Transcript Evig eies kun et dårlig rykte? [ sidE 8 ] Christina – Norges beste

NUMMER 5 – 2011
Evig eies kun et dårlig rykte? [ side 8 ]
Christina – Norges beste Sjømathandler [ side 10 ]
En rå rekord! [ side 22 ]
Sild er ikke matjes [ side 28 ]
[ innhold ]
Sildabord i Haugesund 6
Evig eies kun et dårlig rykte?
8
Christina – Norges beste Sjømathandler 10
Næringen tar ansvar for utvikling av bærekraftig teknologi 12
Adecco i røff sjø
14
Silda skal ikke glemmes i Haugesund
16
Kunnskap og kultur mot storhavet 20
En rå rekord!
22
Vossolaksen – en vakker historie 24
20 år og like sprek
26
Sild er ikke matjes, og matjes er ikke kryddersild
28
Uventa og viktig funn av kveitelarver
30
Advokatens hjørne: Økt kommunal frihet i strandsonen 32
Lyst til å spare energikostnader på sjarken? 35
Norge er i dag selvforsynt med mat
36
Rett fra rogna: Gullestad-rapporten; når dei som veit best, veit for lite 37
800 000 km2 havbotn vernes
38
Fiskehandlerposen i ny drakt
39
Mathjørnet: Fiskepudding med urter
41
Tidenes beste Aqua Nor
42
FIAS-NYTT
45
NM Røkt og Gravet Laks 2011
46
SJØMATNYTT
50
Gaveesker fra FIAS 52
Norsk Sjømat gis ut av
Norske Sjømatbedrifters
Landsforening.
Redaktør:
Svein A. Reppe
Trondheim:
Telefon 73 84 14 00
Telefax 73 84 14 01
Mobil 916 33 222
Adresse: Pb. 639 Sentrum,
7406 Trondheim
Besøksadresse: Dronningens gt. 7
[email protected]
Redaksjonsråd:
Jurgen Meinert
Frode Kvamstad
Kari Merete Griegel
Kristin Sæther
Håvard Y. Jørgensen
Annonsesalg:
Kathrine Schjetne
Telefon 72 87 27 77
Mobil 414 32 400
Web:
www.nsl.no
Abonnementspris:
kr. 490,- pr. år
Abonnementet løper til
det sies opp.
Forsidefoto:
Snurpere til kai ved Fosnavåg.
© Svein Reppe
Grafisk design:
Britt-Inger Håpnes
Trykk:
Trykkpartner Grytting AS
ISSN 0807-1551
Bladet er trykket på miljøpapir.
4 norsk sjømat 5-2011
[ LEDER ]
Når det positive blir brukt negativt
Så ivrige er motstanderne av
lakseoppdrett at de ikke skyr
noe middel i kampen med å få
stoppet næringa. Selv ikke en stor
oppgang i Ørstavassdraget av
villaks, faktisk den største siden
midten av 70-tallet, blir oppfattet
som positivt av sportsfiskere,
elveeiere,
fylkesbyråkrater
og
universitetsansatte.
Før laksen, som sportsfiskerne
hadde dratt opp av elva, hadde rukket
å bli dødsstiv hadde Sunnmørsposten følgende oppslag;
“Eventyr kan bli katastrofe.” I artikkelen konkluderer en lokal
sportsfisker med at “dette ikke er Ørstalaks” og at den er for
feit og ikke ligner laksen de fisket før. Han oppfordrer derfor
alle til å delta i en storstilt utfisking.
En annen sportsfisker konkluderer med at dette er en
“økologisk katastrofe” og at svaret på hvilken laks dette er er
gitt, og det lenge før svarene på de innsendte skjellprøvene
foreligger.
Så er det fylkets miljøvernavdeling sin tur til å understøtte
sportsfiskernes påstand. Fra dette holdet kommer utsagnet
om at dette sikkert er resultatet av en storstilt urapportert
rømming av smolt for noen år siden. Påstanden blir framsatt
uten noen form for reservasjon. Makan!
Men historien slutter ikke her. Da en professor ved UiB
får se bilder av noen laks konkluderer han med at den store
oppgangen av laks ikke kan forklares ut fra naturlige årsaker.
Det må derfor være andre årsaker til at fisket plutselig ble så
bra (les oppgang av rømt oppdrettslaks).
Da skjellprøvene foreligger som viser at kun 1 av i alt 35
prøver er fra oppdrettslaks, kommer det kun en kommentar
på at skjellprøver er en svært usikker måte å analysere på.
Ellers blir det stilt i forsamlingen, og en kan undres på hva
reaksjonen ville blitt hvis resultatet var det motsatte.
Jeg synes alle de som kom med sine skråsikre uttalelser
i denne sak skal skjemmes, skjemmes så det gjør ondt i
sjela. Så kanskje de lærer noe til neste gang de får sjansen
til å uttale seg om vassdrag, villaks, rømt oppdrettslaks og
økologiske katastrofer.
Hadde ikke svarene på skjellprøvene kommet tidsnok,
ville sannsynligvis Miljøvernavdelinga i fylket innrømmet
et utryddingsfiske, noe som ville være svært ødeleggende
for årets gytesesong. I neste omgang ville helt sikkert
oppdrettsnæringen fått skylden for det også.
HUSK Å SETTE AV DAGENE!
NSL
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening
for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli
medlemmer i NSL.
NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier,
detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art.
Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet.
NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim.
norsk sjømat 5-2011
5
6 norsk sjømat 5-2011
[©] TeksT og foto:
jürgen meinert
Sildabord i Haugesund
Lørdag, den 20. August 2011 var det duket for årets Sildabord, en tradisjon i Haugesund siden 1992.
Haugesund er en ung by, men stedet har
vært kjent helt siden vikingtiden. Her
finner du Haraldshaugen – Norges Riksmonument, som ble reist til minne om
samlingen av Norge under vikingkongen
Harald Hårfagre. Det var imidlertid de rike
sildefiskeriene langs vestlandskysten som
la grunnlaget for utviklingen til en viktig
by for eksport av sild, og senere som en av
Norges største skipsfartsbyer.
”På sildabein er byen lagt”, heter det i
bysangen til Haugesund. Den gang bedriften H. J. Kyvik AS ble grunnlagt var det
over førti sildetilvirkere i byen. Nå er
Kyvik alene om å ta vare på Haugesund
bys renommé som sildabyen. Ved å satse
på kvalitet og tradisjon har bedriften klart
å overleve. Det er personlig engasjement
for sild og kystkultur som har ført til at
bedriften ikke har gjort som alle andre
tidligere sildetilvirkere i Haugesund og lagt
inn årene.
Også i år fikk H J. Kyvik AS æren av
å levere sild til verdens lengste sildebord
–faktisk 365 meter med silderetter. Og
det er ikke lite fisk som fortæres i løpet av
noen få hektiske timer: 3,5 tonn sild , 500
kg sildekaker og 120 kg røkesild vitner
om mange munner som skal mettes. I år
regnet arrangørene med mellom 30.000 og
35.000 besøkende. Men det stoppet ikke
da. I tillegg fikk også barn og eldre sin del
av bordet.
Barnas Sildebord er blitt et populært
tiltak blant de yngre. I år var dette tilbudet
utvidet og barna fikk lage sine egne silderetter under kyndig veiledning av kokker.
Kokkelauget har i tillegg egen sild som
de har tilpasset til barna som blir kalt for
”Sildius”.
Også ”Sild til eldre” er et tiltak i forbindelsen med arrangementet. Kokkelauget lager egne sildebord som kjøres ut til
alders- og sykehjemmene i Haugesund. Og
de glade mottakere benytter gjerne anledningen å lage en egen ramme rundt dette.
Men hele sildebordet ville ikke vært
mulig uten Kokkelauget i Haugesund, en
fenomenal arrangør år etter år. Og ikke
ville sildabordet vært mulig uten de kraftige armer som Haugesund svømmeklubb
stiller til disposisjon.
Sildabordet i Haugesund var en opplevelse. Ikke bare smaken av sild som
begeistret, også hele stemningen var til
å føle på. Og det kunne ikke noen regndråper gjøre noe med heller…
norsk sjømat 5-2011
7
Statssekretær Kristine Gramstad i Fiskeri- og kystdepartementet
holdt innledningsforedrag på frokostseminaret.
Foto: Jan-Erik Indrestrand, Norges Fiskarlag
Frokost til seminardeltakerne,
Foto: Ina Roll Spinnangr, Sintef Bedriftsutvikling
Evig eies kun et dårlig rykte?
Med omdømme på menyen
Vi vet at næringen er god, men hva vet alle de andre der ute?
Det er klare fordeler med å ha et godt omdømme og det må bygges opp av alle i næringen.
Et godt omdømme har stor betydning for
evnen til å sikre fremtidig rekruttering,
oppnå gjennomslag hos myndigheter
og politikere, økt salg til kunder, samt
skape relasjoner basert på tillit til media
og andre viktige interessenter. Alle kan
tjene mer på et godt omdømme. Norske
Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) og
SINTEF Bedriftsutvikling inviterte derfor
sjømatnæringen til “Frokostseminar med
omdømme på menyen” under Aqua Nor.
Seminaret var lagt til Ravnkloa, Trondheims sentrum for handel med fisk og
skalldyr. Med deltakerne plassert langs
fiskedisken i Fiskehallen og med et flott
utvalg av sjømat til frokost var rammene
de beste for engasjerende foredrag og aktiv
diskusjon om et viktig tema.
Nærmere hundre deltakere fikk høre
statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet, Kristine Gramstad, presentere hvordan
8 norsk sjømat 5-2011
myndighetene kan bidra til næringens
omdømme. Statssekretæren poengterte at
omdømme er næringens ansvar. Likevel
har også myndighetene en viktig rolle i
forhold til næringens omdømme.
Statssekretæren viste til at betydningen
av sjømatnæringen er lite kjent og sterkt
underkommunisert. Dette er en utfordring
for både næringen og myndighetene. For
næringen handler dette om uvitenhet om
betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen som matprodusent, bidragsyter til
arbeidsplasser, bidragsyter til bosetting
langs kysten og bidragsyter til Norge som
eksportnasjon. Ikke minst handler det
om uvitenhet og manglende interesse for
hvilke fremtidige muligheter som ligger i
havet. Dette er gode historier som bør være
sentrale i nordmenns allmennkunnskap.
Statssekretæren sa videre at både
næring og myndigheter må bli bedre i
å kommunisere planmessig innen våre
ansvarsområder, og vi må bli mer framoverlente i ordskiftet. - Dette gjelder også
det som er vondt og vanskelig. Jo flere som
kommuniserer, jo bedre grunnlag blir det
for en samfunnsdebatt og jo bedre grunnlag det er, jo bedre blir debattene. Målet
må være å bli tydeligere samfunnsaktører.
Være proaktive, ikke bare reaktive, sa
Gramstad.
Finn Bergersen jr, snakket om omdømmeutfordringer i næringslivet generelt og
sjømatnæringen spesielt. Han fremhevet
at omdømme er ikke noe man skaffer seg
ved hjelp av penger. - All mulig reklame
og kjøpt omtale vil ikke bedre et dårlig
omdømme. Man skaffer seg heller ikke et
godt omdømme ved beslutninger. Det er
kun handlinger som påvirker omdømmet,
sa Bergersen.
Han minnet også om at det ikke bare
er faktiske problemer som skaper omdøm-
[©] Tekst: Kristin Sæther
merisiki, men også uriktige påstander.
Man må derfor ikke bare fjerne de faktiske
omdømmerisikiene, men også ha beredskap for uriktige påstander.
Torgnes viste også til at det er etablert
10-12 visningsanlegg langs kysten, og
oppfordret næringa til å benytte disse for å
synliggjøre næringen i større grad enn i dag.
Paul Birger Torgnes, Fjord Marin Holding ASA, påpekte at tidene er gode for
norsk sjømatnæring. Merkevaren er sterk,
det er stor produksjon i oppdrett, våre
viktigste ville fiskebestander er bærekraftige og prisene i markedet er gode. - Den
største utfordringen i dag vil derfor være å
bygge et godt omdømme som hele næringen kan dra nytte av, i følge Torgnes.
Han minnet også om at omdømmediskusjonen ikke er ny. På slutten av
1980-tallet hadde media et stort fokus
på antibiotikabruk og sedimentoppbygging under anlegg i oppdrettsnæringa.
Det ble da iverksatt konkrete tiltak for
å bedre disse forholdene gjennom bl.a.
vaksineutvikling, og antibiotikaforbruket
ble tilnærmet eliminert. For media var det
imidlertid mindre interessant å fokusere på
disse forbedringene. Omdømmemessig og
mediemessig henger derfor oppfatningen
om antibiotikaforbruket ved næringen mer
enn 20 år etterpå.
Solfrid Flateby, ga deltakerne råd fra
sitt ståsted som Kommunikasjonsdirektør
i Reitan Gruppen AS. Hun fremhevet viktigheten av å ha et budskap, en målgruppe
og generelt et bevisst forhold til det å kommunisere. – Spør dere selv hvorfor dere vil
kommunisere noe. Dersom man er bevisst
på hvorfor, blir også budskap mer konkret
og resultatet lettere målbart.
Svein Reppe, fagsjef i NSL, tegnet et
bilde av situasjonen i sjømatnæringa i dag.
– Vi er alle inhabile, påpekte Reppe. Vi må
derfor få talspersoner som i mindre grad
kan angripes for inhabilitet!
Reppe viste til at man i Canada har
etablert The Canadian Aquaculture Industry Alliance, CAIA. CAIA er en nasjonal
bransjeforening som representerer felles interesser for kanadiske oppdrettere,
fôrprodusenter og leverandører til oppdrettsnæringen, samt interesseforeninger
for oppdrett av fisk og skalldyr. Målet for
CAIAs arbeid er å være en sterk, uavhengig
og forent stemme for Canadas oppdrettsindustri, både nasjonalt og internasjonalt.
Videre skal organisasjonen være en effektiv
og proaktiv advokat for oppdrettsindustriens interesser i forhold til kanadisk politikk. Foreningen ønsker å skape samarbeid
mellom de ulike akvakulturinteressene
i landet, og bidra til å skape et offentlig
klima i Canada hvor akvakulturindustrien
kan nå sitt fulle potensial.
-Look to Canada! var Reppes råd.
Etter at Sintef Bedrift hadde presentert sitt forslag til omdømmeprogram på
bedriftsnivå, ble det åpnet for debatt. Det
kom mange innspill og kommentarer fra
tilhørerne, og spesielt vakte forslag om
felles omdømmearbeid gjenhør blant tilhørerne.
Det er i motbakke det går oppover,
heter det, og vi må derfor alle som ønsker
at næringa skal bestå sørge for at de gode
historiene kommer fram, hver dag året
rundt….
En lydhør forsamling i Ravnkloa, Foto: Ina
Roll Spinnangr, Sintef Bedriftsutvikling
norsk sjømat 5-2011
9
10 norsk sjømat 5-2011
[©] Tekst og foto: kari merete griegel
Christina – Norges
beste Sjømathandler
“Alle gode ting er tre” heter det. Og det er nok Christina Sollie fra Ultra Bryn helt enig i. For på det tredje
forsøket, etter bronse i 2009 og sølv i 2010 ble det endelig gull og toppen av pallen for Christina i 2011.
Flott arena, flotte deltakere, flott publikum
og flott sjømat. Det ble resultatet av årets
finale i Norgesmesterskapet i Sjømat som
foregikk 17. september på Rådhusplassen
under Matstreif 2011 i Oslo.
Konkurransen
Årets konkurranse har bestått av to uttakskonkurranser, en i Oslo og en i Kristiansand, samt finale i Oslo. Seks deltakere
kvalifiserte seg fra uttakene til finalen.
NM i Sjømat er en fagkonkurranse for
de som arbeider med detaljsalg av sjømatprodukter.
Det kreves faglige ferdigheter i håndskjæring, klargjøring av produkter for salg
og eksponering av sjømatprodukter. Selve
konkurransen består av 4 deloppgaver.
Del 1 er varemottak og kvalitetsbedømming. Deltakerne får her utlevert en kasse
med ukjent innhold av fisk og skalldyr.
De skal på et skjema skrive hva som er i
kassen, hvilken kvalitet sjømaten har samt
anvendelsesområder.
I del 2 skal deltakerne testes i håndskjæring. Flatfisk, sei og laks skal fileteres,
torsk skal renses og skjæres i skiver og det
skal lages butterfly av laks. I tillegg til dette
får de en ukjent del som i år var filetering
av breiflabb. Deltakerne skal legge frem
både avskjær og ferdige produkter for
bedømmelse. I denne øvelsen legges det
særlig vekt på deltakernes arbeidsteknikk
og produktresultat.
