Transcript Kommuneplan 2011 - Tekstdel

Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
TRANØY KOMMUNE
KOMMUNEPLANENS AREALDEL
2010 – 2022
Dato 21.04.10
Tranøy kommunestyre sak 13/10 den 27.04.10
Tranøy kommunestyre godkjenner resultatet av mekling hos Fylkesmannen i Troms,
oppsummert i brev av 08.03-10 . Plankart og tekstdel til kommuneplanen er i det foreliggende
planforslag endret i henhold til dette.
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune, som består av en tekstdel og et plankart
datert 21.04-10, vedtas med hjemmel i Plan- og bygningsloven av 27.06-08, § 11-5 .
Odd Arne Andreassen
ordfører
1
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
INNHOLD
TRANØY KOMMUNE.......................................................................................................................................... 1
KAPITTEL 1.INNLEDNING ................................................................................................................................ 4
1.1
MÅL FOR PLANARBEIDET ......................................................................................................................... 4
KAPITTEL 2.......................................... OMRÅDEBESKRIVELSE/DEFINERING AV PLANOMRÅDE OG
METODE/TABELLFORKLARING .................................................................................................................... 5
2.1 KOMMUNEDELPLANER OG REGULERINGSPLANER .......................................................................................... 5
2.2 METODE/TABELLFORKLARINGER ................................................................................................................... 5
KAPITTEL 3.NÅ-SITUASJONEN ..................................................................................................................... 6
3.1 TEMAKART/DELUTREDNINGER ....................................................................................................................... 6
KAPITTEL 4.PLANPROSESS ........................................................................................................................... 7
4.1 INNSPILL I PLANPROSESSEN ............................................................................................................................ 7
KAPITTEL 5.ORGANISERING.......................................................................................................................... 8
KAPITTEL 6.AREALBRUKSKATEGORIER/BEHOVSDEKNING .............................................................. 8
6.1 BYGGEOMRÅDER ........................................................................................................................................... 8
6.1.1 Boligområder ......................................................................................................................................... 8
6.1.2 Næringsområder.................................................................................................................................... 9
6.1.3 Hytteområder ......................................................................................................................................... 9
6.2 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER ............................................................................................... 9
6.3 OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING ............................................................................................................... 9
6.4 BÅNDLAGTE OMRÅDER .................................................................................................................................. 9
6.5 OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ OG VASSDRAG ............................................................ 10
6.6 VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET ............................................................................................. 11
6.7 SPESIELT OM 100-METERES BELTE LANGS SJØ.............................................................................................. 12
KAPITTEL 7.BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL .... 12
7.1 GENERELLE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR BYGGEOMRÅDER ..................................................... 13
7.2 BYGGEOMRÅDER (PBL § 20-4, 1. LEDD NR 1.) .............................................................................................. 15
7.2.1 Byggeområder...................................................................................................................................... 15
7.2.2 Boligområder ....................................................................................................................................... 15
7.2.3 Næringsområder.................................................................................................................................. 17
7.2.4 Fritidsbebyggelse ................................................................................................................................. 18
7.2.5 Annet byggeområde ............................................................................................................................. 20
7.3 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (PBL § 20-4, 1. LEDD NR.2) .................................................. 20
7.3.1 LNF-1. Områder hvor bygging ikke er tillatt ..................................................................................... 20
7.3.2 LNF-2. Områder hvor spredt boligbygging kan tillates ..................................................................... 21
7.4 OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (PBL § 20-4, 1 LEDD NR 3.)................................................................... 24
7.5 AKVAKULTUR (PBL § 20-4, 1 LEDD NR 5.) .................................................................................................... 24
7.6 VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET ............................................................................................. 26
7.7 RETNINGSLINJER .......................................................................................................................................... 26
7.7.1 Retningslinjer for dispensasjoner ....................................................................................................... 26
7.7.2 Retningslinjer for å ivareta hensynet til global oppvarming.............................................................. 27
7.7.3 Retningslinjer for områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag ..................................... 27
7.7.4 Retningslinjer for nedslagsfelt for drikkevannskilder........................................................................ 27
KAPITTEL 8. KONSEKVENSUTREDNING ............................................................................................... 28
8.1 METODE ....................................................................................................................................................... 28
8.2 KONSEKVENSER ........................................................................................................................................... 30
2
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
KAPITTEL 9.VEDLEGG ................................................................................................................................... 31
VEDLEGG 1 OVERSIKT OVER SKRIFTLIGE INNSPILL TIL PLANFORSLAG ....................................... 31
VEDLEGG 2: RISIKO OG SÅRBARHETSFORHOLD VED UTARBEIDELSE AV AREALPLANEN ..... 37
VEDLEGG 3 KONSEKVENSVURDERING AV NYE BYGGEOMRÅDER OG OMRÅDER SOM ER
FORESLÅTT BÅNDLAGT ............................................................................................................................. 41
VEDLEGG 4 MERKNADER, MERKNADSBEHANDLING AV INNSPILL ETTER 1. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN 139
3
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Kapittel 1.
Innledning
1.1 Mål for planarbeidet
Arealplanen skal være et styringsverktøy slik at utnyttelsen av arealene bidrar til en bærekraftig
utvikling av Tranøy kommune.
Tranøy kommunestyre vedtok i møte 26.02.08 (sak 08/08) følgende overordnede mål og strategier for
planarbeidet.
1. Følgende hovedmål legges til grunn for kommuneplanen:
Tranøy kommune skal legge til rette for å forsterke bosettingsstrukturen som er i dag og øke folketallet
gjennom positiv tilflytting. Arealplanen skal i størst mulig grad søke å avklare og forenkle mulighet for
boligbygging og arealer for næring og næringsmuligheter, legge til rette for naturbaserte aktiviteter
spesielt for barn og unge, og videreutvikle kulturtilbudene. Det skal i arealplanen legges til rette for
attraktive boligområder i alle deler av kommunen. Det må gjennomføres en bevisst styring av
arealbruken gjennom arealplanlegging og saksbehandling for å ivareta kulturlandskap, naturverdier og
næringsgrunnlag på en god måte. Forvaltningen av naturressursene må skje ut fra prinsippet om at
natur skal tas vare på og høstes, ikke forbrukes eller forringes. Hytte- og fritidsbebyggelse skal
planlegges lagt til større og mindre felt hvor fremtidig konflikt med hensyn til næringsinteresser eller
fast bosetning antas å være minimal.
2. Hovedtema
Følgende avgrensede tema skal prioriteres ved utarbeidelse av arealplanen:
2.1 Boligområder
2.2 Hytteområder
2.3 Arealer til ulike typer næringsvirksomhet (reiselivsanlegg, industriområder tilknytta
tettstedene, område for vindpark Vangsvikfjellet, havbrukslokaliteter, lokale
fiskebestander, mineralske råstoffer samt grus- og pukkuttak)
2.4 Avklaring av arealer og traseer knyttet til sikring av friluftsområder
2.5 Jordvern og sikring av landbrukets produksjonsareal og kulturlandskapsinteressene
2.6 Vegnettet, herunder avkjørsler, parkeringssituasjonen, møteplasser, skilting, gang-/
sykkelveger og byggegrenser
2.7 Sikre og utvikle utearealer og fritidstilbud for barn og unge, og arealer for motorsport
2.8 Utredning av snøskuterløype i samarbeid med de øvrige Senja-kommunene
3. Videre prosess
Temaene skal vurderes og analyseres etter følgende prosess:
3.1
Avklare mål og strategier
3.2
Utrede og analysere behov
3.3
Kartlegge arealer
3.4
Vurdere og konsekvensutrede arealer
3.5
Foreta valg og prioriteringer av areal til ulike formål
3.6
Utarbeide planforslag
Som del av prosessen gjennomføres åpne folkemøter som følger:
I innspillfase våren 2008:
I høringsfase høsten 2008:
Folkemøte i Solli og Skrolsvik
Folkemøte i Vesterfjell og Rødsand, samt et felles møte på
Stonglandseidet
4
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Kapittel 2. Områdebeskrivelse/definering av planområde og
metode/tabellforklaring
Tranøy kommune ligger sør-, sørøst på Senja. Landarealet i Tranøy er på ca. 523 km2, mens
sjøarealet utgjør ca 415 km2. Tranøy kommune grenser til Torsken, Berg, Lenvik, Dyrøy, Ibestad og
Bjarkøy kommuner. Innbyggertallet per 01.01.09 var 1537. Kommuneplanens arealdel har hele
kommunens areal som planområde.
2.1 Kommunedelplaner og reguleringsplaner
Det er utarbeidet og vedtatt en kommunedelplan for kyst- og sjøområdene, godkjent kommunestyret
sak 11/01. Gjeldende kommunedelplan er tatt hensyn til i utarbeidelse av arealplanen. Det er foretatt
en revisjon av kystsonetemaene i forbindelse med utarbeiding av planforslaget.
Det er utarbeidet og vedtatt en rekke reguleringsplaner (se liste). Eksisterende reguleringsplaner skal
fortsatt gjelde. Omrisset er digitalisert og lagt inn i planforslaget.
Reguleringsplan for industri- og boligområde, Solli, Kst. sak 49 /08 den 24.06.08
Reguleringsplan for Høghågen boligfelt i Vangsvik, Kst. sak 07/08 den 11.02.08
Reguleringsplan for Tranøybotn Camping, Kst. sak 34/07 den 05.09.07
Reguleringsplan for Stempelvannet gnr/bnr 21/16, Kst. sak 20/07 den 29.06.07
Reguleringsplan for Soffibakken (Rødsand skole) gnr 38 bnr 42, Kst. sak 10/07 den 01.03.07
Bebyggelsesplan for del av gnr 43 bnr 170, Senjehesten, Kst. sak 74/06 med endringer Kst. sak 8/09
den 24.02.09.
Reguleringsplan for del av gnr 43 bnr 170, Senjehesten, Kst. sak 16/05 den 23.05.05
Reguleringsplan for Vassvik gnr 17 bnr 1 og 7, Kst. sak 30/05 den 21.06.05
Reguleringsplan for ”Elvebakken” gnr 18 bnr 34, Kst. sak 58/04 den 03.01.05
Reguleringsplan ved Sørlivannet gnr 27 bnr 24, Kst 59/04 den 03.01.05
Reguleringsplan for Skrolsvik industriområde, Kst. sak 49/04 den 20.10.04
Reguleringsplan for Rødbergholtet hyttefelt gnr 11 bnr 18, Kst. sak 47/04 den 20.10.04
Reguleringsplan for Rødsand havn, Kst. sak 28/04 den 22.06.04
Reguleringsplan for parsell av gnr 43 bnr 11 (Tjukkskogvika), Kst. sak 35/02 den 20.04.02
Reguleringsplan for parsell av gnr 16 bnr 6, Kst. sak 16/02 den 26.04.02 med reguleringsendring
vedtatt komité tnm sak 82/04 den 13.09.04
Reguleringsplan for gnr 43 bnr 135 Skrolsvik, Kst. sak 18/01 den 28.03.01
Reguleringsplan for Bakken hyttegrend gnr 11 bnr 11, Kst.sak 77/99 den 30.11.99
Reguleringsplan for Fergeleie i Skrolsvik, Kst. sak /97 den 22.09.97 med reguleringsendring gnr 43
bnr 130, Kst. sak 34/02 den 28.08.02
Reguleringsplan for Senjehesten gnr. 43, Bnr 2, 3, 8, 25 mfl., Kst. sak /96 den 25.04.96
Reguleringsplan for Solli boligfelt ”Holmen” gnr 34 bnr 3,4,6,30,70 og 71, Kst. sak 29/96 den 26.04.96
Reguleringsplan for Vangsvik Sentrum, Kst. sak 10/91 den 05.03.91 med senere endringer
Reguleringsplan for Brennlia boligfelt, Vangsvik kst sak 14/90 den 07.05.90 med endringer vedtatt Kst
sak 24/96 den 25.04.96 og komité for tnm sak 35/03 den 09.04.03
Reguleringsplan for Oppdrettsanlegg Rubbestad, Kst. sak 404/87 den 21.11.88
Reguleringsplan for Stonglandseidet øst, Bygningsrådets vedtak sak 85/85 den 02.10.85
Reguleringsplan for boligområde på Vesterfjell, Kst. sak 126/80 den 17.11.80
Reguleringsplan for Stonglandseidet, Kst. sak 56/78 den 16.06.78 med reguleringsendring Kst. sak
08/81 den 27.02.81 og komité for tmn sak 61/98 den 19.06.98
2.2 Metode/tabellforklaringer
Forklaring til tabell 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 9 (kap. 7) om omfang og lokalisering i byggeområder, LNFområder, områder for råstoffutvinning og områder for særskilt bruk og vern av vassdrag som
inkluderer akvakultur:
Nr. plankart: Viser områdets lokalisering med avgrensing på plankartet
BO = Byggeområder, B = Boligområder, E = Ervervsområder (Næring), F = Fritidsboliger,
5
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
AN=Annet byggeområde, A= Akvakulturområder, NFFFA= Natur-,Fiske-,Ferdsel- og
Friluftsområder, M=Massetak, LNF=Landbruks-, Natur- og Friluftsområder
Nye boliger: Antall nye boliger som tillates i perioden
Ny fritidsbebyggelse: Antall nye hytter som tillates i perioden
Ervervsbebyggelse: Antall ny ervervsbebyggelse uten egen plan
Status: E= eksiterende, U= utvidelse av eksiterende, N= framtidige
Plankrav:
KP: Kan fradeles og bebygges med hjemmel i kommuneplanens arealdel
RP: Reguleringsplan må utarbeides før arbeid og tiltak tillates
BP: Bebyggelsesplan må utarbeides før fradeling/utbygging tillates
EP: Område med eksisterende reguleringsplan/bebyggelsesplan som fortsatt skal
gjelde
X: Antall enheter avklares i regulerings-/bebyggelsesplan
Kapittel 3.
Nå-situasjonen
3.1 Temakart/delutredninger
Som grunnlag for planarbeidet er det benyttet forskjellige temakart som representerer
dagens arealbruk og verdier:
Natur- og friluftsområder
Inngrepsfrie områder (INON, Naturbasen)
Naturkvaliteter/ Viktige naturtyper (NINA rapport 141/06, Naturbasen)
Biologisk mangfold (Lundberg,T.2007. Kartlegging av biologisk mangfold i ytre Midt-Troms.
Resultater Tranøy kommune. Prosjektrapport 2007, Naturbasen).
Biologisk mangfold i END 461 Andfjorden/Skrolsvik (Rustadbakken, A. m.fl 2006. BM-rapport
nr. 77 fra Forsvarsbygg)
Fisk- og viltområder (Naturbasen, ”Vassdrag med anadrom laksefisk”
Fylkesmannen i Troms)
Vernede områder (Naturbasen m.v.)
Nedslagsfelt for drikkevannskilder (Hovedplan for vann, Tranøy kommune)
Friluftsområder (Midt-Troms Friluftsråd, Naturbasen, Folkemøter)
Kommunedelplan for kyst- og sjøområdene, 2001-2011 (Tranøy kommunestyre sak 0011/01)
Primærnæring
Gårdskart
Markslagskart
Beitekartleggingskart (Skog og Landskap 2008)
Råstoffer
Massetak, berggrunn, løsmasser (Bergvesenet, NGU)
Diverse
Avfallsfyllinger
Kulturminner (Askeladden, Økonomisk kartverk)
Berggrunn
Forsvaret
Risiko og Sårbarhet
Flomsonekart, Faregradskart kvikkleire, Arealis database. Innspill fra Fylkesmannen i Troms
datert 08.02.08 (Vedlegg 1, Innspill 57) NGU rapport 2004.057. Leirkartlegging i Troms.
6
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Kapittel 4.
Planprosess
Planens tidshorisont er 12 år, men behov for revidering skal i henhold til plan- og bygningsloven
vurderes av kommunestyret hvert fjerde år. Dette kan beskrives i følgende framdriftsplan:
Planprosessen har vært organisert som et prosjektarbeid med en opprinnelig tidsramme på et år.
Følgende planprosess er gjennomført:
FASER
Oppstartfasen
Vedtak om oppstart
Annonsering av oppstart og offentlig ettersyn av planprogram
Høringsfrist
Fastsettelse av planprogram
10.12.07
20.12.07
03.02.08
26.02.08
Registreringsfasen
Skaffe seg oversikt over eksisterende samt innhenting av nye
bruks- og verneinteresser.
Løpende
Medvirkningsfasen
Det er gjennomført tre folkemøter og driftet eget nettsted. Det er levert ut
infobrosjyre til alle husstander i kommunen. Ulike aktører
har fått mulighet til å gi innspill til arealplanen.
01.01.08 – 01.07.08
Koordineringsfasen
De ulike registreringene ble sammenstilt og første planforslag
laget.
Arbeidsmøte planutvalg
Planforum Troms
Møte med Fylkesmannen Landbruksavdeling – Tranøy kommune
Møte med Reindriftsforvaltningen – Tranøy kommune
01.08.08 - 01.03.09
18.02.09
13.03.09
18.03.09
20.03.09
Høringsfasen
I medhold av pbl § 20-5 ble planen med konsekvensutredning
lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til berørte parter
Landbruksfaglig utredning av arealplanen oversendt Fylkesmannen
Høringsfrist
13.05.09
31.08.09
01.09.09
Behandlingsfasen
Innspill vurdert og behandlet av komite for plan-, næring og drift.
Behandling av innsigelse fra Reindriften Tranøy kommunestyre, sak 41/09
Forhandlingsmøter med Fylkesmannen og Reidndriftsforvaltningen.
Meklingsmøte med Reindriftsforvaltningen
18.09.09
27.10.09
Nov 09 - Feb 1
15.02.10
Andre gangs behandling
Komite for plan-, næring- og drift
21.04.10
Sluttbehandling
Kommunestyre fattet endelig vedtak av kommuneplanens arealdel
27.04.10
4.1 Innspill i planprosessen
Det er i løpet av planprosessen mottatt innspill fra mange ulike aktører, samtidig som eldre
materiale dannet grunnlag for det planforslaget som foreligger. Det ble arrangert møter og
samtaler med enkeltpersoner, interessegrupper og forskjellige fagmyndigheter. Det er laget
en stikkordmessig oversikt over skriftlige innspill, hvor det er vist til videre behandling (vedlegg 1).
7
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Kapittel 5.
Organisering
Planprosessen har vært organisert som et interkommunalt prosjekt hvor Tranøy, Berg og Torsken har
vært deltakende kommuner. Kommunestyrene er oppdragsgivere og kommunenes øverste
planmyndighet. Hver kommune har et fast utvalg for plansaker, i Tranøy er det komité for plan, næring
og drift (PND-komiteen). Kommunestyret skal vedta planen i henhold til Pbl §20-5 etter innstilling fra
planutvalget.
Styringsgruppen for arealplanprosjektet er rådmennene i de tre samarbeidende kommunene.
Styringsgruppa rapporterer til ordførerne og planutvalgene. Fylkesmannen har oppnevnt
fylkesskogmester Oddvar Brenna til å tiltre styringsgruppa.
Bjørn Abelsen har vært prosjektleder. Prosjektleder rapporterer til styringsgruppa.
Prosjektleder og en representant oppnevnt fra hver av kommunene utgjør en interkommunal
prosjektgruppe. Prosjektgruppa ved prosjektleder rapporterer til styringsgruppa. Foruten prosjektleder
har prosjektgruppa bestått av:
Plan- og næringssjef Audun Sivertsen, Tranøy kommune
Teknisk sjef Bengt Richardsen, Torsken kommune
Kommuneingeniør Leon Hansen, Berg kommune
I hver kommune er det opprettet en arbeidsgruppe bestående av fagområdene som vil komme til å
være aktive medarbeidere i planprosessen. Den som medvirker fra den enkelte kommune i
prosjektgruppa er leder av kommunens arbeidsgruppe. Barns representant i planlegging (som velges
av kommunestyre) inngår i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa rapporterer til respektiv rådmann og til
prosjektleder.
Arbeidsgruppa i Tranøy har bestått av følgende personer: Audun Sivertsen, Reidun Aspmo (fagleder
landbruk), Ditleif Hansen (fagleder oppmåling/byggesak), Frode Løwø (skogbrukssjef), Alf Rørbakk
(rådmann), Ulf Fredriksen (barn og unges representant).
Kapittel 6.
Arealbrukskategorier/behovsdekning
Plan- og bygningsloven angir i § 20-4 første ledd nr. 1-6 hvilke arealbrukskategorier
som kan benyttes i kommuneplanens arealdel, og som gir rettsvirkning
etter § 20-6 andre ledd. Kommuneplanens arealdel søker å nyansere arealbruken og ta
hensyn til de forskjellige interesser som er framsatt i planprosessen. Arealdelen skal i
nødvendig utstrekning angi følgende formål:
6.1 Byggeområder
6.1.1 Boligområder
Behovet for boligtomter har vært moderat med bygging av ca fire boliger per år de siste ti årene.
Utviklingen er knyttet opp mot den generelle samfunnsutviklingen, hvor landsdelen og regionen
opplever fraflytting og nedgang i folketallet.
Befolkningsutviklingen viser at folketallet er stabilt i nordkommunen og at vi har en reduksjon i sør.
Hovedtyngden av etterspørsel etter boligtomter vil være tilknyttet bygdene Vangsvik, Solli og
Vesterfjell. I henhold planprogrammet skal arealplanen legge til rette for attraktive boligområder i alle
deler av kommunen.
Fortetting av eksisterende boligområder og avsetting av en rekke framtidige boligområder vil være
tilstrekkelig for å dekke boligbehovet i en 12-årsperiode. I tillegg er det avsatt flere LNFområder hvor
spredt boligbebyggelse tillates.
8
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
6.1.2 Næringsområder
Kommunen har i dag relativt mange havne- og industri/lagerområder som generaliseres under
kategorien ervervsbebyggelse (Tabell 3). Kommunen opplever i dag ikke noe stort press mot
etablering av nye næringsområder. Industriområdet i Solli er i dag stort sett utbygd og det er avsatt et
nytt område til ervervsformål. To tredjedeler av industriområde på Rubbestad er enda tilgjengelig for
utbygging. Reiseleivsanlegg i kommunen avsatt til ervervsformål i planforslaget. Det er et betydelig
potensial til å utvidelse av virksomheter og områdene rundt havneområdene. Disse er avsatt til
ervervsformål. Området ved Vesterfjell grendehus er avsatt til ervervsformål. Tranøy kommune har
lagt ned Øverbotn skole og eiendommen er avsatt til ervervsformål.
Det er avsatt 26 områder spesifikt til ervervsformål, hvorav 10 anses som nye. Behovet anses å være
dekt gjennom denne planen. Tranøy kommune ønsker gjennom arealplanen å ha en grunnleggende
positiv holdning til ny næringsvirksomhet, såfremt etableringen ikke strider med andre viktige
interesser.
6.1.3 Hytteområder
Tranøy kommune opplever en stor etterspørsel når det gjelder hytteområder i sørkommunen, en
etterspørsel som forventes å øke. Som følge av stor etterspørsel av hytteområder er det satt av
betydelig areal til dette formål (Tabell 4). Utviklingen gjenspeiler den generelle samfunnsutviklingen,
hvor en bedre privatøkonomi gir stadig flere mulighet til å anskaffe seg fritidsbolig. I de senere år har
presset på kyst- og strandsonen økt betydelig. Bygging av fritidsboliger i uregulerte områder står for
en stor del av dispensasjonssøknadene. I tillegg er interessen for bygging av flytebrygger, rorbuer,
sjøhus og moloer økende.
6.2 Landbruks-, natur- og friluftsområder
Majoriteten av Tranøy kommunes arealer er forbeholdt LNF-1 som tilsier at spredt bygging ikke
tillates. Samtidig har kommunen flere områder hvor spredt bosetning forekommer, og opprettholdelse
av dette bosetningsmønsteret er fortsatt ønskelig. Det er derfor lagt opp til fortsatt spredt bygging i
utvalgte LNF-områder. LNF-2 er områder der spredt boligbygging kan tillates (Tabell 5). Omfang av
byggingen er fastsatt i bestemmelsene.
6.3 Områder for råstoffutvinning
Bygging av fritidsboliger medfører et stort behov for tilgjengelige masser i utbyggingsområdene. Det er
derfor vurdert lagt ut nye områder for massetak særlig lokalisert til sørkommunen. Behovet for masser
i kommunen og regionen er stort og det er viktig å legge ut flere og større områder for å imøtekomme
dette behovet. Svanelvplass gnr/bnr 28/1, Stonglandseidet gnr/bnr 16/1 og Frovåg gnr/bnr 34/48 er
vurdert avsatt som nye områder for råstoffutvinning som følge av underskudd av masser til bygging av
infrastruktur til fritidsbebyggelse (Tabell 6). Det er tenkt videre utnytting av eksisterende massetak til
råstoffutvinning.
6.4 Båndlagte områder
Båndlagte områder omfatter arealer som er eller er foreslått vernet i medhold av vassdragsloven,
naturvernloven, områder for forsvaret (øvings- og skytefelt) og områder båndlagt som fareområder.
Båndlegging etter vassdragsloven
Lakselva fra Trollbuvatnet er verna vassdrag i henhold til vassdragsloven gjennom eget vedtak i 1973.
Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag er retningsgivende for planlegging og
behandling av enkeltsaker i disse områdene. Vassdragets nedbørsfelt eller vassdragsbeltet er ikke
avtegnet på kartet. Vassdraget er formelt vernet mot kraftutbygging, men Stortinget har gitt henstilling
om ikke å ødelegge verneverdiene i disse vassdragene også for andre typer inngrep. Den viktigste
grunnen til å verne vassdrag er ønsket om å ta vare på et representativt utsnitt av landets naturtyper,
med geologiske formasjoner, landskapsbilder med fosser, planter og dyr. Det er også lagt vekt på å
9
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
verne vassdrag som betyr mye i friluftssammenheng, har interessante kulturminner og er av
vitenskapelig interesse. Noen vassdrag er vernet fordi de er spesielt lite berørt. Det å bevare områder
av urørt natur har i seg selv en egenverdi. I tillegg har det stor naturvitenskapelig betydning.
Båndlegging etter naturvernloven
Tranøy kommune har ni områder som er båndlagt etter lov om naturvern. Vardnesmyra naturreservat,
Ånderdalen nasjonalpark, Skatvikfjellet naturreservat, Brannmyra naturreservat, Stongodden
naturreservat, Forøya naturreservat, Lekangsøya naturreservat, Leirpollen - Halsvatnet naturreservat
og Lemmingvær landskapsvernområde.
Statskog SF har bedt kommunen vurdere å legge ut et område ved Jøvika som naturreservat i
forbindelse med vern av skog. Innspillet er konsekvensvurdert. På grunn av konflikt med
næringsinteresser har kommunen valgt å legge område ut som LNF –1 (se konsekvensvurdring av
området, Vedlegg 3: BÅND 2).
Områder for forsvaret:
På plankartet finner vi et område i Andfjorden/Skrolsvik END 461 og et område i Vågsfjorden N 15
område i avsatt av til øvings- og skytefelt for forsvaret.
Båndlegging som fareområde etter brann og eksplosjonsvernloven.
Norvag AS av Tromsø har et godkjent sprengstofflager på Svanelvmoen. Det er avsatt en
sikkerhetssone rundt lageret med en radius på 480 meter til annen boligbebyggelse.
Båndlegging som fareområde
I arealplanen er områder med marine avsetninger i Vangsvik (hav- og fjordavsetninger, marin
strandavsetning og hav og fjordavsetning) avsatt som LNF-1 område, og områdene er båndlagt som
fareområde. Dette gjelder et område på Rubbestad, et område sentralt i Vangsvik og et område i
Hamna.
Potensielt fareområde for skred (1000 årskred)
Potensielt fareområde for 1000 årsskred er markert i kart under annet. På grunn av at BAAT ikke er
fullstendig oppdatert sammenligent med skrednett gjelder dette ikke for hele kommunen.
6.5 Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag
Vann med restriksjon (drikkevannskilde) - DRIKKEVANN
På plankartet er alle nedslagsfelt til kommunale og private vannverk med mer enn 8 abonnenter avsatt
som vann med restriksjon i medhold av drikkevannsforskriften (Rubbestad vannverk, Vangsvik
Vannverk, Solli vannverk, Vesterfjell vannverk, Skatvik vannverk, Valvåg vannverk, Lekangsund
vannverk, Stangnes vannverk, Stonglandseidet og Skrolsvik vannverk).
Ferdsel – F
Omfatter fiskerileder og lokalleder etter Kystverkets definisjon. Areal avsatt som led på plankartet må
betraktes som retningsgivende, og tilsvarer ikke nødvendigvis nøyaktig de områdene som fartøy til
enhver tid benytter. Ansvar og myndighet innenfor det som berører sjøverts ferdsel er regulert av
havne- og farvannsloven.
Område avsatt som fiskerileder: Stonglandshals rundt Stonglandshalvøya/Skrolsvik, Skrolsvik
- Svellingan, Rødsand –Flakkstad/Svellingan/Blyfjorden.
Område avsatt som småbåtled: Ørnvika-Flakstad. Stongodden til Stonglandseidet.
Akvakultur - A
Omfatter eksisterende områder avsatt til akvakultur. Etablering av anlegg i områdene er avklart etter
sektorlovverk (oppdrettsloven med mer) for alle områder.
Nåværende akvakultur område – A: Vassvika, Valvågen, Lekangsund I og II, Eidestranda,
Halsværgrunnen, Frovågneset, Gjerdevika, Skarveberget, Selfjordbotn.
10
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Fiske
I dag er det lite aktivt fiske innenfor kommunens sjøareale. Det meste av fiske er fritidsfiske som
utøves av fastboende, hytteeiere og turister. Det er ikke noe fiskemottak i kommunen i dag, noe som
ikke stimulerer til rekruttering. Sesongvis kan det være et rikt fiske etter uer, sei, torsk, hyse, kveite,
flyndre og andre fiskeslag innenfor kommunens sjøareale. Det er laget et analogt temakart som viser
hvilke fiskeområder, gyte- og oppvekstområder, rasområder i sjø og områder som islegges som finnes
innenfor kommunens sjøområde.
På kommuneplankartet er det avsatt gyte- og oppvekstområder for kysttorsk..
Område avsatt til Gytefelt – G : To områder i Tranøybotn , Sagelva, Eidpollen og
Lomsvika/Bunkefjorden.
Natur - N
Formålet med «naturområder» er å verne om og gjøre oppmerksom på viktige/sårbare bestander av
dyre- og plantearter. Omfatter revisjon av eksisterende avsatt areal etter kystsoneplanen, samt et nytt
og svært viktig naturområde/tareskogområde ved Sjursviklandet.
Område avsatt til natur – N : Sjø areal i Tranøybotn, Hofsøybotn , Seiltan og Sjursviklandet.
Friluftsområder- Fri
Områdene er betegnet som særlig viktige da de har spesiell verdi som utfartsområde og badeplasser.
Område avsatt til friluftsliv- Fri: Hestvik området, Rotvika – Vassulnes området.
Småbåthavn – Småbåthavn
Omfatter områder avsatt til småbåthavn.
Område avsatt til Småbåthavn: Skatvikhavn, Refshavna, Tranøy havn, Stonglandseidet havn,
Lekangsund (Kvinnekaia )og Kroakatvika.
Flerbruksområder- NFFFA
Natur-, ferdsel-, fiske-, friluftsliv- og akvakulturområde. Flerbruksområde hvor akvakultur er med i
oppregningen over formål. Akvakultur, herunder oppdrett og/eller dyrking er tillatt og
beslaglegger/tenkt å beslaglegge et mindre areal (eller ikke det totale arealet) innenfor et større
sjøområde. Akvakultur endrer derfor ikke områdets hovedkarakter av å være et flerbruksområde.
Vi skiller mellom to forskjellige kategorier av NFFFA områdene:
Kategori I hvor oppdrett av anadrome arter har prioritet. Kategori II hvor dyrking av skjell og oppdett av
nye marin arter som torsk, steinbit og kråkeboller har prioritet.
Område avsatt til NFFFA Kat I: Kvitfloget, Mefjæringen, Høyholmen nord, Høyholmen sør og
Halvardsøya. Alle disse områdene er nye bortsett fra Kvitfloget i forhold til eksisterende
kystsoneplan, og er derfor konsekvensvurdert ( se vedlegg 3: side132-136)
Område avsatt til NFFFA Kat II: Rubbestad
Område avsatt til NFFF områder, Allmen flerbruk:
Område for allmen flerbruk (NFFF: Natur-, ferdsel-, fiske- og friluftsområder) omfatter resterende
sjøarealer som ikke er båndlagt til forsvaret. Dette er områder hvor det ikke foreligger spesielle planer
om aktivitet utover dagens bruk, eller at det ikke er behov for å avsette områder til planlagt aktivitet.
I NFFF områder er det ikke foretatt noen avklaring mellom ulike interesser. Søknader om eventuell
utnyttelse avklares gjennom det aktuelle særlovverk.
6.6 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet
Landverts kommunikasjonssystem:
Riks-, fylkes- og kommunale veier framgår av plankartet. Kraftlinjer med spenning over 22 kV (N50
høyspentledninger) er markert i plankartet under annet.
11
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Sjøverts kommunikasjonssystem:
Omfatter hovedled, bileder og havneområder etter Kystverkets definisjon. Areal avsatt som led på
plankartet må betraktes som retningsgivende, og tilsvarer ikke nødvendigvis nøyaktig de områdene
som fartøy til enhver tid benytter. Ansvar og myndighet innenfor det som berører sjøverts ferdsel er
regulert av havne- og farvannsloven.
Område avsatt som hovedled: Hovedled gjennom Tranøyfjorden og Solbergfjorden
Område avsatt som bileder: Biled fra sjøkartet for Stonglandshalvøya rundt ytre Senja.
6.7 Spesielt om 100-meteres beltet langs sjø
I de senere år har presset på kyst- og strandsonen økt betydelig. Bygging av fritidsboliger i uregulerte
områder har stått for en stor del av dispensasjonssøknadene. Interessen for bygging av flytebrygger,
rorbuer, sjøhus og moloer er også stor. I utgangspunktet innehar 100-metersbeltet langs sjøen et
spesielt vern gjennom Pbl § 1-8, og denne paragrafen bør etterfølges. Unntak fra forbudet framgår av
lovbestemmelsene i nevnte paragraf. Presset og den gradvise nedbyggingen av strandsonen er
bakgrunnen for den innskjerpingen av plan- og dispensasjonspraksis som kommer til uttrykk gjennom
brev til statlige og kommunale instanser (MDs brev av 11.11.99, 08.03.02 og uttalelser fra
Fylkemannen i februar 2009).
Hvert enkelt inngrep trenger i seg selv ikke å utgjøre noe stort inngrep eller en trussel mot
allmennhetens adgang til frilufts- og rekreasjonsområder. Summen av alle
enkeltvedtak/enkeltdispensasjoner kan likevel på sikt føre til at områder som er viktige i
biologisk sammenheng, og som brukes av kommunens befolkning, gradvis fragmenteres og
reduseres, og at det gradvis skjer en privatisering av strandsonen. Områdenes betydning
som opplevelses- og/ eller undervisningsområder for skoler/barnehager og som grunnlag for
biologisk mangfold, må sammen med landskapsverdier, også tillegges betydning i denne
sammenhengen. Dette er spesielt viktig for å få en helhetlig vurdering av arealene i kommunen, og
dermed unngå en nedbygging av strandsonen som er av stor betydning for biologisk mangfold og
friluftsliv.
Områder hvor Tranøy kommune etter en helhetlig vurdering velger å avsette til byggeformål, eller
åpner for spredt bebyggelse, er det viktig at allmennheten sikres adkomst og mulighet for ferdsel i
strandsonen (jf. bestemmelser og retningslinjer).
Som følge av den globale oppvarmingen kan man forvente mer nedbør og vind. Havtemperaturen og
vannstanden vil stige, og springflo vil forekomme hyppigere. Gjennom arealplanleggingen innføres
klimaendringen som en ny og særdeles viktig variabel.
Kapittel 7.
Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel
Arealplankartet med tilhørende bestemmelser er juridisk bindende for framtidig arealbruk, og er
hjemlet i plan- og bygningslovens § 20-4. Retningslinjene innehar en veiledende funksjon, og kan av
denne grunn ikke benyttes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter denne plan. Imidlertid skal disse
ligge til grunn i den praktiske saksbehandlingen.
INFORMASJON TIL PLANEN
Kulturminner
Dersom det under arbeid i marken skulle komme frem gjenstander eller andre levninger som viser
eldre aktivitet i området, må arbeid stanses og melding sendes til Kulturvernmyndighetene omgående,
jfr lov om kulturminner av 1978 § 8.
Forholdet til Kulturminnemyndighetene
Planen er ikke formelt avklart og heller ikke er områder frigitt av kulturminnemyndighetene før det har
vært gjennomført befaring av områder avsatt i planen. Det betyr at det ikke kan bebygges eller
gjennomføres tiltak før kulturvernmyndighetene (Sametinget, Tromsø Museum og Fylkeskommunen)
har gitt sitt samtykke eller formelt frigitt planen. Alle saker som gjelder tiltak i fjære/sjø og vassdrag må
oversendes Tromsø Museum for uttalelse om kulturminner under vann.
12
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Vegmyndighetene
Plassering av bygg langs vei og avkjørsler fra Fylkesvei og Riksvei er ikke spesielt avklart i planen.
Det betyr at alle saker som berører disse forhold må sendes til Statens vegvesen til uttalelse.
Generell byggegrense ved vei
Fylkesvei min. 50 meter fra midtlinje vei
Riksvei min. 50 meter fra midtlinje vei
Dispensasjon fra disse grenser kan påregnes hvis forholdene tilsier dette.
7.1 Generelle bestemmelser og retningslinjer for byggeområder
GENERELLE BESTEMMELSER
Bestemmelsene er felles for alle byggeområder. Det er i tillegg gitt særskilte
bestemmelser for enkelte underformål, samt generelle bestemmelser for disse.
A) Plankrav Jmf PBL § 20-4, 2. ledd bokstav a
I områder avsatt i planen til byggeområder kan det ikke settes i verk søknad- og meldepliktige tiltak (§
93) før området inngår i godkjent reguleringsplan.
B) Landskapstilpassing Jmf PBL § 20-4, 2. ledd bokstav b
Tiltaket skal underordne seg landskapet på en slik måte at det ikke bryter med horisontlinjer
(åsprofiler, bakkekanter) eller kommer i konflikt med andre markerte landskapstrekk. Ny bebyggelse
skal plasseres slik at mest mulig av eksisterende vegetasjon bevares.
C) Byggestruktur Jmf PBL § 20-4, 2. ledd bokstav b
Nybygg og tilbygg/påbygg skal underordne seg eksisterende bebyggelsesstruktur og stedets
byggeskikk når det gjelder:
a) Formspråk (herunder takform, takvinkel, fasadeutforming, vindustype, kledningstype, detaljering
mv).
b) Materialvalg (herunder taktekke, fasademateriale). Tilbygg skal ha samme materialevalg som
eksisterende bygg.
c) Volum (herunder proporsjoner, dimensjoner, grunnflate, etasjetall, møne/raftehøyde mv.)
d) Lokalisering (herunder møneretning, byggelinjer mv).
D) Estetisk utforming Jmf PBL § 20-4, 2. ledd bokstav b
Det skal sikres god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon i samspill med omgivelser og
stedlig byggeskikk. Det skal ikke brukes farger på tak eller vegg som skiller seg fra omgivelsene på en
negativ måte. Skjermingstiltak mot støy, støv og lignende skal inneholde en estetisk vurdering av
forholdet til omgivelsene med tanke på omfang, materialbruk og fargevalg.
Fyllingsavslutninger skal utformes funksjonelt, samt underlegges estetisk vurdering.
E) Universell utforming Jmf PBL § 20-4, 2. ledd bokstav b
Kommunens reguleringsplaner skal ha bestemmelser om at bebyggelse og utenomhusarealer
utformes etter prinsippene om universell utforming i samsvar med anbefalte løsninger i
temaveilederen ”Bygg for alle” utarbeidet av Statens Bygningstekniske Etat (BE) og Husbanken.
Kommunen skal til enhver tid ta hensyn til de oppgraderte normer fra BE.
F) Støy/Kraftledninger Jmf PBL § 20-4, 2. ledd bokstav d
Bakgrunnsstøy skal ha et akseptabelt nivå i henhold til forskrift, dvs. ikke overstige ekvivalentsnivå 55
dB(A) for nye områder. Det skal gjennomføres en støyfaglig utredning på nye byggeområder inntil veg,
særlig de som ligger i områder med fartsgrense over 50 km/t.
Lekeplasser og uteoppholdsområder skal ikke plasseres nærmere høyspente kraftledninger enn gitt i
retningslinjer i denne plan.
G) Krav om risiko- og sårbarhetsanalyse Jfr. pbl §68
Arealplanlegging (kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan) skal inneholde egen analyse
av risiko og sårbarhet.
13
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
H) Forholdet til jord- og skoglov
Jordloven og Skogloven skal gjelde uavkortet inntil det foreligger godkjent reguleringsplan eller
bebyggelsesplan og tiltaket iverksettes.
GENERELLE RETNINGSLINJER
Retningslinjene er felles for alle byggeområder.
A) Klima, energi/energiøkonomisering
I arbeid med reguleringsplaner for byggeområder bør det undersøkes muligheter for å bruke
alternativ/fornybar energi til oppvarming av bygningsmassen.
Bolig-, fritidshus og annen bebyggelse (unntatt naust) skal lokaliseres på minimum kote 5 eller 5 m
over middelvannstand for sjø og vassdrag.
B) Risiko og sårbarhet (ROS)
Ros er blant annet fare knyttet til flom, ras, skred eller annen fare. Avbøtende tiltak mot dette bør
vurderes før det godkjennes bygge- eller anleggstiltak. Hvis det oppstår tvil om at områder kan være
spesielt utsatt, kan kommunen nekte tiltak til forholdene er tilstrekkelig utredet.
C) Kraftoverføringslinjer
Det anbefales at kommunene setter avstandskrav vedrørende minsteavstand til kraftoverføringslinjer.
Følgende avstander mot boliger og andre bygg hvor det oppholder seg barn eller andre store deler av
døgnet.
LEDNINGENS STØRRELSE
Spenningsnivå (kilovolt)
Strømsyrke (Ampere)
22
150
22
200
66
200
66
300
Avstandskrav
15 m
18 m
20 m
25 m
D) Størrelser på tomter
Maksimal størrelse for boligtomter, hyttetomter og nausttomter er henholdsvis 2.0 dekar, 1.0 dekar og
0.1 dekar.
E) Naust
Naust skal lokaliseres innenfor eksisterende naustområder. Nye naust skal plasseres i grupper som
løser behovet for flere eiendommer.
Naust skal ikke overstige maksimum bruksareal på 30m2, og mønehøyde settes til maks 3,5m. Naust
skal ikke benyttes til andre formål utover lagring av båt og tilhørende utstyr.
E) Snarveier, tråkk og rasteområder
Ved planlegging og tiltak skal det påsees at eksisterende snarveier og tråkk ikke forsvinner/ blokkeres,
med mindre det skaffes fullgod erstatning.
Innenfor utbyggingsområder som berører strandsonen skal en søke å ivareta områder for opphold i
fjæra til rasting, bålkos, bading/vassing etc.
F) Bygging i 100-metersbelte langs sjøen
Hvis det fremmes forslag om tiltak i områder som ikke er avsatt i arealplanen, skal § 1-8 ”Forbud mot
tiltak mv. langs sjø og vassdrag” i PBL gjelde uavkortet.
F) Plassering av avkjørsler langs vei
I medhold til § 66 i Plan og bygningslov skal eiendom før deling og bygging være sikret lovlig atkomst
fra veg som er åpen for alminnelig ferdsel. Avkjørsel fra offentlig veg må være godkjent av
vedkommende vegmyndighet, jf. Vegloven av 21. juni 1963 § 40-43.
14
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
G) Bygging langs vassdrag
I medhold av § 11 i Lov om vannressurser av 24.11.2000, skal det langs Lakselva og Ånderelva
opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte på 50 meter for å motvirke avrenning, erosjon og gi
levested for planter og dyr. Langs de øvrige vassdrag i kommunen skal det opprettholdes et naturlig
vegetasjonsbelte på 20 meter for å motvirke avrenning, erosjon og gi levested for planter og dyr.
H) Eldre bygningsmasse
Når det gjelder endringer av eksisterende bebyggelse skal endringsplaner for bygninger bebygd før
1850 etter kulturminneloven sendes fylkeskommunen for vurdering.
Tiltak etter PBL §93 i tilknytning til- eller nær Sefrakregistrert bebyggelse skal oversendes antikvarisk
myndighet for vurdering.
7.2 Byggeområder (Pbl § 20-4, 1. ledd nr 1.)
7.2.1 Byggeområder
Stonglandseidet sentrum(BO1) er avsatt til byggeområde. Eksisterende reguleringsplan gjelder.
Tabell 1. Omfang, lokalisering og plankrav for areal avsatt til byggeområde. E = eksisterende, N =
Framtidig, X = antall enheter avklares i regulering/bebyggelsesplan
Nr.
plankart
BO 1
Navn (Egengodkjent )
Stonglandseidet sentrum (Kst. sak 56/78
den 16.06.78 med endr. Kst. sak 08/81
den 27.02.81 og komité for tmn sak 61/98
den 19.06.98)
Eksisterende(E) Nye
Framtidig (N)
bygninger
E
Ca 30
Plankrav
RP
Bestemmelse:
A) Bestemmelse om nærmere kriterier for lokalisering av ulik utbygging og arealbruk innen
byggeområde, Jmf PBL § 20-4, 2. ledd bokstav b.
Byggeområde Stonglandseidet sentrum (B0) ligger delvis i skredutsatt område i henhold til
faresonekart (1/1000 år). Byggeområdet er i hovedsak egnet, men før det gis byggetillatelse i
fareområdene skal skredfaren utredes nærmere. Eventuelle avbøtende tiltak skal iverksettes før det
kan gis byggetillatelse.
Bestemmelsene og retningslinjer under punkt 7.2.2 og under punkt 7.2.4 gjelder.
Generelle bestemmelser og retningslinjer under punkt 7.1 gjelder i tillegg til disse bestemmelsene.
7.2.2 Boligområder
I tillegg til 5 eksisterende bolig områder er det vurdert 8 nye områder. Av disse er 5 nye områder
vurdert til å ha lavt konfliktnivå. Kommunen har avsatt 10 områder (hele eller deler av foreslåtte
område) i forslag til kommuneplan (SeTabell 2 og Vedlegg 3).
15
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Tabell 2. Omfang, lokalisering og plankrav for areal avsatt til boligformål. E = eksisterende, N =
Framtidig, X = antall enheter avklares i regulering/bebyggelsesplan
Nr.
plankart
Navn (Egengodkjent )
B1
B2
B3
Utgår, B 4
B5
B6
B7
Boligområde gnr 25 bnr 1
Boligområde gnr 34 bnr 1,7,17
”Holmen boligfelt” i Solli (Kst. sak 29/96).
Nytt boligfelt gnr 34 bnr 11
Bolig og industriområde Solli (Kst. sak /08).
Boligområde Vangsvik gnr 21
Boligområde Vangsvik (Høghågen boligfelt
K.sak 7/08, Brennlia boligfelt K.sak 14/90 med
endringer K.sak 37/95.
B8
Vesterfjell boligfelt (Kst. sak 126/80) med
utvidelse av areal tilsvarende LNF-B3,
gnr/bnr 22/5.
Utgår, B 9
Nytt boligfelt Vesterfjell, gnr/bnr 24/20
Utgår, B 10 Boligområde, gnr/bnr 18/11,21 ,22 , 47
B 11
Tranøybotn parsell gnr 18 bnr 34 (Kst. sak
58/04)
B 12
Nytt boligfelt Stonglandseidet gnr 16 bnr 3
B 13
Boligområde Rødsand gnr 38
Eksisterend
e(E)
Framtidig
(N)
N
N
E
N
E
N
E
Nye
boliger
Plankrav
X
X
4
X
8
X
Ca 45
RP
RP
EP
RP
EP
RP
EP
E
4
EP
N
N
N
E
X
X
X
4
RP
RP
RP
EP
N
N
X
X
RP
RP
Bestemmelser:
A) Rekkefølgebestemmelser Jmf PBL § 20-4, 2. ledd bokstav b
Utbyggingen kan ikke finne sted før nødvendige tekniske anlegg for vann, avløp,
elektrisitetsforsyning og kommunikasjon (atkomstveg, gang- og sykkelsti) er etablert.
B) Bestemmelser tilknyttet barn og unges interesser Jmf PBL § 20-4, 2. ledd bokstav b og d
Lokale leke- og oppholdsplasser og muligheter for lek for barn og unge skal vurderes før
boliger og infrastruktur plasseres.
For nye boligområder skal det avsettes min. 30% felles eller offentlig tilrettelagt uteareal p.r.
boligtomt. Arealer skal ikke være brattere enn 1:4, og skal ferdigstilles samtidig med
boligbebyggelsen.
Lekearealer skal ha god kvalitet og gi rom for selvstendig lek. Områdene skal ha solrik
beliggenhet, være skjermet mot vind og være tilfredsstillende belyst. Arealene skal være
skjermet mot støy, annen forurensning, ras, flom og annen helsefare, herunder skjermes mot
trafikkarealer.
Lekeplasser og friområder skal ferdigstilles samtidig med vei, vann, avløp og utebelysning.
Bestemmelser og retningslinjer under punkt 7.1 gjelder i tillegg til disse bestemmelsene.
16
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
7.2.3 Næringsområder
Det er avsatt 25 områder spesifikt til ervervsformål, hvorav 15 anses som nye (Se Tabell 3 og
Vedlegg 3).
Tabell 3. Lokalisering og plankrav for områder avsatt til erversformål.
E= eksisterende, U= utvidelse av eksisterende og N= framtidige.
Nr. plan
kart
E1
E2
E3
E4
E5
E6
E7
E8
E9
E 10
Utgår, E 11
E 12
E 13
E 14
E 15
E 16
E 17
E 18
E 19
E 20
E 21
E 22
E 23
E 24
E 25
E 26
Navn (Egengodkjent )
Torsmo Camping gnr/bnr 25/1
Bolig- og industriområde i Solli (Kst sak 54/78).
Nytt industriområde Solli gnr/bnr 21/48, 22, 1
Solli Trappefabrikk gnr/bnr 34/48
Rubbestad industriområde (Kst sak 404/87).
Vesterfjell næringsområde gnr/bnr 22/6,11,12
Svanelvplass camping gnr/bnr 28/1
Øverbotn næring gnr/bnr 18/18,55
Skatvik Camping gnr/bnr 19/12.
Tranøybotn Camping (Kst sak 34/07).
Hyttefelt og skitrekk gnr/bnr 18/56
Småbåthamn og Camping gnr/bnr 18/33,40
Gjøvik industriområde (Kst sak 11/01).
Stonglandet industriområde (Kst sak 24/81).
Næringsområde gnr/bnr 16/8 Storrisøyneset
Næringsområde gnr/bnr 16/15 Risøyneset
Valvågen gnr/bnr 6/15,17 (Kst sak 11/01).
Stangnes havn gnr/bnr 9/16, ( Havneområde i sjø, Kst sak
11/01).
Frovåhamn (Kst sak 11/01)
Soffibakken (Kst sak 10/07)
Rødsand havn (Kst sak 28/04)
Senjehesten Camping gnr/bnr 43/170 med del av gnr/bnr
43/2 (Kst sak 29/05)
Senjehesten gnr/bnr 43/2 m.fl. ”Kveitelandsbyen”
Skrolsvik havn og industriområde (Kst sak 49/04, Kst sak
11/01,Kst sak 34/02).
Næringsområde gnr/bnr 8/9, omkategorisert F29
Næringsområde gnr/bnr 8/5, omkategorisert F30
Status
N
E
N
N
E
N
N
N
N
E
N
N
E
E
N
N
N
N
Plankrav
RP
EP
RP
RP
EP
RP
RP
RP
RP
EP
RP
RP
RP
EP
RP
RP
RP
RP
E
E
E
E
RP
EP
EP
EP
N
E
RP
EP
N
N
RP
RP
Bestemmelser og retningslinjer:
Retningslinjer
A) For E7 og E12 gjelder følgende krav ved utarbeidelse av reguleringsplan:
- skal sikre noen attraktive områder i strandsonen for allmennhetens opphold og fisking.
- skal sikre den generelle ferdselen i strandsonen.
- skal sikre kantvegetasjon mot vassdraget i et minimum 25 m brett belte.
B) For E15 gjelder følgende krav ved utarbeidelse av reguleringsplan:
- skal sikre den generelle ferdselen i strandsonen og atkomsen til neset utenfor.
C) For E23 gjelder følgende krav ved utarbeidelse av reguleringsplan:
- skal sikre den generelle ferdselen i strandsonen og atkomsen til neset utenfor.
- skal sikre god landskapstillpasning.
D) For alle områder gjelder følgende krav ved utarbeidelse av reguleringsplan:
- Det kan stilles krav mot forurensning av det ytre miljø, utslippstillatelse og skjerming mot
innsyn. Det er forbud mot åpen brenning av avfall.
Generelle bestemmelser og opplysende retningslinjer under punkt 7.1 gjelder i tillegg.
