Transcript Oahppoplána - Sámi allaskuvla

STUDIEPLAN
Elevforutsetninger og
tilpasset opplæring
15 studiepoeng
Godkjent av nestleder for forsknings- og studiestyret 6.1.2014, på grunnlag av forsknings- og
studiestyrets vedtak i sak DOS 89/13
1. Navn på faget/studiet
Elevforutsetninger og tilpasset opplæring
Ohppiideavttut ja heivehuvvon oahpahus
Accommodated Learning and the Abilities and Aptitudes of Children
2. Generell informasjon om faget/studiet
Studiekode:
Studiepoeng:
Organisering av faget/studiet:
PED380
15
Emnet tilbys samlingsbasert hvor undervisning
og veiledning tilbys i tilknytning til samlingene
3. Del av studieprogram
Studiet er del av Mastergradsstudiet i spesialpedagogikk og tilpasset opplæring.
4. Opptakskrav
Opptaksgrunnlag kan være enten bachelorgrad, cand.mag eller tilsvarende med faglig
fordypning innenfor pedagogikk og/eller spesialpedagogikk, og minimum to års relevant
yrkespraksis.
5. Undervisningsspråk
Norsk med noe engelskspråklig pensum.
6. Innhold
I dette emnet møter kandidaten forskningsbaserte kunnskaper og allmennpedagogiske,
spesialpedagogiske og tospråklighetspedagogiske ideer om urfolkets og nasjonale og
språklige minoriteters opplærings-, lærings- og oppvekstsvilkår
Emnet gir innsikt i utvalgte metoder for arbeid med tiltak for tilpasset opplæring som er
relatert til tospråklighet, flerspråklighet, lesing, innholdslæring, begrepslæring, språkutvikling,
språkrevitalisering og utvikling av godt læringsmiljø
Emnet gir også innsikt i urfolksperspektiv på og faglige tilnærminger til intervensjonstiltak,
skole-hjem samarbeid, barneoppdragelse, rådgivning, differensiering, individuelle
opplæringsplaner, systemperspektiv, opplæringsorganisering og metodiske tiltak for tilpasset
opplæring.
7. Læringsutbytte
KUNNSKAP
Kandidaten:
- har utdypende innsikt i det flerkulturelle og flerspråklige mangfoldet i samfunnet og
opplæringsinstitusjoner, samt teorier og nyere forskningsarbeider om dette
- har bred innsikt i to-/flerspråklig oppvekst og læring og ulike elevforutsetninger
2
- har innsikt i urfolksperspektiv og varierte pedagogiske og spesialpedagogiske (både systemog individrettede) tilnærminger til språk, kultur, oppdragelse, sosialisering og læringsrelaterte
oppgaver og metodiske tilnærminger til utvikling av grunnleggende ferdigheter i
opplæringsinstitusjoner
FERDIGHETER
Kandidaten:
- kan presentere og drøfte problemstillinger
knyttet til allmenpedagogiske, spesialpedagogiske og tospråklighetspedagogiske temaer
- kan anvende tilpassede opplæringsstrategier og metoder for å forbedre vilkåret for
barnas/elevenes opplæring, læring og sosialisering
GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten:
- har kompetanse til å initiere og gjennomføre et allmennpedagogisk, spesialpedagogisk
og/eller tospråklighets-pedagogisk utviklingsarbeid i en pedagogisk institusjon ved bruk av
emnets forskningsbaserte, men også praksisrettede innhold
- har kompetanse til å forholde seg aktivt til pedagogiske problemstillinger og tilpasset
opplæring.
8. Læringsformer
Forelesninger, studentframlegg av studielitteratur, gruppearbeid, tematisk organiserte
seminarer og diskusjoner.
9. Arbeidskrav
Det er to arbeidskrav på kurset:
1. 100 % frammøte på alle kursdager
2. En 3-5 siders oppgave basert på et oppgitt tema. Temaet oppgis av emneansvarlig.
Oppgaven vurderes som «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Begge arbeidskravene må være
godkjent for å kunne ta eksamen i emnet. Kandidatene vil få prosessuelle vurderinger
underveis i studiet.
10. Eksamen
4 timers skriftlig eksamen basert på pensumslitteratur. Ingen hjelpemidler tillatt. Skriftlig
eksamen vurderes med bokstavgradert skala: A-F. A er den beste og E er den svakeste
ståkarakter. F er stryk.
Samisk høgskole er eksamensstedet, men kandidater kan etter søknad få lov til å ta eksamen
på et annet godkjent sted. Søknad om å avlegge eksamen på et annet sted må sendes til
Samisk høgskole 30 dager før eksamensdatoen.
11. Privatister
Ja.
12. Kvalitetssikring
3
Det vises til kvalitetssikringssystemet ved Samisk høgskole, og hvilke
muligheter/forpliktelser studenter har til å evaluere studietilbudet og kvaliteten på tjenestene
ved Samisk høgskole.
