Transcript Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen

Norsk Gudbrandsdalen
Landbruksrådgiving
Medlemsskriv nr 2 - april 2013 - Årgang 13
Innhald
Hva er rett sprøytetid mot kveke? .............. s 2
Såmåter av grasfrø...................................... s 3
Såfrøblandinger for 2013............................ s 4
Informasjon frå NLR Gudbrandsdalen .... s 6-7
Invitasjon til E6-møte.................................. s 7
Opti-NS eller 25-2-6? ................................. s 8
Såkornsituasjonen ....................................... s 8
ThermoSeed-metoden.................................. s 9
Nytt i plantevern til korn ............................. s 9
Kveke og korn høyrer ikkje saman ............ s 10
Informasjon om kalk ................................. s 10
Optimal fôrberging ................................... s 12
Optimal ensilering .................................... s 13
Ensileringsmiddel ..................................... s 15
Funksjonstesting av åkersprøyter ...............s 17
Naturskade på overisa mark ..................... s 18
Våronn til rett tid
Jordpakking er det første ein tenker på ved kjøring med altfor tunge maskinar på rå og udrenert jord.
Foto: Ingebjørg Ekre
Vi finn det rett enda ein gong å minne
om kor viktig det er å gjere våronn og
anna køyring på jorda på eit tidspunkt
når jorda tek minst skade av dette.
Jordpakking er det første ein tenker på ved kjøring
med altfor tunge maskinar på rå og udrenert jord.
Jorda er bygd opp og kitta saman av partiklar med
forskjellig storleik. Under gode vilkår har det danna
seg det vi kallar aggregat. Jord med aggregat-struktur inneheld både småe og store holrom. Holromma
av aggregata saman med kanalar etter meitemark og
døde planterøt, sørgjer for god luftveksling og samstundes drenering av overflatevatn. Dette er svært
viktig for at kulturplantane skal vekse og trivast.
Når ein kjører på jorda når ho er blaut, vil aggregata bli klemde sund og holromma blir borte. Det
blir slutt på luftveksling og drenering, og planterøtene får dårleg evne til å trengje seg fram for å vokse
og ta opp næring.
For tidleg våronn = dårleg avling
Byggåker sådd under slike vilkår vil berre stå og
sture og vokse svært lite. 2-rads bygg toler enda mindre enn 6-rads bygg. Havre tålar litt betre slike vilkår
enn bygg. Ein vil aldri få god avling viss ein gjer
våronn for tidleg før jorda er lageleg.
Med stadig større og tyngre reiskap er det enda
viktigare enn før å kjøre med rett dekkdimensjon og
rett lufttrykk. Marktrykket minkar med avtakande
lufttrykk, men dette kjem ofte i konflikt med høg
fart på veg, til dømes med tankkjøring med møkk.
Dekket tåler ikkje høg fart med tung last og høg fart.
Ein må også ha i minne at totaltyngda som hjulet
skal kjøre, ikkje kan kompenserast med stadig større
hjul. Sjølv om ein greier å halde lågt marktrykk, vil
totaltyngda likevel forplante seg nedover i profilet.
Når jorda er blaut og har liten bereevne, kan jordstrukturen bli øydelagt langt nedover i profilet og det
kan gå mange år før slik skade er retta opp att.
For tidleg såing før jorda er lagleg er ikkje bra
ved attlegg av grasmark heller. Graset vil også ha
porøs jord med god luftveksling og drenering. Ved å
vere utpå for tidleg, legg ein med ein gong eit godt
grunnlag for ugras som til dømes tunrapp og balderbrå som liker seg godt på overflata av ei jord som er
våt, pakka og næringsrik.
Hugs at ei jord som ikkje er pløgd tørkar enda
seinare opp om våren enn ei pløgd jord. Dette må
ein hugse når ein vil drive direktesåing eller forenkla
jordarbeiding.
Pass på grøftesystemet
For tidleg kjøring på blaut jord vil ikkje berre øydelegge jordstrukturen, men grøftesystem i slik jord
kan også få stor skade ved samanpressing og tetting
av drensrør. Det bør samstundes nemnes at jord som
tørker seint opp om våren bør, drenerast betre enn
den er no, anten ved vanlege drensgrøfter eller ved
omforming eller planering av jordoverflata slik at
overflatevatn renn av og ikkje blir ståande att i søkk
og andre hindringar som demmer opp for avrenning.
Ofte kan mykje rettast opp om det er mogeleg å
grave avskjeringsgrøfter som fangar opp overflatevatn slik at det ikkje renn ut på jordet.
Eivind Bergseth
Hva er rett sprøytetid for bruk av
Glyfosat mot kveke?
Har du mye kveke i kornåkeren eller
grasmarka som skal fornyes, kan
kveka tas med mekanisk eller kjemisk
brakking.
Med mekanisk brakking mener en at arealet blir
pløyd eller frest opp og en kjører skålharv eller fres
hver gang kveka rekker å bli 8-12 cm. Dette må
gjentas så mange ganger at du klarer å sulte ut alle
kvekeplantene.
Velger du å bruke kjemisk brakking med et
2
glyfosatmiddel, er det viktig at kveka er lang nok når
du sprøyter. Så lenge kveka bare har 2-3 blad, går
saftstrømmen fra rota og opp i bladene. Det er først
når plantene har fått 4-5 blad at saftstrømmen snur
og det produseres så mye sukker o.l. at planten kan
begynne å bygge opp att næringsreservene i rot og
stengelutløpere. For å få effekt av Glyfosat e.l., må
en vente til dette sene stadiet!
For å få effekt av Glyfosatsprøytinga må du
derfor ha is i magen og vente til kveka er stor nok.
Kveka må være minst 20 cm, helst 25-30 cm. Det
samme gjelder høymol, løvetann osv. Du må altså utsette våronn med minst 3 uker. La jorda ligge urørt.
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2013
Kommer du til å harve opp stubbåkeren, vil det ta
lang tid for kveka å vokse opp att tilstrekkelig.
Jan Netland, Plantevernet sier at det kun er små
forskjeller på de ulike Glyfosatmidlene. Les etiketten
nøye for å sjå hvor stor dose som tilrås.
Hvor lang tid bør det gå fra sprøyting til
jordarbeiding?
Dette vil avhenge av årstid og vokseforhold. Er det
skikkelig grovær om våren, går prosessene raskere
enn om høsten. Er forholdene gunstige, kan du jordarbeide 4 døgn etter sprøyting. Om høsten bør det
kanskje gå minst 2 uker.
Konklusjon
Skal en få et godt resultat av ei sprøyting, må de
fleste ofre noe avling for å få god virkning av sprøytinga. Også her er det vanskelig å få i både pose og
sekk! Velger du mekanisk bekjemping må du kanskje
bruke hele sommeren for å bli kvitt kveke, dylle osv.
Bjørn Lilleeng
Såmåter for grasfrø
Vi vil minne på noen punkter når det
gjelder såmåte og såmengder grasfrø.
1. Ta vare på spireråmen. Har du tørkesvak sandjord bør en prøve å få sådd så fort som mulig
etter en har startet opp med å pløye, slodde og
harve. Hvis dette trekker ut i tid, kan sol og vind
tørke ut jorda. Resultatet kan bli at grasfrøet ikke
spirer før det begynner å regne. Tunrapp o.l. kan
da få et forsprang. Noen har til og med erfart at
grasfrøet så vidt klarer å spire før det visner ned
og dør.
2. Riktig sådjup vil avhenge av frøstørrelse. Timotei
utgjør ofte en stor del av frøblandingene. Timoteifrøet er smått om må ikke sås djupere enn 1
cm.
3. Har du et ideelt såbedd og du sår i god varm jord,
kan du godt gå ned til 2-2,5 kg såfrø pr dekar. Sår
du bladfaks bør såmengda være 4-5 kg frø/daa.
Hundegras noe mindre.
4. Breisåing eller radsåing? Ulempen med radsåing
er at det blir god plass mellom såradene i 1-2 år
før de lukker seg. Er det mye tunrapp og anna
ugras, kan disse få godt tak. Under tørre forhold
og på sandjord kan det være en fordel å radså i
forhold til breisåing.
5. En fordel med breisåing er at det i prinsippet blir
frø på hele arealet. Dette forutsetter at etterharva
blir satt på forsiktig. Breisåing kan bli veldig fint
der en har tørkesterk jord eller der en får duskregn de første 2-3 ukene etter såing.