17
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
7.2.4 Fritidsbebyggelse
I tillegg til 10 eksisterende områder for fritidsbebyggelseer er det vurdert 51 nye områder. Av disse er
9 nye områder vurdert til å ha lavt konfliktnivå. Kommunen har avsatt 19 områder (hele eller deler av
foreslåtte område) i kommuneplanen (SeTabell 4 og Vedlegg 3).
Tabell 4. Omfang, lokalisering og plankrav for areal avsatt til fritidsformål. E = eksisterende, N =
Framtidig, X = antall enheter avklares i regulering/bebyggelsesplan
Nr.
plankart
Utgår, F 1
Utgår, F 2
F3
Utgår, F 4
F5
Utgår, F 6
Utgår, F 7
Utgår, F 8
Utgår, F 9
Utgår, F 10
Utgår, F 11
F 12
F 13
Utgår, F 14
Utgår, F 15
Utgår, F 16
F 17
Utgår, F 18
Utgår, F 19
F 20
F 21
Utgår, F 22
Utgår, F 23
F 24
Utgår, F 25
Utgår, F 26
Utgår, F 27
Utgår, F 28
Utgår, F 29
Utgår, F 30
Utgår, F 31
Utgår, F 32
Utgår, F 33
Utgår, F 34
F 35
F 36
F 37
F 38
Utgår, F 39
Navn (Egengodkjent )
Camping, Torsmoen gnr/bnr 25/1,4
Hytteområder gnr/ bnr 25/3
Hytteområde gnr/bnr 21/16 (Kst sak 20/07)
Hytteområde gnr/bnr 21/16
Sørlivannet gnr 27 bnr 24 (Kst sak 59/04)
Hytteområde gnr/bnr 27/1,11,14
Hytteområde gnr/bnr 27/4
Hytteområde gnr/bnr 27/6
Hytteområde gnr/bnr 27/13, 19
Hytteområde gnr/bnr 27/4,9
Hytteområde gnr/bnr 18/11,21,22, 47
Hytteområde gnr/bnr 18/1
Hytteområde gnr/bnr 18/13
Hytteområde gnr/bnr 19/5,15,18
Hytteområde gnr/bnr 19/5,15,18
Hytteområde gnr/bnr 18/4,15,44
Tranøybotn Camping (Kst sak 34/07)
Fritidsbebyggelse gnr/bnr 18/33,40
Hytteområde gnr/bnr 17/3
Vassvika (Kystsoneplan Kst sak 11/01).
Reguleringsplan for Vassvik-Strand gnr 17 bnr 117(Kst sak 30/05).
Stonglandseidet gnr/bnr 16/6 (Kst. sak 16/02 med
endring ktnm sak 82/04, Kystsoneplan Kst sak
11/01)
Hytte gnr/bnr 6/1
Hytteområde gnr/bnr 6/3
Heimtun/Valvågen ( Kystsoneplan Kst sak 11/01)
Hytteområde gnr/bnr 7/1
Fritidsbebyggelse gnr/bnr 8/2
Fritidsbebyggelse gnr/bnr 8/2
Fritidsbebyggelse gnr/bnr 8/5
Fritidsbebyggelse gnr/bnr 8/9, omkat. til E25
Fritidsbebyggelse ”Nordøst og Sørvest for
kommunal veg” gnr/bnr 8/5, omkat. til E26
Fritidsbebyggelse ”Lekangen øst” gnr/bnr 8/2
Fritidsbebyggelse gnr/bnr 8/7,8
Fritidsbebyggelse gnr/bnr 8/7,8
Fritidsbebyggelse gnr/bnr 8/7,8
Hyttefelt gnr 11 bnr 2 og 10
Rødbergholtet gnr 11 bnr 18 (Kst sak 11/18).
Forrneset hyttefelt gnr 11 bnr 11
Bakken Hyttegrend gnr 11 bnr 11 (Kst sak 77/99).
Hyttefelt gnr/bnr 10/3
Eksisterende
(E)
Framtidig (N)
N
N
E
N
E
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
E
N
N
E
Nye
f.bolig
er
X
X
6
X
2
2
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
20
X
X
10, X
Plankrav
E
2
EP
N
N
E
N
N
N
N
N
N
X
X
X
X
X
X
X
X
X
RP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
N
N
N
N
N
E
N
E
N
X
X
X
X
X
4
X
3
X
RP
RP
RP
RP
RP
EP
RP
EP
RP
RP
RP
EP
RP
EP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
EP
RP
RP
EP, RP
18
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Utgår, F 40
Utgår, F 41
Utgår, F 42
Utgår, F 43
Utgår, F 44
F 45
F 46
Utgår, F 47
F 48
Utgår, F 49
Utgår, F 50
Utgår, F 51
Utgår, F 52
Utgår, F 53
Utgår, F 54
Utgår, F 55
F 56
F 57
F 58
Utgår, F 59
Utgår, F 60
Utgår, F 61
F 62
Hyttefelt gnr/bnr 10/3
Hyttefelt gnr/bnr 10/3
Hyttefelt gnr/bnr 15/2
Hyttefelt gnr/bnr 15/2
Hyttefelt gnr/bnr 14/10,16
Hyttefelt gnr/bnr 14/14
Hyttefelt gnr/bnr 14/2,5
Hyttefelt gnr/bnr 12/5
Hyttefelt gnr/bnr 38/1
Hyttefelt gnr/bnr 38/2
Hyttefelt gnr/bnr 12/4
Hyttefelt gnr/bnr 41/23
Hyttefelt gnr/bnr 41/19
Hyttefelt gnr/bnr 41/6
Hyttefelt gnr/bnr 43/11, A
Hyttefelt gnr/bnr 43/11, B
Hyttefelt Senjehesten gnr 43 bnr 2,3 m.fl Tranøy
kommune (Kst sak 23 /96)
Hyttefelt gnr/bnr 43/37 og 43/11
Reguleringsplan gnr 43 bnr 135 m.flere i Skrolsvik
Hytte- og næringsområde gnr/bnr 43/5,12
(Skrolsvik).
Hytteområde gnr/bnr 44/1
Hytteområde gnr/bnr 44/11 (Svartflågteigen)
Hytteområde gnr/bnr 16/15
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
E
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
5
RP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
RP
EP
N
X
RP
E
12
EP
N
N
N
N
X
X
X
X
RP
RP
RP
RP
Bestemmelser og retningslinjer i tilknyttet fritidsbebyggelse:
A) Bestemmelse om nærmere kriterier for lokalisering av ulik utbygging og arealbruk innen
byggeområde, Jmf PBL § 20-4, 2. ledd bokstav b
Byggeområde F20 (Vassvika) ligger delvis i skredutsatt område i henhold til faresonekart (1/1000 år).
Byggeområde er i hovedsak egnet, men før det gis byggetillatelse i fareområde skal skredfaren
utredes nærmere. Eventuelle avbøtende tiltak skal iverksettes før det kan gis byggetillatelse.
For byggeområdene F12 (Myklenes) og F13 (Refsnes) gjelder at en gjennom reguleringsplanarbeidet
skal utarbeide en ytterligere konsekvensvurdering av området basert på reindriftsfaglige vurderinger.
For byggeområde F57 (Skrolsvik) gjelder at det skal legges til rette for en passasje (korridor) for
flytting av rein. Dette skal skal skje i dialog med reindriften.
Retningslinjer
A) Makismal størrelse på fritidseiendommer skal ikke overstige 1,0 dekar.
B) Maksimal tillatt mønehøyde over gjennomsnittlig terrengnivå er 5,5 m, mens maks tillatt
gesimshøyde over gjennomsnittlig terrengnivå er 3,75 m.
C) For eiendommer som ligger innenfor avsatt område for fritidsbebyggelse og som har tomt over ett
dekar skal bebygd areal (BYA) ikke overskride 10 % innenfor samme tomt.
D) Det skal ikke gjøres større inngrep i terrenget enn nødvendig for å realisere byggeprosjektet. Det
skal ikke opparbeides plener og hager for hytter som ligger i utmark. Tomtene skal i størst mulig
grad fremstå som "naturtomter", og tilpasses landskapet og terrenget. Alminnelig landskaps- og
vegetasjonspleie er tillatt
E) Det er ikke tillatt å gjerde inn fritidseiendom eller fritidsbebyggelse som ligger i utmark.
F) For F14 gjelder følgende krav ved utarbeidelse av reguleringsplan:
- skal sikre at det avsettes plass til utfartsparkering ovenfor badeplassen.
- skal sikre at parkeringsplassen ferdigstilles samtidig med fritidsboligene.
- skal sikre at den del av strandsonen blir liggende utenfor hovedsynsfeltet til hyttene ovenfor
veien
19
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
G) For F37, F45 og F46 gjelder følgende krav ved utarbeidelse av reguleringsplan:
- skal sikre og tilrettelegge noen fine områder i strandsonen for allmenhetens opphold for rasting.
- skal sikre den generelle ferdselen i strandsonen.
Generelle bestemmelser og opplysende retningslinjer under pkt 7.1 gjelder i tillegg til disse
bestemmelsene
7.2.5 Annet byggeområde
Det er vurdert avsatt 3 områder med formål annet byggeområde. Kommunen har avsatt 1 av disse
områdene i kommuneplanen (Se tabell 5 og vedlegg 3).
Ny leirduebane i Tranøybotn er fremstilt med tilhørende sikringssone som annet byggeområde (A1).
Sikkerhetssone er utarbeidet fra DFS (Det frivillige skyttervesen) sin veiledning vedrørende
beregninger av farlige område i tilknytning til skytebane. I begge tilfeller er det krav om reguleringsplan
før tiltak iverksettes.
Tabell 5. Omfang, lokalisering og plankrav for areal avsatt til byggeområde. E = eksisterende, N =
Framtidig, X = antall enheter avklares i regulering/bebyggelsesplan
Nr.
Eksisterende(E)
plankart
Navn
Framtidig (N)
AN 1
Leirduebane Tranøybotn
N
Utgår, AN 2 Motorcrossbane ved Tjønnemyra sør for N
Stonglandseidet
Utgår, AN 3 Snøscooterløype Å – Finnskaret - N
Vassvika
Plankrav
RP
RP
RP
Bestemmelser og retningslinjer:
Bestemmelsene og opplysende retningslinjer under punkt 7.2.2 og under punkt 7.2.4 gjelder.
Generelle bestemmelser og opplysende retningslinjer under pkt 7.1 gjelder.
7.3 Landbruks-, natur- og friluftsområder (Pbl § 20-4, 1. ledd nr.2)
7.3.1 LNF-1. Områder hvor bygging ikke er tillatt
Innenfor områder avsatt som LNF-1 tillates ikke spredt bolig-, ervervs-, fritidsbebyggelse som ikke er
ledd i stedbunden næring (Landbruk +). Fradeling eller bortfesting til slike formål tillates heller ikke.
LNF-1 kategorien representerer viktige landbruks-, natur- og friluftsområder. Det er ikke tillatt med
annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til tradisjonell
landbruksvirksomhet.
Av viktige jordbruksområder nevnes Torsmo, Solli, Vangsvik, Vangsvik, Vesterfjell, Bryggerhaug, Sørli,
Tranøybotn, Stonglandseidet, Stonglandshalvøya øst og sør, Hofsøyområdet på Stonglandshalvøya.
Viktige kulturlandskap fra Frovåg til og med Buvika.
Når det gjelder skogbruksområder kan en fremheve hele nordkommunen, Tranøybotn, Ånderdalen
Jøvikdalen, Stonglandet og skogområdene fra Eidepollen over til Bunkefjorden. Her er det mye god
skogsjord samtidig som driftsforholdene er gode. Hele kyststrekningen fra Rubbestad til
Stonglandseidet har gode vekstforhold samt kyststrekningen fra Stonglandseidet til Skrolsvik.
I følge kartlegging av biologisk mangfold av 2007 ( Lundberg, T. 2007. Kartlegging av biologisk
mangfold i ytre Midt - Troms. Resultater Tranøy kommune. Prosjektrapport 2007) innehar følgende
områder viktig betydning for det biologisk mangfoldet:
20
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Særdeles viktige naturtyper: Hamnlia (kalkskog), Nattmålvatnet (kalksjø), Storvatnet (kalksjø),
Djupholmmoen (evjer, bukter og viker), Kjosen v/Sørlivatnet (deltaområde), Kaperdal (bjørkeskog og
høgstauder), Litjebotn (strandeng og strandsump), Vardnesøyra – Botn (bløtbunnsområder i
strandsonen), Å elva (viktig bestand av ferskvannsorganismer), Hallvardsøy (annen viktig forekomst),
Senjahestneset (kalkalgeforekomster) og Sjursviklandet (større tareforekomster) .
Øvrige viktige områder (type B): Tennlia, Langevannet (kalksjø), Lillevatn (kalksjø), Østre Bjørkollvatn
(kalksjø), Mølndalsvatnet (kalksjø), Uran (sørvendt berg og rasmark), Finnsetvika (brakkvansdelta),
Vassvikvatnet (evjer, bukter og viker), Høyholmen (rikt strandberg), Kobbevågen (strandeng og
strandsump), Hofsøybotn (strandeng og strandsump), Hofsøypollen (poller), Hofsøystraumen (sterke
tidevannsstraumer), Stangnes, Hemstervika (litoralbasseng), Åvatnet (evjer, bukter og viker),
Storholmen (skjellsand) og Fuglneset (litoralbaseseng).
Rapporten er imidlertid ikke uttømmende, og derfor vil flere områder (bl.a. standsonen) utover disse
ha betydning i forhold til biologisk mangfold.
Tranøy kommune har mange friluftsområder noen av de mest benyttede er:
Trolbuvatnet, Sørlivatnet , Vangsvikfjellet, Rubbestadfjellet, Storvannet, Skatvik, Vassulvika, Storvika,
Revsnes, Lillevatn/Tennevatnet området, Tranøybotnområdet, Gammelsæter, Vassvika,
Stonglanndshalvøya, Dragøy/Frovåg området, Å-Hillesåsen.
7.3.2 LNF-2. Områder hvor spredt boligbygging kan tillates
På grunn av at det foreligger særlige landbruks- og kulturlandskapsverdier, at områdene
grenser opp mot eksisterende eller framtidige boligområder, er områdene avsatt som LNF-2.
Det tillates derfor ikke fritidsbebyggelse og utleiehytter, samt fradeling eller bortfesting til slikt formål.
Det er vurdert avsatt 11 områder til LNF-2 formål. Kommunen har avsatt 6 av disse områdene (hele
eller deler av foreslåtte område) i kommuneplanen (SeTabell 6 og Vedlegg 3).
Tabell 6. Omfang, lokalisering og plankrav spredt boligbygging, LNF-2.
Nr. plankart
LNF-B 1
Utgår, LNF-B 2
Utgår, LNF-B 3
Utgår, LNF-B 4
Utgår, LNF-B 5
Utgår, LNF-B 6
LNF-B 7
LNF-B 8
LNF-B 9
LNF-B 10
LNF-B 11
Navn
Boligbygging Solli, del av eiendommene gnr/bnr
34/1,3,4,6,17,30,70 m.fl.
Boligbygging Vangsvik, del av eiendommene
gnr/bnr 20/ 3,8 og 21/4,1,16,44,108 m.fl.
Boligbygging Vesterfjell gnr/bnr 22/5
Boligbygging Vesterfjell gnr/bnr 22/3 og 22/7
Boligbygging Tranøybotn, gnr/bnr 18/4,15 og
44)
Boligbygging Tranøybotn, gnr/bnr 18/4,15
og 44.
Boligbygging St.eidet gnr/bnr 16/60
Boligbygging St.eidet gnr/bnr 16/6
Boligbygging Valvågen gnr/bnr 7/2
Boligbygging Lekangsund gnr/bnr 8/ 2,7,8
Boligbygging Rødsand gnr/bnr 38/76
Nye boliger
Omr. A = 3
Omr. B = 5
Omr. A = 3
Omr. B = 5
3
Plankrav
KP
KP
1
5
3
2
7
KP
KP
KP
KP
KP
21
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
GENERELLE BESTEMMELSER I LNF-2 OMRÅDENE Jmf PBL § 20-4, 2. ledd bokstav c
A) Generelle lokaliseringskriterier
Spredt utbygging av boliger kan tillates i nærmere angitte områder (Tabell 6, Plankart) hvis tiltaket er i
tråd med generelle bestemmelser og spesielle bestemmelser gitt for hvert område.
-
-
Spredt bygging av boliger kan tillates på lavproduktive arealer. Spredt bebyggelse skal ikke
lokaliseres nærmere enn 30 meter fra dyrka eller dyrkbarmark, ei heller skal bebyggelsen
plasseres på skogsmark med høg eller middels bonitet.
Tiltak må ikke føre til driftsmessige eller miljømessige ulemper for landbruket.
Tomter som fradeles kan være inntil 2 dekar.
Tomter som fradeles skal være plassert i en slik avstand til øvrig bebyggelse på gårdsbruk at
de ikke er til vesentlig hinder for driften.
Fradeling skal fortrinnsvis skje i tilknytning til eksisterende bebyggelse slik at det er mulig å
benytte allerede utbygd infrastruktur (veg, vann og avløp).
Byggetiltak skal ikke godkjennes nærmere kulturminne enn 50 meter.
Fradeling skal ikke være til hinder for reindrift eller vesentlig berøre kalvingsland, flytteveier
eller andre viktige områder for reindrifta slik det fremgår i driftsplanene.
Fradeling eller byggetiltak skal ikke berøre eller gi vesentlige ulemper for forvaltningen av
viktige eller svært viktige lokaliteter, leveområder eller trekkområder for biologisk mangfold.
Fradeling eller byggetiltak skal ikke berøre eller gi vesentlige ulemper for allmenn benyttelse
av rasteplasser, fiskeplasser, badeplasser, turvegdrag eller andre viktige områder for friluftsliv.
B) Landskapstilpassing Jmf PBL § 20-4, 2. ledd bokstav b
Tiltaket skal underordne seg landskapet på en slik måte at det ikke bryter med horisontlinjer
(åsprofiler, bakkekanter) eller kommer i konflikt med andre markerte landskapstrekk. Ny bebyggelse
skal plasseres slik at mest mulig av eksisterende vegetasjon bevares.
C) Byggestruktur Jmf PBL § 20-4, 2. ledd bokstav b
Nybygg og tilbygg/påbygg skal underordne seg eksisterende bebyggelsesstruktur og stedets
byggeskikk når det gjelder:
a) Formspråk (herunder takform, takvinkel, fasadeutforming, vindustype, kledningstype, detaljering
mv).
b) Materialevalg (herunder taktekke, fasademateriale). Tilbygg skal ha samme materialevalg som
eksisterende bygg.
c) Volum (herunder proporsjoner, dimensjoner, grunnflate, etasjetall, møne/raftehøyde mv.)
d) Lokalisering (herunder møneretning, byggelinjer mv).
D) Estetisk utforming Jmf PBL § 20-4, 2. ledd bokstav b
Det skal sikres god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon i samspill med omgivelser og
stedlig byggeskikk. Det skal ikke brukes farger på tak eller vegg som skiller seg fra omgivelsene på en
negativ måte.
E) Støy/Kraftledninger Jmf PBL § 20-4, 2. ledd bokstav d
Bakgrunnsstøy skal ha et akseptabelt nivå i henhold til forskrift, dvs. ikke overstige ekvivalentsnivå 55
dB(A) for nye områder. Lekeplasser og uteoppholdsarealer skal ikke plasseres nærmere høyspente
kraftledninger enn gitt i retningslinjer i denne plan.
GENERELLE RETNINGSLINJER I LNF-2 OMRÅDENE
A) JORD- OG SKOGBRUKSHENSYN
Hensynet til landbruksnæringa skal legges særlig vekt på ved utbygging i landbruk, natur eller
friluftsområder. En må unngå å bygge ned drivverdig dyrket mark, produktive skogsareal og inngrep i
viktige beiteområder.
B) STRANDSONEN
Det skal ikke føres opp boliger eller tilhørende anlegg, unntatt naust, nærmere strandlinjen målt fra
middel flomål enn 100 meter.
22
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
C) BYGGEGRENSE VEG, AVKJØRSLER
Planen er ikke avklart i forhold til veimyndighetene. Alle saker som berører riks eller fylkesvei må
derfor sendes til Statens vegvesen for uttalelse. Søknader om fradeling skal inneholde forslag til
avkjøring samt et forslag til ønsket plassering av bygg. Alle saker vil bli vurdert særskilt i henhold til
reglene i veiloven.
D) KULTURMINNER
Lokalisering av boliger i LNF områder med tillatelse til spredt utbygging av boliger er ikke formelt
avklart med kulturminnemyndighetene før det har vært gjennomført befaring. I mellomtiden sendes
alle saker på høring til Sametinget og Fylkeskommunen.
Generelle bestemmelser og opplysende retningslinjer under pkt 7.1 gjelder i tillegg
SÆRSKILTE BESTEMMELSER I LNF-2 OMRÅDENE Jmf PBL § 20-4, 2. ledd bokstav c
Særskilte bestemmelser i LNF-2 områdene er vist i Tabell 7.
Tabell 7 Områder hvor spredt utbygging av boliger er tillatt er avgrenset på plankartet og i egen
konsekvensvurdering for de ulike områder (Vedlegg 3). Nærmere lokalisering skal være i tråd med
kriterier gitt i denne bestemmelse.
NR PLANKART,
GNR/BNR
OMFANG
Jmf PBL § 20-4, 2. ledd bokstav c
Det er tillatt å føre opp inn til 3
LNF-B 1 Solli, gnr/bnr boliger innenfor omr. A (gnr/bnr
34/1,3, 4,6,17,30,70
34/1,17) og inn til 5 boliger
m.fl.
innenfor område B (gnr/bnr
34/3,4,7,30) med tilhørende
Se side 118
anlegg.
LNF-B 7 St. eidet,
gnr/bnr 16/60
Det er tillatt å føre opp inn til 1
bolig med tilhørende anlegg.
Se side 121
LNF-B 8 St.eidet,
gnr/bnr 16/ 6
Det er tillatt å føre opp inn til 5
boliger med tilhørende anlegg.
Se side 122
LNF-B 9 Valvågen,
gnr/bnr 7/2
Det er tillatt å føre opp inn til 3
boliger med tilhørende anlegg.
Se side 123
LNF-B 10
Lekangsund,
gnr/bnr 8/ 2,7,8
Se side 124
Det er tillatt å føre opp inn til 2
boliger med tilhørende anlegg.
LNF-B 11 Rødsand,
gnr/bnr 38/76
Det er tillatt å føre opp inn til 7
boliger med tilhørende anlegg.
Se side 125
LOKALISERING
Jmf PBL § 20-4, 2. ledd bokstav c
Kriterier for lokalisering er gitt
ovenfor i pkt A generelle
lokaliserings-kriterier. Områdets
avgrensing er gitt i plankartet og
konsekvensutredning.
Kriterier for lokalisering er gitt
ovenfor i pkt A generelle
lokaliserings-kriterier. Områdets
avgrensing er gitt i plankartet og
konsekvensutredning.
Kriterier for lokalisering er gitt
ovenfor i pkt A generelle
lokaliserings-kriterier. Områdets
avgrensing er gitt i plankartet og
konsekvensutredning.
Kriterier for lokalisering er gitt
ovenfor i pkt A generelle
lokaliserings-kriterier. Områdets
avgrensing er gitt i plankartet og
konsekvensutredning.
Kriterier for lokalisering er gitt
ovenfor i pkt A generelle
lokaliserings-kriterier. Områdets
avgrensing er gitt i plankartet og
konsekvensutredning.
Kriterier for lokalisering er gitt
ovenfor i pkt A generelle
lokaliserings-kriterier. Områdets
avgrensing er gitt i plankartet og
konsekvensutredning.
MERKNAD
Spesielle
reindrifts og
kulturvern
interesser i
området.
Spesielle
kulturvern
interesser i
området.
23
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
7.4 Områder for råstoffutvinning (pbl § 20-4, 1 ledd nr 3.)
Vedtak om massetak behandlet etter jordloven skal fortsatt være gyldige, men krav om
reguleringsplan kommer til anvendelse når begrensningene i bestemte vedtak overskrides og/eller når
masseuttak gjenopptas etter minimum to års driftsstans. I tillegg kan plankravet utløses når hensynet
til allmennheten tilsier det.
Det er vurdert avsatt 5 områder til massetak formål. Kommunen har avsatt 3 av disse områdene i
forslag til kommuneplan (Se Tabell 8 og Vedlegg 3).
Det er i hovedsak tenkt videreutnytting av eksisterende massetak til råstoffutvinning i arealplanen. Det
er utbyggingspress i sør kommunen til fritidsboliger. Etablering av nye eller utvidelse av eksisterende
massetak skal skje etter godkjent reguleringsplan.
Tabell 8. Omfang, lokalisering og plankrav for områder avsatt til område for råstoffutvinning.
E= eksisterende, U= utvidelse av eksisterende og N= framtidige.
Nr. plan kart
M1
M2
M3
Utgår, M 4
Utgår, M 5
Navn (Egengodkjent )
Vikadalen v/Vangsvik gnr/bnr 21/X (Kst sak 11/01)
Svanelvplass gnr/bnr 28/1
Fosslund gnr/bnr 18/1, 24 (Kst sak 11/01)
Stonglandseidet gnr/bnr 16/1
Frovåg gnr/bnr 34/48
Status
E
N
E
U, N
N
Plankrav
RP
RP
RP
RP
RP
Bestemmelser:
A) Plankrav
Før nye områder tas i bruk eller ved utvidelse av eksisterende uttak, skal det foreligge godkjent
reguleringsplan.
Retningslinjer:
A) Innhold i reguleringsplan
Reguleringsplan bør angi trafikk- og riggeareal, areal for lagring av avdekningsmasser,
istandsetting /avslutning og etterbruk av området, uttaksretning, sikringstiltak, tidsplan, krav om støy,
støv, avrenning og driftstid for uttaket. Det kan stilles krav mot forurensning av det ytre miljø,
utslippstillatelse og skjerming mot innsyn.
B) Før utnytting av mindre uttak
Alle massetak er meldepliktige eller søknadspliktige tiltak.
C) Brenning av avfall
Det er forbud mot åpen brenning, avfallsbrenning.
Generelle bestemmelser og retningslinjer under pkt 7.1 gjelder i tillegg.
7.5 Akvakultur (pbl § 20-4, 1 ledd nr 5.)
Det er vurdert avsatt 17 områder til Akvakultur (A-områder) eller flerbruksområde som inkluderer
akvakultur(NFFFA-områder). Kommunen har avsatt 16 av disse områdene (hele eller deler av
foreslåtte område) i forslag til kommuneplan (SeTabell 9 og Vedlegg 3). Flerbruksområde i Lomsvika
(NFFFA 8) er etter nærmere vurdering ikke tatt med på grunn av at dette er et gyteområde for
kysttorsk.
Muligheten for fremtidige anlegg vil være åpen, da etablering av slike anlegg er avhengig av avklaring
etter sektorlovverk (blant annet oppdrettsloven og annet regelverk). I flerbruksområdene er det ikke
foretatt noen prioritering mellom formålene.
24
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Tabell 9. Omfang, lokalisering og plankrav for områder avsatt til A og NFFFA område .
E= eksisterende og N= framtidige.
Nr. plan
kart
A1
A2
A3
A4
A5
A6
A7
A8
A9
NFFFA 1 Kat II
NFFFA 2 Kat I
NFFFA 3 Kat I
NFFFA 4 Kat I
NFFFA 5 Kat I
NFFFA 6 Kat I
NFFFA 7 Kat I
Utgår, NFFFA 8 Kat I
Navn (Egengodkjent )
Vassvika (Kst sak 11/01, godkjent lokalitet)
Valvågen (Godkjent lokalitet)
Lekangsund I (Kst sak 11/01, godkjent lokalitet)
Lekangsund II (Kst sak 11/01, godkjent lokalitet)
Eidestranda (Kst sak 11/01, godkjent lokalitet)
Halsværgrunnen (Godkjent lokalitet)
Frovågneset (Godkjent lokalitet)
Skarveberget (Kst sak 11/01, godkjent lokalitet)
Selfjordbotn (Godkjent lokalitet)
Rubbestad (Kst sak 11/01)
Storvika ved Vangsvik (Kst sak 11/01)
Mefjæingen
Høyholmen nord
Høyholmen sør
Gjerdevika (Kst sak 11/01, godkjent lokalitet)
Halvardsøya
Lomsvika
Status
E
E
E
E
E
E
E
E
E
E
E
N
N
N
E
N
N
Plankrav
KP
KP
KP
KP
KP
KP
KP
KP
KP
KP
KP
KP
KP
KP
KP
KP
KP
Retningslinjer i Akvakultur områder:
a) Oppdrett av anadrom laksefisk er prioritert i slike områder.
b) Innenfor områder avsatt til akvakultur vil kommunen tillate etablering av nye anlegg forutsatt at
anlegget ikke kommer i konflikt med gjeldende lovverk.
c) De utlagte oppdrettssonene skal prioriteres ved framtidige lokaliseringsvalg.
d) Ny oppdrettsvirksomhet og lokalitetsvalg må avklares i hvert enkelt tilfelle gjennom de prosedyrer
og regler som gjeldende lovverk krever, uavhengig om området er avsatt til formålet i arealplan eller
ikke.
e) Dersom oppdrettsvirksomheten opphører vil kommunen kreve fjerning av anlegg som er
skjemmende, til skade for miljøet eller til hinder for annen bruk.
f) Avsatte områder for akvakultur omfatter hele arealet som trengs for mærer, fortøyninger, landfester,
anker og fôringsflåte.
Retningslinjer i NFFFA områder kategori I:
a) Oppdrett av anadrom laksefisk er prioritert i slike områder. I andre rekke til eventuelt oppdrett av
andre marine arter som torsk, steinbit kråkeboller eller dyrking av skjell.
b) Innenfor områder avsatt til akvakultur vil kommunen tillate etablering av nye anlegg forutsatt at
anlegget ikke kommer i konflikt med gjeldende lovverk.
c) De utlagte oppdrettssonene skal prioriteres ved framtidige lokaliseringsvalg.
d) Ny oppdrettsvirksomhet og lokalitetsvalg må avklares i hvert enkelt tilfelle gjennom de prosedyrer
og regler som gjeldende lovverk krever, uavhengig om området er avsatt til formålet i arealplan eller
ikke.
25
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
e) Dersom oppdrettsvirksomheten opphører vil kommunen kreve fjerning av anlegg som er
skjemmende, til skade for miljøet eller til hinder for annen bruk.
f) I planlagte oppdrettsområder hvor det ikke er etablert anlegg, kan annen bruk fortsette som før
dersom dette ikke hindrer fremtidige etableringer av oppdrettsvirksomhet.
Retningslinjer for NFFFA-områder kategori II:
a) Flerbruks område med akvakultur som ønskes i første rekke brukt til dyrking av skjell.
I andre rekke til eventuelt oppdrett av andre marine arter som torsk, steinbit eller kråkeboller som
krever intensiv foring.
b) Oppdrett av anadrom laksefisk er ikke ønskelig i disse områdene.
c) Innenfor områder avsatt til akvakultur vil kommunen tillate etablering av nye anlegg forutsatt at
anlegget ikke kommer i konflikt med gjeldende lovverk.
d) De utlagte oppdrettssonene skal prioriteres ved framtidige lokaliseringsvalg.
e) Ny oppdrettsvirksomhet og lokalitetsvalg må avklares i hvert enkelt tilfelle gjennom de prosedyrer
og regler som gjeldende lovverk krever, uavhengig om området er avsatt til formålet i arealplan eller
ikke.
f) Dersom oppdrettsvirksomheten opphører vil kommunen kreve fjerning av anlegg som er
skjemmende, til skade for miljøet eller til hinder for annen bruk.
g) I planlagte oppdrettsområder hvor det ikke er etablert anlegg, kan annen bruk fortsette som før
dersom dette ikke hindrer fremtidige etableringer av oppdrettsvirksomhet.
7.6 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet
For arbeid og tiltak tilknyttet riks- og fylkesvegnett, samt kommunale- og private veger vises det til
veglovens bestemmelser og føringer gitt i plan- og bygningsloven.
Retningslinjer
A) Byggegrenser. Det skal avsettes areal til gang-/ og sykkelveger langs riks- og fylkesveger.
Byggegrense langs riksveg, fylkesveg og kommuneveg settes til henholdsvis 50, 15 og 12,5 meter.
B) Trafikksikkerhet. Det skal foreligge en konkret vurdering av trafikksikkerhet ved behandling av
søknad om fradeling og/eller bygging. Det kan stilles krav om at nødvendige trafikksikkerhetstiltak
etableres før ny bolig tas i bruk.
7.7 Retningslinjer
Det er utarbeidet forslag til retningslinjer som skal supplere bestemmelsene for følgende områder:
7.7.1 Retningslinjer for dispensasjoner
Dispensasjoner behandles etter Plan- og bygningsloven § 7, og for innvilgning av søknader må det
foreligge særlige grunner. Det skal ikke være kurant å få innvilget dispensasjoner, og eventuelle
dispensasjoner skal skje unntaksvis. Ved liberal dispensasjonspraksis undergraves planenes
betydning, og dermed også det helhetlige perspektivet. I tillegg er faren for å skape presedens og
forskjellsbehandling til stede. Dette taler for en svært streng dispensasjonspraksis.
26
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Naust skal avklares i regulerings- eller bebyggelsesplan. I områder hvor det ikke er krav om
regulerings- eller bebyggelsesplan kan det innvilges dispensasjon for oppføring av naust, da områder
særskilt for naust ikke er avsatt. Ved vurdering av dispensasjoner skal naust samlokaliseres med
eksisterende naustbebyggelse. Naust skal være uisolert, i en etasje og røstet mot sjøen. Videre skal
naust ha saltak med matt taktekke, og takvinkel og materialvalg skal tilpasses eventuell eksisterende
naustmiljø. Bygg og innretninger som hindrer fri ferdsel i strandsonen er forbudt.
7.7.2 Retningslinjer for å ivareta hensynet til global oppvarming
Den pågående menneskeskapte klimaendringen medfører bl.a. økning i årlig
gjennomsnittstemperatur, hyppigere og økt nedbør i nordlige områder, samt en sannsynligvis økt
hyppighet av de aller kraftigste stormene. I tillegg vil havtemperaturen og vannstanden stige, og
springflo forekomme hyppigere. Følgelig bør bygg vurderes lokalisert ved en høyere kote enn dagens
praksis på kote tre, for eksempel kote 5. Videre bør det ved utbygging oppfordres til bruk av
miljøvennlige energikilder og bedre isolering. Ved å konsentrere bebyggelse, til områder som innehar
ulike tjenestetilbud, minimaliseres transportbehovet. Videre skal en ta hensyn til myr som carbonlager
og skogens evne til å binde co2 og benytte bygningsmaterialer som erstatter betong og stål.
7.7.3 Retningslinjer for områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag
Retningslinjer i Ferdsel områder:
a) Det må i, eller i nærheten av slik led ikke etableres anlegg/installasjoner som kan være til hinder
eller fare for vanlig sjøveis ferdsel.
b) Tekniske installasjoner og anlegg må ikke legges i, eller opptil hvit sektor som vist på sjøkart, eller
være i konflikt med farleier.
Retningslinjer i Fiskeområder:
a) I fiske- og gyteområder har fiske prioritet. Tiltak og inngrep må ikke være i konflikt med
fiskeriinteressene eller forringe områdenes kvaliteter som fiske- , gyte og oppvekst område.
Lokalisering av oppdrett og uttak eller dumping av masser på havbunnen tillates ikke i disse
områdene.
b) Temakart over fiskeriaktivitet og økologi skal benyttes som grunnlag for vurdering av
arealdisponeringer i flerbruksområder
c) Hensynet til fiskerinæringen skal generelt (også i flerbruksområder) tillegges stor vekt i
konflikttilfeller.
Retningslinjer for Naturområder:
a) Tiltak og inngrep må ikke endre naturtilstanden vesentlig eller føre til vesentlig skade.
b) Utnyttelse av grunneier rettighetene er tillatt dersom dette ikke medfører vesentlig skade. Allmenn
ferdsel, fiske eller friluftsliv kan fortsette som før.
Retningslinjer for Friluftsområder:
a) Tiltak som kan bli til hinder for utøvelse av friluftslivet, eller redusere områdets kvaliteter som
friluftsområde tillates ikke.
b) Oppdrett og/eller dyrking av skjell tillates ikke innenfor frilufts områder.
c) Det tillates tiltak som kan fremme utøvelsen av friluftslivet.
d) I planlagte oppdrettsområder hvor det ikke er etablert anlegg, kan annen bruk fortsette som før
dersom dette ikke hindrer fremtidige etableringer av oppdrettsvirksomhet.
7.7.4 Retningslinjer for nedslagsfelt for drikkevannskilder
a) Det skal ikke iversksettes tiltak som kan ha negative innvirkninger på vannkvaliteten, jfr
forskrift om vannforsyning og drikkevann av 12.4.2001.
27
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Kapittel 8.
Konsekvensutredning
Forskrift om konsekvensutredning ble fastsatt ved Kronprinsreg. resolusjon 1. april 2005 med hjemmel
i plan- og bygningslov 14. juni 1985 § 33-5, og trådte i kraft fra samme dato. Formålet med
bestemmelsen er ifølge § 1 å ”sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i
betraktning hensyn til under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og
eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres.”
Forskriftens § 8 beskriver innhold og utforming av plan eller søknad med konsekvensutredning. For
områder som i kommuneplanens arealdel avsettes til fremtidig utbyggingsformål, skal det foretas en
konsekvensutredning. (§ 8, 3. ledd). I henhold til denne forskriften har Tranøy kommune gjennomført
konsekvensutredning, som vedlegges høringsforslaget for arealplanen. Utredningen er tilpasset
plannivået og går derfor ikke ned i detaljer. Spørsmål som naturlig hører hjemme på et senere
plannivå, eksempelvis reguleringsplaner, inngår ikke i konsekvensutredningen av denne
oversiktsplanen.
Temaer som skal konsekvensutredes (tabell 3) er fastsatt av arbeidsgruppe arealplan. Data som er
benyttet er kommunens egne, samt data fra nasjonale registre. Ifølge planprogrammet framgår det at
utnyttelsen av arealer skal bidra til en bærekraftig utvikling av Tranøy kommune. Ut fra dette skal
arealforvaltningen skje med bakgrunn i et miljøfaglig fundament, og bidra positivt til langsiktige
løsninger.
8.1 Metode
For nye utbyggingsområder skal det utarbeides en konsekvensvurdering, og innenfor hvert av
områdene skal det på bakgrunn av foreliggende datagrunnlag gjennomføres en forenklet
verdivurdering (tabell 10). Med utgangspunkt i verdivurderingen og en vurdering av konflikter knyttet til
endring av arealbruken skal konsekvensene vurderes. Vurderinger av verdi og konsekvenser baseres
på kjente registreringer i kommunen, hos regionale myndigheter, faglige skjønn, befaring av områder,
samt øvrige kjente opplysninger.
Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS analyse) er eget utredningstema i forbindelse med
konsekvensvurdering av nye utbyggingsområder. Analysene tar utgangspunkt i NVE`s retningslinjer
1/2007, kommunens egen plan (datert 29.12.08), DSBs veileder for kommunale risiko og
sårbarhetsanalyser fra 1994, og Fylkesmannens risikovurderingsskjema. Risiko og sårbarhets forhold
ved utarbeidelse av arealplanen er sammenfattet i Vedlegg 2.
28
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Tabell 10. Verdivurdering av de ulike utredningstemaene, hvor I tilsvarer størst verdi og IV liten verdi.
Konfliktgraden av formål vurderes opp mot hvert enkelt tema, og rangeres fra -3 (store/svært store
negative konsekvenser) til 3 (store/svært store positive konsekvenser).
Følgende skala skal benyttes ved vurdering av områdene
Verdivurdering:
Konsekvensvurdering:
Verdier vises med romertallene I -IV
I = svært stor verdi
II = stor verdi
III = middels verdi
IV = liten verdi
Konfliktgraden vurderes fra -3 til +3
-3 = store/svært store negative konsekvenser
-2 = middels negative konsekvenser
-1 = små negative konsekvenser
0 = ubetydelig/ingen konsekvenser
1 = små positive konsekvenser
2 = middels positive konsekvenser
3 = store/svært store positive konsekvenser
Datagrunnlaget for de ulike temaene er av varierende kvalitet, og skal derfor vurderes og synliggjøres.
Dette skjer gjennom en klassifisering fra 1-4, hvor 1 tilsvarer svært godt grunnlag (tabell 10).
Tabell 10. Vurdering av datagrunnlagets kvalitet.
Klasse:
1
2
3
Beskrivelse
Godt datagrunnlag
Middels datagrunnlag
Lite/dårlig datagrunnlag
Samlet konsekvensvurderingen for nye utredningsområder presenteres som vist i tabell 11.
Konsekvensvurdering
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrun
n-lag (I-IV)
Tabell 11. Vurdering av verdi, konsekvens og datagrunnlag for de ulike utredningstemaene innenfor
hvert enkelt område framstilles i følgende tabell.
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
29
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
8.2 Konsekvenser
Følgende områder er underlagt konsekvensutredning etter Forskrift om konsekvensutredning av
01.04.05. Områder for boligbygging, områder for ervervsbebyggelse, områder for fritidsbebyggelse,
annet byggeområde, LNF-2 og områder for råstoffutvinning og områder for bruk eller vern av vassdrag
som inkluderer akvakultur. Selve konsekvensvurderingen tilknytta disse nye byggeområdene er
presentert i Vedlegg 3.
Troms Kraft har gitt innspill på båndlegging av et større område på Vangsvik fjellet til vindkraft
(Snauheia vindpark) og Statskog SF har gitt innspill på båndlegging av et større område som
naturreservat tilknytta Jøvik området (Jøvik naturreservat). Begge disse innspill på båndlegging av
områder er konsekvensvurdert. Selve konsekvensvurderingen er presentert under, områder som
vurderes båndlagt i Vedlegg 3.
30
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Kapittel 9.
Vedlegg 1
Vedlegg
OVERSIKT OVER SKRIFTLIGE INNSPILL TIL PLANFORSLAG
1. Harry Olsen. Del av eiendommene 25/1 og 25/4 foreslås avsatt til campingformål, boligformål
og fritidsbebyggelse. Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se B1,
E1 og H1 (Vedlegg 3).
2. Jan H Blikkfelt. Del av eiendommene 25/3 og 25/4 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F2 (Vedlegg 3).
3. BYGG I NORD AS. Hele eller deler av eiendommene 14/2, 43/37 og 21/16 foreslås avsatt til
fritidsbebyggelse. Deler av eiendommene 21/16 og 21/11 foreslås avsatt til boligfomål.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F45, F57, F4, BE2
(Vedlegg 3).
4. Judith Lorensen. Liten del av eiendommene 27/1,11,14 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F6 (Vedlegg 3).
5. Arild Bryghaug. Del av eiendommene 27/4, 13 og 19 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F7 (Vedlegg 3).
6. Trond Solbø. Del av eiendommene 27/6 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F8 (Vedlegg 3).
7. Vigdis K Hanssen / Alf K Hanssen. Del av eiendommene 26/4,9 foreslås avsatt til
fritidsbebyggelse. Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F10
(Vedlegg 3).
8. IKO EIENDOM AS. Del av eiendommene 18/11, 21, 22 OG 47 foreslås avsatt til boligformål
og fritidsbebyggelse/næring. Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen.
Se F11, B9 (Vedlegg 3).
9. STATSKOG SF. Del av eiendommene 18/1 ved Myklenes foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Skogområde ved Gjøvik vurderes avsatt som naturreservat (båndlagt område). Leirduebane,
vei og parkeringsplass i Tranøybotn.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Eksisterende leirduebane
legges inn som skytebane. Se F12, BÅND2, AN1 (Vedlegg 3).
10. Sissel Hole. Del av eiendommene 18/13 foreslås fortettet med fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F13 (Vedlegg 3).
11. Inger Eldbjørg Hillestad. Deler av eiendommene 19/5, 15, 18 foreslås avsatt til
fritidsbebyggelse. Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F14,
F15 (Vedlegg 3).
12. Asbjørn Theodorsen. Deler av eiendommene 18/4, 15 og 44 foreslås avsatt til boligformål og
fritidsbebyggelse. Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se BE5,
BE6, F16 (Vedlegg 3).
13. Hans H Jørgensen. Deler av eiendommene 18/33 og 40 foreslås avsatt til
fritidsbebyggelse/næringsformål.Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i
arealplanen. Se F18, E12 (Vedlegg 3).
14. Kåre Olsen. Deler av eiendommen 17/3 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F19 (Vedlegg 3).
31
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
15. Jostein Edvartsen. Deler av eiendommene 16/6 foreslås avsatt til boligformål,
fritidsbebyggelse og motorsport. Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i
arealplanen. Se B12, AN2 , LNF-B8(Vedlegg 3).
16. Magne Hansen. Del av eiendommene 16/15 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse og
næringsformål. Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se E15
(Vedlegg 3).
17. Osvald Iversen. Del av eiendommene 16/1 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F22 (Vedlegg 3).
18. Geir T Eidissen og Herbjørg Valvåg. Del av eiendommene 6/3 foreslås avsatt til
fritidsbebyggelse. Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F23
(Vedlegg 3).
19. Kjell Enoksen. Del av eiendommene 6/6 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Ligger innenfor eksisterende område (Heimtun/Valvågen) avsatt til
fritidsbebyggelse i eksisterende kystsoneplan. Etter vurdering i arbeidsmøte i planutvalget
18.02.09 er deler av eiendommen 6/6 videreført avsatt til fritidsbebyggelse i henhold til Kst sak
11/01, resterende del av område avsettes til LNF1. Se F24 plankart og tabell 4.
20. Kathrin Jensvoll. Del av eiendommene 7/1 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F25 (Vedlegg 3).
21. Oddmund Solbø. Del av eiendommene 8/2 foreslås avsatt til bolig- og fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F26, F27, F31, BE9
(Vedlegg 3).
22. Finn Arne og Odd Ivar Lekang. Del av eiendommene 8/5 foreslås avsatt til
fritidsbebyggelse/utleiehytter. Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i
arealplanen. Se F28, F30 (Vedlegg 3).
23. Redun Aspmo. Del av eiendommene 8/9 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse/utleiehytter.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F29 (Vedlegg 3).
24. Solvar Nordheim. Tre forskjellige deler av eiendommene 8/7,8 foreslås avsatt til
fritidsbebyggelse/utleiehytter. Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i
arealplanen. Se F32, F33, F34, BE9 (Vedlegg 3).
25. Gunn Langaas. Del av eiendommene 11/2,10 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F35 (Vedlegg 3).
26. Ragnhild Ramberg. Del av eiendommene 11/11 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F36 (Vedlegg 3).
27. Eier av 10/3. Tre deler av eiendommene 10/3 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F39, F40, F41
(Vedlegg 3).
28. Grunneire i Frovåg 14/10,16 m.fl. Deler av eiendommene foreslås avsatt til masseuttak,
boligformål, fritidsbebyggelse, naust/rorbuer, industri/oppdrett, småbåthavn, badeområde og
havneområde. Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se M5, F43,
F44 (Vedlegg 3).
29. Andreas Blomli og Mette Rønneberg Blomli. Deler av eiendommene 14/14 foreslås avsatt
til fritidsbebyggelse. Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F45
(Vedlegg 3).
30. Edin Arne Olsen. Del av eiendommene 14/2,5 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F46 (Vedlegg 3).
32
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
31. Oddvar Olsen. Deler av eiendommene 12/5 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F47 (Vedlegg 3).
32. Rødsand Vel. Del av eiendommene 38/1 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse. Nytt leke og
idrettsområde. Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F48
(Vedlegg 3).
33. Ester Knutsen. Del av eiendommene 38/1 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse og
boligbebyggelse. Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F48
(Vedlegg 3).
34. Danielsen Gruppen AS. Deler av eiendommene 38/2 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F49 (Vedlegg 3).
35. Ulla Ottesen. Del av eiendommene 12/4 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F50 (Vedlegg 3).
36. Nils Roar Tobiassen. Del av eiendommene 41/23 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F51 (Vedlegg 3).
37. Arne Nilsen. Del av eiendommene 41/19 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F52 (Vedlegg 3).
38. Svein Josefsen. Del av eiendommene 41/6 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F53 (Vedlegg 3).
39. Åge W. Hanssen. Deler av eiendommene 43/11 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F54 og F55 (Vedlegg 3).
40. Gunnar Torgersen. Deler av eiendommene 43/5,12 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse,
næringsvirksomhet/turisme. Skrolsvikelva som mikrokraftverk. Behandling: Noe
konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F59 (Vedlegg 3).
41. Tor Iver Benjaminsen. Del av eiendommene 44/1 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F60 (Vedlegg 3).
42. Oskar Benjaminsen. Del av eiendommene 44/11 foreslås avsatt til fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se F61 (Vedlegg 3).
43. Folkemøte i Solli 27.05. Deler av eiendommene 21/48 mfl. foreslås avsatt til nytt
industriområde. Boligområde tilknytta ”Øverslottveien” I Solli, Øverbotn, Tranøybotn. Nytt
boligområde tilknytta 34/11 på Holmen. Sentrale områder av Vangsvik på øvre side av veien
brukes til fortetting av bebyggelse. Vern av området rundt Vintervannet mot utbygging.
Prioritere næring. Sikre drift av grustaket å Fosslund. Traseer tilknytta friområder.
Jordvernområder. Vegnettet. Utearealer. Klimainnspill. Behandling: Konsekvensvurdert noe.
Vurdert tatt med i arealplanen. Se E3, BE1, BE2, BE5, BE6, B2, B4, (Vedlegg 3).
44. Folkemøte i Skrolsvik 29.05. Boliger i 100 meters beltet i alle bygder. Større hyttefelt i Lille
Fagervika. Næring prioriteres. Marina tilknytta havneområder. Nytt industriområde i bakkant
av ”Kulen” på Rødsand. Leke-/parkerings område ved samfunnshus Rødsand. Golfbane Å
dalen. Massetak Stonglandseidet, Frovåg og på Olaheimen. Traseer tilknytta friområder.
Jordvernområder. Motorcrossbane på sør for Tjønnemyra sør for Eidevannet (sommer/vinter).
Scooterløpe Vassvik-Selfjordvannet – Torsken. Scooterløype Å – Finnskaret - Vassvika.
Traseer tilknytta friområder. Jordvern. Villsauer. Vegnettet. Klimainnspill. Behandling:
Konsekvensvurdert noe. Vurdert tatt med i arealplanen. Se BE9, BE10, B11, B12, M4, M5, E9,
EE14, E15, AN2, AN3 (Vedlegg 3).
33
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
45. Troms Kraft AS. Snauheia vindpark, Vangsvikfjellet. Behandling: Konsekvensvurdert.
Vurdert tatt med i arealplanen. Se BÅND1 (Vedlegg 3).
46. Ole L. Nilsen. Deler av eiendommene 28/1 foreslås avsatt til campingplass og massetak.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se E7, M2 (Vedlegg 3).
47. Henny og Arild Kalsen. Deler av eiendommene 16/3,8 foreslås avsatt til bolig- og
næringsformål. Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se B11, E14
(Vedlegg 3).
48. Einar Rochmann. Del av eiendommene 16/1 foreslås avsatt til massetak. Behandling:
Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se M4 (Vedlegg 3).
49. Jorunn Nilsen. Del av eiendommene 7/2 foreslås avsatt til bolig- og fritidsbebyggelse.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se BE8 (Vedlegg 3).
50. Håkon Ryvoll. Deler av eiendommene 9/13 foreslås avsatt til næring (ny driftsbygning,
gårdsvei), trafikkareal og fritidsbebyggelse i forbindelse med landbruksdrift. Behandling:
Siden tiltaket er vurdert å ligge under Landbruk+ (stedbunden næring) avsettes foreslått areal
til LNF-1.
51. Vesterfjell Bygdelag ved Kjell Fredriksen. Område rundt Grendehuset til
aktivitetsområde/næringsområde. Nye boligområder på Vesterfjell. Behandling:
Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se B8, BE3, BE4, E6 (Vedlegg 3).
52. Rigmor og Dagfinn Sellevoll. Del av eiendommene 16/60 foreslås avsatt til ny boligtomt.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se BE7 (Vedlegg 3).
53. Stian Hanssen, Arnulf Hanssen og Odd Thomassen. Nytt boligfelt I Rendalen.
Behandling: Konsekvensvurdert. Vurdert tatt med i arealplanen. Se B2 (Vedlegg 3).
54. Rødsand Vel v/Rita Pettersen. Lekeplass sør for Grendahuset på Rødsand. Behandling:
Vurdert tatt med i arealplanen. Se BE9, På plankart avsatt som LNF-1 (Vedlegg 3).
55. Bergvesenet. Generell uttalelse om å ta hensyn til at områder for masseuttak ikke legges
opptil boligområder av hensyn til støy. Behandling: Innspillet tas som en generell uttalelse og
vurderes i forbindelse med utarbeidelse av bestemmelser/ retningslinjer til planen.
56. Fiskeridirektoratet Region Troms. Innspill om lokale fiskebestander/marint biologisk
mangfold, havbruk, selkolonier og innspill til konsekvensutredning. Behandling: Innspillet tas
til etterretning og det legges vekt på lokal dialog med berørte organisasjoner i den videre
planprosessen.
