Transcript Treklang 4
Menighetsblad for Feda, Kvinesdal og Fjotland - Nr. 4 Oktober 2011 - 52. årgang Foto: Per Sverre Kvinlaug FJOTLAND KYRKJE 175 ÅR KNABEL KAPELL 75 ÅR NETLANDSNES KAPELL 125 ÅR I Fjotland vil tre jubileer bli feira nå i haust. Likevel ser ikkje ky rkjelyden berre tilbake på tider som var. Det er ein levande ky rkjelyd som ser framover. Biletet er henta frå ei ky rkjesamling på bygdetunet i Fjotland. Meir om jubileet på side 8-20 og siste side. GRATULERER! Gunnar Trægde Pedersen 2 Jeg sitter og skriver på en invitasjon til biskop Olav Skjevesland. I anledning kyrkjejubileet på Fjotland vil Biskopen delta under jubileumshelgen i oktober, og slik stille seg i rekken av glade gratulanter. For det er mange av oss som med glede vil gratulere. For det er mye glede forbundet med dette kyrkjejubileet: Sjelden har vi sett et mer vitalt og vakkert trekløver feires sammen! Det er en glede å konstantere at det er tre meget livskraftige jubilanter! Ikke sjelden fylles husene av barn, unge og voksne som søker Guds nærhet og hverandres fellesskap. En raus folkekirke hvor bygda samles på de store merkedagene i livet, men også hvor vi kan samles helt vanlig søndagene. Kirkehusene har slik rommet glede og sorg, fest, høytid og hverdag i flere generasjoner. Vi er mange som er glad i disse husene. Vi har opplevd viktige stunder i livet her, og mange gode minner er skapt i tilknytning til disse stedene. Fjotland sokneråd og gudstjenesteutvalg har denne perioden vært preget av mye latter og glede – en smittende positivitet som gjør at det er et meget godt arbeidslag som legger føringer for menighetens arbeid og samlinger. En gang vi gjerne ville ha et arrangement som var på grensen av hva menighetskassen kunne klare å bære økonomisk, konkluderte rådet tilslutt med slagordet: “nå fer det bera eller brista” En slik gjeng kan man ikke annet enn å bli glad i! Fjotland er det stedet hvor antall kirkegjengere har økt mest i Listerregionen de siste årene. Det er vi glade for! Mange gode krefter trekker sammen, og vi setter Min tro FRA PR ESTENS PEN N pris på å være en menighet som har et godt samarbeid med bedehusene rundt, og med alle barnelag, kor og søndagsskoler. Fjotland sokn er på mange måter en menighet i utvikling og bevegelse. Vi begynner med Fjotland kyrkje som er eldst: Her vil det i løpet av høsten komme på plass nytt varmesystem som vi vil ha stor glede av på kalde vinterdager. Det monteres et moderne AV-opplegg med blant annet nytt lydanlegg og to bildefremvisere. Vi får på plass tre sett kyrkjetekstiler i forbindelse med jubileet. Disse vil være i bruk og glede Fjotlendingen hver søndag i mange, mange år fremover. ”Ungdommen” Knaben kapell er et av Agder og Telemarks bispedømmes satsingsområder som turistmål. Dette medfører ekstra ressurser til å møte fjellfolket med et godt og variert tilbud. Kapellet har i forbindelse med jubileet fått nye vinduer og nytt kjøkken. Det er dessuten malt og pyntet både inni og utenfor. Så vakre Netlandsnes kapell. Her er det kommet på plass et helt nytt klokketårn som kaster glans over et allerede flott kirkebygg. Innvendig er det et nytt orgel som det vil strømme ut vakre toner av i mange år fremover. Alder til tross: I disse menighetene oppleves et trøkk og en glede som er få andre menigheter forunt å ha! I alle disse årene har byggene gitt fjotlendingen ly og høytid, fellesskap og livshjelp. Tre bygg til Guds ære! Kjære fjotlendinger: I oktober feirer vi! Gratulerer med jubileet for tre flotte kirkebygg – og gratulerer med en livskraftig kyrkjelyd! Gunnar Trægde Pedersen De nne gang ve d Ar vid Kristoffe rse n i samtale med Torhild Me land Denne gangen v il Ar vid for telle litt om sin tro. Eller som han noen ganger sier: Mangel på tro. Han har vokst opp like ved det gamle bedehuset på Øya, og det første spørsmålet blir da om dette har påvir ket ham på noen som helst måte. Han forteller at han gikk på søndagskolen til han var 14 år og at det var ganske nor malt i den tiden. Han legger til at han de siste årene fulgte sine småsøsken. På søndagskolen lærte han mange sanger som han husker fremdeles, en av dem er “Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn”. Da blir spørsmålet: Er Arvid et solskinnsbarn i dag? Det kommer jo an på hva man legger i ordet. Arvid liker fortsatt kristne sanger, men legger ikke skjul på at det nok er melodiene som fenger mest. Sangene vekker også gode minner fra barndommen. Når det gjelder spørsmålet om å ha en tro, blir han noe usikker, men han tror at det finnes mer mellom himmel og jord enn det man ser. Tr e k l a n g Menighetsbladet for Kvinesdal, Fjotland og Feda utgis av menighetsrådene. Ansvarlig for dette nummer av Treklang er Leiv Gunnar Skiftun (red), Torhild Meland, Arnold Omland og Merete Breimoen. Frivillige gaver gis over bankgiro: 3080.20.86314 Det skjer mange ting det er vanskelig å forstå, for eksempel at Gud er en kjærlig og rettferdig Gud - og så opplever mange så mye vondt. Et eksempel som kan nevnes er en tre år gammel gutt som Arvid var onkel til, druknet i en bekk. Er dette rettferdig? Det er så mye vondt og urettferdig i verden at det kan være vanskelig å tro på en god og kjærlig Gud. Arvid bruker mye av sin tid til å besøke syke og gamle, noe som gir ham mye og som også gleder menneskene han besøker. Her blir ofte sykdom, lidelse og død et naturlig samtaleemne og også troen på Gud. Arvid forteller at han ofte blir både rørt og berørt når man sitter og prater sammen om disse tingene. Han husker også tilbake da han som bestefar la seg godt tilbake i godstolen for en hvil og barnebarnet kryper tett inntil han og synger “Kjære Gud jeg har det godt”, og der etter sier: ”Sova godt bestefar!” Da blir spørsmålet fra meg helt til slutt: Er Arvid alene om sin tro - og om han kanskje har en sterkere tro enn han vet om sjøl. 3 Småplukk fra vårt fuglebrett Menighetene i bygda inviterer sammen med bedehusa til storsamling helgen 4.-6. november. Gjest utenfra er TV-pastoren Egil Svartdahl. Lørdag og søndag kveld er samlingen i Kvinesdalhallen. Noter dagene – og ta med venner og kjente og kom! Fellesmøter i Kvinesdalhallen Torsdag 27.10. blir en opplevelsesrik kveld i kulturhuset. Denne sang- og musikkvelden kommer: Flekkefjord Gospelkor som synger gospelsanger med en flott og frisk fremførelse. Tone Allis og Hans Egil Rødland kommer. De er jo et ektepar som alltid er fint å høre synge. Hilde Stakkeland skal ha kveldens andakt. Flekkefjord Gospelkor Det blir flere flotte konserter i Kvinesdal kirke i tiden framover. Merk dere dagene: 27.november: Konsert ved Schola Vocalis 01.desember: Hvite Lilje – Coming Home for Christmas 09.desember: Gospelkoret Shimmer sammen med Torstein Sødal, Maria Arredondo m.fl. 30.desember: Romjulskonsert Konserter framover Samtidig med valget av nye menighetsråd ble det også foretatt valg av noen medlemmer til Agder bispedømmeråd. De som ble valgt inn var Øivind Benestad, Jan Olav Olsen og Kjetil Drangsholt. Nytt bispedømmeråd Våre kontaktmisjonærer på Filippinene har blitt foreldre på ny. Elias Kai-An Myrene ble født 15.september. La oss om slutte familien Myrene i våre bønner. Og kanskje sende de en hilsen: [email protected] Elias er født Torsdag 24.11 blir det nytt sang- og musikkmøte på Kulturhuset. Da kommer Jan Ernst Gabrielsen fra Lyngdal sammen med sanggruppa Fyrlyset. I tillegg kommer Havdur, ei sanggruppe med mannfolk fra Reme i Lindesnes. kommune. Dette blir en “ramsalt” frisk kveld. Ramsalt sangmøte Kvinesdal menighetssenter inviterer til basar fredag 14.oktober kl. 19. Da vil det også trekkes på den loddboka som hyrden solgte lodd til under sauesjå – og som mange har tatt nummer på ved besøk på senteret. La oss fylle salen! Basar på Menighetssenteret En sang jeg er glad i DENNE GANGEN VED ANNE LISE EGELAND Da jeg ble spurt om å velge en sang jeg er glad i, var jeg ikke i tvil. Det måtte bare bli Lina Sandell sin sang ”Bred dina vida vingar.” Dette er en populær kveldssalme som hun skrev i 1860 og bearbeidet i 1865. Jeg er oppvokst i et Metodistkirkehjem i Stavanger. Gikk der på søndagsskole, ungdomsaktiviteter som kor, klubb og ikke minst var jeg speider i mange år. Jeg var dermed på mange leirer. Denne sangen sang vi ved leirbålet om kveldene før vi skulle legge oss i teltene, trygt og godt. Har derfor aldri glemt denne sangen. Alle dager, og spesielt dette siste året, har det vært godt å føle hans omsorg, hans vinger som har bredt seg over meg og gitt meg kraft og styrke. Hilsen Anne Lise Egeland Gaither-konserter Merk dere datoen 13.november. Denne søndagskvelden blir det stor Gaitherkonsert i Kvinesdal kirke – som åpning på en 10-dagers turne. Sangeren Logan Smith smeltet manges hjerter da han var i Kvinesdal ved sitt første Norgesbesøk. Nå blir han hovedtrekkplaster sammen med Aslak Gjennestad. Videre deltar Nashv ille Sound med Ove Frøytlog og Palmer Omdal i spissen - de er velkjent i distriktet fra før. Terje Sindland, som er primus motor for konsertene, gleder seg til at Kvinesdal på ny kan få en country-gospelkonsert, og håper på full kirke. 4 Bred dina vida v ingar. O Jesus, øver mig. Och låt mig st illa v ila i ve och val hos dig. Bliv du mitt alt i alla, Min visdom och mitt råd. Och låt mig alla dagar, Få leva blott av nåd. Førlåt mig alla sy nder Och två mig i ditt blod. Giv mig et heligt sinne, En vilja ny och god. Tag i din vård och hägnad, Oss alla, stora, små. Och låt i frid os s åter, Till nattens v ila gå. 5 Årets kvindøl ”Ei giga ntisk ære er blitt meg til del!” Dette sa sokneprest Leiv Gunnar Skiftun då han under sauesjå vart utnemnd til ”Årets kvindøl 2011”. Namn på fem gode kandidatar vart lagt ut til avstemming på nettstaden kvinesdal.no og i Kvinesdal Sparebank. I tillegg til Skiftun var det Rune Edvardsen, Jan Rob, Norway Rock og ”Fra hav til hei.” Skiftun har fått namnet sitt hogge i ei steinhelle som skal liggje utanfor banken – og fekk ein sjekk på kr. 10.000 som han skulle gi vidare til eit godt formål. Ikkje uventa gav han dette til Kvinesdal Menighetssenter, der pengene skal brukast til frokost for rusbrukarar – og til bruk for utviding av diakonstillinga til full stilling. Treklang gratulerer. Menighetsbygget på Feda er tatt i bruk Allerede før taksperrene var på plass i det nye bede/ menighetshuset på Feda er, ble huset tatt i bruk. Bjørn Frestad, som har tatt bildet, opplyser at noe arbeid måtte utsettes slik at fugleparet kunne få mate sine barn i fred Han ser også en fin symboleffekt ved at reiret ble plassert i nybygget. Det er et av menighetens største mål at “den yngre generasjonen” skal finne seg vel tilrette i dette huset. Nå var de utålmodige for å få tatt det i bruk. “Okkupantene” er nå fløyet ut av sitt rede, men til sommeren tilbys betraktelig forbedrete lokaler slik at vi alle, i både yngre og eldre aldersgrupper, kan ta huset i bruk på en permanent basis. Nybygget reiser seg Det nye menighets- og bedehuset på Feda reiser seg raskt, og ruver nå godt ved siden av Feda kirke. Over 4 millioner kroner er nå samlet inn til byggingen, men det trengs fortsatt mye midler til 6 fullføring av huset. Menighetsråd og økonomikomite er takknemlig for store og mindre bidrag til konto 3030.33.96493. De håper også på flere faste givere som binder seg til månedlige gaver til å drifte huset i år som kommer. KIRKEVALGET Samtidig med valget av ny tt kommunesty re gikk medlemmene av Den nors ke Kirke t il valg av nye menighetsråd. Valgdeltakelsen ble totalt litt høyere enn ved forrige valg. I Kvines dal sokn ble det avgitt 327 stemmer – tilsvarende 11% av medlemmene. I Feda sokn brukte 105 pers oner sin stemmerett. Dette er 23% av de med s temmerett. I F jotland deltok 131 personer i kirkevalget. Dette gir en frammøteprosent på 28. De nye menighetsråda overtar ansvaret fra 1. november. Vi v il ønske de valgte til ly kke som menighetens valgte lederskap. F jotland sokneråd 2011-2015 Marit Homme Ellinor Stakkeland Signe Brith Breimoen Elise Orre Tom Arnold Lindefjeld Hilde Kristine Narvestad Varamedlemmer: 1. June Bergeslien 2. May Britt T. Netland Feda menighetsråd 2011-2015 Kari Mathilde Netland Åse Tønnessen Sæbø Torbjørg Elisabeth Liavåg Eikeland Anne Janet Rygh Bjørneli Helge Larsen Nygård Mariann Rygh Kvinlaug Varamedlemmer: 1. Robert J. Van Den Hooven 2. Tommy Egeland 3. Christa Van Den Hooven 4. Inger Johanne Pedersen Kv inesdal menighetsråd 2011-2015 Åse Paulsen Skiftun Kristin Edland Aamodt Solveig Stokkeland Odd Terje Breimoen Steinar Ness Sigfrid Nordhelle Preben Grøtteland Espen Isaksen Berg Varamedlemmer: 1. Torhild Meland 2. Sigbjørn Risnes 3. Ann-Kristin Røyseland 4. Tone Kvinlog Beckstrøm 5. Aud Laila Haugland Velkommen til de nye menighetsråda! 7 Fjotland kyrkje 175 år FJOTLAND KYRKJE 175 ÅR KNABEL KAPELL 75 ÅR NETLANDSNES KAPELL 125 ÅR Av Arnold Omla nd 6. mai 1836 var ein stor dag i Fjotland. Då blei den nye kyrkja innvia. Det er 175 år sidan. Kyrkjejubileet i Fjotland er derfor ei begivenhet som blir markert dette året. Men som rimeleg er, har nok 100 årsjubileet i 1936 og 150 årsjubileet i 1986 fått større oppmerksomhet. Då kyrkja var 100 år i 1936 blei det gjennomført eit stort restaureringsarbeid, og det blei gjort mye med kyrkja innvendig. Då blei den gamle malinga flekka av og ny maling lagt på. Mye frå den gamle ky rkja Samtidig blei det som fantest av innredning frå den gamle kyrkja sett opp att. Dei vakre dørene inn til benkeradene og stolbardene er frå det gamle bygget. Dei gir kyrkjeromet eit spesielt preg som manar til høgtid når ein går opp kyrkjegolvet. Johan Jerstad skriv i bygdeboka for Fjotland at det var mye utskjæring i den gamle kyrkja, særleg på stolane. Det meste var skore i den stilen dei kallar Stavanger renessanse, ein roleg og erværdig stil med storslåtte og godt tilmålte krullar. Det er elles mye frå den gamle kyrkja som blei flytta over til den nye. Det finnest ein kjerringstol og ein brudestol frå 1687. Når ein går opp kyrkjegolvet, legg ein straks merke til prekestolane som er festa til veggen i koret. Det er jo ikkje vanleg med to prekestolar i kyrkjene. Då dei bygde ny prekestol, tok dei vare på den gamle og sette han til venstre for å få symmetri i koret. Lysekrona er også frå den gamle kyrkja. Ho er nemnt i 1782. Lysestakane og dåpsfatet er også frå den kyrkja som stod tidlegere. Den første kyrkja Den første kyrkja i Fjotland blei bygd i 1670. Då ho blei reven i 1835, var ho bare 165 år gammal. Det skulle ikkje vera noen alder for eit slikt byggverk. Dei som arbeidde på den nye kyrkja har fortalt at dei kutta opp det gamle tømmeret og kløyvde spon av det. Heile sponen på tårnet blei laga av tømmeret frå den gamle kyrkja. Det skulle tyde på at trevirket ikkje var så forfalle at huset måtte rivast av den grunn. Grunnen var vel at ho var for liten. Ho var bygd i ei tid då bygda hadde omtrent 400 menneske, og nå var folketalet kome opp i mest 1000. 