Omslag - Grønt og gult 21-05-10 08:44 Side 2

Norsk

Gudbrandsdalen

Landbruksrådgiving

Medlemsskriv nr 3 - september 2011 - Årgang 11 Innhald

Ver ute i god tid med bestilling av gjødslingsplan ............................................ s 2 Økonomi i kjøp av gjødsel no i høve til april neste år .............................................. s 2 Gjødselpriser............................................... s 3 Informasjon om NLR Gudbrandsdalen ....... s 4 Fôr forurenset av jord, kan det brukes? ...... s 5 Flomskadd jord ........................................... s 6 Flomramma kornåkre, korleis har det gått? s 7 Rundballprosjekt ......................................... s 8 Har du riktig dyse til pressa? ...................... s 8 Kveke i byggåker ......................................... s 9 Haustkorn .................................................... s 9 Tørråtesommeren ...................................... s 10 Ny sjekkliste for miljøomsyn i jordbruket ..s 11 Nye jordprøver i høst? ...............................s 11 Overvintring av eng .................................. s 12 Invitasjon til fagmøter ..........................s 12-14

Bestill gjødslingsplan før 1. desember - unngå prisauke!

Vi innfører no eit nytt prissystem på gjødslingsplanlegging der bestillingsdato avgjer kva de må betale.

Styret i NLR Gudbrandsdalen har vedteke å endre prisane på gjødslingsplanlegging for planar lagt til vekstsesongen 2012. Prisane blir som følgjer: • Bestilt før 1. desember: 200 kr + 25 kr/skifte (uendra pris) • Bestilt 1. des – 31. januar: 300 kr + 25 kr/skifte • Bestilt etter 31. januar: 400 kr + 25 kr/skifte Vi innfører denne endringa for å få til ei jamnare forde ling på gjødslingsplanlegginga i vinterhalvåret slik at alle kan få gjødslingsplan til rett tid. Vi håpar også at tidlegare gjødslingsplanlegging fører til at fleire ventar med å kjøpe inn gjødsel til gjødslingsplanen er lagt.

Bestill gjødslingsplan før 1. desember!

Rønnaug Mona

Det er viktig å legge gjødslingsplan før gjødsel blir kjøpt inn. Foto: Sigurd Eggen

Vær ute i god tid med bestilling av gjødslingsplan

Ole Jakob Holen er for tida travelt oppteken med bygging av nytt ungdyr/ oksefjøs. Likevel set han av tid til å ordne med gjødslingsplan for 2012. «Eg veit i store trekk korleis eg vil gjera det neste år», seier han. Difor meiner Ole Jakob det er liten grunn til å vente. Plan må ein uansett ha. Regelverket er klart på det punktet, meir enn fem gjødseldyreiningar, så skal du ha årleg plan.

I tillegg har Ole Jakob, som ung gardbrukar, tykt det har vore greitt å ha Landbruksrådgivinga som diskusjon spartnar når planar skal leggjast. I kor stor grad det ligg pengar i tidleg kjøp av gjødsel, er avhengig av mange faktorar. Men god planlegging i god tid er uansett ein god vane å ha. Kanskje blir det pengar spart av det og, sjå eige sak. Ikkje minst blir gjødslingsplanen rimel egare. Frå og med denne planleggings-sesongen blir pris på gjødslingsplan differensiert gjennom vinteren, sjå eige sak. Dette vonar Landbruksrådgivinga skal føra til eit jamnare tilsig av bestillingar gjennom sesongen. Vi har i ein viss grad ringt opp den enkelte gardbrukar, men det er ikkje meininga det skal vera det vanlege. Å ta kontakt med folk er tidkrevjande og kostbart for fellesskapet og ein vil aldri nå alle. Eit mykje brukt argument for å vente med å bes tille gjødslingsplan er: «Vi veit ikkje korleis det blir til våren!». Da er NLR Gudbrandsdalen sin påstand at du veit like mykje i september som du gjer i april året

Ole Jakob Holen meiner det er lurt å bestille gjødslingsplan tidleg. Foto: Sigurd Eggen

etter. Ein plan som er lagt om hausten, blir raskt og kostnadsfritt oppdatert om det skulle vera naudsynt ut frå overvintring og andre endringar.

Det er for NLR Gudbrandsdalen sin del og viktig å kunne avslutte gjødslingsplanlegginga i god tid før våronna. Vi treng tid til, nett som gardbrukarane, å førebu ny vekstsesong. Å planlegge feltforsøk, markda gar og annan rådgjeving krev som naturleg er at vi kan setja av tid til det.

Sigurd Eggen

2

Økonomi i kjøp av gjødsel no i høve til april neste år

Det har opp gjennom åra vore skrivi mange artiklar om økonomien i kjøp av gjødsel om hausten i staden for å vente til våren. Dette var langt enklare tidlegare da ein hadde ein avtala pris for eit år framover. No vert prisen fastsett for kortare periodar og prisendringane er større. Prisutvikling vert derfor ei form for gjetting, men nokre faktorar kjenner ein og kan ta omsyn til.

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2011 Termintillegga med rundt 1 øre/kg per veke frå veke 35 utgjer ei prisstiging på 6 kr per storsekk i veka. Ved kjøp midt i september samanlikna med veke 15 (første veka etter påske) vert det ein prisauke på 180 kr for kvar storsekk. Omrekna i renter vert dette mellom 13 og 15 % avhengig av gjødselsort. Ein annan fordel med tidleg innkjøp er at ein får den gjødsla som er sett opp i gjødslingsplan. I gjødslingsplanen legg vi vekt på å få til ei billigast mogleg gjødsling som vil vera praktisk for gardbrukarane. Utpå vårparten hender det seg at det kan vera tomt for enkelte slag noko som gjer at ein må velja slag med høgare pris.

Truleg prisauke

Skal ein først våge seg ut å spå prisutviklinga, så er det 4 punkt som talar for prisauke på handelsgjød sel. Råoljeprisen har vore jamt høg den seinare tida. Knappheit på fosfor legg press på prisen. Kornprisen på verdsmarknaden er høg, noko som fører til større etterspurnad etter gjødsel. Og sidan Yara AS lev erte eit perioderekneskap som ikkje var så godt som marknaden og aksjonærane håpa på, kan ein ikkje vente lette forhandlingar for dei som skal forhandle pris for landbruket. Ut frå desse punkta kan ein vente ein pri sauke framover, men kor stor tør vi ikkje spå.