Del 3 av konkurransen er å lage produkter for salg. Her kan deltakerne lage
så mange produkter de vil, men det skal
minimum være fem produkter hvor tre produkter; grillspyd, wokblanding og marinert
filet, er obligatoriske. Alle produkter merkes
med navn på separate skilt som plasseres i
tilknytning til produktet. I denne delen av
konkurransen legges det vekt på utnyttelse
av råstoff, salgbarhet, arbeidsteknikk, kombinasjoner og kreativitet.
Den siste delen av konkurransen går
ut på å bygge en komplett fiskedisk. Deltakerne får til rådighet en ”fiskedisk” på
80 x 120 cm som fylles med is og skal,
ved hjelp av de utleverte produktene og
noen selvvalgte produkter fra del 3, lage
en presentasjon i ”fiskedisken”.
I denne øvelsen legges det vekt på
kreativitet, kvalitetsforståelse, mangfold og
eksponering.
Deltakernes kunnskaper om bedømmelse av kvalitet, råvarekunnskap og informasjon til kundene om tilberedning, blir
undersøkt av dommerne som til slutt gjennomfører en kort samtale med den enkelte
deltaker.
på to deltakere, Linn Therese Andreassen og
Leiv Jørgen Bakkerud. Gullet og den gjeve
tittelen som Norges beste sjømathandler
gikk velfortjent til Christina Sollie.
Etter premieutdelingen uttalte en rørt
norgesmester at denne prestasjonen henger svært høyt i hennes yrke og at hun er
mektig fornøyd med innsatsen.
Gull til Christina
Håper på rekruttering
Seks finalister kvalifiserte seg til finalen i
Oslo, disse var Leiv Jørgen Bakkerud fra ICA
Linderud, Christina Sollie fra Ultra bryn,
Linn Therese Andreassen fra Centra Colosseum, Steve Olsen fra ICA Maxi Avenyen,
Corey Proulx fra Ultra Sandvika og Brian
Brunsvig fra Meny Bogstadveien.
Hoveddommer Ole Jacob Holen kunne
før premieutdelingen fortelle at konkurransen var veldig tett, poengsummene
svært høye og kun små nyanser skilte
deltakerne fra hverandre. – “Å se så flinke
deltakere varmer hjerte til en fiskehandler
med 45 år i bransjen” sier hoveddommeren som ikke hadde turt å stille opp mot
disse deltakerne.
Statssekretær Kristine Gramstad stod
for premieutdelingen til spente deltakere.
Førstepremien var et reisestipend på 10 000
kr samt en fisk skåret ut i tre. Bronsemedaljen gikk i år til Corey Proulx. Det var første
gang Corey deltok i NM, så en tredjeplass er
absolutt ikke å kimse av i denne kompetente
forsamlingen. Sølvmedaljen måtte i år deles
Flere skoleklasser var invitert til Rådhusplassen for å se på konkurransen. Britt
Kristiansen, i Kurs og opplæringskontoret
for Matfagene (KOM), kunne fortelle at
flere ungdommer ønsket mer informasjon om hvordan man blir Sjømathandler.
- Med slike arrangement får ungdommen
et flott visuelt inntrykk av faget og det er
viktig og gledelig for fremtidig rekrutteringen at ungdommen viser slik interesse, sier
Kristiansen.
Auksjon
Premieutdelingen ble avsluttet med auksjon
av deltakernes fiskedisker. Publikum kunne
by på hele disker eller enkelprodukt. Det
var en stor interesse for sjømaten og alle
diskene ble solgt hele. Totalt ble det samlet
inn 8150 kr som ble gitt til Kirkens bymisjon. Vinnerdisken til Christina gikk for
hele 2000 kr.
Mange står bak
- NM i Sjømat er et omfattende prosjekt
med behov for støtte fra flere kanter. Vi har
fått god hjelp fra Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd,
Eksportutvalget for fisk (EFF), Fiskehandlere i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), ICA Norge, Meny/Ultra/Centra
og ikke minst Kurs og opplæringskontoret
for Matfagene (KOM) som har stått for det
praktiske med gjennomføringen, sier Kari
Merete Griegel, fagsjef Innland i NSL.
norsk sjømat 5-2011
11
[©] Tekst: Kristian Henriksen og Trude Olafsen, prosjektledelsen i akvARENA
Næringen tar ansvar for
utvikling av bærekraftig teknologi
Oppdrettsnæringen har miljømessige utfordringer der lakselus og rømming er blant de viktigste,
og næringen blir stadig utfordret fra både villaks-interesser og myndigheter. I klyngeinitiativet akvARENA
har næringen vist at den har vilje og evne til å utvikle nye teknologiske løsninger for å bidra til
å bedre lakselus-situasjonen. Det er nettopp i samspillet mellom oppdrettsselskaper,
leverandører og FoU-miljøene at de gode løsningene ofte befinner seg.
Konkrete resultater gjennom
prosjekter
For medlemmene i akvARENA er det viktig
at det initieres og gjennomføres prosjekter
med fokus på å løse næringens utfordringer
og som er praktisk orientert. Utfordringen
med lakselus har vært den kanskje aller
største utfordringen de senere årene og
oppdrettsselskapene bruker mye ressurser
– både menneskelig og økonomisk – på å
holde lusesituasjonen i sjakk. I akvARENA
er det derfor satt i gang og gjennomført flere
prosjekter for å bidra til å bedre lusesituasjonen. Ett av prosjektene gikk ut på å
videreutvikle filterteknologien til Salsnes
Filter for å fjerne lus fra pumpevann fra
ventemerder/brønnbåt og inn i slakteriene.
Teknologien ble testet ut i et eget prosjekt
i et samarbeid mellom Salsnes Filter, MidtNorsk Havbruk og SINTEF Fiskeri og havbruk og er nå kommersialisert.
Skisse av konseptet
”Skjørt mot skjerming av lakselus”
Permaskjørt som hindrer påslag
I et annet prosjekt er målet å se på hvordan
man kan hindre påslag av lus på fisken ved å
bruke et permaskjørt. Dette gjøres flere steder langs kysten, men i akvARENA prosjektet skal man ikke bare teste ut et skjørt, men
også se på mulighetene for å pumpe oksygenrikt vann inn i merdene for å kunne tilby
fisken så gode miljøbetingelser som mulig.
Når vanntilførselen skjermes av et skjørt
rundt nota må det sørges for god sirkulasjon slik at oksygennivå og dermed fiskens
velferd opprettholdes. Størrelsen på skjørtet
må også vurderes i forhold til kravene om at
lusa skal holdes utenfor merden, fisken ikke
skal bli stresset og at strømpåvirkningen på
skjørtet ikke blir for stor. Hele løsningen må
12 norsk sjømat 5-2011
deretter vurderes i forhold til økonomisk
bærekraft. Det er også viktig at løsningen er
robust og fungerer godt i sammenheng med
resten av anlegget.
Sinkaberg-Hansen gjennomfører testingen av permaskjørtet på en av sine lokaliteter,
og Botngaard har konstruert permaskjørtet.
Andre viktige deltagere i prosjektet er
SINTEF Fiskeri og havbruk, Aqualine og
ITT Norge. AkvARENA bidrog i en forprosjektfase for å få gjennomført innledende beregninger og en workshop hos
Sinkaberg-Hansen. I denne workshopen
ble ulike løsninger diskutert og man fikk
en fruktbar diskusjon mellom leverandører,
oppdrettere og FoU-miljø. Foreløpige luse-
tellinger tyder på at skjørtet har god effekt.
Nå går prosjektet videre der industrien selv
går tungt inn og der det søkes virkemiddelapparatet om støtte.
Kilde: Skjørt for skjerming mot lus i laksemerd, SFK
rapport A 19396 (publisert på www.akvarena.no)
Unik næringsklynge
Næringsklyngen akvARENA ble startet opp
med bakgrunn i den unike sammensetningen av teknologiprodusenter, kunnskapsmiljø og havbruksselskaper, som eksisterer
i Midt-Norge. akvARENA ble stiftet høsten
2008 og er eid av Næringslivsforeningen i
Trondheim. I dag er det totalt 54 medlemmer i klyngen, og medlemmene består av
Medlemmer akvARENA:
Skisse av effekt av fisk på strømninger i merd (Figur: Lars Gansel, SINTEF)
bedrifter, organisasjoner og kunnskapsmiljø
innen marin sektor. Til sammen representerer medlemmene en omsetning på 6 milliarder kroner og 2000 ansatte, alt hovedsakelig
i Midt-Norge.
Gjennom samhandling skal akvARENA
gi økt verdiskapning og mer robuste aktører i klyngen. For å oppnå dette har styret
i akvARENA fastsatt tre satsningsområder
som klyngen skal fokusere på:
•Økt innovasjon og ny teknologi
•Internasjonalisering
•Kompetanse og rekruttering
akvARENA SEA 2011
I tillegg til å initiere og gjennomføre prosjekter, skaper akvARENA møteplasser
hvor havbruksnæringens utfordringer blir
belyst. For å sette fokus på de store utviklingstrekkene innen akvakultur, arrangerte
akvARENA, i samarbeid med Stiftelsen
Nor-Fishing, Fiskeri- og kystdepartementet,
Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd en stor internasjonal konferanse under
Aqua Nor 2011.
I framtiden vil akvakultur være den
viktigste kilden til å dekke verdens sjømatbehov, og vil, som all annen matproduksjon, påvirke miljøet. Utfordringen er
hvilken påvirkning som kan aksepteres
som bærekraftig. Under akvARENA SEA
2011, ble denne problemstillingen belyst
av blant andre Alf Helge Aarskog, CEO
Marine Harvest, José Villalon, Director
Aquaculture Program WWF og statssekretær Kristine Gramstad, Fiskeri- og
kystdepartementet.
I tillegg var Christopher Mann, The
Pew Charitable Trusts, invitert til å fortelle
hvordan de ser på utviklingen av verdens
framtidige oppdrettsnæring. PEW er fra
tidligere kjent som en av de store motstanderne av kommersielt oppdrett og har stått
bak flere kampanjer mot norsk oppdrettslaks i USA. Under akvARENA SEA2011
kunne Christopher Mann fortelle at PEW
nå ønsker å endre sin rolle inn mot verdens
oppdrettsnæring. PEW er nå blant annet
med i utvalget som jobber med WWFs Salmon Aquaculture Dialog Standards og har
avsluttet sitt samarbeid med Pure Salmon
Campaign.
Dersom PEW, med sin sterke finansielle ryggrad, i framtiden vil samarbeide
mer med havbruksnæringen, vil utviklingen av en bærekraftig havbruksnæring på
verdensbasis møte mindre motstand.
Veien videre
akvARENA er nå inne i sitt fjerde år som
næringsklynge og styret i akvARENA har
besluttet å videreføre satsingen. Hovedfokuset i en videreføring vil fortsatt være å
styrke samspillet mellom oppdrettsselskaper, leverandører og FoU-institusjoner gjennom å fokusere på teknologiprosjekter og
nettverksbygging. En viktig satsing vil være
å utvikle og gjennomføre et Leverandørutviklingsprogram som skal styrke norsk
leverandørindustri til beste for oppdrettsnæringen som helhet.
For mer info se: www.akvarena.no
AKVA group ASA
APS Automasjon AS
Aqua Optima AS
AquaCulture Engineering AS
Aqualine AS
Aquastructures AS
Bjørøya Fiskeoppdrett AS
BioTek AS
Botngaard AS
Containerservice Ottersøy AS
CREATE (SFI)
EIVA- SAFEX
Erling Haug AS
FHL Midt-norsk Havbrukslag
Flatsetsund Engineering AS
Folla Maritime AS
Grømi AS
GS Hydro AS
Gullvika AS
Havbrukstjenesten AS
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Inaq Management AS
Infront-X AS
Inventas AS
ITT Norge AS
Lerøy Hydrotech AS
Lerøy Midnor AS
Lilleborg Profesjonell AS
Marin Design
Marine Harvest AS
Maskon AS
Matiq AS
Midt-Norsk Havbruk AS
Moveo AS
Mørenot AS
Norbit AS
Norsk Fiskeriretur AS
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
NTNU Marin Kystutvikling
Rambøll Norge AS
SalMar Farming AS
SalmoNor AS
Salsnes Filter AS
Seaside AS
SinkaBerg-Hansen AS
SINTEF Fiskeri og havbruk AS
SISYFOS AS
Smøla Klekkeri og settefisk AS
Teknologisk Institutt
TelCage AS
Thelma Biotel AS
Val videregående skole
Veterinærinstituttet
Åsen Settefisk AS
norsk sjømat 5-2011
13
Adecco i røff sjø
Adecco har levert bemanning til fiskerinæringen gjennom en årrekke
og har hatt avtale med FIAS siden 2004.
Dette året har vi i Adecco opplevd en tøff
periode, og vi har blitt utfordret på en
rekke områder. Gjennom en serie på seks
innlegg i Norsk Sjømat vil vi få mulighet til
å dele noen av erfaringene våre med dere.
Artiklene er basert både på vår kjennskap
til arbeidsmarkedet, og fra den senere tids
hendelser. Vi begynner med å se på diskusjonen rundt rettferdig lønn.
Hva er en rettferdig og ansvarlig lønn
for en medarbeider? Spørsmålet har ikke
noe åpenbart fasitsvar. Samtidig vil de
fleste være enige i at det er viktig å ha et
reflektert forhold til det. I Norge finnes
det ingen lovbestemt minstelønn, med
unntak av noen få tariffområder som
14 norsk sjømat 5-2011
er allmengjort ved lov – byggfag er ett
eksempel. Øvrige tariffavtaler innholder
minstelønnssatser, men disse er bindende
kun for de partene som er omfattet av
overenskomsten. Teknisk sett kan man
derfor, som ikke-tariffbedrift – innen flere
bransjer betale en lav lønn uten at det er
juridisk galt.
Det finnes også både utenlandske og
norske arbeidstakere som er villige til å
jobbe for lønnsnivå langt under det vi
anser som ansvarlig. Begrepet sosial dumping gjelder bare utenlandsk arbeidskraft,
og vår nåværende regjering definerer det
som ”lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenlignet med hva norske
arbeidstakere tjener”. Allikevel finnes det
ikke lovverk mot svært lav lønn innen de
fleste bransjer, og markedslønn er strengt
tatt den lønna som arbeidstakeren er villig
til å arbeide for. Hvorfor skal vi da lønne
over markedslønn?
I Adecco har vi kjent på akkurat denne
problematikken, vi er del av en bransje
med tidvis stor konkurranse om å vinne
oppdrag, samt prispress. Allikevel bestemte vi oss for at det er uholdbart at vi, som
landets største aktør skal assosieres med
lav lønn. Etter flere tøffe runder bestemte
vi oss derfor i mars i år for at alle medarbeidere skal lønnes tilsvarende tarifflønn for
det fagområdet. Med det innførte Adecco i
prinsippet minstelønn tilpasset hver enkelt
[©] TeKST: john berg, adecco
bransje. Kostnadsnivået vårt økte dermed
innen enkelte bransjer, i forhold til våre
konkurrenter. Det blir spennende å se
fremover, hva verdien er, av at våre ansatte
og kunder føler seg trygge på at Adecco
betaler en ansvarlig lønn. Vi er uansett
sikre på at dette var et riktig valg, selv om
det enkelte steder vil påvirke konkurransekraften vår.
Arbeidsmarkedet er i endring, i Europa,
men også i Norge. Et selskaps omdømme
er avgjørende for å overleve, fordi det har
så stor betydning for hvilke arbeidstakere
og kunder det tiltrekker seg. Fokuset på
bemanningsbransjen er stort for tiden.
Fiskeindustrien er også i søkelyset i forbindelse med lønns- og arbeidsvilkår. Det
er tøft å konkurrere, både nasjonalt og
internasjonalt, og det er lett å identifisere
kostnadsnivået i et regnskap. Verdien av
ens omdømme, derimot, blir sjelden synlig
før det utfordres.
Vi ønsker å sette fokus på utfordringer i arbeidsmarkedet i de neste fem utgavene av Norsk Sjømat.
Har du innspill til oss eller synspunkter du vil dele?
Ta kontakt på [email protected] eller finn oss på twitter og facebook.
norsk sjømat 5-2011
15
Utsnitt fra utstillingen i Sildasenteret.
Illustratør: Annlaug Auestad.
