Omslag - Grønt og gult 21-05-10 08:44 Side 2

Norsk

Gudbrandsdalen

Landbruksrådgiving

Medlemsskriv nr 4 - november 2011 - Årgang 11 Innhald

Langtidsskader av flommen ....................... s 1 Kvalitet av flomutsatt gras ......................... s 3 Ta biologiske grep for skadet jordstruktur .. s 4 Eit råskinn av ein fres ................................. s 4 Situasjonsrapport vånd ............................... s 5 Informasjon om NLR Gudbrandsdalen ....... s 6 Endra pris på gjødslingsplanlegging .......... s 7 Såkornsituasjonen 2012 .............................. s 7 Kjøp av grovfôr ........................................... s 7 Potetsessongen 2011 ................................... s 8 Invitasjon til Potetmøte ............................... s 8 Vellykka pløyekurs i Gudbrandsdalen ......... s 9 Kjøp ikke for gammel plog ........................ s 10 Drenering / Filtermateriale / Grøfting ...... s 12 Invitasjon til Rundballmøter ..................... s 14 Økologisk aktivitetskalender ..................... s 14

Langtidsskader av flommen

Pinseflommen i 2011 har mange steder redusert jordas fruktbarhet. Størst skade får de som har mistet mye matjord.

Der kulturplantene druknet og vatnet ble stående hele sommeren, kan særlig knereverumpa gi store problemer framover. Foto: Bjørn Lilleeng

Ei god matjord er ofte moldrik. Mold kan bygges opp igjen ved grasdyrking, ved å kjøre på hus dyrgjødsel, slam eller kompost eller at en pløyer ned halm. Oppbygginga er en langsom prosess som krever innsats i mange år. Et skikkelig lag med kompostslam kan hjelpe. Dette så vi på forsøket med slam og biokull på Selsvollene i sommer. Ruter med slam var grønnere og frodigere enn ruter med kun mineralgjødsel. Fryaslam kan også brukes, men dette slammet er kalkbehandlet. pH kan bli svært høy hvis en overdoserer. Avpass derfor mengde slam til pH i jorda.

Har flombekker reist med mye finstoff og lagt igjen mye grovsand og grus, vil dette ikke være lett å reparere. En er da avhengig av å kunne finne ønsket masse i nærheten. Har elva lagt igjen store sandbanker med sand og silt i nærheten, bør en søke kommunen om lov til å hente inn igjen denne.

Ugras

Der kulturplantene druknet og vatnet ble stående hele sommeren, har mange fått en sterk oppformer ing av gråurt, linbendel, tunrapp og knereverumpe. Særlig knereverumpa kan gi store problemer fram over. Dyrk sorter som skygger godt. Tunrapp kan tas med Hussar. I Tyskland har de undersøkt hvor effektivt Axial er mot noen gras-ugras, se tabell 1.

Hva bør en gjøre der en har mye knereverumpe?

• Vent til jorda har tørket opp. Brakk jorda me kanisk om våren 1-2 ganger før såing. Unngå jordpakking med tungt traktor/redskap. Bruk tvillinghjul på traktoren. Til å brakke jorda kan en bruke skålharv, fres e.l. Disse deler opp og molder ned ugrasplantene. Ved å så i varm jord, vil kulturplantene spire raskt og konkurrere godt mot ugraset. Høstbrakking er også fordelaktig.

• • Er jorda helt bestikka med tunrapp og kner everumpe, kan det bli nødvendig å dyrke raigras i 2-4 år. På de mest ugrasfulle jordene kan en bli nødt til å

Tabell 1. Axial 50 virker godt mot floghavre og engrevehale. Effekten mot knereverumpe er utilfredsstillende og mot tunrapp er svært dårlig. Det samme gjelder kveke.

Ugras

Floghavre Knereverumpe Engrevehale Tunrapp

Effekten av floghavremidlet Axial 50 mot noen gras-ugras.

Ikke tilfreds stillende God kontroll Utmerket kontroll x x x x 2 totalbrakke jorda i flere år. Hold jorda svart med gjentatt harving. Kunsten er å få ugraset til å spire og drepe dette med å molde ned de små spirene. Pass på at ikke ugraset får produsert nytt frø! Me toden er grei i tørre, fine år, men problematisk i regnsomre. Ugraset kan da rekke å produsere nye spiredyktige frø. Har du kommet på «hælene» og ugraset blomstrer, kan ei moderat dose Roundup brukes.

Grubbing eller plogsåleløser?

For å løse opp jord som har blitt pakket eller fått ei plogsåle, kan en grubbe jorda. Det finnes egne grubber som kan kjøres ned til 40 cm eller djupere. Andre kjøper en plogsåleløsner. Dette er en pigg som monteres bak på plogen på annethvert skjær. Me todene er mest aktuelle på steinfri jord.

Felles for begge metodene at dette sjelden gir positive utslag i forsøk. En viktig forutsetning er at jorda er passe tørr. Er jorda fuktig, er vi redd ei grubbing skader jorda mer enn forbedrer den. På leirholdig og sandholdig jord vil tining/frysing og opptørking/oppfukting løse opp ei pakka jord. Dette skjer på grunn av at volumet utvides med 10% når det fryser.

«Dauing»

Ligger det igjen mye daugras på jordet til våren, vil dette isolere og forsinker opptining av jorda. Puss av graset med en gammel fôrhøster eller en beitepusser. Du kan også be om tillatelse fra kommune eller brannvesenet til tenne på.

Veitre bort vatnet!

Mange steder står det fortsatt vatn på jordene. Prøv å få ledet bort dette vatnet! Er kanalkantene for høye bør disse senkes. Denne massen, grøfterensk osv, bør brukes til å fylle opp søkk. Erfaringer fra slik profilering er ofte svært positive. Ved pløying og jordarbeiding bør en vedlikeholde fallet mot kanaler, bekker osv.

Grøfting

I løpet av vinteren vil vi prøve å arrangere kurs i grøfting. Vi tror at mye fulldyrka jorda i vårt område bør grøftes. Noen kommuner har også kommunale tilskudd til grøfting. Vi vil komme tilbake til sted og tid for denne fagdagen.