Vurder likviditeten

Kjøper ein inn handelsgjødsla om hausten bitt ein opp kapital fram til ein skal bruke ho. Prisen på denne kapitalbindinga vil naturleg nok variere med renta ein lyt betale for kapitalen. Før ein går til innkjøp av han delsgjødsel bør ein vurdere verknaden av strammare likviditet. Det kan vera: - Vanskar med å betale andre rekningar til rett tid.

- Tap av renter for den tida pengane er bunde i gjødsla.

- Kjøp før nyttår skal ikkje gje nokon skattegevinst med unntak av endra renter.

- Får igjen meirverdiavgifta eit år tidlegare som gjev auka renteinntekt og betre likviditet året etter.

Krev tørr lagerplass

Skal det vera butikk med innkjøp av gjødsla om hausten, er det eit krav at ein kan lagre ho utan svinn. Handelsgjødsla tek lett til seg fukt. Rå handelsgjødsel er ikkje eigna for spreiing og er eit problem å få brukt. Best er det om ein kan lagre gjødsla innomhus med tett tak, tørt golv og med tørr luft. I det minste lyt ein dekkje til gjødsla med presenning eller liknande og den bør stå på pallar. Ein bør vidare passe på at ein får minst mogleg handtering av gjødsla slik at emballasjen ikkje vert skada. Emballasjen vert veikare i kaldvêr.

Gudbrand Hyrve

Gjødselpriser

Å tippe på hvordan gjødselprisene blir framover, er like usikkert som å spekulere i aksjer. På verdensbasis er etterspørselen etter mat større enn produksjonen. Dette betyr ofte økte gjødselpriser.

Både Felleskjøpet og Strand skal forhandle nye gjød selpriser med det første. Under har vi satt opp prisene på nitrogen i august hos Felleskjøpet:

Gjødselslag

12-4-18 mikro 19-4-12 18-3-15 22-3-10 22-2-12 25-2-6 21-3-8 Se+Na Opti-KAS Opti-NS 27-0-0 (4S) Kalksalpeter

% nitrogen

11,8 18,6 17,6 21,6 21,6 24,6 21,0 27,2 27,0 15,5

Kr pr kg nitrogen

40,08 22,47 23,75 18,06 18,52 14,96 20,62 10,99 11,44 17,29 Her har vi ikke satt opp innhold av fosfor og ka lium. Bruk derfor ikke denne tabellen ukritisk. Det kan komme endringer på noen gjødselslag. Beitegjødsla med selen kan bl.a. bli endret.

Bjørn Lilleeng

Sett opp gjødslings planen før du kjøper gjødsla!

Ofte får vi spørsmål om å sette opp gjødslingsplan etter at gjødsla er kjøpt inn. Vi må da tilpasse planen etter det som er kjøpt. Det er alltid bedre å sette opp planen før enn en kjøper gjødsla. Vi kan da lettere tilpasse gjødslingsplanen til jordas næringsinnhold, tilgang på møkk m.m. Ring derfor oss før du ringer gjødselselgeren!

Bjørn Lilleeng

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2011 3

Informasjon om 2686 Lom

Telefon: 954 06 419 E-post: [email protected]

Heimeside: http://gudbrandsdalen.lr.no

Alle våre rådgivarar har grunnkunskap om plantedyrk ing. Fagområda som er sett opp nedanfor, er kvar enkelt sitt spesialområde. Rønnaug Mona; 954 06 419 dagleg leiar [email protected]

Bjørn Lilleeng; 975 68 008 grovfôr, gjødslingsplanlegging [email protected]

Eivind Bergseth; 952 00 352 korn, teknikk [email protected]

Ingebjørg Ekre; 416 44 625 gjødslingsplan, miljøplan [email protected]

Leif Martin Svisdal; 917 84 188 grovfôr, vånd [email protected]

Jan-Erik Mæhlum; 975 51 501 potet, grovfôr, økologisk landbruk [email protected]

Sigurd Eggen; 922 41 345 gjødslingsplan, miljøplan, BSF, KSL, hest [email protected]

Hege Sundet; 952 08 633 økologisk landbruk [email protected]

Gudbrand Hyrve; 909 14 142 økonomi [email protected]

Oddvar Eriksen; 970 84 251 innleid konsulent økonomi [email protected]

Medlemstilbod

Som medlem i NLR Gudbrandsdalen, har du tilbod om å kjøpe tenester av oss til medlemspris. Hugs, det er pengar å spare på god rådgiving! Vi tek 400 kr/time, tida vi nyttar på reise er gratis.

Tenester til timepris

Økonomirådgiving, Miljøplan/Kulturlandskap, KSL, Grøfteplanlegging, Søknader, Anna rådgiving etter ønskje.

Tenester til fastpris

- Gjødslingsplan fakturerast etter bestillingsdato: * før 1. desember: * etter 31. januar: 200 kr + 25 kr/skifte * 1. desember-31. januar: 300 kr + 25 kr/skifte 400 kr + 25 kr/skifte - Uttak av fôrprøver, 1 gratis besøk, 400 kr for neste besøk. Analysene kostar de sjølve.

- Funksjonstesting av åkersprøyter, 1.500 kr - Økologiske rådgivingstimar, 100 kr/time

Økologisk førsteråd

Dette er ei uforpliktande vurdering av føresetnadane for omlegging til økologisk drift på din gard.

Byggteknisk planlegging

Landbruksrådgivinga har overteke denne tenesta frå FMLA. Vi samarbeider med Hedmark Landbruk srådgiving om dette tilbodet. Ring grønt nr 800 30 678.

E-postadresse og mobilnummer

Vi nyttar både e-post og sms for å få ut rask informas jon til våre medlemmar. Dersom du ønskjer å motta slik informasjon og er usikker på om vi har e-pos tadresse og mobilnummer, send e-post til gudbrand.

[email protected] eller sms til 909 14 0142.