8 Jubileumsbok i 1986 Til 150 årsjubileet i 1986 gav Tor Veggeland ut boka ”Fjotland si kyrkja i 316 år 1670 – 1986” Saman med bygdeboka til Johan Jerstad, gir denne jubileumsboka god informasjon både om den gamle og den nye kyrkja. I boka skriv han at det var sokneprest Mûller som skaffa det første orgelet. Han spelte sjølv både før og etter prekenen. Orgelet stod framme ved alterringen omtrent der døypefonten står nå. Det var Smith-Øvland som fekk orgelet heist opp på galleriet. Han passa på ein dag det var kommunestyremøte og fekk representantane med på flyttinga. Då kyrkja fekk nytt orgel i 1972, havna det gamle orgelet på Kvinlog skule. Der har det sikkert også gjort nytte for seg. Fjotland har hatt mange dyktige organistar som utan tvil har bidratt med å utvikla det gode sang- og musikkmiljøet som Fjotland er kjend for. Pr aktbygning Fjotland kyrkje viser seg i dag som ein godt vedlikehalden praktbygning. I ein eigen artikkel omtaler Treklang arbeid som har vore gjort etter forrige jubileum. Samtidig er det eit bygg som er i aktivt bruk for ein kyrkjelyd som er meir livskraftig enn noen gang. Det nye annekset med møterom gir mulighet for mange aktivitetar. Eit fint tilskot til inventaret i kyrkja er skipet som Tor og Astrid Spilling overrakte som gave i 2009. Skipet blei lagt merke til då eg i sommer hadde omvisning for ei gruppe som var på familietreff i Kvinesdal. Det var noen amerikanarar i gruppa, og eg fekk spørsmål om kvifor det brukte å vera slike skip i kyrkjene. Det var ei god anledning til å fortelja om skipet og om symbolikken det står for. 9 FJOTLAND KYRKJE 175 ÅR KNABEL KAPELL 75 ÅR NETLANDSNES KAPELL 125 ÅR Kapellet på Netlandsnes 125 år Av Arnold Omla nd Kapellet blei vigsla den 13.oktober 1886. Jacob Sverdrup Smitt var biskop. Han ville koma og innvia kapellet. Men på den tida var reisa frå Kristiansand til Netland ei lang og strabasiøs handling. I brev til prosten skriv han at han tar båten frå Kristiansand til Flekkefjord. Derifrå reknar han med å ha følge med prosten til Fjotland. Han trur det er ei god dagsreise. Det var heller ikkje lett å koma frå Flekkefjord til Netland. Dalevegen opp Vesterdalen hadde ikkje kome lenger enn til Engedal, og Lindlandsbrua var neppe tenkt på. Heimreisa til bispen gjekk om Mandal. Det er Tor Veggeland som skriv dette i jubileumsboka Fjotland kyrkje i 316 år som blei gitt ut i 1986 ved kyrkjejubilea for kyr- kjene i Fjotland det året. Han fortel vidare at det må ha vore tale om at vigslinga blei seint på året. Bispen meinte det ikkje gjorde noe. Men i eit brev frå biskopen til departementet der han innberettar at kapellet er innvigd, skriv han: ”Indvielsen udførtes i overensstemmelse med de gjældende rituelle Forskrifter og var der, tiltrods for det forfærdelige uveir, som indtraff den nævnte Dag, tilstede en så stor Menighetsforsamling, som Kappellet nogenlunde rummet.” Det var altså eit forrykande uver den dagen. Men mange folk var samla. Ein av dei som var der kunne seinare sitera frå biskopen sin tale:” Hammerslagene har forstummet, arbeiderne er farne, men huset står ferdig for å ta imot menigheten.” Marcelius Førland sitt alterbilde fra 1936 viser den oppstandne Jesus på stranda. Det er kvardags-slitarar som møter Meisteren. Gravplassen kom først Bakgrunnen for å byggja kapellet var ønsket om å få eigen gravplass på Netland. Det var store vanskar med å få dei døde fram til gravplassen ved Fjotland kyrkje. Kyrkjevegen gjekk frå Knaben om Neset – Moland – Solli – Egeland – Harbakk til Fjotland. Det var ikkje ordentleg veg på denne strekninga. Om vinteren var det ei råd med hest og snøføre, men om sommaren var det verre. Då måtte dei enten bera, kløvja eller kjøra med slede på bar mark. Forholda var slik at noe måtte gjerast. På eit kommunestyremøte 13. februar 1854 mellom Eiken, Hægebostad og Kvinesdal (Fjotland og Kvinesdal var då ein kommune), blei det vedtatt å føreslå overfor departementet at Fjotland skulle bli eige prestegjeld. Same året kom Stortinget med ein resolusjon om at Fjotland blei eige prestegjeld, og at dei øvre gardane i kommunen skulle få ein vigd gravplass på 10 Netlandsnes frå 1.januar 1858. Det blei likevel ikkje gravplass før i 1886, og han blei vigsla saman med kapellet. Sidan Stortinget hadde lova eigen gravplass, var det naturleg å ta opp spørsmålet om å byggja kapell. Den 10.september 1884 skriv Kyrkjestatsråden eit brev der han ”nådigst” gir lov til å byggja kapell på garden Netland. Brevet er underteikna E.Blix. Det er den kjende salmediktaren Elias Blix frå Nordland som var statsråd. Altartavla Til 50-årsjubileet i 1936 gav Fjotland kommune ny altartavle som gave til kapellet. Altartavla er måla av Marcelius Førland. Trygve Eftestøl tykte det høvde med ein ramme rundt altartavla. Han laga ein av russisk eik og skar ut rankeornament og stiliserte blomar. Ved foten av rammen skar han ut bibelordet som stod på den første altartavla i kapellet: ”Salige ere de som høre Guds ord og bevare det”. Gaver til kapellet Folk i Fjotland har sett pris på kapellet og har opp gjennom åra gitt mange gaver. Lysekrona fekk kapellet i 1971. Ho er av messing og har 18 lys. Det var ein gave frå Per, Tor og Karen Tonette Håland. Kapellet hadde ikkje døypefat. Jakob J Knaben hamra ut eit av ei tynn kopperplate og gav til kapellet. Og i 1936 fekk kapellet ei sølvkanne til å ha dåpsvatnet i. Det var frå helselaget. For å få orgel til kapellet sette kona til direktør Blekum på Knaben gruver i gang ei pengeinnsamling. Det blei så mange pengar at ein kunne kjøpa eit brukt orgel i Stavanger. Det var ein lærar Eielsen som stod for innkjøpet, og han kom sjølv til kapellet med det og spelte på første gudstenesta. Tor Veggeland skriv at folk var veldig godt fornøyd. Orgelet var i bruk i kapellet til i slutten på 1960 talet. Kapellan Paul Gerhard Birkeland la då fram eit tilbod på eit elektronisk orgel som soknerådet godtok. Det gamle orgelet blei gitt til Risnes Den enkle døypefonten har for mange vore begynnelsen til et rikt gudsliv. bedehus. I jubileumsåret har Netlandsnes kapell ennå ein gong fått nytt orgel. Vedlikehald og fornying Alt til jubileet i 1936 var det nødvendig med ganske mye vedlikehald og fornying.. Soknerådet drøfta kva som måtte gjerast for å få kapellet i ”vyrdeleg” stand til 50 års høgtida. Trygve Eftestøl tok på seg å vera ansvarleg for at arbeidet som soknerådet bestemte, blei gjort. Og det var ikkje lite som skulle gjerast. Alteret blei reparert. Heile kapellet blei målt innvendig. Det var det Tobias Norås som gjorde. Golvet i klokkehuset blei reparert. Det blei kjøpt inne nye vindauge. Då måtte ein byggja om, for dei nye vindauga var mindre enn dei gamle og blei flytta høgare opp på veggen. Det blei bygd sakristi, og altarringen blei gjort større. Heile huset hadde sige og flakna så ein kunne sjå gjennom golvet i midtgangen. Det måtte jekkast opp og pressast saman for å retta opp flakninga. Det blei gjort med to solide jernstenger. Så blei det støypt mur under huset, for det stod bare på handsteinar. Prekestolen var svært høg og stod 80 cm lenger framme på golvet. Han blei flytta opp i koret og gjort lågare. ”Som ein ser vart det gjort mykje, men soknerådet hadde ein flink mann til å stå for arbeidet”, skriv Tor Veggeland og viser her til Trygve Eftestøl. Opp gjennom åra har kapellet blitt tatt godt vare på og viser seg i dette jubileumsåret som eit velstelt og pent bygg med ein velhalden kyrkjegard, noe me omtaler i eigen artikkel etter ein samtale med kyrkjeverje Terje Sindland. 