Transcript Medlemsskriv nr 2 - mars 2011 - Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Gudbrandsdalen
Landbruksrådgiving
Medlemsskriv nr 2 - mars 2011 - Årgang 11
Innhald
Gjødsling til eng der en kjører på møkk ...... s 1
Informasjon om NLR Gudbrandsdalen ........ s 4
Rett tillegg til husdyrgjødsla ........................ s 5
Ta vånd på alvor! ......................................... s 7
Våronn i rett tid............................................ s 7
Kjøp av såkorn, gjødsel, plantevernmiddel.. s 8
Roundupsprøyting om våren ........................ s 8
Mye havrebladlus på Selsvollene i sommer?s 9
Forbered potetsesongen ............................. s 10
Etanolgjæring i surfôr................................ s 12
Sporstoff og E-vitamin i gras og fôr .......... s 12
Jordprøver i 2010 ...................................... s 13
Såing og tromling i økologisk
kornproduksjon .......................................... s 14
Invitasjon til kurs og fagmøte ...............s 15-16
Hugs årsmøte 31. mars kl 12 på Felleskjøpet Otta.
Sakspapir ligg på vår heimeside http://gudbrandsdalen.lr.no.
Gjødsling til eng
der en kjører på
møkk
Hvilken gjødseltype bør den bruker
møkk på enga? Er det nok med kun
litt nitrogen eller bør en bruke ei
svovelholdig gjødsel? For å teste ut
dette la vi i 2010 ut to felt, et hos Ola
Listad i Sør-Fron og et hos Gudbrand
Hyrve i Skjåk.
Mye kløver i 2. slåtten på feltet i Skjåk. Foto: JEM
Tabellene i artikkelen viser resultatet fra de to feltene
der vi testet ut enggjødsling med blaut storfegjødsel
og ulike mineralgjødseltillegg.
Felt i Sør-Fron
Feltvert:
Ola Listad, 300 m.o.h, Sør-Fron
Jordart:
Siltig finsand
Sådd:
Våren 2009
Høstet:
21. juni og 6.september
Gjødsling:
10 kg N gitt om våren + 6 kg N etter
slått
Husdyrgjødsel: ca 2 tonn blautgjødsel om våren og
ca 2 tonn blautgjødsel etter 1.slått
Kommentarer til feltet i Sør-Fron
Her fikk vi 2 store slåtter med bra fordøyelighet.
Slåttetidspunktet for 2.slått ble senere enn ønskelig
på grunn av mye regn og legde. Avlinga på ugjødsla ledd er overraskende høy. Årsaken til dette kan
være ettervirkning av husdyrgjødsel påkjørt før såing
våren 2009 og en stor nitrogeneffekt av den vårspredde husdyrgjødsla. Leddene med mineralgjødsel
har økt avlingene med ca 110-190 FEm/daa.
Innholdet av kalium bør ligge på rundt 2,5 %.
Kommer K-innholdet under 2,0 % ved begynnende
skyting kan en få redusert avling. Ligger innholdet
på over 3,5 %, kan det tyde på at en har fått et luksusopptak av kalium. Dette kan gå ut over plantenes
opptak av kalsium og magnesium.
Felt i Skjåk
Feltvert:
Jordart:
Sådd:
Høstet:
Gjødsling:
Gudbrand Hyrve, 400 m.o.h, Skjåk
Sandholdig jord
Våren 2009
28. juni og 17. august.
10 kg N om våren + 6 kg N etter slått
Husdyrgjødsel: ca 4 tonn gylle storfe om våren og
ca 4 tonn gylle storfe etter 1.slått
Kommentarer til feltet i Skjåk
Begge slåttene ble utført etter planen, og særlig i
andreslåtten er det høyere fôrenhetskonsentrasjon i
forhold til hva som er vanlig i distriktet. Til andreslåtten kom rødkløveren for fullt, særlig i de ugjødsla
rutene. Leddene med handelsgjødsel hadde bare
ca 10 % høyere avling enn det ugjødsla leddet til
andreslåtten. Innholdet av Magnesium og Kalsium
var betydelig høyere i de ugjødsla kløverrutene.
Innholdet av protein/PBV var så høy i andreslåtten
(også i ugjødsla ruter) at det i praksis burde blandes
med mer proteinfattig fôr. Til førsteslåtten var det
mer normale protein/PBV nivåer i leddene med handelsgjødsel, og lite protein/negativ PBV i ugjødsla
ruter hvor det fra våren var relativt lite kløver. Når
det gjelder forholdet mellom nitrogen og svovel, var
det innenfor hva som er normalt i alle ledd til både
første og andreslåtten.
Forløpige konklusjon
Ledd med kun møkk har gitt et protein/PBV-fattig
fôr til førsteslåtten begge steder sammenligna med
de 5 kunstgjødsla leddene. Andreslåtten er på høyde
med de kunstgjødsla leddene, og med sterkt utsatt
høstetid i Sør-Fron ble det lite protein/PBV. I Skjåk
var proteininnholdet svært høyt i andreslåtten, også
i ugjødsla ledd pga betydelig kløverandel. Ledd uten
mineralgjødsel var lysere på farge enn mineralgjødsla ledd. Gjødslinga har økt PBV, men høstetida er
Tabell 1. Resultat Ola Listad, Sør-Fron.
Gjødsling
Uten mineralgj.
Opti-KAS
Opti.NS
25-2-6
22-2-12
23-0-10
Svovel
%
0
0
4
4
2,7
4
AvlingiFEm/da
1.sl 2.sl Sum
325
407
732
418
423
841
434
492
926
412
455
867
446
483
929
438
433
871
FEm/kgTS
1.slått 2.slått
0,81
0,88
0,86
0,85
0,83
0,85
0,85
0,85
0,88
0,87
0,86
0,84
PBV
1.slått
- 40
17
-7
3
24
9
2.slått
-18
- 22
- 31
- 15
-19
-7
Tabell 2. Innholdet av noen viktig mineraler i graset samt forholdet mellom nitrogen og svovel. Ola Listad,
Sør-Fron.
Gjødsling
Fosfor
Kalium
Svovel
Nitrogen/svovel
1.slått2.slått
1.slått2.slått
1.slått2.slått
1.slått2.slått
Uten mineralgj.
0,27
0,32
2,86
3,30
0,10
0,16
12,4
10,1
Opti-KAS*
0,32
3,10
0,17
10,9
Opti.NS
0,31
0,31
3,25
2,85
0,16
0,16
12,4
10,5
25-2-6
0,33
0,32
3,33
3,05
0,17
0,16
11,7
10,5
22-2-12
0,33
0,33
3,27
3,14
0,17
0,16
12,2
10,7
23-0-10
0,32
0,31
3,22
2,89
0,16
0,15
12,5
10,6
*) Her ble det ved en feil veid opp en type kalkammonsalpeter til bruk om våren som viste seg å inneholde svovel.
Disse resultatene er derfor ikke tatt med.
2
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2011
viktigere for PBV enn gjødseltype. Dette ser vi på
innholdet av PBV på 2.slåtten i Sør-Fron der alle
leddene fikk negativ PBV.
K-innholdet i graset viser at plantene har fått nok
kalium. Graset på feltet i Skjåk inneholder unødvendig mye kalium. Dette gjelder særlig for 2.slåtten.
Normalt skulle en ha forventet at innholdet var høyest i 1.slåtten.
N/S-forholdet (forholdet mellom nitrogen og
svovel) bør ikke overstige 14:1. Svovelinnholdet i
graset bør ikke være lågere enn 0,15 %. Ledd uten
mineralgjødsel ligger om våren lågere enn ønsket.
Ledd som fikk svovelholdig mineralgjødsel har et
gunstig svovelinnhold. Dette gjelder begge feltene.
Vi kan derfor konkludere med at det er en fordel
å bruke svovelholdig gjødsel til 1.slåtten. Når det
Tabell 3.
Resultat
Gudbrand Hyrve,
Skjåk.
Gjødsling
Uten mineralgj.
Opti-KAS
Opti.NS
25-2-6
22-2-12
23-0-10
Tabell 4.
Innholdet av noen
viktig mineraler
i graset samt
forholdet mellom
nitrogen og
svovel. Gudbrand
Hyrve, Skjåk.
Gjødsling
Tabell 5.
Gjennomsnitt
to felt
Gudbrandsdalen
Gjødsling
Tabell 6.
Gjennomsnitt
to felt
Gudbrandsdalen
Gjødsling
Uten mineralgj.
Opti-KAS*
Opti.NS
25-2-6
22-2-12
23-0-10
Uten mineralgj.
Opti-KAS
Opti.NS
25-2-6
22-2-12
23-0-10
gjelder 2.slåtten er svovelforsyninga gunstig sjøl
på ledd uten svovel. Sammendraget for 8 felt andre
steder i Norge viste at Opti-KAS uten svovel ga for
lite svovel i fôret til både 1. og 2. slåtten.