Styret

Johan Brandstad, Vinstra, styreleiar Cecilie Asp, Sel, nestleiar Dag Høiholt-Vågsnes, Lillehammer, styremedlem Tore Rune Kummen, Skjåk, styremedlem Eivind Bergseth, tilsettrepresentant Tommy Enersgård, Dovre, 1. vara (møter på styre møta) Syver Veggum, Otta, 2. vara Amund Oden, Sør-Fron, 3. vara

Valnemnd

Bjørn Hage, Dombås, leiar Anton Bakke, Fåvang, representant Ole Bjørner Flittie, Lora, representant Sigurd Sveen, Skjåk, vara Redaktør/layout: Rønnaug Mona, tlf. 954 06 419 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2011

Fôr forurenset av jord – kan det brukes?

Etter at kua har begynt å kalve, har de lagt de siste 15 ballene til side og vil fôre disse ute til våren.

Ta fôrprøver

En annen bonde annen bonde brukte ikke ensiler ingsmiddel på flomutsatte fôr. Han tok nylig ut ei for prøve. Lukta av ballene var ikke god! Det luktet nesten som når en åpner ei ammoniakkstakk. Vi oppfordrer derfor alle til å koste på ei utvidet prøve av rundballene så snart som mulig. Vi håper slike prøver vil være til god støtte for om en må kassere fôret. Velger du å bruke slikt fôr til dyra, er det sikkert en stor fordel å ha grad vise overganger og blande rent fôr med forurensa fôr.

Jostein Tromsnes vender graset før pressing. Flomvatnet avsatte mye sedimenter på plantene. Foto: Bjørn Lilleeng

Kan fôrprøver avklare om det flomutsatte grovfôret er brukbart?

Landbruksrådgivinga i Gudbrandsdalen har søkt om midler fra SLF til et prosjekt til fôranalyser av forurensa surfôr. Tanken er at prøvene skal hjelpe oss med å tolke om fôret kan brukes eller ikke. Planen er å analysere for gjæringskvalitet, hygiene og for NIR. Foreløpig har vi ikke fått svar på vår søknad. Tine vil koste noen prøver i Gudbrandsdalen for sine produsenter. Aktuelle produsenter vil bli kontaktet.

Bjørn Lilleeng

Det har opp gjennom tidene vært fôra med mye fôr etter flom. Det har for det meste gått bra. Forskjellen er kanskje at tidligere ble graset tørket til høy mens det i dag blir tatt som rundballer.

Mange steder la flommen igjen mye jord på plantene. Kløver, høymol, løvetann og kveke var «effektive» til å samle mye jord, men også horisontale blad av timotei og engsvingel. Der vatnet strømmet friskt over graset, ble det avsatt mindre sedimenter enn der vatnet sto rolig. Graden av forurensing varierer derfor mye.

Flomfôr til okser

Hvilke erfaringer har en med å fôre med slikt forurensa fôr? Mange har lagt fôret til sides i påvente av even tuelle fôrprøver. En bonde på Fåvang har fôret okser med dette. Han fikk god tørk på graset og graset ble snudd 1-2 ganger før pressing. Mye støv ble ristet ut. Likevel støvet det fælt når det ble kjørt gjennom rund balleriver og støv la seg på innredning og fôrbrett. Dyra fikk en blanding av rent og forurenset fôr. Oksene tok dette greit og foreløpig har de ikke hatt noen problemer. Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2011

Silt avsatt på gras. Foto: B. Lilleeng

Flomskadd jord

Ved utbedring av skader der flomvatnet har gravd ut bekkefar på dyrka mark, bør målet være å opprettholde jordas fruktbarhet.

Morenejord inneholder ofte både sand, silt og leire. Har flommen gravd ut store krater på jordet ditt og du fyller krateret med slik jord, kan den nye jorda gi gode avlinger. Hvis en har nok jord, bør hele det utgravde volumet fylles igjen. Har du for lite ønsket fyllmasse masse, men mye grus og stein avsatt på dyrkamarka, bør grusen og steinen fylles i botn. Jordlaget over bør helst være på minst 1 meter. Blir jordlaget over steinen og grusen på kun 20-30 cm, vil du få ei tørkeutsatt jord. Er fyllmassa sur og næringsfattig, kan husdyrgjødsel, kloakkslam og mineralgjødsel rette opp dette på litt sikt. Moldinnholdet vil øke etterhvert. Husdyrgjødsel og langvarig eng er mest effektivt når det gjelder hu musoppbygging.

Flomvatnet har lagt igjen kvabb på sandjord

Har flomvatnet lagt igjen på sand på siltrik jord (kvabb), vil jorda bli luftigere og jorda blir bedre. Tilsvarende vil et siltlag forbedre ei jord med mye sand. Får du ei jord som består av 50 sand og 50 silt vil dette gi ei fruktbar jord. Lagene bør blandes med pløying, harving eller fresing.

Flomvatnet har lagt igjen silt på siltjord

Det nye siltlaget gjør jorda enda tettere enn tidligere. Vatn som bølger fram og tilbake tetter naturlige porer. Lite vatn klarer derfor å trenge ned i jorda. For at slik jord skal tørke, er en avhengig av at vatnet for damper. På slik tett siltjord er det en fordel å få kjørt på 15-20 cm med sand. Dette er dyrt og arbeidskrevende, men jorda blir forbedret for all framtid. Profilering og grøfting er også aktuelt. Erfaringa fra Selsvollene er at dette er effektivt. Grøftene er her lagt på 1 meters djup og med 6 meters avstand.

Der flomvatnet lagt igjen grov sand på sandjord, vil det normalt være en fordel å kjøre vekk denne.

Hvordan gikk det med grøftene?

Erfaringer fra 1995-flommen på Frya er at grøftene ikke tar skade av at flommen har stått over jordene. Har du grøfterør som skal lede vatn fra åpne kanaler ut av jorder og det er blitt avsatt mye sedimenter i kanalen, kan drensslangene blitt tette. Prøv da å spyle opp grøf tene. Kanskje må rørene graves opp på nytt.

Bjørn Lilleeng

Har flommen spredd floghavren?

Årets flom flyttet på mye jord og floghavrefrø kan ha blitt spredd til nye områder. Samtidig ser det ut til at flommen og regnet har brutt frøkvilen til floghavren. Flere melder om oppblomstring av floghavre på nye plasser. Har floghavren drysset, vil floghavren kunne spire i 8-10 år framover! Det mest effektive og rimeligste tiltaket er å dyrke gras i 8-10 år. Korndyrkerne med mye korn i omløpet, må vurdere å sprøyte mot floghavre i mange år fram over. Det er da viktig å lære seg å skille floghavre fra sådd korn på et tidlig stadium.