6. Noen sår først med ½ såmengde med radsåmaskin og deretter resten med ei breisåmaskin.
7. For å få jevn og riktig sådjup, bør hovedregelen
være at en alltid tromler før såing.
8. Noen kryss-sår grasfrøet. Dette gjøres for å få ei
tett grasmatte der ugraset få liten plass til å spire.
9. Med eller uten dekkvekst? Også her er det
vanskelig å gi gode svar. Fordelen med korn til
modning eller grønfôr er at kornet vokser fort og
skygger mot ugraset. Samtidig skygger det og
konkurrerer det med de små grasspirene. Noen
velger derfor å så uten dekkvekst og sprøyter bort
ugraset. Bruk derfor lokale erfaringer. Ved store
mengder møkk og der jorda heller, bør en trolig
kutte ut dekkveksten. Tidlig legde og legde i mer
enn 10-12 dager betyr ofte at en må så opp att
legdeflekkene.
10. Noen bør nok slodde bedre enn i dag. Særlig
gjelder dette i utkanter og hjørner, aurfårer osv.
Avslutt med ei god tromling. Altfor mange kjører
sundt nye og dyre slåmaskiner på steiner som
stikker opp.
Bjørn Lilleeng
Ny kampanje mot flerårig ugras?
Noen av våre medlemmer ergrer seg over dårlig stell på nabojorder og
mener Landbruksrådgivinga og landbrukskontorene gjør alt for lite mot
denne utviklinga. Vi er enige at utviklinga er negativ. Mye hundekjeks og
høymol er ikke noe vakkert syn eller god reklame for landbruket i dalen.
Trenger du hjelp, så er vi til for å brukes. Mer om tiltak i neste rundskriv.
Bjørn Lilleeng
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2013
3
Såfrøblandinger for 2013
De beste såfrøblandingene fra
såfrøkatalogene til Felleskjøpet og
Strand Unikorn er vist i tabellene.
Timotei
Grindstad er fortsatt hovedsort til to slåtter i Gudbrandsdalen, men Lidar er kanskje vel så god, med
god gjenvekst og noe bedre overvintringsegenskaper.
Noreng har dårligere gjenvekst og er bare aktuell der
andreslåtten er marginal. Noreng er eneste timoteisort som er hardfør nok i fjellet.
Engsvingel
Norild er en nordlig sort med god vinterherdighet og
er førstevalget i Gudbrandsdalen.
Rødkløver
Det er fortsatt lite norskavla rødkløver, men de tre
sortene som omtales her skal alle være bra vintersterke: Reipo, Yngve (nordsvensk sort) og Lea. Reipo er
tetraploid, hardfør og mest storvokst av sortene på
markedet. Den anbefales som førstevalg.
Engrapp
Alle engrappsortene virker å være hardføre nok til
vårt område.
En slått - Fôrdyrking i fjellet
Bland inn 10 vektprosent engrapp i Felleskjøpets
Spire Surfôr nord eller Strand/Unikorn blanding nr 1.
Hvis du ikke får kjøpt engrapp i egne sekker,
anbefaler vi f.eks. å blande 50/50 av de to blandingene FK Spire surfôr nord og surfôr/beite nord eller
Strand/Unikorn sine to blandinger nr 1 og 3.
Tabell 2. Såfrøblandinger 2013 for to slåtter eller beiting, alle tall i prosent.
Felleskjøpet Spire
To slåtter - Fôrdyrking nede i bygda
For de som vil ha bladfaks, er bladfaksblandingene
fra Felleskjøpet og Strand/Unikorn (nr 21) fortsatt
varige og gode blandinger, men litt mer krevende å
så.
Hvis bladfaks er uaktuelt, er det 11 frøblandinger å velge mellom. Seks av blandingene har med
rødkløver og seks har med engrapp.
Innblanding av engrapp er svært viktig til eng
som skal beites og anbefales uansett til eng som skal
ligge mer enn tre år. Når timotei og engsvingel går ut
eller der det er kjøreskader og sågliper, kan engrapp
bre seg og tette igjen og hindre uønska etablering av
ugras.
Til to slåtter; bland f.eks. Spire Surfôr Vintersterk
og Spire Surfôr/beite Vintersterk. Den ene mangler
engrapp, den andre mangler rødkløver. Strand nr 4
blir omtrent samme blandinga. Lidar er en ny sort,
og hvordan forholdet mellom Lidar og Grindstad
timotei blir utover i engåra er ikke undersøkt. I
reinbestand har Lidar i våre forsøk gitt omtrent like
stor avling som Grindstad i tre engår. De aller fleste
har enga lenger, og da kan muligens Lidar være mer
varig og kanskje gi bedre avling enn Grindstad. Vi
kjenner ikke til om det er tydelige kvalitetsforskjeller
mellom de to sortene.
Strand nr 4 ser ut til å være den beste «økoblandinga» i Strand Unikorn`s sortiment for Gudbrandsdalen (må søke dispensasjon), men den mangler
hvitkløver. Hvis den blandes 50/50 med Natura
Surfôr Vintersterk, får du med hvitkløver og da har i
tillegg tre rødkløversorter som kan utfylle hverandre.
Hundegras
Garder på 7-800 moh som sliter med å ta to gode
Tabell 1. Såfrøblandinger 2013 for dyrking av gras i fjellet, alle tall i prosent.
Art
Sort
Timotei
Noreng
Felleskjøpet Spire
Strand/Unikorn
Surfôr
Surfôr/beite
Nord
Nord
nr 1
nr 3
80
50
80
Lidar
Engsvingel
Norild
Engrapp
Monopoly
40
25
20
20
20
20
15
Knut
15
Rødkløver
Yngve
10
Hvitkløver
Snowy
5
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2013
Art
Timotei
Sort
Noreng
Lidar
Grindstad
Engsvingel Norild
Fure
Bladfaks Leif
Carlton
Oxford
Engrapp
Knut
Monopoly
Rødkløver Yngve
Lea
Reipo
Hvitkløver Snowy
Norstar
Undrom
Hebe
RødsvinLeik
gel
Engkvein Leikvin
Surfôr/
Surfôr
beite
Ekstra Surfôr Gras
Surfôr Ekstra
vinter- Vinter- Vinter- Blad- vintersterk
sterk
sterk
faks
sterk
80
20
40
35
15
40
40
20
15
15
50
20
Strand/Unikorn
Surfor/
beite
Vinter- nr
sterk
4
25
25
20
40
20
20
nr nr
5
7
30
nr
8
20
60
55
15
20
25
60
slåtter med timotei/engsvingel, klarer fint to slåtter
med hundegras. Den svenske sorten Glorus er den
mest hardføre sorten på markedet nå, men den er
ikke så sterk og god som ønskelig. Dyrking av hundegras fører til større risiko for plutselig utvintring.
Hundegrassorten Frisk er helt klart ikke vinterherdig
10
40
40
10
10
nr
10
30
40
10
10
20
10
5
10
15
10
10
15
10
10
5
5
5
10
5
5
nok og hører ikke hjemme i Gudbrandsdalen.
Det beste alternativet på disse gårdene er sannsynligvis 50/50 blanding av Spire Surfôr Ekstra
Vintersterk og Spire Surfôr/beite Ekstra Vintersterk
eller Strand nr 7.
Jan-Erik Mæhlum
Grøftekurs 2013
Til sommaren skal vi arrangere
grøftekurs i alle kommunane som
sokner til Norsk Landbruksrådgiving
Gudbrandsdalen.
Kursa vil ha ein teoridel der vi går igjennom
alle sentrale og viktige punkt som må passast
på for at dreneringa skal bli vellykka. Stikkord
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2013
nr
21
25
20
55
15
10
nr
9
her er grøftedjup, grøfteavstand, filtermaterial,
open eller lukka samlegrøft, blauthol, rørdimensjonar osv.
I tillegg vil vi ha demonstrasjon i felt der vi
ser på graving og legging av drensrør i praksis.
Vi har eit sterkt ønske om at entreprenørar
deltek for at vi skal få diskutert gode løysingar.
