KOMMUNEPLAN FOR HVALER 2010 -2022 OVERORDNET KONSEKVENSUTREDNING

I henhold til forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 § 9 skal det ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel fokuseres på å beskrive virkningene for miljø og samfunn i forhold til følgende tre tema: 1. Strategier for framtidig arealbruk 2. De samlede virkningene av planens arealendringer 3. Nye områder for utbygging eller vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder Nr 1 og 2 er vurderinger som tilhører den overordnede konsekvensutredningen, mens nr 3 viser til konsekvensutredningen av de enkelte områdene som er foreslått for endret arealbruk. Vurderingen nedenfor ivaretar en samlet fremstilling av nr 1 og 2. For nr 3 vises det til vedlegg med skjematisk oppstilling av konsekvensutredning for alle innkomne innspill og foreslåtte endringer.

STRATEGIER FOR FRAMTIDIG AREALBRUK OG BESKRIVELSE AV DE VIKTIGSTE ENDRINGENE I AREALDELEN

Den tematiske opplistningen nedenfor er områder der kommuneplanens arealdel representerer strategier for fremtidig arealbruk. Temaene beskrives med de tilhørende endringene i arealdelen, og prinsipper og endringer vurderes i forhold til virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Der det er relevant kommenteres også konsekvenser for folkehelse. Senterstruktur Boligbygging Områder for offentlig tjenesteyting Eksisterende fritidsbebyggelse Ny fritidsbebyggelse Næring – reiseliv Kystsoneplanlegging, småbåthavner Samfunnsikkerhet Ivaretagelse av vernebehov (naturmiljø, kulturminner og kulturlandskap)

SENTERSTRUKTUR

Senterstrukturen er forankret i fylkesdelplanen ATP-NG, innarbeidet i gjeldende kommuneplan, og videreutviklet i foreliggende planforslag. Foreliggende planforslag tilnærmer seg utbyggingsfordelingen som er angitt i fylkesplanen for Østfold, og fylkesplanens prinsipper skal ytterligere innarbeides i kommuneplanen på Hvaler i neste rullering. Uavhengig av utbyggingsfordeling representerer senterstrukturen den viktigste og mest styrende strategien for fremtidig arealbruk i Hvalers arealplanlegging. virkninger for miljø: Ved at hoveddelen av kommunalteknisk infrastruktur, service- og aktivitetstilbud har sitt tyngdepunkt i lokalsentrene bidrar senterstrukturen til at transportbehov og energiforbruk begrenses . Begrensning av spredt utbygging har positiv konsekvens for bruk av private transportmidler med utslipp. virkninger for naturressurser: Når hoveddelen av utbyggingen styres til lokalsentraene beskyttes samtidig andre mer perifert beliggende områder mot utbygging og omprioritering. Senterstrukturen bidrar til effektivt vern av ubebygde områder og naturressurser, og må derfor vurderes som en positiv konsekvens. virkninger for samfunn: Senterstrukturen forsterker kommunens mulighet til å yte nødvendige og lovpålagte tjenester overfor innbyggere og andre brukere på en effektiv og økonomisk forsvarlig måte. Senterstrukturen gir mulighet til vekst ved utbygging i lokalsentra, samtidig som eksisterende grender gis anledning til en viss vedlikeholdsutbygning. Dette styrker den tradisjonelle utbyggings- og samfunnstrukturen på Hvaler innenfor gitte begrensninger.Konsekvensene for samfunn vurderes som positive.

BOLIGBYGGING

Alle byggeområder for boliger og LNFb-områder er blitt vurdert på nytt, og flere områder i gjeldende kommuneplan er begrenset eller foreslått erstattet med LNF-områder på bakgrunn av bl.a sårbarhet, manglende sammenheng med senterstruktur, beliggenhet i 100-metersbeltet uten tilknytning til lokal- eller grendesentra, eksponering mot sjø, manglende mulighet til trygg skolevei og jordvernhensyn. 486 daa som er byggeområder for eksisterende boliger i gjeldende plan er foreslått endret til LNFR 109 daa som er byggeområde for framtidige boliger i gjeldende plan er foreslått endret til LNFR 780 daa som er LNF med spredt boligbygging i gjeldende plan er foreslått endret til LNFR .