Bjørn Lilleeng

Flomsedimenter – hva består de av?

Trond Haraldsen i Bioforsk, mener at jorda som la seg på plantene under flommen, består av mye silt og litt finsand. Innholdet av organisk materiale er lågt. Jor dinnblandinga øker bufferevnen på graset og det skal mere til for å senke ph til ønsket nivå. Syremengda bør derfor økes med minst 1 liter/tonn. pH i surfôr med 20 % tørrstoff bør aldri være høyere enn 4,2. Høyere pH tyder på feilgjæring. Jo tørrere fôret er, jo mindre er faren for feilgjæring.

Bjørn Lilleeng

Ønsker du å kjøpe halm?

Hedmark landbruksrådgiving melder om store halmav linger. De kan formidle navn på korndyrkere som kan berge halm. Kontakt oss så snart som mulig dersom du er interessert i å kjøpe behandla eller ubehandla halm. Vi kan formidle navn og telefonnummer. Pris osv. må du diskutere direkte med selger.

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2011

Korleis har det gått med dei flomramma kornåkrane?

Først i august hadde vi markvandring på flomramma kornåkrar for å skaffe oss meir kunnskap om følgjene av flommen som starta 11. juni 2011. Generelt gjekk det best på lett jord der elva gjekk fort ned att. Total havari vart det der vatnet ikkje kom vekk. Kaldt vatn som strøymde fort forbi, gjorde minst skade.

Etter flommen har vi alle variantar av kornåkrar frå der det ser ut til å bli god avling til der alt er øydelagt. På lett jord, særleg over ryggar, der vatnet vart borte etter 3-4 døger, har flommen nesten berre verka som ei god vatning. Vatnet var kaldt og det gjorde at omsetnaden i plantene var låg noko som førte til at plantane ikkje drukna så fort. På desse høgste areala rende dessutan vatnet fort og dermed vart det liten sedimentering og slamavsetning. Hadde vi ikkje fått denne flommen, ville dei areala som har greidd seg best fått toppavling dette året med så jamn nedbør. Det er tydeleg at der det tørka fort opp så det vart råd å kjøre på ekstra nitro gengjødsel, hadde nytte av dette. Den åkeren som var sådd tidlegast og var lengst komen, greidde seg best.

Dei areala som har noe tyngre jord, ligg lågare og der vatnet vart ståande litt lengre, fekk mykje meire skade og slamsedimentasjonen vart eit problem for opptørking og luftveksling i jorda. Slammet som for det meste er tung silt, ligg over jorda som ein tett film og slepp vatnet svært seint igjennom. Ettersom det har regna så jamt i heile sommar, har opptørkinga gått så seint at det mange stader knapt er sprekkar i slammet. Dette problemet er borte neste år etter jordarbeiding. På mykje av desse areala har vi fått etterrenning i byg gåkrane. Dette gjer at ein del åkrar blir seint modne. Generelt kan vi seie at flommen har ført til seinare vekst og seinare skur enn vi er vande med.

Der vatnet vart ståande lenge, drukna etter kvart alt korn og det er særleg engrevehale og tunrapp som kjem att. Der det er ein del kveke frå før, har denne no fått svært gode vilkår for formeiring. Dette må det sprøytast mot i haust, sjå artikkel om kveke-sprøyting. På dei lågaste partia er det mange stader sedimentert så mykje slam at det ikkje har spirt opp noko enda.

Det ser ut til at kveita og rugen har teke mindre skade av flommen enn bygget. På enkelte stader har det vorte ein del oppspiring av floghavre. Det ser ut til at frøkvila blir broten når frøet kjem i stress under vatn.

For å skaffe oss best mogleg erfaring for ein ny framtidig flom, er vi takksame for å få attendemeldin gar på erfaringar frå denne sommaren.

Eivind Bergseth

Ally 50 ST mot høymol i høst

Hvis du har mye høymol og den vokser opp og blir passe stor, kan det være aktuelt å sprøyte med Ally i høst. Midlet er svært billig og effekten ofte god der en bruker Ally etter 1. eller 2.slått. Høymola må ha store bladrosetter ved sprøyting. Ally virker også godt mot løvetann. Dose: 1 tablett til 15-30 dekar. Mange bruker 1 tablett til 20 dekar. Det er gitt en «utenom etikett»-tillatelse (Off la bel) til å bruke dette midlet til eng og beite. Du må da komme innom oss i landbruksrådgivinga og skrive under på en egenerklæring før du får denne tillatelsen. Det finnes 2 typer Ally. Bruk riktig type!!

Bjørn Lilleeng

Høsten = kalkingstid

Etter at korn og gras er høstet, passer det fint å kalke jorda. Har du skikkelig sur jord, vil vi tilrå å kalke etter at jorda er pløyd og sloddet. Hvis du pløyer ned kalken, kan det øverste jordlaget fortsatt være surt. Vi holder derfor på at en pløyer, slodder og plukker stein før en sprer kalken. Bland kalken godt inn i jorda med kryssharving. Glemmer du å kalke før såing, kan en kalke med 200-400 kg kalk/da oppå grasmarka Viktig: Jon Odenrud, har overtatt spredninga av Gausdalskalk etter Arne Roar Solhaug.

Bjørn Lilleeng

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2011

Rundballprosjekt

Bruk av ensileringsmidler til rundballer har vært diskutert like lenge som det har vært pressa rundballer. I vårt område har de fleste ikke brukt tilsetning i rundballer. For å finne ut mer om behovet og eventuelt lønnsomheten i å bruke ensileringsmidler har NLR Gudbrandsdalen satt i gang et treårig prosjekt finansiert av statens landbruksforvaltning.

Vi skal undersøke effekten av Ensil 1, bakterie- og enzympreparatet Sil All 4x4 og uten tilsetning på gras med mye og lite kløver. Forsøkene skal gjøres på gårder med areal omlagt til økologisk drift. I tillegg skal vi gjøre sammenligning av et maursyremiddel og uten tilsetning i konvensjonell drift.