På studentnivå evalueres studiet på et evalueringsmøte, og studentene fyller ut et
evalueringsskjema mot slutten av semesteret. På institusjonsnivå evalueres studiet på grunnlag
av studentevalueringer, eksamensrapporter, sensorrapporter og fagrapport.
13. Pensum
Summen av antall sider i kjernepensum er rundt 1200 sider.
Litteratur markert med (*) inngår i kompendium som studentene kan få kjøpt ved SA ved
kursstart.
Litteratur markert med samme bokstav dekker samme emne på ulike språk
Balto, Asta Mitkija (2003): Muitalusat Sámis – kvalitatiivalaš bealit árbevirolaš
bajásgeassimis /Fortellinger fra Sápmi - Kvalitative aspekter ved tradisjonell oppdragelse. I:
Eriksen, E. H. (red): Samiske verdier. Karasjok: Davvi Girji OS 2003. s. 155-193 (8 s) (*) (A)
Balto, Asta Mitkija (2005): Traditional Sámi Child Rearing in Transition: Shaping a New
Pedagogical Platform. In: An International Journal of Indigenous Peoples, Vol 1, No 1
(2005). Auckland: The National Institute of ResearchExcellence in Maori Development,
University of Auckland, New Zealand. s. 90-113 (23 s) (*) (A)
Balto, Asta ja Østmo, Liv (2009): Máŋggakultuvrralašvuođa oahpu sámáidahttin Sámi
allaskuvllas. I: Sámi dieđalaš áigečála 1-2/2009. s. 25-45 (20 s) (*)
Balto, Asta and Østmo, Liv (2012): Multicultural Studies from a Sami Perspective: Bridging
Traditions and Challenges in an Indigenous Setting. In: Hellstèn, M. and Olgac, C. R. (eds.):
Issues in Educational Research, 22(1), 2012. Special issue in intercultural and critical
education. s. 1-17 (17 s) (*)
Beck, Christian (2007): Utviklingen i Basil Bernsteins utdannings- sosiologi med vekt på de
senere år. I: Norsk pedagogisk tidskrift nr 3-2007, i trykking. (20 sider) (*)
Carli, Amalia (1997): Flyktningebørn og deres familier: en tilnærmelse til deres psykosociale
situation. I: J. G. Arenas (red.): Interkulturel psykologi. København: Hans Reitzels forlag. s.
104-123 (18 sider) (*)
Helander, Nils Øivind: De samiske språkene Upubl. Art. 10 s *
Helander, Nils Øivind (2003): Samisk språk fra et verdiperspektiv. I: Claesson, B. (red.):
Samer och ursprungsbefolkningars rättigheter. Göteborg: Göteborgs universitet. s. 199-216
(17 s) (*)
Helander, Nils Øivind (2005): Lese- og skriveopplæring på samisk. I: Alhaug, G., Mørck, E.
og Pedersen, A (red.): Mot rikare mål å trå: festskrift til Tove Bull. Oslo: Novus. s. 107-117
(10 s) (*)
4
Helander, Nils Øivind (2008): Vitalisering og revitalisering av nordsamisk. Publisert foredrag.
I: Váimmus ciegan sániied = I hjärtat gömmer jag orden: samiskt symposium till minne av
Annika Jansson den 4-5 februari 2005/ utg. Lars-Gunnar Larsson & Torbjörn Söder. Uppsala:
Institutionen för moderna språk, Uppsala universitet. s. 35-40 (6 s) (*)
Helander, Nils Øivind (2012): Norgga beale oahppoplána doaibmi guovttegielatvuohta - mo
dan meroštallat? – Sámi dieđalaš áigečála 2/2012. s. 57–83.
(http://site.uit.no/aigecala/files/2013/03/2012-helander.pdf) (Sammendrag på engelsk:
Functional bilingualism) (26 s) (*)
Hirvonen, Vuokko og Balto, Asta (2008): Samisk selvbestemmelse innen utdanningssektoren.
I: Henriksen, J. B. (red.): Gáldu čála, Tidsskrift forurfolksrettigheter 2/2008. s. 97-117 (20 s)
(*)
Hoëm, Anton (2010): Sosialisering. Vallset: Opplandske Bokforlag. s. 1-40 (40 s) (*)
Ijäs, Johanna (2010): Máná earenoamáš sátnehámit. Gaski, H. ja Solbakk, H. T. (doaimm.):
Sámis 6–7/2010. Kárášjohka: Čálliid lágádus. s. 24–27.
