Transcript Medlemsskriv nr 1 - februar 2011
Omslag - Grønt og gult 21-05-10 08:44 Side 2
Norsk
Gudbrandsdalen
Landbruksrådgiving
Medlemsskriv nr 1 - februar 2011 - Årgang 11
Innhald
Frisk hundegras .......................................... s 1 Verdiprøving av seint bygg ........................ s 3 Autorisasjonskurs plantevern 2011 ............ s 3 Informasjon om NLR Gudbrandsdalen ....... s 4 Innkalling til årsmøte .................................. s 5 Verdiprøving av tidleg bygg ........................ s 6 Såkornsituasjonen pr februar 2011 ............ s 7 Tilgang på kløverfrø 2011 .......................... s 7 Langtidslagring av frø ................................ s 7 Virus og kjøp av nye settepoteter ................ s 8 Invitasjon til beite- og foringskurs .............. s 9 Invitasjon til fagdag med tema fôr/fôring ... s 9 Slamkompost fra Sel .................................. s 10 Fôr og fôring av hest ................................. s 10 Utprøving av nye grønnsaker .................... s 11 Økologisk aktivitetskalender ..................... s 11
Innkalling til årsmøte på side 5.
Frisk hundegras - sterk mot sjukdommer, men dårlig overvintring?
Har du lyst til å dyrke hundegras? Prøv Glorus. Erfaringene med ”Frisk” er at den er sterk mot bladflekksjukdommer, men overvintringsevnen er dårligere enn Hattfjelldal og Glorus. Det er kun Felleskjøpet så har frø av Glorus. Hattfjelldal er nå sluttsolgt.
Til venstre Frøblanding fra Strand nr 11 med ”hattfjelldal” hundegras til høyre. Legg merke til fargen på hundegraset. Dette skyldes virus og sopp. Foto: Bjørn Lilleeng
Våren 2007 sådde vi ett forsøk hos Ove Breistad, Kvarvet (860 moh) og ett hos Nils Hage, Skåbu (800 moh). 3 hundegrassorter testes mot fem frøblandinger fra Strand. Feltene har nå gått så mange år at de viser hvordan hundegrassortene og frøblandingene tåler et 2-slåtts opplegg. Følgende hundegrassorter og frøblandinger fra Strand har vært med:
1. Hattfjelldal hundegras 2. Glorus hundegras 3. Frisk hundegras 4. Strand nr 2: 60% Noreng timotei, 20% Norild engsv., 20% Monopoly engrapp 5. Strand nr 5: 50% Noreng/ Vega tim, 15% Norild engsv., 15% Monopoly engrapp, 5% Leik rødsv., 5% Leikvin engkvein, 5% Reipo rødkl., 5% Norstad kvitkløver 6. Strand nr 8: 55% Vega
Tabell 1. Avlinger målt i kg tørrstoff/daa av 1.slått og 2.slått i 2010, middelavling for 2008-2010 samt % ugras i feltet hos Hage, Skåbu.
Gras/ frøblanding
Hattfjelldal Glorus Frisk Strand nr 2 Strand nr 5 Strand nr 8 Strand nr 11 Strand nr 21 tim, 20% Norild engsv., 10% Monopoly engrapp, 10% Reipo rødsvingel, 5% Norstar kvitkløver.
7. Strand nr 11. 25% Vega tim, 30% Grindstad tim, 20% Fure engsv, 10% Entopper engrapp, 10% Nordi rødkl, 5% Milkanova kvitkløver.
8. Strand nr 21: 50% Leif bladfaks, 40% Grindstad timotei, 10% Nordi rødkløver
1.sl
640 734 407 516 537 403 516 493
2010 2.sl
427 501 374 454 433 442 391 433
Sum
1067 1235 781 970 970 845 907 926
Kg avling i snitt 2008-10
989 1053 829 880 921 798 887 855
% ugras høsten 2010
3 1 3 3 1 3 11 10 11 13 11
Resultat Skåbu
Forsøksfeltet i Skåbu ligger lunt og solrikt til. Loka lklimaet er nok bedre enn høyde over havet skulle tilsi. Glorus hundegras skilte seg ut fra de andre hundegrassortene allerede i såingsåret med mer strå, mer opprett vekst og tidligere skyting (tabell 1). År 2010 er det 3.engåret. Glorus ga i 2010 ei svært stor avling både av 1.slått og 2.slått. 1235 kg tørrstoff i 3. engår er ikke hverdagskost. Som en god nummer to kommer Hattfjelldal. Sorten har gitt ei stabil og god avling i alle år. Hvor for blir avlingene av Hattfjelldal dårligere enn Glo rus? Kan dette skyldes at soppen reduserer tilveksten utover høsten? Legg merke til hvor lite ugras det er i hundegraset i forhold til i frøblandingene. Det at hundegras vokser rakt opp etter slått, gjør nok at det skygger ut mye ugras.
Tabell 2. Avlingene i kg tørrstoff/dekar i 2010 og for de siste 3 åra fra feltet på Kvarvet. Innhold av ugras i september 2010. I sammendraget for 3 år har vi satt avlingene av Hattfjelldal til 100 og regnet ut hvor mye de andre sortene utgjør.
Ledd
Hattfjelldal Glorus Frisk Strand nr 2 Strand nr 5 Strand nr 8 Strand nr 11 Strand nr 21
% ugras sept 2010
15 5 75 50 85 75 80 43
2010 1.slått+2.slått
612 676 415 568 543 483 559 512 658 455 644 622 620 657 617 Frøblanding Strand nr 5 er ei allsidig og hardfør blanding. Den har gitt gode avlinger i alle 3 årene. Frøblanding 21 inneholder mye Leif bladfaks. Mye tyder på at bladfaksen ikke trives på dette stedet. Frøblanding 8 har av ukjente årsaker gjort det dår ligere enn frøblanding 5.
Resultat Kvarvet
I 2008 sådde vi et tilsvarende forsøksfelt hos Anne Kristine Haugsjordet, Kvarvet i Sør-Fron. Feltet ligger noe høyere og mer åpent til. Tabell 2 viser resultatet fra 3 års høsting. Før vi skulle høste 2.slåt ten på dette feltet i 2009, hadde dyr brutt seg innpå forsøksfeltet. Tallene for 2009 er derfor kun av 1.slåtten. Graset har overvintret dårligere på Kvarvet enn i Skåbu. Hattfjelldal og Glorus hundegras står fortsatt fine med lite ugras. Frisk overvintrer dårligere enn de andre hundegrassortene og ugraset utgjør hele 75 % av avlingene. Dette så vi allerede den første vinteren. Midlere tørrstoffavling for alle tre forsøk sårene viser at Glorus ga 100 kg høyere avling enn Hattfjelldal. Forskjellen på Glorus og Frisk er på hele 200 kg TS/daa.
Frøblandingene har også blitt svært tynne og fulle
Middel 2008-2010
557 = 100 114 82 116 112 111 118 111 av ugras. Nå kan det kanskje sies at hvis en velger å slå slike frøblandinger 2 ganger i denne høgda, må en regne med at graset går fortere ut. Når det gjelder sjukdommer på hundegras, kommer Frisk best ut. Glorus er middels sterk, mens Hat tfjelldal er svært mottakelig. Dette ser en lettest om høsten når været blir fuktigere og dagene kortere. Enkelte ganger er bladene av Hattfjelldal helt brune på grunn av virus- og soppsjuk dommer. I slike tilfeller kan en frykte at både kvaliteten og smakeligheten blir redusert. Hvordan vil bruken av et soppskadd gras påvirke tilvekst og produksjon? Svaret på dette spørsmålet er aldri blitt undersøkt i Norge. 2 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2011 På Kvarvet har mye av graset i frøblandingene gått ut og er blitt erstattet med ugras. Avlingene er derfor greie, men kvaliteten er usikker.
Laban hundegras
”Laban” er en ny lovende hundegrassort. Sorten formeres nå opp og såfrø vil bli å få kjøpt i 2012. I mangel av offentlig testing, har forsøksringen i Sør-Gudbrandsdalen sådd ut små observasjonsfelt på flere steder i Gausdal. Det blir spennende å sjå over vintringsevne og hvor utsatt sorten er for sopp. Vi har litt frø av ”Laban” og er interessert å få testet ut sorten hos et medlem. Jorda bør være ren for flerårig ugras og feltet må legges ut så høyt over havet at vi virkelig får testet ut sortens overvintring segenskaper.