57. Fylkesmannen i Troms. Det stilles en del spørsmål og gis noen kommentarer om
satsingsområder og utbyggingsstrategier, om utredningsbehov og detaljer vedr. den videre
planprosess, herunder involvering. Behandling: Noen av de spørsmål som omtales mener en
allerede er besvart, er likevel utført eller vil ligge innenfor det tankegodset som ligger til grunn
for detaljene i prosjektbeskrivelsen og som utfyller forslag til planprogram. Meningsytringene
og veiledningen vil for øvrig bli tatt til etterretning.
58. Troms Fylkeskommune v/ planfaglig myndighet ved fylkesrådslederen. Innspill om mer
konkretisering og at kommunene lager hver sitt planprogram. Behandling: Merknaden er for
så vidt i tråd med hvordan man har tenkt seg prosessen så langt med behov for konkretisering
etter at innspillene i høringsrunden er kommet inn. Merknaden tas for øvrig til etterretning.
59. Fylkeslandbruksstyret v/ landbruksavdelingen (Fylkesmannen). Om å sikre jordvern i
kommunen og om analysemetode. Behandling: Innspillet tas til etterretning og tilpasses den
videre planprosessen.
34
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
60. Kystverket. Innspill om havner, leier, ankringsplasser, fyrlykter, og navigasjonssystemer samt
generelt om forholdet til annen bruk av sjøområder. Behandling: Merknaden fra Kystverket
tas til etterretning og legges til grunn for den videre planprosess.
61. Statens vegvesen. Generelt innspill om avkjørsler, møteplasser, totalvekt, skoleveier,
byggelinje etc. Behandling: Innspillet vurderes tatt inn i arealplanen.
62. Reindriftsforvaltningen Troms. Innspill om forelegg for reinbeitedistriktene Behandling:
Ingen merknader.
63. Troms Fylkeskommune, Kulturetaten. Innspill om kulturminner og kulturmiljø, og
utfordringer tilknytta å bevare kommunens særprega kulturlandskap/kulturmiljø. Behandling:
Merknaden tas til etterretning og legges til grunn for den videre planprosess.
64. Sametinget. Oversikt over automatisk fredede samiske kulturminner i kommunen.
Behandling: Merknaden tas til etterretning og legges til grunn for den videre planprosess.
65. Steve Ottemo. Innspill på flytebrygge, opprusting av eksisterende landbruksvei, minikraftverk
og lavvoleir tilknytta 18/48. Behandling: Landbruk + (Stedbunden næring). Tatt med i
arealplanen som LNF-1.
66. Forsvarsbygg. Info om kartlegging av biologisk mangfold i END 461 i Andfjorden/Skrolsvik
Behandling: Innspillet tas til etterretning og legges til grunn for den videre planprosess.
67. Folkemøte Innbyggerne på Stonglandshalvøya. Innspill om boligområder. Ikke større
hyttefelt på halvøya. Ikke hyttefelt i nærheten av landbruksområder. Landbruk foran hytter.
Hytter godt skjermet. Industriområde på Helleneset. Stangnes slipp som næringsområde.
Naturlig pukk på Hals. Friluftsområder. Vegnet. Utvikle et avskjermet område ved Eidevannet
til motorsport. Noen mente at det var nok med et område for motorsport (grustaket på
Fosslund). Noen ønsket kommunal scooterløype, andre interkommunal, noen ville ha dagens
ordning med dispensasjoner. Klimainnspill. Behandling: Noe konsekvensvurderes. Andre
vurderes tatt med i planforsaget. Se B11, B12, F21,22,23,24,25,26,27,28,29,30,31,32,33,34,
35,36,37,38,39,40,41, A2, BE7, BE8 (Vedlegg 3).
68. Salmar Nord AS. Innspill om bruk og vern av kystsonen. Endring av områdeavgrensinger.
Behandling: Vurdert tatt med i planforslaget. Noe konsekvensvurderes. Se NFFFA 2,3,4
kat1(Vedlegg 3).
69. Flakkstadvåg Laks AS. Innspill om bruk og vern av kystsonen. Endringer i
områdeavgensinger. Behandling: Vurdert tatt med i planforslaget. Noe konsekvensvurderes.
Se NFFFA 5,6 kat1(Vedlegg 3).
70. Hans M. Nygård/Skatvik Camping. Tre ulike daterte innspill. Innspill på vern av
Solbergfjorden (fra og med Mefjæringen, til og med Stornesgrunnen, Skatvik-Vangsvik) mot
oppdett. Bør avsettes som fiskeområde. Landområde, Vasulnes-Refsnes: Fastbosetting må
prioriteres. Etablerte industrier og planlagte industrier må videre utvikles. Restriktiv med
hyttebygging. Behandling: Noe konsekvensvurders. Noe vurderes tatt med i planforslaget.
Se NFFFA 2 kat1(Vedlegg 3).
71. Tranøy Arbeiderparti. Innspill til arealplanen. Behandling: Innspill tas til etterretning og
legges til grunn for det videre arbeidet.
72. Tranøy Senterparti. Innspill til arealplanen. Behandling: Innspill tas til etterretning og legges
til grunn for det videre arbeidet.
73. Tranøy FRP. Innspill til arealplanen. Behandling: Innspill tas til etterretning og legges til
grunn for det videre arbeidet.
35
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
74. Tranøy SV. Innspill til arealplanen. Behandling: Innspill tas til etterretning og legges til grunn
for det videre arbeidet.
75. Stonglandet Skole. Friluftsområde ved Eidevannet, mellom Skolen og idrettsbanen, Å-leira,
Halsnes, Sommerset med flere. Innspill på en rekke turstier. Behandling: Vurdert tatt med i
planforslaget.
76. Rådet for funksjonshemmede i Tranøy. Innspill på tilgjengelighet for alle generelt, spesielt
nevnes til filuftsområder (Tennevannet –Eidevannet-Vardnesvannet m.fl.) og hytte og
boligområder. Behandling: Vurdert tatt med i arealplanen som retningslinje.
77. Tranøy kommune, Driftsseksjonen. Innspill på båndlegging av nedslagsfelt til
drikkevannskilder. Behandling: Vurdert tatt med i arealplanen.
78. Gro Bjørnland. Hele Frovågnesset bør avsetes som frlufts- og rekreasjonsområde.
Behandling: Vurdert tatt med i arealplanen som LNF-1 område.
79. Troms Reiseliv. Innspill på turløyper i utmarka. Behandling: Vurdert tatt med i arealplanen
som retningslinjer, planbestemmelser og/eller avsettes på kart.
80. Tranøy kommunestyre sak 18/07. Tranøy kommunestyre ber administrasjonen om å gjøre
en helhetlig vurdering av eiendommen Vassulvika 19/1 i forbindelse med utarbeiding av
arealplan. Kommunestyret ønsker å påpeke at den del av eiendommen som grenser mo sjøen
er spesielt viktig for friluftsformål, og dette må ivaretas og styrkes i arealplanen. Behandling:
Innspillet tas til etterretning og legges til grunn i det videre arbeidet. Avsettes som LNF-1
område.
81. Kjell Eliseussen. Innspill på fortetting av bebyggelse tilknytta Rødsand havn. Behandling:
Vurdert tatt med i arealplanen som LNF-2. Se B13, LNF-B11 (Vedlegg 3).
36
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Vedlegg 2:
RISIKO OG SÅRBARHETSFORHOLD VED UTARBEIDELSE AV
AREALPLANEN
Natur- og miljøforhold
Forhold/ uønsket
hendelse
ja / nei Vurderinger
Ekstremuvær er storm og
store nedbørsmengder.
Ja
Jord- / leire-/
løsmasseskred
Ja
Kvikkleire, ustødige
grunnforhold
Steinras, steinsprang
Ja
Is-, snøskred
Ja
Flomfare
Ja
Vind- / ekstremnedbør
Ja
Ja
Som følge av ekstremuvær kan det oppstå
oversvømmelser(stormflo), ras (snøras og jordras), og veger,
bygninger, kaianlegg, båthavner og andre installasjoner kan bli
satt under vann, bli tatt av ras eller selv rase ut. I arealplanen
er ingen byggeområder lagt ut i områder som er flomutsatt,
rasutsatt, har usikkre grunnforhold eller er spesielt værutsatte.
Ved kunnskap om nye fareområder skal kommunen kreve
dokumentasjon av grunnforhold og konstruksjon.
Skred har forekommet i kommunen flere steder ved
Gammelseterelva og i fjorden utenfor Vangsvik. Spor av små
lokale utglidninger i Vangsvik og på Rubbestad.
Leirkartlegging, NGU rapport nr 2004.057 viser at det er behov
for oppfølgende leirskredundersøkelser og
skredfarevurderinger i Vangsvik. Kommunen ha søkt midler til
slike undersøkelser. I arealplanen er områder med marine
avsetninger i Vangsvik (hav- og fjordavsetninger, marin
strandavsetning og hav og fjordavsetning) avsatt i strengeste
LNF sone, og område båndlagt som fareområde.
Byggeområde i Vassvika og på Stonglandseidet ligger delvis i
skredutsatt område i henhold til faresonekart (1/1000 år).
Byggeområdene er i hovedsak egnet, men før det gis
byggetillatelse i fareområdene skal skredfaren utredes
nærmere. Eventuelle avbøtende tiltak skal iverksettes før det
kan gis byggetillatelse. Dette tas med som en bestemmelse for
de aktuelle byggeområder.
Strandsonen i Vangsvik skal undersøkes nærmere.
Kan forekomme. Gjennom
arealplanen har man tatt utgangspunkt i alle
tilgjengelig skreddata. Ingen nye
utbyggingsområder faller innenfor
skredutsatte områder.
Skred kan forekomme. Byggeområde i Vassvika og på
Stonglandseidet ligger delvis i skredutsatt område i henhold til
faresonekart (1/1000 år). Byggeområdene er i hovedsak egnet,
men før det gis byggetillatelse i fareområdene skal skredfaren
utredes nærmere. Eventuelle avbøtende tiltak skal iverksettes
før det kan gis byggetillatelse. Dette tas med som en
bestemmelse for de aktuelle byggeområder. For øvrig er ingen
utbyggingsområder i arealplanen lagt ut i områder som er i
faresonen
Det er noen vassdrag i kommunen.
Vannføring som er så stor at det utgjør
flomfare er liten. Det er lite bebyggelse som
ligger utsatt for flomområder. Ingen bebyggelse tillates lavere
enn kote 5.
Mye nedbør kan forekomme, liten risiko i vår kommune. Det er
områder som er vindutsatt. Generelt sett må
37
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Radon
Ja
Skog- og lyngbrann
byggforskriftene legges til grunn ved
dimensjonering.
På grunn av geologiske forhold anses radonfaren som svært
liten. Radon målinger ble utført ved kommunens skoler og
barnehager på midten av 1990-tallet. Det ble ikke registrert
unormale radon konsentrasjoner i forbindelse med disse
målingene. Naturlig radioaktiv stråling har vært tilstede i alle
tider og representerer normalt ikke noe helseproblem
Skogbrann forventes ikke å utgjøre noen risiko.
Drikkevann o.a. biologiske ressurser
Forhold/ uønsket hendelse
ja / nei
Vurderinger
Utbyggingsplaner (boliger,
fritidsbebyggelse, næring/ industri,
infrastruktur etc.) i nærheten av:
- drikkevannskilder, nedbørsfelt,
grunnvann
- landbruksareal
- vurdere nødvendige tiltak,
båndlegging etc.
Rømming fra oppdrettsanlegg.
Spredning av sykdomssmitte og
genetisk påvirkning av villakse
stammer.
- vurdere nødvendige tiltak,
båndlegging etc.
Ja
Gjennom arealplanen er alle drikkevannskilder
avmerket.
De fleste drikkevannskilder ligger langt unna
bebyggelse.
Ja
Vi har flere oppdretts lokaliteter i kommunen, og
særegne laksestammer knytta til flere vassdrag.
Rømming vil alltid kunne forekomme, men risiko
anses som avtakende p.g.a. strenge krav til næringa.
Kommunen kan spre informasjon, og stimulere til
gjenfangst ved et eventuelt uhell.
Forhold/ uønsket hendelse
ja / nei
Vurderinger
Brann / eksplosjon ved
industrianlegg
Ja
Kjemikalieutslipp o.a. forurensning
Ja
Lagringsplass for farlige stoffer for
eksempel industrianlegg,
bensinstasjoner, radioaktiv lagring
Ja
Kan forekomme. Da de fleste bygninger er trehus, vil
en brann vanligvis ha katastrofal konsekvens for
bygget, dvs totalskade. Den åpne bygningsstrukturen
i Tranøy gjør at man likevel kan forhindre at brann i
ett bygg forplanter seg til nabobygg, og det vil sjelden
være behov for å evakuere mange mennesker under
en brann. Kommunen har ingen større industrianlegg
som kan representere stor fare for omgivelsene ved
brann/eksplosjon.
Akutt forurensning dreier seg opp utslipp av farlige
gasser til luft, forurensing (oljeprodukter) i jord, eller
utslipp av olje og kjemikalier til elver og vann. Slik
næringslivet er i Tranøy, og fordi det ikke er sterkt
trafikkerte gjennomfartsveier i kommunen, er det lite
sannsynlig å få utslipp av farlige gasser eller flytende
kjemikalier. Største forurensningsfare er utslipp av
oljeprodukter til grunn, vann og sjø. Slike utslipp kan
infisere drikkevannskilder (grunnvann og brønner), og
kan representere et miljøproblem spesielt i forhold til
sjøfugler.
Et sprengstofflager på Svanelvmoen. På plankartet er
det er avsatt en sikkerhetssone rundt lageret med en
radius på 480 meter til annen boligbebyggelse. I
Virksomhetsbasert sårbarhet
38
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Høyspentledninger
Ja
Anlegg for deponering og
destruksjon av farlig avfall
Strålingsfare fra div. installasjoner
Gamle fyllplasser
Nei
Forurenset grunn, endret bruk av
gamle industritomter
Militære og sivile skytefelt
Nei
Dumpeområder i vann
Ja
forbindelse med planlagt massetak og turistanlegg
innen 1 km radius er det stilt krav om ytterligere
konsekvensutredning.
Det finnes to bensinstasjoner i kommunen.
Områdene er sikret i henhold til gjeldene regelverk.
Anser ikke risikoen for uønskede situasjoner for stor.
Det er en rekke linjer i kommunen. Gjennom
reguleringsplaner vil krav om sikringssone bli
ivaretatt. Ledningseier er ansvarlig for at
anleggene ikke representerer fare for omgivelsene.
Nei
Ja
Gammelt avfalldeponi i Tranøybotn. Ingen
bebyggelse i nærheten av deponiet.
Ja
Forsvarets øvings- og skytefelt avsatt som båndlagt
område på plankartet. Det er skytebane i kommunen,
avsatt på plankatet som annet byggeområde med
inntegnet sikringssone.
To dumpeområder for ammunisjon etter siste krig i
kommunen. Et vest for Sæther og et vest for
Terningen (Hallvardsøyene). Begge områdene ligger
innenfor areal avsatt til forsvarets øvings- og
skytefelt. De er ikke avmerket på
kommuneplankartet.
Infrastruktur
Forhold/ uønsket hendelse
ja / nei
Vurderinger
Vil utilsiktede / ukontrollerte
hendelser som kan inntreffe på
nærliggende transportårer
utgjøre en risiko for området?
- hendelser på veg
- hendelser på vann
- hendelser i luften
Ja
Størst sannsynlighet er at et uhell med kjøretøy kan
forurense drikkevannskilden til Vangsvik Vannverk
A/L som har hovedkilde like ved fylkesveg. Vangsvik
Vannverk har reservekilde og kan rast koble over til
alternativ vannkilde.
Veger med transport av farlig gods
Ja
Ulykkesbelastede veger
Ja/Nei
Støysoner ved infrastruktur
Nei
Bensin/gass transport. Slik næringslivet er i Tranøy,
og fordi det ikke er sterkt trafikkerte
gjennomfartsveier i kommunen, er det lite sannsynlig
å få utslipp av farlige gasser eller flytende kjemikalier
Det er ikke registrert konkrete
ulykkespunkt.
Det anses å være små støyproblemer langs veinettet
i kommunen.
39
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Strategiske / sårbare objekter
Forhold/ uønsket hendelse
ja / nei
Vurderinger
Sykehjemmet
Ja
Hjemmetjenesten
Ja
Helsetjenesten
Ja
Skole / barnehage
Ja
Viktig veg
Ja
Vannverk / kraftverk
Ja
Undervannsledninger / kabler
Ja
Ved brann, bortfall av strøm, brudd i
vannforsyningen, brudd i leveranser og bemanning
kan det oppstå sårbare/kritiske situasjoner.
Eksisterende og fremtidige tiltak er synliggjort i
kommunens ROS analyse.
Ved brann, uvær og veisperring kan det oppstå
sårbare/kritiske situasjoner. Eksisterende og
fremtidige tiltak er synliggjort i kommunens ROS
analyse.
Ved brann, bortfall av strøm, brudd i vannforsyningen
og bemanning kan det oppstå sårbare/kritiske
situasjoner. Eksisterende og fremtidige tiltak er
synliggjort i kommunens ROS analyse.
Ved brann, uhell og forsvinning kan det oppstå
sårbare/kritiske situasjoner. Eksisterende og
fremtidige tiltak er synliggjort i kommunens ROS
analyse.
Dersom uvær, ras eller noe annet sperrer
vegforbindelsene over lengre tid, vil dette medføre
reduksjon i tjenesteproduksjonen ved at ansatte ikke
kommer seg på jobb, eller at tjenestemottakere ikke
kommer fram. For hjemmetjenestene vil dette kunne
bli kritisk ved at brukere ikke får hjelp, og for
sykehjemmet vil det være kritisk at ansatte ikke
kommer seg på jobb og at viktige forsyninger kan
stoppe opp. Eksisterende og fremtidige tiltak er
synliggjort i kommunens ROS analyse.
Drikkevannskildene er overflatekilder, eksponert for
forurensning. De fleste er imidlertid lite tilgjengelig.
Det største private vannverk er Vangsvik vannverk,
som har hovedkilden like ved fylkesveg. Svikt i
vannforsyning kan skyldes ledningsbrudd eller at
vannet må avstenges på grunn av forurensning.
Størst sannsynlighet er at uhell med kjøretøy kan
forurense drikkevannskilden til Vangsvik vannverk.
Størst krise vil det være om sykehjemmet blir uten
vann. Eksisterende og fremtidige tiltak er synliggjort i
kommunens ROS analyse.
Brudd på vannledninger, strøm og kommunikasjonskabler kan skje, men sannsynligheten vurderes som
liten.
Broer, tunneler
Informasjons- og
kommunikasjonsinstallasjoner
Viktige offentlige bygninger
Nei
Nei
El-forsyning
Ja
Ja
Kommunehuset i Vangsvik. Kriseledelsen skal tre
sammen på kommunehuset i Vangsvik, og er
avhengig av kommunikasjon med de som er
operative ledere på skadested (politi, brannvesen og
ambulanse) og med andre instanser som er involvert,
eksempelvis fylkesmannens beredskapsavdeling,
utvalget mot akutt forurensning (IUA), Troms Kraft
osv. Eksisterende og fremtidige tiltak er synliggjort i
kommunens ROS analyse.
Se ovenfor
40
Tranøy kommune
Kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune
Vedlegg 3
KONSEKVENSVURDERING AV NYE BYGGEOMRÅDER OG OMRÅDER
SOM ER FORESLÅTT BÅNDLAGT
41
Tranøy kommune
Boligområde 25/1
Plankart nr.: B1
Konsekvensvurdering
-1
-3
1
1
-1
0
0
0
-2
1
1
1
2
2
Elgtrekk på sørsiden av veg
Ca 40 daa, derav 33 daa
dyrka mark, resten dyrkbar
skog
Vinterbeite
Ingen
Ikke
Ingen kjente
Støy fra camping, bilveg
II
I
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Klimagassreduksjon skog
IV
Potensiell konflikt fast
bebyggelse og camping
Mindre bioproduksjon
-1
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
0
0
0
2
2
2
Endepunkt høgspent
II
-1
2
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen
IV
IV
IV
IV
Reduserer byggeomr.,
evt flytting av trafo
Ingen spesielle
Ingen kjente kons.
Økt sysselsetting
Ingen om privat vann
og avløp
0
0
+1
0
2
2
2
2
Strandsone
Ikke
IV
0
1
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
II
II
IV
IV
III
Forstyrrelser
Nedbygging av
lettdrevet dyrka og
dyrkbar jord.
Forstyrrelser
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendommen 25/1 ligger på Torsmoen ved
Sørlivatnet. Det er en landbrukseiendom på knapt
600 daa. Ca 10 daa er fradelt til formål camping,
men ikke noe areal er regulert så langt.
Campingplassen har vokst seg utover det areal
som er fradelt til campingformål. I forbindelse med
arealplan, er det foreslått å regulere store deler av
eiendommen til Fritidsboliger (F1), Campingformål
(E1) og Boligfelt (E1). Forslag til boliger gjelder et
areal på ca 40 daa, vesentlig dyrka og dyrkbar jord.
2
Samlet vurdering
Forslaget innebærer høgtkonfliktnivå i forhold til naturverdier, jord- og skogbruksressurser, reindrift,
klima og støy fra campingplass. Bygging av boliger er imidlertid positivt i forhold til
næringsliv/sysselsettng. Konfliktene er større på dyrka mark enn øvrige arealer. Sumvirkningen for
området tilsier at tilrettelegging for boligbygging på ca 4 daa dyrkbar mark og skog anbefales (sør/
østre del av område ovenfor vei, se gul del av bilde).
42
Boligområde Solli 34/1,7,17
Plankart nr.: B2
Det foreslåtte boligområdet ligger like nord for Sollia
langs RV 860 ved grensa til Lenvik. Arealet ligger
for det meste øst-nordøstvendt i ei skogkledd li
(Reindalen). Det foreslåtte området eies av tre
grunneiere og alle har skrevet under på at de
ønsker boligfelt på stedet.
Et nytt boligfelt her er forslått pga nærhet til
Finnsnes, fin utsikt- og lysforhold.
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Annet
Ingen
Middels og lav bonitet skog
og litt myr. Ikke dyrkbart.
Vinterbeite
Gras- og rismyr, engbjørkeskog, granskog
Ikke
Ingen kjente
Rolig, kun noe biltrafikk
nærmest RV 860
Skog og myr CO2 fangst
IV
II
II
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
Kraftlinje
Flere mennesker til Tranøy
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen
Ikke
II
II
IV
IV
IV
IV
III
II
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Det er i dag ikke adkomst til området og det er
heller ikke ført fram vann og kloakk.
0
-2
1
1
-1
0
1
1
0
0
0
1
2
1
Hogging av skog,
inngrep i myr
-1
2
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
0
0
0
2
2
2
-1
+1
0
+1
-1
0
2
2
2
2
2
1
Konsekvensvurdering
Avgang produktiv skog
Forstyrrelser
IV
IV
IV
Ingen kjente kons.
Økt sysselsetting
Ikke vann og avløp
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilettelegging for boligbygging medfører er relativt lavt konfliktnivå.
Dårlig tilgjengelig kommunal infrastruktur tilsier at andre boligområder i bygda bør bygges ut i første
omgang. Tiltaket anbefales.
43
Boligområde 34/11
Plankart nr.: B4
Foreslått boligområde er en del av en
landbrukseiendom i Sollia. Eienommen er på 183
daa, derav ca 23 daa dyrka jord.
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Annet
Ingen speselle
Del av sammenhengende,
større dyrka og dyrkbart
areal.
Vinterbeite
Kulturlandskap som er
delvis bebygd langs og
ovenfor veg. i åpent og
hellende terreng
Ikke
Ingen kjente
Rolig, kun lokal trafikk
Produktiv skog, CO2 fangst
IV
II
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Kommunalt vann og avløp
IV
IV
IV
IV
IV
III
II
IV
IV
IV
II
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Det er foreslått boligfelt, ca 10 tomter, alt å dyrka
og dyrkbart areal (skog) på østsiden av RV 860 i
Sollia. Terrenget er svakt hellende mot nordvest.
0
-3
1
1
0
-1
1
1
0
0
0
-1
1
2
2
2
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
0
0
0
2
2
2
Ingen kjente kons.
0
0
0
+1
+1
2
2
2
2
Konsekvensvurdering
Sentrale deler av eiendommens dyrkbare og
dyrka jord bygges ned
Forstyrring av
landskapsbildet
Fjerning av klimareduserende vekster
Ingen kjente kons.
Øktvlokal sysselsetting
Økt utnyttelse av eks.
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for boligbygging medfører er relativt høyt
konfliktnivå i forhold til landbruk/jordvern p.g.a. av at området ligger innenfor et større
sammenhengende området med dyrka og dyrka mark og landskap. Området preges imidlertid av
spredt boligbygging langs offentlig vei. En fortetting langs veien / spredt boligbygging vil her være
mindre konfliktfylte. Tiltaket anbefales ikke.
44
Boligområde Vangsvik gnr 21
Plankart nr.: B 6
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Annet
Samlet vurdering
Beskrivelse av verdier
Ingen spesielle
Engbjørkeskog av middels
bonitet
Vinterbeite
Skoglandskap i tilknytning
til boligfelt
Ikke
Ingen kjente
Noe biltrafikk
CO2 binding
IV
III
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
IV
IV
IV
Ingen
IV
IV
IV
IV
IV
IV
Ingen
IV
III
IV
IV
III
IV
Konsekvensvurdering
Konsek.
(–3 - +3)
Datagrunnlag
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eksisterende kommunalt boligfelt i Vangsvik. Bolig
feltet ligger i et jordbruks-/kulturlandskap med
mange småbruk. Området består av bart grunnfjell,
med et lite lag av organisk materiale. Mestparten
av arealet er bebygd, resten består av
engbjørkeskog av middels bonitet. Opparbeidet
veg, vann og kloakk. Oppføring av boliger vil ut fra
dette legges nær eksisterende infrastruktur, og
terrenginngrep vil kunneminimaliseres.
0
Små konsekvenser på grunn 0
av lite terrenginngrep
0
Større eksponering av
0
bebyggelse mot vest
0
0
Økt trafikk
0
Små konsekvenser på grunn 0
av lite terrenginngrep
1
1
0
0
0
1
1
1
0
+2
+2
+1
+2
0
2
2
1
2
2
1
Utvikling av bygda
Kort veg til Finnsnes
Lokal sysselsetting
Bedre utn. Komn. tjenester
1
1
1
1
1
1
Sumvirkningen for området tilsier at tilettelegging for boligbygging medfører et akseptabelt konfliktnivå.
Tiltaket anbefales.
Området er utvidet tilsvarende LNF-B2 etter innsigelse fra Fylkesmannen. Dette betraktes som en
mindre vesentlig endring (se plankart, bilde).
45
Boligfelt 24/20
Plankart nr.: B9
Vestentlig skogbrukseiendom på totalt 345 daa.
Foreslått boligfelt ca 20 daa på Vesterfjell, på
begge sider av RV 860. Ligger i ytterkanten/inntil
dyrka mark.
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Annet
Ingen kjente
Middels bonitet skog
Vinterbeite
Ytterkanten av
kulturlandskap
Ikke
Ingen kjente
Like ved RV 860
Klimareduserende skog
IV
II
III
II
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
Kraftlinje, trafikksikkerhet
I
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
IV
IV
IV
I
II
Konsekvensvurdering
Hogging av skog
Forstyrrelser
Redusert fangst av
CO2
Store negative
konsekvenser
Økt sysselsetting
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Prosjektet har vært til vurdering tidligere, men er
avslått grunnet jordverninteresser.
0
-1
0
0
1
1
1
1
0
0
-2
-1
1
2
2
2
0
0
0
2
2
2
-3
2
0
0
+1
0
2
2
2
2
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for boligbygging medfører et høyt konfliktnivå i
forhold til samfunnssikkerhet og støy. Tiltaket anbefales ikke.
46
Boligområde 18/11, 21, 22, 47,
Plankart nr.: B10
Eindom på 1052 daa.
Foreslått boligfelt ca 80 daa på eiendommens dyrka
jord, noe myr og resten produktiv skog sørsiden av
tidligere Øverbotn skole. Svakt hellende terreng.
MILJØ- OG
NATURRESS.
Naturverdier, biol.
mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Artsrikt område
II
Reindrift
Landskap
24 daa dyrka jord innlemmet i I
feltet. Resten produktiv
bjørkeskog. Innenfor meget
godt utmarksbeite.
Vinterbeite, i trekkleia for rein III
Engbjørkeskog, meget artsrikt I
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
Ikke
Ingen kjente
Forholdsvis rolig, ved bilveg
CO2-fangst i produktiv skog
IV
IV
IV
I
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Viktig nærfriluftsområde
II
Barn og unge (barnetråkk) Inngangen til villmarksleir
II
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eksisterende adkomstveg finnes.
Nedbygging av artsrikt
område
Tap av 23 daa dyrka
jord, og produktiv skog
og verdifullt beite
-1
2
-3
1
Hinder og forstyrrelser
Påvirker kultur- og
skoglandskapet
-3
-1
1
1
0
0
-1
-2
1
2
2
1
-1
1
-1
1
Konsekvensvurdering
Økt lokal trafikk
Fjerning av
klimareduserende skog
Nedbygging i
innfartsområdet
Nedbygging i
innfartsområdet
Folkehelse, universell
Ingen spesielle
IV
0
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS- Kraftlinje, farlig sving
I
Kraftlinje flytting –
-2
an.)
trafikksikkerhet
Tettstedsutvikling
Ingen spesielle
IV
0
Transportbehov
Ingen spesielle
IV
0
Næringsliv og
Ingen spesielle
IV
Økt sysselsetting
+2
sysselsetting
Kommunal øk. og
Ingen spesielle
IV
0
tjenestetilb.
Annet
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for boligbygging medfører er høyt konfliktnivå.
Spesielt hensynet til jord og skog, reindrift, og friluftsliv. Tiltaket anbefales ikke.
2
2
2
2
2
2
47
Boligområde Stonglandseidet
16/3
Plankart nr.: B12
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Annet
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Forslag til boligfelt sør før kirka på Stonglandseidet,
på uproduktiv skogsmark. Like ved og fortetting av
eksisterende boligområde.
Ingen kjente
Ikke produktivt areal
Fredet, Reindriftsgjerde
Fremtredende lav- og
lyngrik furuskog
Ikke
Flere kjente
Rolig, lite biltrafikk
Ingen spesielle
IV
IV
II
II
0
0
-2
-1
1
1
1
1
IV
I
IV
IV
0
Nedbygging
-2
Økt biltrafikk, støy lokalt -1
0
1
2
2
1
Lokalt friluftsområde
Lokalt barnetråkk
Ingen
III
III
IV
Nedbygging
-1
-1
0
2
3
2
Like opp til etablert boligfelt
IV
I
0
2
2
2
2
3
2
2
3
2
Beskrivelse av verdier
Gangavstand butikk mm
II
III
III
Konsekvensvurdering
Flere boliger nært
sentrum
Nært tjenestetibud
Økt sysselsetting
bygging og grunnlag
økt næring i sentrum
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for boligbygging har et akseptabelt konfliktnivå.
Tiltaket vil være svært positivt for utviklingen av Stonglandseidet som et sentrumsområde.Tiltaket
anbefales etter at området er redusert etter innspill fra kulturetaten (området som tas ut er lys gult).
48
Boligområde Rødsand 38
Plankart nr.: B13
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Rødsand bygdesentrum. Fortetting av området med
boligbygging i kystbygda Rødsand. Området ligger i
gamelt jordbruks-/kulturlandskap med flere småbruk. Det
foreslås fortettet med boliger langs fylkes- og
kommunalveg med vann og kloakk. Landskapet er
skrånende ned mot sjøen/havneområdet som er en
naturlig avgrensing av parsellen. Utenfor rasfarlig
område. Ingen kjente kulturminner eller spesielle
naturverdier. Eiendommen inngår i Sør Senja
Reinbeitedistrikt.
0
0
1
1
IV
II
0
0
1
1
IV
IV
IV
IV
0
0
0
0
1
2
2
1
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
IV
IV
IV
0
0
0
2
2
2
Brann
IV
IV
IV
IV
I
IV
-1
+2
0
1
2
0
2
2
1
2
2
1
Beskrivelse av verdier
Ingen kjente
Fragmenter av tidligere
dyrka jord, beite, fjell i
dagen
Vinterbeite
Tidligere fiskarbonde kystbygd
Ikke
Ingen kjente
Lokal trafikk
IV
III
Utbygd vann, vei, kloakk
Havneområdet er regulert
Konsekvensvurdering
Ytterligere nedbygging
Sentrale
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilettelegging for boligbygging ikke medfører kjente konflikter, men
er svært positivt for bygda og kommunen. Tiltaket anbefales.
49
Torsmo Camping 25/1
Plankart nr.: E1
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Elgtrekk ovenfor
66 daa dyrka lettdrevet jord
beslaglegges
Vinterbeite
Eksisterende reiselivsanlegg
Ingen registrerte
III
II
III
IV
IV
IV
IV
Konsekvensvurdering
Avgang dyrka jord,
skog
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente utover
motorisert ferdsel
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av landbrukseiendom legges ut til
ervervsbebyggelse. Det planlegges utvidelse av
eksisterende reiselivsanlegg. Landskapet er
skrånende ned mot Trollbuvannet som er en
naturlig avgrensing på parsellen. Parsellen består
av hovedsakelig fulldyrka jord og litt eng- og
blåbærbjørkeskog av midels og lav bonitet. Store
deler av den fulldyrka jorda er allerede nedbygd
som reiselivsanlegg. Det går trekkvei for elg rett
ovenfor eiendommen. Ingen kjente registrerte
kultuminner. Eiendommen inngår i Sør-Senja
Reinbeitedistrikt.
0
-2
1
1
0
0
0
0
0
1
1
1
2
2
0
2
CO2 reduksjon
IV
Rekreasjonsområde
Lekeområde camping
I
II
IV
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
0
0
0
2
2
2
Fare for flom, Trafikk
II
Laveste del av området
kan være flomutsatt,
trafikkfare
Ingen kjente
Ingen kjente
Sikre arbeidsplasser
Ingen kjente
Nedbygging
-2
2
0
0
+3
0
-1
2
2
2
2
2
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting Eksisterende bedrift
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
IV
IV
I
IV
III
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for ervervsbebygelse medfører et akseptabelt
konfliktnivå for området mot vannet, og tiltaket anbefales. I videre detaljplanlegging
(byggesaksbehandling) skal fast bebyggelse søkes lokalisert til 5 meter over normalvannstand av
hensyn til lokalklima og flomfare. Det er ikke behov for ytterligere utredning av flomfare knyttet til
lokalisering av bebyggelse ved detaljplanlegging. Ved utarbeidelse av detaljplan ses E1 i
sammenheng med B1. Parsell på sørsiden av vei tas ut (skravert område).
50
Industriområde Solli 21/48, 22, 1
Plankart nr.: E3
IV
Ca 8 daa fulldyrka jord,
resten lauvskog, ikke
dyrkbart
Reindrift
Landskap
Vinterbeite
Gammel kulturmark
III
IV
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Ingen registrerte
IV
IV
IV
Andre miljøforhold
CO2 reduksjon
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Sentral beliggenhet
Næringsliv og sysselsetting Nye arbeidsplasser
IV
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Ikke relevant
IV
Konsekvensvurdering
Ingen kjente
Tap av dyrka jord, men ikke
svært realistisk dyrkingsjord
da arealet ligger inneklemt
mellom to veger
Ligger i tilknytning til
eksisterende byggeområde
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente utover
motorisert ferdsel
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av flere landbrukseiendommer legges ut til
ervervsbebyggelse, industriområde. Parsellen ligger
rett øst for eksisterende industriområde, og sør for
eksisterende barnehage og boligområde i Solli. God
adkomstvei. Parsellen består av hovedsakelig
engbjørkeskog av middels bonitet og ca 8 daa
fulldyrka jord. Ingen kjente registrerte kultuminner.
Eiendommen inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
0
-1
1
0
0
1
1
0
0
0
1
2
2
0
2
IV
IV
IV
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
0
0
0
2
2
2
IV
IV
II
I
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
Etablering kan gi positive
ringvirkninger i området
Bedre utnyttelse
0
0
0
+2
2
2
2
2
+1
2
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for ervervsbebygelse medfører et akseptabelt
konfliktnivå, og tiltaket anbefales.
51
Solli Trappefabrikk 34/48
Plankart nr.: E4
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Ingen i praksis da hele
arealet er kun 7,1 daa
Reindrift
Vinterbeite
Landskap
Eksisterende trappefabrikk
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Andre miljøforhold
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROSan.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Konsekvensvurdering
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Bebygd tomt hvor det ikke er utarbeidet noen
reguleringsplan. Det legges til rette for eventuell
videre utvidelse av virksomheten. Parsellen er på
7,1 daa og består i henhold til gårdskart på 3,2 daa
dyrka mark, 2 daa uproduktiv skog og 1,9 daa myr.
Store deler av den fulldyrka jorda og myr er allerede
utbygd til formålet. God adkomst. Ingen kjente
naturverdier eller kjente registrerte kultuminner.
Eiendommen inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
IV
IV
Ingen kjente
Nedbygging
0
0
1
1
0
0
1
1
0
0
0
1
2
2
0
2
III
IV
Ingen registrerte
IV
IV
IV
CO2 reduksjon
IV
Sentral beliggenhet
Nye arbeidsplasser
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Ikke relevant
Samlet vurdering
Ligger i tilknytning til
eksisterende byggeområde
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente utover
motorisert ferdsel
IV
IV
IV
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
0
0
0
2
2
2
IV
Ingen kjente
0
2
IV
II
I
Ingen kjente
Ingen kjente
Etablering kan gi positive
ringvirkninger i området
Bedre utnyttelse
0
0
+2
2
2
2
+1
2
IV
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for ervervsbebygelse medfører et akseptabelt
konfliktnivå, og tiltaket anbefales.
52
Vesterfjell næringsområde,
22/6,11,12
Plankart nr.: E6
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Ingen drivverdige
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Vinterbeite
Kulturlandskap i fjellbygd
Andre miljøforhold
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Litt CO2 reduksjon
Ingen registrerte
IV
IV
III
IV
IV
IV
IV
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Ikke relevant
Samlet vurdering
0
0
1
1
0
0
0
0
0
1
1
1
2
2
0
2
Ingen kjente
Ingen kjente
0
0
2
2
Ingen kjente
0
2
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
Etablering kan gi
positive ringvirkninger i
området
Bedre utnyttelse
0
0
0
+2
2
2
2
2
+1
2
Konsekvensvurdering
Ingen kjente
Igjen kons ved videre
nedbygging
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente utover
motorisert ferdsel
IV
Skianlegg/Fotballøkke
I
Skianlegg/Grendehus/Fotba I
lløkke
IV
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Sentral beliggenhet
Næringsliv og sysselsetting Nye arbeidsplasser
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av flere eiendommer legges ut til
ervervsbebyggelse. Parsellen ligger sentralt på
Vesterfjell. Eksisterende bebyggelse er Vesterfjell
Grendehus, Jordhus og Keramikkverksted.
Skianlegg. God adkomst og parkering. Det
planlegges etablering av kulturbasert næring
tilknytta området. Parsellen består av
engbjørkeskog av middels og lav bonitet. Ingen
kjente registrerte kultuminner. Eiendommen inngår
i Sør-Senja Reinbeitedistrikt
IV
IV
II
I
IV
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for ervervsbebygelse medfører et akseptabelt
konfliktnivå, og tiltaket anbefales.
53
Svanelvplass camping, 28/1
Plankart nr.: E7
Trekkvei for elg
III
Litt middels bonitert skog og III
dyrkbar jord
Konsekvensvurdering
Forstyrrelser
Tap av 4 daa dyrka jord
og en skog/dyrkbart
areal
Forstyrrelser
Ingen kjente ved god
planlegging
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente utover
motorisert ferdsel
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av landbrukseiendom legges ut til
ervervsbebyggelse, nytt reiselivsanlegg. Landskapet er skrånende ned mot Lakselva som er en
naturlig avgrensing på parsellen. Det er opparbeidet
adkomst til lokaliteten. Parsellen består av
hovedsakelig av uproduktiv og lavbonitert skog og
myr. Noe middels bonitert skog, mest uproduktivt, 4
daa dyrka jord. En del av arealet er dyrkbart. Det
går trekkvei for elg ovenfor parsellen. Ingen kjente
registrerte kultuminner. Eiendommen inngår i SørSenja Reinbeitedistrikt.
-1
-2
1
1
-1
0
1
1
0
0
0
1
2
2
0
2
Reindrift
Landskap
Vinterbeite
Laksevassdrag
III
IV
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Ingen registrerte
IV
IV
IV
CO2 reduksjon
IV
Rekreasjonsområde
Lekeområde camping
II
II
IV
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
+2
+2
0
2
2
2
Fare for flom.
Brannsikkerhet
II
Laveste del av området
kan være flomutsatt.
Brannfare.
Ingen kjente
Ingen kjente
Nye arbeidsplasser
Ingen kjente
Nedbygging
-2
2
0
0
+3
0
-1
2
2
2
2
2
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting Fremtidig reiselivsbedrift
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
IV
IV
I
IV
III
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for ervervsbebygelse medfører et akseptabelt
konfliktnivå, og tiltaket anbefales. Kantvegetasjon mot vassdraget skal være i et minimum 25 meter bredt
belte. Noen attraktive områder i strandsonen skal sikres for allmennhetens opphold og fisking. Den generelle
ferdselen i strandsonen skal sikres. I videre detaljplanlegging skal fast bebyggelse søkes lokalisert 5 meter over
middelvannstand og/eller 100 meter fra laksevassdraget av hensyn til lokalklima og flomfare. Det er ikke behov
for ytterligere utredning av flomfare knyttet til lokalisering av bebyggelse ved detaljplanlegging. Kompenserende
tiltak i forhold til brannsikkerhet.
54
Øverbotn næring 18/18, 55
Plankart nr.: E8
Litt skog
Vinterbeite
Skoletomt
Ingen registrerte
IV
IV
III
IV
IV
IV
IV
Andre miljøforhold
CO2 reduksjon
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Sentral beliggenhet
Næringsliv og sysselsetting Nye arbeidsplasser
IV
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Ikke relevant
Samlet vurdering
IV
Konsekvensvurdering
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente utover
motorisert ferdsel
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Tomt til tidligere Øverbotn Skole legges ut som
ervervsbebyggelse. Parsellen ligger i Øverbotn.
Eksisterende bebyggelse er skolebygning med
tilhørende uthus. God adkomst og parkering. Det
planlegges etablert ny næringsvirksomhet tilknytta
området. Parsellen er på 16 daa og består av ca 8
daa skog i tillegg eksisterende bebyggelse. Ingen
kjente registrerte kultuminner. Eiendommen inngår
i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
0
0
0
0
0
0
0
1
1
1
1
1
2
2
0
2
IV
IV
IV
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
0
0
0
2
2
2
IV
IV
IV
I
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
Etablering kan gi
positive ringvirkninger i
området
Bedre utnyttelse
0
0
0
+2
2
2
2
2
+1
2
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for ervervsbebygelse medfører et akseptabelt
konfliktnivå, og tiltaket anbefales.
55
Skatvik Camping 19/12
Plankart nr.: E9
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Andre miljøforhold
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Lokalt viktig viltområde
Litt innmarksbeite, lav
bonitet skog
Vinterbeite
Eksisterende
reiselivsanlegg
Konsekvensvurdering
III
III
III
IV
Ingen kjente
-1
0
1
1
0
0
1
1
0
0
0
1
2
2
0
2
Ingen registrerte
IV
IV
IV
CO2 reduksjon
IV
Rekreasjonsområde
Lekeområde camping
I
II
IV
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
+2
+1
0
2
2
2
Fare for flom, Trafikk
II
Laveste del av området
kan være flomutsatt
Ingen kjente
Ingen kjente
Sikre arbeidsplasser
Ingen kjente
Nedbygging
-2
2
0
0
+3
0
-1
2
2
2
2
1
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting Eksisterende bedrift
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
IV
IV
I
IV
III
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente utover
motorisert ferdsel
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av landbrukseiendom legges ut til
ervervsbebyggelse. Det planlegges utvidelse av
eksisterende reiselivsanlegg. Landskapet er
skrånende ned mot sjøen som er en naturlig
avgrensing på parsellen. Parsellen består av
hovedsakelig bebygd areal og kystlynghei.
Rasteområde for grågås. Ingen kjente registrerte
kultuminner. Eiendommen inngår i Sør-Senja
Reinbeitedistrikt.
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for ervervsbebygelse medfører et akseptabelt
konfliktnivå og tiltaket anbefales. I videre detaljplanlegging (byggesaksbehandling) skal fast
bebyggelse søkes lokalisert til 5 meter over normalvannstand av hensyn til havnivåøkning og
stormflo.
56
Hyttefelt og skitrekk 18/56
Plankart nr.: E11
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Ingen kjente
Middels bon. furuskog
IV
III
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Vinterbeite/nær trekkvei
Kystfuruskog
Ingen spesielle
Ingen kjente
Langs veg i nedkant
Ubet.klimagassreduksjon
II
III
IV
II
III
III
Porten til Ånderdalen, mye
brukt område
I
Barn og unge (barnetråkk)
Nærområde camping
I
Konsekvensvurdering
Ingen kjente kons.
En del av skogen må
hogges
Forstyrrelser
Oppdeling
Ingen kjente
Noe mer støy
Ingen merkbare
Porten blir forandret,
men nødvendigvis ikke
forringet
Kan bli flere aktiviteter
for barn og unge
Flere aktivitestibud
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Landbrukseiendom tilhørenede Tranøybotn Camping i
Tranøybotn på totalt 194daa. Areal nedenfor riksvei
regulert til campingplass og fritidsbebyggelse. Forslag til
område for hytter (utleie og salg) i søndre del. Skitrekk
midt i området. Adkomst nasjonalpark i midten tilknytta
bortleieareal til parkering og informasjon rasteplass. Nytt
hyttefelt samt aktivitetsområde i nordenden. På området
er det fradelt ei hyttetomt som er bebygd. Parsellen består
av furukog med middels bonitet, noe uproduktiv jord og
myr. Skogsvei for flere eiendommer går gjennom
parsellen tilknyta område avsatt til atkomst nasjonalpark.
Marinarkeologisk satsingsområde. Eiendommen inngår i
Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
0
-1
1
1
-2
-2
0
0
-1
0
1
1
1
2
2
2
0
2
2
2
Folkehelse, universell
Parkeringsplass i dag
II
2
2
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.) Trafikk, høyspent
I
Trafikkfare
-3
2
Tettstedsutvikling
Ingen spesielle
IV
0
2
Transportbehov
Begrenset
III
Økende tr.behov
1
2
Næringsliv og sysselsetting Deltidsarb.plasser
I
Flere arb.plasser
3
2
Kommunal øk. og tjenestetilb. Ingen spesielle
III
Økt komm. beredskap
0
2
Strandsone
Berører ikke strandsone
IV
Ingen kjente kons.
0
2
Samlet vurdering
Sumvirkning for området tilsier at tilrettelegging for turisme medfører et akseptabelt konfliktnivå.
Negative konsekvenser for reindrift, skogbruk og trafikksikkerhet. Utbygging kan gi positive
ringvirkninger for næringsliv og sysselsetting i kommunen. Eventuelt krav om gangbru over vei
avklares på detaljplannivå. Området anbefales utlagt til skitrekk, utleiehytter/fritidstidbebyggelse. Ved
detaljplanlegging skal adkomst til nasjonalpark og utnyttingsgrad avklares i samarbeid med
Fylkesmannen (Jfr.utarbeidelse av forvaltningsplan for Ånderdalen nasjonalpark).
Området er tatt ut og kategorisert som LNF-område etter innsigelse fra Fylkesmannen og
Reindriftsforvaltningen.
57
Småbåthavn og camping 18/33,40
Plankart nr.: E12
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Konsekvensvurdering
Ingen spes naturtype
Mix av ulike bon. Nedenfor
veg mest middels bon skog
Ca 20 daa dyrka jord
Vinterbeite
Kystfuruskog
Ingen spesielle
Marinarkeologisk
satsingsområde
Nært veitrafikk
CO2 nøytralt?
II
II
III
IV
0
0
1
2
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
III
III
III
0
0
0
2
2
2
-2
1
0
0
3
0
-2
2
2
2
2
2
Skredfare, høgspent i deler
av øvre område
Tettstedsutvikling
Ingen spesielle
Transportbehov
Ingen spesielle
Næringsliv og sysselsetting Deltidsarb.plass
Kommunal øk. og tjenestetilb. Ingen spesielle
Strandsone
Intakt og fin sone
Samlet vurdering
III
III
IV
II
I
III
IV
II
III
I
Ingen kjente kons.
0
Dyrkajord og mest verdi- -1
full skog er ikke berørt av
utbyggingplanene
Forstyrre reinbeite
-1
-1
Ingen kjente kons.
0
0
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendom på 192 daa i Tranøybotn, derav ca 20 daa dyket
mark. Deler av eiendommen foreslås regulert til
næringsformål: campingplass, småbåthavn og hytter.
Landskapet består av en forhøyning mot sør, og er
skrånende ned mot sjøen som er en naturlig avgensing av
parsellen. På området er det fradelt ei boligtomt som er
bebygd. Parsellen består av furuskog med middels og lav
bonitet bonitet og lettbrukt fulldyrka jord. Fare for skred.
Høyspenlinje over eiendommen. Ingen kjente registrerte
kultuminner. Eiendommen inngår i Sør-Senja
Reinbeitedistrikt.
Rasfare, Høyspentlinje,
nedside riksvei ok.
Økende behov
Økt komm. beredskap
Nedbygging
1
1
1
1
1
1
Sum virkningen for området tilsier at tilrettelegging for næringsvirksomhet medfører et akseptabelt
konfliktnivå og forslaget anbefales. Deler av arealet overfor veg er i skredfarlig område samt at det
går kraftlinje gjennom området, dette må konsekvensutredes nærmere ved utarbeiding av detaljplan.
Noen attraktive områder i strandsonen skal sikres for allmennhetens opphold. Den generelle ferdselen
i strandsonen skal sikres.
Område ovenfor fylkesvei går ut etter innsigelse fra Fylkesmannen (se skravert område bilde og
plankart). Område nedenfor fylkesvei opprettholdes status.
58
Næringseiendom Risøyneset 16/8
Plankart nr.: E15
Eiendom – skogteig – på 98 daa på Storrisøynesset
foreslås lagt ut som fritids- og rekreasjonsområde/
ervervsbebyggelse. Det planlegges å bygge 6-10
utleiehytter i tilknyttning til 3 eksisterende bebygde
hyttetomter. Ikke godkjent adkomst, vann og kloakk.
Parsellen består av vesentlig middels/lav produktiv,
og 4,7 daa myr. Ingen kjente registrerte
kultuminner.
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
Risøya viktig viltlokalitet
Middels og lav bonitet skog
Fredet
Idyllisk nes med lav- og lyngrik
furuskog
Registrerte gravrøyser
III
III
IV
Uberørt strandsone
Noe forstyrrelser
Nedbygging
Nedbygging
IV
I
IV
IV
Uvær, springflo og
havnivåøkning
Ingen spesielle
Gangavstand St. eidet
Nye arbeidsplasser
Konsekvensvurdering
IV
IV
IV
II
IV
IV
II
IV
I
Nedbygging
Ingen kjente
konsekvenser utover
motorisert ferdsel
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
Laveste del av området
kan være fare utsatt
Ingen kjente
Gangavstand St. eidet
Etablering kan gi positive
ringvirkninger for området
Nedbygging
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrun
n-lag (I-IV)
E14 ses i sammenheng med E15.
-1
-2
0
-1
1
1
1
2
0
0
0
1
2
2
0
2
+1
0
+1
-1
2
2
2
2
+1
+1
+2
2
2
2
0
-2
2
2
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for ervervsbebygelse medfører et relativt høyt konfliktnivå,
spesielt i forhold til strandsone, kulturminner og skogbruksressurser. Ved god tilpassing av bebyggelsen til
terrenget kan disse reduseres. Tiltaket anbefales siden etablering kan gi positive ringvirkninger i næringssvakt
område.I videre detaljplanlegging (byggesaksbehandling) skal fast bebyggelse søkes lokalisert over kote 5 av
hensyn til uvær, springflo og havnivåøkning. Den generelle ferdselen i strandsonen og atkomst til neset skal
sikres gjennom reguleringsbestemmelsene. Det skal tas spesielt hensyn til kulturminner og skogbruksresurser.
Bygging av adkomst, vann og kloakk avklares nærmere i detaljplan. I arealplanen og for utvikling av E14 og E15
må de to eiendommenen sees i sammenheng og planlegges under ett for å få til et helhetlig godt konsept,spesielt
med tanke på havnemuligheter for begge eiendommene og for å få til en helhetlig utvikling av de to
eiendommene.
Området er innskrenket etter etter innsigelse fra Fylkesmannen (se skravert område bilde og plankart).
59
Hytte- og rorbuanlegg 16/15
Plankart nr.: E16
Utredningstema
Beskrivelse av verdier
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Risøya viktig viltlokalitet
Reindrift
Landskap
Fredet for rein
Lav og lyngrik furuskog
III
III
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Steingjerde. To nausttufter.