Eivind Bergseth
Informasjon om
Medlemstilbod
2686 Lom
Telefon: 954 06 419
E-post: [email protected]
Heimeside: http://gudbrandsdalen.lr.no
Alle våre rådgivarar har grunnkunskap om plantedyrking. Fagområda som er sett opp nedanfor, er kvar
enkelt sitt spesialområde.
Rønnaug Mona; 954 06 419
dagleg leiar
[email protected]
Bjørn Lilleeng; 975 68 008
grovfôr, gjødslingsplanlegging
[email protected]
Eivind Bergseth; 952 00 352
korn, teknikk
[email protected]
Ingebjørg Ekre; 416 44 625
gjødslingsplan, miljøplan
[email protected]
Leif Martin Svisdal; 917 84 188
grovfôr, vånd
[email protected]
Jan-Erik Mæhlum; 975 51 501
potet, grovfôr, økologisk landbruk
[email protected]
Sigurd Eggen; 922 41 345
gjødslingsplan, miljøplan, BSF, KSL, hest
[email protected]
Hege Sundet; 952 08 633
Redaktør fagbladet Økologisk Landbruk
[email protected]
Gudbrand Hyrve; 909 14 142
økonomi
[email protected]
Oddvar Eriksen; 970 84 251
innleid konsulent økonomi
[email protected]
Som medlem i NLR Gudbrandsdalen, har du tilbod
om å kjøpe tenester av oss til medlemspris. Hugs,
det er pengar å spare på god rådgiving! Vi tek 400
kr/time, tida vi nyttar på reise er gratis.
Prisar på tenester i 2013
► Kontingent:
690 kr i grunnkontingent + 3
kr/daa. Makssum: 3.000 kr.
► Timepris:
700 kr/time. 43% rabatt for
medlemmar = 400 kr/time
► Gjødslingsplanlegging:
• haust fram til 30. november: 250 kr grunnpris
+ 25 kr/skifte
• 1. desember til 31. januar: 350 kr grunnpris +
25 kr/skifte
• 1. februar og ut vekstsesongen: 450 kr
grunnpris + 25 kr/skifte.
• Dobbel pris for ikkje-medlemmar
► Jordprøvetaking:
Grunnavgift kr 400 for medlemmar, 700 kr for
ikkje medlemmar. Pris pr. prøve: 100 kr for
medlemmar, 200 kr for ikkje medlemmar. Ikkje
medlemmar betalar i tillegg for køyring.
► Fôrprøver:
Grunnavgift kr 400 for medlemmar, 700 kr for
ikkje medlemmar. Pris pr. prøve: 100 kr for
medlemmar, 200 kr for ikkje medlemmar. Ikkje
medlemmar betalar i tillegg for køyring.
► Dagmøte:
200 kr for medlemmar/400 kr for anddre på betalingsmøte. Ikkje medlemmar skal betale 200 kr på
gratismøte for medlemmane.
► Funksjonstesting:
3.000 kr for ikkje medlemmar. 2.000 kr for medlemmar.
► Autorisasjonskurs:
1.500 kr for medlemmar + bøker. 2.500 kr for
ikkje medlemmar + bøker. Ungdommar får medlemspris viss foreldra er medlemmar.
► Grøfteplanlegging:
Førstekonsultasjon 400 kr for medlemmar/700 kr
for andre. Timepris for påfølgjande arbeid.
► Økologiske rådgivingstimar: 100 kr/time
► Nye medlemmar:
Gratis jordprøvetaking og gjødslingsplan første
året. Betalar berre grunnkontingent første året.
Gjeld også ved gardsoverdraging. Gjeld ikkje for
medlemmar som meldar seg ut og inn.
► Andre tenester til timepris:
Økonomirådgiving, Miljøplan/Kulturlandskap, KSL,
Søknader, Anna rådgiving etter ønskje.
Redaktør/layout: Rønnaug Mona
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2013
Økologisk førsteråd
Dette er ei uforpliktande vurdering av føresetnadane
for omlegging til økologisk drift på din gard.
Byggteknisk planlegging
Landbruksrådgivinga har overteke denne tenesta frå
FMLA. Vi samarbeider med Hedmark Landbruksrådgiving om dette tilbodet.
Ring grønt nr 800 30 678.
Medlemskontingent 2013
Vi vil snart sende ut medlemskontingenten for 2013.
Kontingenten er 690 kr i grunnkontingent + 3 kr/daa.
Ver vennleg å hald betalingsfristen slik at vi slepp
unødig arbeid med purring.
Betaling for uttak av jordprøver
Styret har valt å innføre betaling for uttak jordprøver
frå og med 2013. For medlemmar vil det vere lik pris
for alle, ei grunnavgift på 400 kr + 100 kr pr prøve
uavhengig av tidsbruk og køyreavstand mellom dei
ulike skifta. Vi minner om at jordprøver berre skal
takast kvart 8. år slik at kostnadane blir fordelt over
ei åtteårsperiode.
E-postadresse og mobilnummer
Dersom du ønskjer å motta e-postmeldingar innanfor
fagområda grovfôr, korn og potet i vekstsesongen,
send e-postadresse og fagområde du ønskjer å få
tilsendt til [email protected].
Er du usikker på om vi har mobilnummeret ditt,
eller har du fått nytt nummer, send namn og mobilnummer til Gudbrand Hyrve på mobil 909 14 0142
Nye adresser
Mange har fått no vegadresse.Vi vil be om at ny
adresse vert sendt til oss på e-post til gudbrand.
[email protected] eller på SMS til 909 14 142. På SMS’en
må du setja på kven som sender meldinga.
Jordprøver til våren?
Mange har tinget nye jordprøver til våren og høsten.
Begynner møkkjelleren din å bli full og du må kjøre
ut møkk, er det fint om du slår på tråden før du kjører på et tjukt lag der det skal tas jordprøver.
Invitasjon til fagmøte
Ny E6 og jordvern
Tid: Tirsdag den 16. april 2013 kl 1100
Sted: Vegvesenets brakkerigg, Åmillomvegen
23, Ringebu (sør for Ringebuhallen)
Program:
1100 Erfaringer fra ny E-6 i Øyer/Tretten,
ved Håvard Sagheim, bonde, Tretten. Hvor
mye jord har gått tapt i forbindelse med tunnel og
ny E6? Kan ny jord vinnes inn ved oppfylling av
skrapareal? Erfaringer med å ta vare på matjorda.
Vil utbygginga redusere areal og avlingene? Kompensasjon for tapt avling i utbyggingsperioden og
framtidige avlingstap etter jordpakking.
11.20 Hva sier floghavreloven om spredning av floghavre og andre uønska organismer
(havrecystenematode, potetnematode osv) ved
Mattilsynet. Hva bør utbyggere gjøre for å unngå
spredning ved bygging av veger, industri e.l.?
11.45 Gjenoppbygging av jordsmonnet etter
veibygging og annet gravearbeid, ved Jordforsker Trond Haraldsen, UMB. Hvordan bør ei
kunstig lagd jord bygges opp for at jorda skal bli
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2013
årssikker og med et høyt avlingspotensiale? Jordpakking av store maskiner – kan dette bli en varig
skade eller vil skaden reparere seg sjøl etter hvert?
Erfaringer og moment som en bør huske på.
12.30 Kaffepause
13.00 Hva kan gjøres for å minimere skadene
på dyrka mark og beite ved vegbygging, ved
Statens Vegvesen. Hva bør ordnes og avtales på
forhånd og hva kan ordnes «under vegs»? Hva kan
Vegvesenet bidra med i form av oppfyllinger av
våte søkk, oppfylling over grunnlent jord, oppdyrking av ei alternativ jord som kompensasjon for
tapt areal. Hva skjer med matjorda? Vil Vegvesenet
fjerne noe av undergrunnsjorda og kan denne transporteres dit grunneier ønsker?
14.00
Spørsmål og diskusjon.
Pris: 200 kr for medlemmer, 400 kr for andre.
Møtet arrangeres i samarbeid med Statens Vegvesen, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner
Opti-NS er noe rimeligere enn 25-26. Forskjellen mellom dem er at du
får med litt fosfor og kalium ved å
bruke 25-2-6 i stedet for Opti-NS. Når
kan Opti-NS brukes uten risiko for
avlingsreduksjon?