Foto: Norges Vel
Bildet
Torbjørg Frette Kyvik og Bjørn
Kyvik serverer smakebiter
av Norrøna og Carlo sild.
Foto: Norges Vel
En engasjert Tor tar imot gjestene til
åpningen av Sildasenteret.
Foto: Norges Vel
Lekre sildekanapeer servers gjestene
på Kyvik. Foto: Norges Vel
16 norsk sjømat 5-2011
[©] Tekst: Kåre Thoresen Spissøy, Idelisten.no
Silda skal ikke glemmes
i Haugesund
Tvert i mot, det levers fortsatt sild fra den lokale produsenten Kyvik på Hasseløy like utenfor Haugesund sentrum. Tradisjonen og handverket er kommet til femte generasjon, men er mer moderne en
noen gang. Når er fabrikken utstyrt med eget Sildasenter, som åpnet i august 2011 og inviterer dermed
publikum til å se og lære om tradisjonen og handverket i denne levende bedriften. Dette skal bidra til å
bevare kystkulturen, styrke bedriften og gi flere folk et kvalitetsprodukt.
Den 19. august 2011 ble Sildasenteret
åpnet av reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin
fra Innovasjon Norge. Satsingen på dette
prosjektet har gitt resultater og endelig har
Sildabyen Haugesund, og landet vårt fått
et visningssenter for sildeproduksjon. Og
han var ikke alene om å rose prosjektet.
Etter åpningen stod gjestene i kø for å
rose og gi gaver til Kyvikfamilen, som var
representert med 4. og 5. generasjon. Brødrene Bjørn og Tor Kyvik som eier fabrikken, og Torbjørg Frette Kyvik som jobber i
administrasjonen.
Det var omkring 40-50 gjester som
fylte opp det lille lokalet i hjørnet av
fabrikkhallen for å overvære den høytidelige åpningen, og få en smakebit av
silda, kulturen og historien. Etter åpningsseremonien var det også duket for en
minikonferanse om kystfiket og hvordan
kystkulturen er avhengig av at dette opprettholdes.
I fabrikken som man har utsyn over
fra vinduene i Sildasentert, ble det denne
fredag ettermiddagen tilberedt omkring 5
tonn med silderetter for det årlige sildabordet i Haugesund, som skulle gå av stabelen på lørdag formiddag. Hvert år i 27 år
år har fabrikken åpnet dørene for kokkalauget og mange andre frivillige, og Kyvik
stiller opp med silda. I år regnet man med
ca 30- 35 000 besøkende på sildabordet
Man kunne ikke fått en bedre demonstrasjon av samfunnsengasjementet til denne
bedriften, enn denne oppvisningen. I løpet
noen få timer var silderettene laget klare
og satt på kjøla til dagen etter. Imens fikk
gjestene på konferansen innblikk i hvor
skoen trykker for småprodusentene og
fiskerne langs kysten.
Sildasenteret er en representant for
den levende kystkultur der kvalitet og
kortreist mat legges til grunn. Ressursene
langs kysten og håndteringen av disse, er
en forutsetning for denne kulturen. Derfor
er rekruttering og forvaltning viktige tema
for kystfisket og småbedrifter langs vår
langstrakte kyst.
Haugesund og silda
Det sies at Haugesund er bygd på sildabein. Dette stammer nok fra de ulike
sildeperiodene som byen har vokst frem
på. Bystatus fikk ikke Haugesund før på
1850-tallet. Da var det blitt omkring 1000
innbyggere og man fikk lov å handle med
salt og sild. Det var dette som skulle til for
at byen skulle få vokse seg frem, og det
var silda som gav grunnlaget. Med dette
fisket fulgte også skipene og utrustningen,
og det var her det startet for Kyvik som
startet opp med skipshandel i 1866 i den
unge byen. Det var også i denne perioden
Haugesund fikk sin konge, Sildakongen
ble han kalt, Steffen Staalesen. Far hans
hadde kommet fra Egersundstrakene for
å lage tønner for sildefisket i Haugesund.
Silda hadde forsvunnet fra Sørlandskysten,
men kommet tilbake til Haugesundsområdet. Staalesen var nok en av de djerveste
i sin tid. Det store pakkhuset som ligger
200 m fra Kyvik vitner om dette. Staalesen fikk det bygget mot slutten av første
verdenskrig, når hans suksess som sildeeksportør var på toppen. Han var byens
største arbeidsgiver i denne tiden. Han
kalte huset for ”Staalehuset”. Senere gikk
det ikke så godt, og som de fleste andre
var også denne virksomheten stort sett
borte når 20-tallet var passert. Men huset
står der, og er i dag et lokalt kulturhus,
og betegnede nok er det Kyvik-brødrene
som eier det. Det å ta vare på kulturen er
ikke nytt for Kyvik. De har engasjert seg
for lokalsamfunnet og kulturen gjennom
en årrekke.
Stort prosjekt
Prosjektet som har ført frem til åpningen
av Sildasenteret ble startet i 2007, da
Norsk Tradisjonsfisk ble med i Verdiska-
Visningssenteret
Modellen går ut på å samle kunnskap i et egnet lokale, i tilknytning til produksjonen som skal
vises frem. Kunnskapen er både tradisjonell, historisk og dagens produksjonsteknikk. Tilkomsten
til senteret går via en mottagelse eller salgssted der dagens produkter og eventuelle historiskkulturelle varer kan selges ifm. besøk av publikum. (Illustrasjon fra HJ Kyviks Sildasenter)
norsk sjømat 5-2011
17
pingsprogrammet på kulturminneormådet
som Miljøverndepartementet startet gjennom Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond. Dette programmet ble sluttført i
2010 med 12 fullførte prosjekter over hele
landet. Kystkulturen var representert med
flere prosjekter, deriblant Norsk Tradisjonsfisk, der HJ Kyvik AS er med (informasjon om verdiskapingsprogrammets
resultater kan sees på programmet egne
nettsider: http://verdiskaping.info/filmer/)
Med Sildasenteret kan Kyvik vise frem
produksjon av sild og sildeprodukter
som forgår daglig i fabrikken, og samtid
sette det inn i historisk, kulturell og sosial
sammenheng. Produksjonen er i full gang
mens besøkende kan se og lære i fred og
ro i lokalene i hjørnet av frabrikken. Dette
konseptet kalles for et visningssenter. Det
går ut på å samle kunnskap i et egnet
lokale i tilknytning til produksjonen som
skal vises frem. Kunnskapen er både den
tradisjonelle, historiske og dagens produksjonsmåte. Tilkomsten til senteret går via
en mottagelse eller salgssted der dagens
produkter og historisk-kulturelle varer
selges i forbindelse med omvisninger og
besøk i fabrikken. Dette skal føre til mer
kunnskap og bevissthet om produktene,
håndverket og kulturen, og dermed mer
bevisste forbrukere. Men det medfører
også at bedriftene selv blir mer beviste på
hvilken rolle de har i samfunnet, hvilken
påvirkning de selv kan utøve, og hvilke
kvaliteter virksomheten inneholder.
Gjennom prosjektet er det også utviklet flere modeller for hvordan vi forstår
sammenhenger i dette konseptet. Men det
Verdiregnskap
Bærekraftig forvaltning av fornybare ressurser, kunnskap og kystkultur.
viktigste er kanskje bærekraft i et bredt
perspektiv. I denne har vi selve produksjonen i bedriften sammen med det nye
visningssenteret, som til sammen utgjør
selve virksomheten. Resultatet av denne
virksomheten er ulike påvirkninger i form
av produkter, sosial og kulturell utvikling,
og ressurs-og miljørforvaltning. For alle
disse må bærekraft vurderes. Om vi da tenker kretsløp vil de ulike aspektene ha en
tilbakekoblende effekt på ressurser, kunnskap og kultur, som er det bedriften bruker
som grunnlag for sin drift.
Hva er kultur?
Rett nok har bedriften vært med på Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet, men denne bedriften er vel så
opptatt av å skape kulturminner som å ta
vare på de historiske kulturminnene. For
hva er vel egentlig kultur og kulturminner,
og hva er det godt for? Å skape kultur er
vel det vi hele tiden gjør med alt vi foretar
oss. Eller er kultur bare det som er gammelt? Fiskeforedlerne langs kysten er i seg
selv kultur som vi får tro det er verdt å ta
vare på.
Det snakkes i dag mye om kulturbasert
verdiskaping, der kultur skal brukes for
å lage nytt næringsliv. Men for å bli litt
filosofiske har vi hatt moro av å snu dette
på hodet og si at vi driver med verdibasert
kulturskaping. Vi synes vi er verdifulle og
med våre verdier, i bred forstand, skaper
vi hele tiden kultur. Eller sagt på en annen
måte; Det er vi som er kulturen, med det vi
er, det vi skaper og det vi formidler i dag.
Bidragsyterne i konferansen takkes. F.v. Einar Steensnes, Geir Tvedt, Per-Arne Tuftin, Torbjørg Frette Kyvik, Sammy Olsen, Asbjørn Stavland og
Arne Bergsvåg. Foto: Norges Vel
18 norsk sjømat 5-2011
Da kan vi spørre oss om hva vi ønsker å
skape. Skal det vi driver med i dag huskes
som noe riktig og verdifullt for ettertiden?
bygge flere gode bidrag til vår samfunnsutvikling.
Verdiskapingsprogrammet
Dagens fabrikkbygning ble innviet i 1975. På begynnelsen av 90-tallet utvidet vi,
slik at den i dag er på totalt 2600 kvm. Her har vi i realiteten to fabrikker: En tar
imot fersk sild for filetering og nedlegging i tønner. Den andre tar for seg produksjon og pakking av de ulike sildeproduktene.
Det produseres to sildemerker i denne frabrikken i dag. Det er Norrøna sild og
Carlo sild.
For å dekke markedets forskjellige krav til kvalitetsild, legger vi stor vekt på riktig
kjøling og modning av de enkelte sildepartier, og på foredlingsgrad, forpakning
og kundeøkonomi.
Firmaet er kjent for sitt brede utvalg av kvalitetsild. Norrøna sild, Fjellsild og
Sherrysild er premierte produkter.
Kulturminner og kulturmiljøer kan
være ressurser i utviklingen av lokalsamfunn.
Kulturminner og kulturmiljøer
må i større grad tas i bruk for å utvikle levende lokalsamfunn og være
ressurser for verdiskaping i næringslivet. Dette er nedfelt i stortingsmeldingen ”Leve med kulturminner” som
ble vedtatt av Stortinget i 2005. I de
senere politiske føringene ligger det
flere tiltak som skal stimulere til dette.
Miljøverndepartementet og Riksantikvaren startet derfor opp et verdiskapingsprogram i 2006, der 12 pilotprosjekter tar for seg verdiskaping på
kulturminneområdet.
Målsettingen for programmet var å:
• Bidra til at kulturminner og kulturmiljøer blir tatt i bruk i utviklingen
av lokalsamfunn og næringsliv
• Utvikle modeller for samarbeid
mellom eiere, rettighetshavere,
næringslivet, offentlige aktører,
museer og frivillige organisasjoner
• Spre kunnskap om hvordan en
bærekraftig bruk av kulturminner
og kulturmiljøer fremmer næringsutvikling og styrker lokalsamfunn
og regioner
• Klargjøre hvilke forutsetninger som
må være til stede, og avdekke eventuelle flaskehalser som må fjernes,
for å fremme verdiskaping
Mer info på:www.sildasenteret.no
Mer info på: www.verdiskaping.info
Pilotprosjekt
Prosjektet er en av de 11 pilotene som ble
gjennomført i Verdiskapingsprogrammet,
og har med sitt bidrag, gitt gode innspill
til både departement og andre forvaltere
i samfunnet, om hvordan kystkulturen
kan bevares, brukes og utvikles. Sildasenteret i Haugesund er et eksempel på god
helhetstenking og vil forhåpentlig gi de
bidrag som er tiltenkt samfunn, kultur og
næringsliv langs kysten. Når pilotene er
sluttført er det vel nå tid for en bredere
satsing på denne type prosjekter i Norge.
Det skal bli spennende å se hvordan forvalterne bringer resultatene videre, og hva
det kan bli til av nye gode prosjekter for å
Klar, ferdig, gå
Tilbudet i Haugesund blir nå tatt i bruk
for besøkende fra barnehager, skoler,
pensjonister, turister og andre som vil se
den levende og engasjerte bedriften. Det
vil hovedsakelig være grupper fra begynnelsen av. Det er ikke det at bedriften ikke
har hatt besøk før, for det har de. Nå er
det satt mer i system og det kan fremvises
et mer helhetlig bilde av hvordan produksjonen av sildeproduktene går for seg og
hvilken plass bedriften og produktene har
i samfunnet. Og ikke minst, hvem de er,
Kyvikerne som driver virksomheten har
gjort det i fem generasjoner. Det borger for
stolthet og tradisjon, så vel som kvalitet,
arbeidsomhet og engasjement.
Om Kyvik
Kyvik har et moderne, helautomatisk produksjonsanlegg for sild.
Hektisk i fabrikken når 5 tonn silderetter tilberedes for sildabordet som arrangeres i Haugesund neste dag. Kokkalauget og frivillige forbereder den
store festen. Kyvik stiller opp med sild for 27. gang. Foto: Norges Vel
norsk sjømat 5-2011
19
Kunnskap og kultur
mot storhavet
Etter positive vedtak i Sør-Trøndelag fylkeskommune og Frøya kommune og med bidrag
fra næringslivet, er arbeidet med å realisere det som inntil videre er omtalt som Frøya kultur- og
kompetansesenter kommet langt. Eggen Arkitekter vant arkitektkonkurransen og det synes
å være bred enighet om at det beste utkast vant.
Frøya og Hitra som region
Frøya- og Hitraregionen tilfredsstiller
nøkkelkrav til fremtidens norske næringsvirksomhet relatert til naturressurser,
menneskelige ressurser og kompetanse
(mangler en del), energi og kapital.
Næringslivet er meget aktivt, dynamisk og konkurransedyktig med betydelig
eksport (spesielt innen marin sektor og
avledet virksomhet). Potensiale for fremtidig utvikling innenfor kulturbasert verdiskapning, reiseliv og energi synes å være
betydelig. Fremtidstroen innenfor ulike
deler av næringslivet for ytterlig utvikling
20 norsk sjømat 5-2011
er meget stor. Rangert etter etableringsindeksen og innovasjonsgrad blant de høyeste
i landet (nyskapningsbarometret 2010).
Eksportverdiskapningen fra Hitra og
Frøya – med ca. 4 % av fylkets befolkning
– er nær på 50 % av verdiskapningen for
fylket eksklusiv olje og gass. I regionen
og på Frøya tenker en ut fra et globalt
perspektiv og handler lokalt. Næringslivet
bidrar både direkte og indirekte vesentlig
– utover sysselsetting og skatteinngang –
med utvikling av kompetanse, til frivillige
organisasjoner og ulike tiltak for å fremme
tilflytting av arbeidskraft og innovative
nyskapningsbedrifter. Regionen har også
relativ sett hatt betydelig befolkningsvekst
(fødsel/tilflytting) de senere år. Det hører
også med at Frøya og Hitra kommune har
betydelig innslag av arbeidere og bosettere fra andre land. Flere familier fra bl.a.
Polen, Baltikum, m.v. har bosatt seg og
ønsker å bosette seg på Frøya/Hitra. Som
følge av dette er det satt i verk viktige tiltak
i forhold til integrering.
Innholdsrikt senter
Frøya videregående skole – også samarbeid med Sistranda skole om lokaler, fag,
[©] Tekst: svein reppe
lærere, m.m. Skolene blir fysisk bundet
sammen gjennom en lukket bro over
hovedveien. Frøya VGS har ulike yrkesfag
(TIP fag, fiske- og fangst, havbruk, matfag, design & håndverk, mv.) og studiespesialisering inklusiv bl.a. fotball, håndball, spansk, m.m. Skolen har nettopp
fått en undervisningskonsesjon for laks
og ørret som skal drives i tett samarbeid
med næringen (avtalen er en nyskapning
nasjonalt). I løpet av nær fremtid vil opplegg og finansiering for anskaffelse av et
kombinert skolefartøy av katamarantype
for fiske og havbruk være på tegnebrettet.
Skolen har i tillegg under etablering
partnerskapsavtaler med en rekke kunnskaps- og kompetansemiljø i og utenfor
regionen.
Kulturhuset skal inneholde en kultursal og scene med en publikumskapasitet
på ca. 300 personer og en kinosal med
kapasitet på 80 personer.