Næringsinnhold i flomsedimenter

Vi har tatt 2 jordprøver av den jorda flommen la igjen på dyrka mark, se tabell 2. Dette er lite, men hva forteller disse?

Jordprøva fra Fåvang viser at sedimentene in neholder siltig sand. Innholdet av mold, fosfor og kalium er lågt. pH og magnesiuminnholdet er bra. Jorda som ble lagt igjen på baksida på Sør-Fron består også av siltig sand. Innholdet av mold, fosfor Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 4-2011 og kalium er lågt. pH er ekstrem høy! Årsaken til dette kan være det høye kalkinnholdet. Jorda på de 2 stedene må ha kommet fra ulike steder. I Fåvang hadde flommen lagt att 2-3 cm med jord, men 10 cm i Sør-Fron. I Sør-Fron vokste det skog rundt jordet. Dette bremset farten på vatnet og mer jord rakk å bli avsatt.

Bjørn Lilleeng

Tabell 2. Jordprøver av flomsedimenter.

Jordart Moldinnhold % pH P-Al, mg/100 g K-Al, mg/100 g KHNO 3 , mg/100 g Mg-Al, mg/100 g Ca-Al, mg/100 g

Solsida, Fåvang

Siltig finsand 0,2 6,7 4 2 76 6 59

Baksida Sør-Fron

Siltig finsand 1,4 8,1 <2 <2 14 960

Kvalitet av flomutsatt gras

Pinseflommen førte mye jord og slam inn over jordene. Dette la seg på plantene og på bakken. Fôrprøvene som ble tatt ut av rundballer, viser at problemet var størst i Ringebu og Fåvang. Hastighet på vatnet virket inn på forurensingsgrad. Der vatnet sto rolig ble det avsatt et tjukt lag med jord på plantene.

På forhånd var det ingen som visste hvor mye jord som var akseptabelt eller hvor grensene går for hva som bør kasseres. Samtidig var det vanskelig å analysere dette fôret. Tine har satt ei grense på 150 g oske pr kg tørrstoff som øvre grense. Dette gjelder fôr til kyr i senlaktasjonen og til mjølkekyr. Hva med sau og ammekyr? Sau kan få listeriose dersom en har fått feilgjæring. Dette kan gi økt hjernebetennelse og økt kasting. Ammekyr er trolig noe mindre utsatt.

produksjon av mjølk, kjøtt og ikke minst økonomien hos produsentene. Ta derfor ut prøver av grovfôret. Etter det Harald Volden sa på et møte om mjølke produksjon i høst, passer mye av årets grovfôr bedre til sinkyr enn til dyr i høy produksjon. Kun 15% av grovfôret har tilfredsstillende kvalitet til høytytende dyr.

Er du interessert å få analysert grovfôret, kan du få ferdigtrykte konvolutter og skjema av oss i Landbruksrådgivinga. Vi kan også ta ut prøvene med spesialbor. Ett uttak er gratis hvis dere er med og veier ballene. En stor fordel med å veie ballene, er at en da får vite hvor mange fôrenheter det er i hver ball.

Bjørn Lilleeng

Lite såkorn - hva med frøblandinger?

Eksempel

Rundballvekt = 600 kg 600 kg med 33 % tørrstoff: Rundballen inneholder 200 kg tørrstoff Hvis prøva inneholder 40 % oske mot normalt 7-8 %, inneholder fôret 32% jord: Hvor mye jord er det i rundballen?

200 kg x 0,32 =

60 kg jord !

Harald Volden hevder at problemet med det flom ramma fôret er at all jorda tar opp plass i vomma. Jorda inneholder ikke noe energi. Dyra kan derfor få i seg for lite energi! Strand/Unikorn melder om noe problemer med rødkløver, bladfaks og engrapp. Dette gjør at innholdet av rødkløver kan bli justert i noen frøblandinger. De har bra med overlagret frø og tror ikke de får større problemer med såfrø.

Felleskjøpet melder også om svært dårlige avlinger av rødkløver. Ellers er avlingene av grasfrø mindre enn normalt og de er veldig spent på spireevnen på årets frø.

Skal du så opp att mye gras til våren, kan det derfor lønne seg å kjøpe grasfrøet i god til før våronn.

Grovfôrkvalitet generelt

Kvaliteten på årets grovfôr varierer nok enda mer enn vanlig. Hvis en overvurderer kvaliteten på grovfôret, er vi redd at dette går hardt ut over

Bjørn Lilleeng

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 4-2011

Ta biologiske grep for skadet jordstruktur

Ser du at avlingene er tuslete og at ugraset stadig får sterkere fotfeste, da er det nødvendig å gjøre noe med de grunnleggende dyrkingsforholdene. Planter med dypt og kraftig rotsystem kan hjelpe deg med å løsne jorda.

Det er fort å glemme at våre viktigste samar beidspartnere, jordorganismene, også stiller krav til oksygen. God grynstruktur er et resultat av det kom plekse økosystemet av bakterier, sopp, protozoer og mikroleddyr som lever rundt planterøtter og bygger jordaggregater. Dårlig drenering og pakkeskader er starten på en vond spiral for dyrkingssystemet.

Indikatorplanter

Et klart signal om at vekstbetingelse ikke er som de skal, er større forekomst av tunrapp, knereverumpe, meldestokk, tunbalderbrå osv. Dette er arter som kan klare å gjennomføre livssyklusen på kort tid, og som etterlater seg en stor frøbank. Kulturplantene våre kommer i en dårlig konkurransesituasjon når jord strukturen er ødelagt eller svekket.

