Transcript Norsk Sjømat 4/2012

NUMMER 4 – 2012
Soloppgang i USA side 8
Omdømmebygging i Narvik side 12
Krabbeliv side 20
Med hval på menyen side 34
Røyk • Kok • Intensivanlegg • Klimaanlegg
Kombidampere
Prosessutstyr
Oppskjærsmaskiner • Vekter og prismerkere
Ismaskiner
Hygieneutstyr
Anticimex
Matsikkerhetsavtale
Pannesteking • Porsjoneringsutstyr
Sager • Kverner
- et omfattende konsept som
gir konkurransefortrinn
Anticimex Matsikkerhetsavtale er et
omfattende totalkonsept der grunnlaget
for suksess er samarbeid. Sammen med deg
sørger vi for at forhold som negativt kan påvirke
næringsmidlenes hygieniske kvalitet avdekkes
og utbedres. Skulle det allikevel oppstå
problemer, vil vi bistå med all vår
fagkunnskap og metoder for at
ikke ditt varemerke skal svekkes.
Klimaanlegg
Fryseutstyr
Terningkuttere • Lakesprøyter
slitedeler
Hullskiver • Kniver • Sagblader
Kontakt oss: 22 70 10 20
Anticimex AS
Boks 7095 St. Olavs Plass
0130 Oslo
Tlf: 815 48 250
www.anticimex.no
CORNELIUSSEN-MYHRVOLD
INDUSTRI AS
FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO • FAX 22 70 10 29
innhold
Fra melkeproduksjon til røykalaks
6
Soloppgang i USA
8
Norsk Sjømat gis ut av
Norske Sjømatbedrifters
Landsforening.
Redaktør:
Svein A. Reppe
Administrerende direktør i NSL:
Svein A. Reppe
Omdømmebygging i Narvik
12
Politiske og institusjonelle samfunnsbindinger
14
Asbjørns spalte: Krabbeliv
20
Et elektronisk verktøy som forenkler og forbedrer daglige rutiner
22
Høst, skolestart – lag sushi hjemme
24
Variabel kvalitet på kystflåtens landinger – hva så?
30
Med hval på menyen
34
Hvilke krav stiller franske innkjøpere omkring bærekraft?
36
Hygieneløsninger
40
CO2 fra Mongstad kan bli fiskefôr 42
Advokatens hjørne: Fy staten – de tapte igjen, det skulle bare mangle! 44
Studietur til Barcelona
47
Annonsesalg:
Kathrine Schjetne
Telefon 72 87 27 77
Mobil 414 32 400
Laks og regnbueørret
48
Web: www.nsl.no
Rett fra rogna: Har forståelsen av holdbarhet gått ut på dato?
51
Abonnementspris:
kr. 490,- pr. år
Abonnementet løper til
det sies opp.
Varmebehandling av oppdrettslaks bryter ned proteiner og endrer råvarens kvalitet 52
Kjøkkenbenken: Gratinerte baconbiffer av hval
57
– Vi gjør arbeidsdagen enklere
58
De unge velger fisk
61
FIAS-NYTT
62
SJØMATNYTT
64
Trondheim:
Telefon 73 84 14 00
Telefax 73 84 14 01
Mobil 916 33 222
Adresse: Pb. 639 Sentrum,
7406 Trondheim
Besøksadresse: Dronningens gt. 7
[email protected]
Redaksjonsråd:
Jurgen Meinert
Frode Kvamstad
Kari Merete Griegel
Kristin Sæther
Forsidefoto:
Fra Seashell på Frøya
© Svein A. Reppe
Grafisk design:
Britt-Inger Håpnes
Trykk:
Trykkpartner AS
ISSN 0807-1551
Bladet er trykket på miljøpapir.
4 norsk sjømat 4-2012
LEDER
Å evne og glede seg
Årets villakssesong nærmer seg
slutten. Fra syd til nord i landet
rapporteres det om et svært godt
fiske, ja nærmest rekordfiske i
mange av landets elver.
Tanaelva, som var dømt
nedenom og hjem som lakseførende elv, er ikke noe unntak. Eldre erfarne fiskere
rapporterer om fangster de
tidligere ikke har opplevd. En
fisker jeg hørte et intervju med hadde hele 60 års erfaring
fra elva. Så han visste hva han snakket om.
Jeg tør hevde at årets sesong vil gå over i historien som et
kjempeår når det gjelder snittvekt på laksen som tas og total
fangst i volum. Når dette skrives er vi ennå bare i slutten av
juli, og jeg kan se av fangststatistikken at flere elver allerede
nå nærmer seg samlet fangst for i fjor. Siden fjoråret også
var et godt år så det skal bli interessant å se hvor 2012 ender
når mer enn en måned gjenstående fangsttid blir lagt til
statistikken.
Når jeg først syslet med statistikk tok jeg og sammenlignet
årets sesong hittil med hele sesongen for år 2000. Dette
ga meg et tydelig signal om at vi fisker langt mere laks nå
enn hva vi gjorde da. Jeg kan også se av statistikken at noen
«bag limit» ikke var gjeldene den gangen, da samme fisker
kunne rapportere både 5 og 6 laks tatt samme døgn. Slik
er det ikke i dag! Nå kan hver fisker bare ta 1 fisk i døgnet,
og om han skulle få flere blir bare den ene rapportert, de
andre slippes mest sannsynlig ut igjen. Hadde all fisk som
ble tatt opp blitt rapportert, selv om den ble satt ut igjen pga
lav vekt, ville fangstvolumet øke ytterligere. Det er vel ikke
mye stas i å komme hjem med en 2 kilos når en vet at elva
står full av+ 5 kilos. Samtidig forklarer dette hvorfor de fleste
elver rapporterer unormal høy gjennomsnittsvekt på laksen
som tas opp.
De siste års fiske, hvor det både er skjerpelser i
åpningstider og hvor det er blitt innført «bag limit», har
medført at fangstinnsatsen i den enkelte elv samlet sett
har blitt redusert. Dette sier statistikken ingen ting om. Det
foretas ingen korreksjoner for fangstinnsats. Dette medfører
at de siste års fangsttall egentlig er bedre enn det som
fremkommer sammenlignet med tallene fra noen år tilbake,
før fangstbegrensningene ble innført.
Grunneiere og ikke minst forvaltere; gled dere over det
som skjer i våre elver nå til dags. Slutt med svartmalingen,
slutt med å fortelle til media hvor elendig alt er. Evn og
gled dere, fortell at sannsynligheten for å få fisk er stor, så
kommer det gjerne flere fiskere også. Det er jo tross alt fra
dem dere nå og i framtiden skal få inntektene fra.
Annonser med QR-koder
Vi vil minne våre annonsører om at de er velkommen, for de som ønsker det, til å
trykke QR-koder i sine annonser i Norsk Sjømat. Dette vil gi annonsene et utvidet
innhold som alle eksisterende og potensielle nye kunder vil ha nytte av.
Det er bare å finne fram smarttelefonen…
Skann QR-koden her og du er på NSLs nettside.
NSL
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening
for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli
medlemmer i NSL.
NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier,
detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art.
Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet.
NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim.
norsk sjømat 4-2012
5
Fra melkeproduksjon
til røykalaks
Etter 28 år som melkebonde hadde Jan Kjølsø
på Hitra fått nok av kuskjit, men ikke av fjøsdrift.
Ut av fjøsdøra for kyrne og inn rykket laksen. Jan hadde like
godt bygd om fjøset til et lite, men flott anlegg til å foredle laks i.
Året var 2007 og HitraLaks AS var en realitet. Av fjøset var det
bare den utvendige rødfargen som minnet om at bygget
en gang hadde huset kyr.
Oppstart
Offisielt startet produksjonen først i 2008
etter at Mattilsynet hadde godkjent lokalene til produksjon av røkt- og gravet laks.
Men Jan innrømmer gjerne at de hadde
tyvstartet litt før for å kunne teste produk-
6 norsk sjømat 4-2012
tene på venner og kjente. Ved å gjøre det
slik var det meste av produktutviklingen
unnagjort ved oppstarten.
Kompanjong
Trondhjemmeren Fredrik Kleven har i
© Tekst og foto: svein a. reppe
mange år drevet hjortejakt på Jans’ eiendom og da Jan behøvede en medeier og
støttespiller i bedriften, var ingenting mer
naturlig enn å spørre Fredrik. Slik ble det,
og dermed var hjortejegeren medeier i
bedriften.
Eget utsalg
I fjøset ved Barmfjorden har Hitralaks eget
utsalg fra butikken som er det første som
møter besøkende på stedet. Butikken er
pen og trivelig, og er du heldig møter du
blide Elke fra Tyskland bak disken. Siden
de fleste av kundene i sommerhalvåret er
tyske sportsfiskere er det greit at betjeningen kan tysk.
Kortreist
Hos Hitralaks er råstoffet i særklasse
kortreist. Flere store lakseslakterier ligger
bare steinkast unna, og disse har siden
oppstarten sørget for et godt og fersk
råstoff til bedriften. Siden mesteparten av
ferdigvarene omsettes i eget utsalg kan en
med rette si at dette er kortreist mat. Produktene bedriften fremstiller er i hovedsak
kald- og varmrøkt laks, samt selvfølgelig
også gravlaks. I tillegg produseres det litt
torsk og kveite i sesongen.
Håndverksbedrift
Det meste av produksjonen ved Hitralaks
foregår etter gode håndverkstradisjoner.
Det fileteres og trimmes for hånd, og selv
om bedriften har en maskin for slicing, så
ser Jan helst at dette også gjøres for hånd.
Avhengig av sesongen så sysselsetter hitrabedriften 2 til 4 mennesker.
Framtiden
Et godt salg om sommeren til tyske fisketurister gir ikke grunnlag for jevn helårsdrift.
Utfordringen til Hitralaks ligger i å finne en
salgskanal som gjør det mulig å nå denne
kundegruppe også vinterstid når de er
hjemme i Tyskland? Som en mulig løsning
på dette er bedriften nå i ferd med å utvikle
et konsept hvor salg via Internett er nøkkelen. Prosjektet har i dag flere spørsmål enn
svar, men innledende prøveforsendelser
har så langt gått bra.
Hitralaks er for en stor del tuftet på
egeninnsats både når det gjelder bygging
og drift. Jan har begge beina godt plantet
på jorda, og da er det lov å gjøre seg ideer
om hvordan framtidas salg skal foregå.
For de som ønsker nærmere informasjon:
www.hitralaks.no
norsk sjømat 4-2012
7
Den norske delegasjonen under høringen i Washington 30. november 2011. Foto: Trond Davidsen
Soloppgang i USA
En 20-års lang kamp for å bli kvitt det gamle åket med dumpingtoll på norsk fersk laks til dette store
markedet er endelig kronet med hell. 26. januar i år falt avgjørelsen i International Trade Commission
(ITC) at ordningen skulle opphøre. I midten av april ble det klart at avgjørelsen var endelig
og ikke ville bli anket.
Prosessen, som går under navnet «Sunset Review», er en mulighet for den dømte
part å fremme sin sak ovenfor ITC hvert 5.
år etter at tollen er innført. Norge har forsøkt seg med dette tidligere uten å lykkes.
Siden 2011 ga en ny mulighet til å fremme
saken bestemte næringas representanter
høsten 2010 at vi skulle gjøre et nytt forsøk.
Norges Sjømatråd, sammen med
advokatfirmaet Akin Gump fra Washington, ble satt til å koordinere den norske innsatsen, og i januar 2011 ble vår
sak fremmet ovenfor ITC. Saken ble av
ITC vurdert som relevant, og en «Sunset
8 norsk sjømat 4-2012
Review» om straffetollen på norsk laks var
dermed offisielt igangsatt.
2011 ble et hektisk år for alle involverte
parter. Flere møter mellom næringsorganisajonene, Akin Gump og Sjømatrådet
ble avholdt både i Norge og i USA. Noe
senere på året ble det gjennomført en
datainnsamling blant de største eksportørene som tilsammen dekket ca 80 % av all
norsk lakseeksport. Dette var nødvendig
for at tallmaterialet skulle bli betraktet
som representativt av ITC.
30. november toppet prosessen seg
med en åpen høring i Washington i regi
av ITC. Her fikk vi for første gang møte
vår motpart, Cook Aquaculture, ansikt til
ansikt. Begge parter stilte med sine prosessfullmektige og flere vitner. Vi fikk i to
omganger mulighet til å argumentere for
saken og i tillegg svare på spørsmål fra de
5 kommisjonærer som deltok. FHL og NSL
hadde ingen aktiv rolle i selve høringen da
vi var parter i saken.
Desember måned gikk med til innhenting av ytterligere data som ITC etterspurte under høringen. På nytt ble representanter fra næringa bedt om å delta i
innsamlingen av data. Det var gitt korte
frister på levering av svar så våre advoka-
© Tekst: svein A. Reppe
ter hadde en hektisk tid. Etter denne siste
øvelsen senket, bokstavlig talt, stillheten
seg over prosessen.
Den 26. januar 2012 gikk ITC til
avstemming og alle 5 kommisjonærer som
stemte gikk inn for å oppheve forordningene mot hel fersk norsk laks til USA.
Avgjørelsen var med andre ord enstemmig.
Vi trengte at 3 kommisjonærer stemte for
oppheving av straffetollen for å vinne, at vi
fikk alle 5 hadde vi ikke regnet med.
Tiden som fulgte etter ITCs avgjørelse ble
brukt til redgjøring av hvilke ankefrister
Cook Aquaculture hadde mot avgjørelsen da dette ikke var helt innlysende. Det
kunne være både medio mars og medio
april. Etter hvert ble det klart at fristen var
i april og vi måtte derfor leve med usikkerheten en ekstra måned. Et stykke ut i
april var det imidlertid klart; vår motpart
avsto fra å anke og avgjørelsen i ITC var
derfor endelig. En 20 års kamp for likever-
Fra møte med ambassadør Wegger Christian Strømmen. Foto: Andreas Dynefors Hallberg
dig markedsadgang for norsk laks til USA
var dermed historie.
Den norske ambassade inviterte
partene i saken til en liten sammenkomst
i Washington den 13. juni. Sunset Review
ble avsluttet på en verdig måte med en middag i residensboligen til ambassadør Wegger Christian Strømmen samme kveld.
Endelig punktum var med dette satt.
Din saltleverandør til
fiskeindustrien
• BERGEN
• HAUGESUND
• SANDVIKA
• TRONDHEIM
• VANNØY
• ÅLESUND
SALTIMPORT AS • P.b. 760 Sentrum, 5807 Bergen
tlf.: 55 33 24 00 fax: 55 33 24 44 e-post: [email protected]
web:
www.salt.no
norsk sjømat 4-2012
9
10 norsk sjømat 4-2012
Møt oss på Nor-Fishing – stand nr D-337
norsk sjømat 4-2012
11
Omdømmebygging
i Narvik
I forbindelse med overlevering av ny flåte og ny båt, inviterte Ballangen Sjøfarm og Mainstream
til åpen dag i havna i Narvik. Hensikten var å gi befolkningen mulighet til å se og lære mer om
oppdrett generelt, og aktiviteten i området spesielt.
Ballangen Sjøfarm og Mainstream driver i
samdrift i Ofotfjorden. I juni fikk de levert
nytt utstyr: Ballangen Sjøfarm fikk levert ny
båt og Mainstream fikk levert en ny flåte.
I forbindelse med dette ble det arrangert
en høytidelig dåp med inviterte gjester til
stede fredag 8. juni. Representanter for
Bergen Group som leverte båten, og Marine
Constructions som leverte flåten var til
stede. Det samme var representanter fra
oppdretternes samarbeidspartnere. Lokale
og regionale politikere var invitert, i tillegg
til representanter fra det lokale næringsliv.
Til sammen var det om lag 90 personer til
stede ved dåpen.
Ordfører i Ballangen, Anne-Rita Nicklasson, var stolt og beæret gudmor for den
nye båten, Ringhorn. Trippel verdensmester
i hundespann, Hege Ingebrigtsen, var gudmor for den nye flåten som har fått navnet
12 norsk sjømat 4-2012
Ofoten. Det ble servert mat og drikke etter
begivenheten, og det ble sagt mye pent,
både om oppdrettsnæringa, om de to oppdrettsselskapene og om det nye utstyret av
de ulike talerne i løpet av kvelden.
Dagen etter dåpen var byens innbyggere invitert til «åpen dag». Da var det mulig
å få komme om bord å se den nye flåten,
som er en stor investering for Mainstream.
I følge leverandøren er det den første flåten
som tar vare på alt avfall for korrekt deponering på land, og dermed «null utslipp»
under drift. Flåten har bl.a. kjøkken, stort
kontor, oppholdsrom, badstue og 5 soverom med egne bad. En dame på omkring
80, som var en av de mange som benyttet
anledningen til å kikke nærmere på flåten,
var synlig imponert over standarden: - Dette
er jo mye bedre enn det som tilbys på
eldresenter!
Om bord i flåten var det også mulig å
smake på fantastiske retter av laks. Og de
besøkende var tydelig fornøyd med det de
fikk smake. «Nydelig!» «Fantastisk godt!»
«Deilig fiskesuppe!» var superlativer som
gikk igjen ved bordene. Ungene fikk også
sitt. Det ble delt ut forskjellige reklameartikler, både fra selskapene og fra materialet
til «Laks er viktig for Norge». Og i tillegg
fikk ungene også is. Utdelingen var tydelig
populær blant de oppmøtte.
Hensikten med å arrangere dåp i havna
i Narvik og deretter ha en åpen dag var å gi
befolkningen mulighet til å se og lære litt
mer om oppdrett. I Ballangen kommune,
hvor Ballangen Sjøfarm har sin hovedaktivitet, har det ikke vært motstand mot
oppdrett. I nabokommunen Narvik har det
derimot vært tilsynelatende stor motstand
mot oppdrett. Det har vært mange negative
© Tekst og foto: kristin sæther
oppslag i avisene, både av journalister og
fra leserinnlegg. Motstanderne har også
samlet inn underskrifter mot oppdrett og
gjennomført sabotasjeaksjoner mot aktiviteten i området.
– Vi ønsker å være så åpen som mulig
om hva som skjer på anlegget, forklarte
Truls Hansen, produksjonssjef Nordland i
Mainstream. Inntrykket fra arrangementet
var også at de besøkende var interessert og
nysgjerrig på aktiviteten, og ikke negative
til oppdrett.
De besøkende fikk også muligheten til
å være med den nye båten ut til lokaliteten
hvor flåten skal ligge. Her ble det gitt god
informasjon om forholdene på lokalitetene, blant annet av driftsleder Knut Inge
Nicolaysen. Selskapene hadde også hentet
en ekstra båt for frakt av interesserte til
lokaliteten om pågangen skulle bli stor.
Og båtene gikk i skytteltrafikk under hele
arrangementet.
Gudmor Anne-Rita Nicklasson, ordfører i Ballangen kommune, døpte båten "Ringhorn".
Iført T-skjorter med påskriften «Laks
er bra for Norge» var ansatte fra Ballangen
Sjøfarm og Mainstream godt synlige og
tilgjengelige for alle besøkende. Og mange
var interessert i å få vite mer, både om det
tekniske utstyret, om lokaliteten og betydningen for området og kanskje mest om
miljøpåvirkningene fra oppdrett. De fleste
hadde fått med seg kritiske argumenter
mot oppdrettsnæringa, men de var også
lydhør for å høre næringas argumenter.
Og mens de voksne fikk informasjon, var
ungene kanskje mest opptatt av det tekniske utstyret, av laksen i merdene og av
det de kunne få utdelt.
Arrangementet var uten tvil en suksess.
Narviks befolkning fikk komme tettere
innpå næringa, og de som besøkte arrangementet var i alle fall både nysgjerrige og
åpne for ny informasjon. I tillegg var det
svært godt mottatt å få gratis smak av ulike
lakseretter.
Det snakkes og skrives mye om oppdrettsnæringa. Og det er ofte de sensasjonspregede sakene som blir høyest prioritert i avisene. Med et arrangement som
dette bidrar man sterkt til å gi et annet inntrykk av næringa. Ottar Bakke, daglig leder
i Ballangen Sjøfarm, og Snorre Jonassen,
administrerende direktør i Mainstream,
var skjønt enige om viktigheten av arrangementet. – Vi tror vi får igjen i mangfold,
men det er vanskelig å måle, sier de.
Norsk Sjømat tror også slike arrangement har stor betydning. Oppdretterne
får vist fram sine positive sider, og skaper
en god mulighet til dialog med befolkningen. Dette kan være en viktig motvekt til
de negative inntrykk man ellers kan få av
kun å lese oppslag i media. Investering i
nytt utstyr er også håndfaste «bevis» på at
næringa utvikler seg og tar i bruk ny teknologi for en stadig forbedring av produksjon og påvirkning av denne.
Norsk Sjømat gratulerer med ny flåte
og ny båt, og et svært vellykket arrangement i Narvik!
norsk sjømat 4-2012
13
Foto: © Kjell Ove Storvik/Norges sjømatråd
Politiske og institusjonelle
samfunnsbindinger
Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) har besluttet å gjennomføre et femårig
forskningsprogram for å belyse årsakene til at torskesektoren har lav lønnsomhet – «Økt lønnsomhet
i torskesektoren». Programmet gjennomføres av Nofima og er organisert i fem arbeidspakker.
Arbeidspakken «Politiske og institusjonelle samfunnsbindinger» ser nærmere på de ulike målene,
ut over de rent bedriftsøkonomiske, som sektoren forventes å bidra til. Første leveransen er levert
i form av en artikkel i fagtidsskriftet «Økonomisk Fiskeriforsking». I artikkelen «Fra krise til krise –
forventinger og svik i norsk fiskerinæring» (Finstad m.fl., 2012) drøftes årsakene til at utviklingen i
filetindustrien, spesielt i Finnmark, framstår som en sammenhengende krise uavhengig av store eller
små kvoter, og med og uten leveranser av utenlandsk råstoff. Med tillatelse fra tidsskriftet gjengis den
delen av artikkelen som omhandler «institusjonelle tilpasninger for en global fiskevarehandel» i en noe
omskrevet form. Interesserte lesere finner hele artikkelen i «Økonomisk Fiskeriforsking» Nr. 1 - 2012
eller på Nofimas hjemmesider (http://www.nofima.no/nyhet/2012/06/krisen-som-ikke-tar-slutt).
