Transcript Nr. 1 – 2011 - Teknobygg Anlegg AS

Nr. 1 – 2011
LEDER
Vår VISJON
Sammen utvikler
vi fremtiden
Våre verdivalg
– Offensiv
– Effektiv
– Ærlig
SAMSPILL
MajaTeknobygg AS har som ambisjon å
etablere seg som det ledende eiendomsog entreprenørkonsern i Midt-Norge.
Dette skal vi klare ved å ligge i front innen
industrialiseringen av byggeprosesser og
entreprenørskap. Våre kunder skal oppleve en større nytteverdi med våre bygg
og boliger enn det våre konkurrenter
tilbyr. Med nytteverdi mener vi pris,
produkt og de løsninger vi leverer i samspill med våre kunder og leverandører.
Sammen sikrer vi fremdrift og kvalitet,
og reduserer risikoen for feil og kostnadsoverskridelser.
Etter flere tusen år med bygging, gjøres
ting fortsatt relativt manuelt ute på en
byggeplass. Snekkere, murere, rørleggere
og elektrikere utfører alle i stor grad manuelt arbeid. Og ofte viser det seg at arbeidstiden i tillegg er lite produktiv. Kun
omtrent en tredjedel av tiden er direkte
produktiv, viser undersøkelser.
Opplag: 2200
Distribueres gratis til de som
ønsker det.
Få prosesser er standardiserte og industrialiserte. Ved å øke industrialiseringen
av byggeprosessen vil vi spare både tid
og penger for våre oppdragsgivere. Dette
gjøres ved i størst mulig grad å benytte
ferdigproduserte elementer som monteres sammen på byggeplassen. Ved det
oppnås høyere kvalitet på det ferdige
produkt og som nevnt kortere byggetid.
Vi benytter i svært stor grad ferdige ytterveggselementer på våre prosjekter.
Det betyr at bygget kan tettes på få dager
og vi unngår fukt i bygget. Elementene er
produsert inne i fabrikk under kontrollerte forhold og har en betydelig høyere
kvalitet ikke minst når det gjelder tetthet,
enn det som produseres ute på en byggeplass under åpen himmel i all slags vær
og til alle årstider. Vi benytter i stor grad
også stål og betongelementer i våre
bæresystemer, enten som hulldekker
eller plattendekker. Og ikke minst har vi
stor suksess med prefabrikerte baderom
som leveres helt ferdige og kun påkobler
strøm og vann. Dette gir store besparelser
MajaTeknobygg deler ikke
nødvendigvis synspunktene
de intervjuede gir uttrykk for
i magasinet. Siter oss gjerne,
men oppgi kilden.
last ned våre Samspill-magasiner Utgitt av MajaTeknobygg AS
www.majateknobygg.no
Ansv. redaktør: Morten Christensen
Layout og grafisk produksjon:
Nonstop Reklamebyrå AS
Forsidebilde:
Fra Bergheim Panorama
Tekst: Geir Giæver,
Mads Arind Holmvik,
Svein O. Berg og
Morten Christensen
Foto: Nonstop Reklamebyrå AS,
Torstein Dalemark, Snøhetta
Holmvik Media og Steinar Fugelsøy
på byggetiden og til en overlegen kvalitet.
En industrialisering er avhengig av standardisering, og vi er i gang med å lage
manualer på hvilke produkter vi skal
bruke og hvordan disse skal monteres.
Ved en høyere grad av industrialisering og standardisering vil naturlig nok
kvalitetskostnadene gå ned noe som også
vil være med på å senke våre kostnader.
For at byggetiden skal komprimeres
maksimalt er det nødvendig at all logistikk fungerer optimalt. Alle leveranser
skjer på avtalt plass på bygget til avtalt
tid. Og avtalt tid er rett før montering.
Vi skal ikke lagre på byggeplassen. Vi
unngår da ventetid og at vare blir skadet
før de monteres.
Trimmet Bygging og BIM er verktøy som
er på full fart inn i alle våre prosjekter.
Skal vi lykkes med våre strategier om
industrialisering må vi planlegge rigg
og drift av prosjektene detaljert slik at
produksjonen kan skje som tenkt. I tillegg bygges alle nye prosjekter virtuelt før
vi gjennomfører den virkelig byggingen.
Det er mye rimeligere å oppdage feil i
bæresystemer, eller at kabelbroer og rør
kolliderer, på en dataskjerm enn når vi er
inne i selve byggingen.
Dette er bare begynnelsen og vi vil
fortsette, sammen med våre kunder,
kunnskapsmiljøene i Trondheim og våre
leverandører å utvikle, forske og bidra til
at byggenæringen kommer seg videre. Vi
skal levere bygg som er miljøriktige og
energieffektive, og som kan stå i mange
år med minimale vedlikeholdskostnader.
MajaTeknobygg bygger for fremtiden.
God lesning og god sommer!
Markedsdirektør
Følg oss på FACEBOOK
MajaTeknobygg samarbeider med TotalConsult:
Bygger fremtidens
prestasjonskultur
MajaTeknobygg går sammen med TotalConsult om å bygge fremtidens prestasjonskultur.
Ny strategi for konsernet skal ferdigstilles i løpet av juni, og det skal satses på lederutvikling.
Et eget program skal gjennomføres for
toppledelse og mellomledere i MajaTeknobygg AS, Maja Eiendom AS,
Teknobyggselskapene og i selskapene
under GrandeTeknobygg på Verdal,
forteller konsernsjef Svein O. Berg.
- I konsernet MajaTeknobygg skal vi
tenke offensivt, og jakte på muligheter.
I lederutviklingsprogrammet skal vi
blant annet jobbe med hvordan vi skal
utvikle en god prestasjonskultur. Også
kundene skal merke at vi presterer mer
og vi skal imponere kundene med vår
effektivitet. Programmet bygger på den
nye strategien og vår visjon Sammen
utvikler vi fremtiden, sier Berg. Han
ser frem til å styrke lagfølelsen ytterligere.
Det nye konsernet har allerede satt seg
ambisiøse mål for kostnadseffektivitet, kortere byggetid, mer digital samhandling og ikke minst for utvikling
og bygging av lavenergibygg for så vel
næring som bolig.
- Alle som jobber i konsernet MajaTeknobygg skal være bevisste sin plass
og rolle, og hva som forventes av dem.
Vi spiller på samme lag, og vi skal trene
hver dag på å bli bedre spillere. Slik
skal vi utvikle prestasjonskulturen i
konsernet.
TotalConsult
Programmet skal gjennomføres over
flere runder, og konsulentselskapet
TotalConsult skal bistå oss. TotalConsult har utviklet et program om
prestasjonsledelse. Programmet har
mange likhetstrekk med prestasjonsledelse innenfor toppidretten og vi vil få
mange eksempler fra idretten. TotalConsult hevder at hemmeligheten bak
de gode prestasjoner ikke er noe mysterium og ikke uoppnåelig for noen.
Det som kreves er hardt arbeid og
fokus på de riktige arbeidsoppgavene.
Runde 1
To samlinger er allerede avholdt i mai
for en utvidet konsernledergruppe.
Samlingene inneholder i første rekke
strategiske tema og rolleavklaringer
mellom funksjoner og selskaper. Ledere og medarbeidere har før den nye
konserndannelse jobbet i mindre enheter. Nå er disse enhetene virksomhetsområder i et større konsern. Utfordringene og mulighetene ligger å
utnytte de totale ressursene konsernet
byr på. Vårt nye lederutviklingsprogram skal hjelpe oss til dette.
Alle mellomlederne inviteres etter
sommerferien til å delta.
Trondheim og Verdal har
startet samarbeidet
Berg understreker samtidig at flere
enheter i konsernet allerede har kommet godt i gang med samarbeidet:
Teknobygg gjennomfører
kurs for
basene i Grande Entreprenør i trimmet bygging, Grande Entreprenør
produserer veggelementer til leiligheter Teknobygg bygger for Maja Eiendom AS og Brødrene Vangstad AS på
Verdal (vedtatt fusjonert med Grande
Entreprenør) produserer betongdekker (Plattendekker)9 til de samme
leilighetene Teknobygg bygger for
Maja Eiendom AS. Dette lover godt for
fremtiden, avslutter Berg.
Runde 2
Målsettingen med samlingene for mellomlederne er å avdekke og diskutere
mulighetene strategien gir, og hvilke
føringer den legger for lederskapet i
konsernet. Lederfunksjonene på alle
nivå i organisasjonen skal diskuteres,
beste praksis skal identifiseres. Ut fra
dette skal vi definere hva som skal
være ambisjonen for det enkelte
virksomhetsområde og selskaps
prestasjoner og resultater.
- Vi vil også vurdere en Runde
3 for alle ansatte i konsernet.
Dette vil vi komme tilbake
til etter at de to første
rundene
er
gjennomført,
sier Berg.
3
Samfunnsengasjement:
Veien til arbeidslivet
Grande Entreprenør har inngått et samarbeid med Innherred Produkter,
der også NAV er samarbeidspartner. Målet er å få flere ut i fast jobb.
I mars i år signerte Grande Entreprenør og Innherred Produkter en samarbeidsavtale som begge parter ser
stort potensiale i. Grande Entreprenør
har allerede benyttet seg av Innherred
Produkter sine tjenester i over to år, men
nå er samarbeidet formalisert.
- Tidligere ble dette noe mer tilfeldig,
forteller Morten Hynne, daglig leder i
Grande Entreprenør. Det ble mest snakk
om å tilkalle hjelp til forefallende oppgaver, rydding etc, og ikke helt optimalt
for noen av partene. Nå setter vi dette i
system, med grundig opplæring, faste
oppgaver for arbeidstakerne, og med
siktemål at de etter hvert skal bli dyktige
fagarbeidere.
Kyndig veiledning
Vi møtte Maikal Talia i full sving med
isolasjonsarbeide på Steinkjer videregående skole, under kyndig veiledning av taktekker Tore Berge fra Grande.
Han er arbeidsleder med ansvar for
veiledning og opplæring.
Maikal er opprinnelig fra Irak, og setter pris på jobben og mulighetene dette
gir. Både han, Innherred Produkter og
Grande Entreprenør håper at han om
ikke lenge har en lærlingekontrakt, og
utvikler seg til en dyktig tømrer med fast
jobb.
Nå følges Maikal og de andre i samme
situasjon opp på en helt annen måte
enn tidligere. På arbeidsplassen av
veileder og læremester fra Grande, og
også med tett oppfølging av Innherred
Produkter.
godkjent lærlingbedrift
- For oss er dette en glimrende avtale,
sier Sigmund Hammervold, som er
avd.leder/markedssjef for Innherred
Produkter i Verdal/Levanger. Det er
mange som trenger et lite puff eller
støtte for å komme seg ut i jobb. Grande
Entreprenør er jo godkjent lærlingbedrift, og dette gir våre folk muligheten til
både å få konkret arbeidstrening og kanskje en fast jobb som resultat av dette.
Her får de konkrete og meningsfylte
oppdrag, ikke bare sysselsetting med
kunstige oppgaver.
Det er mange utfordringer i et nytt fag
på en ny arbeidsplass, ikke minst for en
som også kommer fra et annet land.
I Maikals tilfelle har han tatt kulturforskjellene på strak arm, men har fortsatt
litt å gå på når det gjelder språket. Dette
jobber han med, og bedre norskundervisning enn å være ute blant folk på en
arbeidsplass er det vel vanskelig å få?
rekrutteringsarena
- Vi representerer mange typer mennesker, forteller Hammervold. Det
spenner fra skoletrett ungdom til
innvandrere, alle med det felles at de
av en eller annen årsak har falt utenfor
rbeidslivet.
- For oss i Grande er dette også en ny
og spennende rekrutteringsarena, forteller Hynne. Dyktige folk finnes over
alt, og de ønsker vi hit til oss. Vi ser også
på dette som en del av vår omdømmebygging. Jeg tør nok si at vi er kjent for
å vise samfunnsengasjement, og dette
samarbeidet syns vi er flott også på den
måten.
Sigmund Hammervold fra Innherred Produkter og Morten Hynne fra Grande Entreprenør med fersk samarbeidsavtale. Maikal Talia trives godt på sin nye
arbeidsplass. Her fra byggingen av nye Steinkjer videregående skole.
4
Ny leder for Maja Eiendom: Lisbeth Glørstad Aspås
Resultatorientert
og støttende
Mange i entreprenørbransjen kjenner Lisbeth Glørstad Aspås
fra stillingen som bygningssjef i Trondheim kommune, der hun var i 11 år.
1. mai begynte hun i jobben som daglig leder for Maja Eiendom.
Hva slags ledertype er du?
- Jeg er resultatorientert, det må man
være, og jeg setter pris på selvgående
medarbeidere. I det ligger at jeg ikke
liker å detaljstyre og overstyre, men jeg
stiller gjerne opp og er støttende når det
trengs.
Er det forskjell på å jobbe i offentlig og
privat sektor?
- Det er klart; i det offentlige – f.eks
Trondheim kommune - jobber du for
hele byen og alle innbyggerne. Det krever nok et tydligere helhetsperspektiv på
det man gjør, samtidig som det gir større
muligheter til å arbeide etter visjoner ut
over det rent økonomiske.
- I privat sektor vil jeg nok være mer
opptatt av økonomiske resultater, og
hvordan man kan bidra til å nå målene.
Hvorfor søkte du jobben?
- Jeg var på ingen måte på jakt etter ny
jobb, og det var så enkelt som at jeg la
merke til stillingsannonsen. Jobben
virket fristende, og særlig ble jeg solgt
ved at det var tydelig at MajaTeknobygg
jobbet etter klare visjoner og tydelige
mål. Jeg kjente også ganske godt til
MajaTeknobygg fra før, som en god og
respektert bedrift som jeg godt kunne
identifisere meg med.
Hvilke mål har du satt deg for Maja
Eiendom?
- Det er det for tidlig å være helt konkret
om. Den første tiden jobber jeg for å bli
kjent med organisasjonen og prosessene. Jeg bruker pusterommet nå i starten til å få best mulig oversikt.
- Det jeg kan si er at jeg har flinke folk
rundt meg, og det er ikke akutte
ting å ta tak i her, saker
det må ryddes
opp i. Mitt
ønske er å bidra til gode prosesser, at
saksgang fra tomtekjøp til ferdig bolig
skal gå knirkefritt, og innenfor akseptable tidsrammer. Finne gode prosjekter, utvikle tomtene og effektivisere
prosessene. Jeg har god kjennskap til
prosessene i kommunen, og det handler både om å utvikle prosjekter som
markedet etterspør og som kommunen
aksepterer.
Lisbeth Glørstad Aspås er 42 år, utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og har
tidligere arbeidserfaring fra Trygdeetaten (1 år) og senest fra Trondheim
kommune (11 år) som juridisk rådgiver
og bygningssjef.
Med to barn som er aktive i idrett går
mye av fritiden med til å være sjåfør og
heiagjeng.
Hvordan blir det å jobbe i en mannsdominert bedriftskultur?
- Det er jeg allerede vant til, og det ser jeg
som problemfritt. Faktisk ser jeg mange
fordeler. Her er det klar tale, man sier
det man mener! Det syns jeg er positivt.
Hva skal til for å bli en suksess?
- Jeg har en svært god følelse på
dette, og gleder meg til fortsettelsen.
Her er det allerede dyktige medarbeidere. For min del handler det nå
om å få tillit hos ansatte og ledelse
i MajaTeknobygg. En positiv
bedriftskultur er viktig for å få
til god samhandling mellom
medarbeiderne. Her mener jeg
det er helt avgjørende å unne
alle i å lykkes. Viktige stikkorde
er kundefokus, evne og vilje
til å rette opp eventuelle feil
man har gjort, og holde oss til
verdigrunnlaget vi har valgt,
ikke minst det med ærlighet.
Kundene skal føle seg trygge hos Maja Eiendom,
de skal vite at de får et
kvalitetsprodukt.
5
6
Jan Erik Steen (t.v.) og Kjetil Reinsberg har tro på markedet for nye boliger.
400 boliger
1,2 milliarder kroner
- I år vil Maja Eiendom sette opp 400 boliger, noe som utgjør 40 prosent av
det trønderske boligmarkedet, sier utviklingsdirektør i MajaTeknobygg Jan Erik Steen.
Både MajaTeknobygg og Eiendomsmegler 1 har gjort seg positivt bemerket
i boligbransjen. Jan Erik Steen fra MajaTeknobygg og eiendoms- og administrerende direktør i Eiendomsmegler 1,
Kjetil Reinsberg, deler gjerne sine tanker
om boligmarkedet, og om det gode samarbeidet bedriftene i mellom.
Strategisk satsing
Ifølge Steen er noe av grunnen til Maja
Eiendom sin suksess en bevisst satsing
på boligmarkedet i en tid da markedet
lå nede:
- Da boligbyggingen stagnerte i 20072008 kalkulerte vi med at markedet
ville ta seg opp innen ett til to år. Derfor
satte vi oss ned og la grundige planer for
satsing på boligmarkedet. Strategien ga
gode resultater. Våre prosjekter har solgt
godt. En forklaring kan være at i et dårlig marked er det alltid noen som må
selge. Da kan prisene være gunstige for
kjøper, noe som gjorde at vi kunne sikre
oss mange av de gode prosjektene, sier
Steen.
- I fjor ble det bygget 349 boliger i Trondheim, samtidig som byen opplevde en
folkevekst på 2463 personer. Denne
veksten alene tilsier et årlig utbyggingsbehov som er om lag fire ganger større
enn i fjor, legger han til.