Frøya Kulturskole med ulike tilbud – i
kombinasjon mot Sistranda skole og de
andre grunnskolene og barnehagene på
Frøya.
I tillegg vil senteret lokalisere et Froansenter (bruk/vern), NEWTON Marin Rom
(samarbeid mellom Frøya vgs og Sistranda
skole), matsenter (primært sjømat) og
Frøya gjennom tidene – en historisk vandring.
Prosess, fremdrift og finansiering
digitalt og interaktiv formidling og læring
og sambruk av arealer og lokaler. Det er
etablert et tett samarbeid med de ulike
forsknings- og kunnskapsmiljø, i og utenfor fylket.
Senteret er kostnadsberegnet til ca.
110/115 mill. kr. for bygg og deler av
infrastrukturen. Dette er finansiert gjennom
Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Frøya
kommune og av næringsliv/bedrifter i
regionen. I tillegg opprustes skolen på
Sistranda for 115 mill. kr. noe som allerede
er finansiert.
Byggestart er satt til våren 2012 og senteret beregnes ferdigstilt medio 2013.
Senteret planlegges bygd opp med utgangspunkt i moderne teknologi gjennom
norsk sjømat 5-2011
21
Foto: © Frode Kvamstad
Foto: © Frode Kvamstad
Roy Magne Berglund (Sushi-kokk), Ubon
Sribunruan (prod.arbeider, MaxMat) og
Kyrre Jakobsen (prod.leder, MaxMat).
Vin Sharma frå Guinnes World Records,
sjefskokk Roy Magne Berglund,
Geir Wenberg i Salten Aqua,
Glimts Runar Berg og
konsernsjef i Nordlandsbanken Morten Støver.
Foto: © Bent-Are Jensen, Intrafish
22 norsk sjømat 5-2011
Foto: © MaxMat
Foto: © Frode Kvamstad
Foto: © Bent-Are Jensen, Intrafish
Johan Edvard Andreassen, daglig leder
Fiskekroken AS.
[©] TekST: Kristin Sæther
En rå rekord!
I august ble det satt ny verdensrekord i sushi-mosaikk i Bodø.
Mange aktører bidro til å hente rekorden hjem.
Det var daglig leder i Salten Aqua, Geir
Wenberg som i februar fikk ideen til verdensrekorden.
– Jeg hadde en idé om at vi måtte få til
et eller annet på Aspmyra som handlet om
laks, og tenkte først på grilling, forteller
Wenberg. Men da han så dokumentaren
“De norske laksesamuraiene – Historien om
norsk laks i sushi” på TV2, og fikk se forrige verdensrekord i sushi-mosaikk, fikk
han en ny ide. Han kontaktet da Runar
Berg i Bodø/Glimt, og de ble fort enige om
at de skulle hente hjem rekorden i sushimosaikk i forbindelse med en hjemmekamp for Bodø/Glimt på Aspmyra.
Mange involverte
Geir Wenberg er daglig leder i Salten
Aqua as, og hele nettverket av bedriftene
i gruppen ble involvert i arbeidet med
verdensrekorden. I tillegg til Salten Aqua
as og Bodø/Glimt ble Nordlandsbanken
tatt med i arrangørteamet. Nordlandsbanken sa selv om deltakelsen at de er stolte
over å ha vært en viktig bidragsyter til at
Nordland har posisjon som Norges største
oppdrettsfylke.
Matfiskprodusentene i Salten Aqua
skulle naturlig nok være leverandørene av
førsteklasses oppdrettslaks til sushien. Fisken ble slaktet på Fiskekroken AS på SørArnøy, som også er en del av Salten Aqua.
Filetering av laksen ble gjort på Maxmat
i Bodø.
Til sammen 20 kokker, med sjefskokk
Roy Magne Berglund i spissen skulle tilberede sushien. Berglund har vært på kokkelandslaget og driver i dag to restauranter,
en i Svolvær og en i Bodø.
legging på fat være i henhold til mønsteret
for logoen til Bodø/Glimt.
Kokkene jobbet døgnvakt fram mot
verdensrekordforsøket, og det var nok
mange nervøse og spente sjømatprodusenter i Salten Aqua de siste dagene før
rekordforsøket. Sushi er definitivt en
ferskvare, så det var ikke mulig “å juksa
litt”, som Ingrid Espelid Hovig. Hele lørdag 13. august gikk derfor med til å forberede rekordforsøket. Og i 23-tiden lørdag
kveld begynte innspurten. Søndag morgen
var det siste brettet ferdig. Da hadde kokkene lagd rundt 8000 maki og 5000 nigiri
i løpet av natten.
160 mennesker hjalp til å lage mosaikken før kampen. For å lage de rundt
13.000 sushibitene som utgjorde mosaikken gikk det med 300 kg laks.
Rekorden er tatt hjem
Som de fleste kjenner til klarte arrangørene å gjennomføre ideen sin. En sushimosaikk på 25 m2, med fargevalg og opplegg som viste logoen til Bodø/Glimt ble
presentert for begeistrede fotballfans på
Aspmyra 14. august. Sushien besto av til
sammen 13.205 biter. Den forrige verdensrekorden ble satt 15. oktober 2010 på
den norske paviljongen på Verdensutstillingen i Shanghai og besto av 8.374 biter.
Vin Sharma fra Guinnes World Records
hadde strengt oppsyn med det hele. Han
telte antall sushibiter for å få et inntrykk
av nøyaktig hvor stor sushi-mosaikken
var. Til slutt brukte han målbånd for å
stadfeste de eksakte målene. Etter oppmålingen kunne han bekrefte at det var satt
ny verdensrekord på Aspmyra stadion.
Nye innehavere av verdensrekord i sushimosaikk er dermed Salten Aqua, Bodø/
Glimt, Nordlandsbanken og Roy Magne
Berglund.
Da rekorden var bekreftet og behørig
avbildet, ble det delt ut smaksprøver på
verdensrekorden. Dette vakte naturlig nok
stor begeistring blant et rekordstort publikum, som kunne kose seg med sunn og
god mat i solskinnet.
Fantastisk profilering
Et kjent ordtak sier “jo flere kokker jo mere
søl”. Men det kan vi ikke si om gjengen
bak verdensrekorden på Aspmyra. Mange
har vært involvert i prosjektet. Gjennom
godt samarbeid, stå-på-vilje og nordnorsk
galskap har Nordland hentet verdensrekorden i sushi “hjem”. Mange kokker har
vært involvert, men det ble ikke mye søl –
derimot en fantastisk og positiv profilering
av sjømat og oppdrettsnæringa!
Vi i Norsk Sjømat bøyer oss i støvet.
Foto: © Bent-Are Jensen, Intrafish
En vill ide!
Innspurten
De siste dagene før verdensrekordforsøket
gikk det i ett for de involverte. Ikke alle
kokkene kunne lage sushi fra før, så det
måtte også settes av tid til opplæring. Og
selvfølgelig måtte tilberedningen og opp-
Sara Elise Berg, datter av Runar Berg i Bodø/Glimt, delte ut sushi til publikum.
norsk sjømat 5-2011
23
Foto: © Arvi Tikkanen
Vossolaksen – en vakker historie
Under overrekkelsen av Fiskeridirektoratets miljøpris forklarte Forskningsleder Bjørn Barlaup fra
Uni Research, at de hadde talt rundt 2000 laks i Vossolaksens innvandringsrute, men at dette bare
var en delav det totale antallet som vandrer inn fjordsystemet.
- Derfor kan vi med sikkerhet forvente at
flere tusen laks vil være på plass i Vossoelven når gytetiden kommer i november, sa
Barlaup under utdelingen av prisen.
Eventyrlig suksess
Disse resultatene fra et prosjekt som faktisk
bare er i sin første fase er en vakker historie
for både oppdrettsnæringen og villfiskinteresser, og viser hva som kan utføres gjennom samarbeid.
Forløperen til prosjektet startet i 2001
da man i forsøksskala begynte å slepe
Vossosmolt ut til kysten der den ble sluppet. Smolten stammet fra rogn produsert
av genuin Vossolaks som var oppbevart i
den nasjonale levende genbanken i Eidfjord. 10.000-30.000 smolt ble på denne
måten slept ut årlig i perioden 2001-2007
og var den eneste metoden som ga målbare
mengder Vossolaks tilbake til vassdraget,
mens smolt produsert i, eller sluppet i
elva, syntes å forsvinne/gå tapt på veien
24 norsk sjømat 5-2011
ut fjordsystemet. Basert på resultatene fra
slepeforsøkene tok oppdrettsnæringen
gjennom “Vossolauget”, i samarbeid med
forskerne, initiativ til kultiveringsprogrammet som skulle gi prosjektet en større
dimensjon gjennom kunnskap, midler
og andre ressurser. Elveeierne sluttet seg
umiddelbart til initiativet. Dette bidro til at
smoltproduksjonen raskt økte til 86.000 i
2009, og 96.000 i 2010, noe som har vært
avgjørende for denne eventyrlige suksessen. I 2011 økte smoltproduksjonen til
160.000, som også er rundt det planlagte
antall for 2012 og 2013.
Neste fase
Forskningsfondet FHF har sammen med
mange andre aktører investert tungt i den
videre utvikling av dette miljøprosjektet.
Prosjektleder for Vossolauget, Tor Solberg
fra Uni Research, forklarer at det er vesentlig å dokumentere effekten av tiltaket ved
å registrere hvor mye laks som kommer
tilbake til vassdraget. Dette gjøres ved å
fange den returnerende laksen i tre kilnøter
og to sittenøter som er plassert innover i
fjordsystemet. All smolten blir fettfinneklippet før den slippes ut slik at den senere kan
kjennes igjen, samt at undergrupper er individmerket med snutemerker (coded wire
tag). Undergruppene slippes på forskjellige
steder i fjordsystemet for å avklare overlevelse til smolten i ulike deler av fjordsystemet. Undergruppene er igjen delt i to med
smolt som er behandlet og ubehandlet med
lusemiddel (Slice) for å avklare om lakselus
påvirker overlevelsesevnen til smolten.
Mesteparten av laksen som registreres i
forskningsnøtene slippes ut igjen. Utvalgte
individer tas vare på levende for å benyttes
som stamfisk i det videre kultiveringsarbeidet, mens den snutemerkete fisken må
avlives for å hente ut snutemerket. Snutemerkingen er imidlertid helt avgjørende for
å avklare smoltoverlevelse og trusselbildet i
fjordsystemet.
[©] Tekst: olav huslid, informasjonsrådgiver fhf
Solberg forklarer videre at da man
startet forsøket var det naturlig nok oppskaleringen og smoltproduksjonen som ble
fokusert på fra Vossolauget sin side. Dette
lyktes man med å organisere og finansiere for perioden 2008-2013, med et totalt
budsjett på ca. 11,5 millioner kroner. Selve
dokumentasjonen på tiltakets effektivitet
(det vil si gjenfangsten med nøtene) var
imidlertid underfinansiert. - Og det var
her FHF med sin bevilgning ”tro til” med
et tilskudd som ble bevilget for perioden
2011-2015, noe som betyr at man også vil
få med seg sikre gjenfangsttall for den siste
produksjonsgruppen som slippes våren
2013, avslutter Solberg.
Det er mange fortellinger om hvordan den
storvokste Vossolaksen satte sitt preg på
fjord og elv, og lokalt. Og forskningsleder
Barlaup sier at både blant villfiskinteressenter og oppdrettere har det vært et stort
engasjement for å få den gamle kjempen på
fote igjen.
- Når mange aktører med ulik bakgrunn og kompetanse deltar øker mulighetene for å finne fram til treffsikre tiltak for
å få laksen tilbake. Og det var med dette
målet for øyet deltakerne la inn en ekstra
innsats for å gjennomføre ”best practice”
innen sine respektive ansvarsområder. Dette
skal gjøre Vossolaksen i stand til å gjennomføre en naturlig livssyklus uten menneskelig
drahjelp, og strømmen av tilbakevandrende
Vossolaks registrert i 2011 har økt troen på
å lykkes, og samarbeidet summer av forventing om videre positive resultat, konkluderer en optimistisk Barlaup.
Foto: © EFF
- Summer av forventning
Utføring og deltagere:
Den oppskalerte smoltproduksjonen skjer i
regi av Vossolauget som er en sammenslutning av oppdrettsselskap og leverandørbedrifter til oppdrettsindustrien. Medlemmene er Marine Harvest ASA, Lerøy Vest AS,
Sjøtroll Havbruk AS, Haugland Group AS,
Tombre Fiskeanlegg AS, Salmon Group AS,
FHL Vestnorsk Havbrukslag, EWOS AS,
Salmobreed AS, Blom Fiskeoppdrett AS,
Fyllingsnes Fisk AS, Fjord Drift AS, Havbruksinstituttet AS, KJ Eide Fiskeoppdrett
AS, Patogen Analyse AS, Alvestad Marin AS,
Vaki Aquaculture Systems Ltd.
Vossolauget har inngått en driftsavtale med Stiftelsen Voss Klekkeri som er
ansvarlig for produksjonen av forsøksfisken. Driftsavtalen omfatter klekking,
startfôring, yngel- og smoltproduksjon,
fiskemerking og koordinering av utslepingen. Øvrige bidragsytere til prosjektet er:
Elveeierne gjennom Bolstadfondet, Voss
Kommune, Vaksdal Kommune, Hordaland
fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, VRI Hordaland, Sparebanken Vest,
BKK, Voss Sparebank, Destination Voss og
Norges Jeger- og fiskerforbund.
Besøk oss på www.pelias.no
..............................................................................................................................................................................................................................................
landsdekkende Døgnvakt +47 62 41 58 88 | Faks +47 62 41 52 10 | e-post: [email protected]
norsk sjømat 5-2011
25
[©] Tekst og foto: NSL
20 år og like sprek
Eksportutvalget for fisk er 20 år i år. De benyttet anledningen til å hylle
den norske sjømatens utvikling fra råvare til merkevare i en egen
jubileumskonferanse 29. september.
I overkant av 500 deltakere fra sjømatnæringen, myndighetene og organisasjonene
var med på den innholdsrike og storslåtte markeringen. Samtidig annonserte
Terje Martinussen at EFF bytter navn til Norges sjømatråd.
26 norsk sjømat 5-2011
norsk sjømat 5-2011
27
Foto: © Killiam Munch/EFF
Foto: © Killiam Munch/EFF
Matjes carpaccio
Sild er ikke matjes,
og matjes er ikke kryddersild
Det er ikke sjelden at man kommer bort i folk sågar i fiskeribransjen som ikke skiller matjes
og kryddersild. Men matjes er en spesiell type lettsaltet sild, med en unik smak
og med tradisjoner langt tilbake i tid.
Lettsaltet sild
Lettsaltet sild er nesten helt ukjent i Norge.
På 1700 tallet herjet spedalskhet (lepra)
i Norge. Det sies at prestene trodde at
sykdommen kom blant annet fra lettsaltet
sild. Skarpsalting av sild ble derfor påbudt
og lettsaltet sild forsvant fra Norge helt
fram til 1990 tallet. Først da begynte man
i Egersund å produsere den type sild for
nederlenderne.
Frem til i dag er nesten all sild som
konsumeres i Norge enten fersk, skarpsaltet (spekesild) eller lagt ned i eddiklake
(kryddersild).
’maagd’ som betyr jomfru. I alle tider har
man benyttet kun den beste silden til
matjesproduksjon. Det brukes kun fisk
uten rogn og melke,såkalt jomfrusild, og
med et fettinnhold på over 15%. Silden
blir først renset, og gjellene og innvollene
fjernes, men bukspyttkjertelen beholdes.
Det er enzymer fra bukspyttkjertelen som
gjør at fisken «modner». Den rensede silden saltes og legges i tønne. Saltmengden
regulerer hvor fort fisken modner. Mye salt
gir senere modning og lengre holdbarhet.
For mye salt stopper modningen helt og
resultatet blir en vanlig spekesild.
Matjessild
Den ”moderne” matjes
Matjessild er et gammelt begrep. Ordet
matjes kommer fra det nederlandske
Innføring av fryseteknikken erstattert delvis saltingen som konserveringsmetode.
28 norsk sjømat 5-2011
Ved bruk av en veldig mild saltlake (4-6%)
starter modningen fort. Etter 1 døgn i lake
avsluttes modningen kontrollert gjennom
innfrysing. Lave temperaturer stopper alle
enzymatiske og bakterielle prosesser i fisken. Også kulderesistente (psychrofil) bakterier stanser veksten ved en temperatur på
-7ºC. Resultatet er en lettsaltet, mørnet sild
med delikat smak, nemlig matjes.
