Transcript Nr. 1 – 2010 - Teknobygg Anlegg AS

Nr. 1 – 2010
Leder
Året 2010 vil bli det vanskeligste i byggeog anleggsnæringen på lang tid.
Når Lehman Brothers gikk over ende 15.
september 2008 ble det fullstendig stopp i
salg av klær, sko og forbruksartikler. Men i
vår næring satt vi med tidenes største
ordrereserve og så ikke noe særlig til krisen
før ved inngangen til 2010.
Markedet er særdeles krevende for tiden.
Volumet er redusert med ca 15 % og vi har
opplevd en betydelig prisnedgang fra toppen
i 2007. Det er mange anbydere, krevende
forhandlinger, og i tillegg er det mange av
prosjektene som det ikke blir noe av eller
legges på is.
Økt ordrebeholdning i bygg og anlegg
Vår visjon:
Sammen utvikler
vi fremtiden
Våre verdivalg:
– Offensiv
– Effektiv
– Ærlig
SAMSPILL
Utgitt av Teknobygg Konsern AS
Ansv. redaktør: Morten Christensen
www.teknobygg.no
Layout, foto, tekst og produksjon:
Nonstop Reklamebyrå AS
Forsidebilde:
Glassfasade på Byscenen
i Arbeiderforeningen
Opplag: 1800
Distribueres gratis til de som ønsker
det.
Teknobygg deler ikke nødvendigvis
synspunktene de intervjuede gir
uttrykk for i magasinet. Siter oss
gjerne, men oppgi kilden.
Rettelser:
Vi beklager feil i forrige utgave.
Sjeføkonom Petter Eilif de Lange
er ansatt i Sparebank 1 SMN.
Tillitsmann i Teknobygg Tekniske
er Jan Erik Stenhaug
Men bedringer er underveis. Ifølge SSB ligger
nå ordrereserven 12 prosent høyere enn den
var ved utgangen av 1. kvartal i fjor.
Tilgangen på nye bygge- og anleggsprosjekter
flatet ut i 1. kvartal i år, etter å ha steget gjennom hele 2009. Ordretilgangen i de to siste
kvartalene ligger 15 prosent under toppnivået
næringen opplevde i første halvdel av 2007.
Ordrereservene i anleggssektoren har steget
med 27 prosent, sammenlignet med utgangen
av 1. kvartal i fjor, mens beholdningen av
byggprosjekter økte med 4 prosent i samme
periode.
Beholdningen av nye boligbygg økte med
17 prosent gjennom 1. kvartal i år etter å ha
ligget på et rekordlavt nivå gjennom hele
2009. Også beholdningen av andre nybygg
enn boligbygg økte noe i 1. kvartal, mens
ordrereserven av rehabiliteringsprosjekter
var synkende.
De store tar markedsandeler
Det som er klare trekk i bildet er at de store
entreprenørselskapene tar mange av prosjektene som er ute. Ordrereservene til de 6
største har økt med 20 % i første kvartal sammenlignet med samme tid i fjor. På tekniske
fag ser vi akkurat den samme tendensen, de
største selskapene tar markedsandeler. Så
her er det avgjørende at vi i Teknobygg også
er med og er offensive.
Positivt er det at Grande-gruppen har vært
dyktige til å skaffe seg nye oppdrag. Med
de to siste, Rock City i Namsos og Steinkjer
videregående skole, er ordreboka så godt som
oppfylt et helt år fremover.
Tiltak for å tilpasse oss ny markedssituasjon
I Teknobygg jobber vi hver dag med å bli
bedre og å tilpasse oss det markedet som til
enhver tid eksisterer. Alle selskaper er trimmet og unødvendige ledd og kostnader skåret
bort. Vi satser fortsatt fullt på våre kjernesatsinger: byggeprosess, energi og miljø.
Samarbeid og styrking av kompetanse
mellom Maja, Teknobygg og Grande blir
stadig bedre og vi arbeider målrettet for å bli
Midt-Norges ledende Entreprenør og
Eiendomskonsern.
Byggekostnadsprogrammet prosjekt for
Trimmet bygging er nå ferdig og sluttrapporten foreligger. Men vi satser videre og har
fått bevilget penger gjennom Næringsforeningen i Trondheim for å videreføre Trimmet
Bygging prosjektet med innføring av BIM
(BygningsInformasjonModell) og å søke å
opprette et Senter for Energieffektivisering i
Trøndelag. (se egen artikkel i Samspill).
I tillegg til dette gjør følgende oss til optimister for fremtiden:
•Boligbyggingen i Trondheim stoppet opp
allerede i 2007. Normalt er behovet 1500
nye boliger hvert år og vi har allerede nå et
stort etterslep som må tas igjen
•Rådgivende Ingeniørers Forening State of
the Nation konkluderer med at våre bygg
og anlegg ikke klarer å møte fremtidens
utfordringer, hvis myndighetene fortsetter
å drifte, vedlikeholde og investere som i
dag. Samlet etterslep i Norge er beregnet til
800 milliarder.
•Befolkningsvekst, alderssammensetning og
flyttemønster vil medføre store oppdrag for
vår næring
•Økt ekstremvær vil medføre endrede byggeog vedlikeholdsrutiner.
•Behovet for energieffektivisering og redusert miljøbelastning vil også være positivt for vår utvikling og oppdragsmengde.
I dette nummer av Samspill fokuserer vi også
på næringsutvikling og samarbeid, overlevering av spennende prosjekter, industrialisering
av byggeprosessen og sikkerhetsuka 2010 for
å nevne noe.
God lesning og god sommer!
Konsernsjef
2
Utsikt
Kjære venner i Teknobygg
Av: Ketil Lyng, adm. dir, BNL (Byggenæringens Landsforbund)
Jeg må innrømme at jeg er veldig usikker på utviklingen i
2010 og 2011. For bare et par måneder siden var vi ganske
sikre på at vi så en klar bedring i konjunkturene. Likevel har
vi vært veldig klare på at 2010 ville bli nok et vanskelig år,
men at vi ville merke et taktskifte til det bedre.
Noen av dere vil kanskje huske at jeg snakket om faren for
en ”double-dip” da jeg orienterte om markedsutsiktene på
Taverna på Sverresborg. En ny nedgang, etter en forsiktig
oppgang, kan bli enda dypere enn den forrige.
Som BNL og mange med oss har påpekt, kommer kanskje
avviklingen av de kraftige offentlige stimuleringstiltakene for
tidlig i forhold til markedets muligheter til selv å stabilisere
en forsiktig vekst. Dette bekymrer enda mer i dag, når mange
europeiske økonomier viser seg å være mer skakkjørte enn
vi trodde. Manipulering av nasjonalregnskaper og med en
statsgjeld over pipa, må det nå kuttes kraftig både i offentlige
utgifter og velferdsordninger. Det er nødvendig og på høy tid.
Men det kan sette utviklingen i revers hos våre handelspartnere og vår eksportrettede industri kan bli hardt rammet.
At vi har penger på bok, gjør også kronekursen sterk. Det
hjelper heller ikke eksportindustrien. Og den norske økonomien, og byggenæringen, påvirkes av dette. I tillegg kommer
at også vi i Norge skal redusere pengebruken.
Det er en stund siden jeg besøkte dere i Trondheim og fikk
gleden av å møte mange av dere. Det var på alle måter et
givende besøk for meg. Jeg møtte engasjerte og drivende folk
i et selskap som har ambisjoner og som ønsker å utgjøre en
forskjell. Et selskap som vil sette standard for morgendagens
byggenæring.
Byggenæringen står overfor kjempeutfordringer både på kort
og lang sikt. I det korte perspektivet, er spørsmålet om de
mørke skyene er på vei bort eller om nye er på vei inn. I det
lange perspektivet er det spørsmålet om hvordan byggenæringen skal klare å levere på høye forventninger og et akselererende behov, som vil være utfordringen.
Trøsten er at rentene i Europa og USA vil holde seg lave
lengre enn vi trodde. Norges Bank er nødt til å ta hensyn til
dette. En særnorsk høy rente, styrker kronekursen, og så er
den uønskede spiralen i gang. Det tar ikke Gjedrem sjansen
på og en fortsatt lav rente vil hjelpe på den innenlandske
etterspørselen.
Noen av dere vil kanskje tenke at nå er det nok av pessimisme
fra meg og BNL. Kan hende det. Men vi må også være realister og presse på for en politisk forståelse av at vi ikke nødvendigvis er igjennom problemene. Byggenæringens bedrifter
og Teknobygg må ta høyde for dette.
BNL er nå i sluttfasen i arbeidet med å stake ut kursen for å
møte byggenæringens utfordringer i et ti- til tyveårs
perspektiv. Vi er så heldige å ha Morten med oss i dette
arbeidet. Når målene for byggenæringen og BNL er satt, er jeg
sikker på at han vil ta dere med på ferden og forklare våre
forventninger og mål. Det vi setter oss som mål skal med i
Stortingsmeldingen om bygningspolitikk som det nå arbeides
med og i neste Nasjonal Tranportplan. Mye av retningen for
byggenæringen vil ligge i disse to sentrale dokumentene og vi
skal være næringens tydligste talerør.
Grunnleggende er jeg jo en svoren optimist. Når vi er gjennom denne fasen med motbakke, vet vi at etterspørselen
vil ta seg kraftig opp, både for å ta igjen et oppsamlet behov
fra 2008 og for å møte behovene for en befolkning som vil
øke med en takt på rundt 60.000 per år. Sammen med det
offentliges erkjennelse av flere tiår med forfall i offentlig
bygningsmasse og infrastruktur, er jeg sikker på at det skal bli
nok å gjøre for alle mann, og flere til.
Lykke til videre. Vi sees.
3
Byscenen
Luftforsvarets musikkorps leverte både musikk- og lysshow.
Urbant grendahus
Teknobygg har gitt Byscenen en ansiktsløftning. Nytt inngangsparti
med glassfasade og et lite tilbygg er det mest iøynefallende fra utsiden. Innvendig er det verneverdige bygget pusset opp, ny scene og
forbedret akustikk er forbedringer som ikke synes så godt.
Inviterte til fest
Trondhjems arbeiderforening hadde invitert de viktigste
støttespillerne i renoveringsprosessen til en åpningskonsert. Her var både økonomiske medspillere, fremtredende
politikere og viktige kulturpersonligheter møtt fram for å se
det endelige resultatet.
Med faste konstellasjoner for skjerm og projektor, egner
salen seg nå meget godt for dagkonferanser. Planen er at det
skal være 140 arrangementer i året her.
Innspurten i prosjektet ble hektisk. Luftforsvarets musikkorps skulle holde åpningskonsert 24.april og da de hadde
øvelse tidligere i uka, stilte blant annet Ole Edvard Antonsen
seg tvilende til at det kunne la seg gjøre. Til tross for frenetisk aktivitet av håndverkere, fikk de gjennomført øvelsen.
- Jeg syntes det låt fantastisk med en gang. Vi er utrolig
stolte over at vi er på plass i eget hus, sa Antonsen under
konserten. ”Divisjonsmusikken” skal bruke fjerde etasje i
bygget til kontor og arkiv. De bruker for øvrig lokalene til
sine øvinger. Antonsen har vært kunstnerisk leder siden
2006, men gir seg til nyttår.
Luftforsvarets musikkorps, som for anledningen var dirigert
av selveste Ole Edvard Antonsen, åpnet ballet med å spille
storslått musikk til et spektakulært lysshow. Deretter kom
gjenferdet av en av de sentrale grunnleggerne av
Trondhjems arbeiderforening til syne på scenen, Christian
Monsen. Han kunne fortelle at i disse lokalene, har både
Bjørnstjerne Bjørnson, Leif Juster og Ole Bull vært aktive.
Sirkus, teater, boksing, turn og revy har underholdt byens
befolkning her, og for ikke å glemme Almas danseskole.
4
Fremtredende trønderske musikere underholdt i andre økt,
og publikum kunne blant annet glede seg over kjente toner
fra veteran Åge Aleksandersen, så vel som nye toner fra
stjerneskudd Ida Jenshus.
Sentral aktør
Sparebank 1 SMN, med Finn Haugan i spissen, ble trukket
fram som redningsmenn for huset. Uten den økonomiske
støtten på 20 millioner kroner, ville prosjektet neppe latt
seg realisere. Det var for øvrig en tilfeldighet at Haugen fikk
vite om hvor ille det stod til med Byscenen. Han ble tipset
av frisøren sin i første etasje, og kom deretter i kontakt med
arbeiderforeningens leder og ildsjel, Paul Flatjord.
- Jeg sprang rundt for å finne penger for å redde huset. På
80-tallet mente enkelte at det ville være enkelt å gjøre om
lokalene til kontor. På slutten var det nesten ingen aktivitet
her, fortalte Flatjord. Nå kan han glede seg over at bygget
er pusset opp for 80 millioner kroner, og Trondheim får
beholde det han omtaler som et lokalt grendahus. Mindre
enn Olavshallen, men større enn mange av de små scenene
i byen. Det er plass til 300 sittende gjester her og dobbelt så
mange ståplasser.
De storslåtte lokalene har beholdt sitt særpreg innendørs,
men har fått ny fasade og ny finish
Gleder seg
Korkonsulent for Norges korforbund i Sør-Trøndelag, Elly
Aasegg, gleder seg til å ta i bruk lokalene.
- Nå er det nesten for flott til å brukes. Jeg håper dette blir
et vrimlehus for kulturlivet i Trondheim. Det er viktig for
oss, spesielt for de frivillige organisasjonene. Sangfabrikken er et tilbud til barn og unge som liker å synge. De skal
bruke lokalene til øving og konserter og Aasegg ønsker at de
får fortsette med det i lang tid framover. Elly håper også at
den økonomiske terskelen fremdeles vil ligge slik at de små
organisasjonene får beholde tilbudet her.
Finn Haugan og Paul Flatjord stod for den offisielle snorklippinga.
5
Folk i farten
Torbjørn Veie (65)
Br. Vangstad
Espen Skjerve (41)
Grande
Torbjørn begynte i Br. Vangstad i 1985
og jobber i dag som prosjektleder
Espen begynte i Grande i 1987 og
jobber med transport og logistikk.
Hvordan er arbeidsdagen din?
Hvordan er arbeidsdagen din?
En stor del av arbeidsdagen
jobber jeg med anbudsregning, jobben min er å følge opp
prosjekter fra A til Å, og det er
mange prosjekter som går samtidig. Akkurat nå jobber jeg
med Mindes Hus, med betongarbeider. Et prosjekt med
verdi på 50 mill kroner. Ellers er jeg mye på byggeplass,
og følger opp ulike prosjekter som Nord-Trøndelag Event,
byggetrinn III og Leksvik videregående skole.
Arbeidsdagen består av planlegging av lager og logistikk,
som er en administrativ oppgave.