I forsøkene veies rundballene og vi må ha full kon troll med mengde tilsatt ensileringsmiddel. Prøver av ferdig ensilerte rundballer skal analyseres hos Eurofins for næringsinnhold og gjæringskvalitet. Resultatene fra prosjektet skal etter planen brukes på fagmøter og publiseres i ulike artikler i medlemsskriv og fagtidsskrift.

Jan-Erik Mæhlum

Har du riktige dyser til pressa?

I forbindelse med oppstarten av rundballprosjektet i NLR Gudbrandsdalen har vi kommet over flere rundballpresser som er utstyrt med for store dyser. For store dyser vil gi mindre pålitelige mengder og større variasjon i mengde tilsatt væske pr rundball. Bare små trykkforandringer i kanne og slanger kan gi store utslag.

Vi har kommet over presser som er utstyrt med to lyse blå DT 5.0 dyser montert på spredebom. Disse dysene er beregna på større væskemengder/grasmengder enn det som er normalt i rundballer.

Velg rett dysetype for ditt behov

Formelen: vekt (tonn) x anbefalt tilsetning (liter pr tonn)/ kjøretid i min = liter pr min F.eks. 0,5 tonn x 5 l/2,5 min = 1 liter pr min. På moderat til godt fortørka rundballer vil noen av de minste dysene gi nok væske og med svært jevn mengde dosert. Da snakker vi om fortørka rundballer med vekt ca 400-600 kg. Vi testa de mindre dysene mørkeblå DT 1,5 og rød DT 2,0. De røde DT 2,0 vil være best egna, fordi de har et større virkeområde. Har du klissrå baller med vekt 8-900 kg og skal gi i overkant av 5 liter pr tonn, vil nok den røde DT 2,0 bli i minste laget og et bedre valg vil være grå DT 3,0. Den grå DT 3,0 har vi ikke testa selv foreløpig. Det er forhåpentligvis sjelden det er så ille at en må presse klissrå og våte rundballer.

Testingen

I rundballforsøket vårt veide vi kannene underveis og fant ut at det var for ujevn tilsetning med de lyseblå DT 5,0 dysene. Vi kontakta Serigstad som har levert pumpa og doseringsutstyret og fikk tilsendt noen mindre dyser. Vi testa to mørkeblå DT 1,5 beregna på 0,6-1,2 liter pr min og to røde DT 2,0 dyse beregna på 0,9-1,5 liter pr min. Vi gjorde mange tester med de to dysene og ulik åpning av reguleringsventilen. Utstyret var levert av Serigstad med DP 2000 pumpe og med manuell regu lering. De to dysene var montert på en spredebom og vi fylte 25 l kanner med rent vann.

De minste dysene vi testa, mørkeblå DT 1,5, var meget nøyaktig og pålitelig da vi testa dem. Det var også de røde dysene DT 2,0. Forskjellen er at de røde dysene er litt større og ga ca 20 % mer væske enn de mørkeblå. Med det utstyret som var montert, fikk vi med de to minste mørkeblå dysene ut maks 0,85 l pr min ved full åpning. Det er i minste laget, særlig tatt i betraktning at viskositeten i ulike ensileringsmidler er annerledes enn i reint vann.

De lyseblå DT 5,0 er beregna på å gi større mengder væske og var ikke til å stole på – de leverte for ujevne mengder når vi testa dem på de små mengdene som tilsettes i rundballer.

Vi anbefaler

- På fortørka gras vil rød DT 2,0 dyse være beste valget.

- Til blaute rundballer med vekt opptil 8-900 kg vil trolig Grå DT 3,0 være det beste valget.

Jan-Erik Mæhlum

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2011

Kveke i byggåker

Etter ein svært fuktig sommar har det mange stader formert seg tette kvekebestand i byggåker. Ein har to moglegheiter for å ta knekken på kveka.

Kvekekamp i modent bygg

Det er ei svært sikker metode for å slå ned kveka når det sprøytast i modent bygg med eit glyfosatprodukt. Glyfosaten blir seld under ulike namn ettersom kven som er forhandlar. Mest kjent er Rundup, Roundup Eco, Glyphomax Plus, Glyfonova Plus og Glyphgan Plus. Alle desse midla er heilt like og inneheld 360g glyfosat pr liter. Les etiketten.

For å sikre god effekt mot kveke, bør det nyttast 300 – 400 ml av preparatet i 10 -20 l vatn pr.daa. Bygg regnes som modent 5 dagar etter gulmodning. Da har all mating til kornet stoppa opp. Det er behandlingsfrist på 7 dagar. Når det er mykje grønmasse, vil vi tilrå at det går minst 10dagar mellom sprøyting og tresking. Dette for at grønmassa skal få tid til å visne ned og tørkast slik at ikkje kornet fuktast opp av ugraset. Med stor grønmasse bør det nyttast største dose. Metoden kan ikkje brukast når kornet skal nyttast til såkorn eller viss det er sådd attlegg i kornet.

Kvekekamp i stubbåker

For mange er sprøyting i stubbåker ei aktuell rådgjer i kvekekampen. Denne metoden blir sjølvsagt seinare på hausten, ca. 3-4 veker etter tresking når voksteren i plantene minkar. Skal ein lykkast med metoden, må ein vente til kveka har fått att 3-4 blad etter treskinga. Tidlegare er det liten næringstransport fram til vekst punkta særleg i røtene og det er her det er viktigast at glyfosaten når fram. Viss ikkje røtene blir drepne, er ein like langt sjølv om grønmassa visnar ned. Er det andre rotugras som og skal kverkast, bør ein bruke minst 400 ml i 10-20 l vatn pr daa. Er det berre kveke, greier det seg med 300 ml pr daa. Om hausten må ein vente minst 14 dagar etter sprøyting før ein tek til med jordarbei ding fordi glyfosaten fort blir brote ned i jord.

Pris

Ved kjøp av 20 l kanner, kostar 300ml pr daa glyfosat vel 11 kr pr daa eks. mva. 10 l kanner gir ein pris på 15 kr pr daa.

Eivind Bergseth

Haustkorn

Det er viktig å velje sort tilpassa våre veksttilhøve ved såing av haustkorn. Såing etter 15. sept. er ikkje å anbefale.