Det er lagt inn noen få nye byggeområder. Ved utvelgelse av disse er de samme kriteriene brukt. Det er tatt inn bestemmelser som forutsetter at boligbyggingen mht omfang og tidsrekkefølge skal styres gjennom boligbyggeprogram som rulleres og vedtas årlig. Det er også foreslått spesielle retningslinjer for utbygging i Skjærhalden, samt egne bestemmelser for eksisterende boliger i 100m-beltet. Det er lagt inn nye bestemmelser for

nærmiljølekeplasser, det er tatt inn spesielle bestemmelser for universell utforming, og det er foreslått estetiske retningslinjer. Utenfor senterområdene er det foreslått noen nye byggemuligheter (byggesirkel for ny bolig) i direkte tilknytning til eksisterende boligeiendommer. Det er lagt inn spesielle bestemmelser for sikring mot radon. Virkninger for miljø Miljøhensyn er premissgivende for endring og utvelgelse av boligområder. Utbyggingspotensialet er arealmessig redusert i forhold til gjeldende kommuneplan, samtidig vil bl.a foreslåtte retningslinjer for Skjærhalden bidra til økt fortetting og transformasjon, slik at utbyggingspotensialet antallsmessig ikke reduseres for mye. Krav til utforming av boliger utenfor regulerte boligfelt vil gi bedre byggeskikk og mindre konfliktfylt utbygging. Økt fokus på senterstruktur bidrar til redusert transportbehov. Virkningene for miljøet mht foreslåtte endringer må derfor vurderes som positive. virkninger for naturressurser Naturressursser, spesielt dyrket mark og områder i 100-m-beltet er premissgivende for endring og utvelgelse av boligområder. Jordvernet er betydelig styrket i foreliggende planforslag. Virkningene for naturressurser mht foreslåtte endringer må derfor vurderes som positive. virkninger for samfunn Utbyggingspotensialet er arealmessig noe redusert i forhold til gjeldende kommuneplan, samtidig vil bl.a foreslåtte retningslinjer for Skjærhalden bidra til økt fokus på fortetting og transformasjon, slik at utbyggingspotensialet opprettholdes. Dette vurderes å ha positiv samfunnseffekt, men effekten av fortsatt vekst vil også utløse utbyggingsbehov ift kommunal sosial og teknisk infrastruktur, samt etablering av arbeidsplasser. Dersom kommunen ikke kan imøtekomme dette behovet vil effekten av vekst i boligmassen kunne få negativ konsekvens. Hvaler har en relativt stor avgang av boligbebyggelse som ikke er i bruk til helårsbeboelse. Dette er delvis lovlig ikke-bruk, og delvis ulovlig. Gjennomgang av hvilke boligtyper og områder som er mest utsatt for uønsket bruk viser at utbygging i lokalsentra og områder med liten eksponering mot sjøen i stor grad tilflyttes på helårsbasis, mens mer perifere områder og områder med større eksponering mot sjøen er mer sårbare for uønsket bruk. De prinsipper som er lagt til grunn for boligbygging styrer utbygging mot områder med potensiale for fast bosetning, og vil følgelig ha positiv konsekvens for samfunnsforhold. De foreslåtte nye byggesirklene utenfor lokal- og grendesentra er lagt inn for å understøtte etablering for yngre med tilknytning til stedet, disse vurderes å ha positiv samfunnseffekt . Mer sentralisert utbygging vil gi lavere kostnader for kommunens tjenestetilbud. Boligbyggeprogrammet vil gi mer forutsigbare forutsetninger for utbygging. Bestemmelser for boliger i 100m-beltet vil bidra til sikring av bruk av boliger i 100 m beltet. Virkningen for samfunnshensyn vurderes som positiv.