- Hvor mange boliger bygger dere i år?
- Om lag 400 boliger. En utbygging som
til sammen har en verdi på cirka 1,2 milliarder kroner.
10 års samarbeid
Samarbeidet med Eiendomsmegler 1
ble etablert for om lag ti år siden:
- Vi er en liten organisasjon, uten egne
selgere eller backupfunksjoner for salg i
egen bedrift. For cirka ti år siden startet
vi derfor et samarbeid med Eiendomsmegler 1 og Sparebank 1, selv om vi den
gangen hadde en egen salgsorganisasjon og gjorde mye av salgsjobben selv.
For to, tre år siden gikk vi derimot inn
i en mer omfattende avtale med Eiendomsmegler 1, noe vi ikke har angret
på, sier Steen.
- Hvorfor ble Eiendomsmegler 1 valgt?
- Vi hadde behov for markedets beste
meglere, og en god bank. Vi lever i en
tøff bransje og kravene til suksess er
tøffe. Eiendomsmegler 1 og SpareBank
1 SMN Trondheim var naturlige valg for
oss, sier han.
Jevn vekst
På spørsmål om hvor lenge oppturen i
dagens boligmarked vil vare, svarer Re-
Hommvelvik Sjøside
Ilsvika Extra
Udbyes gate
Munkvoll Gård
Selsbakkveien
Heimdal Sentrum
Ringvål Park
Leüthens
Nedre Humlehaugen
Presthus
insberg at det alltid vil være svingninger
i markedet:
- Vi kan få uforutsette hendelser utenfor
vår kontroll, kanskje i form av en korreksjon allerede i 2014. Det som derimot vil
være annerledes nå, er at myndighetene
og finansnæringen er forberedt, og mer
robuste, neste gang en finanskrise kommer. Fram til det skjer er prognosene
positive for en fortsatt jevn vekst i boligmarkedet, sier han.
- Da vi gikk inn i finanskrisen var vi 145
ansatte i Eiendomsmegler 1 Trøndelag,
og de eneste med plusstall i 2008. Da vi
gikk ut av krisen var vi 170 ansatte. Vi tok
grep da andre kastet inn håndkleet, legger han til.
- Hvordan vurderer du prisutviklingen
framover?
- Generelt vil prisøkningen på bolig ligge på et lavere nivå enn i toppåret 2007.
- Hva er forskjellen på dagens boliger
og eldre boliger?
- Boligene som bygges nå er helt andre
produkter der alt er blitt mye bedre enn
de boligene som ble bygget på 1970-80
tallet. Dette skyldes blant annet nye krav
fra myndighetene, og standardheving
på kjøkken og bad. Vi får høre i meglerbransjen at leilighetene er blitt så dyre at
eneboligen fra 1960 ikke er tilstrekkelig
for å finansiere en ny leilighet. Dette er
en myte. En moderne leilighet av en viss
størrelse har gjerne flere fasiliteter og
er et bedre produkt enn eneboligen fra
1960. Vi greier ikke å selge boligen fra
1960 til en høyere pris, da de som kjøper
en slik bolig må investere store summer
for å få den opp på dagens nivå og standard.
- Hvordan vurderer du behovet for
boliger i Trondheim?
- Det vil være behov for flere boliger i
tiden framover. I dag har vi arealer fram
til 2024, og her burde Trondheim kommune ha tatt tak. Om de hadde tilrettelagt areal for en 20-30 års periode, ville
det gitt store utslag på tomteprisen, sier
Reinsberg.
Balders Terrasse III
Bergheim Panorama
7
8
Mål for 2013:
Halvert byggetid
25% kostnadsbesparelse
MajaTeknobygg har satt seg ambisiøse mål. Det handler om kraftig forbedring av egne
resultater, mens dagens kundetilfredshet opprettholdes og om mulig økes ytterligere.
En viktig brikke i arbeidet er nyansatt KS-sjef Roger Rian.
MajaTeknobygg har satt seg ambisiøse
mål. Det handler om kraftig forbedring
av egne resultater, samtidig som de skal
fortsette å begeistre kundene sine - om
mulig enda litt mer. En viktig brikke i
arbeidet er nyansatt KS-sjef Roger Rian.
Roger har sin bakgrunn fra internasjonal oljeindustri og har vært
kvalitetssjef for ResLab/Weatherford
Labs og Bredero Shaw. Hans arbeidsarenaer har blant annet vært i Midt-Østen
og Storbritannia i tillegg til Norge. Roger
har også bakgrunn både fra Forsvaret,
Sivilforsvaret og som daglig leder i egen
virksomhet, der han arbeidet med utdanning innenfor primært kriseledelse
og katastrofehåndtering.
Trimmet bygging
- Det handler om å gjøre tingene riktig
første gang – hver gang, sier Rian. Trimmet Bygging eller “Teknobygg-modellen” er en utmerket arbeidsform for å
lykkes med dette. Her er god planlegging fra og med de aller første fasene i et
prosjekt helt avgjørende. Prosessene i et
prosjekt brytes ned til detaljnivå og det
reduserer sjansen for feil og avvik betydlig. Vi sier at vi fragmenterer byggeprosessen, periodiserer oppgavene,
og lager ukeplaner. Vi får kontroll over
prosessene, hver mann vet hva han skal
gjøre til enhver tid, utfører alle oppgaver
korrekt, og ingen skal behøve å vente på
materiell eller andre fag. Dette er idealet
vi etterstreber, så handler det om å få
virkeligheten så nært idealet som mulig. Dette sikrer også et større eierskap
til arbeidsoppgavene på operatørnivå.
Og input fra “the last planner”, altså fra
ukeplanmøtene, gir grunnlag for flere
av beslutningene som tas på overordnet
nivå i prosjektet. Det er ofte sånn at den
som har på skoa vet hvor den trykker, og
det må vi utnytte.
Detaljerte planer
Hjelpemiddel for styring av Trimmet
Bygging er først og fremst god planlegging, nedfelt i skriftlige lister og sjekklister. Egen plan for utførende håndverker.
Egen plan for kontrollerende, for oppfølging og sjekk av utførte. Egen plan
for administrasjon og ledelse, samt egen
HMS-plan med oppfølging og rapportering.
- Mye av jobben går med til å forstå og
visualisere de ulike prosessene, samt
hjelpe med å risiko/sårbarhetsanalysere dem. forteller Rian. Ved å forutse
potensielle feil og uønskede hendelser
står vi bedre rustet til å takle uønskede
hendelser, og å sette inn riktige tiltak.
Men vi skal finne feilene før de skjer. Det
kan være vi må forandre eller forbedre
måten vi gjør ting på, endre og forbedre
prosessene. Prosedyrer og systemverktøy, som f.eks avvikssystemet, sjekklister, kontrollister m.m må implementeres, standardiseres og deretter inn i
kvalitetssystemet.
Hvis ting ikke går som planlagt er det
avvik. Når det avdekkes avvik, vil jeg
bistå med avvikshåndtering og sørge for
at oppdaterte systemverktøy for dette er
på plass, samt påse at det settes i gang
formålstjenlige tiltak. Disse tiltakene
må korrigere og forebygge. Tiltakene og
all læring av et avvik må systematiseres,
implementeres og standardiseres. Vi må
sørge for at avvik og feil ikke blir med
videre, inn i neste prosjekt. Et kvalitetssystem under kontinuerlig forbedring
vil kunne sikre dette.
Alle beslutninger som tas underveis i et
prosjekt påvirker både bunnlinjen og
byggetiden og ikke minst kundetilfredsheten. Målet er at alle skal ha eierskap
til det de gjør, og vite at det har konsekvenser for det totale resultatet. Pluss
eller minus. Vi får ofte godt svar på om vi
lykkes ved å måle avvikskostnader. Når
disse kostnadene er lave så er de ansatte
fornøyde, kundene glade og bunnlinja
større.
- Feil vil alltid kunne oppstå på en
byggeplass. I MajaTeknobygg er målet å
redusere feil og forsinkelser til et absolutt minimum og godt innenfor det våre
kunder og vi kan akseptere.
Roger Rian (46) bor i Buvika med kone
og to barn, stasjonsvogn og hund – som
seg hør og bør en kvalitetssjef, temmelig
standardisert i et system som funker.
Minimalisere feil
- En annen viktig del av jobben, er avvikshåndtering og måling av kvalitet.
9
– Utfordrende, givende og lærerikt
Det sier prosjektleder Trine Hynne i Byggmester Grande
om byggingen av Trønderhallen i Levanger.
Trønderhallen i Levanger kommune
har et areal på 11 000 kvadratmeter,
med både flerbrukshall, svømmehall
og treningssenter med dertil hørende
fasiliteter. Hallen åpnet for publikum
tidligere i vinter, og er allerede tatt i
bruk av et aktivt nærmiljø.
Positiv respons
Prosjektleder Trine Hynne i Byggmester Grande er en av bidragsyterne
som har fått ros for innsatsen:
– Vi har fått mange hyggelig tilbakemeldinger fra naboer og næringsliv.
De synes hallen er flott, samtidig som
den gir et positivt løft for lokalidretten
i Innherred. En slik hall er viktig både
for de som vil trene aktivt og for de
som søker rekreasjon. Selv er vi litt
stolte over at vi klarte å gjennomføre
prosjektet uten budsjettsprekk og
uten forsinkelser, sier hun. Og hun har
rett. For idrettshallen stod klar i januar
i år, svømmehallen i februar, mens
treningssenteret hvor 3T er driver ble
åpnet 25. mars.
Kreativ i kulda
Av utfordringer underveis trekker
Hynne særlig fram to iskalde vintre:
- Vi fullførte Trønderhallen helt etter planen, og uten budsjettsprekk. Nå gjenstår det
kun utomhusarbeider som startet når været tillater det, sier prosjektleder Trine Hynne.
(foto: Holmvik Media)
10
Trønderhallen er i trøndersk målestokk som et signalbygg å
regne, med både svømmehall, flerbrukshall og treningssenter.
– Det var svært kaldt i lange perioder
og vi måtte tenke ut smarte løsninger
for hvordan vi skulle gjøre det med
hensyn til støping av betong. Løsningen ble at vi laget en god del forskalinger på forhånd, og at vi ved mildvær
støpte mye og effektivt. På den måten
overholdt vi tidsskjema uten særlig
tap av tid. Her skal våre ansatte og
medarbeidere virkelig ha ros for
innsatsen, sier hun.
– En annen utfordring var forholdsvis kort byggetid, spesielt med tanke
på prosjektstørrelsen. Vi startet i september 2009, med mål om fullføring
vinteren 2011, og progresjonen gikk
etter planen. Mye skyldes stabil og god
tilgang på arbeidskraft. Lang erfaring,
god planlegging og medarbeidere med
høy kompetanse er nok også litt av
forklaringen. Blant annet vil jeg trekke
fram arkitektfirmaet som gjorde en fabelaktig jobb både med plasseringen
av bygget og selve utformingen, sier
hun.
– Hvordan bedømmer du vanskelighetsgraden på dette prosjektet?
– For meg personlig var dette det mest
krevende byggteknisk jeg har vært
med på. Samtidig har det også vært
lærerikt, og givende. Noe av det mest
krevende var kanskje å bygge svømmehallen. Den skal være tett, ha riktige dimensjoner, og være i henhold
til en rekke standarder. En feil får
umiddelbart store konsekvenser. God
tid, høyt kvalifisert personell og solid
kvalitetssikring er stikkordene for
hvordan vi kom i mål, sier Hynne.
– Det som gjenstår er utomhusarbeider som av naturlige årsaker må
vente til vinteren slipper taket,
legger hun til.
– I hvilken grad er Trønderhallen
en type prosjekt dere kan vurdere i
framtiden?
– I stor grad. Nå har vi erfaringen
friskt i minne, og ressursene lett
tilgjengelig. Både med tanke på
mannskap, kunnskap og maskiner.
Byggmester Grande er en del av
Grandegruppen og er totalentreprenør med hovedkontor i Verdal.
Grande-gruppen utfører alt fra små
serviceoppdrag, til totalentrepriser
i 100 millionersklassen. Konsernet
har 200 ansatte, og har kjøpt seg inn
i flere lokale bedrifter, deriblant betongentreprenør Brødrene Vangstad
AS, Malermester Bjørås AS og blikkenslagerbedriften Blikk 1 AS.
GrandeTeknobygg AS eies i dag av
eiendoms- og entreprenørkonsernet
MajaTeknobygg og de tidligere eierne
av Grandegruppen på Verdal med
femti prosent eierandel på hver. Konsernet MajaTeknobygg har cirka 350
ansatte og omsatte i 2010 for cirka
1 milliard kroner.
Trønderhallen
• Prosjektet blir utlyst av Statsbygg
i 2007
• Byggmester Grande vinner anbudet
i september samme år
• Sommeren 2008 trekker Statsbygg
seg som byggherre
• Januar 2009 kommer Levanger kommune inn som byggherre
• Selve byggingen starter i september
2009
• I mars 2011 er Trønderhallen ferdig
(Kilder: Grande Byggmester, internett)
11
Mer treningstid
med Trønderhallen
Lagleder for J14 håndball i Frol IL Astrid Indgaard Rotmo er storfornøyd med Trønderhallen.
Før hadde håndballavdelingen til Frol
IL knapt 9,5 timers halltid i uka å fordele
på sine 15 lag. Med Trønderhallen på
banen er halltiden økt til 19,5 timer,
med 15 timer i Trønderhallen og 4,5 timer i Levangerhallen og lokale gymsaler.
Mye er blitt bedre
– Treningsforholdene vi hadde før var
ikke optimale. Vi hadde lite halltid på
til dels dårlig underlag. Treningstidene
var ugunstige med tanke på skyssing av
ungene til og fra trening. To dager i uka
hadde vi trening klokken 15:20. Andre
dager klokken 22-23 på kvelden. Da blir
det noen utfordringer både for spillere,
trenere og foresatte. I snart ti år har vi
ventet og ventet på en bedre løsning. Så
kom endelig Trønderhallen. For oss var
det helt himmelsk, sier hun.
– Hvordan er dagens treningssituasjon?
– Vi har fått treningstider mer tilpasset våre ønsker, og en hall som i større
grad er egnet for håndball. Gulvet er
moderne og støtdempende, og dermed
også forebyggende for skader. I forhold
til miljø ser vi at treningene i Trønderhallen ofte kan gå samtidig med andre
lags treninger. Da er det lett at det oppstår synergieffekter hvor lagene kan dra
veksler på hverandre. Slik var det aldri
før Trønderhallen åpnet, sier hun.
– I og med at det både er idrettshall,
treningssenter og svømmehall åpner
det for alternativ trening for de av spillerne som ønsker det. Mange av jentene
våre tar seg gjerne en frivillig økt i svømmehallen etter trening. For de eldre
utøverne er det ikke uvanlig med alternativ trening på 3T på andre dager enn
håndballtreningen, legger hun til.
Halltekniske utfordringer
– I hvilken grad har Trønderhallen
forbedringspotensial?
– Vi får tilbakemeldinger fra publikum
om at lyden fra banen oppfattes som
veldig høy og til dels støyende. Dette
kan kanskje bli bedre. I tillegg er det et
problem at man ikke ser det innerste
målet fra tribunen når hallen er delt. Det
kan jo være litt upraktisk om man skal
på aldersbestemte håndballkamper, sier
hun.
– Er dette en ny problemstilling?
– Vi har erfart det samme i Røroshallen, så det er nok flere som sliter med
det samme. Sannsynligvis er dette noe
vi må leve det, da det trolig ikke er noen
muligheter til å få gjort noe med dette,
sier Rotmo.
– Hva har Trønderhallen betydd for
dere?
– Den har gjort at vi kan tilby et håndballopplegg vi mener er forsvarlig og bra
for våre utøvere. Hallåpningen kan også
ha positive ringvirkninger for rekrutteringen, noe som på lang sikt kan love
godt for fortsatt elitesatsing i Levanger,
sier hun.
Digger nyhallen
14-åringene Mathilde Strand og Ina Solheim Eid trener håndball 6 timer i uka
fordelt på fire økter. De er ikke i tvil om
hva de synes om Trønderhallen:
– Den er kjempebra. Gulvet er topp og
mye bedre å løpe på, garderobene er
flotte og det er mye plass å trene på, sier
Mathilde.
– Også er det fint at vi kan gå i svømmehallen om vi vil etter trening, legger Ina
til.
– Hva betyr mer halltid for dere?
– Det betyr alt. Det blir mer motiverende å satse når du får forholdene lagt
til rette, sier Mathilde.
– Hvilke forbilder har dere på banen?
– Jeg har Nora Mørk på Larvik, sier
Mathilde.
– Mitt forbilde er Cecilie Leganger. Hun
er keeper sånn som meg, sier Ina.
Morsomt og motiverende: – Det blir helt klart morsommere å trene når vi har bedre treningstider, og baner som er moderne og bra. Også har vi jo svømmehallen som en bonus, sier fra venstre Mathilde Strand og Ina Solheim Eid.
12
Stort repertoar
Tømrermester Arnstein Sørgård AS er en lokal tømrer som har mange strenger å spille på.
I fjor omsatte Arnstein Sørgård AS for 36 millioner
kroner, noe som gjør at daglig leder Arnstein
Sørgård kan koste på seg et smil.
- Næringsbygg, offentlige bygg, restaureringer, takarbeid, tomteutvikling, nybygg og ombygging og rehabilitering.
