Transcript IK/PERSONAL-BOK FOR - Leithe & Christiansen AS

Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
IK/PERSONAL-BOK FOR
Leithe & Christiansen AS
Side 1
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
INNHOLDSFORTEGNELSE OVER IK-BOKA FOR
LEITHE & CHRISTIANSEN AS
A ADMINISTRATIV DEL
A.1 INNLEDNING/ORIENTERING
A.1.1. PRESANTASJON
A.1.2. FORMÅL OG HENSIKT
A.1.3. ANSVARLIG
A.1.4. OMFANG/STRUKTUR
A.1.5. DISTRIBUSJON TIL ANSATTE
A.1.6. VEDR. BRUK AV IK-SYSTEMET
A.1.7. VEDR. PROSJEKTARBEID
A.2 ORGANISERING
A.2.1. BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN
A.2.2. ORGANISASJONSKART
A.2.3. STILLINGSBESKRIVELSE
A.3. MÅLSETTING OG STRATEGI
A.4. HMS/IK (KVALITET)
A.4.1 KRAV, LOVER OG FORSKRIFTER
A.4.2 AKTIVITETER FOR Å IVARETA KRAV, LOVER OG FORSKRIFTER PÅ
PROSJEKTER MOT DLE/DSB.
A.4.3 RUTINE FOR AJOURHOLD AV OPPLYSNINGER MOT DSB
A.4.4 RUTINE FOR INNKJØP OG OMSETNING AV ELEKTRISKE PRODUKTER
A.4.5 KONTROLLSKJEMAER FOR HMS
A.4.6 AVVIKSBEHANDLING
A.4.7 IK ÅRSMØTE
A.4.8 INTERN GJENNOMGANG AV IK-SYSTEMET
A.5. ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER
A.5.1 BEREDSKAP-BRANN OG ULYKKER
A.5.2 HMS-GJENNOMGANG
A.5.4 VERNEUTSTYR, 1000V OG UTSTYR SOM BRUKES
A.5.5 BEHANDLING AV AVFALL/SPESIALAVFALL
A.5.6 INNKJØP, MOTTAK OG LAGRING AV VARER OG TJENESTER.
A.5.7 OPPLÆRING OG KURS
A.5.8 ARKIV ANSATTE
A.5.9 BEDRIFTSHELSETJENESTE
A.5.10 ARBEIDSREGLEMENT / PERSONALRUTINER M.M.
Leithe & Christiansen AS
Side 2
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
B OPERATIV DEL
B.1 PRODUKSJON
B.1.1. PROSEDYRESAMLING FOR RISIKOFYLT ARBEID O.A..
B.1.2. SPESIFIKASJONSSAMLING
B.2 SKJEMAER
B.2.1. JOBBSKJEMAER I DET DAGLIGE
B.2.2. PERSONALSKJEMAER
DET RESTERENDE ER KUN I DEN ORIGINALE IK-BOKA:
C DOKUMENTERENDE DEL
C.1 RAPPORT, ÅRLIG KARTLEGGING AV HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
C.2 RAPPORT FRA HALVÅRLIGE VERNERUNDER BYGGEPLASSER
C.3 ANNEN LØPENDE ORIENTERING
C.3.1 SYKEFRAVÆR
C.3.2 PERSONSKADER
C.3.3 MATRIELLE SKADER
C.4 BEDRIFTSHELSETJENESTENS ÅRLIGE RAPPORT
C.5 AVVIKSRAPPORTER
C.6 GRUNNLAGSDOKUMENTASJON
C.6.1 ERKLÆRINGSSKJEMA PÅ MOTTATT IK-BOK
C.7
C.8 CV OVER ANSATTE OG KURSDELTAKERLISTER
C.9 AUTORISASJONER SOM BEDRIFTEN INNEHAR
C.10
Leithe & Christiansen AS
Side 3
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A ADMINISTRATIV DEL
A.1 INNLEDNING/ORIENTERING
A.1.1 PRESENTASJON
Leithe & Christiansen AS skal være en lønnsom bedrift og bli sett på som en attraktiv
arbeidsplass. L&C skal være en ledende aktør i bransjen, langt fremme
faglig sett på områder som er satsningsområder, og toneangivende i kraft av sin
posisjon, holdning, kvalitet og størrelse. Ledelsen forplikter seg til å bevisstgjøre alle
medarbeidere på kvalitet og etablerte rutiner. Medarbeidere skal til enhver
tid komme med forslag/input på ting som angår deres hverdag på HMS og annet.
L&C skal sørge for at den enkelte har den kunnskap og de hjelpemidler som den ansatte
har behov for i sitt daglige virke.
L&C kjernevirksomhet er sterk, svakstrøms-installasjoner og sikkerhet. Medarbeidere i
alle ledd skal ut i fra den enkeltes forutsetning tilstrebe og få faste kunder, store som små,
for derigjennom å sikre en størst mulig fast kundekrets, og stabil ordremengde samt
trygge arbeidsplasser for bedriften.
A.1.2 FORMÅL OG HENSIKT
Leithe & Christiansen AS har innført et IK-system for å sikre helse, miljø og sikkerhet
(HMS) for de ansatte og omgivelsene. Hovedhensikten er å forebygge personskader,
branntilløp og utstyrsskader, i egen bedrift og hos våre kunder.
Formålet med boka er å beskrive hvordan HMS-arbeidet skal utføres i bedriften og hensikten
er å komme frem til forebyggende og forbedrende tiltak når det gjelder helse, miljø og
sikkerhet i det daglige arbeidet.
Et IK-system er systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene utøves i
samsvar med krav fastsatt i eller medhold av lov eller forskrifter, samt bruk av fornuft.
Kravet om innføring av IK i virksomhetene er omfattet av forskriften, er
erkjennelse om at til tross for innføring av en rekke lover og forskrifter som retter seg mot
sikkerhet og miljø, skjer det fortsatt ulykker. Internkontroll skal organiseres som et
styringssystem, enten frittstående eller som del av et utvidet kvalitetssystem, etter hva som
passer den enkelte virksomhet best. Vi har valgt et frittstående IK-system og KS-system i
L&C. Bøkene utfyller hverandre på noen punkter.
Sammendrag
Firmaet ser på sine ansatte som bedriftens viktigste resurs. Vår virksomhet og våre prosjekter
skal derfor planlegges og gjennomføres slik at skade eller sykdom unngås og slik at alle
arbeidstakere etter endt arbeidsdag kan komme hjem med liv og helse i god behold.
Leithe & Christiansen AS
Side 4
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A.1.3 ANSVARLIG
Daglige leder (DL) er ansvarlig for IK i bedriften.
IK-systemet er delt i følgende områder med angitt ansvarlige.
IK-OMRÅDE
KONTOR LAGER
PROSJEKT
SERVICE IK-BOKA
SIKKERHET
Regns.ansv. DL
PL//BAS/HVOB PL/montør
DL
BRANNVERN
Regns.ansv. DL
PL//BAS/HVOB PL/montør
DL
ARBEIDSMILJØ
Regns.ansv. DL
PL//BAS/HVOB PL/montør
DL
FØRSTEHJELP
Regns.ansv. DL
PL//BAS/HVOB PL/montør
DL
PL=Prosjektleder, BAS=basmontør på prosjektet og HVOB=hovedværenombud. Ansvar
er i samme rekkefølge PL, BAS og HVOB
Alle ansatte får en orientering om IK-systemet, dvs:
- Bedriftens målsetting vedr. sikre arbeidsplasser og reduserte driftskostnader ved å tilrettelegge for:
- redusert sykefravær hvert år
- ingen arbeidsulykker
- ingen branntilløp
- ingen forurensning
- ingen belastningsskader
- økt trivsel
Den ansatte er ansvarlig for:
- å ta opp aktuelle/mulige HMS-problemer uoppfordret, skriftlig ved bruk av "avviks-skjema"
- kjenne til hvordan bedriftens IK-system fungerer.
A.1.4 OMFANG/STRUKTUR
Denne IK-boka er for å ivareta helse, miljø og sikkerhet i vår egen bedrift og ute hos våre
kunder ved at alt arbeid som blir utført av LC blir forskriftsmessig/faglig godt utført,
kvaliteten på arbeidene blir ivaretatt i bedriftens KS-bok, ang. produksjon- og sluttkontroller. Ansvar og hvordan dette utføres er beskrevet nærmere i kap. A.4.1.
I tillegg er byggherrer ansvarlig for Helse, miljø og sikkerhet gjennom Byggherreforskriften.
A.1.5 DISTRIBUSJON TIL ANSATTE
IK-boka blir fra Rev.8 lagt ut på bedriftens intranett. Ved endringer blir det sent ut info på
SMS/mail til ansatte. Nyansatte får info om hvor de finner boken, og skal lese den i løpet av
de første 14. dager og bekrefter dette på eget skjema.
Leithe & Christiansen AS
Side 5
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A.1.6 VEDR. BRUK AV IK-SYSTEMET
Omerådeansvarlige på tabellen på foregående side skal sørge for:
- Ajourføring av IK-skjemaene for det aktuelle område
- Nødvendig veiledning/opplæring iht. aktuelle HMS-tiltak.
-Bedriftsinternkontroll iht. IK-skjemaene 1g. om året i januar mnd.. Alle
spesifiserte tiltak kontrolleres og IK-skjemaet undertegnes nederst med kopi til DL.
Dette gjennomgåes i bedriftens årlige AMU-møte, hvor eventuelle tiltak fattes ut fra
foregående års avviksskjemaer.
Eventuelle avvik noteres på IK-avviksskjemaet (kopi til DL), og følges opp av
IK-ansvarlig inntil ordnet.
Leithe & Christiansen AS
Side 6
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A.1.7 VEDR. PROSJEKTARBEID
Bedriften har ansvar for sine montører på de forskjellige prosjekter.
Der hvor det skal jobbes med spenning på eller spenning i umiddelbar nærhet skal «forskrift om
sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg» (FSE) følges.
Det er bedriften, montøren og oppdragsgiveres ansvar at dette følges.
Bedriften må informere oppdragsgiver om denne forskrift. Nærmere om dette les under kap. B.
Det skal finnes tilstrekkelige retningslinjer med nødvendige sikkerhetstiltak på det enkelte
prosjekt for å ivareta medarbeiderens sikkerhet. Dette må samordnes med hovedentreprenøren
vernerunder og av L&C. LC har utarbeidet et eget skjema «Risikovurdering før oppstart av
oppdrag på anlegg», er vedlegg til denne bok.
Der hvor ingen entreprenørbedrift skiller seg ut som hovedentreprenør, må entreprenørene seg
imellom, sette opp en avtale om utnevnelse av hovedansvarlig, verneombud, samt vernerunder
minimum hver 14. dag.