Dette bekrefter det vi har sagt tidligere: Bruk
svovelholdig mineralgjødsel om våren. Etter slått
kan en trolig bruke svovelfattig gjødsel (for eksempel Opti-KAS), men Opti-NS til begge slåtter er en
veldig grei og enkel løsning som ikke koster særlig
mer.
Vi vil foreløpig ikke gi noen klar konklusjon på
valg av gjødseltype ut i fra disse forsøkene - vi forventer mer interessante resultater i de neste engåra.
Bjørn Lilleeng og Jan-Erik Mæhlum
AvlingiFEm/da
1.sl2.slSum
366
293
659
496
330
826
487
328
815
512
356
868
527
325
852
485
296
781
Fosfor
1.slått2.slått
0,22
0,41
0,34
0,25
0,35
0,24
0,32
0,24
0,35
0,26
0,36
Kalium
1.slått2.slått
2,14
3,79
3,47
2,58
3,58
2,66
3,51
2,69
3,74
2,87
3,83
AvlingiFEm/daa
1.sl2.sl Sum
345 354
699
461 379
840
460 415
875
461 410
871
489 409
898
464 367
831
Fosfor
1.slått2.slått
Uten mineralgj. 0,25
0,36
Opti-KAS*
0,33
Opti.NS
0,28
0,33
25-2-6
0,28
0,32
22-2-12
0,29
0,34
23-0-10
0,29
0,33
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2011
FEm/kgTS
1.slått2.slått
0,85
0,91
0,83
0,91
0,87
0,93
0,89
0,92
0,87
0,92
0,87
0,90
Svovel
1.slått2.slått
0,11
0,22
0,24
0,17
0,23
0,18
0,24
0,17
0,23
0,18
0,23
FEm/kgTS
1.slått2.slått
0,83
0,90
0,85
0,88
0,85
0,89
0,87
0,89
0,88
0,90
0,87
0,87
Kalium
1.slått2.slått
2,50
3,54
3,29
2,92
3,22
3,00
3,28
2,98
3,44
3,05
3,36
PBV
1.slått2.slått
- 28
78
3
62
17
78
26
73
27
71
33
64
Nitrogen/svovel
1.slått2.slått
11,5
12,5
11,1
10,6
12,1
9,8
9,8
11,1
12,0
11,2
11,9
PBV
1.slått2.slått
- 34
30
10
20
5
24
15
29
26
26
21
29
Svovel
1.slått2.slått
0,11
0,19
0,20
0,16
0,19
0,18
0,20
0,17
0,20
0,17
0,19
Nitrogen/svovel
1.slått2.slått
11,9
11,3
11,0
11,5
11,3
10,8
10,2
11,6
11,3
11,9
11,2
Informasjon om
Medlemstilbod
2686 Lom
Telefon: 954 06 419
E-post: [email protected]
Heimeside: http://gudbrandsdalen.lr.no
Alle våre rådgivarar har grunnkunskap om plantedyrking. Fagområda som er sett opp nedanfor, er kvar
enkelt sitt spesialområde. Vi kjem til å kutte ut fasttelefonane etter kvart, ring derfor direkte til
rådgivarane på mobil!
Rønnaug Mona; 954 06 419
dagleg leiar
[email protected]
Bjørn Lilleeng; 975 68 008
grovfôr, gjødslingsplanlegging
[email protected]
Eivind Bergseth; 952 00 352
korn, teknikk
[email protected]
Ingebjørg Ekre; 416 44 625
gjødslingsplan, miljøplan
[email protected]
Leif Martin Svisdal; 917 84 188
grovfôr, vånd
[email protected]
Jan-Erik Mæhlum; 975 51 501
potet, grovfôr, økologisk landbruk
[email protected]
Sigurd Eggen; 922 41 345
gjødslingsplan, miljøplan, BSF, KSL, hest
[email protected]
Hege Sundet; 952 08 633
økologisk landbruk
[email protected]
Gudbrand Hyrve; 909 14 142
økonomi
[email protected]
Oddvar Eriksen; 970 84 251
innleid konsulent økonomi
[email protected]
Som medlem i NLR Gudbrandsdalen, har du tilbod
om å kjøpe tenester av oss til medlemspris. Hugs,
det er pengar å spare på god rådgiving! Vi tek 400
kr/time, tida vi nyttar på reise er gratis.
Tenestertiltimepris
Økonomirådgiving, Miljøplan/Kulturlandskap,
KSL, Grøfteplanlegging, Søknader, Anna
rådgiving etter ønskje.
Tenestertilfastpris
- Gjødslingsplan, 200 kr + 25 kr/skifte
- Uttak av fôrprøver, 1 gratis besøk, 400 kr for
neste besøk. Analysene kostar de sjølve.
- Funksjonstesting av åkersprøyter, 1.500 kr
- Økologisk rådgivingstimar, 100 kr/time
Spesialtilbodpåuttakfôrprøver
Dei som vil vere med å vege rundballane ved
fôrprøveuttak, får teke ut prøvene gratis i vintersesongen 2010/2011 mot at vi får nytte resultata
frå fôrprøvene. Analysene kostar de sjølve.
Økologiskførsteråd
Dette er ei uforpliktande vurdering av føresetnadane for omlegging til økologisk drift på din gard.
Byggtekniskplanlegging
Landbruksrådgivinga har overteke denne tenesta
frå FMLA. Vi samarbeider med Hedmark Landbruks-rådgiving om dette tilbodet.
Ring grønt nr 800 30 678.
Medlemskontingent2011
Kontingentsatsane er uendra frå 2010. Ver vennleg
å hald betalingsfristen slik at vi slepp unødig
arbeid med purring.
Hugsåbestillgjødslingsplan!
E-postadresseogmobilnummer
Dersom du ønskjer å motta e-postmeldingar innanfor fagområda grovfôr, korn og potet i vekstsesongen, send e-postadresse og fagområde du ønskjer å
få tilsendt til [email protected].
Er du usikker på om vi har mobilnummeret
ditt, eller har du fått nytt nummer, send namn og
mobilnummer til Gudbrand Hyrve på
mobil 909 14 0142.
Redaktør/layout: Rønnaug Mona, tlf. 954 06 419
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2011
Rett tillegg til husdyrgjødsla
Balansert gjødsling gir best resultat
både i avling og fôrkvalitet, også når
det gjelder innhold av og balanse
mellom mineraler i fôret. Fjorårets
forsøk rundt om i Norge viste også
hvor viktig kunnskap om jorda er,
med stor variasjon i mineralinnhold
mellom ulike forsøkssteder etter samme
gjødsling.
Gjødslinga til fôrvekstene er i endring, med reduserte normer for fosfor- og kaliumbehov og fokus
på bedre utnytting av husdyrgjødsla. Samtidig ser
vi en tendens til tidligere slått for bedre kvalitet på
grovfôret, og dette har betydning også for innholdet
av mineraler i fôret. Bonden må være stadig nøyere
med økonomiske marginer, og gjødslinga må i enda
større grad tilpasses jord og planter enn tidligere.
Flere rådgivere føler derfor behov for oppdatert og
tilpassa kunnskap, og innen Norsk Landbruksrådgiving er det utført flere lokale forsøk.
Ulike typer tilleggsgjødsel
I 2010 ble lokale initiativ i Nordland og Troms,
Rogaland og Gudbrandsdalen samla til en serie
forsøk med ulike typer tilleggsgjødsel til 2-3 tonn
blaut storfegjødsel per dekar og slått. Her ser vi
dels på behov for svoveltilførsel fra mineralgjødsla,
dels på behovet for ekstra kalium på ulike jordarter.
Tilleggsgjødsla varierer derfor fra rein nitrogengjødsel til Fullgjødsel® 22-2-12/Opti-NK 23-0-10.
Mineralinnhold i fôret er sentralt, og støtte fra Yara
Norge har gjort det mulig å gjennomføre et stort
analyseopplegg.
Tilleggsgjødsla er gitt med henholdsvis 10
og 6-7 kilo N/dekar om våren og etter 1.slått, og
planen var slåttetidspunkt med sikte på cirka 0,90
Tabell 1. Avling etter tilleggsgjødsling. Avling,
FEm/dekar. Gjennomsnitt av 8 felt uten forsøksfeil.
Tilleggsgjødsel
Ingen
Opti-KAS 27
Opti-NS 27 (4S)
Fullgjødsel 25-2-6
Fullgjødsel 22-2-12
Opti NK 23-0-10
1.slått
381
464
498
506
506
509
2.slått
136
226
228
242
241
243
Sum
516
690
727
748
747
752
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2011
FEm/kilo tørrstoff. Tross relativt høgt totalt N-nivå
på våren, var PBV i nær balanse eller negativ på
dette utviklingsstadiet i 1.slåtten i tre av ti felt - noe
som henger sammen med store avlinger. Det var
lite kløver i 1.slått på de fleste forsøksstedene, og
energiinnholdet var i gjennomsnitt litt lågere der det
ikke ble tilleggsgjødsla og høsta tidlig. Høgere andel
ufordøyelig fiber kan tyde på mer strårikt fôr i disse
tilfellene.