Vi kan løse det aller meste av tømrerarbeid, sier Arnstein Sørgård, daglig leder
i det Trondheimsbaserte tømrerfirmaet
med samme navn.
vi fleksibilitet og det å ha tette relasjoner
til kundene. Kommer det et hasteoppdrag, står vi klare til å respondere på kort
varsel. Vi er samtidig villige til å strekke
oss langt for å løse eventuelle problemer
som måtte oppstå for kunden. Viktige
verktøy i så måte er våre fem servicebiler, hvis hovedfunksjon er å yte rask og
god service, samt bidra til en helhetlig
oppfølging av kundene, sier Sørgård.
- Det kan også nevnes at vi er en lærlingbedrift, legger han til.
- Hva innebærer det?
- At vi har flere lærlinger som en naturlig
og integrert del av staben. Vi ser dette
som et viktig tiltak for å tilføre faget
kompetanse, samt sørge for nødvendig
ettervekst i bedriften. For oss er læreguttene en viktig ressurs og de verdsettes
deretter. Etter endt svennebrev får derfor de aller fleste tilbud om fast jobb i
selskapet, forklarer han.
Videreutvikling
Bedriftsmarkedet
Siden oppstarten som enkeltmannsforetak i 1987, og med etter etableringen
av firmaet som AS i 1994, har oppdragsmengden bare vært økende. Sørgård
tror noe av grunnen kan være selskapets
bevisste satsing på bedriftsmarkedet:
- Dette har gitt oss langsiktige kontrakter og forutsigbar inntjening. Markedet
slik vi vurderer det er bra, og det er tilstrekkelig med oppdrag. Det smalt jo
med en liten finanskrise på slutten av
80-tallet, men da var vi så heldige at vi
ekspanderte i stedet for det motsatte.
Vi kom oss også greit gjennom den siste
finanskrisa. I sum har virksomheten
vokst jevnt og trutt. Både med tanke på
omsetning og bemanning, sier han.
- I dag er vi 18 ansatte og hadde i fjor en
omsetning på 36 millioner kroner, legger han til.
- Hva er satsingsområdene for framtida?
- Vi skal fortsette å satse i det markedet
vi er i per i dag, med de samarbeidspartnerne vi har. I den sammenheng kan
det nevnes at vi er en av underentreprenørene til MajaTeknobygg AS. Dette
har vi vært siden 1995. Samtidig vil vi
ha fokus på å videreutvikle firmaets
strategi, blant annet med satsing på
utbygging av egne prosjekter og tomteutvikling, sier han.
- Hvilke prosjekter er dere involvert i
nå?
- Vi jobber med ni eneboliger på Melhus, en del av nye boliger fra egen
tomteutvikling. I tillegg er vi i oppstarfasen med boligprosjekter på Presthus
og Hospitalløkkan i samarbeid med
MajaTeknobygg AS, sier Sørgård. Et av
referanseprosjektene er Sparebank 1
i Søndre gate, i samarbeid med Maja
Teknobygg AS. Et annet prosjekt er en
større rehabiliteringsjobb på hovedkontoret for Reitangruppen, Lade gård.
Selv om oppdragsmengden er bra, er
markedsføringsbudsjettet moderat:
- Vi har utplassert noen byggeplasskilt,
vi har logo på de fem servicebilene våre,
vi har profilert vårt kontor på Leangen,
samt at vi har hatt en drosje gående i
byen. Det er det hele.
- Og det er nok?
- Mye tyder på det. Vi har aldri
manglet oppdrag, men så har vi også
alltid fokusert på å gjøre jobben så bra
som mulig. Vi lever tross alt for og av
kundene. Da er det minste vi kan gjøre å
sørge for kvalitet på det vi leverer.
Fokus på fleksibilitet
- Hva er viktige verdier for dere?
- Utover det å levere kvalitet, prioriterer
- Vi trives veldig godt som tømrere i bedriften, sier fra venstre Martin Løvli, Eskil Sørgård og
John Kåre Midtlyng.
13
14
Bjarne Håkon Hanssen
Bjarne Håkon Hanssen med foredraget Stå i stormen
En histore om
ekstremt mediefokus
Da Bjarne Håkon Hanssen valgte å tre ut av politikken høsten 2009 for å starte som
rådgiver hos First House startet helvetet. Det ble et råkjør i alle mediakanaler. Vi overvar
Hanssens foredrag under NHO Trøndelags årskonferanse på Verdal videregående skole 6. april.
- Hva skjer? Et voldsomt fokus! For
den som befinner seg i sentrum av
stormen oppstår en kritisk situasjon,
og da er det viktig å ta vare på seg
selv, sier Hanssen. Mange i liknende
situasjon har mistet helsen, og det er
uhyre viktig å få støtte, og snakke ut
med andre om hvordan det er. Rett og
slett søke hjelp, slik at en kan komme
styrket ut av det.
- En leder må være omstridt og omdiskutert. Ellers så er du ingen leder,
sier Hanssen. Alle kan vi gjøre feil valg
og dette skjer ikke bare i rikspolitikken. Dette kan skje også lokalt, i din
egen bedrift. Eller i idrettslaget, rammet deg som idrettsleder. Men det er
når mediestormen utvikler seg til å
bli en jakt på deg personlig at det blir
farlig. Når du er på Dagsrevyen hver
dag, og i alle landets aviser. Når det
utvikler seg til drapstrusler, og du må
ha politibeskyttelse for din familie. Da
blir hverdagen snudd opp ned. Du er
blitt et objekt, og når din mor ringer
og er bekymret for et negativt oppslag
i Namdalsavisa - da akselererer presset.
Du får et anstrengt forhold til telefonen, du er helt utkjørt, du mister
nattesøvnen.
- Slik var min situasjon høsten 2009,
da jeg sluttet som politiker, fortsetter Hanssen. Jeg hadde sagt nei til
renominasjon, og hadde to valg: Jeg
hadde to jobbtilbud - starte i First
House, et nyetablert rådgivingsselskap, og jeg hadde også et tilbud inne
fra Sparebank1 i Midt-Norge. Eller jeg
kunne starte en egen bedrift, bygge
opp et nytt selskap, bli eier. Dette siste
var heller ikke helt uproblematisk. Jeg
valgte å bli rådgiver i First House. Jeg
fikk seks måneders karantene, og seks
måneders saksforbud, forbud mot å
jobbe med arbeidsforhold inn mot
mitt tidligere departement.
- Hva gjør du når du får oppslag som:
’Fallbyr seg til 3500,- pr.time på informasjonshorenes luksusmarked’ (Dagbladet), spør Hanssen. Eller: ’Stopp
Hanssen. Mannen er uten moral og
etikk’.
Da har du ikke mye verdighet igjen.
Media er i kampmodus, og de sier: ’Vi
skriver noe uansett, det er bedre for
deg at du stiller opp. Stå fram og fortell din historie’!
Når du opplever samlivsbrudd:
’Bjarne Håkon Hansen har gått fra
kona. Har innledet et forhold til sin
underdirektør i Helsedepartementet
Inger Mette Nilstad’ (VG)
Se og hør melder seg på: ’Bekrefter
brudd med kona’.
Bjarne Håkon Hanssens råd
for når det stormer som verst
1.Det er tøft, men ikke et tegn på dårlig lederskap om det stormer omkring deg.
2.Du er ikke svak om du innrømmer at
du har det tøft.
3.Du må ta kontroll over situasjonen.
Du kan ikke flykte.
4.Følg med i media.
5.Vær tilgjengelig. Ikke 100 %, men ha egen regi over situasjonen.
6.Du skal be om hjelp. Du greier ikke alt selv. Søk hjelp hos gode venner og kolleger.
7.Ta vare på deg selv.
8.Ta i mot hjelp.
9.Du skal vite at det går over, selv om det føles som at det ikke tar slutt.
Bjarne Håkon Hanssen om
hvordan du kan være til hjelp
Vi trengte en time-out og dro utenlands på ferie. VG blir tipset. De kaller
ut sine folk fra Paris, som kommer til
Alicante før Inger Mette. Mediestormen eksploderer på nytt.
Resultatet er at du begynner å tvile på
deg selv. Kanskje har de rett? Da har
du problemer. Du trenger hjelp.
Hva har så dette ført til profesjonelt,
for First House? Vi har blitt kjent. Vi
har stor pågang av folk som vil kjøpe
tjenester av oss, så for oss har dette
vært positivt.
1.Du skal bry deg. Det er fort gjort å
skygge unna.
2.Gi støtte uansett. Ta ikke standpunkt
til saken, men vær en god støtte.
3.Du skal ikke ta nei som et svar. Gi hjelp!
4.Du skal sørge for hjelp.
5.Du skal holde deg informert.
6.Vær fysisk til stede. Det holder ikke å ringe.
7.Få flere til å ta kontakt
8.Fortell at det vil gå over.
9.Fortell det en gang til
15
Gode nyheter for deg som går med hytteplaner:
Kjeldstadkonsernet satser
sterkt i fritidsboligmarkedet
De tre selskapene Kjeldstad Hytter AS, Midt Norske Hytter AS og Øverbygg Laft AS fusjoneres til ett selskap. Det nye selskapet skal produsere og levere fritidsboliger utført i laft
eller i bindingsverk. Selskapet skal utvikle nye spennende konsepter for fritidsboliger.
Det nye selskapet har et innovativt eierskap gjennom Kjeldstad-konsernets nye eiere,
Inntre AS og Maja Teknobygg. I dette eierskapet ligger en av Norges største sagbruksvirksomheter og en solid aktør innen midtnorsk entreprenørskap og eiendomsutvikling. Samlet omsetning for grupperingen er nærmere 2 milliarder norske kroner.
- Vi har et sterkt ønske om å bli en av de ledende aktørene i det norske fritidsboligmarkedet i fremtiden, sier styreleder Svein O. Berg. Fusjonen av de tre selskapene gir
et robust selskap med effektiv samkjøring av salgs- og markedsarbeidet, prosjektering, innkjøp, logistikk og byggeledelse/leveranse. Administrasjons- og overheadkostnadene reduseres betydelig med denne fusjonen.
Planen er at all lafteproduksjon skal
skje i Snåsa og elementproduksjon i
Selbu. Med de grepene vi nå gjør, vil
vi få en industriell og meget effektiv
verdikjede fra ide til ferdig fritidsbolig. Dette, sammen med spennende modeller, gjør oss sikre på at
det nye selskapet blir godt mottatt og
at det blir en sterk aktør i markedet,
sier Svein O. Berg.
16
Leveransene
Kundene kan velge mellom fritidsboliger i
laft eller i bindingsverk levert som prefabrikkerte veggelementer, alle med samme
ufravikelige krav til kvalitet og teknisk utforming. Vi har landets mest moderne
maskinlaftelinje og elementproduksjonen
er utviklet over 50 år.
Vi tilbyr alt fra enkle byggesettleveranser
til komplette totalentrepriser. Det betyr at
det er tilrettelagt for selvbyggere og Proffkunder, men også for de som ønsker å
komme til nøkkelferdig fritidsbolig, understreker Landsem.
Økt fleksibilitet for kunden
Selv om vi standardiserer og industrialiserer mye av produksjonen vil kunden oppleve stor valgfrihet og fleksibilitet. Det nye selskapet vil tilby et bredt
sortiment av fritidsboliger for både fjell
og sjø, sier Bård Landsem, nyutnevnt
administrerende direktør i det nye selskapet.
Gjennom å differensiere i tre ulike leveranseformer, oppnår vi en logisk sammenheng
mellom valgmulighet og pris.
•EFFEKTIV – Katalogmodell med standard
varesortiment. Dette er den mest effektive leveranseform og derfor den mest
prisgunstige.
•FLEKSIBEL – Tilpasset katalogmodell
med tilvalgssortiment.
•UNIK – Prosjekt med full tilpasning og
fritt tilvalg.
Det fusjonerte selskapet vil stille strenge
krav til kvalitet og vil videreutvikle de
kvalitetene som Øverbygg Laft AS og
Kjeldstad Hytter AS allerede er anerkjent
for.
Tilgjengelighet
Vi leverer produkter og tjenester over hele landet, organisert ut fra avdelinger i
Trøndelag og på Østlandet. I Midt-Norge har vi salgs- og byggelederkontor i Trondheim og dette blir nå samlokalisert med kompetansemiljøet i MajaTeknobygg. I tillegg har vi flere forhandlere og salgsrepresentanter rundt omkring i landet, avslutter Bård Landsem.
Hytteplaner?
Våre websider gir en fullstendig oversikt over avdelinger og kontaktpersoner.
Gå inn via www.overbygg.no | www.kjeldstadhytter.no | www.hyttetomt.no
Avdeling Hellerud Selger Cathrine Kjus
Selger Ole Skredegård
Selger Arne Hammerhaug
64 83 12 20
92 44 98 43
99 11 52 87
92 82 13 96
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Avdeling Trøndelag
Selger Bjørn Nyborg
Selger Øyvind Fuglem
74 13 81 00
41 43 78 77
91 14 93 97
[email protected]
[email protected]
[email protected]
17
Storbyhall i Trondheim – investering for fremtiden
- Byen trenger en arena for de store begivenhetene.
Ordene kommer fra styreleder i
Byåsen Håndball Elite og konsernsjef i
MajaTeknobygg AS, Svein O. Berg:
- Jeg vil presisere at vi i MajaTeknobygg
gjerne samarbeider med andre interessenter om dette prosjektet. Tidligere i
måneden lanserte Realinvest sine planer for en storhall på Brattøra. Det er absolutt et prosjekt vi kunne bidratt til, sier
Berg. Han og MajaTeknobygg har lenge
sett behovet for en ny storstue i Trondheim og har på lik linje med Realinvest,
vurdert flere alternative løsninger og
konsepter:
- Det kan være avanserte multimedieanlegg med mulighet for høykvalitets
sanntidsoverføring av idretts-, musikkog kulturrangementer, samt idrettsarrangementer og underholdningsshow
med stor underholdningsverdi, sier
han. Berg mener at det er en meget
krevende jobb å få til en kombinasjon
med en sentrumsnær storbyhall og nytt
messeområde for Trondheim. Dette
pga. trafikale forhold da et messeområde forutsetter mye buksering med
tyngre kjøretøy og ikke minst pga. publikumtilstrømmingen. Derfor inneholder
ikke vårt alternativ messekonseptet.
Prestasjoner i verdenstoppen
- Vi har kultur og musikkliv av høy internasjonal klasse, idrettsutøvere i verdenstoppen, blant Europas tyngste kunnskapsmiljøer innenfor globale næringer
og forskningsmiljøer og er stor som
studentby. Da trenger vi en ny storbyhall for å ivareta og videreutvikle de verdiene som skapes i landets teknologihovedstad, sier han. Berg ser for seg en
kapasitet noe mindre enn det lanserte
alternativet, men fortsatt med sitteplass
til 8 -10 000 tilskuere og med vekt på
spektakulær byggestil og anvendelse av
det fremste av ny teknologi:
18
for det beste verden kan by på av ny
teknologi med utspring i kunnskapsbyen Trondheim.
- Hvor realistisk er et slikt prosjekt?
- Det er ikke et spørsmål om storbyhallen skal bygges, men heller når og hvor.
Vi har allerede tilgjengelige arealer sentralt på Brattøra, Nyhavna, Lerkendal/
Sorgenfri og Leütenhaven. Prosjektet
kan gjerne kombineres med bolig- og
næringsarealer.
- Og prisen?
- Mellom 250-350 millioner kroner.
Egentlig er det bare å sette i gang med
planene. Trøndelag trenger hallen og
byens befolkning fortjener den.
Signalbygg
- Hvordan skal hallen bygges?
- Gjerne som et samarbeidsprosjekt
mellom flere utviklere, finansiert helt
eller delvis av privat kapital. Bygget bør
bli et signalbygg med oppsiktsvekkende
arkitektur, hvor forskningsmiljøene på
NTNU og SINTEF bidrar med sin kompetanse for løsninger på konstruksjon,
materialer, miljø, og energi. Hallen bør
bygges til en lavere kostnad og fremstå
som mer energigjerrig enn tilsvarende
prosjekter. Og hallen skal være både en
prestasjonsarena og et utstillingsvindu
TRONDHEIM TIL TOPPS:
- En ny storbyhall vil utvilsomt styrke
Trondheim som arrangørby. En ny storbyhall vil fungere som et trekkplaster for
de store arrangementene i konkurranse
med tilsvarende haller i Norden og i Europa for øvrig.. Ja, en ny storbyhall med
et nytt og grensesprengende konsept
kan bringe Trondheim helt til topps i
Europeisk sammenheng. Og det er jo i
toppen vi trøndere trives best, avslutter
Svein O. Berg.
Overtar Brødrene Vangstad AS
En fullverdig entreprenør
For å videreutvikle virksomheten til et slagkraftig og komplett entreprenørselskap
har GrandeTeknobygg AS kjøpt de siste 49% av aksjene i betongentreprenøren
Brødrene Vangstad AS, Verdal. Siden de fra før eide 51% av aksjene,
har GrandeTeknobygg AS nå overtatt Brødrene Vangstad 100%.
– Dette gjør oss til en fullverdig entreprenør på Verdal, med det beste
mannskapet både på betongsiden og
på tømrersiden, sier daglig leder i Byggmester Grande, Morten Hynne. I et tett
samarbeid med MajaTeknobygg skal vi
videreutvikle oss som totalentreprenør
med Nord-Trøndelag som primærmarked, og det øvrige Midt-Norge som
sekundærmarked.