Bjørn Lilleeng
Verdiprøving av seint bygg, Austlandet
Vi hadde ikkje forsøksfelt i denne serien sist sesong, men vil ta med det viktigaste frå forsøksresultata, fordi mange av desse sortane er svært aktuelle i byggdyrkinga i området vårt.
Det var med 7 felt i denne serien, så bakgrunnsstatis tikken er ikkje stor. Det går fram at avlingsvariasjo nane er på 10 % mellom høgaste og lågaste sort. Iron er på topp med 531 kg/daa og dårlegast gjorde Frisco det med 477 kg/daa. Kva for vekstforhold kornet får med omsyn til plantevern, vatning, jordtype og andre variablar, vil gje mykje større avlingsutslag enn sortsvalet.
Dei nyaste sortane er tydeleg sterkare mot grå augeflekk enn Tyra, Iver og Edel. Frisco har dette året fått sterkaste angrepet av byggbrunflekk. Andre viktige eigenskapar er legde, stråknekk og aksknekk. Helium, Gustav og Iron er sterke mot stråknekk. På aksknekk er som venta Edel dårlegast med 100 %, medan berre 3 % av Gustav er knekt. Både resistens mot sjukdom og sterke strå- og akseigenskapar er viktige faktorar når det blir vanskelege forhold for innhausting og avlinga blir ståande lenge ute om hausten i varierande vær.
Dette året og i denne serien, må ein seie at Iron har peika seg ut som vinnar både når det gjeld avling og dyrkingseigenskapar. Til sommaren vil vi ha eit felt i denne serien for å få kartlagt viktige eigenska par ved desse sortane i vårt område.
Eivind Bergseth
Tabell 1. Avling og dei viktigaste eigenskapane for sortane i forsøket.
Sortar
Tyra Iver Edel Helium Frisco Marigold Gustav Iron
Avling kg/daa
494 515 481 486 477 524 492 531
REL avling
100 104 97 98 97 106 100 107
Sein legde %
8 6 2 0 11 4 2 4
Hl-vekt
69 68 66 67 63 66 67 66
Strå knekk %
38 25 60 0 33 60 7 4
Grå auge flekk %
15 13 20 3 2 0 9 3
Bygg brun flekk%
5 5 4 3 15 2 3 1
Dagar til aksskyt.
57 57 57 60 58 58 59 53
Aksk knekk %
50 75 100 15 38 33 3 8
Autorisasjonskurs plantevern 2011
Vi vil minne om at de av dykk som skal fornye eller ta beviset første gong, snarast melder dykk på viss dette ikkje alt er gjort. Undervisninga vil gå i mars og praksisdagen er bestemt til fredag 8. april 2011. De kan melde dykk på til næraste kontorstad til Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen eller ringe direkte til Eivind Bergseth på mob.nr 952 00 352. Kjenner de til at dette er aktuelt for noen som ikkje får medlemsskrivet vårt, så tips desse. Det kjem nærmare informasjon til dei som er påmeldte.
Eivind Bergseth
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2011
1. Hattfjelldal hundegras 2. Glorus hundegras 3. Frisk hundegras 4. Strand nr 2: 60% Noreng timotei, 20% Norild engsv., 20% Monopoly engrapp 5. Strand nr 5: 50% Noreng/ Vega tim, 15% Norild engsv., 15% Monopoly engrapp, 5% Leik rødsv., 5% Leikvin engkvein, 5% Reipo rødkl., 5% Norstad kvitkløver 6. Strand nr 8: 55% Vega
Tabell 1. Avlinger målt i kg tørrstoff/daa av 1.slått og 2.slått i 2010, middelavling for 2008-2010 samt % ugras i feltet hos Hage, Skåbu.
Gras/ frøblanding
Hattfjelldal Glorus Frisk Strand nr 2 Strand nr 5 Strand nr 8 Strand nr 11 Strand nr 21 tim, 20% Norild engsv., 10% Monopoly engrapp, 10% Reipo rødsvingel, 5% Norstar kvitkløver.
7. Strand nr 11. 25% Vega tim, 30% Grindstad tim, 20% Fure engsv, 10% Entopper engrapp, 10% Nordi rødkl, 5% Milkanova kvitkløver.
8. Strand nr 21: 50% Leif bladfaks, 40% Grindstad timotei, 10% Nordi rødkløver
1.sl
640 734 407 516 537 403 516 493
2010 2.sl
427 501 374 454 433 442 391 433
Sum
1067 1235 781 970 970 845 907 926
Kg avling i snitt 2008-10
989 1053 829 880 921 798 887 855
% ugras høsten 2010
3 1 3 3 1 3 11 10 11 13 11
Resultat Skåbu
Forsøksfeltet i Skåbu ligger lunt og solrikt til. Loka lklimaet er nok bedre enn høyde over havet skulle tilsi. Glorus hundegras skilte seg ut fra de andre hundegrassortene allerede i såingsåret med mer strå, mer opprett vekst og tidligere skyting (tabell 1). År 2010 er det 3.engåret. Glorus ga i 2010 ei svært stor avling både av 1.slått og 2.slått. 1235 kg tørrstoff i 3. engår er ikke hverdagskost. Som en god nummer to kommer Hattfjelldal. Sorten har gitt ei stabil og god avling i alle år. Hvor for blir avlingene av Hattfjelldal dårligere enn Glo rus? Kan dette skyldes at soppen reduserer tilveksten utover høsten? Legg merke til hvor lite ugras det er i hundegraset i forhold til i frøblandingene. Det at hundegras vokser rakt opp etter slått, gjør nok at det skygger ut mye ugras.
Tabell 2. Avlingene i kg tørrstoff/dekar i 2010 og for de siste 3 åra fra feltet på Kvarvet. Innhold av ugras i september 2010. I sammendraget for 3 år har vi satt avlingene av Hattfjelldal til 100 og regnet ut hvor mye de andre sortene utgjør.
Ledd
Hattfjelldal Glorus Frisk Strand nr 2 Strand nr 5 Strand nr 8 Strand nr 11 Strand nr 21
% ugras sept 2010
15 5 75 50 85 75 80 43
2010 1.slått+2.slått
612 676 415 568 543 483 559 512 658 455 644 622 620 657 617 Frøblanding Strand nr 5 er ei allsidig og hardfør blanding. Den har gitt gode avlinger i alle 3 årene. Frøblanding 21 inneholder mye Leif bladfaks. Mye tyder på at bladfaksen ikke trives på dette stedet. Frøblanding 8 har av ukjente årsaker gjort det dår ligere enn frøblanding 5.
Resultat Kvarvet
I 2008 sådde vi et tilsvarende forsøksfelt hos Anne Kristine Haugsjordet, Kvarvet i Sør-Fron. Feltet ligger noe høyere og mer åpent til. Tabell 2 viser resultatet fra 3 års høsting. Før vi skulle høste 2.slåt ten på dette feltet i 2009, hadde dyr brutt seg innpå forsøksfeltet. Tallene for 2009 er derfor kun av 1.slåtten. Graset har overvintret dårligere på Kvarvet enn i Skåbu. Hattfjelldal og Glorus hundegras står fortsatt fine med lite ugras. Frisk overvintrer dårligere enn de andre hundegrassortene og ugraset utgjør hele 75 % av avlingene. Dette så vi allerede den første vinteren. Midlere tørrstoffavling for alle tre forsøk sårene viser at Glorus ga 100 kg høyere avling enn Hattfjelldal. Forskjellen på Glorus og Frisk er på hele 200 kg TS/daa.