Tilleggsgjødslinga ga klar avlingsøkning
Som tabell 1 viser, ga tilleggsgjødslinga klar avlingsøkning både i 1. og 2.slått, med gjennomsnittlig cirka 100 FEm/dekar. Vi ser også en tendens til avlingsøkning for svoveltillegget i 1.slått (kun Opti-KAS
27 er svovelfri) og for kalium i 2.slått. Med dagens
gjødselpriser utgjør avlingsøkningen for svovel cirka
10 øre/FEm. Feltene er som tidligere nevnt spredd på
ulike steder, så gjennomsnittsresultatene skjuler en
del variasjon som blir analysert grundigere lokalt.
Dårlig utnytting av svovel fra husdyrgjødsel
Husdyrgjødsel inneholder i utgangspunktet
tilstrekkelig svovel til plantene når vi bruker vanlige
mengder, men forsøk har vist at utnyttingsgraden fra
blaut husdyrgjødsel er dårlig. På grunn av låg jordtemperatur er frigjøringa av svovel fra jordbanken
liten fra våren. Svovel er ikke viktig bare i seg sjøl,
men for utnytting av nitrogenet og oppbygging av
protein. For lite svovel betyr dermed et nitrogenoverskudd der vi egentlig har gjødsla riktig. Dette
kan vi se på forholdet mellom svovel og nitrogen i
fôret. I nyere norske forsøk har det vært avlingsøkning for svovelgjødsling ved svovelinnhold under 1,5
gram/kilo tørrstoff og ved N/S-forhold over 14:1. I
totalrasjonen bør både svovelinnholdet være høgere
og N/S-forholdet være lågere med tanke på optimal
produksjon.
Balanse like viktig som nivå
Tabell 2 viser tydelig dårligere svovelstatus der vi
Tabell 2. N/S-forhold ved ulik tilleggsgjødsling
Tilleggsgjødsel
Ingen
Opti-KAS 27
Opti-NS 27 (4S)
Fullgjødsel 25-2-6
Fullgjødsel 22-2-12
Opti NK 23-0-10
1.slått, 1.slått, 2.slått
tidlig
sein
12,2
11,5
11,6
15,7
14,2
14,3
12,3
11,4
10,5
10,7
10,7
11,4
11,1
10,7
11,8
10,6
10,6
11,8
Tabell 3. Mineralinnhold ved ulik tilleggsgjødsling. Mineralinnhold, % av tørrstoff. Gjennomsnitt for 8 felt
uten endringer.
Tilleggsgjødsel
Ingen
Opti-KAS 27
Opti-NS 27 (4S)
Fullgjødsel 25-2-6
Fullgjødsel 22-2-12
Opti NK 23-0-10
P
0,25
0,27
0,28
0,28
0,28
0,28
1.slått
K
Mg
2,03
0,14
2,18
0,17
2,23
0,18
2,37
0,17
2,56
0,16
2,57
0,16
ikke har brukt svovel i tillegg til nitrogen. I gjennomsnitt ligger vi på/over grensen for ønska balanse,
det vil si i enkeltfelt finner vi klart ugunstig N/Sforhold. Utsatt slått påvirker N-innholdet mer enn
S-innholdet, så N/S-forholdet var bedre i sein enn i
tidlig slått (cirka 0,80 mot cirka 0,90 FEm/kilo TS).
Tross tidlig slått (cirka 0,95 FEm/kilo TS) er situasjonen ikke verre i 2.slått. Det er også interessant å
se at N/S-forholdet der det bare er brukt husdyrgjødsel, er på nivå med balansert tilleggsgjødsling. Det
illustrerer at balansen mellom like mye som nivå for
hvert enkelt næringsstoff som er viktig for gjødslinga.
Mineralinnhold
Med ulik gjødsling forventer vi ulikt mineralinnhold, særlig av kalium som tilføres i relativt store
mengder. Tabell 3 viser slik sett forventa resultater,
med grovt sett økende innhold for økende tilførsel.
I gjennomsnitt ligger K-innholdet godt over grensa
for mangel i plantene, og til dels unødvendig høgt
i 2.slått. Vi skal imidlertid huske at 2.slått er høsta
på svært tidlig stadium, da mineralkonsentrasjonen
generelt vil være høgere enn på mer utvikla gras.
Kaliuminnhold i fôr blir sterkt påvirka av innhold i
jorda og jordart, sammen med gjødslingspraksis, så
her er det store variasjoner mellom forsøksstedene
Figur 1.
Figur 1. Avling FEm/daa ved ulik gjødsling,
gjennomsnitt for 8 felt.
Ca
0,27
0,31
0,32
0,29
0,30
0,29
P
0,36
0,37
0,34
0,35
0,35
0,33
2.slått
K
Mg
2,55
0,24
2,59
0,26
2,48
0,26
2,77
0,23
3,04
0,22
2,93
0,23
Ca
0,50
0,45
0,46
0,40
0,39
0,40
som viser hvor viktig det er å ha ei godt tilpassa
gjødsling.
Mindre mineraler med bare husdyrgjødsel
For øvrig er inntrykket et litt lågere mineralinnhold
der det bare er brukt husdyrgjødsel. I disse felta har
det vært lite kløver som kunne dratt opp avling og
mineralinnhold ved svak N-gjødsling. Vi vil ellers
peke på at fosforinnholdet er i nedre del av ”normal”-skalaen. Dette er nivå vi så også før normen
for fosforgjødsling ble endra for få år siden. Innholdet av kalsium i fôret er moderat til lågt, og det har
over tid vært en tendens til redusert kalsiuminnhold
i grovfôr. Økt kalking er trolig det beste tiltak for
økt kalsiuminnhold i fôret. Med kløver i enga vil
ofte innhold av magnesium og kalsium være høgere
i 2.slått enn i 1.slått på tilsvarende utviklingstrinn i
plantene, siden kløveren som regel gjør mer av seg
utover sommeren.
Det er balansen mellom, snarere enn nivå for
hvert enkelt næringsstoff, som er viktig for gjødslinga.
Oddbjørn Kval-Engstad, Grovfôrkoordinator
Norsk Landbruksrådgiving/Bioforsk, oddbjorn.
[email protected]
Figur 2.
Figur 2. Nitrogen/svovel forhold ved ulik gjødsling,
gjennomsnitt for 8 felt.
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2011
Ta vånd på alvor!
Erfaringene frå vinteren 2009/2010
viser at det skal mere til enn en kald
vinter for å ta knekken på vånd. Hadde
en vånd på jordet i fjor høst, er det
sannsynlig at en får problemer med
våndskader på enga til sommeren.
kantene gjør at vånd ikke har så gode overvintringsforhold og er med på å redusere bestanden.
Det er viktig å sette inn tiltak mot vånd med en
gang det blir observert individ. Da kan det være
enklere å holde bestanden på et lavere nivå og
skadeomfanget kan reduseres. Her er det viktig å
være føre var og delta på Landbruksrådgivinga sine
arrangement for å få mer kunnskap om hvilke tiltak
som fungerer best. For å sitere gårdbruker Torbjørn
Men det finnes tiltak som
Elvestad på Dovre:
”Jeg
hadde
reist
hvor
langt
som
helst
for
å
kan hjelpe til å begrense
”Jeg hadde reist hvor
få sett et våndhull og lært om tiltak, hadde
langt som helst for å
skadene. For det første må
jeg visst hvor store utfordringene skulle bli”, få sett et våndhull og
en slette jordhaugene med
Torbjørn Elvestad
ei moseharv eller lignende.
lært om tiltak, hadde
Ser en aktivitet av vånd etter
jeg visst hvor store
slettinga, kan en grave bort jordhaugen å sette opp
utfordringene skulle bli.” Landbruksrådgivinga vil
også i 2011 ha storskalafelt på Dovre i tillegg til
rottefelle med ei bøtte over. En kan også bruke gift
(Mosegrismais) å legge i gangene til vånd.
utprøvinger av ulike metoder i Lom, Vågå og Kvam.
Det er viktig å komme i gang med tiltak tidlig før
de får formert seg. To vånd om våren blir til mange
Leif Martin Svisdal
om høsten. Beiting eller bruk av beitepusser rundt
Våronn til rett tid
Vi finn det rett enda ein gong å minne
om kor viktig det er å gjere våronn og
anna køyring på jorda på eit tidspunkt
når jorda tek minst skade av dette.
Hugs også rett lufttrykk i dekka, bruk
instruksjonsboka.
Jordpakking er det første ein tenker på ved kjøring
med altfor tunge maskinar på rå og udrenert jord.
Jorda er bygd opp og kitta saman av partiklar med
forskjellig storleik. Under gode vilkår har det danna
seg det vi kallar aggregat. Jord med aggregatstruktur inneheld både småe og store holrom. Holromma
av aggregat saman med kanalar etter meitemark og
døde planterøt, sørgjer for god luftveksling og samstundes drenering av overflatevatn. Dette er svært
viktig for at kulturplantane skal vekse og trivast.