11 FJOTLAND KYRKJE 175 ÅR KNABEL KAPELL 75 ÅR NETLANDSNES KAPELL 125 ÅR Knaben kapell 75 år Av Torhild Mela nd Som kjent jubilerer også Knaben kapell i høst. 75 år er ingen alder, men det er ikke mange 75-åringer som kan måle seg med denne. Sjøl har jeg mange ganger hatt gleden av å besøke Knaben. Noen av gangene har dette vært sammen med Bjørn Eie som har store kunnskaper om stedet. Han forteller at det lille kirkebygget har hatt stor betydning for Knaben og folkene som bodde der. Kapellet har vært et viktig samlingssted i både sorg og glede, fortalte han og la til at kapellet har hatt en enorm betydning for både store og små, unge og eldre. adspredelse etter hardt fysisk arbeid, kom snart en del sammen til kristne møter. Disse lånte ofte matsalen i Vaskeribrakka eller Gruvebrakka, etter at dagens måltider var unnagjort. Etter hvert ble behovet større og da det kom omreisende predikanter og man ventet flere folk på møtene, leide man forsamlingshuset ”Grubeheimen” av “Selskapelig forening”. trengte et “kirkekapell”. Huset ville da ha en samlende funksjon. Han mente også at i og med at flere familier var flyttet til stedet kunne det også være behov for et hus som var innviet til kirkelige handlinger som barnedåp, konfirmasjon etc. Et bygg ble reist rundt 1930. Blekum la saken fram for for hovedstyret i A/S Knaben Molybdængruber. De gikk med på å kjøpe huset og innrede de til kapell. To trofaste bidragsytere til “Syng med oss”. Fra venstre Jane Marie Eide og Bente Brogeland. Litt historikk Gjennom hele driftsperioden til Knaben Molybdængruber hadde kristenlivet en klar plass. Sjøl om fritiden til å begynne med mest var preget av behovet for Behov for bedehus meldte seg Etter en vekkelse i 1934 ble behovet for ett eget bedehus større og Knaben Indremisjon, som da var dannet, tenkte å kjøpe “Grubeheimen”, men direktør Blekum, var også på dette området en fremsynt mann. Han mente at Knaben Kapellet innv iet James Maroni, som da var biskop, reiste opp til Knaben 4.mai, etter å ha deltatt på kirkejubileum i Fjotland. Biskopen tok huset i øyensyn og mente det egnet seg greit til kapell, men man måtte utvide tre meter østover til et korparti. Arbeidet ble gjort og Kirkedepartementet ga i brev av 5. oktober samme år tillatelse til å innvie bygget til kirkebruk. Etter samråd med biskop James Maroni ble innvielsesdatoen satt til 11. oktober 1936. Det var en fin høstdag, og folk hadde ingen vanskeligheter med å ta veien opp til Knaben. Kapellet var snart fullt, og benker måtte settes langs midtgangen. Dermed hadde Knaben fått sitt kapell som i år kan feire 75-årsjubileum. Fritt etter “Glimt fra kristenlivet på Knaben 1936 – 1973,” utlånt av Ole Z Torkildsen, som også har sendt oss bilder. Søndagsskolen på Knaben 1957. Konfirmasjon 1962. Slik så kapellet ut ved åpningen i 1936. Kapellet på 1980-tallet med ny kledning. 12 13 FJOTLAND KYRKJE 175 ÅR KNABEL KAPELL 75 ÅR Gode minner frå Fjotland Vi ha r sna kka med tre frå Fjotla nd om kva Fjotla nd kyrkje ha r betydd for dei og om dei ha r eit særskilt minne frå kyrkja NETLANDSNES KAPELL 125 ÅR Nær ved å sv ime av - For meg har Fjotland kyrkje hatt stor betydning opp gjennom åra. Her er eg døypt og konfirmert, her har eg delteke i bryllaup og gravferder, konsertar og mykje anna. Eg har mange gode minner heilt frå barndomen av. Dette fortel Tønnes Kv inlaug frå Engedal. Veldig mange av mi slekt har vore knytt til kyrkja opp gjennom tida på ymse vis. Det eldste beviset på det er at initialane til min tipp-tippoldefar står på eit av stolbara lengst framme i kyrkja: T A S R, Tore Asbjørnson Risøyne. Han døyde 1820. Rett nok er dette frå den fyrste kyrkja, men det syner dei lange linjene frå før og til nå. Tønnes Kvinlaug 14 Kyrkjelyden har og vore velsigna med mange gode prester som har forkynt evangeliet opp gjennom tidene. Nokre av dei har og delteke aktivt i vekkingstider. Kyrkjas interiør er etter min smak det finaste av Kvinesdal sine kyrkjer og kapell. Med andre ord: Eg er glad i denne kyrkja! slår Tønnes fast. Er det eit minne du ha r lyst til å trekke fra m? Eg har mange minner frå kyrkja. Men kanskje er det eit spesielt som eg minnest frå siste halvdel av 1950 åra. Det var ei høgtidsgudsteneste i påska. I den tida skulle ein stå oppe mens presten leste den lange langfredagsteksta. I kyrkja var det varmt og eg var vel ikkje heilt ferdig med ein influensa. Då me hadde stått ei heil stund, kjende eg at eg ville svima. Eg byrja vel å svaia litt så bror min som stod ved sida av meg, la vel merke til dette og eg fekk sett meg ned på benken. Det gjekk bra denne gongen, men det er godt at det er slutt på å stå oppe under heile den lange teksta, seier Tønnes Kvinlaug. Gode minner frå t ida i soknerådet Då eg kom med i soknerådet i midten av åttitalet og framover til tidleg på Agnes Eiesland nittitalet i to periodar, blei det starten til ei ny interesse for kyrkja for meg. Det var så greitt og givande å vere med, og eg har mange gode minner frå denne tida, seier Agnes Eies land. Agnes er 82 år og bur på Eiesland i lag med mannen sin Jakob B. Eiesland. Ho har mange god minne frå kyrkja, men ho vil særlig trekke fram dette: Når vi hadde soknerådsmøte, var vi mye rundt i heimane. Ofte var vi prestegarden hos Astrid og Tor Spilling, då minnest eg godt at Tor alltid ville avslutte kvelden med å synge det fine verset ”Bred dina vida vingar” Det synest eg var flott, minnest Agnes. Saligheten er oss nær Fjotland kirke er så flott. Alt er laget av bygdefolk som var kunstnere. Du kan se det i de flotte utskjæringene og de vakre fargene med rødt og gull at dette ikke var et hverdagsbygg. Når vi kom hjem fra tur til Østlandet var det alltid så fint å se den nydelige kirken som lå der ved Fjotlandsvannet. Astrid Spilling var prestekone i Fjotland i mange år. Nå bor hun og mannen Tor i Hamrebakkene, men med mange gode minner fra årene i Fjotland. Jeg husker i fra nyttårsdagen i 1978 eller 79. Tor som var prest diskuterte med klokkeren Einar Kvelland om hvor mange som ville komme til kirke. Det hadde vært veldig glatt i Fjotland i jula og om natta hadde det kommet et fint snølag. Tor trodde nå helst det ikke ville komme mer enn 14, i høyden 17-18. Klokkeren var enig i det, og mente de skulle være fornøyd med 14. Men den dagen tok de to pessimistiske karene feil. For da Tor spurte kirketjeneren litt senere hvor mange som var kommet, fikk han høre 36-37. Dette måtte Tor kommentere i starten av gudstjenesten. Folk lo godt, og det ble en flott nyttårsdagsgudstjeneste som ble innledet med salmen ”Saligheten er oss nær”. Per Øistein Rogsta d Tor og Astrid Spilling 15 FJOTLAND KYRKJE 175 ÅR KNABEL KAPELL 75 ÅR NETLANDSNES KAPELL 125 ÅR Tre kyrkjejubileum – mykje skjer Av Arnold Omland Alle kyrkjebygga i Fjotland har jubileum dette året. Fjotland kyrkje er 175 år. Netlandsnes kapell feirer 125 år, og Knaben kapell 75 år. I eigne artiklar har Treklang omtalt bygga ut frå boka som Tor Veggeland gav ut til det forrige jubileet. Men mye har hendt dei siste 25 åra. For å få eit oversyn over det har Treklang hatt ein samtale med kyrkjeverje Terje Sindland, der han fortel om arbeid som har blitt gjort i denne perioden. Terje Sindland har vore kyrkjeverje i Kvinesdal i 21 år og er derfor den i bygda som har vore tettast innpå det som har skjedd i desse åra. Fjotland Kyrkje Det har vore gjennomført mange store tiltak på kyrkjebygget og kyrkjegarden. Servicebygget Servicebygget blei bygd midt på 1990 talet. Utgangspunktet var reiskapshus og kontor for presten. Det blei eit ledig areal som Gunnar Trægde Pedersen, Marit Homme og Terje Sindland er sentrale personar under kyrkjejubileet i Fjotland. 