IV
I
IV
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
klimanøytralt
I
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
Uvær, springflo og
havnivåøkning
II
Laveste del av området kan
være fareutsatt
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
Ingen spesielle
Gangsavstand S.eidet
Ingen spesielle i dag
Ingen spesielle
IV
IV
II
IV
IV
Ingen kjente kons.
Bedre utnytting av eks.
Økt bruk av lokalt næringsliv
Ingen
Nedbygging av del av strandsonen
Lav bonitet furuskog. Ca 23
daa økologisk dyrka jord.
II
II
Konsekvensvurdering
Konsek.
(–3 - +3)
Datagrunnlag
Verdigrun
n-lag (I-IV)
Eiendommen på 175 daa ca 1 km fra Stonglandseidet.
Det foreslås lagt ut et felt med ca 20 fritidsboliger og et
rorbuanlegg / hytter for utelie /gårdsturisme.
Eiendommen består av av 23 daa dyrka
jord/innmarksbeite, ca 142 daa skog og 8 daa anna
mark, inkludert en attraktiv strandsone som består av
lauvskog med fjell i dagen. På området er det fradelt fire
hyttetomter som er bebygd. Parsellen består av lav og
lyngrik furuskog med lav bonitet. Ingen kjente registrerte
kultuminner.
-1
Eiendommen vil miste noe av prod. -2
barskog og all dyrka jord. Den
høye utnyttelses-graden vil føre til
sterk belastning på naboeiendommene. Stor konflik-tfare
mellom landbruk og fritidsinteresser hvis høy utnyttelsesgrad
for hytter
0
Nedbygging av utmark og
-2
strandsone
0
Nedbygging
-2
Sterkt økt motorferdsel
-2
Gangavstand til ulike fasiliteter
0
1
1
Noe forstyrrelser
0
2
1
2
2
1
1
0
0
2
2
2
1
1
1
2
0
-2
1
2
2
2
2
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for nærings- og ervervsbebygelse medfører et
relativt høyt konfliktnivå, spesielt i forhold til strandsone, kulturminner og jord- og skogbruksressurser.
Tiltaket anbefales siden etablering kan gi positive ringvirkninger i næringssvakt område. I videre
detaljplanlegging (byggesaksbehandling) skal fast bebyggelse søkes lokalisert over kote 5 av hensyn
til uvær, springflo og havnivåøkning, og at bebyggelsen skal legges utenom dyrka, dyrkbar mark samt
plantefelt og kulturminner. Bygging av adkomst, vann og kloakk og evt. planlegging av havneområder
avklares nærmere i detaljplan. E14 og E15 planlegges under ett.
Bortsett fra et avgrenset område i strandsonen rundt privat naust er byggeområdet omkategorisert.
Område i strandsonen nedenfor privat vei er kategorisert som LNF-1 område, og område ovenfor
privat veg legges ut til fritidsbebyggelse etter innspill fra Fylkesmannen (se bilde og plankart).
60
Valvågen gnr/bnr 6/15, 17
Plankart nr.: E17
Litt skog
Fredet for reinbeite
Skoletomt
Ingen registrerte
IV
IV
IV
IV
IV
IV
IV
Andre miljøforhold
CO2 reduksjon
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Sentral beliggenhet
Næringsliv og sysselsetting Nye arbeidsplasser
IV
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Eksisterende kaiområde
Samlet vurdering
IV
IV
Konsekvensvurdering
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente utover
motorisert ferdsel
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Tomt til Salmar Nord legges ut som
ervervsbebyggelse. Parsellene ligger i Valvåg.
Eksisterende bebyggelse er landbase
oppdrettsanlegg med tilhørende kai. God adkomst og
parkering. Det planlegges videreføring av
eksisterende næringsvirksomhet tilknytta området.
Parsellen er på 16 daa og består av ca 8 daa skog i
tillegg eksisterende bebyggelse. Ingen kjente
registrerte kultuminner.
0
0
0
0
0
0
0
1
1
1
1
1
2
2
0
2
IV
IV
IV
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
0
0
0
2
2
2
IV
IV
IV
I
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
Etablering kan gi
positive ringvirkninger i
området
Bedre utnyttelse
0
0
0
+2
2
2
2
2
+1
0
2
1
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for ervervsbebygelse medfører et akseptabelt
konfliktnivå, og tiltaket anbefales.
61
Stangnes havn gnr/bnr 9/16
Plankart nr.: E18
Andre miljøforhold
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Lokalt viktig viltområde
Skrinn fastmark
Fredet for reinbeite
Molo, slip
Ingen registrerte
II
IV
IV
IV
IV
IV
IV
Konsekvensvurdering
Forstyrrelser
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente utover
motorisert ferdsel
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell på ca 6daa skrinn fastmark, sentralt på
Stangnes foreslått lagt ut til ervervsbebyggelse.
Eksisterende fiskerihavn med tilhørende naust, slip
og kai. Området er ikke benyttet til formålet i dag.
Område i sjø avsatt til havneområde i gjeldende
kystsoneplan. God adkomst og parkering. Det er
ikke konkrete planer i til bruk av området i dag.
Parsellen kan være attraktiv til etablering av
rorbu/fisketurismeanlegg. Hekke/yngelområde for
vade-, måke-og alkefugler. Ingen kjente registrerte
kultuminner.
-1
0
0
0
0
0
0
1
1
1
1
1
2
2
0
2
CO2 reduksjon
IV
Økt båtliv
IV
IV
IV
Små positive kons.
Ingen kjente
Ingen kjente
+1
0
0
2
2
2
IV
IV
IV
I
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
Etablering kan gi
positive ringvirkninger i
området
Bedre utnyttelse
0
0
0
+3
2
2
2
2
+1
0
-1
2
1
2
Sentral beliggenhet
Nye arbeidsplasser
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Eksisterende kaiområde
Annet
Statlig fiskerihavn
IV
IV
II
Rettigheter til bruk av
molo/kai må avklares
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for ervervsbebygelse medfører et akseptabelt
konfliktnivå og tiltaket anbefales. I videre detaljplanlegging skal fast bebyggelse søkes lokalisert til 5
meter over normalvannstand av hensyn til uvær, havnivåøkning og stormflo. Før eventuell
detaljplanlegging må eiendomsforhold/rettigheter til bruk av molo/kai avklares med kommune og
kystverket.
62
Kveitelandsbyen 43/2,3,8,25 m.fl.
Plankart nr.: E23
Ingen kjente
Ingen
Uberørt nes, nær
bebyggelse
IV
IV
III
II
Konsekvensvurdering
Nedbygging
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell på 123 daa av eiendom legges ut til
ervervsbebyggelse, næringseiendom med formål
utleie av boenheter/fellesanlegg. Landskapet
omfatter en forhøyning, et nes skrånende ned
sjøen. Området har uberørt karakter, med en del
kulturminner (blant annet bunkerser fra siste krig).
Parsellen består stort sett av skrinn fastmark (fjell i
dagen) og litt uproduktiv skog og myr. Utbygd
kommunal infrastruktur vei,vann kloakk.
Eiendommen inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
0
0
-1
-2
1
1
1
2
0
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Kulturminner
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.) Uvær, springflo og
havnivåøkning i avgrenset
del av område
Tettstedsutvikling
Økt turisme
IV
II
IV
IV
Ingen kjente
Ingen kjente
0
0
1
2
2
2
IV
IV
IV
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
0
0
0
2
2
2
II
Laveste del av området -1
kan være fare utsatt
2
IV
+1
2
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
IV
II
Positive ringvirkninger
for Skrolsvik
Gangavstand Skrolsvik
Etablering kan gi
positive ringvirkninger
for området
Bedre utnyttelse
Nedbygging
+1
+3
2
2
Gangavstand Skrolsvik
Nye arbeidsplasser
Kommunal øk. og tjenestetilb. Kommunal vei, vann, kloakk II
+2
2
Strandsone
Uberørt strandsone
I
-2
2
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for ervervsbebyggelse medfører et relativt høyt
konfliktnivå i forhold til landskap og strandsone. Ved god tilpassing av bebyggelsen til terrenget kan
dette reduseres.Tiltaket anbefales siden etablering kan gi positive ringvirkninger i et område med liten
næringsvirksomhet. Ved utarbeidelse av detaljplan skal det sikres god landskapstilpasning av
bebyggelsen. Den generelle ferdselen i strandsonen og adkomsten til neset utenfor skal sikres. Fast
bebyggelse skal søkes lokalisert over kote 5 av hensyn til uvær, springflo og havnivåøkning.
Området er innskrenket etter innsigelse fra Fylkesmannen (se skravert område på bilde og plankart).
63
Plankart nr.: F1
Hyttefelt 25/1, 4
Elgtrekk
Dyrka jord, god skogsmark
Vintebeite rein
Engbjørkeskog
-1
-3
-1
0
0
0
-1
1
1
1
2
1
2
2
-1
2
Klima
CO2-reduksjon
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Lite brukt
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
II
Forstyrrelse
Avgang dyrka jord, skog
Reinen tekker seg unna
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons. utover
motorisert ferdsel
Nedbygging
III
IV
IV
Bedre tilrettelegging
Bedre tilrettelegging
Ingen kjente kons.
+1
+1
0
2
2
2
II
-1
0
0
+1
2
1
2
2
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
IV
II
Høyspentledning, Flom
Ingen kjente kons.
Liten økning
Økt aktivitet lokalt
næringsliv, sannsynligvis
noen få uker i året.
Ingen kjente kons.
Nedbygging
0
-2
2
1
Stille område
III
II
III
IV
IV
IV
II
Konsekvensvurdering
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendommen er en landbrukseiendom beliggende ved
Trollbuvatnet like øst for Senja Camping. Det planlegges
etablert et større hyttefelt. Landskapet er skrånende ned
mot vannet som er en naturlig avgensing av parsellen. På
området er det fradelt ei hyttetomt som er bebygd.
Parsellen består av lauvskog med høg/middels bonitet,
myr, lettbrukt fulldyrka jord og litt overflaterdyka jord. På
oversiden av veien er det bygd en felles skogsvei for flere
eiendommer. Det går trekkvei for elg gjennom
eiendommen. Ingen kjente registrerte kultuminner.
Eiendommen inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
III
III
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for fritidsboliger medfører et relativt høyt
konfliktnivå. Spesielt hensynet til jord og skog ressursene tilser at forslaget ikke anbefales.
64
To hyttefelt 25/3
Plankart nr.: F2
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Svært viktig naturtype/vilt
I
Eng- og blåbærbjørkeskog
Vinterbeite
II
III
IV
IV
IV
II
Konsekvensvurdering
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Landbrukseiendom like vest for Torsmo Camping. Det
planlegges etabert hyttefelt med 5-6 hytter på oversiden
og/eller nersiden av veien. Landskapet er skrånende ned
mot vannet som er en naturlig avgensing av parsellen.
Parsellen består av produktiv eng- og blåbærbjørkeskog
med høg/middels bonitet og myr. Svært godt beite. På
den del av parsellen som er på nersiden av veien er det
fradelt to hyttetomter som er bebygd. Den inngår i et
svært viktig viltområde/naturtype. På oversiden av veien
er det bygd en felles skogsvei for flere eiendommer. Ingen
kjente registrerte kultuminner. Eiendommen inngår i SørSenja Reinbeitedistrikt.
-3
1
-2
0
0
0
0
0
1
1
1
1
1
1
-1
2
Klima
CO2-reduksjon
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Lite brukt
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
II
Svært store negative
kons.
Middels negative kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons. utover
motorisert ferdsel
Nedbygging
III
IV
IV
Bedre tilrettelegging
Bedre tilrettelegging
Ingen kjente kons.
+1
+1
0
2
2
2
II
-1
0
0
+1
2
1
2
2
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
IV
II
Flomfare
Ingen kjente kons.
Liten økning
Økt aktivitet lokalt
næringsliv, sannsynligvis
noen få uker i året.
Ingen kjente kons.
Mer nedbygging
0
-1
2
1
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Stille område
III
IV
Samlet vurdering
Sum virkningen for området tilsier at tilrettelegging for fritidsboliger medfører et relativt høyt
konfliktnivå. Spesielt hensynet til naturverdier/biologsk mangold og jord/skog ressursene tilser at
forslaget ikke anbefales.
65
Hyttefelt 21/16
Plankart nr.: F4
Beskrivelse av verdier
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Middels skog/god beite
IV
III
Reindrift
Vinterbeite
III
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Rismyr/bjørkeskog
IV
IV
IV
II
Konsekvensvurdering
Datagrunnlag
Utredningstema
Konsek.
(–3 - +3)
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendommen ligger sør for Storvatnet mellom rv 860 og
skogsvei forbi Nattmålsvatnet. Det planlegges etabert nytt
hyttefelt. Godkjent reguleringsplan for 6 hytter på andre
side av veien. Landskapet er relativt flatt skrånende ned
mot Stempelvannet. Parsellen består av lav og midels
bonitert skog og litt myr. Ingen kjente registrerte
kultuminner. Eiendommen inngår i Sør-Senja
Reinbeitedistrikt.
0
-2
1
1
-3
1
0
0
0
0
2
1
2
2
0
2
Klima
CO2-reduksjon
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Lokalt friluftsområde
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
IV
Ingen kjente kons.
Ødelgger sammenhengende skog- og beite
område.
Forstyrrer beitedyr,
scooter kjøring
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons. utover
motorisert ferdsel
Ingen kjente kons.
III
IV
IV
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
-1
0
0
2
2
2
IV
IV
IV
IV
0
0
0
+1
2
2
2
2
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
IV
III
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Økt aktivitet lokalt
næringsliv, sannsynligvis
noen få uker i året.
Ingen kjente kons.
Nedbygging
0
-1
2
1
Stille område
Samlet vurdering
Fylkesmannens landbruksavdeling og reindriftsadministrasjonen kritisk til tiltaket. Sumvirkningene for området
tilsir at tilrettelegging for fritidsbebyggelse medfører et høyt konfliktnivå og tiltaket anbefales ikke.
66
Hyttefelt 27/1, 11, 14
Plankart nr.: F6
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Svært viktig naturtype
/grenser opp til svært viktig
viltområde
God skog, skogsbilveg
Vinterbeite
Konsekvensvurdering
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Landbrukseiendom på 677 daa som ligger i Brygghaug.
Det planlegges to nye hyttetomter på eiendommen.
Landskapet er skrånende ned mot Sørlivannet. På
området er det fradelt ei hyttetomt som er bebygd.
Parsellen består av lauvskog med høg/middels bonitet og
myr. En felles skogsvei for flere eiendommer går gjennom
parsellen. Sørlivannet er vernet etter vassdragsloven.
Parsellen grenser til svært viktig viltområde. Ingen kjente
registrerte kultuminner. Eiendommen inngår i Sør-Senja
Reinbeitedistrikt.
I
Middels negative kons.
-2
1
II
III
IV
IV
IV
II
-2
0
0
0
0
0
1
1
1
1
1
1
0
2
Klima
CO2-reduksjon
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Lokalt friluftsområde
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
IV
Middels negative kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons. utover
motor ferdsel
Ingen kjente kons.
III
IV
IV
Ingen kjente kons.
Bedre tilrettelegging
Ingen kjente kons.
+1
+1
0
2
2
2
IV
IV
IV
IV
0
0
0
+1
2
2
2
2
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
IV
I
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Økt aktivitet lokalt
næringsliv, sannsynligvis
noen få uker i året.
Ingen kjente kons.
Mer nedbygging
0
-2
2
1
Stille område
Samlet vurdering
Sum virkningen for området tilsier at tilrettelegging for fritidsboliger medfører et relativt høyt
konfliktnivå. Spesielt hensynet til naturverdier/biologsk mangold, jord/skog ressursene og strandsone
tilser at forslaget ikke anbefales.
67
Hyttefelt 27/4
Plankart nr.: F7
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Svært viktig naturtype/vilt
I
Jord-/skogbruksressurser
Lettdrevet skog, veinært
II
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Vinterbeite
III
IV
IV
IV
II
Stille område
Klima
CO2-reduksjon
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Lokalt friluftsområde
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
IV
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
IV
I
Konsekvensvurdering
Svært store negative
kons.
Svært store negative
kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons. utover
motor ferdsel
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Landbrukseiendom ca 450 daa som ligger i Brygghaug og
grenser mot lakselva. Det planlegges å bygge 3-4 hytter i
området. Landskapet er relativt flatt mellom Litjevatnet og
Laukhelle Lakselva. Parsellen består av lauvskog med
høg/middels bonitet og myr. En felles skogsvei for flere
eiendommer går frem til parsellen. Elvestrekningen er
vernet etter vassdragsloven. Parsellen inngår i svært
viktig naturtype og viltområde. Ingen kjente registrerte
kultuminner. Eiendommen inngår i Sør-Senja
Reinbeitedistrikt.
-3
1
-3
1
0
0
0
0
0
1
1
1
1
1
0
2
III
IV
IV
Ingen kjente kons.
Bedre tilrettelegging
Ingen kjente kons.
+1
+1
0
2
2
2
IV
IV
IV
IV
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Økt aktivitet lokalt
næringsliv, sannsynligvis
noen få uker i året.
Ingen kjente kons.
Mer nedbygging
0
0
0
+1
2
2
2
2
0
-2
2
1
Samlet vurdering
Sum virkningen for området tilsier at tilrettelegging for fritidsboliger medfører et relativt høyt
konfliktnivå. Spesielt hensynet til naturverdier/biologsk mangold, jord/skog ressursene og strandsone
tilser at forslaget ikke anbefales.
68
Hyttefelt 27/6
Plankart nr.: F8
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendom på 580 daa i Brygghaug. Del av eiendommen
planlegges brukt til fritidsbebyggelse. Landskapet er
relativt bratt ned mot vei mot nord. Området anses som et
potensielt fareområde for skred. Det går høyspent
gjennom området. Parsellen består av lauvskog med
middels bonitet. Eiendommen inngår i Sør-Senja
Reinbeitedistrikt.
Ingen spesielle
Middels bon. Lauvskog,
ikke dyrkbar nær skogsvei
Vinterbeite
Lauvskog på markert rygg
Nei
Ingen registrerte
Rolig
CO2-reduksjon
IV
I
0
-3
1
1
III
II
IV
IV
I
II
-1
-2
0
0
-1
-1
2
1
1
1
1
2
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
Området brukes mer
Området brukes mer
+1
+1
0
2
2
2
Kraftlinje i sør og rasfarlig i
nord
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
III
Bare deler av området
kan bebygges
-1
1
0
0
+1
1
1
2
0
0
2
1
Beskrivelse av verdier
Kommunal øk. og tjenestetilb. Ingen spesielle
Strandsone
Ingen
IV
IV
IV
IV
IV
Konsekvensvurdering
Økt aktivitet lokalt
næringsliv, sannsynligvis
noen få uker i året.
Samlet vurdering
Forslag til fritidsbebyggelse ligger i et område med skog i god produksjon og på en framtredende rygg
i terrenget. Vinterbeite for rein og deler av området er rasfarlig, samt at området i sør grenser til
høgspentlinje. Forslaget anbefales ikke.
69
Hyttefelt 27/19
Plankart nr.: F9
Ingen spesielle
Middels bonitet skogsmark.
Vinterbeite
Båbærbjørkeskog
Nei
Ingen registrerte
Rolig område
CO2-reduksjon
IV
II
III
II
IV
IV
I
II
Ved vann
Ved hoppbakke og vann
Skogsvei
IV
IV
IV
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
IV
Kommunal øk. og tjenestetilb. Ingen spesielle
Strandsone
Ligger inntil Trolltjønna
IV
II
Konsekvensvurdering
Området brukes mer
Området brukes mer
Ingen endringer
Økt aktivitet lokalt
næringsliv, sannsynligvis
noen få uker i året.
Privatisering om hytter
legges nært vannet
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendom på 175 daa i Brygghaug. Området ligger ved
Trolltjønna. På eiendommen finnes en eksisterende
hoppbakke med atkosmstvei. Det planlegges 3-4 nye
hytter på parsell. Tidligere fradelt 4 parseller til hytter nord
for foreslåtte areal.
Parsellen består av 56 daa lauvskog med høg/middels
bonitet, 100 daa uproduktiv skog, 17 daa myr og litt annet
areal. Ingen kjente registrerte kultuminner. Eiendommen
inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
0
-2
-1
0
0
0
-1
-1
1
1
1
1
1
1
1
2
+1
+1
0
2
2
2
0
0
0
+1
1
1
1
2
0
-1
2
1
Samlet vurdering
Området ligger i god skog og godt beite. Vinterbeite for rein. Området ligger avskjermet fra fast
bebyggelse og har noen hytter fra før. Området tåler høg utnyttelsesgrad og bør utvikles i
sammenheng med feltet ned mot offentlig veg. Utbygging skal lokaliseres minst 50 meter fra vannet.
Sumvirkningene for området tilsier at forslaget anbefales.
Området er tatt ut etter innsigelse fra reindriftsforvaltningen og i henhold til meklingsmøte 15.02.10.
70
Hyttefelt 26/4,9
Plankart nr.: F10
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Viktig viltområde
Vinterbeite/nær trekkvei
Ingen kjente
Stille område
CO2-reduksjon
Lokalt friluftsliv
Ingen spesielle
Konsekvensvurdering
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Landbrukseiendom på 1908 daa som ligger i Brygghaug.
Det planlegges hyttefelt på 80 daa med plass til 10 hytter
og badeplass nede ved vannet.
Landskapet er relativt flatt skrånende ned mot
Langevannet. På området er det fradelt ei hyttetomt som
er bebygd. Parsellen består av upoduktiv skogsmark,
lauvskog med lav/middels bonitet og myr. Byggeområder
utenfor myr. En felles skogsvei for flere eiendommer går
frem mot parsellen. Parsellen grenser til viktig viltområde.
Ingen kjente registrerte kultuminner. Eiendommen inngår
i Sør-Senja Reinbeitedistrikt. Trekkvei på andre side av
vannet.
II
IV
II
IV
IV
IV
II
IV
Forstyrrelser
Ingen kjente kons.
Forstyrrelser
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
-2
0
-2
0
0
0
0
0
1
1
1
2
1
2
2
1
III
IV
IV
Ingen kjente kons.
Middels positive kons.
Middels positive kons.
0
+2
+2
2
2
2
IV
IV
IV
IV
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Økt aktivitet lokalt
næringsliv, sannsynligvis
noen få uker i året.
Ingen kjente kons.
Privatisering
0
0
0
+1
2
2
2
0
-1
2
2
IV
III
Samlet vurdering
Foreslått hyttefelt ligger i et viktig viltområde med sårbare og nesten truete fugl arter. Middels negative
konsekvenser i forhold til vinterbeite for rein og nærhet til trekkområde. Sumvirkningene for området
tilsier at det ikke det ikke anbefales med tilrettelegging for fritidsboliger.
71
Hyttefelt 18/11,21,22,47
Plankart nr.: F11
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Svært viktig viltområde
I
Dyrka jord, produktiv
skog/plantefelt
Vinterbeite/trekkvei
Svært variert og artsrik
vegetsjon.
I
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Ingen kjente
Stille område
CO2-reduksjon
Regionalt friluftslivsområde
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendommene ligger i Tranøybotn mellom Tennevatnet og
Mellavatnet/Litjevatnet med totalareal på 1052 daa.
Forslag om regulering av store deler av eiendommen til
næring/hyttebygging, samt et lite område for boligbygging
nærmest vegen i nord. På området er det fradelt tre
hyttetomter som er bebygd. Eiendommene består av ca
29 daa innmarksbeite, ca 620 daa produktiv skog
(plantefelt) og ca 400 daa skrinn fastmak. Felles skogsvei
for flere eiendommer. Svært viktig viltområde og grenser
opp til svært viktig naturtype. Regionalt viktig
friluftsområde Ingen kjente registrerte kultuminner.
Eiendommen inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt. Delvis
trekkvei.
Forstyrrelser, redusert
hekking
Nedbygging
-3
1
-3
1
I
II
Store forstyrelser
-3
-2
1
2
IV
IV
II
III
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Middels negative kons.
Små negative kons.
0
0
-2
-1
1
2
2
1
I
III
IV
Store negative kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
-3
0
0
2
2
2
IV
IV
IV
III
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Økt aktivitet lokalt
næringsliv, sannsynligvis
noen få uker i året.
Ingen kjente kons.
Privatisering
0
0
0
+1
2
2
2
0
-1
2
2
IV
III
Konsekvensvurdering
Samlet vurdering
Sum virkningen for området tilsier at tilrettelegging for fritidsboliger medfører et relativt høyt
konfliktnivå. Spesielt hensynet til naturverdier/biologsk mangold, jord/skog ressursene, reindrift og
friluftsliv/rekreasjon tilser at forslaget ikke anbefales.
72
Hyttefelt Statsskog (18/1)
Plankart nr.: F12
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
Viktig viltområde
Plantefelt
Vinterbeite, helårsbeite
Domineres av lav- og
lyngrik furuskog
Marinarkeologsisk
satsingsområde
Stille område
CO2-reduksjon
Konsekvensvurdering
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Område for fritidsbebyggelse foreslått av Statsskog nord
for Myklenes i Tranøybotn. Foreslått parsell består av i
hovedsak lav og lyngrik furuskog, noe
blåbærbjøkeskog/engbjørkeskog og litt rismyr/grasmyr.
Det er bygd vei frem til området. Viktig viltområde/
beiteområde for elg. Ingen kjente registrerte kultuminner.
Marinarkeologisk satsingsområde. Eiendommen inngår i
Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
II
II
III
IV
Små negative kons.
Små negative kons.
Små negative kons.
Ingen kjente kons.
-1
-1
-1
0
1
1
1
2
IV
II
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
0
0
1
2
II
IV
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
0
0
2
2
IV
IV
IV
Bedre tilrettelegging.
Bedre tilrettelegging.
Ingen kjente kons.
+1
+1
0
2
2
2
IV
IV
IV
IV
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Økt aktivitet lokalt
næringsliv, sannsynligvis
noen få uker i året.
Ingen kjente kons.
Privatisering
0
0
0
+1
2
2
2
2
0
-1
2
2
IV
III
Sumvirkningene for området tilsir at tilrettelegging for fritidsbebyggelse medfører et akseptabelt
konfliktnivå. Tiltaket har små negative konsekvenser i forhold til naturverdier, jord/skogressurser,
reindrift og strandsone. Positivt i forhold til friluftsliv, barnetråkk og lokal sysselsetting.
Området er redusert (konsentrert nærmere eksisterende vei og infrastruktur) etter innsigelse fra
Fylkesmannen og Reindriftsforvaltningen (meklingsmøte), samt merknader fra Tranøybotn- og Gjøvika
grunneierlag (se skravert område på bilde og plankart). Ved utarbeidelse av reguleringsplan er det
krav om ytterligere konsekvensvurdering av området i forhold til reindriftsinteressene.
73
Refsnes 18/13
Plankart nr.: F13
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Grenser til viktig viltområde
Overveiende uproduktiv
skogsmark/fjell i dagen.
Vinterbeite
Domineres av lav- og
lyngrik furuskog
Marinarkeologisk
satsingsområde
Stille omåde
CO2-reduksjon
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Område privatisert i dag
Konsekvensvurdering
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendom på 1930 daa på Refsnes. 15 eksisterinde hytter i
strandsonen per i dag. Forslag om fortetting med
ytterligere 9 hytteparseller. Foreslått parsell består av i
hovedsak lav og lyngrik furuskog, noe
blåbærbjøkeskog/engbjørkeskog, blåbærgranskog og litt
grasmyr/blautmyr. Grenser opp til viktig viltområde. Ingen
kjente registrerte kultuminner. Marinarkeologisk
satsingsområde. Eiendommen inngår i Sør-Senja
Reinbeitedistrikt.
II
II
Ingen kjente kons.
Små negative kons.
0
-1
1
1
III
IV
Små negative kons.
Ingen kjente kons.
-1
0
1
2
IV
II
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
0
0
1
2
II
IV
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
0
0
2
2
IV
IV
IV
Bedre tilrettelegging.
Bedre tilrettelegging.
Ingen kjente kons.
+1
+1
0
2
2
2
IV
IV
IV
IV
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Økt aktivitet lokalt
næringsliv, sannsynligvis
noen få uker i året.
Ingen kjente kons.
Økt privatisering
0
0
0
+1
2
2
2
2
0
-1
2
2
IV
III
Samlet vurdering
Sumvirkningene for området tilsir at tilrettelegging for fritidsbebyggelse medfører et akseptabelt
Nykonfliktnivå. Tiltaket har små negative konsekvenser i forhold til naturverdier, jord/skogressurser,
reindrift og strandsone. Positivt i forhold til friluftsliv, barnetråkk og lokal sysselsetting.
Området er redusert etter innsigelse fra Fylkesmannen og Reindriftsforvaltningen (meklingsmøte).
Skravert område går ut. Ved utarbeidelse av reguleringsplan er det krav om ytterligere
konsekvensvurdering av området i forhold til reindriftsinteressene.
74
Hyttefelt 19/5,15,18
Plankart nr.: F14
Verdigrunnlag (I-IV)
Konsekvensvurdering
Konsek.
(–3 - +3)
Datagrunnlag
Landbrukseiendom på 2430 daa i Skatvik. Forslag om
hyttefelt i strandsonen, begge sider av vegen
Landskapet er relativt flatt skrånende ned mot sjøen.
Hytteparsellen består av lågurteng, lav og lyngrik bjørkeog furuskog, engbørkeskog og litt dyrka mark. Ingen
kjente registrerte kultuminner. Eiendommen inngår i SørSenja Reinbeitedistrikt.
IV
III
III
IV
Ingen kjente kons.
Middels negative kons.
Middels negative kons.
Store negative kons.
0
-2
-2
-3
1
1
2
2
IV
IV
III
IV
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Små negative kons.
Ingen kjente kons.
0
0
-1
0
1
2
2
2
II
II
Middels negative kons.
Middels negative kons.
-2
-2
1
1
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.) Trafikk
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
IV
Ingen kjente kons.
0
2
II
IV
IV
IV
-2
0
0
+1
2
2
2
2
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Friluftsområde
IV
I
Trafikkfare
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Økt aktivitet lokalt
næringsliv, sannsynligvis
noen få uker i året.
Ingen kjente kons.
Privatisering
0
-3
2
1
Beskrivelse av verdier
Utredningstema
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap, nedsiden vei
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Beitevoller på nedsiden vei
Vinterbeite, foring, kalving
Lågurteng (sjelden type)
Lav og lyngrik bjørkeskog
Stille område
CO2-reduksjon
Regionalt utfartsområde
Område brukt av
barnefamilier
Samlet vurdering
Sum virkningen for området tilsier at tilrettelegging for fritidsboliger medfører et relativt høyt
konfliktnivå på nedsiden av fylkesvei. Ovenfor fylkesvei vil tilrettelegging for fritidsbebyggelse medfører
et akseptabelt konfliktnivå og tilrettelegging kan anbefales. Ved detaljplanlegging skal en sikre at det
avsettes plass til utfartsparkering ovenfor badeplassen, og at en del av strandsonen blir liggende
utenfor hovedsynsfeltet til hyttene ovenfor vegen. Parkeringsplassen skal ferdigstilles samtidig med
fritidsboligene.
Området er tatt ut etter innsigelse fra reindriftsforvaltningen og i henhold til meklingsmøte 15.02.10.
75
Hyttefelt 19/5, 15,18
Plankart nr.: F15
Inn og utmarksbeite
Vinterbeite, foring, kalving
Kulturlandskap
Stille område
CO2-reduksjon
Ferdselsstier
Konsekvensvurdering
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendom på 2430 daa i Skatvik. Forslag om to eller flere
hyttetomter inntill dyrka mark. Parsellen ligger på en
forhøyning hvor terrenget er skrånende ned mot sjøen.
Parsellen består av rismyr, lav og lyngrik bjørkeskog og
kystlynghei. Ingen kjente registrerte kultuminner.
Eiendommen inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
IV
II
III
I
IV
IV
II
IV
Ingen kjente kons.
Middels negative kons.
Små negative kons.
Store negative kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Små negative kons.
Ingen kjente kons.
0
-2
-2
-3
0
0
-1
0
1
1
2
2
1
2
2
2
III
IV
IV
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
0
0
0
2
2
2
IV
Høyspentledning går
gjennom området.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Økt aktivitet lokalt
næringsliv, sannsynligvis
noen få uker i året.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
-2
2
0
0
+1
1
2
2
0
0
2
1
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
IV
IV
IV
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
IV
IV
Samlet vurdering
Sum virkningen for området tilsier at tilrettelegging for fritidsboliger medfører et relativt høyt
konfliktnivå. Spesielt hensynet til jord/skog ressursene, reindrift og kulturlandskap tilser at forslaget
ikke anbefales.
76
Hyttefelt på 18/4,15,44
Plankart nr.: F16
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Konsekvensvurdering
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendom på 2430 daa beliggende ved Vardneselva i
Tranøybotn. Forslag om hyttefelt på skogsmark mellom
høgspentlinje og veg, samt noe i strandsonen
Landskapet er rellativt bratt skrånende ned mot sjøen. På
området er det fradelt ei hyttetomt som er bebygd.
Parsellen består av lauvskog med middels og lav bonitet,
noe uproduktiv skog og litt myr. På parsellen er det en
viktig viltlokalitet og den grenser opp til viktig, svært viktige
viltområder og trekkvei for elg. Marinarkeologisk
satsingsområde. Eiendommen inngår i Sør-Senja
Reinbeitedistrikt.
Viktig viltomr.
Veinær prod. skog
Vinterbeite
Bjørkeskog
Ingen spes
Marinarkeologisk
satsingsområde
Nært trafikkert vei
CO2-reduksjon
II
II
III
IV
IV
II
Forstyrre fugleliv
Tap av skog
Forstyrre rein
Ingen spes
Ingen
Ingen kjente kons.
-1
-2
-1
0
0
0
1
1
1
2
1
1
III
IV
Ingen kjente kons.
0
0
1
1
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
0
0
0
2
2
2
Høgspent i grense,
skredfare, trafikk
I
-3
1
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
Fint område
IV
IV
IV
IV
II
Strålingsfare nær
høgspent, skredfare,
trafikkfare
Ingen
0
0
0
0
-2
1
1
1
1
1
Beskrivelse av verdier
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Privatisering av
strandsone
Samlet vurdering
Sum virkningen for området tilsier at tilrettelegging for fritidsboliger medfører et relativt høyt
konfliktnivå og forslaget anbefales ikke.
Forslaget betyr utbygging av produktivt skogsareal, forstyrrelser av en viktig viltlokalitet/rovfugllokalitet. Strandsonen er en svært viktig naturtype som ikke bør berøres. Hyttefeltet blir liggende
mellom høgspentlinje og riksvei, noe som betyr at svært lite av arealet kan utnyttes.
77
Plankart nr.: F18
Hyttefelt 18/33,40
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendom på 192 daa i Tranøybotn, derav ca 20 daa dyket
mark. Neste hele eiendommen foreslås regulert til
fritidsformål: hytter og småbåthavn. Landskapet består av
en forhøyning mot sør, og er skrånende ned mot sjøen
som er en naturlig avgensing av parsellen. På området er
det fradelt ei boligtomt som er bebygd. Parsellen består av
furuskog med middels og lav bonitet bonitet og lettbrukt
fulldyrka jord. Fare for skred. Høyspenlinje over
eiendommen. Ingen kjente registrerte kultuminner.
Eiendommen inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
Ingen spes naturtype
Mix av ulike bon. Nedenfor
veg mest middels bon skog
Ca 20 daa dyrka jord
Vinterbeite
Kystfuruskog
Ingen spesielle
Marinarkeologisk
satsingsområde
Nært veitrafikk
CO2 nøytralt?
II
II
Ingen kjente kons.
Hele arealet blir borte
som landbruksareal
0
-3
1
1
III
III
IV
II
Forstyrre reinbeite
-1
-1
0
0
1
1
1
1
III
IV
0
0
1
2
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
III
III
III
0
0
0
2
2
2
Beskrivelse av verdier
Stor skredfare, høgspent i
deler av øvre område
Tettstedsutvikling
Ingen spesielle
Transportbehov
Ingen spesielle
Næringsliv og sysselsetting Deltidsarb.plass
Kommunal øk. og tjenestetilb. Ingen spesielle
Strandsone
Intakt og fin sone
Samlet vurdering
I
III
IV
II
III
I
Konsekvensvurdering
Ingen kjente kons.
Rasfare, Høyspentlinje, -3
nedside riksvei ok.
0
Økende behov
0
1
Økt komm. beredskap
0
Nedbygging
-2
1
2
2
2
2
2
Sum virkningen for området tilsier at tilrettelegging for fritidsboliger medfører et relativt høyt
konfliktnivå og forslaget anbefales ikke i sin helhet. Deler av forslaget som omfatter småbåthavn,
oppstillingsplass for campingvoner, samt et mindre område ovenfor vei til fritidsbebyggelse anbefales
utlagt ttil næringsformål, se E12. Resterende del av eiendommen anbefales ikke avsatt til fritidsformål.
Området utgår og avsettes som LNF-1 område etter innsigelse fra Fylkesmannen og
Reindriftsforvaltningen (se plankart).
78
Plankart nr.: F19
Hyttefelt 17/3
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Nær viktig viltlokalitet og
viltområde
Noe produktiv skog
Vinterbeite
Lauvksog, Noe furuskog
Ingen spesielle
Ingen kjente
I
III
III
IV
IV
IV
IV
Konsekvensvurdering
Forstyrrelse av hekke
og yngelområde
Litt produktiv skog tas
Forstyrrelser av rein
Ingen spesielle
Ingen kjente
konsekvenser
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendommen ligger sør for Tranøybotn camping og består
av 576 daa totalt. Hytter på middles og uproduktiv mark
på oversiden av fv 860 i hele eiendommens bredde.
Landskapet består av en forhøyning mot sør, og er
skrånende ned mot sjøen som er en naturlig avgensing av
parsellen. På området er det fradelt ei hyttetomt som er
bebygd. Parsellen består av blandet skog med middels
bonitet. Fare for skred i deler av området. Ingen kjente
registrerte kultuminner. Eiendommen inngår i Sør-Senja
Reinbeitedistrikt.
-3
1
-1
-1
0
0
0
0
1
1
1
2
2
2
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Litt klimagassreduksjon
IV
0
2
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
0
0
0
2
2
2
Skredfare
II
-2
1
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Deltidsarb.plass?
Ingen spesielle
Vei i strandsone
III
IV
II
IV
IV
Skredfare i deler av
området
0
0
1
Økt komm. beredskap
0
Nedbygging strandsone 0
ikke aktuelt
Litt økende behov
2
2
2
2
1
Samlet vurdering
Sum virkningen for området tilsier at tilrettelegging for fritidsboliger medfører et relativt høyt
konfliktnivå i forhold til naturverdier og biologisk mangfold. Deler av forslaget ligger i skredfarlig
område. Forslaget anbefales ikke
79
Plankart nr.: F22
Hyttefelt 6/1
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Landbrukseiendom 413 daa i Valvåg. Det foreslås lagt ut
en hyttetomt av en liten parsell nedenfor fylkesvei i
strandsonen. Parsellen består av produktiv skog med
middels/høy bonitet. Ingen kjente registrerte kultuminner.
Litt produktiv skog
IV
III
IV
II
IV
IV
IV
I
0
-2
0
-1
0
0
0
0
1
1
1
1
1
2
2
1
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen
II
II
IV
0
0
0
1
1
1
Ingen kjente
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle i dag
Ingen spesielle
Fri sone i dag
IV
IV
IV
IV
IV
I
0
0
0
0
0
-3
1
1
1
2
2
1
Beskrivelse av verdier
Ingen kjente
Produktiv skog
Fredet
Engbjørkeskog
Ingen
Ingen registrerte
Konsekvensvurdering
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen
Privatisering
Sum virkningen for området tilsier at tilrettelegging for fritidsboliger medfører et relativt høyt
konfliktnivå og forslaget anbefales ikke. Forslaget berører produktiv, men ikke dyrkbar skog. God
beitetype. Utbygging vil privatisere og hindre fri ferdsel i strandsonen.
80
Plankart nr.: F23
Hyttefelt 6/3
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Ingen spesielle
Produktiv granskog
IV
I
Fredet
Engbjørkeskog/granfelt
Ingen spesielle
Ingen registrerte
Produktiv skog
IV
III
IV
IV
IV
II
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen
II
II
IV
Kraftlinje i 50-70 m avstand
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle i dag
Ingen spesielle
Ingen
III
IV
IV
III
IV
I
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
Konsekvensvurdering
0
Plantefelt i produksjon
-3
må hogges. Adkomst til
utmarka bakenfor kan
bli hindret
0
0
0
0
0
-1
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Landbrukseiendom 421 daa i Valvågen. Forslag om
parsell med tre nye hyttetomter inntil to tidligere bebygde
hyttetomter. Parsellen består av produktiv granskog av
middels bonitet og ligger ovenfor fylkesvei. Ingen kjente
kulturminner.
1
1
1
1
1
1
1
1
0
0
0
1
1
1
0
0
0
+1
0
0
1
1
1
1
2
1
Sum virkningen for området tilsier at tilrettelegging for fritidsboliger medfører et relativt høyt
konfliktnivå siden forslaget vil føre til for tidlig hogst av plantefelt i god vekst.
Forslaget anbefales ikke.
81
Hytter og naustområder 7/1
Plankart nr.: F25
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Landbrukseiendom på 848 daa i Valvågen. Forslag til to
hytteparseller og tre selvstendige nausttomter.
Landskapet er skrånende ned mot sjøen som er en
naturlig avgensing av parsellen. Parsellen består av dyrka
mark og blåbærbjørkeskog.
Litt sørøst for tunet og på sørsiden av vegen, er det fradelt
en bebygd fritidsparsell. Parsellen ligger i nærheten av
hekke-/yngelområde for vade-, måke og alkefugler.
På oversiden av veien er det bygd en felles skogsvei for
flere eiendommer. Ingen kjente registrerte kultuminner.
Det skraverte feltet på bildet omslutter både allerede
fradelt og foreslått fradeling av hytte- og nausttomter.
-1
-2
1
1
-2
1
Ingen spesielle
IV
IV
IV
IV
0
0
0
0
1
1
2
1
Lokal bruk
Lokal bruk
Ingen spesielle
I
I
IV
-2
-2
0
2
2
2
Skredfare
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle i dag
Ingen spesielle
I åpent kulturlandskap
III
IV
IV
III
IV
I
-1
0
0
+1
0
-2
2
1
1
1
2
1
Beskrivelse av verdier
Nært viktig viltbiotop
Skogsmark. Hytter krever
ny veg opp. Naust på
beitevoller/inntil dyrka mark
Fredet
Blåbærbjørkeskog.
Dyrka jord.
Ingen
Konsekvensvurdering
II
Pot konflikt landbruk/
fritid i landbruksomr.
Oppdeling av eiendom
I
Framtredende i
terrenget
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Små lokale
Ingen
Privatisering og
nedbygging av
strandsone
Samlet vurdering
Sum virkningen for området tilsier at tilrettelegging for fritidsboliger medfører et relativt høyt
konfliktnivå. Foreslått utbygging av hytter vil spre hytter over en stor del av eiendommen og være
framtredende i terrenget. De foreslåtte hytteparsellene vil også kreve egen adkomst bak fjøset.
Forslaget til spredte naustplasseringer/-fradelinger i strandsonen, begrenser allmennhetens bruk av
strandsonen.
Forslaget anbefales ikke.
82
Hyttefelt på parsell av 8/2
Plankart nr.: F26
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Nært hekkeområde
Furuskog i god prod.
II
II
Fredet
Blåbærbjørkekskog/myrsko
g/gran og furuskog
IV
II
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Ingen kjente, men mye
kulturminner i området
Skog i produksjon
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
En av tre parseller av landbrukseiendom på 262 daa
lokalisert til Langstrandneset. Forslag om totalt 14 utleie
og/eller selveierhytter. Landskapet er skrånende ned mot
sjøen som er en naturlig avgensing av parsellen.
Parsellen består av furuskog i god produksjon. På
parsellen er det fradelt en hyttetomter som er bebygd. Fra
eiendommen er det tidligere fradelt totalt 6 hyttetomter.
Felles skogsvei for flere eiendommer frem til parsellen.
Parsellen ligger i nærheten av hekke-/yngelområde for
vade-, måke og alkefugler. Ingen kjente registrerte
kultuminner.
-1
-3
1
1
0
-1
1
1
IV
IV
0
0
1
2
IV
II
0
-1
2
2
-2
2
Konsekvensvurdering
Forstyrrelser
Eiendommen svekkes
betydelig mht skogres.
Påvirker skoglandskapt
Lokal mye brukt
friluftsområde
I
Inngrep begrenser
mulighetene for
utøvelse av friluftsliv
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
0
0
2
2
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen
Ingen
Lite berørt strandsone
IV
IV
IV
IV
IV
I
0
0
0
+1
0
-3
2
Økt aktivitet lokalt
Privatisering av
strandsonen
2
1
Samlet vurdering
Sumvirkningen av konsekvensene tilsier at tilrettelegging for fritidsboliger fører til et høyt konfliktnivå. Hensyn til
skog, friluftsliv og strandsone gjør at gjør at forslaget ikke anbefales.
83
Plankart nr.: F27
Hyttefelt på parsell av 8/2
Verdi
(I-IV)
Utredningstema
Konse
k.
(–3Data+3)
grunnl.
En av tre parseller av landbrukseiendom på 262 daa lokalisert til
østsiden av kjosen. Forslag om totalt 4-5 utleie og/eller
selveierhytter. Landskapet er skrånende ned mot kjosen.
Parsellen består av furuskog, blåbærbjørkeskog og granskog i
god produksjon. Fra eiendommen er det tidligere fradelt totalt 6
hyttetomter. Felles skogsvei for flere eiendommer frem til
parsellen. Parsellen ligger i nærheten av hekke-/yngelområde for
vade-, måke og alkefugler. Ingen kjente registrerte kultuminner.
Beskrivelse av verdier
Konsekvensvurdering
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Lokalt viktig viltområde
God bonitets furu- og
granskog i god prod.
Fredet
Furuskog. Blåbærbjørkeskog.
Myrskog/gran
Ingen kjente, men mye
kulturminner i området
Skog i produksjon
II
I
-2
-3
1
1
0
-1
1
1
IV
IV
0
0
1
2
IV
II
0
-1
2
2
-2
2
IV
II
Forstyrrelser
Eiendommen svekkes
betydelig mht skogres.
Påvirker soglandskapt
Lokal mye brukt
friluftsområde
I
Inngrep begrenser
mulighetene for
utøvelse av friluftsliv
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
0
0
2
2
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen
Ingen
Svartneset: et av de få
nærområder uten veiinngrep
IV
IV
IV
IV
IV
I
0
0
0
+1
0
-3
2
2
Økt aktivitet
Privatisering av
strandsonen
1
Samlet vurdering
Sumvirkningen av konsekvensene tilsier at tilrettelegging for fritidsboliger fører til et høyt konfliktnivå. Hensyn til
skog, friluftsliv og strandsone gjør at gjør at forslaget ikke anbefales.
84
Hyttefelt / Utleiehytter 8/5
Plankart nr.: F28
Konsekvensvurdering
Forstyrrelser
-3
1
Verdi
(I-IV)
Utredningstema
Konse
k.
(–3Data+3)
grunnl.
Parsell av landbrukseiendom på 1715 daa lokalisert til
Gerdvika. Forslag om etablering av felt utleiehytter.
Landskapet er skrånende ned mot sjøen. Parsellen består av
lavroduktiv furuskog. Felles skogsvei for flere eiendommer
frem til parsellen. Parsellen ligger i nærheten av flere
regionalt viktige viltlokaliteter. Vakkert naturområde. Ingen
kjente registrerte kultuminner.
Beskrivelse av verdier
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Regionalt viktige
viltlokaliteter
I
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Lavproduktiv furuskog
III
IV
I
-1
0
-2
1
1
1
IV
IV
IV
III
0
0
0
0
1
1
2
2
-2
2
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Fredet
Lav- og lyngrik furuskog/ rik
sumpskog. Idyllisk vik
Ingen kjente
Stille område
Skog i produksjon
Lokal mye brukt
friluftsområde
I
Inngrep begrenser
mulighetene for
utøvelse av friluftsliv
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
0
0
2
2
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen
Ingen
Svartneset: et av de få
nærområder uten
veiinngrep
IV
IV
IV
IV
IV
I
0
0
0
+1
0
-3
2
2
2
2
2
1
Økt aktivitet
Privatisering av
strandsonen
Samlet vurdering
Sumvirkningen av konsekvensene tilsier at tilrettelegging for fritidsbebyggelse fører til et høyt konfliktnivå. Hensyn
til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og strandsone gjør at gjør at forslaget ikke anbefales.
85
Hyttefelt 8/9
Plankart nr.: F29
Beskrivelse av verdier
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Ingen spesielle
Lav bonitet, fjell
IV
IV
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Fredet
Kystlynghei, uproduktiv lau
Ikke
Ingen kjente
Konsekvensvurdering
Konse
k.
(–3Data+3)
grunnl.
Utredningstema
Verdi
(I-IV)
Parsell av landbrukseiendom på 716 daa lokalisert sør for
veikryss ned mot Lekangen. Forslag om etablering av felt på
3-4 utleiehytter. Parsell på ca 8 dekar udyrkbar, uproduktiv mark
lokalisert i tilknytning til kommunal vei. Ingen kjente registrerte
kultuminner.
0
-2
1
1
Klmanøytralt
IV
III
IV
IV
IV
IV
0
0
0
0
0
0
1
1
1
2
2
1
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Høgspent i nærheten
IV
IV
IV
II
0
0
0
-1
2
2
2
2
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen
Ingen
IV
IV
IV
IV
0
0
+1
0
2
2
2
2
Strandsone
Samlet vurdering
Ingen
IV
0
1
Små innenfor arealet.
Potensiell konflikt fritid
og landbruk med flere
hytter på området
Egen arbeidsplass
Sumvirkningen av konsekvensene tilsier at tilrettelegging for fritidsbebyggelse fører til et relativt lavt konfliktnivå
og forslaget kan anbefales. Behov for ytterligere konsekvensutredning i tilknyttet plassering av fritidsbebyggelse i
forhold til høyspentledning i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan.
Området er omkategorisert fra fritidsbebyggelse (F29) til ervervsbebyggelse (E25) etter innspill fra Fylkesmannen
(se plankart). Dette ansees som en mindre vesentlig endring.
86
Utleiehytter 8/5
Plankart nr.: F30
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
Ingen spesielle
Lite produktivt areal, ikke
dyrkbart
IV
IV
Fredet
Bjørkeskog. Fattig sumpskog.
Ingen
Markert eldre steingjerde over
arealet
Litt trafikk
Ingen spesielle
IV
III
IV
II
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Høgspent i nærheten
IV
IV
IV
IV
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen
Ingen
IV
IV
IV
IV
Ingen
IV
II
IV
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av landbrukseiendom på 1715 daa lokalisert nordøst
og sørvest av kommunalveg mot Lekangen. Forslag om
etablering av felt utleiehytter som alternativ til området i
Gerdvika. Parsell på ca 30 dekar. Landskapet er skrint
bestående av delvis åpent berg/fjell i dagen og noe
lavproduktiv furuskog. Felles skogsvei for flere eiendommer
gjennom parsellen. Ingen kjente registrerte kultuminner.
0
-1
1
1
0
0
1
1
Ingen om gjerdet blir urørt
0
1
Litt mer trafikk
0
0
1
1
0
0
0
0
+2
2
2
2
1
2
2
2
0
1
Konsekvensvurdering
Små innenfor arealet.
Potensiell stor konflikt
fritid og landbruk med
flere hytter på området
Økt aktivitet
Sumvirkningen av konsekvensene tilsier at tilrettelegging for fritidsbebyggelse fører til et relativt lavt konfliktnivå
og forslaget anbefales forutsatt at hyttene tilpasses terrenget og ikke blir for eksponert mot vær og vind. Ikke
behov for ytterligere konsekvensutredning i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan.
Området er omkategorisert fra fritidsbebyggelse (F30) til ervervsbebyggelse (E26) etter innspill fra Fylkesmannen
(se plankart). Dette ansees som en mindre vesentlig endring.
87
Hyttefelt eller bolig 8/2
Plankart nr.: F31
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Like ved lokalt viktig viltområde
Delvis inne på beite, ellers fjell i dagen
II
IV
Fredet
Innmarksbeite/Rismyr/Kystlynghei
Ingen
Ligger inntil gravrøyser, 3 sikre og mulig
flere (uavklart område)
IV
III
IV
I
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
Konsekvensvurdering
Forstyrrelser
Potensiell konflikt fritid og
landbruk med flere hytter
på området
Inngrep i helhetlig
kulturmiljø
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrun
n-lag (I-IV)
Landbrukseiendom på 262 daa som består av tre parseller. På
parsellen hvor bygningsmassen/dyrka jorda er, er det foreslått
bygget tre hytter eller en bolig. Den foreslått utbygde parsellen
er på 4-5 daa og består av uproduktiv jord og skrin fastmark. Fra
eiendommen er det tidligere fradelt totalt 6 hyttetomter.
Parsellen ligger i nærheten av rasteområde for grågås. Flere
kjente registrerte kultuminner i området.