Haustkveite

I vårt område er det sikrast å så Bjørke haustkveite som er den tidlegaste sorten. Bjørke er plassert i klasse 4 med sterk proteinkvalitet. Han har svært godt falltal. Det bør nyttast 20-22 kg såkorn pr daa.

I haust er det komen ein ny sort som heiter Kuban. Han blir tilrådd over heile kornlandet og har god overv intringsevne, er sterk mot mjøldogg, har god stråstyrke og gir god avling. Han har ikkje så godt falltal som Bjørke, men er i proteinklasse 4. Bruk 20-22 kg såkorn pr daa.

Rugkveite

Her kan det seljast såkorn med sortsnamn Grenado. Bruk 18-20 kg såkorn pr daa.

Haustrug

Såkornseljarane kan skaffe hybridrug av sortar som Evoko, Palazzo (polsk)og Caspian. Palazzo har så langt gitt størst avling. Her er såkornet så dyrt at det er viktig å ikkje så meir enn det som trengst for å gi Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2011 tett nok plantedekke. Ein må auke såkornmengda med utsatt såtid. Ta kontakt når det er spørsmål.

Såtid

Viss ein skal så haustkorn, er det viktig at det blir eta blert ein sterkt plantebestand som får ein rask oppstart til våren. Blir såinga gjort så seint at plantane er svært småe når vinteren kjem, er gevinsten oftast liten og risikoen desto større for at mykje går ut. Ideelt sett bør ikkje haustkorn såast etter 15. september. Same tilrådinga brukast også på Hedmarken Så haustkorn på areal der det er litt helling slik at det ikkje blir ståande vassdammar, for da går haustkornet garantert ut.

Eivind Bergseth

Lite nytt på grasfrø

Laban hundegras blir ikke å få kjøpt før tidligst i 2013. Vil du så hundegras, så velg Glorus. Det meldes om greie frøavlinger av timotei og engsvingel. Når det gjelder kløverfrø, er det lagt ut store arealer for frøproduksjon, men også i 2011 var det lite polliner ende insekter og dårlig vær under blomstringa. Det blir derfor spennende å sjå avling og kvalitet på årets frøhøst.

Bjørn Lilleeng

Tørråtesommeren

Det må være mange år siden været i Gudbrandsdalen/ Ottadalen har vært mer gunstig for tørråtesoppen enn i år.

Tørråteangrep i mandel. Foto: Jan-Erik Mæhlum

I vekstsesongen har det vært unormalt mange peri oder med skikkelig tørråtevær – lummert, vindstille og gode temperaturer, i tillegg til regn og regnbyger nesten daglig. I skrivende stund er det fortsatt varslet skiftende vær med regnbyger og gode temperaturer. Det er funnet tørråte i mange potetåkre, særlig i man del. Svært gode vekstforhold i løpet av sommeren med stor risvekst og nydanning av blader kombinert med hyppige regnskurer har gjort det problematisk for mange å sprøyte tilstrekkelig og forebyggende. Særlig i sprøytespora der riset blir ødelagt reagerer plantene med kraftig nytilvekst av stengler og blader gjennom hele vekstsesongen.

I tida framover vil det normalt være fuktighet om natta og langt utover dagen i tida fram til opptak. Det er meget gunstig for tørråtesoppen.

Her følger omtale av de mest aktuelle midlene nå mot slutten av sesongen.

Revus

Kontaktmiddel som har meget god forebyggende effekt på tørråte. Gir beskyttelse av nytilvekst/ blader under utvikling ved sprøytetidspunktet og stopper sporevekst. Kan brukes inntil 6 ganger pr sesong og maksimalt 4 påfølgende ganger pga fare for resistens. Rangeres som det midlet med best forebyggende effekt på ris. Regnfast etter ½ til 1 time. Dose 60 ml pr daa. Fyll sprøytetanken ¾ full med vann. Tilsett Revus og resten av vannet under omrøring. Sprøytevæsken må holdes i 10 kontinuerlig omrøring under tillaging og utsprøyting. Pakning 5 liter. Behandlingsfrist er 3 dager.

Ranman

Har vist tilnærmet like god effekt forebyggende som Revus. Har i tillegg vist god effekt på overføring av smitte ned på knoll, og anbefales derfor ved siste eller de to siste behandlingene (dreper frie zoosporer). Kan brukes inntil 3 ganger etter hverandre og inntil 6 ganger pr sesong. Regnfast etter 1 time. Dose 20 ml Ranman + 25 ml Renol pr daa tilsettes når væsketanken er 90% full med vann. Pakning: 1 liter + 1,25 liter Renol.

Tyfon

Har mye av de samme egenskapene mot tørråte som det gamle middel Tattoo. Viktigste forbedring er at midlet ikke er så tyktflytende som Tattoo, har bedre regnfasthet (1 time) og har lavere anbefalt dosering (200ml). Inneholder to virkestoff, der propamocarb er systemisk oppover i planta. Nytilvekst skal derfor være beskyttet.

Har en viss kurativ effekt, ca 2-3 dager etter in feksjon (vi antar at det tar fra 4-6 dager fra infeksjon til vi får synlige flekker, alt avhengig av vær og rase av soppen). Tyfons styrke er den kurative effekten. Blir intervallene lange, anbefales Tyfon nettopp på grunn av denne effekten. Som forebyggende middel er Ranman og Revus bedre. Pakning 5 liter. 7 dagers behandlingsfrist.

Hva hvis jeg finner smitte?

Det tilrås to sprøytinger med kort intervall. Det skal ikke brukes Ridomil Peptite. Intervallene skal være på 2-3 dager. Dette vil stanse en epidemisk utvikling, men vi må regne med at vi har smitte i åkeren fram til høsting og ta de forhåndsregler som da gjelder.

Risdreping/vekstavslutning

Reglone er det eneste kjemiske midlet som er godkjent i Norge. Reglone har best effekt på planter som er i avmodningsfasen. På planter som fortsatt er i vekst pga for stor nitrogen-tilgang eller lignende, er effekten mindre god. Etter sprøyting (eller mekanisk knusing) legger knollene på seg et par dager etter at dette er gjennomført. Er det mye ris kan Reglone kombineres med mekanisk knusing. Eller en splittbehandling med Reglone, 1.gang 150-200 ml og oppfølging etter 3-5 dager når åkeren har “åpnet seg”. Reglone skal brukes tidlig på dagen med godt lys og unngå tørre jordforhold. Dette gir best effekt og minsker risiko for skade (karstrengnekrose). Husk 8 dagers behandlingsfrist. Reglone er i avgiftsklasse 5.