16 ikkje var brukt. Og då prestekontoret i Fjotland blei lagd ned, blei veggene i kontoret rive ned og saman med det ubrukte arealet innreidd til eit lokale som i dag blir brukt til samlingar som kyrkjekaffe, konfirmantundervisning og anna møteverksemd. Det fungerer som eit slags kyrkjelydssenter. Nytt inngangsparti Dette var ei stor sak fortel Terje Sindland. Utgangspunktet var å få til betre adkomst for funksjonshemma. Men med den inngangen som var, har det alltid vore vanskeleg å bera ut båra ved begravelser. Derfor ville ein samtidig gjera inngangen betre og meir tilgjengeleg. Dei to arkitektane som arbeidde med saka fann ei løysing som var så god at ho blei omtalt i eit fagtidsskrift. Heile muren under kyrkja blei skifta ut, og det blei sett opp ny mur av naturstein. Kyrkjegarden Det blei og sett opp ny kyrkjegardsmur på sørsida av kyrkjegarden, og muren på nordsida er renovert. Kyrkjegarden har fått automatisk vanningsanlegg. Området som ligg mellom kyrkjegarden og vegen har blitt opparbeidd og blir vedlikehalde som park. Det har kome nytt gjerde rundt kyrkja. Brannsikring Det er viktig å ta vare på den kulturskatten gamle kyrkjebygg er og sikra dei mot brann. I Fjotland kyrkje er det nytt brannvarslingsanlegg med direkte tilknytning til brannvesenet. Det er gjort bygningsmessige endringar i området rundt orgelet. Dette partiet er bygd om for å få god rømningsveg i tilfelle brann. Jubileumsåret Dette året har kyrkja blitt malt utvendig. Innvendig blir det i haust lagt inn nytt varmestyringsanlegg. Dette er ei stor investering til fleire hundre tusen kroner. I kyrkja blir det montert ein ny projektor for å visa tekst, salmer og bilete på skjerm. Dessutan er det ny miksepult for lyd, og ein får trådlaus mikrofon. Til bruk på kyrkjegarden har det blitt kjøpt ny traktorgraver. Flygel Fjotland kyrkje har eit godt orgel. Men i mange samanhenger er det nødvendig å ha andre instrument å spela på, ikkje minst piano. Det blei sett ned ein komite for å arbeida for å få eit nytt flygel. Flygel blei kjøpt og er med på å styrka det sterke sang - og musikkmiljøet som er i Fjotland Netlandsnes kapell Kyrkjegarden ved kapellet har fått vanningsanlegg. Og den nordre delen av kyrkjegarden har blitt lagt til rette for nye gravplassar. Det er også lagt asfalt på arealet mellom service bygget og kapellet. Jubileumsåret I jubileumsåret har det blitt gjort ein stor innsats på Netlandsnes kapell. Kapellet og servicebygget har blitt malt utvendig. Det er skifta nytt beslag på kyrkjespiret. Alt blekket er skifta ut og nytt er sett på. Samtidig blei det gjort nødvendig bygningsmessig vedlikehald av kyrkjetårnet. Innvendig har golv, vegger, tak og benker blitt malt. Det er gjort mindre fargeendringar, men ein har tilpassa fargebruken for å få ei meir harmonisk fargesamansetting. Også i Netlandsnes kapell blir det sett inn ein projektor for å visa tekst og bilete på skjerm. Netlandsnes kapell har fått nytt orgel til etstatning for det som blei kjøpt i 1971 og som er omtalt i artikkelen om kapellet. Kyrkjetårnet på Netland er fornya. Nå står det trygt i nye 125 år. Knaben kapell Som ordførar frå 1 .januar i 1976 fekk eg ein del å gjera med Knaben Kapell då Knaben Gruver blei avvikla. Etter eit brev frå 1951 skulle kapellet utan vederlag gå til Fjotland kommune. Då gruva blei lagd ned i 1973, varsla direktør Olav Limyr soknepresten om dette brevet og rekna med at Kvinesdal kommune ville ha kapellet som ”fjellkirke” Soknerådet hadde møte på Knaben og såg over heile kapellet og tilrådde samrøystes overtaking av kommunen. Likevel var det ganske stor skepsis til at kommunen skulle overta. Eg minnest godt det formannskapsmøtet der me drøfta saka. Då blei det klart uttrykt frå enkelte at det måtte ikkje kommunen gjera. Det ville bli ei stor økonomisk utgift å vedlikehalda bygget. Eit av medlemma i formannskapet advarte mot overtaking og meinte at ”det ville bli dei dyraste gudsorda som nokon gong var talt i kommunen”. Likevel overtok kommunen kapellet, men formannskapet tok atterhald om at vedlikehalds- Forts. side 26 17 FJOTLAND KYRKJE 175 ÅR KNABEL KAPELL 75 ÅR NETLANDSNES KAPELL 125 ÅR Innvier nytt orgel på Netland Av Arnold Omland Nytt orgel Den 13. oktober er det 125 år sidan Netlandsnes kapell blei innvigd. Den 14. oktober i år blir jubileet feira med ein jubileumskonsert. Konserten er samtidig ei innviing av det nye orgelet som er kjøpt inn til kapellet. Sverre Eftestøl fortel at det gamle elektroniske orgelet var utslite. For eit år sidan blei det derfor sett ned ein komite som skulle vurdera kva slags orgel ein skulle kjøpa. Valet fall på eit Allen orgel. Det er eit elektronisk orgel, men det er adskillig større enn dei vanlege elektroniske orgela ein kan finna heime hos folk. Det har ein pedalfunksjon som gjer at ein kan spela det meste av orgellitteraturen som er i bruk til gudstenester. Orgelet kosta kr.130 000,- og blei finansiert med pengar som var sett av i samband med kyrkjejubilea i Fjotland. Jubileumskonsert og urframføring I tillegg til at orgelet blir innvia, kan ein seia at det blir urframføring av to nye verk. Synnøve Dunsæd har skrive ei salme som Sverre Eftestøl har sett melodi til. Salma er ikkje kopla direkte til jubileet, og skal kunne syngjast av kyrkjelyden ved vanlege gudstenester. Leif Knibestøl har skrive eit dikt som han kallar Fjellsalme. Sverre har sett musikk til diktet. Marta Eftestøl skal resitere diktet med den nykomponerte musikken til Sverre som akkompagnement. Sverre fortel at det blir mye orgelmusikk på konserten. Men det blir også anna musikk. Oddbjørn Stakkeland speler trompet. Det blir med ei korgruppe. Og to elevar frå kulturskulen blir med og spelar 18 på det nye orgelet. Det er Anne Katrine Risnes og Elias Netland. Begge bur i kretsen, og Sverre tykkjer at det er ekstra greitt at dei unge tar i bruk orgelet.. Debuterte som organist i kapellet Sverre fortel at han har valgt å åpne konserten med eit musikkstykke som betyr noe spesielt for han. Det er Mendelssohns bryllupsmarsj. Grunnen til det er at dette stykket spelte Sverre i bryllupet til søstera hans den 7.august 1965. Då var han 13 år gammal, og bryllupet var hans debut som organist. Han var organist under heile bryllupet og hadde øvd inn alle sangane og liturgien. Men det var likevel ikkje første gongen han spelte i kapellet. Ingrid Moland var organist og gav Sverre lov til å spela på orgelet medan han venta på at gudstenesta begynte. Faren Trygve var klokkar, og derfor kom familien Eftestøl tidleg til kyrkje. Då fekk Sverre spela på orgelet. Det var stort, Sverre Eftestøl i ”kunstnarhola” si i Hamrelia. og han fekk også lov til å spela preludium og postludium enkelte gonger. Det var det gamle trøorgelet som blei brukt då. Slike orgel var eit instrument med stor eigenart, og det krevde ein del å mestra det. Men dei hadde eit tilsvarande orgel heime. Derfor kunne han øva heime. Sverre fortel at gudstenestene i Netlandsnes kapell betydde mye for heile familien Eftestøl. Sidan faren var klokkar, brukte familien å gå til kyrkje den eine gongen i månaden det var gudsteneste i kapellet. For Sverre var det musikken han var mest opptatt av. Sjølv om