Kjør når jorda er lagleg
Når ein kjører på jorda når ho er blaut vil aggregata
bli klemde sund og holromma blir borte. Det blir
slutt på luftveksling og drenering, og planterøtene
får dårleg evne til å trengje seg fram for å vokse og
ta opp næring. Byggåker sådd under slike vilkår vil
berre stå og sture og vokse svært lite. 2-rads bygg
toler enda mindre enn 6-rads bygg. Havre tålar litt
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2011
betre slike vilkår enn bygg.
Ein vil aldri få god avling viss ein gjer våronn
for tidleg før jorda er lageleg. Med stadig større og
tyngre reiskap er det enda viktigare enn før å kjøre
med rett dekkdimensjon og rett lufttrykk. Marktrykket minkar med avtakande lufttrykk, men dette
kjem ofte i konflikt med høg fart på veg til dømes
med tankkjøring med møkk. Dekket tåler ikkje høg
fart med tung last og høg fart. Ein må også ha i
minne at totaltyngda som hjulet skal kjøre, ikkje kan
kompenserast med stadig større hjul. Sjølv om ein
greier å halde lågt marktrykk, vil totaltyngda likevel
forplante seg nedover i profilet. Når jorda er blaut
og har liten bereevne, kan ein også klemme flate og
tette drenssystema.
For tidleg såing før jorda er lagleg, er ikkje bra
ved attlegg av grasmark heller. Graset vil også ha
porøs jord med god luftveksling og drenering. Ved
å vere utpå for tidleg, legg ein med ein gong godt
grunnlag for ugras som til dømes tunrapp og balderbrå som liker seg godt på overflata av ei jord som er
våt, pakka og næringsrik.
Hugs at ei jord som ikkje er pløgd, tørkar enda
seinare opp om våren enn ei pløgd jord. Dette må
ein hugse når ein vil drive direktesåing eller forenkla
jordarbeiding.
Eivind Bergseth
Såkornsituasjonen
midt i mars 2011
Kjøp av plantevernmiddel for 2011
Ettersom tida har gått, er det stadig mindre såkorn
av forskjellige sortar å velje i. Dei som nå vil vere
sikker på å få tak i rett såkorn, bør raske på og bestille. Viss ikkje, kan ein risikere at det går heilt tomt
av norske sortar av bygg. Det er framleis god tilgang
av Tyra, noe Iver og litt Tiril, Ven og Habil. Det er
noe variasjon i utvalet hos Felleskjøpet og StrandUnikorn. Begge har Tyra. Felleskjøpet er tømt for
havre, medan Strand-Unikorn har Ringsaker havre.
Vi veit frå tidlegare år at periodevis er det ikkje lett
å skaffe dei rette plantevernmiddela den dagen ein
blir merksam på eit problem som må løysast. Viss
forhandlaren har gått tom for middel, kan det gå
fleire dagar før brukaren får tak i det. I mellomtida
kan utviklinga av skadegjeraren ha kome så langt at
det er for seint å gå inn med rådgjerd. Eksempel på
dette kan vere vekstregulering i korn som ein ser får
problem med å stå oppreist eller sprøyting av eng
der ein får problem med sprøytefrist sett ut i frå rett
haustetid eller beiteslepp.
Ut i frå denne problemstillinga vil vi difor tilrå
å planlegge alt nå kva for strategi ein vil legge opp
til i kampen mot skadegjerarar til sommaren. Vil
ein bruke plantevernmiddel, kan ein alt nå sjå for
seg kva som blir naudsynt å tinge av ugrasmiddel,
soppmiddel, vekstregulering og skadedyrmiddel.
Viss ein har middela liggande i plantevernskapet,
er det mykje lettare å kunne få gjort sprøytearbeidet
til rett tid. På denne måten kan ein også redusere
dose av plantevernmiddel ved at ein kan utnytte rett
utviklingsstadium og gunstig ver når ein er heldig.
Vi oppmodar difor dei som veit at dei vil nytte
plantevern middel til sommaren, å bestille desse nå.
Kjøp gjødsla nå
Har du ikkje alt gjort det, så bestill handelsgjødsla
nå. Leverandørane vil nok greie å skaffe alle aktuelle
sortar utover, men dei vil ikkje garantere det. Eit
anna moment kan vere at ved sein bestilling, kan ein
vere redd for at ein ikkje får gjødsla på garden til
rett tid. Sein bestilling vil føre til ekstra stress både
for seg sjølv og distribusjonsapparatet. Gjødsla blir
dessutan dyrare ettersom tida går.
Roundupsprøyting om våren
Kornåker
Ved store kvekemengder førre hausten og utan
bekjemping, kan det vere aktuelt å vårsprøyte for å
unngå uakseptabel kvekemengde i kornet til sommaren. Da er det viktig at ein har tålmod til å vente
til kveka har fått minimum 3-4 blad før sprøyting.
Før kveka har fått så mange blad, vil det vere liten
transport av glyfosaten ned til vekstpunkta i rota og
da vil ein få dårleg verknad. Dei overjordiske plantedelane vil stryke med, men rota vil overleve og da
er ein like langt. Det må gå minimum 3-4 dagar om
våren mellom sprøyting og jordarbeiding.
Skal denne metoda nyttast, bør ein hos oss ha
tilgang på relativt tidleg bygg som til dømes Tiril.
Elles kan skuronna bli svært sein.
få dårleg spiring ved såing i gamal tett kveketorv der
det vil vere mykje planterestar som råtnar. Her vil
det bli danna antispiregift som gjer dårleg tilslag på
såinga. Dette betrar seg etter som tida går og difor
vil det vere best å sprøyte slik mark om hausten og
så neste vår.
Les etiketten på plantevernmiddelet nøye. Pass på
rett dose og sprøyt i hop slik at det ikkje blir ståande
att kvekestriper. Viss ikkje vil ein dra friske kvekerøt
ut på den delen av jordet att som har hatt vellykka
sprøyting. Ver merksam på at ved stort innslag av
høymole og nesle, er det behov for dobbel dose,
gjerne 600 - 800 ml pr. daa.
Eivind Bergseth
Fornying av grasmark
Her og må ein vente på ein skikkeleg plantevekst.
Enga bør vere minst 15-20 cm høg ved sprøyting av
same grunn som nemnt ovanfor. For å vere sikker
på god verknad, bør ein vente 10 dagar frå sprøyting
til pløying/jordarbeiding. Ver merksam på at ein kan
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2011
Mye havrebladlus på Selsvollene
til sommeren?
Tidlig i februar tok vi ut og sendte kvist
av hegg fra 4 lokaliteter til Bioforsk
Plantehelse for at de skulle telle opp
antall egg av bladlus. Havrebladlusa
legger om høsten egg mellom knoppen
og kvisten. Hvis en finner mange egg,
kan en risikere angrep av bladlus på
korn. Bladlus kan også overføre virus
fra infiserte potetplanter til nye friske
planter.
Forekomsten er som vist under:
Suleng
Landbrukssenteret
Storøya, Kvam
Nuvstad
Sør-Fron
Nord-Fron
Nord-Fron
Sel
2,4 bladlus/knopp
3,3
”
0,5
”
11,3
”
Hvis en finner 1 - 5 egg/knopp, regner en med
at faren for angrep er middels. Over 5 er faren stor.
Antall bladlusegg er lågt på Kvam, middels ved
Landbrukssenteret og Sør-Fon, men uvanlig stort på
Sel.
Begrense skadeomfanget
Trolig er det mange faktorer som kan virke inn på
skadeomfanget. Tidligere har vi sett at hvis planten
er stressa av tørke e.l., kan skaden bli betydelig. I
et vatningsforsøk på Staur på Hedemarken så en at
bladlusa foretrakk vatna ledd. På den andre sida var
kornplantene her i så god kondisjon at angrepet ikke
betydde noe for avlinga.
Når det gjelder potetdyrking, og særlig mandelpotet som lett smittes av A og Y-virus, er det viktig
å ha så friske settepoteter som mulig. Havrebladlusa
er normalt den viktigste bladlusarten som sprer virus
fra sjuke til friske planter, fordi den kan opptre i så
enormt store mengder. Bladlus er dårlige flygere, så
for å unngå smitte fra virusinfiserte potetplanter til
nyinnkjøpte, friske settepoteter, bør en derfor ha så
stor avstand som mulig og tenke på fremherskende
vindretning.