Lettsaltet sild har mange
muligheter
I dag er det stor fokus på sunn mat; mat som
inneholder vitaminer, mineraler, omega3 og
lite salt. I tillegg er det en økende etterspørsel etter mat som kommer fra bærekraftig
produksjon.
Sild er et fantastisk produkt. Den inne-
[©] Tekst: jurgen meinert
holder alle egenskaper som blir tilskrevet
moderne, sunn mat. Likevel konsumeres
nesten ikke sild i Norge. I våre naboland,
Sverige og Danmark derimot er sild festmat.
I fjor ble det fisket ufattelige 1 million
tonn sild i Norge. Mesteparten ble naturligvis eksportert. Hovedmarkedene er Egypt,
Nigeria og Ukraina, typiske land som trenger billig protein i forhold til inntekten.
Men hvis man kunne ha eksportert
noen flere prosent av produksjonen til
land som er villig til å betale mer for silden
hadde dette gitt en enorm verdiskapning.
Matjessild er et eksempel på et sildeprodukt som gir høyere priser. Hvert år
lages det 140 million stk. i Rogaland. Det
er nordsjøsild som blir ganet (gjellene fjernes), saltet og fryst etter et døgn.Deretter
blir den eksportert til Nederland. Nederlenderne eksporterer 80 million stk matjessild videre til Tyskland som ’hollandsk
matjessild’. I Belgia blir matjessilden markedsført under navnet ’Noorse maatjes’
(matjes fra Norge).
Ved å ta i bruk lettsaltet fryst sild i Norge
ville man på en enkel måte kunne ha produsert sildeprodukter som var mer ettertraktet.
Mesteparten av silden som eksporteres selges fryst likevel. Ved å gane og mørne silden
får den en helt annen smak og konsistens.
Slike produkter vil blant annet kunne
brukes som råvare til sushi.
Forskning rundt matjessild
Enzymer fra bukspyttkjertelen er nødvendig til mørnings.- eller modningsprosessen. Sild til matjes- produksjon blir ganet
av avanserte maskiner. Hvis det er mulig å
mørne sildefileter istedenfor hel sild ville
dette være en forenkling av hele prosessen.
Matjessalat med ruccula
Arjen Kraaijeveld, ønsker å få nordmenn til å spise mer sild, og da gjerne matjes.
Kan man i tillegg lagre disse filetene uten et
kvalitetstap har man funnet et godt alternativ til spekesild.
Et viktig mål med mange forskningsprosjekter har vært å utvikle produksjonsprosesser som sikrer konstant kvalitet. Nå
til dags kan bare den feiteste silden brukes.
Men forskere har prøvd å lage matjeslignende produkter fra sild som fanges senere
i sesongen (ferdig gytt sild med mye lavere
fettprosent).
På 1960, 70, 80 og 90 tallet ble det
utført mye forsking i Nederland angående
alle aspekter av matjessild. Noen av de viktigste konklusjonene var :
• Den silden som blir ganet på vanlig
måte, d.v.s. uten å fjerne bukspyttkjer-
telen mørnes rasket og får den beste
aromaen.
• Det er i prinsipp mulig å bruke sild med
lav fettinnhold til matjesproduksjon.
Forutsetning er tilsetning av eksterne
enzymer og en lang modningstid ved lav
temperatur.
• Fettet fra matjessild som er fryst i 2år
er ikke forskjellig fra fett fra fersk sild.
M.a.o. kvaliteten forringes ikke.
I senere år har man ikke hørt mer om
dette. Grunnen var at det hvert år var nok
sild av høy kvalitet, utmerket egnet til
produksjon av matjes for utlandet. Men
det betyr også at Norge sitter på et stort og
uutnyttet potensial.
Matjestartar med fransk sennep
norsk sjømat 5-2011
29
Uventa og viktig funn
av kveitelarver
Dei fire kveitelarvene som hamna i håven under eit torskelarvetokt i Nordland tilhøyrer
ein eksklusiv klubb. Til tross for at kveita er utbreidd på begge sider av Nord-Atlanteren
er berre 59 kveitelarver funnen på verdsbasis tidlegare.
At larvene til kveita, den største beinfisken i våre farvatn, skal vera så vanskeleg
å finna, kan synast som eit paradoks. Forklaringa ligg i biologien til hokveita og hos
avkommet sjølv.
Lettare å finna torskeegg
Egg og larver frå fisk har generelt låg overleving; anten blir dei mat for andre eller dei
svelt i hel. Både torsk og kveite kompenserer for dette med å produsera store mengder egg. Kveita produserer mellom ein halv
og sju millionar egg per gytesesong. Ei stor
torskeho kan gyta mellom fem og ti millionar egg.
Talet på egg er sterkt avhengig både av
storleiken på den einskilde gytefisken og
gytebestanden sett under eitt, og forskarane snakkar heller om biomasse (den samla
vekta av all gytefisken) enn kor mange egg
kvar hofisk gyt.
– Generelt vil biomassen hos torsk
30 norsk sjømat 5-2011
på et gytefelt langt overstiga biomassen
for kveite; rett og slett fordi det er mange
fleire torskar enn kveiter. Torsken gyt ofte
i bukter og viker på grunnare vatn, og
det er difor mindre volum med vatn som
torskeegga og larvene kan verta spreidde i.
Kveita gyt gjerne i djupet midt i fjordane,
forklarar forskar Terje van der Meeren,
som oppdaga kveiteyngelen og fekk han
DNA-testa.
Held seg i djupet
Kveita føretrekkjer å gyta på blautbotn
på mellom 300 og 700 meter, men det er
funne kveiteegg så djupt som 1000 meter.
Dei nyklekte larvene blir verande ei god
stund i djupet, der dei livnærer seg av
innhaldet i plommesekken dei har med
seg frå egget.
– Plommesekkstadiet varer så lenge
som 40 dagar. På denne tida rekk larvene
å spreia seg godt i dei store vassmassane
i fjorden. Det er nok grunnen til at dei
er observert så sjeldan. For å finna kveitelarver i dette stadiet må det takast veldig
mange prøvar med håv i djupet. Hittil har
ein ikkje funne plommesekklarver, men
vi veit dei står djupt ut frå åtferda deira i
oppdrett, seier Terje van der Meeren.
Opp for å eta
Når det er slutt på plommesekken må
kveitelarvene fanga sin eigen mat. Dei sym
til dei øvste vasslaga der maten – for det
meste raudåtelarver – er å finna. Larvefangsten i Nordland vart gjort på fem til ti
meters djup. Larvene var ca. 16 millimeter
lange og antakeleg nær to veker gamle
(alder målt etter første næringsinntak).
Dei vart fanga saman med raudåte og torskelarver.
– Å finna så mange som fire kveitelarver på et så tidlig stadium er særs uvanleg,
og betyr at det truleg er mykje kveitelarver
[©] Tekst: Marie Hauge, Havforskningsinstituttet.
i Skjerstadfjorden i år. Lokale fiskarar har
fått ungkveite i torskegarn og også fanga ei
og anna stor kveite i fjorden. Det tyder på
at det er både aktive gytefelt og oppvekstområde for kveiteyngel i Skjerstadfjorden,
seier Terje van der Meeren.
Lært av oppdrettskveita
Det meste av kunnskapen om dei tidlege livsfasane hos kveita kjem frå forsking
knytt til yngelproduksjon hos oppdrettskveite. Kveiteegga inneheld eit klekkjeenzym som vert hindra av lys. I kveiteoppdrett blir likevel lys brukt for å få til ei
synkronklekking. Embryoa i egga utviklar
seg med litt ulik hastigheit. Nokon egg vil
derfor vere klar til å klekke før andre, som
er ei ulempe i oppdrett. Seint i utviklinga
vert derfor egga eksponerte for nok lys til
at dei ikkje klekker. Når dei fleste egga er
klar for klekking vert så lyset sløkt, og egga
klekkjer innan ein time. I oppdrett skjer
dette i store ”kveitesiloar”, der eggeskalla
søkkjer til botnen og enkelt kan fjernast.
Utnyttar larveåtferda
Dei nyklekte larvene er lette og vil stiga i
vassøyla. Etter få dagar vert dei tyngre og
søkkjer mot botnen igjen. I denne fasen vil
larvene symja vekk frå lyset, og i siloane
er det difor heilt mørkt. Etter vel 40 dagar
nærmar dei seg stadiet der dei må fanga sin
eigen mat. I sjøen vil dei då symje aktivt
foto: Terje van der Meeren, Havforskningsinstituttet.
opp mot den lyse overflata der maten er. I
siloane vert denne åtferda nytta til å fanga
alle larvene i bøtter under ei lyskjelde når
dei skal over i startfôringstankane.
Bonus på torskeyngeltokt
Larvefunna i Skjerstadfjorden vart gjorde då
forskarane frå Havforskingsinstituttet samla
inn torskelarver frå gyteområde for torsk.
Feltarbeidet vart gjennomført for å undersøkja om rømt oppdrettstorsk har produsert
avkom på gytefelta i fjorden. Dei fire kvei-
telarvene var ein uventa bonus, som viser at
det etter alt å døma også er kveite som gyt
og veks opp i Skjerstadfjorden.
– Det er såpass oppsiktevekkjande med
observasjonar av ville kveitelarver at vi spøkar med at vi no har stoff til fire publikasjonar. Uansett viser funna at det vi har sett
av kveitelarveåtferd i oppdrett også gjeld
ute i naturen. I vidare planlegging av korleis
fjorden skal brukast må det takast omsyn til
at det er gyte- og oppvekstområde for kveite
her, seier Terje van der Meeren.
Fakta om atlantisk kveite
Latinsk navn: Hippoglossus hippoglossus
Andre norske navn: Hellefisk, helleflyndre, kvitkveite
Familie: Pleuronectidae (flyndrefamilien)
Maksimal størrelse: Over 3,5 m og nærmere 300 kilo (hunn).
Hannene blir opptil 50 kilo
Levetid: Opptil 60 år. Hunnene blir betydelig eldre enn hannene
Leveområde: Unge kveiter lever på kysten på relativt grunt vann, store kveiter
finnes ute i de store havene
Utbredelse: Begge sider av Nord-Atlanteren og tallrik utenfor Newfoundland
og Labrador. Finnes fra Cape Cod (USA) til nordover vestkysten av Grønland,
i belte fra Øst-Grønland og Island over Svalbard til Novaja Semlja og helt ned
mot Biscaya
Gyteområde: Foregår på 300–700 m dyp, i dype groper på fiskebankene langs
kysten eller i fjordene.
Gytetid: Fra desember til mai.
Føde: Utpreget rovfisk som spiser bunnfisk som brosme, ulker og hyse, samt
mer pelagiske arter som torsk, sild, lodde og blekksprut
norsk sjømat 5-2011
31
avokatens hjørn
ens hjørne
Økt kommunal frihet i
strandsonen
Regjeringen vedtok i vår nye statlige retningslinjer for forvaltning av
strandsonen. Disse innebærer en oppmykning ved at kommunene
får større selvbestemmelse i områder med lite utbygningspress.
Fylkesmennene skal her stort sett holde fingrene fra fatet.
For havbruk- og sjømatnæringen er dette godt nytt.
Da utkastet til nye retningslinjer ble lagt
ut på høring sommeren 2009, medførte
dette et strandsoneopprør langs hele kysten. Ordførere gav klar melding om at en
ikke kunne ha regler tilpasset Oslofjorden
i distriktskommuner med plass nok, og der
virksomhet i strandsonen utgjør en viktig
del av livsgrunnlaget. Med de nye retningslinjene er befolkningen langs kysten langt
på vei hørt. Fylkesmennene vil måtte innta
en noe mer lydhør og ydmyk tone.
De nye retningslinjene deler landets
kystkommuner inn i tre kategorier:
Forstsatt strengt for
Oslofjordområdet
Oslofjorden er en egen kategori, der det
fortsatt skal være meget strenge restriksjoner. Ny utbygging tillates kun gjennom
reguleringsplan, og det skal være en svært
restriktiv holdning til bygging eller utvidelse av fritidsboliger.
Alle kystkommuner i Østfold, Oslo,
Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark
tilhører denne strengeste kategorien.
Mellomkategori med streng
praktisering i sentrale
pressområder
Videre er det definert en mellomkategori
der presset på arealene er betydelig, men
der det likevel kan være rom for lokale
variasjoner. I denne kategorien bør det
kreves reguleringsplan for ny vesentlig
32 norsk sjømat 5-2011
utbygging av bolig eller fritidsbebyggelse.
Byggeforbudet skal som hovedregel praktiseres strengt. Dispensasjoner kan gis,
men skal som hovedregel unngås i sentrale
områder der presset på arealene er stort. I
de områder av kommunen hvor det ikke
er stort press på arealene, kan styring av
utbygging skje gjennom bestemmelser til
kommuneplanens arealdel. I disse områdene har med andre ord kommunen stor
grad av frihet til å styre arealbruken etter
eget skjønn.
Følgende kystkommuner hører til denne
mellomkategorien:
• Aust-Agder og Vest-Agder: Alle kystkommunene
• Rogaland: Eigersund, Finnøy, Haugesund, Hå, Karmøy, Klepp, Randaberg,
Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Tysvær
• Hordaland: Askøy, Bergen, Fjell, Lindås,
Meland, Os, Sund, Øygarden
• Møre og Romsdal: Kristiansund, Molde,
Ålesund
• Sør-Trøndelag: Bjugn, Frøya, Hitra,
Malvik, Melhus, Orkdal, Rissa, Skaun,
Trondheim, Ørland
• Nord-Trøndelag: Frosta, Inderøy, Levanger,
Steinkjer, Stjørdal, Verdal
Stor handlefrihet for kommuner
med mindre arealpress
Kommunene med mindre press på arealene er plassert i en kategori der kom-
Advokat Lars S. Alsaker
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrannge DA
munene i meget stor grad selv vil ha frihet til å utforme strandsoneforvaltningen
gjennom vedtagelse av kommuneplan og
reguleringsplaner. Den generelle innstrammingen av muligheten til dispensasjon i ny
plan- og bygningslov gjelder også her, men
kommunene kan gi dispensasjon etter en
konkret vurdering ut fra lokale forhold.
Terskelen for at fylkesmannen påklager
kommunale vedtak vil nok her være høyere enn tidligere.
Følgende kystkommuner hører til kategorien med størst kommunal handlefrihet:
• Rogaland: Bokn, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Utsira,
Vindafjord
• Hordaland: Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fitjar, Fusa,
Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad,
Masfjorden, Modalen, Odda, Osterøy,
Radøy, Samnanger, Stord, Sveio, Tysnes,
Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss
• Sogn og Fjordane: Alle kystkommunene
• Møre og Romsdal: Aukra, Aure, Averøy,
Eide, Fræna, Giske, Gjemnes, Halsa,
Haram, Hareid, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Sande, Sandøy,
Skodje, Smøla, Stordal, Stranda, Sula,
Surnadal, Sunndal, Sykkylven, Tingvoll, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda,
Ørskog, Ørsta
• Sør-Trøndelag: Agdenes, Hemne, Osen,
Roan, Snillfjord, Åfjord
ne
avokatens
hjø
Advokatens
hjørne
[ advokatens hjørne ]
• Nord-Trøndelag: Flatanger, Fosnes, Høylandet, Leka, Leksvik, Mosvik, Namdalseid, Namsos, Nærøy, Verran, Vikna
• Nordland, Troms og Finnmark: Alle kystkommunene
Det er også verdt å merke seg at retningslinjene minner fylkesmennene på
ordlyden i embetsoppdraget fra staten. Her
er det understreket at det i utgangspunktet
er kommunene som ut fra en helhetsvurdering skal bestemme hvordan arealene skal
nyttes. Statlige og regionale myndigheter
skal legge vekt på det lokale selvstyret i
vurderingen av om det skal fremmes innsigelse, og dette skal kun gjøres dersom et
kommunalt forslag er i strid med nasjonale
og vesentlige regionale interesser.
være vunnet tilbake. Så får vi også håpe
at fylkesmennene tar signalet om å bruke
ressursene til de litt større spørsmål , og i
mindre grad på små flytebrygger og naust.
Om kommunene benytter de muligheten lov og retningslinjer nå gir til forvaltning av strandsonen gjennom kommuneplanen og reguleringsplaner, vil det
lokale styret av strandsonen i stor grad
Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle
tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Steenstrup Stordrange har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved
behov for advokatbistand.
norsk sjømat 5-2011
33
34 norsk sjømat 5-2011
[©] tekst: Olav Huslid, informasjonsrådgiver, FHF
Foto: © Kjell Ove Storvik/EFF
Lyst til å spare energikostnader
på sjarken?