Løsner og konkurrerer

Som en del av en strategiplan for å bedre jordstruk turen, kan det å så frøblanding nr. 51 - ”Pionerbland ingen” fra Norgesfôr være et effektivt tiltak. Bland ingen består av 44 % Vintervikke (Lodnevikke), 20 % Italiensk raigras, 18 % Blodkløver og 18 % Honningurt. Prisen er 46 kr/kg og såmengde er fra

Grunnleggende tiltak

- Drenering - «Laglighet» ved jordarbeiding - Tilføre organisk materiale - Unngå tunge redskaper - Lage kjøreveier - Dekkutrustning 3,5 – 5 kg. Denne blandingen er utviklet av NLR Østafjells og FMLA Buskerud. Blandingen brukes som jordstrukturforbedrer, jordløsner, grønngjød sling og fôr.

Sås seint

Silja Valand i NLR Østafjells sier mange opplever klare forbedringer på jordstrukturen og at den fun gerer godt som fangvekst. Dette er et alternativ der som du har mulighet for å bruke en halv vekstsesong til ugrasbekjemping og strukturfremmende tiltak. Det er ideelt om du får løsnet ev. plogsåler mekanisk før du lager såbed på vanlig måte. Blandingen kan sås rundt St. Hans etter første slått eller etter mekan isk bekjempelse av rotugras. Noen praktiserer såtid så seint som august. Blodkløver og vintervikke over vintrer når de ikke rekker å blomstre. Honningurten går ut ved – 5 °C.

8 uker i fred

Kulturen bør få vokse i rundt to måneder før det høstes som fôr. I andre områder er det aktuelt å slå det ned med for eksempel halmsnitter e.l og brukes som grønngjødsel. Slå den ned 1-2 ganger eller beit plantene, avhengig av veksten på raigraset. Foreta vanlig jordarbeiding neste vår og så planlagt kul tur. Dette er vekster som gir flere gode effekter. De konkurrerer godt mot ugras, løsner og gjødsler jorda og holder på næring.

Hege Sundet

4

Eit råskinn av ein jord/kratt/stubbfres

Arnt Kleiven i Lom har skaffa seg ein jordfres av fabrikatet AHWI.

Det er framleis ikkje så mykje han har fått prøvd ut maskina. Bruksområdet kan vera alt frå krattrydding/knusing på beite og i skogsvegar til dyrking av nytt areal. Truleg vil fresen og fun gere bra på areal som ikkje har vore fornya på lang tid. Gamal seig torv og rykkjetuver vil nok vera lett match. brandsdalen.lr.no).

Fresen er prøvd på ei mindre nydyrking på Leiråsen i Bøverdalen. Kratt og torv har vorte blanda med øvre humus laget. Det ser ut som resultatet er best på opplendt, ikkje alt for blaut jord. Drenering og tørk ing før fresing vil nok vera ein fordel. Det kan vera aktuelt med ein demonstrasjon i Lom i haust. Det blir i så fall varsla pr SMS om tid og stad. Sjå heimasida for fleire bilde (gud-

Sigurd Eggen

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 4-2011

Vånd i Ottadalen 2011

Eigne erfaringar og rapportar frå gardbrukarar rundt om i Ottadalen er så avgjort tredelt. I summe områder er det ein heilt tydeleg reduksjon frå våren av. Andre plassar er det redusert aktivitet etter andre slått. Det er og tilfelle av auke i skadane.

10% av desse dyra har vore aktive etter 2.slåtten. Det er dette som kan tolkast som positivt. Det kan sjå ut som om plogen har best effekt mot vånd. Vi er likevel usikre på om ein eventuell reduksjon er eit resultat av bevisste handlingar eller naturleg?

Sigud Eggen

Sesongen i år har vore blaut, blaut og atter blaut. Alt frå våren av har det vore ein ugrasesong. Mange areal har stått med uferdig våronn eller uhausta gras og godt med ugras. Med andre ord så burde vånd ha hatt det som plomma i egget. Likevel må ein seia at pila peikar litt nedover samla sett i bestanden for alle områder. Positivt.

Nytt av året er at vi har starta å registrere våndangrepa med GPS, slik at vi kan danne oss eit betre bilde av auke/minking i bestanden. I Ottadalen har vi po sisjonen til om lag 200 angrep på 60 gardar. Dette var registreringar som vart gjort samstundes med jordprøvetaking og vi har difor ikkje leita opp våndbauka. Berre

Mosegrismais: Kva verdi? På bildet ser vi maisen sparka ut av gangen, og er dermed eksponert for alt og alle. Foto: Sigurd Eggen

Vånd - situasjonsrapport Midtdalen, Lesja og Dovre

Også i år er det steder i våre områder der en har store problemer med vånd på dyrkamark. Andre steder derimot har mye mindre forekomster enn i 2010.

I Skogagrenda, der vi driver våndforsøk på Dovreskogen, er det en sterk reduksjon av bestand en. I et felt der det var registrert cirka 50 jordhauger i 2010, var det kun 3 registrerte hauger nå i oktober. Registreringer fra i sommer viser at populasjonen av vånd har minka i løpet av sensommeren/høsten. Hvorfor vi har hatt tilbakegang er vi usikre på. Er det tiltaket som er utført på feltet? Er det naturlig svingninger i bestanden? Kan det være sjukdom i forbindelse med lemenåret vi hadde i fjor?

Andre steder i Lesja og Dovre synes det å være mindre i høst i forhold til i fjor. Det er noen unntak, blant anna noen steder på Dombås, i Kjøremsgrende, og på Lora der det er observert lik mye eller mer vånd enn i fjor.

I Midtdalen er det i Kvam en har store problemer med vånd. I Kvam har Landbruksrådgivinga nå ar rangert markdag der vi ga råd som kunne være med å begrense skadene. Andre steder i Midtdalen er det mindre problemer med vånd i år i forhold til i fjor.