Frøblandingene har også blitt svært tynne og fulle
Middel 2008-2010
557 = 100 114 82 116 112 111 118 111 av ugras. Nå kan det kanskje sies at hvis en velger å slå slike frøblandinger 2 ganger i denne høgda, må en regne med at graset går fortere ut. Når det gjelder sjukdommer på hundegras, kommer Frisk best ut. Glorus er middels sterk, mens Hat tfjelldal er svært mottakelig. Dette ser en lettest om høsten når været blir fuktigere og dagene kortere. Enkelte ganger er bladene av Hattfjelldal helt brune på grunn av virus- og soppsjuk dommer. I slike tilfeller kan en frykte at både kvaliteten og smakeligheten blir redusert. Hvordan vil bruken av et soppskadd gras påvirke tilvekst og produksjon? Svaret på dette spørsmålet er aldri blitt undersøkt i Norge. 2 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2011 På Kvarvet har mye av graset i frøblandingene gått ut og er blitt erstattet med ugras. Avlingene er derfor greie, men kvaliteten er usikker.
Laban hundegras
”Laban” er en ny lovende hundegrassort. Sorten formeres nå opp og såfrø vil bli å få kjøpt i 2012. I mangel av offentlig testing, har forsøksringen i Sør-Gudbrandsdalen sådd ut små observasjonsfelt på flere steder i Gausdal. Det blir spennende å sjå over vintringsevne og hvor utsatt sorten er for sopp. Vi har litt frø av ”Laban” og er interessert å få testet ut sorten hos et medlem. Jorda bør være ren for flerårig ugras og feltet må legges ut så høyt over havet at vi virkelig får testet ut sortens overvintring segenskaper.
Bjørn Lilleeng
Verdiprøving av seint bygg, Austlandet
Vi hadde ikkje forsøksfelt i denne serien sist sesong, men vil ta med det viktigaste frå forsøksresultata, fordi mange av desse sortane er svært aktuelle i byggdyrkinga i området vårt.
Det var med 7 felt i denne serien, så bakgrunnsstatis tikken er ikkje stor. Det går fram at avlingsvariasjo nane er på 10 % mellom høgaste og lågaste sort. Iron er på topp med 531 kg/daa og dårlegast gjorde Frisco det med 477 kg/daa. Kva for vekstforhold kornet får med omsyn til plantevern, vatning, jordtype og andre variablar, vil gje mykje større avlingsutslag enn sortsvalet.
Dei nyaste sortane er tydeleg sterkare mot grå augeflekk enn Tyra, Iver og Edel. Frisco har dette året fått sterkaste angrepet av byggbrunflekk. Andre viktige eigenskapar er legde, stråknekk og aksknekk. Helium, Gustav og Iron er sterke mot stråknekk. På aksknekk er som venta Edel dårlegast med 100 %, medan berre 3 % av Gustav er knekt. Både resistens mot sjukdom og sterke strå- og akseigenskapar er viktige faktorar når det blir vanskelege forhold for innhausting og avlinga blir ståande lenge ute om hausten i varierande vær.
Dette året og i denne serien, må ein seie at Iron har peika seg ut som vinnar både når det gjeld avling og dyrkingseigenskapar. Til sommaren vil vi ha eit felt i denne serien for å få kartlagt viktige eigenska par ved desse sortane i vårt område.
Eivind Bergseth
Tabell 1. Avling og dei viktigaste eigenskapane for sortane i forsøket.
Sortar
Tyra Iver Edel Helium Frisco Marigold Gustav Iron
Avling kg/daa
494 515 481 486 477 524 492 531
REL avling
100 104 97 98 97 106 100 107
Sein legde %
8 6 2 0 11 4 2 4
Hl-vekt
69 68 66 67 63 66 67 66
Strå knekk %
38 25 60 0 33 60 7 4
Grå auge flekk %
15 13 20 0 9 3 2 3
Bygg brun flekk%
5 5 4 3 15 2 3 1
Dagar til aksskyt.
57 57 57 60 58 58 59 53
Aksk knekk %
50 75 100 15 38 33 3 8
Autorisasjonskurs plantevern 2011
Vi vil minne om at de av dykk som skal fornye eller ta beviset første gong, snarast melder dykk på viss dette ikkje alt er gjort. Undervisninga vil gå i mars og praksisdagen er bestemt til fredag 8. april 2011. De kan melde dykk på til næraste kontorstad til Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen eller ringe direkte til Eivind Bergseth på mob.nr 952 00 352. Kjenner de til at dette er aktuelt for noen som ikkje får medlemsskrivet vårt, så tips desse. Det kjem nærmare informasjon til dei som er påmeldte.
Eivind Bergseth
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2011
Informasjon om
2686 Lom
Telefon: 954 06 419 E-post: [email protected]
Heimeside: http://gudbrandsdalen.lr.no
Alle våre rådgivarar har grunnkunskap om plante dyrking. Fagområda som er sett opp nedanfor, er kvar enkelt sitt spesialområde. Vi kjem til å kutte ut fast telefonane etter kvart, ring derfor direkte til rådgivarane på mobil! Rønnaug Mona; 954 06 419 dagleg leiar [email protected]
Bjørn Lilleeng; 975 68 008 grovfôr, gjødslingsplanlegging [email protected]
Eivind Bergseth; 952 00 352 korn, teknikk [email protected]
Ingebjørg Ekre; 416 44 625 gjødslingsplan, miljøplan [email protected]
Leif Martin Svisdal; 917 84 188 grovfôr, vånd [email protected]
Jan-Erik Mæhlum; 975 51 501 potet, grovfôr, økologisk landbruk [email protected]
Sigurd Eggen; 922 41 345 gjødslingsplan, miljøplan, BSF, KSL, hest [email protected]
Hege Sundet; 952 08 633 økologisk landbruk [email protected]
Gudbrand Hyrve; 909 14 142 økonomi [email protected]
Oddvar Eriksen; 970 84 251 innleid konsulent økonomi [email protected]
Medlemstilbod
Som medlem i NLR Gudbrandsdalen, har du tilbod om å kjøpe tenester av oss til medlemspris. Hugs, det er pengar å spare på god rådgiving! Vi tek 400 kr/time, tida vi nyttar på reise er gratis.
Tenester til timepris
Økonomirådgiving, Miljøplan/Kulturlandskap, KSL, Grøfteplanlegging, Søknader, Anna rådgiving etter ønskje.
Tenester til fastpris
- Gjødslingsplan, 200 kr + 25 kr/skifte - Uttak av fôrprøver, 1 gratis besøk, 400 kr for neste besøk. Analysene kostar de sjølve.
- Funksjonstesting av åkersprøyter, 1.500 kr - Økologisk rådgivingstimar, 100 kr/time
Spesialtilbod på uttak fôrprøver
Dei som vil vere med å vege rundballane ved fôrprøveuttak, får teke ut prøvene gratis i vinter sesongen 2010/2011 mot at vi får nytte resultata frå fôrprøvene. Analysene kostar de sjølve.
Økologisk førsteråd
Dette er ei uforpliktande vurdering av føresetnad ane for omlegging til økologisk drift på din gard.
Byggteknisk planlegging
Landbruksrådgivinga har overteke denne tenesta frå FMLA. Vi samarbeider med Hedmark Land bruks-rådgiving om dette tilbodet. Ring grønt nr 800 30 678.
Medlemskontingent 2011
Vi vil snart sende ut medlemskontingenten for 2011. Kontingentsatsane er uendra frå 2010. Ver vennleg å hald betalingsfristen slik at vi slepp unødig arbeid med purring.
Forsøksmelding
På grunn av at vi får tildelt svært få forsøk, trykker vi ikkje ei eiga forsøksmelding. Forsøksresultata blir i staden presenterte i medlemsskriva etter kvart som resultata blir klare.