Institusjonelle tilpasninger for en
global fiskevarehandel
Norske filetbedrifter har vanskelig for å
hevde seg i det globale fiskevaremarkedet.
Det er flere årsaker til dette. Her vil norske
institusjonelle tilpasninger, som har og har
hatt betydning for konkurransesituasjonen, bli belyst. Endringene er nok mest
merkbare for filetindustrien, men de har
også betydning for utviklingen av øvrige
14 norsk sjømat 4-2012
produksjonsformer og for resten av fiskerisektoren. Sektorens økende eksponering
for internasjonale konkurransebetingelser
henger sammen med institusjonelle tilpasninger i Norge. Til en viss grad kan en si at
de strukturelle endringene som kommer så
godt til syne i filetsektoren, er lagt til rette
for og sanksjonert ved en serie reformprosesser og lovendringer i Norge. Nedbygging av statsstøtten til fiskerisektoren og
endringene av rammebetingelsene i råfiskmarkedet er særegne for fiskerinæringa og
vil bli belyst under.
Generelle institusjonelle forhold som
omhandler alle sektorene i økonomien har
også betydning. Arbeidsmarkedet, med lav
ledighet og høyt lønnsnivå har stor betydning for lønnsomheten i norsk produksjon. I den norske (eller nordiske) arbeidsmarkedsmodellen samhandler offentlige
© TekST: Edgar Henriksen, Nofima, Bjørn-Petter Finstad, Norges fiskerihøgskole & Petter Holm, Norges fiskerihøgskole/Nofima
var den ved det nye havrettsregimet direkte
kontraproduktiv. I denne situasjonen vil
fiskerisubsidier ikke kunne avhjelpe lønnsomhetsproblemer i næringen, bare forsterke dem ytterligere (Brochmann, 1981;
Hannesson, 1978).
Selv om regimeendringen som førte til
avviklingen av fiskerisubsidiene skjedde i
1977, tok det tid før dette slo inn og ble
tatt til følge i fiskerisektoren (Holm, 2001).
Mens Hovedavtalen ble kritisert og mistet
legitimitet ut over i 1980-årene, var det
først ved inngåelser av internasjonale handelsavtaler på begynnelsen av 1990-tallet
(EFTA, senere WTO og EØS) at statsstøtten ble bygd ned og Hovedavtalen endelig
avviklet.
Nedbyggingen av statsstøtten og avviklingen av Hovedavtalen er interessante
på flere måter. For det første innebar det
at filetbedriftene, i likhet med de andre
aktørene i fiskerinæringen, ble eksponert
for lønnsomhetskravet fra internasjonale
markeder på en mer direkte og hardhendt
måte. Mens de tidligere, i kraft av å være
hjørnesteiner, knapt kunne gå konkurs,
ble dette nå gradvis en nærliggende og reell
mulighet. For det andre hadde Hovedavtalen inngått som et element i en større
korporativ og proteksjonistisk næringsformasjon der statsstøtten ble legitimert
ut fra fiskerienes samfunnsmessige rolle.
Mot at staten tok ansvar for lønnsnivået,
skulle fiskerisektoren bidra til å opprettholde bosetting og sysselsetting på kysten.
Med bortfallet av Hovedavtalen var dette
12
10
8
6
4
2
2002
2000
1998
1996
1994
1992
1990
1988
1986
1984
1982
1980
1978
1976
1974
1972
1968
1970
0
1966
Filetindustrien ble bygd opp som ledd i
et ambisiøst moderniseringsprosjekt, der
mange former for myndighetsintervensjon
kom til anvendelse, inkludert økonomiske
subsidier. Brox (1984) beskriver filetbedriftene som "institusjoner" som i likhet
med skoler og sykehus ikke kunne gå
konkurs. Årsaken var at de kunne skjermes fra lønnsomhetskrav og konkurranse
ved hjelp av subsidier. Selv om støtten til
filetsektoren hadde sin særegne begrunnelse i lys av den relativt lave utviklingsgraden i nordnorsk næringsliv, må den
også sees i sammenheng med en generøs
subsidiering av fiskerisektoren generelt.
Svake resultater i fiskerinæringen og en
målsetting om å sikre at fiskeribefolkningen holdt tritt med lønnsutviklingen i
industrien, medførte økende statsstøtte til
fiskerinæringen fra slutten av 50-tallet. Fra
1964 ble det etablert en hovedavtale for
fiskeriene, med staten og Norges Fiskarlag
som avtalepartnere. Selv om fiskernes interesseorganisasjon ble utpekt som statens
forhandlingsmotpart og størstedelen av
subsidiene ble utbetalt i fangstleddet, var
avtalen både formelt og i praksis innrettet
for å sikre høyt og stabile inntektsforhold
for sektoren som helhet (Holm, 1991).
I følge avtalen var subsidiene dimensjonert for å kompensere for svingninger i ressurstilgang og markeds¬forhold. Hensynet
bak var å sikre stabil og god lønnsomhet
i alle næringsledd, slik at fiskerisektoren
kunne bidra til å opprettholde sysselsetting og bosetting på kysten (Holm, 1991).
Dette var igjen koplet direkte til forhandlingssystemet i råfiskmarkedet, regulert i
Råfiskloven og med minstepriser som et
viktig instrument. Med Hovedavtalen var
det altså etablert en direkte forbindelse
mellom sektorens økonomiske tilstand og
de overordnede samfunnsmessige målsettinger. At staten hadde forpliktet seg til å
yte økonomisk støtte ble direkte begrunnet
1964
Avvikling av Hovedavtalen
med utgangspunkt i fiskerienes rolle som
samfunnsbærende sektor på kysten (Hallenstvedt, 1982; Holm, 1991).
Figur 1 viser statsstøtten til fiskerisektoren, i ste kroner, gitt over Hovedavtalen fra
1964 til 2004, da den formelt ble sagt opp
av Stortinget. Figuren bekrefter påstanden
om massiv offentlig støtte på 1960-tallet.
Etter 1980 ser vi en gradvis nedbygging av
statsstøtten. En viktig bakgrunn for denne
reduksjonen er etableringen av det nye
havrettsregimet og etableringen av 200
mils økonomiske soner fra 1977. Innenfor det gamle havrettsregimet, med åpen
adgang og hard internasjonal konkurranse
om fiskeressursene i Barentshavet, var det
uten tvil rasjonelt, sett fra norsk side, å
subsidiere fiskeriene. Hensikten var å øke
effektiviteten og den samlede kapasiteten i
norsk fiskerinæring, slik at større andeler
av fisken i internasjonale farvann kunne
fanges av norske fiskere og bearbeides i norske industrianlegg. At andre fiskerinasjoner
satset på samme strategi og dermed skapte
en samlet overkapasitet og etter hvert desimerte bestander, er en annen sak. Dette er
et viktig eksempel på "allmenningens tragedie" (Hardin, 1968) og var en av de sentrale
faktorene bak etableringen av det nye havrettsregimet (Holm, 2001). Poenget i denne
sammenhengen er nettopp at etablering
av 200 mils soner ga norske myndigheter,
alene eller i samarbeid med andre kyststater,
kontroll over ressursene. Med dette var den
økonomiske rasjonaliteten for å fortsette
med fiskerisubsidiene radikalt endret. Mens
Hovedavtalen før 1977 hadde gitt mening,
Milliarder 2010 kr
institusjoner og partene i arbeidslivet for
å sikre produktiviteten. Modellen har som
forutsetning at virksomheter som ikke er
lønnsomme med det norske kostnadsnivået skal forsvinne og «avgi» arbeidskraften
til lønnsomme bedrifter. Her vil vi imidlertid begrense oss til å omtale de forholdene
som er særegne for fiskerinæringa.
Figur 1: Bevilgninger over hovedavtalen til subsidier av norsk fiskerinæring i faste kroner.
norsk sjømat 4-2012
15
oppdraget svekket på to måter. Dels rent
praktisk ved at fraværet av subsidier og økt
vekt på lønnsomhet ville innebære færre
og mer effektive enheter. Dels ideologisk
ved at de årlige støtteforhandlinger falt
bort som offentlig arena. Med dette mistet
fiskerisektoren den viktigste diskursive
anledning til å forklare og begrunne fiskerienes samfunnsmessige rolle.
Reformer i grenseflaten mellom
fangst- og foredlingsledd
Hallenstvedt (1982) har beskrevet organisasjonsmønsteret i norsk fiskerinæring
slik det vokste fram med utgangspunkt
i krisesituasjonen i mellomkrigstida. Et
hovedmønster er en tredelt struktur,
der fangst, foredling og eksport har vært
organisert hver for seg og i motsetning til
hverandre, med separate næringslover og
organisasjoner. Dette var en del av et proteksjonistisk mønster som skapte en innadvendt oppmerksomhetsstruktur. Med
en spissformulering sier Hallenstvedt at
næringen var organisert med "ryggen mot
markedene", til tross for at over 90 prosent
av fisken gikk til eksport.
Mens en slik næringsstruktur nok hadde sine grunner og ga mening i den tiden
den ble etablert, har den gradvis kommet
under press, dels som følge av det nye
havrettsregimet (Holm, 2001), dels som
følge av liberaliseringen av det internasjonale handelsregimet (Arbo & Hersoug,
1997). Selv om mye av det gamle mønsteret stadig er intakt, har det også skjedd
viktige endringer. I foregående avsnitt har
vi beskrevet endringene i de statlige støtteordninger i fiskeriene. I det følgende skal
vi se nærmere på en annen endring, nemlig
speilvendingen av Sjøgrenseloven av 1992
16 norsk sjømat 4-2012
(Ot.prp.nr. 61, 1991–92). Dette bidro til
en fundamental endring av relasjonene
mellom flåte og foredlingsledd, noe som
skulle få særlig betydning for filetsektorens
posisjon i råfiskmarkedet.
Inntil speilvendingen av sjøgrenseloven i 1992 gjaldt et generelt forbud mot
utenlandske landinger av fisk i Norge.
Dette forbudet, som det riktignok kunne
dispenseres fra ved søknad, hadde sin
bakgrunn i en helhetlig strategi for norsk
fiskerinæring, der en så flåteledd og landindustri i sammenheng. Rent konkret var
forbudet begrunnet i to hensyn. For det
første var det for "å hindre at utenlandske
fiskere oppretter baser på norskekysten".
Dette hadde sin opprinnelse under tida
med fritt fiske. Etter at Norge etablerte 200
mils økonomiske soner (1977) og dermed
fikk kontroll med de viktigste fiskeressursene i norske farvann, ble dette hensynet
mindre aktuelt. For det andre var formålet
med ilandføringsforbudet å sikre stabile
og gode pris og avsetningsforhold i førstehåndsomsetning og eksport (Ot.prp.nr.
61,1991–1992). Det er særlig dette punktet, som angår forholdet mellom fangstledd
og landindustri, som er relevant i denne
sammenhengen. Torskefiskeutvalgets bemerkninger til dette spørsmålet i 1957 er
oppklarende:
I den offentlige debatt er det i den senere
tid reist spørsmål om en bør søke å løse fryserinæringens råstoffproblemer ved å tillate
ilandføring av ferskfisk fra utenlandske trålere. Ved vurdering av dette spørsmål må en
ta i betraktning at de norske fiskere ikke har
disponert en flåte av større båter som kunne
dekke fryserienes råstoffbehov. Går en inn på
utvalgets forslag om bygging av fartøyer med
særlig sikte på fryserienes behov, synes grunn-
laget for de aktuelle forslag om landingsrett for
utenlandske trålere å falle bort. (Torskefiskeutvalget 1957: 69)
Det kompromisset som her skisseres,
og som ble lagt til grunn ved oppbyggingen av filetindustrien på 1950 og
-60-tallet, innebar en gjensidig forpliktelse
mellom fangstledd og landindustri. Mens
filetindustrien, sammen med den øvrige
fiskeindustri, skulle ta imot fangster og
bidra til å sikre fiskerne gode og stabile
priser, var det flåtens oppgave – og da
særlig trålerne – å sikre råstoffleveransene
til fiskeindustrien. Avtalen var balansert
og gjensidig forpliktende, slik at fiskerne
skaffet råstoffet og industrien foredlet det.
Sjøgrenselovens bestemmelse om ilandføringsforbud for utenlandske fartøyer
representerte en institusjonalisering av de
gjensidige forpliktelser og arbeidsdelingen
mellom sektorleddene.
Speilvendingen av sjøgrenseloven
i 1992, der det generelle forbudet mot
utenlandske landinger ble erstattet med
en generell tillatelse, var en svekkelse av
denne nærings¬modellen. Det var flere
grunner til at speilvendingen ble mulig og
skjedde på dette tidspunktet. Foruten at
det nye havrettsregimet var på plass, noe
som hadde gjort frykten for utenlandske
baser på norskekysten mindre aktuell, kom
speilvendingen som et av flere elementer i
en mer omfattende revisjon av fiskerilovgivningen som hadde sammenheng med
den norske EØS-prosessen. Samtidig med
at sjøgrenseloven ble speilvendt, ble råfiskloven justert. I tillegg ble Tilvirkerloven
samt lov om konjunkturreguleringsfond
for torskefiskeriene opphevet (Ot.prp.
nr. 61, 1991–92). Disse lovendringene må
Fersk
160
Frossen
Tilvirket
140
120
I 1000 tonn
100
80
60
40
20
1990
1992
1994
1996
1998
2000
2002
2004
2006
2008
2010
Figur 2: Landinger av torsk fra russiske fiskefartøy i Norge omregnet til rund vekt.
(Kilder: Fiskeridirektoratet, Norges Råfisklag og Sevryba)
ningen, fungerte dermed som startpunkt
for og legitimering av en ny praksis. Med
etableringen av de såkalte frysehotellene,
der råfisken lagres i påvente av eksportsalg, kom det i løpet av kort tid på plass en
infrastruktur som gjorde at fiskerne kunne
utnytte det voksende globale råstoffmarkedet. Speilvendingen, som i utgangspunktet
var ment å lette situasjonen for filetindustrien og som møtte motbør fra fiskernes
organisasjoner i høringsrunden (Ot.prp.
nr. 61, 1991–1992), la grunnlaget for at
vesentlige deler av flåteleddet ble løsrevet
fra sin avhengighet av landindustrien.
Speilvendingen av sjøgrenseloven
svekket altså det lovmessige grunnlaget
for den gamle næringsmodellen og bidro
til at relasjonene mellom fartøyer og
bedrifter ble annerledes. Etter hvert fikk
dette også konsekvenser på tvers av de
etablerte avtalerelasjonene mellom fartøyer
og industribedrifter. Slik vi allerede har
sett fikk trålerne, i tråd med innstillingen
fra Torskefiskeutvalget, innpass i norsk
fiskerinæring i kraft av å være forsyningsinstrumenter for filetindustrien. I mange
tilfeller var denne koplingen lagt inn som
eksplisitte klausuler i de enkelte trålernes
konsesjonsvilkår, slik at de hadde plikt til
å levere sine fangster (eller deler av den) til
bestemte filetanlegg (Dreyer et al., 2006).
Med utgangspunkt i den gamle næringsmodellen og innenfor det korporative
forhandslingsregimet, der norsk fangst i
hovedsak skulle leveres og bearbeides
i Norge, var slike leveringsforpliktelser
forholdsvis uproblematisk. Forpliktelsene
angikk primært fordeling av råstoffet mellom anlegg i Norge, med minsteprisen
som et greit utgangspunkt for å beregne
oppgjøret mellom partene. I takt med at de
gjensidige forpliktelsene mellom flåteledd
og industri ble svekket, samtidig som frysehotellene ga mulighet for direkteeksport
norsk sjømat 4-2012
17
Foto: © Kjell Ove Storvik/Norges sjømatråd
igjen sees i sammenheng med andre endringer, særlig inngåelsen av Frihandelsavtalen
i EFTA i 1989 og den nye Fiskeeksportloven i 1990 (Ot.prp.nr. 27,1989–90). Til
sammen var dette en omfattende endring
av rammebetingelser for fiskeindustrien,
og representerte et oppgjør med et gjennomorganisert og proteksjonistisk omsetningsregime.
I tillegg til dette var det to mer praktiske forhold som spilte inn. Det ene var
ressurskrisen i torskefiskeriene på begynnelsen av 1990-tallet, som gjorde at fiskeindustrien slet med råstofftilførselen og
elendige økonomiske resultater. Den andre
var Sovjetunionens fall, som gjorde det
mulig, i hvert fall på kort sikt, å utnytte
en annen råstoffkilde. Omveltningene i øst
hadde nemlig som en av sine mer spuriøse
konsekvenser ført til at den russiske trålerflåten stod klar til å selge sine fangster
i Finnmark. En speilvending av sjøgrenseloven ville dermed oppheve en byråkratisk
hindring for å løse den akutte råstoffkrisen
for den norske filetindustrien. Som det
framgår av Figur 2 varte direkteimport
av russisk ferskfisk i en forholdsvis kort
periode. Fra midten av 1990-tallet begynte
importen av ferskfisk å skrumpe inn og ble
gradvis erstattet av rundfryst fisk i transitt.
På lengere sikt fikk speilvendingen
av sjøgrenseloven større betydning ved
at den svekket grunnlaget for den gamle
nærings¬modellen, bygd på gjensidige
forpliktelser mellom flåte og industri. Når
fiskeindustrien fikk mulighet for å hente
råstoff i internasjonale markeder, måtte
selvsagt fiskerne ha tilsvarende mulighet til
å selge sitt råstoff internasjonalt. Speilvendingen av sjøgrenseloven, i samvirke med
den generelle liberalisering av fiskerilovgiv-
av rundfrossen fisk til høyere priser, ble
leveringsforpliktelsene mye mer tyngende
og problematiske. I mange tilfeller kunne
nå bedriften ikke betale den pris for fisken
de hadde kontraktsmessig rett til, men som
ellers kunne oppnås ved direkteeksport.
Å overholde leveringsforpliktelsene ville
dermed innebære et direkte tap for trålselskapet. I praksis innebar dette et økende
mislighold av leveringsforpliktelsene (Flåten, 2002; Dreyer et al., 2006; Trondsen &
Ørebech, 2012).
Kontroversene rundt trålernes leveringsforpliktelser viser hvordan globaliseringsprosessen gradvis har trengt inn i
norsk fiskerinæring og utfordrer den gamle
samfunnskontrakten. I utgangspunktet
regulerer slike leveringsavtaler forholdet
mellom en selger og en kjøper, slik at det
er opp til sistnevnte, det vil si det begunstigede landanlegg, å forfølge saken dersom
de avtalte leveranser uteblir. Når denne
mekanismen i mange tilfeller ikke har
vært tilstrekkelig for å sikre fiskeindustrien
råstoff, kan det selvsagt ha gode grunner
sett fra bedriftenes perspektiv. De mange
kontroversene i forbindelse med leveringsforpliktelsene det siste tiåret må forståes
nettopp fordi leveringsforpliktelsene i sin
tid ble etablert ut fra – og stadig oppfattes
som – et forhold som går ut over det rent
forretningsmessige. Leveringsavtalene gjelder ikke bare fartøyets forhold til bedriften,
men springer ut av de forpliktelser fartøy
og bedrift har i felles¬skap til lokalsamfunnet. Når slike forpliktelser er skrevet inn
i trålernes konsesjonsvilkår, kan det ikke
være opp til bedriften å bestemme om de
skal gjøres gjeldende eller ikke. Leveringsforpliktelsene er – ut fra dette perspektivet
– en institusjonell garanti for lokalsamfunnets plass i verdiskapningen i fiskeriene.
Brudd på leveringsforpliktelsene forstås
dermed ikke bare som et svik mot den
begunstigede bedrift, men også som et
svik mot det kystsamfunn der bedriften
befinner seg.
Globaliseringsprosessen har gjort det
vanskelig å følge opp leveringsforpliktelsene. Ved evalueringen av leveringsforpliktelsene ved begynnelsen av 2000-tallet
kom departementet og regjeringen fram
til at de etablerte kontrakter ikke lenger
kunne tolkes bokstavelig. Fra 2003 ble
forskriftene endret slik at leveringsplikten
ble omgjort til en tilbudsplikt. De begunstigede bedrifter hadde ikke lenger krav
på å motta fangstene, bare forkjøpsrett til
markedspris etter en særskilt prosedyre
(Dreyer et al., 2006). Med dette er pliktelementet i leveringsplikten svekket. I stedet for en relasjon mellom tre parter, der
lokalsamfunnets interesser i saken var gjort
eksplisitt og sanksjonert ved offentlige
konsesjonsvilkår, har leveringsforpliktelsen blitt til en rituell øvelse mellom fartøy
og bedrift uten praktisk betydning eller
mulighet for offentlig intervensjon.
I en pressemelding fra juni 2012 (FKD,
2012) annonserer Fiskeri- og Kystdepartementet at det kan bli aktuelt å stramme inn
ordningen med leveringsplikt for trålerne.
Mens en slik innstramming kan sees som
en håndsrekning til utsatte fiskerisamfunn,
vil det ikke forandre på de underliggende
økonomiske forholdene som førte til endringene i 2003. Det er et åpent spørsmål
om dette vil bidra drar til å styrke lønnsomheten som er forutsetningen for en
langsiktig løsning.
Referanser
Arbo, P. & B. Hersoug (1997). The globalization
of the fishing industry and the case of Finnmark,
Marine Policy, 21: 2.
Brochmann B. (1981) Virkinger på lang sikt av statsstøtte til fiskeriene. Serie C: Fiskeriøkonomi No.
1/81. Institutt for Fiskerifag, Universitetet i Tromsø.
Brox, O. (1984). Nord-Norge: Fra allmenning til
koloni. Tromsø: Universitetsforlaget.
Dreyer, B., J.R. Isaksen & B.I. Bendiksen (2006).