Leif Martin Svisdal

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 4-2011

Informasjon om 2686 Lom

Telefon: 954 06 419 E-post: [email protected]

Heimeside: http://gudbrandsdalen.lr.no

Alle våre rådgivarar har grunnkunskap om plantedyrk ing. Fagområda som er sett opp nedanfor, er kvar enkelt sitt spesialområde. Rønnaug Mona; 954 06 419 dagleg leiar [email protected]

Bjørn Lilleeng; 975 68 008 grovfôr, gjødslingsplanlegging [email protected]

Eivind Bergseth; 952 00 352 korn, teknikk [email protected]

Ingebjørg Ekre; 416 44 625 gjødslingsplan, miljøplan [email protected]

Leif Martin Svisdal; 917 84 188 grovfôr, vånd [email protected]

Jan-Erik Mæhlum; 975 51 501 potet, grovfôr, økologisk landbruk [email protected]

Sigurd Eggen; 922 41 345 gjødslingsplan, miljøplan, BSF, KSL, hest [email protected]

Hege Sundet; 952 08 633 økologisk landbruk [email protected]

Gudbrand Hyrve; 909 14 142 økonomi [email protected]

Oddvar Eriksen; 970 84 251 innleid konsulent økonomi [email protected]

Medlemstilbod

Som medlem i NLR Gudbrandsdalen, har du tilbod om å kjøpe tenester av oss til medlemspris. Hugs, det er pengar å spare på god rådgiving! Vi tek 400 kr/time, tida vi nyttar på reise er gratis.

Tenester til timepris

Økonomirådgiving, Miljøplan/Kulturlandskap, KSL, Grøfteplanlegging, Søknader, Anna rådgiving etter ønskje.

Tenester til fastpris

- Gjødslingsplan fakturerast etter bestillingsdato: * før 1. desember: * etter 31. januar: 200 kr + 25 kr/skifte * 1. desember-31. januar: 300 kr + 25 kr/skifte 400 kr + 25 kr/skifte - Uttak av fôrprøver, 1 gratis besøk, 400 kr for neste besøk. Analysene kostar de sjølve.

- Funksjonstesting av åkersprøyter, 1.500 kr - Økologiske rådgivingstimar, 100 kr/time

Økologisk førsteråd

Dette er ei uforpliktande vurdering av føresetnadane for omlegging til økologisk drift på din gard.

Byggteknisk planlegging

Landbruksrådgivinga har overteke denne tenesta frå FMLA. Vi samarbeider med Hedmark Landbruk srådgiving om dette tilbodet. Ring grønt nr 800 30 678.

E-postadresse og mobilnummer

Vi nyttar både e-post og sms for å få ut rask informas jon til våre medlemmar. Dersom du ønskjer å motta slik informasjon og er usikker på om vi har e-pos tadresse og mobilnummer, send e-post til gudbrand.

[email protected] eller sms til 909 14 0142.

Styret

Johan Brandstad, Vinstra, styreleiar Cecilie Asp, Sel, nestleiar Dag Høiholt-Vågsnes, Lillehammer, styremedlem Tore Rune Kummen, Skjåk, styremedlem Eivind Bergseth, tilsettrepresentant Tommy Enersgård, Dovre, 1. vara (møter på styre møta) Syver Veggum, Otta, 2. vara Amund Oden, Sør-Fron, 3. vara

Valnemnd

Bjørn Hage, Dombås, leiar Anton Bakke, Fåvang, representant Ole Bjørner Flittie, Lora, representant Sigurd Sveen, Skjåk, vara Redaktør/layout: Rønnaug Mona, tlf. 954 06 419 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 4-2011

Endra pris på gjødslingsplanlegging

Vi minner om at vi har innført eit nytt prissystem på gjødslingsplanlegging der bestillingsdato avgjer kva de må betale.

Styret i NLR Gudbrandsdalen har vedteke å endre prisane på gjødslingsplanlegging for planar lagt til vekstsesongen 2012. Prisane blir som følgjer: • • Bestilt før 1. desember: 200 kr + 25 kr/skifte (uendra pris) Bestilt 1. des – 31. januar: 300 kr + 25 kr/skifte • Bestilt etter 31. januar: 400 kr + 25 kr/skifte Vi innfører denne endringa for å få til ei jamnare forde ling på gjødslingsplanlegginga i vinterhalvåret slik at alle kan få gjødslingsplan til rett tid. Vi håpar også at tidlegare gjødslingsplanlegging fører til at fleire ventar med å kjøpe inn gjødsel til gjødslingsplanen er lagt.

Bestill gjødslingsplan før 1. desember!

Rønnaug Mona

Såkornsituasjonen våren 2012

For sein bestilling av såkorn, kan føre til at ein må ta i mot sortar som ikkje passar eller at det er utseld.

Etter ein våt og vanskeleg kornsesong i 2011 har vi i dag ein situasjon der det pr. dags dato er relativt lite såkorn att hos forhandlarane. Det er difor viktig at alle som skal ha såkorn til våren, bestiller dette snøggast rå. Det er underdekning på 30 %. Dei som er sist ute kan derfor ikkje rekne med å få det dei vil om det i det heile blir noko å få kjøpt. Det kjem til å bli importert ein del såkorn frå dei andre skandi naviske landa. Den vanskelege sesongen, kan føre til at det må seljast vare med heilt ned i 75 % spireevne.

I vårt område er det Strand-Unikorn og Felleskjø pet Agri som er hovudforhandlarar av såkorn:

Strand-Unikorn (Norgesfôr):

Først i november 2011 er det av

bygg

Tiril, Edel, Helium og Marigold på lager for sal. Av

havre

har dei eit avgrensa parti av Ringsaker, Haga og Belinda. Av

vårkveite

er det bra med Bjarne.

FK Agri:

Av

bygg

Hurdal og Belinda.

har dei Tiril, Heder Tyra, Iver og ein dansk importsort med namnet Simba som liknar mykje på Helium. Når det gjeld havre har dei

Eivind Bergseth

Kjøp av grovfôr

Mange har for lite grovfôr til vinteren og det er lurt å kjøpe så fort ein får tak i. Viss det er ein totalmanko i området vårt, vil det føre til at dei som er seinast ute, må importere frå andre områder. Da vil store fraktkostnader kome i tillegg til den eigentlege fôrprisen.