Bjørn Lilleeng og Jan-Erik Mæhlum
‡†ƒ”
ƒ†„”—•”¤†‰‹˜‹‰
�
Šƒ”‘’‡–ƒ•‡’¤
’ŽƒŽ‡‰‰‹‰‘‰”¤†‰‹˜‹‰ˆ‘”
†‡ˆŽ‡•–‡Žƒ†„”—•„›‰‰Ǥ‹
ƒǣ
Einar�Dobloug�
Tlf:�990�14�640�
Spesialkompetanse:�
Konstruksjonstegninger,�
ombygginger�mm�
Tlf:�62�55�02�50�Kontorsted:�Landbrukssenteret�på�Blæstad
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2011
Øyvind�Schiager
Tlf:�416�71�138�
Spesialkompetanse:�
Husdyrbygninger,�nye�
og�tilbygg�
� Ž‡˜‡”‡ƒŽ–ˆ”ƒ•‹••‡”–‹Ž
†‡–ƒŽŒ–‡‰‹‰‡”ˆ‘”
ƒ„—†•”‡‰‹‰
� —–ƒ”„‡‹†‡
‘•–ƒ†•‘˜‡”•Žƒ‰
� –‹Ž„›„›‰‰‡Ž‡†‡Ž•‡
‡†ƒ”ƒ†„”—•Ǧ
”¤†‰‹˜‹‰Šƒ”ǣ
� •‡–”ƒŽ‰‘†Œ‡‹‰
‹Š–Ǥ‰Œ‡Ž†‡†‡ˆ‘”•”‹ˆ–‡”
� ‘’‡–ƒ•‡’¤
‘•–”—•Œ‘•–‡‰‹‰‡”ǡ
‘„›‰‰‹‰‡”ǤǤ
Friske settepoteter - lysgroing fysiologisk alder - knollansett/plante
Friske settepoteter
Potetene vil relativt raskt bli gjennomsmitta med forskjellige virustyper. Jo varmere somre desto mer insekter og desto større sjanse for raskere oppsmitting
av f. eks A- og Y-virus. Ringråte og potetål er svært
farlige skadegjørere som vi må ha rutiner for å unngå
smitte av. Statskontrollerte settepoteter er garantert
fri for disse sjukdommene. Unngå kjøp av usertifiserte settepoteter fra andre produsenter, det vil alltid
medføre en risiko. Det er en fordel å dyrke egne
settepoteter for å luke ut sjuke planter. Settepoteter
fra 1 daa er nok til 8-12 daa potetland året etter. Kjøp
statskontrollert vare til dette arealet hvert år.
Settepotetene skal være mest mulig fri for skurv
og råte. Størrelsen på settepotetene har betydning
for avlingsmengde og kvalitet. Store morpoteter gir
som regel større bruttoavling med stort antall knoller
under hvert ris, mens mindre settepoteter gir færre
og større knoller. Årsaken til at potetene er små kan
være sjukdom, og det bør derfor brukes noe større
knoller (50 g og over) av egne settepoteter enn av
statskontrollert vare.
Lysgroing
Lysgroing er best. Det gir raskere spiring, større avling og tidligere høsting med mer modne knoller (og
dermed mindre fare for blåfarging i mandel). Lysgroing kan gjøres på ulike måter i kasser og sekker.
Unngå for tykke sjikt med poteter, slik at det blir nok
lys. Jo mer spiretreg sorten er og jo kaldere den er
lagra, desto større varmesum er nødvendig.
For en ”normalt” lagra halvsein sort vil groing
ved 100oC i 5 uker eller 140oC i 3 uker vanligvis
være nok. Begge behandlingene gir 210 døgngrader,
men kan gi forskjellig antall groer (se knollansetting
pr plante lenger nede i artikkelen). Høy luftfuktighet
er viktig for å unngå inntørking, spesielt dersom
potetene har høy fysiologisk alder. Fukting kan skje
ved spesielle dyser eller ved å fukte gulvet. Resultatet skal være forholdsvis harde poteter med korte
lubne og sterke groer.
Tabell 1. Groingstid i døgn ved ulike temperaturer
og ønsket varmesum
Temperatur Varmesum,døgngraderover4oC
o
C
150
200
250
300
8
38
50
63
75
10
25
33
42
50
12
19
25
31
38
14
15
20
25
30
10
Settepotetmengde
Det er rad- og setteavstand som bestemmer settepotetmengden. Små settepoteter gir få knoller og må
derfor settes tettere enn større settepoteter. Forsøk
viser at potetplanta har stor evne til å kompensere for
plass dersom veksttida er lang nok. Setteavstanden
bør derfor øke med økende størrelse på settepotetene, slik at det brukes 190-230 kg settepoteter
per dekar. Anvendelsen av avlinga har betydning for
valg av rad/setteavstand. I settepotetåkeren må vi
sette tettere enn i matpotetåkeren.
Tabell 2. Mengder av settepoteter
Settepotetkg/daa
RadMidlere
v/ulik
avstand Knollvekt setteavstandicm
cm
Gram
25
30
35
30
171
143
40
228
190
163
70
50
238
204
60
245
40
213
178
152
75
50
222
190
40
200
165
80
50
250
206
179
Fysiologisk alder
Fysiologisk alder (=utviklingsstadium) hos settepoteten påvirker spiretid og vekstrytme og er derfor
en av mange faktorer som påvirker modenheten av
poteten.
De litt eldre settepotetene gir ofte relativt sett
best avling i en kortere sesong ved at plantene spirer
og utvikles raskere. De får flere spirer, stengler
og knoller per plante, men svakere risutvikling og
tidligere vekstavslutning. Resultatet blir dermed en
noe mer småfallen avling og mer modne poteter.
Unge settepoteter spirer seinere, gir færre spirer/
stengler og både risutvikling og knolldanning utsettes. På den annen side blir plantene kraftigere, og
avlingen kan bli stor når sesongen er lang nok.
Optimal fysiologisk alder avhenger dermed av
lengden på vekstsesongen og hva avlinga skal brukes
til. Relativt unge settepoteter som gir størst avling i
en lang sesong, kan være gunstig når en ønsker store
poteter. Derimot bør noe eldre settepoteter brukes
når vekstsesongen er kort eller når god avmodning er viktigere enn store poteter. Umodne knoller
flasser mer, har mindre tørrstoff og er mer utsatt for
sykdommer og vanntap under lagring.
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2011
Knollansetting pr plante
Det er viktig å vite om en potetsort ansetter mange
eller få knoller. Setteavstanden påvirker knollstørrelsen i avlinga mer enn det å variere settepotetstørrelsen.
Knollansettet kan også styres av lysgroingsmetoder. Lang lysgroingstid gir færre ansett pr plante
enn kort lysgroingstid, under ellers like vilkår og
lik varmesum totalt. Det er den apikale dominansen
(få eller ei groe pr knoll) som stimuleres ved lang
groingstid. Vanning ved begynnende knollansetting er et kjent tiltak for å øke knollansettet hos de
ulike sortene. I tidligpotetproduksjonen benyttes
gjødslingsstyrke til å styre knollansettet. Svak
nitrogengjødsling vil gi mindre ansett pr plante, og
dermed tidligere salgbar størrelse på knollene.
Mandelpotet er ikke med i tabellen, men mandel
er blant sortene som setter rikelig med knoller.
Tabell 3. Knollansetting for sorter i verdiprøving
2004-2006. 30 cm setteavstand og 60-70 g settepotet.
Sort
Tidlige
Rutt
Ostara
Juno
Berber
N89-3-5
Halvtidlige
Laila
Liva
N94-6-4
Brage
Halvseine
Beate
Saturna
Peik
Asterix
Folva
Pimpernell
Kerrs Pink
Behov for
beitepleie?
Bestill sprøyting av hamning før
1. mai og få fritt oppmøte i Fron!
Beitepussing og sprøyting utføres
med 4- og 6-hjuling.
Ekstrem fremkommelighet, bratt
terreng ingen hindring.
Antallknollerpr
plante>25mm
Ivar Sylte
Mob. 90 10 48 13
9,5
10,4
9,2
11,1
11,2
10,9
9,6
9,8
8,9
Bruk banken
når du trenger
det......
13,4
12,6
8,9
10,4
12,1
11,6
10,0
Mobilbank SMS
Trenger du noen ganger en kjapp
sjekk av kontoen eller plutselig
kommer på at du må overføre
penger?
Da er SMS en god løsning......
Kilder
- Eldrid L. Molteberg og Tor Johansen,
Plantemøtet Østlandet 2007, Bioforsk
FOKUS s. 128-129.
- Per Møllerhagen og Robert Nybråten,
Jord-og plantekultur 2007, Bioforsk
FOKUS s.182-184.
- Potetlefsa, dyrkingsveiledning for mandelpotetdyrkere, 2006 – 7.utgave. Red:
Knut Sundset
www.sb1ls.no
[email protected]
Bank. Betaling. Og deg.
Jan-Erik Mæhlum
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2011
11
Etanolgjæring i surfôr
I fleire artiklar i Buskap nr 1.
2011 blir problematikken omkring
alkoholgjæring (etanol) omtala.
Problemet har dukka opp på noen
garder i Østfold der alt ser ut til
å ha vorte gjort rett i samband
rundballeensileringa. Likevel har
førsteslåtten fått så stort innhald av
etanol, at han ikkje kan brukast til å
fôre mjølkeku med fordi det blir så
sterk smaksfeil på mjølka at ho ikkje
kan nyttast. Problemet må det no
forskast vidare på.
Åshild T Ranby som er forskar ved UMB drøftar
ulike sider ved ensilering i nemnte nr av Buskap
og vi vil her trekke ut noen moment som vi skal ta
omsyn til når vi kjem til ny surfôrsesong.
• Det er alltid etanol i gjæra fôr. Mengdene kan
variere frå 1 til 60 g pr kg tørrstoff.
