Transcript Optimal kvalitet på kamskjell sidE 6 Er dei lokaleigde selskapa snart

NUMMER 1 – 2013
Optimal kvalitet på kamskjell side 6
Er dei lokaleigde selskapa snart historie? side 16
Kortreist marinemat side 24
Makrellstørje side 28
innhold
Optimal kvalitet på kamskjell fra fangst til marked
6
Norsk Sjømat gis ut av
Norske Sjømatbedrifters
Landsforening.
Muligheter med sjømat fra Norge
10
Fest og premiedryss for norsk mat
12
Er dei lokaleigde selskapa snart historie?
16
Asbjørns spalte: En kokebok fra 1887
18
Egypt – et robust sildemarked
20
Fellestur til ESE Brussel 2013 23
Kortreist marinemat
24
Bli med på NM i røkt og gravet laks
27
Makrellstørje – fra nær utryddelse til høstbar bestand?
28
Advokatens hjørne: Nye eierskapsbegrensninger – veien fremover 30
Fersk torsk i Europa – mer utfordringer enn muligheter?
32
Standarder for mattrygghet
38
Rett fra rogna: Utkant, næringsliv og varetransport
41
Annonsesalg:
Kathrine Schjetne
Telefon 72 87 27 77
Mobil 414 32 400
Vant prisen for beste fiskerett i Bocuse D’Or 2013
42
Web: www.nsl.no
Dypdykk i Arkivet – 1961
45
Sjømatdagene 2013
46
Abonnementspris:
kr. 490,- pr. år
Abonnementet løper til
det sies opp.
Supermarked og bærekraft
48
Kjøkkenbenken: Stekt skrei med egg og kapers
51
ACE – nye tekniske løsninger for havbruk
52
FIAS-NYTT
54
SJØMATNYTT
56
Redaktør:
Svein A. Reppe
Administrerende direktør i NSL:
Svein A. Reppe
Trondheim:
Telefon 73 84 14 00
Telefax 73 84 14 01
Mobil 916 33 222
Adresse: Pb. 639 Sentrum,
7406 Trondheim
Besøksadresse: Dronningens gt. 7
[email protected]
Redaksjonsråd:
Jurgen Meinert
Frode Kvamstad
Kari Merete Griegel
Kristin Sæther
Forsidefoto:
Kamskjelldykker i aksjon
utenfor Frøya.
© Møreforsking Marin
Grafisk design:
Britt-Inger Håpnes
Trykk:
Trykkpartner AS
ISSN 0807-1551
Bladet er trykket på miljøpapir.
4 norsk sjømat 1-2013
LEDER
Verdien av lokalt eierskap
12. desember slapp regjeringen
nyheten om at Norge gir
etter for presset fra EU/ESA
mot eierskapstaket innen
norsk fiskeoppdrett på 25 %.
Marine Harvest sin klage til
EU om lovligheten til en slik
begrensning var dermed tatt
til følge. Når regelverket blir
endret på dette punkt med
det første, er det fritt fram for
de som måtte ønske å eie en større del av denne viktige
kystnæringa.
I sin grunngiving for opphevelse av 25 %-regelen
anføres at det ønskes mer verdiskaping, og statsråden
uttaler; «Regjeringen er opptatt av mangfold i eierskap i
havbruksnæringa. Vi trenger både små og store selskap.
Disse forslagene berører ikke de små selskapene, men jo
større del av fellesskapets resurser et selskap får benytte seg
av, jo mer bør de bidra med tilbake til kystdistriktene.»
Dette ligner sterkt på ordningen med leveringsplikt for
trålflåten i nord, og som alle vet ikke fungerer slik det var
tenkt da den ble innført. Aktørene bryr seg ikke med det
NSL
samfunnsløftet som ble avgitt da de fikk tilgang til store
deler av fellesskapets ressurser i Barentshavet. Fisken blir
anvendt slik at den gir best mulig økonomisk uttelling
for eierne, og slik vil det også bli innen oppdrett. Dette
er økonomisk basispraksis og anvendes i all næringsaktivitet.
For å bøte på det som regjeringen helt sikkert forstår er
galt med å oppheve begrensningene, forsøker de seg med
innføring av «avgifter» i form av krav til foredlingsgrad,
FoU-innsats og lærlingeplasser i kystdistriktene. Dette er
et forsøk på å erstatte tapet av verdiene et lokalt eierskap
naturlig fører med seg.
Dette fungerer ikke i andre næringer og vil heller ikke
fungere på sikt i oppdrettsnæringen. Dette følger av at
det naturligvis vil stilles krav til maksimal avkastning på
investert kapital og størst mulig avkastning til eierne. Slik er
det, vi lever tross alt ikke i vår egen boble her i Norge, selv
om det i noen sammenhenger kan se slik ut.
Verdien av lokalt eierskap kan ikke kompenseres med
krav og avgifter. Jeg tror på et mangfold av eierskap og at
dette vil tjene kystdistriktene best både nå, og i framtiden.
Opphevingen av eierskapsbegrensningene er på sikt ikke til
lokalsamfunnenes beste. Det er jeg rimelig sikker på.
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening
for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli
medlemmer i NSL.
NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier,
detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art.
Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet.
NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim.
norsk sjømat 1-2013
5
Levering av kamskjell ved Seashell sitt anlegg på Frøya. Foto: Møreforsking Marin.
Optimal kvalitet på kamskjell
fra fangst til marked
Tilberedte kamskjell.
Foto: Seashell.
Bedriften Seashell og Møreforsking Marin har i et 3-årig
NFR-prosjekt hatt som mål å bidra til økt lønnsomhet i omsetning
av levende håndplukkede kamskjell (Pecten maximus) med optimal
kvalitet gjennom hele året. Forbedringer i produkthåndtering og
levendelagring i bedriften, samt mulige differensieringsstrategier
og merkevarebygging har stått i fokus.
Seashell
Seashell er en produksjons- og salgsbedrift for fersk fisk og skalldyr på
Frøya i Sør-Trøndelag. Bedriften ble
startet som et utviklingsprosjekt for
lite utnyttede ressurser fra kysten i
1991, og har siden jobbet med fangst,
pakking og salg av kamskjell. Siden
1997 har Seashell hatt ukentlige forsendelser av ferske, håndplukkede
kamskjell til det europeiske markedet. I 2011 sto Seashell for 65 % av
Norges totalproduksjon av kamskjell.
6 norsk sjømat 1-2013
Fangst av kamskjell i Europa og
produktvarianter
Totalvolum for produksjon av kamskjell
i Europa var vel 60 000 tonn i 2010. De
dominerende aktørene i markedet er
Frankrike og Storbritannia, som nærmest
utelukkende tilbyr trålfanget kamskjell.
Norge er derimot underlagt et forbud mot
kamskjelltråling, og all fangst gjøres av
dykkere som håndplukker kamskjellene.
Til sammen ble det i 2011 høstet 740 tonn
av norske dykkere, hvorav 560 tonn ble
eksportert.
Produktvarianter av ferske kamskjell i
det europeiske markedet:
• Hele “levende” kamskjell: Håndplukket
av dykkere og trålfangst av god kvalitet.
• Ferske “half shell”: Skjellene blir åpnet
og renset før muskel og gonade blir lagt
tilbake i den ene skjelldelen.
• Ferske rensede muskler: Skjellene blir
renset og muskelen vasket. Musklene
blir bl.a. pakket tørr eller i lake i ulike
beholdere/emballasje.
Kun en mindre andel kamskjell omsettes levende og hele i markedet. Én årsak er
at flere land har innført forbud mot dykking som metode for fangst av kamskjell.
Trålfanget kamskjell kan i liten grad omsettes levende grunnet skader påført under
fangst og håndtering. Norske kamskjell er
© Tekst: Kari Lisbeth Fjørtoft, Astrid Kari Woll, Snorre Bakke, Bjørn Tore Nystrand, Møreforsking Marin
Utviklingstrekk konsument
Hele skjell av god kvalitet omsettes i
«high-end»-markedet, mens bearbeidede
produkter omsettes i lavere betalte segmenter. Utviklingen går mot mer ferdigrensa produkt. I Frankrike var omsetning
av kamskjell i 2003 60 % hele skjell og
40 % muskler, mens den i 2009 var 35
% hele skjell og 65 % muskler. Samtidig
øker andelen solgte kamskjellmuskler uten
rogn. I Italia har en ikke sett denne utviklingen da det er sterke preferanser for rogn.
Hovedprodukt i Italia er “half shell”, der
fyldig gonade (rogn) er et kvalitetsstempel.
Produkthåndtering og
levendelagring
Seashell er geografisk lokalisert med nærhet
til råstoffet. Tilknyttet bedriften er spesialtilpassede, hurtiggående fartøy som gjør at
tiden fra skjellene tas opp til levering ved
anlegget er maksimalt fire timer. Ved anlegget blir kamskjell holdt levende i tanker for
revitalisering etter fangst. En av bedriftens
utfordringer ligger i den lange distansen til
de europeiske markedene, hvor kundene
krever punktlige leveranser. Transporttiden
med kjølebil kan bli opptil tre døgn. Med
flytransport reduseres tiden til omtrent ett
døgn, men da med betydelig større fraktkostnader. En annen utfordring er å holde
en bufferkapasitet med levendelagrede
kamskjell av god kvalitet og levedyktighet
når uvær eller andre omstendigheter hindrer daglige leveranser av skjell til bedriften
eller i perioder med høy etterspørsel og
gode priser (f.eks. juletider).
En analyse av logistikken i bedriften ble
gjennomført, hvor kritiske punkt fra fangst
til pakking ble identifisert og forslag til optimaliseringer foretatt. Skader på skjellkanten
forekom hyppig i produksjonsprosessen,
hvor det ble funnet en tydelig sammenheng
mellom grad av fysisk påkjenning og antall
70000
60000
Mengde i tonn
derfor nærmest alene i denne kategorien,
sammen med en mindre andel fransk trålfangst og skotske håndplukkede kamskjell.
I Irland og Skottland må skjellene
renses før musklene blir omsatt. Grunnen
er innholdet av biotoksiner i fordøyelseskjertelen, først og fremst algegiften ASP
(Amnesic Shellfish Poisoning). Unntaket
er håndplukkede kamskjell i området der
en har kontroll på ASP nivået.
50000
40000
30000
20000
10000
0
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Storbritannia
Frankrike
Irland
Isle of Man
Norge
Channel Islands
Nederland
Spania
2010
Belgia
Fangstnasjoner og kvantum av P. maximus (kilde: FAO).
skjell med skallskader. Laboratorieforsøk
som ble foretatt viste at skjell som fikk røff
behandling hadde betydelig redusert evne
til overlevelse sammenlignet med skjell
som var håndtert skånsomt.
Sjøtemperaturen i et levendelagringsanlegg har stor betydning for skjellenes
vitalitet og oksygenbehov. Seashell har et
relativt grunt sjøvannsinntak som følge
av sjøbunnens topografi ved anlegget.
Om vinteren går temperaturen i anlegget
ned mot 5-6 °C. I august/september kommer den opp mot 13-14 °C, og den høye
temperaturen og sammenfallende gyting
gjør at skjellene blir mer ømtålig for håndtering. For å øke bufferkapasiteten ønsket
bedriften å øke lagringstiden i karene til 13
dager om vinteren og seks dager om sommeren, uten å påvirke dødelighet i karene.
Skjellene ble lagret i kar på 1000 liter,
og av hensyn til plass og håndtering innad i
bedriften har det vært mest rasjonelt å stable karene fulle med skjell. I prosjektet ble
det funnet at ved å redusere stabelhøyden
så øker levetiden for skjellene. Parallelle
forsøk i mars og i september ble foretatt
i lab og bedriften med stabelhøyder på
15, 30 og 55 cm, og viste at stabelhøyden
måtte være mindre enn 30 cm for å oppnå
den ønskede lagringstiden uten dødelighet. Forsøket ble gjentatt i storskalaforsøk
i bedriften. I karene som var stablet fulle
(55 cm), økte dødeligheten i nedre del av
karet. Ved registrering av de døde skjellene, viste det seg at rundt halvparten var
skadet, noe som videre påpeker viktigheten av en skånsom håndtering i alle ledd.
Forsøk ble foretatt med ulike typer
lagringskar og ny metode for vanngjennomstrømming. Seashell brukte å tilføre vann
Forhåndsundersøkelse av stabelhøyde av kamskjell, foretatt hos Seashell. Foto: Møreforsking Marin.
norsk sjømat 1-2013
7
Pakking og sortering av kamskjell i Seashell sitt produksjonslokale på Frøya.
Foto: Møreforsking Marin.
gjennom slanger, enten ved å legge vannslangen ned i skjellmassen, eller legge den
på toppen. Målinger av oksygen i ulike deler
av karet viste da svært varierende oksygenkonsentrasjoner, og dårligst vannmiljø ved
bunnen av karet. Innsett av en falsk bunn
og en fordelingsstokk med vanntilførsel
under denne, medførte svært positive forbedringer i oksygenfordelingen i karet. Den
falske bunnen hadde også en positiv virkning i forhold til sand og alger, da mye av
sanden ble vasket av og la seg under den
falske bunnen, mens en del av rødalgene
fulgte med «upstream» og forsvant ut av
lagringskaret. Forsøk i mars (5 °C) og september (14 °C) viste et oksygenforbruk hos
skjellene på hhv. 0,1 og 0,24 mg O2 min-1
kg skjell-1. Dette tilsvarer et vannbehov på
0,14 L min-1 kg skjell-1 i vintersituasjon og
0,5 L min-1 kg skjell-1 ved de høyeste sjøtemperaturene.
Skjellene transporteres med kjølebil til
markedet pakket i isoporkasser med knust
is eller gelis. Etter tre dagers transport er
Franske tråla kamskjell med mye sand
(markert med rød sirkel) fotografert ute i
markedet. Foto: Møreforsking Marin.
8 norsk sjømat 1-2013
vitaliteten betydelig redusert, noe som gjør
det vanskelig med videre levendelagring
ved ankomst i markedet. Simulert transport og storskalaforsøk i bedriften viste at
skjell som var transportert med våt treull
og gelis på toppen hadde en signifikant
lavere dødelighet sammenlignet med skjell
transportert direkte på knust is. Treull og
gelis på toppen gir en jevnere temperatur
og noe høyere temperatur i kassene (1-2
°C) sammenlignet med knust is hvor temperaturen kan gå ned mot null, noe som
er ugunstig for levende kamskjell. Knust is
er imidlertid en billigere pakkemetode, og
skjellene vil være av god kvalitet for enkelte marked, selv om vitaliteten er svekket.
Differensiering og
konkurransefortrinn
Seashell kan på flere områder differensiere
sine kamskjell og skape konkurransefortrinn. De er vurdert av flere importører
og anerkjente kokker til å ligge på topp
kvalitetsmessig fremfor andre europeiske
leverandører. Skjellene har en god søtlig
mineralsmak og god konsistens. Sand som
setter seg i muskel er vanskelig å vaske bort
under tilberedning og er ofte et problem i
trålfanget kamskjell. Norske håndplukkede
kamskjell oppleves som store og rene uten
sand, hvor skånsom høsting bevarer kvaliteten uten at det blir skader på skjellene.
I Frankrike og Skottland har kamskjell
blitt høstet ved intensiv tråling i mer enn 30
år, og gjennomsnittlig størrelse på skjellene
er som en følge av det mindre enn i Norge.
De norske fangstene inneholder en høy
andel store skjell, som er et markedsmessig
fortrinn. Høyklasserestauranter ønsker store
skjell og er villige til å betale høyere pris for
disse.
Miljøfokus har fått større oppmerksomhet de senere årene, men det eksisterer
ulike holdninger til miljø og bærekraft i
ulike land. Skånsom og selektiv høsting av
råvarer blir stadig viktigere for flere kjøpere
og forbrukere. Sammenlignet med tråling,
og skader dette forårsaker på havbunnen,
er dykking etter kamskjell både selektivt
og mer skånsomt. Dykkerne som håndplukker kamskjell tar ut de største skjellene, mens de små får fortsette å vokse. Dette
gir Norge et vesentlig konkurransefortrinn.
Markedskommunikasjon og
merkevarebygging
Det finnes flere kamskjellprodukter og andre
substitutter som konkurrerer i markedet, og
en utfordring for Seashell er å skape sterkere
preferanser for sitt produkt. Det er viktig å
finne ut hvordan forbruker skal oppfatte
produktet og hvordan en skal differensiere
produktet for å bygge en merkevare. En må
jobbe bevisst og langsiktig for å bygge positive assosiasjoner til Seashell-merket og til
handplukkede kamskjell fra norskekysten.
Seashell jobber på flere felt for å posisjonere sitt produkt og skape en merkevare.
Kamskjell fra Seashell har oppnådd å posisjonere seg i den øvre delen av HoReCasegmentet, først og fremst i restaurantmarkedet, hvor en oppnår bedre pris for sitt
produkt enn for kamskjell fra trålfangst.
Seashell bruker slagordet “Verdens beste
håndplukka kamskjell” om sine skjell. Dette
underbygger budskapet om et eksklusivt og
bærekraftig produkt. Seashell bruker firmanavnet og logo som varemerke for sine produkter. De benytter merket på alle etiketter
og kasser, samt på plastklipset som festes
på alle skjell som en ”kvalitetstagg”. En
kan også skape positive assosiasjoner ved
navnevalg på produktet. Seashell har valgt å
bruke ”Hand picked by divers” sammen med
Seashell-logoen. De kommuniserer dermed
direkte til kjøper hvordan kamskjellene er
høstet. I tillegg illustrerer logoen et kamskjell, og navnet Seashell forteller samtidig
hva produktet er.
Rykte (”word of mouth”) og omdømme
kan ha uvurderlig effekt. Seashell har
opplevd å få mange nye kunder gjennom
”word of mouth” fra bl.a. profilerte kokker,
restauranter og andre sluttbrukere. Kam-
Kamskjell med klips, pakket direkte på knust is.
Foto: Møreforsking Marin.
skjell fra Seashell har vært offisiell råvare
i verdens mest prestisjefylte kokkekonkurranse Bocuse d’Or i Lyon to ganger (1999 og
2009), og har gjennom dette mottatt meget
gode tilbakemeldinger. Levende kamskjell
fra Seashell har også vunnet premien for
beste produkt innen kategorien fisk og
skalldyr to ganger i den nasjonale konkurransen Det Norske Måltid (2008 og 2011).
Dette er med på å skape positive assosiasjoner om at produktet er av god kvalitet.
Den beste måten å formidle budskapet
og detaljinformasjonen om Seashell sitt
produkt er å nå ut til sluttkunden (kjøkkensjefen) direkte. Det er tross alt innkjøper og
kjøkkensjefen som tar den endelige avgjørelsen på om en vil bruke produktet og om
kvaliteten og prisen står i samsvar. Seashell
mener at deres egne folk er best egnet til
å formidle dette budskapet da de sitter på
egenerfaringer og opparbeidet kompetanse
på produktet. Dette gir en glød og liden-
Kamskjell med fyldig rogn pakket med fuktig treull. Skjellet er åpnet
for å vise produktet ute i markedet. Foto: Møreforsking Marin.
skap for produktet som sluttkunden raskt
oppfatter og omdanner til tillit og trygghet
til leverandør. Her har man unike muligheter til å diskutere smak, konsistens og ulike
kvalitetskriterier ”over bordet”.
Seashell bygger også historie ved å ta
med kjøpere til sitt anlegg, der de viser
fangstområde, dykking etter kamskjell og
produksjonslokaliteter. De forteller også
historien om hvordan produksjon av kamskjell startet. Seashell har også en sosial happening med god mat og opplevelser, hvor
de serverer kamskjell og forteller om egenskapene til produktet. Det er også viktig å
informere om det utvidede produktet, som
for eksempel ressurstilgang, fangstmetode
og produksjon. Erfaringer fra Seashell viser
at direkte kommunikasjon mot sluttbruker
og distributør er et effektivt virkemiddel for
å skape relasjoner og differensiering innad
i bransjen.
50
1000
900
Mengde i tonn
700
40
600
500
35
400
300
200
30
100
0
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Fangst (tonn)
Eksport (tonn)
2011
Gjennomsnittlig eksportpris/kg
Norsk fangst og eksport av levende kamskjell P. maximus, samt gjennomsnittlig årlig
eksportpris i kroner per kg (kilde: Norges råfisklag og SSB).
25
Pris i NOK/kg
45
800
Verdikjedefokus
For å opprettholde høy kvalitet er det viktig
å tenke kvalitet gjennom hele verdikjeden,
fra høsting til sluttkunde. En må involvere
alle ledd, fra dykkere, produksjonsarbeidere, eksportør, importør, grossist til sluttkunde, for å binde tette relasjoner og skape
god produktforståelse. Om en svikter i ett
ledd i verdikjeden, vil det ha konsekvenser
for sluttbruker i forhold til ønsket kvalitet.
Beste håndtering for skjellene (biologisk) er ikke alltid optimalt økonomisk og
markedsmessig. En må imidlertid ha fokus
på optimal produkthåndtering så langt det
lar seg gjøre, da økt levetid og kvalitet kan
gi høyere pris på kamskjellene.