Fersk eng
Jordas næringsinnhold er viktig ved valg av gjødselslag. Har du ei 1.års eng der det ble brukt mye møkk
før gjenlegg, kan en kunne bruke Opti-NS. Prisforskjellen mellom Opti-NS og Opti-KAS er så liten at
vi ikke nevner Opti-KS her. På godt oppgjødslet jord
kan en også velge Opti-NS. Hvis fosfortallet i jorda
er på over 15 og det både er bra med lettløselig kalium (K-Al) og der innholdet av syreløselig kalium
(K-HNO3) er over 100, bør en kunne bruke Opti-NS.
Er det lite både av lettløselig fosfor og kalium
og innholdet av K-HNO3 er på 40-50, bør en trolig
bruke 25-2-6 til 1.års enga. Et typisk eksempel er
nydyrka, næringsfattig jord.
Ønsker du ikke å kjøre på møkk på 2.års og eldre
eng, vil det samme gjelde. Bruk jordas næringstilstand før du velger gjødseltype. Er jordprøvene 7-8
år gamle kan innholdet av kalium ha endret seg mye
etter uttak. Husk at graset er effektivt til å tappe ut
kaliumet og at innholdet kan være lite litt ut i engperioden. Fra 3. engåret bør nok mange bruke ei god
fullgjødsel som gir nok kalium. Mye jord i Ottadalen
og Lesja/Dovre utmerker seg med høyt innhold av
kalium. Mange kan derfor klare seg med 25-2-6 i
mange år.
Der det kjøres møkk på enga
På god, gammel oppgjødsla kulturjord kan en prøve
med Opti-NS. Dette forutsetter at en kjører på ei
møkkmengde på minst 2 kubikk/daa. Hvis en kjører
på 2 kubikk storfegjødsel både om våren og etter
1.slått har en kjørt på:
1,5 kg fosfor
12-14 kg kalium
Dette bør holde i de fleste tilfellene.
Egne forsøk?
Har du lyst til å prøve litt sjøl? Kjør da på f.eks.
40 kg 25-2-6 på halve jordet og 37 kg Opti-NS på
resten. Sett opp noen staurer i grensa mellom gjødseltypene og sjå om det blir forskjell på avlingene.
Du kan også prøve å redusere på gjødselmengdene på et lite areal (vindu) og sjå om avlinga endres.
Dette er særlig aktuelt på helt fersk eng der du har
brukt mye møkk. Hvis vi lager gjødslingsplanplan
for deg, så husk å gi oss beskjed hvis du vil redusere
eller øke gjødselmengdene!
Gjødsling etter forventa avling
Gjødslinga bør alltid tilpasses forventa avling. Dette
betyr at du bør øke gjødslinga noe dersom du vet du
tar store avlinger og heller redusere hvis avlingene
er lågere enn normalt. Husk at ingen kjenner jorda
bedre enn den som bruker den! Innhold av PBV i
grovfôret og urea i mjølke kan være til støtte.
Bjørn Lilleeng
Såkornsituasjonen i slutten
av mars 2013
I år som i fjor er det lite å velje i når
det gjeld vårkorn. Situasjonen er den
same for både Felleskjøpet Agri SA og
Strand Unikorn.
Av sorter som er interessante i bygg i vårt område,
har Strand Unikorn god tilgang på Edel, litt Tiril og
det er nesten tomt for Brage. Dette er 6-radssortar.
Dei har fortsatt god tilgang på Marigold og Helium
som begge er 2-rassortar.
Når det gjeld Felleskjøpet Agri SA så har dei
fortsatt Brage, Edel og litt Iver (2-rad). I tillegg har
Felleskjøpet Agri SA ordna med innkjøp av danske 2-radssortar. Sortane heiter Keops og Rosalina.
Desse har dyrkingseigenskapar som Iron med 113
– 114 dagar eller 5-6 dagar seinare enn Edel og Tyra.
Med andre ord er dei ved sein våronn i vårt område,
på grensa av om ein får dei mogne tidsnok. Keops
har kort strå og stråstyrke som Helium. Rosalina har
noe svakare strå.
Kveite for vårt område er det nå svært dårleg
med.
Eivind Bergseth
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2013
Såkorn blir behandla etter ThermoSeed
metoden
Det er Felleskjøpet Agri som har teke
den nye og miljøvenlege metoden i
bruk på såkornavdelinga på Holstad.
Opning av anlegg vart gjort 1. februar
2012.
Metoden erstattar den gamle beisinga med gift mot
sjukdomar som blir overførte med såkornet. Den nye
handsaminga går ut på at såkornet blir pasteurisert
med varme og damp. Såkornet som blir behandla,
analyserest først for smittepresset i partiet. Ein kan
på bakgrunn av dette sette inn optimal handsaming
med varme og damp. Reine parti får da ei lettare
handsaming enn parti med mykje smitte, som da får
ein lengre prosess i tid og med litt høgare temperatur.
Etter prosessen, tørkes kornet ned og tappast i sekk.
Fordelane med ThermoSeed
• Minst like god effekt mot frøoverførte sjukdom-
mar som kjemiske alternativ.
• God yrkeshygiene både for korndyrkarar og
fabrikktilsette.
• Ikkje tilstopping i såmaskin pga. beisrestar.
• Effektiv bryting av spiretregheit.
• Kan ha betre effekt mot fusarium i åkeren enn
beisa såkorn.
• Såkorn ikkje giftig for menneske eller dyr.
• Ikkje miljøskadeleg.
• Såkornrestar kan malast til fôr.
• Godkjent i økologisk landbruk.
• Har effekt mot dei fleste frøoverførte sjukdommar, men ikkje mot nakensot i bygg.
EU stiller krav om at innan 2014 skal planteproduksjonen gå førre seg etter retningslinene for IMP
(integrert plantevern). Same krav kjem nok til Noreg
også. Da vil denne metoden for handsaming av
såkorn vere eit viktig element i denne strategien.
Eivind Bergseth
Nytt i plantevern til korn
Ugras
Nufarm MCPA er nytt ugrasmiddel, men er det same
som MCPA 750.
Nufarm Mecoprop er også nytt ugrasmiddel.
Det kjente Optica Mecoprop er det same. Her er det
andre handelsnamn på begge to.
Det er nå lovleg å bruke MCPA 750 til frøugras i
korn i blanding med andre produkt. Ein av grunnane
til at dette har vorte lov att no, er problema med
resistens blant låg-dosemiddela.
Sopp
Det har kome eit nytt mjøldoggmiddel i korn som
heiter Tallius, men det er ikkje vanleg at vi har problem med mjøldogg i byggdyrkinga vår.
Insekt
Pirimor som har vore brukt som selektivt middel
mot bladlus i korn, er forbode frå 2013 og kan berre
brukast i veksthus.
Perfektion som vi har bruk mot bladminerflue
ved mye minering i flaggblad, skal sluttseljast i 2013
og siste bruksår blir 2014. Da må vi velje ny strategi
mot minerande insekt!
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2013
Foto: Hege Sundet
Opti-NS eller 25-2-6?
Elles kjem vi attende til tilrådingar omkring plantevern i korn i vekstsesongen.
Eivind Bergseth
Kveke og korn høyrer ikkje saman
Etter den våte sommaren 2012 med
vanskelege vekseforhold for bygg, vart
det mange stader gode vilkår for stor
oppformering av kveke. Vanskeleg og
sein tresking gjorde at mange ikkje
fekk ordna med kvekekamp sist haust.
Utan tiltak til våren kan ein da få stor
avlingsreduksjon som følgje av mykje
kveke.
overlever får ein lita glede av det. Ein må ha tolmod til å vente til kveka er skikkeleg utvikla! Etter
sprøyting om våren, er det ved gode vekstforhold
nok å vente 3-4 dagar til jordarbeiding. Ein må rekne
med at ein ikkje får sådd kornet før etter 17. mai med
denne metoden. Viss ein har ein tidleg byggsort å så,
er det likevel meir enn nok tid til tresking i slutten av
august ved normal varmesum. Bruk 300-400ml av
eit Glyfosat produkt i 20 l vatn pr daa.
Ein annan metode med Glyfosat er viss ein ikkje
gjer noko jordarbeiding og direktesår kornet. Da kan
ein sprøyte 4-5 dagar før kornet spirer. Metoden er
litt risikabel ved at frø som er dårleg dekt med jord
og ved mykje sprekkar i jord, kan bli eksponert med
sprøytevæske og dermed blir skada og misser spireevne.