orgelet var spartansk, var det spennande for ein unggut å kunna utforska instrumentet. Her møtte han salmeskatten og kunne øva inn salmane på orgelet heime. FJOTLAND KYRKJE 175 ÅR KNABEL KAPELL 75 ÅR Sterkt knytta til Netlandsnes kapell Sverre fortel at han alltid har hatt eit sterkt forhold til kapellet. Han er døypt og konfirmert her. Sidan faren Trygve var klokkar og la ned mye arbeid som ennå er lett synlig i kapellet, har Sverre fått ei ennå tettare tilknytning til Netlandsnes kapell. Gudstenestene med foreldre og resten av familien har gitt gode minne. Og her er foreldra og familie gravlagde. Alt dette gjer at ein får ei spesiell tilknytning til ein stad. Han fortel at ein forstår dette betre etter som ein blir eldre. Han har merka at minna har kome sterkare fram gjennom arbeidet med å førebu jubilumskonserten. Det har gjort banda til kapellet endå sterkare. Nye kyrkjetekstiler i Fjotland NETLANDSNES KAPELL 125 ÅR Det har tidlegare i Treklang vore skrive om nye kyrkjetekstiler i Fjotland kyrkje. Den gongen presenterte me dei kvite tekstilane. Kyrkja har nå fått sitt andre sett nye tekstiler og denne gongen er det med fargen grøn. Desse nye kyrkjetekstila skal visast fram første gong i jubileumshelga 14.-16.oktober. Kyrkja deler året sitt inn på ein noe anna måte enn årskalenderen me vanlegvis held oss til. Kyrkjekalenderen, eller kyrkjeåret, er ein kalender prega av Jesus. Året følgjer Jesu liv og gjerning i den rekkjefølgja som evangelia fortel om. Dei ulike tidene i kyrkjeåret blir i tillegg markert med fargar. Dei aktuelle fargane er kvit, raud, grøn og fiolett. Dei liturgiske tekstilane, stola og messehakel, skal utdjupe og forklare det som skjer i ein gudsteneste og gjennom eit kyrkjeår. Tekstilane skal ære Gud og tene gudstenesten. Dei grøne kyrkjetekstilane, som me nå får, symboliserer vekst og liv, og blir brukt ein stor del av kyrkjeåret. Fjotland sokneråd valde Kirsten Irgens som sin tekstilkunstnar. Ho har i veven fått med det framtredande i kyrkjerommet på Fjotland. Dette kan ein sjå i bakgrunnsmønsteret i stola og messehakel. Kvinesdal Sparebank har gjennom ei gåve på kr. 50 000 gjort det mogleg å skaffa dette settet med klede. Me er svært takksame! (Kjelder: kirken.no) 19 FJOTLAND KYRKJE 175 ÅR KNABEL KAPELL 75 ÅR NETLANDSNES KAPELL 125 ÅR Kapell med egen dåpskjole Av Arnold Omland Allerede på kapellets innvielsesdag ble fire barn båret til dåpen. Direktør Blekum og frue gledet seg over at det nå ble mange barn på Knaben, og fulgte med, både ved skoleavslutninger og kirkelige handlinger. Den første dåpskjolen Man hadde hørt snakk om at den første dåpskjolen for Knabebarna var sydd av fru Blekums brudekjole, men en kjente ikke til om denne historien var riktig. Denne dåpskjolen var det ikke mulig å finne. Men mange var døpt i den, blant andre Bjørn og Borgny Eies fire barn. Sammentreff Noen ganger det skjer det underlige sammentreff. Da Knabens Venner skulle restaurere kapellet i 2002, ble det gjort en betydelig ryddejobb på et kryploft over Lillesalen. Det var Bjørn Eie som alene tok seg av denne jobben. Det var en masse rot, og det meste ble kastet. Da han tilfeldigvis åpnet en sekk som så ut til å inneholde søppel, fant han utrolig nok en dåpskjole som lå sammen med noen andre tøystykker. Bjørn skjønte snart at han hadde funnet den første dåpskjolen som hadde vært i bruk på Knaben. Kontaktet museum Gunhild Aabyen ved Flekkefjord Museum ble kontaktet, og hun kunne slå fast at blondestoffet kjolen var laget av, var av lignende stoff som ble brukt tidlig på 1900tallet. Hun sendte så kjolen til en tekstilkonservator i Mandal, som skulle vaske og istandsette dåpskjolen på en skånsom måte. Historiegruppa var interessert i å høre 20 Aud Eftestøl med dåpskjole og sølvkopp. nærmere om opprinnelsen til dåpskjolen, og gikk ut med en oppfordring i Knabenytt. Var det noen som hadde opplysninger? Historien bak dåpskjolen Aud Eftestøl som nå bor i Lyngdal, var datter til Gudrun Kvinen fra Knaben gård, og Sven Ljosland som var elektriker på kraftstasjonen i Knabeåna . Her på kraftstasjonen ble Aud født i desember 1941. Jordmor var bedriftsøsteren ved gruva, Anna Telhaug. Fru Blekum kjente godt Gudrun, som hadde hjulpet til når det var selskaper hos direktøren. Nå sa hun at hun gjerne ville bære den lille til dåpen, og at hun skulle sørge for dåpskjole. Det var jo vanskelig å få tak i stoff under krigen. Fru Blekum tok brudekjolen hun selv hadde brukt om lag 25 år tidligere og fikk sydd en Bli med i ei bibelgruppe Jeg har vært med i bibelgruppe i mange år. Det vil jeg anbefale på det beste. Da jeg var liten, gikk jeg på søndagsskolen. Torvald Kvinlaug fortalte så levende om Jesus, disiplene og mange andre interessante personer i Bibelen. Det satte djupe spor hos meg. Bibel og bønn har betydd mye for meg seinere i livet. På lærerskolen skreiv jeg særoppgave om Augustin. Han levde for over 1500 år siden, men selv i dag er han aktuell. Noe han skreiv, er han veldig kjent for. Det var: «Mitt hjerte er urolig til det finner kvile i deg». Jeg er sikker på at mange kjenner seg igjen i det. De fleste har det flott og klarer seg selv. Men noe er usikkert. Da er det viktig å tenke over livet. Vi har det til låns for en kort eller lang periode. Uansett er det viktig å gjøre sine valg. Finnes det et sikkert fotfeste som holder i liv og i død? «Den som leter, skal finne,» lover Bibelen. Det er den beste og for meg den eneste anbefalinga jeg kan gi. «Den som tror på meg, skal leve om han enn dør,» sier Jesus. I Johannes kapittel 6 holdt Jesus en tale nydelig dåpskjole med lue. Kanskje hadde hun tidligere tenkt at hun selv kunne få bruk for den, men ekteparet Blekum var barnløse. I forbindelse med forespørselen i Knabenytt ringte Aud prestekontoret i Kvinesdal og fikk bekreftet at hun var døpt i Knaben Kapell i mars 1942, og at Julie Blekum bar henne til dåpen. Sokneprest D.SmithØvland foretok dåpshandlingen. En annen av fadderne var Otto Ljosland, bror til Sven. Otto ble drept ved bombingen året etter. Som dåpsgave fikk Aud en sølvkopp av direktørparet. Fru Blekum ga så dåpskjolen til Knaben Helse- og Husmorlag. De fikk i oppdrag å der han forteller at han er brødet fra himmelen. Mange forlot Jesus etter det. Da spurte Jesus disiplene om de også ville forlate han. Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige». Dette er klar tale. Det er mye vi ikke forstår. Til tross for at vi har det så bra i Norge, skjer det mye vondt og uforståelig både her i landet og rundt om i verden. Det er bare en plass det er håp. Les gjerne i Bibelen og be. Men bli gjerne med i ei bibelgruppe. Er du på leiting, er du spesielt velkommen. Jeg kjenner meg igjen. En gang ble jeg invitert til ei bibelgruppe og sa ja. Bare ta kontakt. Jeg er med i ei bibelgruppe sammen med bl.a. Åse Skiftun. Vi samles fast i Prestegarden ei gang i måneden og har plass til flere. Andre personer du kan henvende deg til er Per Sverre Kvinlaug på Kvinlog, tlf 909 12 827, Ove Larsen på Feda - 977 39 189 eller Raymond Olsen - 975 28 902 Vennlig hilsen Lars Emanuel Egeland - tlf.976 49 667 sørge for låne den ut ved dåp av nye små innbyggere på Knaben. Det er vemodig å tenke på at dette var det siste direktør Blekum og frue fikk gjøre for folket på Knaben. På grunn av sykdom søkte han avskjed senere samme år. Mange barn er døpt i denne kjolen i årenes løp, for det gikk hele 25 år før Knaben Helse-og Husmorlag anskaffet en ny i 1967. Som en