OMRÅDER FOR OFFENTLIG TJENESTEYTING

Det er satt av nye områder for utvidelse av sykehjem, omsorgsboliger, barnehage og skole på Rød, Skjærhalden og Dypedalsåsen. Ut fra prinsippene i senterstrukturen er disse områdene lagt til lokalsentra eller som utvidelse av eksisterende områder, med direkte tilknytning til fv 108 og dermed optimal adgang til bl.a offentlig infrastruktur.

virkninger for miljø Sentral lokalisering av offentlig tjenesteyting bidrar til at transportbehov og energiforbruk begrenses. Styrking av kommunalt tjenestetilbud i lokalsentraene bidrar til mer effektiv håndtering av kommunenens tilbud. Konsekvensen for miljøet vurderes å være positiv. virkninger for naturressurser Utvelgelse av byggeområder berører ikke dyrket / dyrkbar mark. En del arealer på Skjærhalden er plassert i drivverdig skog. Konsekvensen for naturressursser vurderes å være nøytral. virkninger for samfunn og folkehelse Veksten i Hvaler-samfunnet forventes å holde frem i overskuelig fremtid, og det er derfor av stor betydning for opprettholdelse av kommunalt tjenestetilbud å ha tilgjengelig tilstrekkelige arealer for utvidelse, i riktige områder. Konsekvenser for samfunn og folkehelse vurderes å være positiv.

EKSISTERENDE FRITIDSBEBYGGELSE

Hovedtrekkene i bestemmelsene og retningslinjene om fritidsbebyggelse videreføres fra kommuneplanen fra 2004, med et omfattende sett bestemmelser og retningslinjer. Generelt er det delt inn i fem kategorier. I åpne områder og strandsonen er hyttene vist med byggesirkel, med bestemmelser tilknyttet områdetypen. I 100-m-beltet og nasjonalparken ligger hyttene i LNF-område uten byggesirkler, dvs området omfattes av byggeforbud med tre ulike sett retningslinjer for dispensasjonspraksis avhengig av sårbarhet og plassering. virkninger for miljø Bestemmelsene og retningslinjene ivaretar sårbart naturlandskapet ved bl.a høydebegrensninger og sikring av allmennhetens ferdsel bl.a ved begrensning av antall bygninger. Innlegging av vann og avløp i hytter gir en lokal miljøgevinst, men i mange tilfeller vil naturinngrep for fremlegging av kabler ha en tilsvarende negativ effekt. Bestemmelser og byggeforbud beskytter mot inngrep, samtidig oppnås ingen merkbar miljøgevinst. Samlet virkning for miljø vurderes å være nøytral. virkninger for naturressurser Forbud mot nye hytter i ubebygde områder samt klare begrensninger for eksisterende hytter beskytter landskap og naturressurser mot ytterligere inngrep. Bestemmelser og byggeforbud forhindrer nye inngrep, samtidig oppnås ingen merkbar gevinst. Samlet virkning for naturressurser er nøytral. virkninger for samfunn Prinsippene for ivaretagelse av eksisterende fritidsbebyggelse legger til rette for at eiere og andre brukere kan fortsette å bruke bebyggelsen i samme omfang som tidligere, og til dels i større omfang enn før. Forslaget bidrar til større forutsigbarhet for hytteeiere ved at etablert praksis er innarbeidet i bestemmelser og retningslinjer. Fritidsboende har bidratt, og bidrar fortsatt til samfunnsutviklingen på Hvaler, bl.a ved å produsere oppdrag til håndverkerbransjen, samt å styrke grunnlaget for næringslivet generelt. Dette har positive konsekvenser for servicetilbudet i kommunen gjennom hele året, og kommer den fastboende befolkningen til gode. Samtidig har fritidsboende samme rettigheter til bl.a helseytelser som den fastboende befolkningen, uten at dette kompenseres ved inntekter til kommunen. Samlet virkning for samfunn vurderes som nøytral..

virkninger for folkehelse Bruk av hytter og fritidsboliger må påregnes å ha positiv folkehelseeffekt for eierne og andre brukere. Samtidig kan bruk og utbygging av fritidsbebyggelse fortrenge allmennhetens adgang til de samme områdene. Med de begrensninger som er gitt i 100m-beltet er det sikret at områdene ikke bygges ytterligere ned på bekostning av allmennhetens interesser og folkehelseaspektet i allmennhetens adgang til frilufts- og strandområder. Samlet virkning for folkehelse vurderes å være nøytral.