Den som vil sprøyte kveka til våren, må vente til ho
har fått 3-4 blad. Før kveka er så langt utvikla, blir
effekten av sprøytinga dårleg fordi det da er svært
liten transport av assimilert plantesaft mot rota. Ein
drep den overjordiske delen av planta, men viss rota
Eivind Bergseth
Hvem sprer kalk i Gudbrandsdalen?
Område
Ottadalen/Sel
Ottadalen/Sel
Midtdalen
Ringebu/Fåvang
Lesja/Dovre
Gudbrandsdalen
Kalktype
Gausdalskalk
Breivik-kalk
Gausdalskalk**
Gausdalskalk
Gausdalskalk
Dolomitt Kalksteinsmjøl
% MgO *
6–9
1 – 1,5
6–9
6-9
6-9
12-13
1-1,5
Mobil
901 24 367
975 46 002
971 97 080
901 64 875
958 28 622
Lokal FK-butikk
Lass
6t
6t
6 og 13 t
6t
Breivikkalken
Denne kalken er grovkrystallinsk. For å få god kalkeffekt blir kalken finmalt. 90 % av kalkpartiklene
er under 1 mm. Ottadalen Mølle kan enten ordne
med en som kjører ut kalken for deg eller du kan
hente spredevogn og kalk og spre denne sjøl. Er det
ønskelig kan kalken leveres i 600 kg storsekk. Denne
kalken passer best til jord der Mg-Al-tallet er på
minst 5. Har du lite magnesium i jorda, så velg andre
kalktyper.
Gausdalskalk
Denne utmerker seg med relativt høyt innhold av
magnesium og passer veldig godt der det lite mag-
nesium i jorda. Gausdalskalken er en kalkdolomitt.
Har du Mg-Al-tall over 5, trenger du egentlig ikke
å bruke Mg-rik kalk. Da kan du like godt bruke
kalksteinsmjøl. Husk at det er helt greit å bruke
magnesiumrik kalk på magnesiumrik jord. 1 kg
dolomitt virker like godt som 1 kg kalksteins-mjøl.
Gausdalskalken er også relativt finmalt, men vi tror
nok at pH ikke er på topp før etter 5-7 år.
Grovkalk eller finmalt kalk?
Den raskeste pH-hevinga får en av brent kalk. Finmalt kalk står i en mellomstilling og grovkalk virker
seinest. Slike grovmalte kalktyper passer derfor
veldig fint til vedlikeholdskalking. Til oppkalking av
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2013
Pris på kalken er en faktor. Minst like viktig er
service og om kalkinga kan gjøres når det passer
deg. Det er også viktig at kalkentreprenørene tjener
penger og at de vil fortsette i mange år.
Granulert kalk
Tidligere var den granulerte kalken bare litt dyrere
enn vanlig kalk. I dag koster den rundt 2 kroner pr
kilo, eller 3 ganger så mye som anna kalk. Granulert
kalk er derfor for dyr og er mest aktuell til hagebruk
osv.
Bjørn Lilleeng
Felleskjøpet/Franzefoss
Franzefoss selger dolomitt og kalksteinsmjøl. Fram
til 2012 spredde Roy Frode Bjørnvolden kalk for
Franzefoss. På grunn av problemer med spredevogna
er det usikkert om han fortsetter. Er du interessert så
hør med Felleskjøpet.
Kalkverdi = Totalt kalkinnhold x Løselighet
* Et uttrykk for hvor mye magnesium (=Mg) kalken inneholder.
** Innholdet av magnesium varierer noe.
10
Fryaslam
Bor du i Ringebu eller Fronskommunene og synes
det er greit å bruke slam, kan du tinge på slam fra
Frya. Ring Åge Øverjordet. Slammet blir tilkjørt
gratis og du får lånt gratis spredevogn. Vogna må
hentes på Frya. Interessen for å bruke slam er så stor
at du må være tidlig uten med å bestille!
Kalkverdi
For å kunne måle hvor effektiv kalken er til å heve
pH, er det i Norge innført begrepet «kalkverdi».
Denne oppgis som effekten etter 1 og 5 år og viser
hvor mye kalk som løses opp i jorda over et visst
tidsrom.
Informasjon om kalk
Kalkentreprenør
Ole Roger Hølmo
Ottadalen mølle
Jon Odenrud
Arne Syverrud
Jørn Sæter
Felleskjøpet
sur jord, bør en enten velge en finmalt kalk eller øke
mengda av grovkalk med 10-20 %.
Fôringfolkene ønsker seg et grovfôr med et høyere mineralinnhold. Forsøkene viser at det å kalke,
gjerne med en Mg-rik kalk, vil øke innholdet av både
kalsium og magnesium i plantene. Mye kløver øker
også mineralinnholdet i fôret.
Forsikringer for
landbruket
- litt bedre,
litt nærmere
Gausdalskalken har for eksempel en veiledende
kalkverdi på 36/48. Jo høyere kalkverdi, jo bedre er
det. Kalker du med Gausdalskalk løses 36 % kalsiumet + magnesiumet opp etter ett år og 48 % etter
5 år. Det maksimale kalkinnholdet i vanlig kalk er
rundt 56 %. Hvis kalken brennes, fjerner du mye
CO2 og kalkeffekten dobles. Den virker også mye
raskere.
Sammenligne prisen på kalk
Ta prisen på kalken fra leverandør og del på kalkverdien. Du få da en pris pr kalkverdi. Har du regnet ut
denne for flere leverandører, kan du finne hvilken
kalk som er billigst.
Eksempel 1:
Kalkprisen er 750 kr/tonn og kalkverdien er 47/47
vil en få: 750 kr/47 kalkverdi=16 kr/kalkenhet
Eksempel 2:
Kalkprisen er 650 kr/tonn og kalkverdien er på 35/48
- 650 kr/35 i kalkverdi= 18,60 kr/kalkenhet etter 1 år
- 650 kr/48 i kalkverdi= 13,50 kr/kalkenhet etter 5 år
Bank. Forsikring. Og deg.
Eksemplene over viser at en rimelig kalk med låg
kalkverdi kan bli dyr på kort sikt.
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2013
11
fôr i strengen og stor variasjon i tørrstoff% gjennom
strengen. Bedforma streng er bedre enn «kompostranke», men det kan likevel være som nyslått i botn
mens det er høstetørt på toppen av strengen. I rundballpressa legger vi da inn lagvis tørt og blautt fôr,
mens det blandes og jevner seg ut ved silolegging.
Optimal fôrberging
Med seint hausta fôr (regna som utvikling av
plantene) bør vi begrense fortørkinga, med tanke på
å få god pakking – hvis da ikke målet er høyensilasje
med 60-70% tørrstoff. Skyldes sein hausting vanskelige hasteforhold, vil også sukkerinnholdet være lågt
og utgangspunktet for godt surfôr vanskelig.
Oddbjørn Kval Engstad, Landbruk Nordvest
Redigert av Jan-Erik Mæhlum
Optimal ensilering
Bruk av ensileringsmiddel gir bedre
styring på surfôrgjæringa og tar vare
på mer av fôrverdien. Fôringsforsøk
viser «alltid» økt fôropptak og tilvekst
på dyra når fôr tilsatt ensileringsmiddel
sammenlignes med ubehandla fôr.
God kutting og hard pressing er spesielt viktig ved godt fortørka gras. Foto: Jan-Erik Mæhlum
Topp fôrkvalitet er avhengig av mange
ledd i innhøstinga. Her er oppskrift på
beste praksis, så langt vi vet i dag.
Høstetid
Finn deg et mål for kvaliteten du trenger i husdyrproduksjonen, og velg høstetid etter dette. Ta en
gjennomgang av veksten på de ulike skiftene 1-2
uker før forventa slått, og legg opp rekkefølgen på
høstinga etter utviklingsstadiet. For mange er det
ønskelig /gunstig å ha litt variasjon i fôrkvaliteten til
bruk i ulike produksjonsfaser. Aller viktigst for å få
god surfôrkvalitet er likevel værforholda, så benytt
sjansen når den byr seg i stedet for å vente noen
dager på optimalt utviklingsstadium. Det er sjelden
problem å skaffe strukturfôr.