– Vi vil vurdere en ytterligere rendyrking av henholdsvis byggmesterfaget og
entreprenørfaget, på linje med måten
Teknobygg er organisert på. Vi vil også
utrede effektene av en fusjon mellom
selskapene, sier Hynne.
Positive aksjonærer
Andor Inge Kjesbu er talsmann for de
selgende aksjonærene, og ser positivt på
overtakelsen.
– Det er en rivende utvikling i vår bran-
sje, sier Kjesbu. Vi ser at de store, landsdekkende aktørene øker sine markedsandeler, og kravene til prosjektering
og dokumentasjon øker stadig. På bakgrunn av dette var valget enkelt for oss,
og vi ser nå frem til å bidra med vår
kompetanse slik at vi kan etablere det
nye selskapet som en ledende totalentreprenør i Midt-Norge.
det største næringsbygget, sier Svein O.
Berg, konsernsjef i MajaTeknobygg AS.
– Brødrene Vangstad fremstår som en
profesjonell og veldrevet betongentreprenør med betydelig kompe-tanse.
Oppkjøpet av Brødrene Vangstad AS er
ledd i arbeidet med å strukturere og utvikle konsernet MajaTeknobygg som det
ledende entreprenørselskapet i MidtNorge innenfor bygg og anlegg.
solid etablering
For MajaTeknobygg var oppkjøpet
av Grandegruppen et ledd i en solid
etablering av selskapet i Nord-Trøndelag.
– Grandegruppen har en sterk markedsposisjon i Nord-Trøndelag og er en
bedrift med betydelig håndverksmessig
kompetanse innen tømrerfaget. I tillegg
ble vi imponert over Grandegruppens
store spennvidde i oppdragstyper – fra
å bygge den enkle garasjen, til å bygge
Brødrene Vangstad AS omsatte i 2010 for
ca 60 mill. kroner, og har i overkant av 40
fast ansatte, i tillegg til en god del innleie
av mannskap i høysesongen.
GrandeTeknobygg AS eies i dag 50% av
MajaTeknobygg AS, og 50% av de tidligere eierne av Grandegruppen. Konsernet
MajaTeknobygg har ca 350 ansatte og
omsatte i 2010 for ca 1 mrd kroner.
19
Lysthuset ligger fint til.
Jektvolden
kurs- og konferansesenter
20
Flott sjøutsikt fra terrassen.
Med nytt og
moderne kjøkken
På under 3 måneder ble det gamle
kjøkkenet revet og et nytt tilbygg på
450 kvm, over to etasjer, sto ferdig.
Her er det nå kjøkken i 1. etasje og et
møterom og teknisk rom i 2. etasje.
Alt ble til på rekordtid og til avtalt tid,
sier prosjektleder Bjørn Tore Ansnes
og anleggsleder Olav Lian i Grande
Entreprenør.
ferdig før tiden
- Vi rev det gamle kjøkkenet 4. og 5.
januar, og alt sto ferdig i begynnelsen
av april, en uke før avtalt tid, faktisk. Vi
har gått befaring i dag, og byggherren
er også godt fornøyd. Alt utvendig skal
stå ferdig i begynnelsen på mai, og
også her er vi godt i rute, sier Aksnes.
Adm.dir ved hotellet, Olav E. Slapgaard, skryter av Grande Entreprenør
for en glimrende utført jobb, og er
spesielt fornøyd med en komprimert
byggeperiode.
- Dette betyr at vi er godt rustet inn
mot høysesongen på hotellet, sier
Slapgaard.
- Bygget glir godt inn i mot det gamle hotellet. Nå har vi fått et moderne
kjøkken, med ventilasjon og kjøl, som
er tilpasset vår drift. Kjøl til grønnsaker og kjøtt, og et stort fryserom. Og
vi har mulighet til å justere temperaturen. Jeg er også godt fornøyd med
at logistikken på mottak av varer og
retur av avfall fungerer så effektivt, sier
Slapgaard.
dag. Hotellvirksomhet ble det her først
i 1989, og etter mange utvidelser og
moderniseringer fremstår Jektvolden
nå som et topp hotell.
Hotellet byr i dag på 58 flotte dobbeltrom med god standard, og tre suiter.
I kjelleren har de et flott smaksrom
for akevitt. Her presenteres og smakes
det på ulike varianter, det meste av det
som finnes innefor akevittverdenen,
ikke minst fra Sundnes brenneri som
ligger like ved. Denne lille industribedriften lager potetsprit til bruk i
akevitt og vodka, blant annet.
tidligere jektbyggeri
park med lysthus
Jektvolden Fjordhotell er et populært
kurs og konferansehotell med landlig
beliggenhet helt nede ved fjorden på
Inderøy i Nord-Trøndelag. Tidligere
var det et jektbyggeri og pensjonatvirksomhet som lå der hotellet står i
Hotellet har også en flott park med
eget lysthus og flott brygge ned mot
sjøen, og er et populært sted å arrangere brylluper, bursdager, barnedåp,
konfirmasjoner, firmafester og annet.
I dag trives kokkene godt i det nye kjøkkenet.
21
Byutvikling:
Herr Utålmodig
vs. fru Langsiktig
Høyres Yngve Brox mener det er å gå femti år tilbake i tid å satse på egne miljøbydeler,
mens APs Rita Ottervik mener det er så innovativt at folk må venne seg til tanken.
Ikke alt er idyll i grønne Trondheim.
Trondheim skal vokse med tre tusen
mennesker hvert år. Både Yngve Brox
og Rita Ottervik er enige i at Trondheim
må beholde sitt småbypreg med grønne
lunger samtidig som den vokser. Begge
sier at boligproduksjonen må opp, men
22
der stopper også den enigheten. Høyre
ønsker fortetning, mens AP ønsker mer
flateareal.
- Å bygge flere eneboliger og rekkehus
vil bidra til lavere pris på disse, slik at
flere kan få seg en brukbar bolig i Trond-
heim sjøl om du jobber på Rema1000
eller som lærer, sier Rita.
Mens Yngve vil fortsette fortetningspolitikken. Inn med flere leiligheter for å
fylle opp mellom sentrum og det han
kaller satellittene i Trondheim, bydeler
Politisk duell
som Kattem og sentrumsfjerne steder.
Men han legger også til:
- Ikke fortetning for enhver pris. Hvis
hager skal erstattes med bare boligblokker så blir det her en lite trivelig by.
Skremmende utopisk
Trondheim er opptatt av å være grønn,
både når det gjelder farge og form. AP
har blant støttet opp om byggingen av
“miljøbydelen” Brøseth, der strømbesparende hus og kollektivtrafikk står i
fokus. Yngve mener hele idéen er utopisk.
- Det er positivt med strømsparende
boliger, men idéen er nesten skremmende utopisk. Å gå tilbake til førtitallet i levestandard, det tror jeg ikke folk
er villig til, sier Yngve. Rita mener derimot at tanken er det omvendte av gammeldags.
- Det er selvsagt noe nytt, så det vekker mange spørsmål. Vi er opptatt av
at Trondheim kan være laboratorium
for forsøk når vi har så mye kunnskap i
byen, sier Rita og refererer til det brede
forskningsmiljøet og næringsmiljøet innenfor energi.
- De vil være med på å gjøre det mer
kjent og populært. Det er som med elbilen, de først ute er entusiastene og de
kjempenysgjerrige, så kommer de andre
av oss litt etter hvert, sier Rita.
Fremtiden i havn
Havna i Trondheim står ovenfor for en
forandring. Politikerne ønsker å få vekk
industrien fra havna til fordel for en
bydel med folkeliv og næringsliv. Havna
som knutepunkt og industriområde skal
flyttes. Men tidsperspektivet er Høyre
og AP sterkt uenige om.
- Når man bygger en ny godsterminal
bygger man det ikke på kort sikt, men i
hundreårsperspektiv. Da må vi tenke på
muligheter for fremtiden, Ikke bare realisere det fortest mulig for å tjene mest
mulig penger, sier Rita bestemt.
Mens Yngve mener det er på tide å få
opp farta.
- Vi mener at det er kritisk å frigjøre
plass. La oss si at det i dag er 2.000 arbeidsplasser på havna, det vi ser for oss
er å få rundt 20.000 arbeidsplasser. Når
byen vokser med tre tusen innbyggere
i året så er det klart at du er nødt til å
finne nye arbeidsplasser, sier Yngve.
Enigheten om at politikerne skal være
med å bestemme byutviklingen er i alle
fall enstemmig fra både den blå, utålmodige siden, og den røde, langsiktige
siden, men hvilke av dem som får mest
å si er nok opp til velgeren i høst.
23
Byggingen av Rock City og Rica Rock City Hotell er godt i rute.
24
Nå bygger vi Rock City
I Namsos er Grande Entreprenør i full gang med byggingen av Rock City
og Rica Rock City Hotell, godt i rute til åpningen 11.11.11.
Rock City skal være et ressurssenter for profesjonell
musikk og et opplevelsessenter for trønderrock, og
vil også bestå av to kinosaler, bankett/festsal, restaurant og en konferansedel.
Stein Ingebrigtsen, Prudence, Åge Aleksandersen,
DDE og Chand er Namsosartister som har satt spor
etter seg, og nå vil Rock City bidra til profesjonalisering og drahjelp for nye artister gjennom flere
tiltak:
• To ’Rockebinger’ står klare. Rockebingene er
spesialinnredede stålcontainere, lydisolert og
ferdig rigget med det meste du trenger av utstyr
for å øve, et løft for musikklivet i regionen etter
år med stor mangel på øvingslokaler.
• ’Bandkontoret’ er starthjelp for gryende popstjerner. Kontoret driftes av Rock City i samarbeid med Nord-Trøndelag Fylkesskomune,
med Eskil Brøndbo som bandkonsulent. Kontoret skal
sørge for å gi god informasjon om
tilskuddsordninger, yte service til bandmiljøet
i hele fylket, sørge for instruksjon, tilbud om
innspilling og publisering av materiale og ha en
rolle under fylkesmønstringa til UKM.
Målet er
å være et bindeledd mellom den profesjonelle
bandverden og de uetablerte i nedslagsområdet.
• Rock City-bygget vil inneholde en næringshage
med bl.a. kontorhotell og næringsarealer for
blant annet å tilby rimelig kontorplass for aktører i de kreative næringene og underholdningsbransjen.
Jan Tore Grande er prosjektleder for byggingen av Rock City og
Rica Rock City Hotell
Vil du sove i en gitar?
I hotellet som Grande Entreprenør bygger i tilknytning til Rock City kan du gjøre nettopp det.
Interiørene i hotellrommene gjenspeiler retrorocken, og flere av rommene har detaljer du knapt har
drømt om. Som for eksempel en enorm el-gitar som
viser seg å være dobbelsengen. Totalt har hotellet 96
rom.
Hotellet har et møterom på ca 60 kvm, samt fire
møterom på ca 20 kvm hver. I tillegg disponerer
hotellet konferanselokalene i Rock City, med plass
til 400 personer. Hotellet vil også få en hyggelig
’allday’-restaurant med plass til 100 personer, i tillegg til uterestaurant. Ved større banketter/arrangementer, disponerer hotellet lokaler i Rock City der
det kan dekkes til 300 personer.
Rock City og hotellet er fysisk knyttet sammen via
en vandrehall i glass.
Vant kampen om totalentreprisen
Hent, Stjern og Grande Entreprenør konkurrerte om
entreprisen før Grande ble valgt. Prosjektet har en
kontraktsramme på 203 mill. kroner for Rock City
og 126 mill. kroner for hotellet.
Vil du sove i en gitar?
25
NYE PROSJEKTER
Ilsvika Extra
TB Entreprenør
Totalentreprise 140 leiligheter
Byggherre: Maja Eiendom
Kontraktssum: 240 mill. kroner
Oppstart: Juni 2011
Ferdigstillelse: Høsten 2012
SIT treningssenter
på Portalen
TB Entreprenør
Totalentreprise
Byggherre: Sirkeltomta 2 AS
Kontraktssum: 17 mill. kroner
Oppstart: Mai 2011
Ferdigstillelse: September 2011
26
Grilstad Park
TB Entreprenør
Totalentreprise byggetrinn B1-2
leiligheter
Byggherre: Heimdal Utbyggingsselskap
Kontraktssum: 85 mill. kroner
Oppstart: Mars 2011
Ferdigstillelse: Juni 2012
I tillegg er det en opsjon på B1-3
Humlehaugen
TB Entreprenør
Totalentreprise på bygging av
256 boliger
Byggherre: Maja Eiendom
Kontraktssum: Ca. 450 mill. kroner
Oppstart: September 2011
Ferdigstillelse: Ultimo 2013
27
NYE PROSJEKTER
Sagbrukstomta, Levanger
Tingvoll Terrasse
Kroghbakken, Steinkjer
Grande Entreprenør
Grande Entreprenør
Grande Entreprenør
Leiligheter
Leiligheter
Leiligheter
Byggherre: Stiklestad Eiendom AS
Kontraktssum: 16 mill.
Oppstart: Mai 2011
Ferdigstillelse: Mai 2012
Byggherre: Lynngco AS
Arkitekt: Lyngstad Arkitekter
Kontraktssum: 15 mill.
Oppstart: Juni 2011
Ferdigstillelse: Mai 2012
Byggherre: Hasle Gjerde
Arkitekt: Lyngstad Arkitekter
Kontraktssum: 38 mill.
Oppstart: Mai 2011
Ferdigstillelse: Mai 2012
Vidhaugen barnehage
TB Entreprenør
Totalentreprise
Jektbyen 5, Steinkjer
Grande Entreprenør
Leiligheter
Hell Amfi kongressal,
Stjørdal
Kvam Agentur Levanger
TB Entreprenør
Totalentreprise
Byggherre: Jektbyen Utbyggingsselskap
Arkitekt: Lyngstad Arkitekter
Kontraktssum: ca 51 mill.
Oppstart: April 2011
Ferdigstillelse: April 2012
Byggherre: Malvik kommune
Kontraktssum: 28 mill. kroner
Oppstart: Juni 2011.
Ferdigstillelse: Juni 2012
Grande Entreprenør
Næring/leiligheter
Byggherre: KLP eiendom
Kontraktssum: 57 mill. kroner
Oppstart: Juni 2011
Ferdigstillelse: Mai 2012
Byggherre: Kvam Agentur AS
Arkitekt: Lyngstad Arkitekter
Kontraktssum: 11 mill.
Oppstart: April 2011
Ferdigstillelse: Januar 2012
ROM Eiendom
Marienborg
TB Byggfornyelse
Delentreprise på nytt adm.bygg
Dragvoll NTNU
TB Byggfornyelse
Delentreprise på
fasaderehabilitering
Byggherre: NTNU
Kontraktssum: 10 mill. kroner
Oppstart: våren 2011-05-30
Ferdigstillelse: Høst 2011
28
Ringvålveien
TB Byggfornyelse
Delentreprise på ombygging av
16 boliger
Byggherre: Maja Eiendom
Kontrakssum: 26 mill. kroner
Oppstart: Sommeren 2011
Ferdigstillelse: Våren 2012
Byggherre: ROM Eiendom
Oppstart: August 2011
Ferdigstillelse: Våren 2012
Lager Vevle (Black Design)
Grande Entreprenør
Engroslager
Byggherre: Vevle Eiendom AS
Kontraktssum: 18 mill.
Oppstart: Mai 2011
Ferdigstillelse: Desember 2011
Nytt styre i MajaTeknobygg
MajaTeknobygg AS har valgt nytt styre. Per Terje Vold blir ny
styreleder for det midtnorske selskapet, mens Marit Arnstad
og Bjørn Andersen er valgt til styremedlemmer. I tillegg er dagens eiere Jan Erik Steen, Ola Sirnes og Morten Christensen
styremedlemmer. Det nye styret bidrar til at MajaTeknobygg
styrker sin posisjon ytterligere som et effektivt og fremtidsrettet eiendoms- og entreprenørkonsern innenfor bygg- og
anleggssektoren.
MajaTeknobygg ble etablert som konsernspiss da konsernene Teknobygg, Maja Eiendom og Grandegruppen (50%) ble
slått sammen.
Marit Arnstad
Per Terje Vold
Styreleder
Per Terje Vold er utdannet cand. mag/
realfag ved Universitetet i Oslo og er siviløkonom fra NHH, Bergen. Vold har bred
erfaring fra offentlig administrasjon og
fra norsk næringsliv. Vold har 9 års erfaring fra Olje- og Energidepartementet og 3 år fra OECD/IEA,
konsernsjef i UNI Storebrand AS, dir. i Statoil Metanol, adm.
dir. i Prosessindustriens Landsforening og adm. dir. i Oljeindustriens Landsforening. Vold driver i dag sitt eget rådgivingsfirma, Per Terje Vold Consulting AS og har samarbeidsavtale
med First House AS. Vold har hatt en rekke styreverv og er i
dag rådsmedlem og medlem i kontrollkomiteen i Det norske
Veritas og har 4 styreverv.
Styremedlem
Marit Arnstad er utdannet Cand. Jur. ved
Universitetet i Oslo i 1991. Hun har erfaring fra stillinger som blant annet Stortingsrepresentant, parlamentarisk leder for
Senterpartiets stortingsgruppe og statsråd
i Olje- og Energidepartementet. Arnstad arbeider som advokat ved advokatfirmaet Arntzen de Besche i Trondheim. Hun
har en rekke styreverv og er blant annet styreleder ved NTNU,
i Statsskog SF og nestleder i styret i Statoil ASA.