• Kraftig etanolgjæring finn ein ved alle tørrstoffnivå opp til 65%.
• Etanolgjæring kan finnast både ved vellykka
gjæring og ved feilgjæra surfôr.
• Etanol blir produsert i størst mengde av gjærsopp, men kan også lagast av bakteriar.
• For å få etanolgjæring, må det vere mykje sukker
i surfôret.
Kva kan vi gjere i praksis for å prøve hindre
etanolgjæring?
• Rask utestenging av luft for å hindre varmgang
og uønska spalting/gjæring. Dvs. rask innpakking av
rundballane eller rask innlegging av silomasse.
• Viss ein bruker ensileringsmiddel, er det svært
viktig å bruke tilrådd dose for å sikre at pH-senkinga er stor nok til at ein hindrar feil gjæring. Det er
ønskeleg med mjølkesyregjæring.
• Gjærsoppen er seinare til å starte opp enn mjølkesyrebakteriane.
• Det er viktig å bruke rett dose ensileringsmiddel. Med for lita dose av eit maursyrepreparat, vil
den ønskte bakteriekulturen bli lamma ei tid. Gjærsoppen kan da rekke å starte opp alkoholgjæringa før
den ønska mjølkesyregjæringa kjem i gang att.
• Gjærsoppen gjer seg helst gjeldane etter 2-3
veker.
• Det har vist seg at ensileringsmiddel som er
ei blanding av maursyre og propionsyre eller
også med eit tillegg av benzosyre, alltid reduserer
etanolgjæring i surfôr når ein samanliknar med bruk
av reine maursyremiddel.
• Dette gjeld vanlegvis også samanlikna med
ingen tilsetning av ensileringsmiddel, men ikkje
alltid!!!
• Kofasil Ultra er det sikraste middelet til å hindre
etanol gjæring og eignar seg godt ved rundballing.
Bør ikkje brukast i silo på grunn av faren for utvikling av nitrøse gassar som er svært giftige. Fôret
skal da vera godt fortørka.
Eivind Bergseth
Innhold av sporstoff og E-vitaminer
i gras og fôr i innlandet
Når vi diskuterer sporstoffer, bør en
være klar over at planter og dyr kan ha
ulikt krav. Under har vi skrevet litt om
dyras behov for mineraler og vitaminer
i innlandet. Stoffet bygger delvis på
samtale med Tore Sivertsen, NVH og en
publikasjon under Husdyrforsøksmøtt
2009
12
Jod
Innholdet av jod i planter i innlandet er lågt. Behovet
for å gi husdyra jod er derfor alltid stort.
Selen
Innholdet av selen i norsk jord og planter er lågt
i hele landet og er enda lågere i innlandet enn på
kysten. Behovet for selen er derfor stort. Innholdet i
gras fra innmarksbeite er ofte like lågt som gras og
urter på utmarksbeite. Dette under forutsetning av at
det ikke er gjødslet med selen. Alt kraftfôr er tilsatt
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2011
selen. Dyr som får bra med kraftfôr, får i seg nok
selen.
Det går an å gjødsle med selen. Pr i dag er det
bare 21-3-8 som er tilsatt selen. I Finland har de satt
til selen til all mineralgjødsel, og dette har vist seg
å være svært effektivt. Dyr på ugjødsla beite som
ikke har tilgang på mineralnæring, får ofte for lite
selen. Selenmangel kan gi stivmuskelsjuke på lam.
På storfe kan det føre til besk/harsk smak på mjølka,
de tar seg kalv dårligere eller får mye mastitt. Skal
en få nok selen gjennom selengjødsel til beite, bør
det gjødsles ofte med moderate mengder gjødsel.
Veterinærene sier at til sau må en bygge opp seleninnholdet i lamma gjennom fôret til søyene og at
selengjødsling til beite virker for sent.
I et gjødslingsforsøk vi utførte på Vik i Kvam
på 1980-tallet, ga selengjødsel ei betydelig økning i
seleninnholdet i kornet.
Jorda i USA og Canada inneholder mye mer
selen enn jorda i Norden. Så lenge vi importerte mye
mathvete fra disse landene, fikk vi i oss bra med
selen. I dag er vi nesten sjølforsynt med mathvete.
Vårt daglige brød gir oss derfor mindre selen enn
tidligere. Hva det låge selenopptaket betyr for folkehelsa er lite kjent.
Vi vil minne om at det er trange grenser mellom
mangel og forgiftning av en del sporstoffer. Legger
du inn vomkapsler (bolus), bør en være forsiktig
med gjødsling eller mineralnæring til dyra. Er du i
tvil, så hør med din lokale veterinær.
Kopper
Når det gjelde kopper (Cu) og molybden (Mo) sier
en at Cu/Mo-forholdet er viktig. Kopper virker antagonistisk over for molybden. Dette betyr at har du
mye kopper i jorda, kan det gå ut over opptaket av
molybden og motsatt. Tore Sivertsen sier at i innlandet bør en spesielt være forsiktig med å gi for mye
kopper til sau og lam!
E-vitaminer
Innholdet av E-vitaminer i grønt gras, løv osv er
rikelig. En regner med at innholdet holder seg bra
i surfôr og delvis i høy. Om innholdet er høyere
i låvetørket høy enn bakketørket høy, kjenner vi
ikke til. Vitamin E brytes ned av sollys. Foreløpig
har en ikke sammenlignet innholdet i direktehøstet
surfôr med innholdet i rundballer. Vi vet heller
ikke hvordan ei breispredning av gras før pakking i
rundballer virker på innholdet i forhold til tørking i
streng. Ved å spre graset, vil graset tørke raskt og en
får pakket rundballene raskere enn når graset ligger i
streng. Her trengs det mer forskning.
Bruker du kun halm eller ammoniakkbehandla
halm til dyra dine, må du spesielt være på vakt mot
mangel på vitaminer og mineraler.
Bjørn Lilleeng
Jordprøver i 2010
NLR Gudbrandsdalen tok sesongen
2010 ut 1086 jordprøver på ca 120
gardar. Tabellen viser snittverdiar for
kvar kommune i regionen.
Vi får no tilsendt alle prøveresultata samla. Det kan
etter kvart gje grunnlag for statistikk som kan hjelpa
oss å anbefale rettast mogleg gjødsling. Eitt år er
ikkje grunnlag for noko som helst, men det er lett
å sjå at vi ikkje treng bruke pengar på innkjøp av
fosfor og kalium nede i bygda. Fjelljorda er ikkje
teke ut av tabellen, slik at tala
for innhald av P og K reelt
er enda høgre i lågtliggjande
Tabell. Snittverdiar av jordprøver utteke 2010 NLR Gudbrandsdalen.
jord enn desse tala tilseier. Vi
veit av erfaring at fjelljorda
Kommune
PH
P
K
Mg
Ca
KHNO3
har betydeleg lågare verdiar
Dovre
6,26
13
14
26
173
og der vil det vera naudsynt
Lesja
5,65
15
20
7
97
med fullgjødsel. Skjåk har dei
Skjåk
6,22
32
17
21
207
175
høgaste verdiane over heile
fjøla, naturleg nok fordi dei
Lom
6,05
19
13
19
187
147
har lite fjelljord og dei har og
Vågå
6,10
17
14
22
204
102
mykje husdyr.
Nord-Fron
5,90
13
14
14
130
77
Sel
6,05
12
15
22
175
106
Sør-Fron
5,93
13
11
13
139
65
Sigurd Eggen
Ringebu
5,97
15
12
15
143
72
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2011
1
Såing og tromling i økologisk
kornproduksjon
Såmaskinas oppgave er å plassere
såfrøet ned på ca. 4 cm dybde
målt etter slodding. Labbene på
kornsåmaskina går ikke til eksakt
dybde. Dybden bestemmes av
strammingen til fjærene på labbene,
slitasjen av labbene, hvor dypt det
er harvet og hvor hardt det er etter
hjulene på traktoren.
Sådybde er et kompromiss
Når en plasserer et frø i jorda, må det ha fuktighet
for å spire. Når de tester spireevnen for en kornprøve
legges frøene oppå filterpapir med stadig tilgang
av fuktighet. Slik sett ville en også på jordet kunne
legge frøet oppå bakken, men da måtte det være
nok fuktighet hele tiden og ikke sol. Derfor må en i
praksis legge frøet ned i jorda hvor det er stabil fuktighet, djupere der det normalt er sol og lite nedbør
om våren.
Et frø som blir lagt for dypt, vil ikke spire i det
hele tatt. Dette er en innebygget egenskap fra naturen
for at det ikke skal spire dersom det ligger dypt. Det
er denne egenskapen som gjør at ugrasfrø kan ligge i
jorda i årevis uten å spire. En stor del av kornfrøene
vil spire om det ligger på 10 cm, men det er ikke
bestandig de kommer opp. Opplagsnæringa blir
oppbrukt før spiren er oppe og kan begynne næringsproduksjon. I tillegg vil en kunne se at spirene er
for svake til å trenge gjennom jorda, spesielt dersom
det er skorpe. Da krøller bladet seg nede i jorda.