Stubbehøgde
Stubbehøgda skal være om lag ei håndsbredd, eller
minst 8-10 cm. Nederst på planta er kvaliteten dårligst, og det er der vi finner mest sporer. God stubbehøgde er viktig uansett høsteredskap – for redusert
støvsugereffekt med fôrhøster og for «lufting» ved
fortørking. Ikke minst med rive, må strengen opp fra
bakken så vi slipper å kjøre riva i jorda til stadighet.
Riva skal gå 2-3 cm ned i stubben, maks 1/3 av stubbehøgda. Høgere stubb gir også raskere gjenvekst.
Med tett engrapp kan det være aktuelt/nødvendig å senke stubbehøgda, særlig hvis du har gjødsla
sterkt eller det må stå for lenge slik at det legger
12
seg. Det bør likevel stå igjen 4-5 cm stubb. Bladfaks
legger seg tett til bakken når den først legger seg, og
hvis den har ligget noen dager, ødelegges kvaliteten
i legda. Behold da optimal stubbehøgde, ta det du får
med og kjør en «opprensk» som du kasserer hvis det
blir nødvendig. Kveka er minst like ille i legda som
bladfaks, så kjør samme oppskrift for den.
Sukker er en bedre energikilde for drøvtyggerne
enn mjølkesyre og «andre gjæringssyrer», samtidig som høgt innhold av organiske syrer reduserer
fôropptaket. Begrensa gjæring gir mindre forbruk av
næringsstoff, men vi må få såpass gjæring at fôret
blir lagringsstabilt. Ensileringsmiddel er heller ingen
garanti for godt surfôr – resten av jobben må også
gjøres godt. Sliter du med fôrkvaliteten, kan imidlertid riktig valg og dosering av ensileringsmiddel være
et meget lønnsomt tiltak.
Fortørking
Slå enga til fortørking når graset har tørka opp fra
morgenen. Etter 2-3 dager med godvær/oppholdsvær,
vil sukkerinnholdet nå et bra nivå på formiddagen
og det er viktig å utnytte den beste tida på døgnet til
fortørking. Fôret tørker lite på natta, mens åndingsog nedbrytningsprosessene fortsetter.
Optimal tørrstoff% med tanke på samla næringstap ligger på ca 30 %, men fortørkinga bør ikke gå
over mer enn ett døgn, dvs ei overnatting. Kommer
du over 40% tørrstoff i løpet av ett døgn, er det få
ulemper – du får mer fôr i rundballen, men husk å
ta hensyn ved valg av ensileringsmiddel og plastmengde. I tørt vær og med gode fortørkingsforhold
kan det være aktuelt å starte innhøsting på ettermiddagen for å unngå for høgt tørrstoff, få god pakking
og begrense muggproblemer.
Rask og jevn fortørking er viktig, særlig med
rundballensilering, og kan best oppnås ved å breispre
graset med slåmaskina. Med ei raking medfører ikke
hjultrakkinga på fôret vesentlig økt fare for innblanding av jord og sporer, forutsatt rimelig tørr jord.
Med stor slåmaskinbredde og avling, blir det mye
Velg rett ensileringsmiddel
Vi har mange ensileringsmidler å velge blant, tilpassa ulike behov og ønsker (se tabell på side 15).
Fôrets tørrstoff- og sukkerinnhold er de viktigste
faktorene, sammen med ønske om kjemisk eller
bakteriebasert preparat.
Med gode forhold, der du når 30% tørrstoff på
et døgn, står du temmelig fritt – da vil de aller fleste
ensileringsmidler gi godt resultat, så sant du/entreprenøren gjør jobben ordentlig.
Til fôr med under 25% tørrstoff og under vanskelige høsteforhold (blautt, lite sol, sukkerfattig
fôr) er de kjemiske midlene sikreste valg, dvs enten
syrebasert (eks Ensil 1, Gras AAT Lacto ) eller Kofasil LP. Dessverre er det altfor mange som sløyfer
ensileringsmiddel også under slike forhold, men av
og til ubevisst fordi tørrstoffinnholdet blir overvurdert. Over 25% tørrstoff og med bra sukkerinnhold
bør også preparater basert på mjølkesyrebakterier gi
godt resultat. Har du derimot 26-27% tørrstoff etter
mislykka fortørking av hundegras/engsvingel, bør
kjemiske middel foretrekkes pga lite sukker.
Bakteriepreparatene gir kraftigere og mer lang-
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2013
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2013
varig mjølkesyregjæring, og ofte låg slutt-pH når
det er nok sukker tilgjengelig. Når vi kommer over
30% tørrstoff, og i alle fall over 35, må vi vurdere å
bruke ensileringsmidler som kan hemme varmgang
og vekst av gjærsopp. Blant kjemiske midler snakker vi da om propionsyre og benzosyre, evt i saltform (Ensil Pluss, GrasAAT Plus og Kofasil Ultra).
Det finnes også bakteriepreparater med tilsvarende
tilsetninger (Sil-All Fireguard og Feedtech Silage
F22). Mot varmgang og for økt lagringsstabilitet gjør
en annen type mjølkesyrebakterier en bedre jobb, og
to slike preparater kan bl.a brukes i økologisk drift
(Bonsilage Plus og Lalsil Dry).
Enkelte har opplevd sporeproblemer uten å ha
fått smørsyregjæring i bra fortørka fôr (godt over
30% tørrstoff), og dette skyldes innblanding av
jord/-støv. Kjemiske Kofasil-produkt er de eneste
med direkte sporehemmende virkning, og Kofasil
Ultra kan være aktuell som tiltak for bedre hygienisk
kvalitet på godt fortørka rundballer.
Over 40 % tørrstoff blir gjæringa uansett svært
begrensa, og tilsvarende effektene av ensileringsmidler mot feilgjæring (inkl. etanol) og varmgang.
Forekomsten av mugg øker generelt med økende
tørrstoff, men nye norske forsøk har vist begrensa
Det aller beste er å pakke på lagerplassen. Husk
minst 8-10 lag plast ved god fortørking. Foto: JEM
13
blir vanskelige høsteforhold, med stort behov for å
få hjelp av ensileringsmidlet, bør vi egentlig samle
minst mulig og kjøre inn tynne grasstrenger i pressa.
Plast
Rundballeplasten er ikke helt tett, og jo varmere det
er, jo mer oksygen slipper gjennom. Fôr høsta tidlig
på sommeren har med andre ord ekstra behov for å
ligge så skyggefullt som mulig, evt få mer plast. På
rundball skal vi ha minst 6 lag plast. Fôr som skal
ligge lenge/varmt, kan med fordel få 8 lag. Har du
problemer med mugg, så gå opp 2-4 lag plast. Er
det ekstra tørt fôr, som høyensilasje med 60-70%
tørrstoff, må vi opp i 12-14 lag plast.
Har du mulighet for å justere overlappinga når
plasten legges på, så ta sikte på 2/3 overlapp som gir
bedre tetting enn 50% overlapp. Antall lag totalt skal
være det samme. Mange har vært borti varierende
plastkvalitet, og hver leverandør har gjerne flere
kvaliteter tiltenkt ulik bruk. I Sverige gjennomføres
standardiserte tester av plastkvalitet, og godkjent
kvalitet får et P-merke (P med krone over). P-merket
finner du på emballasjen, og vi ser ingen grunn til å
kjøpe plast uten dette merket.
Ved bruk av pakkepresse, bør ballene flyttes fra
jordet umiddelbart. Foto: Jan-Erik Mæhlum
effekt av syrepreparater mot mugg. Når mugg er
hovedutfordringa skyldes det tilgang på oksygen,
dvs innpakninga er ikke tett nok. Løsningen blir altså
å legge på mer plast.
Dosering og fordeling
For at vi skal få ønska effekt av ensileringsmidlene,
må vi bruke stor nok dose og vi må få ei jevn og
god fordeling. Doseringa varierer for ulike preparat,
så vi vil bare understreke at vi i alle fall ikke skal
gå under anbefalt dosering fra produsenten. Med
dagens høstekapasitet, må vi også være nøye på at
vi får ei doseringspumpe med evne til å levere stor
nok væskemengde, og det har ikke alltid vært tilfelle.
