Transcript Kommuneplanens arealdel for perioden 2015 – 2030

Kommuneplanens arealdel for perioden
2015 – 2030
Denne saken ligger nå ute til åpen høring med høringsfrist 15. desember 2014.
Arealstrategi
Planen bygger på den arealstrategi som kommunestyret vedtok 30.10. 2013.
Arealstrategien er en grov, langsiktig og overordnet plan, som legger prinsippene for
kommuneplanens arealdel.
Hovedpunktene i arealstrategien er følgende:
1. Kommunen skal styre boligbyggingen mot fortetting i utvalgte områder og
begrense fortetting i resten av kommunen.
2. Kommuneplanen dimensjoneres for en årlig boligbygging på ca. 600 boliger
over perioden. Økt måltall for antall boliger i Sandvika fastsettes når fremtidig
områderegulering er vedtatt.
3. Utvikle hovedutbyggingsretningene Fornebu, Sandvika og Fossum. Avtjerna legges
inn som en langsiktig utbyggingsmulighet
4. Styre den øvrige boligbyggingen til kollektivknutepunkter og sentre som ligger til
eksisterende banetraseer. Det skal legges inn konsekvensene av at Kolsåsbanen kan
bli forlenget til Rykkinn og Bærums Verk. Kommuneplanen skal vise klar
avgrensning mellom senterområder med høyere utnyttelse og omkringliggende
bebyggelse.
5. For øvrig skal boligbyggingen i resten av kommunen begrenses. Det skal føres en
restriktiv utbyggingspolitikk i områder med småhus og rekkehus for å opprettholde
strøkenes karakter.
Lokalisere, bygge ut og tilpasse kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur etter
utbyggingsnivå og utbyggingsretninger. Utbygging må avpasses etter kapasitet på
skoler, barnehager, eldreinstitusjoner, veier, kollektivtrafikk mv.
Rekkefølgebestemmelser skal være styrende ved utbygginger.
Kaos. Veinettet holder ikke mål i forhold til på-tvers-trafikken i Bærum. (Foto:Erik Sennesvik)
7. Påse at utbygging i kollektivknutepunkter og sentre er arealeffektiv og konsentrert,
og at gjenbruk av allerede bebygde arealer i disse prioriteres.
8. Videreutvikle og utnytte eksisterende større næringsområder og utvalgte arealer
langs ny E18 til næringsformål.
9. Gi senterområdene en variert funksjonssammensetning og bruke senterstrukturen
bevisst ved lokalisering av kommunale tjenester
Bærum byr på naturopplevelser like utenfor stuedøren. Dette er en kvalitet i Bærum kommune. Her
Eineåsen vest i Bærum. (Foto: Erik Sennesvik)
10. Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn
struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden. Bærums særpreg
med grønne landskaper og et variert boligmiljø skal bevares. Det skal sikres nok
arealer til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv. Tilgang til grøntområder og natur i
nærmiljøet skal prioriteres.
11. Arealstrategien legges til grunn for det videre arbeid med kommuneplanens arealdel.
Arealplanen
Arealplan er en del kommuneplanen. Arealplanen skal vise
sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruken i
kommunen. Videre skal arealdelen av kommuneplanen vise
hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for
hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Arealplanen
rulleres vanligvis hvert 4. år.
Arealplan er en oversiktsplan over hele kommunens område, mens
reguleringsplan ofte er en mer detaljert plan over mindre områder.
Arealplanen er en konkretisering av den vedtatte strategi som gir klare føringer hvordan
man ønsker at Bærum skal utvikle seg i årene fremover. Planperioden omfatter de
kommende 15 år, men en så omfattende plan vil få betydning for utviklingen utover
planperioden. Alle som bor i Bærum vil bli berørt, men noen vil bli mer berørt enn andre.
Planen innholder overordnede føringer som beskriver ønsket utvikling fremover på viktige
områder i samfunnet, men også konkrete tiltak for avgrensede områder i kommunen.
Mange velforeninger vil finne konkrete elementer i planen som gjelder deres eget
velområde eller så nært at det vil få direkte betydning for beboerne i vellet.
Plutselig er gravemaskinene på plass. Da er det for seint. (Foto: Erik Sennesvik)
Bærum Velforbund mener dette er en viktig sak som det er naturlig at velforeningene
engasjerer seg i. Den lokalkunnskap som velforeningene besitter bør komme frem i
høringsuttalelser til planen. Vi oppfordrer derfor alle velforeninger til å benytte seg av denne
mulighet til å påvirke utviklingen fremover i et litt lengre tidsperspektiv for sitt område og
hele kommunen.