Møreforsking Marin
Møreforsking Marin er lokalisert i
Ålesund, midt i den marine klyngen
på Nord-Vestlandet. Møreforsking
Marin skal bidra med kunnskap
gjennom forskning og utviklingsarbeid som øker verdiskapingen
i næringen. Møreforsking Marin
gjennomfører ulike forsknings- og
utviklingsprosjekter for fiskeflåte,
oppdrettsnæring, foredlingsindustri, eksportører, bransjeorganisasjoner og salgslag. Mange av
prosjektene har verdikjedefokus
der en ser på problemstillinger fra
fangst til marked.
http://www.moreforsk.no/
norsk sjømat 1-2013
9
Muligheter
med sjømat fra Norge
Velg en framtid som byr på spennende og
stødige karrieremuligheter både i Norge og
i utlandet. Innenfor norsk sjømatnæring
kan du finne varierte og framtidsrettede
jobber. På land og til havs. Her kan du
jobbe med mye mer og annet enn det du i
første omgang tenker på når sjømatnæringen kommer på tale. For eksempel miljøspørsmål, biologi, teknologi, eksport, jus,
markedsføring, renhold og mye, mye mer.
Sett Sjøbein arbeider for å styrke rekrutteringen til hele den marine sektor og alle
ledd i næringen.
Søknadsfristen for skoleplass til høsten
nærmer seg og man er kanskje ikke klar
over hvilke muligheter man har og hvilken karriere man skal velge. Det kan være
vanskelig å få en oversikt over alle de ulike
karrieremulighetene som norsk sjømatnæring tilbyr. For mange er sjømatnæringen
kun fiskeri og havbruk, mange har kanskje
ikke sett mulighetene utover det tradisjonelle.
Det finnes mange jobber og utdanningsløp å velge mellom. For du kan bli
akkurat hva du selv måtte ønske, men det
er jo en fordel å kjenne til alternativene og
mulighetene du har og vi tilbyr. For hver
dag som går spiser 37 millioner mennesker
et måltid med norsk sjømat. For at sjømaten skal hevde seg internasjonalt og holde
så høy kvalitet som mulig, er det avgjørende viktig med gode prosesser og rutiner
innen hele næringssektoren – til lands og
til vanns, før og etter slakting og under
transport og oppbevaring. Utfordringene
er mange og krevende. Derfor trenger fiskeri- og havbruksnæringen mange flinke
folk. Og de som arbeider i næringen må
hele tiden arbeide for å styrke sin kompetanse og bli dyktigere.
Sjømatnæringen trenger deg
Det er flere veier fram til yrker innen marin
sektor. Utdanningsmulighetene er lagt til
rette både for praktikere og de som trives
på skolebenken.
10 norsk sjømat 1-2013
© Tekst og foto: sett sjøbein
Ulike veier
Via studier
Etter å ha fullført tre år på videregående med
faglig fordypning, har man generell studiekompetanse. Dette er tilstrekkelig til å søke
opptak til høyere utdanning ved høyskoler
og universitet, og i tillegg er du kvalifisert til
opptak på en Teknisk fagskole. For å studere fag som Fiskehelse og Havbruk og ledelse
er det nok med generell studiekompetanse.
Andre fag som; Akvakultur, Fiskehelse,
Marin biologi, Bioteknologi, Havbruksbiologi og Marin bioteknologi krever realfaglig
studiekompetanse. Med realfaglig studiekompetanse menes det at du må ha mer enn
generell studiekompetanse. Det vil si at du
trenger helt spesielle fagkombinasjoner fra
videregående skole.
Via TAF
TAF er et unikt videregående skoletilbud
som etter 4 år gir deg både fagbrev og studiekompetanse. Opplæringa på TAF skjer
i samarbeid mellom den videregående
skolen og lokalt næringsliv, både privat og
offentlig. Den teoretiske opplæringa får du
ved en av TAF-skolene; den praktiske opplæringa får du ved en av samarbeidsbedriftene i TAF-ordningen. De fleste bedriftene
betaler alt skolemateriell, og i tillegg får du
lønn fra første dag. Studiet for Tekniske
og allmenne fag gir deg en solid og allsidig utdanning. Etter fullført videregående
skole har du disse mulighetene:
Via praksis
Med minimum fem års praksis i faget ditt,
har du mulighet til å ta fagbrev gjennom
praksiskandidatordningen.
Via fagbrev
Dersom du har fagbrev har du flere muligheter for etter- og videreutdanning, både
ved teknisk fagskole, høyskole og universitet. For teknisk fagskole kvalifiserer fagbrev i Fiske og fangst, motormannfaget og
matrosfaget til opptak. Dersom du ønsker å
studere videre ved høyskole og universitet
finnes det 2 muligheter, enten påbygning
til generell studiekompetanse eller Y-veien.
Y-veien er forkortelse for yrkesveien, og gir
mulighet for opptak til studier med relevante fagbrev som er godkjent av undervisningsdepartementet.
Fagbrev i akvakultur kvalifiserer til en
treårig bachelorutdanning ved universitetet i Nordland.
Fagbrev i motormannfaget eller matrosfaget kvalifiserer til opptak til treårig bachelorutdanning i ingeniørfagene Marin
teknikk, Grunnleggende mekatronikk og
Elektriske styringssystemer ved Universitetet i Agder. Om du ønsker det er det
mulighet for å studere videre og ta en
mastergrad. Dersom du har fagbrev i Fiske
og fangst, vil vi anbefale deg å få vurdert
kompetansen din med tanke på en mulig
individuell tilpasning av studiet. Fagbrev i
matrosfaget kvalifiserer deg til treårig bachelorutdanning i nautikk ved Høgskolen
i Ålesund. Dersom du har fagbrev i Fiske
og Fangst, vil vi anbefale deg å få vurdert
kompetansen din med tanke på en mulig
individuell tilpasning av studiet. Fagbrev i
motormannfaget kvalifiserer deg til treårig
bachelorutdanning i ingeniørfaget Maskinteknisk design ved Høgskolen i Telemark.
Om du har spørsmål ta kontakt med oss
i Sett Sjøbein på 977 01 989 eller send oss
en epost til [email protected]
norsk sjømat 1-2013
11
Fest og premiedryss
for norsk mat
Programlederne Heine Totland og Arne Hjeltenes sammen med prosjektlederne for Det Norske Måltid, Harald Osa fra Stiftelsen Norsk
Matkultur og Jostein Soland fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen.
Det Norske Måltid er en årlig feiring av det mangfoldige norske
matlandskapet. Lørdag 5. januar ble vinnerproduktene i 2012 kåret
i en feiende flott finale i Stavanger konserthus.
Det Norske Måltid er et samarbeidsprosjekt som involverer en
rekke aktører i hele måltidsnæringen. Prosjektet har som mål å
synliggjøre lokale og regionale
råvarer, skape stolthet og formidle
matglede og kunnskap om norsk
mat til hele Norges befolkning. Det
er Næringsforeningen i Stavangerregionen og Stiftelsen Norsk Matkultur som står bak prosjektet Det
Norske Måltid.
12 norsk sjømat 1-2013
Arne Hjeltnes og Heine Totland ledet finaleshowet som drysset priser over norske
matprodusenter.
Én etter én ble vinnerne av Det Norske
Måltid avslørt. Landbruks- og matminister
Trygve Slagsvold Vedum sto for prisutdelingen i kategoriene Årets ost og Årets
kjøttprodukt.
– Vi har utrolig mye bra kjøtt i Norge
takket være et solid landbruk og dyktige
norske bønder, sa landbruks- og matmi-
nisteren. Prisen for Årets kjøttprodukt gikk
for andre år på rad til DalPro Gårdsmat på
Hitra. DalPro har fått fram den aller beste
kvaliteten av villsau fra produsenter på
Hitra og Frøya til markedet. De ble belønnet med prisen Årets kjøttprodukt for
sadel av villsau.
I kategorien ost var det Pascale Baudonnel, foregangskvinne for lokale gårdsysterier og bonde i Undredal Sogn og Fjordane
som endelig kunne motta pris for Årets ost
i Det Norske Måltid. Kvit Undredal, vel-
© Tekst: Marit Strand, Stiftelsen Norsk Matkultur. foto: Hanne Sirnes, Det Norske Måltid
lagret, er Årets ost 2012. Juryen mente at
denne osten har sjel!
Prisen til årets fisk- og skalldyrprodukt
ble delt ut av Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Denne gangen var det
et innlandsprodukt som fikk flest poeng
hos den nasjonale juryen, og prisen gikk
til Villfisken AS, Hallingby i Buskerud,
for Lagesildrogn, som er et nytt produkt i
Norge.
Fiskeri- og kystminister Lisbeth BergHansen gledet seg stort over muligheten til
å sette pris på de beste norske produktene
og ønsker at dette skal inspirere produsentene. – Det er opplagt at det er flere og
flere som etterspør lokal mat og norske
kvalitetsprodukter, sa hun. – Prosjektet
og konkurransen Det Norske Måltid er et
viktig tiltak for å synliggjøre mangfoldet av
utsøkte råvarer og produkter som vi har i
Norge. Det er godt å se at de norske råvarene og produktene får den anerkjennelsen
og hyllesten de fortjener, sa ministeren.
Programleder Arne Hjeltnes og landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum delte ut
prisen for Årets kjøttprodukt 2012 til Sverre Johansen og Sadel av villsau fra Dalpro på Hitra i
Sør-Trøndelag.
Prisen for Årets nyskapning ble delt ut
av Gunn Ovesen, administrerende direktør
i Innovasjon Norge. Vinneren er Andekråsconfit fra Holte Gård i Drangedal. Juryen
mente dette er en spennende nyhet med
god smak av and, behagelig konsistens og
flott presentasjon.
Smaken av Norge
Under finalefesten i Zetlitz-salen i Stavanger konserthus fikk 600 gjester, smake på
en lang rekke av de beste norske matproduktene i 2012, blant annet nyskapningen andekråsconfit. Menyen var satt opp
av Maestro F&B/ Spiseriet ved kjøkkensjef Gunnar Hvarnes. Norsk drikke fulgte
hele måltidet.
Programleder Arne Hjeltnes og fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen deler ut prisen
for Årets fisk- og skalldyrprodukt 2012 til Lagesildrogn fra Villfisken AS, Hallingby i Buskerud.
Synne Vahl Rogn mottok prisen på vegne av Villfisken.
Om konkurransen:
I Det Norske Måltid er landet delt i regionene NORDPÅ, MIDTI, VESTPÅ, SØRPÅ
og ØSTPÅ. Etter regionale nominasjoner
og juryering, ble ett produkt fra hver
region, i hver kategori, sendt videre til
finalen. Den seks mann sterke fagjuryen
med Bent Stiansen som leder har bedømt
de tjue finalistene og smakt seg fram til
vinnerne i fire kategorier: Årets kjøtt,
Årets fisk og skalldyr, Årets ost og Årets
nyskapning.
Administrerende direktør Gunn Ovesen i
Innovasjon Norge delte ut prisen for Årets
nyskaping til Halvor Olsen og Andekråsconfit
fra Holte Gård i Drangedal i Telemark.
Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold
Vedum sammen med Pascale Beaudonnel
som mottok prisen Årets ost for Kvit Undredal, vellagra.
norsk sjømat 1-2013
13
Årets øl, Årets kremmerpris og Årets
hederspris har hatt egne juryer.
Nordpå er Årets matlag 2012
Under finalen i Stavanger konserthus
konkurrerte de fem regionene Vestpå,
Sørpå, Østpå, Midti og Nordpå om å lage
den beste maten ut fra regionens råvarer.
Matlaget Nordpå dro i land seieren i konkurransen om tittelen Årets matlag 2012 i
Det Norske Måltid.
– Dette er fantastisk, nå skal vi feire på
ekte nordnorsk vis, sa Tommy Dalheim, en
av de tre på laget.
Det kom frem allerede før desserten at
det hadde utpekt seg en favoritt hos juryen. Spenningen var stor da Bent Stiansen
var klar til å annonsere vinnerlaget, og da
Nordpå ble utropt som vinner brøt jubelen
løs fra et feststemt publikum i Stavanger
konserthus.
– Vi var aldri i tvil, Nordpå-laget leverte jevnt på toppnivå hele veien, det var 3
x 19,5 fra alle de fire dommerne. Vellaget
og smakfull mat basert på utsøkte råvarer
gjorde utslaget, sa Bent Stiansen om Årets
matlag 2012.
Matlaget Nordpå besto av kokken Gunnar Jensen fra vertshuset Skarven i Tromsø,
driftssjef Tommy Dalheim fra Nordlaks AS
og Åse Vøllestad fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark.
Dommerpanelet uttrykte stolthet over
hva matlagene hadde prestert under stort
press under den TV-sendte finalen. Dommerne under matkampen var: Arne Brimi,
Bent Stiansen, Halvor Heuch og Wenche
Andersen.
Programleder Arne Hjeltnes og fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen deler ut prisen for
Årets Øl 2012 til Ægir India Pale Ale fra Ægir bryggeri i Flåm ved Evan Lewis.
Fagjuryen på Det Norske Måltid 2012, Arne Brimi, Wenche Andersen, Halvor Heuch og Bent
Stiansen.
Vinnermenyen
Forrett:
Kongekrabbe fra Bugøynes med brokkolikrem, sprø brokkolistilk, akevittsyltet
småløk, tangkapers, løkkrem og kongekrabbesaus.
Hovedrett:
Multeglasert ytrefilet av rein fra Varanger
vilt, bakte beter, gulrotkrem, tyttebærgelé,
syltet kantarell ”Skierri”, gulløye fylt med
røkt reinhjerte og kremet viltsaus.
Dessert:
Blå Vägen fra Straumbotn Gård med
gulrotsyltetøy, rugstrø, honningkarse og
løksirup.
14 norsk sjømat 1-2013
Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen sammen med Årets matlag (Nordpå), Åse Vøllestad, Gunnar Jensen og Tommy Dalheim.
norsk sjømat 1-2013
15
Tredjegenerasjons fiskeoppdrettar Erik Osland og Sissel Christin Øren med dotter Cornelia på ein av lokalitetane til Osland Havbruk AS.
Er dei lokaleigde selskapa
snart historie?
Medan det i landbruket er lovfesta rett til å overta jorda etter førre generasjon, er det i havbruket stadig
færre familieverksemder att. Mange fryktar at regionalisering gjennom driftsforskriftene og eit bortfall av
eigarskapsavgrensingane skal slå dei siste spikrane i kisteloket for dei familiedrivne oppdrettsselskapa.
Erik Osland er tredje generasjons fiskeoppdrettar. Verksemda Osland Havbruk AS er
den eldste reindyrka oppdrettsverksemda
i landet, starta i 1965. Dei driv med fem
konsesjonar for laks og aure i verdast lengste fjord, Sognefjorden. Frå bestefaren sine
eksperiment med aure i dammar på land
og avstengde vikar, driv Erik i dag ei topp
moderne oppdrettsverksemd med spissposar og kameraovervaking av merdane. Med
eigarskap i rognselskap, setjefiskproduksjon og eksportselskap har han kunnskap
om heile verdikjeda.
16 norsk sjømat 1-2013
- Ein snakkar gjerne om foredling av
slaktefisken, men vi foredlar fisken i alle
ledd, seier Erik Osland. Gjennom avl,
fokus på smoltkvalitet, god kvalitet på
fôret og godt marknadsarbeid, er vi med og
aukar verdien på den fisken vi produserar.
Det må jo vere formålet med foredling.
Produksjonen går bra. Verksemda har
flinke folk, ei blanding av erfaring og ungdom, og nesten lik fordeling mellom kvinner og menn. Dessutan er Sognefjorden eit
utmerka område for fiskeoppdrett, fersk-
vatn frå elvar og brear er med på å redusere
påslaget frå lakselus. Dermed unngår ein
mykje handtering og stress av fisken. Det
som uroar leiaren er snarare det som skjer
i Oslo. Arealutvalet har føreslege å innføre
produksjonssonar der det blir rigide sonar
for utsett og brakklegging. Dette vil kaste
heilt om på det systemet som ein har satsa
på til no, med at kvar oppdrettar er ansvarleg for sitt område.
- Oppdrettarane i Sogn og Fjordane
gjorde ein stor jobb for ein del år sida, der
© Tekst: Øyvind Kråkås, Salmon Group. Foto: Osland (private bilder)
kvar enkelt flytta heim produksjon til sitt
kjerneområde. Oppkjøp hadde laga ein
meir samanvevd lokalitetsstruktur, men
no fekk kvar og ein eit heimeområde der
ein sjølv hadde ansvaret og kontrollerte
utsett og brakklegging. Sjølv har eg berre
Marine Harvest som nabo, og vi har løyst
dette greitt mellom oss. Når den eine har
stor fisk har den andre liten, og i periodar
er området tomt. Dette minskar presset frå
lus og sjukdom.
”Heimflagginga” av lokalitetar er det
heilt omvende av det arealutvalet føreslår,
og ikkje like lett å gjennomføre i alle fylke.
Men å kaste om på dette systemet no,
etter den innsatsen som vart gjort og dei
resultata ein har hausta, ser Osland på som
meiningslaust.
- Dette er slikt som tar motet frå ein,
sjølv om ein har stridd det meste av utfordringar i denne næringa. Det står føre oss
som bakvendt og meiningslaust å skulle
gjennomføre ei slik kuvending.
Gjennom 40 år med fiskeoppdrett har
næringa mange gongar sett ut til å vere i
solnedgang. Aggressive sjukdomar, konkurs i salslaget, priskrakk, nervøse bankar
og straffetiltak frå den viktigaste marknaden, EU, har vore blant dei mest søvnfordrivande utfordringane oppdrettarane har
kjent på kroppen. På den andre sida har
det ikkje mangla på freistande tilbod om å
selje til dei store aktørane.
- Dei som enno driv oppdrett i familieselskap er dei tøffaste som har vore i
næringa, seier Nils Inge Hitland, dagleg
leiar i nettverket Salmon Group. Han har
ansvaret for eit fellesskap der denne typen
verksemder forhandlar store avtalar i lag,
og dannar ein felles front i viktige saker,
politisk og fagleg. I dag representerar nettverket 100 matfiskkonsesjonar, om lag 10
% av den norske lakseproduksjonen.
- Desse bedriftseigarane har levd med
stadige trugsmål om ruin på den eine sida,
og gullkanta tilbod om å selje seg ut på
den andre. Å halde fram, satse og utvikle
under slike vilkår, tydar på ein vilje av
stål og sterke tankar om å utrette noko for
lokalsamfunna.
Frå åpning av ny avdeling på settefiskanlegget som Osland Havbruk overtok frå Marine Harvest i
2011. Håkon Østerbø (t.v.) var gründeren som starta anlegget i 1986. Ny eigar Erik med dotter
Cornelia og sonen Einar.
Lovverket kring eigarskap har endra
seg gjennom ulike epokar sidan den
gong kvar oppdrettar berre kunne eige
ein konsesjon, og han sjølv måtte vere
tilsett på anlegget. Dei siste åra har der
vore ein lovfesta avgrensing på kor mykje
ein eigar kunne kontrollere av den totale
lakseproduksjonen i landet. Først endra
dei raudgrøne den frå 30 % til 25 %. Men
etter press frå ESA, organet som overvakar
EØS-avtalen, er der no gjort framlegg om
å fjerne heile avgrensinga. I prinsippet vil
då ein enkelt aktør kunne vokse seg så stor
som han vil og evnar.
- Det er klart at jo større ein dominant
aktør blir, og til færre konkurrentar der er
i næringa, dess mindre attraktivt vert det å
sitje att på den andre enden av vektstonga,
seier Hitland. På eit tidspunkt vil ein ha
noko tilnærma ein monopolist, ei verksemd som kontrollerar alle viktige premissar for bransjen.
selje. Sognefjorden er den same gamle,
laksen veks, prisane ser ut til å bli bra ei
stund, og folk i Bjordal gler seg over at
verksemda gjere det godt og sysselset
mange både i eiga og andre næringar.
Entreprenørar, handverkarar, mekaniske
bedrifter og ei rekkje andre tenesteytarar
leverar til Osland Havbruk. I nabokommunen Gulen er dei heilt avgjerande for
å halde slakteriet i Brekke i drift. Men får
vi sjå enno ein generasjon oppdrettarar i
pioneren sine fotspor?
- Det er store val å ta. Vi er ivrige på å
ta næringa vidare, fylgje nye krav og helst
vere i føringa. Men vi klarar ikkje å stå
imot ei statsmakt som ikkje ser verdien av
lokaleigde verksemder i denne bransjen.
Det ha vore eit eventyr å få vere med på
framveksten av norsk laksenæring. Frå dei
enkle forsøka til ein effektiv produksjon.
Frå nokre kassar med slaktefisk og til 1,1
million tonn. Men sjølv eventyr tek vel
slutt ein dag…
Erik Osland har ingen planar om å
norsk sjømat 1-2013
17
En kokebok fra 1887
Det følger med alderen å rydde i skuffer og skap. I en kartong som har stått på loftet siden forrige
århundre, og som inneholdt diverse trykksaker og fotografier som min svigermor hadde tatt vare på,
finner jeg en gammel kokebok skrevet i 1887.