Basmontørene bruker bedriftens eget IK-skjema (PROSJEKT), hvis ikke hovedentreprenør står
ansvarlig for værnerunder. I de tilfeller andre står ansvarlig for værnerunder, deltar basmontør på
LC’s vegne. Der hvor tiltakene er mangelfulle må dette tas opp med prosjektleder,
DL/hovedværneombud i bedriften.
Ved prosjekter som har en varighet på 6 uker eller mer, skal skjema for midlertidig arbeidssted
innsendes til arbeidstilsynet. Vedr. skjema se kap. C4. konferer om hovedentreprenør/byggherre
sender ofte inn felles, for alle involverte aktører.
El-anlegget skal overleveres i en forskriftsmessig riktig stand både mht. utførelse og nødvendig
dokumentasjon. Dette ordnes ved hjelp av bedriftens kvalitetssikringssystem, og FEL/NEK400
2010. Ved rehab kan det hende at en jobber etter en eldre utgave av FEL/NEK.
IK-systemet godkjent av DL
den
Rune Christiansen
IK-systemet godkjent av klubbleder
den
Odd O. Fjellby
IK-systemet godkjent av verneombud
den
Ove Martinsen
Leithe & Christiansen AS
Side 7
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A.2 ORGANISERING
A.2.1 BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN
Firmaet Leithe & Christianen AS er en elektroentreprenørbedrift. Firmaet ble stiftet i
1971, det driver med både sterk-, svakstrøms-, og sikkerhets-installasjoner. Pr. 01.12.11.
er det totalt 62 ansatte. De ansatte fordeler seg som følger 14 stk. kontoransatte, 4 stk.
basmontører, 20 stk. servicemontører, 18 stk. montører, 2 stk. hjelpearbeider og 4 stk.
lærlinger.
A.2.2 ORGANISAJONSKART
Pr. 01.12.11
O-kart for Leithe & Christiansen AS
Rune Christiansen
Daglig leder
Økonomi
Stein Sele (regnskap mm)
Gry Haugan (lønn/fakt mm)
Installatør/KS/IK
Rune Christiansen
Sentralbord
Stein Sele
Gry Haugan
Avdeling bygg og anlegg
Avdeling Service
Stig Hansen
avdelingsleder
Avdeling Sikkerhet
Atle Christiansen
avdelingsleder
Servicteknikere
Servicemontører
Montører
Lærlinger
Prosjektledere
Kenneth Granholt
Geir Christiansen
Prosjektledere
Witold Smaga
Ove Martinsen
Serviceledere
Stig Hansen
Marius Torp
Basmontører
Montører
Lærlinger
Basmontører
Montører
Lærlinger
Servicemontører
Montører
Lærlinger
Leithe & Christiansen AS
Side 8
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A.2.3 STILLINGSBESKRIVELSE
Når det gjelder bedriftens stillingsbeskrivelser er de å finne i bedriftens KS-bok
(kvalitetssikringshåndbok)
Siste reviderte utgaver står hos KS-ansvarlig.
Sammen med stillingsbeskrivelsen, gjelder "prosjektinformasjonen" som blir gitt den
enkelte som jobber på prosjekt, samt alle relevante lover, forskrifter og innhold i denne
bok.
Leithe & Christiansen AS
Side 9
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A.3. MÅLSETTING OG STRATEGI
IK-systemets målsetting er å minske/redusere faremomenter i bedriften, som forårsaker skader
eller ulykker. I tillegg skal IK- systemet tilstrebe og få til et så godt arbeidsmiljø som er mulig.
Kort fortalt så skal tiltak for å bedre helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen være under
kontinuerlig revisjon. Et IK-system er systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at
aktivitetene utøves i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrifter.
Sammen med bedriftens KS-system skal det også sørge for at arbeidene som bedriften utfører hos
sine kunder følger relevante forskrifter, lover, normer osv..
IK-systemets strategi er å finne forebyggende tiltak og stadig komme med
forbedrende tiltak.
IK skal også sikre HMS-aspektet på varer og tjenester
IK står i korte trekk for tre ting.
-HELSE, MILJØ OG SIKKERHET PÅ ARBEIDSPLASSEN.
-FOREBYGGENDE- OG FORBEDRENDE TILTAK.
-LEVERE RETT PRODUKT TIL KUNDE I SAMSVAR MED KS-BOK
Leithe & Christiansen AS
Side 10
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A.4 HMS (KVALITET)
A.4.1 KRAV, LOVER OG FORSKRIFTER
IK ER Å PÅSE AT KRAV FASTSATT I ELLER I MEDHOLD AV FØLGENDE LOV
ELLER FORSKRIFT OVERHOLDES.
Følgende nedenfornevnte lover/forskrifter gjelder for firmaet Leithe & Christiansen AS.
Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø
Lov om brannvern
Lov om brannfarlige varer
Lov om eksplosive varer
Lov om produktkontroll
Lov om sivilforsvaret (Industrivern)
Lov om vern mot forurensning og avfall
Plan og bygningsloven
Tilsynsloven
Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg
Internkontrollforskriften
17. juni
5. juni
21. mai
27. juni
11. juni
17. juli
13. mars
2005
1987
1971
1974
1976
1953
1981
1997
6. juni
1. desember
1998
1996
(rev.090300)
FSE-2006 – Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av
elektriske anlegg
FEU – Forskrift om elektrisk utstyr
FKE – Forskrift om kvalifikasjoner av elektrofagfolk
NS-ISO 9002
NS-ISO 9001
Norsk elektroteknisk norm NEK 400:2010
Lavsepnningsinstall.
Norsk elektrotekniske norm NEK 420:2010 Ex-områder
NS 3931 Norm for standard på elektriske installasjoner
EN 60439-1, 60439-3 – Tavlenormen
Elsikkerhet
Våtromsnormen
NEK 400 1998/2002/2006/2010……
I VÅRT FAG KAN VI NEVNE FØLGENDE RISIKOMOMENTER:
Personskade vedr. montøren.:
- Arbeider ikke iht. FSE 2006
- Feil/uvettig bruk av verktøy, utstyr og hjelpemidler (stilasjer osv.)
- Slurv ved bruk av verneutstyr/sikkerhetsutstyr (FSE 2006)
Leithe & Christiansen AS
Side 11
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
-Medarbeidere som kommer til jobb i påvirket tilstand (strengt forbudt, sendes hjem og rapporteres
til nærmeste overordnet)
-Fått nødvendig søvn etter overtid/nattarbeide. (AML §10-8 (1) )
Vedr. kunden.:
- svekkelse av brannceller pga. gjennomføringer
- varmegang pga. tilkoblinger/feil utstyr (kontakttrykk, klemmedimensjonering, momenttang, o.l., følg produsentens veiledning)
- berørings- og brannfare pga. jordfeil eller isolasjonsskade
- kortslutning/brannfare pga. slurv med opprydding og rengjøring (tavler)
- direkteskade og følgeskade ved bruk/omsetning av ikke
godkjent/registrert utstyr. Husk at fra 010196 skal alt
elektroutstyr være CE- merket. I tillegg skal det medfølge samsvarserklæring på noe produkter.
-Materiell/utstyr levert av kunden må vi få dokumentasjon på, at det er
godkjent for bruk i Norge.
-Ved kjøp/prisforespørsel hos våre leverandører må vi forvisse oss om at det
tilfredstiller lavspennings-/maskin-og EMC/EMI-direktivet avhengig av hvilke type produkt det
gjelder. Ved kjøp på prosjekter skal leverandøravtale brukes. Dette for å få mest mulig
forutsigbarhet.
-Ved tilbud som vi gir til våre kunder må vi informere om hva de får, og evnt.
at det finnes bedre løsninger, hvis det er i en priskonkurranse. Alternativt to pristilbud.
-Kommer en over ting hos en kunde som ikke er forskriftsmessig, fyll ut avviksskjema og informer
kunden. Skjema arkiveres under prosjektet.
-Vedr. kunden har vi følgende tilbud.
Som et godt tilbud for service-/vedlikeholdsavtale (bruker helst NorInk) har
vi IDV-avtaler (investering, drift og vedlikehold tilfredstiller IK-forskriften).
MEDARBEIDERE SKAL VÆRE ANSVARSBEVISST PÅ DETTE OG ANDRE OMRÅDER.
Leithe & Christiansen AS
Side 12
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A.4.2 AKTIVITETER FOR Å IVARETA KRAV, LOVER OG FORSKRIFTER PÅ
PROSJEKTER
I forbindelse med Forskrift om Elektriske Lavspenningsanlegg, ligger nå ansvar på prosjekterende,
utførende og eier. Dette iht. Forskrift om Elektriske Lavspenningsanlegg. Alle vedtak i forbindelse
med tilsyn med elektriske anlegg rettes mot eier.
Innskjerpede krav til dokumentert risikovurdering/sluttkontroll/verifikasjon.
For å ivareta krav lover og forskrifter på prosjekter bedriften utfører er det utarbeidet skjemaer som
skal brukes for å sjekke at sikkerheten/arbeidet er riktig utført på forskjellige områder.
Ut i fra et prosjektes størrelse avgjør prosjektleder type dokumentasjon som må forefinnes/lages,
samt arkivere dokumentasjonen i bedriften sammen med erklæringen om samsvar. Dette skal
arkiveres i minimum 5 år hos oss, og byggherren skal arkivere original av erklæring om samsvar i
hele anleggets levetid.
Kontroll av selve utførelsen på arbeidet vi utfører hos våre kunder blir ivaretatt gjennom sluttkontrollskjemaer som inngår i bedriftens KS-bok, samt verifikasjonskontrollen.
Det er prosjektleder i samarbeid med basmontør, på det enkelte prosjekt, som er ansvarlige for at
det blir tatt produksjonskontroller og sluttkontroller (samme kontrollskjemaer). Installatør tar og
følger opp at kontroller blir utført.
Når et prosjekt er ferdig går prosjektleder gjennom sluttkontrollskjemaene og utsteder samtidig en
erklæring om samsvar hvor original sendes til byggherren, samt samler sammen all relevant
dokumentasjon som skal oppbevares, og arkiverer dette i FDV-permen eller anleggspermen. Dette
arkiveres, mindre jobber arkiveres i prosjektpermer på anleggsadresse. Fra 1.12.2011 vil
hovedsakelig all dokumentasjon på servicejobber arkiveres elektronisk under prosjektet i Visma.