-1
-2
1
1
0
-1
0
-3
1
1
1
1
Ingen kjente
IV
IV
0
0
2
2
Turområde
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
III
III
IV
IV
IV
IV
IV
IV
IV
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2
2
2
2
2
2
2
2
1
Sumvirkningen av konsekvensene tilsier at tilrettelegging for fritidsbebyggelse fører til et høyt konfliktnivå i forhold
til kulturminner og jordbruksdrift. Hensynet til jordbruksdrift i nærområdet gjør at forslaget ikke anbefales.
Eier har også en mening om at arealet alternativt kan bygges ut med en bolig. Av hensyn til behovet for mer fast
bosetting, kan dette forslaget anbefales. Det avsettes et areal til spredt boligbygging, LNF-2 og ses i
sammenheng med tilstøtende område gnr/bnr 8/7,8 (F32) hvor det er foreslått hytter, men kan være gunstig med
bolig(er).
I retningslinjer i tilknyttet LNF-2 tas det inn at det ved lokalisering av boligbebyggelse skal tas spesielle hensyn til
kulturminner i området (Se LNF-B 9).
88
Hyttefelt 8/7 og 8
Plankart nr.: F32
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
Ingen kjente
Ligger på en ”øy” av skrinn
fastmark, men mot dyrka mark
i nord og vest
Fredet
Kystlynghei/rismyr, markert
rygg
Ingen
Ingen registrerte på området,
men like ved gravhauger i sør
Støy fra oppdrettsanlegg
Ingen spesielle
Turområde
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Kun et naust i dag
IV
Konsekvensvurdering
Ingen innen arealet, men
potensiell konflikt mellom
fritid og landbruk
IV
II
IV
IV
IV
IV
II
IV
IV
IV
IV
IV
IV
IV
I
Inngrep i helhetlig
kulturmiljø
Liten innvirkning
Litt økt
Privatisering av strands.
Datagrunnl.
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek
(–3-+3)
Utredningstema
Verdi
(I-IV)
En av tre parseller av landbrukseiendom på 582 daa
lokalisert til Lekangsund som blir foreslått lagt ut til hyttefelt.
Landskapet er skrånende ned mot sjøen. Parsellen består
av skrinn fastmark. Nær fysisk infrasruktur som vei, vann og
strøm. Ingen kjente registrerte kultuminner.
0
-2
1
1
0
-2
1
2
0
-1
1
1
-1
0
1
2
-1
0
0
0
0
0
+1
0
-3
2
2
2
1
2
2
2
2
1
Sumvirkningen av konsekvensene tilsier at tilrettelegging for fritidsbebyggelse fører til et høyt konfliktnivå.
Hensynet til jordbruksdrift, landskapet og strandsone i nærområdet gjør at forslaget ikke anbefales.
Av hensyn til behovet for mer fast bosetting, anbefales at en del av området avsettes til dette formål. Det avsettes
et areal til spredt boligbygging, LNF-2 og ses i sammenheng med tilsvarende område gnr/bnr 8/2 (F32). I
retningslinjer i tilknyttet LNF-2 tas det inn at det ved lokalisering av boligbebyggelse skal tas spesielle hensyn til
kulturminner i området (Se LNF-B9).
89
Hyttefelt 8/7 og 8
Plankart nr.: F33
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
Nærhet svært viktig viltområde
Udyrkbar skog med levirkning
for den dyrka jord innenfor i
hele lengden av feltet
Fredet
Engbjørkeskog i
kulturlandskap
Ingen
Tett ved gravrøys
Støy fra lakseoppdrett
Klima nøytralt
Populært utfartsted ved
kvinnekaia med areal til
parkering/snuplass
Turområde for familier
Ingen spes, men ved off.
park.plass
Ingen spesielle
Ubet. I dag
Ja
II
IV
II
Datagrunnl.
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek
(–3-+3)
Utredningstema
Verdi
(I-IV)
En av tre parseller av landbrukseiendom på 582 daa
lokalisert til Lekangsund som blir foreslått lagt ut til
fritidsbebyggelse (utleiehytter). Ligger like vest for
Lekangsøya naturreservatet. Parsellen består av
engbjørkeskog og skrinn fastmark. Nær fysisk infrasruktur
som kai, vei, vann og strøm. Nært svært viktig viltområde.
Ingen kjente registrerte kultuminner.
-3
-2
1
1
0
Tap av landskapslelement -1
1
1
Konsekvensvurdering
Forstyrrelse
Skogen må hogges,
levirkningen blir borte.
Potensiell konflikt fritid og
landbruk
IV
I
II
IV
Mulige forstyrrelser
Mulige forstyrrelser
0
-2
-1
0
1
1
2
2
I
Økt tilrettelegging
+1
2
I
II
Økt tilrettelegging
+1
+1
2
1
IV
Ingen kjente
konsekvenser
0
2
0
0
2
0
-3
2
2
2
2
1
IV
IV
IV
IV
I
Kan øke sysselsetting
Privatisering
Sumvirkningen av konsekvensene tilsier at tilrettelegging for fritidsbebyggelse fører til et høyt
konfliktnivå.
Hensynet til naturverdier, jordbruksdrift, kulturminner/helthetlig kulturmiljø og strandsone gjør at
forslaget ikke anbefales.
90
Fritidsbebyggelse 8/7 og 8
Plankart nr.: F34
En av tre parseller av landbrukseiendom på 582 daa
lokalisert til Lekangsund som blir foreslått lagt ut til
fritidsbebyggelse. Ligger like vest for Lekangsøya
naturreservatet. Parsellen består av lav og lyngrik bjørk og
furuskog. Mellom gammel ferdselsveg og ny veg til hytte
To fradelte hyttetomter fra tidligere, en bebygd. Veg ført fram til
hytte. Nært eksisterende oppdrettslokalitet med mye støy fra
kompressor. Ferdselsforbud rundt oppdrettanlegg.
Beskrivelse av verdier
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Nært regionalt viktig viltlokalitet II
Lavbonitetsskog, udyrkbart
III
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Konsekvensvurdering
Datagrunnl.
Utredningstema
Konsek
(–3-+3)
Verdi
(I-IV)
Nær fysisk infrasruktur som kai, vei, vann og strøm. Nært
svært viktig viltområde. Ingen kjente registrerte kultuminner
innenfor området.
Fredet
Lav og lyngrik
bjørkeskog/furuskog
Ikke
Utkanten av sammenhengende kulturlandskap.
Inntil/ved gravfelt ved tunet
Støy fra oppdrettsanlegg ca
300 m unna
Ingen spesielle
IV
IV
Mulige forstyrrelser
-2
Inntil tun på eiendommen og -1
til dyrka mark. Pot konflikt
fridtid - landbruk
0
Nedbygges
0
IV
I
Slitasje, forstyrrelser
-1
1
Potensiell konflikt fritid og
oppdrett
-3
1
0
2
Viktig lokalt ferdeselsområde
II
II
IV
0
0
0
1
2
2
0
0
2
2
+1
2
0
-1
2
2
Ingen spesielle
IV
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
1
1
1
Ingen kjente
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Turområde i strandsonen
IV
Økt aktivitet lokalt
næringsliv, sannsynligvis
noen få uker i året.
I
Mulig privatisering av
strandsonen
Samlet vurdering
Sumvirkningen av konsekvensene tilsier at tilrettelegging for fritidsbebyggelse fører til et høyt
konfliktnivå. Hensynet til naturverdier, jordbruksdrift, kulturminner/helhetlig kulturmiljø og strandsone
skal ivaretas ved eventuell utarbeidelse av detaljplan. Planvalget er etter en helhetsvurdering kommet
fram til å ta området inn i kommuneplanen.
Området er tatt ut og omkategorisert til LNF-1 område etter innsigelse fra Fylkesmannen.
91
Hyttefelt 11/2 og 10
Plankart nr.: F35
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Lokalt viktig viltområde,
Leirpollen. Nært svært viktig
naturtype
Ikke dyrkbar jord, men
delvis god bonitet skog sør
for veg
Fredet
Lav og lyngrik furuskog/
sumpskog/blåbærfuruskog
Ingen
Ingen i eller like ved feltet
Tidvis støy fra oppdrettslokalitet 1 km over Eidpollen
Noe bioproduksjon i skogen
I
Lokalt friluftsområde
Ingen spesielle
Ingen spesielle
II
IV
IV
Høgspent gjennom feltet i
sør. E
Ingen spesielle
Ingen spesielle
II
Kommunal øk. og tjenestetilb. Ingen spesielle
Strandsone
Attraktiv strandsone
Konsekvensvurdering
Mulig slitasje og
forstyrrelser
III
IV
II
IV
IV
II
Ingen hvis landskapstilpasning av hyttene
IV
I
-2
1
0
1
0
0
0
-1
1
1
2
0
2
Nedbygging
-1
0
0
2
2
2
Må utredes nærmere
-1
1
0
0
+1
2
2
2
0
-3
2
1
Fostyrrelser
IV
IV
IV
IV
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Landbrukseiendom på 1692 daa. Landskapet er skrånende
ned mot sjøen som er en naturlig avgensing av parsellen.
Parsellen består av hovedsakelig lavbonitert og noe
middelsbonitert furuskog. På den del av parsellen som er
på nersiden av veien er det fradelt tre hyttetomter som er
bebygd, et naustområde bebygd med to naust og et
kaianlegg med tilhørende lagerbygning samt atkomstvei. På
parsell av eiendommen planlegges det hyttefelt på
oversiden av veien og videre naust- og fritidsbebyggelse i
strandsonen. Parsellen ligge inntill rasteområde for
Fjæreplytt (Calidris maritima) og inngår i svært
viktignaturtype (Leirpollen naturreservat). Ingen kjente
registrerte kultuminner.
Økt aktivitet lokalt
næringsliv, sannsynligvis
noen få uker i året.
Nedbygging/
Privatisering
Samlet vurdering
Området nedenfor kommunal vei anbefales ikke pga. av hensyn til strandsone og nærhet til store naturverdier
(skravert område). Ovenfor kommunevei går det ei kraftlinje som er konfliktfylte for en del av området. I det
høyeste partiet sør for kraftlinjen vil det neppe være konflikter av betydning for en del hytter.
Deler av forslaget til hyttefelt (sør) kan anbefales. Behov for ytterligere konsekvensutredning i tilknyttet plassering
av fritidsbebyggelse i forhold til høyspentledning.
Byggeområde er ytterligere redusert (skravert område) etter innsigelse fra reindriftsforvaltningen (meklingsmøte).
Utbygging av område skal ses i sammenheng med F36.
92
Hyttefelt på 11/11 (Forneset)
Plankart nr.: F37
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Ingen spesielle
Ikke dyrkbart, lavprod.skog
Fredet
Kystlynghei. Lav og lyngrik
furuskog
Ingen
Ingen kjente
Støy fra oppdrett, andre
siden av Eidpollen kan
forekomme
Ingen spesielle
IV
IV
IV
Lokalt friluftsområde
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Samfunnssikkerhet( ROS-an.) Fire km til brannstasjon.
Dårlig tilgjengelighet på
vann/ brannvann.
Tettstedsutvikling
Ingen spesielle
Transportbehov
Ingen spesielle
Næringsliv og sysselsetting Ingen spesielle
Kommunal øk. og tjenestetilb. Ingen spesielle
Strandsone
Attraktiv strandsone
Konsekvensvurdering
Ingen spesielle kons.
Ingen
Ingen spesielle
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Landbrukseiendom på 824 daa. Landskapet er
skrånende ned mot sjøen som er en naturlig avgensing
av parsellen. Parsell foreslått til fritidsbebyggelse består
av hovedsakelig lavbonitert furuskog og skrinn fastmark.
Det er fradelt fire hyttetomter som ikke er bebygd. På
parsell av eiendommen planlegges det hyttefelt med
avkjørsel/parkering, atkomstvei, gangsti til sjø og
naustbebyggelse i strandsonen. Avkjørsel/parkring.
Ingen spesielle naturverdier. Ingen kjente registrerte
kultuminner.
0
0
0
1
1
1
1
IV
IV
III
Periodevis forstyrrelser
0
0
-1
IV
Ingen spesielle
0
2
II
II
IV
Nedbygging
-1
0
0
2
2
2
II
-1
2
IV
IV
IV
IV
I
0
0
0
0
-2
2
2
2
2
1
Nye naust,
samlokalisering
2
Samlet vurdering
Sumvirkningene for området tilsier at tilrettelegging for fritidsbebyggelse medfører et akseptabelt
konfliktnivå. Det skal ikke bygges nærmere enn 50 meter fra strandkanten.Tiltaket har små negative
konsekvenser i forhold til støy, friluftsliv og strandsone. Tiltaket anbefales. Ved detaljplanlegging skal
en sikre den generelle ferdselen i strandsonen, og sikre og tilrettelegge noen fine områder i
strandsonen for allmennhetens opphold for rasting.
Skravert område går ut. Avgrensing av område er endret etter innsigelse fra reindriftsforvaltningen
(meklingsmøte). Byggeområde er plassert opp mot vegen.
93
Hyttefelt 10/3
Plankart nr.: F39
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Relativt nært viktig
naturtype/ viltområde/
viltlokalitet
Ikke dyrkbar, uproduktiv
skogsmark
Fredet
Lav og lyngrik furuskog
Ingen
Et fredet kulturminne ligger
innenfor feltet.
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendommen er en landbrukseiendom på 2084 daa
beliggende ved Hofsøybotn. F41 foreslått som ett av tre
alternative felt for fritidsbebyggelse på denne eiendommen.
Landskapet er middels skrånende ned mot Hofsøybotn. På
eiendommen er det fradelt to hyttetomter rett sør for
foreslått hytteparsell. Parsellen består av uproduktiv jord,
skrinn fastmark og litt myr. Den ligger relativt nært viktig
naturtype, viltområde og viltlokalitet. Et fredet kulturminne
ligger innenfor feltet.
II
Økt bruk kan føre til
forstyrrelser
-2
1
IV
Ingen kjente kons.
0
1
Slitasje
0
0
0
-3
1
1
1
1
0
1
IV
III
IV
I
IV
Konsekvensvurdering
Ingen kjente utover
motorisert ferdsel
Ingen spesielle
IV
0
1
Lokalt turområde
Ingen spesielle
Ingen
III
IV
IV
0
0
0
2
2
1
Ni km til brannstasjon.
Dårlig tilgjengelighet på
vann/ brannvann.
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
0
2
IV
IV
IV
IV
IV
0
0
+1
0
0
2
2
2
2
1
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Berører ikke strandsone
Samlet vurdering
Noe byggeakivitet
Sumvirkningen av konsekvensene tilsier at tilrettelegging for fritidsbebyggelse fører til et relativt høyt
konfliktnivå. Hensynet til naturverdier og kulturminner/helthetlig kulturmiljø gjør at forslaget ikke
anbefales.
94
Hyttefelt 10/3
Plankart nr.: F40
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Konsekvensvurdering
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendom på 2085 dekar. F42 er ett av tre alternative
hyttefelt på eiendommen (de andre er F41 og F43).
Feltet er trukket litt tilbake fra selve strandsonen, men ikke
så mye som 100 m. Landskapet er middels skrånende ned
mot Hofsøybotn. På eiendommen er det fradelt to
hyttetomter sør for foreslått hytteparsell. Parsellen består av
uproduktiv jord, skrinn fastmark og litt myr. Den ligger
relativt nært viktig naturtype og viltlokalitet. Ingen kjente
kulturminner.
II
Forstyrrelser
-2
1
IV
Ingen kjente kons.
0
1
Ingen spesielle
IV
III
IV
IV
IV
IV
0
0
0
0
0
0
1
1
1
1
1
1
Lokalt turområde
Ingen spesielle
Ingen
II
IV
IV
-1
0
0
2
2
1
Ni km til brannstasjon.
Dårlig tilgjengelighet på
vann/ brannvann.
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
-1
2
+1
0
-2
2
2
2
2
1
Beskrivelse av verdier
Nær viktig naturtype/ viktig
viltområde
Ikke dyrkbar, uproduktiv
skogsmark
Fredet
Lav og lyngrik furuskog
Ingen
Ingen kjente
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Nedre del avområde ligger i
strandsonen
IV
IV
IV
IV
IV
Noe byggeakivitet
Samlet vurdering
Sumvirkningen av konsekvensene tilsier at tilrettelegging for fritidsbebyggelse fører til et relativt høyt
konfliktnivå. Hensynet til naturverdier og strandsone gjør at forslaget ikke anbefales.
95
Hyttefelt 10/3
Plankart nr.: F41
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
Viktig naturtype, Hofsøybotn
Feltet ligger på en fururygg, og
delvis inntil dyrka mark
Fredet
Dyrka mark, kulturlandskap
Ingen
Ikke automatisk freda
kulturminner på arealet, men like
ved
Ingen spesielle
Inngangsporten til brukt område
for friluftsliv
Ingen kjente
Ingen kjente
Ni km til brannstasjon. Dårlig
tilgjengelighet på vann/
brannvann.
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Fin strandsone
Konsekvensvurdering
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendom på 2085 dekar. F43 foreslått som ett av tre
alternative felt for fritidsbebyggelse på denne eiendommen.
Feltet er trukket litt tilbake fra selve strandsonen, men ikke
så mye som 100 m. Feltet er ett av tre alternative hyttefelt
på eiendommen (de andre er F41 og F42).
Parsellen ligger på en fururygg delvis inntill dyrka mark.
Eksisterende skogsvei. Ingen kjente kulturminner.
I
II
Forstyrrelser
Pot. konflikt fritid landbruk
-3
-1
1
1
0
-2
0
-1
1
1
1
1
IV
IV
0
0
2
2
III
0
2
IV
IV
II
Redusert brannberedskap
0
0
-1
2
2
2
Nedbygging
0
0
+1
0
-3
2
2
2
2
2
IV
I
IV
III
VI
VI
VI
VI
I
Endrer landskapsbildet
Sumvirkningene for området tilsier at tilrettelegging for fritidsbebyggelse medfører et høyt konfliktnivå
og tiltaket anbefales ikke. Tiltaket har negative konsekvenser i forhold til naturverdier, jord/skog,
landskap, kulturminner, samfunnssikkerhet og strandsone.
96
Hyttefelt 15/2
Plankart nr.: F42
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Viktig viltområde elg og
orrfugl
Ikke dyrkbart, litt middels
bon. skog i øst
Trekkvei overfor vei
Kyslynghei, myr
Ikke
Ingen kjente kulturminner
II
Forstyrrelser, men ikke
truete arter
IV
I
III
IV
IV
IV
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Ingen spesielle
IV
Brukt slette i strandsonen
II
Barn og unge (barnetråkk)
Brukt lekeområde
II
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
Tilgjengelig strand
IV
Ingen spesielle
IV
IV
IV
IV
IV
I
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Lett tilgjengelig strands.
Konsekvensvurdering
Forstyrrelser
Ingen kjente
konsekvenser utover
motorisert ferdsel
Hindrer allmennhetenens ferdsel
Hindrer allmennhetenens ferdsel
Ødelegger adkomst
Privatisering
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Landbrukseiendom på 411 daa beliggende nord for Frovåg.
Det planlegges etablert et større hyttefelt på 20 hytter.
Landskapet er skrånende ned mot sjøen som er en naturlig
avgensing av parsellen. På området er det fradelt to
hyttetomter som er bebygd. Parsellen består hovedsaklg av
skrinn fastmark, myr og uproduktiv jord. Middels bonitert
skog i øst (Grønnskogen). Grønnskogen er et viktig
beiteområde for elg, og hekke/yngelområde for orrfugl.
Ingen kjente registrerte kultuminner. Eiendommen inngår i
Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
-1
1
0
1
-3
0
0
0
0
1
1
1
1
2
0
1
-2
1
-2
2
-1
2
0
0
0
+2
0
-3
2
2
2
2
2
2
Sumvirkningen av konsekvensene tilsier at tilrettelegging for fritidsbebyggelse fører til et høyt
konfliktnivå. Hensynet til naturverdier, reindrift, friluftsliv, barn/unge og strandsone gjør at forslaget ikke
anbefales.
97
Hyttefelt 15/2
Plankart nr.: F43
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Lokalt viktig viltlområde
Dyrka jord. Middels bon
udyrkbar lauvskog
Nær trekklei
Dyrka mark. Lauvskog.
Ingen kjente kulturminner.
Gammelt kulturlandskap.
Kjente kulturminner i
nærområde.
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
II
II
I
Forstyrrelser
Nedbygging av dyrka
areal
Forstyrrelser
Endrer landskapsbildet
totalt på eiendommen
IV
I
IV
Ingen spesielle
Konsekvensvurdering
Ingen kjente
konsekvenser utover
motorisert ferdsel
IV
Deler et lokalt friluftsområde II
Færa et lokalt lekeområde
II
Tilgjengelig strand
IV
Ødelegger adkomst
Høyspentlinje
Strålefare
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Strandsonen er privatisert
IV
IV
IV
IV
IV
IV
Ingen spesielle
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av landbrukseiendom på 1180 daa beliggende i
Frovåg. Det planlegges etablert et hyttefelt på ca 10 nye
hytter. På nedsiden av fylkesvei er det fradelt tre
hyttetomter som er bebygd. Parsellen består
hovedsaklig av middels bonitert lauvskog og dyrka mark.
Lokalt viktig hekke/yngelområde for orrfugl. Ingen kjente
registrerte kultuminner. Eiendommen inngår i Sør-Senja
Reinbeitedistrikt.
-1
-3
1
1
-2
-3
1
2
0
-2
2
1
0
2
0
1
0
0
-1
1
2
2
-2
0
0
+2
0
0
2
2
2
2
2
2
Sumvirkningen av konsekvensene tilsier at tilrettelegging for fritidsbebyggelse fører til et høyt
konfliktnivå. Hensynet til naturverdier, jord og skogressurser, reindrift, landskap, kulturminner og
samfunnssikkerhet gjør at forslaget ikke anbefales.
98
Hyttefelt 14/16 og 14/10
Plankart nr.: F44
Utredningstema
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Datagrunnlag
Verdigrunnlag (I-IV)
Liten parsell av to landbrukseiendommer
beliggende i Frovåg havneområde. Det
planlegges å fortette med noen hytter innenfor
området hvor det fra før er fem
fritidseiendommer. Parsellen består hovedsaklig
av uproduktiv skog og litt middels bon. skog i
øst. Ingen kjente registrerte kultuminner.
Eiendommen inngår i Sør-Senja
Reinbeitedistrikt.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Ingen kjentel
Ikke dyrkbart, litt middels
bon. skog i øst
Ingen
Kyslynghei, myr,
Ikke
Ingen kjente kulturminner
IV
IV
0
0
1
1
IV
III
IV
IV
0
0
0
-1
1
1
1
1
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Rel stille
Ingen spesielle
III
IV
0
0
2
1
Ingen spesielle
Ingen kjente
Ingen kjente
IV
IV
IV
0
0
0
2
2
2
Brannberedskap u.n.
II
I
0
-2
2
2
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Ingen spesielle
Ingen spesielle
0
-2
2
2
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
VI
II
Konsekvensvurdering
Blande fritidsbebyggelse i eks.
kulturlandskap
Negativt for Frovåg
bygda
Negativt for
næringsutvikling i
havneområde
Kommunal øk. og tjenestetilb. Ingen spesielle
VI
0
2
Strandsone
Ikke
VI
0
2
Samlet vurdering
Sumvirkningene for området tilsier at tilrettelegging for fritidsbebyggelse medfører et uakseptabelt
konfliktnivå og tiltaket anbefales ikke.
99
Hyttefelt 14/14
Plankart nr.: F45
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av landbrukseiendom på ca 150 daa i
Frovåg. Det planlegges å fortette med ny
fritidsbebyggelse i tilknytning til eksisterende
fritidsbebyggelse. Landskapet er skrånende
ned mot sjøen som er en naturlig avgensing av
parsellen. Parsellen består av uproduktiv skog,
skrinn fastmark, myr og fulldyrka jord. På
parsellen er det fradelt seks hyttetomter og to
boligtomter som er bebygd. Et registrerte
kultuminne på parsellen. Eiendommen inngår i
Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
0
-1
1
-2
1
III
0
2
IV
III
0
-1
1
1
II
IV
0
0
1
1
Omr for fast og fritidsbeb.
Ingen kjente
Ingen
II
III
IV
0
0
0
2
2
2
Vann- og brann u.n.
Ingen kjente
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
II
+1
0
+1
2
2
2
0
-2
2
2
Beskrivelse av verdier
Ingen spesielle
Noe dyrka mark, uprod.
skog
Vinterbeite
IV
III
Lynghei/kulturlandskap/fritid
sbebyggelse
Ikke
Ligger et kulturminne
innenfor omr. Med ikke
foreslått nedbygget
Rolig omr
Ingen spesielle
Kommunal øk. og tjenestetilb. Ingen spesielle
Strandsone
Ja
IV
IV
II
Konsekvensvurdering
Nedbygging
Forstyrrelser i viktig
område
Kan være pos for Frovåg
Kan medføre økt benyttelse av lokalt næringsliv
Evt. Naustområde kan
privatisere strandsone
Samlet vurdering
Sumvirkningene for området tilsier at tilrettelegging for fritidsbebyggelse medfører et akseptabelt
konfliktnivå og tiltaket anbefales. Det skal ikke bygges nærmere enn 50 meter fra strandsonen.
Området er allerede oppstykket ved enkeltfradelinger og restarealene har en dårlig arrondering. På
bakgrunn av dette, kan forslag til fortetting av eiendommen til fritidsbebygglelse anbefales.
Ved detaljplanlegging skal en sikre den generelle ferdselen i strandsonen, og sikre og tilrettelegge
noen fine områder i strandsonen for allmennhetens opphold for rasting.
100
Hyttefelt 14/1,2,3, 5 og 12
Plankart nr.: F46
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parseller fra to landbrukseiendommer i
Dragøy. Det planlegges å fortette med ny
fritidsbebyggelse på fire områder innenfor
avsatt areal. Landskapet er skrånende ned
mot sjøen som er en naturlig avgensing av
parsellen. Parsellen består av lavbonitet
skogsmark, fjell i dagen og dyrka mark. Fra
14/2 er det fradelt 4 hyttetomter og fra 14/5
er det fradelt 1 hyttetomt. Eiendommen
inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
0
-1
1
1
-2
0
0
0
0
1
1
1
1
1
IV
0
1
En del hytter fra før
Ingen spesielle
Ingen spesielle
III
IV
IV
-1
0
0
2
2
2
Høgspent gjennom feltet i
sør. Trafikk.
Kan være positivt for
Frovågsamf
Ingen speielle
II
-2
1
+1
2
Beskrivelse av verdier
Ingen kjente
Lavbonitet skogsmark, fjell i
dagen, nærhet til dyrka mark
IV
III
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Vinterbeite
kulturlandskap
En del hytter fra før
III
III
IV
IV
III
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Ingen spesielle
Tettstedsutvikling
III
Konsekvensvurdering
Nærhet til dyrka jord,
mulig konflikt
jordbruk/fritidsbeb
Ingen kjente
konsekvenser utover
motorisert ferdsel
Må utredes nærmere.
Trafikkfare
Transportbehov
IV
0
2
Næringsliv og sysselsetting
III
+1
2
Kommunal øk. og tjenestetilb.
IV
0
2
Strandsone
Fin strandsone
I
-3
2
Samlet vurdering
I Frovågområdet er det allerede mye hytter, det kan være en fordel å fortette dette. Det må taes
tilstrekkelig hensyn til kulturminner. I forhold til jordbruk er den direkte påvirkningen på dyrka jord liten,
men det er en del dyrka jord innenfor området der potensiell konflikt jordbruk/fritidsbebyggelse.
Tiltaket anbefales ikke for området ovenfor fylkesveg (skravert område). Tiltaket anbefales nedenfor
fylkesveg. Behov for ytterligere konsekvensutredning av lokalisering av fritidsbebyggelse i forhold til
høyspentledning, trafikk og strandsone. Det tillates ikke bygging innenfor 50-mtersbelte. Ved
detaljplanlegging skal en sikre den generelle ferdselen i strandsonen, og sikre og tilrettelegge noen
fine områder i strandsonen for allmennhetens opphold for rasting.
101
Hyttefelt 12/5
Plankart nr.: F47
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av landbrukseiendom på ca 380 daa på Å.
Eiendommens bygninger ønskes revet og erstattet med
fritidsboliger som skal fradeles. Landskapet er skrånende
ned mot sjøen som er en naturlig avgensing av parsellen.
Parsellen består hovedsakelig av fulldyrka jord,
overflatedyrka jord og litt jorddekt fastmark og skrinn
fastmark. Fint strandområde. Eiendommen inngår i SørSenja Reinbeitedistrikt.
0
-2
1
1
0
-1
0
-1
1
1
1
1
-1
1
IV
0
1
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
0
0
0
2
2
2
Ingen kjente
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Fin strandsone
IV
II
IV
IV
IV
I
0
-2
0
+1
0
-3
1
2
2
2
2
1
Beskrivelse av verdier
Ingen spesielle
Dyrka jord. Kjøpt opp som
tilleggsjord til bruk i drift
Ingen
Dyrka jord, sjønært
Ikke
Del av sammenhengende
kulturlandskap
Litt trafikk, verktsed på
naboeiendom
Ingen
IV
Konsekvensvurdering
Pot konflikt jordbruk og
fritidsbebyggelese
IV
I
IV
I
III
Blanding fritid og fast
bebyggelse
Pot konflikt fritid og
næringsvikrsomhet
Potensielt boligområde
Bygging av to hytter
Nedbygging
Samlet vurdering
Området for fritid ligger midt i et sammenhengende kulturlandskap og utbygging/ fradeling berører
dyrka jord. Eiendommen grenser til et verksted på nedsiden av vegen som kan forårsake støy/støv.
Forslag til utbygging anbefales ikke.
102
Hyttefelt 38/1
Plankart nr.: F48
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Ingen kjente
Ikke dyrkbart, fjell i dagen
Vinterbeite
Ligger tilknytta eksisterende
bebyggelse
Nei
Ingen kjente
Ingen kjente
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av landbrukseiendom på ca 935 daa på Rødsand.
Det planlegges konsentrert fritidsbebyggelse i større felt.
Landskapet er skrånende ned mot sjøen som er en naturlig
avgensing av parsellen. Parsellen består av skrinn
fastmark. Området ligger naturskjønt til med kveldssol og
nær kommunal veg, vann og kloakk. Ingen registrerte
kultuminne på parsellen. Eiendommen inngår i Sør-Senja
Reinbeitedistrikt.
I tillegg er det foreslått tre hytteparseller på en
naboeiendom ned mot sjøen.
IV
IV
III
II
0
0
0
0
1
1
1
1
IV
IV
IV
IV
0
0
0
0
1
1
1
1
Konsekvensvurdering
Ingen kjente
Lokalt turområde, med
markert sti i fjæra
Ingen spesielle
Ingen spesielle
III
-1
2
IV
IV
0
0
3
2
Ingen
Ingen
Ingen spesielle
Ikke
Ikke
IV
IV
IV
IV
IV
II
0
+1
0
+1
0
-2
1
2
2
2
2
2
Positivt for Rødsand
Økt lokal aktivitet
Nedbygging
Samlet vurdering
Sumvirkningene for området tilsier at tilrettelegging for fritidsbebyggelse medfører et akseptabelt
konfliktnivå og tiltaket anbefales. Tiltaket har små negative konsekvenser i forhold til strandsone og
friluftsliv. Det skal ikke bygges nærmere enn 50 meter fra strandsonen. Behov for ytterligere
konsekvensutredning i tilknytning allmennhetens ferdsel i stransonen i forhold til plassering av
fritidsbebyggelse.
103
Hyttefelt 38/2
Plankart nr.: F49
Ingen kjente
Ikke dyrkbart, fjell i dagen
Vingerbeite
Kystlynghei
Nei
Ingen kjente
Ingen kjente
Lokalt turområde
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Rasfarlig, Brannsikkerhet
Ingen spesielle
Ikke
Ikke
IV
IV
II
II
IV
IV
IV
IV
III
IV
IV
I
IV
IV
IV
IV
III
Konsekvensvurdering
Ingen kjente
Positivt for Rødsand
Økt lokal aktivitet
Lite attraktiv
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av landbrukseiendom på ca 1150 daa på Rødsand.
Det planlegges konsentrert fritidsbebyggelse i større felt.
Landskapet er skrånende ned mot sjøen som er en naturlig
avgensing av parsellen. Parsellen består av skrinn fastmark
og litt uproduktiv skog. Området ligger naturskjønt til med
kveldssol og nær kommunal veg, vann og kloakk. Ingen
registrerte kultuminne på parsellen. Eiendommen inngår i
Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
0
0
0
0
0
0
0
0
1
1
1
1
1
2
2
2
1
0
0
-3
+1
0
+1
1
0
2
2
2
1
2
2
2
2
2
Samlet vurdering
Sumvirkning av konsekvensene tilsier at tilrettelegging for fritidsbebyggelse fører til et høyt konfliktnivå
i forhold til rasfare og brannsikkerhet, tiltaket anbefales ikke.
104
Hyttefelt 12/4
Plankart nr.: F50
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Konsekvensvurdering
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av landbrukseiendom på ca 173 daa ved utløpet av
Finnelva. Det planlegges fire hyttetomter innenfor området.
Landskapet er skrånende ned mot sjøen som er en naturlig
avgensing av parsellen. Mestparten av parsellen består av
fulldyrka jord. Litt skrinn fastmark og luproduktiv skog.
Ingen registrerte kultuminne på parsellen. Eiendommen
inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
Nært lokalt viktig naturtype
og viltområde
Mye av foreslått areal er
dyrka jord
I
Forstyrrelser
-1
1
I
-3
1
Trekkvei for rein i øvre del
Jordbrukslandskap/kulturlan
dskap
Ikke
Ingen kjente kulturminner.
Rolig, kun vegtrafikk
Ingen spesielle
I
II
Nedbygging av dyrka
jord og pot konflikt
jordbruk og fritid
Forstyrrelser
Inngrep i landbruksaral
-3
-3
1
1
IV
IV
II
IV
0
0
0
0
1
2
2
2
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
0
0
0
2
2
2
Kraftlinje
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
Eiendommen har en kort
strandsone
II
VI
VI
VI
VI
II
-1
0
0
+1
0
-2
2
2
2
2
2
2
Beskrivelse av verdier
Nedbygging/privatisering
Samlet vurdering
Sumvirkningen av forslaget medfører et relativt høyt konfliktpotensial i forhold til naturverdier, jord,
landskap/kulturlandskap, reindrift, kraftlinje, strandsone og anbefales ikke. Kan ikke tillate hytter på
dyrka/dyrkbar jord. Bør ikke legge bebyggelse på nedsiden hovedveg.
105
Hyttefelt 41/23 og 1
Plankart nr.: F51
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Konsekvensvurdering
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
To parseller av eiendom på ca 38 daa rett sør for utløpet til
Finnelva. Det planlegges fire hyttetomter innenfor området.
Landskapet er skrånende ned mot sjøen som er en naturlig
avgensing av parsellen. Parsellen består av fulldyrka jord
og uproduktiv skog. Litt myr. Ingen registrerte kultuminne på
parsellen. Eiendommen inngår i Sør-Senja
Reinbeitedistrikt.
Lokalt viktig naturtype
Ca halvparten av parsellen
er dyrka eller dyrkbar jord,
lav bonitet skog,
Trekkvei for rein ved øvre
del
Del av kulturlandskap
Ikke
Ingen kjente kulturminner.
Rolig, kun vegtrafikk
Ingen spesielle
II
III
Forstyrrelser
-1
Tap av ca 10 daa dyrka -2
og dyrkbar jord
1
1
I
Forstyrrelser
-2
1
II
IV
IV
II
IV
Inngrep i landskap 43/1 -1
0
0
0
0
1
1
2
2
2
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
0
0
0
2
2
2
Kraftlinje
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
Del av sammenhengende
strandsone
II
VI
VI
VI
VI
I
-1
0
0
+1
0
-3
2
2
2
2
2
2
Nedbygging/privatisering
Samlet vurdering
Sumvirkningen av forslaget medfører et konfliktpotensial i forhold til biologisk mangfold.
kulturlandskap, tap av dyrkbar og dyrka jord, reindrift, strandson og tiltaket anbefales ikke.
106
Hyttefelt 41/19
Plankart nr.: F52
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av eiendom på 68 daa beliggende rett nord
for Buvika. Det planlegges etablert to hytter innenfor
området. Det fradelt en hyttetomt som er bebygd på
eiendommen. Parsellen består hovedsaklig av
uproduktiv skog og skrinn fastmark. Fem daa
fulldyrka jord. Ingen kjente registrerte kultuminner.
Eiendommen inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
0
0
1
1
-1
0
1
2
IV
II
0
0
1
2
IV
IV
0
0
2
2
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
0
0
0
2
2
2
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
Ikke foreslått bygging i ssonen
IV
VI
VI
VI
VI
I
0
0
0
0
0
0
2
2
2
2
2
2
Beskrivelse av verdier
Ingen spesielle
Lite jordbrukspot. småbruk
Uproduktiv skog
Vinterbeite
Del av gammelt
kulturlandskap. Åpent
karrig, kystlynghei,
IV
IV
Ikke
Del av gammelt
kulturlandskap
Ingen / ved veg
Ingen spesielle
II
II
Konsekvensvurdering
Forstyrrelse
Ingen hvis hyttene kan
legges inntil
eksisterende hytte i
nordvest på eiendom.
Samlet vurdering
Sumvirkningen av forslaget til to hytteparseller medfører et lavt konfliktpotensial i forhold til
utredningstemaene, bortsett fra vinterbeite for rein. Dersom to hytter legges i grense med eksisterende
hytte i nordvest, og tilpasses eksisterende kulturlandskap/landskap, kan forslag til to hytter anbefales
(skravert område går ut).
Området er tatt ut etter innsigelse fra reindriftsforvaltningen, og i henhold til meklingsmøte den
15.02.10.
107
Hyttefelt 41/6
Plankart nr.: F53
Parsell av eiendom på 1138 daa beliggende rett i
Buvika. Det planlegges å bygge med fire hytter
innenfor området, hvor det fra før er syv bebygde
hyttetomter. Det er ført fram veg til hyttene som ligger
langs grensen i vest.
Plassering ikke foreslått.
Konsekvensvurdering
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Lokalt viktig naturtype
Dyrka mark, lav bon. skog
II
Forstyrrelser
Reindrift
Landskap
Vinterbeite
Kulturlandskap/jordbrukslandskap
II
II
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Ikke
Ingen kjente
Lokal vegtrafikk
IV
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Ingen kjente
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsellen består av fullldyrka og overflatedyrka jord,
uproduktiv skog, skog med middels bonitet og skrinn
fastmark.Ingen kjente registrerte kultuminner.
Eiendommen inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
-1
-2
1
1
-1
-2
1
1
0
0
0
1
2
2
IV
0
2
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
0
0
0
2
2
2
Kraftlinje
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
Viktig strandsone,
brakkvannsdelta, utløp av
Buvikelva
IV
VI
VI
VI
VI
I
0
0
0
+1
0
-2
2
2
2
2
2
2
IV
Tap av fulldyrka jord. Pot
konflikt jordbruksareal og
fritidsbebyggelse
Forstyrrelser
Ytterligere oppstykking og
nedbygging av
kulturlandskap
Ingen kjente utover litt
økt motorferdsel
Utredes nærmere
Økt
privatisering/belastning
ved flere fradelinger/bygg
Samlet vurdering
Sumvirkningen av forslaget medfører relativt høgt konfliktpotensial i forhold til biologisk mangfold,
plassering av fritidsbebyggelse i forhold til høgspentledning, strandsone, reindrift og kulturlandskap.
Oppstykking av eiendommen med spredte hytter anbefales ikke.Forslaget anbefales dersom hyttene
legges konsentrert i øvre del av eiendommen (skravert område går ut).
Området er tatt ut etter innsigelse fra reindriftsforvaltningen, og i henhold til meklingsmøte den
15.02.10.
108
Hyttefelt 43/11
Plankart nr.: F54
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendommen er en landbrukseiendom beliggende ved
Korsvika like øst for Skrolsvik. Det planlegges etablert et
hyttefelt på en eiendom hvor det er fradelt seks parseller fra
før. Landskapet er skrånende ned mot sjøen som er en
naturlig avgensing av parsellen. Parsellen består av skrinn
fastmark og uproduktiv skog. Viktig viltområde. Flere kjente
registrerte kultuminner. Marinarkeologsik satsingsområde.
Eiendommen inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
-3
0
1
1
-1
-2
1
1
0
-2
1
2
III
IV
0
0
1
2
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
0
0
0
2
2
2
Høyspent gjennom området
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
II
IV
IV
IV
IV
I
-2
0
0
+1
0
-3
2
2
2
2
2
1
Beskrivelse av verdier
Viktig viltområde
Udyrkbar skrinn fastmark
og uproduktiv skog
Vinterbeite
Kystlynghei, krattskog
I
IV
Nei
Et gravminne innenfor, et
like ved, marinarkeologisk
satsingsområde
Noe biltrafikk
Ingen spesielle
IV
I
III
II
Konsekvensvurdering
Forstyrrelser av vilt
Ingen kjente kons. For
landbruk
Forstyrrelser
Dominerende bygg i
deler av feltet
Skjemming av
kulturmiljøet
Flytting eller jordkabel
Nedbygging
Samlet vurdering
Sumvirkningen av forslaget medfører relativt høgt konfliktpotensial i forhold til biologisk mangfold,
reindrift, landskap, kulturminner, samfunnssikkerhet og strandsone. Tiltaket anbefales ikke.
109
Hyttefelt 43/11
Plankart nr.: F55
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Viktig sjøfuglområde.
II
Jord-/skogbruksressurser
Udyrkbar skrinn fastmark
IV
Reindrift
Landskap
Vinterbeite
Kystlynghei
III
II
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Nei
Marinarkeologisk
satsingsområde
Noe biltrafikk
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Høyspent i ytterkant av
feltet
Tettstedsutvikling
Ingen
Transportbehov
Ingen
Næringsliv og sysselsetting Ingen
Kommunal øk. og tjenestetilb. Ingen
Strandsone
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendom på 563 daa. Eier søker om to områder til
fritidsformål. (se også F54). Det planlegges etablert et
hyttefelt på en eiendom hvor det er fradelt seks parseller fra
før. Parsellen består av skrinn fastmark og uproduktiv skog.
Viktig sjøfuglområde. Ingen kjente registrerte kultuminner i
nærheten av parsellen. Marinarkeologisk satsingsområde.
Eiendommen inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
-1
1
0
1
-1
-2
1
1
IV
II
0
0
1
2
III
IV
0
0
1
2
IV
IV
IV
0
0
0
2
2
2
IV
-1
1
VI
VI
VI
VI
II
0
0
+1
0
-2
2
2
2
2
1
Konsekvensvurdering
Forstyrrelse ved
bygging i strandsonen
Ingen kjente kons. For
landbruk
Forstyrrelser
Dominerende bygg i
deler av feltet
Nedbygging
Samlet vurdering
Sumvirkning av deler av forslaget – mellom veg og sjø - medfører høgt konfliktpotensial i forhold til
biologisk mangfold, landskap og strandsone og anbefales ikke (skravert område).
Arealet på nordsiden av vegen har lavt konfliktpotensial og anbefales. Dette arealet tillegges og ses i
sammenheng med nabo eiendommen gnr/bnr 43/37 (F57). Behov for ytterligere konsekvensutredning
tilknyttet plassering av fritidsbebyggelse i forhold til høgspentledning og tilpassing av bebyggelse til
landskap.
110
Hyttefelt 43/37, deler av 43/11
Plankart nr.: F57
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Ingen spesielle
Ikke dyrkbar jord, uroduktiv
skog, litt myr
Vinterbeite
Kystlynghei, krattskog
IV
IV
Ikke
Marinarkeologisk
satsingsområde
Litt biltrafikk
Ingen kjente
IV
II
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
II
II
IV
IV
Høyspent gjennom området II
Ingen
Ingen
Ingen
IV
IV
IV
Kommunal øk. og tjenestetilb. Ingen
Strandsone
Ingen
IV
IV
Konsekvensvurdering
Ingen
Forstyrrelser
Ingen om hyttene
tilpasses terrenget
Ingen, hvis myr ikke
berøres
Begrenser utnytting av
området
Økt benyttelse av lokalt
næringsliv
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Landbrukseiendom på 246 daa beliggende ved Skrolsvik.
Størstedelen av eindommen planlegges bebygd med 2-5
tomter. Parsellen består av skrinn fastmark og uproduktiv
skog og litt myr. Marinarkeologisk satsingsområde.
Eiendommen inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
0
0
1
1
-2
0
1
2
0
0
1
2
0
0
2
2
0
0
0
2
2
2
-2
2
0
0
+1
2
2
2
0
0
2
1
Samlet vurdering
Sumvirkningen av forslaget medfører et lavt konfliktpotensial i forhold til utredningstemaene, bortsett
fra vinterbeite for rein og kraftlinjen gjennom feltet. Tiltaket anbefales. Det er behov for ytterligere
konsekvensutredning ved plassering av fritidsbebyggelse i forhold til høgspentledning og tilpassing av
bebyggelsen i forhold til landskap.
Området er redusert arealmessig etter innsigelse fra reindriftsforvaltningen (skravert område). Det skal
legges til rette for en passasje (korridor) for flytting av rein. Dette skal ivaretas gjennom bestemmelser
i reguleringsplan for området, og det skal skje i dialog med reindriften.
111
.
Hyttefelt 43/5,12
Plankart nr.: F59
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Ingen spesielle
Full- og overflatedyrka jord
Vinterbeite
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
IV
I
III
II
Ikke
Løsfunn. Marinarkeologisk
satsingsområde
Litt biltrafikk
Ingen kjente
IV
II
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
IV
IV
Høyspent gjennom området II
Ingen
Ingen
Ingen
IV
IV
IV
Kommunal øk. og tjenestetilb. Ingen
Strandsone
Ingen
IV
IV
Konsekvensvurdering
Tap av dyrkbar jord
Ingen om hyttene
tilpasses terrenget
Ingen, hvis myr ikke
berøres
Begrenser utnytting av
området
Økt benyttelse av lokalt
næringsliv
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av landbrukseiendom ved Skrolsvik. Det planlegges
etablert et hyttefelt på 2-5 hytter samt et felt for
utleiehytter/turisme. Området har en skjermet beliggenhet,
nær bebyggelsen i Skrolsvik. Fin utsikt. Parsellen består av
full- og overflatedyrka jord. Flere kjente registrerte
kultuminner i nærområdet. Løsfunn (skiferkniv og
spydspiss). Marinarkeologisk satsingsområde.
Eiendommen inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
0
-3
-1
0
1
1
1
2
0
-1
1
2
0
0
2
2
0
0
0
2
2
2
-2
2
0
0
+1
2
2
2
0
0
2
1
Samlet vurdering
Sumvirkning av forslaget medfører høgt konfliktpotensial i forhold til landbruk, i tillegg til at
begrensninger som følge av kraftlinje og anbefales ikke.
112
Hyttefelt Sæter 44/1
Plankart nr.: F60
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendommen er en landbrukseiendom beliggende ved
Sæter nord for Skrolsvik. Det planlegges etablert et hyttefelt
med totalt 11 hytter. Firer parseller fradelt og bebygd fra før.
Landskapet er skrånende ned mot sjøen som er en naturlig
avgensing av parsellen. Parsellen består av skrinn fastmark
og uproduktiv skog. Marinarkeologisk satsingsområde.
Eiendommen inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
0
0
-1
0
0
0
1
1
1
2
1
2
III
IV
0
0
1
2
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
0
0
0
2
2
2
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
Fin strandsone
I
VI
VI
VI
VI
II
-2
0
0
+1
0
-3
1
2
2
2
2
1
Beskrivelse av verdier
Ingen spesielle
Udyrkbar skrinn fastmark
Vinterbeite
Nei
Marinarkeologisk
satsingsområde
Noe biltrafikk
Ingen spesielle
IV
IV
III
IV
IV
II
Konsekvensvurdering
Ingen kjente kon
Forstyrrelser
Ingen kjente
Ingen kjente
Rasfare, høyspent
Nedbygging
Sumvirkning av forslaget medfører et akseptabelt konfliktnivå og tiltaket anbefales dersom
hyttebebyggelsen lokaliseres utenfor strandsone. Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal
samfunnssikkerhet konsekvensutredes nærmere.
Området er tatt ut etter innsigelse fra reindriftsforvaltningen, og i henhold til meklingsmøte den
15.02.10.
113
Hyttefelt Sjursvika 44/11
Plankart nr.: F61
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Udyrkbar skrinn fastmark
Vinterbeite
Kystlynghei
Nei
Marinarkeologisk
satsingsområde
Noe biltrafikk
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Høyspent i ytterkant av
feltet, Rasfare mot sør
Tettstedsutvikling
Ingen
Transportbehov
Ingen
Næringsliv og sysselsetting Ingen
Kommunal øk. og tjenestetilb. Ingen
Strandsone
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendommen er en landbrukseiendom beliggende i
Sjursvika nord for Skrolsvik. Det planlegges etablert et
hyttefelt med totalt fem hytter. En eksisterende hytte.
Landskapet er skrånende ned mot sjøen som er en naturlig
avgensing av parsellen. Parsellen består av skrinn fastmark
og uproduktiv skog. Marinarkeologisk satsingsområde.
Eiendommen inngår i Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
0
0
-1
0
0
0
1
1
1
1
1
2
III
IV
0
0
1
2
IV
IV
IV
0
0
0
2
2
2
IV
-3
1
VI
VI
VI
VI
II
0
0
+1
0
-2
2
2
2
2
1
IV
IV
III
IV
IV
II
Konsekvensvurdering
Ingen
Forstyrrelser
Nedbygging
Samlet vurdering
Sumvirkning av forslaget medfører høgt konfliktpotensial i forhold til samfunnssikkerhet og strandsone
og anbefales ikke.
114
Skytebane Tranøybotn 18/1
Plankart nr.: AN1
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Annet
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Konsekvensvurdering
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Statskog SF (eier 18/1) ønsker etter innspill fra
Tranøybotn og omegn Jeger og Fiskeforening, å
bygge vei og avsette parkeringsareal til
eksisterende leirduebane i Tranøybotn. Skytebanen
er framstilt med tilhørende sikringssone i plankartet
som fremtidig byggeområde. Arealet består
vesentlig av myr, litt skog og uproduktivt areal.
Elgtrekk
Vesentlig myr m åpne
vannflater, litt skog, noe er
dyrkbart
Vinterbeite
II
III
Forstyrrelser
Ingen spes
-2
0
1
1
III
IV
IV
Forstyrrelser
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
-1
0
0
1
2
2
Periodevis støy
nærliggende bebyggelse,
friluftsliv
II
Økt støy
-1
2
IV
Ingen kjente kons.
0
2
II
3
2
IV
IV
Stimulering til jakt og
friluftsliv
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
0
0
2
2
IV
IV
IV
IV
IV
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
0
0
0
0
0
2
2
2
2
2
Beskrivelse av verdier
Eksisterende område for
skyteopplæring leirdue
Samlet vurdering
Sumvirkningene for området tilsier at tilrettelegging for skytebane med adkomstvei og parkering
medfører et akseptabelt konfliktnivå, og tiltaket anbefales. Støy og eventuelt støyreduserende tiltak tas
inn i reguleringsplan.
115
Motorcrossbane 16/6
Plankart nr.: AN2
Reindrift
Landskap
Elgtrekk i nærområde
III
Udyrkbart areal, myr og
III
grunnlendt mark, uvesentlig
skog. Delvis godt beite
Fredet for rein
IV
IV
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
IV
II
CO2 reduksjon
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Nytt tilbud
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.) Vannkilde
Tettstedsutvikling
Sentral beliggenhet
Transportbehov
II
Konsekvensvurdering
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendommen er en landbrukseiendom beliggende
sør for Stonglandseidet. På parsellen planlegges
det etablert motorcrossbane. Det er ikke adkomst
og parkering til parsellen. Like vest for området er
det fradelt fire hyttetomter som er bebygd. Parsellen
består av myr og uproduktive arealer. Trekkvei for
elg grenser opp til parsellen.
Forstyrrelser
Avståelse av beiteareal
-1
-1
1
0
-1
2
0
2
Drenering og fylling av
myrområde
Ingen kjente kons.
Periodevis støy for
-2
fritidsbebyggelse,
boligområde
Negative konsekvenser -2
avhenger av inngrepet
størrelse
I
IV
IV
Bedre tilrettelegging
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
+2
0
0
2
2
I
II
IV
Vannkilde til fritidsbeb.
-2
0
-2
2
2
2
Må opparbeides
adkomstvei
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen
Næringsliv og sysselsetting
IV
0
2
Kommunal øk. og tjenestetilb.
IV
0
2
Strandsone
IV
0
2
Samlet vurdering
Eidevannet er drikkevannskilde for fritidsbebyggelse langs Hofsøyvegen. Krossbane i tilknytning til
denne vannkilden er ikke forenlig. Banen forurenser vannkilden.
Sumvirkningene for området tilsier at tilrettelegging for motorkrossbane med adkomstvei og parkering
medfører et relativt høyt konfliktnivå, og tiltaket anbefales ikke.
116
Snøscooterløype Å- Vassvika
Plankart nr.: AN3
Utmarksområde sør i kommunen. Terrenget
varierer mellom skog, myr og fjell. Det er ikke
adkomst og parkering tilsknyttet start endepunkt på
foreslått trase.
