da enn andre tider av året, samt at bruk av båt og sjø er et naturlig innslag i manges ferie, fritid og sommeraktiviteter. Kampanjens fokus på båtliv som alkoholfri sone er gjort ut fra følgende begrunnelse:

1. Sikkerheten

Den største risikoen med promille på sjøen er knyttet til ufrivillig fall i vannet på grunn av dårlig balanse. Dette gjelder alle i båten, ikke bare føreren.

2. Uoppmerksomhet

Selv med lav promille vil evnen til oppmerksomhet og reaksjonsevne bli svekket. Dette setter egen og andres sikkerhet i fare ved at en påvirket båtfører i mindre grad er oppmerksom på andre trafikanter og ”myke elementer” i vannet.

3. Risiko

Alkohol setter i gang flere reaksjoner i kroppen. Alkoholpåvirkning reduserer sterkt kroppens evne til å opprettholde kroppstemperaturen, og overlevingstiden i vann reduseres til omtrent det halve. Dette gjør at berusede personer har lettere for å fryse i hjel enn personer som ikke er påvirket av rusmidler.

1 Alkoholpåvirkning gir også nedsatt reaksjonsevne og evne til å tenke klart og fornuftig. For å kunne vurdere en situasjon korrekt er det viktig å holde seg edru. For eksempel er det vanskelig å bedømme avstand i vann i edru tilstand, og det blir ikke enklere hvis man er alkoholpåvirket. Man vet at berusede personer og personer i bakrus har stor tendens 1 Sjøfartsdirektoratet, ”Mennesket og vannet”. Temahefte 1, 2002 7

til å drukne selv ved korte svømmedistanser, noe som skyldes kombinasjon av dårlig dømmekraft og stort varmetap.

Målgruppe

Kampanjens hovedmålgruppe har vært voksne båtførere.

Målsetting

Visjonen er å redusere antall ulykker og antall druknede. Målsettingen for kampanjen 2013 ble følgelig konkretisert til: Fokus på risikoen ved kombinasjon av alkohol og båt/sjø, skal • øke oppmerksomheten rundt faren med promille og båtføring • øke oppmerksomheten rundt drukningsfaren med promille og kroppens møte med kaldt vann Ipsos MMI-målinger utført i slutten av august, legges til grunn som måleverktøy.

1.3

Kampanjemetode

AV-OG-TIL jobber innenfor en bred kampanjemodell og en lokal forebyggingsmetode som er bygd opp etter anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon 2 . Det arbeides gjennom flere kanaler og med et omfattende spekter av aktører. Det arbeides systematisk med frivillige organisasjoner, lokaltilpassede tiltak, de rusfaglige og politiske miljøer. Dette gir en tett vev og samordning av krefter innenfor frivillige organisasjoner, offentlig sektor, næringsliv og innenfor mer uformelle arenaer, som igjen gir økt fokus og engasjement over tid. Det lokale arbeidet er basert på teorier om forebygging og lokalsamfunn i tråd med en empowerment-strategi med sikte på mobilisering og oppslutning fra lokale arenaer. Faglige arbeider av forfatterne Aarø, Aarsæther og Røiseland har vært utgangspunkt for tilnærmingen, foruten Wagenaars erfaringer med rusmiddelforebyggende lokalsamfunnsbaserte tiltak (Wagenaar & Perry, 1994). 2 WHO Regional Office for Europe’s Health Evidence Network (HEN),

What are the most effective and cost-effective interventions in alcohol control?

,

2004

http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0020/74702/E82969.pdf

, side 12 8

I planleggingen av kommunikasjonsstrategier bygger AV-OG-TIL bl.a. på totrinns modellen (two-step model of communication) og innovasjonssprednings-teorien (Diffusion of Innovations Theory). Totrinns modellen er en solid modell som har dominert kommunikasjonsfaget i over 30 år. Modellen understreker at informasjonsprosessen mellom avsender og mottaker ikke bare omhandler massemedia som den eneste informasjonskanalen med påvirkningskraft på enkeltindivider. Mottakeren blir like mye påvirket og mottar like mye informasjon fra andre individer rundt seg. Denne modellen knytter altså sammen massekommunikasjon med mellommenneskelig kommunikasjon, og vektlegger påvirkningskraften til opinionsledere.

3 AV-OG-TILs kampanjemodell prioriterer lokal aktivitet og informasjonstjenester nettopp fordi man nå vet hvor viktig det er at et budskap ikke bare kommer ovenfra og ned, men blir diskutert og videreført på grasrotnivå. De nære mediene og lokale nettverk er derfor høyt prioritert. Kommunikasjonsstrategier i kampanjearbeid handler om å legge en overordnet plan for hvordan budskapet best når ut til målgruppen. Det brukes både

aktiv direkte

og

aktiv indirekte informasjon

i slike strategier.

Aktiv direkte informasjon

omhandler annonsering i massemedier, brev, brosjyrer eller publikasjoner sendt direkte til målgruppen, eller oppsøkende informasjon.

Aktiv indirekte

informasjon kan være redaksjonell mediedekning etter egen henvendelse gjennom tips, pressemeldinger og pressekonferanser, bruk av sosiale nettverk som organisasjoner, opinionsledere og lignende eller møteplasser hvor det utveksles informasjon og erfaringer. Er målet å øke kjennskap, kunnskap eller skape oppmerksomhet er massemedier velegnet, men dersom ønsket effekt er å endre holdninger og handlinger må man bruke både massemedier og mellommenneskelig kommunikasjon

.

4 Innovasjonssprednings-teorien (

Diffusion of Innovations Theory

) ser på hvordan og hvorfor en innovasjon, i vårt tilfelle et nytt atferdsmønster som innretter seg etter anbefalingen om syv alkoholfrie soner, kan føre til både positive og negative endringer hos enkeltindivider. Prosessen mot en beslutning rundt et tema innebærer mange ulike stadier. Den begynner på

kunnskapsstadiet,

hvor man tilegner seg informasjon om 3 S Windahl, B. Signitzer og J.T. Olson,

Using Communication Theory, An Introduction to Planned Communication.

London: Sage Publications Ltd. 1992. s. 51-58 4 Statens informasjonstjeneste:

Den satt! Veileder for større opplysningstiltak.

2000. s. 38 9

hvorfor man bør følge anbefalingen.

5 I forbindelse med en kampanje produserer AV-OG TIL for eksempel et ressursdokument til skolering av talspersoner i nettverket, for å sikre at tilstrekkelig og korrekt informasjon når ut til mottakerne. Videre i prosessen går mottakeren så over på følgende stadier:

Overtalelsesstadiet

(holdningen blir formet – enten i positiv eller negativ retning), a

vgjørelsesstadiet

(man tar i mot eller avslår anbefalingen),

gjennomføringsstadiet

(atferdsmønsteret forandres) og

bekreftelsesstadiet

(etter at avgjørelsen er tatt søker man ofte bekreftende informasjon om at dette var det rette valget). Bruk av massemedia anses for å være egnet til å påvirke enkeltindivider i de første stadiene, mens mellommenneskelig kontakt er mer avgjørende for endring av holdning og atferd i de senere stadier.

6 Informasjon og opplysning er del av et sett av tiltak, og må ta sikte på langsiktig gevinst. Det er ikke rimelig å vente raske endringer eller å isolere effekten på et felt som i så stor grad er påvirket av en rekke elementer. Men det politiske rommet for gjennomførbarhet, aksept/legitimitet er påvirkelig - som nivået på alkoholforbruk og skader er det. Vitenskaplig baserte tiltak kombinert med politisk vilje og folkelig støtte utgjør slik et samspill. Bekjempingen av fyllekjøring i store deler av den vestlige verden er et eksempel på resultat av en slik strategi.

7 I USA har det føderale Institute of Medicine og National Research Council lagt fram en stor rapport som omhandler drikking blant mindreårige

(Reducing Underage Drinking: A Collective Responsibility,

2003

).

Rapporten omhandler hvordan mange forskjellige aktører og grupper bidrar til problemet, og hvordan disse kan mobiliseres for å avhjelpe det. For å redusere drikking blant mindreårige slås det fast at det trengs kooperative bidrag på ulike nivåer innen det offentlige, alkoholindustrien, blant forhandlere, underholdningsindustrien, blant foreldre og innen voksenarenaer i lokalsamfunn. Rapporten tar derfor, som WHO, til orde for

bredspektret/samordnet

(comprehensive) strategi. Det foreslås en lang rekke forebyggende tiltak - opplysning overfor foreldre og 5 S Windahl, B. Signitzer og J.T. Olson,

Using Communication Theory, An Introduction to Planned Communication.

London: Sage Publications Ltd. 1992. s. 56-58 6 S Windahl, B. Signitzer og J.T. Olson,

Using Communication Theory, An Introduction to Planned Communication.

London: Sage Publications Ltd. 1992. s. 59-62 7 Griffith Edwards (red) et al, Alcohol Policy and the Public Good, Oxford University Press (for WHO Europe), 1994. Et sammendrag på norsk er gitt ut av Eurocare, ”Et sammendrag av Alcohol Policy and the Public Good”, 1995, s 25. 10

ungdommer, endringer i reklame, strengere kontroll med salg og skjenking, politikontroll, alkoholavgiftene m.m.

8 International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning ved Universitetet i Tromsø har gjennomført en treårig evaluering av sentrale deler av AV-OG-TILs arbeid. Evalueringen er gjennomført som et følgeforskningsprosjekt, hvor blant annet arbeidet med

Klar for sjøen

er fulgt over tid. Rapporten oppsummerer kampanjegjennomgangen i tre forhold; organiseringen, budskapet og resultatene. Den konkluderer med at

”I summen av alt dette ligger vår vurdering av kampanjens betydning, at den opprettholder en

kollektiv bevissthet

omkring risiko, farer og avholdenhet/måtehold i relasjon til det å kjøre fritidsbåt. Folk flest får gjentatte påminninger om betydningen av dette, noe som bidrar til å befeste og i noen grad også styrke holdninger og atferd. Vår gjennomgang tyder på at denne kampanjen, som har vært AV-OG-TILs største de siste årene, har fungert godt. Den kunne godt tenkes anvendt i større skala også i de andre alkoholfrie soner. Kampanjemodellen fungerer målrettet og er mangefasettert, med innretning mot både nasjonalt og lokalt nivå; man bruker et knippe av virkemidler med vekt både på direkte kommunikasjon og massemedia. AV-OG-TIL koordinerer kampanjen effektivt med støtte fra et eksternt nettverk av aktører. Langsiktigheten synes også viktig, at kampanjen kjøres årlig med vekt på både kontinuitet og forbedring.” 9

Kampanjens fokus

Klar for sjøen

skal informere om risikoen alkohol utgjør for drukning fra båt, og ved fall i vannet. Alkohol fører til svekket oppmerksomhet, reaksjonsevne og konsentrasjonsevne. Videre svekkes kroppens evne til varmeregulering, slik at nedkjøling skjer raskere. Budskapet i informasjonen har vært å la være drikke alkohol når man fører båt, samt å drikke mindre enn man pleier når man er i ”maritime” omgivelser. Det ble, i tråd med ovenfor nevnte metode, lagt vekt på at budskapet skulle formidles saklig og faktabasert, uten ”pekefinger”. 8 Institute of medicine,

Reducing Underage Drinking: A Collective Responsibility

, 9. sept. 2003, Hele rapporten: http://www.nap.edu/books/0309089352/html/ 9 IRIS,

Alkoholfrie soner, evaluering av AV-OG-TILs kampanjearbeid

, 11. august 2011.

11

I mars 2009 ble forståelsen av kampanjens slagord ”Å være klar for sjøen er å være klar i hodet” testet hos voksne over 15 år, og kampanjens målgruppe – båtførere. Undersøkelsen ble utført av analysebyrået Visendi AS. I Visendis omnibus ble 1102 personer stilt et åpent spørsmål om forståelsen av slagordet. 67 prosent svarte at de forbinder utsagnet med alkohol og rusmiddelbruk i sammenheng med ferdsel på og ved sjøen. Blant de som førte båt en eller flere ganger sommeren før, svarte 73 prosent at de knyttet slagordet til alkohol og rusmiddelbruk. Disse resultatene er svært gode, og bekrefter at bruk av slagordet er med på å fremme kampanjens budskap om edru båtfører. I 2011 ble

Klar for sjøen

videreutviklet. Kampanjen sammenligner bil og båt, og målsetningen har vært å sette fokus på at det er liten forskjell mellom farene ved promillekjøring til lands og til vanns. Vinklingen blir brukt i budskap, materiell og i pressesaker, og har gitt kampanjen en humoristisk vinkling på et alvorlig tema, noe som har fungert godt i møte med publikum.

2 Gjennomgang av kampanjen

2.1

Aktørene

Politidirektoratet (POD), underlagt Justis- og politidepartementet, har ansvaret for den faglige ledelsen, styringen og utviklingen av politi- og lensmannsetaten. I samarbeidet om

Klar for sjøen

inngår særlig politidistriktenes sjøtjeneste. Sjøfartsdirektoratet, underlagt Nærings- og handelsdepartementet, har som overordnet mål å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø. Vis sjøvett er et nettverk av frivillige som koordineres av Sjøfartsdirektoratet. Redningsselskapet (RS) er en humanitær forening med formål å redde liv og berge verdier, og opprettholder og utfører rednings- og hjelpetjeneste. RS driver også opplysningsarbeid og forebyggende virksomhet for å bedre sikkerheten for sjøfarende. 12

Røde Kors er en humanitær organisasjon med ca 133.000 medlemmer, og nær 13.000 av disse er fordelt på 320 hjelpekorps – en frivillig redningsorganisasjon. Et av organisasjonens hovedmål er å beskytte liv og helse i videste forstand. Kongelig Norsk Seilforening/Norges Seilforbund. Kongelig Norsk Seilforening (KNS) er Norges største seilforening, stiftet i 1883. KNS har ca. 4000 medlemmer, og er tilsluttet Norges Seilforbund. Norges Seilforbund har ca 30 000 medlemmer. Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) er Norges eneste landsomfattende interesseorganisasjon for eiere og brukere av fritidsbåt. KNBF driver informasjonsarbeid om båtspørsmål, og har 220 tilsluttede båtforeninger og 32.800 medlemmer. Kystvakten driver bl.a. rednings-/bistandsarbeid på havet og generell bistand til politiet og andre statsetater, og er gitt begrenset politimyndighet. Fem såkalte indrekystvaktskip deltar i kampanjen. Kystverket er Fiskeri- og kystdepartementets etat for sjøtransport, sjøsikkerhet, havner og beredskap mot akutt forurensing. Oslofjorden Båteierunion (OBU) er en interesseorganisasjon for båtfolket. Organisasjonen har som formål å arbeide for båtlivsinteressene i og rundt Oslofjorden, og har 55 tilsluttede båtforeninger. NORBOAT er en interesseorganisasjon for båtbransjen i Norge. Organisasjonens formål er å sikre interessene til de profesjonelle aktørene i båtbransjen, samt båtlivets rammebetingelser. NORBOAT har i overkant av 400 medlemmer. AV-OG-TIL er en kampanjeorganisasjon som arbeider for alkovett og alkoholfrie soner. Bak AV-OG-TIL står politiske partier, offentlige virksomheter, faglige og frivillige organisasjoner, 48 i tallet. AV-OG-TIL har et videre samarbeid med 26 kommuner og seks kompetansesentre på rusfeltet i AV-OG-TIL Lokalt (lokalsamfunnsprosjekt). 13

2.2

Organisering

Prosjektansvar

AV-OG-TIL var økonomisk og administrativ ansvarlig for kampanjen. AV-OG-TILs virksomhet finansieres av tilskudd fra Helsedirektoratets rusmiddelavdeling gjennom årlig tildeling.