(http://www.samifaga.org/govat/doc/samis67.pdf%20%20) (4 s) (*)
Ijäs, Johanna Johansen (2013): Samiske verb – lett for barn! I: Angell, M. (red):
Barnehagefolk 1/2013. s. 41–45 (4 s) (*)
Keskitalo, Jan Henry (2008): Fellesskapsutvikling og inkludering i samisk skole innenfor
rammen av en felles nasjonal skole. Skolepsykologi 2008;Volum 43.(3) s. 37-48
(12 s) (*)
Keskitalo, Jan Henry (2009): Sámi máhttu ja sámi skuvlamáhttu: teorehtalaš geahčastat/Sami
knowledge and Sami school-knowledge: A theoretical condieration. In: Sámi dieđalaš
áigečála 2009 (1-2) s. 62-75 (13 s) (*)
Keskitalo, Pigga Päivi Kristiina and Määttä, Kaarina (2011): How Do the Sámi Culture and
School Culture Converge — or Do They? In: Australian Journal of Indigenous Education
2011; Volum 40. s. 112-119 (7 s) (*)
Keskitalo, Pigga Päivi Kristiina and Määttä, Kaarina; Uusiautti, Satu (2012): Sámi education
in Finland. Early Child Development and Care 2012; Volum 182. Suppl. 3-4 s. 329-343 (15
s) (*)
Nystad, Kristine (2005): Hindrer verdikonflikten mellom hjem og skole Jussa og Mihkku å ta
utdanning? I: Maskulinitet i nord. Kvinneforsks skriftserie; 6/2007. s. 143-170 (20 s) (*)
Rygvold, Anne-Lise (2003): Språkvansker hos barn. I: Befring, E. og Tangen, R. (red.):
Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. s.265-283. (18 s) (*)
Sand, Therese (red) (2008): Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Oslo: Cappelen
akademisk forlag. Kap 5. 6, 7 og 8. (105 s)
Stensland, S. Ø. m.fl. (2011) Posttraumatiske stressreaksjoner hos barn og ungdom. I:
Tidskriftet Paidos 2011; 29(2): s. 60-64 (4 s) (*)
5
Todal, Jon. (2004): ”Det lappiske Tungemaal til at forstaa” – Ei vurdering av
andrespråksfaget som reiskap for språklig vitalisering. I: Solstad, K. J. og Engen, T. O. (red.):
En Likeverdig skole for alle? – Om enhet og mangfold i grunnskolen. Oslo.
Universitetetsforlaget (16 s) (*)
Todal, Jon (2007) Språkleg vitalisering - faktorar som vi ikkje skriv om. I: Bull, T.,
Kusmenko, J. og Riessler, M. (red): Språk og språkforhold i Sápmi. LIT Verlag 2007 (12 s)
(*)
Todal, Jon (2012): Samisk språk i barnehage og skule 2011/12. I: Samiske tall forteller 5.
Kommentert samisk statistikk 2012. Kautokeino: Sámi allaskuvla. s. 104-116 (12 s) (*)
Todal, Jon (2013): Kvantitative endringar i den samiske språksituasjonen i Noreg. I
Raporta/Rapport 1/2013 Samiske tall forteller. s. 15-48 (33 s) (*)
Todal, Jon (2013): Man ollu rievddada sámegiela dillii Norggas? Sámi logut muitalit
Raporta/Rapport 1/2013 s. 17-56 (50 s) (*)
Øzerk, Kamil (1993): Andrespråksinnlæring. Innføring i språkpedagogiske
kunnskapsområder, teorier og modeller. Universitetet i Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt,
rapport 7/93. s. 3- 50 (47 s)
Øzerk, Kamil (2003): Skolereformenes barnebarn: Lærebøker og deres tekster – en spesiell
utfordring for minoriteters skolebaserte læring. I: Beck, C. W. og Hoëm, A. (red.):
Samfunnsrettet pedagogikk nå. Vallset: Oplandske Bokforlag (25 s) (*)
Øzerk, Kamil (2006): Fra språkbad til språkdrukning – modeller for opplæring med to språk.
Vallset: Oplandske Bokforlag. s. 9-79 (70 s) (*)
Øzerk, Kamil (2006): Enten eller… - Polariseringstendenser blant språklige minoriteters
læringsutbytte. Spesialpedagogikk 06/06. s. 10-17 (8 s) (*)
Øzerk, Kamil (2006): Opplæringsteori og læreplanforståelse. Vallset: Oplandske Bokforlag
(Kap 5, 8, 9, 10, 11) (110 s)
Øzerk, Kamil (2010): NEIS-modellen- Språkutvikling, lesing og innholdsforståelse. Vallset:
Oplandske Bokforlag (140s)
Øzerk, Kamil (2011): Pedagogikkens HVORDAN nr 2. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
(130 s)
Øzerk, Kamil ja Juuso, Randi (1999): Pedagogalaš jurddagirji guovttegielalaš
mánaidgárddiide. Guovdageaidnu: Sámi oahpahusráđđi (52 s)
Aasen, Joar (2003): Flerkulturell pedagogikk. Vallset: Oplandske forlag. kap. 4. (40 s) (B)
I tillegg kommer noen dagsaktuelle nye artikler/offentlige dokumenter og handouts på kurset.
6