Videreføringen av et prosjekt Forskningsfondet FHF initierte med Norges Fiskarlag, “Energinettverk
Fiskeflåte” 2006-2008, har nå levert en rapport som avslører store muligheter for energisparing.
Prosjektet har fokusert på hvilket energisparingspotensial kystflåten under 22 meter har.
Og ifølge rapporten, “Resultater Energinettverk Fiskeflåte – Kystflåten under 22
meter”, så er det store variasjoner, men
også store innsparingsmuligheter for denne delen av kystflåten. Prosjektansvarlig,
John Ingar Jenssen fra Cowi AS som utførte
undersøkelsene på vegne av FHF og Norges Fiskarlag, sier at fartøy med lette redskap kan spare inn opptil 21.000 kroner
årlig, mens fartøy med tunge redskap kan
spare 96.0000 kroner, og at reketrålere kan
spare opptil 30.300 kroner årlig.
- Samlet sett fant vi ut at for flåtegruppen under 22 meter utgjorde et sparepotensial på 147.700 liter olje årlig for 15 fartøy. Det totale oljeforbruk var på 907.700
liter årlig, hvilket betyr at sparepotensialet
sett over ett utgjør omlag 16 % av det totale
energiforbruket, sier Jenssen.
Kostnadsfrie tiltak
Ifølge Jenssen er sparepotensialet størst
innenfor framdrift med tilhørende framdriftshastighet og framdriftssystem. Mange
fartøy kan også oppnå store besparelser
ved å finne den mest lønnsomme hastighet
for “Steaming” (forflytning fra et sted til et
annet), forklarer Jenssen. Tiltakene er også
kostnadsfrie, pluss at det er en rekke andre
tiltak som har potensial og er lønnsomme,
legger han til.
Under sesongen 2010 fokuserte prosjektet på kystflåten under 22 meter, og båtene
som var med i prosjektet var også med på
kartleggingen av prosesser, tester av oljeforbruk, samt oppfølging av oljebruk, fangst,
distanse og logging av kW belastning.
Nye verktøy for energioppfølging
For at arbeidet med å forbedre energibruken fortsetter fremover ble ulike verktøy
utformet, blant annet et tilpasset EOSsystem (”Energi Oppfølgings System”) for
fiskeflåten, samt en aktiv oppfølging som
vil sikre en robust og varig besparelse og
sikre at redusert energibruk blir etterprøvbar. I tillegg ble ulike verktøy utformet
for energioppfølging der både skipper og
maskinist gjør en innsats og bistår fartøyene for bedre drivstofføkonomi og energiutnyttelse. Hvert enkelt fartøy fikk sine
egne energirapporter med en analyse av
fartøyets energibruk samt tiltaksforslag.
I samråd med deltakerne delte prosjektgruppen opp fisket i driftstilstander i
et antall som best beskrev den driften som
dekker en hel driftssyklus for fartøyene.
Dette ble gjort for å kunne sammenligne
båtenes energibruk i forskjellige driftstilstander uavhengig av hvor lang tid fartøyet
tilbragte i den aktuelle tilstanden, samt
fastslå energiforbruk for tilstanden. Det ble
dermed tatt høyde for at båtene hadde ulik
gangtid, liggetid eller aktuell tid på fiskefeltet. Totalt 28 båter deltok i nettverket i
perioden 2009 - 2010.
norsk sjømat 5-2011
35
[©] Tekst og figur: Håvard Y. Jørgensen
Matproduksjon i Norge på land og i vann
Tonn kjøttekvivalenter (18% protein)
3 000 000
2 500 000
3-4 ganger mer mat
(protein) fra blå sektor enn
fra grønn sektor
2 000 000
1 500 000
1 000 000
500 000
Totalt
Sjømat*
Fangst fisk
Lakseoppdrett
Totalt
Landbruk*
Korn/potet/gulrot/
eple/jordbær
Melk/egg
Storfe/gris/sau/kylling
–
Norge er i dag
selvforsynt med mat
Det produseres og høstes 3-4 ganger mer mat i sjømatsektoren enn fra landbruket i Norge.
Verdiene er regnet ut med bakgrunn i
fangsttall fra fiskeridirektoratet, statens
landbruksforvaltning og norsk institutt for
landbruksøkonomisk forskning. Tallene
for produsert laks og fangsttall fra fiskeridirektoratet er i utgangspunktet basert på
rundvekt, men tallene for landdyr er oppgitt som sløydvekt uten hode. For å kunne
sammenligne rent benfritt kjøtt, ble det for
36 norsk sjømat 5-2011
fisk brukt en omregningsfaktor på 0,75 fra
rund vekt til bløgget, sløyd og hodekappet,
deretter 0,9 for omregning til ren kjøttvekt
uten ben. For landdyr benyttes faktoren
0,6 fra sløyd hodekappet til ren kjøttvekt.
Tallene vil variere noe mellom artene.
Videre er proteinproduksjon benyttet som sammenligningsgrunnlag mellom
de ulike matsortene, dette er gjort da
mennesket har et essensielt behov for 10
ulike aminosyrer. Det antas at alle kjøttprodukter (fisk og landdyr) i gjennomsnitt
inneholder 18% protein av våtvekt. For å
kunne sammenligne blant annet potet med
laks, er derfor alle vegetabilske produkter,
samt egg og melk, regnet om til en verdi
gitt 18% proteininnhold.
rett fra rogna
Rett fra rogna
[ rett fra rogna ]
Gullestad-rapporten; når dei
som veit best, veit for lite
Utvalet som skulle legge premissar for framtidig arealtilgang for
havbruk, har levert sin rapport. Arbeidet munnar ut i ei rekke forslag, mange heilt ukontroversielle, og nokre særs omstridde. På sett
og vis motseier desse to kategoriane kvarandre. Utvalet sitt arbeid
står dermed att som noko uavklart, og fagleg tynt underbygd.
Rapporten er eit omfattande dokument i
talet på sider og tema, men ikkje på langt
nær so grundig i sine tilnærmingar som
ein vil forvente av eit så viktig dokument.
Professor Eystein Skjerve ved Norges Veterinærhøgskole skriv; ”Det har vært en selsom opplevelse å lese denne rapporten. En
del av forslagene utvalget legger fram kan
være fornuftige, men er delvis svært dårlig
underbygd i rapporten. Fra et ståsted utenfor næringa er det overraskende hvis et
såpass dårlig gjennomarbeidet dokument
skal være premissgivende for utvikling av
denne store næringa.” Også næringa sjølve
reagerar på at dette skal vere den store planen for utviklinga vidare. Samanhengar,
målsetnader og konsekvensar er for lite
underbygde i dei tiltaka ein føreslår.
Dei ukontroversielle forslaga til utvalet,
går på kunnskapstilfanget ein har i dag.
Der må meir kunnskap til, om havforhold
og straumforhold, vert der slege fast. Dette
er det ingen som vil setje seg opp mot, og
mykje av dette arbeidet er allereie i gang.
Men trass denne mankoen på kunnskap,
meiner utvalet seg godt nok skodde til å
føreslå ei arrondering av heile næringa. Forslaga om innføring av produksjonsområde
med tilhøyrande utsettsonar, er det som får
lokaleigde oppdrettsverksemder til å skjelve. Dersom dette vert gjennomført slik det
står i forslaget, vil heile den lokale profilen
til næringa stå på spel.
Der er fleire svakheiter med denne tanke-
gangen i høve til dei måla ein ynskjer å nå.
For det første vil eit slikt regime krevje langt
meir areal tilgjengeleg for havbruk, berre
for å halde oppe den produksjonen ein har
i dag. Store område vil stå unytta til ei kvar
tid, men like fullt bandlagde. I andre område vil ein få oppkonsentrasjonar av ståande
biomasse. Desse områda fryktar ein kan bli
meir utsette for oppblomstringar av smitte
og lus enn det ein ser med dagens struktur.
Rømmingsproblematikken, som av HI er
utropt til den største trusselen frå næringa,
saman med lus, har ein på ingen måte løyst
med å samle meir fisk på mindre område.
Konsekvensane av desse grunt funderte tiltaka, vil bli djupe. Lokaleigde selskap som
har drive godt i sine nærområde, vert no
tvungne til å strekke sin aktivitet over eit
langt større område. Produksjonen vert fordyra, arbeidsplassane vert mindre attraktive,
og lokalkunnskapen som eit fortrinn vert
redusert. For lokale slakteri og smoltprodusentar, vil periodane med full driftsstans
kunne bli lange og skjebnesvangre. Korleis
dette blir dekka inn, gjennom nyvunne fordelar med den endra strukturen, har ikkje
utvalet lagt fram dokumentasjon på. Rapporten bærer preg av snarare å vere tufta på
idear, enn på kunnskap.
Gullestad-utvalet sin rapport er ikkje eit
godt nok grunnlag for å fatte vedtak om
framtida til ei av våre viktigaste eksportnæringar. Utvalet har ikkje løyst oppgåva dei
fekk på ein fullgod måte, og dei har heller
ikkje kvalitetssikra forslaga sine på ein måte
som gjere dei eigna til å setjast ut i livet. I
dokumentet som er levert ligg ein inkonsekvens, konklusjonen går langt lenger enn
argumentasjonen har gjort veg for. Eit hav
av tiltak er allereie i gang for å bøte på dei
utfordringane rapporten skisserar. Det er
ikkje for mykje å be om at ein let det desse
verke, og avventar resultata. Dessutan må
dertil eigna fagmiljø utgreie konsekvensane
ulike tiltak vil ha for næringa, lokalsamfunna og nasjonen.
Så er det slik at medan utval skriv og legg
fram rapportar, skjer der stadig ting i den
handgripelege verda, i naturen. Laksesesongen 2011 har gitt rekordfangstar i mange
elvar. På Sunnmøre gjekk der så mykje
laks opp i elvane at både Fylkesmannen si
miljøvernavdeling og ein forskar ved UiB
meinte at det var naturstridig. Men det var
det ikkje. Når den sikre kunnskapen tok
over for synsinga, lærte dei lærde noko
heilt nytt. Her kan eg ikkje gjere anna enn
å slutte meg til utvalet sin konklusjon; vi
veit altfor lite. Og med ”vi”, inkluderar eg i
denne samanhengen dei som hevdar å vite
best. Det har vore modig av utvalet å legge
fram så bastante forslag, med so mange
ukjende faktorar til grunn. Overmodig, vil
nokon seie. Dumdristig og forhasta, kunne
ein og ha sagt.
Øyvind Kråkås
Informasjonsmedarbeider
Salmon Group AS
Har du sterke meninger?
I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa.
Ta kontakt med redaksjonen på [email protected]
norsk sjømat 5-2011
37
[©] tekST: Grete Heergaard, Fiskeridirektoratet
Med ei ny forskrift går Noreg føre i arbeidet for å verne sårbar
havbotn mot fiske med botnreiskap. 800 000 kvadratkilometer
havbotn, eller 38 prosent av alle norske farvatn, er no verna.
Til samanlikning er Noregs fastlandsareal om lag
324 000 kvadratkilometer.
farvatn. Området dekker til saman om lag
1 118 000 kvadratkilometer, seier fiskeridirektør Liv Holmefjord.
Vern av sårbare marine økosystem
Ny forskrift beskytter sårbare
område
Alle fiskeri set eit fotavtrykk, det vil seie at
dei påverkar habitat (marine organismar
sine leveområde) og økosystem. Spesielt
habitata og økosystema på djupt hav er
utsette for varige skadar.
Forskrift om regulering av fiske med
botnreiskap i Noregs økonomiske sone,
fiskerisona rundt Jan Mayen og i fiskevernsona ved Svalbard tredde i kraft 1. september. Med bakgrunn i ”føre-var–tilnærminga”
definerer reglane all havbotn djupare enn
1000 meter som sårbar. På slik botn kan
fiskereiskap føre til stor skade på habitata
på botnen.
– Med dei nye reglane er sårbare habitat
på havbotnen i store delar av Norskehavet
verna mot skade. Noreg har gått føre ved
å innføre reglar som gjev same vern for
sårbare habitat i eit heilt havområde som
er delvis nasjonalt og delvis internasjonalt
38 norsk sjømat 5-2011
Strenge krav
Før dei nye reglane tredde i kraft var det tillate å fiske med reiskapar som rører botn på
slike djup. No er slikt fiske ikkje tillate utan
eit spesielt løyve, og det blir stilt strenge
krav for å utskrive eit slikt løyve. Blant anna
skal det leggjast fram detaljerte planar for
prøvefisket, der det skal gå fram korleis
skade på sårbare habitat og økosystem skal
unngåast. Det skal sendast detaljerte rapportar til Fiskeridirektoratet, som òg kan
påleggje fartøya å ha observatør om bord. I
tillegg til botntrål omfattar reglane òg fiske
med garn og line.
I samarbeid med fiskarane
– Gjennom sine innspel i arbeidet med forskrifta har organisasjonane til fiskarane teke
ansvar og bidrege til det gode resultatet.
Slikt samarbeid med aktørane i næringa er
ein føresetnad for å gjere norske fiskeri endå
meir berekraftige samstundes som vi tek
vare på dei muligheitene for utvikling som
finst, seier fiskeridirektør Liv Holmefjord.
Flytteplikt
Den nye forskrifta beskyttar òg sårbare
habitat på grunnare vatn enn 1000 meter.
Frå 1. september skal det om bord på alle
fiskefartøy førast nøye oversikt over kontakt
med sårbare habitat under fiske heilt inn til
fjæresteinane. For kvar fiskeoperasjon skal
det bereknast om det har vore ein samanstøyt med eit sårbart habitat på botnen.
Dersom det kjem opp meir enn 60 kilo
levande korall eller 800 kilo levande svamp,
må fartøyet rapportere hendinga til Fiskeridirektoratet og flytte seg minst 2 nautiske
mil før fisket kan takast opp att.
– Sårbare habitat på havbotnen finst
mange stader og vi treng ytterlegare kunnskap om kor dei er. Dei nye reglane vil gje
oss meir kunnskap samstundes som flytteplikta gjev habitata eit betre vern enn i
dag. Kunnskapen om kor habitata er skal
spreiast til næringa, seier fiskeridirektør
Liv Holmefjord.
Byggjer på internasjonale reglar
I 2006 oppfordra FN verdas fiskerinasjonar
om å verne sårbare marine habitat på havbotnen mot øydeleggjande fiskemetodar.
Dei to regionale fiskeriforvaltingsorganisasjonane i det nordlege Atlanterhavet,
Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen
(NEAFC) og Den nordvestatlantiske fiskerikommisjonen (NAFO) har vedteke reglar
for å beskytte sårbare habitat på botnen mot
øydeleggjande fiskeriaktivitet. Botnhabitat i Smutthavet, det vil seie den delen av
Norskehavet som er internasjonalt farvatn
er dermed allereie beskytta av NEAFC sine
reglar. Området dekkjer om lag 318 000
kvadratkilometer. Dei nye norske reglane
byggjer på reglane til denne organisasjonen.
Foto: © Wikimedia Commons
800 000 km2
havbotn vernes
[©] tekst og foto: kari merete griegel
Fiskehandlerposen i ny drakt
Fiskehandlerposen ble for snart 30 år siden utviklet av Norges Fiskehandlerforbund
som en del av et omfattende butikkonsept for fiskehandlerne.
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), som
Norges Fiskehandlerforbund i dag er en del av, har
nå gitt fiskehandlerposen et nytt utseende.
To størrelser ett design
Fiskehandlerposen kan man
få kjøpt i to ulike størrelser,
36x39 cm og 45x50 cm.
Designet er det samme på
begge posene med torsk og
laks på den ene siden og sild og
makrell på den andre siden. Det er
også avsatt plass slik at den enkelte
butikk eller bedrift kan sette på sin
egen logo øverst på posen.
NSL sammen med Norges Sildesalgslag og Eksportutvalget for fisk
står som avsender av posen som kan
bestilles gjennom Nor-Engros og Staples.
Posen ligger som et fast produkt i deres
sortiment og kan kjøpes av alle som
ønsker det.
norsk sjømat 5-2011
39
Brenntag har ansatt Bård Monsen som sammen
med Espen Halvorsen vil jobbe mot fiskeindustrien.
Vi vil være din leverandør av krydder og tilsetningsstoffer og
skreddersyr blandinger fra vår egen blande- og pakkeavdeling.