liten kuriositet kunne Aud fortelle at hennes eldste sønn, Sven, var den første som ble døpt i den nye dåpskjolen. Torhild Meland - etter manus av Liv Grini Egenes. Foto utlånt av Jan Rob. 21 Annonse Årets fellesmøter: Egil Svartdahl på besøk Kvines dal Gjestehus www.kvinesdalgjestehus.no [email protected] Fellesmøtene arrangeres hvert år som samarbeid mellom Bedehusene i Kvinesdal, Kirken i Dalen og Kvinesdal menighet. Dette året er fellesmøtene 4-6.november, og taler blir Egil Svartdahl. Lørdag kveld arrangeres møtet i Kvinesdalshallen. Det er første gang et av fellesmøtene blir i Kvinesdalshallen. Egil Svartdahl er pastor, predikant og programleder i TV og kjent som «TVpastor» i TV 2. Han har vært pastor for flere pinsemenigheter. Egil Svartdahl har besøkt Kvinesdal flere ganger tidligere i forbindelse med sommerstevnet i Sarons Dal. Program for fellesmøtene Fredag 4. november kl. 19.30 Møte i Kvinesdal kirke Lørdag 5. november kl. 11.00 Temamøte på menighetssenteret Lørdag 5. november kl. 19.30 Møte i Kvinesdalhallen Søndag 6. november kl. 11.00 Gudstjeneste i Kvinesdal kirke Søndag 6. november kl. 19.30 Møte i Kvinesdalhallen Det blir bønnemøter på menighetssenteret hver kveld kl. 18.30. Det blir også to bønnemøter i forkant for å be for arrangementet. Det er tirsdag 18.okt. i Kirken i Dalen og onsdag 26.okt. på Liknes bedehus. Alle er hjertelig velkommen til årets fellesmøter! 22 Landes Begravelsebyrå as Elvegt. 15 - 4400 Flekkefjord Vi ordner alt vedrørende begravelse Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal Vakttelefon hele døgnet Tlf 38 32 11 22 - mob. 900 98 006 Vår samarbeidspartner SørlandsSTEIN AS Hestehaven industriomr. 4520 Sør Audnedal Tlf 38256400 Fax 38257860 E-post: [email protected] Hjemmeside: www.sorlandsstein.no Full hotelldrift året rundt Ti hotellrom står klar til å ta imot gjester i sentrum. Gjestehuset tilbyr overnatting i stilfulle rom i et særpreget miljø. Det er TV og gratis trådløst internett på alle rom. Middag på menighetssenteret hver torsdag kl. 12-17. Rimelig og god mat. Velkommen som gjest! Priser 2011 Enkeltrom: Dobbeltrom: Frokost: Kr. 670 Kr. 810 Kr. 60 pr person Med forbehold om endring Dåp, bryllup, minnesamvær, bursdag m.m. Kvinesdal gjestehus tilbyr stilfulle festlokaler for alle anledninger. Ta kontakt for tilbud. Stikk innom Stikk innom vår koselige lille kafe fredag og lørdag kl 11-14. På menyen står det vafler, smørbrød, kaffe, te, og kake samt en hyggelig prat med de andre. Catering Nå kan du bestille mat fra gjestehuset: Smørbrød - Koldtbord Middag – Lapskaus m.m Telefon 38 35 58 82 Velkommen Gravmonumenter: Nye steiner • Omslipte Navnetilføyelse • Oppussing • Bolting Rimelig – og midt i sentrum Tlf. 38 35 58 82 Tanker fra stabburstrappa.... Andlet til andlet For nokre år sidan skreiv eg i menighetsbladet at eg lika meg på Lista. Det var så åpe eit landskap der. Du såg kvar du kunne setje foten trygt og kva du måtte unngå for ikke å setje deg fast. Dessutan hadde du utsikt til dei store linene i hav og himmel og kunne kvile augene der. Dei siste åra har eg i mange samanhenger møtt uttrykket ”åpne prosessar” innan ulike typer organisasjonskultur. Dette er meint å skulle spegle noko av det same som landskapet på Lista: Oversikt, store linjer og mulighet for dialog. Eg, og mange med meg, er vel ikkje alltid overbevist om at så er tilfelle. Her kjører vi åpen prosess, står det i mange utstillingsvindaugo i organisasjons-Norge, men er det ”lagervare”? Høyrer vi på kvarandre, gjev vi kvarandre tryggleik til å kjenne etter kva vi meiner og tid til å øve oss i å formulere det? Då kjenner eg meg tryggare på å tale ”andlet til andlet”. Det er slik ro over dette uttrykket, samtale mellom to likeverdige parter. Taler vi saman slik, har vi større sjanser til å lese landskapet i den andre sitt andlet. Vi kan sjå kor vi bør trø for å finne felles veg vidare, og kvar det sårer at vi tramper – vel og merke dersom begge begravelsesbyrå parter tek sjansen på å ikkje dekke til andletet sitt og tankane sine. Moses i Bibelboka fekk ikkje sjå på Herren når han fekk bodorda på Sinai. Men dette har endra seg. Ein dag, seier Herren, skal vi ikkje berre tale samen som menneske andlet til andlet, men sjå “vi er alltid tilgjengelige når dere trenger vår hjelp” Herren andlet til andlet. Det kjennes trygt! Helsing Åse Lister Tonstadvegen 105, 4436 Gyland FJOTLAND KYRKJE 175 ÅR Vakttelefon 489 55 200 Eilif Sandvand Galdal 91880109 Oddvard Galdal 95974136 www.listerbegravelse.no Vår samarbeidspartner Sørlands STEIN as www.sorlandstein.no Gravmonomenter Nye steiner Omslipte Navnetilføyelse Oppussing KNABEL KAPELL 75 ÅR NETLANDSNES KAPELL 125 ÅR Program for kyrkjejubileet Fredag 14.oktober kl. 19.00. Netlandsnes kapell. JUBILEUMSKONSERT. Innviing av nytt orgel. Urframføring av ny salme. Lørdag 15. oktober kl. 11.00. Omvisning i Grua på Knaben kl. 13.00 Lunsj på Leirskulen kl. 14.30 Sang/musikk og historiesamling på KNABEN KAPELL kl. 18.00 Jubileumsmiddag for inviterte gjester Søndag 16. oktober kl. 11.00. Fjotland kyrkje. Festgudsteneste. Biskop Olav Skjevesland m/fleire Menighetsbladet Treklang blir støttet økonomisk av: Aeston AS 38 35 88 35 Reiersen Transport ANS 38 35 03 12 Apotek 1 Kvinesdal 38 35 83 80 Salong Fix 38 35 15 55 Berntsen Engros 38 35 01 45 Smula Bakeriutsalg 38 35 09 10 Coop Market og Coop Prix 38 00 66 00 Sofie's Salong 38 35 01 10 Eramet 38 35 72 00 Statoil Service Kvinesdal 38 35 70 40 Einar E. Egeland AS 38 35 01 40 Stolt Sea Farm Fargerike Kvinesdal Teppesenter Turbot Norway as 38 35 02 80 38 35 74 00 Tonning & Egeland Floriss Kvinesdal 38 35 03 40 Hunsbedt Bil AS 38 35 70 00 USA Experten OK Reiser 38 35 02 04 Hunsbedt Rør AS 38 35 16 01 Utsikten Hotell AS 38 35 88 00 Hus & Hobby AS 38 35 18 32 Åge Breimoen AS 47 89 16 61 Konsmo’s Fargehandel 38 35 02 34 Åmot Bil AS 38 35 09 00 Kvina Fotosenter 38 35 01 47 Åmot Klær AS 38 35 08 77 Kvinesdal Auto AS 38 35 89 00 Kvinesdal AS 38 35 08 66 Kvinesdal Blomster & Hagesenter 38 35 05 55 Kvinesdal Ferdigbetong AS 38 35 02 62 Kvinesdal Legesenter 38 35 70 80 Kvinesdal Libris 38 35 01 00 Kvinesdal Optikk AS 38 35 17 35 Kvinesdal Sparebank 38 35 88 60 Kvinesdal Sykkelservice 38 35 17 00 Merkantil Service AS 38 35 88 20 Møbelringen 38 35 71 00 Netland & Sønner AS 38 35 02 72 Nico Mat 38 35 01 20 Nils Kloster AS 38 35 88 40 OTB Lyd 90 19 18 48 * Gravmonomenter * Skrifthugging * Skiferplater / Bedplater * Oppussing av gravmonomenter Utføres hvert år i mars/april Henvendelse Johan Egeland Telefon: 90 10 76 49 25 Kom til kirke 1 4 . 1 0 ( f re d a g ) : N e t l a n d s n e s k a p e l l k l .1 9 . 0 0 . Biskop Skjevesland, Gunnar T. Pedersen m.fl. Kirkejub. Ofring til søndagsskulen. 1 5 . 1 0 ( l ø rd a g ) : K n a b e n k a p e l l k l . 1 4 .3 0. Sang/musikk og historiesamling. Kirkejub. 1 6.10: F jo t l an d k y r kj e k l. 1 1.00 . Biskop Skjevesland, Gunnar T. Pedersen m.fl. Kirkejubileum. Ofring til Kyrkjelydsarbeidet. 2 3 . 1 0 : Feda kirke kl. 11.00. Skiftun.Ofring til MF. K v i n e s d a l k i r k e k l . 1 7 . 0 0 . Skiftun. Nattverd. Liknes Barnekor deltar. Ofring til Menighetens arbeid. 3 0 . 1 0 : K v i n e s d a l k i r k e k l . 1 1 . 0 0 . Skiftun. Nattverd. Ofring til Misjonsprosjektet. F j o t l a n d k y r k j e k l . 1 1 . 0 0 . Pedersen. Konfirmantjubileum. Ofring til Misjonsprosjektet. 0 6 . 1 1 : K v i n e s d a l k i rk e k l . 1 1 . 