En installasjon fra planlegging til overlevering kan se slik ut oppdelt i hovedpunkter:








Planlegging og vurdering av risiko etter § 16 FEL (se neste side)
Melding i henhold til § 14 FEL
Utførelse etter FEL og NEK 400 2010
Sluttkontroll i følge § 12 FEL og kapittel 6 i NEK 400 2010
Erklæring om samsvar for utførelse og evnt. posjekterende, og installatør
er dette,se § 12 FEL
Bevisstgjøre kunden sitt ansvar og informere om hvordan anlegget virker
Se eget KS-ark for jobb under utførelse i skjemasamling bak i boka
IDV-avtale for videre drift og kontroll av anlegget, samt ivareta krav om
opprettholdelse av 3 års garantitid (nybygg og kontrakt iht. NS 34xx)
Meldingsrutiner:
Dette utføres på nett og det er den ansvarlige prosjektleder som utfører dette iht. nettleverandørens
krav, og legger med alt relevant vedlegg.
Anlegg som ikke behøver å meldes:
I praksis vil det være uhensiktsmessig å melde enhver jobb og det er derfor gitt anledning til å
utelate meldinger av mindre endringer og nyinstallasjoner. I samsvar med DSB er mindre endringer
og nyinstallasjoner definert som installasjoner som ikke berører vern mot overbelastning og/eller
kortslutning, samt enkle serviceoppdrag som ikke medfører stor risiko. Alle som kan utstede
Leithe & Christiansen AS
Side 13
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
erklæring om samsvar i bedriften kan ta denne vurdering. Er noen i tvil om hva som skal meldes så
avgjøres dette i samråd med installatør.
Risikovurdering:
Nye FEL/NEK400-2010 og eltilsynet (DLE) legger stor vekt på vurdering av risiko for hvert enkelt
prosjekt/jobb, samt planlegging. På melding om arbeid i henhold til forskrift om elektriske
lavspenningsanlegg §14, skal man i mest mulig utstrekning ta med hvilken risiko en har lagt til grunn for
elanegget på det aktuelle prosjekt/jobb. Bedriften har et eget risikoskjema som skal fylles ut og
dette gjennomgåes sammen med kunden, og kunden underskriver på risikoskjema. For skjema se
B.2.1. jobbskjemaer i det daglige. Samtidig bør en fylle ut skjemaer for energi- og effekt-budsjett
som nettleverandør skal ha innlevert ifm. melding om arbeid. Skjemaene ligger under maler på
server. Der RIE er i prosjektet skal de levere oss disse skjemaer ferdig utfylt.
Når en skal ta en risikovurdering av et anlegg, bør følgende ting legges til grunn, for mer detaljer se
skjema i IK-boka:









Kartlegging av spenningssystemer
Krav til utvidelsesmuligheter
Avdekke brukere og ta hensyn til det ifm. elanlegget
Avdekke klimatiske forhold i lokalene mht. IPXX
Data på forsyningsnett
Isolasjonsovervåkning/varsler/jordfeilbryter
Type jordelektrode/jording/utjevningsforbindelser (grunnforhold)
Vurdering av spenningsfall (trafo langt ute, store belastninger., lange strekk osv.)
Nødstopp-nødstrømsforsyning-driftskobling. Utkobling for mekanisk
vedlikehold.
Nullspenningsutløser (farlige maskiner)
Ytre påvirkning – romklassifisering. IP-grad, -allpolige brytere.
Branntetting
Overspenningsvern
Vurdering av EMC/EMI
Tavler/sikringsskap (sakkyndig-/usakskyndig betjening, pluggbare brytere osv..)
Nødstrøm nødvendig? (dieselaggregat, UPS)







Eksempel på steder der det er nødvendig med spesiell vurdering av risiko, er anlegg ifm.:
 Sykehus
 Eksplosjonsfarlige områder
 Hoteller
 Landbruk
 Industribedrifter
I bedriften foruten installatør, har installatøren følgende medarbeidere som er bemyndiget av han til
å forplikte virksomheten overfor DLE med bekreftende underskrift på meldinger:

Alle Prosjektledere
Leithe & Christiansen AS
Side 14
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
Samsvarserklæring/CE-merking/Produkter andre har kjøpt inn/Godkjennelser PBL:
Det er bedriftens ansvar og utstede samsvarserklæring på alle jobber som utføres. For servicejobber utstedes
disse ved fakturering og vedlegges. Signering utføres elektronisk med installatørs underskift på
servicejobber. Bedriften bruker Handy-man på service og «5 sikre» blir fylt ut på Handy-man sammen med
annen relevant dokumentasjon. Disse erklæringer arkiveres elektronisk under prosjektet. For større
prosjekter utstedes erklæringene og blir en del av FDV-underlaget.
I bedriften kan følgende personer utstede erklæring om samsvar (skal stå med navn):
-Ove Martinsen, Witold Smaga, Geir Christiansen, Trond Stenerud, Marius Torp, Stig Hansen,
Jahn F. H. Jacobsen og Rune Christiansen
Bedriften er også ansvarlig for å fremskaffe samsvarserklæring på hovedtavler, underfordelinger
som leveres av underleverandører bedriften bruker. Det må også fremskaffes samsvarserklæring fra
RIE. Fremskaffes ikke samsvarserklæring fra RIE må vi informere om at da må vi prosjekter på
nytt mot betaling.
For øvrige maskiner, komponenter andre har kjøpt inn for eksempel, VVS-tavler, kjøle-tavler,
porter osv. må vi forvisse oss om at utstyret vi tilkobler er CE-merket, samt få samsvarserklæring
på aktuelt utstyr. Er ikke utstyret CE-merket opplyser vi kunde så fort som mulig av vi ikke kan
tilkoble det før det blir CE-merket av produsent og samsvarserklæring fremlegges.
Vi opplyser kunde om at han må innhente samsvarserklæringer fra aktuelle leverandør. Vi kan tilby
å påta oss jobben mot betaling. Se også KS-bok ref. rutine PROD 4.
Bedriften har følgende godkjente faglige ledere iht. Plan og bygningsloven, og ut fra dette sentral
godkjenning (gjelder brann og nødlysanlegg i alle kategorier):


Witold Smaga (prosjekterende/utførende)
Rune Christiansen (prosjekterende/utførende)
For nærmere info/rutiner se bedriftens KS-bok kapittel 10.
Produksjonskontroll, Sluttkontroll:
Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring skal den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av
anlegget sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller forskriftens krav. Ref. FEL
§12.
Vi deler dette inn på mindre jobber (service) og prosjektjobber.
-På servicejobber brukes ”5sikre” iht. bedriftens rutiner. Med Handy-man. I tillegg er prosjektleder ansvarlig
for at kunde får nødvendig informasjon/beregninger/brukerinfo på utstyr/installasjoner som er levert
(varmekabelanlegg, jordingsanlegg, innfelt belysning, kursfortegnelse, enlinjeskjemaer osv.). Hvis dette ikke
kan mailes over til kunde skal det sendes med faktura eller i posten med følgebrev om at det skal oppbevares
i byggets levetid.
-På større jobber/prosjekter følges rutine i bedriftens KS-bok ref. PLAN 2, og de skjemaer som
spesialtilpasses av prosjektleder i det aktuelle prosjekt..
Her kommer annen nødvendig informasjon ifm. brukerveiledning/beregninger/teknisk info osv. frem i FDV
som overleveres. Det er ansvarlig prosjektleder som skal lage FDV.
Det er alles ansvar og fylle ut aktuelle skjemaer som er bestemt/lovfestet. Utfylling av skjemaer i ettertid og
forfalsking er straffbart, og går under dokumentforfalskning. I LC vil slik misbruk medfører umiddelbar
oppsigelse.
Leithe & Christiansen AS
Side 15
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A.4.3 RUTINE FOR AJOURHOLD AV OPPLYSNINGER MOT DSB
Det er installatør som er ansvarlig for ajourhold av elvirksomhetsregisteret i DSB. Dette registeret
skal oppdateres hvis forandringer skjer på antall ansatte, ny adresse, tlfnr. , endring av fagområder
og annet. Det er installatør som sitter på passord.
A.4.4 RUTINE FOR INNKJØP OG OMSETNING AV ELEKTRISKE PRODUKTER
Leithe & Christiansen AS tilstreber at vi overholder relevante krav fra DSB (Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap) og Arbeidstilsynets knyttet til innkjøp og omsetning av elektriske
produketer.
I alle våre hovedavtaler med leverandører har vi klausul hvor de bekrefter at alt materiell/utstyr
tilfredsstiller krav som er satt i forskrift ”om elektriks utstyr” (FEU) med senere forskrift. Ved
innkjøp der vi ikke har opplyst om denne klausul skal aktuell leverandør bekrefte at de tilfredsstiller
nevnte krav, samt at klausul taes inn der innkjøpskontrakt brukes, ref KS-bok
INNK 3.
Dette betyr blant annet at relevant CE merking skal være på produkt som det kreves samt all
dokumentasjon (samsvarserklæring, teknisk dokumentasjon, typeprøvesertifikater osv.) kan
fremskaffes innen 3 virkedager dersom dette kreves av DSB. For de fleste elektriske produkter er
CE merking påkrevd, og merket er produsentens måte å fortelle at sikkerhetskravene i regelverket
som gjelder produkter er oppfylt. For mer info se Elsikkerhet nr. 62.
I de tilfeller vi omsetter materiell/utstyr som omfatter krav til opplysningsplikt i henhold til forskrift
om ”utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier”
(HMS-datablad) av 19. desember 1997 med senere endringer har våre leverandører forpliktet seg å
vedlegge/vedpakke dette. Skulle slik informasjon allikevel mangle ber vi om at det taes kontakt
med DL.
For godkjente leverandører i bedriften se under avsnitt B.2.1. jobbskjemaer i det daglige
Leithe & Christiansen AS
Side 16
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A.4.5 KONTROLLSKJEMAER FOR HMS
På de neste sidene er skjemaer som skal brukes hvis en ikke blir enige om noe annet i aktuelt
prosjekt, samt det ikke er hovedentreprenør/byggherre som organiserer og står for værnerundene.
Her er også skjema for egne lokaler og lokalene skal sjekkes en gang årlig.
IK-SKJEMA VEDR. SIKKERHET GJELDER KONTOR/LAGER
Førstehjelpskap kontrolleres mht:
Innholdsoversikt
Innhold
Tilgjengelighet
Merket
Ved skapet finnes:
Hefte "Ved ulykken"
Produktdatablader
Følgende helsefarlige områder er inntegnet på bygningsplaner, tydlig skiltet og allmenkjent:
El-berøringsfare *
Vanlig avfall
Ex.farlige områder *
Kjøreområder
Spesial avfall * **
* disse er sikret
** oljeprodukter, rensevæsker,batterier,tonerkassetter, o.l.
Følgende hjelpemidler kontrolleres:
Stiger/stillasjer
Verneutstyr
El-anlegget kontrolleres mht. synlige skader vedr:
Fastmonterte kabler
Stikk. og skjøteled.