Vi meiner at det vil ver ein vinn-vinn situasjon der som seljar og kjøpar blir einige om prisar for dette året og seinare sesongar når det er kjent at noko fôr må kjøpast inn kvart år. Det vil alltid vere slik at nokon vil utnytte situasjonen dei åra det er lite og ta seg svært godt betalt for fôret. Det er ikkje sjølvsagt at desse seljarane vil få noko sal i normalår med bra fôravlingar alle stader. Vi meiner også at det er mest lønsamt at ein kjøper fôret direkte og ikkje gjennom noe fordyrande mellomledd.

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 4-2011

Ta fôranalyser

Det neste og store spørsmålet ved fôrkjøp og kanskje spesielt for rundballar er mengde og kvalitet i bal lane. Ein rett pris finn ein berre dersom ein har vekt og helst ei fôranalyse av det rundballepartiet som det blir handla med. Ofte blir ein rundball seld til ein bestemt pris utan å kjenne innhald og kvalitet. Viss ein rundball har tørrstoffprosent på 20 og ein annan på 40, men med same vekt og fôreiningskonsentras jon (fôreiningar pr kg tørrstoff) og desse blir selde til same pris, vil fôret i den våte ballen bli dobbelt så dyrt som i den med god fortørking.

Vi i landbruksrådgivinga kan hjelpe til med å vege og ta ut fôrprøver for dei som er interessert i det mot eit lite gebyr. Vi vil nå vurdere om vi skal skaffe oss utstyr for sjølve å bestemme tørrstoffpros ent i fôret. Viss ein kjenner den, vekta av ballane og haustetida, vil vi ikkje bomme mykje på vurdering av kvaliteten.

Eivind Bergseth

Potetsesongen mange vil huske

Pinseflommen kom brått og ødela mye potetareal. For de åkrene som klarte seg for flomvatnet, var det særlig store utfordringer med tørråte. Spesielt lange vindstille perioder med gode temperaturer både dag og natt i tillegg til lummert og fuktig vær, var som skreddersydd for tørråtesoppen. Mange kom på etterskudd og klarte ikke å slå ned tørråteangrepene skikkelig.

Det var svært gode vekstforhold i perioder med mye ny bladvekst som ikke var godt nok beskytta mot tørråte. I tillegg ser vi at angrep ofte starter i sprøyte spora. Frodig ris i kombinasjon med en lav traktor og for lav bomhøyde gjør at riset legger seg og delvis dekker plantene som er nederst. Særlig i kjøre spora der riset ble ødelagt, reagerte plantene også med kraftig nytilvekst av stengler og blader gjen nom hele vekstsesongen. En av ulempene med helt friske planter med lite virus er at det gir ekstra sterk gjenvekst på skadde planter i kjørespora. De ytterste fårene i åkeren kan også bli så frodige at bombred den blir for smal utover i sesongen og halve plante massen i de ytterste radene blir ubehandla. I årets vekstsesong var smittepresset så stort at det førte til skikkelig oppsmitting og angrep der bladmassen var ufullstendig behandla. Tørråteangrep i mandelpotet fører til svært mye ekstraarbeid med sortering og usikkerhet med kvaliteten. Hos noen dyrkere har tørråte-situasjonen vært under kontroll gjennom hele sesongen, og felles for disse er at de starta tidlig med forebyggende sprøyting og at intervallene ikke ble for lange.

I vekstsesongen var det i perioder solide regn byger – så balansegangen mellom flatskurv pga for tørre forhold under knolldanninga og for langvarig fuktige forhold som fremmer vorteskurv kan være vanskelig.

Skal vi ta opp skallfaste poteter, må gjødslinga tilpasses. For mye nitrogen gir dårligere modning og problemer med skallkvaliteten. Det ser vi tydeligst på garder som har mye husdyrgjødsel. Men også poteter etter ompløying av eng, kan gi for mye ni trogen fordi potetplanta er svært effektiv til å ta opp mye næring helt fram til veksten avsluttes.

Potetmøte

Møt opp på potetmøtet onsdag 30. november på Otta. Der vil alle viktige tema bli tatt opp for å unngå tørråteangrep til neste år og for å være best mulig forberedt.

Jan-Erik Mæhlum

Potetmøte

på Felleskjøpet, Otta onsdag 30. november kl. 11

Program

• Ole Sigvart Dahlen, Felleskjøpet. Tør råtestrategi. Hvordan kontrollere ugras og tørråte i potet.

• Torkil Skøyen Johannesen, Hardi. Gode tekniske og praktiske sprøyteråd for å beskytte potetriset mot tørråte.

Servering. Vel møtt.

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 4-2011

Kjøp av nye settepoteter

Det er mange gode grunner til å kjøpe nye statskontrollerte settepoteter.

Virus må en alltid ta på alvor i tillegg til svartskurv, bløtråte og ikke minst en del tørråtesmitte etter en vanskelig vekstsesong. Til neste sesong forventes stor etterspørsel etter settepotet av mandel hos Norgro og Strand Unikorn, så det er ingen grunn til å vente med bestilling.

Jan-Erik Mæhlum

Kjøp av gjødsel

Det er ikkje store endringar på sortimentet som er til sals når det gjeld handelsgjødsel.

For tida er det ikkje OPTI-NS 27-0-0 til sals, men forhandlarane har Svovel-CAN N27-4. Det kan bli noko endring på tilgang av fullgjødsel med selen.

Av omsyn til å få att utlagt meirverdiavgift snøg gast råd, er det naudsynt å kjøpe inn gjødsla og få ho levert før nyttårsskiftet elles får ein ikkje faktura på inneverande år.

Eit anna poeng er at det kan gå tomt for enkelte sortar viss ein ikkje er ute i tide. Ved sein bestilling kan det også skje at uttransport til garden kan bli for sein i forhold til ønska gjødslingstidspunkt.

Eivind Bergseth

Vellykka pløyekurs i Gudbrandsdalen

Landbruksrådgivinga arrangerte 3 pløyekurs i løpet av september. Hos Olav Skaar på Lalm, Knut Egil Rykhus på Dombås, og hos Magnhild Søberg i Ruste. Det var godt oppmøte på alle kursa.