Vann

Ole Sigvart Dahlen har noen råd omkring vannmengder: Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2011 “Bruk av plantevernmidler er en “utendørsidrett” med alle de faktorer som der er ute og påvirker resultatet. Det er viktig at det er nok vann ved sprøyting til å få middel ned i bestandet. Jeg tilrår min. 20 liter pr daa. Det kan være andre som har gode erfaringer med lavere vannmengder, og jeg skal ikke belære disse, men bare si at det er lavere enn det vi, og ofte etiketten anbefaler. Sprøyting er ingen Formel 1 øvelse. Hastigheten ved sprøyting skal være fra 5-7 km i timen. Dette står jeg på sjøl om enkelte sprøyteleverandører sier noe annet. (Hastigheter opp mot 10 km og mer hører hjemme på asfalt, i stille vær). Velg dyser som er tilpasset de krav som ligger i overnevnte forutsetninger.”

Virus

Det var mye bladlus tidlig i vekstsesongen i år og gode temperaturer. Selv om sesongen 2011 vil bli huska som regnsommeren, kan det likevel ha skjedd betydelig smitte av virus. Virusprøvene som skal sendes til Nederland 20. september, vil om et par mnd vise om tilstanden i knol lene er bra nok til bruk som settepoteter.

Kilder om plantevernmidler

Ole Sigvart Dahlen, FK Agri, Arne Vagle, NLR Roga land og Tor Anton Guren, NLR Sør-Øst.

Jan-Erik Mæhlum

Ny sjekkliste for miljøomsyn i jordbruket

Sjekkliste for 2011- 2012 vart sendt ut til alle landbruksføretak saman med søknadsmaterialet for produksjonstilskot. Ta vare på denne sjekklista, den er ein del av bondens miljøplan.

Fullstendig miljøplan er ein føresetnad for å motta full stendig produksjonstilskot. Miljøplanen består av: • Kart over jordbruksareala føretaket disponerer • Gjødslingsplan og eventuell sprøyteplan • Sjekkliste med rettleiing • Plan for gjennomføring av tiltak (dersom det er manglar ved utfylling av sjekklista) • Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Sjekklista og eventuell tiltaksplan skal vera utfylt in nan 15. november kvart år. Den skal oppbevarast på føretaket og vera tilgjengeleg for kontroll i 10 år.

Dokumentasjon på gjennomførte tiltak skal fore ligge rett etter at dei er utført.

Ta vare på sjekklista, fyll ho ut og sett ho i t.d. KSL permen.

Viss du har forlagt sjekklista, så er lista med rettlei ing å finna på Statens landbruksforvaltning si nettside, www.slf.dep.no, eller vend deg til Landbruksrådgiv inga.

Ingebjørg Ekre

Nye jordprøver i høst?

De som har 5-årig gjødselplan, må ta jordprøver hvert 5. år. Har du mer enn 5 gjødseldyr-enheter (tilsvarer 30-35 vinterfôra sauer) og må ha årlig gjødselplan, kan det gå 8 år mellom hver gang en må ta jordprøver. Ønsker du hyppigere uttak, kan dette ordnes. Uttak av jordprøver er i dag gratis for medlemmene.

Vi har lange lister over medlemmer som ønsker å ta jordprøver i høst. Dersom jordprøvene ble tatt ut før 2003 og vi ikke kommer på besøk, så ring oss! Vi klarer ikke å fange opp samtlige som ønsker jordprøver!

Priser på jordprøver

Minstepakke: pH, lettløselig fosfor, kalium, kalsium og magnesium koster 140.- Utvidet pakke med ”syreløselig” kalium (K-HNO3) koster kr 205.-.

Vi tilrår å koste på den utvida pakka på jord der det ikke er tatt ut prøver tidligere. Har du mistanke om at jorda mangler mangan, kopper eller andre sporstoff, kan du be om analyse av også disse stoffene.

Bjørn Lilleeng

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2011 11

Overvintring av eng

Siste vinteren gav mykje utgang av eng i delar av Gudbrandsdalen så vel som over andre delar av Austlandet. Sterke plantar på seinhausten har størst sjanse til å greie vinteren.

Utgangen sist vinter skuldast for det meste stor gras knollsopp, som særleg gjer skade på grasartane. Attlegg er mest utsett, men sterke angrep kan også gjera skade i etablert eng. Ofte blir enga tynna mykje ut utan at det er total utgang, og dette gjev redusert avling i førsteslåtten. Med god busking og jamt nok plantedekke, kan enga tette seg utover sommaren, slik at det ikkje treng bli dårlegare eng på lengre sikt.

Skade av stor grasknollsopp er vanlegast i fjellet. Soppen finst overalt og trivst godt også i nokre minus grader. Andre soppar som snømugg og trådkølle må ha tien jord under snødekke for å gje skade. Fysiske årsaker som isbrann eller frost kan også gje skade. Oversvøm mingsareal og flate elvesletter er mest utsett. Hundegras er særleg utsett for vårfrost.

Førebygg overvintringsskadar

Sterke plantar på seinhausten har størst sjanse til å greie vinteren både mot sopp og isdekke. Graset treng ei tid på ettersommaren for å samle reservar før vinteren. Etter slått eller beiting bruker graset av reservane for å få opp ny vekst, slik at sein slått eller beiting kan slå uheldig ut. Det er sikrast å ta siste slåtten hos oss i månadsskiftet august/september for å få nok tid til å få opp gjenvekst og opplagsnæring. Ein sein slått like før vinteren kjem kan også gå bra dersom det ikkje kjem opp ny vekst, men dette er vanskeleg å få til i praksis. Hard, langvarig beiting på hausten verkar også skadeleg, medan ei lett, rask beiting ikkje er verre enn slått.