Visuell kontorll utstyr (helt)
Utstrakt bruk av skjøteledninger
Varmegang i sikringsskap
Lysanlegget, defekt/flimmer
El-utstyr kontrolleres mht:
Synlige skader
Nødv. bruksanvisning
Nødv. Vedlikehold
Typegodkjenning
Kontroll utført av
Leithe & Christiansen AS
den
Avvik J/N
Side 17
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
IK-SKJEMA VEDR. BRANNVERN GJELDER KONTOR/LAGER
Følgende brannvarsling, utstyr og rømningsmuligheter finnes:
Branndetektorer
Manuelle alarmgivere
Tilkoblet alarmstasjon
Brannslanger
Slukkeanlegg
Pulverapparater
Branndører
Rømningsveier
Brannstiger
Nødbelysning
Sirener
Tilgjengelighet
Ovennevnte er:
Tydelig skiltet
Allmennkjent
Fri for sperringer
Testet
Føgende brannfarlige produkter er brannsikret:
Lett antennelige prod.
Brannøvelse utføres av byggherren en til to ganger i året.
Kontroll utført av
Leithe & Christiansen AS
den
Avvik J/N
Side 18
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
IK-SKJEMA VEDR. ARBEIDSMILØ GJELDER KONTOR/LAGER
Fraværsregistrering utføres hos L&C AS av lønnsansvarlig.
L&C AS er tilsluttet bedriftshelsetjeneste.
L&C AS er tilsluttet lovpålagt yrkesskadeforsikring.
Renhold (støvsuging, gulvvask, fjerning av avfall, tørking av støv, påfyll av
forbruksartikler) omfatter:
Spiserom
Kontorer
Fellesarealer for L&C
Rengjøringen utføres av rengjøringsfirma, 2. ganger i uken, og kontaktperson er fakturerings/kontoransvarlig.
Vinduspuss utføres av byggherren ca. to/tre ganger i året.
Spesialavfall fjernes av fakturerings-/kontoransvarlig, ved behov.
Snømåking, strøing og takrydding utføres av gårdeier.
VVS-anlegg reguleres og testes av gårdeier.
Brann/nødlysanlegg er gårdeiers ansvar, vi melder feil/uregelmessigheter i våre lokaler.
Kontroll utført av
Leithe & Christiansen AS
den
Avvik J/N
Side 19
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
Sjekkliste for HMS-vernerunde prosjekter
Disse sikkerhetstiltak skal kontrolleres av basmontøren på vegne av medarbeiderne. Mangler som
skyldes forhold på anlegget er tatt opp med.
Ja
Nei
Kommentar
Vernerunder/møter med
hovedentrepenør
Etterfølges påleggene?
Førstehjelputstyr/hjelpepersonale
generelt på anlegget. Hvordan er
dette?
Førstehjelputstyr. Hvordan er
dette?
Forskrifter for elektriske
anlegg, følges de?
Følges arbeidsmiljøloven for barn
– ungdom?
Verneforskrifter og formularer,
er de tilstede?
Kontor. Hvordan er dette?
Lager. Hvordan er dette?
Verksted. Hvordan er dette?
Rydding
-adkomst/gang/transportveier
-Arbeidsområder
-Stillasjer/etasjer
Sikring
-Rekkverk
Tildekking
Skilting
-Arbeidsmiljø
-Støyforhold
-Lysforhold
Leithe & Christiansen AS
Side 20
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
-Klima
-Støv/gasser/damp
-Arbeidsstillinger
Ja
Nei
Kommentar
Nødvendig verneutstyr, finnes
det?
-sko
-hjelm
-hørselvern
-masker
-hansker
Kjøretøyer, tilstand
Maskiner, tilstand
Stillasjer/ arbeidsbukker/
stiger/tilstand
Verktøy, tilstand
Bruk/behandling av
kjemiske/brannfarlige
materiale
Lasting/lossing/lagring
Helsefarlige stoffer
-Registrering/datablader
- Oppbevaring/sikring
- Opplæring
Følges forskriftene?
Anleggets boliger /brakke, rigg,
WC / vaskerom, kantine /
spisebrakke, soverom og fellesrom
-Brannansvarlig
-Trivsel
Generelt inntrykk ved
arbeidsplassbesøket
NB! Alle avvik skal registreres på avviksskjema
Kunde:
Adresse:
Dato:
Prosjektnr:
Poststed:
Signatur:
Leithe & Christiansen AS
Side 21
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A.4.6 AVVIKSBEHANDLING
Når et forhold ikke er i samsvar med lover, forskrifter, eller interne prosedyrer samt instrukser,
foreligger et avvik. Den som oppdager avviket, beskriver avviket på skjema for avviksrapport og
gir/sender dette til basmontør, prosjektleder i prosjektet evnt. til IK-ansvarlig.
F. eks.:
-Arbeidsulykker
-Nesten-ulykker
-Feil ved det leverte produkt/anlegg/arbeid
-Prosedyrer og instrukser som ikke følges
-Mangelfull opplæring/kunnskap
-Tyveri på byggeplasser (verktøy/matriell), skal politianmeldes i tillegg
Alle ansatte er ansvarlig for å rapportere avvik av betydning som oppdages.
Behandling av avvik skjer i linjeledelsen. prosjektleder/IK-ansv./DL skal
overvåke behandling av avvik og IK-ansvarlig arkiverer avviksrapporter.
-Korrigerende tiltak
Ved rapportering om avvik skal forslag til tiltak legges fram for
IK-ansvarlig.
Som eks. på tiltak kan nevnes.
-Opplæring
-Forandring av rutiner
-Endring på rutiner
-Utskiftinger etc.
-Sette bort tungt arbeide til underentreprenører
På neste side finner du skjema som brukes ved alle typer avvik. Ved rapportering av feil/mangel
ved elektriske installasjoner/utstyr skal skjema på DSB’s hjemmesider brukes for innrapportering.
Leithe & Christiansen AS
Side 22
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
AVVIKSRAPPORT Nr.:
PROSJEKT NR:
Registrert avvik
Avviket skal registreres av den som oppdager avviket
Produktavvik_______
Leverandøravvik_______
Konsulentavvik_______
HMS-avvik_______
Registrert av:
Skade/ulykke_______ Kundeklage_______
Annet_______
Produksjon_______
Dato:
Beskrivelse av avviket:
Sign. av:
Dato:
Sign. av:
Dato:
Årsak til avviket:
Frist for Korrigerende-/Forebyggende tiltak:
Dato.:
Sign.:
Dato.:
Sign:
Gjennomført tiltak:
Tiltak kontrollert og godkjent:
Dato.:
Sign:
Dato.:
Sign:
Avsluttet
Leithe & Christiansen AS
Side 23
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A.4.7 IK ÅRSMØTE
Hvert år i feb. mnd. holdes et årsmøte om HMS i bedriften (AMU -årsmøte)
Deltagerne er DL, verneombud samt IK-ansvarlig.
Årsrapport over verne- og miljøarbeidet fylles ut og underskrives av de som skal.
Følgende kontrollunderlag tas med og brukes under møtet:
- deltagernes egen kopi av IK-boka, samt nedskrevet saker de ønsker å ta opp.
- alle IK-avviksrapporter siden forrige kontrollmøte, sorteres og gjennomgåes av IK-ansv. og tiltak
vurderes.
Følgende saker tas opp under møtet:
- utviklingstendenser vedr. fravær, ulykker og samt nestenulykker. Hva kan gjøres av tiltak for å redusere
minske fravær, nestenulykker eventuelt ulykker?
- ikke ferdige behandlete avviksrapporter.
- behov for innstramming vedr. bruk av IK-tiltak.
- behov for nye IK-tiltak
-Det lages så en handlingsplan for påkommende år, se kapittel A.5.2
A.4.8 INTERN GJENNOMGANG AV IK-SYSTEMET
Hensikten med gjennomgang av systemet er å kontrollere at det stemmer overens med det som er planlagt,
samt avdekke behov for eventuelle endringer eller korrigeringer, slik at IK-systemet til en hver tid er
hensiktsmessig og effektivt i forhold til LC’s IK-intensjon og mål. Gjennomgangen utføres samtidig med IK
årsmøte.
DL og IK-ansvarlig samt hovedværneombud skal ved vurdering av innkommende tilbakemeldinger og etter
en gjennomgåelse av rutiner og resultatene vurdere om ik-systemet totalt sett er effektivt og hensiktsmessig
samt at det brukes. Er resultatet av møtet at IK-HMS-boka bør revideres settes dette arbeide i gang. DL
innkaller til dette møtet og det bør holdes før IK- årsmøte som er i februar.
Denne gruppen skal gjennomgå forebyggende/endrede tiltak/rutiner som er gjennomført etter forrige møte
også.
Etter gjennomgåelsen skal det utarbeides referat som arkiveres hos IK-ansvarlig.
Sjekkliste for gjennomgang:
-Følges rutinene?
-Er rutinene gode nok?
-Bør rutinene endres?
-Bør noen rutiner kuttes ut?
-Bør noen nye rutiner inn?
-Er planlagte tiltak gjennomført innen tidsfrister?
-Er opplæringsrutinene gode nok? (har eget opplæringsutvalg)
-Er lover og forskrifter oppdatert?
Leithe & Christiansen AS
Side 24
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A.5 ADMINISTATIVE BESTEMMELSER
A.5.1 BEREDSKAP-BRANN OG ULYKKER
Inntil andre behov blir klarlagt skal følgende prosedyrer følges ved brann og ulykker. På vårt kontor skal
byggets brannplan følges mht. rømning av bygget. Dette er noe byggherren har opplæring i samt at de tar
ut en ansatt i hvert firma til å holde vedkommende ansvarlige ajour. I vårt firma er det personer beskrevet i
kap. A.1.3 som er kontaktpersoner, og de deltar i nødvendige møter. Samtidig deltar alle som er tilstede på
årlige realistiske brannøvelser. Ved brann ute på arbeidsplasser følges retningslinjer som gjelder for hver
enkelt byggeplass. Det er viktig at alle blir satt inn i de sikkerhetstiltak som gjelder på den enkelte
byggeplass.
Ved alvorlige ulykker med skade som krever behandling skal følgende prosedyrer følges. Først må den
skadede fåes til behandling (lege/legevakt/sykehus). Deretter varsles DL og prosjektleder om
ulykkens omfang. Når det dreier som en alvorlig ulykke skal arbeidstilsynet avd.2 og politi v/Miljø
Politietatgruppe varsles i tillegg, bruk evnt. 112 for å få kontakt.
Er det en personskade med strøm som årsak skal DSB varsles på aktuelt skjema som er elektronisk på
DSB’s hjemmesider. Man kan også rapportere strømulykker anonymt til DSB på SMS til «karamell» til
1933.