Men også de fysiske
jobbene fra A til Å, skrur lagerreoler for å bygge opp et
nytt lager. Når vi er ferdige skal vi serve 90 snekkere med
festemidler, tettemidler, spiker og skruer.
Hva synes du om miljøet?
Kjempebra! Får ikke dagen bedre enn du gjør den til selv.
Jeg har tidligere vært snekker i 23 år. Begynte som lærling,
så ble det servicebil i 2001. Og i september 2009 startet jeg
i denne jobben.
Hva synes du om miljøet?
Bra! Har nettopp flyttet hit. Holdt til i sentrum tidligere.
Verkstedet er i sentrum. Startet opp som prosjektleder i
1985. Givende å gå på arbeid. Har ikke noen plan om å gi
meg.
Hva gjør du når du ikke er på jobb?
Jeg er hobbybonde og gårdbruker. Så det meste dreier seg
om hagen og huset.
Hva gjør du når du ikke er på jobb?
Jeg er en ivrig trimmer. Jeg går på ski og jogger aktivt. Jeg
har deltatt i Vasaloppet tre ganger, siste gang i 2008. Og
vært med på Birkebeineren fem ganger. Ellers holder jeg
på med treskjæring, skjærer motiv inn i tre på klokker og
peisblåsere.
Vegard Evensen
Teknobygg Entreprenør
Ingrid Taftø Mølnå
Teknobygg
Vegard begynte i Teknobygg våren
2005 og er utdanne tømrer. Jobber
som servicemedarbeider
Ingrid begynte i Teknobygg høsten
2000 og har stilling som kontorleder
Hvordan er arbeidsdagen din?
Hvordan er arbeidsdagen din?
Veldig variert. Jobber med ulike
arbeidsoppgaver som timeregistrering av de ansatte i Teknobyggsystemet. Står for fakturering
og anbudsutsendelser, skriver brev og tar telefonen, samt
fordeler post som kommer inn i huset til de ulike bedriftene. Så jeg har nok å henge fingrene i.
Travel og variert. Hovedjobben er
å gå på befaringer på leiligheter
under byggeprosessen, og før
overlevering. Videre ta meg av reklamasjoner og sjekke
opp leverandørene, at de utfører sin del av jobben. Går
også 1-årsbefaring. Har som regel fire, fem prosjekter
samtidig, så ingen dag er lik.
Hva synes du om miljøet?
Hva synes du om miljøet ?
Veldig bra. Alle er på samme plan og det er korte
kommandolinjer internt. Og jeg føler jeg blir respektert for
den jobben jeg gjør.
Miljøet er meget godt. Vi har medarbeidere som går godt
sammen, så jeg trives meget godt med den jobben jeg har
og har ingen ambisjoner om å flytte på meg.
Hva gjør du når du ikke er på jobb?
Hva gjør du når du ikke er på jobb?
Jeg bor på Jakobsli og har familie, er gift og har to barn
og har ingen spesielle fritidsinteresser. Trimmer litt, men
det er ikke noe å skryte av. Ellers blir det av og til en tur på
hytta i Nord-Trøndelag og en tur til slekta i Hemne, hvor
jeg vokste opp.
Jeg trener tre ganger pr uke og er i bra form. Og så blir det
å følge opp Kristoffer på 9 år som spiller fotball. Det krever
sitt å være med på dugnader, seriekamper og cuper. Dette
tar mye av fritiden min. Utover dette er er jeg interessert
i fisking. Men liker også godt å slappe av med en god bok
eller se en bra film.
6
Byggekostnadsprogrammets prosjekt med Trimmet Bygging
Sluttrapporten er klar
Byggeko
stnadsp
rogramm
Byggekostnadsprogrammets prosjekt “Organisasjonsutvikling
et
Result
atrapp
O
r
g
a
og læring knyttet til trimmet bygging” er gjennomført i regi
nisasjo ort prosjek
t 143
nsut
trim
av Næringsforeningen i Trondheim med følgende selskaper: met bygging vikling og lær1in8g
knytte
t til
Teknobygg, Veidekke, Vintervoll, Siemens, Cowi, Helsebygg
Midt-Norge og SINTEF. Nå foreligger sluttrapporten.
Byggek
ostnads
pro
gramme
t
Result
a
Organ trapport pro
isasjo
sjekt 1
n
trimm
et byg sutvikling o 4318
g lærin
ging
g knyt
tet til
Prosjektene som ble valgt som case var:
- ”Miljøbygget” Professor Brochs gate 2 (PB2)
- Gastro Midt-fløy (St. Olavs Hospital)
- St. Olavs Hospital, Byggefase 2
Disse prosjektene ble valgt fordi Trimmet Bygging er en del
av prosjektene. Videre fordi organisasjonene som medvirker
i forskningsprosjektet har sentrale roller i case-prosjektene,
og kunne kunne derfor bidra med dokumentasjon og tilgang
til relevante personer.
En spørreundersøkelse blant deltakerne i caseprosjektene
gir positive tilbakemeldinger om erfaringer vedrørende:
Hovedkonklusjon
• Trivsel på byggeplass
• Samarbeid med andre fag og bedrifter
• Mindre konflikter
• Ryddighet og orden på byggeplass
• Planlegging
• Fremdriftsstyring
• Klargjøring av byggeplass
• Ressursstyring
• Logistikk
• Kvalitet
• Mindre sommel og heft
Det generelle inntrykket med Trimmet Bygging er positivt
hos alle partene og alle virker motivert for å få prosessen til
å fungere. Tilbakemeldningen er stort sett at arbeidsflyten
er bedre og konfliktene mindre. Enkelte entreprenører har
etablert logistikkprosesser som er tilpasset sine arbeidsområder, og enkelte entreprenører har oppnådd betydelig
rasjonalisering med nye logistikkløsninger.
Underveis har prosessen med trimmet bygging vært opplevd
som mer byråkratisk enn tradisjonell bygging, men mot
prosjektets slutt gis det uttrykk for det motsatte. Prosessen
er mer krevende med hensyn til planlegging, oppfølging og
rapportering, men dette vinnes igjen på bedre kvalitet under
produksjonen og ingen feil og mangler ved overtagelse.
I sum gis det uttrykk for at Trimmet Bygging har gitt
kostnadseffektive resultater for alle parter.
Rapporten kan leses på www.byggekostnader.no
7
Samarbeidspartner
Maja satser offensivt
Teknobygg samarbeider tett med Maja Utvikling og har entreprenøroppgaven ved byggingen av boligprosjekter over hele
Trondheim. I øyeblikket har Maja en rekke spennende prosjekter,
her en liten oversikt:
Ilsvika Extra
– og du kan leie fellesrommet til private selskaper og
arrangementer.
140 selveierleiligheter, med tilleggsverdier.
Leilighetene er tenkt å passe både for den som er godt
voksen, og den som er i etableringsfasen.
Her blir det også to gjestehybler, utstyrt med eget minikjøkken og bad. Her har dine besøkende mulighet for å
overnatte.
Prosjektet har selvsagt P-kjeller og heis – praktisk og
behagelig, og boligene har trådløs energieffektiviserende
løsninger med komplett varme- og lysstyring for hele
leiligheten.
Tilleggsverdiene skal du kunne nyte godt av enten du er
frisk og aktiv eller trenger litt ekstra hjelp i hverdagen.
Tjenestene omfatter vaktmestertjeneste og bemannet
resepsjon. Vaktmesteren tar seg av de fleste praktiske
gjøremål i hverdagen, og kan også leies inn for mindre
oppdrag av beboerne. I resepsjonen får du hjelp til å utføre
ulike praktiske gjøremål, får svar på spørsmål, eller kanskje
du bare slår av en prat.
Tilleggsfasiliteter som fellesrom og trimrom er både praktisk og hyggelig, og er med på å øke det sosiale samholdet
blant beboerne. Her kan du trene, møtes over en kaffekopp
Prosjektet er i salg nå, og byggestart er anslått til vinteren
2010.
PS! Det finnes vel knapt den bydel som har blomstret som
Ilsvika de senere årene. Her finner du kvaliteter som nærhet
til sjøen, lett landlig preg – og kort vei til byens sentrum.
8
Nedre Humlehaugen
Paulinelund
250 leiligheter under planlegging
28 leiligheter I Klæbuveien
Området har flott beliggenhet i den vestvendte skråningen
ned fra Humlehaugen, ned mot Ranheim
Reguleringsarbeidet er igangsatt og forventes ferdigstilt i
løpet av 2010.
Byggestart for deler av prosjektet antas igangsatt i 3. kvartal 2010 med første ferdigstillelse i 2011.
Leilighetene har en flott beliggenhet ved Øya, med ti
min­utters gangavstand til de fleste av byens fasiliteter. Her
bor du i rolige omgivelser opp mot Høyskoleparken. Ingen
gjennomgangstrafikk, og gode sol- og lysforhold. Prosjektet
er under utførelse og ferdigstilles høsten 2010
Presthus
Balders Terrasse II:
50 selveierleiligheter
32 selveierleiligheter
Sentralt på Ranheim kommer spennende boliger, preget av
moderne arkitektur i fasadene, og praktiske plan­løsninger
innvendig. Leilighetene vil ha moderne og komplett
kjøkken, integrerte hvitevarer; kjøleskap, oppvaskmaskin,
platetopp og stekovn. Dette er et etablert og godt boområde,
i et sentralt og populært strøk. Byggestart i 3. kvartal 2010.
Ferdigstillelse i 2011
På populære Balders terrasse står nå byggetrinn 2 klart.
Flott beliggenhet på Strindheim med gangavstand til de aller
fleste fasiliteter. Kort vei til Valentinlystsenteret, KBS senteret og til offentlig kommunikasjon. Gode sol og lysforhold.
Arbeidet med utvikling av Rema-tomta til boliger er startet.
Dette blir tredje og avsluttende byggetrinn for Balders Terrasse AS, og det vil omfatte i overkant av 20 boliger.
Det forventes salgsstart i løpet av høsten.
Munkvoll gård
Liljendal
Området på Munkvoll er kjøpt sammen med Prora Eiendom
AS og ble overtatt 1. februar i år. Etter en idekonkurranse
ble HUS Arkitekter valgt som leverandør av arkitekttjenster
for dette prosjektet. Arbeidet med ny reguleringsplan for
eiendommen er igangsatt. Områdets beliggenhet, med sin
flotte utsikt og gode lysforhold, er spesielt godt egnet for
boligutbygging. Planen er at eksisterende bygninger skal
rives slik at man får en optimal omforming av området.
Salget starter så snart reguleringsarbeidet er fullført.
Dette området i Thoning Owesens gt. 22 og 24 på Leangen
ble kjøpt desember 2009. Samlet tomteareal er på ca 22,5
da og har i dag en eksisterende bygningsmasse på 9500
kvm. Området er i dag under omregulering, og vil inngå
som en del av det fremtidige bydelssenteret på Leangen.
Eksisterende bygningsmasse skal på sikt rives og vil gi plass
til boliger og næringsarealer, totalt ca 33000 kvm.
Kjøpet av området ble gjort gjennom selskapet Frisk
Eiendom AS, som eies av Maja Eiendom AS og Trondheim
private sykehus AS (Frode Samdal). Det er etablert et eier
og utbyggingsselskap, Liljendal AS, der Frisks eierandel er
75%. De resterende 25% eies av R. Kjeldsberg AS. Reguleringen forventes å være ferdig første halvår 2011.
9
Trønderhallen
Store dimensjoner i Trønderhallen
Ekte idrettsglede!
Det bygges for fullt på Røstadområdet, og i april
2011 vil den nye Trønderhallen være klar til å
taes i bruk. Ikke en dag for tidlig, mener nok
mange innen idretten i Nord-Trøndelag, men
helt i rute i henhold til byggeplanene.
basseng på 12x12 meter. Svømmehallene vil sikkert bli satt
pris på, for her i området har vannlek og svømmeopplæring
vært vanskeligere siden Badeland ble stengt. Håndballhallene
vil garantert bli en kjærkommen avløsning for gamle Levangerhallen, og vil ha plass til hele 2000 tilskuere. Treningssenteret blir på 1200 kvm, og vil være en del av 3T-kjeden.
Den nye hallen blir Trøndelags største kombinasjonsbygg, og
vil inneholde to håndballbaner, et treningssenter og svømmehall med tre bassenger. Et opplærings/barnebasseng med sklie
og lagune, et kortbane basseng 15,5 x 25 meter og et stupe­
Det er Levanger kommune som er byggherre for prosjektet
som har et bruttoareal på 8-9000 kvm og en kostnadsramme
på ca 240 millioner kroner inkl mva. Arbeidet ble igangsatt
senhøsten 2009, og skal være ferdig i april 2011.
10
Prosjektleder Trine Hynne
Leder byggearbeidene
Trine Hynne er Grandegruppens prosjektleder
for byggingen av Trønderhallen, en hall idretten
i Nord-Trøndelag har hatt skrikende behov for
i mange år. Ikke minst gjelder dette Levangers
eliteserielag i håndball. Som tidligere aktiv håndballspiller for Sparbu gleder også Trine seg på
idrettens vegne.
selv om samtalene oftest dreier seg mer om ”gutteting” enn
om mine interesser, sier Trine. Samarbeidet i firmaet er godt,
og det samme er miljøet, uansett hvem du spør.
Grandegruppen har forøvrig også en kvinnelig prosjektleder
til; Vigdis Skrove.
Utenfor jobben syns Trine det er artig å trene, og med to barn
(6 og 9 år) som er aktive innen fotball og håndball blir mye av
fritiden brukt til trening og idrett.
- Mine barns hobby er min hobby, sier Trine.
- Levangerhallen er en forferdelig nedslitt hall som er utgått
på dato, sier hun. Det skal bli flott å se at den nye hallen blir
tatt i bruk.
Trine er utdannet sivilingeniør Bygg, ved NTNU og var deretter ansatt i SINTEF. Etter fire år i Reinertsen, vendte hun
nesen hjemover, og begynte i Grandegruppen for fire år siden.
- Jeg har alltid vært glad i realfag, forteller Trine, som en
forklaring på valg av utdannelse. Og som en understrekning
av at det aldri var noe press hjemmefra for å velge byggefag,
til tross for at far Kåre Hynne er leder av Grandegruppen; det
måtte bare liksom bli noe innen konstruksjon, matematikk,
fysikk.
Hun har tidligere også vært prosjektleder for betydelige
utbygginger, men Trønderhallen er likevel det største og mest
komplekse prosjektet så langt.
- Det er det å bygge noe, se at noe bra blir til, som er artig, sier
Trine. Og Trønderhallen er en kjempeutfordring det er ekstra
artig å jobbe med.
Hun er ofte å se på byggeplassen, kanskje mer enn prosjektledere flest. For å takle den tidsklemma de fleste opplever
kan hun gjerne avbryte arbeidsdagen noe tidligere for å rekke
hjem til å lage middagen og spise en normalisert familiemiddag, for så å returnere til arbeidet senere på dagen.