Evaluering av leveringsplikten. Rapport 1/2006.
Fiskeriforskning, Tromsø
FKF (2012). Vil sikre råstoff hele året. Pressemelding
Nr.: 50/2012. Fiskeri- og Kystdepartementet.
Finstad. B-P., Henriksen, E. & Holm, P.(2012). Fra
krise til krise – forventninger og svik i norsk fiskerinæring. Økonomisk fiskeriforskning. Årgang 22. Nr.
1-2012:pp33-54.
Flåten, O. (2002). Samfunnsøkonomisk utredning
av ordningen med leveringsvilkår. Utredning for
eierskapsutvalget. Norges Fiskerihøyskole, Tromsø.
Hallenstvedt, A. (1982). Med lov og organisasjon.
Tromsø: Universitetsforlaget.
Hannesson, R. (1978). Economics of Fisheries. Bergen – Oslo – Tromsø: Universitetsforlaget.
Hardin, G. (1968). Tragedy of the commons. Science, 162, pp. 1243–1248.
Holm, P. (1991) Særinteresser versus allmenninteresser i forhandlingsøkonomien. Om hovedavtalen
for fiskerinæringa. Tidsskrift for samfunnsforskning,
32, pp. 99–119.
Holm, P. (2001). The Invisible Revolution. The Construction of Institutional Change in the Fisheries. A
dissertation for the degree of Doctor Philosophiae.
Norwegian College of Fishery Science, University of
Tromsø, Tromsø.
Ot.prp.nr. 27 (1989–90). Tillegg til Ot.prp. nr. 3 for
1989-90 om lov om regulering av eksporten av fisk
og fiskevarer
Ot.prp.nr.61 (1991–92) Om endringer i fiskerilovgivningen. Fiskeridepartementet
Torskefiskutvalget (1957). Innstilling fra Torskefiskutvalget 1957. Vedlegg til st.meld.nr 71 for 195
Trondsen, T. & P. Ørebech (2012). Rettsøkonomi for
fornybare ressurser: Teori og empiri, med særlig vekt
på forvaltning av fiskeressurser. Universitetsforlaget,
Oslo.
Møt oss på nor-fishing 2012
Under hele messen
treffer du oss på stand D-337
Velkommen
18 norsk sjømat 4-2012
Konsernet Nor Tekstil er med sine ca 750 ansatte og en omsetning
på ca 530 millioner Norges største aktør innen sin bransje. Totalt
består konsernet av nærmere 20 avdelinger, som primært leverer
tekstil- og vaskeritjenester til helsesektor, hotellnæring, industriog handelsnæring samt offshore. Konsernet er akkreditert ihht.
NS-EN ISO 14001 og er ledende i bransjen innenfor miljøvennlig
vaskeriproduksjon. Hovedkontoret er lokalisert i Florø.
Nor Tekstil har vaskerier/avdelinger
på følgende steder:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ålesund
Molde
Florø
Trondheim
Ski
Skien
Telemark
Drammen
Stavanger
Kristiansand
Voss
Vadheim
Sogndal
Valen
Bergen
Mongstad
Åsane
Bodø
Glomfjord
Vår visjon:
Best på vask og utleie av tekstiler
Denne visjonen har vært retningsgivende for
etablering av vår miljøpolitikk og kvalitetspolitikk,
som legger klare føringer for hvilke verdier og
handlinger som er gjeldene i vår virksomhet på
områdene helse, miljø, sikkerhet og kvalitet.
Nor Tekstil takker for avtalen med FIAS, og ser frem
til et godt samarbeid med aksjonærene.
Se også Nor Tekstil sine hjemmesider på:
www.nortekstil.no
norsk sjømat 4-2012
19
Foto: © Ole Walter Jacobsen
Krabbeliv
Vossingene har sitt smalahove. I tidligere tider skremte de kystens folk på dør da det ble lagt på bordet
med sin grinende tanngard og et avsjelet øyeeple. På samme vis snudde vossingene i døra da de fikk
en hel krabbe servert under sine besøk i kystlandskapet. Forfatteren Bjørn Rongen skrev en novelle for
lenge siden om engelske turister som forvillet seg opp på en fjellgard i Vossetraktene, og fikk servert
smalahove og hver sin tollekniv. Det fortelles at de løp vettskremte tilbake til Bergen og tok første
englandsbåt hjem, overbevist om at de var havnet blant kannibaler.
Foto: © Asbjørn Ekse
Smalahove og krabbe har en del likhetspunkter. En gang kjærkommen hverdagsmat, men så etter hvert kultmat i de mest
sofistikerte urbane miljøer. Begge delikatessene krever ellers innsikt i skapningens
generelle anatomi, og begge byr på mange
skiftende smaksopplevelser som gjør valg
av rett vin omtrent umulig. Øl og dram
blir lett å ty til når nykokt krabbe eller
smalahove kommer på bordet. Det har lett
for å bli en god og munter stemning når
slik mat serveres. Vi inviterte et 50-talls av
våre kunder til krabbelag i Oslo midt på
70-tallet, røft tildekket ved langbord på
lageret og med velkjente Per Hafslund fra
fjernsynet som kveldens innleide kåsør.
Han påviste i kjent stil stående på en
tomkasse midt i lokalet at hunnkrabben
20 norsk sjømat 4-2012
hadde to vaginalåpninger. Arne Hestenes
fra Restaurantspalten i Dagbladet som også
var gjest ved evenementet, hadde denne
overskriften neste dag i spalten sin: ”Fiskegrosssist med to vaginalåpninger”. Begge
omtalte personligheter er ikke lenger blant
oss, men minnene om en særdeles frodig
krabbekveld lever fortsatt hos de som var
med og fortsatt er i blant oss.
Innledningen på denne spalten kan
synes lett forvirrende. Men det er som
oftest en dypere mening bak om alt, og
skal flere motiveres til å spise krabbe må vi
fortelle at her venter en ny og spennende
smaksopplevelse. Faktisk er det slik at en
rekke godt voksne mennesker avstår fra å
prøve seg i ren mangel avkunnskap, og den
asbjørns spalte
mye omtalte ”paven” omtales med skrekk
og gru. Krabbeskjell er en grei måte å spise
krabbe på, men et krabbeskjell har ingen
sjel slik som den hele krabben har. Et langt
måltid der du gradvis blir kjent med dyret
som lå på din tallerken slik Vårherre skapte
det, er en helt annen opplevelse enn å gafle
i seg ferdigsortert krabbekjøtt.
Er du glad i krabbe så fortsett med
det du liker, men et møte med den hele
kokte krabben er en opplevelse å ta med
seg. Ikke noe annet sjødyr har så mange
frodige egenskaper som taskekrabben, og
nå i august og utover høsten er det tid for
å glede deg selv og andre med et aldri så
lite krabbelag.
Sesonger er sterke ”drivere” i matomsetningen, og utover høsten står de i kø.
Det er lam og fårikål, det er lutefisk og
pinnekjøtt, rakefisk og svineribbe. Strategisk sett posisjonerer krabben seg litt
foran alle disse tyngre matopplevelsene,
og er perfekt fra nå og ut over høsten.
Krepsefisket i innlandet var tidligere
en ettertraktet sesongopplevelse tidlig
i august, men er etter hvert blitt historie for folk flest. Krabben passer derfor
perfekt til å innta denne plassen. Restaurantbransjen har ikke vært flinke til å
utnytte denne muligheten til å lage liv og
røre på utestedene, og det er vår jobb på
leverandørsiden å fortelle de om denne
flotte muligheten til å skape salg. Rett
nok finnes det enkelte unntak, og krabbe
har funnet sin plass på skalldyrplatåene som nå blir mer vanlig på menyene.
Krabbe egner seg ikke til å serveres på
hvit duk. Bruk gråpapir rett fra rullen, og
rydd plass for trefjøl og knekkere, nok
servietter og slipp stemningen løs. Det
kreves innsyn og erfaring for å bli en god
krabbekjenner, og her er det duket for
fremvekst av en ny ekspertise hos gjesten slik vi opplever den hos de velkjente
lutefiskelskere med sitt ”elsk i kveld”.
Som skrevet, sesongen står for døren
og det er bare å ønske lykke til. Postgirobygget hadde en suksessang som kom for
noen år siden og som fortsatt er like populær. ”En solskinnsdag” heter melodien med
Asbjørn Ekse har vært aktiv i fiskebransjen siden 1970, og har fått
sin egen spalteplass i vårt fagblad –
”Asbjørn’s spalte”.
tekst og musikk skrevet av Arne Hurlen,
og for krabbenæringen må det være oppløftende når artisten synger ”at krabber er
det best han vet”, og att på til er han ikke
snauere enn at han dekker på ”med lys og
røde roser og åpner en Veuve Cliquot”. .
Ha en fin krabbehøst.
Asbjørn
Fra fjorårets krabbelag på Restaurant Havsmak i Oslo som måtte forlenges med 14 dager. Havsmak er en av restaurantene i Fursetgruppen og er
gode på sjømat. Krabbefestival startet de med for 10 år siden, og arrangementet er blitt en suksess. Foto: Ole Walter Jacobsen
norsk sjømat 4-2012
21
Et elektronisk verktøy
som forenkler og forbedrer
daglige rutiner
Extend AS ble ny samarbeidspartner med FIAS i fjor, og holder til på Pirsenteret i Trondheim.
Programvaren EQS er en helhetlig løsning for kvalitets- og virksomhetsstyring som er nyttig for alle
i organisasjonen. EQS er bransjeuavhengig, og 100 % web-basert. Systemet er tidsbesparende, gir
oversikt og øker bevissthet rundt kvalitet i organisasjonen. EQS medfører ikke mer, men bedre styring
og kontroll, og gir samtidig mulighet til å koordinere kontroll og oppfølging på en optimal måte.
Med EQS bruker ikke medarbeiderne
unødig tid og energi på å lete etter siste
gjeldende utgave av et dokument. Riktig
informasjon ligger raskt og lett tilgjengelig
for oppslag eller bruk i EQS. Systemet har
også avansert søkemulighet. Behovet for
plasskrevende papirutgaver av dokumenter blir redusert, og distribusjon i organisasjonen forenkles vesentlig. Startsiden er en
brukervennlig arbeidsflate tilpasset ulike
brukergruppers behov, hvor organisasjonens egne ord og betegnelser er utgangspunkt. Via en nettleser har brukere enkel
22 norsk sjømat 4-2012
tilgang til aktuelle dokumenter overalt
hvor de befinner seg i jobbhverdagen. Ressurser blir frigjort til annet faglig arbeid.
Samtidig kan medarbeidere på alle nivå
medvirke i utvikling av kvalitet på organisasjonens arbeidsområder.
EQS kan brukes til å registrere alle
hendelser og oppgaver der strukturert
etterbehandling eller rapportering trengs.
Som støtte for beslutninger kan det hentes
ut fleksible rapporter basert på sammenstilling av registrerte data. Rapportene er
alltid oppdatert, og ledelsen kan raskt få
overblikk over situasjonen rundt omkring
i organisasjonen. Tilpasset rapportering
etter virksomhetens behov, gjør det mulig
å sette i verk nødvendige tiltak i tide for å
hindre tap av verdier eller anseelse.
Alle kvalitetsrelaterte dokumenter og
oppgaver samles i EQS. Ved å ha en samlet
og ryddig struktur, blir sårbarhet i forbindelse med utskifting av personell redusert,
samt at opplæring går greiere. EQS har
en rekke fordeler, og bidrar på vei mot
størst mulig verdiskapning over tid. Systemet forenkler hverdagen ved at mange
© Tekst: Frode Kvamstad. foto: Måsøval Fiskeoppdrett.
manuelle oppgaver knyttet til kvalitets- og
styringssystemet blir overflødig. EQS gir
revisjonsoppgaver og påminnelser, samt
ivaretar mye bakgrunnsinformasjon automatisk. EQS støtter arbeidet med akkreditering eller ISO-sertifisering.
For å sjekke om Extend sine påstander holder mål, tar vi en prat med to av
leverandørens kunder innen havbrukssektoren.
Roger Sørgård er daglig leder for Kråkøy Slakteri AS på Hongsand i Roan. Slakteriet har omkring 25 ansatte og slakter 50
tonn laks per dag. - Som et mindre slakteri
må vi satse på kvalitet, sier Sørgård. Fisken
kjøres med trailere nedover i Europa, samt
at noe går med fly fra Gardermoen. Kråkøy
Slakteri anskaffet EQS i november 2011,
og bruker systemet både til avvikshåndtering, driftsprosedyrer og daglige skjema til
oppfølging av produksjonen.
-Ansatte som ikke var så vant med bruk
av data, var nok litt skeptiske til å begynne
med, innrømmer Sørgård. - Systemet er
likevel så enkelt i bruk, at innføring har gått
over all forventning. Vi bruker for eksempel elektroniske skjema for rutiner som
kontroll av bil, dokumentasjon av renhold,
sjekkliste for glass, prøvetaking til analyse
og kontroll av sluttprodukt. Resultatet er
en forenkling ved at mye papir og permer
er vekk, samt at vi har fått mye bedre oversikt, sier Sørgård videre. - Nå er det lett å
finne fram nødvendig informasjon, både
internt i bedriften og som dokumentasjon
mot kunder, eksportører og myndigheter.
Vi anser EQS som et kjempegodt redskap
for daglige oppgaver, som vi helt klart sparer tid på, hevder Sørgård fornøyd.
Avviksbehandling er en annen forbedring Sørgård ønsker å trekke fram med
innføring av EQS. Tidligere ble registrerte
avvik notert på et papir, og satt i en perm
der det gjerne kunne bli litt avglemt. EQS
forenkler oppfølging av avvik ved at alt blir
mere synlig, og det er ukomplisert å opprette tiltak. Systemet lar deg ikke glemme
avviket, før tiltak er gjennomført. - Vi
bruker også fargeindikatorer i oversikter
og rapporter, noe som gjør at man på et
øyeblikk ser oppdatert status. Det er litt
jobb med oppbygging av systemet, sier
Sørgård til slutt, men vi har fått et veldig
nyttig verktøy som sparer tid og gir oss
bedre oversikt.
Marianne Stordahl er kvalitetskoordinator hos Måsøval Fiskeoppdrett AS på
Frøya. Selskapet har gjennom tre generasjoner vært en familiebedrift med lokalt
eierskap, og har nå i overkant av 30 ansatte. Flere enkeltstående oppdrettsbedrifter
i Sør-Trøndelag inngår i samdriften, som
omhandler bl.a. smoltproduksjon, matfiskproduksjon, slakting og salg av laks. Stordahl har ansvar for internkontrollsystemet,
og har gjennom sin rolle som koordinator
god oversikt over det meste som foregår i
virksomheten.
Måsøval har brukt EQS et lite års tid,
og benytter systemet til driftsprosedyrer,
rutinekontroller av lokalitet, avvikshåndtering og ikke minst til alle NYTEK-relaterte
dokument. For tida er Stordahl i full gang
med å få lagt all nødvendig dokumentasjon i forhold til NYTEK-forskriften inn i
EQS. - Det er et omfattende stykke arbeid å
håndtere alle anleggssertifikat, servicekort,
brukerhåndbøker osv, - til og med på egenprodusert ekstrautstyr som utfôringsbukk
er det krav om brukerhåndbøker, sier
Stordahl. - EQS fungerer veldig bra som
støtteverktøy på denne type arbeid. Ikke
minst er det lett å få oversikt, og lett å finne
fram dokumentasjonen man trenger. Historikken som systemet automatisk ivaretar
er verdifull i forhold til raskt å kunne se
hvor for eksempel en bestemt not har vært
tidligere.
Ifølge Stordahl er det svært lav terskel
for å lære seg å bruke EQS. Systemet tilpasses behovet til den enkelte enhet og bruker,
og da blir det få knapper og enkle menyer
å forholde seg til. Brukerne ute på anlegget
kommenterer at det er veldig enkelt å søke
etter informasjon. Stordahl forteller videre
at hun registrerer økt aktivitet i forhold til
at for eksempel røkterne bidrar på dokumentasjonsjobben. Ved at resultatene blir
lett tilgjengelig ser de verdien av å legge
inn data. Med 5 knappetrykk kan de faktisk ha rapportert dagens jobb, og slipper å
fylle ut papirskjema.
På Måsøval har de en bevisst holdning
i forhold til å registrere avvik. - Hensikten
med avvikshåndtering er ikke å finne syndebukker, men å få til forbedring og læring
i virksomheten. Med hjelp av EQS går
det veldig greit, sier Stordahl. Avviksrapportene gjør det enkelt å finne hendelser
som går igjen på de ulike enhetene, og gir
støtte for å foreta overordna grep. Det kan
være mer opplæring, skifte av leverandør
og lignende. Rapportene blir og utgangspunkt for kunnskapsutveksling mellom
enhetsledere internt, slik at de kan lære
av hverandres uønska hendelser. I tillegg
peker Stordahl på nytteverdien av å få
oversikt over reelle kostnader knyttet til
avvik og avvikstyper.
Som administrator på EQS i Måsøval
har Stordahl blitt en meget avansert bruker, og gjør mye av den interne oppbyggingsjobben på systemet. Det var litt tungt
å få tak på i starten, men hun fikk raskt
grep på å bygge menyer og skjema, flytte
og linke dokument med videre. - Jo mere
tid man bruker på oppbygginga, jo mindre tid bruker man på rutineoppgavene
senere, hevder Stordahl. - Noen «barnesykdommer» i forhold til havbruk har det
vært med EQS, sier hun, men hun skryter
av upåklagelig oppfølging av konsulenten
fra Extend. Stordahl ser det som en stor
fordel at Extend sitter inne med erfaring fra
havbruksbransjen, og kan bidra med gode
løsningsforslag. - EQS koster en del, men
er absolutt verdt det, avslutter Stordahl.
Extend AS ble etablert som programvareselskap i 1996, og utvikler og selger webløsninger til både offentlig og privat
sektor. Programvaren EQS er et helhetlig fagverktøy for virksomhetsstyring, som bidrar til å hjelpe kundene til økt
effektivitet og ønsket kvalitet på det arbeidet som utføres, til lavest mulig kostnader. Selskapet har gjennom mange år
investert betydelige beløp i utviklingen av EQS, som er bygd på ISO-standarder og støtter sertifisering og akkreditering.
Spennet i kundemassen er stort, – minste kunde hittil har 4 ansatte, den største har 15 000.
norsk sjømat 4-2012
23
Foto: © Aina Hole/Norges sjømatråd
Høst, skolestart
– lag sushi hjemme
Hver fjerde nordmann som har spist sushi i løpet
av det siste året har også laget sushi hjemme.
Få mattrender har vokst raskere enn
sushi har gjort de siste årene.
En undersøkelse som Norstat har gjennomført for Norges sjømatråd viser at 40
prosent av nordmenn har spist sushi det
siste året. En undersøkelse fra AC Nielsen
vier at omsetningen av sushi som ferdigmat
økte med hele 82 prosent i løpet av 2011.
Sushi er definitivt også en global trend og
et eksempel på det er at franske cateringsbedrifter nå leverer mer sushi enn pizza på
dørene i Paris.
24 norsk sjømat 4-2012
Den viktigste bevegelsen sushi har
gjort de siste årene er fra restaurantbord
til kjøkkenbenker. Norstat-undersøkelsen
til Norges sjømatråd viser at 25 prosent
av dem som har spist sushi i løpet av det
siste året også har laget sushi selv, og tre
fjerdedeler av oss synes det er ganske eller
veldig lett å lage sushi hjemme.
Lyst til å prøve?
Norges sjømatråd setter i gang en sushikampanje til høsten. Informasjonsmateriell blir
tilgjengelig i dagligvarebutikker i hele lan-
det. Hjemmesiden Godfisk.no byr også på
mange spennende oppskrifter samt filmer
som viser hvordan du lager de ulike sushirettene. Norsk Sjømat har valgt ut et knippe
oppskrifter til denne artikkelen.
Når man lager sushi hjemme, er det
viktig å være svært nøye med råvarene. Si
ifra i fiskedisken om hva fisken skal brukes til, og forsikre deg om at den er helt
fersk! På velutstyrte dagligvarebutikker får
du kjøpt både syltet ingefær, sushi ris, nori
flak og wasabi. Sushi ris er mer klebrig enn
vanlig ris, og er den beste å bruke.
© Tekst: kari merete griegel, Kilde: Norges sjømatråd
Foto: © Studio Dreyer-Hensley/Norges sjømatråd
Alt. 1:
•200 g renskåret laks i strimler på ca. 1 cm
•5 dl kokt og tilsmakt sushiris
(se oppskrift)
•6 ark noritang
•1/2 agurk, i strimler på ca. 1/2 cm,
samme lengde som nori-arket
•1 avocado, skrelt og skåret i tynne strimler
Alt. 2:
•200 g kokte, rensede reker
•5 dl kokt og tilsmakt sushiris
•6 ark noritang
•1/2 agurk, i strimler på ca. 1/2 cm,
samme lengde som nori-arket
•1 mango, skrelt og skåret i tynne strimler
•1 vårløk, renset og skåret i tynne ringer
Utstyr: Bambusmatte, plastfolie
Tilbehør: Soyasaus, wasabi og syltet ingefær
Sushiris
8 dl sushiris
0,5 dl riseddik
1,5 ss sukker
1 ts salt
1. Legg et ark noritang på bambusmatten.
Fordel et lag kokt ris utover arket. Unngå å
legge ris helt ut i kanten øverst på arket. Ha
litt eddikvann på fingeren, og gni det utover
kanten på arket. Legg reker eller strimler med
laks, agurk og avocado på risen.
Framgangsmåte
•Skyll ris i kaldt vann til vannet blir klart.
•La risen ligge 20 minutter i kaldt vann.
•Ha like mye vann som ris i en kasserolle
med lokk, kok opp og la det koke godt i
ca. 3-4 minutter.
•Trekk kasserollen til side og skru platen
ned til laveste trinn. La risen trekke på
svak varme til alt vannet er borte, ca. 15
minutter.