Klar for sjøen

2013 inngikk som en del av den totale rammen for AV-OG TILs virksomhet. Budsjettrammen for kampanjen var på 1,6 millioner kroner.

Prosjektgruppe

Det ble etablert en prosjektgruppe sentralt, bestående av representanter fra samarbeidspartene. Prosjektgruppens mandat var følgende:        Prosjektgruppen planlegger og gjennomfører

Klar for sjøen

2013, i henhold til kampanjens idé og mål. Prosjektgruppen fastsetter fremdriftsplan og milepælsplan for arbeidet. Ansvar for oppfølging av de enkelte oppgavene delegeres i møtene. Prosjektgruppen varer frem til gjennomført evaluering av

Klar for sjøen

2013 Prosjektgruppen ledes av AV-OG-TIL. Prosjektgruppen rapporterer formelt til styret for AV-OG-TIL. Referater fra prosjektgruppens møter godkjennes av prosjektgruppen, og distribueres deretter til alle kampanjepartnere. Evalueringsrapport for kampanjen distribueres i samarbeidspartenes organisasjoner når den er godkjent av de som deltok i evalueringsmøtet. Den enkelte samarbeidspart dekker eventuell godtgjøring (lønn, reise osv) for egne representanter.  AV-OG-TIL bærer kostnader for enkel bevertning på møter. Prosjektgruppen besto av:    Anne Kristine Nergaard (trådte ut i mai) og Tanja Krangnes, Redningsselskapet Lorna Dyrkolbotn, Sjøfartsdirektoratet – Vis Sjøvett Jan Erik Næss, Kongelig Norsk Seilforening/Norges Seilforbund/Kongelig Norsk Båtforbund/Oslofjorden Båteierunion   Sveinung Stangeland, Politidirektoratet Morten Grøtvedt, Røde Kors   Erik Brauner, NORBOAT Trude Gaare, AV-OG-TIL Prosjektgruppen valgte samme organisering som kampanjen i 2012. Hver enkelt samarbeidspartner ble fulgt opp direkte i oppstartsfasen og underveis ved behov. AV-OG-TIL ledet prosjektgruppens arbeid, etter fullmakt fra denne. 14

Prosjektgruppens arbeid

Kampanjen ble organisert i en prefase (ultimo januar til ultimo mai), en operativ fase (ultimo mai og ut august) og en postfase (evaluering). Det var månedlige møter fra februar til mai. I februar ble samarbeidsparter og roller avklart, fremdriftsplan satt, effektevaluering av kampanjen ble bestemt, virkemiddelbruk ble fastlagt og utforming av årets materiell fastlagt. I mars ble kampanjens informasjonsmateriell gjennomgått, plan for intern informasjon og motivering i lokalleddene satt og informasjonskanaler diskutert. I mars ble også ressursdokument påbegynt. I april fortsatte arbeidet med intern informasjon og motivering i lokalleddene, og pressearbeidet ble påbegynt. Det ble laget presseplan, aktivitetsplan, og internlansering av kampanjen ble planlagt med nyhetssaker for samarbeidspartnernes intra- og internettsider. I mai fikk lokallag detaljinformasjon om kampanjen og bestilling av materiell pr e-post, ressursdokumentet ble ferdigstilt, distribusjon av materiell startet, utvikling og design av kampanjenettside og Facebookside ble gjort. I den operative fasen (juni, juli og august) ble det arbeidet med pressesaker på lokalt og sentralt nivå. Det ble produsert saker til kampanjeweb, Facebook og Twitter for jevnlig publisering hos kampanjepartnerne.

Møte Tema

# 1 – 7. februar – hos KNS. # 2 – 21. mars – hos AV-OG-TIL. # 3 – 11. april – hos Røde Kors. # 4 – 22. mai – hos NORBOAT. #6 – 17. oktober – hos KNS. Overordnede føringer for kampanjen Intern info/motivering i lokalleddene Materiell Lansering av kampanjen Informasjon om budsjettrammer Intern info/motivering i lokalleddene Lansering av kampanjen Kampanjemix (virkemidler) Kampanjeinfo/materiellbestilling Ressursdokument Aktivitetsplan (aksjonsplan) Presseplan Materiellbestilling (evt. avklaringer) Aktivitetsplan (aksjonsplan) Presseplan Lansering av kampanjen Evaluering av kampanjen – alle kampanjepartnere 15

2.3

Virkemidler i

Klar for sjøen

2013

Det ble i kampanjen valgt virkemidler som er relevante for målgruppen når de er i maritime situasjoner, eller forbereder seg til det. Det ble lagt opp til enkle, men effektive produkter, som var lette å ta i bruk. Målgruppen for virkemidlene var i hovedsak voksne og ungdom fra 15 år. Produktene som ble laget skulle fungere både som inngangsport for samtaler med publikum og sette fokus på temaene i kampanjen. Kampanjens virkemidler, som blir presentert under: ressursdokument, internett (kampanjepartneres websider og foretrukne sosiale medier), presse, brosjyre, lakrisbåter, quiz, sklisikker mobilmatte, multiverktøy, iPhone-applikasjon, reklamefilm og radioreklame.

Ressursdokument

I

Klar for sjøen

var det viktig at samarbeidspartnerne og nettverket hadde tilgang til utdypende og saklig informasjon om båtliv, bading og den risikoen alkohol representerer når man driver med maritime aktiviteter. Derfor ble det skrevet et ressursdokument 10 med fakta, analyser og bearbeiding av ulike kilder, oppdatert med ny forskning og statistikk på området. I dokumentet ble det blant annet redegjort for Sjøfartsdirektoratets drukningsstatistikk, SSBs drukningsstatistikk, Transportøkonomisk institutts risikoberegninger og fakta om menneskets fysiologi i forhold til maritime aktiviteter og alkohol. Ipsos MMIs undersøkelse rundt folks holdninger til og faktisk bruk av alkohol i maritime aktiviteter ble presentert, alkoholomsetningens oppsving på sommeren ble lagt fram, og utviklingstrenden med større og raskere fritidsbåter og dårligere båtkunnskap ble diskutert. Ressursdokumentet ble utarbeidet av AV-OG-TIL, og kvalitetssikret og godkjent av prosjektgruppen. For å lette kommunikasjonsarbeidet for de mange involverte ble det laget et notat med kort presentasjon av de viktigste fakta og argumenter. Ressursdokumentet til

Klar for sjøen

ble gjort tilgjengelig på internett for de involverte parter sentralt og lokalt, slik at de hadde en nødvendig faktakunnskap om saken og en god argumentasjon i møte med presse og publikum. 10 Marte Sletten og Trude Gaare, AV-OG-TIL,

Klar for sjøen

- Ressursdokument 2013 16

Internett

Prosjektgruppen har gjort internett til et satsingsområde i de seneste år. Målet har vært å nå flere i målgruppen via internett, samt gjenta og befeste budskapet om edru båtføring. Satsingen på internett ble også i år valgt for å engasjere målgruppen, for å kunne gå bredere og dypere i temaet promille og sjøsikkerhet, og for å kunne presentere kampanjen, dens partnere og aktiviteter grundig. Sentralt i denne satsingen sto videreutvikling av kampanjenettsiden www.avogtil.no, og deltakelse i sosiale medier. AV-OG-TILs Twitterkonto og Facebook-profil ble systematisk brukt for å fremme budskap, aktiviteter og kampanjepartnere. I tillegg til dette ble det lagt vekt på, og tilrettelagt for at alle kampanjepartnere gjennom sommeren skulle fremme budskapet og kampanjen på sine hjemmesider og i sosiale medier.

Presse

Kommunikasjonsprosessen mellom avsender og mottaker er kompleks og det er derfor viktig at budskapet og informasjonskanalen er best mulig tilpasset målgruppen. Godt planlagte kommunikasjonsstrategier og gjennomarbeidede presseplaner vektlegges derfor i kampanjen.

11 En presseplan fungerer som et verktøy i prosessen med å skape oppmerksomhet om kampanjens formål og målsetting, man kan fordele utspill jevnt gjennom kampanjeperioden, og samarbeidspartnere kan på koordinert vis gå ut med ulikt vinklede utspill. Presseplaner er alltid dynamiske i den forstand at de endres i tråd med det løpende mediebildet og sakene kan bytte rekkefølge alt etter hvor mulig det er å få sakene ut. Presseplanen fungerer som en godt forberedt temaliste med nyheter, case, historier, utsagn, meninger og fakta. Hvilke saker man får gjennomslag for i hvilke medier, avhenger av mediebildet og den enkelte redaksjons vurderinger. Det var ønskelig å få pressedekning av kampanjen både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, gjennom flere ulike mediekanaler, noe det ble fokusert på under arbeidet med presseplanen. Jo flere kanaler målgruppen møter et budskap i, dess større er sjansen for at det fører til forsterkning og oppfattelse av budskapet, og jo nærmere kanalen er målgruppen, jo mer tyngde får saken. Dette øker sjansen for mer aktiv prosessering og til holdningsendring. De lokale tiltakene, initiativene og mediesakene stimulerer igjen til kommunikasjon om emnet blant lokalbefolkningen. Dette er 11 Statens informasjonstjeneste:

Den satt! Veileder for større opplysningstiltak.

2000. s. 46 17

verdifullt for å styrke påvirkningskraften. Det ble i tillegg jobbet aktivt for å få jevnt pressefokus hele sommeren. Det var ikke nødvendig at alle aktører sto som avsender av alle presseutspillene, siden samarbeidspartene har sine forskjellige kjerneområder. Men de sakene som kunne knyttes til kampanjens budskap om promille var naturlig å innlemme i den felles presseplanen. Samarbeidspartene ble oppfordret til å nevne promille og tipse journalister om kampanjen, også når man var i kontakt med presse i forbindelse med egne utspill. Mange oppslag, små og store, gir til sammen stor pressedekning og når et bredt publikum. Videre er det temaet som er det sentrale budskapet, ikke avsenderens merkevare bygging. Derfor er det i pressearbeidet ikke viktig hvem av samarbeidspartnerne som formidler budskapet, eller om AV-OG-TIL blir nevnt. For AV-OG-TILs del er det noen ganger også ønskelig at andre samarbeidspartnere fronter framstøt og tiltak, fordi det gir legitimitet og tyngde. Det var likevel en viktig del av pressearbeidet i denne kampanjen å få synliggjort det store arbeidet samarbeidsaktørene legger ned på dette feltet. Dette fordi synliggjøring av ressursene og kompetansen bak kampanjen signaliserer til opinionen at dette er et viktig problem, som igjen gir økt troverdighet. I tillegg vil synliggjøringen av hver partners bidrag skape et eierforhold til kampanjen, som igjen virker motiverende i arbeidet med kampanjen. En dynamisk presseplan med aktuelle saker og vinklinger ble utarbeidet av AV-OG-TIL og diskutert på prosjektmøtene i april og mai. Det ble fokusert på aspekter som promille, båt, sikkerhet og ansvar. Temaer og vinklinger det ble jobbet med:  Båtføreres holdninger til alkohol på og ved sjøen     Båtføreres faktiske alkoholbruk Stor sommeroffensiv – de mange aktørene som står bak kampanjen Hva er forskjellen på en bil og en båt?   Promille gir nedsatt koordinasjonsevne og økt reaksjonstid – derfor bør båtfører være edru

Klar for sjøen

er tilstede på arrangementer for å minne folk om hvor viktig det er å være edru på og ved sjøen Kvinner er mer sikkerhetsorienterte på sjøen enn menn 18

  NRK Sommeråpent seiler langs norskekysten i sommer, god anledning til å rette fokus mot sjøsikkerhet for fritidsbåter Utvikling i fritidsbåtulykker, kommentere Sjøfartsdirektoratets halvårsstatistikk Alle samarbeidspartnerne som hadde relevant statistikk og bakgrunnsinformasjon ble oppfordret til å bidra med disse til pressesaker, for eksempel omkomne fra fritidsbåt, antall kontroller og promilletatte, ulykkestall og lignende.

Materiell Brosjyre Godteposer

Klar for sjøen

sjøen. -brosjyren stiller spørsmål om alkohol i maritime situasjoner, og gir noe faktainformasjon. Hensikten er å skape mer refleksjon rundt situasjonene på Låkrisbåter i små poser med barnefamilier.

Klar for sjøen

-logo og budskapet trykket på, ble produsert for å brukes som strøartikkel sammen med brosjyren. Godteposene fungerer godt for å komme i dialog med målgruppa, spesielt 19

Klar for sjøen-quiz

Klar for sjøen

-quiz med enkle spørsmål om båt og bil og promille ble brukt for å komme i dialog med målgruppen på arrangementer, for å skape ettertanke og øke kunnskapen. Quiz kunne lastes ned på kampanjenettsiden, eller bestilles ferdig trykket.

Sklisikker mobilmatte

En gummimatte til å legge i båten, som holder mobiltelefon, nøkler eller andre småting på plass. Matten ble brukt som en litt eksklusiv premie mot målgruppen, i

Klar for sjøen

-quiz eller andre konkurranser.

Multiverktøy

Et lite multiverktøy, kjekt å ha både i båt og bil, ble brukt som en litt eksklusiv premie mot målgruppen, i

Klar for sjøen

-quiz eller andre konkurranser. 20

Plakat

En plakat i A3-størrelse ble gjort tilgjengelig i pdf format, slik at kampanjepartnerne kunne printe ut og ta med på stand, henge opp på maritime møteplasser og lignende.

iPhone-applikasjon

Som et supplement til kampanjens tradisjonelle kanaler, har vi iPhone applikasjonen

Uthavner.