Førsteklasses råvarer og smak gir kvalitetsprodukter som alle
i familien liker. Dette er den beste garantien for fremgang i
salget av fiskeprodukter. Brenntag Nordic AS vil gjerne
være med å sikre suksess med dine varer.
Brenntag Nordic AS
Torvlia 2 1740 Borgenhaugen
Tlf: 69102500
Faks: 69102501
e-mail: [email protected]
40 norsk sjømat 5-2011
mathjørnet
Mathjørnet
[ mathjørnet ]
Fiskepudding med urter
Dette trenger du:
1 kg hysefilet/torsk
2 ts salt
2 ss potetmel
1 ts muskat
Rikelig med fersk basillikum og timian
6,5 dl melk
Pepper
Reker
Fremgangsmåte:
I ovn ved 130° i ca. 1 time.
Renskjær fileten for skinn og ben. Mal
den sammen med salt i kvern eller foodprocessor.
Rør inn potetmel, muskat og urter og spe
med kjøleskapskald melk. Bland inn rekene.
Fyll farsen i godt smurt form, dunk den mot
benken så det ikke blir luftblærer i den ferdige fiskepuddingen.
Stek puddingen til den er fast.
Server den med kokte grønnsaker og poteter, eventuelt smeltet smør eller sitronsaus.
Har du en egenkomponert sjømatrett du ønsker å dele med andre sjømatentusiaster
så send den inn til: [email protected]
norsk sjømat 5-2011
41
[©] TekST og foto: NSL
Tidenes beste
Aqua Nor
Mer enn 17.500 besøkende var innom årets
Aqua Nor. Det er en økning på 25 % siden forrige messe i 2009.
18.000 m2 messeareal har vært i bruk, en
økning på 2000 m2 fra sist. Messa hadde
460 utstillere og hadde besøkende fra hele 61
forskjellige land.
Neste år åpnes dørene for Nor-Fishing 14. til
17. august, og arrangøren lover å gjøre alt for at
utstillere og besøkende skal bli like fornøyd da.
42 norsk sjømat 5-2011
4,00 m
4,20 m
1,82 m
FX 10
e
ngd
et le
s
ren
g
Ube
4,00 m
10,00 m
4,00 m
4,20 m
2,18 m
FX 12
e
ngd
et le
ns
gre
Ube
4,00 m
12,00 m
4,00 m
5,00 m
2,73 m
FX 15
4,00 m
15,00 m
de
eng
et l
ens
egr
Ub
e
ngd
et le
ens
egr
4,00 m
6,00 m
3,73 m
FX 20
Ub
4,00 m
20,00 m
4,00 m
6,00 m
4,55 m
FX 25
U
gde
t len
nse
re
beg
4,00 m
25,00 m
e
ngd
et le
ns
gre
Ube
4,00 m
6,00 m
5,46 m
FX 30
4,00 m
30,00 m
www.rubb.no / telefon 0-rubb (07822)
norsk sjømat 5-2011
43
Konsernet Nor Tekstil er med sine ca 750 ansatte og en omsetning
på ca 530 millioner Norges største aktør innen sin bransje. Totalt
består konsernet av nærmere 20 avdelinger, som primært leverer
tekstil- og vaskeritjenester til helsesektor, hotellnæring, industriog handelsnæring samt offshore. Konsernet er akkreditert ihht.
NS-EN ISO 14001 og er ledende i bransjen innenfor miljøvennlig
vaskeriproduksjon. Hovedkontoret er lokalisert i Florø.
Nor Tekstil har vaskerier/avdelinger
på følgende steder:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ålesund
Molde
Florø
Trondheim
Ski
Skien
Telemark
Drammen
Stavanger
Kristiansand
Voss
Vadheim
Sogndal
Valen
Bergen
Mongstad
Åsane
Bodø
Glomfjord
Vår visjon:
Best på vask og utleie av tekstiler
Denne visjonen har vært retningsgivende for
etablering av vår miljøpolitikk og kvalitetspolitikk,
som legger klare føringer for hvilke verdier og
handlinger som er gjeldene i vår virksomhet på
områdene helse, miljø, sikkerhet og kvalitet.
Nor Tekstil takker for avtalen med FIAS, og ser frem
til et godt samarbeid med aksjonærene.
Se også Nor Tekstil sine hjemmesider på:
www.nortekstil.no
44 norsk sjømat 5-2011
Din leverandør av fersk fisk
og skalldyr fra Ytre Oslofjord
og Skagerak
● Produserer håndskåren filet
av alle sorter fisk
● Røkeri
●Fiskematproduksjon
●Lutefiskbløteri
● Mottak for fersk fisk, kokte reker,
sjøkreps og hummer
Våre fiskemottak i Sandefjord og på
Hvasser sikrer jevn tilgang av råstoff.
Gjør deg kjent med pakkenr. VF-60 og VF-64.
Brygga – 3210 Sandefjord
Telefon: 33 48 30 40 – Telefax: 33 46 33 53
e-post: [email protected]
reduser
Samarbeid
i sjømatdine
næringen
kostnader
– bli aksjonær
i FIAS
Fiskerinæringens
Innkjøpsselskap AS
www.fhias.no | tlf.: 73841400
FIAS - NYTT
NSL
CSB Systems leverer sitt
IT system til Berggren AS
Berggren as – en av Norges mest innovative sjømat selskap – velger IT løsningen
CSB-System for å få “digital kontroll på alle prosesser i sin næringskjede ”.
Berggren går igjen foran ved å etablere
en helhetlig standard og løsningsoppsett
som vil gi dem store konkurransefordeler,
samtidig legger de listen høyt for hvordan
deres produkter skal sikre nye markeder.
De søker å knytte enda tettere bånd til sine
viktige kunder gjennom å innføre en ny
helhetlig IT løsning som gjør det enklere for
deres kunder å bestille varer og ikke minst
enklere å motta dem for videre distribusjon.
Selskapet startet høsten 2010 en
gjennomgang av sine løsningsoppsett og
definerte tidlig forståelsen og muligheten
som ligger i å systematisere alle prosesser
i bedriften inn mot et IT system. I denne
fasen har Berggren vektlagt muligheten til å
optimalisere alle deres produksjonsrettede
aktiviteter, der alt fra varemottak, gjennom
produksjon og ferdigpakkede varer ut til
kunder, skulle driftes gjennom et system.
Med hjelp av CSB-System vil de digitalisere alle sine prosesser og sikrer samtidig digital sporbarhet gjennom hele sin
næringskjede. De tidligere systemer har
ikke vært i stand til å løse disse elementene
tilfredsstillende, så de er meget tilfreds med
å få hele sin virksomhet samlet i et system.
Dette sparer de mye tid på og de ansatte vil
få bedre kontroll på sine arbeidsoppgaver.
CSB-System vil gjøre det mulig for
Berggren sine ansatte å arbeide ut fra en felles systemløsning der alle ordrer blir systematisk avstemt mot produksjonsplaner og
hvor planlagt produksjon blir avstemt med
råvarer på lager og hvilke som må bestilles.
Med basis i denne arbeidsformen vil det bli
enklere for Berggren til å avstemme alle sine
aktiviteter og samtidig sikre at alle i organisasjonen har tilgang på on-line oppdateringer på alle prosesser som kjøres i bedriften.
For nærmere informasjon:
Hans-Christian Berggren, Daglig Leder
Berggren as tel: +47 90988660
CSB-System
Kontakt: Lars Erik Jensen; 92660390
Om CSB-System AG:
CSB-System er en IT spesialist som gjennom 34 år har utviklet Innovative bransjespesifikke løsninger for prosessindustrien. Bedriftens kunder oppnår store fordeler
gjennom å forenkle drift og funksjon gjennom et system, for alle forretningsområder
uten grensesnitt og tredjeparts systemer. Modulene har bransjespesifikke forhåndsdefinerte prosesser som sikrer rask implementering og sikrer konkurransefortrinn
for bedriften.
CSB-System sine kunder er små, mellomstore og store selskaper som kan hente
ut betydelige fordeler gjennom å bruke integrerte og fleksible IT-løsninger. CSBSystem kombinerer dyptgående industrikunnskap fra næringsmiddelindustrien fra
hele verden, for å sikre bedre kontroll på alle prosesser fra ordre inngang, gjennom
produksjon og til levering. Alle prosesser digitaliserer og sikrer digital sporbarhet for
hele næringskjeden.
Her er prosjektgruppen samlet i september:
fra venstre kvalitetssjef Janett Møller, Produktutvikler Freddy Berg, CSB, adm.dir i Berggren
Hans Chr. Berggren og IT-konsulent Lars Erik
Jensen CSB.
Oppstart
av lojalitetsprogram
Utbetaling av bonus
i FIAS for 2010
Styret i FIAS vedtok i 2010 at det skal
startes opp et lojalitetsprogram i selskapet.
De aksjonærene som legger igjen mest
omsetning på selskapets avtaler, skal få
mest tilbake. Når dette bladet er kommet
ut, er statistikkene sendt ut og vi ønsker å
få tilbakemeldinger om alle omsetningstallene stemmer.
Selskapets målsetning er å samle størst
mulig omsetning i selskapet og dermed
forhandlingsmakt.
Å forhandle priser, rabatter, betalingsog leveringsbetingelser et sted, er jo mest
effektivt og tidsbesparende for aksjonærene i FIAS.
FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS
Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene.
I dag er det ca 380 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no
norsk sjømat 5-2011
45
NM
2011
Foto: Eksportutvalget for fisk
røkt og gr avet l aks
“Det å nå til topps i årets NM er en
prestasjon det står respekt av. Kvaliteten
på årets premierte produkter er skyhøy”
Fagsjef i NSL, Svein Reppe
NM Røkt og Gravet Laks 2011
Årets vellykkede mesterskap samlet hele 34 bedrifter med i alt 88 produkter til dyst. Dette er rekord for
mesterskapet som har pågått siden 1994 i regi av Norske Sjømatbedrifters Landsforening.
46 norsk sjømat 5-2011
[©] Tekst: Svein Reppe. Foto: NSL
Premieutdeling foregikk den 18. august
under AquaNor i Trondheim. Dette satte
en verdig slutt på årets mesterskap som
har pågått siden begynnelsen av april.
Høyskolen i Sør-Trøndelag ved Matteknologisk utdanning har i år, som i 2009, vært
støttespiller til mesterskapet. Ved å bruke
HiST slik får vi også vekket interessen blant
studentene for denne matvaregruppen og
fiskeindustrien generelt. Som vanlig står
Eksportutvalget for Fisk og Innovasjon Norge bak prosjektet med økonomisk støtte.
Vi ønsker nye og gamle deltakere velkommen tilbake til neste mesterskap som
holdes i 2013. Arrangementet vil dette år
feire sitt 20-årsjubileum.
Vinnerne av NM 2011 ble:
Åpen Klasse (i alt 16 produkter):Poeng i Finalen
1. Gjendemsjø Fisk AS
2. Bofisk AS
3. Fiskeeksperten Reinhartsen AS
Brattvåg, Møre og Romsdal
Bodø, Nordland
Kristiansand, Øst-Agder
for produktet ”Hvitløksmarinert laks”
for produktet ”Sitronpepperlaks” for produktet “Røkt Gravlaks”
36 p
30 p
29 p
Klasse Varmrøkt Laks (i alt 18 produkter):
1. Mikals Laks AS
2. Gjendemsjø Fisk AS
3. Hansens Røkeri AS
Skiftun, Rogaland
Brattvåg, Møre og Romsdal
Drammen, Vestfold
Klasse Gravet Laks (i alt 20 produkter):
1. Br. Remø AS
2. Trondheim Fiskmat og Røykeri AS
3. Isfjord Seafood AS
Sula, Møre og Romsdal
Trondheim, Sør-Trøndelag
Trondheim, Sør-Trøndelag
Klasse Kaldrøkt Laks (i alt 34 produkter):
1. Sotra Fiskeindustri AS
2. MaxMat AS
3. Br. Remø AS
gull
Sotra, Hordaland
Bodø, Nordland
Sula, Møre og Romsdal
sølv
bronse
36 p
35 p
32 p
34 p
31 p
30 p
38 p
34 p
32 p
norsk sjømat 5-2011
47
Vi gratulerer
Sotra Fiskeindustri AS
NM i kaldrøkt laks
Brødr. Remø AS
NM i gravet laks
Krydder
og røykspon
www.sagaseafood.no
Vi gratulerer
Mikals Laks, Br.Remø
og Sotra Fiskeindustri
som norgesmester i klassene
varmrøkt laks, gravet laks
og kaldrøkt laks.
Vi takker for valget av
Marine Harvest som råstoffleverandør.
48 norsk sjømat 5-2011
Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer
og emballasje til fiskeindustrien.
Gode råvarer fortjener ABC-produkter
Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no
L. K. Haaland AS
Kvålkroken 28, 4323 Sandnes
Tlf: 51 80 20 90 • Fax: 51 80 20 98
Mail: [email protected]
www.lkhaaland.no
Vi gratulerer
Mikals Laks AS
NM i varmrøkt laks
Gjendemsjø Fisk AS
NM i åpen klasse
Vi gratulerer
Gjendemsjø Fisk,
Mikals Laks,
Br. Remø og
Sotra Fiskeindustri
med flotte resultater,
og takker for leveransene av
salt/sukkerblanding.
Totalleverandør av
emballasje
Postboks 32, 6001 Ålesund
Tlf. 70 13 29 00 • Fax 70 13 29 80
E-post: [email protected]
www.gcrieber.no
Boks 5414 Lade, 7442 Trondheim
Tlf.: 73 98 26 00 Fax: 73 98 26 01
www.tommen.no
ISO 22000 sertifisert
Ingredienser du vil lykkes med
Tlf: 55332400 • Faks: 55332444 • www.salt.no
Mail: [email protected]
Leverandør av ingredienser til fiskeindustrien
Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 06 04 62 • E-post: [email protected] • www.alimenta.no
norsk sjømat 5-2011
49
Sjømatnytt
Sjømatnytt
Det Norske Måltid – ny
tv-serie på TV 2 i høst n I år
skjer kåringen av Det Norske Måltid på
TV 2, i beste sendetid. Arne Hjeltnes og
Heine Totland skal ta oss med på kryss
og tvers i Norge på jakt etter de mest
kulinariske matopplevelsene.
Det Norske
Måltid arrangeres for fjerde år
på rad. I løpet
av høsten vil det norske folk få bli med
på en reise i det norske matlandskapet
uten sidestykke. De aller beste råvarene
og de aller ivrigste matentusiastene
Norge kan by på presenteres. Det hele
kulminerer i et 90 minutters tv-show
fra Stavanger. Ingredienser: Matlaging
på høyt nivå, krydret med underholdning og prisutdelinger.
Arne Hjeltnes og Heine Totland er
programledere for tv-serien som etter
planen starter søndag 6. november på
TV 2. Fem søndager på rad vil programlederne besøke en ny del av landet
på jakt etter råvarer, matprodukter og,
ikke minst, menneskene som står bak.
I løpet av hver episode møter Arne og
Heine kokker, produsenter og andre
fagfolk, som er lidenskapelig opptatt av
maten som produseres i det langstrakte
og frodige landet vårt. Tre av disse
plukkes ut til et matlag fra sin region,
og lagene møtes i en finale der de tilbereder et måltid med utgangspunkt i
regionens produkter.
Kårer årets produkter
Parallelt med opptakene til serien
foregår utvelgelsen av de mat- og drikkeproduktene som kjemper om heder
og ære i Det Norske Måltid. Mens det
tidligere har vært åpen påmelding til
50 norsk sjømat 5-2011
konkurransen, er det i år regionale
nominasjoner. De nominerte produktene blir gjenstand for nøye vurdering
og smaking hos en nasjonal fagjury. Et
lite utvalg produkter går til finalen, der
det kåres vinnere i seks ulike kategorier. Hvem har de beste produktene
i år? Hvilken region kommer de fra?
Og hvilken region lykkes i å servere
det beste måltidet? Alt dette får vi vite
når sjette og siste episode av Det Norske Måltid går på luften fra Stavanger,
søndag 11. desember.
Det var Næringsforeningen i
Stavanger-regionen som i 2008 tok
initiativet til prosjektet Det Norske
Måltid. Målet var å synliggjøre lokale
og regionale råvarer, og derigjennom
styrke primærnæringene og foredlingsbedriftene innen norsk matproduksjon.
Stiftelsen Norsk Matkultur med Harald
Osa i spissen er matfaglig koordinator
og prosjektleder for prosjektet som
nå også blir en tv-serie. Formålet med
tv-serien er å formidle matglede og
kunnskap om norsk mat til hele Norges
befolkning.