Også i år var vi så heldige å få med Kjell Mangerud som instruktør. Han har eit godt og praktisk opplegg på kursa sine. Dei fleste deltakarane kom med traktor og egen plog, og målet var at alle plogane skulle bli stilt inn så godt som mulig i løpet av dagen.

Kjell Mangerud starta med å repe tere hensikta med å pløye. Her vart det m.a. nemnt: • Legge grunnlag for såbedet.

• • • • • Skjære eller rive over røter.

Anne Kristine Haugen får kyndig hjelp til innstilling. Foto: I. Ekre

Grave ned grøne plantedelar og planterestar.

Molde ned husdyrgjødsel.

Løyse opp tidlegare køyreskadar.

Auke mineraliseringa.

Grunninnstilling av plogen før ein køyrer ut på jordet er viktig. Dette fekk alle deltakarane hjelp til på kurset. Når dei så kom ut på jordet, sto berre fire innstillingar att: • • • • Pløyedjupna (begge retningar for vendeplogen) Bredde på fysste velte Plogåsane skal stå vinkelrett på bakken Lengda på toppstanga slik at veltene blir like store Tips: Når ein har fått stilt inn plogen bør ein notere lengde på toppstang, løftestenger og andre viktige mål, så har ein det til seinare!

Ingebjørg Ekre

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 4-2011

Kjøp av brukt plog

Sannsynligvis har mange brukte ploger fra kornområdene med skumfjøler funnet veien til grasområdene i Gudbrandsdalen. På pløyedemonstrasjonene dukker det i hvert fall opp mange ploger uten forploger og annet utstyr for pløying av grasmark. Skumfjøler egner seg ikke for pløying av seig grastorv. Dette og flere gode tips ved kjøp av brukt plog kan du lese om i Kjell Mangeruds artikkel.

Jan-Erik Mæhlum

Kjøp ikke for gammel plog

Etter hvert slutter produsentene å produsere reservedeler. Kjøper en for gammel plog, risikerer en derfor å stå uten reservedeler dersom en planlegger å ha plogen mange år.

retning og rygge tilbake. Da slipper en rygg og avslutningsfår. Dette fører til ekstra jordpakking med

Tekst og foto: Kjell Mangerud

Slitedeler som skjær, spisser og landsider blir nor malt produsert lenger, men knekker en andre vitale deler kan det bli problemer. For å bruke Kverneland som eksempel. Ploger før 1964 har de ikke re servedeler til, lageret på Kverneland er kastet. Skjær og spisser kan skaffes fordi det er samme type på noen yngre ploger. Ploger med kropp 3 kom først på 70-tallet, og for den skal reservedelproduksjonen fases ut. Ploger med kropp 8 kom i 1983 og denne er fortsatt i produksjon.

En annen årsak til at en ikke skal kjøpe eldre ploger, er at de lager for liten plass for breie hjul, fåra er for smal. Vær oppmerksom på at en 16 tom mers plog ikke gir bedre plass for hjulene enn en 14 tommer fordi det er samme plogkropp på begge. Hvordan det er med andre merker, har jeg ikke undersøkt, men jeg ville ikke kjøpe en plog eldre enn fra den tida. Vurder også om det er bedre å gå sam men flere og kjøpe en ny plog enn flere brukte.

Kjøp heller ikke en plog som har gravrust og står nedgrodd. Rust gjør at velta ikke glir på veltefjøla og går mye tyngre. Dette resulterer i dårlig pløyeresultat og større dieselforbruk. Beskytt derfor plogen din ved å ha på tectyl etter endt pløying.

Type plog

Når det gjelder fabrikat, er det ikke avgjørende hva en velger. Ploger etter ca 1980 er bra, men det kan være lurt å kontrollere om det er forhandlere i distriktet. Med de arealstørrelser det er i nord, er det neppe aktuelt å kjøpe mer enn tre skjær. Jo større plog, jo større område blir det ved start og avslutning. I dette området blir det dobbelpløying og dermed mye torv i såbedet.

På små arealer er det like rasjonelt å pløye en 10

Figur 1. Rust på plogen gir dårlig resultat.

dagens tunge traktorer. Det blir derfor etter hvert mer aktuelt å kjøpe vendeplog.

Figur 2. Plastfjøl Figur 3. Stripekropp

På jord som kleber på fjøla er det aktuelt å kjøpe stripekropp eller plastkropp. Eksempler på slik jord er jord med mye humus, omdannet myr. Har en hatt problemer med den gamle plogen er det en god indikasjon. Plast tåler overraskende mye stein, men stripekroppen er selvsagt mer slitesterk.

Plogen må ha forploger og rulleskjær. På ko rnåkre brukes mye skumfjøl og kniver i stedet, men det er ikke brukbart på grasmark.

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 4-2011

Figur 7. Utslitt landside Figur 4. Plog med skumfjøl og skjærekniver kan brukes på lett kornåker, ikke grasmark. Den mangler rulleskjær og forploger. Dette må legges til i prisen om den skal kjøpes. Dette er en plog med kropp 8, det ser en på at det utskiftbare brøststykket går fra skjæret til toppen av veltefjøla.

Med dagens store traktorer skal en bare kjøpe plog med utløser, bortsett fra om en har jord helt fri for stein og røtter. En fast plog blir dratt skjev av sterke traktorer og får tretthets brudd.

Figur 5. Plogen skal ha forplog og rulleskjær.

Når det gjelder velte bredde, er 14 og 16 tommer aktuelt. Stillbar plog kan kjøres med større og mindre bredde, men det kan gi dårlig velting.

Figur 8. Her må skjær og spisser skiftes.

Undersøk om det er behov for å skifte slitedeler, og eventuelt hvor mye disse koster. Mange selger plogene fordi det meste er utslitt og kjøper ny. Be eventuelt om detalj bilder av slitedeler. Står plogen hos en forhandler, så spør om tidligere eier. Ring til han, da får du beste opplysninger.