Applikasjonen inneholder en oversikt over uthavner mellom Farsund og Halden med kart, satelittfoto og liste med koordinater. I tillegg inneholder applikasjonen nyttig informasjon for båtlivet og faktain formasjon om alkohol og sikkerhet. KNS ved generalsekretær Jan-Erik Næss har samlet alle uthavnene, AV-OG-TIL har utviklet applikasjonen.

Reklamefilm

En reklamefilm om forskjellen mellom bil og båt, i kombinasjon med promille, for sosiale medier og kino. Hensikten med filmen er på en humoristisk ”feelgood måte” å få publikum til å reflektere og diskutere promille på sjøen. 21

Radioreklame Webbannere

Reklame på 29 sekunder for bruk på radio. Sammenligner bilkjøring og båtføring og alkohol. Flashbannere i forskjellig format til bruk på kampanjepartneres internettsider, annonsering på andre nettsider eller i nettaviser.

Distribusjon til aktørene og deres nettverk

Distribusjon ble administrert av AV-OG-TIL. Informasjon om kampanjen og bestilling av materiell ble sendt alle kampanjepartneres lokale enheter i e-post og andre kommunikasjonskanaler, via representanter i prosjektgruppen eller direkte fra AV-OG TIL. Se punkt 3.1 for oversikt over distribuert materiell.

Oversikt over tilstedeværelse på arrangementer

Det ble laget en samlet oversikt over deltakelse på arrangementer, som et styringsverktøy for å samkjøre de ulike delene i kampanjen. Den gir oversikt over arrangementer samarbeidspartene kan benytte som arena for utdeling av materiell og annen markering av kampanjen, for å koble lokal presse og lokal aktivitet i kampanjen effektivt sammen, og for å ha oversikt over tilfeller der flere samarbeidspartnere ville være representert på samme arrangement. Oversikt per 31. august er vedlagt. 22

3 Gjennomføring av

Klar for sjøen

3.1

Nasjonalt engasjement

Kampanjepartnerne har på forskjellige måter jobbet for å implementere kampanjen i egne organisasjoner gjennom hele våren, noe som har vært viktig for å skape oppslutning om og engasjement i kampanjen på alle nivåer. Flere kampanjepartnere brukte egne hjemmesider, intranettsider, nyhetsbrev, medlemsblader og rundskriv til å informere om kampanjesamarbeidet og budskapet. Prosjektgruppens medlemmer har alle vært i direkte kontakt med sine lokale aktører og nettverk, og oppfordret disse til å delta i kampanjen. Prosjektgruppens medlemmer har også tatt initiativ til å innlemme kampanjen på messer de på nasjonalt plan har deltatt på. De har også tatt initiativ til at kampanjen har blitt presentert på egne, interne arrangementer – som for eksempel politiets sjølederseminar, Røde Kors’ korpsledersamling, NSFs Seilting, OBUs årsmøte, Sjøfartsdirektoratets Sjøvettkonferanse og metodekurs for AV-OG-TIL-kommunene.

Nettsatsingen

Som tidligere nevnt, ble det også i år lagt en offensiv strategi for nettbruk i kampanjen. Den inkluderte tilpasninger av kampanjenettsiden (www.avogtil.no), bruk av sosiale medier, profilering av kampanjen og saker via alle kampanjepartneres hjemmesider og foretrukne sosiale medier. Kampanjenettsiden ble brukt til å gå i dybden på temaet båt og promille. I kampanjeperioden er det registrert 4 108 besøkende på kampanjesiden (3 096 unike). De besøkende har brukt i gjennomsnitt 2 minutter og 26 sekunder på siden. Det kan tyde på at mange av de besøkende var inne og så reklamefilmen som lå på forsiden. 23

På AV-OG-TILs Facebookprofil (med ca 47 500 følgere ved kampanjeslutt) ble kampanjens aktiviteter over hele landet trukket fram. Her ble arrangementer kampanjepartnerne deltok på omtalt og bilder ble publisert. Kampanjens vinkling på forskjellen på en bil og en båt ble trukket fram også her. Andre kampanjepartneres

Klar for sjøen

-relaterte Facebook-aktiviteter ble kommentert, og noen ganger videreformidlet på sekretariatets profil for å vise det store samarbeidsnettverket bak kampanjen. Pressesaker med kampanjepartnere ble delt. 24

25

For å nå ut til enda flere med kampanjefilmen ble det annonsert på Facebook fra 23. juli til 8. august. Annonseringen var rettet mot folk i alderen 16-65, fordelt på alder og kjønn, bosatt i kystnære strøk. Annonsen ble sett av 445 025 unike brukere, som genererte 1 829 videoavspillinger. 26

Annonse med

Klar for sjøen

-filmen, på Facebook 23. juli 2013. AV-OG-TIL brukte Twitter i kampanjeperioden for å målbære kampanjens budskap. Også Twitterkontoen fikk kampanjedesign med båt og bil-sammenligningen. 27

På bildedelingstjenesten Instagram var det noe aktivitet knyttet til alkovett på sjøen. Politiet fikk positiv omtale etter å ha delt ut kampanjemateriell i kontroll, og det var noen innlegg fra aktiviteter hvor kampanjen ble eksponert. 28

Sekretariatet instagrammet ifbm at AV-OG-TIL-kommunen Flekkefjord ønsket NRK Sommeråpent velkommen til byen. Dette havnet også på nrk.no/sommer med #nrksommer. AV-OG-TIL utarbeidet forslag til webnyheter, bilder og bruk av

Klar for sjøen

-logo

,

til bruk på samarbeidspartnernes intranett- og internettsider, Facebooksider og andre aktuelle webfora. Flere kampanjepartnere la ut informasjon om kampanjesamarbeidet, nyheter fra kampanjen eller andre budskapsrelevante saker på sine hjemmesider, Facebookprofiler eller Twitterprofiler gjennom sommeren. Alle aktivitetene på nett sett under ett, er det tydelig at kampanjen og budskapet har oppnådd økt synlighet her i forhold til tidligere. Det kreves langsiktighet også i denne kanalen, og den er viktig for å støtte opp om de andre virkemidlene i kampanjen. 29

Eksempler på kampanjepartneres profilering av budskapet og kampanjen på internett. 30

31

32

Kino- og radioreklame

Det ble inngått en avtale med Capa Kinoreklame AS om visning av

Klar for sjøen

filmen på kinoer over hele landet fra 24. juni til 18. august. Reklamefilmen ble vist rett før kinofilmen, for 256 000 kinobesøkende. Radioreklamen ble sendt på P4, P5 og NRJ tre helger i fellesferien (ukene 27, 28 og 29), når mange er i feriemodus og bruker fritidsbåten. Beregningene basert på lyttertall viser at 1,13 millioner har hørt radioreklamen minst én gang. I snitt har disse radiolytterne hørt reklamen 3,7 ganger.

Spredning av materiell til publikum

Alle samarbeidsaktørene var ansvarlig for distribusjon av materiell til publikum. Strategien var at mottakerne distribuerte brosjyrer og annet materiell videre, slik at det var tilgjengelig på ulike steder der publikum oppholder seg. Aktuelle steder var for eksempel stands på arrangementer, offentlige kontorer (legekontor, servicesenter, turistkontor, lensmenn og politistasjoner osv), marinaer, bensinstasjoner og butikker, hoteller og overnattingssteder, forsikringsselskap, strender, ute på sjøen etc. Det var ikke gjort noen generell avtale om distribusjon, og det var opp til de lokale aktørene å sørge for at materiell ble gjort tilgjengelig. For å forsterke utdeling av materiellet til publikum ble det sendt ut informasjonsbrev til alle lokallag, hvor det ble formidlet at materiellet burde deles ut aktivt, ikke bare ble plassert ”passivt” på en stand med forventning om at publikum selv skulle forsyne seg med materiell. Strategien videre var at samarbeidsaktørene hadde materiellet tilgjengelig i de ulike sammenhenger man møter publikum, dette er naturlige arenaer for utdeling av materiell. Siden de aller fleste i befolkningen i løpet av sommeren befinner seg ved vann for å bade, for å kjøre båt eller på annen måte nyte kyst og innlandsvann, var strategien bak kampanjen å møte publikum med informasjon så ofte og på så mange steder som mulig. Mange av samarbeidsaktørene var også på forskjellig vis involvert i ulike arrangementer ved vann og langs kysten i løpet av sommeren, og strategien var å bruke disse arenaene til utdeling av materiell. Alle samarbeidsaktørene ble oppfordret 33

til selv å ta kontakt med arrangementer man selv ikke var arrangør av, slik at materiellet kunne deles ut også ved slike anledninger. Fordeling av utsendt materiell:

Samarbeidspartnere

Politidirektoratet Redningsselskapet Røde Kors Sjøfartsdirektoratet Kongelig Norsk Båtforbund Kongelig Norsk Seilforbund Norges Seilforbund Kystvakten Oslofjorden Båteierunion Kystverket AV-OG-TIL NORBOAT

Brosjyrer

8750 8750 3750 2000 1000 1250 3250 500 3750 12510

Godte poser

8200 6600 2900 2000 500 1200 3000 200 2400 4470

Matter

1640 1680 840 430 100 1040 370 60 560 497

Quiz

2600 2800 840 1200 300 200 1700 500 1300 817

Multiverktøy

1020 1040 440 280 160 40 160 160 160 497 I tillegg ble det distribuert materiell til andre mindre aktører i samarbeidspartnernes nettverk. Til sammen har det blitt distribuert ca 46 000 brosjyrer, 31 000 godteposer, 12 600 quiz, 7 000 mobilmatter og 3 800 multiverktøy. Vi opplevde at bestillinger i hovedsak ble gjort raskt etter at bestillingsskjemaet ble lagt ut på avogtil.no, materiellet ble distribuert fra medio mai, slik at de lokale aktørene hadde dette til kampanjestart.

3.2

Lokal aktivitet

Det har vært en betydelig lokal aktivitet i hele nettverket. Politiet og Kystvakten har samarbeidet om kontroller og vært til stede ved mange arrangementer langs kysten. Redningsselskapet har hatt båtaksjoner og Elias-arrangementer, Røde Kors har hatt egne arrangementer og deltatt på andres ved sjø og innsjøer, Vis Sjøvett har deltatt på lokale arrangementer og gjennomført egne sjøvettdager, båtforeninger og seilforeninger har hatt forskjellige arrangementer ved sine marinaer, og flere AV-OG-TIL kommuner har bidratt i kampanjen. Publikum har møtt

Klar for sjøen

på over 110 forskjellige arrangementer over hele landet, hele sommeren. Det har vært båtmesser, familiedager, båtførerkurs, musikkfestivaler, båtfestivaler, fiskefestivaler, havnebesøk, patruljevirksomhet, maritime dager, ungdomsleire, kystkulturdager, lokale festdager, og 34

sjøvettdager – for å nevne noen. Mange forskjellige arrangementer, som har til felles at de handler om sjøliv, eller arrangeres i tilknytning til sjø eller vann. Vedlagte arrangementsoversikt er ikke komplett, da flere lokallag ikke hadde full oversikt over sine konkrete planer da materiell ble bestilt i mai. Før, under og etter disse arrangementene har lokallagene distribuert materiell, gjennomført

Klar for sjøen

-quiz og jobbet med presse. Sistnevnte både på egenhånd og i samarbeid med AV-OG-TIL. Vi har registrert et stort engasjement for kampanjen blant de lokale aktørene. Engasjementet viser seg igjennom i hvilken grad de har benyttet materiellet i sine møter med publikum, hvordan de har funnet flere bruksområder for materiellet enn det prosjektgruppen har foreslått, hvordan de har tatt initiativ til å komplimentere med ytterligere materiell, og hvordan de har jobbet med å fronte saken gjennom media. Nedenfor kommer noen eksempler på hvordan

Klar for sjøen

ble gjennomført rundt omkring i Norge : Kongelig Norsk Seilforening/Norges Seilforbund distribuerte brosjyrer, godteposer og sklisikre mobilmatter til skipperne på Færderseilasen og Helly Hansen Skagen Race. Kongelig Norsk Båtforbund. Tre regioner distribuerte materiell til sine medlemmer og besøkende, og brukte

Klar for sjøen

-quiz. KNBFs sekretariat brukte kampanjens materiell på sin stand på messen Sjøen for alle. Fem av Redningsselskapets distrikter har deltatt i kampanjen, i tillegg til redningsskøyter, frivillige sjøredningskorps og servicebåter (18 enheter til sammen). De har distribuert materiell, brukt quizen og flere av dem har frontet saken i media. Både distriktskontorene og de frivillige har stått for egne arrangementer (som åpen dag på skøyta) og deltatt på mange lokale arrangementer i regi av andre (som lokale festdager, festivaler og messer), med fokus på sjøvett for store (herunder

Klar for sjøen

) og små (Eliasbåtene og sjøsikkerhetstokt). Røde Kors hjelpekorps har distribuert materiell, brukt quizen og frontet saken i media når de har vært på sjøen og tilstede på arrangementer i regi av andre (som 35

sjøsikkerhetsarrangementer, i sommertjeneste, og lokale festdager). Seks hjelpekorps har vært i aksjon med

Klar for sjøen

i sommer. Fire av Sjøfartsdirektoratets Vis sjøvett-distriktslag har distribuert materiell, brukt quizen og jobbet med pressesaker i forbindelse med deltakelse på arrangementer. Vis Sjøvett og Sjøfartsdirektoratet brukte også materiell fra kampanjen på sine stand på messen Sjøen for alle og Nor-Shipping. Politidirektoratet. 22 politidistrikter og lokale politienheter har vært aktivt med i årets kampanje. Disse har distribuert materiell og brukt quizen under kontroller, og arrangementer de har vært tilstede på (som festivaler, regattaer og båttreff), også i samarbeid med Kystvakten. Politiet har frontet saken i media, gjennom egne initiativ mot redaksjoner, og ved å imøtekomme henvendelser fra forskjellige medier. Kampanjen oppleves som kontaktskapende, og har blitt en integrert del av sjøtjenesten. Fem skip fra Kystvakten har vært aktive i kampanjen i sommer. De har distribuert materiell, brukt quizen og frontet saken i media, når de har vært tilstede på arrangementer (som Skudnesfestivalen på Karmøy), og har samarbeidet med politiet om kontroller. AV-OG-TIL-kommunene Fem kommuner har vært aktive i planlegging og gjennomføring av båtkampanjen lokalt. Disse er: Hurum, Stord, Sarpsborg, Nøtterøy og Flekkefjord. Kommunene har samarbeidet med andre aktører i sitt lokalmiljø (som politi, Redningsselskapet, båtforeninger, havnekontorer, Vis Sjøvett, Røde Kors og næringslivet). Kampanjens materiell har i stort omfang blitt distribuert målrettet gjennom hele kampanjeperioden. Kampanjen og dens budskap har i tillegg blitt bredt profilert i kommunene gjennom media, i dialog med målgruppen på arrangementer, på kommunenes og samarbeidspartneres internettsider og ved bruk av plakater og flaggbanner på brygger og andre aktuelle steder. Her er noen tilbakemeldinger fra lokale aktører, som sekretariatet fikk i løpet av kampanjeperioden og i evalueringen: 36

-

Sender noen bilder tatt under kampanjen i Skudenes havn nå i helga. Vi gjennomførte besøk til mange fritidsbåter og delte ut kampanje materiell, samt quiz. Dette ble meget godt mottatt og generelt er båtfolket svært positive ved vår tilstedeværelse og kontroll

. Skipssjef KV Tor

Jeg var innom dere i dag og fikk med diverse til barn/ungdom som skulle ut på båttur fra Strand i kveld. Alle var fornøyd. Takk til dere!