Ikke vet vi hva hun og samboer Bjørn Tore Aksnes snakker
om ved middagsbordet, men muligheten for at det av og
til kan dreie seg om byggefag er kanskje tilstede siden også
Bjørn Tore jobber som prosjektleder i Grandegruppen.
Totalt er 30 medarbeidere fra Grandegruppen engasjert i
totalentreprisen for Trønderhallen.
Et kvinneyrke?
Vi antyder at det kanskje er litt annerledes og mer utfordrende for en ung kvinne å lede mannfolk i en bransje som
i stor grad har vært dominert av menn. Og å være datter av
direktøren hjelper kanskje heller ikke...?
- Jeg har aldri oppfattet det som et problem, sier Trine. At
jeg er i stand til å gjøre en god jobb, må jeg uansett bevise
hver dag. Mulig jeg som kvinne føler at jeg må bevise det litt
ekstra, men da får jeg gjøre det.
- Tonen har alltid vært røff på en byggeplass, og bygningsarbeiderne snakker ofte rett fra levra. Det syns jeg er helt greit,
Her er Trine Hynne flankert av noen av de som er med på å reise
Trønderhallen.
11
Kattem
Kattem helse og
velferdssenter overlevert
Senteret består av 48 sykehjemsplasser, aktivitetssenter
med bydelskafe, administrativt areal for oppsøkende virksomhet og et dagsenter for tjue personer. Området som nå
er bebygd er i bydelen Kattem ca 10 km sør for Trondheim
sentrum.
Prosjektleder for bygget har vært Svein Olav Sesseng, og vi
har spurt ham om alt har gått etter planen:
- Alt er ferdig som avtalt, og tatt i bruk på planlagt dato.
Det aller meste har gått knirkefritt, men som alltid på slike
byggeprosjekt så støter du på noen utfordringer som må
løses under veis.
Hvilke problemer oppstod?
- Under gravingen dukket det opp et rør for fjernvarme til
borettslaget like ved. Etter ytterligere graving dukket nok
et rør opp. Siden ingen av disse var tegnet inn på kart, var
dette noe uventet. Rørene måtte derfor flyttes slik at de ble
liggende inne på den tomta de tilhørte.
Prosjektleder Svein Olav Sesseng
12
Andre utfordringer?
- Under betongarbeidene fikk vi mye ekstraarbeid på grunn
av mye snø og tele. Det var vi vel ikke alene om i bransjen
denne vinteren...
- Ellers måtte vi hele tiden ta hensyn til at det ligger en
barnehage tett inntil tomta. Så tett at bakre del på vår store
kran svevde over barnehageområdet når den var i sving.
Dette medførte bekymring hos foreldre og de ansvarlige i
barnehagen, og førte til at vi satte inn en rekke HMS-tiltak
for å sikre oss.
- Vi hadde visuell kontroll hver uke, og brukte mye tid til
snørydding av kranen, for å sikre at ikke snø eller steinlodd
falt ned.
Fakta:
• Entreprenør: Teknobygg Entreprenør AS
• Byggherre: Trondheim Kommune
• Arkitekt: HUS arkitekter
• BRA: 6142 m2
• Byggetid: Jan 2008 – mai 2010
Bygget er utført med tegl/trepanel i fasader og med bærende
konstruksjoner i betong. Bygget vil tas i bruk i august 2010,
da 58 brukere vil overflyttes hit fra Persaunet, men det ble
overtatt allerede 12.mai. Overlevering vil skje 1.juli.
• Totalentreprise
• Kontraktssum: Ca 100 mill, eks. mva.
13
Innspill
Med blikk for fremtiden
Av styreformann Svein O. Berg
tater. Dette gjelder så vel de økonomiske resultatene som
produktet som overleveres byggherre. Det siste resulterte
også i fjor i at Teknobygg AS fikk tildelt prisen ”Årets bygg”
i en landsomfattende konkurranse. I tillegg ble et annet
prosjekt hvor Teknobygg hadde totalentreprisen tildelt
byggeskikkprisen. Mye av årsaken til denne suksessen er
at selskapet har hatt eiere, ledelse og ansatte som rett og
slett har tenkt og gjort mye riktig. Teknobygg AS har vært
en pådriver i å tenke nytt. Nevner her konseptene samspill,
trimmet bygging og rent tørt bygg. Samtidig vil jeg understreke selskapets, og i denne sammenheng også nevne Maja
Eiendom AS, evne til å gjøre strategiske valg og ikke minst
evne å styre virksomheten i forhold til disse valgene. Som
kjent har Teknobygg AS og Maja Eiendom AS de samme
eierne, men etablerte Teknobygg AS som entreprenøren og
Maja Eiendom AS som eiendomsforvalteren og eiendomsutvikleren. I denne bransjen er det imidlertid farlig å sove
lenge på sine laurbær…
Teknobygg AS skal utvikle seg videre innenfor Midt-Norsk
entreprenørbransje og har som ambisjon å fremstå som den
ledende entreprenøren for bygging av bolig- og næringsbygg
i Midt-Norge. Som ledd i denne satsingen kjøpte Teknobygg
AS ved siste årsskiftet 50% av aksjene i Verdalsbedriften
Byggmester Grande AS. Byggmester Grande AS har en sterk
posisjon som entreprenør av bolig- og næringsbygg i NordTrøndelag. Til sammen vil Teknobygg AS og Byggmester
Grande AS omsette for over NOK 1 mrd og ha nærmere 400
ansatte.
Som styreleder i Teknobygg AS ønsker jeg å komme med
noen refleksjoner om fremtiden. Forleden fikk jeg overlevert
av Morten Christensen jubileumsboken ”Landet bygges”
utgitt i forbindelse med Entreprenørforeningen – Bygg
og Anlegg sitt 100 års jubileum. I helgen bladde jeg i den
med stor interesse. Jubileumsboken beskriver ulike sider
av utviklingen innenfor byggenæringen gjennom de siste
100 årene. Beskrivelsene varierer fra å bruke begrep som
revolusjonerende utvikling om næringen til en næring med
svak produktivitetsutvikling og lite innovasjon. Selv er jeg
nok ikke den rette til å gradere hvordan denne utviklingen
over år har vært innenfor byggenæringen. Jeg har imidlertid
konstatert at bransjer og næringer som over tid opererer
skjermet i forhold til krav utenfra har en svakere innovasjon
og produktivitetsutvikling. Et godt eksempel her er bilbransjen som i over 100 år har bygd biler med den samme
motorteknologien, men som nå ”over natta” og pga. internasjonale miljøkrav, har utviklet og utvikler nye teknologier
som gjør det mulig å produsere biler som knapt forurenser
det ytre miljø. Konkurranseparametrene har endret seg og
har resultert i at forbedringene skjer raskere enn noen gang
hos bilprodusentene. Vi opplever paralleller til dette også
innenfor entreprenørbransjen og mye er gjort, men min
påstand er at mye også er ugjort...
Teknobygg AS er i forhold til 100 års jubilanten en ung
bedrift. Teknobygg AS har hatt en eventyrlig vekst og er en
veldrevet entreprenørbedrift som kan vise til gode resul-
14
Eiere, styret og ledelse i Teknobygg AS og i Byggmester
Grande AS jobber nå med en ny og felles strategisk plattform for det nye konsernet og målsettingen er å få tatt
viktige beslutninger i løpet av nær fremtid. Suksesskriteriene er vi også enige om, nemlig å kunne levere produkter og
tjenester som har den største nytteverdien for våre kunder
og våre oppdragsgivere. Dette innebærer at det er ikke pris
alene som har betydning for kunden, men summen av pris,
løsning og valgt samarbeidsmodell. Gjennom valg av samarbeidsmodell vil vi sammen med kunden og våre leverandører forbedre produktet og sikre en bedre gjennomføring med
redusert risiko for feil.
7.
Som føringer for våre strategiske valg diskuteres:
Som styreleder i selskapene Teknobygg AS, Grande
Teknobygg AS og Maja Eiendom AS føler jeg meg privilegert
i å få delta i utviklingen av et konsern som skal fremstå som
ledende i Midt-Norge innenfor sine satsingsområder. Og jeg
føler meg trygg på at Teknobygg AS med sine partnere har
de beste forutsetningene til å utvikle seg som et kompetansekonsern med varige konkurransefortrinn til beste for
sine kunder, sine ansatte og sine eiere. Resultatet av den
strategiprosess vi nå gjennomfører skal gjøre det enklere å
leve opp til vår visjon: ”Sammen utvikler vi fremtiden”. Vårt
verdigrunnlag skal vi heller ikke røre da verdiene offensiv,
effektiv og ærlig bør være et solid fundament å bygge fremtidens organisasjon på.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Vi skal ha et nært samarbeide med utdanningsinstitusjonene og forskningsmiljøene i Midt-Norge, deriblant
SINTEF.
8. Vi skal utvikle oss både som en markedsorientert og
produksjonsorientert organisasjon.
9. Vi skal utvikle og rendyrke egne konsepter som gir oss
konkurransefortrinn.
10. Vi skal videreutvikle vår merkevare og ha en tydelig
profil både internt og eksternt.
11. Vi skal fortsette å skape stolthet og entusiasme både
internt og eksternt.
Vår suksess er i første rekke avhengig av jobben vi selv
gjør. Det er vår jobb å tilpasse seg de til enhver tid gjeldende rammebetingelser – dvs. utnytte de muligheter
markedet byr på og tilsvarende håndtere utfordringene.
Gode bedrifter skaper verdier uavhengig av konjunkturer.
Vi vet at gode resultater oppnår vi gjennom god kommunikasjon med andre mennesker.
Vi skal videreutvikle oss på det vi allerede er god på.
Vi skal etablere en tydelig og effektiv organisasjonsmodell med klare ansvarsforhold, gode rutiner og alle
ansatte skal ha en rett på tilbakemelding på jobben de
gjør.
Vi skal utvikle en prestasjonskultur hvor vi måles både
på tall og aktivitet.
Vi skal være en kompetansebedrift som behersker og
utnytter ny teknologi og ny kunnskap og vi skal utnytte
all kompetanse i konsernet uavhengig av juridiske skillelinjer.
Svein O. Berg
Styreleder
Teknobygg AS, Grande Teknobygg AS, Maja Eiendom AS
“Landet bygges.” Jubileumsboken fra
Entreprenørforeningen, Bygg og Anlegg
15
Ut på tur
Til Lykkelandet med Harley
Etter initiativ fra Morten Sørstrøm i Teknobygg Entreprenør
har vi vært på Harleytur i samarbeid med Bautas. Vi fikk en
flott tur til Selbu i en blanding av sol og overskyet vær.
Til sammen 11 stk store tunge Harley Davidson
motorsykler brummet gjennom Hommelvik, via
Mostadmarka og ned til Selbustrand hvor vi fikk
se en innteltet barnehage under bygging.
Alle kom velberget hjem og drømmen om egen
Harley er nok flyttet litt høyere opp på ønskelisten
for flere av deltagerne.
16
Blikk1slageren AS
Konferansehallen i Sparebank1 SMNs nybygg kles med grønn patinert kobber.
Med patinert
kobber og lakkert aluminium
Blikk1slageren AS er en bedrift i Grandegruppen. Bedriften ble etablert i oktober 2007
og har i dag 6 ansatte.
Fakta:
blikk1slageren AS
Antall ansatte: 6
Daglig leder: Rolf Bakkan
Årsomsetning: Ca 7 millioner kroner
Eierforhold: Grande-gruppen 51%, Rolf Bakkan 49%
Blikk1slageren utfører alle typer blikkenslagerarbeider og har
erfaring fra alle prosjektstørrelser.
- Vi har god kompetanse innen båndtekking og fasadearbeider,
forteller daglig leder Rolf Bakkan.
Oppdragene spenner fra tilpasninger av beslagsløsninger på
bolighus til store beslagsarbeider på industri- og leilighetsbygg.
Som et eksempel på større og krevende oppdrag er bedriften
nå i full gang med på Sparebank SMNs nybygg i Trondheim.
Her legges det beslagsløsninger i lakkert aluminium rundt
vinduer og gesimser, og fasaden til den spektakulære konferansesalen kles med grønn patinert kobber.
- Dette er en meget spesiell utforming, forteller Bakkan.
Hjørner og overganger fra himling til vegg er buet. Det er også
slik at himling og veggfasade forlenges gjennom en glassfasade
og blir utført på samme vis inne i bygget.
En blikkenslager må være forberedt på å jobbe i høyden
17
Nye prosjekter
Grande
Rock City i Namsos
Bygget skal inneholde kulturhus “Rock City” med kulturskole,
forsamlingssaler og 2 kinosaler. I tillegg et nytt hotell med ca 100 rom.
Bygges i sentrum av Namsos, like ved sjøen i ”Vestre Havn”
Byggetid: ca 15 mnd– ferdig sept 2011
Kontraktssum: ca 165 mill inkl mva
Grande har tidligere bygd ”Namsos Storsenter”
på nabotomta – et kjøpesenter på ca 18 000 m2
Teknobygg Entreprenør
Prosjektet eies av Prora og Teknobygg.
Tomta ligger i Selsbakkveien på Byåsen,
rett ved den gamle trikkestallen. Det
ligger i dag et gammelt gårdstun på
tomta med våningshus, stabbur og
kårbolig samt rester etter en driftsbygning hvor det i dag kun ligger igjen
en låvebro i stein. I tillegg står det også
en enebolig fra 70 tallet med garasje
på eiendommen. Det er planlagt totalt
29 boliger, hovedsakelig leiligheter. I
samråd med byantikvar skal vi bevare
og sette i stand det gamle våningshuset
som står på tomta, og det gamle stabburet er tenkt som en lekestue for barna
i området. Resterende bygningsmasse
på eiendommen skal rives til fordel for
nye bygg. De nye bygningene vil ha en
kombinasjon av saltak og flate tak, og
vil ligge i all hovedsak på 3 etasjer over
terreng. Reguleringssaken er ferdig med
offentlig høring, og skal etter planen gå
til endelig vedtak i bystyret 26. august
2010. Etter det vil salget avgjøre hvor
tidlig man kan igangsette bygging på
tomta.
Selsbakkveien 3-5
Arkitekt: Eggen Arkitekter
Tomtestørrelse: 5 mål
Antall boliger: 29
Fremdriftsstatus: Regulering,
klar for 2. gangs behandling.
18
Nye prosjekter
Teknobygg Entreprenør
Grande
Ilsvika Extra
Vedlegg E5
Elvestien seniorboliger i Levanger
Teknobygg Byggfornyelse
Ila Kirke
Leilighetsbygg i Ilsvika
140 selveierleiligheter.