Når det gjelder forsvarsanlegg såkalte §86 anlegg skal også de varsles. Er det arbeider for jernbaneverket
skal de varsles. I tillegg må pårørende varsles. Den skadede eller en av hans kollegaer skal så fort som
mulig fylle ut et avviksskjema som beskriver omfanget og eventuellt grunnen for ulykken, og dette fakses
bedriften eller leveres til nærmeste overordnet.
Hvis pressen vil ha uttalelser ifm. ulykker og lignende skal dette gjøres av DL eller styreformann.
A.5.2 HMS-GJENNOMGANG
Den årlige handlingsplanen deles i fire deler:
-Hva som skal gjøres
-Hvordan det skal gjøres
-Hvem som skal gjøre det
-Hva som skal gjøres
1. Forrige års statistikker må gjennomgåes.
2. Vurdere sykefravær, skader og ulykker
3. Kontroll og vurdering av teknisk utstyr og utarbeide tilstandsrapport.
4. Ha møte med verneombud og basmontører/servicemontører for
å få tips/erfaringer om forbedringer.
5. Holde minst et årlig møte
-Hvordan det skal gjøres
Alle punkter må analyseres fra de forskjellige rapporter i et
årlig møte som nevnt i pkt. 4 over.
-Hvem som skal gjøre det
DL innkaller til årlig møte.
Leithe & Christiansen AS
Side 25
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A.5.4 VERNEUTSTYR, 1000V VERKTØY OG UTSTYR SOM BRUKES
Følgende verneutstyr skal hver medarbeider bruke og være bevisst på når arbeidsforholdene tilsier
det. Vernesko/hjelm/hørselsværn, hjelm byttes hvert 2. år. støvmasker osv. ved behov, det er hver
medarbeiders ansvar og si fra om at en må ha noe nytt eller trenger noe spesielt værneutstyr..
Verktøyansvarlig er ansvarlig for at utstyret er i orden, samtidig er hver enkelt ansatt er pliktig til å
informere enten verktøyansvarlig eller annen overordnet hvis det er feil/mangler på noe av dette
utstyret. Gjelder utstyr som ikke er personlig.
Personlig utstyr:
-Hjelm/vernebriller/hørselsvern
-Vernesko
-Arbeidshansker (spes. Arb. Over himling)
-Støvmasker
-Regntøy v/behov
Felles utstyr:
-AUS-utstyr/verktøy
-Førstehjelpsskrin for AUS-arbeide
-Sikkerhetsline v/arbeid på tak
Felles teknisk og elektrisk utstyr som bedriften har:
-Piggmaskiner
-Stiger
-Thermokamera
-Josøk
-Skanner tele/data
-Fasemåler
-Vinkelslipere
-Elektriske vinkelsager
-Vippesager
-Lekkasjestrømsmålere
-Fibertester
-NOVO-presse to stk.
-Boltepistoler
-Kortsluttmålere
-Teremittsveising (Cadwell)
Verktøyansvarlig har som oppgave at utstyr er godkjent ved innkjøp og skriver/lager revisjonsliste
over utstyret som omhandler dette
kapittel. Krever verktøy/måleinstrumenter/verneutstyr revisjoner/utskifting følger verktøyansvalig
opp dette samt utstyr som krever serviceavtale skal ha det.
Alle ansatte fyller ut returskjema ved retur av utstyr/verktøy og melder tilbake på defekt utstyr hvis
det er noe av det. Aktuell montør kvitterer på returskjema som leveres verktøyansvarlig. Ved
uhell/defekt utstyr repareres dette så fort som mulig.
Spesialverktøy/måleinstrumenter skal ha en lettfattelig bruksanvisning. Farlige maskiner og utstyr
skal ikke brukes av personer under 18 år. Prosjektleder/basmontør har ansvar for dette, samt den
ansatte selv.
A.5.5 BEHANDLING AV AVFALL/SPESIALAVFALL
På kontoret kastes avfall i containere henholdsvis en for papir (blå) og en for søppel (hvit). Ansvar
hver enkelt samt rengjøringsfirma. På arbeidsplasser kastes avfall i anviste containere. Av spesialavfall har vi tre typer, det er batterier, branndetektorer og kondensatorer som inneholder PCB-olje.
EE-avfall (elektriske og elektroniske produkter), og dette gjelder fra 1. Juli 1999. Eksempel på
EE-produkter er: Kabel og ledning, lyskilder, varmeovner, sikringsskap elektriske håndverktøy samt
det som er nevnt over osv. På mindre jobber kan slikt matriell leveres hos grossister/leverandører vi
handler oss. For store demonteringsjobber og bygg under utførelse må dette gå inn i avfallshåndtering
som entreprenør/byggherre står for, eller vi må ordne dette selv mot pristillegg. Vi kan ringe RENAS
og de setter ut containere.
Leithe & Christiansen AS
Side 20
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A.5.6 INNKJØP, MOTTAK OG LAGRING AV VARER/TJENESTER
Dette er nærmere spesifisert i vår KS-bok, under kapittel 7.
A.5.7. OPPLÆRING OG KURS
I firmaet er det installatør som sørger for at det holdes nødvendige kurser som er påkrevd. Der det
foreligger myndighetskrav om sertifisering eller opplæring blir dette gjennomført ved eksterne kurs
og intern opplæring.
Den enkelte leder har ansvar for å lære opp medarbeidere i det daglige arbeidet. Bedriften har en
oversikt over hva den enkelte har av faglig opplæring i faget og eventuelt kompetansebehov. Andre
nødvendige kurs/sertifikater registreres på egne oversikter, samt i superoffice.
Årlige kurs er FSE-kurs. Det er møteplikt på FSE-kurs,
uteblivelse, medfører at montøren ikke kan jobbe selvstendig. Det er
installatør som kaller inn til årlig FSE-kurs, og det skal ikke gå mer enn
12 mnd. mellom hvert kurs. Inntil videre ligger dette fast inne med, kursopplegg hos Onninen.
Oversikt over kursdeltagelse gjøres med deltakerliste, som installatør lager på data.
Deltagerlister praktiseres på alle kurs bedriften holder.
Et overordnet mål er at alle ansatte har de nødvendige kvalifikasjoner
som trengs på den jobben de utfører. Prosjektleder og montører må være spesielt bevisste på
stillasjer, lifter og varme arbeider. Varme arbeider skal alle som jobber i produksjonen gjennomføre,
og friskes opp hvert 5 år. Lift og stillasjer utføres etter behov. Ved usikkerhet avklar med nærmeste
overordnet.
Det er en målsetting at den enkelte arbeidstaker skal være bevisst sitt ansvar for helse, miljø og
sikkerhet, forbundet med det arbeid som utføres.
Kunnskap om HMS må stadig suppleres, og fornyes. Den enkelte arbeidstaker må være innforstått
med hvilken rolle han/hun spiller i denne sammenheng.
Nyansatte skal ha en orientering om hvordan rutiner fungerer rent formelt ved bedriften.
A.5.8 ARKIV ANSATTE
Det skal føres eget arkiv over ansatte med opplysninger om utdanning
praksis CV'er og tilleggskurs som jobbprofil, vedr. CV'er og annet
arkiveres dette i mappe på den enkelte arbeidstager på lønnskontoret.
Amu/opplæring er i egen bok og dette planlegges i felles AMU/opplæringsmøter.
Ut i fra den ansattes ønsker og bedriftens satsningsfelt lages en opplæringsplan.
For mer info se AMU- og opplærings-bok.
Leithe & Christiansen AS
Side 21
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A.5.9 BEDRIFTSHELSETJENESTE
Leithe & Christiansen AS er tilsluttet bedriftshelsetjeneste
For navn og telefon kontakt lønnsansvarlig.
Bedriftshelsetjenesten skal inngå som et ledd i bedriftens forebyggende helse miljø og sikkerhetsarbeid (HMS). Dette ligger også
som krav i IK-forskriften.
Aktiv bruk av BH og aktiv oppfølging fra bedriftens side bør kunne
måles i redusert sykefravær, bedre kontinuitet, trivsel og dermed bedre
konkurransefortrinn for bedriften.
A.5.10 ARBEIDSREGLEMENT/PERSONALRUTINER M.M.
A.5.10.1 ANSETTELSE
Arbeidstakeren ansettes av bedriftens DL eller den han gir fullmakt til det. Arbeidstakeren får ved
ansettelse utlevert et ansettelsesbevis, samt et eksemplar av IK-boka. IK-boka skal gjennomgåes på
en lettfattelig måte den dag arbeidstakeren begynner. Erklæringsskjema på mottatt IK-bok og
informert om bedriftens rutiner skal leveres sammen med første timelisteinnlevering. For de som
blir ansatt på anlegg skal bedriftens standard prosjektinformasjon gjennomgåes.
Arbeidsklær, verktøy, nødvendig verneutstyr osv. blir delt ut av verktøyansvarlig.
Den som ansetter arbeidstakeren fyller ut standard ansettelseskjema med nødvendige
opplysninger og tar i mot skattekort/bankgironr./CV/ samt informerer om klubben med navn og tlf. til
formann og om bedriftens bedriftshelseordning og forsikringer som angår arbeidstakeren. Innmelding
i pensjonsforsikring skjer ved ansettelse, så sant vilkår oppfyller det. Ansvar lønnsansvarlig. Under
ansettelse skal en få kopi av førerkort, og ta opp mulighet for at vandelsattest må fremlegges.
A.5.10.2 PRØVETID
Nye arbeidstakere ansettes iht. arbeidsmiljøvenloven, det vil si 6 månders
prøvetid, og arbeidstaker skal varsles senest 1 måned før prøvetiden er slutt.
I prøvetiden gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14. dg..
Lærlinger som har lærekontrakt skal hvis ikke noe annet blir sagt to mnd. før
læretidens slutt betrakte arbeidsforholdet som om det opphører.
A.5.10.3 LØNN
For time., dag-, og ukelønnede betales lønn etterskuddsvis hver 14. dag.
En lønningsuke regnes fra lørdag kl. 0000 til påfølgende fredag kl. 2400
Lønningsdagen er vanligvis torsdag. Ved høytider kan lønnsutbetaling
forskyve seg, men det tilstrebes fra bedriftens side at dette unngåes.
Prinsippielt utbetales det ikke forskudd på lønn. Søknad med årsak leveres DL.
Månedslønnede får lønnsoppgjør den 20. hver måned. Forbehold ved
høytider som forrige avsnitt.
All lønn utbetales over bank, og det er arbeidstakers plikt å ordne med bankkonto.
Leveres ikke skattekort ved ansettelse, trekkes arbeidstaker 50% inntil skattekort
foreligger.