•La risen avkjøles i et fat med høye kanter.
•Rør sammen riseddik, sukker og salt til
alt er oppløst. Sushiedikken skal etter
japansk tradisjon være lett syrlig. Vil du
ha den søtere så kan du justerer dette etter
egen smak
•Hell litt av sushieddiken over risen og
vend forsiktig inn. Risen skal være klebrig
og ikke bløt. Det er derfor viktig at du justere mengden og ikke har i alt på en gang.
•Dekk risen med et fuktig kjøkkenhåndkle
slik at den beholder fuktigheten.
Tips: Sushieddik kan du også kjøpes ferdig,
og kalles "Sushi seasoning".
4 porsjoner
Risen skal ha romtemperatur. Ha en bolle
med vann tilsatt et par ss eddik til å dyppe
fingrene i underveis i tilberedningen av rullene. Kle gjerne bambusmatten med plastfolie før bruk for ekstra god hygiene. Her
brukes laks, reker, agurk og avocado.
Sashimi
4 porsjoner
2. Rull sammen til en fast rull ved hjelp av
bambusmatten, som om det var en rullekake.
Klem rullen god sammen inne i bambusmatten. Legg evt. i kjøleskapet til alle ruller er
ferdige.
3. Skjær hver rull i to, og del så videre i to og
to til du har fått åtte biter.
Foto 4 bilder: © Synøve Dreyer/Norges sjømatråd
Maki sushi trinn for trinn
Foto: © Studio Dreyer-Hensley/Norges sjømatråd
4 posjoner
Ingredienser:
200 g laksefilet uten skinn og bein
200 g kveitefilet uten skinn og bein
4 stk kamskjell
Soyasaus med sesam og lime
1 dl lys soyasaus
1/2 stk lime
1 ts sesamolje
Sashimidressing
2 ss løk
2 ss sylteagurk
1 ss selleri
3 ss kapers
6 ss sake
4 ss lys soyasaus
4 ss hvitvin
2 ts mirin
Tilbehør:
rettich
gulrot
Framgangsmåte:
Det kan være lurt å:
•Tenke på at mat til mange tar litt lengre tid.
norsk sjømat 4-2012
25
•Holde litt tilbake på saltholdige ingredienser og krydder, og heller smake til mot
slutten.
•Her kan du velge om du vil lage en soyasaus med sesam og lime eller en sashimidressing. Du kan også bruke soyasaus
hvis du ønsker det.
15 noriflak
2 ts wasabi puré
½ agurk
1gul paprika
200 g fersk kveite
200 g røyket laks
Krabbemaki med mango og agurk
sushi til 4 personer
Sashimidressing
•Finhakk løk, sylteagurk, stangselleri, og
kapers.
•Bland dette sammen med de øvrige
ingrediensene, og la det stå å trekke litt
i kjøleskapet. Mirin er en risvin med lavt
alkoholinnhold som fås kjøpt i asiatiske
forretninger.
Sashimi
•Skjær sjømaten i tynne skiver og anrett
pent på et fat sammen.
•Server med soyasaus med sesam og lime
eller sashimidressing, og gjerne tynne
strimler av rettich og gulrot.
Slik gjør du:
Varm opp riseddik, sukker og salt, og rør
til alt er blandet. Avkjøl laken. Skyll risen i
en sil under rennende vann helt til vannet
begynner å bli klart. Kok opp vann og ris,
og legg på lokk og la det koke forsiktig i 15
minutter. Skru av varmen og la kjelen stå i
ro i 10 minutter.
Slå risen utover ett brett og tilsett den
avkjølte laken. Vend ofte på risen slik at
den blir avkjølt fortest mulig. Hold risen
tildekket med et fuktig klede til den skal
brukes.
Når risen er ferdig, er det på tide å tilberede de øvrige ingrediensene.
Foto: © Bent Raanes og Sarah Cameron Sørensen/Norges sjømatråd
Kutt paprika og agurk i tynne strimler.
Skjær røykelaks og fersk kveite i tynne, fine
skiver. Smør litt wasabi puré på venstre
siden av noriflakene.
Legg så på en spiseskje med ris, og en
bit hver av kveite, røyket laks, agurk og
paprika. Rull deretter sammen fra venstre
mot høyre som et kremmerhus. Bruk litt
vann og et par riskorn for å ”lime” endene
sammen.
Eple- og Soyasaus
Her kan du enten bruke vanlig soyasaus
som dyppesaus, eller blande denne smakfulle sausen.
Partysushi
Til 15 biter
Du trenger:
350 g sushi ris
2 ss sukker
1 ts salt
4,5 dl vann
4 cl riseddik
26 norsk sjømat 4-2012
Du trenger:
1 finhakket eple
1 ss søt soya (kecap manis)
2 ss salt soya
2 ss østerssaus
Finhakket gressløk
Revet limeskall
Salt og pepper etter smak
Slik gjør du:
Bland sammen alle ingredienser, og smak til
med salt og pepper.
Foto: © Kim Holthe/Norges sjømatråd
Syltet ingefær til servering
Soyasaus med sesam og lime
•Press saften av lime i soyasausen og rør
inn sesamolje.
400 g sushiris
1 dl riseddik
70g sukker
salt
1 mango
½ agurk
2 krabbeskjell
kjøtt fra 2 krabbeklør
1 ts chili finhakket
1 ts ingefær finhakket
1 ts hvitløk finhakket
1 ss limejuice
1 ss olivenolje
sesamfrø
soya
wasabi
syltet ingefær
rullematte
Framgangsmåte
Kok risen som forklart på pakken. Kok opp
riseddik med sukker og litt salt, og smak til
risen med dette. Ta ut kjernen av agurken,
og kutt agurk og mango i strimler. Bland
chili, hvitløk og ingefær med krabbekjøttet i
en bolle. Tilsett lime og olivenolje.
Klem risen flat på en rullematte med plastikk film over til ca 8*16 cm stor ”flak”. Ca.
Foto: © Studio Dreyer-Hensley/Norges sjømatråd
5-7 mm. tykt. Legg på en stripe mango,
agurk og krabbekjøtt i midten av ”flaket”, og
rull dette til en fin maki i rullematten. Ta ut
rullen og dryss på sesamfrø. Kutt passende
skiver, og server med soya, wasabi, syltede
ingefær og gjerne noen ekstra krabbeklør
hvis du har.
Ura- og gunkan maki
4 porsjoner
Ingredienser:
6 dl sushiris
6 ss riseddik
2 ss sukker
1 ts salt
4 stk noritang
bambusmatte
Chilimajones
2 ss majones
1 ss sweet chilisaus
1/2 stk avokado
Gunkanmaki
2 stk kamskjell
1 ts lodderogn
1 ts vårløk
1 ss majones
1 krm kajennepepper
Uramaki
2 fileter varmrøkt makrell
1/2 dl sesamfrø
wasabi
syltet ingefær
Tilbehør:
lys soyasaus
Framgangsmåte:
Det kan være lurt å:
•Tenke på at mat til mange tar litt lengre
tid.
•Holde litt tilbake på saltholdige ingredienser og krydder, og heller smake til mot
slutten.
•Kok risen etter anvisning på pakken eller
følg fremgangsmåte som beskrevet her.
•Rør sukker og salt i riseddiken til alt er
oppløst. Ha eddiken over risen når den
er avkjølt og vend forsiktig inn. Pass på
at risen ikke blir for fuktig, juster derfor
mengden gradvis.
Uramaki
•Uramaki er når risen ligger på utsiden av
noritangen.
•Ta en bambusmatte og dekk med plastfolie. Del noritangen i to og legg den ene
halvdelen på bambusmatten med den
ruglete siden opp.
•Fordel risen jevnt utover noritangen med
fingrene. Snu så noritangen slik at risen
blir liggende ned mot plastfolie.
•Lag chilimajones ved å røre sammen
majones og chilisaus.
•Legg makrell og avokado langs midten av
noritangen. Legg på litt chilimajones. Du
kan også benytte annen sjømat.
•Løft den ene siden av matten som er mot
deg og hold fyllet på plass med fingrene.
Rull slik at de to kantene av ris og noritang møtes. Press lett langs bambusmaten
for at rullen skal holde sammen.
•Dryss over litt sesamfrø på utsiden av
rullen.
•Bruk en kniv fuktet i eddikvann for å
skjære rullen i to like store deler. Legg de
to halvdelene parallelt med hverandre og
skjær dem i 8 like store biter.
Gunkanmaki
•Hakk kamskjell i biter og bland med litt
lodderogn og tynne skiver vårløk.
•Vend inn litt chilimajones.
•Fukt hendene så risen ikke kleber. Lag
en nigiri risball, risballen skal ikke være
høyere enn 2 cm.
•Legg en strimle noritang rundt risballen,
og fest endene av noristrimmlene ved å
presse et riskorn på den ene enden, og
overlapp med den andre enden. Strimmlene med noritang må være noe høyere
en risballen for å skape et hulrom.
•Legg så i blandingen med kamskjell i
hulrommet over risballen.
•Server ura- og gunkanmaki med soyasaus, wasabi og ingefær.
norsk sjømat 4-2012
27
28 norsk sjømat 4-2012
Marinader, sauser,
krydder
Kryddertarm/ark
Røkt tarm/ark
eksklusiv distributør
av revolusjonerende produkter
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo • Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 • E-mail: [email protected]
www.worldpac.no
norsk sjømat 4-2012
29
Kvalitet på kystflåtens landinger av torsk, men også annen hvitfisk var blant vårens temaer på
Kystfiskarlagets så vel som Råfisklagets årsmøte. Her fikk forsamlingene presentert resultater fra
forskning gjort ved Nofima som gir sterke indikasjoner på at effektivitet har prioritet foran kvalitet i
kystflåten, og at det er et stort potensiale for bedre kvaliteten på landingene. Terje Kjølsøy
(Ålesundfisk) fulgte opp over for Råfisklaget med sine erfaringer som eksportør. Han hevet at
kvaliteten har blitt verre, og at kun halvparten av kystflåtens landinger har en tilfredsstillende kvalitet.
Kjølsøy og undertegnede la fram bilde- og videodokumentasjon som understreket poengene.
Ingen i de nevnte forsamlinger imøtegikk våre framstillinger. Organene fattet derimot vedtak som
bekrefter at de deler vår virkelighetsoppfatning og at de ser behovet for å snu trenden. Men som en
kjent prest og visesanger har uttrykt det: «Halleluja er lettere sagt enn gjort».
På de samme møtene presenterte statssekretær Kristine Gramstad departementets
arbeid med ny melding til Stortinget. Tema
for melingen er: Norge- verdens fremste
sjømatnasjon. Når det gjelder fiskeriforvaltning og produkter fra pelagisk sektor, havbruk og vesentlige deler av den ombordfryste hvitfisken, har departementet trolig
en takknemlig jobb med gitte tema. Ut
fra det som er sagt overfor vil man nok
slite mer når fersk hvitfisk blir tema. Her
varierer kvaliteten alt for mye, fra «verdens
30 norsk sjømat 4-2012
fremste» til fisk som er svært langt unna å
fortjene denne benevnelsen.
Det ble også lagt fram dokumentasjon
som tyder på at norsk saltfisk bedømmes
som mindreverdig vare og blir derfor dårligere betalt enn islandsk i de viktige markedene i Spania og Portugal. Norsk fersk
rund fisk sliter også med rennomméet.
Norske tradere melder om utenlandske
industrikunder som gir svært dårlige tilbakemeldinger når fisk fra store fangster
har vært benyttet. Om bord fryst rund fisk
foretrekkes og betales bedre. Det kan heller
ikke sees bort i fra at det er sammenheng
mellom kvaliteten på råstoffet som leveres
og den dårlige lønnsomheten til store deler
av hvitfiskeindustrien.
Nofima har i andre artikler (f. eks SognGrundvåg & Henriksen, 2012) beskrevet
at i førstehåndmarkedet er sammenhengen
mellom pris og kvalitet i beste fall svak. Derfor er det økonomisk rasjonelt for fiskene
å prioritere effektivitet foran kvalitet. Med
unntak av i 2009, da effekten av finanskrisen
Foto: © BFrank Gregersen, Nofima
Variabel kvalitet på
kystflåtens landinger
– hva så?
© Tekst: Edgar Henriksen, nofima
Det første næringas aktører kan gjøre er
å følge kvalitetsforskriften (Anon., 1996).
Den stiller krav til umiddelbar bløgging (§36.3.) for alle fiskesalg der dette er påkrevd,
og til snarest mulig sløying etter utblødning.
Snarest mulig sløying er nærmere definert
til 4 timer for fisk med åte og 12 timer for
fisk uten åte (§3-3.4.). Det er imidlertid et
unntak for 12 timers kravet i perioden 1.
januar til 30. april. Da må imidlertid Mattilsynet varsles dersom fangsten skal holdes
usløyd lengre enn 12 timer. Det er heller
ikke tillatt å lagre torsk og hyse mer enn 24
timer i CSW eller RSW om bord. Dagens
praksis der svært store fangster, ofte fanget
over flere dager, levert usløyd, og deretter
lagret lenge på land i påvente av sløying, er
et åpenbart brudd på kvalitetsforskriften av
både fisker og fiskekjøper. Det bør være en
enkel sak for myndighetene å kontrollere
sløyetidspunkt eller lagringstid om bord
mot fangstdagboka. Dersom fartøyet ikke
har fysisk adskillig på fangst etter fangsttidspunkt, skal all hvitfisk med åte (med
unntak for fisk unntatt fra bløggebestemmelsen) være sløyd før det har gått 4 timer
etter at første fisken er kommet om bord.
Dette gjelder hele året også når skreien er
full av sild på vinteren. Det framgår også av
samme forskrifts § 1-10 at det ikke er tillatt
å omsette til folkemat fisk som er buktært,
har galle- eller leverflekker, er blodsprengt
eller oppløst i fiskekjøttet. Dette gjelder også
dersom Mattilsynets vurdering skulle være
at det ikke er forbundet med helserisiko å
omsette slik fisk. Den billeddokumentasjonen som ble vist på årets årsmøte i Råfisklagets viste fisk som åpenbart skulle ha vært
destruert. Råfisklaget ber i sitt vedtak om at
pålegg om destruering som tiltak for å bedre
kvalitet bør gjøres oftere av Mattilsynet. Ved
destruering bør det kanskje også vurderes
å gi større kvotetrekk enn fangstmengden
f. eks 200 %, dersom fisker bærer vesentlig
ansvar, når kjøper er ansvarlig – bot på toppen av fullt oppgjør til fisker.
Myndighetene kan også vurdere å
sende et klart signal til alle parter om at
praksisen med landing av store usløyde
fangster, som det tar dagevis før blir sløyd,
er sterkt uønsket også om vinteren. Dette
kan f.eks. gjøres ved å sette et eksplisitt
tidskrav for sløying av åtefri fisk (gjerne
vesentlig lengre enn 12 timer) som gjelder
i tidsrommet 1. januar til 30. april. Dette vil
også gjøre kontrolloppgaven enklere.
Selv om det byr på problemer, som
nevnt over, så er det fortsatt slik at fiske-
Foto: © Sjurdur Joensen, Nofima
og kunstig høye priser slo inn samtidig, brukes sjelden anledningen til kvalitetstrekk på
fangstene. Fiskekjøpere rapporterer om støy
og trusler om boikott, når kvalitetstrekk blir
diskutert. Når god kvalitet belønnes kommer kravet om «overpris» til alle. Fiskerne
kan også fortelle om gnisninger dem i mellom når yrkesbrødre drister seg til å antyde
at de bør ha bedre betalt for fisk som har
utmerket kvalitet. De innarbeidede handlingsmønstrene skal det mer enn gode intensjoner fra Råfisklaget og Kystfiskarlaget for å
bryte. Redaktøren har bedt meg om å utfordre næringa på hvilke mulige grep som kan
tas for å bedre kvaliteten. Grepene kan tas av
enkeltaktører, av næringas organisasjoner, av
myndighetene, eller av alle i felleskap.
Et enstemmig Råfisklagsårsmøte ba i
år Fiskeri- og Kystdepartementet om å ta
initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe som
skal ha som målsetning å fremme konkrete
tiltak for ytterligere å forbedre kvaliteten
gjennom hele verdikjeden. Råfisklaget vil ha
FHL og Mattilsynet med på laget. Dette kan
være veien å gå, men det forutsetter at alle
parter følger opp tiltakene. Det er ofte ikke
mangler på gode intensjoner eller regler
som er problemet. De etterleves i mange
tilfeller ikke og håndheves heller ikke.
norsk sjømat 4-2012
31
kjøper både kan avvise fangster og betale
etter kvalitet (trekk og overpris). Med de
utslagene kvalitet kan gi på driftsresultat
er det vanskelig å forstå at muligheten
ikke brukes i større grad. Med rekordhøye
kvoter til neste år er det liten fare for å bli
uten fisk. Et samlet kjøperkorps bør kanskje benytte anledningen til å ta invitten
fra Råfisklaget og samarbeide om å påvirke
kvaliteten i riktig retning.
Erfaringene viser at prising etter kvalitet
virker. En av årsakene til ombordfryst fisk
sitt gode rykte, er at fangstens kvalitet får
direkte betydning for oppgjør til rederi og
mannskap både i positiv og negativ retning.
Kvaliteten kan sjekkes når kjøp vurderes og
i 14 dager etter salgsdato, eller så lenge fangsten er på lager i Norge. Ved dokumenterte
avvik kan det reklameres. Oppgjørsreglene
i kystflåten er slik at eventuelle kvalitetstrekk må være avtalt før sluttseddel skrives.
Deretter er det ikke mulig å reklamere. I
de tilfellene kvalitetsmanglene er synlige er
denne praksisen rimelig. Også ferskt råstoff
32 norsk sjømat 4-2012
kan imidlertid ha skulte mangler. Dette forekommer spesielt på større snurrevadfangster
i deler av året, der tilsynelatende lytefri fisk
etter noen få dager nærmest går i oppløsning. I slike tilfeller er det direkte urimelig
at det ikke skal kunne reklameres. Reglene
hindrer den pedagogiske effekten det er for
reder og fiskere å måtte ta den økonomiske
konsekvensen av måten fisken er fanget og
behandlet. Dette vil imidlertid kreve at fangsten kan spores til riktig fartøy. Råfisklagets
oppgjørsregler derfor sees nærmere på.
Ombordfrysing og leveringsplikt diskuteres for tiden heftig. Mens fersk landet
fisk gir størst lokale ringvirkninger i ensidige fiskerisamfunn, er om bord fryst fisk
prisvinneren på grunn av kvaliteten. I lys av
den variable kvaliteten på ferske leveranser
framstår da som et paradoks at et ønske om
økte ferske leveranser, kan svekke vår evne
til å framstå som «verdens fremste sjømatnasjon».
Det bør også vurderes å bruke reguleringsforskriften og/eller kvalitetsforskrif-
ten til å begrense bruksmengde, ståtid og
fangstmengde. I og med at bløgging og
sløying er kritiske faktorer for kvalitet bør
dekksutstyr og antall mann om bord sette
begrensinger på tillat dagsfangst. Godt rigga
og godt bemanna fartøy vil kunne fiske mer.
Det er godt dokumentert at krokfanget
fisk jevnt over har bedre kvalitet enn fisk
fra andre redskap. Fra aktører i markedet
hevdes det at krokfanget torsk bidrar til å
holde prisen høy for alle redskap. I og med
at hverken kjøperne eller fiskernes egne
organisasjoner ser ut til å ville premiere
«krokkvalitet», bør kanskje myndighetene
vurdere å bruke kvotesystemet. Kvotebonus
brukes for å premiere levendefangst. Det
bør også vurderes for krokfangst.
Referanser
Anon. (1996), Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer.
FOR 1996-06-14 nr 667. http://www.lovdata.no/for/
sf/fi/fi-19960614-0667.html
Sogn-Grundvåg, G., Henriksen E. (2012). Pris, kvalitet og forhandlingsmakt. Norsk Sjømat nr. 1-2012:
pp14-17.
Besøk oss på NorFishing stand D-327
KSESS HISTORIEN!
BLI DEN NESTE SU
shing 2012
Møt oss på Nor-Fi
12
14. - 17. august 20
d:
an
St
NSL/FIAS
Hall: C Stand: 337
Velkommen!
norsk sjømat 4-2012
33
Fakta
• Kvoten i 2012 er 1286 Vågehval
• Antall fangstfartøy er denne
sesongen nede i 17
• Disse fartøyene har kapasitet
til å ta ut hele kvoten
• Fangsten i 2011 var bare ca 600 dyr
– trenden er nedadgående
• Mindre enn 25% av fangsten
ble i 2011 distribuert gjennom
dagligvarekjedene
• Langt over 90% av all fangst
ble i 2011 fryst
• Lav lojalitet til bransjestandard
for kvalitet
• Liten grad av produktutvikling
• Ingen merkevarebygging
34 norsk sjømat 4-2012
Med hval på menyen
Hvalprodukter er i ferd med å innta kjøttdiskene igjen – som
ferskvare med høynet kvalitet. Bak ligger en gedigen snuoperasjon
der både produsenter, restauranter og dagligvarehandel har deltatt.
De fleste av oss kjenner til hvalbiffen fra
50-60-tallet. Nedfryst og litt tørr. Hverdagsmat, men ikke mer enn som så. Omtalen rundt fangst har heller ikke vært den
beste de siste årene, og så mye som 95
prosent har gått til nedfrysing.
Oppfordring
For to år siden kjørte Norges Fiskarlag,
Innovasjon Norge og flere andre aktører, et
prosjekt rundt kommersialisering av hvalprodukter. Konklusjonen etter arbeidet
var. "Hvalnæringa bør samle seg i en merkevareforening. I tillegg bør de gå sammen og
danne kommersielle nettverk".
Ole Mindor Myklebust som er deleier
i fangstskuta Kato, og som i mange år
har drevet Myklebust Trading på Harøya
i Møre og Romsdal, tok ballen. Han fikk
satt sammen og mobilisert både et prosjekt
© TekST: Åse Dragland, sintef
og et bedriftsnettverk der han involverte
Norgesgruppen/SPAR (dagligvarehandel) og
Fursetgruppen (hotell/restaurant/catering).