Slitt av elde og løs i innbindingen og ikke
lett å lese, slik den er trykket med gotiske
bokstaver som var vanlig i vårt land frem
mot 1900-tallet. Tittelen er ” Kogebog for
hvermand” med undertittelen;
” Veiledning i etter de billige og de lette fremgangsmaader at stege, koge, bage, sylte for alle
i husholdninger anvendelig for kommende retter og maaltider”.
Utgaven jeg sitter med er den 8. trykket
i år 1900, og opplaget er da passert 60.000.
Prisen var kr.1,75 som var overkommelig
for de fleste. I forordet til ”første opplag”
datert Cristiania i april 1887” skriver forleggeren:
18 norsk sjømat 1-2013
”Naar vi har besluttet oss til at udgive nærværende kogebog, er det efter
talrige oppfordringer fra forretningsvenner. Det forekommer, som bekjendt,
mange kogebøger i handelen; men det lader til, at behovet ikke er tilfredsstillet
på langt nær, og grunden skal, efter hva vi har erfaret, være den, at disse bøger
er altfor svære og alfor høit anlagte. De er beregnede på store husholdninger
og elegante selskaber, og oppskriftene er derfor ofte saa flotte, at kun rigfolk
kan benytte dem.(Dette være sagt med all mulig respekt for disse bøger i og
for seg). Forfatterinden af nærværende bog har øiensynlig sat sig til oppgave
– i et greit sprog og i en enkel, lettfattelig fremstilling at give veiledning i,
hvordan man laver saavel finere som simplere retter velsmagende og kraftige,
med saa smaa midler som mulig, og vi antager de ærede læserinder vil finde,
at opgaven er løst med dygtighed.
Cristiania i april 1887.
Forl.”
asbjørns spalte
”Kogebogen” er på hele 208 sider –
uten bilder eller tegninger. Et opplag på
60.000 er imponerende stort i et land som
på 1890-tallet passerte sin andre million,
og som det står skrevet i forordet var det
mange ”kogebøger” i handelen den gang
som i dag. Forleggeren antager at de ærede
”læserinder vil finde at oppgaven er løst
med dygtighet”. Mannlige lesere var som
vi forstår ikke noen aktuell målgruppe for
utgivelsen i den tiden. Vi kan vel trygt si
at dette har endret seg i vår tid, og mangel på flotte kokebøker og oppslagsverk
er ingen mangelvare i dag heller og bra
er det. Likevel, ved inngangen til et nytt
år bekjenner jeg meg et savn etter bedre
status rundt det enkle måltidet. Kokebøker
forfattet av mesterkokker ser jeg nå tar for
seg hverdagsmat som er enkel, lettfattelig
og velsmakende og det er tankevekkende
og gledelig. Pendelen svinger og historien
viser at ting gjentar seg. Kanskje er tiden
kommet der vi ønsker mer enkelthet.
Boken byr ikke på mer enn vel 20
fiskeretter men det doble med kjøttretter
som seg hør og bør. Den omtaler fiskeretter
av ål, torsk, hvitting, flyndre, makrell og
småsild. ”Fiskegratin, fiskefarce og fiskeboller
i karry eller hvid sauce” har fått sin rettmessige plass, og tilberedning av bjørnestek
hører naturlig med under kjøttrettene.
Så var ikke Ingrid Espelid Hovig først
med kruspersille likevel, og oppdrettslaks
var det ingen som hadde hørt om. I 1887
ble for øvrig Det Norske Arbeiderparti stiftet, og vi var fortsatt i union med Sverige
med Oscar 2 som vår felles konge. Industrialiseringen av Norge var i rask utvikling,
og utvandringen til USA var på sitt høyeste.
Kanskje kokeboken fra 1887 var å finne i
ferdakisten til de som la ut på langtur til
den nye verden.
En silderett fanger også oppmerksomhten;
”Stor fedsild renskes. Hoved
og hale skjæres bort, rygbenet
tages ud, og den legges i vann
i 6 a 8 timer. Derpå vaskes den
godt og tørres samt fyldes i bugen
med litt finhakket løg. Skrivepapir oversmøres med smør og
omvikles hver sild, saa at den
er ganske skjult. Den steges i en
stegepande med litt smør indtil
papiret er brunt på begge sider.
Den serveres varm med papiret
paa og bruges til frokost.”
Asbjørn Ekse har vært aktiv i fiskebransjen siden 1970, og har fått
sin egen spalteplass i vårt fagblad –
”Asbjørn’s spalte”.
2013 blir sikkert et spennende år, og
vi er fortsatt et privilegert folk som har tilgang på nok mat av høy kvalitet. Det kan
bli mange gode måltider å se frem til, og
de enkle løsninger som anbefales i bokens
forord er sannelig verdt å prøve på vårt
hjemlige kjøkken. Så ble det kanskje litt
lettere å be venner på besøk til noe enkelt
men godt.
Ha et godt nytt år!
Asbjørn
Ørret som er den eneste laksefisken
som omtales tilberedes slik:
”Man aabner ikke ørreten i
bugen, men trækker indvoldene ud, idet man skjærer
bort ganen. Den skjæres i
skraa, ikke for tynde skiver,
vaskes i flere vand, koges
godt i salt vand og skummes.
Den pyntes med kruspersille
og spises med persillesmør”.
norsk sjømat 1-2013
19
Saltet og røkt sild er det vanligste produktformatet i Egypt. Her fra et lite utsalgssted i Alexandria, Egypt.
Egypt – et robust sildemarked
I år med lave kvoter og høye priser reduseres gjerne eksporten av norsk sild til mange marked.
På tross av økte priser har silda oppretthold sin posisjon i det egyptiske markedet som har begrenset
kjøpekraft. Denne artikkelen ser på mulige forklaringer på denne utviklingen og diskuterer
framtidige muligheter og utfordringer for norsk sild i Egypt.
Egypt er langt unna geografisk, og kanskje
enda lengre unna kulturelt og sosialt. For å
få et innblikk i dette markedet har Nofima
derfor intervjuet egyptiske sildeimportører
i Kairo og Alexandria. Artikkelen forklarer
20 norsk sjømat 1-2013
hvordan egypterne spiser sild, hvordan
verdikjeden for sild i Egypt er organisert og
diskuterer hvilke muligheter norske aktører har for å øke eksporten hit. Vi argumenterer for at mulighetene finnes både
innen produkttilpassing på industrielt nivå
og innenfor reduksjon av ikke-tariffære
handelshindringer (samlebetegnelse for
alle typer tiltak som kan begrense internasjonal handel utenom tollbarrierer).
© AV Forskerne Finn-Arne Egeness & Morten Heide, Nofima. foto: Finn-Arne Egeness, Nofima
Konsum
En sentral forklaring på posisjonen til sild i
det egyptiske markedet er at saltet og røkt
sild har lange tradisjoner og er en rimelig
proteinkilde for millioner av egyptere som
lever for kun ett par dollar om dagen. En
annen forklaring er at konsumet hos de
aller rikeste i større grad er historisk og
religiøst betinget, med en konsumtopp på
vinteren og i forbindelse med ramadan.
Hovedsesongen for sildekonsumet er i
perioden fra oktober til påske.
Marked
Det egyptiske markedet for sild er estimert til cirka 40 000 – 50 000 tonn.
Markedsstørrelsen påvirkes av prisen på
sild sammenlignet med prisen på andre
proteinkilder. Nederland og Norge er
de største eksportørene av sild til Egypt.
Nederlenderne, som historisk har vært de
størst eksportørene, har kjøpt sild fra Norge, Island og Storbritannia, og eksportert
den videre til Egypt. I tillegg til Norge og
Nederland er det noe eksport i et begrenset
volum direkte fra andre EU-land. Analyser av eksportstatistikk viser at også USA
eksporterer noe Stillehavssild til Egypt.
Produkter
Norske bedrifter eksporterer utelukkende
fryst rund sild i 20-kilos kartonger til
Egypt. Når den kommer fram til Egypt blir
silda saltet, røkt og distribuert i et svært
fragmentert detaljistledd. Vi besøkte flere
utsalgssteder for sild i Egypt. Hos de enkle
og til dels primitive utsalgsstedene var saltet og røkt hel sild det vanligste produktformatet. Hos supermarkedene, som kun
har en markedsandel på et par prosent,
var produktutvalget langt større. Hos Carrefour i havnebyen Alexandria fant vi for
eksempel både saltet og røkt silderogn og
ulike saltede og røkte filetprodukter pakket i ulike emballasjer, i tillegg til saltede
og røkte produkter av hel sild. En fortsatt
vekst i supermarkedsleddet kan åpne flere
muligheter i det egyptiske markedet.
Egyptiske importører fortalte at norsk
sild i perioder også ble solgt som et substitutt til marokkanske sardiner. Et slikt
marked åpner seg når sild har en gunstig
pris i forhold til sardiner, ofte i sammenheng med at tilgjengeligheten til sardiner
er redusert. Silda blir da solgt tint, og for-
bruker tilbereder silda på samme måte som
sardiner; steking, grilling eller baking.
Verdikjede
En annen forklaring på sildas posisjon i
Egypt er tilstedeværelsen av en betydelig
lokal verdikjede som videreforedler sild
og danner grunnlaget for en betydelig sysselsetting i et land med stor arbeidsledighet. 4 – 5 aktører har stått for det meste av
importen av sild til Egypt. De siste årene
har antallet importører doblet seg. En viktig forklaring på denne endringen er lavere
priser på containerfrakt. Kostnadene har
nærmet seg ratene til frysebåter, og er i
mange tilfeller enda lavere. Dermed er det
blitt mulig å importere mindre partier, og
fortsatt være konkurransedyktig på pris.
Importørene selger fisken direkte til
fabrikker som salter og røyker silda. Det er
omkring 10 store røykeri i Egypt, som alle
holder til i triangelet mellom Kairo, Alexandria og Port Said, som er kjerneområdet for den industrielle aktiviteten i landet.
I tillegg finnes det svært mange mindre
røykerier. De minste røykeriene har en
betydelig lavere standard enn vi er vant
med fra norsk næringsmiddelproduksjon,
men er tilpasset etterspørselen i lokale
markedssegmenter. De minste røykeriene
kjøper sild på kreditt, enten direkte fra
importører eller via grossister.
Røykeriene selger silda til grossister
eller direkte til utsalgssteder. Grossistene
selger silda videre til mindre grossister
eller direkte til detaljister. Detaljistleddet i
Egypt er svært fragmentert, og består av en
rekke utsalgssteder. Silda selges ofte i små
og mellomstore butikker, og på de mange
markedene en finner i landet. Denne organiseringen av verdikjeden forklarer i stor
Finn-Arne Egeness og Morten Heide, Nofima
grad viktigheten av sild i det egyptiske
næringslivet.
Produktegenskaper
Høye tollsatser på videreforedlede produkter og tilstedeværelsen av en lokal
egyptisk industri gjør at norske bedrifter
kun eksporterer fryst rund sild til Egypt.
Bedriftene vi snakket med forklarte at pris
er det viktigste produktegenskapen, men
at kriterier som størrelse, rogn- og fettinnhold og art også vektlegges.
Markedet har størst betalingsvilje for
stor sild. Importørene ønsker størst mulig
sild, men sier at hva de kjøper inn er en
avveining mellom størrelse og pris. Av
denne årsaken er det størst etterspørsel
etter sild på 300 gram. På utsalgsstedene
i Alexandria var stor sild priset høyere
enn mindre sild. Det antyder at ikke bare
industrielle kjøpere, men også forbruker
har preferanser for større sild.
Det egyptiske markedet har preferanser for sild med rogn. Rogn i sild gir
en merverdi til forbruker, samtidig som
produsentene kan utnytte rogna når de
selger filetprodukter. Alle importørene vi
snakket med trakk fram fettinnholdet som
en sentral produktegenskap ved salting og
røyking. Hvis fettinnholdet er for lavt blir
Eksportverdien av sild til Egypt økte fra 2011 til 2012.
norsk sjømat 1-2013
21
bedre tilpasset markedet og regelverket i
Egypt, enn hva som er tilfellet med norsk
vårgytende sild. En harmonisering av regelverket for holdbarheten på fryst fisk i Egypt,
slik den er i andre store marked for pelagisk
fisk, vil kunne bidra til at Norge øker sin
markedsandel i det egyptiske markedet.
Avslutning
Utvalget av ulike sildeprodukter er større i supermarkedskjedene enn på de mindre utsalgsstedene.
Her fra Carrefour i Alexandria, Egypt.
silda for tørr, mens et for høyt fettinnhold
gjør at den ikke kan saltes og røykes. Et
optimalt fettinnhold gjør silda robust, slik
at den tåler den røffe behandlingen i produksjonen.
Markedsbarrierer
En av de største utfordringene for norsk
sild i Egypt er at det egyptiske regelverket
begrenser holdbarheten til fryst fisk til seks
måneder fra fangstdato. I andre markeder
har pelagisk fisk en holdbarhet på 12 – 18
måneder. Holdbarheten er uavhengig av om
det er fet fisk slik som sild og makrell, eller
mager fisk som for eksempel pangasius eller
tilapia. Årsaken til den begrensede holdbarheten er, i følge egyptiske importører, at
egyptiske fryselagre og distribusjonskjeder
22 norsk sjømat 1-2013
ofte har hatt for høye temperaturer, og for å
sikre matvaretryggheten har myndighetene
kompensert med en kortere holdbarhet.
Dette har ført til at egyptiske importører
krever at det er minst 3 måneders holdbarhet på sild som importeres.
Et slikt regelverk, sammen med preferansene for sild med rogn skaper utfordringer for norske aktører. Norsk vårgytende
sild inneholder kun rogn i perioden januar
– februar. Regelverket bidrar dermed til at
norsk eksport er konsentrert til de fire første månedene i året. Nederlandske aktører
eksporterer mye nordsjøsild som fangstes
(og som inneholder rogn) på sommeren
og tidlig høst. Dette sammenfaller med
konsumtoppen i Egypt, som er fra høsten.
Dermed har nordsjøsild en biologi, som er
I en periode med økte sildepriser og fallende kvoter er Egypt ett av få marked
utenfor EU og Russland som vokser i
verdi. Det viser at sild har en sterk posisjon
i det egyptiske markedet, til tross for svært
begrenset kjøpekraft. Årsakene til dette er
at silda har en sterk og tradisjonell posisjon i det egyptiske kostholdet og danner
livsgrunnlaget til mange i Egypt.
De største utfordringer for norske
aktører i Egypt er en tilpasning i forhold
til markedspreferanser og det egyptiske
regelverket for holdbarheten på fryst fisk
som gjør at sesongprofilene på de norske
sildefiskeriene ikke er tilpasset etterspørselen i det egyptiske markedet.
Hvis norsk pelagisk industri i større
grad skal tilpasse sine produkter til det
egyptiske markedet, virker det formålstjenlig å ta utgangspunkt i røykeriene og
deres ønsker og behov, hvor det er en
rekke muligheter for produktdifferensiering. Markedet har preferanser for sild med
rogn. Dermed kan det ligge et potensial i
å skille mellom sild med og uten rogn. En
slik endring krever imidlertid en tilpassing
i produksjonen og at en evner å utvikle og
implementere nye teknologiske løsninger.
Det kan gi norske bedrifter et konkurransefortrinn og sikre at man blir den foretrukne leverandøren.
Regelverket som begrenser holdbarheten for fryst sild til seks måneder fra fangstdato gjør at norsk sild ikke er tilgjengelig i
markedet når etterspørselen er høyest. For
å motvirke dette bør norske myndigheter
jobbe for at sild i Egypt får samme holdbarhet som pelagisk fisk i andre markeder
(12 – 18 måneder).
Arbeidet i det egyptiske markedet
har vært finansiert av Fiskeri- og
havbruksnæringens forskningsfond
(FHF).
Fellestur til ESE Brussel 2013
Fiskerinæringens Innkjøpsselskap arrangerer fellestur til European Seafood
Exposition (ESE) 22-25 april 2013. ESE
er fremdeles Europas største sjømatmesse
som ”alle” besøker, og parallelt arrangeres utstyrs- og emballasjemessen Seafood
Processing Europe.
Informasjon om messene finner du her:
www.euroseafood.com og
www.europrocessing.com
Hotell
Vi har rom på Thon Hotel Brussel City
senter, Avenue du Boulevard 17, 1210
Brussels. Telf.: +32 2 205 15 11
Thon Hotel Brussels City Centre ligger sentralt til i Brussel sentrum, like ved
byens største handlegate og 10 minutter fra
Grand Place og Manneken Pis. Det er lett
tilgang til offentlig transport fra hotellet.
www.thonhotel-citycenter.com
Transport fra flyplassen
Fly
Priser
Vi har booket følgende flyreise tur/retur
med SAS, direktefly mellom Oslo - Brussel:
Mandag 22 april SK4745
Oslo - Brussel
16:25 - 18:25
Torsdag 25 april SK4746
Brussel - Oslo
19:05 - 21:00
Pris pr. person i enkeltrom er kr. 11 900.
Prisen inkluderer:
• Flyreise t/r Oslo-Brussel
• Busstransport fra flyplassen
• Hotellopphold i 3 døgn
• Frokost
• Flyskatter
Tilslutningssfly og frivilling avbestillingsforsikring v/sykdom kommer i tillegg.
Tilslutningsfly
Vi kan ordne tilslutningsfly til/fra Oslo for
dere. Vi booker rimeligste alternativ.
NB! Hvis dere bestiller tilslutningsfly selv
må det beregnes minimum 2 timer mellom flyavgangene.
Vi organiserer en felles buss som går direkte
til hotellet.
Påmelding på vedlagte skjema.
Frist for påmelding er 1. mars
Påmeldingen er bindende.
PÅMELDING – Frist for påmelding er 1. mars
Vi ønsker å melde på følgende personer til European Seafood Exposition 2013 i Brussel:
1. ____________________________________________________________ 2. _____________________________________________________________
3. ____________________________________________________________ 4. _____________________________________________________________
n Jeg/vi ønsker at dere bestiller tilslutningsbillett: n Jeg/vi ønsker avbestillingsforsikring (v/sykdom) kr. 150,- eks mva
Tilslutningsflyplass:____________________________________________
Bedriftens navn: _______________________________________________________________________________________________________________________
Postadresse: __________________________________________________________________________________________________________________________
Telefon: ____________________ Faks: ____________________ Mobil: ____________________ E-post: _____________________________________________
Forpliktende underskrift: _______________________________________________________________________________________________________________
Endringer av navn, tidspunkt osv. vil føre til ekstra kostnader.
Påmeldingen er bindende og sendes til: Epost: [email protected] eller Fax: 73 84 14 01
norsk sjømat 1-2013
23
Kortreist marinemat
Marinens kokker er stadig på jakt etter nye utfordringer.
I vinter var det kortreiste delikatesser fra fjæra som stod på menyen.
Kokkene på fregatten KNM Thor Heyerdahl har erfaring fra en rekke velrenommerte restauranter landet rundt. Sammen
har de ansvaret for å mette en besetning på
120 personer, og jobber kontinuerlig med
å utvikle smakfulle og næringsrike retter.
Utfordringen
Kokkene var derfor ikke vanskelige å be da
Nasjonalt institutt for ernæring og sjømat
(NIFES) kontaktet dem med en utfordring.
Utfordringen gikk ut på å tilbrede et gourmetmåltid av det de kunne finne i fjæra.
Råvarene måtte fregattmannskapet dykke
etter selv, under kyndig veiledning fra
marinbiolog Arne Duinker.
Mens dykkerne var ute og sanket fra
havets matkammer ventet kokkelærling
Cecilie Birkeli spent på dagens fangst.
- Vi har trent litt på forhånd, og er godt
forberedt. Det blir forfriskende å få ekspe-
24 norsk sjømat 1-2013
rimentere litt med råvarene, og erfaringen
vi får er uvurderlig, sa hun.
Blant råvarene Duinker hadde bestilt
var breiflabb, kamskjell, strandkrabber,
havsalat og algen søl. Selv fridykket Duinker etter tang sammen med fartøyets stuert,
løytnant Petter Kjellsen.
- Smakte fortreffelig
Vel tilbake i byssen var det tid for å brette
opp ermene, og gi seg i kast med det som
må sies å være usedvanlig ferske råvarer.
- Vi har aldri laget mat av tang før, så
det blir spennende. Men alle her er dyktige kokker, så det bør jo bli grei skuring,
smilte stuerten.
I tillegg til å tilbrede den selvplukkede
sjømaten til mannskapet om bord, skulle
det serveres en fire-retters gourmetmiddag
til inviterte gjester på skipssjefens lugar. Til
forrett ble det servert en suppe basert på
© Tekst: Hanne Knutsen og Jon Vaag Eikeland, Sjøforsvarsstaben. Foto: Marius André Jenssen Stenberg, Sjøforsvarsstaben
krabbekraft, med melkeskum og breiflabb.
Deretter var det duket for lasagne med
krabbekjøtt, før gjestene fikk servert marulk med tang som tilbehør. Desserten var
søl-is, vanlig iskrem iblandet rødalgen søl.
Skipssjef Per Rostad, sparte ikke på
superlativene etter middagen.
- Det var smakte fortreffelig, helt
utmerket. Denne typen mat har helt klart
noe for seg, sa Rostad.