Skaff deg småskrift

Jeg har skrevet et småskrift. “Veien til bedre pløy ing”. Dette kan lastes ned fra

2009.pdf.

om ploger og innstilling.

http://fulltekst.bibsys.

no/hihm/oppdragsrapport/2009/04/opprapp04_

Du kan også ringe din lokale landbruksrådgiver eller 625 41 602 og bestille den der. I dette småskriftet finner du mye opplysninger

Kjøp plog fra leirjordsdistrikter

Ploger som har gått i leirjord med lite stein, er mye mindre slitt i selve ramma og utløsere enn de som kommer fra områder med mye stein. Ploger fra moreneområder kan være slitt i alle lager og utløsere og det kan være sprekker i ramma på grunn av mate rialtretthet. Et nærbilde av utløserfjærene på Kver nelandsploger vil vise om det er mye småsprekker i disse. Mye småsprekker viser at plogen har hatt hard belastning. Be gjerne om bilde av fjærene.

Figur 6. Når utløserfjærene har oppsprukket lakk og er rustet, tyder dette på at hele plogen er slitt. Spesielt dersom noen av fjærene er knekt slik som bildet viser.

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 4-2011

Priser på en del slitedeler fra Kverneland

Priser kr pr stk + moms Del Teigplog Vendeplog Spiss 66,- 66, Skjær 265,- 265, Rulleskjærplate 656,- Landside lang 385,- 656, 385, Landside kort 295,- 295, Fjærpakke standard u/bolter 2184,- 2184, Veltefjøl 1268,- 1268, Komplett kropp 8 uten landside 3387,- 3549, Komplett rulleskjær 2580,- 5060, Komplett forplog med feste 1440,- 3250, Rulleskjær og forplog for vendeplog er for både ven stre og høyreplogen 11

Drenering

Vi har i mange år sett og skrive om forfall i drenssystema på mange gardar. Dette forfallet er uheldig for med vassjuk jord blir det dårlege vekstvilkår for plantar.

På vassjuk jord går avlingane ned og ein får store kjøreskadar. Som følgje av dette blir det dårleg luftveksling til røtene, dei blir dårleg utvikla og får liten evne til å ta opp næring frå jorda. Kjøreskadane fører til at jordaggregata blir knust og porevolumet blir lite. Jorda blir av dette ofte så hard at røtene ikkje greier å infiltrere jorda.

Med sommaren 2011 i friskt minne med svært mykje nedbør, har det verkeleg vist seg kor det har skorta på dreneringa dei siste åra. Mykje areal fekk både kjøreskadar og øydelagt drenssystem ved haust ing denne våte sommaren. Dette gjer at mange no må ta fatt på grøftearbeidet for å få opp att dyrkingspot ensialet i jorda. Vi vil difor kome med noen generelle råd til dei som vil grøfte.

• Skaff oversikt over heile arealet og finn ut kor vatnet eigentleg kjem i frå. Ofte kan mykje vin nast berre med å grave avskjæringsgrøft i over kant av jordet. Sjølv eit lite, men konstant tilsig vil gjere nedanforliggande areal svært vått.

• • Grav drensgrøfta i overkant av vassoppslaget. Det er sjeldan ein råkar med å grave rett i gjennom.

Grøftene bør gå på skrå av fallet og ikkje rett unna bakken.

• • • • • Er det naudsynt med systematiske drensgrøfter, må dei leggast med avstandar som stemmer med jordart og vassmengd. Tette jordartar med stor vassleiingsevne krev tett mellom grøftene, men det er sjeldan behov for å gå under 6 m avstand.

Grøftedjupna bør vanlegvis ligge på 0,8-1,0 m. Er det svært flatt der det skal gravast, bør det nyttast nivelleringsutstyr slik at ein er sikker på fallet.

Beste filtermaterialet er godt gradert grus utan fin stoff eller sagflis. Pukk filtrerer dårleg fordi den blir så open at slammet kjem rett inn i drensrøra.

Når jord med lite fall skal drenerast, er det lettast å få lagt røra rett når ein nyttar rette lengder og ikkje rør på rull.

Det er viktig at grøftesystema blir teikna ned på kart slik at det er lett å finne attende ved behov for vedlikehald. Vi har GPS utstyr slik at dreneringa kan koordinatfestas og teiknast inn.

12

Eivind Bergseth

Hvorfor bruke dyrt og dårlig når en kan velge godt og rimelig

Det diskuteres stadig hva som er best å bruke som filtermateriale over drensslanger. Er pukk best? Hva med sagflis?

Grovsand (0,6-2 mm) med et innslag av fingrus (2-6 mm) virker best som filtermateriale over drensslanger.

En lokal grusprodusent har følgende priser: 0-8 mm 60-70 kr/kubikk 4-10 mm Finpukk 90-100 kr/kubikk 10-16 mm Vanlig pukk Vi har hele tida hevdet at grovsand (0,6-2 mm) med et innslag av fingrus (2-6 mm) virker best på lang sikt. Finpukk og vanlig pukk kan være utsatt for at siltpartikler siger inn mellom pukken og tetter porene på litt sikt. Skal dere grøfte - spør Eivind Bergseth eller andre eksperter.

135 kr/kubikk

Hva med sagflis?

Forsøk der en sammenlignet grov kløveflis med grovsand, viste at det ikke er klare forskjeller i egen skaper som filtermateriale. Sagflisa har blitt dyrere, men er mye lettere å handtere. Lokalt har vi sett at sagflisa ligger like godt etter 30-40 år.

Bjørn Lilleeng

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 4-2011

Interessert i grøfting?

Har du steinfri jord med behov for drenering kan en bruke ei Rådalsmaskin til å grøfte.

Flere entreprenører i Nannestad og Vormsund kan ta på seg dette. Vi har fått to navn: Bjørn Haga 975 79 255 Tor Brauter 917 61 888 På Romerike er det vanlig å grøfte kornjorda med 7 m’s grøfteavstand, potetjorda med 6 m’s avstand.

Hva koster dette?