Leithe & Christiansen AS
Side 22
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
Det er den enkelte arbeidstakers plikt at timelister blir levert til rett tid, slik at
overordnet med rimelighet kan besørge disse videre til lønningskontoret. Det vil si
at timelister må senest levers inn til kontoret kl. 0800 på førstkommende mandag
etter at en 14. dagers lønnsperiode er utløpt. Timelister som kommer for sent
til lønningskontoret på grunn av for sen innlevering av den enkelte, tas først med
i neste utlønning.
Trekk i lønn/feriepenger gjøres i de tilfeller der arbeidstaker leier hybel/leilighet av
bedriften samt kjøpt materiell/utstyr på privat konto og hvor arbeidstaker fratrer sin stilling (slutter i
bedriften) og skylder bedriften penger. Det er arbeidstaker sin plikt å ha kontroll på
materill/utstyrskjøp.
for eksempel ved kjøp av materiell og annet. Lovpålagte trekk som fagforeningskontigenter og
lignende gjøres iht. lovverket.
A.5.10.4 TAUSHETSPLIKT
Arbeidstakerne er forpliktet til å bevare taushet om produksjonshemeligheter, anbud,
kalkyler og tilsvarende bedriftsanliggender som de får kjennskap til under sitt arbeid
i bedriften. Likedan har de taushetsplikt om opplysninger angående personalet, og det de får
kjennskap til hos kunder.
A.5.10.5 FORHOLD TIL KUNDER OG LEVERANDØRER
Arbeidstaker må opptre høflig og korrekt overfor bedriftens kunder og leverandører.
Arbeidstaker må ikke betinge seg økonomiske fordeler/goder fra personer de på bedriftens
vegne kommer i kontakt med.
A.5.10.6 OPPSIGELSE/AVSKJED
Bedriftens følger her arbeidsmiljøvernlovens bestemmelser. Daglig leder eller den
han gir fullmakt står for oppsigelse/avskjed. Avskjedigelse av en arbeidstaker blir
når han/hun gjør seg gjeldende i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av
arbeidsavtalen, eller fått tidligere varsler, som ikke har blitt tatt til følge.
A.5.10.7 OVERTID
Med overtid menes arbeid utover ordinær arbeidstid. Overtidsarbeidet er fra
Leithe & Christiansen AS side prinsipielt ikke ønskelig, og bør/skal begrenses så
langt som mulig. Men som alle er klar over så er byggebransjen veldig konjunkturavhengig, samt at fremdrift på anlegg ikke blir styrt like godt alle ganger og kortere
byggetider er årsaker til at det må brukes overtidsarbeide for å bli ferdig til de
avtalte tidsfrister. Alle ansatte kan derfor – innenfor rammen av ”Lov om arbeiderværn
og miljø” bli pålagt overtidsarbeidet. Ved hvert nytt år så tegner klubb og bedrift avtale
om utvidet overtid til 300t. Ut fra dette vurderes når det skal søkes om 400t. I tillegg
skal skjema og søknad for nattarbeide brukes og søndagsarbeidet, når grense for dette
overskrides. Søknadsskjemaer se bak i orginal KS-bok.
Lønnssatser iht. tariff/landsoverenskomst.
Leithe & Christiansen AS
Side 23
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A.5.10.8 FERIEAVVIKLING
Da bedriften jobber innenfor bygg- og anleggs-bransjen tilstrebes det at sommerferien avvikles
i bygningsfellesferien og den 4 uken tas ifm. med denne eller senere tidspunkt samt den 5. uken bør
avvikles ifm. jule-/nyttårs-helgen og påsken.
Det blir opplyst om datoer for når ferie bør tas i eget skriv. Andre ønsker, skal det leveres søknad på
til DL/avdelingsleder som kommer med tilbakemelding i løpet av rimelig tid om ønsket er innvilget
eller ikke.
Argumenter om at en har kjøpt billetter osv., når en kunne kommunisert om det på et tidligere
tidspunkt, vil ikke bli vektlagt i en søknad.
Ansatte over 60 år som har krav på en ekstra ferieuke, tar denne etter avtale med DL
eller avdelingsleder. Overføringer av feriedager tilstrebes å unngås, er det aktuelt så er det maks 5
dager, og det skal søkes om overføring av feriedager i god til før ferieåret går ut.
A.5.10.9 PERMISJONER
Permisjoner innvilges iht. tariffen/landsoverenskomsten, og det søkes til DL eller avdelingsleder.
Permisjoner er i utgangspunktet uten lønn. Bedriften følger fri ved offentlige helligdager iht. norsk
lov. Ønskes fri til spesielle feiringer (store Eid), skal det søkes om dette i god tid, og evnt. bruk av
opparbeidet ferie, skal brukes først, før fri uten lønn. Se også kap. A.5.10.11 siste avsnitt.
A.5.10.11 EGENMELDINGER/FRAVÆR P.G.A. SYKDOM
Hvem som kan benytte egenmelding
Arbeidstaker må ha vært ansatt i minst 2 måneder før vedkommende får rett til sykepenger på
grunnlag av egenmelding.
Egenmelding kan ikke benyttes når arbeidstakeren har fått sykepenger fra firmaet i to uker og
så blir syk igjen før han har vært i arbeidet i to sammenhengende uker. I denne situasjone er det
NAV som skal yte sykepenger, og det kreves da sykmelding fra lege.
Arbeidstakeren har meldeplikt
For å få rett til sykepenger fra Leithe & Christiansen AS på grunnlag av egenmelding og sykmelding,
må arbeidstakeren gi melding til kontoret om sykdom så snart som mulig, og senest kl. 11 første
fraværsdag. Arbeidstaker skal melde fra til basmontør og ringe kontor. SMS o.l. er ikke tillatt.
Rett til sykepenger inntrer først fra den dag meldingen ble gitt, hvis det ikke foreligger særlige
grunner til at arbeidstakeren ikke har gitt melding til rett tid og det er på det rene at sykdommen
har ført til arbeidsuførhet fra et tidligere tidspunkt. Arbeidstaker må melde til firmaet første
fraværsdag også når vedkommende er sykmeldt av lege.
Antall dager som egenmeldingen gjelder for
Arbeidstaker har rett til å benytte egenmelding for inntil tre fraværsdager om gangen. Dersom
arbeidstaker på nytt blir syk inne 14 dager etter at vedkommende har benyttet egenmelding,
skal egenmeldingsdagene legges sammen. Egenmelding kan benyttes for inntil tre kalenderdager om gangen, regnet fra den første dag arbeidstakeren er borte fra arbeidet på grunn av
sykdom. Er arbeidstaker borte fra arbeidet både dagen før og dagen etter arbeidsfrie dager,
tas de arbeidsfrie dagene med når antall kalenderdager beregnes.
Tap av retten til sykepenger
Varer arbeidsuførheten utover de dagene som egenmeldingen kan benyttes for, skal arbeidstakeren søke lege og få fraværet bekreftet ved sykmelding fra og med den første dagen
Leithe & Christiansen AS
Side 24
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
arbeidstakeren skulle ha vært i arbeid igjen. Dersom det ikke blir lagt frem sykmelding fra lege,
mister arbeidstakeren retten til sykepenger og får den igjen først den dagen han søker lege.
Arbeidstaker som ikke søker leger til rett tid, mister retten til sykepenger også for de foregående
dagene som det er gitt egenmelding for.
Tap av retten til å benytte egenmelding
Leithe & Christiansen AS kan frata arbeidstaker retten til å benytte egenmelding hvis
vedkommende har brukt retten ved 4 egenmeldinger i løpet av de siste 12 måneder uten å
legge frem sykemelding. Arbeidstakeren skal ha anledning til å gjøre rede for grunnen til at
han har hatt så mange fravær før retten til å benytte egenmelding taes fra han/hun.
Dette varsles skriftlig via standardoppsett ”Tap av retten til bruk av egenmelding” av lønnsansvarlig
med kopi til overordnet.
Ny rett til egenmelding
Leithe & Christiansen AS beslutning om å ta fra arbeidstaker retten til egenmelding skal tas
opp til ny vurdering når det har gått 6 måneder. Firmaet skal da foreta en ny vurdering av sin
beslutning, der det bl.a kan legges vekt på forutgående korttidsfravær, muligheter for misbruk
m.v..
Oppfølging av den sykmeldte
Den sykmeldte plikter å gi beskjed til nærmeste overordnet om fraværet første fraværsdag.
I den forbindelse avtaler også den sykmeldte og nærmeste overordnet når neste kontakt skal
skje.
I de tilfeller hvor den ansatte er lengre sykmeldt, skal kontakt skje i løpet av de to første
ukene av fraværet. Avdelingsleder må vurdere om eventuelle endringer i oppgaver/
arbeidsforhold kan bidra til å forkorte det videre fraværet.
I en tilfriskningsprosess har den ansatte mulighet til å gå på aktiv sykmelding. Avtale om
dette settes opp og sendes vedkommendes trygdekontor.
Etter 4 ukers fravær sendes et brev til den ansatte, hvor han/hun blir oppfordret til å ta
kontakt med bedriftshelsetjenesten, eventuellt sammen med DL, for en eventuell samtale.
Kopi av ovennevnte brev til den ansatte skal sendes bedriftshelsetjenesten også.
Bedriftslegen kan i forståelse med den sykmeldte samarbeide med behandlende lege som
ledd i sin bistand til DL oppfølging av sykefraværet. Ved sykdom over 8 uker skal en
oppfølgingsplan utarbeides. Samtidig ses på mulighet om BHT skal kobles inn.
Før det er gått 52 uker av sykepengeåret og den ansatte fortsatt er sykemeldt og ikke skal tilbake i
jobb, skal den ansatte over på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd (stønad fra NAV). Dette
avgjøres av ansatt i samarbeid med legen, og søknad må sendes NAV i god tid før fristen. Dette er
den sykemeldte og fastleges plikt å følge opp.
Dersom den ansatte skal over på arbeidsavklaringspenger, må vedkommende deretter søke om
permisjon fra stillingen uten lønn for 6 mnd. ad gangen til leder. Det gis mulighet for 6 og 6 mnd.
forlengelse, i inntil 18 mnd. Leder godkjenner ev. søknad. I permisjonstiden skal leder og ansatt ha
møter minimum hver 3 mnd., der man vurderer situasjonen/framtidsutsikter og ev. fornyelse av
permisjon. Den sykemeldte er ansvarlig for å sende søknad og informere leder dersom det blir
endring i status mm. Leder er ansvarlig for å kalle inn til møter og vurdere permisjonssøknad.
Dersom det ikke er realistisk at den ansatte skal tilbake i jobb bør man i samarbeid med NAV/lege el.
vurdere opphør av ansettelsesforhold og ev. oppfølging til NAV. Herunder kan omskolering eller
overføring til annen stønadsform være aktuelt. Dersom ansettelsesforhold fortsatt er aktuelt, søkes ny
permisjon.