Forventet oppstart i begynnelsen på
2011
Leilighetsbygg med 10 enheter
spesialtilpasset en ”voksen generasjon”. Egenregiprosjekt i Levanger
sentrum
Kontraktssum: ca 25 mill inkl mva
Byggetid: ca 12 mnd
– ferdig vinter/vår 2011
Grande
Teknobygg Tekniske
Teknobygg Tekniske
Trønderhallen
Johan Nygårdsvolls vei 4
Hoeggen Skole
Bygges i Levanger på Røstadområdet
- nabo med HINT
Byggetid: ca 18 mnd – ferdig april
2011
Kontraktssum: ca 240 mill inkl mva
Sprinklerjobb inklusive nytt vanninntak i kommunal bolig.
Byggherre: Trondheim kommune.
Kontraktssum: ca. 0,5 mill. kr.
Omlegging av utvendig vannledning.
Byggherre: Trondheim kommune
Kontraktssum: 0,1 mill. kr.
Teknobygg Byggfornyelse
Teknobygg Byggfornyelse
Teknobygg Entreprenør
Pirbadet
Sluppenveien 6
Tonstad Borettslag
Teknobygg Byggfornyelse innreder
kontorer i Pirbadets 4 etg. i totalentreprise.
Byggherre: Stiftelsen Trondheim
Pirbad
Kontraktssum: 4,1 mill eks.mva.
Teknobygg byggfornyelse bygger
om toalettkjerner og bitrapperom i
bygningsmessig hovedentreprise.
Byggherre: Sluppen eiendom AS
Kontraktssum: 2,3 eks.mva
Betongrehabilitering av to
garasjeanlegg à 800 m2.
Oppstart: 14 juni 2010
0907 - Elvestien 1 Levanger - Fugleperperspektiv sørvest - AS - 161209
19
a
r
k
i
t
e
k
t
e
r
a
r
k
i
t
e
k
t
e
r
Rehabilitering, bl.a isolering av loft,
fuging i murvegger, restaurering av
vinduer
Byggetid: Mai 2009 – oktober 2009
Kontraktssum: ca 5 millioner
Nye prosjekter
Teknobygg Entreprenør
Grande
Tynnavretting/ gulvsparkling
• Skanska - Berg studentby
• Sveberg slakteri
• PrimaHus - Frosta Skole og
boligprosjekt Stjørdal
• Spennarmering - Havstein boliger,
NTNU, Div. Næring/boliger i
Trondheim
• Boligprosjekter - Stjørdal, Skatval, Åsen og Frosta
• Godhavn - Sone 5
• Fosenhus - Lensvik Flerbrukshall
Teknobygg Byggfornyelse
Orkdal kommune
Flytting av hjemmetjenesten
Fannrem. Teknobygg Byggfornyelse
bygger kontorer for hjemmetjenesten i Orkdal kommune i
eksisterende sykehjem på Fannrem i
totalentreprise
Byggherre: Orkdal kommune
Kontraktssum: 3,9 mill eks.mva
Teknobygg Tekniske
Serviceavtaler
• Tilleggsarbeider på Bygger’n,
kontraktssum ca. 300.000,• Husebyhagen boliggassanlegg,
kontraktssum ca. 251.000,• 2 jobber på private boliger , kontraktssummer hhv 193.600,- og
178.000,• Serviceavtale, Vinmonopolet Byhaven, kontraktssum 100.000,• Thomas Angells hus, sprinkling,
kontraktssum 78.800,-
Illustrasjonen er ved
pka ARKITEKTER
PRAKSIS
sivilarkitekter as
Steinkjer videregående skole
Byggetrinn 2. Siste del av samlokaliseringen av Egge videregående skole
(yrkesskolen) og Steinkjer videregående skole (gymnas, handelsskole og
husmorskole)
Oppstart: 01.07.10
Ferdigstillelse: 01.01.112
Kontraktssum: ca 120 mill inkludert mva.
Teknobygg Entreprenør
Statoil på Tangen i Stjørdal
Teknobygg Entreprenør AS har signert kontrakt med Statoil ASA vedr.
grunn- og betongarbeider for utvidelse
av Statoils administra-sjonsbygg på
Tangen i Stjørdal. Statoil skal utvide
dagens bygg med ytterligere 3 blokker
20
og parkerings-kjeller, totalt ca. 12.000
m2. Omtrent halvparten av kontrakten er egenproduksjon, resten skal
utføres av underentreprenører.
Oppstart: 14. juni
Ferdigstillelse: Primo februar 2011.
Småplukk
Trondhjems Sjøfartsmuseum
gjenåpnes lørdag 29.mai
Sykler til jobben!
Teknobygg har meldt på to lag til Sykle til jobben 2010aksjonen; sykling, løping, svømming og gange både til og fra
jobb og i fritida, i perioden 4.mai til 30.juni.
Spesielt tilrettelagt for barn og barnefamilier.
Etter å ha vært stengt i lang tid, vil Trondhjems Sjøfartsmuseum endelig igjen åpne! Det tror vi spesielt barn og
barnefamilier vil bli glad for, ettersom de nye utstillingene
i særlig grad vil rette seg mot dem! Vi har laget ei utstilling
om seilskutetida og med fokus på landets første seilende
skoleskip Skoleskipet Tordenskjold – som utdannet ungdom
til det maritime arbeidsliv i perioden 1900 -1940. Vi har laget
en film om livet på skoleskipet der en av matrosene fra 1934
forteller sin historie.
Videre har vi laget et Lek- og læranlegget som er bygd opp
ved hjelp av rekvisitter som illuderer dekket på et seilskip og
der barna får ulike oppgaver. Lyd- og lyseffekter er viktige
elementer for å skape en følelse av å være til sjøs, som lyden
av vind, knirking i masta, måkeskrik osv.
Teknobygg på Facebook
I tillegg har vi laget en utstilling basert på museets gjenstands- og fotomateriale der temaene er på den ene side er
knyttet til sjømannslivet og på den andre side Trondheim
som sjøfartsby. Vi presenterer tema som navigasjon, ulike
seilskutetyper, skipskista, skipperens rolle knyttet til sykdom, liv og død osv. Videre presenteres kjente kjøpmenn og
redere på 1700-tallet slik at vi får formidlet sammenhengene
mellom sjøfart og handelsvirksomhet. Her får publikum både
historier om kaperfarten og om linjeakevitten.
Nå kan du også følge Teknobygg på Facebook. Følge
med på små og store nyheter, kommentere, og komme
med dine meninger og innspill. Det er stadig gode tilbud til
tilhengere av oss på Facebook, så bli med.
Arrangement for ansatte i Teknobygg og kontakter:
St. Hansaften på Sverresborg
23. juni 2010
Den tredje delen består av et bibliotek med bøker og
tidsskrifter om skip og sjøfartshistorie, der vi også har en pcstasjon med tilgang til databaser med oversikt over sjøfolk,
skipsregistre m.v.
Også i år skal vi feire St. Hansaften på Sverresborg.
Arrangementet starter kl.17.00 med gudstjeneste i Lo kirke.
Fra 17.30 blir det hesteridning, leker, fortelling og hekser,
pinnebrødsteking m.v. Kl.19.00 tennes bålet og fra 19.30
blir det plattdans med Trio Bravo. Salg av grillmat og
rømmegrøt.
Teknobygg inviterer alle ansatte med familie til arrangementet, og våre kontakter er også velkommen. Vi disponerer
Gramgården hvor det serveres saft, kaffe og boller til store
og små.
”Skipsrotta Siverts aktivitetskrok” er en fjerde del av opplegget – her vil det være mulig å kle seg ut, tegne, løse oppgaver og bestå ”prøver” av ulik vanskelighetsgrad for å bli
”dekksgutt”, ”matros” og ”styrmann”. Til sist må vi nevne
historiene om draugen som det er mulig å høre inne i et veldig spennende kott!
Det vil bli en offisiell åpning for inviterte gjester kl.12.00 og
kl.14.00 åpner museet for alle!
Sjøfartsmuseet vil være åpent daglig i perioden 15.juni –
15.aug kl. 12.00 -16.00 og ellers hver lørdag og søndag og for
bestilte grupper
Ønsker du å være med på St. Hansaften
men har ikke mottatt invitasjon, ta kontakt med Heike,
tlf. 928 13 714, e-post: [email protected]
21
FOTO: Holme
Verdal kino
Stor suksess på ny kino i Verdal
Grande står bak både bygging og deler av
finansieringen av nye Verdal Kino. Det var med
en viss risiko bygget ble satt opp, men resultatet snudde frykt til begeistring.
på hvordan man skal lage kino, sier kinosjef Eli Røthe. Hun
sliter med å sette fingeren på hva som er det aller beste med
bygget, og lander på at det er den totale løsningen og måten
ting ble løst på i byggefasen som er det hun er mest fornøyd
med.
Verdal Kino var i 1993 fylkets minst besøkte kino, og det var
spenstig av kommunen å legge penger på bordet i det som
virket som et ingenmannsland når det gjaldt kinobesøk.
I 2003 stod en stor sal med 201 seter og en mindre med
66 seter klare, i påvente av om verdalingene kjente sin
besøkelsestid. Suksessen lot ikke vente på seg, og nå er
kinoen den mest besøkte av alle kinoene i Nord-Trøndelag.
I 2009 var besøkstallet 79900, noe kinosjefen omtaler som
ekstremt bra.
En del grep ble gjort i siste liten. Veggene i den store kinoen,
var egentlig bestilt i en gråfarge, men da platene ble levert
og lagt på vegg, ble de nesten hvite. De fikk ”berget” den
store salen ved at de lyse platene ble byttet ut med metakassetter, men den lille er fremdeles litt for lys i følge Røthe.
Service for alle penga
Den viktigste jobben hun har gjort for kinoen, er å finne de
riktige folkene til å møte publikum.
- Alt har klaffet og jeg har ansatt folk som alle er ivrige på at
det skal bli bra. Folkene i kiosken skal være serviceminded
og de er blide og hyggelige. Alle sammen er håndplukket,
sier Røthe. Tilbakemeldingene har ikke latt vente på seg,
og hun tror at de har gjort en så god jobb at de ikke trenger
å frykte konkurranse når nabokommunene forbedrer sine
kinotilbud. Verdal kino har hatt tid til å bygge seg opp et
godt rykte som et trivelig og bra kinotilbud.
Kompakt og innholdsrikt
Den gamle kinoen huser nå NAV, kommunens servicekontor og bibliotek. Kinoen flyttet hele sin virksomhet inn i et
nytt og moderne påbygg. I kjelleren er det ungdomsklubb
og toalett, i første billettsalg i kinokiosken, og 2 kinosaler.
Lokalet ligger midt i sentrum av Verdal og trekker publikum
fra blant annet Levanger, Inderøy og Steinkjer.
- Bygget er utnyttet til hver trevl. Dette er en idéell modell
22
- Ungdommene i Verdal er stolte over kinoen sin. Det var
veldig positivt og vi har ikke hatt mye tull her. Nå trenger
ikke verdalingene dra lenger enn på Øra for å se skikkelig
film, sier dama som har laget egen Facebook-profil for
kinoen. Det ble en suksess, og folk bruker nettet til å kommunisere med kinoen. De lurer på hvilke filmer som kommer, og Røthe forteller at enkelte er mer oppdaterte enn det
hun rekker å være.
Luksus
At de benytter enhver anledning til å gjøre noe ekstra ut av
noen forestillinger, har også gjort sitt til at publikum er lojale. Gode stoler som kan legges bakover, god plass mellom
radene, koppholdere og barnestoler er fasiliteter folk vet å
sette pris på. Det viktigste er kanskje at lydanlegget ble bra,
for det er ikke bare å sette inn et THX-system i et stort lokale og tro at resten kommer av seg selv. Utbygger har gjort
en god jobb med installeringen, lydisoleringen og utforminga av veggene. Dermed innfrir sal 1 kravene som stilles til
THX-sertifisering. Sal 2 er bygd etter samme prinsipp, men
ikke sertifisert og det er økonomiske årsaker til det.
Eli Røthe er en stolt kinosjef og viser fram de flotte salene Grande
entreprenør bygde for Verdal kommune.
lokale kinogjengerne ikke trenger å dra til Trondheim for å
se dem. Filmene har man på et vis til odel og eie, men må
forholde seg til avtaler med distributørene for hvor lenge
de kan vise filmen. Så lenge publikum kommer, vil derfor
filmene bli vist.
Mannfolk som femåringer
Dette utstyret har også gjort dem i stand til å investere i
tilleggsutstyr for å vise filmer i 3D, noe som gjorde at Avatar
ble den største suksessen gjennom kinoens historie så langt.
Da kom det hærskarer av folk fra hele fylket, inklusive svensker som kjørte fra Østersund for å oppleve film i 3D,
10 000 besøkende er rekord.
- Voksne mannfolk som ikke hadde vært på kino på mange
år, gikk ut som om de hadde vært på tivoli, ler sjefen.
Den gamle kinoen var eid og drevet av Verdal kommune,
men nå er det Norsk kinodrift som har overtatt driftsansvaret. Heldigvis kom de såpass tidlig inn i prosessen at de
kunne være med på å utforme de innvendige fasilitetene,
slik at de fikk en fullverdig og topp moderne kino.
Skryter av Grande
- Både kommunen og vi er glade for at vi kom så tidlig inn.
Kommunen fikk mye mer igjen for pengene gjennom Norsk
kinodrift sine innkjøpsavtaler via sine eiere som da var
kinoene i Bergen, Trondheim og Oslo, sier Røthe. Byggearbeidet hadde så vidt kommet i gang da de ble engasjert, men
ble stoppet en kort periode. Planene ble utvidet, og det er
alle glade for i dag. At det kom kinofagfolk inn i prosessen,
mener Eli er grunnen til den store suksessen de har opplevd.
Hadde de visst det de vet i dag, skulle hun ønske at de hadde
satset på enda en kinosal.
Nå skal også sal 2 oppgraderes, slik at tilbudet blir enda
bedre.
- Det blir herlig å få digitalt utstyr i den lille salen. Det betyr
at vi kan kjøre filmer vi er litt mer usikre på der, og det ser
jeg fram til, sier Eli.
Kommunalt ansatt
Røthe er ansatt av Norsk kinodrift, et kommunalt norskeid
foretak som gjør kinojobben for kommunene. Det betyr at
kinoen i Verdal har profesjonelle aktører i ryggen, med gode
innkjøpsavtaler og kunnskap om kinodrift. Eli har selv lang
erfaring fra jobb som kinosjef, etter at hun drev Steinkjer
kino fra 1988 til 2003.
- Det er akkurat passe stort i Verdal til at jeg klarer å ha
oversikt over hele driften. Jeg har selvfølgelig delegert en del
oppgaver til andre, forklarer hun.