Kortreist
Matnytten i alger var nytt for mange i
besetningen, men Duinker kunne fortelle
at søl har en lang brukshistorie. Søl ble for
eksempel tørket og lagret på tønner når
vikingene skulle ut på langtokt. Rødalgen
er rik på antioksidanter og bidro til at
mannskapet unngikk skjørbuk.
NIFES er opptatt av at nordmenn skal
spise mer sjømat, og ikke bare fisk, men
også andre delikatesser som finnes langs
kysten. De fokuserer på kortreiste, lokale
råvarer, som man gjerne sanker selv. Duinker er glad for at Marinen tok utfordringen.
- Samarbeidet med andre kokker
begrenses av at de ikke får kommet seg ut
til råvarene. I Marinen er situasjonen en
helt annen. Fartøyene har dykkere som
kan sanke maten, og kvalifiserte kokker
som kan stå for tilberedelsen. Denne kunnskapen kan ikke bare brukes i Norge, men
også på tokt i utlandet.
jeg vet de setter stor pris på, sier skipssjefen.
Samtidig påpeker Rostad at Marinen
har flere avdelinger som er avhengig av lang
stridsutholdenhet i kystsonen. Det er derfor
nyttig kunnskap å vite hva man kan livnære
seg av i knappe tider. Skipssjefen støttes av
orlogskaptein Geir Gundersen fra Dykkerog froskemannsenteret på Haakonsvern.
- Marinen har bruk for å kunne overleve
på det de finner selv, så dette var en god
erfaring. Vi dykker jo av og til etter skjell og
fisk, men sjeldent etter alger og tang.
Nyttig kunnskap for Marinen
Den vellykkede middagen på KNM
Thor Heyerdahl gav imidlertid mersmak,
og Gundersen er ikke fremmed for å gjenta
suksessen.
- Kanskje vi må innføre en sjømatmiddag her på senteret også? avslutter han.
Skipssjef Rostad forteller at det var flere
gode grunner til å akseptere utfordringen.
- Kokkene våre holder allerede et svært
høyt nivå, men samarbeidet med NIFES gir
dem en ny og spennende utfordring som
norsk sjømat 1-2013
25
© TekST: kari merete griegel
Bli med på
NM i røkt
og gravet laks
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) inviterer til deltakelse i Norgesmesterskapet i røkt og
gravet laks 2013. Premieutdelingen vil bli avholdt den 15. august under Aqua Nor 2013.
Siste gjennomføring var i 2011. Da deltok
hele 34 bedrifter med til sammen 88 ulike
produkter.
Konkurransen vil foregå i to trinn. I første trinn vil en fagjury velge ut produkter
som går videre til preferanstesting av elever
ved Næringsmiddelfag fra Høgskolen i
Sør-Trøndelag. Det er avsatt 3 hele dager til
gjennomføring av bedømmelsen.
Norgesmesterskapet arrangeres av NSL
i samarbeid med Norges Sjømatråd og
Innovasjon Norge, og er som alltid åpent
for alle godkjente norske produsenter.
Åpen klasse ble innført i 2003. Kriteriet er at produktet må være røkt, gravet
eller marinert laks eller regnbueørret. Det
må være beregnet på konsum uten videre
bearbeiding (varmebehandling eller lignende). Pateer, kaker eller andre farseprodukter vil ikke falle inn i denne klassen.
Videre må det dokumenteres at produktet i
dag er en handelsvare.
Dersom påmeldingen i en av klassene
ikke er tilstrekkelig, kan man velge å sløyfe
klassen.
Viktig:
Vi understreker at NM i røkt og gravet
laks er en handelsvarekonkurranse, og
at de innsendte produktene således skal
representere bedriftens handelsvare.
Arrangøren forbeholder seg retten til å
hente inn produktprøver ute i markedet
til sammenligning.
Klasser/Produkt
Det konkurreres i fire klasser:
• Kaldrøkt laks
• Varmrøkt laks
• Gravet laks
• Åpen klasse
Produktene skal pakkes i
handelsemballasje slik de omsettes.
Det må sendes inn to hele, ikke oppskåret, sider mellom 1,2 og 1,5 kilo i de
klasser man ønsker å delta i. Sidene skal
være uten tykkfiskbein, men kun trimmet
slik de selges.
Deltakeravgift
Deltageravgiften er kr. 1500,- for hvert
påmeldt produkt (pris eks mva).
NSL
Premiering
De 3 beste i hver klasse vil bli premiert.
Premieutdelingen vil finne sted under
Aqua Nor i Trondheim Spektrum 15. august
2013. Vinnerne vil få anledning til å presentere sine produkter etter utdelingen. Nærmere beskjed om tidspunkt kommer senere.
Påmelding
Elektronisk påmelding på: www.nsl.no/
arrangement/konkurranser. Ring NSL tlf
73 84 14 00 hvis det oppstår problemer.
Siste frist for påmelding er 22. mars
2013. Produkter som skal bedømmes må
sendes med over-natten-pakke slik at de
ankommer 8. april. Produktene må merkes
med type/klasse og avsender. Selve bedømmingen skal være avsluttet innen utgangen
av uke 15.
Mottaksadressen er:
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Avdeling for teknologi
Matteknologisk utdanning
v/Lene Waldenstrøm
Tungaveien 32
7032 Trondheim
Målet for aktiviteten er å fremme utviklingen av nye produkter, samt
forbedre kvalitet og status for røkt og gravet laks produsert i Norge.
norsk sjømat 1-2013
27
Makrellstørje
– fra nær utryddelse til høstbar bestand?
Makrellstørje, også kalt størje og blåfinnet tunfisk, er en fisk i makrellfamilien. Den kan bli mer
enn 3 meter lang, veie godt over 500 kg, og er den aller største tunfiskarten og beinfisken på kloden.
Makrellstørja er utbredt over hele Nord-Atlanteren og Middelhavet, men er utryddet i Svartehavet.
Det er den regionale tunfiskkommisjonen
ICCAT (The International Commission for
the Conservation of Atlantic Tunas) som
fastsetter kvoten for makrellstørje og en rekke andre tunfisk- og tunfisklignende arter.
For 2013 er kvoten for størje satt på 13 400
tonn og gjelder for det østlige Atlanterhavet
og Middelhavet. Den norske andelen av
makrellstørjekvoten utgjør ca. 30 tonn for
2013, men i Norge har alt fiske på makrellstørje vært forbudt siden 1. januar 2008.
I denne perioden har den norske makrellstørjekvoten vært avsatt til bevaringsformål.
Det siste året er det observert og fanget
flere makrellstørjer i mer nordlige deler av
Atlanterhavet. Det skjer etter at arten nærmest har vært fraværende på våre kanter
siden siste halvdel av 1980-tallet.
Island
og Færøyene har nylig fått makrellstørje
som bifangst i makrellfisket med flytetrål
om sommeren. Island har også et begrenset
makrellstørjefiske med line.
Det er registrert velvoksen makrellstørje (merket med
et satellittmerke ved kysten av Marokko)
i Norskehavet sommeren 2012. Disse og
andre observasjoner gjør at forskerne nå
tror bestanden endelig er på rett vei.
Fiske i Norge
Makrellstørje er blitt fanget i lange tider i
28 norsk sjømat 1-2013
Norge. I Skipshelleren i Hordaland er det
funnet bein fra makrellstørje i gamle kulturlag. Disse lagene ble avsatt i fra perioden
5200 år f.Kr. til 500 e.Kr. Bein er også funnet ved utgravninger av middelalderlag fra
Oslo. En lærebok i geografi, som ble utgitt
i København i 1707, nevner makrellstørje
som en viktig matfisk i Norge.
På 1920-tallet var det mye størje langs
norskekysten, og de første forsøkene på
moderne kommersielt fiske ble gjort. Til
å begynne med skjøt man størje med
harpun, eller fanget den med krok. Man
forsøkte også å fange størje med not, men
denne sterke fiskearten sliter raskt i stykker ei vanlig seinot. Det ble også fisket
med dynamitt, men den fiskemåten ble
forbudt. Makrellstørje ble så sjeldnere en
periode, og det ble mindre interesse for
dette fisket.
Storhetstiden for norsk størjefiske var
på 1950- og 60-tallet. 450 norske fiskefartøyer deltok i fangst under makrellstørjas
intense beiteperiode om sommeren. Det er
verdt å merke seg at det ikke fantes noen
form for kvoteregulering av makrellstørja
i denne perioden.
Fisken ble tatt med
forsterket snurpenot langs hele kysten fra
Oslofjorden til Varangerfjorden. Tyngdepunktet for fisket var på Vestlandet, uten-
© Tekst: Jurgen Meinert. kilde: wikipedia, Havforskningsinstituttet
Norsk fangst av størje:
•1935:
152 tonn
•1940:
133 tonn
•1945:
722 tonn
•1950: 1712 tonn
•1955: 10 423 tonn
•1960: 3280 tonn
•1965: 1950 tonn
•1970:
366 tonn
•1975:
772 tonn
•1980:
282 tonn
•1985:
1 tonn
På slutten av 1990-tallet ble det igjen
sett makrellstørje i norske farvann. Flere
fartøyer deltok i størjefiske i 1999, men
bare ett fartøy fikk fangst. Resultatet ble 18
størjer. Dette er den eneste fangsten som er
gjort i Norge etter 1986.
Observasjonene på slutten av 1990-tallet førte til at Norge bestemte seg for å møte
som observatør i ICCAT 1998–2003. Etter
at Stortinget hadde ratifisert ICCAT-konvensjonen ble Norge medlem i 2004. Norge
ble tildelt en kvote på 53,34 tonn, men
har avstått fra å bruke kvoten siden 2007.
Fangst av satellittmerket makrellstørje viser
at makrellstørja er på vei tilbake til Norskehavet, og stor størje blir fanget med line på
Island høsten 2012. Dersom makrellstørja
blir gjenoppbygd framover vil Norge vurdere å starte fiske etter makrellstørje igjen.
Men dette er også avhengig av fremtidige
råd fra vitenskapskomiteen i Den atlantiske
tunfiskkommisjonen.
For norske fiskere kan dermed makrellstørjefiske igjen blir en ressurs som forvaltes
forhåpentligvis på en bedre måte en i etterkrigstiden. I Middelhavet eksempelvis drives
det med en form for oppdrett av arten. Så
langt finnes det ingen mulighet å produsere
settefisk av størje og oppdrettsnæringen er
derfor avhengig av å fange unge, frittlevende
individer. Tatt med i betraktningen at årets
første makrellstørje i Japan var solgt for ufattelige 4,1 millioner kroner bør det muligens
tenkes i nye baner.
Forresten er makrellstørje ikke tatt med
i Norsk Rødliste ettersom den ikke gyter
hverken i norsk økonomisk sone, i fiske-
vernsonen ved Svalbard eller i fiskerisonen
ved Jan Mayen.
Foto: © Creative Commons
for Rogaland og Hordaland. Toppåret var
1952, da det ble fanget 11 480 tonn. På
1970-tallet ble fangstene mindre, og 1986
var det siste året med regulært størjefiske.
Utbredelse av makrellstørje
Makrellstørja er hovedsakelig utbredt i NordAtlanteren. I vest finnes den fra Labrador og
New Foundland sørover til Mexicogolfen og
Det karibiske hav. Den er også tatt utenfor
kysten av Venezuela og Brasil. I øst finnes
den fra Norge sørover til Kanariøyene, Middelhavet og den sørlige delen av Svartehavet.
Arten er også tatt utenfor kysten av Mauritania og Sør-Afrika.
Gyteområdene er ganske små og
avgrenset i forhold til artens totalutbredelse. De viktigste områdene er nordøst
i Mexicogolfen og i Middelhavet ved
Balearene, Sicilia, Malta, Kypros og utenfor Libya. Oppvekstområdet for de østlige
makrellstørjene er i Middelhavet, utenfor
Portugal og i Biscaya.
Kroppsbygning
Hodet og forkroppen har et panser av store
skjell, mens resten av kroppen er dekket
med små skjell. De to store ryggfinnene
sitter tett, og alle uparede finner kan legges
ned i fordypninger. Mellom den bakerste
ryggfinnen og halen, og mellom gattfinnen
og halen, er det en rekke småfinner.
Ryggsiden er metallisk mørkeblå. Buksiden er sølvhvit med fargeløse tverrstriper
som veksler med rader av fargeløse flekker.
Flekkene forsvinner raskt etter at fisken
dør. Den første ryggfinnen er gul eller blå;
den andre rødbrun. Gattfinnen og småfinnene er grågule med svart kant.
Maksimal lengde er over 3 meter, og
vanlig lengde er opptil 2 meter. Kroppstemperaturen hos makrellstørje er i motsetning til de fleste andre fisker mye høyere
enn vanntemperaturen. En undersøkelse
viste at muskeltemperaturen var stabil
rundt 24 °C mens vanntemperaturen varierte mellom 9 og 17 °C. Varmen oppstår
fordi stoffskiftet er uvanlig høyt.
Svømmehastigheten er stor og en
makrellstørje kan vandre ca. 100 nautiske
mil på ett døgn. Den maksimale hastigheten er langt høyere. Den største observerte
hastigheten er 66 km/t, men det er gjort
beregninger som viser at maksimal hastighet kan være om lag 100 km/t.
Makrellstørja må alltid være i bevegelse
for at nok oksygenrikt vann strømmer gjen-
Verdens dyreste fisk!
nom gjellene. Hodet er for stivt til at den kan
pumpe vann gjennom gjellene som de fleste
andre fisker gjør. Hvis en makrellstørje må
stå i ro, for eksempel om den blir fanget i et
fiskegarn, dør den raskt av kvelning.
Levevis
Makrellstørje lever i de frie vannmasser
(pelagisk), ute på åpent hav, men kommer
sesongmessig inn til kystene. Den er stort
sett knyttet til de øvre vannlagene, grunnere
enn 100 m, men er tatt helt nede på 985 m
dybde. Arten foretar lange vandringer mellom gyteområder i varme hav og næringssøk i kaldere farvann.
Størjen opptrer i stimer på 50–1000
fisker. Den lever av krepsdyr, blekksprut
og fisk som sild og makrell. Størjene jager
byttet opp til overflaten der de omringes.
Så farer størjene inn i stimene med byttedyr
og svimeslår dem. Panseret på forkroppen
beskytter størjene så de ikke skader hverandre.
Fakta om makrellstørje
Latinsk navn: Thunnus thynnus
(Linneaeus 1758)
Gyteområde: Østlig makrellstørje
gyter i varme farvann (> 24°C) på
spesifikke og avgrensede lokaliteter
i Middelhavet rundt Balearene,
Sicilia, Malta, Kypros, og libyske
farvann.
Oppvekstområde: Middelhavet,
kysten av Portugal og Biscaya.
Maksimal størrelse:
> 3 m og større enn 500 kg.
Levetid: 20-30 år.
Føde: Dyreplankton i starten,
deretter mest stimfisk som makrell,
sild og brisling i voksen alder.
norsk sjømat 1-2013
29
Nye eierskapsbegrensninger
– veien fremover
Fiskeri- og kystdepartementet la før jul frem
et forslag som innebærer en oppmykning
av eierskapsreglene som gjelder innen oppdrettsnæringen i Norge. Utviklingen i saken
har naturlig nok skapt stor interesse i havbruksnæringen, og vil kunne medvirke til
nye strukturelle endringer i form av fusjoner
og oppkjøp. I denne artikkelen vil det kort
redegjøres for bakgrunnen for endringene
samt kort hva forslaget går ut på.
Bakgrunnen for endringene
Under gjeldende regelverk stiller akvakulturloven krav om tillatelse fra myndighetene. Selskaper som innehar slik
tillatelse, kan erverve inntil 15 % av den
totale konsesjonsbiomassen uten tillatelse
fra Fiskeri- og Kystdepartementet (FKD).
Erverv av inntil 25 % av biomassen kan
foretas på nærmere vilkår og etter tillatelse fra departementet. Erverv utover
dette er ikke tillatt. Dessuten gjelder det
en begrensning på 50 % av den regionale
konsesjonsbiomassen.
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) åpnet
sak mot Norge etter en klage fra Marine Harvest og anså eierskapsbegrensningene for å
være i strid med EØS-avtalen. Selskapet er
per i dag det som ligger nærmest grensen
på 25 %. Norge har hele tiden argumentert
med at fiskeri og akvakultur faller utenfor
EØS-avtalens virkeområde slik at Norge har
full frihet til å regulere denne næringen uavhengig av EØS-retten. ESA har imidlertid et
annet syn på dette og varslet at saken ville
bli prøvet for EFTA-domstolen med mindre
Norge endret regelverket på en måte som
gjorde at det kom i overensstemmelse med
EØS-regelverket.
Norges varslede endringer kan nå tyde
på at man ikke vil få noen prinsipiell avklaring på om oppdrettsnæringen er omfattet
av EØS-avtalen.
Nærmere om de foreslåtte
endringene
FKD nevner saken med ESA, men angir
30 norsk sjømat 1-2013
at formålet med lovendringen skyldes
ønsket om ”en sterkere forankring av
regionale og fordelingsmessige hensyn,
ved at det stilles klare og forutsigbare
krav til større virksomheter i lakseoppdrettsnæringen”. På denne måten ønsker
FKD å ivareta hensynet til regionale krav
til sysselsetting, bosetting, verdiskapning
samt en rettferdig fordeling av de fordeler
som følger av å kunne drive oppdrettsvirksomhet. Det legges i utgangspunktet
ingen begrensninger på hvor stor andel av
total biomasse et selskap kan eie, men gis
uttrykk for at eierskap utover 40 % kun
skal skje i ”særlige tilfeller”.
I forslaget til de nye reglene varsles
det at man vil gå bort fra dagens absolutte
grenser for eierskap og over til en ordning
der selskaper over en viss størrelse i stedet
pålegges visse forpliktelser som blir progressivt mer bebyrdende desto større andel
av total biomasse selskapet eier. Dette
skal bidra til å styrke verdiskapningen i
og utvikling av kystdistriktene. Hva som
nærmere ligger i begrepet ”kystdistrikt”,
skal ifølge FKD presiseres senere, men tar
utgangspunkt i kommuner som har redusert arbeidsgiveravgift.
Hvilke forpliktelser oppdrettsselskapene vil pålegges er ikke endelig fastlagt
enda, men FKD nevner i høringsbrevet
at man vil ta utgangspunkt i forhold som
minste bearbeidingsgrad i et kystdistrikt,
krav til forskning og utvikling, samt tilbud
om trainee- og lærlingplasser. Videre gis
det uttrykk for at man ønsker å stille krav
til spredning av et foretaks aktivitet, slik at
det minst må ha ett større aktivitetssenter
i hver akvakulturregion hvor foretaket driver slik virksomhet.
FKD vil foreta en nærmere vurdering
av hvilke vilkår og hvor omfattende forpliktelsene skal være i et eget høringsbrev
i forbindelse med forslaget til endringen
av forskriften som regulerer eierskapsbegrensningene. Dette vil etter planen skje
i løpet av førte halvår av 2013. Departe-
Advokat Dag Sørlie Lund
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange
mentet forventer ikke at selve lovendringsforslaget vil innebære noen økte kostnader
for oppdrettsnæringen eller forvaltningen.
Forslaget som nå har vært på høring angår
forslaget til ny hjemmelsbestemmelse i
akvakulturloven. Når forslag til den foran
nevnte forskriftsendring kommer på
høring, vil næringen få mulighet til å vurdere hvordan nye regler for eierbegrensning i havbruksnæringen bør utformes.
ESA vil sannsynligvis følge denne
prosessen tett og bidra gjennom uformell
dialog med norske myndigheter og ved
sin vurdering av om de vedtatte reglene
oppfyller de krav som kan utledes fra
EØS-avtalen. Det skisserte forslaget synes
å være motivert ut fra hensyn som kan
rettferdiggjøre restriksjoner på den frie
etableringsretten, og dermed antakelig
være akseptable fra et EØS-rettslig ståsted.
Det sentrale for ESA vil hovedsakelig være
om de norske reglene ivaretar hensynet
til forutberegnelighet og forutsigbarhet i
tilstrekkelig grad.
Forslaget har nå vært på høring og FKD
går for tiden gjennom de innspillene som
har kommet fra markedsaktørene. Endringene utgjør en spennende omlegging av
rammevilkårene for oppdrettsvirksomhet i
Norge som forhåpentligvis vil bidra til økt
verdiskapning og vekst slik næringen har
opplevd de siste ti årene.
advokatens hjørne
I pressemeldingen fra FKD av 12. desember 2012 angis følgende skisse til mulig fremtidig ordning:
Andel av total 15-20 %
20-25 %
25-30 %
30-35 %
35-40 %
> 40 % i særlige
MTBtilfeller
Mulige
Krav
Minste 25 %
30 %
36 %
38 %
40 %
Progressivt
bearbeidingsgrad strengere krav
i gjennomsnitt over
5 år i et kystdistrikt
FoU – krav til årlig 30 mill kr
50 mill kr
70 mill kr
80 mill kr
100 mill kr
Progressivt
gjennomsnittlig innsats strengere krav
over 5 år
Minste tilbud i 2030506070Progressivt
gjennomsnitt av lærling-strengere krav
/traineeplasser i
kystdistrikt
Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle
tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Steenstrup Stordrange har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved
behov for advokatbistand.
Les mer på fiskejuss.no – Steenstrup Stordranges blogg for fiskeri- og havbruksjuss
Du lærer best i et trivelig
og aktivt miljø!