Bjørn Andersen
Styremedlem
Bjørn Andersen er sivilingeniør og Dr. ing.
fra Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, NTH. Andersen er i dag professor
ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, NTNU. Andersen er også forskningsleder ved SINTEF Teknologi og Samfunn, Teknologiledelse, Produktivitet og Prosjektledelse. Andersen besitter
betydelig prosjekterfaring, undervisningserfaring og har utgitt nær 200 publikasjoner.
Jan Erik Steen
Styremedlem
Utdannet ingeniør. Anleggsleder med
ansvar for tunnel og dambygging. Offshoreansvarlig. Overingeniør med ansvar
for brubygging og serviceavdeling. Daglig
leder Innherred Tegelverk AS og Frost
Entreprenør AS. Direktør for byggavdelingen i AS Anlegg.
Startet i 1995 egen virksomhet.
Morten Christensen
Styremedlem
Morten Christensen er utdannet ingeniør
fra Trondheim Ingeniørhøgskole og økonom fra Trondheim Økonomiske Høgskole. Han har bred erfaring fra stillinger i
bygge- og anleggsnæringen, som blant annet byggeleder i Thyholt og Søvik, prosjektleder fra AS Anlegg
og Eeg Henriksen Bygg, daglig leder i Teknobygg, konsernsjef
i Teknobygg Konsern. I tillegg innehar Christensen en rekke
verv blant annet i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg
(EBA) og Næringsforeningen i Trondheim.
Ola Sirnes
Styremedlem
Ola Sirnes er utdannet ved Stjørdal
Tekniske Fagskole og har jobbet i byggebransjen siden midten av syttitallet. Har
hatt flere roller i AS Anlegg og i Teknobygg
fra oppstarten i 1995.
Svein O. Berg
Konsernsjef, MajaTeknobygg
Svein O. Berg er utdannet sivilingeniør
og har hatt ledende jobber i trøndersk
næringsliv siden 1981. Siden 1995 og frem
til 2008 var Berg regionbanksjef for bedriftsmarkedet i DnB NOR Trøndelag. Berg
startet i 2008 egen rådgivningsvirksomhet gjennom selskapet
Mantinia Utvikling AS. Berg har hatt styreverv i flere bransjer
og har drevet med rådgiving innenfor forretningsutvikling,
omstillingsprosesser, kapitalinnhenting/ finansiering og resultatsikring.
29
Proaktiv
kunnskapsformidler
– Vår visjon er å omgjøre kunnskap til verdi, for våre kunder, ansatte og markedet
forøvrig, sier Svein Aasved, senior manager ved KPMG avdeling Trondheim.
KPMG er et ledende verdensomspennende kompetansehus som tilbyr tjenester innen revisjon, skatt og avgift,
samt rådgivning. Samlede inntekter for
selskapet globalt var 20,63 milliarder
amerikanske dollar for finansåret som
sluttet 30. september 2010. I 2009 var
samlede inntekter på 20,11 milliarder
dollar. Selskapet har 140 000 medarbeidere spredt over 146 land. Kjeden er
strømlinjeformet med hensyn til tjenester og metodikk, og hvordan man ønsker å framstå. Det nåværende KPMG
ble etablert i 1987. I Norge er selskapet
representert med 900 medarbeidere i
25 byer med hovedkontor i Oslo. Det
internasjonale hovedkontoret ligger i
Amsterdam.
Risikovurdering og forbedring
– KPMG sin kjernevirksomhet består av
revisjon og revisjonsrelaterte tjenester,
samt rådgivningstjenester med hovedvekt på skatt, avgift og ulike kategorier
av forretningsmessige tjenesteområder.
Som foretrukket ekstern revisor for våre
kunder vil vårt hovedprodukt være å
avgi en uavhengig bekreftelse av økonomisk informasjon overfor kundenes
omgivelser. Våre revisjonstjenester har
hovedfokus på vurdering av interne
kontrollsystemer, samt å være en proaktiv samarbeidspartner innenfor regnskap, skatt, og avgiftsmessige spørsmål.
Vår rådgivningsvirksomhet er inndelt i
hovedområdene; endrings- og effektiviseringsprosesser, risikostyring og transaksjonsrelaterte tjenester. Sistnevnte
kan være oppkjøp, verdivurderinger, og
omstruktureringer, sier Aasved.
30
– Som eksempel på endrings- og effektiviseringsprosesser kan nevnes gjennomgang av innkjøpsområdet, se på
muligheten for å oppnå bedre avtaler,
effektivisere logistikk og innkjøp, og
kutte kostnader der dette er formålstjenlig. For å ivareta uavhengigheten til
våre revisjonskunder, er det viktig å presisere at vi hele tiden må gjøre konkrete
vurderinger av hvilke rådgivningstjenester vi kan tilby disse, legger han til.
Internskolering
Et viktig verktøy i så måte er internskolering:
– Vi ønsker hele tiden å søke fakta, for
dermed å formidle innsikt. Hos oss har
vi organisert utdanningen gjennom en
egen business-school, som er et strømlinjeformet undervisningsopplegg. Det
varer i de fem første år som nyansatte
jobber hos oss.
– Hvorfor slikt fokus på internskolering?
– Vi har en krevende hverdag, hvor vi
skal nå de mål vi setter oss, og imøtegå
de resultatene kundene forventer. Vi må
gjenskape suksess hver dag, i alt det vi
gjør. Da er økt intern kompetanse en
langsiktig investering, sier Aasved.
– Vi har også fokus på fornying, sier
partner i KPMG Trondheim, Nina Stene.
– Vi har en praksis med å ansette to til
tre nyutdannede revisorer hvert år. Vi
tar studentene rett inn fra ferdig eksamen. På den måten får vi formet og
skolert dem i våre verdier, kultur og
metodikk. Samtidig kan ferske revisorer
med ungdommelig pågangsmot se ting
annerledes og bidra til et faglig mer
kreativt miljø. En sunn miks mellom
erfaring og nyutdannede er en av våre
suksessoppskrifter, legger hun til.
– Hvilke fagområder brukes til rekruttering?
– Nyutdannete revisorer kommer
hovedsakelig fra økonomisk høg- eller
handelshøgskole, mens flere av våre
skatte- og avgiftsadvokater har sin
bakgrunn fra ligningskontorer eller finansdepartementet. Kompetansen hos
våre rådgivere settes sammen avhengig
av prosjektets innhold. Vi bruker både
siviløkonomer, lærere, jurister, advokater, revisorer og sivilingeniører, sier
Stene.
– Trivsel er også viktig som markedsledende verktøy. Fornøyde medarbeidere
jobber mer effektivt. Dette har vi tatt
hensyn til med valget av lyse, trivelig lokaler, og en stab med en fin blanding av
menn og kvinner, ung og voksen, legger
hun til. Når KPMG får en ny kunde er
første prioritet å få en oversikt over kundens virksomhet. Dette går på kartlegging av sentrale områder og rutiner,
som legger grunnlaget for det langsiktige arbeidet med kunden:
– Vi analyserer alle innsamlede data og
presenterer ut fra det hva som er bra, og
hva som kan forbedres, sier Aasved.
– Hvordan foregår en slik prosess?
– Vi har fokus på åpen dialog. Vi hjelper
kunden med å tilpasse og tilrettelegge,
samtidig som vi er klare på at det er
kunden som har ideene og visjonene.
Vi bistår i prosessen med områder som
Fra kunnskap til verdier: Vi er hele tiden bevisst på hvordan vi kan gjøre om kunnskap til verdier for våre kunder, sier fra venstre Nina Stene og Svein Aasved.
regnskap, skatt, avgifter, fusjoner, og fisjoner, sier han.
MajaTeknobygg
Siden 2006 har KPMG vært revisor for
hele MajaTeknobygg–konsernet:
– For Maja-gruppen har vi levert revisortjenester så langt tilbake som midten
av 90-tallet. MajaTeknobygg–konsernet
er en stor aktør i trøndersk sammenheng. De er dyktige og grundige og etterspør spesialister på sine prosjekter og
virksomhetsområder. Vårt lange samarbeid, som fortsatt består, kan tyde på at
begge parter er fornøyd med hverandres
innsats, sier Stene.
– Hvordan ivaretas en langvarig kundeavtale?
– Ved å være i forkant på hva kunden
ønsker, noe som best oppnås ved en
grundig kartlegging, og åpen dialog om
sentrale problemstillinger. Det er viktig
med både formelle og uformelle møter
som en del av en kontinuerlig dialog,
sier Stene.
– Nøkkelen er en løpende kommunikasjon, blant annet med konkretisering gjennom rapporter, hvor kundene
ser at det vi gjør har en hensikt, legger
Aasved til.
– Hvor viktig er tillit i et kundeforhold?
– Tillit er uvurderlig. Et tillitsforhold gir
trygghet, noe som forenkler kommunikasjons- og samhandlingsprosessene
oss i mellom. Gjensidig tillit muliggjør
en god og tett kommunikasjon, sier
han.
sitt miljøengasjement verden over.
KPMG støtter blant annet Plan Fadder,
Redd Barna, og er sammen med Statoil,
DNB og Storebrand, sponsor av Nobelinstituttet.
kpmg Trondheim
• Etablert 1988.
• 30 ansatte innenfor rådgivning,
revisorer, og advokater.
• KPMG Norge omsatte for 1 mrd
i 2010.
Verdt å nevne er at kulturen til KPMG
dreier seg om mer enn god forretningsskikk. Selskapet er anerkjent for
31
Foto: Etter avtale med
SpareBank 1 SMN Trondheim
32
Samspill fra start til mål
Utviklingsdirektør i MajaTeknobygg AS Stein Eriksen er ikke i tvil om
nøkkelen til suksess for referanseprosjektet Sparebank 1 SMN i Søndre gate.
- Nøkkelen var samarbeid på tvers av
fagfelt og kompetanse, god planlegging
og styring av prosessene. Noe som for
så vidt avgjør suksessen til et hvert prosjekt, mener Eriksen.
- For vår del var det et kontinuerlig fokus
på smarte og robuste løsninger, kvalitet
og styring av prosesser. Samarbeidet
med de andre bidragsyterne fungerte
utmerket. Folk var disiplinerte og sørget
for å kvalitetssikre arbeidet sitt slik at
ting stod ferdig når nestemann var klar
med sine oppgaver, legger han til.
Kjent teknologi i ny drakt
På spørsmål om hva som gjorde at bankbygget fikk Energispareprisen mener
Eriksen at noe skyldes kreativiteten i
prosessene:
- Helt fra arkitektene i Agraff gjennomførte arkitektkonkurransen, var
drivkraften å komme opp med smarte
løsninger basert på kjent teknologi og
vanlige byggeprinsipper. Løsningene
vi var ute etter måtte være robuste og
byggbare med liten risiko for feil ut-
førelse.
- Hvilke løsninger ble innovative?
- Ventilasjon- og kjøling kan være et eksempel. Vi brukte datagulvene som store
kammer for å fordele ventilasjonsluften,
noe som ga god friskluftsfordeling, uten
bruk av lange og kostbare kanalstrekk.
Systemet har lave trykkfall og dermed
lavt energiforbruk, samtidig som det er
helt lydløst. Det gir mulighet til å benytte betongdekkenes termiske egenskaper både på overside og underside.
Resultatet er at behovet for mekanisk
kjøling minimaliseres, sier han.
- Vi har også gjennomført omfattende
simuleringer i forhold til dagslys, og
utnyttet alle muligheter for refleksjon.
Dette har gjort det mulig å redusere vindusarealene uten å kompensere med
kunstig lys, og på den måten spare energi, legger han til.
Energibruk og innemiljø
- Hvilke utfordringer bød prosjektet på?
- De mål for energiforbruk og godt
innemiljø som byggherren satte var i ut-
gangspunktet en stor utfordring. Videre
var en trang byggeplass i sentrum av
byen utfordrende. Byggherrens målsettinger krevde god samhandling og gode
prosesser i planleggings- og utviklingsfasen, mens tomten krevde god driftsog logistikkplanlegging. Og ikke minst
oppfølging. Slik vi ser det var gjennomføringen på byggeplassen en suksess.
- På hvilken måte?
- Vi jobbet etter prinsippene for “trimmet bygging,” hvor ytterveggene eller
klimaskallet ble produsert og levert som
ferdige elementer. Vi fikk et tett bygg
tidlig, noe som ga god kontroll på videre
framdrift og kvalitet på sluttresultatet.
- Hva betyr et slikt prosjekt for merkevaren MajaTeknobygg AS?
- Det forteller markedet at vi har kompetanse og kapasitet til å utvikle gode
løsninger. Samtidig sier det at vi kan
gjennomføre store byggeprosjekter,
effektivt og sikkert. Slike prosjekter gir
mye læring, og kompetansebygging i
organisasjonen, noe som kommer framtidige prosjekter til gode, mener Eriksen.
- Driftserfaringene så langt tyder på at vi har lykkes i forhold til målsettingene, sier utviklingsdirektør i MajaTeknobygg AS, Stein Eriksen, om prosjektet
Sparebank 1 SMN i Søndre gate 10.
33
Gulrot og
hedersbevisning
I mars fikk SpareBank 1 SMN i Søndre gate 4
Energispareprisen 2011 av Trondheim kommune.
Der det gamle bankbygget i snitt brukte
585 kwh i året per kvadratmeter, er det
nye bygget nede i godt under 100 kwh i
året per kvadratmeter. Byggeprosjektet
med en totalkostnad på 430 millioner
kroner ga et nybygg med brutto gulvareal på 22 000 kvadratmeter. Energibruken
i nybygget blir nøye overvåket og dokumentert, blant annet med et 30-talls
målere på elektrisitet og varme, og med
et tredjeparts energioppfølgingssystem.
Administrerende direktør, Finn Haugan,
er stolt av utmerkelsen:
Viktig anerkjennelse
- For oss er prisen både en gulrot,
hedersbevisning og en viktig anerkjennelse av den jobben vi gjør. Prisen gir
oss motivasjon til å satse videre på de
løsningene vi har implementert helt
fra starten av. Samtidig er Energispareprisen vel ansett i byggebransjen, sier
han. Sparebanken har oppnådd sitt
lave energiforbruk gjennom bygningsintegrerte passive løsninger. Overskuddsvarme fra kjøling av dataanlegget
utnyttes til oppvarming av bygget, vannbåren varme fordeles via et radiatorsystem med lav overflatetemperatur,
og ventilasjonsaggregatene baseres på
vannbåren varme. Lysarmaturene har
dagslysstyring, og er i tillegg utstyrt med
bevegelsesdetektorer:
- Målet med nybygget var et energibehov under 85 kwh i året per kvadratmeter. Foreløpige tall fra perioden november-mars tyder på et forbruk på under
80 kwh per kvadratmeter. Enda lavere
enn forutsatt, sier Haugan.
- Hva forteller det at SpareBank 1 SMN
Trondheim fikk denne prisen?
- Det en bekreftelse på at vi når våre mål
om å være best i klassen på energieffektive løsninger, men uten dyktige samar-
34
beidspartnere ville ikke dette vært mulig. Her kan nevnes NTNU, Teknobygg
Entreprenør, Yit, Cowi og Agraff. Det
var et samspill fra start til mål med
konstruktiv utveksling av kompetanse,
ideer og utforming av byggtekniske
løsninger. Alt med det for øye å lage et
miljøvennlig og kostnadseffektivt bygg
av høy kvalitet, sier han.
Spent mot sommeren
Med vår i lufta er Haugan spent på om
en av byggeløsningene i bankbygget
fungerer som planlagt:
- Vi snakker her om et superisolert bygg,
hvis utfordring blir å lede overskuddsvarmen vekk fra bygningsmassen. Enkelt forklart skal vi løse dette ved at betongen i tak og gulv lagrer varmen på
dagtid, og kvitter seg med den på kveld
og natt. Konkret skjer sistnevnte ved at
vi luftkjøler betongen slik at den neste
dag er klar for å lagre opp en ny dose
med overskuddsvarme, sier han.
- Hvilke fordeler ser dere med den nye
bankbygningen?
- Nybygget er atskillig mer arealeffektivt.
I det gamle bygget hadde vi 400-450 arbeidsplasser. Nå har vi økt dette til en
total på rundt 700 arbeidsplasser. 500 er
bankansatte, mens de resterende 200 er
ansatte som jobber i utleide kontorlokaler, sier han.
- En av grunnene til økt arealeffektivitet
er bedre lysforhold. De mange glassflatene i bygget slipper inn mer lys enn
før, noe som bidrar til at en større del
av byggmassen kan brukes som kontorlandskap. Før var det gjerne et stort
areal i midten av bygget som ikke egnet
seg som arbeidsplass på grunn av lysforholdene. Dette problemet ser vi mindre
til nå, legger han til.
- Hvilken respons gir de ansatte?
- Her ser vi både pluss og minus. Fra
NTNU har vi forskningsmateriale som
tilsier at i bedrifter hvor det gjøres endringer, vil det kunne være en andel på
5 prosent som er uenig i endringene.
Dette kan gå på valg av belysning, og at
noen mener innetemperaturen er for
lav. Samtidig har vi statistikker som viser
at de mest effektive arbeidsforholdene
får man når kontoret har en temperatur
rundt 21 grader celsius. Noen vil kunne
oppleve dette som i nedre kant av trivselssfæren, men for de fleste er det nok
heller snakk om en kort tilvenningsperiode, sier han.