- Grande var interessert i å levere et bra produkt. Vi vet at
de er der og at de støtter oss, sier kinosjefen. At Grande også
er deleiere av kinobygget, ser hun bare positivt på. Når hun
har gått til dem med forespørsler om økonomisk støtte til
konkrete ting, er de alltid lydhøre og villige til å forbedre
fasilitetene.
Revolusjon
Sal 1 ble digitalisert i 2007, da de var med på et nasjonalt
prøveprosjekt for digital kino i Norge.
- Å være med å prøve var spennende. Vi fikk lov til å feile og
til å lykkes, forklarer hun. De har beholdt utstyret etter at
testinga var ferdig og kjører nå analogt og digitalt parallelt
i den store salen. Det forenkler prosessen med å få filmene
raskt ut til publikum i Nord-Trøndelag. De analoge filmene
sendes rundt i landet, og man er rangert etter hvor store
besøkstall man har nasjonalt.
Høsten 2003 ble hun kastet inn i rollen som kinosjef for den
dårligst besøkte kinoen i kommunen. Hun lurte på hvordan
det skulle gå, og var uten erfaring med drifting av kiosk.
Jobben består i å ta ut filmer, sette dem opp, promotere dem
lokalt og drifte salg i kiosken og billettluka.
- Det var helt vilt. Vi dro inn så mye penger i kiosken til å
begynne med og vi sto på for fullt. Den høsten vil jeg helst
ikke ha tilbake, men det var artig også, sier hun. Det ble
jobbing døgnet rundt, og familien lurte på om hun hadde
flyttet. Nå har ting normalisert seg, og hun stortrives i rollen
som kinosjef for Nord-Trøndelags beste kino.
Med den digitale revolusjonen får alle ei datafil med filmen.
Spesielt de store filmene er det greit å få ut tidlig, slik at de
23
Stiklestad
Hotell på historisk grunn
FOTO: Holme
Stiklestad Nasjonale Kultursenter ble offisielt åpnet 29.juli
1992, og siden 1996 har senteret hatt status som nasjonalt
knutepunkt med spesielt ansvar for å fortelle historiene om
Olav den Hellige, og for formidling om Olavsarven.
Mot slutten av 1998 begynte det å danne seg en idé om et
hotell i tilknytning til senteret. Idéen ble videreutviklet av
Grande Holding etter en idédugnad som involverte Martin
Hynne. Idéen fikk forankring i styret gjennom et samarbeid med kultursenteret. Styreleder i Stiklestad Nasjonale
Kultursenter den gang var Marvin Wiseth, som også var en
pådriver for prosjektet.
startet. Innovasjon Norge ble kontaktet, og bevilget etter hvert 4 millioner kroner til prosjektet. Aksjonærer og
aksjekapital kom på plass; Sparebank 1, Utstillingsplassen
Eiendom, Coop Innherred og Grande Holding. Disse utgjør
også dagens eiere, med Sparebanken 1 som den største, med
50%.
Grande Holding var pådriver for hele prosessen, og tok alle
utviklingskostnadene inkludert arkitekt, fram til finansiering var på plass. Spaden ble satt i jorda i 2005, det var også
Grande som sto for byggingen på vanlige betingelser.
Parallelt med dette lanserte nåværende hotelldirektør Bjørg
Åse Aksnes en annen idé for hotellet. En idé som ikke ble
omfavnet av de som hadde unnfanget den opprinnelige
idéen. Men etter å ha brukt tid på å fordøye innspillene ble
det nettopp denne idéen som ble videre bearbeidet – hotell
sammen med kulturhuset.
Stiklestad hotell ligger på stedet der Olav den Hellige falt
29.juli 1030. Hotellet sto ferdig våren 2007, og er et Rica
partnerhotell med 52 dobbeltrom og 4 suiter. Tilknytningen
til kulturaktiviteter gjør hotellet til et populært kurs- og
konferansehotell.
Nå ble det arbeidet videre med idéen, og arkitekter tok fatt
på sin del av oppgaven. Arbeidet med finansiering ble
24
FOTO: Holme
Det var her det skjedde
Slaget ved Stiklestad utgjør et vendepunkt i norsk historie og markerer overgangen fra hedendom til kristendom. Kongens fall bidro til å styrke rikskongedømmet,
og kort tid etter ble Olav erklært hellig.
Slaget
Olav kom til Trøndelag med en hær han samlet på veien
nordover i juli 1030, med få betydelige støttespillere. Han
hadde gjort seg upopulær hos stormennene med sin brutale
framferd, hos bøndene gjennom tvangskristning og hos sin
egen familie ved å utrydde konkurrerende tronarvinger.
Bøndene i Inntrøndelag stilte til strid med full rett, for i
følge Frostatingsloven var det slik at folk hadde rett og
plikt til å reise seg mot kongen dersom de mente han hadde
begått urett mot dem! Og bondehæren var dobbelt så stor
som kongens hær.
Ifølge tradisjonen døde Olav Haraldsson etter øksehugg i
foten og halsen, og med et spyd i magen. Øksa som ga han
banesår ble senere Olav den Helliges viktigste kjennetegn,
og finnes fortsatt i det norske riksvåpenet.
Spelet
Olsokdagene på Stiklestad har blitt en stor kulturfestival
med ”Spelet om Heilag Olav” som det absolutte høydepunktet. Spelet oppføres på Nordens største og eldste
friluftsteater, og nærmere 700.000 mennesker har sett
stykket siden urpremieren i 1954.
Handlingen i Spelet utspiller seg noen få dager før slaget i
1030 og viser konfliktene mellom de som støttet kong Olav
Haraldsson og de som gikk i mot han.
25
Teknobyggdagen
Sigmund Haavi, Teknobygg Tekniske, med innlegg om Teknobyggmodellen.
Nyttig fagdag
Tredje gang
Teknobyggdagen har etter hvert blitt en tradisjon og Teknodagen 2010 ble arrangert på Trøndelag 21. januar. Over 120
gjester var invitert. Dette er tredje år dagen arrangeres, og
antall deltagere har aldri vært større. Alt tyder derfor på at vi
har truffet godt med arrangementet, og kombinasjonen mellom
gode foredrag, en messe der leverandører og samarbeidspart-
26
nere presenterer seg, samt sosial mingling med mat og
kulturelt innslag ser ut til å dekke et behov i markedet.
Vi hører mange lovord for at ledsagere også kan delta på
middagen og på kulturinnslaget etterpå. I år hadde også
noen politikere takket ja til invitasjonen, noe vi setter stor
pris på.
Dagen er også en fin anledning for oss i Teknobygg til å
Aktive deltagere på Teknobyggdagen 2010. Fra venstre: Morten Christensen, Teknobygg, Marvin Wiseth, Sparebank1, Kåre Hynne,
Byggmester Grande, Svein Berg, styreformann i Teknobygg, og Ingebjørg Saare fra Snøhetta.
presentere oss selv på en bred måte. Som en av regionens
ledende entreprenører ønsker vi å være fremtidsrettet og
bidra til positiv utvikling i egen bransje og i samfunnet forøvrig. Derfor passet det godt å kunne presentere vår avtale
om samarbeid med Grande Gruppen i Nord-Trøndelag.
oss også gjennom sine største fiaskoer, deriblant Trondheims OL-søknad!
Se forøvrig intervju med Marvin Wiseth på side 38 i denne
utgaven av Samspill.
Vellykket minimesse
Konkurransekraft
Også i år inneholdt Teknobyggdagen en vellykket minimesse, med firmaene Brødrene Dahl, E.A.Smith, Unicon,
Maxit, Grande, Vangstad og Teknobygg representert.
Morten Christensen fra Teknobygg og Kåre Hynne fra
Grande gav en kort presentasjon av den nye konstellasjonen, som omsetter for rundt 1 milliard i året og har 350
ansatte. Oppdragene består av næringsbygg, offentlige bygg
og boliger, og omfatter både nybygg og rehabilitering. Sammenslåingen er uttrykk for en ambisjon om å bli blant de
største entreprenørene, og et grep for å kunne konkurrere
med de største landsdekkende entreprenørene.
Etter det faglige var det middag i Teatercafeen og teaterforestillingen «Pseudonymet», begge deler med ledsager.
Kvalitetsforedrag
Mange av deltagerne gav uttrykk for begeistring over
kvaliteten på foredragene. Ingebjørg Saare fra Snøhetta
holdt et spennende foredrag om selskapets historie og
hvordan Snøhetta jobber med utvikling av nye prosjekter.
Snøhetta er av svært mange ansett som landets beste arkitektkontor, og det var svært interessant å høre presentasjonen, ikke minst de store og spektaktulære planene for et
nytt Havforskningssenter midt i Trondheimsfjorden.
Marvin Wiseth fra Sparebank 1 SMN ba oss tenke stort! Han
snakket om næringsutvikling i Trøndelag med de mange
muligheter, men også om grenser og stengsler som ofte kan
stoppe de gode idéer grunnet dårlig samarbeid mellom kommuner og fylker. I kjent, humoristisk Marvinstil ledet han
Velsmakende mat i Teatercaféen før teaterforestillingen “Pseudonymet”
27
Portrettet:
Ola Sirnes
28
Når både far og farfar jobber i anleggsbransjen,
er det kanskje naturlig at også sønnen gjør det.
Ola Sirnes ble derimot kokk.
Kokken som fant oppskriften
i anleggsbransjen
men det har blitt noen kroner på boka til Ola også. Nå
betaler han mer skatt enn det han får i lønn, noe han selv
synes er litt merkelig. Men skatten sin betaler han.
Teknobyggs historie startet med løst prat mellom tre
arbeidskolleger sent om høsten i 1994. Jula samme år satte
Jan Erik Steen, Morten Christensen og Ola Sirnes seg ned
og spikret planen om å starte sine egne bedrifter.
Ola sier at det var ønsket om å skape noe selv og å være sin
egen herre, som var drivkrafta.
- Vi ble styrt helt og holdent av andre, og ville bestemme og
skape noe for oss selv. Nå er det vel vi som har blitt sånne
som styrer de som jobber for oss på samme måte, filosoferer
han.
Nå står tre store prosjekter i sluttfasen for Teknobygg. Prosjektet på Kattem er snart klart for overlevering, Sirkeltomta
er i sluttfasen og nybygget til Sparebank 1 SMN står klart
i løpet av høsten. Det betyr at Teknobygg regner anbud så
kalkulatoren nesten bryter sammen om dagen. Markedet
er trangere enn det har vært på lenge og konkurransen
knallhard.
- Det er ikke enkelt å se hva som skjer fremover, men jeg
er ikke engstelig for framtida. Vi har hatt store oppdragsmengder over tid, og vi skal fremdeles ha Trøndelag som
nedslagsfelt, forklarer han.
Hadde klokkertro
I mai året etter etablerte Morten og Ola Teknobygg, og Jan
Erik startet Maja Eiendom sammen med eksterne aktører.
De to kompanjongene hadde klokkertro på at prosjektet
skulle lykkes, og de etablerte seg i gunstige tider i byggebransjen.
- Banken fikk egenkapitalen min og meg, det var alt. Vi følte
oss ganske trygge. Kona mi syntes nok det var mer spennende enn meg, sier Sirnes.
Etter at de kjøpte 50 prosent av Grande, blir det også
naturlig med en del mer aktivitet i Nord-Trøndelag.
Møtte anleggsbransjen tidlig
Egentlig er Ola Sirnes født i Tydal, men da han var et halvt
år gammel, flyttet familien til Trondheim. Familien hadde
tidligere flyttet fra Bodø til Tydal, for faren, Lars Sirnes, var
med på utbyggingen av Nea kraftverk. Etter hvert bygde de
hus på Berg, selv om Lars var stasjonert i Nord-Norge.
- Far var aldri i ro før de siste åra av arbeidslivet sitt, husker
Ola. Som yngstemann i en søskenflokk på tre gutter, fikk
han imidlertid gleden av å ha faren mer hjemme fra han var
ti år gammel.
- Så gikk det et par år før Morten og jeg gikk inn i Maja, og
da gikk de andre ut. Vi så sammenhengen mellom entreprenøren og Maja i forhold til verdikjeden. Da ble det litt
upraktisk i forhold til eiere som stod helt utenfor og gjorde
helt andre ting. Samarbeidet og strategiplanen vi la i 94 har
vi fulgt, med litt pluss og minus, forklarer Ola.
Trofast mot strategien
Til å begynne med var det bare de to i bedriften. Nå er de 65.
Det har utviklet seg til en profesjonell organisasjon, og nå
nytter det ikke å ta styremøtene over en kopp kaffe i lunsjen
lenger.
- Vi måtte ha inn eksterne folk til å se ting utenfra. For oss
er en del ting selvfølgeligheter, men det er kanskje ikke sånn
for alle.
Allerede som liten gutt fikk Ola se hva anleggsbransjen
dreide seg om. Faren hans, Lars, jobbet for AS Anlegg og
var stort sett utstasjonert i Nord-Norge før Ola begynte på
skolen. Da fikk Ola være med nordover og så hvordan livet
på anleggsplassen var. Det var nok noe av grunnen til at han
valgte en helt annen retning da han selv skulle velge yrke.
- Den gangen var det annerledes forhold. Seksdagers uke
og hjemreise et par ganger i året. En gang kom far hjem
med toget og trodde at han skulle ha ferie. Da stod sjefen på
perrongen med billetter videre, så det ble ingen ferie, husker
Ola.
Morten og Ola har holdt sammen
- Det har vært oppturer og nedturer, og vi har hatt noen
diskusjoner innimellom. Vi har hele tiden sittet i samme
etasje og vi har fulgt hovedlinjene i strategien fra vi startet,
forklarer Ola.
Far ble mer hjemme
Gode år
Fra 1970 ble Lars en av deleierne i AS Anlegg. Sammen
med tre andre hadde han en eierandel på 25 prosent. Han
hadde fremdeles ansvaret for region Nord med hovedkon-
Per dags dato har de ikke hatt kassakreditt og de tjente
penger fra første dag. Pengene er pløyd tilbake i bedriften,
Artikkelen fortsetter på neste side
29
Artikkelen startet på forrige side
dusere sement på byggeplassene selv, bruke enkle maskiner og bo i sovesal på brakkerigg. Å installere telefoner på
byggeplassene tok tre til seks måneder. Nå snakker leddene
sammen med telefoner, sementblandere leverer mørtel rett
ned i gulvet og heisekran og lift har gjort livet lettere for
dem som bygger store bygninger. HMS er et begrep som har
kommet i løpet av tida Ola har jobbet, og arbeidstakerne har
fått rettigheter han bare kunne drømme om da han startet.
tor i Hammerfest, men han var nå mer hjemme i Trøndelag.
Overgangen fra å ta Hurtigruta til å fly, gjorde veien kortere.
Da fikk far tid til å følge opp guttene på ski. Foreldrene
kjørte hver helg for at de tre skulle få konkurrere, men Ola
gav seg som aktiv langrennsløper som 13-åring. De helgene
det ikke var skirenn, kjørte familien til Tydal, sommer som
vinter. Der hadde de beholdt huset, som de nå brukte som
hytte. Den har Ola tatt over, men synes ikke at han får brukt
den ofte nok.