Derfor har vi lagt vekt på:
• særpreg
• nærhet
• medbestemmelse
• elevaktiviteter
• høy faglig standard
• gode utviklingsmuligheter
• opplæring tilpasset behov i regionalt næringsliv
• å tilpasse opplæringen til den enkeltes behov
• mangfold
Aktuelle kurs for marine fag:
«Blå» Naturbruk
Vg1Naturbruk
Vg2Akvakultur
Vg2 Fiske og fangst
Vg1 Restaurant og matfag med vekt på sjømat
Vg2 Matfag som rekrutterer blant annet til sjømatfaget
Vg1 Teknikk og industriell produksjon
Vg2 Maritime fag:
Rekrutterer til
- matros
- motormann
Les mer på: http://froya.vgs.no/
norsk sjømat 1-2013
31
Foto: © Jean Gaumy/Norges sjømatråd
Fersk torsk i Europa – mer
utfordringer enn muligheter?
Utdrag fra et prosjekt ”Nordatlantisk fersk torsk i europa –
muligheter og utfordringer ”fra
mars 2012 av Leiv Grønnevet
og Fridrik Sigurdsson, SINTEF
Bedriftsutvikling AS. Gjennomført med støtte av Nordisk
Atlantsamarbejde (NORA).
God ressursutvikling har ført til stor økning
av kvotene for både nordøstarktisk torsk
og hyse i årene etter 2008. Dette har i seg
selv ført til press i markedene. Det er først
og fremst økt etterspørsel eller konvensjonelle produkter som saltfisk og klippfisk
samt økende etterspørsel etter fryst fisk fra
Kina som har tatt av veksten i kvotene. Prisene for torsk har i denne situasjonen ikke
tatt seg opp i særlig grad etter fallet rundt
årsskiftet 2008/09.
Fersk torsk sektoren fikk en vekst i
fersk filet markedet i 2009/2010 som følge
av lavere prisnivå og trolig også som følge
32 norsk sjømat 1-2013
av sterk prisøkning på laks. Deretter har
volumet stabilisert seg og trolig også hatt
tilbakegang som følge av mer normale priser på laks. De store norske kvoteøkningene for torsk og hyse har ikke ført til økning
i eksporten av fersk torskefilet. Dette har
i betydelig grad sammenheng med at de
grunnleggende rammebetingelsene på
råstoffsiden ikke er endret. Det er fremdeles meget vanskelig å få en råvaretilførsel i
Norge i volum, tid og kvalitet som kan gi
grunnlag for mer kontinuerlig produksjon.
Det er vanskelig å se at det kan bli en
vesentlig økning i tilbudet fra Norge utover
nivået på 5 -6 000 tonn før rammebetingelsene blir mer tilpasset behovet. Eksporten av fersk hel fisk har økt betydelig som
følge av høyere kvoter. Det vesentligste av
denne økningen er råvarer som blir videre
foredlet i importlandet og i noen grad også
reeksportert.
Innenfor fersk filet av torsk fra villfisk i
Island er det trolig kvotene og fiskemønsteret som setter grenser for videre vekst i det
islandske nivået. Det er etablert en balanse
mellom ulike anvendelser som fører til at
det er stabilt kvantum på ca. 10.000 tonn
produktvekt filet fordelt mellom det europeiske og det amerikanske markedet.
For oppdrett av torsk var prisfallet på
villfisk i 2008 en katastrofe. Næringen var
i ferd med å oppnå regningssvarende produksjon basert på et prisleie som tilsvarte
villtorsknivået på NOK 25 pr kilo sløyd/
hodekappet. Det har imidlertid også vist
seg at det var flere grunnleggende biologiske og produksjonsmessige forhold som
måtte forbedres før næringen kunne finne
et nytt og stabilt grunnlag for vekst.
Det europeiske markedet for fersk fisk
har vært økende over en årrekke. Laks har
stått for et betydelig del av denne økningen.
I fersk disken er det stor konkurranse om
oppmerksomhet for de ulike fiskeslagene.
En situasjon der tint eller «refreshed» fisk,
som først og fremst har vært av betydning
i det britiske markedet, synes nå også å
kunne gjøre seg gjeldende i enkelte kontinentale markeder. Dette kan gjelde både
tradisjonell hvitfisk, men også nye arter
© TEKST: LeiV Grønnevet og Fridrik Sigurdsson, SINTEF Bedriftsutvikling AS
som pangasius ser ut til å suksess som
«refreshed» filet i blant annet Frankrike.
Dette kan representere en ny utfordring for
fersk filet av torsk idet filetproduksjonen
kan bli gjennomført i markedet på basis av
importert hel fryst fisk.
Torsk har en strek tradisjon i det europeiske markedet og vil trolig ha muligheter
til å holde en posisjon og utvikle den forutsatt at man får en stabil tilgang, riktig pris,
et større produktspekter og god kvalitet.
Markedet kan bygges videre forutsatt at
tilbudssiden kan utvikles.
Ressurssituasjonen for villfanget
torsk
For torsk er gytebestanden ”all time high”
siden 1946 og det kan forventes høye
kvoter i flere år fremover. Havforskningsinstituttet ser muligheter stabile høye kvoter fem år fremover fra 2012. Dette sikrer
stabilitet og forutsigbarhet når det gjelder
kvoteutvikling. Det er også viktig å merke
seg at for 2012 er de avtalte og fastsatte
kvotene identisk med anbefalingene fra
Det internasjonale havforskningsråd –
ICES.
Anbefalt kvote 2012: 751 000 tonn
Anbefalt kvote 2011: 703 000 tonn
Anbefalt kvote 2010: 577 500 tonn
Avtalt kvote 2012: 751 000 tonn
ICES klassifiserer bestanden til å ha
god reproduksjonsevne, og beskatningen
er bærekraftig. Gytebestandens størrelse
er over føre-var-nivået, noe den har vært
siden 2002. Fiskedødeligheten ble redusert
betydelig fra godt over kritisk nivå (Flim) i
1999 til under føre-var-nivået i 2007, og er
nå nær den laveste verdien som er observert i etterkrigstiden. Toktene indikerer at
2007-2009-årsklassene er under gjennomsnittet.
Basert på en rapport fra den felles
norsk-russiske analysegruppen som beregner totalfangsten av torsk, ble IUU (Illegal,
Urapportert og Uregulert)-fangstene satt til
null.
gen i Norge er at en meget stor andel av
torsken fiskes i perioden januar – april. For
torsk er situasjonen som følger når det gjelder landinger for perioden 2007 – 2010
regnet i tonn pr måned.
Som det fremgår av oversikten så er
tilgangen på fersk torsk fra juni til oktober
meget liten. Når det gjelder landinger av
sjøfryst torsk så er den forholdsvis stabil.
Det aller meste av denne fisken er fanget av
trålere og linebåter.
Det er også viktig å merke seg at det
ikke foreligger noen utvikling i retning av
større spredning av leveransene i de årene
som her vises.
Et annet viktig forhold når det gjelder
landinger er forholdet mellom kystflåten
(fartøy < 28 meter) og havfiskeflåten. Som
det fremgår av nedstående figur er det først
og fremst kystflåten som står for konsentrasjonen i fisket i perioden januar – mai.
Fridrik Sigurdsson og Leiv Grønnevet, SINTEF
Bedriftsutvikling AS
Figuren er representativ sesongprofil for
perioden 2005 -2010 for leveranser gjennom Norges Råfisklag.
Leveranser av fersk fisk fra kystfiskeflåten vil være hovedgrunnlaget for produksjon og salg av ferske filetprodukter i
markedet. I tillegg vil noe fisk fra trålere
kunne benyttes når det etableres et godt
opplegg for riktig behandling av fisken fra
fangstøyeblikket. Det er langt på veg dette
Årsmønster i landing av torsk.
80 000
70 000
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0
jan
apr
jul
Frozen
okt
jan
apr
jul
okt
jan
apr
jul
okt
jan
apr
jul
okt
Kilde: Norges Råfisklag/Aker Seafoods 2011
Fresh
Typisk årsmønster for landing av torsk; kystflåte og havfiskeflåte.
Årsmønsteret for landing av fisk
For markedsføring av fersk fisk og ferske
fiskeprodukter er landingene av fisk over
året av helt sentral betydning for å kunne
sikre jevne leveranser. Den store utfordrin-
Jan
Feb
Mar
Havfiskeflåten
Apr
Kystflåten
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
Kilde: NOFIMA rapport 3/2011. Det franske markedet for hvitfisk
norsk sjømat 1-2013
33
Tiltak for å jevne ut fisket over
året
Gjennom årene har det vært satt i gang
en rekke typer av tiltak for å få en jevne
fordeling av fisket etter torsk. I 2007 lanserte Fiskeri- og kystdepartementet en
”Ferskfiskstrategi” der formålet var å øke
tilgangen på fersk råstoff av torskefisk til
industrien.
Hovedformålet ble definer slik:
• Kontinuitet gjennom økt og jevnere
tilførsel av råstoff gjennom hele året
• Fremme høy kvalitet på råvarene og
produktene som tilbys i markedene
• Økt samarbeid innenfor og mellom
havbruksnæringen og fiskeriene
Det ble iverksatte flere konkrete tiltak.
Senere er det kommet flere justeringer. For
fisket etter torskefisk er de viktigste reglene
nå blant annet følgende:
•En prøveordning over 3 år for fartøyer
som ville levere fangsten levende for
mellomlagring før slakting.
• Egen kvote av torsk som bifangst til
fiske etter andre arter om høsten. For
2010 var denne kvoten på 9 500 tonn
og kunne for det enkelte fartøy og den
enkelte leveranse være inntil 49 prosent
av fangsten. For 2012 er kvoten satt
til ca. 14 000 tonn. Ordningen gjelder
bare for fartøy under 21 meter og som
gjennom hele året leverer fersk og ikke
sjøfryst fisk. Ordningen har hatt positiv
effekt for råstofftilførselen.
• Bonus for leveranser av fersk fisk utover
tildelt kvote er ny ordning for 2012 og
er på 4 500 tonn. Bonusordningen gjelder både for konvensjonelle fartøyer og
for trålere.
• Kvotebank, dvs. overføring av en mindre del av kvoten fra det ene året til
det andre, er etablert for sei N 62. For
torsk og hyse vil en slik kvotebank være
betinget av at man finner løsninger i
kvoteforhandlinger med andre land – i
praksis Russland.
34 norsk sjømat 1-2013
• Mattilsynet – som har ansvaret for kvalitet i videste forstand i industrien – har
iverksatt flere kampanjer for å bidra til
bedre kvalitets forståelse og -ansvar.
I praksis er det først og fremst bifangstkvoten for høstfisket som har bidratt til noe
bedre leveranser av torsk i denne perioden.
De andre tiltakene har i beste fall hatt en
marginalt positiv effekt. Bonusordningen
for ferskleveranser kan få betydning dersom den blir utvidet og styrt på en måte
som sikrer filetindustrien råstoff.
Sett under ett så har det tradisjonelle
fiskemønsteret hvor 70 prosent av kystflåtens kvoter fiskes i løpet vintermånedene
likevel ikke endret seg.
Aktørene
Tradisjonelle eksportører
av sløyd/hodekappet fersk torsk
Eksport av fersk torsk til europeiske markeder, først og fremst Storbritannia, Danmark, Tyskland og Frankrike har meget
lange tradisjoner i Norge. Det er først og
fremst mindre og mellomstore bedrifter
i Nord Norge og i Finnmark i særdeleshet, som har stått for denne eksporten i
samarbeid med eksportører. Bedriftene er
ofte mindre fiskemottak. Det har til vanlig
vært skilt mellom blankfisk og industrifisk.
Blankfisken er behandlet og pakket spesielt og har normalt vært presentert rund
(sløyd/hodekappet) eller oppskåret i fiskediskene. Industrifisken har vært nyttet til
Foto: © Per Eide/Norges sjømatråd
råstoffet som opprettholder en begrenset
produksjon når fisk fra kystflåten er fraværende. Som det fremgår av profilfiguren nedenfor er leveransene fra kystflåten
svært små totalt sett gjennom 5- 6 måneder. I tillegg er leveransene spredt over et
stort antall fiskevær.
videre bearbeiding som filet eller på annen
måte. I enkelte år har Portugal importert
fersk torsk for klippfiskproduksjon.
Det har vært regnet med at blankfiskmarkedet i Europa har hatt et årsvolum på
nivå av 15 000 tonn. Av dette har tredjeparten kommet fra Norge.
Den totale eksporten av hel fersk fisk
fra Norge har det siste 10-året ligget på
nivå av 20 -25 000 tonn årlig. Den har
vært avtagende en periode, men har de
siste årene fått et nytt oppsving som følge
av høyere kvoter, Det henger dels sammen
med at det er færre aktører i Norge innen
sektoren og dels i sterkere konkurranse
med saltfisk/klippfiskesektoren om råstoff.
Overgang til eksport av fersk filet og filetstykker kan også være noe av forklaringen.
Det er imidlertid andre bedrifter som i stor
grad står for fileteksporten.
Eksportører av fersk filet
Fra en beskjeden start rundt år 2000 – 800
tonn det året – økte eksporten av fersk torskefilet jevnt til nivå 5000 tonn i 2007.
Deretter har volumet flatet litt ut. Man fikk
en opptur etter den sterke prisnedgangen
fra høsten 2008, men ser nå ut til å tape
lit terreng igjen. Det er et meget begrenset
antall aktører som har satset på produksjon og eksport av fersk filet av torsk i
form av loins. Dette krever en mer komplisert logistikk enn eksport av hel fersk
torsk og man må gå lenger nedstrøms
mot detaljistmarkedet sammenlignet med
hel fisk. Dette krever også en vesentlig
større salgsstyrke og kompetanse enn å
selge hel fisk til industrimarked når det
gjelder ferskhet og behandling generelt.
Den geografiske utstrekningen til produsentene er fra Lofoten i sør til Båtsfjord i
nord De geografiske avstandene er meget
store og landinger av fisk er spredt over
et stort antall steder. Særlig i månedene
fra mai til oktober innebærer det at tilgangen på råvarer kan være svært liten
eller helt fraværende på mange steder. Det
er begrenset mulighet til å transportere
råvarer fra et annet fiskevær til der hvor
produksjonsbedriften er lokalisert. Dette
innebærer at det i praksis ikke er mulig
å holde kontinuitet i leveransene. Dette
slår igjen ut i en relativ svak posisjon i
markedet da man i realiteten for det meste
må arbeide i et spotpreget marked. Det
eksporteres også et visst volum av ”fersk”
filet basert på tint sjøfryst linefanget torsk.
Dette går i hovedsak til Storbritania hvor
”refreshed” filet er akseptert.
Eksport av fersk hel torsk
Når det gjelder eksport av fersk hg torsk
har det typiske nivået de siste 10 årene
svinget mellom 15 og 20 000 tonn. Danmark har hele tiden vært hovedmottaker
med nærmere 70 prosent av volumet. Prisnivået har gjennom perioden variert mellom 21 og 26 kroner pr. kg, med unntak
av midt i perioden da prisen var kr 31.50
på det høyeste for 2008.
Øvrige stabile importører er Storbritannia, Sverige, Nederland og Spania med
volumer som varierer fra 500 til 900 tonn
pr år. Utfra gjennomsnittsprisene synes flere av disse landene å konsentrere seg om
blankfisk som går inn i konsumentmarkedene, mens andre land – særlig Danmark
importere en råvare til videre bearbeiding.
Portugal kan være sporadisk inne som i
2010 da de importerte ca 1200 tonn og i
2011 med en import på 2 328 tonn. Her vil
det være situasjonen i klippfiskmarkedet
som er viktigste driver.
Det eksporteres også betydelige mengder fryst hg torsk fra Norge. Tallene for
2009 og 2010 var hhv 28 313 og 34 337
tonn til priser på 16.05 og 17.74 pr kg. I
2011 var volumet 36 793 tonn til en gjennomsnittspris på kr. 19.44. Største kjøper
er Kina med nærmere 50 prosent. Her nyttes fisken til produksjon av filet og reeksport til Europa og USA. EU står for om
lag samme volum som Kina; Storbritannia,
Nederland, Portugal og Polen kjøper alle i
området 2 – 5000 tonn årlig.
Kan tilbudet av fersk filet økes
og bli helårlig ?
Dersom man skal forsøke å trekke en form
for konklusjon når det gjelder tilgangen på
fersk torsk og de virkemidlene man har til
disposisjon for å påvirke den, så synes det
som om de myndighetsbaserte tiltakene
først og fremst er de som kan tilrettelegge
for stor bifangst om høsten. Utover det så
vil det måtte være de enkelte bedriftene
som gjennom egne tiltak som for eksempel
avtaler med enkeltfartøyer som må sikre
tilgangen av råstoff. Endringene i anvendelsen av hvitfisk råstoff de siste 25 årene er
også markant. Dette kan ha påvirket tilgjengeligheten av ferskt råstoff til foredlingsindustrien i Norge. Vi kan oppsummere
endringene i tre markerte produktskift for
hvitfisk ( torsk, hyse, sei):
• Fra 60 til 15 prosent fryst og fersk filet
• Fra 30 til 60 prosent av konvensjonelle
produkter (klippfisk, saltfisk og tørrfisk)
• Fra 5 til 25 prosent sløyd/hodekappet
fersk eller fryst hel fisk; det meste
sjøfrosset
Det samlede eksportvolumet av fersk
filet av torsk, hyse og sei synes de siste årene
å ha flatet ut på et nivå av 7 – 8 000 tonn.
Siden størstedelen av dette er loins vil det ha
gått med på nivå av 25 000 sløyd/hodekappet fisk til å produsere dette volumet.
Det har i perioder vært forventet at en
kombinasjon av oppdrett og oppforing av
torsk og villfanget torsk kunne gi et bedre
mulighet til å utvikle et tilbud i markedet
som oppfylte de kvalitets- og leveringskrav
som stabilitet i markedet skulle tilsi. Enkelt
firmaer som Norfra har satset mye på å
utvikle en slik strategi både gjennom oppforing av torsk fra ca 1 kilo til markedsriktig slaktestørrelse og også drevet torskeoppdrett i egen regi. Det har imidlertid vist
Norsk eksport av fersk torsk (h/g). Produktvekt i tonn og priser i kr.
År
2007
2008
2009
2010
2011
Volum
Pris pr kg
14 088
31.50
9 972
31.21
14 837
24.71
17 339
22.48
22 026
25.20
Markeder
Danmark
Frankrike
8 314
1 168 6 906
784
10 541
1 349
12 019
861
12 662
1 490
Kilde: Eksportutvalget for fisk
norsk sjømat 1-2013
35
Foto: © Esten Borgos/Norges sjømatråd
seg at kombinasjonen av disse aktivitetene
ikke har latt seg gjennomføre. Mangel på
lønnsomhet på begge oppdrettsområdene
er nok hovedårsaken til dette. Det har også
vist seg at det krever så stor spesialisering
på alle sektorene at det har vist seg vanskelig å få til med den bedriftsstruktur vi
har i denne sektoren. Innslaget av oppforet
torsk ligger på nivå av 1000 – 1500 tonn
årlig. I den utvikling som er innenfor torskeoppdrett der det satses på oppdrettstorskens egenart i markedsføringen ligger det
heller ikke til rette for en storstilt utvikling
i den retning. Det kan være grunn til å
knytte større forhåpninger til at oppforing
av torsk kan gi et bedre resultat etter hvert
som kunnskap om slik drift kan utvikles.
Den økonomiske styrken i denne industrisektoren er ikke av en slik karakter at det
er rom for store initiativ i en slik retning.
Noen av de tiltakene som er iverksatt
for å bedre råstofftilførselen til filetindustrien sammen med foreslåtte tiltak er omtalt
nærmere i kapittel 2.3 i rapporten. Det er
fire hovedområder hvor det må finne sted
endringer i driftsmønster og rammebetingelser for at filetindustrien kan komme inn
i et bedre spor. Dette kan oppsummeres
som følger:
36 norsk sjømat 1-2013
1. Bedriftene må få bedre kontroll over
råstofftilførselen mht. volum og over
året
Dette kan i hovedsak skje gjennom tre
typer av endringer;
• myndighetsinngripen i styringen av
fisket gjennom året;
• bedriftene får adgang til å eie alle typer
fiskefartøyer med fleksibel adgang til
overføring av kvoter mellom fartøyene
• Prismekanismen koblet til forretnings messige leveringsavtaler mellom båt
og bedrift
2. Kvalitet gjennom hele verdikjeden
Utfordringer
• fiskebehandling, fiskemengde, tid,
kjøling og kjølemetode om bord på
fartøyet
• ubrutt kjøle/frysekjede i bearbeiding
av råvaren i bedriften
• effektiv kjøle/frysebasert transport/
distribusjon til hub/detaljist
• produktlevetid gjennom alle ledd
3. Marked
Utfordringer
• være tett på markedsutviklingen
• kontinuitet i leveranser;
fra spot til kontrakter
• hylleplass; sortiment
• miljø; bærekraft, opprinnelse
4. Produksjon og produkter
Produksjon og forbruker
• hele fileten må selges med lønnsomhet
– andre produkter enn loins
• kontinuitet i produksjonen
– lange produktserier
• konsentrasjon i produksjon
– avpassing mot lokalisering av fiskefelt
• forbrukernes produktpreferanser
– convenience produkter
• fersk, tint, fryst – preferanser og
strukturelle konsekvenser i industri
I det korte løp vil den mest sentrale
oppgaven for å forbedre lønnsomheten og
styrke industriens utvikling være å finne
frem til tiltak som kan øke antall produksjonsdager.