Stand Båtforening / KNBF region Øst

Vi hadde et opplegg på Mærdø for 7.klasse fra Moltemyr Skole. Det var et meget fint opplegg har jeg fått tilbakemelding på. Vi brukte noe av utstyret vi fikk fra Klar for Sjøen. Det ble godt mottatt, og det gode var at ingen kastet det fra seg. Noe som er vanlig rundt forbi. Skal sende bilder fra opplegget til Trude om dette. Vi var meget fornøyd.

Vis Sjøvett Arendal.

Brannvesenet bør være med i kampanjen. De har dykkere og mange leier ut redningsvester.

Sjøvettkonferansen

3.3

Medieomtale

Det ble et meget stort mediefokus denne sommeren, med oppslag på promille og båtliv. Promillegrensen til sjøs ble et tema, og det var det en stabil pressedekning under hele

Klar for sjøen

-kampanjen. Totalt sett var det over 285 saker i ulike medier som omhandlet promille på sjøen eller kampanjen. Kampanjen har fått mediedekning på saker om holdninger til alkohol og båtliv, båtføreres alkoholforbruk, sikkerhetsfokuserte kvinnelige båtførere, forskjellen på en bil og en båt og promille, og deltakelse på forskjellige lokale arrangementer. I 92 prosent av sakene har kampanjens kjernebudskap kommet frem. Dette viser at kvaliteten på presseinnsatsen har vært god, og at budskapet er godt forankret hos samarbeidspartnerne i kampanjen. 91 prosent av sakene har vært i regional- og lokalpresse. Dette indikerer at kampanjen har lykkes med kommunikasjonsstrategien i henhold til totrinns-modellen. I 38 prosent av sakene har kampanjen blitt nevnt eller presentert. Dette indikerer at kampanjen, i tillegg til å fronte saken, også har gitt den tyngde ved å vise hvem og hvor mange som står bak budskapet. 19 prosent av sakene har kommet etter initiativ fra AV-OG-TIL, de fleste knyttet til holdninger til promille på sjøen, aktiviteter/arrangementer og sikkerhetsorienterte kvinner. Flere saker har vært gjort i samarbeid med lokale enheter blant samarbeidspartnerne. 37

Agderposten 28. juni 2013. Samarbeid mellom Lillesand Røde Kors og sekretariatet. (kampanjens pressemelding med Ipsos MMI-tall) og fremmer sjøsikkerhet og edru båtføring. Avisen Agder, Flekkefjords Tidende 2. juli 2013. Kampanjepartner Sjøfartsdirektoratet går ut fra sentralt hold 38

NRK Rogaland 8. juli 2013. Kystvaktens rapport fra promillekontroller på festivaler utløste debatt om promillegrensen til sjøs. NRK Østafjells 8. juli 2013. Samarbeid mellom AV-OG-TIL-kommune, lokalt politi og AV-OG-TIL. 39

En ny undersøkelse kampanjen fikk gjennomført av Ipsos MMI, var opphav til flere saker om båt og promille. Her en sak hos NRK Nordland 17. juli om at kvinner i større grad respekterer fart- og promillegrensene på sjøen. 40

VG 29. juli 2013. Politidirektoratet melder om at det ikke har vært en økning i promille på sjøen. Holdningsarbeid som

Klar for sjøen

-kampanjen fremholdes som noe av forklaringen på det. 41

Agderposten 1. august 2013. Samarbeid mellom Redningsselskapet Finnmark og sekretariatet. (kampanjens pressemelding om Kirkenesdagene) Medietrykket var betydelig, og flere samarbeidspartnere var aktive på mediedelen av kampanjearbeidet. Alle de store riks-, regions- og lokalmediene hadde saken oppe en eller flere ganger. Listen vedlagt er lang (om ikke uttømmende), og sier noe om omfanget av mediedekning man fikk til for

Klar for sjøen

i 2013. At det har vært stor fokus på berusede båtførere og kampanjen i sommer, bekreftes gjennom at flere redaktører har tatt opp temaet på lederplass. Temaer som tas opp på lederplass er helst godt kjent i en stor del av lesergruppen, dvs. at temaene har vært mye omtalt i forkant. 42

Lederartikkel i Lokalavisa Øyene 11. juli 2013.

4 Resultatmåling av kampanjen

4.1

Mange la merke til kampanjen

Som verktøy i evalueringen av

Klar for sjøen

2013, ble det utført en landsrepresentativ undersøkelse blant befolkningen over 15 år av Ipsos MMI. Formålet med undersøkelsen var å sjekke om kampanjens målsetning om å øke oppmerksomheten om farene ved promillekjøring er oppnådd, samt å teste befolkningens holdninger til bruk av alkohol i maritime situasjoner etter kampanjen. Feltarbeidet ble gjort 20.-22. august, hvor 1 003 personer ble intervjuet per telefon. Resultatene er vektet på kjønn, alder, husstandsinntekt og geografi. 43

81 % oppgir at de ofte befinner seg ved sjø og vann i perioden mai til september. Personer bosatt på Vestlandet, og personer med husstandsinntekt over 800 000 oppgir oftere at de oppholder seg ved sjø/vann i sommerperioden. 14 % sier at de sjelden er i nærheten av sjø og vann i løpet av sommeren. Både det å legge merke til kampanjemateriell og å se aksjoner, sammenfaller selvfølgelig med det å oppholde seg ved sjøen i løpet av sommeren. Totalt har omlag 3,2 millioner voksne i Norge lagt merke til at det har vært snakket om promille og bruk av fritidsbåt denne sommeren. Dette har

Klar for sjøen

kampanjen bidratt til, ved å fremme saken i media, på arrangementer, ved å spre informasjonsmateriell og med kino-, radio- og internettreklame.

Figur 1: Ipsos MMI posttest aug. 2013.

Spm 4,5,6 Kan du i løpet av sommeren huske å ha sett… om avhold fra alkohol ved bading eller bruk av fritidsbåt?

Andel svart ja

73 %, tilsvarende 3 001 000 personer, har lagt merke til debatt i pressen. 27 %, som tilsvarer 1 099 000 personer, har lagt merke til materiell, og 16 %, som tilsvarer 663 000 personer, har sett arrangementer. Like mange har lagt merke til debatt i pressen, færre har lagt merke til materiell og flere har lagt merke til kampanjen på arrangementer, i forhold til i 2012. 44

Hvem har lagt merke til i kampanjen?

Gjennomsnittlig er det 73 % som oppgir at de har lagt merke til debatter i presse, og det utgjør altså over 3 millioner voksne i Norge. De som i signifikant større grad enn andre la merke til debatter i pressen var personer over 40 år, folk med husstandsinntekt over 800 000 kroner og folk med utdannelse på universitetsnivå. Blant de som i minst grad har lagt merke til presse er gruppa 15-24 år, og de med utdanningsnivå grunnskole. Gjennomsnittlig er det 27 % som har blitt nådd med kampanjemateriell, som utgjør 1 099 000 personer. De som i signifikant større grad har sett dette er folk over 60 år. De som i signifikant mindre grad har lagt merke til kampanjemateriellet er de mellom 15 39 år. I forhold til arrangementer, er det flest over 60 år, hustandsinntektsgruppen 500 – 799 000 kroner og de med utdanningsnivå grunnskole som har lagt merke til disse. Totalt er det 16 % som har sett aksjoner av ulike slag, som utgjør 663 000 personer i befolkningen. Når det gjelder arrangementer er det aldersgruppen 25-39 år og de med husstandsinntekt over 800 000 kroner som i minst grad har lagt merke til kampanjen. 17 % oppgir å ha sett eller hørt reklame for kampanjen på kino, radio eller internett. Dette tilsvarer 689 000 personer. Det er signifikant flere i aldersgruppen 60 + som har lagt merke til reklamen (23 %). Av de som fikk med seg reklamen oppgir 32 % å ha hørt den på radio (de mellom 25-39 år er i flertall her), 24 % sier de har sett reklame på internett, og 19 % sier de har sett reklamen på kino (de mellom 15-24 år er i flertall her). En stor andel sier de har sett reklamen andre steder (24 %), og 11 % husker ikke hvor de så eller hørte reklamen. 45

4.2

Holdninger til bruk av alkohol i maritime situasjoner

I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke alkohol?

Figur 2: Ipsos MMI Posttest aug. 2013. I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke alkohol?

De aller fleste mener man bør avstå fra bruk av alkohol i nærheten av sjø og vann, selv om det går litt tilbake fra forrige års måling. Det er stabilt restriktiv holdning til bruk av alkohol når man har ansvar for andre som svømmer eller bader (93 %), når man svømmer/bader selv (83 %), og når man fører fritidsbåt (91 %). Lavest oppslutning er det blant passasjerer i fritidsbåt, 38 %. Ser vi på ulike grupper av respondenter, støtter kvinner mer opp om å avstå fra alkohol i de maritime situasjonene. Det er signifikant forskjell mellom menn og kvinner i oppslutningen rundt å ikke drikke alkohol i disse situasjonene. Ser vi på aldersgrupperingene kommer det fram at de over 60 år i signifikant større grad stiller seg bak at å være passasjer i fritidsbåt (58 %), å føre fritidsbåt (95 %) og å svømme/bade (95 %) ikke bør kombineres med alkohol. I aldersgruppen 15-24 år er det signifikant færre som mener man bør la være å drikke når man har ansvar for andre som bader og når man selv bader. 46

Når det gjelder husstandsinntekt, er det signifikant sterkere oppslutning om å ikke drikke når man er passasjer i fritidsbåt blant dem som har inntekt under 500 000 kroner. Motsatt støtter de som tjener over 800 000 kroner minst opp om det å ikke kombinere passasjerrollen med alkohol, nede i 28 %. Går vi så over til geografisk plassering, er folk i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nord Norge i størst grad enig i at alkohol ikke bør drikkes når man er passasjer i fritidsbåt. Ellers er det mindre variasjoner i holdninger til alkohol i maritime situasjoner landet over. Når det gjelder utdanningsnivå, skiller de med utdannelse på grunnskolenivå og videregående skole seg positivt ut, med oppslutning på henholdsvis 53 % og 43 % for å ikke drikke når man skal være passasjer i fritidsbåt. De med utdanning på universitetsnivå er mer liberale, og bare 31 % sier seg enig i at man ikke skal drikke i forbindelse med å være passasjer i fritidsbåt. Den situasjonen som folk er mest usikre på, hvor vi altså ser størst sprik i hva de ulike grupperingene mener, er det å være passasjer i fritidsbåt. Det er signifikant høyere oppslutning rundt dette blant kvinner, blant de over 60 år, blant de med inntekt under 500 000 kroner, blant folk i de nordligste fylkene, og blant de med utdannelse på grunnskole- og videregåendeskolenivå. De som støtter minst opp om at passasjerrollen ikke bør kombineres med alkohol, er menn, folk mellom 25 og 59 år, gruppen med høyest inntekt og utdannelse på universitetsnivå (lavere grad). 47

4.3

Alkoholforbruk i maritime situasjoner

Hva var ditt alkoholforbruk sist gang du…?

Figur 3: Ipsos MMI posttest august 2013. Hva var ditt alkoholforbruk sist gang du…?

Alkoholforbruket er ikke-eksisterende eller moderat i badesituasjoner, da de definerte situasjoner har mer enn 80 % støtte for også i praksis å være alkoholfrie. Når det gjelder å være fører eller passasjer i fritidsbåt sier henholdsvis 66 % og 69 % at de ikke drakk alkohol sist de var i situasjonen. Andelen som oppgir å ikke ha drukket alkohol sist de var i situasjonene, har sunket noe fra 2012. Badesituasjonene er sterkest etterlevd som alkoholfrie situasjoner. 81 % og 82 % oppgir at de ikke konsumerte alkohol i disse situasjonene. Ser vi på det å være alkoholpåvirket i forbindelse med egen fritidsbåtføring, er det 66 % som oppgir at de unngår dette. 4 % oppgir å ha drukket en alkoholenhet eller mer sist de selv førte fritidsbåt. Menn er overrepresentert. 48

Som holdningene forespeiler, er det mer utbredt å godta det å sitte på i båt mens man er alkoholpåvirket. Men også her ser vi at flertallet (69 %) vil unngå alkohol når de skal være passasjerer i fritidsbåt. Men her er det også en relativt stor gruppe på 17 % som har konsumert en alkoholenhet eller flere i forbindelse med det å være passasjer. Også i denne situasjonen er det flere menn enn kvinner som drikker alkohol.

4.4

Antall druknede

Sjøfartsdirektoratets statistikk viser at det i gjennomsnitt dør 31 personer i ulykker med fritidsbåter hvert år. 2004 var et fatalt ulykkesår, men siden det har antall omkomne vært stabilt.

Figur 4 Sjøfartsdirektoratet.

Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt

. Detaljert årsoversikt for perioden 1993-2012.