E-postadresse og mobilnummer
Dersom du ønskjer å motta e-postmeldingar innan for fagområda grovfôr, korn og potet i vekstseson gen, send e-postadresse og fagområde du ønskjer å få tilsendt til [email protected]. Er du usikker på om vi har mobilnummeret ditt, eller har du fått nytt nummer, send namn og mobil nummer til Gudbrand Hyrve på mobil 909 14 0142 Redaktør/layout: Rønnaug Mona, tlf. 954 06 419 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2011
Informasjon om
2686 Lom
Telefon: 954 06 419 E-post: [email protected]
Heimeside: http://gudbrandsdalen.lr.no
Alle våre rådgivarar har grunnkunskap om plante dyrking. Fagområda som er sett opp nedanfor, er kvar enkelt sitt spesialområde. Vi kjem til å kutte ut fast telefonane etter kvart, ring derfor direkte til rådgivarane på mobil! Rønnaug Mona; 954 06 419 dagleg leiar [email protected]
Bjørn Lilleeng; 975 68 008 grovfôr, gjødslingsplanlegging [email protected]
Eivind Bergseth; 952 00 352 korn, teknikk [email protected]
Ingebjørg Ekre; 416 44 625 gjødslingsplan, miljøplan [email protected]
Leif Martin Svisdal; 917 84 188 grovfôr, vånd [email protected]
Jan-Erik Mæhlum; 975 51 501 potet, grovfôr, økologisk landbruk [email protected]
Sigurd Eggen; 922 41 345 gjødslingsplan, miljøplan, BSF, KSL, hest [email protected]
Hege Sundet; 952 08 633 økologisk landbruk [email protected]
Gudbrand Hyrve; 909 14 142 økonomi [email protected]
Oddvar Eriksen; 970 84 251 innleid konsulent økonomi [email protected]
Medlemstilbod
Som medlem i NLR Gudbrandsdalen, har du tilbod om å kjøpe tenester av oss til medlemspris. Hugs, det er pengar å spare på god rådgiving! Vi tek 400 kr/time, tida vi nyttar på reise er gratis.
Tenester til timepris
Økonomirådgiving, Miljøplan/Kulturlandskap, KSL, Grøfteplanlegging, Søknader, Anna rådgiving etter ønskje.
Tenester til fastpris
- Gjødslingsplan, 200 kr + 25 kr/skifte - Uttak av fôrprøver, 1 gratis besøk, 400 kr for neste besøk. Analysene kostar de sjølve.
- Funksjonstesting av åkersprøyter, 1.500 kr - Økologisk rådgivingstimar, 100 kr/time
Spesialtilbod på uttak fôrprøver
Dei som vil vere med å vege rundballane ved fôrprøveuttak, får teke ut prøvene gratis i vinter sesongen 2010/2011 mot at vi får nytte resultata frå fôrprøvene. Analysene kostar de sjølve.
Økologisk førsteråd
Dette er ei uforpliktande vurdering av føresetnad ane for omlegging til økologisk drift på din gard.
Byggteknisk planlegging
Landbruksrådgivinga har overteke denne tenesta frå FMLA. Vi samarbeider med Hedmark Land bruks-rådgiving om dette tilbodet. Ring grønt nr 800 30 678.
Medlemskontingent 2011
Vi vil snart sende ut medlemskontingenten for 2011. Kontingentsatsane er uendra frå 2010. Ver vennleg å hald betalingsfristen slik at vi slepp unødig arbeid med purring.
Forsøksmelding
På grunn av at vi får tildelt svært få forsøk, trykker vi ikkje ei eiga forsøksmelding. Forsøksresultata blir i staden presenterte i medlemsskriva etter kvart som resultata blir klare.
E-postadresse og mobilnummer
Dersom du ønskjer å motta e-postmeldingar innan for fagområda grovfôr, korn og potet i vekstseson gen, send e-postadresse og fagområde du ønskjer å få tilsendt til [email protected]. Er du usikker på om vi har mobilnummeret ditt, eller har du fått nytt nummer, send namn og mobil nummer til Gudbrand Hyrve på mobil 909 14 0142 Redaktør/layout: Rønnaug Mona, tlf. 954 06 419 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2011
Innkalling til årsmøte i Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen
Felleskjøpet Otta 31. mars kl 12.
Fullstendige sakspapir med årsmelding og revidert rekneskap for 2010, budsjett og arbeidsplan for 2011, blir lagt fram på årsmøtet. Dei som ønskjer det, kan få tilsendt sakspapir på e-post eller pr brev ved å ta kontakt på [email protected] eller 954 06 419. Årsmelding og arbeidsplan blir lagt ut på http://gudbrandsdalen.lr.no under fana organisasjon og undermappe årsmøte. Her finn du også gjeldande vedtekter.
1 Velje møteleiar, referent og to personar til å underskrive protokollen.
2 Innkalling og dagsorden.
3 Årsmelding.
4 Rekneskap.
5 Fastsette kontingent for 2012.
Styret ber om fullmakt til å fastsette kontingent en for 2012.
6 Fastsette honorar til styret etter forslag frå val nemnda.
7 Budsjett og arbeidsplan.
8 Forslag om vedtektsendringar.
o §6a Endring av ordlyd: “NLR Gudbrands dalen blir leia av eit styre på 5. Fire av
resentantane rep-
(erstattar ordet ”styremedlem mane”) blir valde av årsmøtet blant medlem mane, og ein blir vald av og blant dei tilsette. Styremedlemmane blir valde for to år og leiar for eitt år. Utanom leiaren, som blir vald på årsmøtet, konstituerer styret seg sjølv.” o § 9 Val: Vi bytter plass på §9a og 9b og en drar ordlyd på gamle §9b som hadde ordlyden ”Val av styreleiar blant styremed lemmane for eitt år”. Endringsforslag som leggast fram for årsmøtet: - § 9a Val av styreleiar for eitt år.
- § 9b Val av styremedlemmar for to år.
9 Val a) Val av styremedlemmar for to år. b) Val av styreleiar blant styremedlemmane for eitt år.
c) Val av tre varamedlemmar til styret for eitt år. Varamedlemmane skal veljast i nummer rekkjefølgje. d) Val av revisor for eitt år.
Styret foreslår dagens revisor: Tundrali Revisjon, Skjåk. e) Val av medlem i valnemnda for tre år. Valnemnda består av 3 representantar, valde blant eigarane. Funksjonstida er tre år. Med lemmen med lengst funksjonstid fungerar som leiar av valnemnda.
f) Val av ein varemedlem til valnemnda for eitt år.
10 Instruks for valnemnd.
Ingen endringsforslag.
Det blir servering på møtet.
Felleskjøpet Otta gir 20 % rabatt på arbeids klede til medlemmar i NLR Gudbrandsdalen i samband med deltaking på årsmøtet.
Innstilling frå valnemnda til årsmøtet i NLR Gudbrandsdalen
Johan Brandstad, gjennvalg som styreleder for 1 år. Anders Norderhus, gjennvalg som styremedlem for 2 år.
Tore Rune Kummen, ny styremedlem for 2 år etter Solveig Storlien.
Dag Høiholt-Vågsnes, styremedlem, ikke på valg. Cecilie Asp, gjennvalg som 1. varamedlem til styret.
Syver Veggum, gjennvalg som 2. varamedlem til styret.
Tommy Enersgård, gjennvalg 3. varamedlem til styret.
Valgkomiteen innstiller på vidreføring av dagens satser for godtgjørelse: - Fast årlig lederhonorar 7.000 kr - Møtehonorar pr dag 1.500 kr - Møtehonorar for møter under 4 timar - Kjøring etter statens satser.
750 kr Valgkomité: Ola Kvarberg (leiar), Bjørn Hage og Anton Bakken Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2011
Verdiprøving av tidleg bygg, Austlandet
Målet med forsøket er å prøve ut nye og tidlege byggsortar for dyrking i områder der veksttida kan vere ein kritisk faktor. Viktige dyrkingseigenskapar er avling, sjukdomsresistens, stråstyrke, fôrkvalitet etc. Vårt felt er eitt i ein serie på 6.
• Feltvert: • Jordtype: • Hoh.: • Gjødsling • Sådato: • Treskedato: Olav Røssum, Kvam Sandig silt med 3-4,5 % mold 268 m 50 kg/daa Fullgj. 22-3-10 18. mai 2011 2. sept. 2011
Resultat
På Røssumvolden var det Habil og nummersorten GN06003 som gjorde det best med avling på 11% over målesorten Tiril (tabell 1). Dårlegast ut kom Heder og nummersorten GN05007 med avling 1% under målesort.
Det vart lite legde og også lite soppsjukdommar i feltet. Som vanleg , var det ein god del aksknekk ved tresking på mange av tidlegsortane. Verst var som venta Edel som hadde aksknekk på 75% av aksa. Heder hadde 65% aksknekk. Dette er ein dårleg eigenskap ved sein tresking etter lengre tids regnvêr med opptørking og vind. Da fell ofte akset av og går til spille. Best ut i forhold til dette, kom Ven med 12% aksknekk.