De mest effektive tiltakene på dette
området vil måtte være myndighetsbasert
gjennom endringer av rammebetingelser
for bedriftenes egenkontroll med råstofftilgangen.
Tiltak for å kunne øke produksjonene
av både fersk og fryst filet ble grundig drøf-
tet i en arbeidsgruppe oppnevnt av Fiskeriog kystdepartementet i 2004: «Økt verdiskapning i fiskeindustrien. Rapport fra en
arbeidsgruppe oppnevnt av fiskeriministeren. Juni 2004» Flere av forslagene gikk ut
på å gi foredlingsanlegg større muligheter
til å få kontroll over råstofftilførselene.
Disse forslagene ble i liten grad fulgt opp.
Aker Seafoods prøvde litt senere å teste ut
slike muligheter. Dette løp imidlertid ut i
sanden.
Norsk torsk sitt omdømme i
utvalgte markeder
En stikkordsmessig gjennomgang av norsk
torsk sitt omdømme i visse markeder kan
være som følger (Kilde: Markedsrapporter
Nofima, Innovasjon Norge og pers. medd.
Meinert 2012, Olsen 2011) kan gi følgende
oppsummering:
Norsk torsk har et godt omdømme i
Tyskland, Sverige, Frankrike, England og
Norge.
Typiske assosiasjoner er;
• Høy kvalitet
• Bærekraft
• Stor fisk
• Den mest naturlige fisken
• Fra rene farvann
• Fin konsistens og fint lyst kjøtt
• Smakfull og delikat
Norsk torsk oppfattes først og fremst
som en prima råvare, ikke som et differensiert produkt eller som en egen merkevare.
Dette er en utfordring. Skal Norge lykkes i
markedet må det etableres en differensieringsstrategi basert på en merkevare og dermed skille seg fra nasjonale konkurrenter
som Island og Færøyene.
Markedet er svært prissensitivt og den
norske torsken oppfattes som dyrere enn
konkurrentene. Prima råvare fra Norge veier
ikke alltid opp for prisforskjellen. Da tar man
også i betraktning de leveranse- og transportutfordringer norsk torsk oppleves å ha.
Posisjonen vi finner for norsk torsk og
for leverandørene gjør at næringen stilles
ovenfor noen viktige utfordringer i fremtiden dersom man skal klare å beholde den
posisjonen man har i dag samt utvikle seg
med tanke på å nå nye markeder.
Posisjon som råvare:
• Godt produkt
• Mangler tydelig differensiering
• Sårbar
Andre utfordringer norske leverandører
må løse er;
• Fra råvare til differensiert råvare/merkevare, basert på;
– Kvalitet
– Størrelse
– Trygg å spise
– Troverdig forvaltning
– Naturlig
– Norsk
Fremtidig merkevarebygging kan
baseres på slike kriterier – det gleder både
villfisk og oppdrettsfisk.
norsk sjømat 1-2013
37
Standarder for mattrygghet
Mattrygghetsstandarder er opprettet for å sikre trygg mat til forbrukerne.
De ulike mattrygghetsstandardene dekker en rekke ulike områder: for eksempel produksjon av
matvarer, lagring, transport, dyrking, oppdrett, næringsmiddelemballasje og fórproduksjon.
Det stilles stadig strengere krav til at merkevareprodusenter skal kunne bevise at
produktene er i tråd med lovkrav, og er
helsemessige trygge. Dette medfører en
viss frekvens på revisjoner for å bekrefte
at produsenten har gjort det som kan forventes for å trygge produktene, og dermed
konsumentene.
For å redusere kostnader og tid for
både produsenter og dagligvarekjedene, er
det derfor et behov for felles retningslinjer.
Global Food Safety Initiativ (GFSI) ble
initiert for sikre at de ulike standardene for
mattrygghet holdt tilfredsstillende nivå.
GFSI opprettet Guidance document, en
modell for å sammenligne mattrygghetstandarder og godkjenne de som tilfredsstiller
kravene i Guideline. Kravene i Guidance
Document som mattrygghetsstandardene
må følge for å videreføre sin godkjenning,
blir stadig strengere og mer omfattende.
Ved å sertifisere seg mot en GFSI-godkjent
mattrygghetsstandard kan behovet for revisjoner reduseres i hele forsyningskjeden.
GFSI-godkjente standarder aksepteres av
de fleste dagligvarekjeder, og erstatter ofte
kunderevisjon av produsenten.
38 norsk sjømat 1-2013
Det finnes i dag en rekke mattrygghetsstandarder som er godkjent i henhold til
GFSIs Guidance document:
• BRC Global Standard for Nærings middelsertifisering utgave 6
• FSSC 22000:2010
• IFS FOOD versjon 6
• SQF CODE 7. Edition Level 2
• CanadaGAP (Canadian Horticultural
Council On-Farm Food Safety Program)
• Global Aquaculture Alliance Seafood
Processing Standard
• GLOBAL G.A.P.
• Global Red Meat Standard (GRMS)
• PrimusGFS
Vi skal her kort beskrive litt om de mest
brukte standardene.
BRC Global Standard for Næringsmiddelsertifisering ble utviklet i 1998 av
British Retail Consortium (BRC) for å evaluere produsentene av dagligvarekjedenes
egne merkevarer. De viktigste kravene i
denne standarden er innføring av HACCP,
et dokumentert kvalitetssystem og kontroll
av virksomhetens utstyr og fasiliteter, prosess og personell. BRC-standarden var en
av de første GFSI-godkjente sertifiseringer,
og brukes av mer enn 17.000 sertifiserte
leverandører i over 90 land. Denne standarden omfatter både mattrygghet og
produktkvalitet ved pakking og foredling
av næringsmidler. Standarden gjelder for
enhver næringsmiddelprodusent, uavhengig av råvarer eller opprinnelsesland, og
regnes i dag som målestokk for beste praksis i matindustrien.
Selskaper som forbereder seg til en
BRC-sertifisering kan laste ned en "Self
assessment questionnaire" som i praksis
er en kopi av standarden i engelsk utgave:
Denne kan lastes ned gratis på www.
brcglobalstandards.com
Ved en sertifisering, stiller BRC-standarden krav til at virksomheten må kjøpe
en ordinær utgave av BRC-standarden,
som også er tilgjengelig på norsk. BRC har
også publisert en tolkning av standarden
(BRC Global Standard for Food Safety Interpretation Guideline: Issue 6). Den er
kun i engelsk utgave. Denne tolkningen
kan være et nyttig verktøy for virksomheter som ønsker å sertifisere seg, eller som
ønsker litt mer "kjøtt på beina" i forhold
til hva som forventes av de enkelte krav
© TekST: Trond Stokmo, Trygg mat konsulent, Aquatic AS
i standarden. Begge kan kjøpes på www.
tsoshop.co.uk/brcbookshop
Nytt i BRC utgave 6, er at virksomheter
som ønsker å sertifisere seg etter BRC, kan
velge et registreringsprogram (Enrolment
Program). Hvis virksomheten klarer sertifisering ved første forsøk, oppnås en fullstendig sertifisering. Hvis bedriften ikke
oppnår alle kravene til sertifisering, kan
man i stedet for få en poengscore i registreringsprogrammet, samt en rapport med
beskrivelse av punktene som ikke oppfyller kravene i standarden.
Fordelen med registreringsprogrammet, er at virksomheten registreres av BRC
på deres BRC Directory, slik at de kan vise
at de er i en sertifiseringsprosess. Virksomheten kan velge å gi sine kunder tilgang til
rapporten hvis ønskelig. Noen virksomheter velger å gjennomføre en BRC-revisjon
iht. registreringsprogrammet i stedet for å
gjennomføre en ekstern GAP-analyse, for å
kartlegge hvordan man ligger an i forhold
til en sertifisering.
ISO 22000 er en standard som er utviklet, slik at alle typer organisasjoner
innenfor verdikjeden kan gjennomføre
et styringssystem for mattrygghet. ISO
22000 omfatter ikke bare produsenter
av næringsmidler, men kan anvendes i
hele verdikjeden ”fra fjord/jord til bord”.
Standarden inkluderer næringsmiddelemballasje og leverandører av ingredienser, catering, lagring, distribusjonsanlegg
og sammen med relaterte organisasjoner
som produsenter av utstyr, emballasje,
rengjøringsmidler, tilsetningsstoffer og
ingredienser. Det er verdt å merke seg
at ISO 22000 alene ikke er godkjent av
GFSI, fordi grunnforutsetningene ikke er
godt nok spesifiserte. For å kompensere
for dette er det utarbeidet en spesifikasjon
med ekstra krav til grunnforutsetningene
– ISO/TS 22002-1:2009. Kombinasjonen
av ISO 22000 og ISO/TS 22002-1 gir til
sammen den GFSI-godkjente sertifiseringen FSSC 22000:2010 (Food Safety
System Certification 22000:2010). Det er
tillatt å bruke den kortere benevnelsen FS
22000, istedenfor FSSC 22000.
I motsetning til ISO 22000, som gjelder for alle organisasjoner i verdikjeden, er
FSSC 22000 spesielt utviklet for matprodusenter. For virksomheter som allerede er
sertifisert iht. ISO 9001 eller ISO 14001,
vil det være lettere å implementere FSSC
22000, på grunn av det sterke innslaget
av ISO 22000. Hvis virksomheten er sertifisert for ISO 22000, så vil det eneste
kravet være en ekstra og vanligvis kortere
revisjon, for å verifisere overholdelse av
kravene i ISO/TS 22002-1 for å oppnå en
FSSC 22000-sertifisering.
Av andre standarder som kan nevnes er IFS
Food - som er en standard for mattrygghet
og kvalitet på prosesser og produkter for
matprodusenter. Standarden har eksistert
siden 2003, og det er i dag mer enn 11.000
sertifiserte bedrifter. For virksomheter som
vurderer en IFS-sertifisering vil man finne
en sjekkliste i vedlegg 5 i standarden, som
er et godt verktøy til bruk under interne
revisjoner eller hvis man ønsker å gjøre en
GAP-analyse mot standarden i forkant av
en sertifiseringsrevisjon.
Standarden SQF Code 7th Edition Level 2
har det siste året blitt endret til å omfatte
alle sektorer av matindustrien fra primærproduksjon til transport og distribusjon.
SQF Code gjelder alle bransjer og erstatter
nå SQF 2000 Code Edition 6 og SQF 1000
Code Edition 5. SQF Code er en standard
for prosess- og produktsertifisering. Det er
et HACCP-basert styringssystem for mattrygghet- og kvalitet, som benytter National
Advisory Committee for mikrobiologiske
kriterier for næringsmidler (NACMCF) og
Codex Alimentarius Commission HACCPprinsipper og retningslinjer.
Hvilken standard bør man velge?
Felles for alle de GFSI-godkjente standardene for mattrygghet, er at Codex Alimentarius 12 trinn og 7 prinsipper for innføring av HACCP, ligger til grunn. I tillegg
deres sterke fokus på ledelsens ansvar og
involvering på områdene kvalitet, lovlighet
og mattrygghet. Det legges også stor vekt
på at virksomhetene bygger opp systemer
for kontinuerlig forbedring, som vil drive
dem fremover og som skal hindre gjentagende avvik. Her har BRC i siste utgave
innført krav om rotårsaksanalyser for å
hjelpe virksomheten med å kartlegge den
grunnleggende årsaken til at avvik oppstår,
og man kan dermed lettere iverksette de
riktige tiltak for å hindre gjentagelse.
Trond Stokmo, Trygg mat konsulent i Aquatic AS
Selv om BRC har vært nesten enerådende i Norge i mer enn 10 år, ser vi nå en
betydelig økning i antall sertifiseringer iht.
FSSC 22000 blant virksomheter som sertifiserer seg for første gang. Vi ser også en
tendens til at enkelte virksomheter velger
å skifte over fra en BRC-sertifisering til en
FSSC-sertifisering. Noe av årsaken til dette,
skyldes at siste utgave av BRC inneholder
relativt store endringer i krav til blant annet
soneinndeling, hvor man i standarden nå
deler inn i 4 soner med spesifikke krav til
slusing av personell, råvarer, utstyr, etc.
mellom de enkelte soner. Spesielt for virksomheter som har både varmebehandlede
produkter (høyrisikosone), lett varmebehandlede/spiseklare produkter, herunder
røykelaks og laks til sushi (høyfokussone)
og rå produkter, som skal varmebehandles hos kunden (lavrisikosone), har BRCstandardens krav til soneinndeling skapt
en del utfordringer. Dette har medført til
dels omfattende ombygginger på enkelte
anlegg for å tilpasse seg de nye kravene. I
tillegg har BRC strenge krav til metalldeteksjon. Noe som har skapt herrens glade
dager hos leverandører av metall- og røntgendetektorer det siste året. Det har også
vært mange og lange diskusjoner i Norge
på hvilke produkter det skal metalldetekteres på, og hvilke man ikke har krav om
metalldeteksjon. Her ser vi også at det er
noe ulik tolkning av standarden mellom de
enkelte sertifiseringsbyråer.
IFS Food har ikke særlig stor utbredelse i Norge, men brukes stadig av noen
norsk sjømat 1-2013
39
virksomheter som eksporterer til Europa,
og da særlig til Tyskland og Frankrike,
hvor denne standarden er populær. SQF
Code er heller ikke særlig utbredt i Norge.
Ved en sertifisering, så bør man velge
en av de GFSI-godkjente standardene
for mattrygghet, siden disse skal kunne
aksepteres av de fleste kunder og dagligvarekjeder, både i Norge og internasjonalt.
Det betyr at en næringsmiddelprodusent
som ønsker en ISO-variant, bør velge
en FSSC 22000-sertifisering og ikke en
ren ISO 22000-sertifisering. Men, det er
mange som finner ISO-standardens ordspråk og oppbygging som vanskelig og
unødig tungvint. BRC derimot, er betydelig mer detaljorientert enn for eksempel
FSSC 22000. BRC kan derfor være lettere
å arbeide med, da den klart forteller hva
som kreves, mens man i FSSC 22000 har
et betydelig større utfallsrom til selv å velge
ut fra en risikovurdering, hva man for
eksempel skal gjøre med soneinndeling, og
om det skal investeres i metalldetektorer
eller ikke.
Hvis dere er i tvil om hvilken standard
dere skal velge, kan det være fornuftig å
få gjennomført en GAP-analyse, og en
vurdering av hvilken standard som passer best for deres virksomhet ut fra blant
annet kundekrav, prosess, produktmiks,
kundegrunnlag, framtidsutsikter og bygningsmasse.
Uansett hvilken standard for mattrygghet man velger, så vil man alltid oppnå
noen fordeler - blant annet økt tillit og
omdømme utad, redusert behov for leverandørrevisjoner fra kunden. Man bygger
opp en systematisk og strukturert arbeidsmetode for å sikre kvalitet, lovlighet og
mattrygghet, og man får insentiv til å jobbe
med kontinuerlige forbedringsprosesser
og de positive ringvirkninger som dette
medfører.
Aquatic gjennomfører GAP-analyser og tilbyr konsulentbistand til matindustrien, og
er ledende i Norge på åpne kurs og bedriftsinterne kurs innen mattrygghet, herunder
HACCP, allergenhåndtering, rotårsaksanalyser, revisjon, hygienisk design med flere.
www.aquatic.no
Aquatic AS samarbeider med SAI Global,
som er en av de ledende sertifiseringsorganer innenfor trygg mat på verdensbasis.
SAI Global tilbyr sertifisering innen alle
GFSI-godkjente standarder, i tillegg til en
rekke kvalitets- og miljøstandarder.
www.saiglobal.com kURSPlAN 2013
kurs
Mars
Nyhet!
Rotårsaksanalyse
12.
Gardermoen
HACCP Workshop
5.–7.
Trondheim
HACCP Videregående
April
September
24.
Gardermoen
selskapene Aquatic, Aco Kjemi, Hygienespesialiser t mot hvert sitt fagområde innen
hygiene og trygg mat. Våre konsulenters
tverrfaglige kunnskap sikrer en god
kompetanse støtte for våre kunder.
Aquatic er leverandør av kurs og konsulent-
5.–7.
Drammen /BAMA
13.
Gardermoen
25.
Gardermoen
14.
Gardermoen
26.
Gardermoen
tjenester til matrelaterte virksomheter.
Vi tilbyr åpne og bedriftsinterne kurs
innenfor aktuelle trygg mat temaer.
Vi gjør oppmerksom på at det kan bli
endringer i kursplanen. Følg derfor med
Hygienisk design
Aquatic AS
40 norsk sjømat 1-2013
AQUATIC CONCEPT GROUP består av
teknikk og Aqua Pharma. Alle selskapene er
15.–17.
Oslo
16.–18.
Drammen/BAMA
Nyhet!
Allergenkalkulator
VITAl 2.0
November
9.–10.
Oslo
Revisjon
Allergenhåndtering
Oktober
på vår nettside for oppdatert informasjon.
www.aquatic.no
26.
Gardermoen
T: +47 61 24 70 10
F: +47 61 24 70 11
Hovemoveien 1, 2624 Lillehammer www.aquatic.no
rett fra rogna
Utkant, næringsliv og
varetransport
Norsk fiskeri- og havbruksnæring er lokalisert langs hele kysten.
Næringa bidrar til sysselsetting og vekst, og en verdiskaping som er
viktig både lokalt, regionalt og nasjonalt. Når det kommer til prioriteringer innen samferdsel i Norge kan det imidlertid virke som om
antall passasjerer er viktigere enn behovet for varetransport.
Norge har behov for et næringsliv med
mangfold – hvor godt eierskap og god
ledelse gir lønnsomme bedrifter med
omstillingsevne. Vi konkurrerer i et stadig
mer globalt marked. For å opprettholde
det høye norske velferdsnivået trenger vi
bedrifter som viser samfunnsansvar, sikrer
langsiktig vekst og er konkurransedyktig
også på tvers av landegrensene.
I Norge er ca 99 % av alle bedrifter
små og mellomstore. Brorparten av disse
regnes som familiebedrifter. De har klart å
videreføre gründerens livsverk, gjerne over
flere generasjoner. Ellingsen Seafood AS er
en slik bedrift. Vi har jobbet langsiktig og
skaper arbeidsplasser og verdier i distrik-
tet. Vår historie er bundet til den plassen
vi kommer fra – Skrova. Vi bidrar til sysselsetting og vekst – ikke bare for vårt lille
lokalsamfunn, men for hele regionen og
landsdelen.
Vi er lokalisert på øya Skrova i Lofoten.
Vi er avhengig av å få alle innsatsfaktorer
fraktet inn til øya og våre ferdige varer
brakt ut fra øya. I år er det snakk om ca
2.500 trailere som skal over fergekaia, og
tallet er økende.
I mange år har fergemateriellet som trafikkerer Skrova vært for dårlig. Det har gitt
dårlig regularitet – delvis på grunn av utfordrende vær, men mest på grunn av hyppige
kanselleringer som følge av teknisk feil. Vi
opplever en polemikk mellom Fylkeskommunen og rederiet. For det er rederiets
ansvar å sette inn tilfredsstillende materiell
slik at den som har det aller mest travelt med
å nå ferga – nemlig den ferske laksen, rekker
ut til kontinentet mens den fortsatt kan kalles fersk. Men det må også være attraktivt for
rederiet å gå til anskaffelse av nytt materiell.
Og det er det ikke når Fylkeskommunen har
avtaleperioder på kun 1 år.
Vi blir taperen og må drive samferdselspolitikk i stedet for å skape verdier gjennom
egen virksomhet. Vi blir tilgodesett med et
materiell som kun kan drives på dispensasjon. Det er i beste fall tankeløst å behandle
en så viktig næring på denne måten.
Godt fergemateriell er helt avgjørende
for både å ville og kunne bli i distriktene.
Vår erfaring er at det stilles for lite krav i
forbindelse med anbudsrunder. Det legges ikke tilstrekkelig vekt på regularitet og
beskaffenhet på anleggsmidlene som trafikkerer tøffe havområder.
Når man skal fordele midler til samferdsel kan man ikke utelukkende se på
innbyggertall. Det må også legges vekt på
verdiskapningen.
Line Ellingsen
Daglig leder Ellingsen Seafood AS
Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa.
Ta kontakt med redaksjonen på [email protected]
norsk sjømat 1-2013
41
Vant prisen for beste
fiskerett i Bocuse D’Or 2013
Det er onsdag 30. januar og klokken er 07.00. Dette er dagen da de norske deltagerne
Ørjan Johannnessen med commis Julie Marie Ekse Jenssen skal i ilden sammen med 11 andre
nasjoner. Dagen før hadde de første 12 vært gjennom sine ildprøver. Vi venter på drosjen som
skal ta oss ut til det store messeområdet utenfor byen der SIRHA- messen går av stabelen,
og der Bocuse d’Or har sin egen kjempestore konkurransearena.