Sjøfartsdirektoratets foreløpige halvårsstatistikk for 2013 viser at 10 personer omkom i ulykker med fritidsfartøy første halvår i år. Dette er en nedgang på ti omkomne i forhold til første halvår 2012. Menn dominerer fortsatt statistikken. 12 12 Sjøfartsdirektoratet: http://www.sjofartsdir.no/om-direktoratet/aktuelt/nyheter/kun-2-av-10-brukte flytevest/ 49

4.5

Andre faktorer enn kampanjen som virker inn på drukningstallene

Sesongvariasjoner i nordmenns alkoholforbruk

Alkoholomsetningen i Norge har økt jevnt de siste årene. I 2000 ble det omsatt 20,3 millioner liter brennevin, vin, øl og rusbrus (omregnet til ren alkohol). I 2012 var omsetningen steget til 25,2 millioner liter.

13 Alkoholforbruket pr innbygger har steget jevnt siden tidlig på 1990-tallet. I 1993 drakk hver innbygger over 15 år i gjennomsnitt 4,55 liter ren alkohol. I 2000 var forbruket steget til 5,66 liter, og i 2012 til 6,21 liter.

14 Nordmenns alkoholforbruk er imidlertid ikke konstant i løpet av et år, og en rekke faktorer bidrar til at folk drikker mer eller mindre. Viktige slike faktorer er tilgjengelighet, pris og fri fra forpliktelser, for eksempel ved ferie. Vi ser av grafen at man grovt sett har tre sesonger der alkoholforbruket øker: påske, sommer og jul/nyttår. Grafen viser omsetning av alkohol, og bygger på tall fra Bryggeriforeningen og Vinmonopolet.

15 13 Statistisk Sentralbyrås alkoholstatistikk: http://www.ssb.no/alkohol/ 14 Statistisk Sentralbyrås historiske oversikt over alkoholforbruket i Norge: http://www.ssb.no/magasinet/slik_lever_vi/tab-2008-06-04-01.html

15 Statistikk publisert på www.bryggeriforeningen.no

og www.vinmonopolet.no

for 2012.

50

Figur 5: Statistikk publisert på www.bryggeriforeningen.no og www.vinmonopolet.no for 2012, gjort om til prosent for å se sesongvariasjon. Et utvalg produkter.

Figur 5 viser hvordan omsetning av utvalgte alkoholholdige drikker fordeler seg

prosentvis gjennom året, i dette tilfellet for 2012. Med unntak av desember, er juli den måneden i året med størst omsetning innenfor samtlige kategorier. Det er særlig hvitvin og øl som er «sommerdrikken». Også sterkere alkoholsorter forbrukes mer i sommermånedene og desember enn ellers i året.

Været i båtsesongen

Selv de årene sommertemperaturen ligger over normalen, kan folk godt oppfatte sommeren som ”dårlig” - noe de også ofte gjør. Virkelig dårlig sommervær vil føre til at færre folk tar seg en tur med båten, noe som kan bidra til færre ulykker og dødsfall. Meteorologene hos Storm Weather Center og Meteorologisk institutt melder at sommeren 2013 var varmere enn normalt, og at det tidvis og stedvis kom mer nedbør enn normalt. Denne sommeren huskes nok både i nord og sør for lengre perioder med godt sommervær, og dermed som en «bedre» sommer enn de to foregående.

16

Antall fritidsbåter, kunnskap og sikkerhet

Det finnes ikke eksakte tall på hvor mange fritidsbåter det er i Norge i dag, men beregninger gjort i Båtlivsundersøkelsen 2012 17 anslår at det finnes 752 000 fritidsbåter i Norge. 38,7 prosent av disse er motorbåter uten overnattingsmulighet, 23,4 prosent er motorbåter med overnattingsmulighet, 20,2 prosent er joller eller robåter uten motor, 10,7 prosent er kano/kajakk og 7 prosent av båtparken er seilbåter. Fra flere hold har det de siste årene blitt påpekt at folk kjører fritidsbåt uten tilstrekkelig opplæring. Fra 1. mai 2010 må alle som er født 1. januar 1980 eller senere ha bestått båtførerprøven for å ha lov til å føre større fritidsbåt. Den nye regelen gjelder for føring av fritidsbåter med lengde over 8 meter eller som har motor med mer effekt enn 25 hestekrefter. Sjøfartsdirektoratet anslo at så mange som 170 000 personer måtte bestå båtførerprøven og skaffe seg båtførerbevis innen regelen trådte i kraft 1. mai 2010. Tall fra Norsk Test, som utsteder båtførerbevisene, viser at 13 311 personer besto 16 Meteorologisk institutt om sommerværet: http://met.no/Klima/Klimastatistikk/Varet_i_Norge/2013/august_2013/ , Storm Weather Center som sommerværet: http://www.storm.no/nyheter/her-var-det-finest-sommervaer-4114485.html

17 Båtlivsundersøkelsen 2012, KNBF, NORBOAT m.fl http://www.knbf.no/docs/baatlivsundersokelsen_2012_knbf.pdf

51

båtførerprøven i 2012. 27 prosent av disse var kvinner, en liten oppgang fra året før. 86 prosent av de som besto prøven var i aldersgruppen som er pålagt å ta båtførerprøven. Beregninger utført ved Transportøkonomisk Institutt 18 har vist at folk undervurderer risikoen ved bruk av fritidsbåt. Resultatene viser at sjansen for å omkomme som bruker av fritidsbåt er mer enn ni ganger større enn for bilbrukere, målt som antallet drepte pr time brukt til aktiviteten. Dette er stikk i strid med folks oppfatning av risikoen. Å sykle, å gå og å bruke privatbil vurderes som mer utrygt enn å bruke båt. Det er menn i 40-50-årene føler seg sikrest i båt, og det er også denne gruppen som dominerer drukningsstatistikken.

Flere hendelser som krever assistanse

Stadig oftere trenger båtførere assistanse. De siste ni årene har Hovedrednings sentralene i Sør-Norge og Nord-Norge fått 50 prosent flere meldinger om hendelser til sjøs. Til tross for nedgang i drukningsulykker fra fritidsbåt fra 2004 til 2007, har Hovedredningssentralen i Sør-Norge målt markant økning i uhell på sjøen for samme 18 Transportøkonomisk institutt (Elvik, R.; Mysen. A. B.; Vaa, T.), Trafikksikkerhetshåndboken, 2000 (revidert nettutgave 2001), http://tsh.toi.no/?21291#21291190 , kap. 3.7, ”Risiko i vegtrafikken sammenlignet med andre aktiviteter”, Tabell G.3.5: ”Antall drepte i ulykker, million persontimer og drepte pr 100 million persontimer for ulike aktiviteter i perioden 1988-1993”. Tabellen er hentet fra Fosser, S.; Elvik, R. Dødsrisiko i vegtrafikken og i andre aktiviteter. TØI notat 1038. Oslo, Transportøkonomisk institutt, 1996. 52

periode 19 . Hendelser omfatter bl.a. brann, drukningsulykke, drivende fartøy, kollisjon, ulike nødsignaler, savnede båter osv.

Bruk av redningsvest

I en representativ undersøkelse analysebyrået InFact utførte på oppdrag for NORBOAT i februar og mars 2010, sier 67 prosent av respondentene (befolkning over 18 år) at de alltid bruker redningsvest eller annet flyteplagg når de er i fritidsbåt. 17 prosent sier de som oftest gjør det. Også her er det forskjell på kvinner og menn. 71 prosent av kvinnene oppgir å alltid bruke vest, mot 64 prosent av mennene. I båtlivsundersøkelsen 2012 20 svarer 90 prosent at de har redningsvest, flytevest, flytebekledning eller annet personlig flytehjelpemiddel til alle som er om bord i båten.

5 Avslutning

Folk flest er enige i at det er uakseptabelt å kjøre bil i ruspåvirket tilstand. På sjøen er holdningene mer tøyelige, selv om risikoen ved å kjøre fritidsbåt faktisk er høyere. Statistisk materiale viser at minst en av fire som omkommer fra fritidsbåt har drukket alkohol. Temaet ulykker og drukning fra fritidsbåt dreier seg ikke bare om evnen til å føre båt. Med alkohol i blodet reduseres kroppens evne til å takle møtet med kaldt vann, noe som gjør bading og ufrivillig fall i sjøen risikofylt hvis man er alkoholpåvirket. Vi har sett at været for sommeren 2013 var ganske bra. Dette kan ha hatt innvirkning på mengden båttrafikk. Vi har også sett at alkoholkonsumet er spesielt høyt i sommermånedene, og dermed er alkoholen lett tilgjengelig også når man er i fritidsbåt. 30 personer omkom fra fritidsbåt i 2012. Når statistikken viser at i hvert fall hver fjerde omkomne har alkohol i blodet, er det viktig å jobbe for at båtfører skal være edru. Sett i lys av at både antall båter på sjøen og alkoholkonsumet i mange år har steget, er det positivt at holdninger og antall drukninger fra fritidsbåt holder seg relativt stabilt. IRIS-rapporten fra august 2011 konkluderer med at

Klar for sjøen

19 Hovedredningssentralen, http://www.hovedredningssentralen.no/files/statistics/2011%C3%A5rsstatistikkHRSene_171201292343.pdf

20 Båtlivsundersøkelsen 2012, KNBF, NORBOAT m.fl http://www.knbf.no/docs/baatlivsundersokelsen_2012_knbf.pdf

53

opprettholder en kollektiv bevissthet omkring båt og promille. Noe som bidrar til å befeste og i noen grad også styrke holdninger og atferd.

Klar for sjøens

budskap har nådd ut til over tre millioner personer i sommer. Dette skyldes ikke minst en massiv frivillig innsats fra kampanjepartnerne, som har spilt på lag og sammen fått fram budskapet om edru båtføring over hele landet, gjennom hele sommeren. Viktig informasjon har blitt formidlet og diskutert med et stort antall mennesker, til en svært lav kostnad. Kampanjens målsetting om å øke oppmerksomheten rundt faren med promille og båtkjøring, samt øke oppmerksomheten rundt drukningsfaren med promille og kroppens møte med kaldt vann, er oppnådd. 54

6 Vedlegg

Arrangementsoversikt

Klar for sjøen

2013 Dato

13.03.2013

Navn

Sjøen for alle 15.03.2013 07.04.2013 02.05.2013 07.05.2013 18.05.2013 Seiltinget Årsmøte Politiets sjølederseminar Skagen Race (værmøte) Pinseaksjon (toll) 18.05.2013 18.05.2013 18.05.2013 25.05.2013 29.05.2013 31.05.2013 31.05.2013 01.06.2013 01.06.2013 Båttreff Stand På jobb i pinsehelgen Regiontreff Frøyadagan Båtmesse FArsund Jubileumstreff Bavariaklubben i Bergen Riska dagene Kristiansand Båtmesse 01.06.2013 01.06.2013 01.06.2013 02.06.2013 03.06.2013 05.06.2013 06.06.2013 07.06.2013 07.06.2013 07.06.2013 08.06.2013 09.06.2013 10.06.2013 14.06.2013 14.06.2013 14.06.2013 Strandryddedagen Båtmesse Hjelpekorpssamling Havnelangs Nor-Shipping Campus Fellestokt med Kystvakta v/KV."NJORD" Forebyggende Gjesvær skole, DK Vis Sjøvett dag. Færderseilasen Sjøvetsdagene Ta roret kjærring Moendagen Nordkapp-Festival: Kystens dag Årsmøte Fiskarlaget Nord Åpen dag i havna, kl 17 – 19. Vis Sjøvett dag. 7 klasse. Moltemyr skole.

Sted

Telenor Arena, Akershus Tromsø Stavern Hos KNS, Bygdøy Oslofjord. (Østfold, Vestfold, Buskerud, Oslo etc) Div. båthavner Trøndelag farsund. vest-agder Sjø - Oslo Horten gjestehavn Frøya. Sørrrøndelag FArsund VA Herdla, Askøy Hommersåk. Sandnes i Rogaland Kristiansand Vest Agder Kvalsundet farsund. vest-agder Gardermoen Oslo Rådhusplassen, Oslo Nord- & Sør-Trøndelag Fjære Skole. 7.Klasse Oslofjorden Malvik småbåthavn Sør Trønderlag Tromsø Moen, Agder Sarpsborg båtforening i Høysand Mærdø. Arendal.

Organisasjon og enhet

KNBF, OBU, Vis sjøvett Norges Seilforbund OBU Politiet KNS Kv Nornen KNBF Region Trøndelag redningsselskapet RF Katland Oslo politidistrikt, Havnepolitiet KNBF Region Øst Vis Sjøvett frøya og HITRA Redningsselskapet, RS Ægir Bavariaklubben Bergen Vis Sjøvett Rogaland Redningsselskapet Kristiansand Sjøredningskorps Redningsselskapet Troms redningsselskapet RF Katland Norges Røde Kors Oslo Havnepoliti / AV-OG-TIL Sjøfartsdirektoratet Nord-Trøndelag politidistrikt,Region Midt - & Sør Redningsselskapet Finnmark Vis Sjøvett Arendal. KNS Malvik Røde Kors Redningsselskapet Troms Redningsselskapet Agder Redningsselskapet Finnmark. RS ung, RS Odin og DK. Redningsselskapet Finnmark Sarpsborg kommune/Vis sjøvett Vis Sjøvett Arendal. 55

Dato

15.06.2013 15.06.2013 15.06.2013 15.06.2013 15.06.2013 15.06.2013 18.06.2013 20.06.2013 05.07.2013 06.07.2013 06.07.213 07.07.2013

Navn

Sand Marina Informasjonsdag Lillesand Båtførerkurs og sikkerhetskurs Sjøredningsdag/vannredningskurs Kystens dag Kystens dag/Polaria Dåp av redningsskøyte HMS dag Aker Solutions 21.06.2013 21.06.2013 23.06.2013 24.06.2013 24.06.2013 24.06.2013 - 29.06.13 24.06-28.06.2013 24.06.-28.06.2013 24.06.-28.06.2013 25.06.2013 27.06.2013 28.06.2013 28.06.2013 28.06.2013 28.06.2013 28.06.2013 28.06.2013 29.06.2013 29.06.2013 29.06.2013 03.07.2013 04.07.2013 04.07.2013 05.07.2013 Kystkulturdagene på mannes Nord Norsk Ungleir St.hans aften - båtpatrulje Båtpatrulje Fridykkerleir Ungdomsleir på Sarnes, med RS Odin, RS ung Honningsvåg Ungdomsleir, 14-18 år Sommerskole, opp til 13 år Sommerskole Festspillene Stordfest Nordlandsbåtregattaen Båt- og utstyrsmesse "Tangsprelldagan" Rognsunddagan Fylkesmiljøforum-samarbeidskontroll båtpatrulje Halden Mat og Havnefestival Maritim Dag Mefjorddagan Skalldyrtreff på Hidra Midnight Sun Experience Skudefestivalen Skånevikfest Båttreffet på Kjerknesvågen Ut i havet Homborsund festivalen Grovfjord dagene Havnedager