Leithe & Christiansen AS
Side 25
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A.5.10.12 BEDRIFTSIDRETTSLAG
Bedriften har et aktivt bedriftsidrettslag på fotball og innebandy. Ta kontakt med
nærmeste overordnet for hvem du skal kontakte. Det er fullt trykk der.
A.5.10.13 RUTINE SOM SIKRER FOREBYGGING AV BELASTNINGSSKADER/SYKDOMMER
For å hindre/redusere belastningsskader/sykdommer har
bedriften og ansatte kommet frem til følgende;
- Ved oppstart på anlegg skal bas og saksbehandler sammen gå en
runde mht. sikkerhet. Eventuell rapport sendes byggherre/hovedentreprenør
og settes i IK-boka for det aktuelle prosjekt.
- Ellers følges vernerunder for anlegget, vanligvis hver uke.
- Er det ting som angår HMS under anleggets drift brukes avviksskjema og
dette leveres til byggherre/hovedentreprenør og saksbehandler.
- Når det gjelder fare for belastningsskader p.g.a. ensformig arbeid
så er konklusjonen at vårt arbeid er så variert at dette er lite sannsynlig.
Hvis det allikevel oppstår mye ensformig arbeid, må arbeidstaker si ifra
til bas som sammen med saksbehandler tilstreber å få til en rullering eller
forandre arbeidsmetode.
Kanskje kan det være riktig å ta i bruk hjelpemidler/
gjøre ting annerledes. Når det gjelder arbeidsform vil fysioterapaut fra bedriftshelsetjenesten gå gjennom dette på årlig møte, samt besøke arbeidsplasser i
forkant.
- Ved utskriving av delvis sykmelding (prosentvis), anbefaler vi den enkelte å kontakte
bedriften for å få kartlagt hvor realistisk dette er mht. de typer oppdrag som
bedriften har i gjeldende tidsrom. Vi vil prøve å få dette til.
-bedriften oppfordrer alle til å bruke personlig verneutstyr slik som kneputer,
hørselsvern, støvmaske, hjelm, briller og annet utstyr der det er påbudt/nødvendig.
Husk at dette er alles ansvar, både lærling, montør, bas og prosjektleder.
A.5.10.14 ARBEIDSKLÆR
Ved ansettelse så får alle utdelt følgende arbeidsklær:
Bukse/jakke/vest/kneputer, etter første gang blir arbeidsklær utdelt to ganger årlig og ved
spesielle forhold ved behov. Er noen uheldige og ødelegger, får klær revet i stykker så må de selvsagt si
fra og få nytt. Alle ansatte er bedriftens øye utad og skal fremtre i hele og mest mulig rene klær til
enhver tid.
Når en medarbeider slutter skal utleverte klær med firmalogoer innlevers. Dette for å hindre misbruk.
Leithe & Christiansen AS
Side 26
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
A5.10.15 PERSONLIG VERKTØY
Ved ansettelse får alle utlevert komplett verktøyveske, skrudrill, slagdrill og dette er hver enkelt
medarbeiders ansvar å passe på. Når en medarbeider slutter skal alt innleveres. Mangler noe ved
innlevering samt at det innlevers verktøy som ikke firmaet har kjøpt gjøres mellomværende opp på
sluttoppgjøret. Verktøyansvarlig regner ut sum og trekker fra en sum med fornuftig margin.
A.5.10.16 FIRMABIL
Ansatte som har fast firmabil og låner firmabil i en periode, skal før firmabil utleveres lese bedriftens
”REGLEMENT FOR BRUK AV FIRMAETS BILER” for å forstå det og underskrive skjemaet. Det er
bedriftens bilansvarlig eller avdelingsleder service som ordner dette.
Når en arbeidstaker slutter som har firmabil skal bilen innleveres samtidig og gåes gjennom med
bilansvarlig eller avdelingsleder service. Eventuelle avvik blir registret på et ark hvor begge
underskriver.
Bøter som den enkelt får skal betales av den som bruker bilen. Bedriften dekker ikke bøter. Får bedriften
inkasso/purringer, trekkes boten fra på lønn, samt at det legges på et administrasjonsgebyr fra bedriftens
side for tiden stort kr. 200,-.
A5.10.17 DATAINSTRUKS
Alle ansatte som bruker bedriftens PC’er i jobben skal lese gjennom og forstå bedriftens datainstruks og
følge reglene, samt skrive under på datainstruksen. Ansvarlig for dette er data-ansvarlig i bedriften.
A.5.10.18 EKSTRATREKK IFM. LOVPÅLAGT TVANGSTREKK I LØNN
Da det er betydelig ekstraarbeid for bedriften å håndheve slike saker trekkes kr. 150,- pr. trekk. Denne
sum er pr. 01.02.2012 og vil bli regulert årlig.
A5.10.19 VARSLING
Fra 1. januar 2007 trådte arbeidsmiljølovens bestemmelser om å legge forholdene til rette for varsling av
kritikkverdige, ulovlige eller uetisk atferd i en virksomhet i kraft. L&C sin policy på dette er å jobbe
seriøst i bransjen slik at dette unngåes. Skulle noen føle for å ta en prat om dette, så kontakt DL eller
hovedværneombudet i bedriften. Dette er et ømtålig emne og skal behandles konfidensielt.
A.5.10.20 OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD GRUNNET ALDER
I Leithe & Christiansen AS er pensjonsalder 67 år. Dette er også i henhold til bedriftens
pensjonsordning. Arbeidsforholdet bringes til opphør den måned arbeidstaker fyller 67 år med den siste
dato i aktuell måned. Bedriften sender ut et brev 7 mnd. før oppnådd pensjonsalder for å bekrefte dette
til arbeidstaker. Arbeidstaker har rett til å fratre før, ut i fra de regler som til enhver tid gjelder (AFP,
osv.).
Leithe & Christiansen AS
Side 27
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
B OPERATIV DEL
B.1 PRODUKSJON
B.1.1 PROSEDYRESAMLING FOR RISIKOFYLT ARBEID O.A..
Det er følgende prosedyrer vi mener er risikofylte, og annet:
- AUS-arbeide (SL-forskriften)
- Arbeid på stillaser
- Arbeid på stiger/gardintrapper
- Arbeid på tak
-Arbeid med vinkelslipere
-Varme arbeider
- Arbeid i forbindelse med asbest
- Prosedyre for oppstart på ny arbeidsplass
B.1.2 SPESIFIKASJONSSAMLING
-Arbeid på eller nær ved frakoblet anlegg eller på eller nær ved spenningssatt anlegg
Når det gjelder slikt arbeidet skal Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg
følges (FSE 2006). Det arrangeres årlige kurs slik at det ikke går mer enn 12 mnd. Mellom hvert
kurs. For de som ikke har mulighet for å delta på kurset, arrangerer bedriften en kort versjon ca. en
måneds tid etter. Alle har møteplikt på dette kurs. Uteblivelse på kurs resulterer i at en ikke får lov til
å jobbe selvstendig innen faget inntil kurs er avholdt. Oversikt over deltagerliste ligger på bedriftens
server. Når arbeidet av denne kategori skal forestås av bedriften skal den aktuelle forskriften følges
samt før slikt arbeide startes skal jobben planlegges ut fra bedriftens egen-kontrollskjema. Det
forefinnes tre forskjellige skjemaer, arbeid på eller nær ved frakoblet anlegg, arbeid på eller nær ved
spenningssatt anlegg og feilsøking på spenningssatt anlegg. Se under skjemasamling denne bok.
Er montør usikker på om arbeidet ligger under denne forskrift skal han ta kontakt med overordnet for
avklaring. Ved arbeider på eller nær spenningsførende del skal montør melde fra til nærmeste
overordnet og før arbeidet utføres skal jobben planlegges sammen med utførende montør(er) og
ansvarlig prosjektleder for jobben. Skjema som er bakerst i IK-boka brukes for planleggingen og
underskrives nederst av utførende montør og ansvarlig prosjektleder.
Ved gjennomgang av ulykkene i lavspenningsanlegg den siste 10-års perioden hvor fagfolk har vært
involvert, viser det seg at nesten alle ulykkene kan karakteriseres som ”brudd på sikkerhetsForskriften”. Årsaksgruppene manglende avskjerming dårlig eller mangelfullt verneutstyr og bruk av
uisolert verktøy går igjen i nesten samtlige ulykker.
AUS-koffert med utstyr skal sjekkes ved uttak og samme skjema skal brukes når jobben er utført, for å
kvittere at alt verktøy/utstyr fortsatt er ok.. For skjema se bak i IK-boka. Er det tvil om at
verktøy/verneutstyr holder mål, skal det kasseres og erstattes med nytt. Nytt verktøy bestilles via
verktøyansvarlig.
Husk at det er alles ansvar å følge denne forskriften, slik at en kommer trygt hjem hver gang.
Leithe & Christiansen AS
Side 28
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
- Arbeid på stillaser/personløftere (lifter)
Her må vi forholde oss til forskrift om "stillaser, stiger og
arbeid på tak m.m."
Om rullestillaser sier den følgende, Forskriften pålegger arbeidsgiver å gi nødvendig teoretisk og praktrisk opplæring til arbeidstakere som skal bygge rullestillaser. For arbeidstakere som selvstendig skal føre opp stillaser høyere enn 5m, gjelder spesielle
regler. Vi kan montere stillaser opp til 5m hvis nødvendig opplæring
er gitt. L&C eier ingen stillaser og skal leie dette fra godkjent utleiebedrift.
Før stillaser brukes skal det kontrolleres av ansvarlig
montør og aktuell prosjektleder før den taes i bruk. Ingen har lov å ta i
bruk stillaset før dette er utført. Kontrollskjema som skal brukes finnes
under skjemasamling, og det er to stk. et for stillaser under 5m og
et for stillaser over 5m.
Når det gjelder lifter så er det snakk om at de som bruker slike
innretninger skal ha kurs, og nødvendig brukeropplæring fra utleier. Det er
strengt forbudt mht. å spare tid ved å ”kortslutte” sikkerhetssystemer som er
innebygget i utstyret.
- Arbeid på stiger/gardintrapper
I LC så brukes det enkel anliggende stige, todelt skyvestige, todelt kombistige og frittstående trappestiger.
Disse stiger kjøpes hos Grove Knutsen AS, som garanterer at stigene er
iht. krav i forskrift om "stillaser, stiger og arbeid på tak m.m.".
Det er forbudt å endre/modifisere på ”stiger”, de skal være i sin
originale form, dette har noe med sikkerhet å gjøre. Topper og knotter
på ben finnes som reservedeler og mangler noen dette skal vedkommende
si fra og få nytt. Ikke ødelegg parkett/gulvbelegg hos kunden.