For 2500 kr/daa graver de grøfter, legger ned 50 mm slange (inkludert i prisen) og legger på sagflis. Laser sørger for ønsket fall. Sagflisa blir automatisk matet over i filterkassa. De bruker aldri kutterflis. Bare kløveflis fra sirkelsag er godt nok.

De bruker aldri pukk!

osv.

Pris pr meter er kr 16,- og de legger ned 140 m grøfterør/dekar. Prisen øker med økende diameter på grøfterøret. En må regne med litt oppmøtekostnader Kapasiteten er presset i mai og om høsten, men de har ledig kapasitet i juni, juli og august. For at grave firmaene skal flytte maskinene til Gudbrandsdalen, bør de ha litt større areal. Vi har fått signal om at noen vil koste på grøfting. Jo flere som henger seg på og jo større areal, jo rimeligere blir det. Ring gjerne grøftefirmaene. Det kommunale landbruksfondet i Sel og Vågå kan gi tilskudd til grøfting. Om det er andre kom muner som kan gi tilskudd til grøfting kjenner vi ikke til.

Bjørn Lilleeng

Forsikringer for landbruket - litt bedre, litt nærmere

Bank. Forsikring. Og deg.

Meroa italiensk raigras overvintret

Drømmen er å få en raigrassort som overlever de lange og harde vintrene i Gudbrandsdalen.

veldig opptrakket og arealet må nok sås på nytt til neste vår. Ved tidligere forsøk har flerårig, engelsk raigras gått ut allerede første vinteren. En gardbruker i Heidal sådde våren 2010 Meroa italiensk raigras. Dette ble slått og beitet i 2010. Våren 2011 hadde raigraset overvintret! Dette til tross for den lange vinteren og harde barfrosten vi hadde i 2010/2011. Sist sommer ble raigraset beitet. Med all nedbøren ble mye gras

Hva er årsaken til at raigraset overvintret?

Vi har ikke noen gode forklaringer. Mange sier at overvintringsevnen reduseres av at raigraset be ites. Sjansen for at raigraset overlever nok liten. Tilfeldigheter gjør at går bra enkelte år.

Bjørn Lilleeng

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 4-2011 1

Rundballmøter

Joratunet, Dombås torsdag 8. desember kl. 19 Fossberg, Lom fredag 9. desember kl. 11

• Atle Haugnes, teknikkrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving. • Jan-Erik Mæhlum, NLR Gudbrandsdalen.

Tema for møtene:

Test av rundballpresser. Fortørk ing med brei eller urørt grasstreng. Rundballer med eller uten ensiler ingsmidler, virkning og korrosjon. Pakking med 6, 8 eller 10 lag plast. Mekaniseringsøkonomi.

Servering.

Vel møtt!

Økologisk aktivitetskalender

Fagområde Tid og sted Tema / Program Fagperson

Bringebær - og solbærdyrking Økologisk drift, birøkt Møterommet til NLR på Vinstra 24. november kl. 18 - 21 Hos Anne Leinås og Morten Bjerk vik i Gausdal, 7. desember Kl. 19.00

Introduksjonskurs i bærdyrk ing Inspirasjonsforedrag om øko drift og birøkt.

Samtaler rundt økolandbruk Jørn Haslestad, Frukt og Bærrådgiv ingen Mjøsen Birøkter med prak tisk erfaring Innføring i økologisk korn dyrking Møterommet til NLR på Vinstra 14. desember kl. 18.00

Ugras og sopp.

-Fagforedrag -Idedugnad om praktiske tiltak mot ugrasa på din gård. Forebyggende tiltak mot sopp.

Hege Sundet Alle er velkomne til å delta. Programmet for fagdagene vil bli lagt ut på våre hjemmesider; http://gudbrands dalen.lr.no. Ta kontakt med Hege Sundet 952 08 633 hvis det er spørsmål. Tidligere deltakere vil få tilsendt invitasjon. Endringer kan forekomme.

14 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 4-2011

8 fordeler

ved bruk av ensileringsmidler

Ensileringsmidler gir:

1. Mindre tap av tørrstoff

Ensil stopper grasets forbruk av næring.

2. Rask pH-senking uten forbruk av sukker

Forsøk viser at Ensil bevarer 105 av 140 gram sukker i graset.

3. Økt grovfôropptak

Graskonservering med Ensil senker pH. Mindre organiske syrer i graset gir bedre smakelighet.

4. Redusert forbruk av protein

Ensil sikrer rask pH-senking - proteinet i graset bevares.

5. Redusert etanolinnhold

Propionsyre reduserer faren for etanolgjæring. Etanol i grovfôret kan gi smaksfeil på melk. Ensil Pluss inneholder propionsyre.

6. Mindre fare for sporer

Ensil sikrer rask pH-senking, og forholdene for sporer blir vanskelige. Kofasil knekker sporer direkte.

7. Redusert/utsatt varmgang

Ensil Pluss eller Kofasil Ultra forsinker naturens nedbrytingsprosess.

8. Bedre hygienisk kvalitet

Ensil Pluss eller Kofasil Ultra reduserer faren for mugg, botulisme og listeriose. www.felleskjopet.no

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 4-2011 1

Omslag - Grønt og gult 21-05-10 08:44 Side 2

Retur og utgjevaradresse:

NLR Gudbrandsdalen, 2686 LOM

BONDENS TRYGGE VALG

ALT DU TRENGER TIL DIN PLANTEPRODUKSJON

Såvarer Gjødsel Plantevern Kalk Mikronæring Ensilering Desinfeksjon

Planlegg innkjøp for 2012 nå!

VI hAR OGSå

™;gi^aVaaZYngZhaV\™7ji^``kVgZg™@dgc]VcYZa Cdg\Zh[gDiiVYVaZcB³aaZ!Adb!

Cdg\Zh[gDiiVYVaZcB³aaZ!VkY#K€\€!ia[#+&'(,%,' Cdg\Zh[gK^chigV7gj`!K^chigV!

ia[#+&'&&-'% ia[#+&'.%&'% HigVcYJc^`dgc!BdZak!

ia[#+'(*&*%% www.norgesfor.no