Sted

Vesterøy Sentrum, Lillesand Kommune, Aust-Agder Askøy, Hordaland

Organisasjon og enhet

Sarpsborg kommune/Vis sjøvett Lillesand Røde Kors Senja, Troms fylke Nuvsvåg, Finnmark Tromsø Røros, Sør-Trøndelag Dvergsnes Vest Agder Sævelandsvik, Rogaland Grøttavær Steinsfjorden/Tyrifjorden Buskerud fylke Hele kysten, Østfold Husøy Sarnes Bergen Båtskole, Auctor Bergen as Berg Røde Kors Alta Sjøredningskorps Redningsselskapet Troms Redningsselskapet, Femund Sjøredningskorps Redningsselskapet Kristiansand Sjøredningskorps Røde Kors Karmøy Redningsselskapet Troms Nordre Buskerud politidistrikt Politibåten Østfold Redningsselskapet Troms Redningsselskapet Finnmark Bjørnsund Sandøy Ålesund Harstad leirvik Stord hordaland Nordland Halden Flatanger kommune, Nord Trøndelag fylke Store Kvalfjord, Finnmark Tyrifjorden/Steinsfjorden Buskerud Østfold Havna, Lillesand Kommune, Aust-Agder Mefjordvær, Troms Brensholmen Skudeneshavn, Rogaland Skånevik.Hordaland Inderøy i Nord-Trøndelag Mausund, Sør-Trøndelag Homborsund, Grimstad, Aust Agder Grovfjord Bodø Redningsselskapet Møre og Romsdal Redningsselskapet Møre og Romsdal Redningsselskapet Møre og Romsdal Redningsselskapet Troms Stord kommune Bindal lensmannskontor Halden Båtforening (OBU) Flatanger lensmannskontor Alta Sjøredningskorps Nordre Buskerud politidistrikt Oslofjorden båteierunion Lillesand Røde Kors Berg Røde Kors redningsselskapet RF Katland Redningsselskapet Troms KV Tor og Røde Kors Karmøy KV Tor Nord-Trøndelag politidistrikt,Region Midt - & Sør Vis Sjøvett frøya og HITRA Lillesand Røde Kors Redningsselskapet Troms Knbf region Nordland 56

Dato

10.07.2013 eller 11.07.2013 10.07.2013

Navn

Sørøydagene: Elias, RS ung Alta, korps / RS Ulabrand Ålesund båtfestival 2013 10.07.2013 - 14.07.2013 Trænafestivalen 10.07.2013 12.07.2013 12.07.2013 Tysnesfest Konserter med bl.a. Åge Aleksandersen Kaperdagene 17.07.2013 Kapernatt 18.07.2013 - 21.07.2013 Kyststevne i Sandnessjøen 20.07.2013 20.07.2013 23.07.2013 24-28.07.2013 26.07.2013 27.07.2013 27.07.2013 27.07.2013 28.07.2013 01.08.2013 01.08.2013 02.08.2013 03.08.2013 06.08.2013 07.08.2013 08.08.2013 08.08.2013 08.08.2013 09.08.2013 10.08.2013 10.08.2013 10.08.2013 10.08.2013 12.08.2013 13.08.2013 16.08.2013 17.08.2013 RF Blåveis, Elias og RS Reidar von Koss i Berlevåg - sommer i Berlevåg Tomma dagene Finnsnes i Fest Rørvikdagene Laksefestival Flekkefjord

Sted

Hasvik, Finnmark Ålesund, Møre og Romsdal Træna i Lurøy i Nordland Tysnes, Hordaland Knarren Brygge, Sør-Trøndelag farsund vest-agder Sandnessjøen i Alstahaug i Nordland Berlevåg

Organisasjon og enhet

Redningsselskapet Finnmark, Alta Sjøredningskorps Aalesund Røde Kors Hjelpekorps Sandnessjøen Røde Kors KV Tor RS Sundt Flyer redningsselskapet RF Katland redningsselskapet RF Katland Sandnessjøen Røde Kors Redningsselskapet Finnmark Tomma i Nesna i Nordland Finnsnes Nord-Trøndelag Flekkefjord VA Sandnessjøen Røde Kors Redningsselskapet Troms Bindal lensmannskontor Redningsselskapet, RS Ægir Laksefestival Flekkefjord Finnsnes i Fest 100 Års arrangement Tåkelurens dag Kirkenesdagene Fiskeridagane Trebåtfestival ”Kovelingen” Sommeråpent i Flekkefjord Sildajazz Frøyafestivalen Kolvereiddagan Skalldyrfestivalen Kystkulturdagene Krepsestart - båtpatrulje Ullerøydagen Aktivitetshelg Gibostadmartnan Stand Boot Camp Foldvikmarkedet Maritimdag Talvik Båtforening med Elias og RS Vekteren Flekkefjord VA Finnsnes, Troms Fylke Lundenes Lindesnes fyr, Vest-Agder Kirkenes Åkrehamn, Rogaland Risør, Agder Kasfjord & Omegn Eschebrygga, Flekkefjord, Vest Agder Haugesund Siholmen, Sør-Trøndelag Kolvereid, Nord-Trøndelag Mandal, Vest-Agder Lysøysund, Sør-Trøndelag Steinsfjorden Buskerud fylke Skjebergkilen Marina Drevsjø, Hedmark Gibostad Tollbogbrygga, Flekkefjord, Vest-Agder Tromvik Foldvik, Gratangen Talvik, Finnmark redningsselskapet RF Katland, Flekkefjord Kommune Berg Røde Kors Redningsselskapet Troms Redningsselskapets sjøredningskorps Mandal Redningsselskapet Finnmark Røde Kors Karmøy Redningsselskapet Agder + RS Inge Stensland, Kristiansand Sjøredningskorps Redningsselskapet Troms Flekkefjord kommune, Redningsselskapet Haugaland og Sunnhordland politidistrikt RS Sundt Flyer Bindal lensmannskontor Redningsselskapets sjøredningskorps Mandal RS Sundt Flyer Nordre Buskerud politidistrikt Sarpsborg kommune/Vis sjøvett Redningsselskapet, Femund Sjøredningskorps Redningsselskapet Troms Flekkefjord kommune Redningsselskapet Troms Redningsselskapet Troms Redningsselskapet Finnmark, Alta Sjøredningskorps 57

Dato

17.08.2013

Navn

Trebåtfestival 18.08.2013 Familie dagene 19.08.2013 - 30.08.2013 Oppsøkende virkshomhet og stands hos Motorbåtklubben, Kajalkklubben, Amfi osv 24.08.2013 Husøydagan 26.08.13 - 27.08.13 28.08.2013 HMS kurs Grieg i Øksfjord HMS kurs Grieg i Hammerfest September 01.09.2013 Sjøvett seilas, 3 og 4 klassetrinn. Øst og midt Finnmark. ”Fisk og Fotball” 07.09.2013 Sjøvettkonferansen

Sted

Ulsteinvik Malvik småbåthavn Sør Trønderlag Flekkefjord, Vest-Agder Husøy Øksfjord Hammerfest Finnmark Senjahopen Bergen

Organisasjon og enhet

Redningsselskapet Møre og Romsdal Malvik Røde Kors Flekkefjord kommune Redningsselskapet Troms Redningsselskapet Finnmark Redningsselskapet Finnmark Redningsselskapet Finnmark Redningsselskapet Troms Sjøfartsdirektoratet - Vis sjøvett 58

Presseplan pr. 27. mai

Tid Juni, juli og august Uke 24 / 25 Juni / juli Juli? Juli Juli Juli / august Juli / August? Sak/aktivitet Hovedbudskap gjennom hele kampanjen ikke før båt med promille - vi vil at båtfører skal være like edru som bilfører Lokale saker Lansering av kampanjen: Med kvinner til rors blir sjøsikkerheten styrket Mange fritidsbåter følger hurtigruta med Sommeråpent langs ruta. Vi gjør stunt og stiller i studio og snakker om båtliv og sjøsikkerhet Forbedret oversikt over uthavner i iPhone-applikasjon Alkoholforbruk på sjøen (Ipsos MMI-måling) Mange nesten-ulykker, med promille blir dette fatale ulykker Featuresak med ulykkes-case? Kommentere halvårstall fra Sjøfartsdirektoratet på ulykkes/drukningsstatistikk Bakgrunn / medier Alle aktører tar med seg dette budskapet i sine møter med pressen i sommer. Bruk gjerne slagordet ”Å være klar for sjøen er å være klar i hodet” – det vet vi målgruppen kobler til alkohol & rusmidler. Gjøre lokale saker i hht aktivitetsplanen (100-150 arrangementer over hele landet) -

Klar for sjøen

på xx arrangement MMI-tall på holdninger til å føre båt (omnibus mai 2013) Hva er forskjellen på en bil og en båt? Imøtegå fordommer mot kvinner i båt, nye MMI-tall på fart, vest og promille. Nasjonale medier og/eller bred spredning i regionsmedier Hurtigruteskipet MS «Sjøkurs» - studio for Sommeråpent på NRK. Slutten av juni eller begynnelsen av juli mest aktuelt (i fht hvor vi har aktive kampanjepartnere), Østfold, Kr.sand, Ålesund el Trøndelag. Se oversikt over havner og datoer her: http://www.nrk.no/kultur-og underholdning/1.10977917

Båtmagasiner og viktigste båtnettsider Nasjonale medier eksklusivt, eller regionsmedier (evt NTB-sak?) (må få gått igjennom tallene og vurdert mulighetene) Nye MMI-tall om opplevd nesten ulykker, tall fra Hovedredningssentralene. Evt kombo med case fra Personskadeforbundet. Hvis knallgod: nasjonal presse Fremme sjøsikkerhet via eksempelets makt. Sak med fører som har vært i ulykke eller pårørende. Aktører Alle AV-OG-TIL i samarbeid med lokale samarbeids aktører AV-OG-TIL, RS, likestillingsombudet, vinner av Havfrueprisen Gunn von Trepka? Redningsskøyte? Kystvaktskip? Politibåt? Båtforeninger, Røde Kors osv på land? AV-OG-TIL, KNS og RS? AV-OG-TIL, evt med kommentar fra KNBF? AV-OG-TIL + politi (Reidar Foss?), redningsmannskap? AV-OG-TIL og Personskadeforbundet AV-OG-TIL på vegne av kamp.partnerne 59

Eksempler på pressesaker fra kampanjen

23. juli 2013

Bedre holdninger i kajakkommunen Folk i Aust-Agder har de mest liberale holdningene i landet til drikking når man fører båt. Men et hederlig unntak er flekkefjæringer. Her er langt flere klare på at alkohol og båtføring ikke hører sammen. Kajakkgeneralen i Flekkefjord er glad, men vil ikke friskmelde de sjøfarende i kommunen helt.

Undersøkelser Ipsos MMI har gjort for alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL viser at 74 prosent av de spurte i Aust-Agder mener at man bør la være å drikke alkohol når man fører fritidsbåt. I Flekkefjord kommune er det 90 prosent som mener det samme. På helgens Laksefestival i Flekkefjord vil kommunen og Redningsselskapet fortsette sitt forebyggende arbeid for godt sjøvett blant fritidsbåtfolket. De samarbeider med politiet, motorbåtklubben og kajakklubben. De er alle opptatt av at folk ikke kombinerer alkohol med føring av båt. Redningsskøyta «Ægir» vil passe på og bistå de som kommer sjøveien, mens Elias båten lærer bort sjøvett til neste generasjon båtførere.

-

Promillen virker på samme måte, uansett om man fører en bil eller en båt. Selv med lav promille svekkes oppmerksomheten og reaksjonsevnen, som igjen øker risikoen for å havne i en ulykke. Derfor samarbeider vi om kampanjen

Klar for sjøen

på Laksefestivalen. Politibåten vil være på plass og kontrollere for flyteutstyr og promille,

sier Øystein Grytten, politioverbetjent ved Flekkefjord politistasjon

.

Hele byens «kajakkgeneral» er glad for at flekkefjæringer har gode holdninger, men ser en del uvettig båtkjøring som bekymrer de myke trafikantene på sjøen.

-

Tallene fra Flekkefjord er gledelige. De viser at de fleste er klar over risikoen ved å kombinere båtføring og alkohol. Men det gjenstår å få alle til å omsette de gode holdningene til handling, så vi får se sjøvett i praksis,

sier Olaf Søyland.

-

Det skal ikke mye alkohol til før oppmerksomhet og sanser svekkes Godt alkovett er derfor å vente med alkoholen til båten er fortøyd,

.

Hvert år opplever vi rundt 30 dødsfall i forbindelse med bruk av fritidsbåt i Norge, og hver tredje ulykke knyttes til promille.

sier Kari Randen, daglig leder i AV-OG-TIL og ansvarlig for

Klar for sjøen

-kampanjen. Kontaktinfo: Øystein Grytten, politioverbetjent ved Flekkefjord politistasjon Telefon: 38 32 52 00, e-post: [email protected]

Olaf Søyland, trener og ildsjel i Flekkefjord kajakklubb Telefon: 90 69 95 22, [email protected]

Kari Randen, daglig leder i AV-OG-TIL Mobil: 990 11098, e-post: [email protected]

Bengt Aslaksen, AV-OG-TIL-koordinator i Flekkefjord kommune Mobil: 413 90 660, e-post: [email protected]

60

Borghild Allende, leder i lokalforeningen for Redningsselskapet i Farsund Telefon: 99 47 83 53 e-post: [email protected]

Hans Holmgren, Flekkefjord Motorbåtklubb, telefon: 477 51 373, [email protected]

I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke alkohol?

Når man fører fritidsbåt:

Norge: 90,11 % Aust-Agder: Flekkefjord: 73,97 % 90,44 % Kilde: Ipsos MMI, «AV-OG-TIL postaltracker mai 2013». 6320 respondenter på landsbasis, 102 i Aust-Agder, 79 i Flekkefjord.

Flekkefjord er en AV-OG-TIL-kommune og har over flere år jobbet med alkovett, blant annet på sjøen. Koordinator for alkovettarbeidet i kommunen, Bengt Aslaksen, har initiert samarbeidet med ildsjelene i kajakklubben og motorbåtklubben og har etablert et tett samarbeid med politiet.

Slik virker promillen

Hjernens finstemte funksjoner påvirkes umiddelbart av alkohol. Vår oppmerksomhet og reaksjonsevne svekkes selv med lav promille. Alkohol svekker kroppens evne til å holde på kroppsvarmen. Det gjør at vi raskere mister energi og faren for drukning øker. Evnen til å redde seg selv og andre svekkes betydelig.