NY FRITIDSBEBYGGELSE

Med føringer fra regionale myndigheter er det gjort en vurdering av hvilke hytteområder som kan egne seg for fortetting. 5 områder er utvalgt etter en omfattende kriterieliste. Det er forutsatt at det må utarbeides områdeplan for hvert av områdene før de kan bygges ut. virkninger for miljø Fortetting innenfor de utvalgte områdene vil gi positiv virkning mtp lokale miljøhensyn, fordi utarbeidelsen av områdeplaner vil legge til rette for at flere innenfor området får ordnede VA- og adkomst / parkeringsforhold. Samtidig vil flere hytter medføre marginalt større trafikk og slitasje på omkringliggende naturressurser. Samlet virkning vurderes å være positiv på grunn av potensiell miljøgevinst for eksisterende hytter i områdene. virkninger for naturressurser De kriterier som er lagt til grunn for utvelgelse av områder sikrer at fortettingsområdene ikke medfører negativ virkning for naturressursene. (landskap, biologisk mangfold mv) Virkningen ift naturressurser vurderes å være nøytral. virkninger for samfunn Det kan ikke medregnes at lokal varehandel vil ha stort utbytte av hyttefortettingen, overslagsberegninger viser at potensiell omsetningsøkning vil være på under 1%, selv med svært optimistiske anslag for overnattingsdøgn pr hytte. Håndverkere til nybyggingsprosjekter hentes erfaringsmessig utenfra kommunen i de aller fleste tilfeller, og lokal byggebransje vil dermed ha liten effekt. Kommuneøkonomisk vil fortettingsprosjektene gi negativ effekt, fordi kommunen selv må bekoste områdeplaner for utbyggingen. Planleggingen må gjennomføres i områder med mange grunneiere, rettighetshavere og andre interessenter, som ikke nødvendigvis er enige i at fortetting bør finne sted. Dersom slik planlegging skal prioriteres kan det måtte gå på bekostning av annen planlegging med større samfunnsnytte. Virkningene for samfunnet kan derfor blir negative, og dette må tas inn ved prioritering av planoppgaver gjennom kommunal planstrategi.

NÆRING – REISELIV

Havneutvikling står sentralt, med utbygging av Utgårdskilen som fiskerihavn som et hovedprosjekt i planperioden. Skjærhalden vektlegges som den viktigste trafikkhavnen med ISPS-sertifisering. Næring og reiseliv vil få konsekvenser av det vern som er lagt på Ytre Hvaler Nasjonalpark

Eksisterende industri / næringsområder har stor utvidelseskapasitet, som følge av dette er det ikke lagt inn nye industriområder i kommuneplanens arealdel. Det er avsatt et større område på Sand mtp utvikling innenfor reiselivsbransjen. Det er i tillegg avsatt nye områder til næringsutvikling på Stokken. Senterområder: For Skjærhalden sentrum er det gitt retningslinjer som bidrar til fortetting og sikring av næringsarealer i 1. etasje i de mest sentrale områdene. I Ødegårdskilen, Nedgården og på Rød er det satt av senterområder som kan brukes til forretninger, håndverksbedrifter, bevertning og boliger. Det legges til rette for for integrering av service- og næringsvirksomheter i i tettstedenes boligområder. virkninger for miljø Miljøhensyn er premissgivende for grunnleggende prinsipper og de fleste av de valgene som er gjort i kommuneplanens arealdel mht næringsliv. Etter etableringen av Ytre Hvaler Nasjonalpark er miljøhensyn i seg selv et markedsføringstema for lokalt næringsliv. Kommunen har tilstrekkelige arealer i industriområder og det er viktig å styre utbyggingen dit før nye områder tas i bruk. Kommuneplanens prinsipper for næring og reiseliv vurderes å ha nøytral eller positiv konsekvens for miljøet. virkninger for naturressurser I hovedsak representerer planforslaget i liten grad endringer som gir konsekvenser for naturressurser. Området ved Sand må vurderes ift konsekvenser for landskapsbilde ved regulering. Utviklingen av industriområdet Stentippen Øst (videreført, ikke nytt) har konfliktpotensiale mtp nærhet til nasjonalparken. Dette hensynet må vurderes spesielt ved regulering av området for unngå negative konsekvenser. Utbygging av området ved Stokken kan får negative konsekvenser for landskapsbildet langs fv 108. Samlet virkning for naturressurser vurderes som nøytral, men med potensiale for negative konsekvenser. virkninger for samfunn Integrering av service- og næringsvirksomhet innenfor eksisterende boligområder vil bl a bidra til redusert arbeidspendling, og vil følgelig ha positiv samfunnseffekt. Utbygging av Utgårdskilen vil styrke lokal fiskeribransje og videreforedlingsindustri, vil ha positiv virkning på sysselsetting og motvirke utpendling. Utbygging på Sand, Stokken og øvrige industriarealer påregnes å styrke turismenæringen og utløse lokale arbeidsplasser, og vil dermed ha positiv virkning for samfunnshensyn.