Fra 1. oktober kan du følge nominasjonene og se hvem som er på matlaget i din region på www.detnorskemaltid.no
lakselusSenter n Regjeringa
har som mål at norsk sjømatnæring
skal være verdens fremste. Uten å ligge
fremst på kunnskapsinnhenting, kan vi
ikke nå målet, sa fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen da hun åpnet
Senter for lakselusforskning ved Universitetet i Bergen.
Senteret skal bidra til økt verdiskaping i havbruksnæringa gjennom
å finne fram til gode og bærekraftige
løsninger på et alvorlig helseproblem.
Lakselus er en av de største miljøutfordringene i norsk havbruksnæring.
- Fiskeri- og kystdepartementet
nær doblet sin innsats på lakselusforskning fra 2009 til 2010. Vi viderefører
denne høye innsatsen i 2011. I 2011
vil det i regi av Forskningsrådet, Havforskningsinstituttet og Veterinærin-
stituttet bli forsket på lakselus for over
40 millioner kroner. I tillegg finansieres lakselusforskning også fra andre
offentlige kilder og i regi av næringa.
Fiskeri- og havbruksnæringas forskningsfond vil i 2011 bruke nærmere
20 millioner kroner på lakselusforskning, sa fiskeri- og kystministeren.
Sjømat blir synlig i høst
n Sjømat er trendy, enkelt og like
selvsagt til hverdag som til fest. I høst
gjennomfører Eksportutvalget for fisk
tre ulike kampanjer i Norge: for sushi,
hverdagsmiddag og julemat.
Det skal vises, også i høst, at
Eksportutvalget for fisk (EFF) i år
satser mer enn 42 millioner kroner
på markedsføring i Norge. Dette er
en økning på over 50 prosent sammenlignet med 2010. I høst vil EFF
lære nordmenn å lage sushi selv, velge
sjømat med nye smaker til de enkle
hverdagsmiddagene - og ikke minst
skape stemning med sjømat til jul.
Enkel og sosial sushi
I september har EFF jobbet med å øke
forbruket av sjømat ved å friste med
sushi som trendy mat. Nordmenn
brukte i fjor hele 120 prosent mer
penger på sushi sammenlignet med
2005. Denne mattrenden ønsker EFF å
forsterke, blant annet ved å flytte sushi
fra restaurant til de norske kjøkkenbenkene.
– Målet har vært å vise at det er
enkelt, og ikke minst hyggelig, å lage
sushi hjemme, sier rådgiver Ragnhild
Eriksen Heen i EFFs norgesavdeling.
Spennende hverdagsmat
Budskapene om sushi blir etterfulgt av
en kampanje der EFF løfter fram enkle
og moderne hverdagsmiddager med
laks, torsk og reker.
– Sjømatens vekstpotensial i Norge
ligger i middagene vi spiser hjemme,
og vi ser et stort behov for å vise spesielt familier med barn og unge par at
sjømat er utgangspunktet for enkle og
spennende hverdagsretter, sier Heen.
Sjømatnytt
[ sjømatnytt • nr 5]
Sunnere produkter fra
Berggren n Tradisjonsrike
Berggren AS tar viktige helse og miljøvalg for framtida. Det betyr blant annet
ut med MSG- krydder og inn med 100
prosent villfisk og mer Omega 3-fettsyrer i produktene. Samtidig erstattes
merkevaren «Sjarken» med «Berggren».
– Sunt innhold og god smak er viktig for oss. I tillegg til å ha god smak,
inneholder produktene dessuten mer
helsefremmende Omega 3-fettsyrer,
forklarer salgssjef Inge Langrekken i
Berggren AS.
I september erstatter de merkenavnet «Sjarken» med selskapsnavnet
«Berggren», som har eksistert siden
1924. Samtidig tar de grep for å bidra
til en bærekraftig framtid.
– Vi tar et bevisst valg og fjerner
steinbit fra de prisbelønte Steinbitkarbonadene med purre og hvitløk.
Steinbit står på WWF sin oversikt over
fiskearter som er truet av overfiske.
Produktet har likevel den samme gode
smaken og heter nå Fiskekarbonader
med purre og hvitløk. Alle våre fiskeprodukter produseres nå uten det
omstridte MSG-krydderet E621.
Enklere for allergikere
Fiskeprodukter fra Berggren AS har
fått nye symboler som skal gjøre det
enklere for allergikere. Allergene ingredienser som selleri, sennep og gluten
er dessuten fjernet fra ingredienslista.
Den tradisjonsrike fiskematprodusenten har vunnet NM i sjømatprodukter
flere ganger, sist i 2011. De hviler ikke
på laurbærene.
- Vi presenterer to nye produkter:
Fiskeburger av sei og Fiskekarbonader
med kantarell.
Utover høsten treffer du våre representanter i dagligvarebutikker over
hele landet. De gir deg gjerne en smakebit, sier salgssjef Inge Langrekken i
Berggren AS.
Berggren AS – et lite fiskeeventyr
Hans G. Berggren kom til Kongsvinger og startet fiskeutsalg i 1924. I dag
drives familiebedriften av tredje generasjon Berggren. De er en av landets
største og mest moderne fiskematprodusenter, lokalisert ved Kongsvinger.
Berggren AS produserer matvarer for
dagligvarebransjen og storhusholdningen i Norge. I tillegg eksporterer de
varer til Sverige, England og USA.
Mer informasjon: www.berggren.no
Ny departementsråd i
Fiskeri- og kystdepartementet n Arne Røksund er av
Kongen i statsråd utnevnt til departementsråd i Fiskeri- og kystdepartementet. Røksund (født i 1959) er
utdannet ved sjøkrigsskolen og er dr.
art i historie fra Universitetet i Oslo. Ut
over dette har han fransk stabsskole,
Collège interamées de défense i Paris.
Han har grunnfag i psykologi og statsvitenskap.
Røksund har omfattende ledererfaring fra forsvaret. Han har vært sjef for
Forsvarets stabsskole og sjef for Forsvarets skolesenter, herunder direktør
for Forsvarets høgskole. Han har også
vært organisasjonssekretær, redaktør og
informasjonsleder i Befalets fellesorganisasjon. Gjennom flere års tjeneste om
bord på kystvaktfartøy, blant annet som
fiskeriinspektør, har Røksund også god
kjennskap til store deler av Fiskeri- og
kystdepartementets ansvarsområde. I
perioden han var doktorgradsstipendiat
utførte Røksund større utredningsoppgaver for Forsvarsdepartementet samt
deltok i Maktutredningen. Røksund har
de siste fire årene vært ekspedisjonssjef i avdeling for forsvarspolitikk og
langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet. Han har også vært medlem av
forsvarspolitisk utvalg.
Lofotprodukt AS kjøper
Manger Seafood AS n
Lofotprodukt AS har inngått avtale
med eierne av Manger Seafood AS om
kjøp av 100 % av aksjene i selskapet.
Manger Seafood AS driver med
produksjon og salg av fiskemat til
dagligvare- og storhusholdningsmarkedet på Vestlandet. Virksomheten
har frem til nå vært drevet i leide
lokaler på Manger i Radøy Kommune.
Produksjonslokalene
tilfredsstiller
ikke dagens krav til standard, og det
ville være nødvendig med betydelige
investeringer for å fortsette driften på
Manger. Den beskjedne inntjeningen i
selskapet de siste årene, sammen med
høy risiko på markedssiden gjør en
slik investering vanskelig å realisere.
Etter overtakelsen vil virksomheten
bli flyttet til Godvik i Bergen, hvor de
populære Madam Bergen produktene
blir produsert.
Lofotprodukt AS overtok Madam
Bergen i 2009, og har siden da drevet
i ny og moderne fabrikk i Godvik.
Når nå produksjonsaktiviteten fra de
to virksomhetene samles i Godvik,
vil den fremstå som en moderne og
effektiv produksjonsenhet, samtidig
som kvalitet og Trygg Mat vil være i
hovedfokus.
Den nye virksomheten vil være
godt rustet for utvikling og lansering
av nye produkter.
Samtlige ansatte i produksjonsavdelingen i Manger Seafood AS tilbys
fortsatt jobb ved fabrikken i Godvik.
Arbeidsforholdet til ansatte innen
distribusjon vil avvikles, som følge av
at virksomheten går over til grossistdistribusjon.
Oppskrifter og produksjonsmetoder for Manger-produktene vil bli
uforandret etter overtakelsen.
Rune Fanebust, daglig leder i
Manger Seafood AS, er ansatt som
Kundekonsulent i Lofotprodukt AS,
med spesielt ansvar for Manger-produktene.
Partene er enige om ikke å offentliggjøre kjøpesum og øvrige betingelser
knyttet til handelen.
norsk sjømat 5-2011
51
Gaveesker fra FIAS
FIAS kan på nytt tilby en av markedets rimeligste gaveesker av en god kvalitet!
Eskene er universelle gaveesker og kan brukes til både røkt, gravet og marinert laks og ørret. Den har også informasjon på fire språk –
norsk, engelsk, tysk og fransk. Esken leveres i to sorte og to blå utgaver som vist nedenfor, i forskjellige dimensjoner.
Eske 1
Eske 2
Eske 3
Eske 4
Mer detaljerte bilder av alle gaveeskene er også lagt ut på FIAS’ hjemmesider på Internett: www.fhias.no
Her kan du søke på ”gaveeske” i seksjonen for leverandører.
Felles for alle eskene er kvaliteten, det er
brukt en kjent kartongtype som er fuktbestandig, dvs at den tåler å stå på kjølerom, og den har en god rivestyrke. Eskene
leveres med trykk i fem farger (+lakk), og
er konstruert med en limt sjaktel med en
bred låsetunge i begge ender.
Eskene leveres i ulike dimensjoner
(L*B*H):
Eske 1: 570x195x30 (svart)
Eske 2: 570x195x30 (blå)
Eske 3: 350x200x30 og 400x200x30
og 523x200x28
Eske 4: 570x195x30 (blå)
Det vil også være mulig å bestille en nøytral
samleeske i bølgepapp for 10 gaveesker.
Den har disse indre målene: 570x195x300.
Det er mulig å få eventuelle firmanavn og/
eller logo i sort på baksiden av eskene.
Dette vil medføre en minimumsbestilling
på 2000 stk og et tillegg i prisen. Ta kontakt for detaljer.
Ved bestilling av et større parti – ta kontakt for tilbud!
Frode Kvamstad: tlf: 73 84 14 00 • e-post: [email protected]
JA, TAKK! Send meg:
Mer informasjon om
bestilling av gaveesker
Prøver på gaveesker
Pristilbud på gaveesker
Antall:________ Eske nr:________ Størrelse:_______________________
Antall:________ Eske nr:________ Størrelse:_______________________
Firma: ________________________________________________________________________________________________________________
Adresse:_______________________________________________________________________________________________________________
Navn:______________________________________________ E-post:___________________________________________________________
Sendes til: FIAS på fax: 73 84 14 01, E-post: [email protected] eller Postboks 639 Sentrum, 7406 Trondheim.
52 norsk sjømat 5-2011
[ Bransjeregister ]
kjøle- og fryselagringstjenester
utdanning
NORSK SJØMATSKOLE
Fryselager/logistikklager
sentralt på Vestlandet
laboratorietjenester
VI KAN MATTRYGGHET!
Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser
innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte.
.
Jovegen 67, 5514 Haugesund
Tlf.: 52 71 48 41
E-post:[email protected]
www.permanor.no
Eurofins Norsk Matanalyse
Tel 09450
Møllebakken 50
Fax 23 05 05 01
1538 [email protected]
www.eurofins.no
• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken
• Kursmateriell for opplæring
av ansatte i fiskedisken
NSL
INGREDIENSER
— Tapiokastivelse
— Potetmel
— Vegetabilske oljer
— Stekeoljer
— Melkepulver
— Røykeflis
— Flytende røyk
— Eggehvitepulver
— Proteiner
— Tørkede grønnsaker
— Blodplasma
— Laktat
Arcon AS
Se www.nsl.no
NYHET !
KRYDDER
Arcon kan nå tilby krydder og
krydderblandinger tilsatt emulgator,
carrageenan, fosfat og melkepulver
til farseprodukter, marinader,
dekorkrydder, sauser og supper.
Produktene tilpasses etter kundens
behov og pakkes i 1-25 kg forpakninger.
www.arcon-as.no
Tlf. 23227120
norsk sjømat 5-2011
53
[ Bransjeregister ]
totalleverandør
totalleverandør
tilsetningsstoffer
Totalleverandør av Fisk- og Sjømat
Lofotprodukt AS
Tlf. 76 08 70 00 - Faks 76 08 70 01
www.lofotprodukt.no
Produsent og leverandør av alt
innen fisk og skalldyr.
Fiskehallen, 4610 Kristiansand
Tlf.: kont./eksp.: 38 12 24 00
Butikk: 38 12 24 02 • Kjøkken: 38 12 24 03
Fax: 38 12 24 10 • [email protected]
Uterestaurant april – september
Sandanger as
6083 Gjerdsvika
Tlf: 70 02 64 40
Fax: 70 02 64 41
Totalleverandør
av fiskemat,
fiskehermetikk og
sjømat til dagligvare
og storhusholdningsmarkedet.
www.sunnmöre.com
Alt i fisk og skalldyr
Mobil: 41 61 45 55
Fax: 776 31711 - E-post: [email protected]
Totalleverandør av fisk og skalldyr.
Tel. 75 05 90 50
Fax 75 05 90 55
E-post: [email protected]
MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø
Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: [email protected]
Alt innenfor fisk og fiskemat
Alt i sjømat,
vilt og
spesialiteter
Tlf. 38 12 24 40
Fax 38 12 24 42
www.fiskeeksperten.no
Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri,
fiskematkjøkken og alt innen skalldyr.
Akershusstranda 1, 0150 Oslo
Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99
54 norsk sjømat 5-2011
www.salt.no
Tlf. 55 33 24 00
Fax 55 33 24 44
REVOLUSJONERENDE
PRODUKTER FOR
NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo
Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34
www.worldpac.no
Alt innenfor fisk og fiskemat
Grønnegt. 24 – 2317 Hamar
Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49
Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09
[email protected]
TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER
Gjendemsjø Fisk AS
P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg
Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no
Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer
og emballasje til fiskeindustrien.
Gode råvarer fortjener ABC-produkter.
Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no
[ Bransjeregister ]
fiskemat
reker, skalldyr
og skjell
sildeprodukter
H.J. KYVIK A/S
Spesialist i skjell og hummer
TILVIRKNING OG EKSPORT
AV ALLE TYPER SILD OG
SILDEDELIKATESSER
Postboks 134
NO-5501 Haugesund
Tel. 52 73 34 00
Fax 52 73 34 01
Wannebo Internasjonal AS
Postboks 772, 4666 Kristiansand
Tlf.: 38 12 27 00 • Fax.: 3812 27 01
annet
Ferdigmat AS,
Holmen 6, 4842 Arendal
Tlf 37 01 51 66
Faks 37 01 51 55
Epost: [email protected]
Din leverandør av fiskemat!
enghav
haugesund
Hvitfisk & Skalldyr
7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418
www.seashell.no • [email protected]
laks og
ørret
Enghav Haugesund • Raglamyrv.20 • 5536 Haugesund
Tlf: 52 86 55 00 • Fax: 52 86 55 01 • www.naustvik.no
Skaganeset, 5382 Skogsvåg
Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506
Url.: www.sekkingstad.no
E-mail: [email protected]
Vi dekker ditt bemanningsbehov!
Tlf 45 000 900 – email: [email protected]
www.db-partner.no
Kjenner du dine konkurrenters
suksess oppskrift?
Fremgangsrike bedrifter i fiske industrien
over hele verden setter sin lit til CSB System
t
Er din bedrift opptat
av trygg mat?
Kontakt oss for
mer info om
kvalitetsledelse og
digital sporbarhet!
Xworks as
PO.Box 308, 1387 ASKER
Tlf: 926 60 390, [email protected]
www.csb-system.com
WWW.CSB-SYSTEM.
COM
Fiskemat
Kompe/klubb
Middagsretter
WWW.CSB-SYSTEM.COM
WWW.CSB-SYSTEM.CO
WWW.CSB-SYSTEM.CO
Laks og blåskjell
CSB_Fish_01_2011.indd 2
27.01.2011 13:09:17
salMUS AS
8890 Leirfjord • Tlf 75050200 • Fax 75050201
www.salmus.no • [email protected]
norsk sjømat 5-2011
55
Avsender:
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Postboks 639 Sentrum
7406 Trondheim