Båtførerbevis

Fra 1. mai 2010 må alle som er født 1. januar 1980 eller senere ha bestått båtførerprøven for å ha lov til å føre større fritidsbåt. Dette gjelder for føring av fritidsbåter med lengde over 8 meter eller som har motor med mer effekt enn 25 hestekrefter.

Klar for sjøen

er en stor sommeroffensiv langs hele kysten for å informere om farene knyttet til alkoholbruk hos båtfører. Bak kampanjen står: Kongelig Norsk Båtforbund, Kongelig Norsk Seilforening, Norges Seilforbund, Sjøfartsdirektoratets Vis Sjøvett, politiet, Kystvakten, Kystverket, AV-OG-TIL, Redningsselskapet, Røde Kors, bransjeforeningen NORBOAT og Oslofjorden båteierunion.

Se humoristisk

Klar for sjøen

-filmsnutt her: http://youtu.be/MvWU1RfuPis

Mer informasjon om kampanjen: www.avogtil.no, www.facebook.com/avogtil 61

29. juli 2013

HVA ER FORSKJELLEN PÅ EN BIL OG EN BÅT? Havet fylles opp av fartøyer i alle slags størrelser og fasonger disse fine sommerdagene. Det er duket for idyll, men dessverre også ulykker - ofte som en følge av kombinasjonen alkohol og båtføring. Det er et paradoks at folk som aldri ville kjørt bil etter å ha drukket alkohol, tøyer grensene når de ferdes på sjøen .

Hva er forskjellen på å kjøre bil og å føre båt? Alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL har over flere år fulgt med på folks holdninger til alkohol og trafikk på land og sjø. Meningsmålinger utført av Ipsos MMI viser en klar forskjell i folks holdninger. Mens 99 prosent sier man bør la være å drikke når man skal kjøre bil, sier 90 prosent det samme om båtføring.

Spørsmål: I hvilke av disse situasjonene bør man la være å drikke alkohol?

Situasjon

Når man skal kjøre bil Når man fører fritidsbåt

Norge

99 % 90 % Kirkenesdagene betyr også et yrende båtliv. Kirkenes Båtforening er arrangør og vil tradisjonen tro ta initiativ til en konvoi av fritidsbåter. Redningsselskapet vil være til stede for å minne folk på viktigheten av å tenke sikkerhet på sjøen. De fronter også kampanjen

Klar for sjøen

, for edru båtføring.

-

Vi ønsker å forhindre ulykker og gjøre sommeren på sjøen trygg og trivelig for alle. Godt alkovett er å vente med ankerdrammen til båten er fortøyd,

sier Kari Lene Olsen, sjøvettansvarlig i Redningsselskapet Finnmark

.

AV-OG-TIL er prosjektleder for kampanjen og opptatt av å fremme fakta om farene ved å kombinere alkohol og båtføring.

-

Vi vil at folk skal fortsette å tenke null promille når de parkerer bilen og går over i båten. Promillen virker på samme måte, uansett om man sitter i bil eller båt. Selv med lav promille svekkes oppmerksomheten og reaksjonsevnen, som igjen øker risikoen for å havne i en ulykke,

sier Kari Randen, daglig leder i AV-OG-TIL, som er ansvarlig for kampanjen. Kontaktinfo: Kari Lene Olsen, sjøvettansvarlig i Redningsselskapet Finnmark Mobil: 480 90 415, e-post: [email protected]

Kari Randen, daglig leder i AV-OG-TIL Mobil: 990 11 098, mail: [email protected]

Kilde: Ipsos MMI, «AV-OG-TIL postaltracker», mai 2013. 6320 respondenter.

Mer informasjon om kampanjen: www.avogtil.no

. Følg oss på nettet: www.twitter.com/avogtil og www.facebook.com/avogtil 62

19.07.2013

Trygg ferdsel til havs i Sandnessjøen 18-21 juli arrangeres forbundet Kystens landsstevne 2013 i Sandnessjøen. Dermed er det igjen duket for mye moro for store og små, og mange av deltagerne vil ankomme via sjøveien. I all kosen er det viktig å ikke glemme å tenke sjøsikkerhet. Folk fra kampanjen

Klar for sjøen

er til stede på arrangementet for å slå av en prat og minne om viktigheten av å være edru til havs.

Landsstevnet går av stabelen 18-21 juli, men arrangørene anbefaler sterkt å sette av flere dager for å oppleve Petter Dass sitt rike. I Sandnessjøen er det satt opp et spennende program bestående av blant annet konserter, verdens største utstilling av Norske tradisjonsbåter, seilregatta, foredrag, barneforestillinger og mye mye mer for små og store. Men det er også fokus på sjøsikkerhet. Sandnessjøen Røde Kors stiller på stevnet for å sette fokus på godt sjøvett. De fronter kampanjen

Klar for sjøen

, hvor budskapet er at det er vel så viktig å ferdes edru på sjøen som det er til lands

- Vi venter oss masse glade deltagere på arrangementet i Sandnessjøen slik det pleier å være. Midt oppe i alle festlighetene er det viktig å huske på godt sjøvett, noe vi setter fokus på gjennom kampanjen trafikken på land,

Klar for sjøen.

Det virker som at nordmenns holdninger blir stadig bedre, men fortsatt er det slik at folk generelt er mer liberale overfor alkoholbruk til sjøs enn de er i

Trond Walter Svendsen ved Sandnessjøen Røde Kors.

Klar for sjøen

er et felles krafttak for sjøsikkerhet som alle organisasjoner og etater med oppgaver og interesser for fritidsbåtlivets sikkerhet er med på. Takket være den massive frivillige innsatsen fra disse blir kampanjens budskap lagt merke til av over tre millioner mennesker hver sommer.

- Det er utrolig fint å se at folk blir stadig mer tydelige på at alkoholen skal vente til båten er fortøyd. Det skal så veldig lite til før sansene og oppmerksomheten vår svekkes, derfor anbefaler vi alle å holde seg edru ved roret. Dessverre er det slik at vi hvert år ser stygge ulykker hvor alkohol er involvert, så vi håper at praksisen også vil stå i stil til holdningene denne sommeren. Da vil vi få en trygg og flott sommer for alle som ferdes på sjøen,

sier Kari Randen i AV-OG-TIL. Hva er egentlig forskjellen på en bil og en båt? Se humoristisk

Klar for sjøen

-filmsnutt her: http://youtu.be/MvWU1RfuPis Kontaktinfo: Trond Walter Svendsen, Sandnessjøen Røde Kors Tel. 986 40 446 epost: [email protected]

Kari Randen, daglig leder i AV-OG-TIL Mobil: 990 11 098, e-post: [email protected]

Mer informasjon om kampanjen: www.avogtil.no

63

Promillegrensen

Promillegrensen på sjøen er 0,8 men vi oppfordrer alle til å være edru til rors og vente med ankerdrammen til båten er fortøyd. Ifølge båtlivsundersøkelsen 2012 er det stor oppslutning om promillegrense for fritidsbåter. 40 prosent av de spurte mener grensen bør være på 0,8 som i dag, mens 50 prosent mener den bør være strengere (0,2 eller 0,5).

21

Slik virker promillen

Hjernens finstemte funksjoner påvirkes umiddelbart av alkohol 0,2 Øyets evne til å fokuserer hurtig og omstille seg fra lys til mørke reduseres 0,5 Evnen til å oppfatte situasjonen og reagere presist begynner å reduseres 0,8 Nedsatt koordinasjonsevne og økt reaksjonstid 1,0 Oppmerksomheten og konsentrasjonsevnen er svekket, begynnende tretthet, nedsatt balanse og bevegelsesevne 1,5 Bevegelsen nedsatt, sløret tale, hukommelsesproblemer 2,0 Forgiftningssymptomer. Ingen selvkontroll 3,0 Ingen kontroll med urinblæren, pustesenteret i hjernen kan hemmes, oppkast, fare for bevisstløshet og død.

Kilde: Folkehelseinstituttet/Helsedirektoratet

Båtførerbevis

Fra 1. mai 2010 må alle som er født 1. januar 1980 eller senere ha bestått båtførerprøven for å ha lov til å føre større fritidsbåt. Dette gjelder for føring av fritidsbåter med lengde over 8 meter eller som har motor med mer effekt enn 25 hestekrefter. 21 Båtlivsundersøkelsen 2012, KNBF, NORBOAT m.fl http://www.knbf.no/docs/baatlivsundersokelsen_2012_knbf.pdf

64

16. juli 2013

Paradokset på sjøen – tryggere med damer til rors

1,3 millioner føler seg tryggest med en mann til rors i fritidsbåten. Det er ikke nødvendigvis det lureste man gjør. Damer er langt mer sikkerhetsorienterte enn menn.

I en fersk undersøkelse gjennomført for alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL og

Klar for sjøen

-kampanjen kommer det fram at langt flere damer enn menn har respekt for fart- og promillegrense på sjøen. Åtte av ti sier at menn tar flere sjanser på sjøen enn kvinner. Syv av ti båtførere mener damer er mer forsiktige båtførere enn menn. Paradokset er at 1,3 millioner føler seg tryggest med en mann til rors.

- Damer har bedre alkovett i fritidsbåt enn menn,

sier daglig leder i AV- OG- TIL, Kari Randen.

– Ikke bare har kvinner bedre holdninger, men de drikker også markant mindre når de er i båten. Dette, i tillegg til at kvinner ser ut til å være mindre risikosøkende, gjør at det er lett for oss å oppfordre kvinner til å ta skipperrollen

, avslutter Randen. Miriam Stausland er koordinator for båttjenesten i Agder politidistrikt, hun har sittet i sakkyndig råd for sjøvett og fritidsbåter, og har vært skipper på Redningsselskapets frivillig bemannede redningsskøyte. Etter mange år på sjøen kan hun bekrefte bildet som tegnes av kvinnelige båtførere. -

Mitt inntrykk er at kvinner har en mer ydmyk tilnærming til oppgaven som skipper. De er opptatt av opplæring og skolering og er nok i alt mer trygghetssøkende enn menn. Vi ser langt flere mannlige båtførere enn kvinnelige, og kontrollerer dermed også flest menn. Men vi opplever at når vi kontrollerer kvinnelige båtførere har de så å si alltid det meste i orden: båtførerbevis, vester på og null promille

, sier Stausland. Kontakt: Kari Randen, daglig leder i alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL Mobil: 990 11 098, e-post: [email protected]

www.avogtil.no

Miriam Stausland, koordinator for båttjenesten i Agder politidistrikt Mobil: 901 00 901, e-post: [email protected]

65

-

Bakgrunnsinformasjon:

31,4 % av mennene er helt eller delvis enig i at det er mindre viktig å overholde fartsgrensen på sjøen enn på veien. 13,8 % av kvinnene helt eller delvis enig i at det er mindre viktig å overholde fartsgrensen på sjøen enn på veien. 25,7 % av mennene er helt eller delvis enig i at det er mindre viktig å overholde promillegrensen på sjøen enn på veien. 10,3 % av kvinnene er helt eller delvis enig i at det er mindre viktig å overholde promillegrensen på sjøen enn på veien. 79,9 % er helt eller delvis enig i at menn tar flere sjanser på sjøen enn kvinner. 74,8 % av båtførerne er helt eller delvis enig i at kvinner er mer forsiktige båtførere enn menn. Siste to år har 70 prosent av mennene vært i fritidsbåt, og 53 prosent av kvinnene.

Kilde: Ipsos MMI, «Alkohol og sommerferie» mai/juni 2013. 1005 respondenter, telefonintervjuer.

Holdninger 94,32 % kvinner mener man bør la være å drikke alkohol når man fører fritidsbåt. Det er signifikant flere enn menn, hvor 85,90 % mener det samme. Alkoholbruk på sjøen Nesten ingen kvinner oppgir å ha drukket sist gang de førte fritidsbåt (kun 0,44 %), mot en større andel menn (6,36 %). Som passasjer er også forskjellen på kvinner og menn signifikant.

Kilde: Ipsos MMI, «AV-OG-TIL postaltracker» mai 2013. 6320 respondenter.

97 prosent av de som har omkommet fra fritidsbåt siste 10 år er menn, viser tall fra Sjøfartsdirektoratet. Første halvår i år var 9 av 10 omkomne menn.

Slik virker promillen

Hjernens finstemte funksjoner påvirkes umiddelbart av alkohol. Vår oppmerksomhet og reaksjonsevne svekkes selv med lav promille. Alkohol svekker kroppens evne til å holde på kroppsvarmen. Det gjør at vi raskere mister energi og faren for drukning øker. Evnen til å redde seg selv og andre svekkes betydelig.