Vi er fremme ved 08-tiden, men køen
utenfor er allerede lang selv om dørene
ikke åpner før 09.00. Det er plass til et
1000-talls publikummere på stolrekkene
foran de 12 konkurransekjøkkenene og
dommerbordene. Kampen om plassene
sies å være nådeløs så vi forlater køen og
finner vareinngangen, og med litt hjelp fra
innsiden er vi inne på konkurransearenaen
en halvtime senere. Vi er likevel ikke de
første. Vi finner plass på rad 5 i den norske
seksjonen, og ifører oss T-skjortene som
er lagt ut på stolsetene. På konkurranse-
42 norsk sjømat 1-2013
arenaen er det hektisk aktivitet. En liten
time senere er publikumsområdet tettpakket og dørene lukket. En lang dags ferd mot
natt er begynt. Danmark skal først ut med
sin fiskerett kl.13.00, og så følger de andre
etter med 10 minutters mellomrom. Norge
skal levere sin fiskerett kl.14.40. Danmark
leverer sin kjøttrett kl.14.00, og Japan som
er nr. 12 leverer sin kjøttrett kl.15.50. Det
er studenter fra Bocuses eget akademi som
elegant bærer de enkelte rettene til dommerpanelet.
Det er 12 dommere som bedømmer
fiskerettene og 12 som bedømmer kjøtt
rettene. TV-kameraene søker nådeløst inn
mot de enkelte deltagerne, og bildene
eksponeres på storskjerm ned til den minste detalj. Odd Ivar Solvold er vår norske
”Coach”og følger tett med. Han er en trygg
og rolig coach med stor kompetanse og
erfaring. Alvorlige kvinner og menn med
notatblokker og nystrøkne kokkeklær, følger arbeidet på nært hold med falkeblikk
og gjør sine notater. Alle er behørig presentert på storskjermen.
På tilskuerrekkene er stemningen opp-
© Tekst: Asbjørn Ekse. Foto: Karoline Ekse Jenssen.
stemt og lydstyrken høy. Svært høy. Det
blåses i fløyter og ringes med kubjeller. Det
viftes med flagg i alle størrelser, og når et
nærbilde fra et lag er på storskjermen stiger
lyden langt utenfor kjente decibelverdier.
Stemningen stiger om mulig enda mer
utover formiddagen når innholdsrike ryggsekker og bager pakkes ut. Gjestfriheten er
stor og hjertelig selv om lydnivået hindrer vanlig samtale. England har med eget
hornorkester, og lyden av ”Rule Britannia
– Britannia rule the wawes” – henger enda
igjen i ørene 2 døgn etter.
Dommerne har trukket seg tilbake, og
juryen skal kunngjøre sine valg kl.17.30.
I ventetiden intervjues kokkekjendiser på
storskjermen, og sponsorinnslagene ruller over skjermen. Stemningen er fortsatt
stor på stolrekkene selv om det er tomt
for medbrakt. Det nærmer seg 17.30 og
lydnivået øker. Litt forsinket – som det seg
hør og bør – ankommer dommerpanelet
sammen med Paul Bocuse og hans sønn
Jerome, og det er stille da konferansieren
med stor pondus og autoritet innleder
prisutdelingen. Rekken av notabiliteter
som er tildelt en plass i showet er lang og
omfatter så vel matpresidenter som borgermestre, og aldri har vel konvolutter med
vinnernavn vært åpnet med så mye elegant
kroppspråk. Melody Grand Prix har noe å
lære her. Det er selveste Paul Bocuse som
får æren av å åpne den siste konvolutten
godt støttet av sin sønn Jerome. Han er nå
87 år og stemmen brister litt da han sier
”France”.
Noen tårer renner. Stillheten henger
et øyeblikk i salen før jubelen bryter løs.
Marseillaisen toner over lydanlegget og
blitzregnet tar over. Det franske laget fokuseres i nærbilde på storskjermen. Det kom
nok noen tårer her og der hos de norske
supporterne også. Forventningene var
store, og det ble ikke plass på pallen. En
5. plass av 24 nasjoner er likevel en stor
prestasjon, og prisen for beste fiskerett
er så absolutt noe å ta med hjem og sette
på hyllen sammen med vinnerprisen fra
Europafinalen i 2012.
Danmark fikk sølvprisen og Japan
bronseprisen. Det er første gang et asiatisk
land er på pallen i et Bocuse d’Or, og tårene
rant i strie strømmer også hos den japanske kokken.
Så var det slutt og lysene slukkes. Nå
ventet Norsk Party på restaurantbåten La
Plateforme ved Rhonens bredder med fingermat og høye glass. De norske deltagerne
ankom først mot midnatt etter å ha deltatt
i hovedbanketten. De fikk sin velfortjente
og stormende applaus av norske supportere med høy partyføring. En Bocuse
d’Or – deltagelse er ikke for pingler. Det er
knallhard konkurranse på høyde med den
tøffeste idretten, og hvilken idrett er det
der man trener intenst i mer enn ett år for
å delta i bare 2 konkurranser? Vi bare spør.
Godt jobbet!
norsk sjømat 1-2013
43
Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS
REDUSER KOSTNADEne
– bli medlem i FIAS
www.fhias.no | tlf.: 73841400
44 norsk sjømat 1-2013
Dypdykk i Arkivet - 1961
Fiskerinæringen har aldri vært statisk. Fiskerinæringen
er i stadig forandring: Fangstene varierer, flåten forandrer
seg, forbrukeradferden ihvertfall, alt er i bevegelse. Noen
problemer løses og nye problemer oppstår. Men det
finnes noen meninger og oppfatninger som næringer
slet med siden fiskerne ønsket betaling for jobben:
Artikkelen vi hentet frem
i lyset er skrevet av Arne
Bang Andersen, en kjent
kåsør og skribent fra
Rogaland i denne tiden.
Hans innlegg stod på trykk
i Stavanger Aftenblad
31. januar 1961.
norsk sjømat 1-2013
45
[©] tekst og foto: nsl
Sjømatdagene 2013
Årets dager er nå historie. Men hvilken historie;
360 deltaker, 320 til festmiddagen,
mer enn 30 utstillere og gode foredrag
bidro til å gjøre årets dager til en av de beste
i historien. Og da snakker vi om en historie som strekker
seg 20 år bakover i tid.
Vi i NSL vil takke alle deltakere, både på podium og i sal, og ønsker
dere alle, og flere til, hjertelig velkommen tilbake i januar 2014.
Vi som arrangør har fram til den tid bare ett problem, og det er
et luksusproblem; hvordan skal vi klare å legge lista enda høyere?
46 norsk sjømat 1-2013
norsk sjømat 1-2013
47
Bilde 2: Wholefoods fronter MSC sertifisert Islandsk torsk som et mer bærekraftig alternativ.
Supermarked og bærekraft
I oktober 2012 gjennomførte Nofima en undersøkelse i britiske supermarkedet rundt bruk av
informasjon om, og sertifisering av bærekraft. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag av FHF, som del
av et større prosjekt på bærekraft og sertifisering. I enkelte europeiske markeder har det blitt et krav
for norske eksportører at deres fisk må være sertifisert med MSC. MSC, Marine Stewardship Council,
er kanskje verdens største sertifiseringsprogram for bærekraftig sjømat. MSC fronter også sitt eget
merke for bærekraftig sjømat ut mot forbruker. Særlig populære er de i Tyskland, Benelux- landene og i
Storbritannia. Selv rapporterer de om vekst også i de Skandinaviske landene, Japan og i Frankrike.
Vi intervjuet flere sjømatsansvarlige for
de store britiske supermarkedene. Videre
snakket vi også med ansatte i fiskediskene
til de største og viktigste kjedene. I tillegg
har vi gjennomgått brosjyrer, informasjon
på nettsidene, og sett på utvalg og utstilling
i fiskediskene. Forskjellen mellom kjedepolicy på bærekraft og det som møtte oss i
butikkene var slående.
Nettsidene inneholder mye informasjon om kjedens strategi og omtanke. Flere
48 norsk sjømat 1-2013
kjeder utarbeider egne rapporter, lister og
kampanjer hvor de fronter særlig MSC,
men også både andres og egne sertifikater
som en del av sin policy på bærekraft. Men
samtidig som kjedene tydelig legger mye
i å vise hvor viktig bærekraft er for dem,
glemmer de å utdanne den som er ansikt til
ansikt med kundene ute i butikken.
De vi møtte i fiskedisken kunne lite
eller ingenting om bærekraft. Selv sa de at
de i beste fall fikk manglende opplæring
rundt dette og at de ofte ikke kunne svare
om kunden spurte hvorfor enkelte arter
var ute av sortimentet og hvorfor de solgte
torsk når det nettopp hadde vært i media
at nordsjøtorsken var truet. Noen lurte selv
på om det var riktig å selge så små rødspetter når de kunne vokse seg så mye større og
hvorfor enkelte arter kun var tilgjengelig av
og til. Andre igjen la for dage en stor iver
i å forklare om bærekraft og sertifisering.
Noen forklaringer var, for «eksperter»
som oss på emnet, ikke helt riktige men
© Tekst: Forsker Bjørg H. Nøstvold og seniorforsker Ingrid Kvalvik, Nofima. Foto: NOFIMA
kan nok for en vanlig kunde virke fult ut
troverdig.
Vi vil trekke fram et eksempel på slik
«villedning» av forbrukeren, uten at dette
er et enestående eksempel. Bilde 1 viser
fiskedisken hos Wholefoods i London.
Wholefoods er en mer eksklusiv kjede,
med stor fokus på økologisk og miljøvennlig mat og har solgt MSC merket fisk i
mange år. De bruker i tillegg et trafikklys
system hvor de informerer om hvilken sjømat man bør velge. Grønt er bærekraftig,
gult er forbundet med noen problemer,
rødt bør man holde seg borte fra og grått
er ikke ennå evaluert. Fisk merket med
røde skilt er naturlig nok heller ikke å se i
butikken. Bilde 2 viser et skilt over disken
som forteller at de selger Islandsk MSC
sertifisert torsk fra «en mer bærekraftig
kilde». Og her oppstår forvirringen både
for kunder og ansatte. For samtidig ligger
det i disken torsk med gult merke, som
altså er ok å kjøpe, men det er spørsmål
forbundet med bestand og fiskemetoder.
«Some problems exist with abundance or
fishing method”, er den nøyaktige teksten
under det gule lyset. Vi spør så personen
i disken hvorfor torsken som skulle være
MSC sertifisert er merket med gul (en
naturlig antagelse når skiltet henger der),
når det står at MSC er bærekraftig. Men
det kan han ikke svare på. Han gjentar kun
setningen fra plakaten, «it is because some
problems exist with abundance or fishing
method». Vi prøver å omformulere oss for
å få et mer gjennomtenkt svar, men han
bare gjentar setningen, og etter en tre fire
forsøk gir vi opp. Det er tydelig at han ikke
vet hvorfor, og ikke egentlig kan noe om
hverken MSC eller trafikklysene utover det
som står på skilt og plakater rundt disken,
-og helt ærlig, det klarer vi å lese selv.
Snakker man med aktører i dagligvare
bransjen, er det en vedtatt sannhet at forbrukerne bryr seg om bærekraft, men at de
ikke selv vil måtte ta stilling til slike valg
i kjøpsøyeblikket. I handlesituasjonen er
ofte tidspresset og stressnivået for høyt.
Kunden legger ansvaret for å forhandle
bærekraftige varer over på kjeden. De
stoler på at det man kjøper hos en kjede
er forsvarlig og trygt, produsert uten å
misbruke mennesker eller natur. Og trenger ikke kunden ta stilling til bærekraft i
kjøpsøyeblikket er heller ikke opplæringen
av de i disken så relevant. Å sørge for at
forbrukerne har tilgang på bærekraftig mat
er et stort ansvar for kjeden. Et ansvar det
virker som de er villige til å ta, i alle fall når
det kommer til sjømat.
I Norge har supermarkedene foreløpig
lite fokus på bærekraft i fiskedisken, selv
om man ser inntreden av slike logoer for
bærekraftig sjømat i frysedisken. I framtiden kan man møte krav fra forbrukere
eller miljøorganisasjoner om mer tydelig
profilering av bærekraft. Basert på våre
intervjuer og besøk i Storbritannia vil vi
anbefale både norske og britiske supermarkeder for å bestemme seg for én strategi.
Fronter du bærekraft, MSC, trafikklys og
denne pakken ut mot kunden 100%, må
du også inkludere opplæringen av de som
står i disken. Skal man ha en troverdig satsning på å utdanne kundene rundt temaet
bærekraft, er det nødvendig at de ansatte
vet hvorfor dette er viktig, hva de ulike
bærekrafts merker betyr og hvorfor noen
arter og bestander er mer bærekraftige
enn andre. På denne måten unngår man
motstridende og forvirrende meldinger.
Alternativt kutter man ut den delen av
dette som fronter kunden, budskapet kan
være «stol på oss» og la det være med det.
Da må også kjeden ha dokumentasjonen
i orden, slik at man tåler å bli kikket i
kortene av miljøorganisasjoner og bevisste
forbrukere nå og da.
Det siste man vil er å dynge forbrukeren ned med informasjon som kun gjør
kjøpsavgjørelsen vanskeligere. Faren er da
at de kjøper kylling i stedet for sjømat og
dette er ingen tjent med hverken sjømatsnæringen, dagligvarekjedene, fiskediskene
eller kundene.
Bilde 1: Fiskedisk hos Wholefoods i Kensington, London.
norsk sjømat 1-2013
49
50 norsk sjømat 1-2013
Kjøkkenbenken
Stekt skrei med egg og kapers
I denne oppskriften har skreien fått nytt og smakfullt følge. Den er stekt på panne med hvitløk og
servert med kaperssmør og revet pepperrot. Her kommer alle smakene til sin rett!
Ingredienser
Til 4 personer
800 g skreifilet, uten skinn og bein
1 ss salt
2 fedd hvitløk
1 ss smør
solsikkeolje
Kaperssmør
1 stk sjalottløk
150 g smør
3 ss kapers
sitronsaft
salt og pepper
Framgangsmåte
• Kok egg i cirka 8 minutter, så det blir nesten hardkokt.
• Skjær skrei i serveringsstykker. Dryss salt
over stykkene, la dem ligge i 7 minutter,
skyll av saltet og tørk fisken lett med tørkepapir.
• Skjær hvitløk i tynne skiver.
• Varm solsikkeolje i en stekepanne, legg
i skreistykkene og stek til de er nesten
gjennomstekte, cirka 6-7 minutter. Snu
dem og stek i 1-2 minutter på den andre
siden.
• Tilsett smør og hvitløk i stekepannen mot
slutten av steketiden, og øs smøret forsiktig over skreien.
Kaperssmør
• Finhakk sjalottløk og brun lett sammen
med smør, tilsett kapers og smak til
med sitronsaft, salt og pepper.
Server skrei med reker, tynne eggebåter og
kaperssmør. Riv pepperrot over til slutt.
Tilbehør
100 g reker, uten skall
2 stk egg
norsk sjømat 1-2013
51
ACE –
nye tekniske
løsninger
for havbruk
Har du hørt om ACE – AquaCulture Engineering AS?
ACE er et storskala laboratorium og innovasjonssenter.
Hensikten er å utvikle og teste ny havbruksteknologi. Brukerne
er forskere og andre som vil gjøre praktiske forsøk og tester under
mest mulig kontrollerte forhold. I dag har ACE kontor i Trondheim.
I løpet av våren 2013 flytter ACE sitt utekontor med båt, utstyr
og forsøksaktiviteter fra Fosen til Frøya.
Bakgrunn
I 40 år har havbruksnæringen utviklet seg
gjennom stadig å finne nye løsninger. I
næringen er det en kultur for å ta i bruk
ny teknologi og for å finne ny kunnskap.
– En kan vel ikke akkurat si at det alltid har
vært systematisk testing som har foregått
i disse årene. Snarere prøving og feiling.
Dette har i mange tilfelle vært en kostbar
vei til forbedringer for næringen. Utilstrekkelige løsninger har også tidvis bidratt til å
gi næringen et dårlig omdømme, sier daglig
leder for ACE Finn Victor Willumsen.
Fram til 2005 var det fortsatt slik at
mange nye tekniske løsninger ble gjennom-
52 norsk sjømat 1-2013
ført med uttesting hos kommersielle oppdrettsselskaper. Dette skapte gode relasjoner
mellom leverandørene, forskere og enkeltbrukere. – Det var imidlertid ikke uvanlig
at testene ikke ble fullført fordi hensynet til
produksjon av fisk og økonomi i anleggene
kom først, sier Willumsen. Han forteller at
anleggene heller ikke var tilpasset eller bygd
for utprøving. De manglet bl.a. nødvendige
metoder og utstyr for å dokumentere effektene av nye idéer eller videreutvikling av
eksisterende løsninger.
da har ACE investert betydelige midler. Vi
har fått utviklet testmetoder for storskala
havbruk og vi har investert i utstyr og båter
spesialtilpasset formålet, sier Willumsen.
Selskapet har gjennomført flere prosjekter
for videreutvikling av eksisterende teknologi og testing av nye løsninger. Hele tiden har
fokus vært på havbruk i stor (industriell)
skala. Derfor har flere av prosjektene sett
på utfordringer knyttet til mer eksponerte
områder enn det dagens havbruksanlegg
benytter.
Formålet med ACE
Infrastruktur
For å ha tilgang til et uavhengig testsenter
ble AquaCulture Engineering AS (ACE) etablert i 2005. Selskapet skal dekke et behov
for forskning, utvikling og utdanning knyttet til havbruksteknologi. Først kom tillatelser på plass; deretter samarbeid, lokaliteter,
finansiering og en god eiersammensetning.
1 2009 startet forsøksvirksomheten. – Siden
Uttesting av teknologi på sjø stiller spesielle krav til infrastruktur; - altså lokaliteter,
anlegg, instrumenter og kompetanse. Det
korrosive miljøet samt store påkjenninger
som følge av vind, bølger og strømkrefter
medfører at alt utstyr må være bygd for å
motstå dette. Det gjør at utstyret blir kostbart. ACE er, i motsetning til andre landba-
© Tekst: Marianne Fon, adm og markedskoordinator, AquaCulture Engineering AS. Foto: Tom EK, AquaCulture Engineering AS
serte laboratorier, prisgitt naturgitte miljøforhold. Selskapet har derfor ikke mulighet
til styring av ulike parametere som f.eks.
strømhastighet eller temperatur. – Vår oppgave blir derfor i første rekke å sikre gode
registreringer, solid dokumentasjon av de
naturgitte forholdene, av fiskens adferd og
av krefter som påvirker anleggsstrukturer
og utstyr. Videre er det viktig å etablere gode
systemer for overføring og lagring av data
underveis i prosjektene for senere analyser,
sier Willumsen.
Instrumenter
Betydningen av registreringer av ulike
parametere medfører et stort behov for
investeringer i instrumenter med tilhørende energikilder, kabler, konnektorer etc.
som sørger for denne dokumentasjonen.
Dette utstyret får mye juling underveis, og
må derfor være bygd for slike forhold. Ofte
blir løsninger fra offshore-næringen tatt i
bruk. Samtidig deltar selskapet i utvikling
og uttesting av nye metoder, nytt måleutstyr
og nye løsninger for registrering og overføring av data. Eksempler på dette er prosjektet TeleFish (se figur). Her ser man på
bruk av minisendere og mottakere basert på
akustisk telemetri. Denne type teknologi gir
muligheter for studier av fisken så vel som
registrering av krefters påvirkning på anleggene (fortøyninger, merd og not).
For å kunne påta seg FoU-forsøk og
testoppdrag av ulik karakter bygger ACE
ut en park med ulike typer sensorer, kameraer, o.l. i samarbeid med SINTEF Fiskeri
og havbruk. Dette omfatter bl.a. målere
av vind, bølger og strøm, CTD-sonder
og oksygenmålere, ekkolodd og sonarer,
akseleratorer og strekksensorer o.l. – utstyr
som er nødvendig for å få god dokumentasjon av miljø, utstyr og fisk.
Representative utvalg
I et storskala anlegg som skal sidestilles med
dagens oppdrettsindustri vil ei merd ofte
være 20.000 – 50.000 m3 og inneholde
100.000 – 200.000 fisk. Dette gir store
utfordringer ved uttak av representative
utvalg av fisk for å studere teknologiens
innvirkning på ulike biologiske faktorer. –
Dette er utfordringer vi er kjent med ved
prøvetaking for vektkontroll eller lusetelling. Og vi vet det k an være spesielt vanskelig når man opererer med store merder hvor
fisken ofte er svært ujevnt fordelt, forteller
Willumsen.
Kompetanse
ACE bistår forskere, leverandører og produsenter i tilrettelegging, gjennomføring
og analyse av prosjekter. Ansatte i ACE har
derfor kompetanse innen biologi, oseanografi, havbruk, teknologi og prosjektstyring.
Spisskompetanse innen de ulike fagområdene hentes oftest fra SINTEF Fiskeri og
havbruk AS eller NTNU; - begge store eiere
av ACE. Storskala tester bygd på vitenskapelige kriterier er av relativt ny dato innen
havbruk, og utvikling av gode metoder og
utstyr for denne type testing er et område
selskapet satser mye på.