Samandrag for Nord-Austlandet
I samandraget er ikkje nummersortane teke med fordi vi førebels ikkje veit om dei blir godkjente, men vi vil kome attende til dei ettersom vi får meir opplysningar.
Avlingsmessig har Heder og Brage kome likt ut med rundt 530 kg korn pr daa (tabell 2). Dei er svært like når det gjeld stråstyrke og har, bortsett frå Tiril, minst sein legde på ca 25%. Begge har høgaste HL vekta av dei kjente sortane på 65 kg. Veksttida fram til gulmodning er nesten lik, men Brage bruker ein
Tabell 1. Forsøksresultat tidleg bygg, Kvam 2010.
Ledd
1 Tiril 2 Ven 3 Habil 4 Heder 5 Edel 6 Brage 7 Edvin 8 GN03269 9 GN05025 10 GN05007 11 GN006003 12 GN006075
Avling kg/daa
426 462 474 420 442 457 445 461 455 421 471 447
REL avling
100 108 111 99 104 107 105 108 107 99 111 105
Sein legde
2 0 2 0 0 8 10 0 0 0 2 0
HL-vekt
63 64 62 63 63 64 61 62 65 63 62 60
Stråknekk
2 1 1 1 2 1 2 1 3 2 2 0
Aksknekk
35 12 50 65 75 45 35 25 30 20 19 10
Tabell 2. Samandraget for Nord- Austlandet, tidleg bygg 2010.
Ledd
1 Tiril 2 Ven 3 Habil 4 Heder 5 Edel 6 Brage 7 Edvin
Avling kg/daa
508 473 505 526 489 530 494
REL avling
100 93 99 104 96 104 97
Sein legde
5 49 83 24 46 25 43
Hl-vekt
64 64 64 65 64 65 62
Strå knekk
38 35 28 38 46 36 38
Aks knekk
35 13 50 65 75 45 35
Dagar til gulmodn.
89 92 90 92 95 93 95
Proteinavl. Kg/daa
46 45 46 45 40 46 42 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2011
Verdiprøving av tidleg bygg, Austlandet
Målet med forsøket er å prøve ut nye og tidlege byggsortar for dyrking i områder der veksttida kan vere ein kritisk faktor. Viktige dyrkingseigenskapar er avling, sjukdomsresistens, stråstyrke, fôrkvalitet etc. Vårt felt er eitt i ein serie på 6.
• Feltvert: • Jordtype: • Hoh.: • Gjødsling • Sådato: • Treskedato: Olav Røssum, Kvam Sandig silt med 3-4,5 % mold 268 m 50 kg/daa Fullgj. 22-3-10 18. mai 2011 2. sept. 2011
Resultat
På Røssumvolden var det Habil og nummersorten GN06003 som gjorde det best med avling på 11% over målesorten Tiril (tabell 1). Dårlegast ut kom Heder og nummersorten GN05007 med avling 1% under målesort.
Det vart lite legde og også lite soppsjukdommar i feltet. Som vanleg , var det ein god del aksknekk ved tresking på mange av tidlegsortane. Verst var som venta Edel som hadde aksknekk på 75% av aksa. Heder hadde 65% aksknekk. Dette er ein dårleg eigenskap ved sein tresking etter lengre tids regnvêr med opptørking og vind. Da fell ofte akset av og går til spille. Best ut i forhold til dette, kom Ven med 12% aksknekk.
Samandrag for Nord-Austlandet
I samandraget er ikkje nummersortane teke med fordi vi førebels ikkje veit om dei blir godkjente, men vi vil kome attende til dei ettersom vi får meir opplysningar.
Avlingsmessig har Heder og Brage kome likt ut med rundt 530 kg korn pr daa (tabell 2). Dei er svært like når det gjeld stråstyrke og har, bortsett frå Tiril, minst sein legde på ca 25%. Begge har høgaste HL vekta av dei kjente sortane på 65 kg. Veksttida fram til gulmodning er nesten lik, men Brage bruker ein
Ledd
1 Tiril 2 Ven 3 Habil 4 Heder 5 Edel 6 Brage 7 Edvin 8 GN03269 9 GN05025 10 GN05007 11 GN006003 12 GN006075
Avling kg/daa
426 462 474 420 442 457 445 461 455 421 471 447
REL avling
100 108 111 99 104 107 105 108 107 99 111 105
Sein legde
0 8 10 0 0 0 2 0 2 0 2 0
HL-vekt
63 64 62 63 63 64 61 62 65 63 62 60
Stråknekk
2 1 2 1 3 2 2 0 2 1 1 1
Aksknekk
35 12 50 65 75 45 35 25 30 20 19 10
Tabell 2. Samandraget for Nord- Austlandet, tidleg bygg 2010.
Ledd
1 Tiril 2 Ven 3 Habil 4 Heder 5 Edel 6 Brage 7 Edvin
Avling kg/daa
508 473 505 526 489 530 494
REL avling
100 93 99 104 96 104 97
Sein legde
5 49 83 24 46 25 43
Hl-vekt
64 64 64 65 64 65 62
Strå knekk
38 35 28 38 46 36 38
Aks knekk
35 13 50 65 75 45 35
Dagar til gulmodn.
89 92 90 92 95 93 95
Proteinavl. Kg/daa
46 45 46 45 40 46 42 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2011 dag meir enn Heder. Brage har produsert ein kg meir protein pr daa enn Heder, men 6 kg meir enn Edel el ler likt med mange av dei kjente sortane.
Konklusjon
Brage og Heder bør vere interessante 6-radssortar i vårt distrikt med god avling og elles mange gode dyrkingseigenskapar. Tiril er fortsett aktuell fordi den er stråstiv og har lite legde, samstundes som den har kortast veksttid. Den bør vere svært aktuell der det blir nødvendig å ta ei kvekesprøyting om våren slik at såtida blir sein. Ein sort som Edel vil kunne få toppavling viss han blir tett følgt opp med stråforkorting og sopp sprøyting. Utan slik oppfølging vil vi ikkje tilrå dyrking av denne sorten lengre.
Eivind Bergseth
Såkornsituasjonen pr. februar 2011
Viss ein ikkje alt har kjøpt såkorn, bør ein nå vere snøgg med å bestille.
Det har allereie gått tomt for noen populære sorter. Det kan også vere fare for at noen av dei som fram leis er på lager, blir selde ut nå før våren. Det bør ikkje bli restlageret av såkorn til våren som avgjer kva bonden får kjøpt av såvare.
Vi har to hovudleverandørar av såkorn i distriktet vårt: Den eine er Strand-Unikorn (Norgesfôrkjeda) og den andre er Felleskjøpet Agri (FKA).
Når det gjeld bygg, har Strand-Unikorn god tilgang på Helium, Marigold og Gustav. Dei har ikkje mykje lager av Justina og Fairytale. Dette er seine sortar, utanom Marigold som er litt tidlegare. Av vårkveite har dei svært god tilgang på Bjarne, men ikkje andre kveitesortar.
Felleskjøpet Agri har av tidleg bygg Tiril og Heder. Av seine sortar finst Tyra, Iver og Gustav. FKA har Bjarne og Zebra når det gjeld vårkveite.
Hugs at Tiril er tidlegaste sorten. Tyra og Edel er 8 dagar seinare. Helium er 4 dagar seinare enn Tyra. Gustav er 2 dagar seinare enn Helium.
Eivind Bergseth
Tilgangen på kløverfrø i 2011
Frøavlingene av kløver har vært dårlige de to siste åra. Mye grønne og skrumpne frø trekker ned spireevnen og har gjort at partier blir kassert.
For å få god pollinering, er kløveren avhengig av bier og humler. Regner det mye under blomstring, blir biene mindre aktive. ”Hagehumle” er virksomme sjøl om været er litt dårlig. Problemet er at bestanden av mange humlearter hatt gått tilbake i Norge. Dårlig pollinering fører til låge avlinger av kløverfrø. Felleskjøpet prioriterer å bruke tilgjenglig kløver frø i frøblandinger og har ikke rent kløverfrø for salg til å blande inn i for eksempel i ”Ekstra vintersterk”. Strand Unikorn har nok frø av rødkløversortene Lea og Reipo og kan selge reinfrø av disse. I hele Gudbrandsdalen bør en velge Reipo. For å være sikker på å få det frøet en ønsker, kan det lønne seg å kjøpe frøet så fort som mulig.