Lydløs utfordring
Ventilasjonsanlegget i bygningen har
fokus på effektiv frakting av luft, og kostnadseffektivt strømforbruk. Anlegget er
i praksis lydløst, noe som gir uforutsette
utfordringer:
- I vanlige bygg har man gjerne en forestilling om at man ikke hører ventilasjonsanlegget, før det slås av. Hos oss
er det så å si fritt for teknisk støy. I våre
åpne kontorlandskaper bidrar dette til
mer arbeidsro enn vi hadde før. Ulempen er at annen lyd glir lettere mellom
arbeidsplassene, for eksempel lyd fra
samtaler. Her jobber vi med alternative
løsninger, sier Haugan.
- På den annen side er det klare fordeler
med det åpne kontorlandskapet. Det
åpner opp for samhandling i større
grad mellom avdelinger og ansatte, og
forenkler samhandlingsprosesser ved
at man lettere kan spille på hverandres
kompetanse, legger han til.
Tidligere vinnere av Energispareprisen
er Sameiet Olavskvartalet (2010), Nardo
skole og barnehage (2009), Nidar AS
(2008) og Structura AS - Kulsås Amfi
(2007).
Foto: Etter avtale med
SpareBank 1 SMN Trondheim
Trivelig arbeidsmiljø: - Ikke bare har vi et flott bygg, vi har også et supert arbeidsmiljø,
mye takket være innsatsen til MajaTeknobygg, sier Finn Haugan t.h. i bildet.
35
36
Snøhetta + MajaTeknobygg
MajaTeknobygg har inngått en intensjonsavtale med arkitektfirmaet Snøhetta.
Målet er at felles innsats og samarbeid med en seriøs aktør vil gi gode synergieffekter og
gode prosjekter i vår region. Line Bull er managing director i Snøhetta og vi har benytte
anledningen til å stille noen spørsmål for å få vite mer om det fremgangsrike arkitektkontoret.
Hvordan
startet
suksesshistorien
Snøhetta?
- Det hele startet med seieren om
konkurransen om nytt bibliotek i Alexandria i 1989 der det nyetablerte kontoret vant over 600 deltakere fra hele
verden. Det tok over 10 år å ferdigstille
bygget som ble offisielt åpnet i 2002.
Snøhetta besto den gangen (i 1989) av
12 arkitekter og landskapsarkitekter fra
Europa og USA og har siden utviklet seg
til å bli et internasjonalt kontor med
over 100 ansatte og 15 ulike nasjonaliteter som representerer faggruppene
arkitektur, landskap, interiør og design.
Hva tror du er den viktigste enkeltgrunnen til Snøhettas anerkjennelse
world wide?
- At man har våget å satse…og ikke
minst gjennomført flere internasjonale
prestisjebygg med høy kvalitet. Det er
helt klart biblioteket i Alexandria som
har satt Snøhetta på verdenskartet, og
all publisiteten bygget har fått i ettertid
har gitt en rekke henvendelser, spesielt
fra Midt-Østen området. Etter dette har
Operaen i Oslo, Ground Zero og King
Abdulaziz Center of Culture i Saudi Arabia overtatt mye av oppmerksomheten i
den internasjonale pressen.
Hvorfor navnet Snøhetta?
- Snøhettanavnet ble til som en spøk da
kontoret holdt til på loftet over utestedet Dovrehallen i Oslo. Som det høyeste
punktet på “Dovre” tok de derfor navnet.
Senere har Snøhetta fjellet blitt et viktig
symbol for firmaet og de ansatte arrangerer årlige turer til fjellet Snøhetta.
Sammenhengen mellom natur og landskap er en viktig del av våre prosjekter,
og symbolverdien til Snøhetta navnet
og norsk natur har derfor forsterket seg
gjennom årene. Om det ikke er Norges
høyeste fjell, er det kanskje det vakreste.
Er et kjent navn og referanser et viktig
”selling point” i kampen om nye oppdrag?
- I de fleste sammenhenger vil det nok
være det, men det kommer veldig an
på hvilke markeder man retter seg inn
mot. Referansebygg i offentlig anbudssammenheng er en viktig del av evalueringskriteriene for utvelgelse. I privat
sektor vil det variere mer med tanke på
oppdragsgivers profil og ambisjonsnivå.
De kjente kulturbyggene kan nok virke
skremmende på noen utbyggere som
arbeider under andre økonomiske rammer. Men fra vårt ståsted er det mulig å
gjøre kreative og kvalitativt gode prosjekter også med strammere økonomiske
rammer.
Dere ble nettopp kåret til verdens mest
innovative arkitektfirma av det amerikanske businessmagasinet ”Fast Company”. Hva betyr dette i form av internasjonal anerkjennelse og tilgang på
nye oppdrag?
- Det er en veldig hyggelig utmerkelse å
få og Fast Company er et anerkjent magasin i USA. Vi vil nok merke størst effekt
av dette på vårt New York kontor i form
av presseomtale, og forhåpentlig vil det
kunne generere noen nye prosjekter på
sikt.
Hva er den enkle oppskriften på hvordan man får store internasjonale oppdrag som f.eks 11.septemberpaviljongen på Ground Zero?
- Her er det dessverre ingen enkel
oppskrift, men Ground Zero prosjektet
ble vunnet på bakgrunn av en intervjukonkurranse og våre referanseprosjekter. Der ble vår “skandinaviske design”
og Snøhettas tilnærming til stedet fremhevet som et konkurransefortrinn.
Hvordan holder dere trøkket oppe, og
klarer å tenke nytt hver gang?
- Vi har utrolig mange dyktige og kreative
personer i vår fagstab som kontinuerlig
jobber med å finne de optimale løsningene i våre ulike prosjekter. Kreativiteten får påfyll ved stadig nye utfordringer og nye prosjekter, ny teknologi,
gjennom samarbeid med ulike aktører
og inspirasjon fra hverandre og omverdenen. Vi må hele tiden fornye oss
for å være konkurransedyktige, og det
er en sterk kreativ drivkraft blant våre
ansatte.
Managing director i Snøhetta, Line Bull
Artikkel fortsetter neste side
37
Etter (prestisjeoppgaver som) biblioteket i Alexandria og Operaen i Oslo,
hvilke utfordringer ser dere i Trøndelag?
- Etter finanskrisen i 2009/2010 har vi
valgt å rette fokus hjemover og har idag
80% av vår prosjektportefølje i Norge
og Sverige. Vårt kjerneområde er kulturbygg, men det er klart at det er et
begrenset marked for kulturprosjekter
i Norge, og vi har en utvidet prosjektprortefølje med både undervisningsbygg, bolig og næringsbygg. Trondheimsregionen er spennende fordi det har
vært og er en enorm utvikling i området,
de har høyt miljøfokus og et innovativt
forskningsmiljø.
Har dere konkrete oppdrag i Trondheim og Trøndelag i dag?
- Vi håper å få til utviklingsoppdrag i
Verdal for kommunen og Coop/Grande
som vi ser frem til å sette i gang med. I
tillegg jobber vi med noen prosjekter i
tidlig fase sammen med MajaTeknobygg
– blant annet ny Byhall i Trondheim.
Hvilke forventninger har Snøhetta til
en intensjonsavtale, og eventuelt senere samarbeid, med MajaTeknobygg?
- Vi ser frem til å kunne samarbeide med
en stor og seriøs aktør i Midt-Norgeregionen som setter miljø og samspillsprosesser i fokus. Vi håper at felles
innsats vil gi gode synergieffekter og
muligheter for samarbeid på prosjekter
i Midt-Norgeregionen.
Hvordan oppstod kontakten og
tankene om en avtale med MajaTeknobygg?
- Det oppsto via personlig kontakt mellom vår styreleder og MajaTeknobyggs
Morten Christensen for noen år tilbake,
og Snøhetta Oslo startet innledende
diskusjoner om potensielt samarbeid
høsten 2010.
Hvordan samarbeider dere med utbyggere og entreprenører?
- Samarbeidet med entreprenører varierer fra prosjekt til prosjekt basert på
hvilken prosjektorganisasjon som settes
opp. Vi har stor variasjon i ulike type entrepriser og samarbeidsformer, og har
også ulike erfaringer. De beste løsningene i totalentrepriser får man gjerne til
i samspillsmodeller der entreprenøren
kommer tidlig på banen for å diskutere
mulige løsninger.
Spennende oppdrag som pågår for
tiden? Ambisjoner fremover?
- Foruten de potensielle prosjektene
med MajaTeknobygg jobber vi i dag
blant annet med Ny Kunsthøgskole i
Bergen, et leilighetshotell i Lofoten og
et kulturhus i Umeå i Sverige. Vi tegner
også nytt kontorbygg for Tandberg eiendom i Asker og håper å få tegnet et museum for Polarskipet Maud i Asker – også
for Tandberg. Vi har mange potensielle
prosjekter på trappene og håper året vil
gi oss mange nye spennende prosjektmuligheter. Vi har en ambisjon om å få
flest mulig byggede prosjekter fremover
og i juni i år åpner vi et av våre minste
bygg; En liten paviljong på Hjerkinn for
observasjon av Moskus og Villrein – med
fantastisk utsikt rett mot Snøhettafjellet!
Hvilke erfaringer har dere med å samarbeide tett med utbyggere og entreprenører?
- Man er avhengig av et godt samarbeid
med entreprenør for å få gjennomført et
kvalitativt godt bygg. Kvaliteten på arkitekturen skal sikres helt ned i detaljene
og man er avhengig av en god dialog
Snøhetta
Grunnlaget for etablering av Snøhettas internasjonal suksess
ble lagt i 1989, da kontoret vant konkurransen om et nytt bibliotek i Alexandria, Egypt.
Snøhetta er basert i Oslo, Norge og New York City, USA. Kontoret ble etablert av Craig Dykers og Kjetil T Thorsen.
Firma, som er navngitt etter fjellet Snøhetta på Dovrefjell, har
rundt 100 ansatte som arbeider med prosjekter i Europa, Asia
og USA.
Snøhetta legger stor vekt på forholdet mellom landskap og
arkitektur i sine prosjekter. Stedets kontekst og tomtens karakter vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle og danner et sentralt
utgangspunkt for formgivning. Denne forståelsen for miljø og
kulturelle forutsetninger er essensiell i utviklingen av prosjektene.
Snøhettas faglige filosofi er basert på prinsippet om teamarbeid gjennom hele prosjektet. Kontoret er multi-disiplinært
hvor arkitekter, landskapsarkitekter og interiørarkitekter job
38
for å få til de beste løsningene. Her er
det mange faktorer som er avgjørende –
økonomien ikke minst, og man må sammen gjøre gode prioriteringer underveis
for å nå kvalitets og budsjettmål.
ber tett sammen med eksterne samarbeidspartnere som bl.a
kunstnere og ingeniører.
Kontoret jobber med prosjekter innenfor arkitektur, landskapsarkitektur, hagekunst, interiør og design og by- og stedsutvikling.
Gjennom de siste 10 årene har Snøhetta vunnet flere store
prosjekter verden rundt, som bla. National September 11 Memorial Museum Pavilion ved World Trade Center i New York,
San Francisco Museum of Modern Art i San Francisco, Mutrah
Fiskemarked i Oman og King Abdulaziz Center for World Culture i Dhahran, Saudi Arabia.
I Norge har kontoret ferdigstilt prosjekter som bl.a Petter Dass
Museet på Alstadhaug, Sandvika Kulturhus, Hamar Rådhus,
Lillehammer Kunstmuseum, Tubaloon Jazz Festivalscene i
Kongsberg og den Norske Opera og Ballett i Oslo.
www.snohetta.com
Folk i farten
Magne Bakken (30)
Frode Bakken (26)
Teknobygg Entreprenør
Teknobygg Entreprenør
Frode er utdannet
forskalingssnekker og har
vært hos Teknobygg
Entreprenør siden 2005.
Tidligere lærling hos
Reinertsen.
Magne er forskalingssnekker
og begynte i Teknobygg i
1999, rett fra skolebenken.
Folk i farten – til venstre Frode Bakken, til høyre Magne Bakken, begge
Teknobygg Entreprenør.
Hvordan er arbeidsdagen din?
Hvordan er arbeidsdagen din?
- Jeg kjører for det meste heisekran og dagene varierer fra
relativt rolige til svært hektiske. Jobber også på bakken, i
produksjonen, enkelte dager. Akkurat nå jobber jeg på
Bergheim.
- Dagene er varierte, og det trives jeg med. En flott jobb i
finvær, litt mindre flott i dårlig vær. For tida jobber jeg på
Ilsvika Extra, like ved der jeg bor.
Hva synes du om miljøet?
Hva synes du om miljøet?
- I krana er jeg alene, og jeg trives godt i eget selskap, så der
er det kjempemiljø!
- Miljøet er veldig bra, trivelige arbeidskamerater. Det er
godt humør og en fin tone på arbeidsplassen.
Hva gjør du når du ikke er på jobb?
Hva gjør du når du ikke er på jobb?
- Jeg er friluftsmann, og min største interesse er jakt og
fiske. Ferien prøver jeg alltid å ta om høsten, og den starter
med høstjakta.
- Da er det sport og idrett, jeg er en veldig aktiv type som
må røre på meg hver dag. Det veksler mellom golf, sykling
og fotball, der jeg også er lagleder for bedriftslaget.
Håndverker fra MajaTeknobygg
med rolle i nytt stykke på Trøndelag Teater:
Håndverkerne
er det slik?
“Manfred og Alice har kjøpt seg et flott
gammelt hus som de er i full gang med å
restaurere. Eller det vil si; som en gjeng
håndverkere er i full gang med å restaurere. Men det er mye som skal gjøres, og
arbeidet er ekstremt komplisert og ikke
minst kostnadskrevende. I alle fall i følge
håndverkerne. Og de må jo vite hva de
prater om. Eller…? “
De er frekke.
De er treige.
De er håndverkere.
De er dumme.
De er smålige.
De er kunder.
Vi har selvsagt bestilt billetter til den 14.september
da en av MajaTeknobyggs håndverkere er med i forestillingen.
39
Ifølge prosjektet TREbyentrondheim kan bygging med trematerialer ha en positiv betydning for bymiljøet. Her fra Nardo skole.
TREfokus til 2021
TREbyentrondheim er et byutviklingsprosjekt, med fokus på
videreutvikling av treprosjekter i Trondheim og omegn.
Prosjektet er et samarbeid mellom
Trondheim kommune, fylkesmannen
i Sør-Trøndelag, og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Involvert i prosjektet
er også NTNU, HiST, Riksantikvaren,
Husbanken og Enova. I prosjektets styringsgruppe sitter flere representanter
fra byantikvaren, Tresenteret NTNU,
MajaTeknobygg AS, og Trondheim kommune. Det viktige for prosjektet er særpreget i trehusbebyggelsen slik det har
utviklet seg gjennom historien. Satsingen på tre som byggemateriale er også
internasjonal, og kommunen deltar
gjennom prosjektet ”Nordiske trebyer
– byutvikling med trehus” og EUs Cultura 2000-satsing ”Wooden Towns in
Europe.” Prosjektet er i tråd med kommunens miljøambisjon om redusert
CO2-utslipp.
40
Forbildeprosjekter
Målet er at det skal initieres et bredt
spekter av forbildeprosjekter i tre fra
2011 og fram til 2021. I første omgang
foreligger det politisk vedtak på gjennomføring frem til 2015.
- Dette omfatter blant annet byggeprosjekter, utviklingsprosjekter, reparasjoner av eldre bygg, kunstinstallasjoner og
utsmykninger. Gjennom ulike arrangementer skal man bidra til økt bevissthet
om byens særpreg og økt kunnskap om
kvaliteten til tre som byggemateriale.
Dette kan være seminarer, kurs, frokostmøter, byvandringer, og utstillinger, sier
prosjektleder ved Trondheim Eiendom,
Johannes Markus Lipphardt.
- Hvilke krav stilles til et forbildeprosjekt?
- Vi har tre hovedkategorier. Disse er in-
novasjon i TRE, reparasjon i TRE, og TRE
i byrom. Det er en rekke kriterier for de
ulike kategoriene, men for å ta med et
kriterium for hver så forventes henholdsvis høy arkitektonisk kvalitet, god
forståelse for det historiske bygget, og
kreativ og estetisk høyverdig bruk av tre.
Forbildeprosjektene kan søke om ulike
støtteordninger avhengig av kategorien
de tilhører, sier Lipphardt.
- Prosjekter som oppfyller de spesifikke
kvalitetskriteriene for innovasjon i TRE
kan få kompetansetilskudd fra Husbanken og investeringsstøtte fra ENOVA,
legger han til.
Nordens trebyer
Tre som byggemateriale har lange
tradisjoner i Trondheim. Ifølge Lipphardt regnes Trondheim blant Nor-
Veiskillet bosted for bostedløse på Vegamot skiller seg ut fra vanlige bygg med kreativ bruk av trematerialer.
dens større trebyer:
- Fra Ila i vest, gjennom Midtbyen og
Bakklandet og inn til Lademoen i øst,
var det frem til midten av 1800-tallet
sammenhengende trehusbebyggelse.
Bebyggelsen besto av panelte tømmerhus i tette rekker. Som regel med
våningshus og tre uthusfløyer gruppert
rundt et gårdsrom. Langs nedre del av
Nidelva, og senere langs østre og vestre
kanal, lå byens sjøboder og bryggene.
Også disse var tømrete konstruksjoner,
store strukturer i fire til fem etasjer, sier
han.
- I hvilken grad finnes denne trehusbebyggelsen i dag?
- Vi har en god del sammenhengende
trehusbebyggelse fra tidlig og sent 1800tall i områdene Ila, Bakklandet, Møllenberg, og Rosenborg. De fleste av de
gamle tømmerbryggene i Nidelva og
langs kanalen er også bevart, sier han.