SINTEF Bedriftsutvikling ble også med i
nettverket som prosjektleder.
Kvalitetshval og kvalitetsprodukter
Hovedtanken bak arbeidet var at man ville
utnytte den fantastiske råvaren på en bedre
måte gjennom nye, forbrukervennlige
produkter. Myklebust ønsket seg eierskap
til en kvalitetsstandard på produktet og
etablerte konseptet "Kvalitetshval fra Norskehavet". Hvalen er da fangstet i perioden
mail-august ved Svalbard, Bjørnøya og Jan
Mayen av fangstskuta Kato.
Prosjektleder Johny Torp ved SINTEF
forteller: - Bransjen har vært lite markedsrettet tidligere, så her handlet det om å snu
tenkingen fra å være produsentorientert
(frosset blokk i fryser) til å bli mer kundeorientert. Det ble viktig å få den kommersielle delen inn i prosjektet, og vi måtte rett
og slett gå ut og høre hvordan restaurant og
dagligvare-bransjen ønsket å få hvalkjøttet
presentert.
Svaret var at man ønsket seg mer fersk
vare. Restaurantene kunne tenke seg mer
enn biff, nemlig kjakestykker og tailmeat.
Dagligvarehandelen ønsket seg ferskvare –
pakket i skinpack, slik vi er vant å få andre
kjøtt-varer presentert i disken.
– Dette var kommersielt og bedriftsøkonomisk interessant, men betød sam-
tidig at når hvalen havner på dekk, må disse
delene skjæres ut allerede her, sier Torp.
Tidligere har stort sett alt blitt til biff.
Lyse utsikter
Nå settes alle kluter til for å få revitalisert
hele verdikjeden fra fangst til bord. Målsettingen for 2012 er at 25 prosent av kjøttet
skal selges fersk.
Myklebust Trading har for lengst skiftet navn til Myklebust Hvalprodukter, og
logo og lay-out er endret. En rekke tester
har vært foretatt det siste halvåret, og fire
produkter selges nå i alle SPAR og
Eurospar-butikker: Hvalkjøtt til
gryte/wok, mørnet biff, mørnet
indrefilet- og lettrøkt hvalkjøtt.
Alle produktene har oppskrifter
bak og QR-kode som bringer
kunden til en side med
flere oppskrifter.
Prosjektet skal gå til 2013. Dette året
kjøres piloten, og i ettertid skal partene
evaluere det som er gjort: Hva kjøpes det
lite og mye av? Er pakningsstørrelse bra?
Skal det utvikles nye mørnede, marinerte
produkter?
– Det hyggelige er at bare i løpet av 14
dager har det blitt solgt mer ferskt kjøtt
enn det ble i løpet av hele fjoråret. Avisene
har side opp og side ned om verdens beste
råvare som befinner seg utenfor døra vår,
og det hele tegner bra, opplyser Johny Torp
ved SINTEF Bedriftsutvikling AS.
www.myklebusthvalprodukter.no
norsk sjømat 4-2012
35
36 norsk sjømat 4-2012
Foto: © Kjell Ove Storvik/Norges sjømatråd
© Tekst: Ingelinn E. Pleym, Pirjo Honkanen, Bjørg Nøstvold og Frode Nilssen, Nofima
Hvilke krav stiller franske
innkjøpere omkring bærekraft?
Nofima har gjennom prosjektet ”Etterspørselforhold knyttet til bærekraft og miljø” blant annet
sett nærmere på hvordan miljøkrav påvirker industrielle kjøpere og hvordan norsk fiskeindustri er
posisjonert i forhold til krav til bærekraft i viktige markeder for norsk sjømat. Det er viktig å ha kunnskap om hva innkjøperne blir påvirket av og hvilke utslag dette gir i kravspesifikasjoner til leverandører.
I denne artikkelen ser vi nærmere på om norsk sjømatnæring møter franske innkjøperes krav.
Prosjektet er finansiert av FHF.
En intervjurunde med profesjonelle innkjøpere i Frankrike har kartlagt betydningen av bærekraft og i hvilken grad bærekraft er inkludert i innkjøpskravene deres.
Detaljister, grossister, tradere, catering- og
industriaktører ble intervjuet. I dag er det
i følge Marine Stewardship Council (MSC)
847 MSC-merkede produkter i det franske markedet. Dette er en kraftig vekst fra
282 MSC produkter i 2010. Store supermarkedskjeder som Carrefour, er en viktig
pådriver for denne utviklingen. De siste
årene har de kjørt store kampanjer med
fokus på ansvarlig handel og bærekraftig
utvikling. Samtidig har utvalget av MSCmerkede sjømatprodukter i Carrefour økt
fra 11 i 2010 til 36 i 2012.
Bærekraft som krav ved innkjøp
i ulike type bedrifter
Bærekrafts sertifisering er ikke et krav hos
franske innkjøpere slik det i større grad
kan være i andre europeiske land. Likevel blir også innkjøperne her mer bevisst
dette aspektet. En viktig forskjell mellom
Frankrike og land som Tyskland og Storbritannia, er at de sosiale forholdene til
arbeiderne er vel så viktig som miljømessig
og økonomisk bærekraft. Blant de som ble
intervjuet hadde 15 av 20 bedrifter inkludert bærekraft i sine generelle retningslinjer
for innkjøp, og 9 av dem hadde spesifikke
retningslinjer for innkjøp av bærekraftig
sjømat. Implementering av retningslinjene
kunne imidlertid være alt fra at bærekraft
nevnes, til spesifikke mål for hvor stor
del av innkjøpene som skulle komme fra
bærekraftig produserte varer. Ingen hadde
absolutte krav til bærekraftdokumentasjon.
Lister med bruk av trafikklys symboler
(WWF og Greenpeace) som indikasjon på
om fiskearter er bærekraftige eller ikke er
godt kjent blant bedriftene. Flere av bedriftene ville likevel ikke bruke disse som et
grunnlag for å forkaste fiskearter fra sortimentet, da de mener at listene mangler
presisjon eller fremstår som unøyaktige.
De største selskapene utviklet i stedet egne
lister for ”arter de ikke skal kjøpe”, ”arter
de kan kjøpe” og ”arter som er foretrukket”.
Listene er basert på sammenholding av
informasjon om størrelsen på fiskebestandene fra ulike kilder som miljøorganisasjoner, vitenskapelige rapporter og Seafood
Choice Alliance guide. Noen brukte også
størrelse på fisken som kriterium, da ut fra
hva som var godkjente størrelser i regelverket. Ingen arter var blitt tatt ut av sortimentet på bakgrunn av fangstredskaper som
var brukt, men noen av bedriftene hadde
gjort seg tanker om det. Eksempelvis forventet to at bunntråling ville bli forbudt i
fremtiden og en unngikk å kjøpe pelagisk
fisk fra trål i gyteperioder. Tre bedrifter
foretrakk fisk fra linebåt og en nevnte
hummer fanget med teine som foretrukket
fangstmetode. De bedriftene som oppga at
de ikke hadde kuttet arter var industriaktører som kun kjøpte et begrenset utvalg,
eller enkelte grossister og tradere som fungerte som rene mellomledd hvor de kjøpte
det kundene etterspurte og ellers hadde få
incentiver for å stille krav til bærekraft.
Ingen av bedriftene som ble intervjuet
hadde avsluttet forhold til leverandører
som følge av brudd på retningslinjer for
bærekraft. Dette ble begrunnet med at
gode leverandørforhold tok tid å bygge
og dermed var det viktigere å jobbe med
leverandørene for å operere i henhold til
kravene, enn å finne ny leverandør.
Alle selskapene inkludert i undersøkelsen gav imidlertid uttrykk for at de i stadig
større grad etterspurte dokumentasjon
som bekreftet at produktene var produsert
i henhold til spesifikke kriterier, enten det
var snakk om bærekraft, miljø eller ansvarlig
produksjon.
Detaljist og grossist/importør
Detaljist og grossist-/importørleddet står
for det største volumet av sjømat som
importeres fra Norge blant bedriftene som
ble intervjuet. Detaljistene stiller strengere
krav til bærekraft og har i større grad fokus
på bærekraftig sjømat enn hva er tilfellet for grossist/importørene. Detaljistene
synes å være mest påvirket av press fra
ulike miljøorganisasjoner og alle hadde tatt
arter ut av sortimentet. Det var kun en av
bedriftene som ikke brukte MSC-merkede
produkter, denne hadde i stedet et formelt
samarbeid med en miljøorganisasjon. Til
sammenligning hadde kun en grossist/
importør fjernet arter fra produktsortimentet. Ut fra våre intervju fant vi at det
var størst variasjon blant disse bedriftene.
norsk sjømat 4-2012
37
Halvparten forhandlet MSC-merket fisk,
men også her var det delt hvorvidt de samarbeidet med miljøorganisasjon eller ikke.
Det illustrerer at aktørene har ulik strategi,
på tross av at de er utsatt for det samme
eksterne presset.
Industriaktørene
Industriaktørene, som relativt sett står for
en vesentlig lavere andel av volumet som
importeres fra Norge, hadde alle inkludert
bærekraft i sine generelle retningslinjer for
innkjøp. Alle bedriftene unntatt en, hadde
dessuten spesifikke retningslinjer for bærekraftig sjømat. Blant disse hadde halvparten
tatt arter ut av sortimentet basert på disse
retningslinjene. Ingen av dem hadde samarbeid med miljøorganisasjon, men to av dem
førte MSC-merkede fiskeprodukter.
Catering og Tradere
Catering bedriftene stiller krav til bærekraft generelt og spesifikt til sjømat, og
synes å være de som har kommet lengst
i å inkludere bærekraft i sine strategier.
Alle hadde tatt arter ut av sortimentet, alle
38 norsk sjømat 4-2012
brukte MSC-merkede produkter, og det
var kun en som ikke samarbeidet med en
miljøorganisasjon. Bedriftene ser imidlertid ikke ut til å satse på en strategi hvor
100 % av produktene skal være sertifisert
som bærekraftig, og stiller ikke absolutte
krav om dette hos leverandørene. Tradere
var ikke spesifikt opptatt av bærekraft da
deres fokus var å levere det som til en hver
tid var etterspurt, uavhengig om det var
bærekraftig produsert.
Har franske innkjøpere en
foretrukket merkeordning?
Franske forbrukere foretrekker fersk fisk,
men innkjøperne gav uttrykk for at det
var vanskelig å få pålitelig informasjon
omkring bærekraft på vill og fersk fisk,
sammenlignet med frossen og oppdrettet
fisk. I likhet med andre markeder, synes
det å være en generell aksept for at fersk
villfisk kjøpt i spotmarkeder vanskeligere
kan tilfredsstille ulike kjøpskriterier som
eksempelvis bærekraft, da ferskhet fører
til lite tid for kontroll av et stort og stadig
endret utvalg fra mange (små) leverandø-
rer. Gode systemer for sporbarhet blir her
et avgjørende element for legitimering av
bærekraft. De forskjellige standardene for
bærekraft har på ulike måter søkt å løse
dette behovet, og slik sett gjort at produkter som er sertifisert med eksempelvis
MSC-merket har en fordel når innkjøpere
har et behov for legitimering. For frossen
og oppdrett fisk derimot, er det bedre
kontroll med verdikjeden. Innkjøpene
skjer ikke like hyppig og består av større
kvanta og færre arter. Det gir rom for bedre
kontroll av informasjons-, produksjons- og
prosesseringsforhold.
Alle som ble intervjuet kjente MSC som
et merke for bærekraftig sjømat. Imidlertid
var det ikke alle som kjente til hvordan
standarden til MSC fungerte, likevel var
de tydelig for eller i mot merket. De som
var i mot var også de som hadde dårligst
kunnskap om standarden. Over halvparten
forhandlet MSC-merkede produkter, og
vurderte å føre et fast utvalg. Av disse anså
litt over halvparten MSC som den beste
standarden tilgjengelig for bærekraftig
sjømat, mens resten brukte MSC-merkede
produkter for å møte kunders krav, spesielt
fra Sveits, Tyskland og Østerrike. Franske innkjøperes etterspørsel styres altså
ikke bare av hva som foregår internt i det
franske markedet, men påvirkes også av
kravene fra handelspartnere i andre land.
Den kanskje viktigste kritikken mot MSCmerket fra et fransk ståsted var at standarden ikke vurderte de sosiale forholdene
for arbeiderne eller kvaliteten ved selve
produktet. De har altså en videre forståelse
av bærekraft enn den MSC bruker. Det ble
også fremmet kritikk om at kunder ikke
kjente MSC-merket, og sjelden etterspurte
garanti for bærekraftig produksjon. Noen
innkjøpere er dermed i større grad påvirket
av markedets etterspørsel enn av press fra
miljøorganisasjoner.
Blant merker for bærekraft er det MSC
som har størst utbredelse i Frankrike.
Andre merker ble nevnt, men gjerne av
bare en eller to bedrifter. Noen fler nevnte
Mr. Goodfish programmet, hvor to av dem
vurderte å ta i bruk Mr. Goodfish artsliste
i nær fremtid. Programmet er under utarbeiding, men målet er å gi råd om hvilke
fiskeslag man kan spise som er bærekraftig
forvaltet og hvilke restauranter og fiskeforhandlere som bruker disse fiskeslagene.
Listen fungerer altså etter samme prinsipp
som listene til Greenpeace og WWF.
Møter norske sjømateksportører
innkjøpernes krav?
Franske industrielle kjøpere etterspør, men
har ingen absolutte krav om MSC eller tilsvarende sertifisering per i dag, slik vi ser
i land som Tyskland og Storbritannia. Det
synes likevel å være en trend at stadig flere
innkjøpere etterspør produkter som er sertifisert som bærekraftig, både som følge av
press fra miljøorganisasjoner og bedriftens
behov for å verne om sitt omdømme, men
også som følge av økt oppmerksomhet
rundt temaet i media og etterspørsel fra
kunder. Tidligere artikler publisert i forbindelse med dette prosjektet har trukket
frem at spesielt for detaljistene er det viktig
å fremstå som ansvarlige innkjøpere, både
for å bygge omdømme og for å forebygge
sanksjoner fra miljøorganisasjon. Foreløpig er det MSC-merket sjømat som er mest
utbredt i Frankrike. Det er grunn til å tro at
oppmerksomheten omkring temaet kommer til å fortsette, derfor er det viktig at
man leverer riktig informasjon til kundene.
Undersøkelsen viser at norske leverandører har flere muligheter til å posisjonere
seg i forhold til markedets mange (fremtidige) krav. Så langt har kvalitet og pris vært
de viktigste kjøpskriteriene i Frankrike,
og anerkjennelsen til det franske merket
”Label rouge” viser hvor viktig nettopp
kvalitet er i dette markedet. Den generelle
oppfatningen om at norsk sjømat holder en
jevn og god kvalitet, bør dermed appellere
til franskmennene gitt at man fremhever de
riktige produktegenskapene.
For norske leverandører kan det være
interessant at to bedrifter opplyste å ha
sluttet å føre torsk (Gadus morhua) fra alle
områder for denne arten. I stedet selger de
torsk fra Stillehavet (Gadus macrochephalus). En annen bedrift hadde imidlertid kuttet torsk fra EU-området, til fordel for torsk
fra Norge og Island. Hvis det er slik at disse
tre innkjøperne har samme utgangspunkt,
hvor målet er å spare Nordsjø-torsken som
er rødlistet av miljøorganisasjoner, illustrerer det hvor viktig det er at innkjøperne får
tilstrekkelig informasjon.
Det er verd å merke seg at de intervjuede bedriftene ga uttrykk for at de hadde
vanskeligheter med å få pålitelig informasjon og finne et tilstrekkelig utvalg av
produkter som tilfredsstilte krav om bærekraft. I henhold til innkjøperne selv er det
informasjon de savner og ikke et ”merke”
som sådan. De klaget over for lite informasjon om blant annet bestand, redskap og
fôr. Denne informasjonen finnes i dag og
bør tydelig følge produktet. Mange norske
leverandører kan kanskje stille seg spørrende til dette da de har slik informasjon
tilgjengelig (på hjemmesider eller lignende), men det kan virke som at innkjøperne
har behov for å få informasjonen på annen
måte enn de gjør i dag. Gjennom kartlegging av hvilken informasjon de trenger, bør
man med enkle grep kunne dra nytte av de
særnorske fordelene.
norsk sjømat 4-2012
39
© Tekst: frode kvamstad. foto: landteknikk
Hygieneløsninger
er kommet for å bli og må ha en funksjonell utforming
Mange bedrifter har vært gjennom eller må gjennom en slik prosess for å utforme sine sluser på en fornuftig og funksjonell måte. Landteknikk har mange agenturer på gode løsninger for norsk sjømatnæring.
De vil nå fokusere på innredninger til hygienesluser og systemer for å sikre god personlig hygiene.
henges opp på uren side, den ansatte går
over benk og finner arbeidssko på ren side.
Effektivt system som sikrer et fysisk skille
mellom uren/ren side. Skobytte gjennomføres før håndvask.
sonlig hygiene Slusen fungerer bra, og har
bevisstgjort de ansatte på god håndhygiene. Også besøkende har kommentert
slusen, og de ser at bedriften er opptatt av
personlig hygiene.
Håndvask-løsninger
Undersøkelser viser at hele 95
prosent oppgir at de alltid vasker
hendene etter å ha vært på offentlige toaletter. Det er imidlertid bare
67 prosent som snakker sant. Av
disse bruker kun 33 prosent såpe
og bare 16 prosent vasker hendene
lenge nok ifølge Helsenett.
Ren og uren sone
Ren og uren sone må ha et fysisk skille og
dette er løst slik ved Tine Jæren som har
en sluse for 30 personer: Skobytte gjennomføres mellom uren/ren sone. Pausesko
For å sikre at ansatte vasker sine hender,
må man ofte ha løsninger som tvinger
de ansatte til å utføre dette systematisk.
Her finnes det forskjellige løsninger. I
det vedlagte bildet så består ”Soapcheck”
for automatisk påføring av håndsåpe
før håndvask. Sikrer at alle får påført
håndsåpe og gjennomfører håndvask før
de entrer produksjonslokalene. Dette er
utstyr som blant annet er installert hos
King Oscar i Bergen.
Daglig leder Arve Iversen sier følgende om
innredningen:
- Slusen fungerer bra, og har bevisstgjort de ansatte på god håndhygiene.
Også besøkende har kommentert slusen,
og de ser at bedriften er opptatt av per-
Soapcheck-løsning for berøringsfri påføring av håndsåpe, 2-punkts
håndvask, rustfritt uknuselig speil og tørring ved hjelp av Dyson
håndtørker
40 norsk sjømat 4-2012
Slusen kan også utstyres med en tvungen
inngangskontroll med sålevasker i tillegg. Her
vil det påføres hånddesinfeksjon automatisk
og korsbom åpner ikke før begge hendene er
registrert og påført desinfeksjonsvæske.
All rekvisita som man har behov for i slusen finnes lett tilgjengelig i
skap. Hygienisk design med skrått tak. Eget oppheng for hørselvern
og arbeidstøy/pausefrakk.
norsk sjømat 4-2012
41
© Tekst: Peder Qvale
CO2 fra Mongstad kan bli fiskefôr
Oppdrettsnæringen sliter med tilgangen på omega-3-fettsyrer til fiskefôr.
Løsningen kan ligge på Mongstad.
– Hvis vi kan koble fanget CO2 med det
industrielle perspektivet vi har, kan vi også
få til en bioteknologisk månelanding her,
sier forskningsleder ved Uni Research,
Hans Kleivdal.
Sammen med daglig leder Svein M.
Nordvik i CO2Bio, lokalt næringsliv og
FoU-miljøer har Kleivdal utviklet ideen om
å produsere et omega-3-rikt råstoff basert på
alger.
Marine alger er trolig verdens største
biologiske ressurs og har en unik vekstevne.
Under optimale betingelser kan ett gram
vokse til ett tonn bare i løpet av ti dager.
Trenger CO2
Algene vokser raskt ved å forbruke store
mengder CO2 og sollys gjennom fotosyntese under vann. Målet til CO2Bio er å gjøre
denne prosessen enda mer effektiv i et lukket system på land.
Ingrediensene til å gjøre det finnes blant
annet i testsenteret for CO2-fangst på
Mongstad (TCM).
– Der er det tilgang til ren CO2 og spillvarme som vi kan bruke når algene trenger
litt varmere vanntemperatur. Det er også
rikelig tilgang på kaldt sjøvann som kan
kjøle produksjonsenhetene. Man vil være
avhengige av sollys for å gjøre dette, og
selv om intensiteten er varierende på disse
breddegrader, vil lange lysdager i sommerhalvåret delvis kompensere for dette, sier
Kleivdal.
Biobank
Regnestykket deres er at 1,8 tonn CO2 gir
ett tonn alger.
Av denne biomassen utgjør opp mot
0,4 tonn en oljefraksjon med høyt innhold
av omega-3-fettsyrer, mens 0,6 tonn blir
protein og karbohydrat. Alle viktige ingredienser i fiskefôr.
Algene skal skaffes til veie gjennom avl
basert på lokale stammer.
Men før de kommer så langt, skal
Kleivdal etablere Bergen Marine Biobank i
samarbeid med Universitetet i Bergen.
Her skal en mengde forskjellige mikroalger testes med hensyn til avlsmuligheter
og vekstevne.
Vil teste teknologien
Neste skritt på veien er å etablere et 11
millioner kroners pilotanlegg på Mongstad
innen 2013.
Utfordringen er å få frem den riktige
algetypen, slik at de kan få erfaring med
produksjonsprosessen.
Det mer langsiktige målet er å drive et
FoU-prosjekt for å utvikle et kunnskapsog kompetansemiljø for storskalaproduksjon.
– Klarer vi dette, kan vi redusere miljøpåvirkningen fra oppdrettsindustrien. I
dag tilsettes fôret en stor del fiskeolje fra
Sør-Amerika. Hvis vi kan produsere kortreist råstoff, gir dette mindre behov for
transport og fiske der nede, sier daglig
leder Nordvik.