Bjørn Lilleeng
Langtidslagring av frø
Frø som lagres i flere år, taper spireevne. For å ta vare på frø av gras, raps, kløver, grønnsaker osv, kan en pakke frøet i plastikk eller lignende og fryse det ned. Lagres frøet ved minus 20 grader, kan det hentes ut etter 10 eller 20 år og det spirer like fint. Frøet må være skikkelig tørt ved nedfrysing. En gammel fryser hindrer også skade av smågnagere.
Bjørn Lilleeng
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2011
Virus og kjøp av nye settepoteter
For å kontrollere for virussmitte i settepotetene, kan en gjøre en såkalt ”vintertest”. Denne testen går ut på å dyrke poteter i veksthus i vinterhalvåret, for da å få et bilde over omfanget av smitte.
Fra 2010 sesongen ble det sendt inn få prøver til vintertest, bare til sammen 12 partier fra Ottadalen/ Gudbrandsdalen, alle av mandel. Det er som vanlig store variasjoner i nedsmittingsgrad. De fleste par tiene hadde for mye virus, bare 4 av de 12 partiene anbefales brukt som settepotet.
Virussmitte i 2010
Selv om sesongen 2010 ikke vil bli huska som den varme og stabile insektsommeren (les bladlus), har den generelt bidratt til relativt mye oppsmitting av virus i mandelpotetene i vårt område. Oppsmittinga har vært større enn det vi på forhånd trodde og en god del mer enn det som var synlig på sommeren. Det som gjør virus ekstra problematisk, er at det kan være latent smitte tilstede som skjules når planta ellers er i god vekst. Særlig sein oppsmitting kan gi sånne ”usynlige” utslag.
Fra 2010 sesongen har vi flere eksempler på fullstendig nedsmitting av nyinnkjøpte settepoteter som ble satt helt innved ”gammelpoteten”. De nyinnkjøpte var hele sommeren i svært god vekst. Ved vekstkontroll i slutten av juli, var det kun få planter med synlige tegn på virus på bladverket. Men resultater fra vintertesten viste hvor fullstendig gjennomsmitta potetene var. I dette tilfellet var det mest Y-virus, og det gjør ikke situasjonen bedre. I settepotetene bør det være minst mulig og i hvert fall ikke være mer enn 10 % i sum for A og Y-virus (aller helst helt reint). A-virus gir som regel mindre avlingsreduksjon enn Y-virus.
Tiltak i 2011
Hvis du har tenkt å bruke egne settepoteter i år og er usikker på hvor mye nedsmitta av virus de er, vil det være lurt å ta en del forholdsregler. Kjøper du inn noe nytt i år og setter det i god avstand fra ”gammelåkeren”, kan du sikre deg god avling i år og samtidig ha friske settepoteter til neste år. Det kan være kort vei tilbake til virusåret 2007 hvis vi får et ”lusår” med mye oppsmitting i 2011. I så fall er det et mye bedre utgangspunkt å ha en potetåker basert på nye virusfrie og ellers friske set tepoteter.
For en del sorter begynner lagrene å bli tomme, men både Norgro og Strand Unikorn har fortsatt bra med sertifiserte settepoteter av mandel klon 6 igjen. Vi oppfordrer alle som er usikre på kvaliteten av egne settepoteter til å kjøpe nye sertifiserte sette poteter med lite smitte av potetvirus A og Y.
Kjøp sertifisert såvare
Det er kun Strand Unikorn og Norgro som gjennom sine utsalgssteder har lov å selge settepotet i Norge. Vi oppfordrer nok en gang alle om å gjøre alt de kan for å skaffe seg sertifisert såvare. Vi registrerer at ringråte har blitt spredd ved ”illegalt” privat sette potetsalg. Landbruksrådgivinga kan hjelpe til med vurder ing av plassering av den sertifiserte settepotetåk eren i forhold til andre åkre. Ifølge tidligere forsker ved Bioforsk, Tor Munthe ”tørker” smitten inn på bladlusenes stikkorgan etter ca et minutt, og dermed er avstand et viktig moment. Derfor må du ha god avstand mellom settepotetfelt og andre ”produks jonsåkre”, og hele tiden tenke hygiene. Jo lenger avstand fra ”gammelåkeren”, desto bedre. 30 meter er ikke nok, helst bør det være 300 meter avstand til smitta åkre.
Jan-Erik Mæhlum
Tabell 1. Prosent prøver med PVY i 2010.
2010
Totalt Agder Jæren Hedmark Vestfold Lærdal N.Gudbr Diverse
0 virus 1-4 % virus 5-10 % virus 11-20 % virus > 20 % virus
20 15 32 19 32 8 17 19 27 27 25 35 32 31 8 26 20 25 4 23 23 8 33 22 15 15 14 8 5 23 33 19 17 17 25 15 9 31 8 15 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2011
Virus og kjøp av nye settepoteter
For å kontrollere for virussmitte i settepotetene, kan en gjøre en såkalt ”vintertest”. Denne testen går ut på å dyrke poteter i veksthus i vinterhalvåret, for da å få et bilde over omfanget av smitte.
Fra 2010 sesongen ble det sendt inn få prøver til vintertest, bare til sammen 12 partier fra Ottadalen/ Gudbrandsdalen, alle av mandel. Det er som vanlig store variasjoner i nedsmittingsgrad. De fleste par tiene hadde for mye virus, bare 4 av de 12 partiene anbefales brukt som settepotet.
Virussmitte i 2010
Selv om sesongen 2010 ikke vil bli huska som den varme og stabile insektsommeren (les bladlus), har den generelt bidratt til relativt mye oppsmitting av virus i mandelpotetene i vårt område. Oppsmittinga har vært større enn det vi på forhånd trodde og en god del mer enn det som var synlig på sommeren. Det som gjør virus ekstra problematisk, er at det kan være latent smitte tilstede som skjules når planta ellers er i god vekst. Særlig sein oppsmitting kan gi sånne ”usynlige” utslag.
Fra 2010 sesongen har vi flere eksempler på fullstendig nedsmitting av nyinnkjøpte settepoteter som ble satt helt innved ”gammelpoteten”. De nyinnkjøpte var hele sommeren i svært god vekst. Ved vekstkontroll i slutten av juli, var det kun få planter med synlige tegn på virus på bladverket. Men resultater fra vintertesten viste hvor fullstendig gjennomsmitta potetene var. I dette tilfellet var det mest Y-virus, og det gjør ikke situasjonen bedre. I settepotetene bør det være minst mulig og i hvert fall ikke være mer enn 10 % i sum for A og Y-virus (aller helst helt reint). A-virus gir som regel mindre avlingsreduksjon enn Y-virus.
Tiltak i 2011
Hvis du har tenkt å bruke egne settepoteter i år og er usikker på hvor mye nedsmitta av virus de er, vil det være lurt å ta en del forholdsregler. Kjøper du inn noe nytt i år og setter det i god avstand fra ”gammelåkeren”, kan du sikre deg god avling i år og samtidig ha friske settepoteter til neste år. Det kan være kort vei tilbake til virusåret 2007 hvis vi får et ”lusår” med mye oppsmitting i 2011. I så fall er det et mye bedre utgangspunkt å ha en potetåker basert på nye virusfrie og ellers friske set tepoteter.
For en del sorter begynner lagrene å bli tomme, men både Norgro og Strand Unikorn har fortsatt bra med sertifiserte settepoteter av mandel klon 6 igjen. Vi oppfordrer alle som er usikre på kvaliteten av egne settepoteter til å kjøpe nye sertifiserte sette poteter med lite smitte av potetvirus A og Y.