Sådybde er derfor et kompromiss mellom å få
frøet dypt nok så det har spireråme og at det ikke
blir for dyp slik at spiren ikke kommer opp. Først
etter spiring kan en se om en har sådd passelig dypt.
Dessverre vet vi ikke hvordan været blir etter såing,
derfor sår vi til en dybde som i gjennomsnitt er brukbar. Fordi vi skal ugrasharve i økologisk kornåker,
er det viktig at vi ikke sår for grunt. Da vil vi kunne
ødelegge og blottlegge spirene ved første ugrasharving.
Når vi anbefaler å bruke ei sådybde på 4 cm etter
tromling, er dette en erfaringsmessig bra dybde når
en tar hensyn til faktorene ovenfor. I områder hvor
det normalt er tørt vær etter såing, kan en så litt
dypere. Det er også grunn til å så litt dypere sent i
våronna enn tidlig, fordi fuktigheten i jorda normalt
1
er mindre og temperaturen og uttørking av toppskiktet øker.
Såmaskina må være i orden
Etter hvert slites spissen på sålabben vekk og det blir
ei flate som gjør at labben flyter mer og går grunnere. Spesielt slites labbene som går bak traktorhjulene mer enn de andre. Bak hjulene er det i tillegg
hardere, og kornet kan derfor komme for grunt i
hjulsporene og det blir dårlig spiring fordi det er for
tørt. Når korn er i ferd med å komme opp kan en
tydelig se dette. I tillegg til at det blir dårlig spiring,
kan ugrasharva harve opp korn og spirer fordi de
ligger for grunt. Andre ganger kan en se at det spirer
først i hjulsporene. Da kan det være at det er harvet
for dypt og kornet har kommet dypt. Er det fuktighet
spirer kornet i hjulsporene, og det kommer opp først
fordi disse har kortest veg. Det er derfor god grunn
til at en hvert år går over såmaskina og skifte ut slitte
spisser.
Det er en sentral og en individuell innstilling av
de fjærene som er med å presse labbene ned i jorda.
Den individuelle innstillingen kan en bruke for å
få labbene bak hjulene dypt nok. Fjærene på den
enkelte labb kan være strekt. Dette kan resultere i at
presset på denne labben blir for lite og den går grunnere. For å sikre seg at alle labbene går ned, er det
lønnsomt å måle med fjærvekt den krafta den enkelte
labben blir presset ned med for å sikre seg at de er
like. Strekte fjærer kan strammes mer, eventuelt må
de skiftes.
Det kan være gunstig å ha sporløsere bak traktorhjulene. Har en breie dekk eller tvilling med mindre enn 0,6 bar (9 pund pr kvadrattomme) er behovet
mindre, spesielt om en strammer fjærene på labbene
bak hjulene litt mer.
Avstanden mellom labbene kan ha blitt endret.
Dette kan være fordi en har rygget borti med en labb,
en stein har bøyd en arm eller at festet for labben
har løsnet. Øket radavstand mellom labbene gir mer
plass og lys for ugraset. To eller flere rader som ligger for tett øker konkurransen om næringa.
Ta dreieprøve
Såfrøet endrer seg fra år til år. Det er derfor all grunn
til å ta dreieprøve (i god tid) før våronna. Sår en ut
for lite, blir åkeren tynn og det kan bli dårlig avling,
sår en for mye blir det bortkastete penger. Det er
heller ikke noe gunstig at det er for stor forskjell i
såmengde mellom labbene. På de fleste såmaskiner
med tannet såvalse kan bunnklaffen justeres og på
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2011
korn at det dekker såvalsene, dvs. så mye at en
er sikker på at en ikke sår tomt. Deretter fyller en
på en kjent mengde korn, kjører til en har sådd ut
denne mengden, leser av arealet en har sådd ut på
arealmåleren og regner ut mengden pr dekar.
Normal såmengde er ca 20 kg/daa for havre, 20 – 22
kg/daa for bygg og 23 – 25 kg/daa for hvete.
Spor etter smale hjul med høgt lufttrykk på
tromletraktoren. Det blir dårlig ugraskamp etter
ugrasharva i hjulsporet. Foto: Kari Bysveen
den måten finjustere såmengden. På såmaskiner med
riflet såvalse kan såhusene justeres sideveis for å få
mer eller mindre utmating. For å kontrollere at det er
lik såmengde fra den enkelte sålabben, kan en sette
papirposer under hver sålabb, forta dreieprøve og
veie hver pose. Er avviket mer enn 10 – 15 % bør en
juster på bunnklaff eller såhus. Har en riflet såvalse
bør en bestandig justere innstillinga fra låg såmengde
mot høgere såmengde. Grunn til dette er at det er litt
dødgang i systemet.
Dersom en har gjort dreieprøve og har skrudd
en vei og dreier den andre veien når en kommer
til våronna, kan det på enkelte maskiner bli stort
avvik mellom dreieprøve og reell såmengde. Det
kan også bli avvik når vi kjører på jordet i forhold
til dreieprøva. Når vi kjører på jordet blir det risting, og dette kan medføre at det blir større utmating.
Når en begynner å så med et nytt kornslag/sort, bør
en derfor foreta en etterkontroll. Dette kan gjøres
på flere måter. En kan for eksempel fylle på så mye
Innføring i
økologisk
korndyrking, del 1
Vi minner om det økologiske kornkurset
vi skal arrangere i løpet av 2011. Dette
blir tre enkeltstående fagdager. Første
møtet er på ettermiddagen 4. april i SørFron. Nærmere informasjon blir sendt ut.
Du kan også ta kontakt med Hege hvis du
vil vite mer: [email protected] eller
952 08 633.
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2011
Tromlen skal pakke jord rundt frøet
Den løse jorda en har etter harving og såing, kan
hindre at frøet får nok fuktighet til å spire. Når en
tromler får frøet bedre kontakt med jorda og den fuktigere grunnen under. Tromlen må ha minst 45 cm
diameter for å bli tung nok. Skal tromlen gjøre god
jobb, kan den ikke kjøres for fort. Jorda er elastisk,
derfor må pakketrykket vare en viss tid for at jorda
skal sette seg. Spesielt vil en se dette dersom det er
stein. Kjører en under 5-6 km/t ligger steinene rolig,
kjører en fortere vil de kunne ”sprette”. Gjør derfor
en liten prøve på din jord. Start med å kjøre i 4 km/t.
Øk hastigheten og se på resultatet. Overflata skal bli
jevn og steinene skal ligge godt nedpresset. Ved å
pakke steiner godt ned i jorda, er det mindre sjanse
for at en plukker de opp med ugrasharva.
Bruk tvillinghjul eller breie dekk med lågt lufttrykk
Blir det spor som er mer enn 1 cm etter hjulene til
såmaskina eller traktoren etter at det er tromlet,
forteller dette at lufttrykket i dekkene er for høgt
og/eller dekkene for smale. Når en skal ugrasharve
2-3 cm dypt, blir dette vanskelig dersom sporene er
3 cm dype. Det er normalt gunstig å kunne gå ned på
0,6 bar i dekkene på såmaskintraktor og tromletraktor. En må sjekke i trykk og belastningstabellene for
dekkene på traktoren for å se hvor lågt trykk en kan
bruke.
Kjell Mangerud
Kurs for
saueprodusenter
I løpet av 2011 skal vi arrangere kurs for
saueprodusenter i Ottadalen i samarbeid
med Sau- og Geitavlslaget. Dette blir
tre enkeltstående fagdager. Første møtet
blir før lamming. Tema for dagene blir
fôrdyrking, grovfôrkvalitet, fôring og andre sentrale tema. Nærmere informasjon
blir sendt ut. Du kan også ta kontakt med
Jan-Erik hvis du vil vite mer: jan.erik.
[email protected] eller 975 51 501.
1
Kursinvitasjon
Beite-/fôringskurs med vekt på
storfe og ammeku
Kursopplegg
I løpet av eit år skal ein følgja dyra frå innefôringsperioden til slepp på innmarksbeite om våren og til
dei er attende frå utmarksbeite. Kursa blir starta med
et møte inne, så ein markdag om våren/hausten for så
å avslutte med eit møte til vinteren der ein summerer
opp erfaringane frå siste året.
Målgruppe
Kursa i år er fagleg retta mot kjøtproduksjon på
storfe og ammeku. Vi vil arrangere 2 kurs; Eit på
Dombås og eit på Vinstra.
Beite- og grovfôrkvalitet er hovudtema
Kvifor bruk av beite, næringsbehov, gjødsling og kalking. Fôrkostnader, fornying av beite, jordarbeiding,
frøval og ugrasbekjemping, kunnskap om giftige
beiteplanter, vedlikehald av varige beiter ved rydding, beitepussing, innsåing, inngjerding, snylteproblemer, sambeiting. Samtidig vil grovfôrkvalitet
i innefôringsperioden bli vektlagt. Deltakarane kan
kome med forslag til emne som skal takast opp.