Vêrforholda haust og vinter har også mykje å seie for overvintringa. Solrikt vêr med temperaturar like over null grader på hausten er optimalt for herding og innvintring. Brå overgang frå mildt vêr med vekst til streng kulde gir dårleg herding og svake plantar. Utgangen siste vinteren skuldast truleg svake plantar etter dårleg herding og langvarig frost med lite snø før jul, som gjorde at plantene hadde lite motstandskraft mot soppen.

M Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken arkdagar

Innstilling og riktig bruk av åkersprøyta

Det blir markdagar på Fron og i Ottadalen så snart 2.slåtten er berga. Melding vil koma på SMS.

12

Pløyekurs

Vi arrangerer 3 pløyekurs i høst. Også i år har vi vært så heldige å få med Kjell Mangerud som instruktør. For å få best utbytte av dagen, bør du ta med egen traktor og plog. Alle ploger blir stilt inn så godt som mulig. Det viktigste arbeidet som gjøres i jordarbeidinga er pløyinga. Husk at “plogen er det beste ugrasmidlet”.

Tirsdag 27. september kl. 11 Olav Skaar, Lalm Onsdag 28. september kl. 11 Knut Egil Rykhus, Dombås Torsdag 29. september kl. 11 Magnhild Søberg, Ruste, N-Fron

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2011

Invitasjon til markvandring i forbindelse med våndprosjekt

Sted:

Oppmøte Dovreskogen Gjestegard, Dovreskogen

Tid:

kl. 11.00 tirsdag 13. september.

Først vil vi ha en gjennomgang av forsøket, før vi tar kaffe og noe å ete. Deretter kjører vi til forsøksfeltene og ser på de ulike tiltaka.

Forsøksfeltene ligger i samme grenda og er forholdsvis samla.

VELKOMMEN!

Under er det oversikt over tiltaka vi har prøvd ut for å redusere våndskader.

Forsøksrute 1

Kontrolledd der det ikke blir gjort noe spesielt tiltak mot vånd. Vekst: 2. års eng i 2011 Vert: Egil Romsås

Forsøksrute 2

Bruk av Mosegrismais flere ganger.

Vekst: 3. års eng i 2011 Vert: Ståle Stordal

Forsøksrute 3

Brakking med Roundup vår 2009 før en sår raigras.

Vert: Torbjørn Elvestad

Forsøksrute 4

Brakking med Roundup. Gjensåing med engfrøblanding.

Vekst: 1. års eng i 2011 Vert: Gunnar Holum og Ole Jakob Rudi

Forsøksrute 5

Brakking før fornying av eng. Såes i med bladfaks. Sprøyting av gjenlegget. Vekst: 2. års eng i 2011 Vert: Ola Trond Siljehaugen

Forsøksrute 6

Brakking med Roundup vår 2009 før en sår raigras/ bygg. Harva og sådd raigras/bygg i 2011. Vekst: ettårig vekst Vert: Ola Trond Siljehaugen

Forsøksrute 7

Beitepussing vår, etter 1.slått og høst. Vekst: 4. års eng i 2011 Vert: Egil Romsås

Forsøksrute 8

Ugrasbekjempelse i 1.års eng. Vekst: 3.års eng i 2011 Vert: Rita Åmodt

Forsøksrute 9

Bruk av flere typer feller: Vanlig rottefeller, saksefeller som spesielt tilpassa Vånd. Vert: Anders Bjørke Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2011 13

1

Økologisk aktivitetskalender

Fagområde

Gårdsdrift Korn/jordkultur Korn Bær

Tid og sted

10. september kl. 12.00, Anne Leinaas og Morten Bjerkvik på Uksum Gard i Vestre Gausdal 29. sep. kl. 11, Magnhild Søberg, Ruste, N-Fron Sør-Fron, oktober Oktober, sted er ikke bestemt

Tema / Program

Gardsindividualiteten Anne Leinaas og Morten Bjerkvik presenterer Uksum Gard og drifta der. Elever fra Sogn Jord- og hagebruksskule snakker om temaet “unge, landbruk og deres framtid”, og Odd Jarle Stener Olsen vil presentere sine erfaringer fra landbruket de siste 25 åra, mellom anna med fokus på sitt arbeid med gården som læringsarena God pløying, en del av kurset Innføring i økologisk korndyrking.

Se egen annonse s 12.

Innføring i økologisk korndyrking, Økolo gisk plantevern Innføring i økologisk bærdyrking

Fagperson

Anne Leinås, Morten Bjerkvik og Odd Jarle Stener Olsen Kjell Mangerud Jan Erik Mæhlum Hege Sundet Ikke bestemt Alle er velkomne til å delta. Programmet for fagdagene vil bli lagt ut på våre hjemmesider; http://gudbrandsdalen.lr.no. Ta kontakt med Hege 952 08 633 hvis det er spørsmål. Tidligere deltakere vil få tilsendt invitasjon. Endringer kan forekomme.

Funksjonstest av åkersprøyter

NLR Gudbrandsdalen har nå to mann sertifisert som funksjonstestarar. Åkersprøyter skal funksjonstestast kvart femte år.

Meld frå om du er av dei som treng ny sertifisering. Sigurd: 922 41 345 Eivind: 952 00 352

Prøv SMS-bank

Trenger du en rask sjekk av saldo og å overføre penger?

Skal du betale småbeløp til venner og familie?

Lurer du på når betalingene dine forfaller?

Med SMS-bank kan du betale, sjekke saldo, overføre penger og betale til venner.

Kontakt oss på [email protected]

eller på tlf 61 21 90 00

www.sb1ls.no

Bank. Forsikring. Og deg.

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2011

Kveke og annet ugras

Norgesfôr har gode tilbud på Glyfosat!

Norgesfôr Ottadalen Mølle, Lom, Norgesfôr Ottadalen Mølle, avd. Vågå, tlf. 61 23 70 72 Norgesfôr Vinstra Bruk, Vinstra, tlf. 61 21 18 20 tlf. 61 29 01 20 Strand Unikorn, Moelv, tlf. 62 35 15 00 www.norgesfor.no

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2011 1

Omslag - Grønt og gult 21-05-10 08:44 Side 2

Retur og utgjevaradresse:

NLR Gudbrandsdalen, 2686 LOM

Plantevern Til kveke og rotugraskampen

Les mer på www.felleskjopet.no

Les alltid etiketten før bruk.