Hektisk
Forventningene til de som skal ha husene ferdig har også
økt i takt med den økende konkurransen. Byggene kan ikke
stå ferdig fort nok for utbyggerne, men naturlovene får ikke
en gang Ola Sirnes gjort noe med.
- Betongen må tørke, gliser han.
Glad i mat
Så det ble altså kokkeskole på Ola.
- Etter ungdomsskolen gikk jeg to år på kokk- og stuertskolen. Jeg er jo glad i mat, sier Ola.
Etter endt utdanning var det lite jobber å få, men han fikk
arbeid på Røros.
Innimellom slaga fikk Sirnes tid til å lage tre barn og målet
han satte seg om at han skulle være hjemme om ettermiddagene, har han klart å innfri. Tre jenter som nå alle er myndige. Foreløpig er det ikke noe som tyder på at de vil følge
opp familietradisjonen yrkesmessig.
- De må gjøre det de trives med. Mulighetene er så mye
større i dag og spesielt når det gjelder kommunikasjon,
mener far.
Han fikk også kjæreste. Det tok bare noen måneder før han
fant ut at de to vanskelig lot seg kombinere for hans del.
Skiftarbeid og trasige arbeidstimer gjorde at han vendte
snuten over mot anleggsbransjen og jobbet i to år med litt av
hvert. Det var da han fant ut at dette var hans vei.
Et endelig valg
Nytt perspektiv
To års Teknisk fagskole i Stjørdal førte til jobb i AS Anlegg,
som formann på betong på Røros.
- Jeg var formann på betong og kom opp til Røros på
søndagskvelden. Mandag morgen møtte jeg karen som
hadde prosjektet og fikk tegningene og forklaring på jobben på brakka. Så dro han klokka elleve. Det var en kraftig
læringskurve, husker Sirnes. Til tross for tøffe dager og
lange uker, syntes han den tida var artig. Samtidig tok han
etterutdanning til arbeidsledelse som kveldskurs.
Han har imidlertid ikke bare gode minner fra firmaet. På en
firmatur i 2007 gikk det fryktelig galt ute på sjøen. De var på
fjordrafting på Hitra og red på bølgene. Båten var på vei opp
og Ola på vei ned etter et luftig svev. Sammenstøtet var så
hardt at Ola brakk ryggen og ble liggende momentant. Selv
husker han ikke mye av det som skjedde etterpå, men da
kollegene bar ham i land, hørte han at kona ropte.
Da røntgenlegen fikk se bildene, var hans umiddelbare reaksjon ”flaks”. Det var millimetere om å gjøre at Ola kanskje
aldri kunne stått på egne ben igjen.
- Synet på livet endrer seg når det ikke er en selvfølge å få
på seg sokkene lenger, forteller Ola. Han var sengeliggende
mer eller mindre i tre måneder og fikk satt inn ei skinne for
å avstive ryggen. I ett år var han sykemeldt og forteller at
han ikke var trivelig å være i hus med. Mannen som liker å
skape ting, hadde nok med å komme seg ut av senga og ble
sur og grinete. I dag mener han at han er helt frisk, men han
kommer ikke til å dra på fjordrafting igjen.
Ikke så mye bedre arbeidstid foreløpig altså
- Vi levde sammen i 24 timer i døgnet, forteller Ola. Han var
unggutten i laget av eldre arbeidere, og ble selvfølgelig lurt
trill rundt hver gang anledningen bød seg. Men han lærte
mye og i dag drar han nytte av at han har vært med på å bygge mye med ren håndkraft. I begynnelsen var det få tekniske
hjelpemidler og kommunikasjonen også noe helt annet enn
i dag. En gang det hastet, ble tegninger til et bygg sendt via
faks. Den måtte klippes opp i tre deler og limes sammen etter at den var skrevet ut. Det ble med den ene gangen.
Jobbet seg opp
Da Ola begynte i AS Anlegg, jobbet han sammen med faren.
På den tida bodde han også hjemme hos mor og far, og det
krevde egne regler.
- Det var en utfordring å jobbe og bo sammen med faren
sin. Hjemme diskuterte vi ikke arbeid, forteller Sirnes. Helt
forferdelig var det nok ikke, for Ola var knyttet til faren sin
og bygde senere eget hus et steinkast unna, i Blomsterbyen.
Begge brødrene bor i området også.
Etter hvert ble Ola anleggsleder og til slutt prosjektleder. I
løpet av 80- og 90-tallet har han fått oppleve en voldsom
utvikling på anleggsplassene. I begynnelsen måtte de pro-
Ola og de andre stifterne av Teknobygg har sin bakgrunn fra tradisjonsrike AS Anlegg. Her et oppslag fra bedriftsbladet “Anleggsprat” fra 1952.
30
Bedriftsidrett
Golf
Teknobygg BIL har en aktiv golfgruppe med ca 10 spillere.
Det er tidligere holdt kurs i samarbeid med Byneset Golfsenter og det er mange som viser interesse for sporten.
De to siste vintrene er det benyttet golf-simulator i Trondheim Golfsenter på Lade for å holde formen ved like.
I vinter er det også spilt innendørs-serie hvor konkurranseinstinktet har vært på topp. Interessen har vært stor og det
er rift om plassene i simulatorene.
Bjørn Borg fra Teknobygg Entreprenør er et talent og toppet
serien etter 24 spilte runder. Tor Even Smevik kom på andre
plass og Morten Sørstrøm tok tredjeplassen.
Bortsett fra førsteplassen var det kamp til siste runde om de
neste plassene
Langrenn
Onsdag 17.02 2010 stilte Teknobygg for første gang i historien lag i bedriftskarusellen i langrenn sitt kretsmesterskap i
stafett (Sør-Trøndelag bedrifts- og mosjonskrets).
Med 6-8 minusgrader, jevne smøreforhold og flotte løyper
ved Søbstadmyra skistadion på Heimdal var det duket for en
spennende stafett. En runde på 4,3 km skulle gås 2 ganger
i klassisk stil og 2 ganger i fristil. Teknobygg endte til slutt
som nr. 17 av 25 lag i herreklassen. Sluttida var 1:00:11.
I bedriftsserien deltar Teknobygg i år med to lag. Serien
spilles på Klæbu golfbane og varer fra mai til september.
Nytt for i år er at kravene for golfspill forenkles. Dette for å
gjøre sporten mer attraktiv og inngangsterskelen lavere.
Det blir mer fokus på praksis og alle prøver er tatt vekk.
Norges Golfforbund skriver:
Teknobyggs lag:
Med Veien til Golf blir tilnærmingen langt mer praktisk:
• et obligatorisk kurs på minimum 12 klokketimer hvorav
minimum ni timer som praksis på et utendørs golfanlegg.
• alle får et treningskort med øvelser som skal
gjennomføres i praksis.
• ingen obligatoriske prøver, hverken teoretiske eller
praktiske.
• undervisningsmateriellet friskes opp og forenkles.
• eget opplegg for barn opp til og med 12 år.
• alle deltagere skal få tilbud om oppfølging etter
avsluttet kurs.
1. etappe
2. etappe
3. etappe
4. etappe
Helge Wekre
Bjørn Sandvold
Håvard Mathisen
Steinar Røe
Lagets medlemmer var enige om at med litt større treningsmengder skal det være mulig å klatre på resultatlista i neste
års kretsmesterskap!
Jentebølgen
Teknobygg stiller i år med et jentelag i Jentebølgen!
Det er første gang at Teknobygg stiller lag, og med tanke
på at det er 5 stk på laget, utgjør dette nesten 100% av alle
jenter i Teknobygg. Da er det på plass med en hyllest til
damene! Jentene har på seg Teknobygg-logo så de er lett å
få syn på. Så regner vi med at mange “Teknobygg-gutter”
stiller langs veien og heier på jentene! Med boller og blåbærsuppe, vannbøtter og svamper!
Go girls, GO!
Bowling
Grande Gruppen har hatt et av regionens beste bedriftslag
i bowling gjennom flere år. Laget spiller i
2.divisjon, som består av 16
lag, og våre tre spillere har
vunnet serien flere år på rad.
I sesongen er det seriekamp
omtrent en gang for uken.
Kampene spilles på
Moan i Levanger.
31
Sikkerhetsuka 2010
”Helskinna hem” 26. – 30.april
Snakk om
Trimmet Bygging!
Helskinna hem?
Sikkerhetsuka var vedtatt som en aktivitet i årets handlingsplan for HMS 2010, i samarbeid mellom bygghelsetjenesten
Midt-Norge og Teknobygg Entreprenør AS.
Vi ville fokusere på ett hovedtema, og valget falt på forebygging av muskel- og skjelettplager siden byggebransjen totalt
sett har en stor del av sykefraværet sitt grunnet muskel- og
skjelettplager.
- Jeg spurte adm.dir hva som er HMS-målsetting for
Teknobygg, forklarer Jagtøyen.
- Jo, det er ingen skader og ulykker – og at alle kommer seg
helskinna hem. Det handler om å komme seg hjem fra jobb
hver dag og hver uke, i hvert prosjekt, uten skader og plager
– men også at en går pensjonisttilværelsen helskinna i møte.
Målet er ikke å slippe å gå ut av arbeidslivet ufør, men at en
jobber tida ut og får ha en god alderdom til å drive på med
det en har lyst til. Da er det viktig å tenke forebyggende
arbeidslivet igjennom!
I tillegg ville vi fokusere på fysisk trening som faktor for å
forebygge helseplager. Jo bedre form en er i – jo mer rustet
er man i en tung og travel arbeidsdag!
- Jeg må få skryte av arbeidsgiver og øverste leder Krister
Jacobsen, sier leder for prosjektet Jorid Oliv Jagtøyen fra
Bygghelsetjenesten. Gode holdninger og rutiner innen HMS
må forankres og tydliggjøres i toppen av organisasjonen.
Godt HMS-arbeid vises også på bunnlinja i bedriftens
økonomi – bedre styring og gjennomføring av bygg, lavere
sykefravær og bedre samarbeid er gevinsten.
- Skryt også til alle samarbeidsvillige og positive prosjektledere på byggeplassene!
Det ble valgt ut 4 byggeplasser med formål å skape ekstra
fokus på arbeidsmiljøet, skape aktivitet og engasjement, og
få innspill fra alle: Paulinelund (40 mann), Gjevingåsen (15
mann), Sirkeltomta (60 mann) og Sparebank 1 (120 mann)
Det er ikke bare tunge løft og lite hjelpemidler som er årsak
i belastningsplager, men også hvordan en har det på jobb,
det med trivsel, samarbeid og organisering av arbeidet for
å forebygge stress og tidspress. God kommunikasjon og
informasjon er viktig.
• Vi fikk inn 70 RUH (Rapport Uønsket Hendelse)
i løpet av uka. (Målet var 100)
• Det ble gått ergonomisk vernerunde på alle plasser
32
•
•
Innspill fra alle faggrupper på bygget – hva er risiko på
dette prosjekt, og hva kan bli bedre? Bygghelsetjenesten
v/fysioterapeut Øystein Holanger og bedriftssykepleier
Jorid Oliv Jagtøyen snakket med alle fag under
matpausene.
Det ble gjennomført EnergiTrim på alle byggeplassene
Innspillene fra faggruppene skal gi Teknobygg Entreprenør
grunnlag for å legge til rette for en enda bedre arbeidsdag for alle,
bedre helse, mindre skader og bedre trivsel – altså helskinna hem.
- Vi er veldig godt fornøyd med gjennomføringen av Sikkerhetsuka, forteller Jagtøyen. Vi klarte å gjennomføre alle aktiviteter på
alle bygg og fikk veldig positive tilbakemeldinger fra flere bedrifter
på alle byggeplassene. Noen ønsket innføring av fast trim på
byggeplassen.
- Vi har fått inn 60 risikomomenter i forhold til muskel- og
skjelettplager og like mange forslag til tiltak. Dette er veldig bra og
vi er fornøyde med alle innspillene!
- Alle RUH’ene er behandlet på hver byggeplass, men også sendt
oss for oppsummering. Vi ser en gjenganger på mangler på
stillasje, rydding, bruk av verneutstyr og generelt HMS.
Vi har fått inn svar fra de fleste fagene på alle byggeplassene på
spørsmålene
• hva kan utgjøre en risiko i forhold til muskel- og
skjelettplager på denne byggeplass i forhold til
ergonomiske, organisatoriske og mellommenneskelige
forhold.
• hvilke tiltak kan forebygge dette?
Alle innspillene er oppsummert i egne handlingsplaner for hver
enkelt byggeplass, og prosjektlederne har fått frister på å utbedre
det som kan gjøres på kort sikt. Andre tiltak kan være momenter å
ta med seg inn på nye byggeprosjekter.
En stor del av innspillene omhandler logistikk, lagring, bæring,
frakt, og innlossing av materialer. Her viser det seg at tre av fire
byggeplasser har forbedringspotensial. Mye forbygging skjer i
planleggingsfasen. Nok kraner, vareheiser tidlig inn i prosjektet,
lasteramper, hjelpemidler og frakttraller og sikker og god adkomst
til bygget er forbedringsforslag.
I tillegg er det flere innspill på hva hver enkelt kan bidra med selv,
som god planlegging av arbeidsoppdraget, rullering av arbeidsoperasjoner så ikke en jobber ensidig over lengre tid og kunnskap
om løfting og trening.
God kommunikasjon og informasjon mellom fagene, en god fremdriftsplan og god planlegging er også gode innspill å ta med for
hovedentreprenøren som legger premissene på byggeplassen.
Trimmen
Elexia stilte med to instruktører på alle byggeplassene og gjennomførte felles trim med rocka musikk og uttøying etterpå. Vi
hadde 100% oppmøte på Paulinelund og Gjevingåsen og nesten 75
mann stilte opp på Sparebank 1. Totalt har vi trimmet 170 mann
på disse fire dagene! Veldig bra og gode tilbakemeldinger på at
dette var bra og kunne med fordel blitt kjørt flere ganger. Mye
latter, humor, svette mannfolk og stive muskler.
33
Støtte fra Innovasjon Norge til
Bedriftsnettverkprogrammet
Det er innvilget støtte til en forstudie og til et forprosjekt
som skal avklare interesse og mulighet for å etablere et
Senter for Energieffektivisering i Trondheim/Trøndelag
(”SETT”). Næringsforeningen i Trondheim vil formelt stå
som oppdragsgiver/administrator for prosjektet og to av
bedriftene som er med er Teknobygg og Grande.
I løpet av våren 2010 ble utvalgte bedrifter med lokal
forankring invitert til å danne et bedriftsnettverk for å
videreutvikle den læring som kom ut av nevnte cases.