– Vi er mer enn optimistiske til at vi
skal få dette til. Det har skjedd en stor
utvikling det siste halvåret som gjør at vi
har stor tro på dette, sier han.
Positiv til fôr med alger
I 2010 avsluttet Sintef et treårig prosjekt
der de så på virkningene av å erstatte deler
av fiskemel og fiskeolje med mikroalger.
Både laks og torsk ble testet med overveiende positive resultater, ifølge prosjektleder Kjell Inge Reitan.
– Vi testet først ut fordøyelsen av ulike
algearter i forskjellige konsentrasjoner. Vi
så at det var stor forskjell mellom algearter,
og at fordøyelsen av fôret gikk ned når innblandingen ble høy nok. Vi valgte derfor
å jobbe videre med algetypen som hadde
best fordøyelse. Med denne arten kunne vi
tilsette opp til 12 prosent før fordøyelsen
ble merkbart redusert, forteller han.
– Da vi økte innblandingen fra seks
prosent og oppover fikk vi redusert vekst
i laks. Det var derimot god vekst på torsk
med en noe høyere konsentrasjon av alger.
Konklusjonen ble at det går greit å erstatte
fiskemel og fiskeolje med opp til 12 prosent av riktig algetype. Skal vi bruke mer
algeråstoff, må algebiomassen bearbeides
slik at fordøyelsen bedres, sier Reitan.
CO2Bios daglige leder Svein M. Nordvik (t.v.)
og forskningsleder Hans Kleivdal ved Uni
Research vil ha på plass et pilotanlegg på
Mongstad innen 2013. Foto: Peder Qvale
42 norsk sjømat 4-2012
Vi møtes på Nor-Fishing – standnummer C-209
norsk sjømat 4-2012
43
Fy staten – de tapte igjen, det skulle
bare mangle!
Av advokat Henrik Grung og advokatfullmektig Christina Riisnes
Staten forsøkte å rane fiskerinæringen for allerede tildelte strukturkvoter.
Staten tapte i tingretten. Den tapte igjen i lagmannsretten som var like klar og tydelig som tingretten
– staten har forsøkt å gå for langt, men ble stanset av grunnloven.
Staten v/Fiskeri og Kystdepartementet
gikk på et nytt tap i Borgarting lagmannsrett mot rederiet Volstad AS. Dommen er
i skrivende stund ikke rettskraftig, men
er likevel et flott signal til fiskerinæringen
og da særlig rederier som er påført skade
av endring i strukturkvoteordningen ved
forskriftsendring 8. juni 2007.
Dommen viser at Volstad AS som en
modig næringsaktører, sammen med våkne
domstoler, gir staten berettiget motbør. Staten får altså ikke gjennomslag for tidvis lite
gjennomarbeidede, uhensiktsmessige og
hardt rammede regelendringer som ville gitt
uforutsigbarhet og urolige rammevilkår for
næringen. Det fører ikke frem – HELDIGVIS! Dommen gir staten klar beskjed om at
næringen og arbeidsplassene skal gis trygghet for langsiktighet og utvikling i bransjen.
Sakens gjelder gyldigheten av § 7 i
strukturkvoteforskriften.
Da forskriften trådte i kraft i 2005 og helt
frem til bestemmelsen i § 7 ble endret
ved forskrift 8.juni 2007 var det ingen
begrensninger i hvor mange år strukturkvoter kunne tildeles. Ved endring i 2007
ble det - helt overranskende - innført en
begrensning på 20 år for nye strukturkvoter og 25 år for de fartøyer som
allerede har blitt tildelt strukturkvoter.
Forskriften hadde altså tilbakevirkende
kraft. Gyldigheten av dette var gjenstand
for lagmannsrettens behandling.
Sakens bakgrunn
Rederiet Volstad AS hadde – i likhet med
44 norsk sjømat 4-2012
en rekke øvrige i bransjen, innrettet seg
etter forskriften fra 2005 og strukturerte
maksimalt under 2005- ordningen ved å
kondemnere to av sine fartøyer. Det gjenværende fartøyet ble tildelt strukturkvote
tilsvarende begge de to kondemnerte fartøyenes kvoter. Ved tidsbegrensningen på
25 år, som ble innført ved forskriftsendring i 2007, ble rederiet Volstad AS fratatt
deler av motytelsen de hadde innrettet seg
på og få, og følgelig var grunnlaget for at
de valgte å gjennomføre kondemneringen
underminert ved statens forsøk på endring ved et pennestrøk.
Kort om lagmannsrettens
vurdering – Grunnloven § 97
Sakens sentrale spørsmål
Problemstillingen i saken var om forsøket
på tidsbegrensningen (25 år) for de fartøyer som allerede var tildelt tidsubestemte
strukturkvoter, var i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.
Vurderingen av om forskriftsendringen er grunnlovsstridig skjedde konkret
for Volstad AS, og ikke for næringen i
sin helhet. Lagmannsretten la likevel til
grunn at det skal tas hensyn til helheten
ved en lovregulering, og ikke om ethvert
urimelig utslag for den enkelte kan føre
til grunnlovsstrid. På dette grunnlaget
oppfattet lagmannsretten, som tingretten,
rederiet Volstad AS som representativ i
hvert fall for de rederiene som har strukturert maksimalt under 2005-ordningen.
Dommen kan derfor få betydning for flere
enn bare Volstad AS – denne delen av
næringen kan og bør juble for en viktig
prinsippseier!
På kort sikt utgjør skaden at omstetningsverdien av rederiets fartøy mest sannsynlig er redusert
Bortfall av strukturkvoter ved utløpet
av perioden på 25 år vil mest sannsynlig
føre til inntektstap for selskapet sammenlignet med om strukturkvotene ble opprettholdt.
Et ytterligere sentralt spørsmål for
lagmannsretten var i hvilken grad Volstad
AS spesielt (torsketrålgruppen generelt)
kunne ha en berettiget forventing om at
det enkelte fartøys strukturkvotefaktor
ville blitt tatt hensyn til ved den årlige kvotetildelingen i overskuelig framtid.
Grunnloven § 97 slår fast at ”Ingen Lov
maa gives tilbagevirkende Kraft.”
En grunnbetingelse for beskyttelse i
Grunnloven § 97 er at den tilbakevirkende
lovgivningen må være til skade for den
som påberoper seg bestemmelsen.
I følge Lagmannsretten er det ikke tvilsomt at tilbakevirkningen medfører skade
for Volstad AS, herunder blant annet at:
Volstad AS ville miste alle sine strukturkvoter innen 2033.
Lagmannsretten var også her klinkende
klar!
”rederne hadde – og – har en sterk og
beskyttelsesverdig forventing om tildeling av
kvote i henhold til den etablerte kvotefaktoren på det enkelte fartøy”.
advokatens hjørne
Lagmannsretten mente at bransjepraksis klart viste at kvotefaktorene
fartøyene i mellom har ligget fast. Forskriften fra 2005 ble videre etablert i nær
kontakt med fiskerinæringen selv, og var
i samsvar med et kompromiss i næringen.
På bakgrunn av ovennevnte konkluderte
lagmannsretten:
”I et regime der kvotefaktorene fartøyene
i mellom innenfor samme gruppe tradisjonelt
har ligget fast, vil en forskrift vedtatt på bakgrunn av et tett kontakt med næringen og i
tråd med næringens omforente forslag ha et
klart avtalepreg. Omfanget av oppofrelser
den enkelte reder måtte gjøre i forbindelse
med struktureringen som ledd i en frivillig,
men av staten ønsket handling, underbygger
ytterligere at innføringen av strukturkvoter
uten forhåndsfastsatt tidsbegrensning hadde
et avtalepreg”
Rettslig sett er det ikke tilstrekkelig
at tilbakevirkningen medførte skade for
Volsatd AS, ei heller at det i tillegg var
konkludert tydelig med at Volstad AS
hadde en berettiget forventning om at tids
ubegrenset kvote bestod.
Staten forsøkte tappert å argumentere
for at ran fra næringen kunne forankres
i viktige samfunnsmessige hensyn. Dette
er – som et utgangspunkt rettslig sett et
sentralt moment i vurderingen av grunnlovsvernet, men også her ble staten fullstendig avkledd. Ingen av de påberopte
samfunnmessige hensyn som staten påberopte ble hørt.
Lagmannsretten konkluderte enstemmig med at det heller ikke forelå tilstrekkelige sterke samfunnsmessige hensyn for
å gi forskriftsendringen tilbakevirkende
kraft.
Så da er det altså klart – lagmannsretten konkluderte med at statens simple
forsøk på ran – ved å (forsøke) å innføre
tidsbegrensning for allerede tildelte tidsubegrensede kvoter, strider mot tilbakevirkningsforbudet og de grunnleggende vernereglene som skal beskytte mot
maktmisbruk fra staten – det strider mot
Grunnloven § 97.
frem et levedyktig næringsliv her langt
nord på europatorget. Saken bør bidra til
å sette søkelyset også mot andre sektorer
som i tillit til skapertrang og rettferdighet,
innretter seg, men stadig oftere rammes at
statens håpløse iver etter å endre rammebetingelsene.
Dommen er ikke rettskraftig
FY STATEN!
Vi får vente i spenning å se om staten
v/ Fiskeri og Kystdepartementet velger
å akseptere tingrettens- og nå også lagmannsrettens velstrukturerte og velbegrunnede enstemmige dommer. Vi var
ikke i tvil etter tingrettens dom – denne
kunne ikke staten vinne. Nå spørs det om
de satser ”kvitt eller dobbelt” ved å anke
til Høyesterett. Dersom dommen ankes
venter vi at resultatet blir stående, hvis
Høyesterett i det hele tatt vil behandle
den.
Dersom dommen blir rettskraftig vil
også andre aktører i fiskerinæringen, som
foretok omstrukturering etter 2005-ordningen, med stor sannsynlighet få beholde
strukturkvotene som tidsubegrensede
og følgelig også få igjen verdifallet ved
omstruktureringen – så gjenstår det å se
nettoeffekten – herunder hensyntatt tapt
avskrivning.
Kvoter som ble tildelt for første gang
etter 8. juni 2007 forblir tidsbegrenset i
henhold til forskriftsendringen.
I disse dager samles en rekke aktører innen fiskerimiljøet på Nor Fishing
2012, den største norske internasjonale
fiskerimessen. Volstadsaken er et godt
eksempel på den virkning stadig endrede
rammevilkår har for næringsaktører som
har tilpasset seg og har berettigede forventninger til et regelverk. Saken viser også at
det er mulig å vinne frem mot slike inngrep overfor aktører som forsøker å drive
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange
er ett av Norges største advokatfirmaer
med kontorer i alle sentrale nærings- og
myndighetsregioner i Norge. Selskapet
er inndelt i ulike markeds- og faggrupper og består av over 190 medarbeidere
fordelt på kontorer over hele landet.
Advokat Henrik
Grung er partner
og leder av kontoret i Ålesund.
Han har lang
erfaring innen
rådgivning,
prosedyreoppdrag
og myndighetshåndtering for en
rekke av næringene på nordvestlandet,
herunder fiskerinæringen.
Advokatfullmektig
Christina Riisnes
er en av våre
kommende stjerner og arbeider
innen de samme
markeds- og
kompetanseområdene ved vårt kontor i Oslo.
Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle
tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Steenstrup Stordrange har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved
behov for advokatbistand.
Les mer på fiskejuss.no – Steenstrup Stordranges blogg for fiskeri- og havbruksjuss
norsk sjømat 4-2012
45
INGREDIENSER
— Tapiokastivelse
— Stabilisatorer
— Vegetabilske oljer
— Stekeoljer
— Melkepulver
— Røykeflis
— Flytende røyk
— Eggehvitepulver
— Proteiner
— Tørkede grønnsaker
— Krydder
— Laktat
Arcon AS
VASK- OG
DESINFEKSJONSMIDLER
Totalleverandør av vask og desinfeksjonsmidler til næringsmiddelindustri:
– Alkaliske og sure skumprodukter
– Cip- og kassevaskemidler
–Desinfeksjonsmidler
– Håndsåpe og hånddesinfeksjon
– Vask- og avfettingsmidler til bil,
båt og verksted
– Lavtrykksanlegg og vaskeutstyr
www.arcon-as.no
Tlf. 23227120
Møt oss på
stand nr. D-342
46 norsk sjømat 4-2012
[©] tekst og foto: frode kvamstad
Studietur til Barcelona
12. til 16. oktober 2012
Det inviteres til studietur til fantastiske
Barcelona. Vi skal se på Barcelonas fiskemarked, noen supermarkeder, fiskehandlere, spesial-forretninger og delta på
Barcelona Seafood Exhibition, som er en
ny sjømatmesse for det Spanske markedet.
FLY
Vi reiser med SAS.
Avreise med SK4685 fra Gardermoen:
fredag 12.10.2012
kl. 09.00.
Ankomst Barcelona
kl. 12.25.
Avreise med SK 1586 fra Barcelona:
tirsdag 16.10.2012
kl. 12.35.
Flybytte i København.
Avreise med SK 1460 fra København:
tirsdag 16.10. 2012
kl. 16.05.
Ankomst Oslo
kl. 17.15.
HOTEL
God standard og sentralt plassert.
PROGRAM
Fredag 12.:
Ankomst kl. 12.25 og videre
på sightseeing i byen med
nordisk tolk. Felles lunsj og
felles middag på kvelden.
Lørdag 13.: Butikkrunde i Barcelona
med buss.
Felles lunsj og middag.
Søndag 14.: Fri/besøk på vingård.
Mandag 15.:Felles avreise til messen
Seafood Barcelona Exhibition.
Felles middag.
Tirsdag 16.:Besøk på fiskemarked.
Hjemreise.
PÅMELDING
Vi garanterer prisen på denne turen for de
10 første som melder seg på. Vi søker om
flere plasser ved behov, men det kan komme
noe tillegg på fly og hotel.
Påmelding ønskes snarest og innen:
31. august
Påmeldingen er bindende.
PRIS
Pris pr. person i enkeltrom kr. 11.800,Pris pr. person i dobbeltrom kr. 10.400,Frivillig avbestillingsbeskyttelse
v/sykdom
kr.150,Felles lunsj og middag kommer i tillegg.
Prisen inkluderer:
– Fly t/r Oslo-Barcelona (inkl. flyskatter)
– Sightseeing med buss og guide fredag
– 4 stjerners hotell i 4 netter m/frokost
i Barcelona sentrum
– Buss for utflukt lørdag
– Buss ved avreise til flyplassen
Tilslutningsfly kommer i tillegg.
norsk sjømat 4-2012
47
Og for deg som lurer på hvordan
“klekkebakke” er definert i NS
9417. Der står det at en klekkebakke er “produksjonsenhet til
klekking av rogn og oppbevaring
av plommesekkyngel”.
Laks og regnbueørret
Hvilke beskrivelser, ord og metoder er i daglig bruk i verdikjeden knyttet til produksjon
og oppdrett av laks og ørret? Og bruker alle i verdikjeden de samme uttrykkene på samme måte?
Dette har det lenge vært behov for å få systematisert, slik at kommunikasjonen i hele verdikjeden
kan bli lettere, mer effektiv og muligheter for feiltolkninger reduseres. Nå er en ny Norsk Standard,
NS 9417 Laks og regnbueørret - Enhetlig terminologi og metoder for dokumentasjon
av produksjon, nettopp blitt ferdig.
Ord og begrep det er snakk om kan dreie
seg om miljøforholdene for fisken, beskrivelse av biomasse og økonomirapportering. Det er mange som har vært opptatt
av denne problemstillingen. Standard
Norge ble derfor kontaktet av Fiskeri- og
havbruksnæringens landsforening (FHL) i
forhold til å kunne utarbeide en standard
for dokumentasjon knyttet til laks og ørret.
Det ble opprettet en egen standardiseringskomité, SN/K 504 Dokumentasjon av
oppdrett av laks og ørret, som har utarbeidet
standarden som beskriver ord og metoder
48 norsk sjømat 4-2012
som er i daglig bruk i hele verdikjeden og
som skal dokumentere produksjon på en
eller annen måte.
NS 9417 Laks og regnbueørret - Enhetlig
terminologi og metoder for dokumentasjon av
produksjon gir sentrale definisjoner i havbrukskjeden (terminologi), beregninger,
omregninger og beskriver utvalgte metoder for målinger. Standarden er inndelt i en
generell del og en spesifikk del for følgende
faser: klekkeri (hva er for eksempel en
“klekkebakke”), settefisk, matfisk (flytende
anlegg), slakteri, tilvirking og transport. I
tillegg er også fiskefôr og økonomi inkludert i standarden.
NS 9417 gir enhetlig terminologi og
metoder i verdikjeden for laks (Salmo salar)
og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss).
Standarden går ikke spesifikt inn på terminologi og metoder innenfor fagfeltene fiskehelse og miljø. Standarden omfatter åpne
merdanlegg i sjø og i liten grad landbaserte
akvakulturanlegg for matfisk. For lukkede
anlegg i sjø og for landbaserte anlegg kan
imidlertid definisjoner for settefiskfasen
være relevant.
© Tekst: Hilde Aarefjord og Einar Morten Lassesen, Standard Norge. foto: kristin sæther
God ramme for ensartet
terminologi
Hensikten med NS 9417 er at data som
registreres i ulike anlegg og ord som brukes
i ulike deler av verdikjeden, faktisk skal
være de samme og bety det samme. Det
skal ikke sammenliknes “epler og pærer”
lenger. Næringen er fortsatt ny i forhold til
andre næringer der ord og metoder har fått
lenger tid på å feste seg. Det er derfor lettere å snu dette nå, forutsatt at alle begynner å bruke standarden.
“Beste praksis” fra bransjen
satt i system
Arbeidet med denne standarden bygger
på erfaringer fra forskning, forvaltning
og næringen. I tillegg har det blant annet
blitt gjennomført en spørreundersøkelse
av SINTEF som var finansiert av FHF.
Resultatene fra denne har også blitt brukt
i arbeidet.
Standarden er relevant for myndigheter, leverandører og aktører i verdikjeden,
dvs. settefiskanlegg, brønnbåt, matfiskanlegg, slakteri, foredlingsanlegg og andre
som har nytte av sammenliknbare data og
konsistent terminologi. Selv om standarden primært dekker verdikjeden for laks
og regnbueørret vil deler av den også være
relevant for andre arter i akvakultur.
Bredt sammensatt komité
Det er et grunnleggende prinsipp når en
standard skal utarbeides at det blir en bred
sammensetning av deltakere i arbeidet
slik at flere hensyn vurderes i arbeidet.
Standardiseringskomiteen, SN/K 504, som
har jobbet med denne har vært bredt sammensatt med representanter fra forskning,
fiskerimyndigheter, oppdrettere, utstyrsprodusenter og konsulenter. Følgende personer har vært involvert i hele eller deler
av arbeidet med standarden: Edmund
Broback (Akvafarm AS/ Flakstadvåg AS)
som har ledet komiteen, Jon Arne Grøttum (FHL), Gunnar Hille (Akva Group),
Kristin Sæther (NSL), Inge Fossen (Mona-
qua, nå Møreforskning), Stein Halstensen
(Skretting), Stig Allan Brandvik (Biomar,
nå Redox AS), Merete Fauske (Fiskeridirektoratet), Edgar Brun (Veterinærinstituttet) og Leif Magne Sunde (Sintef fiskeri og
havbruk).
Besøk oss på NorFishing stand D-327
norsk sjømat 4-2012
49
Markedets beste insektfeller
Kontroller flyvende insekter i din bedrift
36.000 tre dagers gamle husfluer har
vært med på å teste insektfeller for å
finne den beste på markedet.
Resultatene er entydig; Rentokils
insektfeller vinner i alle klasser
SINTEF Testvinner
Best i sin klasse!
Møt oss på Nor-Fishing – stand nr D-337
Les mer om våre Luminos insektfeller
og om vår SINTEF test på vår hjemmeside/QR -leser
Ta direkte kontakt med storkunde konsulent Vidar Thon.
Mobil: 930 60 106/[email protected]
Ta kontakt på
09781
[email protected]
www.rentokil.no
Rentokil Skadedyrkontroll AS er Norges ledende leverandør av
skadedyrkontroll. Vi tilbyr din bedrift en gratis risiko inspeksjon.
50 norsk sjømat 4-2012
rett fra rogna
Fersk og kjølt sjømat:
Har forståelsen av holdbarhet
gått ut på dato?
Jeg har vært en tur i butikken og sett på sjømatprodukter som
tilbys i selvbetjente kjøledisker. Mangfoldet er betydelig og årets
introduksjon av ferdigpakket fersk fisk har bidratt til at utvalget har
blitt enda større. For moro skyld noterte jeg en del av etikettinformasjonen på 7 tilfeldige produkter. Resultatet ser du i tabellen og
du finner antagelig selv produktene i en «butikk nær deg».
Produktnavn
Fangst-/slaktedato Pakkedato Siste forbruksdag Lagringstemperatur
Fersk makrell
18/7 – 2012 Fersk laksefilet 1 17/7 – 2012 Fersk laksefilet 2 17/7 – 2012
Krabbeklør
20/7 – 2012
Krabbeskjell
20/7 – 2012
Spekesildfilet
Kaldrøkt makrell
19/7 – 2012
20/7 – 2012 17/7 – 2012 23/7 – 2012 23/7 – 2012 16/7 – 2012 23/5 – 2012 De offentlige merkeforskriftene pålegger alle
produsenter å merke produktene med visse
opplysninger. Det fører for langt å gå detalj
her, vi konsentrer oss om de fem elementene
som er angitt i tabellen. Produktnavnet er
greit og forståelig. Alle produsentene hadde
også oppgitt det latinske navnet, men en
hadde skrevet det galt! Fangst-/slaktedato
er korrekt påført på alle relevante produkter, selv om noen brukte svært liten skrift.