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen og
Nortura arrangere kursa i lag. Desse skal gå over 3
samlingar i løpet av 2011; 2 samlingar innandørs og
1 ute på beite. Diskusjon og utveksling av erfaringar
mellom kursdeltakarane er ein viktig del av kurset.
Kursa er støtta av ”Etterutdanning bønder”, og er
opne for alle!
Meir informasjon og påmelding
Bjørn Lilleeng tlf 975 68 008 eller Øystein Havrevold, Nortura tlf 917 30 609.
Påmelding til Lilleeng innan 4. april. Kursavgift
800 kr for medlemmar. Kan utgiftsførast. Kursa vil
bli avlyst dersom færre enn 12 melder seg på.
Sjå også utlysing av kurs på vår heimeside: http://
gudbrandsdalen.lr.no eller http://medlem.nortura.no
Tid og stad for første kurskveld
• Onsdag 13. april kl 1900, Landbrukssenteret, Vinstra
• Torsdag 14. april kl 1100, Joratunet, Dombås
Fagdag med tema:
Fôr og fôring av okser og mjølkeku
Onsdagden6.aprilkl1930: SødorpGjestgiveri,Vinstra
Torsdagden7.aprilkl1100-1400:
Joratunet,Dombås
ÅshildRandby er kjent som en dyktig forsker og
formidler av nytt innen sitt fagfelt. Hun har ledet
et stort, praktisk rettet forskningsprosjekt ”Mer og
bedre grovfôr”. Dette er nå avsluttet. Vi har vært
så heldige å få Åshild til Gudbrandsdalen på 2
møter. Hun vil presentere siste nytt innen forskning på fôr og fôring av mjølkeku og okser på
følgende produsentmøter:
1
Vi kan ikke forvente at Åshild Randby får tid til å
komme til Gudbrandsdalen hvert år. Benytt derfor
denne sjansen til å oppdatere deg faglig! Disse 2
møtene arrangeres i fellesskap av Tine, Q-Meieriene
og Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen.
Møteneerderforåpneforalle!
Kaffespleis.
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2011
Like sikkert som at dagen gryr
* Elin og Randi
Elin og Randi er utviklingssjefer og
phD-studenter i Felleskjøpet
Fôrutvikling. De har pløyd gjennom
det som finnes av litteratur og
databehandlet egne forsøk til nytte og
glede for deg som bonde. Nå gleder
de seg til disputasen som snart skal
avslutte et langt og viktig studium.
skal vi hjelpe deg å lykkes
Hver dag er full av utfordringer, både for bonden, dyra og forskningsmiljøene.
Elin og Randi er begge utviklingssjefer i Felleskjøpet Fôrutvikling, og jobber
kontinuerlig med fôrsammensetning og fôringsforsøk. Landet rundt finnes
det forsøkshus som deltar i ulike testprosjekt. Kontakt og samarbeid mot det
internasjonale fagmiljøet er både velutviklet og nødvendig for å oppnå en
optimal dyrehelse og produktivitet. Elin og Randis kompetanse og engasjement
bidrar til høy kvalitet på fôret og dermed økt lønnsomhet for deg.
*
Gled deg til morgendagen – den møter vi sammen!
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2011
1
Tlf. 1 22 0
Mob. 0 2
VAREOPPLYSNINGER:
-2% CaO, av dette ,% Mg.
Totalt kalkinnhald: 2,% CaO-ekv.
Antatt løselighet over 1 år: 0-%. Over år: 0-0%.
Veiledende kalkverdi 1 år: . År: + - .
Handelsnavn: Grov kalkdolomit 0 – 1, mm.
Kalkdolomit er tyngre å løyse opp enn kalkmjøl.
Turr vare støver ved spreiing (vi kan levere rå).
• Stor avling • God kvalitet
• Lite sjukdom i fjøset
Dette er målet for alle jordbrukere!
For at dette skal lykkast er det fleire ting som skal til:
• Flinke jordbrukere (det har Norge)
• Lugomt ver – sol og væte
• Riktig gjødsling
• KALKING – har jorda rett pH, blir gjødsla best utnytta
• Du får tonn kalk for 1 tonn gjødsel
Desse personane/firmaer tek imot din kalkbestilling
Nord Gudbrandsdal:
Jørn Sæther, Lesjaskog .............Mob. 2 22 ................... Tlf. 1 2 Ole Roger Hølmo, Vågåmo ........Mob. 01 2 ................... Tlf. 1 2 2 1
Midt-Gudbrandsdal:
Arne Solhaug, Sør-Fron .............Mob. 0 1 0
Ringebu & Fåvang innkjøpslag........................... Tlf. 1 2 2 0 – 1 2 2 0
Avd. RINGEBU .......................................................................... Tlf. 1 2 01 Avd. SØR-FRON ....................................................................... Tlf. 1 2 00
Spreievognkjører Fåvang:
Arne Syverud ..............................Mob. 01 ................... Tlf. 1 2 10
1
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2011
Annonse
Tilskot av selen, jod, koppar og kobolt med bolus
Av veterinær Inge Midtveit, Averøy, M&R, salsrepresentant for Animax i Noreg
Epost [email protected], tlf 9135 0752
Animax bolus kan gardbrukaren sjølv legge ned med inngjevar. Bolusen avgjev selen, jod,
koppar og kobolt gradvis over ein periode på 5-6mnd. Mengdene den avgjev er nok til å dekke
dyras behov under alle tilhøve – både i fjøset og på utmarksbeite.
Beitegras har i utgangspunktet alt drøvtyggararen treng med unntak av fire essensielle sporemne;
selen, jod, koppar og kobolt. I Gudbrandsdalen er det særleg selen og jod det er lite av og dei aller
fleste har ein strategi for å sikre dyra opptak av sporemna. Det er likevel grunn til å vurdere om det
tilskotet ein gjev faktisk er nok til å dekke behovet til alle dyr under så vel fjellbeite som innefôring.
Dei mest nytta tilskotsformene i Noreg er minerblanding i pulverform og saltstein. Det er etterkvart
mange døme på at desse ikkje gjev dyra tilstrekkeleg tilskot av dei fire essensielle sporemna og då
særleg selen. Kva er årsaka til dette?
Det er dokumentert i andre land at dyras opptak av mineralblanding ved fri tilgang er svært variabelt
og umogleg å kontrollere. I selenfattige område som Gudbrandsdalen må vaksne ammekyr minst eta
100 gram kvar dag heile året av den mineralblandinga som har høgaste seleninnhald på marknaden
(65mg/kg). Dette er det mange dyr som ikkje gjer og desse får for lite. Samstundes inneheld
mineralblandingane mineralar og vitaminar som dyra ikkje treng tilskot av. Alle vitaminar får dyra
dekt frå beitegraset eller dei produserer det sjølve som til dømes vitamin D. Kalk, magnesium, fosfor,
zink og mangan får dyra også dekt gjennom beitegraset.
Saltstein er produsert for å gje dyra salt og ikkje sporemne. Saltsteinar inneheld likevel ein del
sporemne, men ikkje i mengder som gjer nokon særleg skilnad. Vanleg kvit, raud og grå saltstein har
30 mg selen per kilo og ei ammeku må slikke i seg 100-200 gram per dag for å få dekt selenbehovet
sitt i eit selenfattig område. Det same gjeld sau og lam.
Animax bolus er eit velkjent produkt i Storbritannia og Irland, der det har vore på marknaden i 16 år.
Det er ei enkel sak for einkvar gardbrukar å legge ned bolus på sine dyr og når dyret har svelgt bolusen
veit ein at dyret får det det treng dei neste seks månadene.
Aktuell bruk av Animax bolus i Gudbrandsdalen:
Sau
Søyer ved innsett (selen og jod)
Søyer ved utslepp (selen og jod)
Lam ved fjellsending (min 20kg) (selen og jod)
Storfe Kalvar på beite (selen og jod) (kalv frå 75kg)
Kviger på beite eller minst tre månader før inseminering/paring (selen, kobolt, koppar og jod)
Mjølkekyr ved avsining (selen, kobolt, koppar og jod)
Ammekyr ved utslepp og innsett (selen, kobolt, koppar og jod)
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2011
1
Returogutgjevaradresse:
NLR Gudbrandsdalen, 2686 LOM
BONDENS TRYGGE VALG
NORGESFÔR HAR
SAMARBEIDSAVTALE
MED NORSK
LANDBRUKSRÅDGIVNING
Vi har også: -Fôr til alle dyreslag – Kornhandel – Butikkvarer
Norgesfôr Ottadalen Mølle, Lom,
Norgesfôr Ottadalen Mølle, avd. Vågå,
Norgesfôr Vinstra Bruk, Vinstra,
Strand Unikorn, Moelv,
www.norgesfor.no
tlf. 61 21 18 20
tlf. 61 23 70 72
tlf. 61 29 01 20
tlf. 62 35 15 00
DG-TRYKK, Tretten, tlf. 61 27 73 50
-Såvarer –Gjødsel –Plantevern –Kalk -Mikronæring –Ensilering -Desinfeksjon
www.dmt.no
- God rådgivning
- Trygg leverandør
- Lokal tilknytning