Under ledelse av en dedikert prosjektleder vil man kjøre en
prosess for å lage en forretningsplan for et ”cluster”.
Forretningsplanen vil bli ferdigstilt tidlig på høsten
2010. Formålet med prosjektet er å øke verdiskapingen
og redusere risikoen i hver enkelt nettverksbedrift ved å
samordne planer og etablere ulike former for forpliktende
forretningssamarbeid.
For å oppnå betydelig økt satsning på energieffektivisering
trenger byggherrer og entreprenører romsligere prosjektøkonomi. Dette vil vi forsøke å oppnå gjennom økt fokus på
Trimmet Prosjektering, Trimmet Bygging og Building
Information Modelling (BIM). Ved å ta i bruk nye metoder
og virkemidler som bedrer produktivitet og prosjektøkonomi i byggeprosjektene, vil man få økte ressurser til
å investere i energiøkonomisering. Vi vil finne ut om økt
lønnsomhet i byggeprosessen kan føre til at entreprenører
og byggherrer er villig til å satse mer på energi og miljø.
Ambisjonen er å gjøre bygge- og anleggsnæringen i Trondheim og Trøndelag mer attraktiv ved å bygge opp et bredt
nettverk for å få økt kompetanse og konkurransekraft.
Byggekostnadsprogrammet
Resultatrapport prosjekt 14318
Organisasjonsutvikling og læring knyttet til
trimmet bygging
Gjennom forstudie og forprosjekt ønsker initiativtakerne å
undersøke grunnlaget for å opprette en permanent, samarbeidende gruppe av aktører innen bygg og anleggsbransjen
i Trondheim/Trøndelag som vil satse offensivt på energieffektivisering og produktivitetsøking som konkurransefortrinn. Initiativtakerne representerer bred kompetanse
innen dette feltet og danner et godt utgangspunkt for å
bygge et bredt nettverk som kan være en drivkraft på
området.
Næringsforeningen i Trondheim (NiT) har vært initiativtaker og prosjekteier til et følgeforskningsprosjekt i regi
av Sintef som i årene 2008-2009 har forsket på moderne
byggeprosesser i sentrale prosjekter Trøndelag, nemlig
St Olavs Hospital (det største landbaserte byggeprosjekt i
Norge) og KLP-bygget i Prof Brochs gt i Trondheim, kåret
til Norges mest energivennlige kontorbygg. I begrunnelsen
vises det nettopp til kombinasjonen av økt produktivitet og
satsning på energieffektivisering.
34
FOTO: Holme
Elementproduksjon
Industrialisering er fremtiden
Grande har drevet med elementproduksjon i tre siden
tidlig på 1980 tallet og har i dag egen produksjonsenhet/
fabrikk for slik produksjon i Verdal.
Det største og viktigste prosjektet for slik produksjon så langt
var i forbindelse med levering av ”Deltakerlandsbyen” på
Lillehammer. I dette prosjektet gikk vi så langt i graden av
prefabrikasjon at byggetiden på plassen ble redusert til ca
1, 5 dag pr enhet (bolig på ca 140 m2 golvflate). Det viser at
det er mye å gå på når det gjelder tidsbruk på byggeplass.
Dette er likevel ikke den viktigste grunnen til at det nå ser
ut til at prosessen med industrialisering igjen skyter fart.
Forskrifter og krav til bygninger og bygningsdeler er skjerpet
og produksjon under tak i klimakontrollerte områder ser ut til
å bli viktig for å oppnå gode nok resultater.
Bygging under kontrollerte forhold
Elementbygging med treelementer har tidligere ofte blitt
karakterisert som ”lemmbygging” og har ikke alltid hatt
det beste ryktet. Og det har da også vært mange modeller
i markedet som ikke har holdt mål kvalitetsmessig. Når
vi snakker om moderne elementbygging er det snakk om
spesialdesignede/-konstruerte elementer som har beste
kvalitet både eksteriørmessig og kvalitetsmessig. Fordelen
kvalitetsmessig er at en innendørs kan jobbe med detaljer på
en helt annen måte enn hva som er mulig fra en stillas og i all
slags vær. Fordelen er videre at når bæresystemet/konstruksjonen er på plass, kan bygget lukkes på meget kort tid og en
kan gå videre umiddelbart med de innvendige arbeidene.
Stor oppdragsmengde
Graden av ferdigstillelse kan variere fra prosjekt til prosjekt
avhengig av hvilken kledning som skal benyttes. Utvendig kan
derfor veggen avsluttes med f.eks bare vindtetting eller med
helt ferdig vegg, dvs alle vinduer, dører, ventiler etc på plass.
Grande har i Trondheimsområdet i den senere tiden levert
ytterveggselementer til flere store prosjekter, f.eks mange
ti-talls tusen m2 til St.Olavs Hospital , både trinn 1 og trinn 2,
og til det nye Sparebankbygget. Grande har også levert ferdige
spesialdesignete elementer til flere prosjekt i Osloområdet.
Lys fremtid
Fremtiden vil etter vår mening bli mer og mer preget av
prefabrikkerte/industrialiserte løsinger i byggeprosessen.
Grande har ved disse omtalte produksjonene kommet godt
i gang og det satses nå sterkt sammen med Teknobygg på å
videreutvikle dette.
35
Overlevering
36
Lars Finserås har vært prosjektleder for Sirkeltomen
Sirkeltomten
Sirkeltomten er den siste tomten på Nedre Elvehavn i Trondheim som
bygges ut i regi av Nedre Elvehavn AS. Næringsdelen av bygget ble
overlevert 1.januar 2010. Prosjektleder for utbyggingen har vært
Lars Finserås hos Teknobygg Entreprenør.
Tre funksjoner
Grave- og støpearbeidene har også vært en omfattende jobb.
Det er gravd 6 meter ned i bakken, det vil si 1,5 meter under
havnivået. Dette har selvsagt gitt mange problemer med
innsig av vann, og med masse som har rast tilbake i gropa.
- Adkomst for levering av betong har heller ikke vært enkelt
på den trange tomta. Støpingen av grunnplata gikk over fem
etapper, hver med kontinuerlig arbeid over 2 døgn.
Portalen har tre funksjoner; varehus, kontorer og boliger
– under ett og samme tak – alle med parkering i to underetasjer. I varehusdelen er Rema 1000 på plass, med den
suverent største Remabutikken i sentral-Trondheim. 3T er
på plass med et stort og selvsagt flunkende nytt treningssenter, og Studio Slettvoll er etablert med sitt møbel- og
interiørkonsept. I hver sin etasje i kontordelen finner vi
blant annet Deloitte AS og Kjeldsberg.
På deler av området på plan 3 skal det også være en takhage.
Teknobygg vil være engasjert i arbeid med denne frem til
jul.
Vi har spurt Lars Finserås hvilke utfordringer de har støtt på
under byggeprosessen.
- I det store og hele har hele prosessen gått greit, men samtidig har det ikke manglet på utfordringer, sier Lars. Siden
næringsdelen, som vi har bygget, er den siste som ble satt i
gang, var det tidsmessige en utfordring i seg selv for å rekke
overleveringen ved årsskiftet.
- Det har også vært krevende å bygge i et så tett befolket
område. Med langvarig spunting, graving og trafikk til og
fra, er det ikke til å unngå at vi lager støy. Vi har derfor gjennomført møter med den lokale velforeningen en gang hver
måned gjennom hele byggeperioden.
NØKKELTALL:
Totalentreprenør: Teknobygg Entreprenør AS
Byggestart: 30.06.2008
Kontraktssum kr. 244.448.141,- eks. mva
Ca 26000 m2
Parkering 8000 m2
Forretning 10000 m2
(Bolig 4000 m2)
Kontor 4000 m2
37
Morten Christensen (t.v) i samtale med Marvin Wiseth
If you can’t dream it,
you can’t do it
Vi møtte Marvin Wiseth til en samtale om nytenking og næringsutvikling,
passende nok i lokalene til Sparebank1-bygget rett over gaten for det
nye bankbygget til Sparebank1 SMN. Her bygger Teknobygg for fullt på
det som skal bli ny arbeidsplass for Marvin Wiseth og resten av staben i
Sparebank1 SMN
- Det finnes ingen regjering som er så parlamentarisk svak
at den ikke kan kjøre over oss i Midt-Norge, sjokkåpner
Marvin Wiseth som en kommentar til en av sine hjertesaker,
at vi samarbeider for lite og for dårlig over fylkesgrensen.
- Tenk hvilken sterk næringskonstellasjon det ville vært
for landsdelen, og så blir det ikke noe av fordi man ikke
blir enige om hovedkontoret skal ligge i Trondheim eller
Steinkjer!
- Det er jo ikke slik at Trøndelag får tildelt ting fordi noen
syns synd på oss. Det det handler om er hva vi har å by på,
og da kan vi ikke fremstå som splittet. Som et eksempel
bruker han de strandede samarbeidsplanene mellom NTE
og Trondheim Energi.
Regionen er fremtiden
Fremtiden ligger i å tenke region, er Wiseths visjon. Han
syns det er uforståelig at f.eks Nord-Norge klarer å fremstå
som en samlet landsdel, mens Trøndelag kan krangle
innbyrdes mellom Trondheim og Steinkjer.
38
- Tilliten mangler. Vi ser ut til å være litt for mistenksomme
for om vi blir lurt. Dette må bort! Dessverre tror jeg fortsatt
det er kortere vei fra Steinkjer til Trondheim, enn fra Trondheim til Steinkjer. Og det er alt for mange trondhjemmere
som fortsatt ikke har sett spelet på Stiklestad!
- Vi trenger personer med den rette gløden til å være med på
å skape vinnerkulturer. Dette er psykologisk undervurdert.
Derfor er det viktig å engasjere seg i lokalsamfunnet slik
f.eks Grande har gjort i Verdal, blant annet gjennom Verdal
kino og ved hotellet på Stiklestad, Teknobygg ved Norsk
Folkemuseum Sverresborg.
- Det er kamp om de beste hodene, og den kampen mener
jeg avgjøres av velferdsutbyttet. Hvordan har samboeren
min det her på stedet? Finns det jobb for samboeren? Hvordan er oppvekstmuligheten for barna? Hva kan vi gjøre etter
arbeidsdagen? Her mener jeg vi i Midt-Norge står sterkt, for
vi har flott natur, vi har et levende kulturliv osv.
- Husk; det største hinderet for å vokse er ikke kapital, men
kompetanse. Og en viss størrelse må du ha for å få de mest
interessante oppdragene, de beste folkene, de gunstigste
innkjøpene.
Trondheim må være rause
- Her må Trondheim utvise en større grad av raushet overfor
resten av Trøndelag, mener han.
- Selvsagt er Trondheim det opplagte navet i dette systemet,
lokomotivet i landsdelen. Men da må vi også oppføre oss
som lokomotivet, dra de andre med oss. Vi må bli enige oss
i mellom.
- Vi må huske at Trondheim aldri blir sterkere enn Trøndelag totalt sett. Vi har felles arbeidsmarked, felles kulturarv, felles markeder...
- Jeg er først og fremst trønder, sier Wiseth, dernest er jeg
trondhjemmer.
Nye idéer
- Jeg er patriot, sier Wiseth. Jeg klarer f.eks ikke å se at det
skal være et problem at Norge presterer godt i OL. Det skal
liksom gjøre oss for selvgode etter manges mening. Jeg er
helt uenig, og overbevist om at den selvtilliten f.eks et godt
norsk OL gir oss, gir styrke til å være åpen for nye ideer.
Gledelig samarbeid
- Derfor gleder det mitt hjerte å se det samarbeidet som
Teknobygg og Grande har fått i stand. To store bedrifter
som samarbeider på tvers av fylkesgrensen og som tør å
tenke nytt.
Når den gang ”lille” Grande dro til Lillehammer i ’94 og
markerte seg på OL-kartet – så tok det jo av. Da tenker du
rett, og det er fantastisk å oppleve ledere som er visjonære
og som utfordrer de etablerte måtene å tenke på.
- Det er få landsdeler som har Trøndelags fortinn. Tenk bare
på den kompetansen vi har tilgang på via Hist, Hint, NTNU
og SINTEF. Trøndelag har jo verdens høyeste IQ pr kvadratmeter! Og som folkeferd er vi kreative kunstnersjeler, vi er
ikke bare opptatt av å bli rike i en fei, men også av å leve
livet. Vi er livskunstnere. Folkelige, og regnes for å være en
forholdsvis grei rase å ha med å gjøre!
Den fylkesgrensen må ikke få bli et stengsel for oss!
Sintef og NTNU er en ressurs som Wiseth mener gir landsdelen et stort fortrinn, og burde vært utnyttet enda bedre av
næringslivet i Midt-Norge.
- Dette burde gitt oss flere fortrinn. Universitetsmiljøene er
ikke bare rare folk i fotformsko på morgenflyet til Oslo, som
mange synes å tro. De har noe å tilføre!
- I tillegg må vi ha en plan! Du vet, vi nordmenn er det
eneste folkeslaget som går tur uten mål og mening. Og
vi driver nok litt butikk på den måten også. Litt på måfå.
Riktignok er vi dyktigst i klassen til å ta ting på sparket, men
det ikke alt som bør løses etter innfallsmetoden. Hvis jeg
skal gå tur vil jeg vite; hvor langt vi skal gå? Er det servering
under veis? Når er vi fremme?
Vi skulle bare hatt litt større ambisjoner, tenkt litt større.
If you can’t dream it, you can’t do it!
Og vi burde holdt mer sammen, fått til en bedre
samhandling i hele Trøndelag, tenkt regionalt uavhengig
av fylkesgrensen. Jeg tror det kommer.
Den tidligere Trondheimsordføreren er Direktør for
Kommunikasjon og samfunn i Sparebank1 SMN. Og det er
ikke få millioner som har funnet veien derfra og til kultur,
humanitære formål, og til næringslivsstøtte.
- Det som gagner regionen, gagner også banken, forklarer
Wiseth. Derfor er vi engasjerte i et mangfold av aktiviteter
over store områder. Næringslivsmessig er det blant annet
gitt støtte til Åre flyplass og til en professorstilling ved
høgskolen i Molde.
- Vår oppgave er blant annet å få kapital til å gå inn i en
spennende bedrift, sier Wiseth.
Lokalt engasjement
Wiseth oppfatter det også som helt avgjørende at lokalsamfunnet er levedyktig, bedriften kan ikke være seg selv nok.
Marvin Wiseth
39
Fylkesmannen Inge Ryan tror at det vil være mange
oppdrag for bygg- og anleggsbransjen i åra som kommer.
Fylkesmannen
gir terningkast seks
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gir Grande toppscore etter
egne erfaringer, og tror at byggebransjen i Nord-Trøndelag
vil ha gode tider framover.