I tilknytning til denne saken er det lagt ut følgende dokumenter:
-
Planforslag til 1. gangs behandling
Endringer i høringsgrunnlaget etter politisk 1. gangs behandling
Planforslaget i korte trekk
Bestemmelser og retningslinjer
Planbeskrivelse – høringsutkast
Konsekvensvurdering av innspill
Supplerende konsekvensvurdering av innspill
Plankart
Samlet saksmengde utgjør ca 300 sider og det gjør det krevende og tar mye tid å gjøre seg
kjent med innholdet i alle saksdokumenter. Noen dokumenter er mer sentrale enn andre og
vi vil i det påfølgende gi en kort beskrivelse av innholdet i de dokumenter hvor man kan
finne omtale av planer/tiltak som er av særlig interesse for velforeningene.
Planforslaget i korte trekk.
Dette dokumentet er et sammendrag over hovedelementene i arealplanen og gir en god
fremstilling av de overordnede mål og tiltak. Dokumentet er på 7 sider innholder tilstrekkelig
informasjon til å kommentere de overordnede mål og tiltak i planen. Arealstrategien som
allerede er vedtatt, gir i stor grad uttrykk for de overordnede mål i planen. Vi anbefaler at
man ikke vektlegger eventuelt uenighet med den vedtatte arealstrategi, men heller påpeker
eventuelle avvik i forhold til strategien i arealplanen.
Ny Kolsåsbane. Men hva med fortetting og utbygging rund kollektivknutepunkter? (Foto: Erik Sennesvik)
Planbeskrivelse – høringsutkast
Dette dokumentet er hoveddokumentet og gir en utførlig beskrivelse av alle forhold som
planen omhandler.
Vi vil særlig fremheve følgende hovedkapitler:
Boligbygging
Her finner man angitt hvilke konkrete områder som anbefales som
fortettingsområder for boliger. Man finner planer for utviklingen for følgende steder:
Bekkestua, Haslum/Avløs, Høvik, Stabekk, Lysaker, Østerås/Eiksmarka, Hosle,
Gjettum, Kolsås, Bærums Verk, Jar og Slependen.
Senterutvikling, næring og varehandel
Kapittelet beskriver en ny senterstruktur hvor man planlegger følgende:
By-struktur: Sandvika og Lysaker
Områdesenter-struktur: Bekkestua, Fornebu, Kolsås
Lokalsenter-struktur: Bærums Verk, Rykkinn, Stabekk, Eiksmarka, Høvik,
Østerås senter, Vøyenenga, Haslum, Fossum
Knutepunkt/stasjon: Gjettum, Jar, Slependen, Østerås (T—bane)
Samferdsel
Kapittelet innholder en beskrivelse av dagens trafikksituasjon og
trafikkutviklingen generelt samt for utviklingsområdene: Fornebu,
Sandvika, Fossum, Bekkestua, Haslum/Avløs og Kolsås
Grønnstruktur
Kapittelet omtaler planer og tiltak for å bevare Bærums grønne preg. For
mange er dette av største viktighet og derfor er det naturlig at
velforeningene kommenterer dette tema i sine høringsuttalelser. Her
omtales flere konkrete områder som: Holtekilen, Snarøya, Gyssestad,
Gjønesjordet. Det er gjengitt et innspill fra Naturvernforbundet som
innholder mange konkrete områder som man mener bør sikres. Vi
anbefaler velforeningen å se nærmere på dette punktet i dokumentet og
kommentere de områder som ligger i eget velområde.
Både turveier og elver er omtalt. Disse berører mange velforeninger.
Endringer i høringsgrunnlaget etter politisk 1. gangs behandling
Dette dokumentet beskriver de endringer som kommunestyret har vedtatt i
forhold til den opprinnelige planen fra rådmannen. Det viktigste i denne
forbindelse er at Avløs gård og Løken gård er tatt ut av høringsplanen. Dette var
politisk uenighet om dette vedtaket. For øvrig er det en del mindre endringer
som går klar frem av dokumentet og hvor det er lett for de som måtte ønske det
å kommentere disse i høringsuttalelsene.
Slik så det ut på Rykkinn før utbyggingen på 70-tallet. I dette området er det i dag
boligblokker og rekkehus. (Foto: Bærums-samlingen)
Konsekvensvurdering av innspill
Dette dokumentet innholder en metodisk beskrivelse av mange konkrete innspill som er
innsendt fra tiltakshavere. Her vil mange velforeninger finne innspill som ligger direkte
innenfor eget velområde. Noen velforeninger er kanskje blitt gjort kjent med de saker som
gjelder eget velområde. Dokumentet er utarbeidet av Asplan Viak og er svært oversiktlig,
hvor hvert innspill er beskrevet på en skjematisk måte med kartillustrasjon. Dette gjør det
lett å finne fram til de innspill/områder som er aktuelle for den enkelte velforening å
kommentere i en høringsuttalelse.
Supplerende konsekvensvurdering av innspill
Dette dokumentet er utformet som forannevnte og omhandler tilsvarende
innspill, men fra andre tiltakshavere. På samme måte finner man lett frem til de
innspill/områder som er aktuelle for den enkelte velforening.