Kjøp sertifisert såvare
Det er kun Strand Unikorn og Norgro som gjennom sine utsalgssteder har lov å selge settepotet i Norge. Vi oppfordrer nok en gang alle om å gjøre alt de kan for å skaffe seg sertifisert såvare. Vi registrerer at ringråte har blitt spredd ved ”illegalt” privat sette potetsalg. Landbruksrådgivinga kan hjelpe til med vurder ing av plassering av den sertifiserte settepotetåk eren i forhold til andre åkre. Ifølge tidligere forsker ved Bioforsk, Tor Munthe ”tørker” smitten inn på bladlusenes stikkorgan etter ca et minutt, og dermed er avstand et viktig moment. Derfor må du ha god avstand mellom settepotetfelt og andre ”produks jonsåkre”, og hele tiden tenke hygiene. Jo lenger avstand fra ”gammelåkeren”, desto bedre. 30 meter er ikke nok, helst bør det være 300 meter avstand til smitta åkre.
Jan-Erik Mæhlum
Tabell 1. Prosent prøver med PVY i 2010.
2010
Totalt Agder Jæren Hedmark Vestfold Lærdal N.Gudbr Diverse
0 virus 1-4 % virus 5-10 % virus 11-20 % virus > 20 % virus
20 15 32 19 32 8 17 19 27 27 25 35 32 31 8 26 20 25 4 23 23 8 33 22 15 15 14 8 5 23 33 19 17 17 25 15 9 31 8 15 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2011
K
ursinvitasjon
Beite-/fôringskurs med vekt på storfe og ammeku
Kursopplegg
I løpet av eit år skal ein følgja dyra frå innefôring sperioden til slepp på innmarksbeite om våren og til dei er attende frå utmarksbeite. Kursa blir starta med et møte inne, så ein markdag om våren/hausten for så å avslutte med eit møte til vinteren der ein summerer opp erfaringane frå siste året.
Målgruppe
Kursa i år er fagleg retta mot kjøtproduksjon på storfe og ammeku. Vi vil arrangere 2 kurs; Eit på Dombås og eit på Vinstra.
Beite- og grovfôrkvalitet er hovudtema
Kvifor bruk av beite, næringsbehov, gjødsling og ka lking. Fôrkostnader, fornying av beite, jordarbeiding, frøval og ugrasbekjemping, kunnskap om giftige beiteplanter, vedlikehald av varige beiter ved ryd ding, beitepussing, innsåing, inngjerding, snyltep roblemer, sambeiting. Samtidig vil grovfôrkvalitet i innefôringsperioden bli vektlagt. Deltakarane kan kome med forslag til emne som skal takast opp. Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen og Nortura arrangere kursa i lag. Desse skal gå over 3 samlingar i løpet av 2011; 2 samlingar innandørs og 1 ute på beite. Diskusjon og utveksling av erfaringar mellom kursdeltakarane er ein viktig del av kurset. Kursa er støtta av ”Etterutdanning bønder”, og er opne for alle!
Meir informasjon og påmelding
Bjørn Lilleeng tlf 975 68 008 eller Øystein Ha vrevold, Nortura tlf 917 30 609. Påmelding til Lilleeng innan 4. april. Kursavgift 800 kr for medlemmar. Kan utgiftsførast. Kursa vil bli avlyst dersom færre enn 12 melder seg på.
Sjå også utlysing av kurs på vår heimeside: http:// gudbrandsdalen.lr.no eller http://medlem.nortura.no
Tid og stad for første kurskveld
• Onsdag 13. april kl 1900, Landbrukssenteret, Vinstra • Torsdag 14. april kl 1100, Joratunet, Dombås
F
agdag med tema
: Fôr og fôring av okser og mjølkeku
Onsdag den 6. april kl 1930: Sødorp Gjestgiveri, Vinstra Torsdag den 7. april kl 1100-1400: Joratunet, Dombås
Åshild Randby
er kjent som en dyktig forsker og formidler av nytt innen sitt fagfelt. Hun har ledet et stort, praktisk rettet forskningsprosjekt ”Mer og bedre grovfôr”. Dette er nå avsluttet. Vi har vært så heldige å få Åshild til Gudbrandsdalen på 2 møter. Hun vil presentere siste nytt innen fors kning på fôr og fôring av mjølkeku og okser på følgende produsentmøter: Vi kan ikke forvente at Åshild Randby får tid til å komme til Gudbrandsdalen hvert år. Benytt derfor denne sjansen til å oppdatere deg faglig! Disse 2 møtene arrangeres i fellesskap av Tine, Q-Meieriene og Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen.
Møtene er derfor åpne for alle
! Kaffespleis.
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2011
Slamkompost fra Sel - jordforbedringsmiddel med N-gjødselvirkning
Slamkompost består av avløpsslam og strukturmateriale som er kompostert, vanligvis i ranker, inntil materialet er stabilt og hygienisert. Slike kompostmaterialer er vanligvis betraktet som typiske jordforbedringsmidler, og gir som oftest liten virkning som gjødsel.
Slamkomposten fra Sel er annerledes enn de fleste typer slamkompost som Bioforsk Jord og miljø har undersøkt. Vår undersøkelse omfatter slamkompost fra Sel produsert i perioden 2006-2009, og siste prøveserie ble innsendt til analyse 1.2.2010. Denne komposten består av avløpsslam og bark, og visuelt er det barken som preger materialet. Fra komposten blir lagt i ranke går det om lag 1,5 år til komposten er ferdig til bruk. Da er pH vanligvis mellom 5,5 og 6, og en betydelig andel av nitrogenet foreligger som nitrat-N. De fleste andre slamkomposter har svakt alkalisk reaksjon (pH 7-8) og lite mineralsk N. Slamkomposten fra Sel inneholder lite av de farlige tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv, og innholdet av nikkel og krom er også svært lavt. Det er innholdet av kobber som gir slamkomposten fra Sel bruksbegrensning, siden konsentrasjonene av kobber tilsvarer kvalitetsklasse II i forskrift om gjød selvarer mv. av organisk opphav. Det er også noe sink i denne komposten, tilsvarende kvalitetsklasse I i forskriften. Siden materialet kommer i kvalitetsk lasse II, angir forskriften følgende bruksbegrensning: Kvalitetsklasse II: Kan nyttes på jordbruksareal, private hager og parker med inntil 2 tonn tørrstoff pr. dekar pr. 10 år. Kan nyttes på grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvek ster. Produktet skal legges ut i lag på maksimalt 5 cm tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet.
Gjødselvirkning
Når en bruker 2 tonn slamkompost fra Sel pr. dekar, har vi ut fra erfaringstall med lignende slamproduk ter beregnet en N-gjødselvirkning på 8,8 kg N/daa. Drøyt halvparten av denne gjødselvirkningen kom mer fra nitrat-N i komposten, mens resten av nitro genet frigjøres ved omsetning av det organiske mate rialet i løpet av første vekstsesong. Slamkomposten inneholder en god del fosfor, men det er i hovedsak sterkt bundet til fellingskjemikalier i tungtløselige aluminiumfosfater. Slamkomposten påvirker derfor ikke P-AL nivået i nevneverdig grad. Komposten in neholder litt kalium, som tilsvarer om lag 5 kg K/daa i første vekstsesong.
Godt egnet til kornareal
Slamkomposten egner seg godt til jordforbedring på kornareal med lavt innhold av organisk materiale i jorda. Denne komposten kan spres enten om våren eller om høsten, og det er liten risiko for utvasking av nitrat i løpet av vinteren i dette området. For å dekke opp med tilstrekkelig N-tilførsel, anbefales vårgjødsling med 10-12 kg/daa Fullgjødsel® 25-2-6 som tilfører 2,5-3 kg N/daa. Komposten vil gi litt N-virkning også i senere vekstsesonger, anslagsvis 2-3 kg N/daa. Slamkomposten inneholder interessante mengder av mikronæringsstoffene bor, mangan, sink og kob ber. Tilførsel av slamkompost vil virke positivt på tilgjengeligheten av mikronæringsstoffer dersom den brukes på arealer med problemer med tilgang på mikronæringsstoffer.
Trond Knapp Haraldsen, Bioforsk Jord og miljø, Ås [email protected]
10
Fôr og fôring av hest
Dyrking av grovfôr berekna til hest og fôring av hest blir eit nytt satsingsområde for Norsk Landbruksrådgiving.