Klar for sjøen

er en stor sommeroffensiv langs hele kysten for å informere om farene knyttet til alkoholbruk hos båtfører. Bak kampanjen står: Kongelig Norsk Båtforbund, Kongelig Norsk Seilforening, Norges Seilforbund, Sjøfartsdirektoratets Vis Sjøvett, politiet, Kystvakten, Kystverket, AV-OG-TIL, Redningsselskapet, Røde Kors, bransjeforeningen NORBOAT og Oslofjorden båteierunion. 66

Oversikt over presseklipp 2013

Dato Kilde

2.5. Lokalavisa Verran-Namdalseid 5.7. 5.7. 5.7. 5.7. 7.7. 8.7. 8.7. 8.7. 8.7. 8.7. 8.7. 8.7. 8.7. 8.7. 8.7. 8.7. 23.5. 26.5. Røyken og Hurums avis Midtsiden.no

17.6. 19.6. NRK Sørlandet Finnmark Dagblad 20.6. Kristiansand Avis 21.6. NRK Østfold 22.6. 22.6. 22.6. 22.6. 22.6. VG P4 Rana Blad Moss Avis Haugesunds Avis 22.6. 23.6. 25.6. Finnmark Dagblad Vi menn båt TV8 Østfold NRK Sørlandet 25.6. 27.6. 28.6. 2.7. Lofotposten Agderposten Fædrelandsvennen Agder Flekkefjords Tidende 2.7. 2.7. 2.7. 3.7. 3.7. 3.7. 5.7. 5.7. Hitra-Frøya Nettavisen Farsunds Avis / Lister.no

Adresseavisa Sandefjords Blad Agderposten NRK Trøndelag kl 06:03 NRK Trøndelag kl 07:03 NRK Trøndelag, God morgen NRK Trøndelag, kl 08:03 NRK Trøndelag NRK Rogaland NRK Rogaland NRK Rogaland NRK Sørlandet NRK Dagsrevyen NRK Rogaland Karmsund Radio 102 Radio Haugaland Radio Haugaland Rogalands Avis NRK Østafjells

Overskrift

Drømmedag for 7. klassinger Lovens håndhevere tryggere i ny båt Få var edru Dropper kajakkurs pga uvettig båtkjøring Gøy på Redningsselskapets ungdomsleir Politiet klar for tjeneste til sjøs Oppstart av sommerens sjøtjeneste Jeg synes det er greit å drikke en øl på sjøen Flere positive til alkohol i båt Mer alkohol til sjøs Båtfolket er mer positive til alkohol Båtfolket er mer positive til alkohol Båtfylla er tredoblet Slik er promillereglene til sjøs Ser deg på sjøen - kampanje Liberale til alkohol til sjøs Promille til sjøs Slappe holdninger til sjøs i Aust-Agder Leder: Etterlengtet beredskap på sjøen Dropp drinken - husk vest! Dropp drinken - husk vest! Dropp drinken - husk vest! Ikke glem å bruk redningsvesten Båtfolket gambler med promillegrensen Mye besøk av politibåten Sjøsikkerhet på Homborsundfestivalen Nordtrøndere mest mot båtpromille Nordtrøndere mest mot båtpromille Nordtrøndere mest mot båtpromille Nordtrøndere mest mot båtpromille Flere er skeptiske til båtfylla Det er altfor høy promille på sjøen Frykter høy promillegrense senker terskelen for å drikke i båten Mange rogalendinger drikker mer alkohol enn de bør som båtførere Økende promille på sjøen Båtførere drikker mer alkohol enn de bør Ønsker null-promille på sjøen For mye promille til sjøs Vanskelig å endre holdninger Bekymret over båtpromille Vil senke promillegrensa 1 av 5 ble tatt Mange kjører med "helt på kanten-promille" 67

12.7. 12.7. 13.7. 13.7. 14.7. 14.7. 15.7. 15.7. 15.7. 16.7. 16.7. 16.7. 16.7. 16.7. 16.7. 16.7. 16.7. 16.7. 16.7. 16.7. 10.7. 10.7. 10.7. 10.7. 10.7. 10.7. 11.7. 11.7. 11.7. 11.7. 11.7. 11.7. 11.7. 11.7. 12.7. 12.7. 12.7.

Dato Kilde

8.7. 8.7. NRK Østfold NRK Østfold 8.7. 8.7. 9.7. 9.7. 9.7. 9.7. 10.7. 10.7. 10.7. 10.7. 10.7. 10.7. Hamar Arbeiderblad Sunnmørsposten Farsunds Avis / Lister.no

Hamar Arbeiderblad Hamar Arbeiderblad Sunnmørsposten Agder Flekkefjords Tidende NRK Vårt Land Bergensavisen Adresseavisen Nordlys Sunnmørsposten Sunnmørsposten Altaposten Osloby.no

ABC Nyheter Fosna-Folket Øyene Nationen Firda Harstad Tidende TV Haugaland Moss Avis Sarpsborg Arbeiderblad Fosna-Folket Altaposten Aftenposten Nyhetene24 Agderposten NRK Østafjells Lofotposten Aust Agder Blad NRK Hordaland Bergensavisen Hamar Arbeiderblad Midtsiden Bergensavisen Hamar Arbeiderblad Firdaposten Røyken og Hurums Avis Røyken og Hurums Avis NRK Buskerud ca 14 min uti Flekkefjords Tidende Båtliv NRK Sørlandet ca kl 15.05

NRK Sørlandet ca kl 16.05

NRK Nordland Finnmark Dagblad

Overskrift

Politiberedskap til sjøs Vent til du har lagt til og båten er fortøyd Båtfolkets sjokkhelg Notis: Fulle folk i båt er farlig Vil senke promillegrensen til sjøs Tar en øl, men ankerdrammen får vente Reddet båtfolk i nød Utvis godt sjøvett Ingen promillekontroller Drikking til sjøs kan bli forbode (politisk kvarter) Leserinnlegg: Trygg båtkjøring Leserinnlegg: Trygg båtkjøring Leserinnlegg: Trygg båtkjøring med 0,7 i promille? Leserinnlegg: Trygg båtkjøring med 0,7 i promille? På plass med politibåten på båtfestivalen På plass med politibåten på båtfestivalen Fremmer sikkerhet til sjøs Sjekk båten før du legger ut på tur Vil forby drikking til sjøs Vil senke promillegrensen Leder: Vis alkoholvett på sjøen Leserinnlegg: Trygg med 0,7 i promille? Leder: Promillegrensa i båt må ned Leder: Båtliv og promiller For mye fyll på sjøen Leder: Båtliv og promille Vil senke promillegrensa på sjøen Ønsker samme grense på land og vann Leder: Klar for sjøen? Vet du hva promillegrensen er til sjøs? Vet du hva promillegrensen er til sjøs? Leserinnlegg: Trygg kjøring med 0,7 i promille? Hektiske dager for Røde Kors-båten Leder: Båtliv og promiller Politibåt på vannet skaper ro i Risør Ny publikumsrekord for Tysnesfest Bare én båtfører ble tatt Blålys på Mjøsa, nå skal politiet være synlig Låg promille på Tysnesfest Bare én båtfører ble tatt Jakter båtsyndere Vil ha lågare båtpromille Leder: Menn må skjerpe seg Båtfylla bekymrer Tryggest med kvinnelige skippere Tryggere med damer til rors på sjøen Tryggere med damer til rors Kvinner er langt mer sikkerhetsorienterte i båt Kvinner er langt mer sikkerhetsorienterte i båt Kvinner er de tryggeste skipperne Tryggere med damer bak roret 68

23.7. 23.7. 23.7. 23.7. 24.7. 24.7. 24.7. 24.7. 25.7. 25.7. 25.7. 25.7. 25.7. 25.7. 25.7. 26.7.

Dato Kilde

16.7. 16.7. 17.7. 17.7. 17.7. 17.7. 17.7. 17.7. 17.7. 17.7. 17.7. 17.7. 17.7. 17.7. 18.7. 18.7. 18.7. 18.7. 18.7. 18.7. 19.7. 19.7. 19.7. 19.7. 19.7. 20.7. 20.7. 20.7. 20.7. 20.7. 21.7. 22.7. 22.7. 22.7. Vestby Avis Troms Folkeblad Romerikes Blad Smaalenes Avis Fosna-Folket Rana Blad Finnmarken ABC Nyheter Lokalavisen Øyene Vestfold Blad Agderposten sjovett.no

iTromsø Fjordenes Tidende Finnmark Dagblad Tvedestrandsposten Aura Avis Agderposten Aust-Agder Blad Sjøfartsdirektoratets hjemmeside Porsgrunns Dagblad Aftenposten Nyhetene 24.no

Porsgrunns Dagblad Fiskeribladet Fiskaren Finnmarken Helgeland Arbeiderblad Porsgrunns Dagblad Dagsavisen Dagsavisen Vestfold Blad Dagen Magazindet Fjordenes Tidende Haugesunds Avis Porsgrunns Dagblad Demokraten Tidens Krav Hordaland Folkeblad Flekkefjords Tidende Flekkefjords Tidende Fædrelandsvennen Folkebladet Finnmarken Folkebladet Lindesnes Avis Bergens Tidende Varden Farsunds Avis /Lister Firda Agder Flekkefjords Tidende

Overskrift

Paradokset på sjøen - tryggere med damer til rors Leder: Båtliv og promiller Tryggest med damene ved roret Damer tryggere ved roret Oppfordrer kvinner til å ta roret Tryggere med damer til rors Tryggere med damer bak roret Kvinner er de tryggeste skipperne Damer tenker sikkerhet Paradokset på sjøen - tryggere med damer til rors Oppfordrer kvinner til å ta roret Klar for sjøen-filmen Leder: Båtliv og promiller Vil ha lik promillegrense på hav og vei Tryggere med damer ved roret Paradokset på sjøen - tryggere med damer til rors Tryggere med damer til rors Oppfordrer kvinner til å ta roret Leder: Et viktig tiltak Å være klar for sjøen er å være klar i hodet Leder: Promillegrensa på sjøen Tror båtfolk utnytter promillegrensen Politiet mener folk spekulerer i promillegrensen Vil ha dagens promoillegrense Kvinner er tryggest om bord Fokus på sjøsikkerhet Røde Kors med "Klar for sjøen" Vil ha dagens promoillegrense Mange "gambler" med alkogrensen Mange "gambler" med alkogrensen Er du kvalifisert til å kjøre båt? Paradokset på sjøen - tryggere med damer til rors Tryggere med damer til rors Skryter av båtfolket Innlegg: Stem på Styrbord! Kommentar: Carolines tanker Innlegg: Hva er vett på sjøen? Fann ingen lovbrot på sjøen Leder: Bruk vett til sjøs Leder: Bruk vett til sjøs Skremt av båtkjøringen Slappere holdninger til sjøs i Troms Tryggere med damer til rors Slapt til sjøs Slappe holdninger til sjøs Notis: Damer har bedre alkovett i båt Leder: Fornuftig båtungdom Kommentar: Promillepoliti - på politisk patrulje? Paradoks på sjøen Skiller seg positivt ut 69

Dato Kilde

29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 30.7. 30.7. 30.7. 26.7. 26.7. 26.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. 29.7. Porsgrunns Dagblad Namdalsavisa Agder Flekkefjords Tidende Møre VG Stavanger Aftenblad Østlands-Posten Namdalsavisa Rogalands Avis Lofot-Tidende Siste.no

Nordlys Oppland Arbeiderblad Sarpsborg Arbeiderblad Bergensavisen Firda Finnmark Dagblad Aust-Agder Blad Tvedestrandsposten Finnmarken Helgeland Arbeiderblad Rana Blad Stjørdalens Blad Tidens Krav Nordhordland Akershus Amtstidende Romerikes Blad Ringerikes Blad Glåmdalen Halden Arbeiderblad Porsgrunns Dagblad Fremover Lofotposten Demokraten Avisa Nordland Firdaposten Hardanger Folkeblad Indre Akershus Blad Aura Avis Arbeidets rett Hadeland Kvinnheringen Lokalavisen Øyene Enebakk Avis Malvikbladet Opdalingen Jarlsberg Vestby Avis Adresseavisen Haugesunds Avis Sarpsborg Arbeiderblad

Overskrift

Dahl Eide mener båtfylla tar liv Fokus på sjøsikkerhet Politibåten er i Flekkefjord Færre promillekøyrer på sjøen Ingen økning i båtfyll Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen 70

Dato Kilde

2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 30.7. 30.7. 30.7. 30.7. 30.7. 30.7. 30.7. 31.7. 31.7. 31.7. 31.7. 31.7. 31.7. 31.7. 31.7. 31.7. 1.8. 1.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. Avisa Nordland Bergens Tidende Tønsbergs Blad Rana Blad Sandefjords Blad Nordlys Sarpsborg Arbeiderblad Nordlys Hamar Arbeiderblad Rana Blad Helgeland Arbeiderblad Sarpsborg Arbeiderblad Gudbrandsdølen Dagningen Rogalands Avis Agderposten Agder Flekkefjords Tidende Finnmarken Gudbrandsdølen Dagningen Tønsbergs Blad Bygdeposten Vestby Avis Jarlsberg Opdalingen Malvikbladet Enebakk Avis Lokalavisen Øyene Kvinnheringen Lofot-Tidende Hadeland Arbeidets rett Bladet Vesterålen Aura Avis Indre Akershus Blad Hardanger Folkeblad Firdaposten Smaalenes Avis Avisa Nordland Demokraten Lofotposten Fremover Porsgrunns Dagblad Halden Arbeiderblad Glåmdalen Ringerikes Blad Romerikes Blad Akershus Amtstidende Nordhordland Tidens Krav Sogn Avis Stjørdalens Blad Rana Blad

Overskrift

Færre kjører med promille på sjøen Mindre promille til sjøs Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Færre promillekjører på sjøen Trygg til sjøs med båtvett Leder: Vis vett på sjøen Mye ruskjøring Er gode på sjøvett Er gode på sjøvett Trygg til sjøs med båtvett Færre med båt-promille Sommerværet gir ingen økning i båtfyll Sjøsikkerhet i fokus Anmeldt for båtpromille Vær edru på sjøen Trygge på sjøen Vi er på bunn i bruk av vest Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense 71

Dato Kilde

2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 2.8. 7.8. 16.8. 20.8. 20.8. 20.8. 21.8. 22.8. 26.8. 27.8. 2.8. 3.8. 3.8. 3.8. 3.8. 3.8. 4.8. 4.8. 5.8. 5.8. 5.8. 6.8. 6.8. 6.8. 6.8. 7.8. Helgeland Arbeiderblad Finnmarken Namdalsavisa Tvedestrandsposten Aust-Agder Blad Finnmark Dagblad Firda Gudbrandsdølen Dagningen Bergensavisen Østlands-Posten Sarpsborg Arbeiderblad Oppland Arbeiderblad Nordlys Rogalands Avis Siste.no

Sandefjords Blad Tønsbergs Blad Tidens Krav Telemarksavisa Sarpsborg Arbeiderblad Aura Avis Båtbørsen Vestfold Blad Telemarksavisa Fiskeribladet Fiskaren Moss Avis Finnmarken Haugesunds Avis Radio Haugaland Jarlsberg Eikernytt Fædrelandsvennen Moss Avis Drammens Tidende NRK Sørlandet, morgensendingen NRK Sørlandet kl 1203 NRK Sørlandet Porsgrunns Dagblad Siste.no

Avisa Nordland Ringsaker Blad

Overskrift

Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense Vil ha strengere alkogrense til sjøs Leserinnlegg: Sikker sjøglede Leserinnlegg: Sikker sjøglede Vil ha strengere alkogrense Bruk redningsvest og vær edru Leserinnlegg: Hver og en må tenke egen sikkerhet Vil ha strengere alkogrense Jazz-promillekontroll Promillekontroll på sjøen under Sildajazzen Leder: Beste julimåned på over 60 år… Fikk 7000 i bot etter promille på Eikeren Politiet vil hindre båtfesting Vil ha ned promillegrensen Vent med halvliteren Bekymret for høyere fart og mer promille på sjøen Bekymret for høyere fart og mer promille på sjøen Bekymret for høyere fart og mer promille på sjøen Folk drikker for mye før de kjører hjem God sommer for Kystvakten God sommer for Kystvakten Leder: Tragedien på Næra 72