- Hvordan står det til i dag?
- Utenfor sentrum har vi villabeltene
med gjennomgående frittliggende trehusbebyggelse. I nyere tid, spesielt i
etterkrigstida, var Trondheim et nasjonalt foregangsområde når det gjaldt
fornyelse av trearkitekturen i de sentrale
byområdene. Sentralt i dette arbeidet
sto arkitektmiljøet ved daværende NTH,
sier Lipphardt.
- Senere tiårs byplaner har lagt vekt på
den gamle trehusbebyggelsens positive
betydning for byen og bymiljøet, og en
rekke av de gamle trehusmiljøene er for
lengst gitt reguleringsmessig beskyttelse, legger han til.
Omdømmebygging
- Hva blir viktige oppgaver for
prosjektet?
- TREbyentrondheim skal skape et
kvalitetsmerke som gir deltakerne en
plattform som vil bidra til omdømmebygging, mediaprofilering, kompetanseutvikling og nettverksbygging, sier
han.
- Hvordan skal dere oppnå dette?
- Gjennom informasjonsbrosjyrer, bransjevisninger, seminarer og utstillinger
vil TREbyentrondheim bidra til at de
enkelte prosjektene får oppmerksomhet og anerkjennelse som høyverdige
forbildeprosjekter både i Trondheim og
resten av landet. Ved oppføring av nye
forbildeprosjekter vil det bli holdt vis-
Deler av Nardo skole er bygget i tre, og er
dermed på linje med målene for prosjektet
TREbyentrondheim.
ninger etter hvert som byggene blir ferdigstilt. Visningene gjennomføres som
“åpent hus” eller som byvandringer,
hvor prosjektene gjøres tilgjengelige for
publikum på gitte tidspunkt, forklarer
han.
- Hvilke nyere trebygg i Trondheim kan
nevnes?
- Det jobbes godt i byen med tanke på
bruk av tre som byggemateriale. I så
måte kan vi trekke fram Veiskillet bosted
for bostedsløse fra 2005, Borkeplassen i
sentrum fra 2004, Nardo skole og barnehage fra 2008, Tautra Mariakloster fra
2006 og bofellesskapet i Ranheimsveien
fra 2010.
Johannes Markus Lipphardt.
41
Advokaten i styrerommet
Anders Dyrseth er Advokat MNA og Managing Partner Trondheim i
advokatfirmaet Arntzen de Besche. Han er styremedlem både i Maja Eiendom,
Teknobygg Entreprenør, Teknobygg Tekniske og Teknobygg Byggfornyelse.
På Arntzen de Besches egen hjemmeside kan vi lese at Anders Dyrseth særlig
arbeider med privatrettslige og offentligrettslige forhold knyttet til fast eiendom. Han har bred erfaring innenfor
entreprise og utbyggingsprosesser, og
med transaksjoner knyttet til eiendom
og selskaper. Det er ikke minst denne
erfaringsbakgrunnen og kompetansen
som er viktige bidrag inn i styrerommene til MajaTeknobyggs selskaper.
Sterkt faglig miljø
Arntzen de Besche er forlengelsen av
Advokatfirmaet Schjødt i Trondheim.
- Arntzen de Besche Trondheim er en
egen juridisk enhet, forteller Anders
Dyrseth, men vi har valgt å være tilknyttet det større juridiske miljøet i
Arntzen de Besche gjennom en samarbeidsavtale. Dette gir oss et sterkere
faglig miljø, og tilgang på bredere kompetanse. Her nyter vi og våre klienter
godt av moderkontorets faglige oppdateringer, kursing, felles administrasjonssystemer etc. Arntzen de Besche er kjent
for sine kunnskaper innen arbeidsrett,
rett innen olje-, gass- og energisektoren,
og EU konkurranserett. Her ved Trondheimskontoret benytter vi spesialkompetanse fra Oslo ved behov.
Arntzen de Besche Trondheim består
av totalt 32 medarbeidere, hvorav 23
advokater. Advokatene er fordelt på11
partnere, 3 senioradvokater, 3 faste advokater og 6 advokatfullmektiger.
- Vi rekrutterer gjerne nye trainees direkte fra skolebenken, forteller Dyrseth, og legger svært stor vekt på å ansette så dyktige medarbeidere som
mulig. Gode rekrutteringsrutiner
er selvsagt viktig for en kompetansebedrift, og Arntzen de Besche
deltar også aktivt på Arbeidslivsdager, og foredrar også om ulike
juridiske emner ved utdannelsesinstitusjoner. Dette er
en måte å presentere seg på, og bli kjent
med studentene på.
Genererer oppdrag
Anders Dyrseth har i dag 12 styreverv,
likevel går en begrenset del av tiden med
til styreverv. Er så dette en måte å skaffe
seg oppdrag på for advokatkontorene?
- Det er jo ikke til å legge skjul på at styreoppdrag kan generere oppdrag når
sakene dreier seg om våre spesielområder, men dette er vel først og fremst
en naturlig utnyttelse av det aktuelle
styrets kompetanse, mener Dyrseth.
På vårt spørsmål opplever Dyrseth at
markedet for advokatkontorets tjenester er i vekst, og vurderes som godt.
- Vi har som mål å vokse ytterligere, men
ikke for en hver pris. Veksten må komme
som en følge av at vi er faglig godt oppdaterte og at vi utfører en god jobb.
Krevende oppdrag
Å utføre oppdrag for MajaTeknobygg
opplever Anders Dyrseth som både
spennende og krevende.
- I en kompetansebedrift som Maja
Teknobygg er det mye flinke folk, sier
Dyrseth. Det dokumenteres blant
annet gjennom de store byggeprosjektene de har gjennomført. Og i
entreprenørbransjen er det tre ting
som gjelder: Skrive gode kontrakter, få
oppdraget, og utføre en god jobb!
Managing Partner Trondheim i advokatfirmaet Arntzen de Besche,
Anders Dyrseth, er styremedlem i Maja Eiendom, Teknobygg Entreprenør,
Teknobygg Tekniske og Teknobygg Byggfornyelse.
42
På byvandring i Trondheim
- Jeg er glad i byen, og gleder meg til å vise frem fine faglige ting som kanskje ikke er så påaktet
ellers, sier arkitekt Svein Skibnes. Vi i MajaTeknobygg inviterte den kjente Trondheimsarkitekten til en
arkitektonisk vandring i byen. Det ble en interessant innføring i historien bak flere av byens bygninger.
Vi startet utenfor gamle Hotell Føniks
på Torvet i Trondheim. Hotellet er nå
gjort om til kontorbygg for Det Norske
Oljeselskap, med et nybygg bak, den
nye Bang-gården, etter at den gamle ble
revet. Arkitekt for nybygget er nettopp
Skibnes sitt arkitektkontor.
- Dette er siste bygget vi har gjort, og er
et prosjekt vi er ganske stolte av, forteller
Skibnes. Vi har fått tilbakemeldinger på
at folk synes det er et fint nybygg som
passer godt i byen og tilpasser seg godt
til resten av fasaderekken. Vi arkitekter
bruker jo mest tid på det tekniske, på
konstruksjon og på økonomi, men sannelig er det viktig å også bruke mye tid
på det estetiske.
Fra Torvet fortsetter vi opp Munkegaten.
- Da byen brant ned i 1681, laget
Cicignon en byplan der han trakk aksen
fra Domkirken og ut mot Munkholmen,
altså Munkegaten, forteller Skibnes. Det
er en flott paradegate, domkirken er jo
fra 1100-1200-tallet, mål for pilgrimer i
århundreder, og gaten har murbebygg-
else i to etasjer fra 1840-tallet etter at det
kom murtvang.
Blant de nyere bygningene finner vi
blant annet Kunstindustrimuseet, tegnet av Hermann Krag, en dyktig arkitekt
som var aktiv i Trondheim på 50-, 60- og
70-tallet.
- En veldig flott offentlig bygning, med
fine detaljer, flott og solid materialbruk,
og et karakteristisk skråtak. Og med et
ønske om å være moderne samtidig som
han tilpasset seg formspråket i byen.
Artikkel fortsetter neste side
43
Diskret bruk av virkemidler
Rundt hjørnet, i Thomas Angells gate, ligger
St.Jørgens hus (under). Ikke like kjent, men også
dette tegnet av Herman Krag på 70-tallet. Et
nybygg som ble oppført for å huse eldre, og som
ligger diskret til, også dette i en historisk gate.
- En nøktern bygning, veldig enkel, er Skibnes sin
karakteristikk. Veldig beskjedent i materialbruk og
i uttrykk. Det er puss, vinduer, takrenne og tak nesten ikke et beslag.
- Du er en dyktig arkitekt når du så forsiktig og
diskret kan beherske virkemidlene. Krag mente
at vinduene er husets øyne, der ligger veldig mye
av sjelen både til hus og folk, og vinduene her står
veldig flott fram i vegglivet.
St.Jørgens hus er en moderne bygning, med
høyere etasjehøyde enn de gamle i nærheten.
Dette er en utfordring, fordi det kan gå på bekostning av byens karakter, skapt av de små husene.
- Dette har Krag løst elegant, sier Skibnes. Han har
valgt å trekke opp brystingen i skvettpuss helt opp
til vinduene, og har laget en kraftig og markert
gesims som ble trukket helt ned til vinduene i andre etasje. Slik ble det et ganske beskjedent parti
igjen i midten, noe som gjør at du føler klangen
fra gamle tiders dimensjoner. Dette kan virke
selvfølgelig og enkelt, men det ligger en veldig
solid tankegang bak løsningene.
Så over Elgeseter Bru, til et tilbygg som Lars
Fasting har tegnet på en bolig i Vollafallet (til
venstre). Fra broen ser vi utover det fantastiske
elverommet som går rett gjennom Trondheim,
med grønne områder og med flotte monumenter
i nærheten, som Festningen og Domkirken.
- Her er det lagt til rette så menneskene kan leve
et moderne liv i samspill med historien vår, sier
Skibnes.
Alltid bygge som før?
Se film fra byvandringen.
44
Tilbygget viser en interessant problemstilling,
spesielt i en historisk by. Her finnes det mange
”nette”, små hus som har vært ramme for folks liv
i mange generasjoner, men der folk i dag vil koste
på seg litt større plass.
- Hvordan gjør man det, spør Skibnes retorisk.
Bygger man på slik at den nye delen ser akkurat
likedan ut? Det syns gjerne ikke vi arkitekter. Vi
syns du skal ha et litt annet hus enn det du hadde
før utbyggingen, og her har Lars Fasting vist en
flott måte å gjøre det på. Inn mot skråningen har
han lagt et teglhus med tøffe, moderne dimensjoner. Men slik at det i netthet og dimensjoner
er i samspill med det gamle huset. Ikke bare vi
arkitekter, men også andre som ser dette huset
tenker at; ja, sånn kan det gjøres. Men dette er
sikkert ikke den første løsningen som faller en
inn.
En idyll midt i byen
Over Bakklandet, langs elven rett før Gamle Bybro, når vi
Gåsaparken.
- Dette har blitt en liten idyll, der det faktisk også er bading
om sommeren, sier Skibnes.
- Vis-a-vis troner Domkirken, og mellom; en holme som
heter Skælingshylla (til høyre). Det har blitt meg fortalt
at den er omtalt i Snorre, at Olav Tryggvasson når han
skulle svømme over til Midtbyn fra Bakklandet, var innom
Skjælingshylla og tok en liten pustepause.
- Det er vakkert her, med mennesker og dyr, og en elv som
passerer og gir oss ro i sjelen.
Samklang med omgivelsene
Stor og moderne bakgårdsbygning
På Nedre Bakklandet, i skrenten opp mot Port Arthur, ser vi
igjen problemstillingen med å bevare gamle småhus samtidig som det trengs litt bedre plass.
- Her er et flott eksempel på at det er bygget en ganske stor
bygning, som en moderne bakgårdsbygning (over). Arkitekt
August Smith og kunsthistoriker Mette Bye bor i det gamle,
gule huset og har utviklet dette prosjektet. Ekstra artig er
det at de har brukt gamle byggematerialer og byggemetoder
som vi kjenner fra middelalderbebyggelse, og som kalles
slæppvegg. Dette har gitt massive gulv og massive tak og er
helt spesielt og kjempetøft!
Vi avslutter vandringen ved et av Svein Skibnes sine hjertebarn, en enebolig i Thora Storms vei på Byåsen, som sto
ferdig i 2003 (under).
- Dette er et prosjekt som vårt kontor har tegnet, og som vi
er ganske stolte av. Bygget er håndtegnet på A3-ark. Ikke en
datastrek, sier arkitekten som forsatt er glad i blyanten sin!
- Vi syns vi har lyktes med å skape en nett, fin enebolig for
ei litt trang tomt. Det viser at det er fullt mulig å få en god
bolig på ei trang tomt, selv i gangavstand fra byen, og til en
overkommelig pris, selv om det er arkitekttegnet. Utvendig
er bygget kledd med farget puss, og har et enkelt, moderne
uttrykk. Vi har fått til samklang med trehusene rundt, selv
om det er brukt et annet materiale og et annet arkitektonisk uttrykk. Å lage eneboliger på trange tomter er et lite
puslespill der du tar like mye hensyn til naboen som til
byggherren. Og er det ikke et slikt samfunn vi gjerne vil ha,
slutter arkitekt Svein Skibnes.
Ser du nybygget?
Fjordgata består hovedsaklig av brygger fra 1840-tallet. I
aviser og blant folk snakkes det om at skal du bygge en ny
brygge, så må den bygges likedan som de gamle. Du kan for
all del ikke la arkitektene tegne noe nytt, som ikke ligner.
- Jeg spør folk, har du sett dette nybygget her? Sier Skibnes,
og viser til Fjordgata 26 (nederst til høyre). Nei, det har de
ikke sett - og det må jo da være et godt tegn siden det må
bety at det glir godt inn og passer inn i den gamle bryggerekken. Og det til tross for at det er et moderne og dristig
bygg. Likevel passer det godt inn i bryggerekken, med et
spilelag utenpå, som kamuflerer at bygget har andre etasjehøyder enn de gamle bryggene. Og samtidig gir dette en
rikdom i fasaden, som heller ikke er en kopi av rikdommen
i de gamle husenes fasader. Dette har Bergersen arkitekter
tegnet, og jeg syns det er heroisk når du lager et så flott og
moderne hus her, og det ikke kommer noen klager!
45
Ledersamling
på Sverresborg
30. og 31. mai var den utvidede ledergruppen i MajaTeknobygg
på organisasjonutviklingsseminar på Sverresborg Trøndelag
folkemuseum. Etter lange dager var det grilling på Oppdalstunet. Plutselig klang det i klokka fra den gamle skolestua
som opprinnelig stod i Selbu. Da var det å stille opp to og to,
guttene først og jentene bakerst. Så var det å marsjere inn til
skoletime anno 1911. Lærerinnen var streng og timen begynte med salmesang. Alle stemte i klart og tydelig med ‘Vår
Gud han er så fast en borg’. Lærerinnen var svært fornøyd.
Deretter var det eksiminasjon i de ti bud. Elevene klarte seg
også meget godt her og
ingen måtte sitte igjen.
Nå er det bare å håpe at
de også blir like drillet
i de ni postulatene for
MajaTeknobygg som ble
laget på seminaret.
46
Sikkerhetsuka 2011
”Helskinna heim”
Etter positive erfaringer med Sikkerhetsuka i fjor,
arrangerte Teknobygg EntreprenørSikkerhetsuka
”Helskinna heim” også i 2011.
Hovedtemaet var som i fjor, forebygging
av arbeidsrelaterte muskel og skjelettplager. Dette er i tråd med videreføringen av Arbeidstilsynets prosjekt ”Plagsomt og ulønnsomt – best å være føre
var”. I tillegg hadde vi fokus på generell
sikkerhet og risiko på byggeplassen,
samt årets satsning fra Arbeidstilsynet
som omhandler belastningsplager som
kan skyldes vibrasjonseksponering ved
bruk av håndholdt verktøy/utstyr.
- Vi fikk inn 101 forslag til tiltak for
forbedringer på arbeidssituasjonen/
sikkerhet/fremdrift på prosjektene.
Dette er veldig bra og vi er fornøyde
med alle innspillene!
Alle innspill er oppsummert og det er
utarbeidet handlingsplaner for hvert
byggeprosjekt.
- 40 av 55 hadde krysset av for at de/
faget benytter håndholdt vibrasjonsverktøy gjennom arbeidsdagen.
Helskinna heim handler om å komme
seg hjem fra jobb hver dag og hver uke,
i hvert prosjekt uten skader og plager
– men også at en går pensjonisttilværelsen i møte helskinna.
Det ble gjennomført vernerunder med
verneombud på byggeplassen, prosjektleder og Bygghelsetjenesten v/ fysioterapeut Øystein Holanger og bedriftssykepleier Jorid Jagtøyen. Vi brukte mye tid
på å snakke med de ulike arbeidstakerne og faggruppene, og komme med
innspill av forebyggende karakter sett
fra bedriftshelsepersonellets øyne.
Vi valgte ut 4 byggeplasser - Dragvoll,
Ilsvika Extra, Bergheim Panorama og
Grilstad Park - der vi på alle byggene
skulle gjennomføre 4 aktiviteter.
- Vi fikk inn 40 RUH’er.
- Vi har fått inn 123 risikomomenter i
forhold til hva som oppleves risikofylt til
daglig og hva som kan medvirke til muskel- og skjelettplager.