Mange oppdrag på trappene
Ryan benyttet seg av Grande når han skulle restaurere sitt
nye hjem. Bygget var fra 1911 og i dårlig stand. Inge og kona
Bjørg ønsket å sette det i stand i den stilen det opprinnelig
ble bygget. Det bød på en del ufordringer, men de kom i mål
til planlagt tid, takket være et fleksibelt byggefirma.
En del kommuner har planer om å bygge både hotell,
kulturhus, skoler og treningshaller i de kommende åra. Det
betyr flere prosjekter for næringslivet, og det ser ikke ut
til at det kommer noen nedkonjunktur med det første. At
Grande ser ut til å sysselsette hele arbeidstokken sin ut 2011
i prosjekter i fylket, er godt å høre for en fylkesmann.
Trivsel i Levanger
Fylkesmannen er forpliktet til å bo i sitt eget fylke, men
ordninga med fylkesmannsbolig er det slutt på for lenge
siden. Ekteparet Ryan falt for Levanger, et sted med sjel,
historie og sjarmerende trehusbebyggelse. Her fant de et
hus som Grande eide, og kjøpte det.
- Det er mange planer på gang, og det handler bare om å få
finansiering og sette i gang. Offentlige bygg i fylket må hele
tida restaureres også, forteller han. En annen utfordring han
ser, kommer til å gagne byggebransjen. Den store bølgen
av eldre vil kreve både varme hender og varme hus. Noen
kommuner velger små enheter og andre store institusjoner.
Noe for enhver, med andre ord. At det kommer til å svinge i
antall oppdrag er ingen store nyheter for anleggsbransjen.
- Til tross for at det har vært en lang og kald vinter, og et
komplisert prosjekt, har Grande klart å holde framdrift i det.
Det er flinke folk, sier Ryan. Han er spesielt fornøyd med
jobben som bas Frode Gren gjorde.
- Han må være verdt terningkast seks, mener fylkesmannen.
Fornøyd med resultatet
Resultatet er et tradisjonelt utseende hus, bygget på en
moderne og funksjonell måte. Innflyttinga skjedde ved
påsketider, og i mai hadde møbelsnekkeren fått ferdig det
meste av møblene i den gamle stilen. Da inviterte Ryans alle
involverte til fest, for å gi dem en påskjønnelse for den gode
jobben.
38 personer møtte opp, og det var langt fra alle.
- Det var mye forskjellige folk innom i bygginga, med forskjellige biler og arbeidsdresser, men vi forholdt oss bare til
Grande.
Verdifull kompetanse
En del utfordringer dukket opp underveis i prosessen, og
det ble noen diskusjoner. Sammen med Grande fant de gode
løsninger, uten at det gikk på bekostning av tidspunktet for
ferdigstillelsen. Den erfaringa de fikk med dette bygget, kan
bli gull verdt og et godt referanseprosjekt i den nærmeste
tida.
Inge Ryan håper at Grande får brukt den nye kompetansen
sin mer i Levanger. Han forteller at riksantikvaren har lovet
betydelige ressurser til restaurering av den gamle trehusbebyggelsen i byen.
Huset Inge Ryan fikk restaurert og satt tilbake til sin opprinnelige stil
fra 1911, fremstår som moderne og klassisk i dagens utgave.
41
Eggen Arkitekter AS
Det meste av tegninga arkitektene gjør, foregår på datamaskin. Det gamle tegnebrettet fungerer
nå mest som avlastningsbord til de mange tengningene Jon Morten Breidablik skal ha kontroll på.
Bredt spekter av boligtyper
Eggen Arkitekter AS har vært i markedet helt siden 1963, da Nils Henrik
Eggen etablerte arkitektkontor. I dag har de etablert seg som en stødig
og vidtspennende aktør i arkitektbransjen.
Arkitektkontoret jobber for tida tett med Maja Eiendom på
prosjektet Nedre Humlehaugen. Her skal 250 boenheter
reise seg i været i form av blokkleiligheter, rekkehus og
eneboliger. En barnehage skal også bygges her, men den har
Maja Eiendom satt bort til andre aktører.
strukturerte. Roger Holmgren er den mannen de forholder
seg mest til, og delvis Torleif Håheim.
Inngangen til prosjektene for arkitektkontoret, skjer enten
ved at utbygger tar kontakt eller at det utlyses en konkurranse. I dette tilfellet var det Maja som tok kontakt og jobben med å analysere reguleringsplanene startet. Rammene
for arkitektenes arbeid, settes mye ut fra reguleringsplanene. I tillegg skal de ta overordnede hensyn til samfunnet
og bomiljøet.
Humlehaugen
- Vi har hatt et veldig fint samarbeid med Maja Eiendom.
De skiller seg fra andre eiendomsutbyggere ved at de har en
veldig god basis i det bygningsfaglige, sier medeier i Eggen
Arkitekter AS, Jon Morten Breidablik. Han mener at det
gjør Maja i stand til å gripe fatt i bygningsmessige utfordringer på et tidlig stadium. De oppfattes også som veldig
Modellerer
- Vår oppgave er å finne en god plan for hele området. Alle
42
med. At tidligere
kunder kommer
tilbake, ser de på
som en tillitserklæring. De
fleste oppdragene
har de i MidtNorge. De vil ha
nærhet til prosjektene, slik at de
kan følge opp best
mulig. For jobben
deres slutter ikke
i det de leverer fra
seg tegninger og
modeller.
slike prosesser bærer preg av samarbeid. Vi har
gruppemøter og diskuterer oss fram til et alternativ som vi
utvikler videre, forklarer Breidablik.
Den utvendige og innvendige arkitekturen henger tett
sammen. Hensyn til innsyn, utearealer, utsikt og lys avgjør
mye av hvordan tegningene og modellene blir. I dag tegnes
prosjektene på data, og det gamle tegnebordet fungerer
mest som bord for papirene Breidablik har liggende på
kontoret sitt.
I tillegg liker Eggen Arkitektene å bygge modeller, som et
verktøy for å oppdage løsninger og utfordringer.
- Vi lager modeller på nesten alle prosjekter, selv om vi kan
jobbe med digitale 3D-tegninger. Man ser ting på en annen
måte i modellene. Det gjør oppdragsgiver mer delaktig og
det synes vi er viktig i et samarbeid, sier Jon Morten.
Det er noe også plankontoret har stort utbytte av. En håndfast modell er lett å oppfatte og enkel å diskutere rundt. Jobben med å lage modellene gjør arkitektene selv, ved å skjære
ut klosser i styropor.
Delaktige
Jon Morten Breidalblik med modellen over
- Vi lager
Nedre Humlehaugen som skal settes i gang på
produksjonstegnRanheim.
inger, diskuterer
løsninger og
deltar på byggeplassen. Det vil alltid være justeringer som
må foretas underveis, forklarer Breidablik. Målsetningen til
arkitektene er alltid at så mye som mulig skal være avklart
tidlig. Det gir prosjektene bedre flyt og det er lettere å holde
tidsplanen for de som skal sette opp bygningsmassen.
Flere kokker
Et team på tre jobber med prosjektet sammen med Maja.
I hektiske perioder kan de være flere og innimellom færre.
At man er flere gjør at utbygger kan forholde seg til flere, og
ikke er avhengig av kun en person i firmaet.
- Vi jobber mye med å definere problemet til å begynne med.
Det er viktig å ha forskjellige meninger, slik at vi kan finne
de beste løsningene. Vi må tenke konstruksjon i alt vi gjør,
forteller Breidablik.
- Arkitektkontoret jobber veldig for at selve bygginga av
prosjektene skal begynne tidlig. Entreprenørene har også
sett at det er nyttig, sier Jon Morten. Selv om tidsplanene er
viktige å forholde seg til, avhenger mye av flyten i framdrifta
i hvor godt den tidligste fasen er gjennomført. Arkitektene
er ikke ferdige med et bygg før garantitida er over, men det
blir mindre å gjøre når byggene er i ferd med å reise seg.
Stor takhøyde og et godt arbeidsmiljø, med halvparten av
de ansatte av hvert kjønn, skaper diskusjoner om kreative
løsninger. Det trengs, når offentlige reguleringer setter klare
krav til hvordan boligene kan utformes. Å kombinere det
kreative med det profesjonelle er viktig for å få til spennende og funksjonelle boliger. Eggen Arkitekter AS har 19
ansatte, hvorav 15 er arkitekter.
Liker utfordringer
Jon Morten har jobbet i firmaet siden 1986 og vært deleier
fra 1997. Noen forandringer har det vært i bransjen, og han
har merket at deler av den har blitt mer profesjonelle. Den
teknologiske utviklinga har slått ut både i planleggingsfasen
og utførelsen. Offenlige krav stiller også stadig høyere krav
til profesjonaliteten. Det setter også stadig større trykk på de
som skal finne kreative løsninger, og dermed mer planlegging i alle ledd.
For at prosjektene skal være så godt planlagt som mulig,
trekker arkitektene inn andre faggrupper så tidlig de kan.
Geoteknikere, fagpersoner på vann og avløp, og landskapsarkitekter bør være med fra starten.
Konkurrerer
- Vi vant nettopp en konkurranse om den katolske kirken
som vi skal i gang med, forteller Jon Morten. Skoleprosjekter, sykehjem og andre boligprosjekter ligger også på tegneblokka i mer eller mindre ferdig format. Eggen Arktitektkontor tar for seg nesten hele spekteret av byggeprosjekter.
De ønsker å favne vidt i stedet for å spesialisere seg innenfor
en nisje. Både fordi det er spennende for arkitektene å gjøre
forskjellige ting, og fordi de kan dra med seg erfaringer og
ideer på tvers av prosjektene. Det gjør dem dessuten mindre
sårbare for konjunktursvingninger.
I løpet av et år deltar arkitektkontoret i flere konkurranser. Det krever tid og ressurser som ikke alltid fører til et
oppdrag. Likevel synes Jon Morten at dette er spennende
arbeid, og det gir også god markedsføring opp mot mulige
oppdragsgivere. De får presentert seg grundig når de må
levere planer til et helt prosjekt og får vist hva de kan klare
innenfor gitte rammer. Breidablik synes selv det er veldig
spennende å jobbe med prosjekter der oppdragsgiveren har
en visjon.
Oppdragsmengden framover ser ut til å være bra
- Det ser bra ut i forhold til for et par år siden, men vi må ha
påfyll. I denne bransjen kan man ikke hvile på laurbærene,
avslutter Jon Morten Breidablik
Dermed har de mer enn en type oppdragsgiver å forholde
seg til. Det kan være en kommune som skal utvikle en skole,
eller en privat oppdragsgiver som har hørt hva de driver
43
Vi gratulerer
Vitsestafetten
20 år
Thomas Halsen
Vegard Opland
Erlend R. Devik
Thomas Heggem
Bjørnar Hermann
Jan-Ingvar Helgesen
Ole Einar Fjeldheim
Vitsen kommer
denne gang fra
Ola Sirnes,
Driftsleder i
Teknobygg.
Han utfordrer
Sturla Kaasa
hos Weber
(Maxit)
09.02.1990
19.02.1990
18.02.1990
16.06.1990
20.08.1990
2.10.1990
19.11.1990
30 år
Morten Sørstrøm
Ole Martin Salthammer
Trond Åge Flått
Anders Næss
Stian Haugan
Vidar Granda
24.01.1980
05.02.1980
20.03.1980
21.06.1980
02.08.1980
03.08.1980
40 år
Jan Reidar Rørvik
Tor Even Smevik
Ben Didrik Vaags
Rune Morten Haug
23.01.1970
03.04.1970
29.05.1970
05.07.1970
50 år
Arnt Berset
Arild Olav Solberg
Geir Morten Forbregd
Roger Hepsø
Svein Magne Lian
05.01.1960
20.04.1960
17.05.1960
31.05.1960
20.07.1960
60 år
Torgeir Elverum
01.04.1950
Nyansatte
Teknobygg Konsern AS
Heike Freese
Teknobygg Entreprenør AS
Steinar Røe
Teknobygg Byggfornyelse AS
Martin Kongshaug
Bergkvist
Teknobygg Tekniske AS
Stina Marita N. Levik,
lærling
Byggmester Grande AS
Siv Anita Valstad
Ansettelsesdato
01.01.2010
Ansettelsesdato
01.02.2010
Ansettelsesdato
01.12.2009
Ansettelsesdato
på med lyset!
Ekteparet hadde vært gift i mer enn
20 år.
Hver gang de hadde elsket, hadde
mannen alltid insistert på at lyset
skulle være slukket.
Men etter 20 år, syntes kona at det var
latterlig.
Hun lurte på hvordan hun skulle få
ham til å komme over denne
fjollete vanen.
Så en natt, mens de var midt i en vill,
høylydt, men dog romantisk
omgang, tente hun lyset...
Hun så ned ... og hun så sin mann
holde et batteridrevet
fornøyelsesapparat.... en vibrator!
Bløt, vidunderlig og større enn den
ekte varen.
Hun gikk fullstendig amok.
‘Din impotente skitt.’ Hun skrek til
ham: ‘Hvordan kunne du lyve for meg
i alle disse årene? Du har noe å
forklare!’
20 spørsmål
1. Er Norges Biljardforbund medlem av
Norges Idrettsforbund?
2. Hva kjennetegner en “south paw”-bokser?
3. Når ble Erichsens konditori grunnlagt?
4. Hvilket av verdenshavene er størst?
5. Hvor ble de olympiske sommerlekene
arrangert i 1988?
6. Hvem vant det første Europamesterskapet
i fotball for menn i 1960?
7. Hvem var ordfører i Trondheim
1983 - 1986
8. Er Sør-Trøndelag større enn
Nord-Trøndelag i areal?
9. Når ble Lerkendal stadion innviet?
10. Wilhelm Rasmussen har utført en kjent
statue i Trondheim. Hvilken?
11. Kan en emu fly?
12. Vokser det kristorn i Norge?
13. Hvilket land tilhører øya Korsika?
14. I hvilket land i verden produseres det
mest sement?
15. Hvilken kommune i Sør-Trøndelag har
færrest innbyggere?
16. Hva er William Booth (1829 - 1912)
kjent for?
17. Hva het fruktbarhetsguden i norrøn
mytologi?
18. Hvem fikk Amanda for beste mannlige
skuespiller både i 1987, 1996 og 2000?
19. Hvem spilte både i filmene “Easy Rider”,
“Gjøkeredet” og “Batman”...?
20.Hvem var USAs president 1981 - 1989?
Send dine svar til [email protected]
Vinneren får Norgeskniven Brusletto.
Frist 1. september 2010.
Mannen så henne rett i øynene, og sa
rolig: ‘Jeg forklarer leketøyet ...
Du forklarer barna.’
Gsoodmmer
08.02.2010
Ansettelsesdato
11.01.2010
Vinneren av “20 spørsmål”
i forrige utgave av Samspill var
Rudi Jørgensen, Trondheim Stål AS