Pakkedato er ikke obligatorisk, men brukes
av mange. Derimot er «Siste forbruksdag»
obligatorisk for det som i forskriften omtales som «lett bedervelige næringsmidler»
(§§ 18). Videre står det i samme paragraf
at «Datoangivelsen skal følges av en oppbevaringsanvisning». For tre av produktene i
tabellen ser vi at dette ikke er oppfylt.
De to siste produktene i tabellen er
ikke ferske produkter på samme måte som
de fem øvrige. De er hhv saltet og saltet
og røkt. Produktene har med andre ord
forlenget holdbarhet fordi de er konser-
27/7 – 2012 30/7 – 2012 27/7 – 2012 31/7 – 2012
26/7 – 2012
21/1 – 2013
5/9 – 2012 0-4 °C
Ikke angitt
0-4 °C
Ikke angitt
Ikke angitt
0-4 °C
0-4 °C
vert og skal oppbevares kjølig. Spekesilda
har i følge etiketten en holdbarhet på ca 6
måneder fra pakkedato, røkt makrell 3 ½
måned. For de ferske sjømatproduktene
ser vi at holdbarheten varierer noe. Fersk
makrell påstås å være helt OK inntil 9 døgn
etter fangst dersom den oppbevares ved
0-4 °C. Fersk oppdrettslaks fra produsent
1 kan spises inntil 13 dager etter slakting,
mens den fra produsent 2 bare holder i 10
dager. Krabbeklør kan du spise inntil 11
dager etter fangst, mens krabbeskjell kan
spises inntil 6 dager etter fangst. Ved å se
på disse «faktaopplysningen» begynner jeg
å klø meg i hodet. For det første vet vi at
lagringstemperaturen er svært kritisk for
holdbarheten til fersk sjømat. Grovt sett
kan en si at holdbarhetstida er det halve
dersom produktet lagres ved 4 °C sammenlignet med 0 °C! Enhver kan selv prøve å
lagre en hel makrell på 4 °C i 9 dager og
se om resultatet er appetittvekkende. De to
laksepakkerne opererer med ulik oppfat-
ning av holdbarheten. Laksepakker 1 angir
30 % lengre holdbarhet enn laksepakker
2. Jeg antar at begge opererer med samme
lagringstemperatur. Krabbeproduktene er
kokte og avkjølte. Krabbeklørne har 11
dagers holdbarhet, mens fylte krabbeskjell
«bare» gis 6 dager!
Jeg har spurt noen sjømatprodusenter
om hvordan de beregner holdbarhet. Mange
synes å bruke «magefølelsen» eller «egne
erfaringer», få synes å ha en tilnærming
hvor råvarekvalitet, prosess- og distribusjonsbetingelser sees samlet. Resultatet kan
like gjerne bli at produktene på siste forbruksdag oppfattes som uappetittlige som
at fullt akseptabel sjømat kastes fordi angitt
holdbarhet er for kort.
Det burde være åpenbart at spekesild
og røkt makrell har lengre holdbarhet enn
fersk laksefilet, fersk makrell eller kokt
krabbe, gitt samme lagringstemperatur.
Men hvis råstoffet er det samme, hvorfor
har fersk laksefilet fra en produsent 30 %
lengre holdbarhet enn en annen? Kanskje
det er på tide at sjømatnæringens alle små
og store aktører går sammen om å etablere
en felles forståelse av hva holdbarhet er og
hvordan holdbarheten kan beregnes gitt
ulike betingelser? I Nofima er vi klare til å
bistå.
Jens Østli
Forsker ved Nofima
Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa.
Ta kontakt med redaksjonen på [email protected]
norsk sjømat 4-2012
51
© Av Jorunn Sofie Hansen*’, Sari Savitri”, Dagbjørn Skipnes’ & Jan Thomas Rosnes’
Varmebehandling av oppdrettslaks bryter ned proteiner og
endrer råvarens kvalitet
Ved hjelp av kaliometri1 kan en måle energien som trengs for å bryte ned
proteiner ved varmebehandling av laks. Dette kan gi oss verdifull
informasjon om hvilke behandlinger som gir best kvalitet ved
tilberedning av fiskeretter.
Foto: © Jan Thomas Rosnes, Nofima
Jorunn Sofie Hansen
Forsker, Nofima AS Måltidets Hus
Rå laks viser tydelig muskulaturen med
varierende mengde av fett og proteiner.
Forbrukeren ønsker fersk og
sunn fisk
Forbrukerne ønsker fisk som oppleves
som fersk og lite konservert samtidig som
mattrygghet og holdbarhet er ivaretatt.
Markedet for kjølte ferdigretter av god
kvalitet med lite tilsetningsstoffer har økt
betraktelig i de senere år. Norsk laks er da
spesielt attraktiv med høy ernæringsmessig verdi grunnet omega-3, proteiner og
vitaminer. Akkurat nå gjennomføres det
prosjekter som skal dokumentere sunne
komponenter i laksretter. Et av disse
prosjektene er "The healthy meals and
prevention of lifestile diseases." Prosjektet
er ledet av Nofima og finansiert av Norges
Forskningsråd (prosjekt nr. 202379). Her
følges blant annet laks fra råstoff, gjennom bearbeiding og varmebehandling til
den tas opp i tarmen hos forbrukeren.
Pasteurisering er en mild eller moderat
form for varmebehandling som kan brukes
til hermetisk forseglede ferdigretter. Ved
varmebehandling er denaturering av proteiner en av hovedårsakene til kvalitetsendringer i fiskemuskelen. For kraftig varmebehandling kan gi uønsket endring av farge
og tekstur, tap av næringsstoffer, koketap
(vekttap) og krymping som samlet sett gjør
produktet mindre fristende for forbrukeren.
Denatureringen gir også en hardere og mer
kompakt muskeltekstur. Kraftig varmebehandling kan gi en progressiv krymping
og utskilling av vannløselige proteiner.
Slike utskilte proteiner kan etter kjøling gi
en uønsket gul eller hvit hinne på fiskens
overflate. For å hindre uønskede endringer
av laks ved varmebehandling er det viktig
å bruke moderate temperaturer og optimal
’Nofima, Stavanger, Norge
”Universitetet i Stavanger, Biologisk Kjemi, Stavanger, Norge
*[email protected]
1
kaliometri betyr å måle energiopptak og energiavgivelse fra en prøve
52 norsk sjømat 4-2012
prosesseringstid slik at også mikrobiell
trygghet og holdbarhet er ivaretatt.
Måling av lakseproteiner
Målet var å undersøke hvordan kvaliteten av oppdrettslaks kan forbedres ved å
studere når utvalgte hovedgrupper av proteiner denaturerer ved varmebehandling.
Intensjonen er å få kunnskap om hvilke
typer prosessering – sous vide, kok/kjøl,
eller kok server – som gir best kvalitet
ved hvilke prosesseringsbetingelser. Ved å
måle hvor mye energi som går med til å
bryte ned ulike proteiner, er det mulig å
forutsi effekten av ulike behandlingstider
ved ulike varmebehandlingstemperaturer
[1]. For å undersøke slik denaturering
av proteiner ble Differential Scanning
Calorimetry (DSC) brukt med en oppvarmingsrate på 5 °C/min for fem ulike oppvarmingstider i et temperaturområde fra 26
– 72 °C. Arbeidet omfattet også å sammenligne resultater fra proteindenaturering
med koketap og tap av vannbindingsevne
(WHC) for å optimalisere varmebehandling av oppdrettslaks for å sikre best mulig
kvalitet på produktet. Vannbindingsevne
og koketap er faktorer som påvirker den
opplevde saftigheten i laksen. Dette ble
målt med vår egenutviklede og patenterte
metode for å måle vannbindingsevne og
koketap i en prøvekopp som prøvene også
ble varmebehandlet i [2].
Nedbryting av proteiner
Sarkoplasmatiske
Aktin
Proteiner
Fett
Myofibrillære
Stroma
Myosin
Paramyosin
Figur 1 Hovedbestanddeler i laks
tekstur og andre kvaliteter. Dette har også
konsekvenser for ernæringsmessig kvalitet og fysisk stabilitet av matvaren ved
lagring.
Mye skjer ved lave temperaturer
I laksemuskelen ble det funnet fire maksimumstopper med ulike proteindenatureringer (Figur 2). I henhold til litteraturen
denatureres myosin ved 44 og 54 °C,
kollagen ved 49 °C, aktin ved 73 -74 °C
og sarkoplasma proteiner ved 49-51 °C.
Resultatene fra våre forsøk samsvarer godt
med resultatene i litteraturen.
Proteindenaturering forekommer ved
lavere temperaturer (30-60 °C) ved varmebehandling av laks. Det kan også nevnes
at denaturering av proteiner foregår ved
forskjellige temperaturområder for laks og
andre fiskeslag (varmebehandling av torsk,
dr.grad av Dagbjørn Skipnes 2011). Straks
laksen utsettes for varmebehandling tapes
mye av vannbindingsevnen, noe som gir
mindre saftighet i laksen. Imidlertid øker
vannbindingsevnen igjen ved 60 – 70 °C
før den på nytt avtar ved høyere temperaturer.
Kunnskap om kokeprosesser
Resultatene fra undersøkelsen kan brukes
til å forbedre kvaliteten på oppdrettslaks
ved varmeprosessering av mange ulike
produktkategorier. Produsenter av varmebehandlet laks på dagligvare- og storhusholdningsmarkedet kan optimalisere
produktene slik at holdbarheten blir som
ønsket, men uten at aktin denatureres slik
at koketap begrenses og vannbindings-
Foto: © Jan Thomas Rosnes, Nofima
Denaturering er definert som enhver endring av sin struktur (sekundært, tertiært
eller kvartsiert) uten nødvendigvis å bryte
peptidkjeder i deres primære form. Denatureringen kan foregå ved fysiske midler
(varme, kulde, mekanisk behandling,
stråling etc.) og eller vha. kjemiske stoffer
(syrer, alkalier, salter, metaller, organiske
bestanddeler etc.) og må sees på som en
ikke-reversiber endring som krever energi.
Økt grad av varmebehandling gir en
strukturell oppløsning av den tredimensjonale strukturen til naturlige molekyler,
fra krøllet stadium til å ikke være krøllet.
Denne utfoldende endringen av proteinet
og vann styrer matvarers struktur, aroma,
Vann
Laksestykke som er pakket i sous vide pose før varmebehandling
Foto: © Jan Thomas Rosnes, Nofima
Oppdrettslaks inneholder bl.a. 20 ulike
aminosyrer som er veltilpasset for menneskets ernæringsmessige behov. Noen
er essensielle for god helse i human diett.
Laksemuskler inneholder ca. 20-22 % proteiner. Det finnes tre viktige hovedgrupper
av proteiner som deles inn etter evne til
løselighet (Figur 1). Dette omfatter sarkoplastiske proteiner (f.eks. myoglobin som er
saltløslig), myofibrillære proteiner og bindevevsproteiner proteiner (stroma). Myofibrillære proteiner er de viktigste proteinene
både ut fra funksjon og teknologi, da de
utgjør 50 % av muskelproteinene. Myosin
og aktin utgjør 75-80 % av myofibrillære
proteiner, øvrige omtales som paramyosin. Bindevevsproteiner består av kollagen
og elastin og inneholder opp til 10 % av
ubehandlede muskelproteiner. Kollageninnholdet avhenger av art, foringsregime
etc. Generelt inneholder en fiskemuskel ca.
0,2-2,2 % kollagen.
Laksestykke som er varmebehandlet. En rekke fysiske og kjemiske
komponenter endres, der farge og konsistens er de mest synlige.
norsk sjømat 4-2012
53
Foto: © Jan Thomas Rosnes, Nofima
evnen opprettholdes. For gourmetskiktet
innebærer kunnskapen at en kan varmebehandle til en temperatur som gir optimal
smaksopplevelse, f.eks. ved varmebehandling i vannbad ved optimal temperatur.
Hvilke proteinfraksjoner som er mest
sunne, opprinnelige fra råvaren eller delvis/helt denaturerte etter prosessering, er
det ennå ikke nok kunnskap om. Denne
forskningen går nå videre for å finne ny
dokumentasjon for helsebringende effekter fra laks.
Her ser vi to laksestykker som er kraftig
varmebehandlet. Proteiner felles ut fra
muskulaturen som et hvitt belegg i pakningen.
Presentasjonen er et utdrag av en
masteroppgave laget av Sari Savitri
2011, Universitetet i Stavanger med
Nofima i Måltidets Hus som rettleder.
Referanser:
[1] Skipnes D, Østby ML, Hendrickx ME
2007. A method for caracterising cook loss
and water holding capacity in heat treated
cod (Gadus morhua) muscle. Journal of Food
Engineering 80:1078-1085.
[2] Skipnes D, van der Plancken I, Van Loey
A Hendrickx M. 2008. Kinetics of heat denaturation of proteins from farmed Atlantic cod
(Gadus morhua). Journal of Food Engineering 85:51-58
1
4
3
2
1 mW
Ending
point
Starting point
30
35
8
40
9
45
10
50
11
55
12
60
13
65
14
70
15
75
16
80
17
85
18
Figur 2: Denaturering av proteiner ved varmebehandling av oppdrettslaks.
54 norsk sjømat 4-2012
90
19
95
20
°C
min
norsk sjømat 4-2012
55
Produkter for fiskeindustrien produsert i Norden
•HD film på rull.
•HD ark blokket.
•Strekkfilm for maskin og manuell.
•Fryseposer alle størrelser.
•Foringsekker i HD blokket
blå/transparent.
•Interlive ark blå/transparent.
•HD ark for frysereoler blokket.
•Flowpack film med og uten trykk.
www.raniplast.com
56 norsk sjømat 4-2012
Avd.: Drammen
Tlf. 32 80 97 50
Fax 32 80 97 51
Avd.: Bergen
Tlf. 55 98 11 11
Fax 55 98 11 12
Mob. 95 18 38 98 / 90 14 95 60
Ab Rani Plast Oy
FIN-68700 Terjärv
Tel. +358 20 7680 111
Fax +358 20 7680 200
Kjøkkenbenken
Gratinerte baconbiffer av hval
Dette trenger du:
(4 porsjoner, ca. 30 min.,)
Slik gjør du:
1) Sett stekeovnen på ca. 250 grader.
ca. 600 g hvalkjøtt i skiver
2 skiver bacon
1 ts salt
1/4 ts pepper
1 ss smør/margarin
4 tykke skiver ost cheddar, jarlsberg,
normanna eller lignende
2) Del hver av baconskivene i på langs og
surr en bit rundt hver biff. Gni kjøttet inn
med salt og pepper og brun det ved skarp
varme ca. 1 minutt på hver side. Kjøttet
skal stekes raskt og serveres saftig og rosa.
Legg biffene over på ildfast fat og legg en
osteskive på hver.
3) Bruk Normannaost for ekstra pikant
smak, Cheddar eller Jarlsberg hvis man vil
ha en mildere rett. Sett fatet under grill eller
høyt i ovnen og gratiner til osten begynner
å smelte.
4) Serveres helt nystekt med ristet sopp,
poteter og en frisk salat til.
Har du en egenkomponert sjømatrett du ønsker å dele med andre sjømatentusiaster – så send den til: [email protected]
norsk sjømat 4-2012
57
© Tekst: frode kvamstad
– Vi gjør arbeidsdagen enklere
Norengros er en av de største leverandørene i FIAS og vi har hatt en samarbeidsavtale nå i snart 20 år.
De er landsdekkende og er opptatt av lokal forankring og har da også nærhet til våre bedrifter.
kompetansen til våre selgere. Vi i Norengros er opptatt av at du som kunde skal
være trygg på dine produktvalg. Vi hjelper
deg f. eks. med å finne den beste løsningen
for emballering av dine produkter. Vi kan
også hjelpe deg med å utvikle din egen
emballasje. Husk at emballasjen kan selge
ditt produkt.
- Hva er styrken til Norengros?
Norengros’ styrke er vår fokus på faglig
kompetanse, lokal logistikk og personlig
service. Norge er et lite land, men avstandene er likevel store. Vi ønsker å være tilgjengelige og tilstede for våre kunder, for
sammen finne de beste løsningene for hver
enkelt bedrift. Med Norengros som leverandør kan våre kunder konsentrere seg
om sine primæroppgaver. Vi sørger for at
din bedrift har de produktene dere trenger,
når dere trenger dem. Vårt mål er å gjøre
din arbeidsdag enklere.
- Hvem er Norengros?
Norengros er Norges største leverandør av
forbruksvarer til bedriftsmarkedet. Vi er en
medlemseid kjede med grossister over hele
landet, fra Kristiansand i sør til Tromsø i
nord.
Vi som jobber i Norengros har hovedfokus på én ting – å gjøre din arbeidsdag
enklere. Med Norengros som samarbeidspartner får du en positiv, engasjert og
fremtidsrettet leverandør. Vi jobber for å
gi deg det din bedrift trenger for å kjøpe
kostnadseffektivt.
58 norsk sjømat 4-2012
- Hvilke produktområder har dere og hva
er styrken deres i forhold til sjømatnæringen i Norge?
Norengros tilbyr et bredt sortiment innen
emballasje, kontor- og datarekvisita, storhusholdning, medisinske forbruksvarer og
kontormøbler.
Norengros er den ledende leverandøren av emballasje til industri og matproduksjon i Norge og overfor sjømatindustrien er vi spesielt sterke på produkt- og
transportemballasje. Det kommer først og
fremst av vår store satsing på den faglige
- I hvilken grad er dere landsdekkende?
Norengros er landsdekkende i ordets rette
forstand. Ettersom vi har grossister med
fullsortimentslagre over hele landet er vi i
stand til å tilby en unik tilgjengelighet og
en optimal logistikkløsning for alle våre
kunder – vi er alltid i nærheten.
Samtidig som vi sørger for at logistikken fungerer har vi kompetente rådgivere
som ikke har preferanser i forhold til merke
eller produsent. Våre selgere er lokalisert i
nærheten av deg og er alltid beredt til å gi
kompetente råd og god veiledning.
- Hvor viktig er det med store samarbeidsavtaler som den med f.eks FIAS?
FIAS og Norengros har vært samarbeidspartnere i en årrekke. Et samarbeid som
har vært bygget på kontinuerlig sortimentsutvikling, gode relasjoner og en felles
forståelse for hva som er viktig for bedriftene tilknyttet FIAS. Norengros gis via
samarbeidsavtalen tilgang til en stor landsdekkende kundebase, med 400 bedrifter
som kan handle på avtalen mellom FIAS
og Norengros. Slike store samarbeidsavtaler bidrar til økt omsetning og volum for
Norengros, og dermed økt innkjøpskraft
overfor våre produsenter. Dette nyter våre
kunder godt av.
Deltakelse på felles samling som temadager og fagmesser er også med på å øke
Norengros’ markedskompetanse overfor
norsk sjømatsindustri. FIAS har blant
annet invitert Norengros til å delta på felles
messestand på Nor-Fishing 2012. Vi sees
på Nor-Fishing, Stand D-337!
- Hvordan er den internasjonale konkurransen med tanke på innkjøp?
Konkurransen i markedet er knallhard, og
gode innkjøpsavtaler er avgjørende.
Norengros har bl.a. nylig inngått en
samarbeidsavtale med det europeiske innkjøps- og salgssamarbeidet INPACS. Samarbeidet vil ytterligere styrke Norengros’
innkjøpskraft og øke vår konkurransedyktighet.
- Hvilke mål har dere for de neste 10 år?
Vårt mål er å bevare og styrke Norengros’
posisjon som markedsleder innen forbruksvarer til offentlig og privat sektor. Vi
kommer til å fortsette vår satsing på sterk
lokal forankring og personlig service. Videre vil vi fortsette med kontinuerlig faglig
oppdatering av våre medarbeidere, slik at
vi kan tilby deg som kunde det siste av fagkompetanse innen våre produktområder.
- Hvor viktig er det at Norengros er sponsor til skilandslaget og hva har det gitt
Norengros?
For Norengros er sponsoratet viktig fordi
det bygger intern stolthet, motiverer og gir
kjennskap til bedriften i markedet. Det har
gitt oss mye positiv respons fra våre kunder
og en økning i uhjulpen kjennskap blant
innkjøpere til 80% (ref Norsk Gallup)
Vår interne motivasjon for å jobbe
med miljø er blant annet å ta vårt ansvar
og gjøre vår del av jobben for at fremtidens
nordmenn også skal kunne smøre skiene
og ta seg en skitur i nærheten der de bor.
Norge og langrenn har hengt sammen
siden tidenes morgen – slik ønsker vi at
det skal være i fortsettelsen også!
norsk sjømat 4-2012
59
Besøk oss på stand nr D-337
Møt oss på stand E-412
60 norsk sjømat 4-2012
© TEKST: Kristina Høgetveit. FOTO: Lise Grundetjern
Den populære laksen ble solgt sammen med hamburgerbrød, salat og dressing.
De unge velger fisk
Fiskesalget på årets Plussbankcup gikk unna som aldri før, og laks
var tydelig en «hit» blant de unge deltakerne. Totalt ble det solgt
1800 porsjoner med laks på cupen som strakk seg fra 22.-26. juni.
Tradisjonen tro innledet mange ivrige
fotballspillere sommerferien med å delta
på Plussbankcup. Den årlige fotballfesten
organiseres av Fløy, Vindbjart og Donn. I
år var det 5.500 spillere fordelt på 420 lag.
«EN GLAD LAKS»
I tillegg til hamburger og pølsemenyer,
ble det også tilbudt laks fra Fiskeeksperten Reinhartsen. Jørgen Rød (13) var
blant dem som kjøpte laks. Han uttrykker at han er glad for fisketilbudet på
Plussbankcup. – Det er mye bedre med
litt variasjon. I tillegg vil det nok bedre
prestasjonene til fotballspillerne, sier Rød.
Selv dømte han kamper på cupen.
Jørgen Rød (13) var en av de mange unge
deltakerne som benyttet seg av fisketilbudet
på årets Plussbankcup.
FRIVILLIG FOR 14. GANG
Johan Svensen (70) jobbet frivillig på cupen
for 14.gang. Han synes det er bra at mange
unge velger laks fremfor hamburger.