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Flere svært viktige
viltlokaliteter, trekkområde,
viktig viltområde
Bjørk og furuskog av
varierende bonitet
Trekkvei
Uberørt utmark
Innon sone 3-5 km fra
tyngere teknisk inngrep
Konsekvensvurdering
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Trekkvei for elg grenser opp til parsellen.
I
Forstyrrelser
-3
1
0
1
-3
-1
-3
1
2
1
0
-3
2
2
-1
2
IV
I
IV
II
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
IV
I
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Nytt tilbud
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.) Delvis skredutsatt
Tettstedsutvikling
Transportbehov
III
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
IV
IV
IV
Forstyrrelser
Berører to inon soner
Periodevis støy i
uberørt natur
II
IV
IV
Bedre tilrettelegging
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
0
0
0
2
2
2
I
IV
IV
Skredfare
-2
0
-2
2
2
2
0
0
0
2
2
2
Må opparbeides
adkomst/parkering
Ingen kjente kons.
Ingen kjente kons.
Ingen
Det er iht. lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (1977 nr 82) §5, og Forskrift for bruk av
kjøretøyere i utmark og på islagte vassdrag §4, ikke tillatt å tilrettelegge for rekreasjonskjøring i
utmark. Sumvirkningene for området tilsier at tilrettelegging for snøscooterløype medfører et høyt
konfliktnivå, og tiltaket anbefales ikke.
117
Boligbygging Solli 34/1,2,3,4,6 m.fl
Plankart nr.: LNF-B1
Området ligger langs Øverslåttveien i Solli, i et jordbruks/kulturlandskap med mange småbruk, men hvor det de
siste 10-årene har vært mye spredt boligbygging. Det
foreslås fortettet med henholdsvis 3 (område A) og 5
(område B) boliger i to områder langs veg med vann og
kloakk. Landskapet er skrånende ned mot kommunal veg.
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Ingen spesielle
Litt brattlendt,
sammenhengende dyrka
jord/ verdifulle beitevoller.
IV
III
Jordbrukslandskap
Ikke
Ingen kjente
Noe biltrafikk
IV
III
IV
IV
III
IV
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
IV
IV
IV
Ingen
IV
IV
IV
IV
IV
Ingen
IV
Konsekvensvurdering
Tap av dyrka jord
Økt trafikk
Utvikling av bygda
Kort veg til Finnsnes
Lokal sysselsetting
Bedre utnyttelse av
tjenestetilbudet
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
I området mellom de to byggeområdene er det rasfare i
henhold til skrenett.
0
-2
1
0
-1
0
0
0
0
1
1
1
1
1
1
0
0
0
1
1
1
0
+2
+2
+1
+2
1
2
1
2
2
0
1
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilettelegging for spredt boligbygging medfører et akseptabelt
konfliktnivå. Tiltaket anbefales.
118
Boligbygging Vangsvik 21/11,16 m.fl Plankart nr.: LNF-B2
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Annet
Beskrivelse av verdier
Ingen spesielle
Engbjørkeskog av middels
bonitet
Vinterbeite
Skoglandskap i tilknytning
til boligfelt
Ikke
Ingen kjente
Noe biltrafikk
CO2 binding
IV
III
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
IV
IV
IV
Ingen
IV
IV
IV
IV
IV
IV
Ingen
IV
III
IV
IV
III
IV
Konsekvensvurdering
Konsek.
(–3 - +3)
Datagrunnlag
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Områdene ligger i tilknytning til kommunalt boligfelt
i Vangsvik, i et jordbruks-/kulturlandskap med
mange småbruk. Området består av bart grunnfjell,
med et lite lag av organisk materiale.Det foreslås
fortetting/utvidelse med henholdsvis 5 (område B)
og 3 (område A) boliger. Det ligger godt til rette for
veg med vann og kloakk. Oppføring av boliger vil ut
fra dette legges nær eksisterende infrastruktur, og
terrenginngrep vil kunneminimaliseres.
0
Små konsekvenser på grunn 0
av lite terrenginngrep
0
Større eksponering av
0
bebyggelse mot vest
0
0
Økt trafikk
0
Små konsekvenser på grunn 0
av lite terrenginngrep
1
1
0
0
0
1
1
1
0
+2
+2
+1
+2
0
2
2
1
2
2
1
Utvikling av bygda
Kort veg til Finnsnes
Lokal sysselsetting
Bedre utn. Komn. tjenester
1
1
1
1
1
1
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilettelegging for spredt boligbygging medfører et akseptabelt
konfliktnivå. Tiltaket anbefales.
LNF-B2A er utgår og er omkategorisert til LNF-1 område etter innsigelse fra Fylkesmannen. LNF-B2B
er omkategorisert til boligområde ved tilsvarende utvidelse av B6 etter innsigelse fra Fylkesmannen
(se plankart).
119
Boligbygging Vesterfjell 22/5
Plankart nr.: LNF-B3
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Andre miljøforhold
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Ingen spesielle
Tidligere dyrka jord, ikke i
drift. Litt skog
Vinterbeite
Skog / gjengroingsareal
Ikke
Ingen kjente
Noe biltrafikk
Ingen spesielle
IV
III
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
IV
IV
IV
Ingen
IV
IV
IV
IV
IV
Ingen
IV
IV
IV
IV
III
IV
IV
Konsekvensvurdering
14 daa, vesentlig
fulldyrka jord tapes
Økt trafikk
Utvikling av bygda
Kort veg til Finnsnes
Lokal sysselsetting
Bedre utn. Komn.
tjenester
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av landbrukseiendom på Vesterfjell. Forslag
om 6 nye boliger i privat felt i grense med
kommunalt regulert boligfelt. Kommunalt boligfelt
delvis utbygd. Parsellen består av overflatedyrka
jord, innmarksbeite og litt skog av middels bonitet.
Ingen kjente kulturminner eller spesielle
naturverdier. Eiendommen inngår i Sør Senja
Reinbeitedistrikt.
0
-1
1
1
0
0
0
0
0
0
1
2
1
2
1
1
0
0
0
1
1
1
0
+2
+2
+1
+2
1
2
1
2
2
0
1
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilettelegging for spredt boligbygging medfører et akseptabelt
konfliktnivå. Tiltaket anbefales.
LNF-B3 utgår etter innsigelse fra Fylkesmannen. Arelalet er omkategorisert til boligområde ved
tilsvarende utvidelse av B8 (se plankart).
120
Boligbygging Ottemo 22/3,7
Plankart nr.: LNF-B4
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Ingen kjente
Middels bon lauvskog, ikke
dyrkbart
Vinterbeite
Engbjørkeskog
Ikke
Ingen kjente
Stille område
Skog i vekst, CO2-binding
IV
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
IV
IV
IV
Brann
IV
IV
IV
IV
IV
IV
Ingen
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av to landbrukseiendommer på Vesterfjell.
Forslag om spredt boligbygging langs privat veg.
Parsellen består av engbjørkeskog med lav bonitet.
Ingen kjente kulturminner eller spesielle
naturverdier. Eiendommen inngår i Sør Senja
Reinbeitedistrikt.
0
-1
1
1
-2
-1
0
0
Kun litt motorisert ferds. 0
0
1
2
1
1
2
1
Konsekvensvurdering
Ingen spes
II
III
IV
IV
III
Inngrep i skogområde
Brannsikkerhet
Ikke vann og kloakk
0
0
0
2
2
2
0
0
0
1
-2
0
-1
-1
1
2
2
1
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilettelegging for spredt boligbygging medfører et høgt konfliktnivå,
spesielt hensynet til kommunalt tjenestetilbud (vei, vann og kloakk), skogbruk, reindrift og landskap.
Tiltaket anbefales ikke.
121
Boligbygging Tranøybotn, 18/4,15 og 44 Plankart nr.: LNF-B5
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Andre miljøforhold
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Konsekvensvurdering
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av tre eiendommer som ligger i Tranøybotn, like
sør for avkjøring til Fosslund ved Vardneselva.
Forslag om spredte boliger langs fylkesvei. Området
også foreslått som aktuelt for fritidsbebyggelse.
Parsellen består av litt myr og skog med midels og lav
bonitet. Ingen kjente kulturminner. Nærhet til svært viktig
raste- og furasjeringsområde for en lang rekke vadere,
ender og lommer, spesielt under trekk. Hekke og
overvintringsområde. Eiendommen inngår i Sør Senja
Reinbeitedistrikt
Viktig viltlokaliet/ viktig
viltområde, svært viktig
naturtype
Dyrkbart areal middels
bonitet lauvskog.
Vinterbeite
Engbjørkeskog
Ikke
Marinarkeologisk
satsingsområde
Stille område
Skog i vekst, CO2-binding
I
Forstyrelser
-3
1
II
I praksis lite aktuelt å
dyrke.
0
2
-2
-1
0
0
1
III
Kun litt motorisert ferds. 0
0
1
1
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
IV
IV
IV
0
0
0
2
2
2
Grenser til kraftlinje i
nordvest. Skredfare. Brann
I
-2
2
-1
0
0
-2
-2
2
1
2
2
1
Beskrivelse av verdier
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Lokalt viktig
II
III
IV
II
IV
IV
IV
IV
IV
Begrenser
byggeområde.
Usentralt
Nedbygging av s.sone
1
1
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilettelegging for spredt boligbygging medfører et høgt konfliktnivå,
spesielt hensynet til naturverdier og biologisk mangfold, reindrift, kraftlinje, rasfare og kommunalt
tjenstetilbud (vei, vann og kloakk). Tiltaket anbefales ikke.
122
Boligbygging Tranøybotn,
18/4, 15 og 44
Plankart nr.: LNF-B6
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Viktig viltområde
Lettbrukt dyrka jord
II
I
Vinterbeite
Kulturlandskap
Ikke
Marinarkeologisk
satsingsområde
Litt biltrafikk, nær camping
IV
II
IV
II
IV
III
Kun litt motorisert ferds. 0
0
1
1
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
IV
IV
IV
0
0
0
2
2
2
Brann
IV
IV
IV
IV
IV
IV
-1
-1
0
1
-1
-2
2
2
1
2
2
1
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Lokalt viktig
Konsekvensvurdering
Forstyrrelser
Tap av 45 daa dyrka
jord
Nedbygging
Lokal sysselsetting
Usentralt
Nedbygging
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av tre eiendommer som ligger i Tranøybotn, like
sør for avkjøring til Fosslund ved Vardneselva.
Forslag om spredte boligbygging på begge sider langs
fylkesvei. Parsellen består av lettbrukt dyrka jord,
innmarksbeite og litt skog med midels og lav bonitet.
Ingen kjente kulturminner. Nærhet til viktig raste- og
hekke- , beite og yngelområde for en lang rekke fugle
arter, spesielt under trekk. Eiendommen inngår i Sør
Senja Reinbeitedistrikt
-2
-3
1
1
0
-2
0
0
1
1
1
1
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilettelegging for spredt boligbygging medfører et meget høgt
konfliktnivå, spesielt hensynet til naturverdier og biologisk mangfold og kommunalt tjenstetilbud (vann
og kloakk). Tiltaket anbefales ikke.
123
Boligbygging Stonglandseidet, 16/60
Plankart nr.: LNF-B7
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendommen ligger i like utenfor regulert boligfelt
Mølnelva på Stonglandseidet. Det foreslås fortetting
med en boligtomt. Parsellen består av en bebygd bolig
tomt og litt lavbonitet skog. Ingen kjente kulturminner
eller spesielle naturverdier. Eiendommen inngår i Sør
Senja Reinbeitedistrikt
0
0
2
1
III
IV
IV
IV
IV
0
0
0
0
0
0
1
1
1
2
1
1
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
IV
IV
IV
0
0
0
2
2
2
Ingen
IV
IV
IV
IV
IV
0
0
0
0
+1
2
2
1
2
2
Beskrivelse av verdier
Ingen spesielle
Ikke dyrkbar jord eller
drivbar skog
Vinterbeite
Boligområde
Ikke
Ingen kjente
Lokal trafikk
IV
Konsekvensvurdering
Ingen
Sentrale
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilettelegging for spredt boligbygging ikke medfører Ingen kjente.
konflikter. Tiltaket anbefales.
124
Boligbygging Stonglandseidet
16/6
Plankart nr.: LNF-B8
Reindrift
Landskap
Ingen
Ikke produktivt
landbruksareal
Fredet areal
Lav og lyngrik furuskog,
skrinn fastmark ved sjø
Ikke
Ingen kjente
Rolig område
Ingen spesielle
IV
IV
IV
II
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
Ingen spesielle
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.) Ingen kjente
Tettstedsutvikling
Like opp til etablert boligfelt
IV
IV
II
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
II
III
Gangavstand butikk mm
Kommunal øk. og tjenestetilb. Viktige komm. tilbud
Strandsone
Ja, lokalt viktig
Konsekvensvurdering
Nedbygging
Økt lokal motorferdsel
IV
IV
IV
IV
I
I
IV
Flere boliger nært
sentrum
Lite transportbehov
Økt sysselsetting
bygging og grunnlag
økt næring i sentrum
Bedre utnyttelse
Bygging i 100 m sonen,
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendom på 2592 daa. Boligfelt foreslått i utkanten av
eksisterende felt på Stonglandseidet. Det foreslås
fortettet med 5 boliger innenfor området.
Det foreslåtte feltet grenser også opp til nytt foreslått
hyttefelt i sør på samme eiendom (F21).
Parsellen består av lavbonitet skog. Ingen kjente
kulturminner eller spesielle naturverdier.
Naturskjønt, nært sentrum.
0
0
1
1
0
-1
1
1
0
0
0
0
1
2
2
1
0
0
0
2
2
2
0
2
1
2
2
2
2
2
2
-3
2
1
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for boligbygging har et akseptabelt konfliktnivå.
Tiltaket vil være svært positivt for utviklingen av Stonglandseidet som et sentrumsområde. Forutsatt at
det ikke bygges nærmere 100 meter fra sjøen, anbefales tiltaket med bygging av fem boliger innenfor
området.
125
Boligbygging 7/2
Plankart nr.: LNF-B9
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendom på 390 daa i et landbruksområde i
Valvågen. Eiendommen har ca 25 daa dyrka mark.
Det er foreslått tre boliger og fire hytteparseller
bygget på oversiden av vegen – delvis på dyrka og
på dyrkbar mark.
0
-3
1
1
IV
II
0
0
1
1
IV
IV
IV
III
0
0
0
0
1
2
1
1
III
III
IV
0
0
0
2
2
I
IV
IV
IV
IV
0
0
0
+1
0
2
2
2
2
2
Ingen spesielle
Halvparten av området
dyrka/dyrkbar mark
IV
II
Fredet
Kulturlandskap/blåbærbjørk
eskog
Ikke
Ingen kjente
Rolig
Lokalt turområde
I dag ingen spes.
Ingen
Vedtak om å bygge
kommunalt vannverk
Ingen
IV
Konsekvensvurdering
Ca 10 daa dyrka mark
tas ut. Pot konflikt
landbruk – fritid mht
fritidsboliger.
Lokal sysselsetting
0
Samlet vurdering
Sumvirkningen av hele forslaget tilsier et høyt konfliktnivå i forhold til landbruk og fritidsbebyggelse og
denne delen av forslaget anbefales ikke. Det anbefales derimot tilrettelegging for spredt boligbygging
med inntil tre boliger på arealet i den sørøstlige delen av parsellen. Her er det er liten konflikt i forhold
til dyrka og dyrkbar jord.
126
Boligbygging Lekangsund 8/2,7,8
Plankart nr.: LNF-B10
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Ingen spesielle
Like ved dyrkbar jord eller
drivbar skog
Fredet
Kulturlandskap
Ikke
Gravfelt like ved
Stille område
Udyrkbar
IV
II
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
IV
IV
IV
Ingen
IV
IV
IV
IV
IV
IV
IV
IV
IV
IV
IV
IV
Konsekvensvurdering
Mulig konflikt landbruk
og boligmiljø
Kan forstyrres
Litt lokal trafikk
Flere innb. På
Lekangen
Skoleskyss
Pos. For bygdemiljøet
Sentrale
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Eiendommene ligger på Lekangen. To naboeiendommer
har foreslått utbygging til hytter og/eller boliger. Boliger
midt i et kulturlandskap er mindre uheldig enn hytter,
men et egnet område foreslått til to-fire boliger kan være
akseptabelt. Eiendommene kan gå sammen om et felles
lite felt.
0
-2
2
1
0
0
0
-1
0
0
1
1
1
2
1
1
0
0
0
2
2
2
0
-1
2
2
-1
0
+1
0
1
2
2
1
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilettelegging for spredt boligbygging kan være positivt. Det kan
imidlertid medføre konflikt i forhold til landbruk og tettstedsutvikling Stonglandsedet, men en
vitalisering av bygda med nye innbyggere er positivt, og det er behov for et lite boligområde.
Tiltaket anbefales.
127
Boligbygging Rødsand 38/76
Plankart nr.: LNF-B11
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Rødsand bygdesentrum. Fortetting av området med
spredt boligbygging i kystbygda Rødsand. Området
ligger i gamelt jordbruks-/kulturlandskap med flere
småbruk. Det foreslås fortettet med 7 boliger langs
kommunalveg med vann og kloakk. Landskapet er
skrånende ned mot sjøen/havneområdet som er en
naturlig avgrensing av parsellen. Utenfor rasfarlig
område. Ingen kjente kulturminner eller spesielle
naturverdier. Eiendommen inngår i Sør Senja
Reinbeitedistrikt.
0
0
1
1
IV
II
0
0
1
1
IV
IV
IV
IV
0
0
0
0
1
2
2
1
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
IV
IV
IV
0
0
0
2
2
2
Brann
IV
IV
IV
IV
I
IV
-1
+2
0
1
2
0
2
2
1
2
2
1
Beskrivelse av verdier
Ingen kjente
Fragmenter av tidligere
dyrka jord, beite, fjell i
dagen
Vinterbeite
Tidligere fiskarbonde kystbygd
Ikke
Ingen kjente
Lokal trafikk
IV
III
Utbygd vann, vei, kloakk
Havneområdet er regulert
Konsekvensvurdering
Ytterligere nedbygging
Sentrale
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilettelegging for spredt boligbygging ikke medfører kjente
konflikter, men er svært positivt for bygda og kommunen. Tiltaket anbefales for eiendom gnr/bnr 38/76
hvor det er tilrettelagt med infrastruktur for 7 nye boligtomter.
128
Steinbrudd Svanelvplass 28/1, 24
Plankart nr.: M2
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Lokalt viktig
viltområde/trekkvei
Udyrkbart areal. Middels og
høgbon. skog
Ingen kjente
Lauvskog
II
Forstyrrelser
Periodevis mye støy
CO2 reduksjon
I
IV
Nær fritidseiendom
Ingen kjente
Ingen kjente
I
IV
IV
Tett opp til fritidseiendom,
700 m til sprengstofflager.
I
Ingen kjente
IV
IV
II
Eksisterende bedrift
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Ingen kjente
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Konsekvensvurdering
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av landbrukseiendom foreslås lagt ut til
massetak/steinbrudd. Parsellen består av skog med
middels og høg bonitet. Hekke- og yngelområde for
orrfugl, som trekker i lia. Ingen kjente registrerte
kultuminner. Parsellen inngår i Reinbeitedistrikt.
-2
1
II
-1
IV
IV
IV
0
0
0
1
1
1
-1
1
-2
0
0
2
2
2
-2
2
0
0
2
2
2
2
0
0
2
2
IV
IV
Reduksjon av skog
Støy og støv. Liten
risiko ved
sprengnigsulykke
Ingen kjente
Etablering kan gi
positive ringvirkninger
Ingen kjente
Samlet vurdering
Området har til dels stor konflikt i forhold til naturverdier, friluftsliv og samfunnssikkerhet. Forutsetning
for å kunne legge ut hele- eller deler av området til massetak er avklaring av omfang og lokalisering
som ikke er i konflikt med nevnte verdier. Dette skal konsekvens utredes på et lavere nivå. Forslaget
anbefales.
129
Steintak Rødberget 16/1
Plankart nr.: M4
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Lokalt viktig viltområde
Udyrkbart areal.
Trekkvei
Ingen kjente
Periodevis mye støy
CO2 reduksjon
II
IV
IV
IV
IV
IV
I
IV
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
IV
IV
IV
Skoleveg/sykehjem/
omsorgsboliger
Ingen kjente
I
Eksisterende bedrift
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Ingen kjente
IV
IV
II
IV
IV
Konsekvensvurdering
Forstyrrelser
Forstyrrelser
Støy, støv og sikkerhet
Ingen kjente
Etablering kan gi
positive ringvirkninger
Ingen kjente
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Andre miljøforhold
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell av landbrukseiendom, ca 10 daa foreslås
lagt ut til massetak/steinbrudd. Parsellen består av
eksisterende massetak samt areal til utvidelse mot
vest. Det er ikke snakk om å drive et regulert
steinbrudd med daglige aktivitet. Det er snakk om å
ta ut stein i korte perioder ved behov. Det er tatt ut
prøver av steinkvaliteten i det aktuelle området som
viser at den tilfredstiller vegvesnets krav. Hekke- og
yngelområde for orrfugl og spurvefugler. Ingen
kjente registrerte kultuminner. Parsellen inngår i
Sør-Senja Reinbeitedistrikt.
-2
0
-3
0
0
0
-2
0
1
1
1
1
1
1
2
1
0
0
0
2
2
2
-3
2
0
0
2
2
2
2
0
0
2
2
Samlet vurdering
Sumvirkningen av konsekvensene tilsier at tilrettelegging for massetak fører til et høyt konfliktnivå og
tiltaket anbefales ikke.
130
Grustak/massetak Frovåg 15/2
Plankart nr.: M5
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Ingen kjente
Delvis på dyrka og dyrkbar
jord, middels bon skog,
skogsvei inn i området
Vinterbeite
IV
II
Datagrunnlag
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Parsell på 27 daa av landbrukseindom på 877 daa
beliggende i Frovåg. Det planleges etablert et
større grustak/massetak innenfor et område som
allerede er tatt i bruk til formålet. Planen må ses i
sammenheng med planer om fritidsbebyggelse
(F45), som er ikke er forenelig med foreslått
arealbruk. Parsellen består hovedsakelig av
uproduktiv skog, skog av middels bonitet og litt
innmarksbeite. Ingen kjente registrerte
kulturminner. Eiendommen inngår i Sør-Senja
Reinbeitedistrikt.
0
-1
1
1
0
0
0
0
I forhold til eksisterende -1
fritidsbebyggelse små
negative konsekvenser
0
1
2
1
1
2
Konsekvensvurdering
Arealet egner seg godt
til treslagskifte
Ingen kjente
Periodevis mye støy
IV
IV
IV
IV
I
CO2 reduksjon
IV
Område med mye
fritidsbebyggelse, ha
Ingen kjente
Ingen kjente
IV
0
2
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.) Støv og støy
Rasfare, farlig ”stuff”
IV
IV
0
0
2
2
-3
2
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
II
IV
I
-2
0
+3
2
2
2
0
0
2
2
Andre miljøforhold
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Frovåg bygda
Ingen massetak i sør
kommunen
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Annet
Ingen kjente
I
IV
IV
Mulig konflikt fritid
Rasfare, må sikres ved
detaljplanlegging
Forstyrrelser
Ingen kjente
Etablering kan gi
positive ringvirkninger
Ingen kjente
1
Samlet vurdering
Området har til dels stor konflikt i forhold til risiko og sårbarhet, rasfare, tettstedutvikling og
fritidsbebyggelse. Tiltaket anbefales ikke.
131
Flerbruksområde Mefjæringen
Plankart nr.: NFFFA2 Kat I
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Hardbunn (fauna)
Anadrom laksefisk
Lokale fiskebestander
Ikke relevant
Ikke relevant
”Fjord”/ Sund med flere
oppdrettslokaliteter
Ingen kjente
God dybde og
strømforhold
Konsekvensvurdering
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Mefjæringen er en bunntopografisk rygg i et åpent
sund med dyprenner på begge sider i sundets
lengderetning. Lokaliteten ligger nesten midt i
Solbergfjorden mellom Gjøvika (i Tranøy) og
Sannes (i Dyrøy) innenfor grensen til Tranøy
kommune. Dybdeforholdene er mellom 30-200
meter. Det vurderes avsatt et flerbruksområdet som
inkuderer akvakultur hvor oppdrett av anadrom
laksefisk har prioritet. Området er kjent som et
relativt godt fiskeområde (mest fritidsfiske). Mye
anadrom laksefisk på grunn av flere og større
vassdrag i området. På grunn av nærhet til hovedlei
er det mye tung skipstrafikk i nærheten av området.
I
Påvirkning av fjorden som
-2
økosystem? Uheldig interaksjon
oppdrett, anadrom laksefisk (
lakselus, påvirkning av lokale
laksestammer). Lokal
forurensing.
1
II
Ingen spesielle
0
2
0
0
1
1
2
1
IV
IV
I
God spredning og lite
konsentrert akkumulering av
organisk materiale
Klimanøytralt
IV
0
2
Litt fritdsfiske, båtliv
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
0
0
0
2
2
2
Hovedled (blanksektor).
Eksponert
I
-3
2
0
0
3
2
2
2
Svært god
oppdrettslokalitet
IV
IV
I
Fare for Havari pga kollisjoner /
uvær.
Stabilisere/sikrer vekst i
oppdrettsnæringa
Kommunal øk. og tjenestetilb.
IV
0
2
Strandsone
Midt i fjorden
IV Lite forstyrrelser
0
2
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for akvakultur medfører et relativt høyt konfliktnivå i
forhold til samfunnsikkerhet og naturverdier. Det bør foretas en nærmere konsekvensutredning i
forhold til disse tema. På grunn av stor betydning for lokalt næringsliv/sysselsetting og god utnyttelse
av fjorden som resipient anbefales tiltaket.
132
Flerbruksområde Høyholmen nord
Plankart nr.: NFFFA3 kat I
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Beskrivelse av verdier
Anadrom laksefisk
Høyholmen viktig viltområde, viltlokalitet
og naturtype.
Ikke relevant
Ikke relevant
”Fjord”/ Sund med
flere
oppdrettslokaliteter
Ingen kjente
God dybde og
strømforhold
Klimanøytralt
Litt fritdsfiske, båtliv
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Småbåtlei
Konsekvensvurdering
Konsek.
(–3 - +3)
Datagrunnlag
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Høyholmen nord er en relativt godt skjermet
lokalitet hvor marbakken bratt skrår ned mot
dyprenna i innløpet til Tranøyfjorden.
Dybdeforholdene er mellom 30-200 meter. Mye
anadrom laksefisk på grunn av flere og større
vassdrag i området. Lokal torskestamme. Det
vurderes avsatt et flerbruksområdet som inkuderer
akvakultur hvor oppdrett av anadrom laksefisk har
prioritet.
I
Påvirkning av fjorden som
økosystem? Uheldig interaksjon
oppdrett, anadrom laksefisk, lokale
fiskestammer (lakselus, påvirkning
av lokale laksestammer,
kysttorskestamme). Lokal
forurensing. Forstyrrelser.
-2
2
II
Ingen spesielle
0
2
0
0
1
1
2
2
IV
0
2
IV
IV
IV
II
0
0
0
-1
2
2
2
2
0
0
3
2
2
2
IV
IV
I
IV
IV
God oppdrettslokalitet I
p.g.a. strømningsbilde
IV
Relativt langt fra land IV
God spredning og lite konsentrert
akkumulering av organisk materiale
Fare for Havari pga kollisjoner/
uvær. Genetisk påvirkning av lokale
laksestammer.
Stabiliserer oppdrettsnæringa i
kommunen
Kommunal øk. og tjenestetilb.
0
Strandsone
Lite forstyrrelser
0
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for akvakultur medfører et akseptabelt konfliktnivå.
Det bør foretas en nærmere konsekvensutredning i forhold til naturverdier/biologisk mangfold. På
grunn av stor betydning for lokalt næringsliv/sysselsetting og god utnyttelse av fjorden som resipient
anbefales tiltaket.
Området er justert av hensyn til biled, innspill fra oppdretter og av hensyn til lokal torskestamme etter
innsigelse fra Fiskeridirektoratet.
133
2
2
Flerbruksområde Høyholmen sør
Plankart nr.: NFFFA4 Kat I
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Beskrivelse av verdier
Anadrom laksefisk
Høyholmen viktig viltområde, viltlokalitet og
naturtype.
Ikke relevant
Ikke relevant
”Fjord”/ Sund med flere
oppdrettslokaliteter
Ingen kjente
God dybde og
strømforhold
I
Påvirkning av fjorden som
-2
økosystem? Lokal forurensning.
Uheldig interaksjon oppdrett –
anadrom laksefisk (lakselus)/ lokale fiskebestander. Forstyrrelser.
2
II
Ingen spesielle
0
2
IV
IV
I
0
0
God spredning og lite konsentrert 1
akkumulering av organisk
materiale
0
1
2
2
Klimanøytralt
IV
Litt fritdsfiske, båtliv
Ingen spesielle
Ingen spesielle
Småbåtlei
IV
IV
IV
II
God oppdrettslokalitet
p.g.a. strømningsbilde
Konsekvensvurdering
Konsek.
(–3 - +3)
Datagrunnlag
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Høyholmen sør er en bunntopografisk rygg mellom
Lekangsøya og Høyholmen med dyprenner på
begge sider i lengderetning. Flerbruksområde er
relativt godt skjermet bak Lekangsøya i sør/vest i
innløpet til Tranøyfjorden. Dybdeforholdene er
mellom 20-180 meter. ). Mye anadrom laksefisk på
grunn av flere og større vassdrag i området. Det
vurderes avsatt et flerbruksområdet som inkuderer
akvakultur hvor oppdrett av anadrom laksefisk har
prioritet.
IV
IV
I
Fare for Havari p.g.a kollisjoner/
uvær. Genetisk påvirkning av
lokale laksestammer.
Stabiliserer oppdrettsnæringa i
kommunen
2
0
0
0
-1
2
2
2
2
0
0
3
2
2
2
Kommunal øk. og tjenestetilb.
IV
0
2
Strandsone
Relativt langt fra land
IV Lite forstyrrelser
0
2
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for akvakultur medfører et akseptabelt konfliktnivå.
Det bør foretas en nærmere konsekvensutredning i forhold til naturverdier/biologisk mangfold. På
grunn av stor betydning for lokalt næringsliv/sysselsetting og god utnyttelse av fjorden som resipient
anbefales tiltaket.
134
Flerbruksområde Halvardsøy
Plankart nr.: NFFFA5 kat I
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold Anadrom laksefisk
Lokale fiskebestander?
Halvardsøya svært viktig
viltområde/naturtype (hekke-/
yngelområde). Marin
verneplan. Transekt fra
Selfjorden til Andøy
Jord-/skogbruksressurser
Ikke relevant
Reindrift
Ikke relevant
Landskap
Ytterkant av fjordbasseng
med fl. oppdrettslokaliteter
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Ingen kjente
Forurensning og støy etc.
God dybde og strømforhold
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet
( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Konsekvensvurdering
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Halvardsøy er et bunntopografisk dyprenner helt i
ytre kant av Selfjorden. Flerbruksområde er endel
skjermet bak Svellingan, Storklakken/ Småklakken,
Finningen og Steine i sør/ vest. Dybdeforholdene
er mellom 20-160 meter. Det vurderes avsatt et
flerbruksområdet som inkuderer akvakultur hvor
oppdrett av anadrom laksefisk har prioritet.
Halvardsøya svært viktig viltområde/naturtype
(hekke-/ yngelområde for nær truede arter, sårbare
arter som teist, toppskarv, krykkje, storskarv, tyvjo,
storspåve og havert). Marin verneplan. Anadrom
laksefisk tilknytta Bunkevassdraget.
I
Uheldig interaksjon
oppdrett – anadrom
laksefisk (lakselus)/ lokale
fiskebestander. Påvirkning
av bilogisk mangfold
havbunnen/vannsøyla.
Forstyrrelser av vilt.
-2
2
II
Ingen spesielle
0
2
0
0
1
1
2
2
IV
IV
I
God spredning og lite
konsentrert akkumulering
av organisk materiale
Klimanøytralt?!
IV
0
2
Litt fritdsfiske, båtliv
Ingen spesielle
Ingen spesielle
IV
IV
IV
0
0
0
2
2
2
Småbåtlei, blanksektor,
eksponert
II
-1
2
0
0
3
2
2
2
God oppdrettslokalitet
IV
IV
I
Fare for Havari pga
kollisjoner/ uvær.
Stabiliserer oppdrettsnæringa i kommunen
Kommunal øk. og tjenestetilb.
IV
0
2
Strandsone
Relativt nært Hallvardsøya
IV
0
2
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for akvakultur medfører et akseptabelt konfliktnivå.
Det bør foretas en nærmere konsekvensutredning i forhold til naturverdier/biologisk mangfold. På
grunn av stor betydning for lokalt næringsliv/sysselsetting og god utnyttelse av fjorden som resipient
anbefales tiltaket.
135
Flerbruksområde Lomsvika
Plankart nr.: NFFFA6 Kat I
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Beskrivelse av verdier
Konsekvensvurdering
Konsek.
(–3 - +3)
Datagrunnlag
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Lomsvika er ei naturskjønn vik i Selfjordbassenget.
Havbunnen skrår raskt ned mot dyprenna i Sel- og
Bunkefjorden. Dybdeforholdene er mellom 40-207
meter. Flerbruksområde er endel skjermet bak
Hallvardsøya, Storklakken/ Småklakken og
Svellingan. Det vurderes avsatt et flerbruksområde
som inkuderer akvakultur hvor oppdrett av anadrom
laksefisk har prioritet. Viltlokalitet i Lomstinden
(Havørnreir). Marin verneplan. Gyte- og
oppvekstområde for lokal torskestamme i Lomsvika
og Bunkefjorden. Anadrom laksefisk tilknytta
Bunkevassdraget.
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Anadrom laksefisk.
I
Viltlokalitet. Marin
verneplan. Transekt fra
Selfjorden til Andøy
foreslått vernet.
Kysttorskestamme.
Ikke relevant
Ikke relevant
Naturskjønn vik, sandstrand I
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
IV
Ingen kjente
IV
God dybde og strømforhold I
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Klimanøytralt
IV
0
2
Litt fritdsfiske, båtliv
Ingen spesielle
Ingen spesielle
II
IV
IV
-1
0
0
2
2
2
-1
2
0
0
3
2
2
2
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
II
God oppdrettslokalitet
IV
IV
I
Uheldig interaksjon
oppdrett – anadrom
laksefisk / lokale
fiskebestander. Påvirkning
av biologisk mangfold
bunn/ vannsøyle.
-3
2
Oppdrettsanlegg kan virke
skjemmende
-2
2
0
0
1
1
2
2
God spredning og lite
konsentrert akkumulering
av organisk materiale
Fare for havari p.g.a.
uvær/skred.
Stabiliserer oppdrettsnæringa i kommunen
Kommunal øk. og tjenestetilb.
IV
0
2
Strandsone
IV Forstyrrelser
-1 2
Samlet vurdering
Sumvirkningen for området tilsier at tilrettelegging for akvakultur medfører et ikke akseptabelt
konfliktnivå.
Området er tatt ut på grunn av høyt konfliktpotensiale tilknytta naturverdier som gyteområde for
kysttorsk, landskap og friluftsliv/rekreasjon etter innsigelse fra Fiskeridirektoratet. Arealet settes av i
kommuneplanen som gyteområde.
136
Snauheia vindpark
Plankart nr.: BÅND1
Beskrivelse av verdier
Konsekvensvurdering
Konsek.
(–3 - +3)
Datagrunnlag
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Snauheia ligger på Vangsvikfjellet mellom Vangsvik og
Skatvik. Troms Kraft produksjon anmoder Tranøy
kommune å båndlegge et arealet på ca 3000 daa til en
vindpark med plass til 26 vindmøller, inntil 90 meter
navhøyde. Området består av hovedsakelig av godt
bonitert eng- og blåbærbjørkeskog, noe lav- og lyngrik
bjørke- og furuskog, noe blåbærgranskog og noe
grasmyr. I området ligger flere attraktive fiskevann.
Området er mye brukt som friluftsområde sommer som
vinter for lokalbefolkningen, skolene og barnehagene i
nord Tranøy. Området er bebygd med 11 hytter. Det er
eksisterende skogsbilvei i området. Ingen kjente
registrerte kultuminner. Eiendommen inngår i SørSenja Reinbeitedistrikt.
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell utform.
Samfunnssikkerhet ( ROS)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Viktig og svært viktige naturI
typer (Kalkskog, Gråkrans). Fire
viktige viltlokaliteter i nærområdet
(havørn, fjellvåk).
Stort verdifullt beiteområde, Høy I
og middels bonitet skog. Mange
plantefelt. Lett drivbare og
veinære områder.
Vinterbeite
III
Fjellplatå ved fjord
Ingen kjente
Støy fra møllene
Miljøvennlig energikilde
Regionalt friluftsområde
Området benyttes av barn og
unge sommer og vinter
Vei i område, høyspent
Fortrenging, redusert hekking.
Endring i vannbalanse i myr og
vann.
-3
1
Reduksjon i beite og
skogproduksjon
-1
1
Forstyrrelser
Møllene vil bli dominerende i
kystlandskapet fra leia.
-1
-2
1
1
2
2
2
IV
IV
II
I
Tilstrekkelig støysone
Miljøvennlig energi
0
0
0
+3
I
II
Svært negativ påvirkning
Svært negativ påvirkning
-3
-2
2
2
IV
IV
IV
IV
IV
IV
IV
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen kjente
0
0
0
0
+2
0
0
2
2
3
3
2
2
2
Ingen kjente
Ingen kjente
Samlet vurdering
For fugl må en kunne påregne både fortrengning, redusert hekking, kollisjoner med mer. Myr og vann
trues av endringer i vannbalanse i forbindelse med utbygging av møller og infrastruktur. Negativ visuell
påvirkning og potensial for direkte konflikt. Møllene blir synlig fra hovedled. Størst negative
konsekvenser i forhold til utøvelse av lokalt/regionalt friluftsliv sommer som vinter for alle
aldersgrupper. Snauheia er en del av nærfriluftsområde til Vangsvik, og betyr mye for å beholde og
rekruttere folk til kommunesenteret. På grunn av det høye konfliktnivået tilknyttet etablering av til 26
vindmøller på Snauheia anbefales ikke området båndlagt men lagt ut som LNF-1 område.
137
Naturreservat Jøvik
Plankart nr.: BÅND2
MILJØ- OG NATURRESS.
Naturverdier, biol. mangfold
Jord-/skogbruksressurser
Reindrift
Landskap
Inngrepsfritt naturområde
Kulturminner/ Kulturmiljø
Forurensning og støy etc.
Klima
SAMFUNN:
Friluftsliv og rekreasjon
Barn og unge (barnetråkk)
Folkehelse, universell
utform.
Samfunnssikkerhet( ROS-an.)
Tettstedsutvikling
Transportbehov
Næringsliv og sysselsetting
Kommunal øk. og tjenestetilb.
Strandsone
Samlet vurdering
Svært viktige og viktige
viltlokaliteter. Hekkeområde
for lirrype.
Kystnære skogområder fra
fjære til fjell.
Vinterbeite
Kystnært skog
Deler av området ligger
innenfor 1-3 og 3-5 km
sone
CO2 lager
Konsekvensvurdering
I
II
+3
Tap næringsgrunnlag
IV
IV
II
IV
IV
IV
Fint turområde
II
IV
IV
Ingen konsv.
Ingen konsv.
Ingen konsv.
Settefiskanlegg, skogsdrift
IV
IV
IV
I
IV
IV
Datagrunnlag
Beskrivelse av verdier
Konsek.
(–3 - +3)
Utredningstema
Verdigrunnlag (I-IV)
Oppstart om vern etter naturvernloven (19. juni
1970 nr 63) for skogsområde på statsgrunn.
Statsskog har bedt Tranøy kommune om å avgjøre
om området skal legges inn i kommuneplanens
arealdel. Kjerneområde 2,3,4 : Bjørkeskog med
høgstauder, nordlig frodig bjørkeskog/ frodig
storbregneskog. Ikke funnet rødlistearter i området.
Gjøvikvassdraget fra Langevannet inngår i
nedslagsfelt til Gjøvik settefisk. Bedriften har planer
om utvidelse av produksjonen. Oppdemming av
Langevannet og bygging av minikraftverk inngår i
disse planene. Skravert område av verneforslaget
kommer i særlig konflikt med settefisknæringa.
Ingen kjente
Ingen kjente
Ingen konsv.
Ingen konsv.
Ingen konsv.
Restriksjoner på
utviklingsmuligheter/
vannforsyning
Ingen konsv.
Ingen konsv.
-3
II
+1
0
+3
I
II
I
0
0
0
II
II
II
0
0
0
II
II
II
0
0
0
-3
II
II
II
I
0
0
II
I
Sumvirkningen for området tilsir at vern av området som naturreservat har svært negative konsekvenser for
næringsliv og sysselsetting. Skogsdrift og akvakulturnæringa blir hardt rammet. Verneformålet (naturreservat) er
ikke forenlig med eventuell vassdragsregulering, noe som er en forutsetning trygge rammevilkår for
oppdrettsnæringa. Innspillet fra Statskog tas ikke til følge og området legges ut som LNF-1 område .
138
Vedlegg 4
MERKNADER, MERKNADSBEHANDLING AV INNSPILL ETTER FØRSTE
GANGS OFFENTLIG ETTERSYN
Komite for Plan-, Næring og Drift vedtok i sak 15/09 å legge forslag til kommuneplanens arealdel for
Tranøy kommune ut til offentlig ettersyn og høring. Høringsfristen ble satt til 01.09.09. For enkelte av
sektormyndighetene er høringsfristen utvidet til og med 07.10.09. Forslaget ble kunngjort i Troms
Folkeblad og Søndre Senjens Budstikke.
Foreliggende høringsuttallelser er kort referert med merknadsbehandling komité for plan, næring og
drift sak 53/09. Behandling av innsigelser fra Fiskeridirektoratet Region Troms, Fylkesmannen i Troms
og Reindriftsforvaltningen er referert med behandling Tranøy kommunestyre sak 41/09 og
merknadsbehandling komité for plan, næring og drift sak /10.
1) Torsken kommune. Torsken kommune har ingen merknader til planforslaget. Vedtak sak 53/09:
Uttalelsen tas til orientering. Omfang på A9 justeres.
2) Bergvesnet. Bergvesnet har registrert at kommunen har avsatt tre områder for massetak. Og
minner om at avsetting av mineralske ressurser til byggeråstoff bør ses i et 50-års perspektiv og at
forbruket er økende. Det er derfor viktig at tilgangen på slike ressurser er tilstrekkelig.
Kommuneplanen skal ha tilknyttede bestemmelser og retningslinjer til arealdelen. For formålet
”område for råstoffutvinning”, foreslår Bergvesnet følgende bestemmelse: ”Før nye områder for
råstoffutvinning tas i bruk eller ved utvidelse av eksisterende uttak, skal det foreligge godkjent
reguleringsplan”. Vedtak sak 53/09: Uttalelsen tas til etterretning. Ved fremtidige revisjoner vil nye
massetak være et svært aktuelt tema. Forslag til bestemmelse tas inn under pkt 7.4 i tekstdelen til
kommuneplan.
3) Fylkesmannen i Troms. Fylkesmannen anmoder om forlenget høringsfrist til 22.09.09 samt at
kommunen utarbeider en landbruksfaglig utredning. Vedtak sak 53/09: Fylkesmannen gis utvidet
høringsfrist til 22.09.09, og kommunen oversender landbruksfaglig utredning innen 28.08.09.
4) Grunneier gnr 41 bnr 6 (F53). Grunneier mener at det blir problemer å få plass til 4 hyttetomter
innenfor avsatt område til fritidsbebyggelse. Han forslår at kommunen også avsetter et område ved vei
til kirkegård hvor det tidligere er fradelt 3 hyttetomter til fritidsbebyggelse. Vedtak sak 53/09:
Planutvalget har vurdert plassering av hyttene i foreliggende planforslag. Det er ikke fremkommet
vesentlige nye momenter som tilsier en annen vurdering. Innspillet tas ikke til følge, og byggeområde
F53 avgrenses på plankartet som vist i foreliggende konsekvensvurdering.
5) U/L Varden. Mener at områdene Hamna, Vangsvik, Vika og Rubbestad i altfor stor grad er anbefalt
avsatt til LNF-område. For å bedre valgmulighetene for boligbygging burde området på øvre side av
veien i stedet være avsatt til dette formål. Vedtak sak 53/09:Det aktuelle området blir av NGU vurdert
som skredutsatt, og det pågår nærmere undersøkelser for å kartlegge risiko. Inntil kommunen får
resultater av disse undersøkelsene er det ikke kommet frem nye opplysninger som tilsier ny
kategorisering.
6) Grunneier gnr 43 bnr 11 (F55). Område nedenfor vei er ikke tatt med i planforslaget. Grunneier
stiller seg uforstående til at det er høyt konfliktpotensiale på nedre sida av veien da område ikke
strekker seg mer enn 80 meter fra vegen og det fra før er ei hytte på området. Vedtak sak 53/09:
Planutvalget har avslått området p.g.a. hensynet til strandsone, landskap og biologisk mangfold. Det
er ikke kommet nye opplysninger som tilsier endret samlet vurdering.
7) Grunneier gnr 18 bnr 33, 40 (E12). Grunneier skriver at kartdelen ikke er i samsvar med korrigert
tegning som ble sendt kommunen. Forskjellen på tegningene er i hovedsak at i korrigert tegning er
byggeområdet delt i to områder, mens det på plankartet er fremstilt samlet. Han kommer også med
en del bemerkninger når det gjelder konsekvensvurdering. Vedtak sak 53/09: Plankartet justeres i
henhold til uttalelse fra grunneier. Område ovenfor RV860 avsettes til fritidsbebyggelse siden
fritidsboliger er formålet for dette området. For område nedenfor vei opprettholdes gjeldende kategori.
Det er ikke kommet inn nye vesentlige momenter som tilsier en annen konsekvensvurdering.
139
8) Grunneier gnr 11 bnr 9. Grunneierne er enige at Kobbevågen avsettes som naturområde p.g.a.
av naturkvaliteter. Område også er brukt som småbåthavn. Av hensyn til naturverdiene i Kobbevågen
er det behov for alternativ småbåthavn. Krokatvika foreslås avsatt som småbåthavn. Det er mulig å
tilrettelegge med flytebrygge, naustplasser og tilhørende atkomst med forholdsvis små inngrep.
Vedtak sak 53/09: Det avsettes et område i Krokatvika som småbåthavn (tekstdelen kap 6.5 og
plankart). Dette anses som en mindre vesentlig endring av planforslaget, og som innebærer at planen
ikke må ut på ny høring før den kan godkjennes av kommunestyre. Eventuelle byggesøknader krever
dispensasjon fra plan.
9) Fiskeridirektoratet Region Troms. Fiskeridirektoratet viser til at kommunen har ansvar for
kartlegging av marint biologisk mangfold. Det er spesielt viktig at gyteområder for kysttorsk blir
registrert og synliggjort, slik at en unngår negativ påvirkning- kysttorsk er en art som er på liste over
truede arter og krever et spesielt vern. God kartlegging av ressursområder er viktig kunnskap for
fiskeri- og havbruksforvaltningen, men også for planlegging og etablering av andre former for
virksomhet.
I planen legger vi merke til at det er få områder som er avsatt til fiske. Kun Eidpollen, som omfatter et
eksisterende område for fiske samt gyte- og oppvekstområde. Fiskeridirektoratet anbefaler kommunen
å kartlegge kommunens sjøareal og differensiere arealene i større grad, i for eksempel bruksområder
(fiskeområder) og ressursområder (gyte- og oppvekstområder). På denne måten kan marine ressurser
og fiskeriinteresser synliggjøres og ivaretas på en bedre måte.
Hvor det planlegges etablering av småbåthavn, hytte- rorbuanlegg som vil medføre aktivitet på sjøen,
ber vi om at den lokale fiskeriaktiviteten vurderes og eventuelt tas hensyn til.
Stein-, is- og snøskred er nevnt som risiko- og sårbarhetsforhold. Fiskeridirektoratet savner en
uttalelse vedrørende ras som kan gå i sjø, samt islegging og isdrift i sjø. Dette er farer som bør ses i
sammenheng med akvakultur og fiskeriaktivitet. Vi ber kommunen ta med et temakart som viser hvilke
områder som kan være utsatt for ras i sjø samt potensiell islegging og isdrift.
Fiskeridirektoratet vil med dette varsle innsigelse med bakgrunn i manglende fiskeriregistreringer, jfr.
merknader ovenfor.
Det ble avholdt forhandlingsmøte med Fiskeridirektoratet den 21.09.09. Det er oppnådd enighet
mellom partene om at innsigelsene trekkes dersom endringer skal gjøres i kommuneplanen (se
møtereferat datert 21.09.09, Vedlegg 9A og tilsvar fra fiskeridirektoratet datert 01.10.09, Vedlegg 9B):
Vedlegg 9A
Fiskeridirektoratet,
Region Troms
5804 BERGEN Att: Tom Hansen
Saksnr./saksbeh.
08/341/AUS
Arkivkode
142
Deres ref.
Dato
21.09.2009
REFERAT FRA MØTE MELLOM TRANØY KOMMUNE OG FISKERIDIREKTORATET REGION
TROMS VEDRØRENDE INNSIGELSE TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009 –2021.
MANDAG 21.09.09 KL 0900-1230 KOMMUNEHUSET I VANGSVIK.
Tilstede: Steinar Larsen, Rune Rasmussen og Tom Hansen (Fiskeridirektoratet Region Troms). Alf
Rørbakk, Odd Arne Andreassen og Audun Sivertsen (Tranøy kommune)
Fiskeridirektoratet varslet i brev av 25.08.09 innsigelser til forslag til kommuneplan på grunn av
manglende fiskeriregistreringer (Deres ref 09/13324). Formålet med møte var å komme frem til en
enighet mellom kommunen og Fiskeridirektoratet hvilke endringer som måtte gjøres i kommuneplanen
for at innsigelsen skulle trekkes.
Møte startet med en gjennomgang av forslag til kommuneplan, status for fiskeriaktiviteten i kommunen
og status for kartlegging av marint biologisk mangfold. Det ble diskutert flere utfordringer til
planarbeidet og ulike løsninger. Det ble blant annet diskutert om et eventuelt referanseområde for
140
reker i Blyfjorden vil komme i konflikt med eventuelt fremtidig oppdrett av anadrom laksefisk.
Fiskeridirektoratet kommer med en tilbakemelding på dette.
Det ble oppnådd enighet mellom partene om at følgende endringer skulle gjøres i kommuneplanen
1) I tekstdelen kap 6.5 Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, avsnitt Fiske-F gis det
en kort status beskrivelse av fiskeriaktiviteten i kommunen og hvilke fiskeområder/ gyte- og
oppvektområder for kysttorsk som finnes innenfor kommunens sjøareale.
2) Nykartlagte fiske-/gyteområder for torsk i Bunkefjorden, Sagelva og Tranøybotn avsettes som
Fiskeområde på kommuneplankartet. Områdene avgrenses i overensstemmelse med data
overlevert fra Fiskeridirektoratet i møte.
3) Det tas inn følgende retningslinje i Akvakulturområder (Tekstdelen kap 7.5).
- Avsatte områder for akvakultur (A) omfatter hele arealet som trengs for mærer, fortøyninger,
landfester, anker og fôringsflåte.
Det foretas en kvalitetssikring av lokaliseringen til A områdene i kommuneplanen.
4) Flerbruksområde Lomsvika, NFFFA6 kat 1. tas ut fra plankartet p.g.a. konflikt med Fiskeområde i
Lomsvika/Bunkefjorden. Området i Lomsvika/ Bunkefjorden avsettes som Fiskeområde i
overensstemmelse med data fra Fiskeridirektoratet. Kommunens konsekveensvurdering for
område endres slik at den blir i samsvar med nye kunnskap.
5) Det foretas en justering av Flerbruksområde Høyholmen nord, NFFFA3 kat 1 slik at vi får et
redusert konfliktpotensial i forhold til fiske-/ gyte- og oppvekstområde for torsk ved Sagelva.
Audun Sivertsen
ref.
Vedlegg 9B
Tranøy kommune
9304 Vangsvik
Att: Audun Sivertsen
Tromsø 01.10.09
VEDRØRENDE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2021-TRANØY KOMMUNE
Viser til møtereferat fra dere etter møte mellom Fiskeridirektoratet og Tranøy kommune i forbindelse
med kommuneplannens arealdel 2009-2021. Bakgrunnen for møte var at Fiskeridirektoratet region
Troms hadde i brev av 25.08.09 varslet innsigelse mot kommuneplanens arealdel på grunn av
manglende fiskeriregistreringer.
Under møte ble våre synspunkter lagt fram, og det ble enighet mellom partene om hvilke endringer
som skulle gjøres i kommuneplanen. I nevnte møtereferat er dette redegjort for. Fiskeridirektoratet vil
likevel spesifisere enkelte punkter som vi mener ikke kommer klart nok fram.
Vi mener at i tillegg til å beskrive fiskeområder og oppvekstområder i kommunen i tekstdelen, slik det
kommer fram av punkt 1 i møtereferatet, også lages temakart som viser dette. Videre mener vi at
gytefelt beskrives som gytefelt i plankartet, og ikke som fiskeområder slik det er beskrevet i punkt 2 i
møtereferatet. Dette gjelder også gytefeltet som er registrert i Lomsvika/Bunkefjorden, jfr. punkt 4 i
referatet.