Fordeling av ensileringsmidlet er ei stor utfordring i
rundballeensileringa, og i enda større grad når vi ved
hjelp av raking lager tjukke strenger. Det tilsvarer
ei rullekake med svært tynt lag syltetøy…. Når det
1
Tynne lag i plansilo/stakksilo
I silo er pakking/trakking helt avgjørende både for
gjæringskvalitet og utnytting av silokapasiteten. De
to vanligste feilene er at det legges inn for tjukke lag
i forhold til vekta på pakketraktoren, og at det brukes
for lite tid på pakkinga. Enkelt sagt trengs dobbelt så
tung traktor i pakkinga om du dobler tjukkelsen på
laget du legger når pakketida er den samme. Halverer du pakketida, må du øke vekta ca 40% eller gå
ned ca 30% på tjukkelsen om du skal få plass til like
mye fôr i siloen.
Rundballeflytting
Når vi handterer rundball blir det nødvendigvis litt
strekk i plasten, med påfølgende fare for bl.a. at luft
slipper inn og det utvikles mugg. Helst bør vi unngå
å flytte innpakka baller, dvs pakke dem på lagerplassen (så raskt som mulig og innen to timer etter
pressing).
Når ballene ligger ferdigpakka rundt om på jordet
og må flyttes, er optimal handtering avhengig av
hvor formstabil ballen er, i praksis hvor tørt fôret
var og hvor god pressa/pressekjøreren er. Baller med
ustabil fasong bør flyttes så fort de er ferdigpakka,
mens formstabile baller mugner minst når de blir
liggende 4-6 dager før transport. En annen sak er at
vi som regel vil ha bort ballene kjapt fordi vi skal ut
med husdyrgjødsel så fort som råd.
Oddbjørn Kval Engstad, Landbruk Nordvest
Redigert av Jan-Erik Mæhlum
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2013
Tabell 1. Ensileringsmidler. Dosering og priser ved bruk, se kommentarer i teksten.
Bruksområde
Ensil1
Sjekk
Debio`s
driftsmiddelregister
Ø
Ensil Pluss
Ø
fortørka fra 25-45 % TS
direkte høsta og svakt
fortørka under 30
Soft Acid4+
Kofasil LP
fortørka opp til 40 % TS
moderat fortørking
Kofasil Ultra
god fortørking 40-65 %
TS
Kofasil Lac
Kofasil Life
GrasAAT Lacto
Ø
rask pH senking i gras
fra 30-40% TS
Ø
direkte høsta og svakt
fortørka under 30
GrasAAT Plus
fortørka fra 25-45 % TS
Liter
Dosering
liter/tonn
25
3-5
200
1000
bulk
25
4-6
200
1000
bulk
1000
3-6
25
2-4
200
1000
25
4-6
200
1000
400 gram 5 g (2 liter)
250 gram 3 g (2 liter)
25
3-5
200
1000
bulk
25
3-5
200
1000
bulk
Sil-All 4x4+
Ø
Sil-All Fireguard
Lalsil Dry
Lalsil CL
Ø
Ø
Bonsilage Plus
Bonsilage Forte
Ø
Ø
direkte høsta og fortørka
gras
til godt fortørka gras,
høy TS %
fortørka fra 30-55% TS
direkte og svakt fortørka
20-29%
fortørka over 30 % TS
direkte og svakt fortørka
18-35%
Eksempel
ca pris 750 kg 750 kg
pr tonn pris pr gj.sn.
gras*
ball
pris pr
FEm
kr
31-52 23-39
0,19
30-50 23-38
0,18
28-47 21-35
0,17
26-44 20-33
0,16
42-63 32-47
0,20
40-60 30-45
0,19
38-57 29-43
0,18
36-53 27-40
0,17
27-54 20-41
0,18
26-52 20-39
0,17
23-46 17-35
0,16
22-44 17-33
0,15
57-85 43-64
0,22
53-79 40-59
0,21
48-73 36-55
0,19
13-14
10
0,06
12-13
10
0,06
36-60 27-45
0,21
34-56 26-42
0,20
30-50 23-38
0,18
27-45 20-34
0,16
38-63 29-47
0,19
34-57
30-51
28-46
32
26-43
23-38
21-35
24
0,17
0,15
0,14
0,14
44
33
0,17
26
24
20
18
0,10
0,11
20
20
15
15
0,08
0,09
* Priser mars 2013 eksl. mva og frakt, uten kvantumsrabatt. Priser fra FK Agri, Norgesfôr og øvrige importører.
Kommentarer til ensileringstabellen
Tabell 1 er ikke altomfattende, det finnes nok flere
ensileringsmidler på markedet enn de som står i
tabellen.
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2013
Prisene som er oppgitt, er priser på de ulike midlene på sentrallager uten mva. Kvantumsrabattordninger, terminrabatter o.l. er ikke tatt med her, heller
1
Når skal ensileringsmidler
brukes:
• I utesiloer, plansiloer og tårnsiloer.
• I råe rundballer (under 30% tørrstoff),
proteinrikt og energirikt gras er mest
sårbart.
• Ved for sterk nitrogengjødsling (lavere
sukkerinnhold i graset og mer legde).
• Ved sporeproblemer (fare for jord og
husdyrgjødsel innblanding samt våndaktivitet på garden).
• Ved lang transport (fjellet)/sein pakking.
• Ved tidligere problem med feilgjæring/
sterk gjæring/mugg.
• For maksimalt grovfôropptak.
Funksjonstest av åkerspøyter
Funksjonstesting og rådgiving om bruk
av spreieutstyr skal tene til å redusere
helse- og miljørisiko ved bruk av
plantevernmiddel. Ved funksjonstesting
skal sentrale og viktige eigenskapar ved
spreieutstyret testast, og brukar/eigar
få opplæring i eigenkontroll, innstilling
og bruk av sitt spreieutstyr.
Funksjonstesting av spreieutstyr er obligatorisk,
og det er krav om at spreieutstyret må testast minst
Det er ekstra viktig med nok lag plast på rundballer
fra førsteslåtten p.g.a. høyere lagringstemperatur.
Foto: JEM
ikke frakt eller eventuelle andre tillegg.
Forutsetninger som er lagt til grunn for pris pr
fôrenhet (varierende antall fôrenheter i rundballene)
er som følger:
- Ved bruk av midler beregna til direktehøsta og
svakt fortørka gras, er 170 fôrenheter pr ball
brukt.
- 200 fôrenheter er brukt som eksempel til midler
som er beregna på middels fortørking (f.eks. Gras
AAT Pluss og Ensil Pluss).
- Til Kofasil Ultra er brukt 240 fôrenheter.
Da vil det sannsynligvis bli lettere baller der det er
mest fortørka enn det som er nevnt i tabellen, uten
at det er korrigert for det. Dette kan selvsagt diskuteres, men hele poenget er for å vise at pris pr ball
i utgangspunktet er misvisende fordi den viktigste
faktoren, tørrstoffprosenten i det høsteklare graset,
varierer så mye, og at de «dyreste midlene» ikke blir
så dyre når vi tar hensyn til tørrstoffprosenten.
Det er også mange faktorer som må vurderes i
tillegg til prisen alene; totalvurderinga bør omfatte
korrosjon, brukervennlighet, HMS og hvor sikre og
gode midlene er for å sikre god ensilering også under
de fleste værforhold som kan oppstå. Ensileringsmiddel koster, men skal du bruk det, er det viktig å
følge anbefalt dosering og fordele middelet jevnt i
grasmassen.
I tabellen er bl.a. to «nye» midler nevnt, Soft
Acid 4+ og Sil All 4x4+:
Soft Acid4+ er mye brukt for å syrne bl.a. grisefôr.
FK Agri lanserer nå Soft Acid4+ som ensilerings1
middel. Middelet inneholder 50% maursyre (av
den «gamle» 85% maursyra), 10 % propionsyre og
lignin fra tømmer i store molekyler som beskytter
maursyra, fører til mindre fordamping og at middelet
klistrer seg bedre til graset. Det gir bedre HMSegenskaper og det fører også til større viskositet.
Sjekk hvor mye som doseres pr minutt fra de dysene
du bruker. Soft Acid 4+ leveres foreløpig ikke i bulk,
kun i container.
I følge Produs as som markedsfører Sil-All 4x4
i Norge er bakterie/enzym-middelet tatt ut av markedet. Et nytt ensileringsmiddel som i tillegg inneholder en bakterie som under gitte forutsetninger
produserer propionsyre, lanseres nå. Navnet på det
nye middelet er Sil-All 4x4+. «Vanlige» melkesyrebakterier gir ingen god beskyttelse mot varmgang i
surfôret. Propionsyreproduserende bakterier skal gi
større sikkerhet ved bruk ved fortørka fôr. Flere andre bakteriepreparater har også propionproduserende
bakterier, bl.a. Kofasil Life.