0 0 . Felleskirkelig gudstjeneste. Egil Svartdahl og Skiftun. Nattverd. Ofring til fellesmøtene. F j o t l a n d k y r k j e k l . 1 1 . 0 0 . Pedersen. Vi minnes de døde siste år. Ofring til Fjotland IUF F e d a k i r k e k l . 1 7 .0 0. Pedersen. Vi minnes de døde siste år. Ofring til NMS. 1 3 . 1 1 : K v i n e s d a l k i rk e k l . 1 1 . 0 0 . Pedersen. Nattverd. Ofring til Misjon i Øst. Forts. fra side 17 arbeid ikkje måtte setjast i gong på kapellet utan etter nærare vedtak. Det viste seg også at det var mye arbeid som måtte gjerast. Det var også uklart kven som hadde ansvaret for kapellet. Det blei sett ned ein eigen komite som skulle ha eit visst ansvar. Komiteen gjorde ein god jobb og føretok ganske mye dugnadsarbeid, blant anna med å gjera i stand leiligheta til utleie. Likevel var interessa for kapellet etter mi meining relativ liten. Nødvendig vedlikehald blei gjort. Taket blei skifta og det blei utført maling og reperasjon av kledning og klokketårn. Men med dei økonomiske utfordringane kommunen hadde med å rusta opp dei andre kyrkjene i kommunen til ein bra standard, kom diskusjonen opp om ein burde avvikla kapellet og konsentrera midlane om dei 26 N e t l a n d s n e s k a p e l l k l . 1 6 . 0 0 . Pedersen. 2 0 .1 1 : Kv i n e s d a l k i r k e k l . 1 1 .0 0 . LY S -VÅ KE N -g u d s tj e n e s te . Skiftun og HPF. Nattverd. Ofring til Menigh. arbeid. F j o t l a n d k y rk j e k l . 1 7 .0 0 . Skiftun. Nattverd. Ofring til Kyrkjelydsarbeidet. 2 7 .1 1 : F e d a k i rk e k l . 1 1 . 0 0 . Familiegudstj. Pedersen. Ofring til Menighetsarbeidet. S t o re k v i n a B e d e h u s k l . 1 1 .0 0 . Adventsamling. Søndagsskolen og Skiftun. Kv i n e s d a l k i r k e k l . 1 6 .0 0. Familiegudstjeneste. Skiftun. Utdeling av 6-årsboka. Ofring til Menighetssenteret. Kv i n e s d a l k i r k e k l . 1 9 .0 0 . Konsert ved Schola Vocalis. 0 2 . 1 2 ( fre d a g ) : N e tl a n d s ne s k a p e l l k l .1 9 .0 0. Lysmesse Pedersen. 0 4 .1 2 : Kv i n e s d a l k i r k e k l . 1 7 .0 0 . Lysmesse. Gya. Ofring til ReLax. F e d a k i rk e k l . 1 7 . 0 0 . Lysmesse. Pedersen. Ofring til Skolelaget. 1 1 .0 2 : Kv i n e s d a l k i r k e k l . 1 6 .0 0 . Vi synger julen inn. Ofring til Søndagsskolene. F j o t l a n d k y rk j e k l . 1 1 .0 0 . Pedersen m.fl. LYS VÅKEN. F e d a k i rk e k l . 1 6 . 0 0. Vi synger julen inn. Ofring til Vest-Agder søndagsskolekrets. 1 8 .1 2 : Kv i n e s d a l k i r k e k l . 1 1 .0 0. Skiftun. Nattverd. Ofring til menighetens arbeid. F j o t l a n d k y rk j e k l . 1 9 .0 0 . Vi syng jula inn. Ofring til Kvinlog skulekorps. kyrkjene som var i ordinær bruk. Resultatet av desse diskusjonane blei likevel at kommunen framleis skulle ta ansvar for kapellet og halda det oppe som eit kyrkjebygg. Etter kvart som Knaben blei eit stort fritidssamfunn med mange nye fritidsbustader, blei interessa for Knaben generelt større. Då blei interessa for kapellet også større, og det viste seg å vera eldsjeler som har gjort ein stor innsats. Kvinesdal kommunen og fellesrådet har derfor vedtatt eit omfattande arbeid i jubileumsåret. Jubileusmsåret Terje Sindland gjer greie for det arbeidet som er gjort i jubileumsåret. Uteområdet er opparbeidd og asfaltert. Klokketårnet er renovert.. Kjøkkenet er renovert med ny kjøkkeninnredning og oppvaskmaskin. DØPTE KVINESDAL Tøri Edvardsen Moi Torkel Edvardsen Moi Lucas Solhaug Neset Marcus Vatland Amalie Høiland-Breimoen Vibece Sofie Pedersen FJOTLAND Nathalie Røiseland Helgeland (Netlandsnes kapell) Even Eftestøl-Aase Linneah Knibestøl VIGDE KVINESDAL Tor Oskar Skiftun og Linett Danielsen Svein Åge Lervik og Maiken Anita Holm FJOTLAND Sverre Egaas og Camilla Nilsen FEDA Magnus Jerstad Ødegaard DØDE KVINESDAL Lars Fredrik Staddeland Elias G. Træland Torleiv Egeland Brit Oddlaug Omland Lars Varberg Johanne Sofie Rafoss FEDA Kamilla Frøitland Hans Kristian Hansen Ulland Arne Steinar Egeland Vi ordner alt i for bindelse med gravferd Ta kontakt om gravmonument Golvet er slipt og lakka, og det er lagt på nytt belegg. Det er sett inn nye vindauge i heile bygget. Vegger og tak er malt. Det er nytt knefall rundt alterringen, og det er nytt forheng rundt alteret. Kapellet har fått nye stolar. Leiligheta i andre etasje er tilrettelagt for utleie. Det er Knaben Landhandel som administrerer utleiga. Leiligheta har parabol TV. Det er nytt belegg i trappa til 2. etasje, og toalett og dusj er renovert i begge etasjene. Det er tydeleg at Knaben kapell har blitt ein viktig del av det som er det nye Knaben-samfunnet som har vakse fram etter nedlegginga av gruvedrifta og står godt rusta til å møta den nye framtida. Det er kanskje den største jubileumsgaven folk kan gi kapellet. TRELAND BEGRAVELSESBYRÅ 4480 Kvinesdal Tlf. 38 35 07 00 / 950 50 700 Kontakt oss: Kirkekontoret, Vesterdalsveien 5, 4480 Kvinesdal Tlf. 38 35 41 90 – fax 38 35 46 34 post@kvines dal.kirken.no Kontort id: Tirsdag, onsdag og torsdag 10-14. Treklang: lgskiftun@kvines dal.kirken.no Hjemmeside: www.kv inesdal.kirken.no Menighetssenteret: [email protected] Hjemmeside: www.menighetssenteret.no Til fulldistribusjon Levende historie I 1986 sviktet F jotlendingene en gammel tradisjon som da hadde var t i bygda i nøyaktig 150 år! For hvert 50’ende år reiste man et nytt gudshus i bygda: Først ut var Fjotland kyrkje (1836). Femti år senere reiste man Netlandsnes kapell(1886). Igjen femti år etter det ble Knaben kapell innviet(1936). Så stilnet byggeiveren, og ingen ny kir ke er satt opp siden. Neste mulighet er 2036!!) Men selv om Fjotlendingen sviktet byggetradisjonen i 1986, har han ikke sviktet kirkene sine. Der skapes levende historie hver uke. I vår kunne vi lese i Farsund avis at Fjotland kyrkjelyd er den menigheten som har vokst mest av alle kirkene i Lister regionen de siste årene! Som om vi ikke visste det fra før, ble det nå endelig slått fast: Fjotland er rett og slett best! Og vi i kirkejubileumskomiteen har tenkt at slik kan det fortsette å være. Tre kirkebygg feires gjennom et helt år med spennende arrangementer hver måned: Noe for enhver smak og alder! Selve jubileumshelgen blir blant annet biskop Olav Skjevesland, prost Hilde Sirnes, samt vår egen ordfører Odd Omland med. Sverre Eftestøl har fått i oppdrag å sette opp en jubileumskonsert i Netlandsnes kapell fredag 14. oktober. Her innvies kapellets nye orgel. Vi blir invitert med i en stemningsfull kveld, fylt av toner og ord, tradisjonelt og nyskapende hånd i hånd. To nye salmer er bestilt i anledning kapellets 125 års jubileum: ”Takk, Herre for glede og lys”. Tekst: Synnøve Dunsæd og ”Fjellsalme”. Tekst: Leiv Knibestøl. Musikk begge salmer: Sverre Eftestøl. Disse to salmene vil urfremføres under jubileumskonserten. Lørdag 15. oktober inviteres alle til fjells. Da markerer vi Knaben kapells 75 års jubileum. Her blir foredrag i kapellet, bildeserier, gruvetur, omvisning og lunsj. Senere på kvelden blir det festmiddag på leirskolen. Jubileumshelgen avsluttes søndag 16. oktober i 175-årige Fjotland kyrkje. Her inviteres vi med til en stor og høytidelig festgudstjeneste med trøkk i! Biskop, prost og mange av bygdas egne vil delta med sang, spill, dans og mye, mye mer! Etterpå blir det kirkekaffe på Fjotlandsk vis. Lurer du på om det skjer mer? Sjekk jubileumsprogrammet – velkommen skal du være! Fjotland sokn, der levende historie skapes. Gunnar Trægde Pedersen www.heglandtrykk.no Ved barnedagen 21.august var det besøk av Jarle Waldemar. Store og små ble engasjert i opplegget.