Ras i sjø og islegging ble også diskutert på møtet, og vi anmoder om at det lages temakart som viser
områder med fare for ras i sjø, og temakart som viser områder med islegging og fare for isdrift i sjø.
Dette er farer som har betydning for etablering av akvakulturanlegg og utøvelse av fiske.
141
Fiskeridirektoratet ber om at det også tas hensyn til disse justeringene og tilleggene til møtereferatet.
På denne bakgrunn kan Fiskeridirektoratet trekke den varslede innsigelsen.
Med hilsen
Gunnar Trulssen
regiondirektør
Tom Hansen
rådgiver
Vedtak sak 53/09:
1) I tekstdelen kap 6.5 Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, avsnitt Fiske F gis det
en kort status beskrivelse av fiskeriaktiviteten i kommunen.
Det lages et temakart over hvilke fiskeområder/ gyte- og oppvekstområder som finnes innenfor
kommunens sjøareale. Ras i sjø og islegging tas også med på temakartet.
2) Eksisterende fiske-/gyteområder for torsk i Eidepollen og nykartlagte fiske-/gyteområder for torsk i
Bunkefjorden, Sagelva og Tranøybotn avsettes som gytefelt på kommuneplankartet. Områdene
avgrenses i overensstemmelse med data overlevert fra Fiskeridirektoratet.
3) Det tas inn følgende retningslinje i Akvakulturområder (Tekstdelen kap 7.5).
Avsatte områder for akvakultur (A) omfatter hele arealet som trengs for mærer, fortøyninger,
landfester, anker og fôringsflåte.
Det foretas en kvalitetssikring av lokaliseringen til A områdene i kommuneplanen.
4) Flerbruksområde Lomsvika, NFFFA6 kat 1. tas ut fra plankartet p.g.a. konflikt med Gytefelt i
Lomsvika/Bunkefjorden. Området i Lomsvika/Bunkefjorden avsettes som Gyteområde i
overensstemmelse med data fra Fiskeridirektoratet. Kommunens konsekvensvurdering for
området endres slik at den blir i samsvar med nye kunnskap.
5) Det foretas en justering av Flerbruksområde Høyholmen nord, NFFFA3 kat 1 slik at vi får et
redusert konfliktpotensial i forhold til fiske-/ gyte- og oppvekstområde for torsk ved Sagelva og biled
inn til Stonglandseidet.
10) Reindriftsforvaltningen i Troms. Reindriftsforvaltningen ber om utsettelse av høringsfristen til
25.09.09 i påvente av møte i Områdestyre. Vedtak sak 53/09: Reindriftsforvaltningen innvilges utvidet
høringsfrist til 01.10.09
11) Grunneier gnr 15 bnr 2 (F43). Grunneier skriver at ingen hytter skal plasseres på dyrka mark.
Det skal heller ikke plasseres noen hytter på nedsiden av fylkesveien.
Det er ukjent for meg at det er noe lokalt hekke/yngelområde for orrfugl på denne delen av
eiendommen, så dette er noe jeg ønsker å få dokumentert (Det kan evt være Grønnskogen lenger
nordøst). Eiendommen er 1180 da ikke 877 da. Det er ikke noe problem å trekke hytte byggingen de
15-25 meter unna høyspent ledningen for å unngå strålefare.
Ved å plassere alle hyttene på oversiden av fylkesveien vil også argumentene angående strandsone
og trekkvei til reinen også bortfalle. På bakgrunn av ovennevnte punkter mener jeg at grunnlaget til
komiteen for å gå imot planene for hyttefelt på eiendommen er gjort på feil grunnlag, og dermed ikke
holdbar. Vedtak sak 53/09: Hekke/yngelområde for orrfugl er på kommunens temakart over biologisk
mangfold avgrenset slik at det overlapper med en del av det foreslåtte hytteområde. Trekklei for rein er
på reidriftskart avsatt på oversiden av fylkesvei i nærheten av det aktuelle hytteområde. Negative
konsekvenser for kulturlandskapet og landskapsbilde gjelder. Det er ikke kommet frem vesentlig nye
argumenter som tilsier en annen samlet konsekvensvurdering.
12) Grunneier gnr 41 bnr 23 (F51). Grunneierne skriver blant annet at jorda er full av stor stein som
tele har løftet opp til overflata. P.r. dato er det derfor ingen dyrkbare områder eller kulturlandskap.
Fylkesmannen har i forbindelse med bygging av bolig på nedsiden av vegen (41/77) klargjort at
trekkområde for rein går forholdsvis langt ovenfor eiendom 41/23, og Sør-Senja Reinbeitedistrikt
142
anbefalte i forbindelse med denne byggesøknad at bygging av bolig ble foretatt på øvre del av
eiendommen (øvre side av veg). Planlagte hyttetomter kommer derfor ikke i konflikt med reindrift.
Vedtak sak 53/09: Reindriftskart viser at trekklei for rein går i øvre del av område hvor det planlegges
hyttebebyggelse. I særmøte med Reindriftsforvaltningen den 20.03.09 ble det fra næringa uttrykt at
områdene sør for Stonglandshalvøya ble viktigere som vinterbeite i fremtiden. Jorda er dyrkbar selv
om den er full av stor stein. De nye opplysningene har derfor ikke innvirkning på jordbruksfaglig
vurdering eller samlet konsekvensvurdering. Hyttebebyggelse på F51 kan vurderes ved rullering av
kommuneplanen.
13) Sametinget. Sametinget viser til sitt innspill av 28.03.08 og har ingen videre merknader til planen.
Sametinget ber om at også samiske kulturminner blir tatt med ved en eventuell utarbeidelse av et
temakart for kulturminner. Vedtak sak 53/09: Uttalelsen tas til etterretning.
14) Grunneier gnr 26 bnr 4 og 9 (F10). Grunneierne bemerker at hyttefeltet er plassert i utkanten av
eiendommen, der er bygd ei hytte fra før og det verken er verdifull skog, kraftledninger eller
drikkevannskilder som kan bli skadet. Feltet er lett tilgjengelig, men samtidig skjermet fra
boligbebyggelsen i bygda. I forhold til naturverdier vil de bemerke at de truede fugleartene
sannsynligvis befinner seg på statens grunn, langt fra planlagte hyttefelt. Område rundt Langevatnet
er allerede svært populært som rekreasjonsområde både sommer som vinter så de kan ikke skjønne
at noen hytter vil skade verken fugler eller dyr. Vedrørende flyttelei for rein har eierne ikke sett rein,
eller spor etter rein i denne flytteleia, de siste 30 år. Vedtak sak 53/09: De nye opplysningene har ikke
innvirkning på samlet konsekvensvurdering. Reindriftsforvaltningen går imot foreslått
fritidsbebyggelse på det aktuelle området. Biologisk mangfold kart viser at hele vannet og deler av
område på land, som er foreslått avsatt til fritidsbebyggelse, er hekke-/yngelområde for Storlom,
Stjertand, Vipe, Brushane, Gluttsnipe og Brunnakke. Hyttebebyggelse på F10 vurderes ved rullering
av kommuneplanen.
15) Grunneier gnr 27 bnr 1,11,14 (F6). Grunneier mener at kommunens samlet vurdering av tiltaket
ikke er riktig/dekkende. Flere faktiske forhold synes ikke å være vurdert og mulighetene plan- og
bygningslovens bestemmelser gir for å imøtekomme innspillet er heller ikke vurdert.
På eiendommen er det tidligere bygd ei hytte, og på omliggende eiendommer er det fradelt/bygd
tilsamme 7 hytter tidligere, flere de senere år. Området har likevel ikke karakter av hyttefelt, men
fremstår som et område med spredt hyttebygging.
Begrunnelsen for ikke å tillate to nye hytter til området kan neppe være relevant. Hensynet til
konfliktnivå, jord og skogressurser, biologisk mangfold og strandsone bør være vurdert ved tidligere
søknader godkjenninger. I den grad dette var relevante hensyn tidligere, må forutsetningene være
brutt gjennom tidligere gitte tillatelser. Jeg kan ikke se at mitt ønske om to hyttetomter bidrar til å
forsterke verken konfliktnivå i området eller påvirker øvrige faktorer som påpekes ytterligere. Ei slik
vurdering bør i alle fall begrunnes, slik at det ikke blir forskjellsbehandling av ulike søknader.
I mitt innspill til kommunens planarbeid har jeg begrunnet hvorfor jeg ikke ønsker ei mer omfattende
utbygging/fradeling. Jeg ønsker å ivareta og sikre flere av de forhold som påpekes som negativt fra
kommunens side, nettopp ved en moderat utbygging. Som grunneier kjenner jeg forholdene godt, og
jeg kan ikke se at mine begrunnelser er vurdert. Mitt ønske om to nye hyttetomter skjer i et område
hvor andre eiendommer har fått tillatelse til fradeling og bygging av hytter. Min eiendom blir nå primært
liggende som et friområde for allerede tillatte hytter, mens eventuelle ulemper tidligere gitte tillatelser
eventuelt skulle medføre blir ulemper som påføres meg. Med mitt ønske om svært moderat utbygging i
området på min eiendom, også for å sikre de naturfaglige landbruksmessige og friluftsmessige verdier
som påpekes, oppleves avslaget på innspillet fra meg som uriktig og uforståelig. Vedtak sak 53/09:
Det er ikke kommet inn nye vesentlige opplysninger som har innvirkning på samlet
konsekvensvurdering. En av naboeiendommene gnr 27 bnr 4 (F7) har gitt innspill på to til fire nye
hyttetomter med negativ innstilling fra planutvalget med samme begrunnelse. Mange eiendommer i
Tranøy tjener i dag som friområde for eksisterende fritidsbebyggelse uten at dette kan legges
vesentlig vekt ved utarbeidelse av en helhetlig kommuneplan. Hyttebebyggelse på F6 vurderes ved
rullering av kommuneplanen.
16) Grunneier gnr 6 bnr 3 (F23). Grunneierne viser til avslag av forslag om tre nye hytter blir avslått
med begrunnelse om at parsellen har produktiv granskog. De skiver at skogen er fult ut hogstmoden,
143
og planen er å ta ut skogen i løpet av de par første årene. De vil ikke ha nyplanting i dette feltet.
Vedtak sak 53/09: Kommuneplanen skal tas opp til revisjon om ca to år. Fritidsbebyggelse er et svært
aktuelt tema i den forbindelse. Hyttebebyggelse på F23 vurderes ved rullering av kommuneplanen.
17) Skrolsvik Bygdelag. Hyttefelt: Skriolsvik bygdelag synes forslagene til hyttefelt er vurdert for
strengt i forhold til dyrket mark, biologisk mangfold og kulturminner. Vi har stor nytte og glede av
eksisterende hyttebebyggelse, og ser hyttefolket som en ressurs for bygda.
Næringsområder:Ingen nye områder i vårt område. Kveitelandsbyen og Senjehesten er bundet opp til
allerede planlagte prosjekter. Da står vi igjen med Skrolsvik havn. Det er for lite og for defensivt når
kommuneplanens næringsdel sier at det skal satses på næringsetableringer i sør.
Boligområder: Hver bygd burde ha boligområder. Vi er kjent med at det finnes et område regulert for
boligformål i Skrolsvik, men etter hva vi erfarer er det bare en tomt igjen der. Det er ikke nok.
Når det gjelder næringsområder og boligområder kunne plankomiteen vært mer offensiv, og utarbeidet
forslag selv, i stedet for bare å ta stilling til private forslag. Vedtak sak 53/09: Planforslaget legger til
rette for ca 120-150 nye fritidsboliger/hytter i Skrolsvik område fordelt på tre eksisterende og to nye
områder. I Skrolsvik havn er det ikke benytta tilgjengelige nærngsarealer. Område tilknytta
slakteritomta er tilgjengelig for erverv, samt at kommunen har regulert et område øst for denne tomta
til industriformål. Kommunen har ei industritomt tilknytta havneområde som kan selges. Når det gjelder
boligtomter er det ei ledig tomt i privat felt midt i bygda. Tilknytta dette feltet er det tolv regulerte
hyttetomter som vil kunne omdisponeres til boligformål ved behov.
Det er mulig å dispensere fra godkjent plan ved behov for nye boligtomter. Kommuneplanen skal tas
opp til revisjon om ca to år. Boligbygging i Skrolsvikområdet er et aktuelt tema i den forbindelse.
18) Eier av gnr 12 bnr 4 (F50). Grunneier skriver at det aktuelle arealet ikke har vært dyrket eller
brukt i landbrukssammenheng de siste 40 år. Dette medfører at jordene er erodert, og holder på å gå
over til myr. I tillegg er området i ferd med å gro igjen av kratt/uproduktiv skog. Trekkvei for rein går
mellom nedre og midterste parsell, og vil dermed ikke berøres av foreslåtte hytteområder. Ingen av de
foreslåtte hyttetomter er i nærheten av kraftlinje. Strandsone/ferdselsområde vil ikke berøres av hytte
nr 1 da denne er innenfor inngjerdet område. Ingen av foreslåtte tomter vil berøre dyrkbar mark,
produktiv skog eller annet område for landbruksformål. Tomtene som er inntegnet er på
berg/stein/lyng og krattbevokst område. Vedtak sak 53/09: Reindriftskart viser at trekklei for rein går i
område hvor det planlegges hyttebebyggelse. I særmøte med Reindriftsforvaltningen den 20.03.09 ble
det fra næringa uttrykt at områdene sør for Stonglandshalvøya ble viktigere som vinterbeite i
fremtiden. Jorda er dyrkbar selv om den ikke er ivaretatt den senere tid. Det er foreslått
fritidsbebyggelse innenfor 100 meters beltet. De nye opplysningene har ikke vesentlig innvirkning på
samlet vurdering. Hyttebebyggelse på F50 kan vurderes ved rullering av kommuneplanen.
19) Tranøybotn og Gjøvik Grunneierlag. Grunneierlaget mener kommuneplanen i alt for liten grad
legger opp til bolig og fritidsbebyggelse i Tranøybotn og Gjøvika.
Sitat : ”Spredt boligbygging må være tillatt i Tranøybotn og Gjøvika, i motsatt fall kan en si farvel til ny
bosetting i bygda og andre sammenlignbare bygder. Fritidsbebyggelse i randsonen til der folk bor må
kunne tillates, med mindre særlige hensyn må tas i område. I Tranøybotn og Gjøvik grunneierlag sitt
område ligger det særlig godt til rette for slik bebyggelse og må derfor tillates.
I Tranøybotn er 5 av 9 områder i kommunen båndlagt med vern. I tillegg er det inntegnet på plankartet
naturvernområde innerst i Tranøybotn. Dette område på strekningen Oksebåsen til Varneselva som er
privateid har så vidt vites ikke vært kunngjort og er derfor ukjent for oss i grunneierlaget. Vi mener
derfor å båndlegge et slikt område er en utilbørlig handling og må derfor fjernes fra planen. Nå vil vi
som grunneiere ikke ha flere båndlagte områder i dette område. Grunneierlaget mener at vi har nok
begrensninger fra staten, om det ikke også fra kommunens side skal legges hindringer i vegen for
bolig og fritidsbebyggelse.
Til punkter i planen:
Side 11 6.7 spesielt om 100-metersbelte langs sjø
Tranøy kommune praktiserer dette svært forskjellig fra område til område i kommunen. Dette liker
grunneierlaget svært dårlig. Dagens regjering har lagt fram forslag til nye retningslinjer for praktisering
av loven, hvor det legges opp til enn mer liberal tolkning i Nord-Norge. Dette støtter vi, men da
forventer vi i Tranøybotn og Gjøvika lik behandling med det vi ser i andre deler av kommunen.
144
Side 24 Tabell 8
M3 er feil, det er ikke massetak på 18/24, men på 18/1
Side 25
Tabell 9
Oppdrettsanlegg NFFFA 3 Kat 1 på Mefjæringen protesterer vi på da
dette er en av de beste fiskeplasser i område. Tranøy kommune bør ta en tenkepause
når det gjelder flere oppdrettsanlegg.
Side 73
Plankart nr: F12 Hyttefelt Statskog 18/1
Her er vi midt i vinterbeiteområde for elg og rein. Dersom Tranøy kommune tillater hyttefelt her skal
det bli svært vanskelig for kommunen å nekte andre hyttefelt med begrunnelse at det ikke tillates ikke
fordi det er område for vilt. I dette området er det foretatt elgbeitetaksering for 4 år siden, med
retaksering i 2009. Takseringen ble foretatt av medlemmer av grunneierlaget.
Vedtak sak 53/09: Ved behov er det er mulig å dispensere fra godkjent plan. Planutvalget ser positivt
på dispensasjon til boligbygging. Områder for spredt boligbygging kan vurderes ved revisjon av
planen.
Det er ikke kommet inn nye vesentlige opplysninger som tilsier en annen samlet konsekvensvurdering
for NFFFA 3 Kat 1.
Hyttefelt F12 innsnevres etter innspill fra grunneierlaget, Reindriftsforvaltningen og Fylkesmannen (se
vedlegg 37). Naturområde avsatt innerst i Tranøybotn har representerer en vernestatus som et LNFområde på land. Denne vernekategorien kan ikke sammenlignes med vern etter naturvernloven som
er mye strengere vernekategori. Området er et svært viktig hekke og overvintringsområde for en lang
rekke vadere, ender og lommer, i tillegg til å være en svært viktig naturtype. Nye opplysninger fra
grunneierlaget tilsier ikke en annen kategorisering.
Faktafeil knyttet til M3 rettes opp etter nye opplysninger fra grunneierlaget.
For øvrig tas uttalelsen til orientering.
20) Grunneier gnr 18 bnr 4, 15 og 44 (F16) Er svært kritisk til konsekvensvurdering plankart F16 og
boligbygging plankart LNF-B5. Vedtak sak 53/09: Det er ikke kommet frem nye opplysninger som
tilsier en annen samlet vurdering. Uttalelsen tas til etterretning Det er mulig å dispensere fra godkjent
plan ved behov for nye boligtomter. Kommuneplanen skal tas opp til revisjon om ca to år. Boligbygging
i Tranøybotnområdet er et aktuelt tema i den forbindelse.
21) Skatvik og omegn Grunneierlag. Grunneierlaget støtter planforslaget om at området mellom
Vangsvikfjellet og Skatvikfjellet ikke blir båndlagt som vindmøllepark. Sitat ” Området vil bli sterkt
forringet med en slik utbygging. Bare veien til vindparken vil være av stor negativ konsekvens for
området. For dyr og fuglelivet vil det ha store negative konsekvenser. Området er mye brukt sommer
som vinter av alle aldersgrupper. Vedtak sak 53/09: Uttalelsen tas til etterretning.
22) Grunneier gnr 43 bnr 5, 12 (F59). Er svært kritisk til konsekvensvurdering plankart F59 og krever
at det gjøres en ny konsekvensvurdering.
- Han er uenig i at foreslåtte byggeområder er slått sammen og konsekvensvurdert samlet.
Etterlyser også vurdering av et område for mikrokraftverk i Skrolsvikelva.
- Mener at vurderingene under jord-/skogbruksinteresser er altfor negativt vurdert og feil. Mener
kommunens faglige vurderinger om området som full- og overflatedyrket jord er feil, og at for lite
opplysninger er innhentet fra lokalkjente.
- Mener at selv om området av Tromsø Museum er vurdert som marinbiologisk viktig skal ikke
kommunen vektlegge dette.
- Løsfunn som skiferkniv og spydspiss skal ikke vektlegges som en negativ konsekvens.
- Kraftlinja som går gjennom området kan legges i kabel og derfor ikke et hinder for planene.
Vedtak sak 53/09: Innspillet om nye byggeområder er vurdert samlet fordi de ulike områdene samlet
utgjør et mindre helhetlig byggeareal. Innspillet er vurdert som et næringskonsept i idefase
(hyttebygging/ næringsvirksomhet/turisme) som i en overordnet kommuneplan er naturlig å se under
et. Kommuneplanens arealdel skal ikke være mer detaljert enn nødvendig. Å vurdere alle tiltakene
hver for seg vil være å starte med detaljplanlegging som hører hjemme i en
145
områderegulering/reguleringsplan etter den nye planloven. Tiltakshaver kan på eget grunnlag fremme
en slik plan, men planutvalget har i denne omgang valgt å ikke prioritere dette som byggeområde.
Det er vurdert som svært viktig i lokalt/globalt perspektiv å verne av dyrkbar jord og det er ikke
fremkommet nye opplysninger som tilsier en annen verdivurdering eller konsekvensvurdering.
At Tromsø Museum vurdere at området er spesielt interessant i forhold til kulturminne, at det er
registrerte enkeltfunn i foreslått byggeområde tilsier at verdi- og konsekvensvurderingen som er gjort
ikke er urimelig.
Området hvor det planlegges mikrokraftverk ligger i LNF-1 området. Tiltaket (mikrokraftverk) er vurdert
som stedbunden næring (Landbruk) og planen er med dette ikke noe til hinder for gjennomføring av
byggeprosjektet.
23) Viggo Johansen, 9143 Skibotn
Kommer med kommentarer til kommuneplanen når det gjelder bruk av området nord for RV 860 ved
Hyttekroa i Tranøybotn. Han stiller spørsmålstegn med avsetting av område til fritidsbebyggelse, F18.
Han viser videre til E11 som gjelder samme område hvor arealet anbefales avsatt til skitrekk,
utleiehytter/fritidsbebyggelse. Det forundrer han at ikke de negative konsekvensene for dagens og
fremtidens innfallsport til Ånderdalen nasjonalpark blir vurdert. Han foreslår at området ovenfor veien
først og fremst avsettes til areal for nasjonalparksenter. Det kan kanskje være forslag om etablering av
slikt senter andre plasser i kommunen, men han håper at kommunen ser verdien av at det blir etablert
der en i dag har etablert innfallsporten. Vedtak sak 53/09: Merknaden fra Viggo Johansen om
inkonsekvens mellom plankart og tekstdel er riktig. Det aktuelle området er på plankartet ved en feil
avsatt til fritidsbebyggelse (F18) mens den i tekstdelen er vurdert avsatt til erversformål (E11)
fritidsbebyggelse og skitrekk. Siden det ikke er vesentlig forskjell på kategoriseringen burde dette ikke
ha noe vesentlig å si for den videre saksbehandling. Plankartet rettes selvsagt opp slik at det blir i
overensstemmelse med tekstdel. Innspillet tas for øvrig til orientering.
24) Kystverket Troms og Finnmark. Kystverket har innspill/kommentarer om ny havne- og
farvannslov, vannforskriften og EU vanndirektiv, Statlige fiskerihavner i kommunen (Rødsand,
Skrolsvik, Stangnes og Skatvik) og akvakultur. Kystverket minner om at alle tiltak/byggearbeider langs
land og ut i sjøen (bygninger, kaier, molo, kabler, ledninger, fortøyninger, oppdrettsanlegg m.m. må i
tillegg til behandling etter plan- og bygningsloven behandles etter Havne- og farvannsloven av 8 juni
1984 nr 51.Vedtak sak 53/09: Uttalelsen tas til etterretning.
25) Staskog SF, 7809 Namsos. Statskog ser positivt på områder avsatt til fritidsbebyggelse (F12) og
Skytebane (AN1). Da spørsmålet om vern i dag er uavklart samtykkes det til at statens grunn foreslått
som naturreservat i Jøvika (BÅND 2) videreføres som LNF-område. Statskog ønsker imidlertid at et
areal øst på ca 100 mål avsettes til næringsformål/friområde (se vedlegg 1 og 2). Dette er et område
som er mye brukt til camping og friluftsliv, og vi mener at arealet har potensial for verdiskaping i
fremtida. Vedtak sak 53/09: Uttalelsen tas til etterretning. Kommuneplanen skal tas opp til revisjon om
ca to år. Ervervsbebyggelse som foreslått ved utløpet av Gammesæterelva kan vurderes ved rullering
av kommuneplanen.
26) Statens vegvesen, 8002 Bodø.
Vegvesnet har følgende kommentarer til enkelte områder i planen:
Vegklasse og vegstandard
Vegnettets vegklasse og standardkrav må tas hensyn til i kommuneplanens forslag til plassering av
nye næringsområder.
Utbygging av nye områder- krav til reguleringsplan
For å få en god avklaring av nye byggeområder i forhold til avkjørsel, trafikksikkerhet, samt gang- og
sykkelveg-løsninger, er det ønskelig fra vår side at det gjennomføres egen reguleringsplan for nye
utbyggingsområder. Vi er glad for at kommunen har som prinsipp at alle saker som involverer
avkjørsler skal sendes oss til høring. Dette er ikke avklart som gjennomgående prinsipp i planen at
dette skal gjøres, og vi ber om at dette legges klarere inn i bestemmelsene til planen.
146
Støy
Når det gjelder støy og støyforhold ber vi om at det i bestemmelsene i kommuneplanen settes at det
skal gjennomføres en støyfaglig utredning på nye områder, særlig de som ligger i område med
fartsgrense over 50 km/t. Dette for å ha grunnlag for å opprettholde krav om ekvivalensnivå på 55
DbA. Den støyfaglige utredningen vil også kunne si noe om behovet for støyreduserende tiltak.
Fylkes- og riksveinett og byggegrense
En del veger i kommunen vil bli overført til Troms Fylkeskommune ved årsskiftet. Dette kan få
konsekvenser for byggegrense til veg. Troms Fylkeskommune har meddelt at generell byggegrense til
fylkesveg vil være 50 meter, det vil si den som i dag gjelder til riksveg. Fylkeskommunen kan
bestemme en annen grense, men har meddelt oss at de vil beholde den opprinnelige med 50 meter.
De bestemmelser som er satt opp i planen må korrigeres i forhold til dette. Vedtak sak 53/09: Når det
gjelder utbygging av nye områder - krav til reguleringsplan vises til pkt 7.1 A side 13. i tekstdelen som
på en tydelig måte sikrer dette plankravet. Kommuneplanen endres etter innspill fra Statens vegvesen.
Kapittel 7, Informasjon til planen: Generell byggegrense ved Fylkesvei endres fra 15 til 50 meter fra
midtlinje vei. Tilknytta kap 7.1 Generelle bestemmelser pkt F) tilføyes ny bestemmelse: Det skal
gjennomføres en støyfaglig utredning på nye byggeområder, særlig de som ligger i område med
fartsgrense over 50 km/t. For øvrig tas uttalelsen til etterretning.
27) Grunneier gnr 14 bnr 2,5. Gjør oppmerksom på en del fakta feil i tekstdelen vedrørende gnr 14
bnr 2 og 5. Ikke registrert funn av kulturminner på gnr 14 bnr 2 og 5. For gnr 14 bnr 5 er det fradelt 4
ikke 9 hyttetomter. Vedtak sak 53/09: Faktainformasjon/konsekvensvurdering Hyttefelt 14/2,5 (F46)
endres i henhold til ny informasjon fra grunneier.
28) Bygdelaget Solkverv. Mener at fritidsbebyggelse spesielt i sørkommunen må samordnes og
integreres med fast bosetting, og at dette ikke må brukes som noe argument mot fritidsbebyggelse.
Bygdelaget ønsker friidsbebyggelse velkommen og mener at de som etablerer seg i dette populære
området må ses på som en ressurs, ikke et problem. Det vil sannsynligvis være den eneste aktivitet
fremover i overskuelig framtid. Vedtak sak 53/09: Uttalelsen tas til orientering.
29) Grunneier gnr 16 bnr 15. Gjør oppmerksom på en del faktafeil vedrørende planene for
eiendommen. Det skal ikke bygges rorbuer eller bygges ned all dyrka mark. Vedtak sak 53/09:
Uttalelsen tas til etterretning. Faktainformasjon/konsekvensvurdering Hyttefelt 16/15 (E16) endres i
henhold til ny informasjon fra grunneier. Området i strandsonen nedenfor privat vei tas ut som
byggeområde og kategoriseres som LNF område. Dette gjelder ikke for et avgrenset område rundt
privat naust hvor gjeldende kategori opprettholdes (her planlegges det utleiehytter og naust). Område
ovenfor privat vei legges inn som område for fritidsbebyggelse. Dette anses som en mindre vesentlig
endring som kan gjøres uten at planen må ut på ny høring.
30) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE skal bidra til at hensynet til vassdrag og
energianleg blir innarbeidet i arealplaner:
Vassdrag: NVE anbefaler at vassdragene reguleres til bruk og vern av sjø og vassdrag (pbl §20-4 nr.
5). Dersom det er spesielle bruks- eller vernehensyn langs vassdraget bør formålet underspesifiseres.
NVE mener at kommunen bør fastsette størrelsen vegitasjonsbeltet. Bredden kan differensieres med
for eksempel 50 – 100 meter langs større vassdrag og 20 meter for små vassdrag.
Tranøy kommune har to varig verna vassdrag; Lakselva fra Trollbuvatnet og Ånderelva. NVE
anbefaler at vassdragsvernet gjøres synlig i plankartet, for eksempel ved å merke nedbørsgrenser
med heltrukket blå strek med haker vendt inn i nedbørsfeltet.
Energianlegg: Tranøy kommune har høyspentledninger som ikke framkommer på plankartet. NVE
anbefaler at anlegg for energiforsyning og –overføring reguleres som viktige ledd i
kommunikasjonssystemet etter gammel pbl §20-4.
Samfunnssikkerhet:
NVE anbefaler følgende prinsipp for vurdering av naturfare på ulike plannivå:
- Kommuneplan:potensiell fare skal være identifisert
- Reguleringsplan: reell fare skal være utredet
- Byggesak: tilfredsstillende sikkerhet skal være dokumentert.
I oversendte arealplan er områder med marin avsetninger i Vangsvik avsatt i strengeste LNF-sone og
båndlagt som fareområde. Kommunen bør stille krav om at dette forhold vurderes nærmere i
forbindelse med eventuelle påfølgende reguleringsplanarbeider. Vedtak sak 53/09: Kommuneplanen
147
endres etter innspill fra NVE. Kapittel 7.1 Generelle retningslinjer pkt G: I medhold av § 11 i Lov om
vannressurser av 24.11.2000, skal opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte på 50 meter langs
Lakselva fra Trollbuvatnet og Ånderelva og 20 meter langs de øvrige vassdrag med årssikker
vannføring for å motvirke avrenning, erosjon og gi levested for planter og dyr.
Kommunen følger opp NVEs anbefalinger om at anlegg for energiforsyning og –overføring reguleres
som viktige ledd i kommunikasjonssystemet etter gammel pbl §20-4.
For øvrig tas uttalelsen til orientering.
31) Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Tromsø museum skriver at kulturminner og
kulturmiljøer er lite synlig som tema i planforslaget og hensynet til kulturminner under vann er totalt
fraværende. Det er viktig å påpeke at alle saker som gjelder tiltak i fjæra/sjø og vassdrag må
oversendes Tromsø Museum for uttalelse om kulturminner under vann.
Til orientering har vern av kulturminner under vann følgende ramme gjennom kulturminneloven.
Kulturminneloven (kml) verner kulturminner under vann på to måter. Er kulturminner et såkalt
automatisk fredet kulturminne (fast kulturminne før 1537 eller et samisk kulturminne som er eldre enn
100 år) er det fredet direkte gjennom loven, jfr. Kml §4,1. og 2. ledd. Også skipsfunn er beskyttet
direkte av loven, men ikke fredet som fredet kulturminne. Etter kml §14 tilhører funn av mer enn 100 år
gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord eller deler av slike ting i
utgangspunktet staten. Det er forbudt med handlinger eller tiltak som kan skade skipsfunn, jfr. §14,2.
ledd. Vedtak sak 53/09: I tekstdelen kapittel 7, Forholdet til kulturminnemyndighetene tas det inn
følgende; Alle saker som gjelder tiltak i fjæra/sjø og vassdrag må oversendes Tromsø Museum for
uttalelse om kulturminner under vann. For øvrig tas uttalelsen til orientering.
32) IKO EIENDOM AS, gnr 18 bnr 11, 21, 22 og 47. IKO eiendom kommer med følgende innsigelse
Eiendommensutnyttelse: Det må i revisjonen av planutkastet tas hensyn til de utnyttelsesplaner som lå
til grunn da konsesjonen ble søkt av hjemmelshaverne og som nå er innvilget av
Landbruksdepartementet, noe som bl.a. omfatter vilkår som at eiendommen skal kunne utnyttes til
turistformål og fritidsbebyggelse.
Konsesjonssøknad fra IKO Eiendom AS: Vi anmoder at det i størst mulig utstrekning blir tatt hensyn til
de anførsler og forslag som der er angitt for utnyttelse av eiendommene til næringsformål og
fritidsbebyggelse/hyttebygging innenfor de vilkår som er satt av Landbruksdepartementet i
konsesjonsvilkårene.
Økonomiske konsekvenser for påløpte kostnader og tapte inntekter:
Dersom det mot formodning ikke skulle bli tatt hensyn til våre anmerkninger til arealplanen og som
dermed vil skape hinder for mulighetene til å utnytte eiendommene slik som forutsatt ved kjøp og
konsesjonsinnvilgelse, vil dette medføre betydelige økonomiske konsekvenser for eierne i forbindelse
med bl.a. påløpte kostnader ved eiendomskjøp, planarbeidet m.v., samt tap av forutsatte inntekter.
Det vil således være nødvendig å informere om, at et eventuelt hinder i den forutsatte utnyttelsen av
eiendommene vil kunne medføre at det kan bli nødvendig å fremme krav om dekning av kostnader og
tap. Vi håper imidlertid at det legges til rette for en økonomisk utnyttelse av eiendommene til det
omsøkte og forutsatte formål. Vedtak sak 53/09: IKO Eiendom AS har ikke innsigelsesrett og brevet
betraktes derfor som en uttalelse til planen. Planutvalget har ut fra en helhetlig konsekvensvurdering
valgt å legge området ut som LNF-1 område. Uttalelsen tas ikke til følge.
33) Rådet for funksjonshemmede har i møte 27.08.09 fattet følgende vedtak.
Rådet for funksjonshemmede har behandlet planen, og kommer med følgende uttalelse:
1.1. Mål for planarbeidet har en positiv målsetting om å øke folketallet og styrke bosettingen ved
attraktive boligområder i alle deler av kommunen, legge til rette for aktivitet og arealbruk for ulike
næringer.
Hytte- og fritidsbebyggelse plasseres slik at det ikke blir konflikt med næring og bosetting.
Når man leser planen videre, viser det seg at boligbygging kun er avsatt areal i Vangsvik, Solli,
Stonglandshalvøya og Rødsand. Ellers i kommunen skal det ikke være spredt boligbygging. Se
7.3.2.
Denne målsettingen vil bl.a. ramme funksjonshemmede som ønsker å bygge i sitt lokalmiljø,
nært familie og annet nettverk.
Skal vi øke bosetting og folketall, må ALLE bygder kunne utnyttes til boligbygging.
148
Vedrørende friluftsareal og tilrettelegging for funksjonshemmede er det ikke nevnt i planen
utenom den generelle delen i 7.1.E. RFF har tidligere kommet med uttalelse vedrørende
arealplanprosjektet (9.06.08, se vedlegg). INGEN av de foreslåtte tiltak er nevnt i planen. Vi ber
om at disse stedene blir tatt inn i planen.
7.1. Generelle bestemmelser og retningslinjer for byggeområder.
7.1.E Universell utforming. (s.13)
Avsnitt om universell utforming bør stå i innledningen under målsetninger, da dette er svært
viktig, - og altfor ofte blir oversett og uteglemt.
7.2.2, B: Bestemmelser tilknyttet barn og unges interesser.
Universell utforming skal være en ledetråd gjennom all offentlig tilrettelegging. Vedrørende boligfelt er
tilrettelegging av uteareal lagt til gradering 1:4.
Slik det er skrevet, ser det ut til at dette er av hensyn til barn spesielt. Dette gjelder og for alle
personer med nedsatt beveglighet/ulike funksjonshemninger.
Fra 2009 trådte ny antidiskriminerings- og tilgjengelighetslov i kraft. Den skal ligge i bunn for all
offentlige planlegging. Rådet for funksjonshemmede ber om at dette blir ivaretatt i all offentlig
planlegging i Tranøy. Vedtak sak 53/09: I tillegg for områder for spredt boligbygging (pkt 7.3.2) er det
avsatt 1 byggeområde (pkt. 7.2.1) og 10 boligområder (pkt. 7.2.2). Innenfor disse planlagte områdene
for boligbygging er det rom for å bygge flere hundre enheter. Når det gjelder spredte enkeltboliger
utenfor disse områdene kan en bruke dispensasjon. Kommunen og sektorene har vært liberale med
hensyn til dispensasjoner til boligbygging på bygda, og det er ikke noe som tilsier at det ikke skal bli
slik i fremtiden.
Rådet for funksjonshemmede (RFF) har fåreslått at Tennvatnet, Eidevatnet, Varnesvatnet, Refsnes,
Rotvika og Gammelsæterelv skal avsettes, tilrettelegges og disponeres til friluftsområde for
funksjonshemmede. Disse områdene er i planforslaget avsatt som LNF-1 område. Denne
plankategorien ivaretar de tilretteleggingstiltak for funksjonshemmede som planlegges i disse
områdene noe som innebærer at RFF eller andre kan søke byggetillatelse uten videre
detaljplanlegging.
Krav om universell utforming er tatt med som en juridisk bestemmelse, dvs at det er et absolutt krav
for alle byggeområder (7.1. E). Kommunen kan ikke sikre prinsippet om universell utforming bedre i
planen enn gjennom en bestemmelse.
Når det gjelder bestemmelser tilknytta boligområder (pkt 7.2.2 B) gjelder pkt 7.1 også dvs kravet om
universell utforming. Dette sikrer at kommunen til enhver tid skal ta hensyn til de oppgraderte normer
fra Statens Byggetekniske Etat når det gjelder universell utforming. Ved planlegging av nye
boligområder skal både barn, unge og funksjonshemmedes interesser sikres.
34) Troms Fylkeskommune, Kulturetaten. Kulturetaten registrerer med glede at mange av våre
innspill om kulturminner og kulturmiljø er tatt hensyn til i planforslaget, bl.a. konfliktfylte områder som
er blitt tatt ut av planen.
Det fremgår også at planen ikke er endelig avklart i forhold til automatisk freda kulturminner og
saksbehandlingsregler ved delings- og byggesøknader i LNF-områder som sikrer at
kulturminneforvaltningen blir hørt. Vedtak sak 53/09: Uttalelsen tas til etterretning.
35) Fylkesmannen i Troms. Melding om utsatt behandling i Fylkeslandbruksstyret
På grunn av stor arbeidsmengde melder Fylkesmannen om utsatt høringsfrist til saken er behandlet i
Fylkeslandbruksstyret den 07.10.09. Vedtak sak 53/09: Uttalelsen tas til orientering.
36) Reindriftsforvaltningen i Troms. Områdestyret fremmer følgende innsigelser mot forslag til
arealdel av kommuneplan for Tranøy i følgende byggeområder: F35, F37, F34, F60, F57, F52, F53,
F18, F12, F13, F14 og F9.Områdestyret har følgende merknader:B12, byggeområde for bolig på
Stonglandseidet. Avgrensingen av området må justeres av hensyn til flyttelei for rein og reingjerde.
F21, område for fritidsbebyggelse på Stonglandseidet. Det må tas hensyn til flyttlei for rein som går
gjennom området. En forholder seg til tidligere enighet om arealbruken her. Områdestyret har i sak
36/02 trukket tilbake tidligere innsigelse mot reguleringsplan for eiendommen gnr 16 bnr 6. En
forutsetning for Områdestyrets vedtak var at det ikke oppføres flere hytter innenfor reguleringsområde.
149
F 45 og F46, byggeområder for fritidsbebyggelse ved Dragøy. Vedtak sak 53/09: Innsigelsene fra
Reindriftsnæringen er meget omfattende og kan vanskelig imøtekommes. Se kommunestyrets vedtak.
Det gjennomføres dialogmøte og eventuelt meklingsmøte hos Fylkesmannen for å se om kommunen
kan komme frem til enighet med reindriftsforvaltningen. Ved brudd sendes saka over til
miljøverndepartementet for endelig avgjørelse.
Vedtak enstemmig, Tranøy kommunestyre sak 41/09:
Kommuneplanens arealdel er resultat av en prosess, og i løpet av innspillfasen har kommunen fått
innspill på 52 nye områder til fritidsbebyggelse. Alle forslag har vært konsekvensutredet hvor bl.a.
forhold som angår reindrift har vært vurdert. Alle forslag som er vurdert å komme i konflikt med
trekkveier er tatt ut eller kraftig redusert (F18, F52 og F53). Siden mesteparten av Tranøy er definert
som vinterbeite for rein er det vanskelig å finne områder som kan bebygges uten at de kommer i
konflikt med vinter-beite.
Totalt har planutvalget gjennom konsekvensvurdering tatt ut 35 av de 52 foreslåtte områdene, slik at
det i foreliggende planforslag er totalt avsatt 27 områder til fritids-bebyggelse (inklusiv 10 eksisterende
områder). Det har i planutvalgets arbeid vært lagt vekt på å fortette fritidsbebyggelsen og legge ny
bebyggelse til områder som allerede er beslaglagt til dette formålet slik reindriftsnæringen ved tidligere
uttalelser har anmodet om.
Sør-Senja Reinbeitedistrikt representerer en svært begrenset næringsaktivitet i kommunen. Tranøy
kommunestyre mener derfor at det er urimelig at reindriften skal legge slike føringer for arealbruken
som det legges opp til gjennom innsigelsene. I praksis påberoper reindriftsnæringa seg å beslaglegge
alle lågtliggende og sjønære områder i kommunen som vinterbeite for rein, inklusiv Stonglandshalvøya
som er
fredet for reinbeite. Søndre del av Tranøy kommune er svært attraktiv for fritidsboliger, og
etterspørselen etter denne typer boliger forventes å øke i fremtiden. Ny aktivitet som følge av økt
fritidsbebyggelsen vil kunne bli en betydelig næringsvei i kommunen.
Tranøy kommunestyre mener at reindriftsnæringen er tatt tilstrekkelig hensyn til i den foreslåtte
planen, og kan ikke se at det er grunnlag for å hensynta de innsigelser som er lagt frem.
Tranøy kommunestyre er opptatt av at allemannsretten respekteres. Muligheten til et rikt friluftsliv er
en av de store fordelene ved å leve i Tranøy.
Reindriftens argumentasjon om at økt ferdsel ifm fritidsboliger truer reindriften, kan oppfattes som et
angrep på allemannsretten.
Kommunestyret ønsker gjennom en dialog med reindriftsnæringen, å komme fram til løsninger som
begge parter kan akseptere. Dersom dialogen ikke fører fram, vil kommunestyre be fylkesmannen ta
initiativ til mekling.
MØTEREFERAT: KOMMUNEPLANENS AREALDEL. REFERAT FRA DIALOGMØTE MED
REINDRIFTSFORVALTNINGEN. Dato: 16.11.09 kl 1200-1400 Sted: Kommunehuset i Vangsvik
Tilstede: Arild Pettersen Inga, Kåre Åsmund Pettersen, Johannes Påve, Odd Arne Andreassen, Arnt
Einar Nilssen, Alf Rørbakk, Audun Siverten
Ordfører ønsket velkommen og gav et kort resymé av planprosessen som den hadde vært frem til nå.
Han viste blant annet til møte i planforum Troms den 13.03.09 hvor kommunen var i dialog med
Reindriftsforvaltningen og særmøte med Reindriftsforvaltningen på kommunehuset i Vangsvik den
20.03.09. Kommunens planforslag som var fremkommet etter nøye konsekvensutredninger og hvor
planutvalget allerede har tatt ut 35 av 52 foreslåtte områder for fritidsbebyggelse.
Merknadsbehandlingen av innkomne høringsuttalelser viste at planforslaget i hovedsak var godt
mottatt men at det var kommet noen innsigelser fra Fylkesmannen og Reidriftsforvaltningen.
Innsigelsene fra Fylkesmannen var ikke så omfattende, men at innsigelsene fra Reindriftsforvaltningen
var svært omfattende. På grunn av at innsigelsene fra Reindriftsnæringa var så omfattende var dette
tatt opp som egen sak i Tranøy kommunestyre. Kommunestyrets vedtak sak 41/09 ble så levert ut til
representantene fra Reindriftsforvaltningen.
150
Arild Pettersen Inga tok så ordet og redegjorde for Områdestyrets vedtak. Områdestyret var positiv til
at kommunen arbeidet med en helhetlig arealplan, og at den spredte hyttebygging i kommunen var et
problem for næringa. Innsigelsene var fremkommet som et resultat av tidligere saksbehandling for de
ulike byggeområder, og at reindriftsforvaltningen var enige i komprimering av antall områder og
konsentrasjon av fritidsbebyggelse innenfor disse områdene. Rådmannen viste til at kommunen har
vedtatt deleforbud til fritidsbebyggelse for ca 1,5 år siden. Dette deleforbudet står fremdeles ved lag,
noe som viser at kommunen har vært lojal mot sin egen prosess.
Tranøy kommune redegjorde så for at en ville imøtekomme reindriftsforvaltningen ved å ta ytterligere
to framtidige områder for fritidsbebyggelse ut fra planforslaget ( F18 og F34). I tillegg ville en gjøre
store innskrenke for F12 og F13 slik at avsatt byggeområde ville reduseres til omtrent halvparten av
foreliggende planforslag. Byggeområde F53 ville reduseres til bare å omfatte ca 3 hyttetomter. For
F57 ble det redegjort for at et lite område ovenfor Fylkesvei, som var tatt med i henhold til
konsekvensvurderingen, ved en feil var falt ut av plankartet. Ordføreren poengterte at kommunen
med dette hadde imøtekommet Reindriftsnæringen så langt som det var mulig, og at hensynet til
innbyggerne tilsa at kommunen ikke hadde noe mer å gi, jfr vedtak sak 41/09.
Fra Arild Pettersen Inga ble det poengtert at han ikke kunne imøtekomme kommunen på noen
områder, men at han måtte ta saka med tilbake til områdestyret.
For å komme videre i dialogen ble møte enige om punktvis å følge innsigelsene fra områdestyret, jfr.
brev av 28.09.09. Følgende tilbakemelding ble gitt fra Reindriftsforvaltningen til kommunen:
F35 og F37, byggeområder for fritidsbebyggelse ved Rødbergholtet på Stonglandshalvøya.
Vinterbeite for rein. Innsigelsen står ved lag. Reindrifta har ingenting å gi.
F60, byggeområde for fritidsbebyggelse ved Sæter. Vinterbeite for rein, bl.a. viktig funksjon ved at rein
fra Stonglandshalvøya flyttes hit. Innsigelsen står ved lag. Reindrifta har ingenting å gi.
F57, byggeområde for fritidsbebyggelse ved Skrolsvik. Vinterbeite for rein. Innsigelsen står ved lag,
men det er muligheter for at reindriftsnæringen kan imøtekomme kommunen på dette området.
F52 og F53, små byggeområder på to til fire hytter i Buvika. Vinterbeite for rein. Innsigelsen står ved
lag. Reindrifta har ingenting å gi for F52. For F53 er det mulig at reindriftsnæringen kan imøtekomme
kommunen.
F12, F13 og F14, byggeområder for fritidsbebyggelse ved Myklenes, Refsnes og Skatvik. Vinter og
vårbeite for rein. Innsigelsen står ved lag. Reindrifta har ingenting å gi.
F9, område for fritidsbebyggelse ved Brygghaug. Vinterbeite for rein. Innsigelsen står ved lag, men det
er muligheter for at reindriftsnæringen kan imøtekomme kommunen på dette området.
Etter denne gjennomgangen var det ikke mulig for partene å komme videre i forhandlingene, og
partene var enige om å oversende saka og be Fylkesmannen ta initiativ til mekling.
Audun Sivertsen
referent
Referat/oppsummering fra meklingsmøte 25.2.2010 – forslag til kommuneplanens arealdel for
Tranøy kommune
Til stede: Tranøy kommune: Odd Arne Andreassen, Alf Rørbakk, Audun Sivertsen, Arnt Einar Nilsen.
Reindriftsforvaltningen Troms: Sveinung Rundberg. Områdestyret for reindrift i Troms: Arild Pettersen
Inga. Sør-Senja Reinbeitedistrikt: Margreta Påve Kristiansen. Fylkesmannen: Bård M. Pedersen, ass.
Fylkesmann. Renate Kristiansen, rådgiver.
151
Assisterende fylkesmannen redegjorde først kort for bakgrunnen for meklingen og formålet med å
avholde møtet. Ordet ble deretter gitt til kommunen.
Innledning fra kommunen
Ordføreren viste innledningsvis til at kommunen hadde lagt ned et betydelig arbeid med arealdelen til
kommuneplanen. Kommunen mener planprosessen har vært god, og det har blant annet vært avholdt
møter i regionalt planforum, dialogmøter og folkemøter i kommunen.
Tranøy kommune har flere ganger startet arbeidet med kommuneplanens arealdel uten at man har
lyktes i å ferdigstille planarbeidet. Kommunen er derfor svært innstilt på å få vedtatt forslaget til
kommuneplanens arealdel.
Plan- og næringssjefen redegjorde for det nærmere innholdet i planforslaget, og for den forutgående
planprosessen. Per i dag har kommunen avsatt 10 områder til fritidsbebyggelse gjennom
reguleringsplan eller kystsoneplan. I innspillsfasen til kommuneplanens arealdel mottok kommunen
innspill til 52 nye områder for fritidsbebyggelse. Gjennom konsekvensvurdering tok planutvalget ut 35
av de 52 foreslåtte områdene, slik at det i det foreliggende planforslaget totalt er avsatt 27 områder til
fritidsbebyggelse (inklusive de 10 eksisterende områdene).
Områdene varierer i størrelse, og er geografisk spredt over hele kommunen. Kommunen har ønsket å
prioritere etablering av fritidsbebyggelse i områder hvor dette kan understøtte eksisterende næring,
som lokalbutikker og lignende.
Plan- og næringssjefen redegjorde videre for hvilke områder som planutvalget hadde tatt ut av
planforslaget etter konsekvensvurderinger. I konsekvensvurderingen var reindrift en av flere interesser
som det var tatt hensyn til.
Reindriftens merknader
Det ble fremholdt fra områdestyrets leder at reindriften i utgangspunktet er positiv til at det skal vedtas
en arealdel til kommuneplanen. En arealdel vil gi kommunen overordnet styring på sine arealer, og
reindriften vil kjenne sine driftsforutsetninger bedre.
Problemet er imidlertid at det i mangel av kommuneplan, har skjedd en ”bit for bit” utbygging til
fortrengsel for reindriften. Det er derfor en utfordring for reindriften at de foreslåtte områdene for
fritidsbebyggelse, vil komme i tillegg til det som allerede er utbygd. Som følge av at
Stonglandshalvøya er fredet fra reindrift, jf. Landbruksdepartementets vedtak, er dessuten de andre
områdene i kommunen desto viktigere for reindriften.
Sveinung Rundberg fremholdt at de kyst- og sjønære områdene er særlig attraktiv som vinterbeite for
rein.
Fra diskusjonen
Det ble fremholdt fra kommunens side at det var viktig for utvikling av kommunen å kunne tillate
utbygging av fritidsbebyggelse, både i forhold til befolknings- og næringsutviklingen i kommunen. For
kommunen var det også viktig å kunne tillate utbygging langs kysten, fordi dette er de mest attraktive
og etterspurte områdene for fritidsbebyggelse.
Kommunen fremhevet også at man hadde forholdt seg lojal til planprosessen, ved å vedta deleforbud
for fritidsbebyggelse for omtent 1,5 år siden.
Fra Fylkesmannen ble det anmodet om at kommunen redegjorde for hvilke av de foreslåtte områdene
for fritidsbebyggelse som var særlig viktige og prioriterte fra kommunes side.
Det ble opplyst fra kommunens side at ikke alle de foreslåtte områdene var like viktige for kommunen.
Rådmannen viste til at de viktigste områdene var områder som var planlagt i nærhet til eksisterende
næringsvirksomhet. Dette gjaldt spesielt områdene F 57, F 35, F 37,
F 12, F 13 og F 14. Geografisk er områdene plassert i nærheten av tettstedene Stonglandseidet og
Skatvik, samt i nærhet av lokalbutikker. Fra kommunens side var man videre villig til å vurdere hvorvidt
øvrige foreslåtte områder for fritidsbebyggelse kunne tas ut av planforslaget, dersom dette kunne
medvirke til en løsning.
152
Fra reindriftsnæringens side ble det fremholdt at næringen allerede var presset i kommunen, blant
annet gjennom allerede etablert fritidsbebyggelse og fredningen av Stonglandshalvøya.
Det ble videre fremholdt at et hytteområde kan virke inn på reindriften langt ut over lokalisering av
selve fritidsbebyggelsen. Dette skyldes at hyttebeboere benytter naturområder i nærheten til
rekreasjon og friluftsliv, og at det i første rekke er slik aktivitet knyttet til hyttene som kan virke
forstyrrende på reinen. Reindriften var imidlertid villig til å se på en løsning dersom antall områder for
fritidsbebyggelse ble redusert, og dersom det ble lagt føringer for utnyttelsen av områdene.
Oppsummering og konklusjon
Basert på ovennevnte premisser kom partene frem til en enighet med hensyn til de områdene
reindriften hadde innsigelse til. Partene ble enig om følgende:
Områdene F 60, F 53, F 52, F 14 og F 9 tas ut av planforslaget.