KYSTSONEPLANLEGGING, SMÅBÅTHAVNER

Planforslaget innebærer formålslegging av alle sjøområder. Eksisterende fellesbrygger (>10 båter) er vist med status som småbåthavn, og det er vist hvor eventuelle utvidelser kan skje. Det er lagt inn krav til parkering, fjerning av moringer mv. Kartlegging av friluftsområder i sjø, kaste- og låssettingsplasser, regionalt og nasjonalt verneverdig natur som ålegressenger og bløtbunnsområder er lagt inn i planen, og har fungert styrende for nye vurderinger vedr. bruk og vern av sjøområdene. virkninger for miljø Kommuneplanen er basert på kunnskap om naturverdier i sjøområdene som tidligere ikke har vært tilgjengelig. Ved nøyaktiv og sammenhengende kystsoneplanlegging reduseres tilfeldig og planløs bygging, og inngrep og utvidelser styres til områder som tåler det. Konsekvensene for miljø vurderes å være positive.

virkninger for naturressurser De mest sårbare områdene vernes mot inngrep, og det styres hvor inngrep skal skje. Konsekvensene for naturressurser vuderes å være positive. virkninger for samfunn Kommuneplanen kan benyttes som redskap for å fjerne moringer som er i konflikt med farleder og allmennhetens ferdsel i sjøområdene. Utvidet kapasitetet i småbåthavner er etterspurt både av politisk nivå og allmennheten. De beskrevne grep vurderes å gi positiv samfunnsgevinst for sjøområdene.

SAMFUNNSIKKERHET

ROS-analysen viser at kommunen har risikopotensiale knyttet spesielt til vind og springflo. I tilknytning til springflo-problematikk er det spesielt stort behov for å vurdere veisystemer og havner / havnenære områder. Etter at kommuneplanen er vedtatt bør kommunen arbeide videre med planmessige tiltak mot konsekvenser av havnivåstigning/springflo på hovedveinettet som er eneste fastlandsforbindelse. Dette må legges inn i planstrategien og må også inn som et tyngre utredningstema ved neste kommuneplanrullering. Utbyggingen på Stokken anses som sårbar spesielt i forhold til vindeksponering og havnivå/springflo. ROS- analysen peker på krav om radonsikringstiltak for alle nye bygg, dette er innarbeidet i bestemmelsene. Videre er det stilt krav om gang- og sykkelsti eller fortau på de mest utsatte strekningene, eksempelvis ved utbygginger på Sand og Stokken. Det er lagt inn krav om minimum m.o.h nivå på 250 cm til innvendig gulv for alle nye bygg. Forslag til planstrategi inneholder krav om ferdselsplan, retningslinjer og overordnet plan for Skjærhalden, samt krav om klima- og energiplan. Det er lagt inn mulighet for etablering av P-kjellere på Skjærhalden. For området på Sand er det forutsatt at tilførselsveier må utredes nærmere. virkninger for miljø og naturressurser: For spesielle områder er det identifisert krav til videre detaljplanlegging og utbygging. Det er lagt inn krav som har til hensikt å løse trafikk- og parkeringsproblemer om sommeren i Skjærhalden. De krav og forutsetninger som er lagt inn vurderes å ha positiv konsekvens for miljø og naturressurser. virkninger for samfunn og folkehelse Vurdering av veisystemer og havner / havnenære områder må legges inn i planstrategien og må også legges inn som et tyngre utredningstema ved neste kommuneplanrullering. Gjennomføring av risiko- og sårbarhetsvurderinger og iverksetting av nødvendige og avbøtende tiltak er en forutsetning for forsvarlig samfunnutvikling. De tiltak som er indentifisert og iverksatt vil derfor ha positiv konsekvens for samfunn og folkehelse.