I slutten av januar vart den første rådgivarsamlinga, NLR-Hest, avhalden på Gardermoen. Tolv rådgi varar frå Rogaland i sør til Nordland i nord møttes for kursing og diskusjonar. Tema på samlinga var tolking av fôranalysar av hestefôr, fôringsrelaterte Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2011
Slamkompost fra Sel - jordforbedringsmiddel med N-gjødselvirkning
Slamkompost består av avløpsslam og strukturmateriale som er kompostert, vanligvis i ranker, inntil materialet er stabilt og hygienisert. Slike kompostmaterialer er vanligvis betraktet som typiske jordforbedringsmidler, og gir som oftest liten virkning som gjødsel.
Slamkomposten fra Sel er annerledes enn de fleste typer slamkompost som Bioforsk Jord og miljø har undersøkt. Vår undersøkelse omfatter slamkompost fra Sel produsert i perioden 2006-2009, og siste prøveserie ble innsendt til analyse 1.2.2010. Denne komposten består av avløpsslam og bark, og visuelt er det barken som preger materialet. Fra komposten blir lagt i ranke går det om lag 1,5 år til komposten er ferdig til bruk. Da er pH vanligvis mellom 5,5 og 6, og en betydelig andel av nitrogenet foreligger som nitrat-N. De fleste andre slamkomposter har svakt alkalisk reaksjon (pH 7-8) og lite mineralsk N. Slamkomposten fra Sel inneholder lite av de farlige tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv, og innholdet av nikkel og krom er også svært lavt. Det er innholdet av kobber som gir slamkomposten fra Sel bruksbegrensning, siden konsentrasjonene av kobber tilsvarer kvalitetsklasse II i forskrift om gjød selvarer mv. av organisk opphav. Det er også noe sink i denne komposten, tilsvarende kvalitetsklasse I i forskriften. Siden materialet kommer i kvalitetsk lasse II, angir forskriften følgende bruksbegrensning: Kvalitetsklasse II: Kan nyttes på jordbruksareal, private hager og parker med inntil 2 tonn tørrstoff pr. dekar pr. 10 år. Kan nyttes på grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvek ster. Produktet skal legges ut i lag på maksimalt 5 cm tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet.
Gjødselvirkning
Når en bruker 2 tonn slamkompost fra Sel pr. dekar, har vi ut fra erfaringstall med lignende slamproduk ter beregnet en N-gjødselvirkning på 8,8 kg N/daa. Drøyt halvparten av denne gjødselvirkningen kom mer fra nitrat-N i komposten, mens resten av nitro genet frigjøres ved omsetning av det organiske mate rialet i løpet av første vekstsesong. Slamkomposten inneholder en god del fosfor, men det er i hovedsak sterkt bundet til fellingskjemikalier i tungtløselige aluminiumfosfater. Slamkomposten påvirker derfor ikke P-AL nivået i nevneverdig grad. Komposten in neholder litt kalium, som tilsvarer om lag 5 kg K/daa i første vekstsesong.
Godt egnet til kornareal
Slamkomposten egner seg godt til jordforbedring på kornareal med lavt innhold av organisk materiale i jorda. Denne komposten kan spres enten om våren eller om høsten, og det er liten risiko for utvasking av nitrat i løpet av vinteren i dette området. For å dekke opp med tilstrekkelig N-tilførsel, anbefales vårgjødsling med 10-12 kg/daa Fullgjødsel® 25-2-6 som tilfører 2,5-3 kg N/daa. Komposten vil gi litt N-virkning også i senere vekstsesonger, anslagsvis 2-3 kg N/daa. Slamkomposten inneholder interessante mengder av mikronæringsstoffene bor, mangan, sink og kob ber. Tilførsel av slamkompost vil virke positivt på tilgjengeligheten av mikronæringsstoffer dersom den brukes på arealer med problemer med tilgang på mikronæringsstoffer.
Trond Knapp Haraldsen, Bioforsk Jord og miljø, Ås [email protected]
10
Fôr og fôring av hest
Dyrking av grovfôr berekna til hest og fôring av hest blir eit nytt satsingsområde for Norsk Landbruksrådgiving.
I slutten av januar vart den første rådgivarsamlinga, NLR-Hest, avhalden på Gardermoen. Tolv rådgi varar frå Rogaland i sør til Nordland i nord møttes for kursing og diskusjonar. Tema på samlinga var tolking av fôranalysar av hestefôr, fôringsrelaterte Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2011 sjukdomar og fôringsrutinar/fôrplanar.
Det blir i første omgang satsa på å formidle kunnskap vi har i systemet frå før, til dømes på grovfôrdyrking og val av grovfôr med bestemte verdiar på energi og protein. Vi kan og bidra med fôrplanlegging.
Meir informasjon vil etter kvart bli lagt ut på heimesida vår. Følg med der.
Møte på Otta
Felleskjøpet og Landbruksrådgivinga i Gudbrands dalen arrangerte i januar et informasjonsmøte om dyrking av hestefôr og fôring av hest på Otta. Opps lutninga om møtet var over all forventning. Særlig var det gledelig hvor mange unge som møtte opp. Sigurd Eggen tok for seg den dyrkningsmessige sida og veterinær og fagsjef i FK Hege Rosenhaug tok for seg fôringsrelaterte sjukdommer, behovet for min eraler, vitaminer, hestens fordøyelsessystem osv.
Nytt møte
Vi skal arrangere et tilsvarende møte litt lenger sør i dalen, trolig på Vinstra. Tid og sted vil vi komme tilbake til med annonse i lokalpressa. Er temaet hest av interesse, så møt opp til en lærerik kveld!
Sigurd Eggen og Bjørn Lilleeng
Utprøving av nye grønnsaker
NLR Sørøst hevder at landbruket i nord har fått en gavepakke; Asiatiske grønnsaker. I mars blir det kurs om dyrking av nye grønnsaker i Lom.
som tilhører kålslekten og vokser bra her hos oss. Pac Choy, Mizuna, Tasoi, Hon tsai tai, Choy sum,Yu shoy sum, Komatsuna, Kinakål og Broccolini er noen eksempler fra denne artsrike gruppen. Kald høst passer utmerket for disse vekstene. De må sås seint, tidligst juli for å unngå stokkløping og kan høstes etter 6-7 uker. De vokser så sant ikke frosten ødelegger bladverket. De fleste tåler noen kulde grader. I nordlige og kystnære områder i Japan, Kina og Ko rea finnes områder med sommer- og vinterklima som har mange fellestrekk med Nord-Europa. Her finner vi også noen av verdens eldste landbrukskulturer. Det har vist seg at mange av de raske og robuste asiatiske frilandsgrønnsakene egner seg godt for det nordiske klimaet. Produksjon av slike grønnsaker er i gang både i Trøndelag, Troms og Telemark.
Kuldetolerante bladgrønnsaker
Noen av artene som blir prøvd ut rundt om i Norge, er asiatiske bladgrønnsaker. Dette er en gruppe arter
NLR Gudbrandsdalen arrangerer kurs
I mars kommer Arnulf Rein og Tom Harald Eckell og holder kurs hos Ola Aukrust i Lom. Det blir et fire timers kurs hvor vi går gjennom dyrking av mange spennende arter av grønnsaker som kan passe for de klimatiske forholdene her i Gudbrandsdalen. Ta kontakt med Hege på 952 08 633 dersom du er interessert i mer informasjon.
Hege Sundet
Økologisk aktivitetskalender
Fagområde
Grønnsaker Korn Jordbiologi, agrono mi og klima
Tid og sted
26. mars kl 12-16 hos Ola og Franziska Aukrust i Lom 4. april i Sør- Fron, 4 timers ettermiddagskurs Mars /april Vågå og Gausdal
Tema
Kurs i dyrking av nye grønnsaker.
Innføring i økologisk korndyrking del1 Fagseminar om land bruk og klima, betyd ningen av mikroliv i jord
Fagperson
Arnulf Rein, NLR Østafjells og Tom Harald Eckell Jan-Erik Mæhlum Hege Sundet m. fl.
Jon Magne Holten, Oikos.
Berit Swendsen Øystein Haugerud, FMLA Buskerud Alle er velkomne til å delta. Ta kontakt med Hege Sundet 952 08 633 hvis det er spørsmål. Tidligere deltakere vil få tilsendt invitasjon. Endringer kan forekomme.
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2011 11
Omslag - Grønt og gult 21-05-10 08:44 Side 2