Elexia stilte med personlig trener på
alle byggeplassene og gjennomførte
felles EnergiTrim. Her fikk både pulsen
og kroppen en annerledes økt, til stort
engasjement og iver.
HMS-prisen ”Det nytter” til Teknobygg Entreprenør AS
Teknobygg Entreprenør er tildelt HMSprisen for 2011. I statuttene legges det
blant annet vekt på at bedriften har
jobbet aktivt for å få HMS-arbeidet inn
i organiserte former, og at det har vært
høy fokus på HMS under byggeprosjektene.
Prisen deles ut av Bygghelsetjenesten
Midt-Norge og består av maleriet ”Omsorg” av kunstneren Eli Stav, samt et
diplom.
47
portrettet
Elsker utfordringer
Jostein Fossmo (49) er anleggsleder i Teknobygg Byggfornyelse.
Her har han vært siden september 2005, etter sju år
som tømrerformann hos
Reinertsen Anlegg, og
før det; seksten år som
tømrer i tidligere Jernbeton, nå Veidekke.
- Det kan bli litt kjedelig hvis alt
går på skinner, sier Josten Fossmo.
Vi misforstår ham rett, for vi vet at
boka følges og at sluttresultatet alltid
blir som bestilt på hans prosjekter.
Men han syns det blir litt mer interessant å ta tak i uventede utfordringer
som oppstår, og som må løses underveis, det liker han.
utfordrende rehabiliteringsprosjektet han har ledet så
langt, kanskje sammen med et annet av Trondheims
ærverdige bygg; Arbeiderforeningen.
Trives som pendler
Opprinnelig er Jostein Fossmo fra Meldal,
men er nå bosatt på Skatval med
samboer og
fire
barn.
Av s t a n d e n
mellom bosted
og jobb ser han
ikke som noe problem.
På fritiden står friluftsliv
høyt i kurs. Skiturer, jakt
og generelt turer i skog og mark setter han
stor pris på. I tillegg er hyttedrømmen oppfylt.
Hytta står i Resdalen i Meldal, bare halvannen
mil fra der han vokste opp. Selvsagt har tømreren gjort alt arbeide på hytta selv.
Nye prosjekter
Erichsengården og Arbeiderforeningen
Som for eksempel under ombyggingen av den tidligere Erichsengården,
som nå inneholder Zara og andre
leietakere. Når kjellergulvet skulle
senkes og fundamentet under
betonggulvet viser seg å ikke
være som forutsatt, og heller
ikke matcher den rulletrappen som skal monteres, da
er det ”Fossmo-tid”. Da får
han brukt sin erfaring og
evne til å løse floker. Resultatet i dette tilfellet ble at
det måtte graves dypere
og at fundamentene
måtte understøpes på
hele bygget. Erichsengården er dermed både
det største og mest
48
I dag er Jostein Fossmo engasjert i nye prosjekter der nye utfordringer venter han og hans kolleger i Teknobygg Byggfornyelse. Ringvoll Park er et
sykehjem som skal bygges om til 16 leiligheter. Ved
Bygg III på NTNU Dragvoll handler det om fasaderehabilitering, mens arbeid også skal i gang for ROM
Eiendom på Marienborg.
Teknbobygg
Byggfornyelse
har 15 ansatte og har spesialisert seg
innen ROT-markedet - renovering,
ombygging og tilbygg.
D e kunne kunsten før også
En studie i gjennomføring av logistikk, toleranser og byggeprosesser
Kheopspyramiden i Egypt
Vi har kommet langt i entreprenørbransjen. Vi planlegger, prosjekterer og fører opp
bygninger av en helt annen kvalitet og i en helt annen takt enn for bare 10-15 år siden.
Likevel er det alltid noe nytt å lære, også om vi ser oss nesten 5000 år tilbake.
Kheopspyramiden, også kjent som Pyramid of Khufu, er den eldste og største
av tre pyramider i Giza Necropolis i utkanten av Kairo. Den er også det eldste
av de syv underverker fra antikken, og
det eneste som fortsatt er rimelig intakt.
Pyramiden er bygd som gravsted for det
fjerde dynastis Farao Kheops (Khufu).
Byggingen antas å ha blitt gjennomført
på 14-20 år i perioden rundt år 2560 før
Kristus.
Imponerende dimensjoner
Opprinnelig var pyramiden 280 Royal
cubit (Kongelig Egyptisk Alen) høy, noe
som tilsvarer 146,6 meter. I over 3800
år var dette den høyeste menneskeskapte konstruksjon i verden, inntil den
i år 1300 ble slått av det 160 meter høye
spiret på Lincolnkatedralen.
Høyden har senere erodert til 138,8
meter.
Hver side er 440 Royal cubit, noe som
tilsvarer 230,4 meter. Pyramidens vekt
er beregnet til 5,9 millioner tonn, og
volumet er omtrent 2.500.000 m2.
Utvendig var Kheopspyramiden kledd
med hvitpolert kalkstein som måtte
ha gjort et fantastisk inntrykk når den
skinte i solen. Det polerte laget er nå
forsvunnet, og det man ser er kalksteinen som ble montert under den opprinnelige fasadekledningen.
Artikkel fortsetter neste side
49
Inne i pyramiden er det tre kjente rom
med korridorer mellom. Det laveste er
et uferdig kammer i fjellfundamentet til
pyramiden. Oppe i selve pyramiden har
man Dronningkammeret og Kongekammeret.
Forbløffende toleranser
Toleranser i byggverket er forbløffende.
Helningen på pyramideveggene er 52
grader. I de innvendige ganger og kamre er steinene lagt med en nøyaktighet
som gjør at ingen åpninger mellom
steinene er på mer en 0,5 millimeter.
Nøyaktigheten utvendig er at slik at
basen for de fire sidene (230,4 m) har
en gjennomsnittlig feiltoleranse på bare 58 millimeter
på lengden. Grunnplanets
horisontal avviker på hele
bygget med bare 21 millimeter. Forskere mener at man
har anlagt en midlertidig lav
demning av leire rundt fundamentsområdet og deretter satt det under vann. At
man deretter boret hull ned i
grunnklippen, slik at avstanden fra bunnen av hullene til vannoverfladen var den samme overalt. Etter å ha
ledet vannet bort igjen kunne man bare
hogge bort det overflødige materialet
over bunnivået. Enkelt og genial anvendelse av waterpas-teknikk.
delt på høyde er 1760/280 cubits som
tilsvarer 2π med en nøyaktighet bedre
enn 0,05 %. Og sist, men ikke minst; det
å ha kontroll på hvordan apex-steinen
(toppsteinen) skal plasseres 146,6 meter
opp i løse luften før byggingen starter,
og at plasseringen er eksakt bestemt på
forhånd, er temmelig imponerende.
Målene på Kongekammeret er interessante. Gulvplanet måler 10x20 Royal cubits (5,24m x 10,48m), med en høyde på
10,172 Royal cubits (5,33m). Hvorfor var
så ikke høyden også i et helt tall, f.eks. 10
Royal cubits? Ved nærmere ettersyn ser
man at dette ikke er en feilkalkulasjon,
pusset og polert ble disse brukt til å
dekke pyramidens fasader. De største
granittblokkene, som blant annet ble
brukt til Kongkammeret, veier oppimot
15 tonn og ble hentet fra Aswan ca. 80
mil unna byggeplassen.
Tradisjonelt ble steinen brutt ved å
hamre trekiler inn i steinen, som deretter ble vannet. Ettersom vannet trakk
inn i trekilene slik at de ekspanderte,
fikk de steinen til å dele seg. Etter å ha
blitt brutt ble steinene transportert på
båt opp eller ned Nilen til byggeplassen.
Det er estimert et forbruk på 5,5 millioner tonn kalkstein, 8.000 tonn granitt
fra Aswan, og 500.000 tonn mørtel for å
ferdigstille Kheopspyramiden. Nilen var den
viktigste transportåren
inn til byggeplassen,
hvor alle forsyninger og
byggematerialer ankom.
Ved de årlige oversvømmelsene av Nilen om
ettersommeren ble det
laget en naturlig havn
like ved byggeplassen.
Her ble granittstein fra
Aswan, hvit kalkstein fra Tura, kobber
fra Sinai, sedertre fra Libanon, og alle
forsyninger som trengtes for å holde en
arbeidsstyrke på 20-30.000 i daglig drift,
skipet inn.
Tenk deg at 2,3 millioner kalksteinsblokker, hver på 2,5 tonn, skal fraktes
til byggeplass, heises opp og legges
på plass med pinlig nøyaktighet.
Hjulet er ennå ikke oppfunnet…
Sidene i det kvadratiske grunnplanet er
nøyaktig orientert etter de fire verdenshjørnene, Nord Syd Øst Vest. Feilmarginene er innen 4 minutter på kompasset
etter det virkelig nordpunktet, ikke det
magnetiske nord. I tillegg er vinkelen på
hjørnene i pyramidens base innen en
margin på 12 sekunder på vinkelmålet
på 90 grader. Høyden er som tidligere
nevnt 280 cubits og lengen av hver side
440 cubits. Forholdet mellom omkrets
I århundrer har mennesker forsket på, og
latt seg forbløffe av, pyramidene. Hvordan
var det mulig å beregne og gjennomføre
et byggeprosjekt av slike dimensjoner for
nesten fem tusen år siden? Med en slik
nøyaktighet? I et slikt tempo? Bare tanken
på logistikken kan få det til å gå rundt for
de fleste; (I snitt 340 steiner, hver på 2,5
tonn, ble montert på plass hver dag). Bespisningen av titusener av arbeidere alene
måtte være en enorm utfordring.
50
men var basert på nøye gjennomtenkning av byggmesteren. Diagonalene
på kortveggene er 15 Royal cubits og diagonalen over hele rommet er 25 Royal
cubits, begge hele tall. Ved å bruke disse
mål kunne byggmesteren være helt sikker på at rommet som befant seg dypt
inne i pyramiden ble fullstendig rettvinklet, noe som eller ville ha vært vanskelig å oppnå.
Presis logistikk
Kheopspyramiden er bygget av omtrent
2,3 millioner kalksteinsblokker som ble
brutt i steinbrudd i nærheten av pyramiden. Fra steinbruddene i Tura, som
ligger på den andre siden av Nilen, ble
hvite kalksteiner hentet. Etter å ha blitt
14-20 år med trimmet bygging
Den greske historikeren Herodotus var
den første som skrev om byggingen
av pyramidene på Giza platået. Han
beskrev ut fra rykter, at det hadde vært
mer enn 100.000 arbeidere for å føre
opp Kheopspyramiden. Men dette skrev
han i år 500 f.Kr., altså 2.700 år etter at
byggingen foregikk, så det var ikke akkurat direkteoverført informasjon. Etter det har en mengde egyptologer laget
teorier for hvordan byggingen kunne ha
foregått. De fleste av disse heller til at
antallet har vært rundt 20.000 personer.
Byggeplassen hadde trolig en kjernebemanning med erfarne håndverkere
innen forskjellige fag som gjennomførte byggingen året rundt. Om høsten,
når Nilen flødde over sine bredder i en
3-måneders periode, frigjorde dette
store arbeidsstyrker som møtte opp på
byggeplassen. Disse bønder og landsbybeboere kom for å være med på å
bygge gravkammeret til sin gudekonge,
og å bygge et monument for ettertiden.
Dette ville også være av betyding for den
enkeltes skjebne etter døden, og ikke
minst være med på påvirke deres hjemlands velstand og fremtidsmuligheter.
Det har vært diskutert hvordan dette
kunne la seg gjøre å bygge, og teoriene
er mange. Med ramper for å dra steinen
på sleder eller på skinner? Eller ble steinene rullet? Ved å bruke rampesystemer
som mange har foreslått ville det bare
til rampene medgått sju ganger mere
masse enn til selve pyramiden!
Ikke slaver
Det er foretatt utgravinger av leiren
hvor bygningsarbeiderne bodde, og
disse viser ordnede forhold med for
eksempel bakerier. Bare innlosjering
og bespisning av en toppbemanning på
20-30.000 mann er en enormt krevende
oppgave. Det er også gjort utgravninger
på gravplassen hvor det er funnet 600
skjeletter. For det første viser disse at det
er egyptere som har bygd pyramidene.
Det finnes også tegn på at det har funnet sted førstehjelp og behandling av
skader som har oppstått under byggearbeidene. Et skjellet viser at en stein har
truffet beinet på personen, det er foretatt en operasjon, og vedkommende
levde 14 år etter at skaden oppstod. Det
tyder på at pyramidene ikke er bygd av
slaver.
Det er fortsatt gåtefullt hvordan det
kunne la seg gjøre å bygge pyramidene.
Men at egypterne må ha vært særdeles
dyktige på beregninger og planlegging
av byggeprosess hersker det ingen tvil
om.
Dikteren André Bjerke mente at det
måtte ha vært musikk med i bildet:
Så spilte de fløyter egypterne,
ti tusen fløyter, egypterne,
og stenene gikk,
for full musikk,
til værs: først én, så én, så én,
og enda flere siden,
og la seg flyvende sten på sten,
og ble til pyramiden!
340 steiner pr. dag
For å føre opp Kheopspyramiden
på maksimum 20 år, med 10 timers
arbeidsdager, kreves det at 340 steiner
på 2,5 tonn ble montert hver dag. Dette
tilsvarer at en stein måtte opp pyramiden hvert 1-2 minutt. I tillegg kommer steinbjelkene av granitt som er benyttet over de innvendige kamrene. Her
må vi huske at egypterne hverken hadde
funnet opp hjulet eller hadde redskaper
av jern.
51
Vi gratulerer
Vitsestafetten
20 år
Jens Even Vang
Jan Christian Kristoffersen
Stina Marita Nordberg Lervik
01.02.1991
23.01.1991
30.01.1991
30 år
Arild Sandvikness
Stig Rune Rye
Magne Bakken
Mohsen Hajani
02.03.1981
04.04.1981
02.05.1981
26.06.1981
40 år
Morten Hynne
Kurt Tommy Nessemo
05.05.1971
13.05.1971
50 år
Asbjørn Koa
Sigmund Haavi
09.01.1961
04.04.1961
60 år
Sten Ove Høknes
Øyvind Troset
27.01.1951
18.04.1951
Nyansatte
1. Hvem var programleder i ’Lyden av
lørdag’ på NRK?
2. Hva er ruccola?
Vitsen kommer
denne gang fra
Rune Lilleberg
Teknobygg
Entreprenør.
Han utfordrer
Stig Kirkhus i Heýdi.
Om sykling og forlovelser
Lille Tommy hadde hørt om både
forlovelse og bryllup, men de finere
nyansene sto uklart for ham.
Derfor gikk han en dag til sin far
og spurte hva en forlovelse egentlig
var for noe.
— Det har seg vel sånn, gutten min,
begynte faren, — at en forlovelse
kanskje kan sammenlignes med det
å få en sykkel til jul, men så er det
egentlig ikke lov å bruke den før til påske.
Lille Tommy fikk en rynke i panna mens
han tenkte over dette. Så lyste han
opp og spurte:
— Men det er vel lov å ringe litt med bjella?
4. Hvem skrev ’Sofies verden’?
5. Hvilken elv renner gjennom Bagdad?
6. Hvem spilte kaptein Jack Sparrow i
”Pirates”-filmene?
7. Hvilket år ble Norge OL-mestere i
kvinnefotball?
8. Når slapp Nelson Mandela ut av
fengselet?
9. Hva heter Liv Ullmanns datter?
10. Hva heter Spanias konge?
11. Hva lages sake av?
12. Hvem var første menneske iverdensrommet?
13. Hva heter hovedstaden i Jordan?
14. Hva heter det høyeste fjellet i Oppland?
15. Hvor levde Robin Hood
16. Kan du et annet navn på brekkjern?
17. Hva het Oslo før 1925?
18. Clark Kent er også kjent som...?
19. Hvem regisserte filmen ’Gudfaren’?
Send dine svar til [email protected]
Vinneren får Norgeskniven Brusletto.
Frist 20. juli 2011.
Maja Eiendom ASAnsettelsesdato
Lisbeth Glørstad Aspås
01.05.2011
Vinneren av “20 spørsmål” i forrige utgave av Samspill
var Øystein Santi i Teknobygg Entreprenør.
Teknobygg Entreprenør ASAnsettelsesdato
Håkon Aleksandersen
01.01.2011
Andrzej Kowalczyk
03.05.2011
Åge Kristiansen
01.03.2011
Daniel Haugan Lundberg
24.01.2011
Ken-Ivar Myrvold
09.03.2011
Rolf Olsen
18.05.2011
Jostein Andreassen
06.06.2011
Natalie Helleberg Machin
14.06.2011
Artur Jan Turet
01.06.2011
Byggmester Grande ASAnsettelsesdato
Andreas Guin
02.05.2011
Rune Kallmyr
02.05.2011
3. Hvor ligger fjellkomplekset Great
Dividing Range?
20. Hvilken krig brøt ut 25.juni 1950?
MajaTeknobygg ASAnsettelsesdato
Roger Rian
21.03.2011
Bjørn Gunnar Remmem
01.05.2011
Kjell Svendsen
01.06.2011
Elisabeth Kvello Håbrekke
01.06.2011
Teknobygg Tekniske ASAnsettelsesdato
Torfinn Lium
03.01.2011
Emil Paulsen Stenkløv
11.04.2011
Odd Morten Guldseth
01.05.2011
20 spørsmål
God
sommer!