Ved arbeid i stiger skal stigen være sikret slik at stigefoten ikke glir ut.
Stiger over 5m skal være festet i toppen.
- Arbeid på tak
Ved arbeid på tak skal vi forholde oss til samme forskrift som
nevnt over i arbeid på stiger/gardintrapper.
Ved arbeid på tak skal det brukes sikkerhetstau. Krav til tau skal
være i samsvar med forskrift om personlig verneutstyr (best. nr. 483).
Sikkerhetstauet må forankres på et godkjent sted.
Leithe & Christiansen AS
Side 29
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
- Arbeid med vinkelsliper
Ved bruk av vinkelsliper skal det brukes hørselsvern ,vernebriller og hansker (Obs. 18 års grense).
Ved bruk av vinkelsliper inne må en ha sertifikat på ”varme arbeider”, i vår bedrift bruker en ikke
vinkelsliper inne. All kapping skal foregå ute.
- Varme arbeider
Arbeider som er definert som ”varme arbeider” skal i utgangspunktet unngåes i vår bedrift.
Varme arbeider er sveising, skjæring, sliping, vinkelsliping, lodding, taktekking med åpen flamme eller
varmluftsverktøy og annen bruk av åpen ild eller varme verktøy. Denne type arbeid har ført til mange
branner her til lands. Brannene er for det meste forårsaket av:
-at brennere er blitt rettet direkte mot brennbart materialer i nærheten av arbeidsstedet,
-at gnister fra skjæring, sliping og vinkelsliping har fått tak i lett antennelige gjenstander i
omgivelsene,
-at emnet det arbeides med er blitt så varmt at det har tatt fyr i materialer som har vært i kontakt
med emnet,
-at strålevarme fra arbeidet har vært så høy at det har tatt fyr et stykke unna selve arbeidsplassen,
-at det har vært gasslekkasjer i forbindelse med for eksempel gassveising – og at gassen har
spredd seg rundt omkring i bygningen, og tatt fyr når den har kommet i kontakt med en tennkilde
I vår bedrift er det snakk om to typer verktøy og det er varmluftspistol og vineklsliper:
BRUK AV VARMLUFTSPISTOL
Varmluftspistol som brukes i forbindelse med gulvlegging, oppvarming av gammel maling,
taktkking, skjøting av kabler og lignende kan utvikle så kraftig varme at det kan føre til brann.
Også i denne forbindelse er det viktig at den varme luftstrømmen hele tiden beveges, slik at man
unngår punktoppvarming. Varmluftspistolen skal slås av når arbeidsplassen forlates – selv for en
kortere periode.
BRUK AV VINKELSLIPER
Det kraftige gnistregnet som følger av arbeid med vinkelsliper kan også føre til brann, samt
ødelegge glass når gnistregnet går mot glasset. Gnistene brenner seg varig fast i glasset og må
byttes. Når det gjelder brannfaren er dette fordi hver enkelt gnist inneholder så mye varmeenergi
at den kan antenne brennbart materiale langt unna arbeidsstedet. Som nevnt kan gnister som ikke
gløder ha en temperatur på en 4-500 grader celsius, og dette er mer enn nok til å antenne
brennbare gjenstander som blir truffet av gnisten. Bruk av stadig hardere materialer i
slipeskivene har ført til at gnistene har høyere energiinnhold enn tidligere, som derigjennom
fører til økt antenningsfare. God avskjerming av arbeidsstedet vil imidlertid kunne redusere
brannfaren som følge av gnistregnet.
Arbeide bør foregå utendørs eller i egne rom/plass for dette.
Leithe & Christiansen AS
Side 30
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
TILLATELSE FRA ANSVARSHAVENDE
Det er viktig å innhente skriftlig tillatelse fra ansvarshavende eller den sikkerhetsansvarlige på
bygget før arbeidet igangsettes. En slik tillatelse må aldri gis før man er sikker på at alle faktorer
som kan få betydning for brannsikkerheten er gjennomgått.
KONTROLL AV ARBEIDSSTEDET
Når arbeidsplassen forlates, skal man kontrollere at det ikke er tilløp til brann noe sted.
Brennere/apparter skal slokkes/skrues av.
Er noen av brannmeldere utkolbet på et brannvarslingsanlegg skal disse gjeninnkobles
(automatisk ved tidsutkobling). Det er også viktig og koble ut brannmeldere før slikt arbeid
startes for å unngå uønskede alarmer og regninger fra brannvesenet.
Det viktigste ved slike arbeider er at sunn fornuft brukes, samt skjema for ” instruks og
arbeidstillatelse for varme arbeider” brukes. Dette gjelder på rehabilitering, nyanlegg og
servicejobber.
- Arbeid i forbindelse med asbest
Asbest er fellesbetegnelsen på en gruppe krystalliske mineraler
med fiberstruktur som kan øke risikoen for kreft.
Risikoen oppstår først når løse asbestfibre opptrer i form av støv
som kan pustes inn.
Normalt vil ikke asbestholdige plater innebære noen risiko med
mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger
under riving/reparasjonsarbeider. Risikoen er større med halvharde enn med hardere plater.
Hvis en ansatt mener det er en risiko på arbeidsplassen forbundet med
asbest skal han omgående kontakte saksbehandler som kommer og undersøker saken nærmere. Saksbehandler tar dette opp med byggherre eller
eventuell hovedentreprenør.
- Arbeid i forbindelse med tordenvær
For å sikre personell mot skade av lyn- og overspenninger skal det ikke utføres arbeid på luftledninger,
jordingsanlegg og lynavlederanlegg dersom det observeres tordenvær.
Lyn- og overspenninger kan forplante seg fra luftledninger og videre inn i tilknyttet anlegg.
Derfor må vi vurdere om arbeid på anleggsdeler som er i umiddelbar tilknytning til ledningsanlegg
må avbrytes dersom det er observert eller meldt tordenvær.
Leithe & Christiansen AS
Side 31
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
- Prosedyre for oppstart på ny arbeidsplass
Når vi starter opp på en ny arbeidsplass hvor varigheten vil bli
over 6 uker, skal skjema for melding av virksomhet (arbeidstilsynet)utfylles. Skjemaet finnes under kapittel C4. Nærmere info
om dette finnes i Lov om Arbeiderværn og Arbeidsmiljø m.v. §6.
Forøvrig følges prosedyre som er i firmaets kvalitetssikringsmanual. Sjekk om entreprenør/byggherre har sendt inn dette felles.
-Prosedyre for innleie av arbeidskraft
DBS tillater innleie av arbeidskraft (elektriker/hjelpemontør/lærling) så lenge det finnes en
”ansettelseslignende” avtale. Ved innleie et det installatør som har det faglige ansvar samt full
instrukssjonsmyndighet overfor den/de personer han leier inn.
Installatør tillater PL’er i Leithe & Christiansen AS til å leie inn arbeidskraft ved behov, og alle krav skal
være oppfylt. Leithe & Christiansen AS sin innleieavtale skal brukes, og denne utstedes pr. arbeidstaker
som leies inn. PL’er informerer installatør i hvert tilfelle og har en tett dialog under innleieforholdet,
mht. faglig kunnskap, utførelse av jobben og annet som er relevant.
For innleie se under skjemaer bakerst i IK-boka.
Leithe & Christiansen AS
Side 32
Rev. 9
Utarbeidet Rune Christiansen
Dato 1. mars 2012
Godkjent Geir Christiansen
B.2 SKJEMAER
B.2.1 JOBBSKJEMAER I DET DAGLIGE
-Rullestillase u/5m
-Rullestillase o/5m
-Sikkerhetsinstruks feilsøking på spenningsatt anlegg
-Arbeid på frakoblet anlegg
-Arbeid på spenningssatt anlegg eller nær ved spenningsførende anlegg
-Egen-kontrollskjema for AUS-koffert m/tilleggsutstyr
-Rapport om elulykke, finnes ikke rapporteres på DSB’s hjemmeside
-Rapport om feil/mangel ved elektriske installasjoner/utstyr, prosedyre som over
-Arbeidstillatelse for varme arbeider
-Planlegging og vurdering av risiko og områdeklassifisering
-Sjekkliste/sluttkontroll mindre jobber, brukes ikke mer (LC’s ”5 sikre” skal brukes på Handyman)
-Risikovurdering før oppstart av oppdrag på anlegg
B.2.2 PERSONALSKJEMAER
-Erklæringsskjema på mottatt IK-bok
-Ansettelseskjema
-Reglement for bruk av firmaets biler
-Avtale ABAX elektronisk kjørebok
-Datainstruks for ansatte
-Tapsmelding av verktøy/utstyr
-Mobiltelefon-regler
Leithe & Christiansen AS
Side 33
Rev. 9 den 29. februar 2012
Utarbeidet av:Rune Christiansen
Dato: 1. mars 2012
Godkjent av:Rune Christiansen
IK-SKJEMA FOR PROSJEKTLEDER FOR JOBB UNDER UTFØRELSE
PROSJEKT.
PROSJEKTNR.:
DETTE SKJEMA KONTORLLERES OG SETTES I EGEN PERM AV DEN SOM FAKTURERER,
OG LIGGER I ORDREMAPPE MENS JOBBEN UTFØRES
ANSV.
UTFØRT
ANMERKNING
Jobb registrert og ordrebekreftelse sendt
Planlegging, Risikovurdering (KAR), prosjektering
Meldinger sendt tilsynet , og netteier med stikkledningsBestilling,energi-/effekt-budsjett og evnt. strømbestilling (er)
Gjort klart nødvendig underlag for montør
Matriell bestilt iht. kap. A.5.6., spesifisert i KS-boka
Startet opp på jobben
Skjema for midlertidig arbeidssted over 6 uker sendt, blankett
369b (konf. Mot hovedentreprenør/byggherre)
Hvis akonto må en ha gjort alt over, stikkprøver taes av den som
fakturerer
Tatt kontroll på utført arbeid, vi har følgende varianter og en skal minst brukes
Egenkontroll av montør iht. skjemaer
Prosjektlederkontroll iht. skjemaer
Kontroll av annen prosjektleder iht. skjemaer
Kontroll av konsulent/utenforstående
Har vi arkivert nødvendig dokumentasjon på denne jobben mht. NEK 400, FELL §12/13
Kortsluttberegning FEBDOK på større jobber
Mindre jobber utført iht. K&M bok Store Gørnne
Alle sluttkontroller/verifikasjoner (se,KS-bok rutine Plan2) utført
Kursbeskrivelse (ny/ajourført)
Tegninger/nødvendig dokumentasjon og underlag utført
Fått samsvarserklæring fra andre aktuelle involverte i jobben
Erklæring om samsvar sendt og papirer arkivert
Sluttfaktura sendt
Utarbeidet av Rune 06.12.94.
Revidert av Rune 26.05.05.