Johan Svensen (70) jobbet frivillig på
Plussbankcup for 14.gang. Han bor i
Fredrikstad, men har barnebarn på Flekkerøy. Det er den gode cup-stemningen
som får han til å stille opp år etter år.
– Veldig mange unge kjøper fisk her. Det
er ikke bare folk fra Flekkerøy som har
fisk på menyen, men folk fra andre steder
også, sier Svensen. Han forteller at folk gir
uttrykk for at de er fornøyde med fisketilbudet på cupen. – Vi har fått mange gode
tilbakemeldinger de 14 årene jeg har vært
med. - Det går fort 4-5 kasser om dagen,
avslutter Svensen.
FORNØYD FISKEHANDLER
Tilsammen på cupen ble det solgt 1800
porsjoner med laks. Fiskehandler Reidar
Fredriksen er strålende fornøyd med salget. På Flekkerøy, som var en av arenaene
under cupen, var fokuset på grillet laks på
menyen ekstra stort. De alene solgte 1500
porsjoner. Fredriksen synes det er gøy at
flere og flere unge velger herlig sjømat på
grillen. – Kanskje de har fått med seg at
man blir sunn, skjønn, smart og sterk av å
spise sjømat, sier Fredriksen med et glimt
i øyet.
norsk sjømat 4-2012
61
Brenntag Nordic AS er Sertifisert i henhold til
standard ISO 22 000:2005
Her er et utvalg av kvalitetsbevisste ansatte hos Brenntag.
Bedriften har alltid jobbet med å kvalitetssikre både rutiner og prosesser i bedriften,
sier E&Q Manager, Anne Birgitte Kolberg.
De har sett et klart behov for å sertifisere
seg og de har brukt mye tid for å nå dette
målet. Det er en omfattende prosess og
det er et godt stykke arbeid som skal
gjennomføres internt i bedriften. Dokumentasjon er det grunnleggende og her er
det viktig å gå sakte frem for å finne de
optimale rutinene.
Kolberg sier de har brukt mye tid
internt på å diskutere gjennom prosessene steg for steg og funnet de optimale
rutinene i forhold til sine produkter og
prosesser.
De har utarbeidet en HACCP-hovedbok som beskriver omfanget av bedriftens
aktiviteter og prosesser og har da utformet flytskjema, produktbeskrivelser og
HACCP-analyser av alle prosessene internt
i bedriften. Dette var ifølge Kolberg en
arbeidskrevende prosess, men dette ga oss
mange utfordringer. Det neste trinnet var
å lage instruksjoner og kontrollrutiner for
å sikre at PRP, OPRP og CCP ble fulgt opp
slik vi hadde bestemt.
Bedriften lærte mye av prosessen og er
svært bevisst på å a et sertifisert system for
matsikkerhet. Brenntag Nordic AS fikk sitt
Sertifikatet 2. februar 2011.
Minneord – Arild Hansen
62 norsk sjømat 4-2012
Sjømatnæringen har mistet en fagperson
og en traver av beste sort. Arild Hansen
sovnet stille inn den 1. juni i sitt eget
hjem. Arild har jobbet med maskiner og
utstyrsleverandører hele livet. Han var
ansatt hos fra CMI Corneliussen – Myhrvold Industrier og han levde alltid opp
til å ha en høy servicegrad overfor sine
kunder – uansett tid på døgnet når kunder ringte.
Han var en jovial og jordnær type og
var godt likt i alle miljøer – og spesielt
blant våre aksjonærer i FIAS.
Han var stadig på farten for å være
behjelpelig med problemstillinger eller
utfordringer den enkelte bedrift hadde. Han
kjørte mye bil og stilte opp på kort varsel.
Vi lyser fred over hans minne.
Han deltok på de aller fleste maskinmesser i hele Europa som blant annet
IFFA, Anuga, Nor-Fishing, AquaNor, og
NEF-dagene. Der hadde han alltid full
oversikt over hvem vi måtte innom og se
på nyvinninger.
FIAS - NYTT
FIAS med en fellesstand på
Nor-Fishing 2012 – D337
NSL
IF-avtalen
Arnulf Hedqvist har gått over til pensjonistenes rekker.
FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS har med seg noen utvalgte leverandører
på sin fellesstand på årets Nor-Fishing. Målet er å vise frem hvem og hva vi representerer overfor våre aksjonærer samt andre sjømatbedrifter i Norge. Vi oppfordrer alle
sjømatbedrifter til å komme innom fellesstanden og høre hva våre leverandører har å
tilby dere. I år vil vi spesielt minne om vår avtale med If på skadeforsikring.
FIAS ble etablert i 1994 og er eid av bedrifter i norsk fiskerinæring. Selskapet har i dag
380 handlende bedrifter.
FIAS forhandler på vegne av aksjonærene og det volumet som de representerer i
fellesskap. Vi ser at pris og volum henger
sammen og det er det vi oppnår i fellesskap
– gode betingelser på bakgrunn av volum
og omsetning.
Innkjøpsselskapet har avtaler i dag som
omfatter alle typer emballasje, maskiner og
utstyr, forsikring, energi, rekvisita, arbeidstøy, krydder og tilsetningsstoffer, telefoni,
bemanningsavtaler osv. Selskapet har i dag
avtaler med ca. 40 forskjellige leverandører
til den norske fiskerinæringen.
Utstillere som deltar på standen i år er:
If Skadeforsikring, Norengros, Adecco,
Rubb AS, LabForum, Rentokil, Extend,
Landteknikk, PSI Systems, Ecolab, Bewi/
Norplasta, NSL og FIAS.
IF`s kontaktperson over for FIAS/NSLavtalen har nå gått av med pensjon og
på vegne av aksjonærene og medlemmene, vil jeg takke Arnulf for en solid
forankring av avtalen internt hos If og
for et godt samarbeide siden 2002. Vårt
samarbeide med IF har nå vart i vel 20
år og vi har hatt en høy oppslutning på
avtalen i alle år. Vi ønsker Arnulf lykke til
videre med ny tilværelse og mye mer tid
for laksefiske.
Vår nye kontaktperson for avtalen
med IF er Gunnar Nilsen, og han er godt
kjent med hvilke type bedrifter vi er og
har vært med i teamet fra If i flere år.
Boston Seafood Show i 2013
FIAS arrangerer en studietur til Boston Seafood Show i 2013. Turen går fra 8. til 13. mars og vi vil få 2-3- dager på messen, butikkrunde
og mulig bedriftsbesøk inn i programmet. Fullstendig informasjon vil komme i neste nummer av Norsk Sjømat. Sett av tiden og få ny
input om det amerikanske markedet.
FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS
Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene.
I dag er det ca 380 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no
norsk sjømat 4-2012
63
Sjømatnytt
Sjømatnytt
KYSTLAB AS INVITERER TIL
en dag med fokus på
trygg sjømat n onsdag 22.
august i Ålesund!
Kystlab vil tilby et faglig opplegg
som kan kombineres med godbiter fra
Den Norske Matfestivalen. Og denne
dagen vil seminaret gå over i matfestivalens program, hvor to av høydepunktene er sushikurs og Havets Festbord.
Og nettopp sushi vil også bli omhandlet
på seminaret. Kystlab har satt sammen
en agenda som handler om kvalitet og
holdbarhet på sjømat, fra hav til bord.
Men vil også gå inn på markedet for
sushi samt krav til eksport av sjømat til
Russland. Det er tredje gangen Kystlab
arrangerer seminar under den Den
Norske Matfestivalen, og tilbakemeldinger fra tidligere seminar har vært
gode, og deltagerne har satt pris på å
kombinere seminar med festival.
Målet for seminaret er å tilby muligheter for økt kompetanse innen råstoff
og faktorer som påvirker kvaliteten på
sjømat. Og det vil bli innspill fra forskning, marked, myndigheter og foredling. På toppen av det hele vil det ligge
til rette for gode matopplevelser og god
stemning fra festivalen!
For nærmere om programmet: Gå
inn på Kystlab sin hjemmeside www.
kystlab.no
Nord-Norges mest nyskapende matprodukt n
For tiende gang deles prisen "Arktisk
Verdiskaping" ut til Nord-Norges mest
nyskapende matprodukt 2012. Alle
matprodusenter i landsdelen inviteres
til å konkurrere.
Den skal stimulere til nyskaping,
produktutvikling og bedriftsutvikling
innenfor matsektoren i Nord-Norge og
bidra til å profilere kvalitetsprodukter
fra landsdelen.
Konkurransen er beregnet på nye,
foredlede matprodukter (ikke råvarer)
produsert i landsdelen. Produktene må
ha håndverksmessig kvalitet og egenart
knyttet til region, råvarer, mattradisjoner og/eller smak.
64 norsk sjømat 4-2012
Alle lokalmatprodusenter i landsdelen kan delta med inntil to produkter.
Påmeldingsfrist er 2. september 2012.
Regjeringen vil ha lov
om god handelskikk n
Regjeringen har vedtatt å utrede hvordan prinsippet om god handelskikk
og hensynet til forbrukere i dagligvaresektoren best kan ivaretas i lovgivningen.
Det vil bli nedsatt et eget lovutvalg.
Det vil også bli satt i gang et forprosjekt
for å undersøke om det er grunnlag for
å opprette en dagligvareportal i offentlig
regi. – Vi vil sikre ryddige forretningsforhold og en gjensidig tillit mellom
de ulike aktørene, sier landbruks- og
matminister Trygve Slagsvold Vedum.
– Matkjedeutvalgets rapport og den
etterfølgende debatten har synliggjort
at det ikke bare er sterke interessemotsetninger, men også ulike oppfatninger
av hvordan god forretningspraksis kan
sikres og hva god forretningspraksis
innebærer. En lovutredning skal sikre
klarhet i fremtidige kjøreregler og sikre
forbrukernes interesser, sier Slagsvold
Vedum.
Søknader til sjømat og
helse utlysningen n 30.
mai 2012 var fristen for å søke om
midler til forskningsprosjekter om sjømat og helse. Dette var en fellesutlysning mellom FHF og BIONÆR. Totalt
kom det inn 11 søknader til denne
utlysningen.
FHF har avsatt en totalramme på 45
mill. NOK til en utlysning på forskning
for å dokumentere sammenhenger mellom inntak av sjømat og human helse.
FHFs satsing ble lagt ut i en fellesutlysning sammen med en ramme på 9
mill. NOK fra Forskningsrådets Bionærprogram, med tilstøtende tematikk.
Fristen var 30. mai, og totalt 11 søknader er mottatt. Nå følger prosessen med
evaluering av prosjektforslagene.
- Vi har merket stor interesse for
denne utlysningen sier Merete Bjørgan
Schrøder, fagsjef i FHF og ansvarlig for
dette området.
Særlig er det interesse fra aktører i
sjømatnæringen, hvilket er en god indikasjon på at dette er et felt der riktig
innrettet FoU vil kunne ha stor betydning og nytte for aktørene i næringen,
hvilket jo er kjernen i den næringsrettede FoU som FHF er satt til å initiere
og finansiere.
De innkomne søknadene vil nå bli
gjenstand for en faglig nøytral evaluering i Forskningsrådets regi, før endelig beslutning om prosjekt-prioritering
fattes av FHF.
Tidligste tidspunkt for oppstart for
prosjekter som får finansiering er 1.
november 2012.
Barentshavet – Torskebestanden til himmels
n Det internasjonale råd for havforskning (ICES) offentliggjorde 8.juni
sine kvoteråd for fisket i Barentshavet
i 2013. Disse vitenskapelige rådene tilsier en økning i torskekvoten i Barentshavet på ca 190 000 tonn fra året før
til en totalkvote på nærmere 1 million
tonn i 2013.
Havforskerne anslår at det i dag
står rundt 3,5 millioner tonn torsk i
Barentshavet. Det er Norge og Russland i fellesskap som forvalter denne
bestanden, og de endelige kvotene for
neste års fiske vil bli fastsatt av Den
blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i oktober.
Ønsker differensiert eierskap i havbruksnæringa
n ESA har innledet en traktatbruddsprosedyre mot Norge. Bakgrunnen er
en klage til ESA fra Marine Harvest. I
klagen blir det hevdet at den norske
eierkontrollen i havbruksnæringa strider mot EØS-regler.
Fiskeri- og kystminister Lisbeth
Berg-Hansen forsvarer nå eierskapsbegrensningen i det norske akvakulturloven med nebb og klør. Etter at den
første vurderingen til ESA ga Marine
Sjømatnytt
sjømatnytt • nr 4
De nominerte matproduktene til Det Norske
Måltid 2012 er klare n I år
blir det et nytt møte med Det Norske
Måltid på TV 2. I fem regionprogram
følger vi Arne Hjeltnes og Heine Totland på reise i vårt langstrakte land
for å lære oss mer om våre fantastiske
matprodukter. For å finne frem til
disse, har en fagjury i hver region
nominert to produkter i hver kategori. Hvilke produkt som tilslutt kan
smykke seg med tittelen Årets kjøttprodukt, Årets fisk- og skalldyrprodukt, Årets ost og Årets nyskapning,
får vi vite i sjette og siste episode i
Det Norske Måltid 2012 som etter
planen skal sendes fra Stavanger Nye
Konserthus på nyåret.
De nominerte fisk- og skalldyrproduktene er:
•Kongekrabbe, rå, fra Merkevare foreningen Varanger, Bugøynes i
Finnmark
•Sigerfjord Ishavsrøye fra Sigerfjord
Fisk, Sortland i Nordland
•Gravet hval fra Anitas Sjømat på
Sakrisøy, Lofoten i Nordland
(Nyskapning)
•Blåskjell fra Snadder og Snaskum,
Rissa i Sør-Trøndelag
•Teinefanget levende sjøkreps
fra Seashell, Frøya i Sør-Trøndelag
•Einerrøykt Svanøylaks fra Svanøy
Røykeri, Svanøy i Sogn og Fjordane
•Salma laks fra Salmon Brands,
Bømlo i Hordaland
•Lagesildrogn fra Villfisken,
Hallingby i Buskerud
•Szechuangravet ørret fra Villfisken,
Hallingby i Buskerud
•Vellagret rakfisk fra Noraker Rakfisk,
Aurdal i Oppland
•Olivias hjemmelagde sursild,
Manstad i Østfold
Fiskesprell hever kompetansen i skolen n Nesten
400 lærere innen faget mat og helse
har dette skoleåret deltatt på 26 Fiskesprell-kurs over hele landet. Kurset gir
en innføring i undervisningsopplegget
Fiskesprell, som er utviklet i tråd med
læreplanen i mat- og helsefaget og tilpasset mange av kompetansemålene.
Foto: © Marie Smedsrød
Harvest medhold i sin vurdering om
at 25 prosentstaket er i strid med
EØS-avtalen må Fiskeri- og kystdepartementet nå forsvare regelverket for at
dagens ordning skal kunne opprettholdes i fremtiden.
I en pressemelding skriver BergHansen at hun vil fortsette å argumentere for at dagens begrensning som er
ment å sikre et færre og mindre aktører
i bransjen i hevd.
Både teori og praktisk matlaging
Målet er at barna og ungdommen skal
få kokkelere selv og deretter få lyst til
å smake på resultatet.
Kapasitet til flere
Fiskesprell er et sammensatt tilbud
til skolene i tilknytning til mat- og
helsefaget for 6. og 9. trinn. Skolene
som melder seg på prosjektet mottar
elevhefter og lærerveiledning tilpasset
læreplan i mat- og helsefaget, samt
oppskriftshefter fulle av inspirerende
og velsmakende sjømatretter.
Skolene mottar også råvarestøtte
til hver elev. Råvarestøtten er et bidrag
fra de ulike fiskesalgslagene i Norge.
Lærerne melder seg selv på til kurs og
råvarestøtte via Fiskesprell.no.
Hvert år tilbys universiteter og høyskoler som utdanner lærere et seminar
fra en ernærings- og kostholdspesialist.
Alle lærestedene får tilbud om et gratis
heldagskurs bestående av en teoretisk
og en praktisk del.
Fakta om Fiskesprell
Fiskesprell er et samarbeid mellom
Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Norges
sjømatråd.
Fiskesprell er en videreføring av
regjeringens "Handlingsplan for bedre
kosthold i befolkningen 2007-2011".
Prosjektet er utformet i samarbeid
med Helsedirektoratet og Nasjonalt
institutt for ernærings og sjømat forskning (NIFES). Prosjektet mottar også
økonomisk støtte fra fiskesalgslagene.
Målet med alle aktivitetene i
Fiskesprell er å inspirere, motivere
og stimulere til økt sjømatkonsum i
barnehager og skoler. Virkemidlene
er både å øke kunnskapene om sjømatens ernæringsmessige fordeler og
utbre de unges erfaringer om hvor godt
det smaker.
Påmelding for råvarestøtte og
materiell for neste skoleår startet opp
i juni. Utsending av materiell og utbetaling av råvarestøtte vil starte opp
igjen i september.
Ny bifangstordning for
konvensjonelle
kystfartøy over 21 meter n
Fra og med mandag den 3. september
2012 kan konvensjonelle kystfiskefartøy over 21 meter ha inntil 30 %
bifangst av torsk ved landing, såfremt
all fangst leveres fersk.
Bifangsten regnes ut fra samlet
fangst i tidsrommet fra og med mandag kl 00.00 til søndag kl 23.59.
Fartøy som har torskekvote igjen
skal kun kvotebelastes for den delen
av torskefangsten som overstiger 30
% på ukebasis.
Uavhengig av bifangstbregningen
på ukebasis kan andelen torsk ikke
utgjøre mer enn inntil 50 % ved landing med mindre overskytende kvantum kan belastes fartøyets egen kvote.
Ved brudd på sistnevnte vilkår
inndras hele torskefangsten.
Torskefangst som belastes fartøyets egen kvote inngår ikke i beregningsgrunnlaget for bifangsten.
Ordningen tilsvarer bifangstordningen for fartøy under 21 meter.
norsk sjømat 4-2012
65
Bransjeregister
totalleverandør
totalleverandør
tilsetningsstoffer
Totalleverandør av Fisk- og Sjømat
Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri,
fiskematkjøkken og alt innen skalldyr.
Lofotprodukt AS
Tlf. 76 08 70 00 - Faks 76 08 70 01
www.lofotprodukt.no
Produsent og leverandør av alt
innen fisk og skalldyr.
Akershusstranda 1, 0150 Oslo
Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99
Mobil: 41 61 45 55
Fax: 776 31711 - E-post: [email protected]
Totalleverandør av fisk og skalldyr.
TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER
www.salt.no
Tlf. 55 33 24 00
Fax 55 33 24 44
Alt i fisk og skalldyr
Tel. 75 05 90 50
Fax 75 05 90 55
E-post: [email protected]
Alt innenfor fisk og fiskemat
REVOLUSJONERENDE
PRODUKTER FOR
NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo
Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34
www.worldpac.no
MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø
Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: [email protected]
Alt innenfor fisk og fiskemat
Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer
og emballasje til fiskeindustrien.
Gode råvarer fortjener ABC-produkter.
Grønnegt. 24 – 2317 Hamar
Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49
Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09
[email protected]
Alt i sjømat,
vilt og
spesialiteter
Tlf. 38 12 24 40
Fax 38 12 24 42
www.fiskeeksperten.no
Gjendemsjø Fisk AS
P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg
Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no
laboratorietjenester
Analysetjenester for havbruk og fiskerinæringen
Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser
innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte.
kjøle- og fryselagringstjenester
Fryselager/logistikklager
sentralt på Vestlandet
.
Eurofins Food & Agro Testing Norway
Møllebakken 50
Tel 09450
1538 Moss
[email protected] | www.eurofins.no
VI KAN MATVARETRYGGHET!
66 norsk sjømat 4-2012
Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no
Jovegen 67, 5514 Haugesund
Tlf.: 52 71 48 41
E-post:[email protected]
www.permanor.no
Bransjeregister
fiskemat
reker, skalldyr
og skjell
annet
WWW.CSB-SYSTEM.CO
Vi dekker ditt bemanningsbehov!
Tlf 45 000 900 – email: [email protected]
www.db-partner.no
Kjenner du dine konkurrenters
suksess oppskrift?
Fremgangsrike bedrifter i fiske industrien
over hele verden setter sin lit til CSB System
Sjømat og landmat
Ferdigmat AS • Holmen 6, 4842 Arendal
Tlf 37 01 51 66 • Faks 37 01 51 55 • Epost: [email protected]
laks og
ørret
Hvitfisk & Skalldyr
7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418
www.seashell.no • [email protected]
sildeprodukter
Kontakt oss for
mer info om
kvalitetsledelse og
digital sporbarhet!
Xworks as
PO.Box 308, 1387 ASKER
Tlf: 926 60 390, [email protected]
www.csb-system.com
WWW.CSB-SYSTEM.CO
utdanning
CSB_Fish_01_2011.indd 2
H.J. KYVIK A/S
TILVIRKNING OG EKSPORT
AV ALLE TYPER SILD OG
SILDEDELIKATESSER
Skaganeset, 5382 Skogsvåg
Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506
Url.: www.sekkingstad.no
E-mail: [email protected]
t
Er din bedrift opptat
av trygg mat?
WWW.CSB-SYSTEM.
COM
Wannebo Internasjonal AS
Postboks 772, 4666 Kristiansand
Tlf.: 38 12 27 00 • Fax.: 3812 27 01
WWW.CSB-SYSTEM.COM
Spesialist i skjell og hummer
27.01.2011 13:09:17
NORSK SJØMATSKOLE
Postboks 134
NO-5501 Haugesund
Tel. 52 73 34 00
Fax 52 73 34 01
Laks og blåskjell
salMUS AS
8890 Leirfjord • Tlf 75050200 • Fax 75050201
www.salmus.no • [email protected]
• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken
• Kursmateriell for opplæring
av ansatte i fiskedisken
NSL
Se www.nsl.no
norsk sjømat 4-2012
67
Avsender:
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Postboks 639 Sentrum
7406 Trondheim
Besøk oss på NorFishing stand F-544