Billigst pr tonn gras og pr fôrenhet er bakteriemidlene Kofasil Lac og Kofasil Life. Men det er
verdt å merke seg hva produsenten av disse to melkesyrebakteriemidlene (Addcon Nordic AS) skriver;
«för att lyckas bra med biologiska ensileringsmedel
krävs att man exakthackar grönmassan och att man
klarar att förtorka den till 30-35% på ca 24 timmar. I
annat fall bör man använda kemiska ensileringsmedel för ett säkrare resultat.”
Jan-Erik Mæhlum
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2013
kvart femte år. Det er eigar/brukar av spreieutstyret
som er ansvarlig for at det er funksjonstesta og har
registreringsmerke.
Mattilsynet har det overordna ansvaret for
ordninga, medan testinga blir utført av godkjente
testarar ved landbruksverkstader, Norsk Landbruksrådgiving eller private aktørar.
Ved funksjonstestinga skal sentrale og viktige
eigenskapar ved spreieutstyret testast, og brukar/
eiger får opplæring i eigenkontroll, innstilling og
bruk av sitt spreieutstyr. Eit funksjonstesta og justert
spreieutstyr skal fordele plantevernmidlet best
mogleg i høve til anvisning for bruk av vedkomande
plantevernmiddel. Testen skal sikre at spreieutstyret
oppfyller gjeldande tekniske krav.
Generelt om funksjonstest
Det er krav til funksjonstest for alle typar spreieutstyr. I praksis er det hovudsakleg åkersprøyter og
tåkesprøyter som funksjonstestast, da det er desse typane spreieutstyr det hittil har vore fastsett konkrete
krav for. Det blir og utført funksjonstest på spreieutstyr berekna for helikopter, samt jordbærbom.
Funksjonstest av spreieutstyr er ein viktig del av
autorisasjonskurset og skal gje opplæring i innstilling og bruk av eige sprøyteutstyr. Det er derfor krav
om at brukar skal være til stades under testen.
Godkjent spreieutstyr blir påført eit registreringsmerke som viser at det
oppfyller gjeldande krav, og
ein funksjonstestlogo for å
synleggjera at spreieutstyret
er kontrollert. Det er viktig at
brukar/eigar kan dokumentere at utstyret er i god stand.
Under funksjonstesten
får brukar/eigar
• opplæring i innstilling og
bruk av eige spreieutstyr
• opplæring i eigenkontroll
• klarlagt feil og manglar
ved spreieutstyret
• hjelp til oppretting av feil
og manglar
• dokumentasjon som viser
at spreieutstyret oppfyller
gjeldande krav
Sigurd Eggen
Godkjent
spreieutstyr blir påført eit registreringsmerke som viser at det
oppfyller gjeldande krav, og ein funksjonstestlogo for å synleggjera at
spreieutstyret er kontrollert. .
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2013
1
Naturskade på overisa mark
I vinter er det mange som har hatt
problem med kjøvingar. Truleg vil
ein del av grasmarka på dei overisa
områda gå ut og brukarane må fornye
enga. Er det skade av større omfang,
kan ein søkje Statens naturskadefond
om erstatning, men vær ute i god
tid med søknaden. Melding må
vera sendt seinast 3 månader etter
skadetidspunktet.
Det går ikkje an å vente for å sjå om marka døyr ut
før ein varslar om hendinga. Kan du dokumentere
at skaden er varsla til forsikringsselskap eller til ein
statleg eller kommunal etat innan tre månaders-fristen, vert skaden sett på som meldt til rett tid.
Naturskade på følgjande skadeobjekt kan erstattast:
- Vegar og bruer i privat eige.
- Frittståande murer/førebyggingar.
- Gjerde det ikkje er høve til å forsikre.
- Jordbruks- og skogbruksareal.
- Utmark ved skade på grunn.
- Skog. Stormskade vert ikkje dekt på skog.
Forsikring i Skogbrand.
Tilkjent erstatning skal normalt brukast til oppretting av det skadde objektet. Erstatning skal stå i eit
rimeleg forhold til nytten av tiltaket, med andre ord
oppretthalde bruksverdien av tingen.
Har du område som kan få skade, så meld frå til
lensmannen straks slik at du ikkje misser moglegheita til erstatning. NLR Gudbrandsdalen kjenner
til sak der erstatning ikkje er gjeve på grunn av at
brukaren venta for og sjå om det vart skade før han
varsla. Erstatninga vart avslege etter anke også, for
her gjaldt 3-månadersfristen.
Kva gjev rett til erstatning?
Skader som kjem direkte av naturulykker, gjev rett
til erstatning. Det kan vera storm, stormflo, flom,
skred eller jordskjelv. Skade som kjem av nedbør,
vert i utgangspunktet ikkje erstatta. Ein kan få heil
eller delvis erstatning for skade med slik årsak dersom særskilte forhold tilseier det. Eit attisa bekkefar
kan truleg vera godkjent som naturskade når vatnet
tek på avvegar.
Reduser skadeomfanget
For å redusere skadeomfanget er det lurt å mylde
kjøvingane slik at isen reiser raskare og ein kan i
mange høve få vatnet til å ta vegar slik at det gjev
mindre skade ved nedsmeltinga. Her kan ein blant
anna bruke svart kalk som ein kan få i storsekk. Ottadalen Mølle har dette på lager og andre kan sikkert
skaffe dette på kort tid.
Gudbrand Hyrve
Grøftespyling – det glemte vedlikeholdsarbeidet?
Har du mye grøfta jord der det er
mye rust i vatnet, vil grøftene lett
tettes av rust. Da kan det være en
god investering å spyle grøftene
regelmessig, kanskje hvert 5. eller 10.
år.
Det finnes spesialutstyr til dette, sjå bildet. Vi kjenner ikke alle som kan ta på seg slikt arbeid, men
Terje Hageløkken, Vågå kan gjøre dette. Han har
egnet utstyr og treffes på tlf. 901 60 807.
Kjenner du til andre som driver med grøftespyling er
vi interessert i å høre fra dere.
1
VI HAR MIDLER MOT ALLE
TYPER UGRAS I ENG OG BEITE
—:eTg\_J:*(
—@6C4*(#
—7hc_bfTaFhcXe
—7hc_bfTa@X^b
—5TaiX_
—FgTeTaX$+#
—FgTeTaXK?
—;Te`bal(#FK
—;Te`balC_hf
—EbhaWhcH_geT
—:_lc[bZTa8Vb
Vi har
nér
Pio
Ideal
Drøv
;i\fWh\^^X[Te`bggTggAbeZXfY‹ef\a;~aWUb^\C_TagX^h_ghe%#$&
fT``Xa`XWAbef^?TaWUeh^ae!(Y§ec~f^X
gT^bagT^g`XWW\aa¦e`XfgXAbeZXfY‹eYbe[TaW_Xe!
IT_ZTi`\WWX_WbfXefce§lgXg\WXebZTaUXYT_gXU_TaW\aZXe\;~aWUb^\C_TagX^h_ghef!%(# %($!
Norgesfôr er totalleverandør av mineralgjødsel, såvarer, plantevern, ensilering og fôr til alle dyreslag
Ulike spylemunnstykker som finnes på
markedet.
Bjørn Lilleeng
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2013
Norgesfôr Ottadalen Mølle, Lom,
tlf. 61 21 18 20
Norgesfôr Ottadalen Mølle, avd. Vågå, tlf. 61 23 70 72
Norgesfôr Vinstra Bruk, Vinstra,
tlf. 61 29 01 20
Strand Unikorn, Moelv,
tlf. 62 35 15 00
www.norgesfor.no
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2013
1
rnh
slag, ko
e dyre
r til all
også fô
Harmony
.no
esfor
.norg
www
Retur og utgjevaradresse:
NLR Gudbrandsdalen, 2686 LOM
Spire Såfrø
!
å
p
e
l
o
t
s
n
a
- frø du k
Frøblandinger tilpasset klima og bruk
Tlf.: 03520
www.felleskjopet.no
DG-TRYKK, Tretten, tlf. 61 27 73 50
Egne økologiske frøblandinger