F 57: Området skal reduseres arealmessig. Videre skal det legges til rette for en passasje (korridor)
for flytting av rein. Dette skal ivaretas gjennom bestemmelser i reguleringsplan for området, og dette
skal skje i dialog med reindriften.
F 13: Området skal reduseres arealmessig, og fritidsbebyggelsen skal fortettes/konsentreres. I tillegg
skal det foretas ytterligere konsekvensvurdering av området basert på reindriftsfaglige vurderinger.
Dette skal innpasses i reguleringsplan for området.
F 12: Området skal reduseres arealmessig, og fritidsbebyggelsen skal fortettes/konsentreres. I tillegg
skal det foretas ytterligere konsekvensvurdering av området basert på reindriftsfaglige vurderinger.
Dette skal innpasses i reguleringsplan for området.
F 37: Avgrensning av området skal endres, slik at byggeområdet bli plassert opp mot vegen.
F 35: Området skal reduseres arealmessig, og utbygging skal ses i sammenheng med eksisterende
hyttefelt F 36.
Ref.: Renate Kristiansen, 8.3.2010
E-post fra Fylkesmannen i Troms v/Renate Kristiansen datert 21.04.10
Fylkesmannen gir med dette beskjed om at jeg har vært i kontakt med Reindriftsforvaltningen v/
Sveinung Rundberg i dag vedrørende eventuell tilbakemelding på referat. Han opplyste om at
Reindriftsforvaltningen ikke hadde merknader til det utsendte referatet.
Vedtak Tranøy kommunestyre sak 37/10:
Tranøy kommune godkjenner protokoll fra meklingsmøte 25.02.10. Plankart og teksdel til
kommuneplanen endres i henhold til oppsummering og konklusjon.
37) Fylkesmannen i Troms, Miljøvern og Samfunnssikkerhet. Fylkesmannen fremmer innsigelse til
ovennevnte forslag ut fra hensynet til strandsone, landskap, friluftsliv samt samfunnssikkerhet og
beredskap. Fylkesmannen skisserer følgende forslag til løsninger slik at merknader og innsigelser kan
innfris.
E7, Fylkesmannen foreslår at en i planbestemmelsene evt. i retningslinjer får fram at en gjennom
reguleringsplanarbeidet;
- skal sikre noen attraktive områder i strandsonen for allmennhetens opphold og fisking
- skal sikre den generelle ferdselen i strandsonen
- Skal sikre kantvegetasjon mot vassdrag i et minimum 25 m brett belte
153
E12, Dersom fritidsboliger er formålet ovenfor veien må dette kartfestes med riktig kategori i
kommuneplanen. Vi foreslår at en i planbestemmelsene evt. i retningslinjene får fram at en gjennom
reguleringsplanarbeidet;
- skal sikre noen attraktive områder for allmennhetens opphold
- skal sikre den generelle ferdselen i strandsonen
E15, Vi krever at en i kommuneplanens arealdel:
- fjerner den del av feltet som går ut på neset og lar LNF bli gjeldende kategori for dette området.
Vi foreslår at en i planbestemmelsene får frem at en gjennom reguleringsplanarbeidet
- skal sikre den generelle ferdselen i strandsonen og atkomsten til neset utenfor
E16, Dersom fritidsboliger er formålet i en del av feltet må dette kartfestes med riktig kategori i
kommuneplanen.
E23, Vi krever at en i kommuneplanens arealdel:
- tar ut bergene på ryggen/neset og lar LNF bli gjeldende kategori for dette området.
Vi foreslår at en i planbestemmelsene får fram at en gjennom reguleringsplanarbeidet
- skal sikre den generelle ferdselen i strandsonen og atkomsten til neset utenfor.
- skal sikre en god landskapstilpasning av bebyggelsen.
F12 og F13, Vi krever at en i kommuneplanens arealdel:
- flytter områdene nærmere eksisterende vei og infrastruktur og konsentrerer områdene i areal.
F14, Vi foreslår at en i planbestemmelsene får frem at en gjennom reguleringsplanarbeidet:
- skal sikre at det avsettes plass til utfartsparkering ovenfor badeplassen.
- skal sikre at parkeringsplassen ferdigstilles samtidig med fritidsboligene
- skal sikre at en del av strandsonen blir liggende utenfor hovedsynsfeltet til hyttene ovenfor veien
F34, Vi krever at en i kommuneplanens arealdel:
- tas ut området av planen og lar LNF bli gjeldende kategori for dette området.
Vi mener at behovet for fritidsboliger kan løses i nærliggende felter som ligger ved eksisterende
infrastruktur.
F37, F45 og F46: Vi foreslår at en i planbestemmelsene evt. retningslinjene får fram at en gjennom
reguleringsplanarbeidet:
- skal sikre og tilrettelegge noen fine områder i strandsonen for allmennhetens opphold for rasting.
- Skal sikre den generelle ferdselen i strandsonen.
Fylkesmannen finner at samfunnsikkerhet og risikoforhold ikke er tilstrekkelig ivaretatt i utkast til ny
arealplan. Innvendingen gjelder koplingen mellom arealplanens tekstdel og kartdelen. Som et
minimumskrav må aktsomhetsgrense for 1000-års skred tegnes inn på hovedkartet. Avsatte
byggeområder som er innenfor potensielt fareområde for skred må redegjøres nærmere for i
tekstdelen. Krav om nærmere undersøkelser før reguleringsarbeid bør innarbeides i
planbestemmelsene.
Vedtak sak 53/09: Innsigelsene fra Fylkesmannen er løsningsorientert og kan imøtekommes i sin
helhet. Det gjennomføres et dialogmøte for å se om partene kan komme frem til enighet.
Kommunen imøtekommer Fylkesmannens på skisse til løsning for byggeområdenen E12, E15, E23,
F12, F13, F14, F34, F37, F45 og F46. Det lages retningslinjer for byggeområdene i henhold til forslag
fra Fylkesmannen.
For E16 gjelder at området i strandsonen nedenfor privat vei, tas ut som byggeområde og
kategoriseres som LNF område. Dette gjelder ikke for et avgrenset område rundt privat naust som
avsettes til ervervsbebyggelse (her planlegges det utleiehytter og naust). Område ovenfor privat vei
avsettes som område for fritidsbebyggelse (Se vedlegg 29).
Byggeområde i Vassvika (F20) og på Stonglandseidet (BO 1) ligger delvis i skredutsatt område i
henhold til faresonekart (1/1000 år). Byggeområdene er i hovedsak egnet, men før det gis
byggetillatelse i fareområdene skal skredfaren utredes nærmere. Eventuelle avbøtende tiltak skal
154
iverksettes før det kan gis byggetillatelse. Dette tas med som en bestemmelse for de aktuelle
byggeområder. Aktsomhetsgrense for 1000-års skred tegnes inn på hovedkartet.
Brev fra Fylkesmannen i Troms til Tranøy kommune vedrørende kommuneplanens arealdel ikke innsigelse til nytt planforslag brev datert 19.04.10
Fylkesmannen viser til forslag av 09.06.09 til kommuneplanens arealdel, innsigelse av 23.09.09
vedrørende hensyn til miljø og samfunnssikkerhet, samt brev og e-poster vedrørende nytt planforslag.
Fylkesmannen registrerer at kommunen i nytt utkast til kommuneplan har foretatt en vurdering av
innvendingene i vår innsigelse. Vurderingene med oversendte vedlegg synes å tilfredsstille de krav
som er nedfelt i sentrale retningslinjer for arealplanlegging.
Fylkesmannen vil på denne bakgrunn informere om at vi ikke har innsigelse mot planforslaget
slik som det foreligger nå.
Med hilsen
Svein Ludviksen
Fylkesmann
Robert Larsen
Rådgiver
38) Fylkesmannen i Troms, Landbruk. Fylkeslandbruksstyret vil fremme følgende innsigelser til
kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune:
1.1 Arealbruk:
Følgende arealdisponeringer kommer i konflikt med jord- og skoginteresser:
Sollia: Boligområdet B2 tas ut av planen og arealet kartfestes som LNF-område.
Vangsvik: Arealene satt av til spredt utbygging i LNF-sonen, LNF-B2 område A og B, må endres til
”Byggeområde med krav om plan. Videre utbygging i sentrum av Vangsvik bør skje i medhold av
reguleringsplan. Nye byggeområder bør legges inntil eksisterende boligområder eller skje gjennom
fortetting av eksisterende felt. Den dyrka marka i Vangsvik må ikke bygges ned.
Vesterfjell: Arealene satt av til spredt utbygging i LNF-sonen, LNF-B3, må endres til ”Byggeområde
med krav om plan. Det er naturlig at byggeområdet B8 utvides eller fortettes. Et boligfelt vil
optimalisere arealbruken og gi høg utnyttelse av utbyggingsarealet.
Brygghaugen: Hyttefeltet F9 tas ut av planen og arealet må kartfestes som LNF-område. Området F9
ligger i et større sammenhengende skogområde med god boniteter. Arealet er også egnet som
beiteområde.
Svanelvplassen: Massetaket M2 må tas ut og arealet kartfestes som LNFområde. Massetaket M2
ligger i ei skogrik li med gode boniteter og gode forhold for skogsdrift. I denne delen av kommunen
bør kommunen undersøke andre lokaliteter for grus, sand og steinbrudd før man vurderer å
omdisponere M2. Lokaliteten samsvarer ikke med kommunens analyser for massebehov.
Tranøybotn: Hytteområdet F18 tas ut og kartfestes som LNFområde. Hytteområdet F18 er ei li med
yngre furuskog i god vekst. Fylkeslandbruksstyret har tidligere behandlet en reguleringsplan for
området og fremmet innsigelse til den foreslåtte arealbruken.
Ervervsområdet E12 ut og arealet kartfestes som LNF-område. På oversiden av riksvegen må
arealene opprettholdes som et større sammenhengende landbruksområde. Behovet for hytter og
småbåthavn kan dekkes gjennom utbyggingene i Tranøybotn camping.
Vassvika: Arealet F20 er satt av som et eksisterende område for hytter. Landbruksmyndighetene har
ved behandling av kystsoneplanen reist krav om reguleringsplan for hele området. Dersom det ikke er
155
utarbeidet en reguleringsplan for hele området, fremmer regionale landbruksmyndigheter innsigelse til
arealkategorien. Området må avsettes som et område for framtidig hyttebygging med krav om
reguleringsplan og med det vilkåret at jord- og skoglov gjelder i området inntil det foreligger en
godkjent reguleringsplan for området.
Stonglandseidet: Arealet F21 er satt av som et eksisterende område for hytter.
Landbruksmyndighetene har ved behandling av kystsoneplanen reist krav om reguleringsplan for hele
området. Dersom det ikke er utarbeidet en reguleringsplan for hele området, fremmer regionale
landbruksmyndigheter innsigelse til arealkategorien. Området må avsettes som et område for
framtidig hyttebygging med krav om reguleringsplan og med det vilkåret at jord- og skoglov gjelder i
området inntil det foreligger en godkjent reguleringsplan for området.
Den foreslåtte utbyggingen av områdene E15 og E16 vil føre til nedbygging av dyrket mark og
skogsmark. Forholdet mellom fritidsboliger og et eventuelt rorbuanlegg er ikke beskrevet, og det kan
reises spørsmål om en utbygging bør kartfestes som områder for fritidsboliger. Kommunen bør
gjennomgå planene for E15 og E16 og vurdere om en annen kategori skal benyttes og videre om det
er aktuelt på endre på arronderingen av områdene. Inntil en slik avklaring skjer, må områdene
kartefestes om LNF-område.
Valvågen: Arealet F24 er satt av som et eksisterende område for hytter. Landbruksmyndighetene har
ved behandling av kystsoneplanen reist krav om reguleringsplan for hele området. Dersom det ikke er
utarbeidet en reguleringsplan for hele området, fremmer regionale landbruksmyndigheter innsigelse til
arealkategorien. Området må avsettes som et område for framtidig hyttebygging med krav om
reguleringsplan og med det vilkåret at jord- og skoglov gjelder i området inntil det foreligger en
godkjent reguleringsplan for området.
Buvika: Området F53 må innkortes slik at dyrket mark ikke inngår i planområdet. Kommunen har
foreslått en innkorting av området, jfr kommunens plandokument F53 side 108. Det resterende av
arealet kartfestes som LNF-område.
Lekang: Hytteområdene F29, F30 er satt av som områder for fritidsbebyggelse samtidig som det angis
at områdene skal bygge utleiehytter. Kategorien blir uklar, og det kan reises spørsmål om riktig
kategori anvendes. I området planlegges det også et større felt F34. I sum foreslås det en relativt stor
utbygging i dette området, og det kan reises spørsmål om lokalisering av hyttefelt i dette området bør
gjennomgås på nytt og felt plasseres mer optimalt i forhold til eiendomsstruktur og båndlegging av
ressurser.
1.2 Bestemmelser:
A. Byggeområder:
a) For områdene satt av til ”Byggeområde” krever landbruksmyndighetene at jord og skoglov gjelder
uavkortet, i sin helhet, for områdene inntil det foreligger en godkjent reguleringsplan eller
bebyggelsesplan. Vilkåret skal innarbeides i planbestemmelsene pkt 7.1.
b)Kommunen har satt av flere områder som eksisterende byggeområder fra behandlingen av
kystsoneplanen. I områdene er det arealer av interesse for landbruksnæringen, og regionale
landbruksmyndigheter stilte derfor krav om reguleringsplan for å gi en betinget tilslutning til
arealbruken. Der ble videre stilt krav om at jord- og skogloven skulle gjelde for områdene inntil det
forelå en godkjent reguleringsplan. Det er ikke laget reguleringsplan for områdene ennå, og
landbruksmyndighetene opprettholder derfor kravet om at jord- og skoglov er gjelder for disse
områdene inntil det foreligger en godkjent reguleringsplan. Områden må derfor endres til planlagte
områder for fritidsbebyggelse. Regionale landbruksmyndigheter har ingen merknader til områdenes
beliggenhet eller arrondering.
B. LNF – områder m/utbygging av hytter og boliger.
I områder med skogsveger, er det ikke ønskelig med utbygging. Skogsvegene er bygd for å løse ut
verdiskaping i området. Ofte vil skogsvegene gå inn i områder med høg og middels bonitet, og det er
156
allikevel ikke tillatt å bygge slik bestemmelsene er utformet, jfr pkt 7.3.2 Generelle bestemmelser i
LNF-2 områdene. Vilkåret om avstand fra skogsveger og velteplasser mår derfor tas ut.
2. Fylkeslandbruksstyret fremmer følgende merknader:
2.1. Arealbruk:
Sollia: Spredt utbygging i LNF-sonen, LNF-B1 område A og B. LNF-B1 ligger i et område med
landbruksbebyggelse, og det foreslås få enheter. Kommunen bør vurdere å anlegge et byggefelt,
fortrinnsvis i tilknytning til eksisterende boligfelt. Landbruksinteressene er begrenset, da området
allerede er spredt utbygd. Et boligfelt vil optimalisere arealbruken og gi høg tetthet av
utbyggingsarealet.
Svanelvplassen: Ervervsområdet på Svanelvplass camping E7, er et massetak hvor uttaket er delvis
avsluttet.. Deler av området er naturlig revegetert, men området er ikke målrettet tilbakeført og satt i ny
produksjon enten som dyrket mark eller som skogsmark. Det kan reises spørsmål om hele eller deler
av arealet skal tilbakeføres til landbruksdrift. Det kan også reises spørsmål om behovet for en ny
campingplass med omsøkte lokalisering. Videre arealbruk skal avklares gjennom arbeidet med en
reguleringsplan for området, og det vil være naturlig å vurdere i hvilket omfang arealer skal
tilbakeføres til ny landbruksdrift. I påvente av en slik plan, gjelder jord- og skogloven og de vilkår som
er satt for uttaket.
2.2 Bestemmelser:
a) For noen områder avsatt til spredt utbygging er det satt et relativt lavt antall enheter. Det kan reises
spørsmål om kommunen heller bør ta enkeltsaker som dispensasjoner i disse områdene. I andre
områder er ikke tatt stilling til spredt utbygging, for eksempel i Sørlia eller Brygghaugen.
b) Kommunen bør utarbeide et temakart over landbrukets kjerneområder. Kommunen har nevnt noen
sentrale områder for jordbruk, og tilsvarende analyser må gjennomføres for skogsmarka. Kommunen
har begrensede ressurser og det må forvente en interessemotsetning mellom utbygging og landbruk i
noen områder. Tilrettelegging for fortsatt landbruksdrift er viktig for å opprettholde mulighetene for
desentralisert sysselsetting og skjøtsel av landskapet.
c) På bakgrunn av innspill fra regionale landbruksmyndigheter, bør kommunen vurdere å endre
arealbrukskategorier, endre arrondering av noen områder eller endre på lokaliseringskriterier for
utbygging av noen områder. Drøftinger bør innledes med fylkesmannens landbruksavdeling.
Vedtak sak 53/09: Innsigelsene fra Fylkeslandbruksstyret er omfattende og kan vanskelig
imøtekommes i sin helhet. Det gjennomføres dialogmøte og eventuelt meklingsmøte hos
Fylkesmannen for å se om kommunen kan komme frem til enighet med fylkeslandbruksstyret.
Kommunen imøtekommer innsigelsene vedrørende Buvika (F53), se ovenfor vedlegg 4
og Lekangsund (F34), se ovenfor vedlegg 37. Tranøybotn (F18/ E11) kan også imøtekommes i
henhold til tidligere merknadsbehandling. E11 bør diskutere av politikerne da ervervsområde ble tatt
med i planforslaget (Innsigelser fra Reindrift og Fylkesmannen).
For E15 og E16 foreslås en løsning for Fylkeslandbruksstyret i henhold til merknadsbehandlingen, se
ovenfor pkt. 29 og 37.
Det er heller ikke problematisk å imøtekomme fylkeslandbruksstyret krav etter pkt 1.2 Bestemmelser:
A. Byggeområder pkt a). Dette medfører at det lages en ny bestemmelse i pkt 7.1 H) Forholdet til jord
og skoglov. Jordloven og skogloven gjelder uavkortet inntil det foreligger godkjent reguleringsplan eller
bebyggelsesplan og tiltaket iverksettes. Det får heller ikke store konsekvenser for planforslaget om
kommunen imøtekommer kravet under pkt B. LNF-områdeer m/utbygging av hytter og boliger, noe
som medfører at vilkåret om avstand fra skogsveier og velteplasser tas ut, jfr pkt 7.3.2.
Kommunen imøtekommer ikke Fylkeslandbruksstyrets krav når det gjelder Sollia (B2), Brygghaugen
(F9), Svanelvplass (M2), Tranøybotn (E12), Lekangen (F29 og F30). Dette begrunnes med vedtatt
157
konsekvensutredning og behov for boligområder, massetak, næringsområder og områder for
fritidsbebyggelse.
Kommunen imøtekommer ikke Fylkeslandbruksstyrets krav når det gjelder omkategorisering fra LNFspredtboligbygging til boligområde med krav og reguleringsplan i Vangsvik og Vesterfjell. Dette
grunnes med lavt konfliktpotensial herunder til landbruksinteressene, og at et krav om detaljplan vil
forsinke og fordyre utbygging av områdene.
Brev fra Tranøy kommune til Fylkesmannen i Troms datert 13.11.09
HÅNDTERING AV INNSIGELSER I FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN
FYLKESLANDBRUKSSTYRETS VEDTAK SAK NR 126/09
Tranøy kommune viser til Fylkeslandbrukssyrets vedtak sak 126/09, merknadsbehandling komite plan,
næring og drift Tranøy kommune sak 53/09 (utlevert i møte den 12.11) og dialogmøte mellom
kommunen og Fylkesmannen avholdt den 12.11.09.
Tranøy kommune fremmer med dette forslag til håndtering av innsigelsene, og imøteser en snarlig
tilbakemelding fra Fylkeslandbruksstyret på løsningsforslaget.
Løsningsforslaget fremmes fortløpende i henhold til systematikk brukt i Fylkeslandbruksstyrets vedtak:
Sollia: Boligområdet B2 tas ut av planen og arealet kartfestes som LNF-område.
Forslag til løsning: Tranøy kommune har på nytt vurdert utbyggingsmønstret i Sollia og kommet fram
til at det er behov for boligområde B2. Boligområdet er foreslått av Solli bygdelag som har arbeidet
med dette område siden tidlig på 90-tallet. Hele bygda står bak forslaget. Sollia er et attraktivt og
sentrumsnært område for boligbygging. Arealkvalitetene på området er slik at landbruksinteressene
ikke blir vesentlig berørt. B2 opprettholdes som et område for boligbygging.
Vangsvik: Arealene satt av til spredt utbygging i LNF-sonen, LNF-B2 område A og B, må endres til
”Byggeområde med krav om plan. Videre utbygging i sentrum av Vangsvik bør skje i medhold av
reguleringsplan. Nye byggeområder bør legges inntil eksisterende boligområder eller skje gjennom
fortetting av eksisterende felt.
Forslag til løsning: Kommunen imøtekommer Fylkeslandbruksstyrets krav. LNF-B2A område
omkategoriseres til LNF-1 område. LNF-B2B omkategoriseres til boligområde med krav om
reguleringsplan ved tilsvarende utvidelse av boligområde B6. Dette anses som en mindre vesentlig
endring som kan gjøres uten at planen må ut på ny høring.
Vesterfjell: Arealene satt av til spredt utbygging i LNF-sonen, LNF-B3, må endres til ”Byggeområde
med krav om plan. Det er naturlig at byggeområdet B8 utvides eller fortettes. Et boligfelt vil
optimalisere arealbruken og gi høg utnyttelse av utbyggingsarealet.
Forslag til løsning: Kommunen imøtekommer Fylkeslandbruksstyrets krav. LNF-B3 omkategoriseres til
boligområde med krav om reguleringsplan ved tilsvarende utvidelse av boligområde B8. Dette anses
som en mindre vesentlig endring som kan gjøres uten at planen må ut på ny høring.
Brygghaugen: Hyttefeltet F9 tas ut av planen og arealet må kartfestes som LNF-område. Området F9
ligger i et større sammenhengende skogområde med god boniteter. Arealet er også egnet som
beiteområde.
Forslag til løsning: Kommunen har vurdert fem ulike innspill fra private aktører i Brygghaugenområde
(se F6, F7, F8, F9 og F10). Etter nøye konsekvensvurdering har planutvalget avsatt et område, F9 til
dette formålet. Bakgrunnen for dette er at prosjektet ligger i tilknytning til eksisterende infrastruktur
som vei inn til byggeområde og hoppbakke. Området ligger i tilknytning til eksisterende
fritidsbebyggelse. Prosjektet vil ha en betydelig positiv effekt for bygda Brygghaugen, ved at det
etableres ny aktivitet knytta til området ”rundt” hoppbakken. Tiltakshaver tenker å bruke dette i
markedsføring området for fritidsboliger. F9 opprettholdes som et område for fritidsbebyggelse.
158
Svanelvplassen: Massetaket M2 må tas ut og arealet kartfestes som LNFområde. Massetaket M2
ligger i ei skogrik li med gode boniteter og gode forhold for skogsdrift. I denne delen av kommunen
bør kommunen undersøke andre lokaliteter for grus, sand og steinbrudd før man vurderer å
omdisponere M2. Lokaliteten samsvarer ikke med kommunens analyser for massebehov.
Forslag til løsning: Kommunens analyser viser at vi har underskudd på massetak (alle typer masser)
også i denne delen av kommunen, da det ikke er stor kapasitet igjen i nåværende områder.
Kommunen har i planprosessen kontaktet flere av kommunens entreprenører/grunneier med
forespørsel om innspill på nye områder til massetak. Det eneste innspillet som vi har fått og som er
godkjent, er M2. Innspillet er kommet fra en entreprenør som er etablert i markedet og som har gode
kvalifikasjoner for å drifte massetaket. Området berører ikke dyrkbar jord . Området har til dels stor
konflikt i forhold til gode skogboniteter, naturverdier, landskapsverdier, friluftsliv og samfunnsikkerhet.
Forutsetning for å kunne legge ut hele- eller deler av området til massetak, er avklaring av omfang og
lokalisering som ikke er i konflikt med nevnte verdier. Dette skal konsekvensutredes på
reguleringsplannivå. M2 opprettholdes som et framtidig område for massetak. Skogverdiene kan
ivaretas ved istandsetting av massetaket etter avslutta uttak.
Tranøybotn: Hytteområdet F18 tas ut og kartfestes som LNF-1 område. Hytteområdet F18 er ei li med
yngre furuskog i god vekst. Fylkeslandbruksstyret har tidligere behandlet en reguleringsplan for
området og fremmet innsigelse til den foreslåtte arealbruken.
Forslag til løsning: Tranøy kommune imøtekommer Fylkeslandbruksstyrets krav. Området ovenfor
Tranøybotn Camping , F18 på plankartet, tas ut og avsettes som LNF-1 område.
Tranøybotn: Ervervsområdet E12 tas ut og arealet kartfestes som LNF-1 område. På oversiden av
riksvegen må arealene opprettholdes som et større sammenhengende landbruksområde. Behovet for
hytter og småbåthavn kan dekkes gjennom utbyggingen i Tranøybotn camping.
Forslag til løsning: Tranøybotn er et næringssvakt område i kommunen, og kommunen vurderer
prosjektet som spennende, og med potensiale i forhold til Senja som reisemål. Det er tatt hensyn til
jordvern. Når det gjelder småbåthavn representerer E12 en god lokalitet, hvor en uten særlig inngrep
kan få etablert ei småbåthavn. Kommunen foreslår at område ovenfor RV860 omkategorisert fra
ervervsbebyggelse til fritidsbebyggelse siden det er konkrete planer om salg av hyttetomter. For
område nedenfor RV860 opprettholdes gjeldende kategori (E12). Utbygging av ervervsområde er
avhengig av område for fritidsbebyggelse kan realiseres.
Vassvika: Arealet F20 er satt av som et eksisterende område for hytter. Landbruksmyndighetene har
ved behandling av kystsoneplanen reist krav om reguleringsplan for hele området. Dersom det ikke er
utarbeidet en reguleringsplan for hele området, fremmer regionale landbruksmyndigheter innsigelse til
arealkategorien. Området må avsettes som et område for framtidig hyttebygging med krav om
reguleringsplan og med det vilkåret at jord- og skoglov gjelder i området inntil det foreligger en
godkjent reguleringsplan for området.
Stonglandseidet: Arealet F21 er satt av som et eksisterende område for hytter.
Landbruksmyndighetene har ved behandling av kystsoneplanen reist krav om reguleringsplan for hele
området. Dersom det ikke er utarbeidet en reguleringsplan for hele området, fremmer regionale
landbruksmyndigheter innsigelse til arealkategorien. Området må avsettes som et område for
framtidig hyttebygging med krav om reguleringsplan og med det vilkåret at jord- og skoglov gjelder i
området inntil det foreligger en godkjent reguleringsplan for området.
Valvågen: Arealet F24 er satt av som et eksisterende område for hytter. Landbruksmyndighetene har
ved behandling av kystsoneplanen reist krav om reguleringsplan for hele området. Dersom det ikke er
utarbeidet en reguleringsplan for hele området, fremmer regionale landbruksmyndigheter innsigelse til
arealkategorien. Området må avsettes som et område for framtidig hyttebygging med krav om
reguleringsplan og med det vilkåret at jord- og skoglov gjelder i området inntil det foreligger en
godkjent reguleringsplan for området.
Forslag til løsning F20, F21, F24: Kommunen imøtekomme ikke innsigelsene vedrørende Vassvika
(F20), Stonglandseidet (F21) og Valvågen (F24) siden dette sannsynligvis medfører krav om
konsekvensvurdering dersom områdene omkategoriseres. Planloven hjemler at tidligere godkjente
159
byggeområder kan videreføres uten krav om konsekvensvurdering. Dette er en planteknisk innsigelse
og kommunen mener områdene er riktig kategorisert.
Stonglandseidet: Risøynesset E15 og E16:
Den foreslåtte utbyggingen av områdene E15 og E16 vil føre til nedbygging av dyrket mark og
skogsmark. Forholdet mellom fritidsboliger og et eventuelt rorbuanlegg er ikke beskrevet, og det kan
reises spørsmål om en utbygging bør kartfestes som områder for fritidsboliger. Kommunen bør
gjennomgå planene for E15 og E16 og vurdere om en annen kategori skal benyttes og videre om det
er aktuelt på endre på arrondering av områdene. Inntil en slik avklaring skjer, må områdene
kartefestes om LNF-1 område.
Forslag til løsning:
For E15 foreslås:
Kommunen fjerner den del av feltet som går ut på neset og lar LNF-1 bli gjeldende kategori for dette
området. Dette medfører at byggeområdet reduseres med mer en 50%.
I planbestemmelsene får frem at en gjennom reguleringsplanarbeidet
skal sikre den generelle ferdselen i strandsonen og atkomsten til neset utenfor
det skal ikke bygges på dyrkbart areal
For E16 foreslås:
Området i strandsonen nedenfor privat vei tas ut som byggeområde og kategoriseres som LNF-1
område. Dette gjelder ikke for et avgrenset område rundt privat naust hvor gjeldende kategori
opprettholdes (her planlegges det utleiehytter).
Område ovenfor privat vei legges inn som område for fritidsbebyggelse. Dette anses som en mindre
vesentlig endring som kan gjøres uten at planen må ut på ny høring.
Løsningsforslagene for E15 og E16 og er i henhold til forslag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling..
Buvika: Området F53 må innkortes slik at dyrket mark ikke inngår i planområdet. Kommunen har
foreslått en innkorting av området, jfr kommunens plandokument F53 side 108. Det resterende av
arealet kartfestes som LNF-område.
Forslag til løsning:
Kommunen imøtekommer innsigelsene vedrørende Buvika (F53). Byggeområdet avgrenses jfr
kommunens plandokument F53 side 108 og det resterende av arealet kartfestes som LNF område.
Lekang: Hytteområdene F29, F30 er satt av som områder for fritidsbebyggelse samtidig som det angis
at områdene skal bygge utleiehytter. Kategorien blir uklar, og det kan reises spørsmål om riktig
kategori anvendes.
Forslag til løsning:
Hytteområdene omkategoriseres fra fremtidige områder for fritidsbebyggelse til fremtidige områder for
ervervsbebyggelse da arealene er tenkt brukt til utleiehytter. Dette anses som en mindre vesentlig
endring som kan gjøres uten at planen må ut på ny høring.
Lekang: I området planlegges det også et større felt F34. I sum foreslås det en relativt stor utbygging i
dette området, og det kan reises spørsmål om lokalisering av hyttefelt i dette området bør gjennomgås
på nytt og felt plasseres mer optimalt i forhold til eiendomsstruktur og båndlegging av ressurser.
Forslag til løsning: Område for fritidsbebyggelse F34 tas ut og omkategoriseres til LNF-1 område, noe
som er i overensstemmelse med krav fra Fylkesmannens miljøvernavdeling.
1.2 Bestemmelser:
A. Byggeområder:
160
a) For områdene satt av til ”Byggeområde” krever landbruksmyndighetene at jord og skoglov gjelder
uavkortet, i sin helhet, for områdene inntil det foreligger en godkjent reguleringsplan eller
bebyggelsesplan. Vilkåret skal innarbeides i planbestemmelsene pkt 7.1.
Forslag til løsning: Kommunen imøtekommer Fylkeslandbruksstyrets krav. Dette medfører at det i
tekstdelen lages en ny bestemmelse pkt:
7.1 H) Forholdet til jord og skoglov. Jordloven og skogloven gjelder uavkortet inntil det foreligger
godkjent reguleringsplan eller bebyggelsesplan og tiltaket iverksettes.
b)Kommunen har satt av flere områder som eksisterende byggeområder fra behandlingen av
kystsoneplanen. I områdene er det arealer av interesse for landbruksnæringen, og regionale
landbruksmyndigheter stilte derfor krav om reguleringsplan for å gi en betinget tilslutning til
arealbruken. Der ble videre stilt krav om at jord- og skogloven skulle gjelde for områdene inntil det
forelå en godkjent reguleringsplan. Det er ikke laget reguleringsplan for områdene ennå, og
landbruksmyndighetene opprettholder derfor kravet om at jord- og skoglov er gjelder for disse
områdene inntil det foreligger en godkjent reguleringsplan. Områden må derfor endres til planlagte
områder for fritidsbebyggelse. Regionale landbruksmyndigheter har ingen merknader til områdenes
beliggenhet eller arrondering.
Forslag til løsning: Kommunen imøtekomme ikke innsigelsene siden en omkategorisering fra
nåværende til fremtidige byggeområder sannsynligvis medfører krav om konsekvensvurdering av
områdene. Det er ikke gjort i det foreliggende planforslaget. Planloven hjemler at tidligere godkjente
byggeområder (fra kystsoneplanen) kan videreføres uten krav om konsekvensvurdering. Vi oppfatter
dette som en planteknisk innsigelse og mener at områdene er riktig kategorisert.
B. LNF – områder m/utbygging av hytter og boliger.
I områder med skogsveger, er det ikke ønskelig med utbygging. Skogsvegene er bygd for å løse ut
verdiskaping i området. Ofte vil skogsvegene gå inn i områder med høg og middels bonitet, og det er
allikevel ikke tillatt å bygge slik bestemmelsene er utformet, jfr pkt 7.3.2 Generelle bestemmelser i
LNF-2 områdene. Vilkåret om avstand fra skogsveger og velteplasser må derfor tas ut.
Forslag til løsning: Kommunen imøtekommer Fylkeslandbruksstyrets krav noe som medfører at
vilkåret om avstand fra skogsveier og velteplasser tas ut, jfr pkt 7.3.2.
Med hilsen
Tranøy kommune
Odd Arne Andreassen
ordfører
Audun Sivertsen
plan- og næringssjef
Brev fra Fylkesmannen i Troms til Tranøy kommune vedrørende innsigelser til kommune
planen for Tranøy reist av regionale landbruksmyndigheter datert 08.02.10
Fylkesmannen i Troms viser til brev fra Tranøy kommune datert den 13.11.09 hvor kommunen foreslår
løsningsforslag på Fylkeslandbruksstyrets innsigelser reist i sak 126/09.
Henvendelsen fra Tranøy kommune ble lagt fram for Fylkeslandbruksstyret i møte den 17.11.09 som
referatsak 130/09-E. Fylkeslandbruksstyret valgte ikke å behandle saken på et ekstraordinært
styremøte, og overlot den videre behandlingen av planen til Fylkesmannen, jfr brev fra Fylkesmannen
til Tranøy kommune datert 18.11.09. Dette møtet var det siste ordinære styremøte, da organet ble
161
nedlagt fra 01.10.10, jfr brev fra LMD, datert den 15.10.09. Ivaretakelse av landbruksinteressene i
kommuneplanleggingen er nå overført til Fylkesmannen. Fylkesmannen avgir derfor videre uttalelse til
kommuneplanens arealdel for Tranøy kommune.
Det er også avholdt et dialogmøte den 12.11.09 mellom Tranøy kommune og Fylkesmannens
landbruksavdeling hvor saksfremlegg og vedtak ble gjennomgått i sak 126/09. Ulike løsninger på
arealbruk og bestemmelser ble drøftet, og det ble oppnådd enighet på noen punkter, mens det var
ulikt syn på andre punkter.
Ad innsigelser til arealbruk – pkt 1.1 Arealbruk
Boligområde B2-Sollia:
Etter Fylkesmannens samlede vurdering er andre samfunnsinteresser av en slik art at
landbruksinteressene bør vike.
Fylkeslandbruksstyrets innsigelse trekkes, og område B2 kan videreføres i planen som fremtidig
byggeområde med krav om reguleringsplan.
Spredt utbygging LNF-B2 A og B – Vangsvik
Etter Fylkesmannens vurdering har Tranøy kommune imøtekommet innsigelsen på en tilfredsstillende
måte.
Spredt utbygging LNF-B3 – Vesterfjell
Etter Fylkesmannens vurdering har Tranøy kommune imøtekommet innsigelsen på en tilfredsstillende
måte.
Hyttefelt H9 – Brygghaugen
Fylkeslandbruksstyret krevde at hyttefelt F9 tas ut av planen og arealet må kartfestes som LNFområde. Området F9 ligger i et større sammenhengende skogområde med gode boniteter. Arealet er
også egnet som beiteområde.
Kommunen har vurdert fem ulike innspill fra private aktører i Bryggerhaugen-område (se F6, F7, F8,
F9, F10). Etter nøye konsekvensvurdering har planutvalget avsatt et område, F9 til dette formålet.
Bakgrunnen for dette, er at prosjektet ligger i tilknytning til eksisterende infrastruktur som vei inn til
byggeområde og hoppbakke. Området ligger i tilknytning til eksisterende fritidsbebyggelse. Prosjektet
vil ha en betydelig positiv effekt for bygda Brygghaugen, ved at det etableres ny aktivitet knytta til et
område ”rundt” hoppbakken. Tiltakshaveren tenker å bruke dette i markedsføring av området for
fritidsboliger. F9 opprettholdes som et område for fritidsbebyggelse.
Fylkesmannen kan ikke se at det foreligger andre samfunnsinteresser av en slik art og vekt at
landbruksinteressene må vike. Kommunen planlegger hyttefelt i andre deler av kommunen som ikke
berører landbruksinteressene i samme grad, og behovet for tomter kan dekkes i disse områdene.
Innsigelsen opprettholdes.
Massetaket M2 – Svanelvplassen
Fylkeslandbruksstyret krevde i sak 126/09 at massetaket M2 må tas ut og arealet kartfestes som LNFområde. Massetaket M2 ligger i ei skogrik li med gode boniteter og gode forhold for skogsdrift. I denne
delen av kommunen bør kommunen undersøke andre lokaliteter for grus, sand og steinbrudd før man
vurderer å omdisponere M2. Lokaliteten samsvarer ikke med kommunens analyser for massebehov.
Tranøy kommune fremmer i brev av 13.11.09 følgende forslag til løsning: Kommunens analyser viser
at det er et underskudd på massetak (alle typer masser) også i denne delen av kommunen, da det
ikke er stor kapasitet igjen i nåværende områder. Kommunen har i planprosessen kontaktet flere av
kommunens entreprenører/grunneiere med forespørsel om innspill på nye områder til massetak. Det
eneste innspillet som vi har fått og som er godkjent, er M2. Innspillet kommer fra en entreprenør som
er etablert i markedet og har gode kvalifikasjoner for å drifte massetak. Området berører ikke dyrkbar
jord. Området har til dels stor konflikt i forhold til gode skogboniteter, naturverdier, landskapsverdier,
friluftsliv og samfunnssikkerhet. Forutsetning for å kunne legge ut hele eller deler av området til
massetak, er avklaring av omfang og lokalisering som ikke er i konflikt med nevnte verdier. Dette skal
konsekvensutredes på reguleringsplannivå. M2 opprettholdes som et framtidig område for massetak.
Skogverdiene kan ivaretas ved istandsetting av massetaket etter avslutta uttak.
162
Fylkesmannen legger vekt på kommunens behov for et regulert massetak i denne delen av
kommunen. Fylkesmannen tar til orientering de undersøkelser som kommunen har gjennomført for å
lokalisere et massetak i denne delen av kommunen. Ut fra kommunens vurdering, kan etablering av
massetaket M2 føre til konflikter mellom gode skogboniteter, naturverdier, landskapsverdier, friluftsliv
og samfunnssikkerhet. Arbeidet med en reguleringsplan må avklare omfang og vekt av slike
interesser, og aktuelle hensyn må innarbeides bestemmelser og arealbruk. Reguleringsplanen må
også omfatte vilkår for drift og avslutning av massetaket.
Fylkeslandbruksstyrets innsigelse trekkes, og massetaket M2 kan videreføres i kommuneplanen som
fremtidig område for råstoffutvinning med krav om reguleringsplan. Reguleringsplanen må også
omfatte vilkår for drift og avslutning av massetaket.
Hytteområdet F18 – Tranøybotn
Kommunen har i sin helhet imøtekommet innsigelsen.
Ervervsområde E12 – Tranøybotn
Fylkeslandbruksstyret krevde at ervervsområdet E12 tas ut og arealet kartfestes som LNF-område. På
oversiden av riksveien må arealene opprettholdes som et større sammenhengende landbruksområde.
Behovet for hytter og småbåthavn kan dekkes gjennom utbyggingen i Tranøybotn camping.
Tranøy kommune anfører at Tranøybotn er et næringssvakt område i kommunen, og kommunen
vurderer prosjektet som spennende, og med potensial i forhold til Senja som reisemål. Det er tatt
hensyn til jordvern. Når det gjelder småbåthavn representerer E12 en god lokalitet, hvor en uten
særlige inngrep kan få etablert ei småbåthavn. Kommunen foreslår at område ovenfor RV860
omkategoriseres fra ervervsbebyggelse til fritidsbebyggelse siden det er konkrete planer om salg av
hyttetomter. For området nedenfor RV860 opprettholdes gjeldende kategori (E12). Utbygging av
ervervsområde er avhengig av område for fritidsbebyggelse kan realiseres.
Fylkesmannen mener at utbyggingsarealet på ca 40 da mellom riksveien og sjøen på eiendommene
18/40 og 33, vil gi tilstrekkelig handlingsrom til å etablere en småbåthavn i kombinasjon med
hyttebygging og ervervsvirksomhet.
Arealet på oversiden av vegen er dyrkbar skogsmark av relativt god bonitet hvor det er investert i
skogkultur av yngre furuskog. Dette arealet er en del av et større sammenhengende skogsområde
som må opprettholdes som skogsmark.
Fylkesmannen kan ikke se at det er anført momenter av en slik art og vekt at landbruksinteressene
bør vike på oversiden av riksvegen. Arealet mellom sjøen og riksvegen kan, etter en samlet vurdering
av kommunens innspill, omdisponeres fra landbruksformål til utbyggingsformål.
Arealet på oversiden av vegen kan vurderes på nytt ved en senere planrevisjon dersom arealet
nedenfor vegen er fullt utbygd og det er behov for utvidelsesarealer.
Fylkesmannen opprettholder innsigelsen til E12 på oversiden av riksvegen og frafaller innsigelsen for
arealet mellom riksvegen og sjøen.
Ervervsområdene E15 og E16 – Stonglandseidet
Fylkeslandbruksstyret mente at den foreslåtte utbyggingen av områdene E15 og E16 vil føre til
nedbygging av dyrket mark og skogsmark. Forholdet mellom fritidsboliger og et eventuelt rorbuanlegg
er ikke beskrevet, og det kan reises spørsmål om en utbygging bør kartfestes som område for
fritidsboliger. Kommunen bør gjennomgå planene for E15 og E16 og vurdere om en annen kategori
skal benyttes og videre om det er aktuelt på å endre på arrondering av områdene. Inntil en slik
avklaring er skjer, må områdene kartfestes som LNF-område.
Tranøy kommune foreslår følgende løsninger:
For E15 foreslås: Kommunen fjerner den del av feltet som går ut på neset og lar LNF-1 bli gjeldende
kategori for dette området. Dette medfører at byggeområdet reduseres med mer enn 50%. I
planbestemmelsene får frem at en gjennom reguleringsplanarbeidet: a) skal sikre den generelle
ferdselen i strandsonen og atkomsten til neset utenfor. B) det skal ikke bygges på dyrkbart areal.
163
For E16 foreslås: Området i strandsonen nedenfor privat vei tas ut som byggeområde og
kategoriseres som LNF-1 område. Dette gjelder ikke for et avgrenset område rundt privat naust hvor
gjeldende kategori opprettholdes (her planlegges det utleiehytter). Området ovenfor privat vei legges
inn som område for fritidsbebyggelse. Dette anses som en mindre vesentlig endring som kan gjøres
uten at planen må ut på ny høring.
Fylkesmannen finner etter en samlet vurdering av berørte interesser at kommunens forslag til løsning
er tilfredsstillende, og trekkes innsigelsen.
Hyttefeltet F53 – Buvika
Etter Fylkesmannens vurdering, har Tranøy kommune imøtekommet innsigelsen på en tilfredsstillende
måte.
Hyttefeltene F29, F30 og F34 – Lekang
Fylkesmannen finner at kommunens forslag til løsning er tilfredsstillende og trekker innsigelsen.
Ad innsigelser til bestemmelser – pkt 1.2 Bestemmelser
A. Byggeområder:
a) Vilkår om gyldighetsområde for jord- og skogloven.
Kommunen har i sin helhet imøtekommet innsigelsen.
b) Arealbruk og bestemmelser for områder som overføres fra en kommunedelplan til kommuneplanen.
Dette punktet omfatter hytteområdene F20 – Vassvika, F21- Stonglandseidet og F24 – Valvågen.
Fylkeslandbruksstyret har reist innsigelse til arealbruken og bestemmelsen for disse områdene.
Spørsmålet drøftes samlet under punktet om bestemmelser.
Fylkeslandbruksstyret påpekte at kommunen har satt av noen områder som eksisterende
byggeområder fra behandlingen av kystsoneplanen. I områdene er det arealer av interesse for
landbruksnæringen, og regionale landbruksmyndigheter stilte derfor krav om reguleringsplan for å gi
en betinget tilslutning til arealbruken. Der ble videre stilt krav om at jord- og skogloven skulle gjelde for
områdene inntil det forelå en godkjent reguleringsplan. Det er ikke laget reguleringsplan for områdene
ennå, og landbruksmyndighetene opprettholder derfor kravet om at jord- og skoglov gjelder for disse
områdene inntil det foreligger en godkjent reguleringsplan. Områdene må derfor endres til planlagte
områder for fritidsbebyggelse. Regional landbruksmyndigheter har ingen merknader til områdenes
beliggenhet eller arrondering.
Kommunen anfører følgende i sitt brev av 13.11.09: Kommunen imøtekommer ikke innsigelsene
vedrørende Vassvika (F20), Stonglandseidet (F21) og Valvågen (F24) siden dette sannsynligvis
medfører krav om konsekvensvurdering dersom områdene omkategoriseres. Planloven hjemler at
tidligere godkjente byggeområde kan videreføres uten krav om konsekvensvurdering. Dette er en
planteknisk innsigelse og kommunen mener at områdene er riktig kategorisert.
Fylkesmannen vil holde fram at regionale landbruksmyndigheter, både fylkeslandbruksstyret og
Fylkesmannens landbruksavdeling , har akseptert formål, beliggenhet og arrondering av de nevnte
områdene. Innenfor områdene ligger det imidlertid arealer av interesser for landbruksnæringen som
skal ivaretas ved utarbeidelse av en reguleringsplan. Det foreligger dermed et forhold om arealbruk og
bestemmelser som landbruksmyndighetene krever skal avklares i en reguleringsplan, enten den
utarbeides av private tiltakshavere eller av kommunen. Dette vilkåret vil regionale
landbruksmyndigheter ha videreført i bestemmelsene til de omsøkte områdene i kommuneplanens
arealdel.
Siden det ikke er utarbeidet reguleringsplan for de nevnte områder per dags dato, må de betraktes
som uregulert, og oppfyller slik sett ikke kravene til å betegnes ”godkjente byggeområder”.
Regionale landbruksmyndigheter krever ikke en omkategorisering men en videreføring av
eksisterende kategori: ”fremtid byggeområde for hytter med krav om reguleringsplan”. Ut fra de forhold
at kystsoneplanen er en kommunedelplan som også avklarer arealbruk på land for noen områder,
anser Fylkesmannen at planstatusen for de tre nevnte områdene tidligere er akseptert av ulike
sektormyndigheter.
164
Kystsoneplanen ble i sin tid sendt til en rekke sektormyndigheter, og det må antas at disse tok stilling
til formål, beliggenhet og arrondering av de omsøkte områdene. Det forutsettes da at også behovet for
en konsekvensutredning ble vurdert av de ulike sektormyndighetene og eventuelt meldt inn til
kommunen. I kommunens tilsvar på fylkeslandbruksstyrets innsigelse, går det ikke fram om noen
sektormyndigheter har stilt krav om konsekvensutredning eller ikke, eller om kommunen ved eget grep
ønsker å unngå konsekvensutredningen. Det går heller ikke fram hvorfor kommunen ikke ønsker
konsekvensutredning.
Fylkesmannen vil avklare overfor kommunen, at det i forhold til landbruk ikke er behov for utredninger
ut over standardiserte vurderinger som fram til i dag har vært vanlig å kreve i reguleringsplaner.
Reguleringsplanarbeidet må foregå etter ny planlov. Når en reguleringsplan fremmes for områdene,
må kommunen opplyse til ulike sektormyndigheter at områdene er videreført fra tidligere planprosess.
Dersom noen sektormyndigheter krever konsekvensutredning, må kommunen da stille spørsmålet i
forhold til tidligere planprosess for områdene.
For øvrig vil Fylkesmannen bemerke at konsekvensutredninger eller konsekvensvurderinger, ofte er
hensiktsmessig og nødvendig og gjennomføre ved detaljplanlegging for å sikre at ulike hensyn er
vektlagt og ivaretatt i arealbruk og bestemmelser til en plan.
Fylkesmannen opprettholder innsigelsen om at områdene F20, F21 og F24 må kartfestes som
fremtidige byggeområder med krav om reguleringsplan og at jord- og skoglov skal gjelde inntil det
foreligger godkjent reguleringsplan.
B. LNF-områder m/spredt utbygging av hytter og boliger.
Kommunen har i sin helhet imøtekommet innsigelsen.
Med hilsen
Svein Ludviksen
Fylkesmann
Arve Kleiven
Kst. landbruksdirektør
Forslag til vedtak Tranøy kommunestyre sak 13/10
Tranøy kommune godkjenner forslag til håndtering av innsigelser fra fylkeslandbruksstyre jfr. brev fra
Fylkesmannen til Tranøy kommune datert 08.02.10.
Fylkesmannens løsningsforslag innebærer at B2 kan videreføres som fremtidig byggeområde, areal
LNF-B2 B og LNF-B3 ivaretas ved utvidelse av eksisterende byggeområder, LNF-B2A ivaretas ved å
avsettes til LNF-område, massetak M2 videreføres, hyttefelt H9 utgår, hyttefelt F18 utgår, del av
ervervsområde E12 ovenfor fylkesvei utgår, ervervsområdene E15 og E16 endres i henhold til
løsningsforslag, hyttefelt F53 utgår jfr. resultat fra meklingsmøte med reindriftsforvaltningen, hyttefelt
F34 utgår og hyttefeltene F29 og F30 omkategoriseres til ervervsområder.
Når det gjelder kartfesting av F20, F21 og F24 opprettholder kommunen at områdene skal
kategoriseres som nåværende byggeområder. For F21(parsell av gnr 16 bnr 6) er det utarbeidet en
gjeldende reguleringsplan godkjent av Tranøy kommunestyre sak 16/02 den 26.02 så her er det ingen
tvil om at nåværende byggeområde er riktig kategori. For F20 (Vassvik) er det utarbeid en godkjent
reguleringsplan for deler av området (Reguleringsplan for gnr 17 bnr 1, Kst sak 30/05 den 23.05.05).
Alle byggeområdene er godkjent i henhold til gjeldende kystsoneplan (Tranøy kommunestyre sak
11/01). Kommunen opprettholder foreslått kategori for områdene, og egengodkjenner planforslaget
med denne innsigelsen. Kommunen mener å ha kompetanse til å gjøre dette siden en slik
kategorisering blir formelt riktig.
Plankart og tekstdel til kommuneplanen endres i henhold til vedtak.
165
Brev fra Fylkesmannen i Troms til Tranøy kommune vedrørende frafall av innsigelser fra
regionale landbruksmyndigheter datert 22.04.10
Fylkesmannen i Troms viser til vårt brev av 08.02.10 til Tranøy kommune hvor kommunens
løsningsforslag på Fylkeslandbruksstyrets innsigelser i sak 126/09 besvares.
Tranøy kommune har ført en løpende telefonisk dialog med regionale landbruksmyndigheter
i prosessen. Kommunen aksepterer fylkesmannens synspunkter på alle punktene i brev av
08.02.10 med unntak av bestemmelsene for hytteområdene F20 – Vassvika, F21 –
Stonglandseidet og F24 – Valvågen.
Uenigheten kan kort oppsummeres i at kommunen ønsker å kartfeste de nevnte områdene
som godkjente/eksisterende byggeområder for hytter med plankrav og ikke som
planlagte/fremtidige byggeområder for hytter med plankrav. Jord- og skogloven skal gjelde
inntil det foreligger en reguleringsplan for områdene.
Etter en ny gjennomgang av situasjonen finner Fylkesmannen, etter en samlet vurdering av
situasjonen, at kommunens ønske kan imøtekommes, og trekker dermed innsigelsen.
Fylkesmannen kan godta at de nevnte områdene, F20, F21 og F24, kartfestes som
godkjente/eksisterende byggeområde for hyttebygging med krav om reguleringsplan. Jord og
skoglov skal gjelde inntil det foreligger en godkjent reguleringsplan.
For Fylkesmannen er det viktig at kommunen avslutter denne planprosessen som føres etter
gammel plan- og bygningslov. Etter denne avklaringen, er det oppnådd enighet med
regionale landbruksmyndigheter på alle av fylkeslandbruksstyrets innsigelser reist i sak
126/09.
Det er et mål at alle kommunene i fylket fortsetter sine planprosesser i samsvar med den nye
plan- og bygningsloven.
Med hilsen
Bård Pedersen
ass. fylkesmann
Arve Kleiven
kst. landbruksdirektør
166