IVARETAGELSE AV VERNEBEHOV (NATURMILJØ, KULTURMINNER OG KULTURLANDSKAP)

Ytre Hvaler Nasjonalpark, naturreservater (Oslofjordverneplanen), registreringer av ørretbekker, regionalt nasjonalt viktige områder for biologisk mangfold og sjøfuglreservater er lagt inn i plankartet. Kulturminner og kulturlandskap er ivaretatt ved hjelp av hensynssoner, bestemmelser og generelle estetiske retningslinjer. Viktige landskapsverdier er ivaretatt ved hjelp av hensynssoner, bl.a i 100m-beltet, fastlandsveien og Skjelsbusundet. Kyststi og turområder er ivaretatt. virkninger for miljø og naturressurser Innarbeiding i kommuneplanens arealdel medfører en synliggjøring av verneverdier, og et mer effektivt vern. Konsekvensen vurderes å være gjennomgående positiv for miljø og naturressurser. virkninger for samfunn Større grad av forutsigbarhet ved saksbehandling i sårbare områder, underletting av kommunal saksbehandling. Konsekvensen blir færre feil og større grad av sikkerhet for bevaringsverdig natur, historiske verdier, kulturminner mv. Konsekvensen for naturressurser vurderes å være positiv. Virkninger for folkehelse Virkningene for helse er indirekte positive i det et effektivt vern av naturmiljø, kulturminner og kulturlandskap kan ha langsiktig positiv effekt for friluftsliv og folkehelse.

OPPSUMMERING

Foreliggende kommuneplanforslag preges av større detaljeringsgrad, et vesentlig mer gjennomgående kunnskapsgrunnlag mtp verneverdier og en mer detaljert innfallsvinkel ift balanse mellom bruk og vern, sammenlignet med gjeldende kommuneplan. Planarbeidet styres og preges av at store deler av kommunen er uregulert. Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer for ulike områder og tema er følgelig svært detaljerte. Planen har et høyt ambisjonsnivå som styringsinstrument både mht etablering av ny bebyggelse, håndtering av eksisterende bebyggelse, og ikke minst med hensyn til ivaretagelse av et svært variert vernebehov. Konsekvensene av planen for vurderingskriteriene miljø, naturressurser, samfunn og folkehelse er i all hovedsak positive eller nøytrale. For de områdene hvor det er risiko for negative konsekvenser er det foreslått kompenserende eller avbøtende tiltak.

KONSEKVENSER SOM MÅ IVARETAS MED AVBØTENDE TILTAK

NÆRING

Området ved Sand må vurderes ift konsekvenser for landskapsbilde ved regulering. Utviklingen av industriområdet Stentippen Øst (videreført, ikke nytt) har konfliktpotensiale mtp nærhet til nasjonalparken. Dette hensynet må vurderes spesielt ved fremtidig regulering av området for unngå negative konsekvenser.

HYTTER

Kommuneøkonomisk vil fortettingsprosjektene gi negativ effekt, fordi kommunen selv må bekoste områdeplaner i områder med mange grunneiere, rettighetshavere og andre interessenter, som ikke nødvendigvis er enige i at fortetting bør finne sted. Dersom slik planlegging skal prioriteres kan det måtte gå på bekostning av annen planlegging med større samfunnsnytte. Virkningene for samfunnet kan derfor blir negative, og dette må tas inn ved prioritering av planoppgaver gjennom kommunal planstrategi.

UTBYGGINGSREKKEFØLGE FOR BOLIGER

Utbyggingsrekkefølge for boligområder vil bli ivaretatt i det rullerende boligbyggeprogrammet som er forutsatt i bestemmelsene.