Lokaliteter
Ulike problemstillinger har ulike krav til
testlokaliteter og til anleggsstrukturer. ACE
har gjennom et samarbeid med SalMar Farming muligheter for å tilby lokaliteter med
ulik eksponering for vind, bølger og strøm
så vel som ulike generasjoner av fisk. Dermed kan vi tilpasse lokalitet til prosjektformål og ikke omvendt. Nær hovedlokaliteten
har selskapet en oseanografisk målebøye
som benyttes som referanse for lokaliteten
i tillegg til øvrig instrumentering.
Modellbruk
Bruk av matematiske modeller er også en
del av verktøyskrinet til ACE. Dette omfatter bølgemodeller, strømmodeller eller
modeller utviklet for å vise nota, anlegget eller fiskens bevegelser under ulike
forhold. - Dette bidrar til å synliggjøre
resultatene og gir oss verdifulle metoder til
visualisering og forståelse av hva som skjer
under vann , påpeker han.
Prosjekter
ACE har gjennomført eller har pågående
prosjekter innenfor mange ulike områder
hvor havbruk har behov for ny eller forbedret teknologi:
• risikoforhold på anleggene,
• tåleevne til merd og fortøyninger,
• tiltak mot begroing,
• fiskens reaksjon på ulike
eksponeringsforhold,
• optimalisering av biomassemålinger,
• leppefisk og distribusjon av
avlusningsmiddel.
- I tillegg har det vært gjennomført
forsøk med integrert havbruk, et område
som kan øke utnyttelsen av sjøareal til
ulike type biologisk produksjon betydelig. Havbruksnæringen har utviklet seg
fenomenalt i løpet av disse 40 årene og det
er veldig inspirerende å skulle bidra til nye
teknologiske løsninger for morgendagens
havbruksnæring, sier leder for ACE Finn
Victor Willumsen.
norsk sjømat 1-2013
53
Würth – ny samarbeidspartner i FIAS
lig, butikk i nærheten, internettbestillinger
eller via direkte bestillinger til ordrekontoret. Styrken til Würth er at de i tillegg til
produktspekteret også tilbyr mye teknisk
kompetanse og tilbyr rådgivning. Würth
tilbyr bl. annet kurs og opplæring ved
hovedkontoret på Gjelleråsen.
Hovedgrupper av produkter og
tjenester er:
Festemidler
Håndverktøy
HMS
Kjemi
Komplett produktoversikt vil din verkstedansvarlig finne på Würth`s hjemmeside:
www.wuerth.no eller på www.fhias.no
Styret i FIAS har vedtatt å inngå et samarbeide med Würth Norge, som er europas
største leverandør av forbruksmateriell. De
er representert i 84 land og bare i Norge
har de 44 butikker spredd over det ganske land. De har produkter og tjenester
for hele virksomheten. Alt fra verktøy og
maskiner til servicekonsept og finansier-
ing. Würth Norge AS lagerfører ca. 17.000
artikler med en servicegrad på 98 % innen
24 timer.
De har i tillegg 130.000 artikler tilgjengelig fra konsernets hovedlager i
Tyskland. Din bedrift har lett tilgang til
Würth`s produkter og tjenester ved hjelp
av selgere som besøker din bedrift jevn-
Vår kontaktperson for rammeavtalen er
Svein Skårer som sitter på hovedkontoret
på Gjelleråsen i Nittedal.
Kontaktinformasjon er:
E-mail: [email protected]
Mobil: 458 63 061
Utvidet gassavtale med Yara Praxair
FIAS har hatt et samarbeide med Yara siden
2010 på alle typer flaskegass. Fra årsskiftet
har vi utvidet avtalen til også å gjelde bulkleveranser til anlegg som har eget tankanlegg. Denne utvidelsen av avtalen vil gjøre
at omsetningen på avtalen øker og vi tror
at flere av våre bedrifter vil kunne oppnå
en besparelse på sine gasskjøp.
Vi fikk fortalt at en bedrift på Vega som
pakker sjømat hadde en besparelse på vel
26.000 kroner på i året for emballering av
sjømat. Det er penger dette også, ta kontakt med Yara eller FIAS for å få informasjon om priser og betingelser.
Kontaktperson hos Yara sentralt:
Salgssjef Bjørn Frantzvåg,
E-post: [email protected]
Mob: +47 908 94 154
FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS
Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene.
I dag er det ca 430 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no
54 norsk sjømat 1-2013
FIAS - NYTT
NSL
Adecco – ny reforhandlet samarbeidsavtale
på bemanning hos aksjonærene i FIAS
FIAS og Adecco har hatt et samarbeide
på bemanningstjenester helt siden 2002.
Under Sjømatdagene 2013 ble avtalen
reforhandlet og den er nå fornyet med enda
bedre betingelser enn tidligere. Det viktige
nå er at vi differensierer faktoren etter hvor
mange som er innleid til enhver tid. Informasjon om detaljene i avtalen finner man
på www.fhias.no. Brukernavn og passord
får man ved å ta kontakt på [email protected]
Dette langvarige samarbeidet med
Adecco har gitt våre bedrifter mange gode
medarbeidere både på korte og langsiktige
engasjement.
Med det nye bemanningsdirektivet,
må hver enkelt bedrift ta et standpunkt til
hvordan man ønsker å bemanne sin egen
produksjon.
Adecco var til stede på
årets Sjømatdager på Hell og
hadde mange gode samtaler
med produsenter som deltok på disse dagene.
For flere spørsmål vedr. bemanning, ta kontakt med:
Lars Løhren, Direktør Adecco Hospitality
E-post: [email protected] • Mob: +47 932 14 848
Susanne Bjorheim, Salesmanager Foodindustri
E-post: [email protected] • Mob: +47 975 00 412
norsk sjømat 1-2013
55
Sjømatnytt
Sjømatnytt
Nedgang i sjømateksporten i 2012 n Norge eksporterte
sjømat for 51,6 milliarder kroner i
2012. Dette er en nedgang på 1,8 milliarder kroner fra året før. For andre år
på rad går sjømateksporten tilbake.
Det ble i 2012 eksportert 2,36 millioner tonn sjømat, som er en nedgang
på 78 tusen tonn sammenlignet med
2011, viser tall fra Norges sjømatråd.
– Til tross for svekket økonomi i
viktige markeder har Norge beholdt
konkurransekraften og tatt markedsandeler. Samtidig har deler av den
tradisjonelle sjømatnæringen tatt store
priskutt for å beholde posisjonen i markedet. Norge er nå den desidert største
leverandøren til både EU og Russland.
20 prosent av sjømat importert til EU
har norsk opprinnelse. Tilsvarende tall
for Russland er hele 38 prosent, sier
administrerende direktør Terje E. Martinussen i Norges sjømatråd.
Russland og Frankrike er størst
EU er den norske sjømatnæringens viktigste markedsområde, og 57 prosent
av den totale sjømateksporten gikk til
EU-land i 2012. Eksporten til EU var
på 29,6 milliarder kroner i 2012. Nedgangen på 1,3 milliarder til EU skyldes
blant annet lavere pris på torsk og laks,
mens volumet i lakseeksporten vokser
solid.
Russland ble det viktigste enkeltmarkedet for norsk sjømat i 2012,
med en samlet eksport på 6 milliarder
kroner. Den største veksten kom også i
Russland, og den var på 788 millioner
kroner. Frankrike er det nest største
enkeltmarkedet med en eksportverdi
på 4,9 milliarder kroner.
Japan hadde størst tilbakegang i
eksportverdi. Eksporten til Japan endte
på 2,1 milliarder kroner. Dette er en
nedgang på 755 millioner kroner som
hovedsakelig skyldes lavere makrelleksport.
Havbruk øker
Økt eksportvolum for både laks og ørret
førte til en vekst fra havbruksdelen av
sjømatnæringen på 600 millioner kro-
56 norsk sjømat 1-2013
ner, til 31,5 milliarder kroner i 2012.
Havbruk står dermed for 61 prosent av
den totale sjømateksporten i 2012. Det
ble eksportert laks til en verdi av 29,6
milliarder kroner, mens eksportverdien
for ørret endte på 1,7 milliarder kroner.
– Globale trender som sushi og
­
sunnhet løfter laksen, som gjennom
offensiv markedsføring er blitt synlig
verden over. Over flere år har norsk
havbruksnæring investert i å bygge
markeder og utvikle distribusjonen.
Dette ser vi resultatet av i dag. Stadig
flere spiser laks, og de spiser laks stadig
oftere, sier Martinussen.
Tilbakegang for fiskeri
Etter rekordåret 2011 for den tradisjonelle norske fiskerisektoren, ble 2012
et år preget av lave priser og reduserte
volum. Eksportverdien for fiskeri endte
på 20,1 milliarder kroner, som er en
nedgang på 2,4 milliarder kroner.
Makrell står for 634 millioner av denne
nedgangen, og dette skyldes et fall i prisene. Mindre sildekvoter forklarer en
nedgang på 183 millioner for eksportverdien av sild. Torsk og sei går tilbake
med henholdsvis 497 millioner og 485
millioner kroner. Norge har eksportert
reker og skalldyr for 800 millioner, noe
som er en nedgang på 10 prosent i forhold til 2011.
i fjor fra 100.000 tonn til hele 133.000
tonn. SINTEF Fiskeri og Havbruk la i
2011 frem rapporten: Potensial for økt
verdiskaping i lakse- og ørretoppdrettsnæringen. En av visjonene var foredling
av 65 prosent av produksjonen i Norge.
Oppdragsgiver var Fiskeri- og kystdepartementet.
Ifølge rapporten skapte foredling
av laks og ørret i 2009 cirka 15.100
arbeidsplasser i Norge. Bare 6600 er
arbeidsplasser innen foredling, resten
er fra indirekte verdiskaping. Tallet
6600 har vært stabilt siden 2004, bare
tallet på indirekte arbeidsplasser har
økt, melder kystmagasinet.no.
Ingen enighet i minsteprisforhandlinger
n
Minsteprisdrøftelser mellom Sunnmøre og Romsdals Fiskesalgslag (Surofi)
og kjøpergruppen, representert av FHL
og NSL, førte ikke til enighet på de
viktigste fiskeslagene. Kjøpergruppen
påpekte at markedet for norsk fisk
preges av kriser og dermed stor usikkerhet. Årets kvoteøkning for torsk
med 25 % vil meget sannsynlig også
bidra til en ubalanse mellom tilbud og
etterspørsel.
100.000 arbeidsplasser av
laksen n Så mange som 100.000
arbeidere i utlandet kan takke norsk
lakseekport for at de har en jobb å gå
til.
Som kjent har norsk ubearbeidet
laks tollfri adgang til EU. Det har ikke
bearbeidet laks. En beregning Kystmagasinet har gjort viser at så mye som
100.000 årsverk innen foredling av laks
sendes ut av Norge hvert år.
Polen var i fjor tredje største marked for norsk fisk. Men landet har et
lite fiskeforbruk, og det aller meste av
fisken som eksporteres til Polen blir
videreforedlet og reeksportert. Laks er
det dominerende fiskeslaget.
Eksporten til Polen økte fra 2011 til
Surofi valgte likevel å fastsette nye
minstepriser for torsk, sei, hyse og lyr i
tråd med deres siste tilbud. Minstepris
for torsk i alle sorteringer ligger nå
1,50 kroner over Norges Råfisklagets
minstepriser.
Heller ikke i forhandlinger med
Vest-Norges Fiskesalgslag (VNF) og
kjøperorganisasjonene i Måløy ble det
oppnådd enighet om minstepris for
torsk. Fiskesalgslaget valgte å fastsette
Sjømatnytt
sjømatnytt • nr 1
torskepriser på samme nivå som i
Møre og Romsdal. Alle andre fiskepriser oppnådde enighet.
Genmodifisert laks på
vei? n Selskapet AquaBounty i USA
har laget en genmodifisert laks som
når markedsstørrelse på halve tida.
Med hovedkontor i Boston og anlegg
i Canada har genteknologi-selskapet
AquaBounty laget en genmodifisert
hybrid av atlantisk laks. Metoden er nå
oppe til godkjenning hos myndighetene
i USA.
Selskapet karakteriserer denne
genmodifiserte organismen, GMO'en,
som har fått satt inn et spesielt voksegen, som bærekraftig. GMO-laksen er
gjort steril og kan dermed ikke spre
sine gener. Om laksen blir tillatt, blir
dette det aller første genmodifiserte
dyret vi kan få på vår middagstallerken. På grønnsaksfronten er GMOmaten allerede innført for lengst ute i
Europa og verden.
Men det norske Utviklingsfondet
er ikke med på denne hyggelige beskrivelsen av oppfinnelsen.
I en rapport fra Utviklingsfondet
hevdes det at vurderingene som er
gjort av helserisikoen ved denne fisken, er for dårlig. Rapporten mener
også at mye av GMO-fisken lider på
grunn av misdannelser.
- Laksen er genmodifisert til å vokse fortere, og selskapet påstår derfor at
fisken vil bidra til å mette en sulten verden. Det er frekt av GMO-industrien i å
skyve verdens fattige foran seg. Denne
laksen er et skoleeksempel på hvorfor
genmodifisering er et blindspor å satse
på for å brødfø verden, sier rådgiver
Bell Batta Torheim i Utviklingsfondet.
- Genmodifiseringen av laks er
dyreplageri ved at GMO-laks i langt
større grad er deformert og har helseproblem. Dessuten er det helt unødvendig å forbedre vekstraten. Det
viktigste i fiskeavl, som annen dyreavl,
er fokus på å få friske dyr, god kvalitet
på kjøttet og dyrevelferd.
Dessuten advarer Utviklingsfondet om at GMO-laksen er en alvorlig
trussel mot villaksen ved en eventuell
rømming. Anslagsvis bare 95 prosent
av GMO-rognen som produseres, vil
være sterile.
Vi vet det er sunt, men
velger likevel ikke fisk
n Den nye rapporten «Utviklingen i
norsk kosthold 2012» viser at nordmenn spiser mindre fisk enn vi burde.
- Vi ser dessverre også at forbruket av
fisk ikke har økt slik man ønsker. Det
hadde vært en fordel om forbruket av
fisk økte i stedet for forbruket av kjøtt,
sier fungerende assisterende direktør i
Helsedirektoratet, Knut-Inge Klepp.
Rapporten forteller at forbruket av
kjøtt har økt betydelig over lengre tid.
I perioden fra 2010 til 2011 økte kjøttforbruket fra 74 til 75 kilo per person.
Forbruket av smør og fløte har økt
de siste årene. Samtidig velger folk i
større grad fete ostetyper.
Rapporten viser også at det skjer en
positiv utvikling i forhold til inntak av
frukt og grønt.
- Inntaket av grønnsaker har økt
med hele 2 kilo per person fra 2010
til 2011. Dette er en gledelig utvikling
som gir helsegevinst på sikt. Frukt, bær
og grønnsaker er viktige i kostholdet
fordi de kan bidra med å forebygge en
del typer kreft, hjerte- og karsykdommer, forteller Klepp.
Norge har deltatt aktivt i arbeidet
for å få medlemslandene i WHO til å bli
enige om en global plan for reduksjon
i dødelighet fra hjerte- og karsykdommer, kreft, fedme og diabetes.
- Kosthold utgjør en viktig del av
dette arbeidet. De nasjonale kostrådene
anbefaler at man begrenser inntaket av
mettet fett og salt og øker inntaket av
fisk, grove kornvarer, frukt og grønn-
saker. Dette skal bidra til å forebygge
kroniske sykdommer i befolkningen
og rådene bygger på omfattende forskning. Flertallet i befolkningen vet hva
som er sunt å spise, men det er allikevel
et mål at flere skal gjøre de sunne valgene i hverdagen. Vi er derfor opptatt
av å formidle at små grep i kosthold og
fysisk aktivitet kan gjøre stor forskjell
for helsen, sier Klepp.
Sushi danser gjennom
verden n Sjømatrådet har lenge
fortalt norske forbrukere at det er
lekende lett å lage sushi. Nå demonstreres det også på film, med stor suksess.
På nyåret la markedssjef Ragnhild
Dahle Heen i Norges sjømatråd inn tre
filmer – laksenigiri, laksesashimi og
rekemaki – på YouTube. Filmene viser
hvordan gruppen The Human Sushi
tolker Godfisks sushioppskrifter som
dans.
Målet var at 220.000 skulle se og la
seg inspirere av filmene de neste månedene. To uker etter har 400.000 sett
dem, svært mange av dem har også delt
filmene med sine venner via Facebook.
– Dette er over forventning, men
jeg gleder meg ikke over tallene isolert
sett. Enda bedre er det at disse filmene
skaper mye god prat rundt sushi, og
dermed kan være med på å senke terskelen for å lage sushi selv, sier Dahle
Heen.
Sushidansene er blitt populære også
langt utover Norges grenser. Spesielt
gledelig for Sjømatrådet er suksessen
filmene gjør i sushiens hjemland Japan.
Omtrent like mange japanere som nordmenn har sett filmene de to siste ukene,
mens USA er nummer tre på lista.
– Jeg tviler kanskje på at dansene
vil bli like store globalt som sushi med
norsk laks. På den andre siden er det
30 år siden vi introduserte fersk norsk
laks på sushi i Japan, og nå er det
sushi og norsk laks uløselig forbundet
både i Japan og verden for øvrig. Så vi
får bare vente og se, sier Sjømatrådets
fiskeriutsending Henrik V. Andersen i
Japan.
norsk sjømat 1-2013
57
Bransjeregister
totalleverandør
Produsent og leverandør av alt
innen fisk og skalldyr.
totalleverandør
tilsetningsstoffer
Mobil: 41 61 45 55
Fax: 776 31711 - E-post: [email protected]
Totalleverandør av fisk og skalldyr.
Alt i fisk og skalldyr
Alt innenfor fisk og fiskemat
TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER
Tel. 75 05 90 50
Fax 75 05 90 55
E-post: [email protected]
www.salt.no
MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø
Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: [email protected]
Alt innenfor fisk og fiskemat
Tlf. 55 33 24 00
Fax 55 33 24 44
REVOLUSJONERENDE
PRODUKTER FOR
NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
Grønnegt. 24 – 2317 Hamar
Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49
Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09
[email protected]
Alt i sjømat,
vilt og
spesialiteter
Tlf. 02028
Fax 38 12 24 42
www.fiskeeksperten.no
Gjendemsjø Fisk AS
P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg
Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no
laboratorietjenester
Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser
innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte.
Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no
VI KAN MATVARETRYGGHET!
Akershusstranda 1, 0150 Oslo
Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99
Økt kompetanse gjennom
praktisk tilnærming!
kjøle- og fryselagringstjenester
Fryselager/logistikklager
sentralt på Vestlandet
.
Kvalitet og mattrygghet!
Sikker MAT AS • Tlf. 920 23 140, 994 16 959
[email protected] • www.sikker-mat.no
58 norsk sjømat 1-2013
Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer
og emballasje til fiskeindustrien.
Gode råvarer fortjener ABC-produkter.
Analysetjenester for havbruk og fiskerinæringen
Eurofins Food & Agro Testing Norway
Møllebakken 50
Tel 09450
1538 Moss
[email protected] | www.eurofins.no
Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri,
fiskematkjøkken og alt innen skalldyr.
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo
Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34
www.worldpac.no
Jovegen 67, 5514 Haugesund
Tlf.: 52 71 48 41
E-post:[email protected]
www.permanor.no
Bransjeregister
fiskemat
reker, skalldyr
og skjell
annet
Vi dekker ditt bemanningsbehov!
Tlf 45 000 900 – email: [email protected]
www.db-partner.no
Kjenner du dine konkurrenters
suksess oppskrift?
Fremgangsrike bedrifter i fiske industrien
over hele verden setter sin lit til CSB System
t
Er din bedrift opptat
av trygg mat?
7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418
www.seashell.no • [email protected]
Sjømat og landmat
sildeprodukter
H.J. KYVIK A/S
Ferdigmat AS • Holmen 6, 4842 Arendal
Tlf 37 01 51 66 • Faks 37 01 51 55 • Epost: [email protected]
laks og
ørret
TILVIRKNING OG EKSPORT
AV ALLE TYPER SILD OG
SILDEDELIKATESSER
Kontakt oss for
mer info om
kvalitetsledelse og
digital sporbarhet!
Xworks as
PO.Box 308, 1387 ASKER
Tlf: 926 60 390, [email protected]
www.csb-system.com
WWW.CSB-SYSTEM.
COM
Hvitfisk & Skalldyr
WWW.CSB-SYSTEM.COM
WWW.CSB-SYSTEM.CO
WWW.CSB-SYSTEM.CO
utdanning
Postboks 134
NO-5501 Haugesund
CSB_Fish_01_2011.indd 2
Tel. 52 73 34 00
Fax 52 73 34 01
27.01.2011 13:09:17
NORSK SJØMATSKOLE
Skaganeset, 5382 Skogsvåg
Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506
Url.: www.sekkingstad.no
E-mail: [email protected]
Laks og blåskjell
salMUS AS
8890 Leirfjord • Tlf 75050200 • Fax 75050201
www.salmus.no • [email protected]
• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken
• Kursmateriell for opplæring
av ansatte i fiskedisken
NSL
Se www.nsl.no
norsk sjømat 1-2013
59
Avsender:
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Postboks 639 Sentrum
7406 Trondheim