Transcript Kvinesdal kommune KNABEN SKIBRUER Formingsveileder

KNABEN
SKIBRUER
Formingsveileder
Kvinesdal kommune
Innhold:
Formingsveilederen er utarbeidet av Asplan Viak, på
oppdrag fra Kvinesdal kommune.
Saksbehandler fra kommunen har vært Karianne
Torvestad. Arbeidet bygger på innspill fra
fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar og sivilarkitekt
Didrik Cappelen fra Vest- Agder Fylkeskommune.
Fra Asplan Viak har fagansvarlig vært Per Arnt Carlsen,
med kvalitetssikring fra Åse Marit Rudlang Flesseberg.
Rådgivende vedrørende bruer/ byggeteknikk har vært
Børge Hagen, siv. ing. og vedrørende landskap Egita
Andresen, landskapsarkitekt mnla.
Innledning
Forutsetninger
Turløyper
Bruk av tre
Skibru små bruspenn
Skibru større bruspenn
Veibru over skiløype
Skibru over vann
Grunnlag, litteratur
s. 3
s. 4
s. 5
s. 6
s. 7
s. 8
s. 9
s.10
s.13
Kristiansand 18. mars 2013, rev.09.10.13
Per Arnt Carlsen (sign)
sivilarkitekt mnal
Knaben – Formingsveileder Skibruer
Side 2
Innledning
Skibruer:
Det kan være aktuelt med ulike typer skibruer,
med små og store spenn, som møter terrenget
på ulike måter. Felles for disse vil være at de
blir relativt brede i forhold til høyde og hvor
langt de spenner. De skal ha plass for 2 spor,
som skal kunne opparbeides med
løypemaskin.
 Små bruspenn,
over søkk i terrenget, bekker ol.
 Lengre bruspenn,
over kjørevei, eventuelt mellom ramper av
oppfylte masser.
 Veibru
over skiløype, eventuelt kombinert med
kulvert.
Veilederen er utarbeidet i tilknytning til arbeidet
med områderegulering for Knaben. I henhold til
planen skal det bygges en del bruer for planlagte
skiløyper. Disse skal bygges i henhold til
bestemmelsene til områdereguleringen.
Veilederen har ingen formell status i forhold til
plan- og bygningsloven. Den gir råd om hvordan
skibruer skal utformes for å sikre en enhetlig
utforming som bidrar til å fremheve områdets
identitet.
Det er lagt opp til at de enkelte elementene som
skal brukes til bruene og omkring bruene, skal
være de samme, i konstruksjon, material og
farge, for ulike typer bruer
Dette skal gi forutsigbarhet om produksjonen, og
gjøre dem gjenkjennelige i landskapet på
Knaben.
 Skibru med flere understøttelser
over vann og vassdrag.
Knaben – Formingsveileder Skibruer
Side 3
Forutsetninger
Å bygge skibru over vei vil kreve mer omfattende
inngrep enn veibru over skiløyper. Men veibruer
vil være mer omfattende å bygge, bredere og
sannsynligvis i betong. Det kan være aktuelt å
bygge kulvert for skiløype under vei.
Stigning og fall på skiløype bør for skibru ikke
være brattere enn 1:10 (10% stigning). Skal
turløype samtidig tilfredstille krav til universell
utforming bør den helst være 1:20, men den kan
være 1:12,5 (8%).
Tverrsnitt overgang kontra undergang. Illurasjon fra Statens Vegvesen Håndbok Gangveibruer 1995
Nødvendig åpning under vei og skiløype.
Knaben – Formingsveileder Skibruer
Side 4
Turløyper
Løypemaskin, tegning fra Wikipedia, internett.
Skibruene skal inngå i turløypenettet. Turløyper er
traseer for turgåere på ski som er ryddet, merket
og gjort godt fremkommelig for skiløpere og for
løypemaskiner og nødvendig vedlikeholdsutstyr.
De har en større grad av opparbeiding av grunnen
enn en tursti (god bæreevne), har et jevnt
toppdekke og er normalt grøftet/har stikkrenner.
En turløype bør ha en bruksbredde på minimum
3 m, helst minimum 4 m for å gi plass til et spor i
hver retning i ytterkant og en skøytetrase i midten.
- Bruene bør kunne gå inn til 3 meters bredde.
Traseen prepareres med løypeprepareringsmaskin og den bør ha en solid og godt drenert
underbygging. Traseen kan også
være barket, men som oftest er det aktuelt med
ferdsel også på sommerstid og det kan være mer
hensiktsmessig med et annet toppdekke.
Løypemaskin, bilde fra internett.
Dimensjonerende mål:
Total vekt: Ca 5000 kg
Total lengde: 7,50 m
Total høyde 2.30 meter
Maskinens arbeidsbredde: 2,5 - 2,8 m,
Løypefres: Bredde fra ca. 2,0 m til maks 2,8 m
Frontskjær: Bredde ca 2.5 m.
Med hydrauliske sidevinger ca. 2,8 m
Av hensyn til funksjonshemmede bør bredden
økes i vanskelige partier, svinger mv. Tverrfall,
ensidig eller tosidig, skal være minimum 3 %. I
svinger bør tverrfall/dosering gjøres større. Skarpe
svinger og svinger ved foten av utforbakke, og ved
bruer skal unngås.
Skibruer skal dimensjoneres som gangbruer i tråd med kravene i Statens
vegvesens håndbøker.
Knaben – Formingsveileder Skibruer
Side 5
Bruk av tre
Gruveindustrien har alltid hatt behov for solide
konstruksjoner, over og under bakken. Særlig en
del midlertidige anlegg har vært bygget i tre. Flere
må ha ruvet i landskapsbildet i lange perioder.
Av gamle bilder ser en at det har vært bruk av tre i
grove dimensjoner, med skråstrevere til avstiving i
bord og planker.
Skibruer og tilhørende anlegg vil være godt synlig i
landskapet omkring Gruvebyen. Ved bruk av
konstruksjoner av tre, som en kan forbinde med
Knaben Gruver, bør hele Knaben få en styrket
identitet.
Tre og vedlikehold
Benkehei 1918, bilde fra Knabens historie.
Trelast i grove dimensjon, eventuelt noe limtre ved
større spenn bør benyttes. På slike konstruksjoner
har det tidligere vært brukt kreosot til
impregnering. Dette er nå kun er tillatt brukt etter
søknad til Klima og forurensningsdirektoratet, og
en bør heller vurdere tretjære eller beis.
Alternativt bør det vurderes å bruke tettvokst virke
i furu, eventuelt eik. Eik er bestandig også i fuktig
miljø og kan stå ute ubehandlet. Det bør benyttes
til rekkverk og håndløpere.
Knaben – Formingsveileder Skibruer
Side 6
Skibru små bruspenn
Over mindre søkk, bekkedaler og bekker bør det
vurderes å bygge ei enkel mindre bru, i stedet for
utfylling, med rør for drenering med videre.
 Bruspenn i trebjelker.
 Brukar/ opplegg for bru i betong, eventuelt som
element.
 Mur under i naturstein, stablet.
 Tredekke, langsgående planker
 Rekkverk ført lenger enn selve bruspennet.
 Grusdekke på sti
Knaben – Formingsveileder Skibruer
Side 7
Skibru lengre bruspenn
Særlig over kjørevei vil det være aktuelt å bygge
lengre skibruer. Det bør da spesielt vurderes
hvordan det eksisterende terrenget kan utnyttes,
uten å måtte etablere for store oppfyllinger til
rampe for turveien som skiløypa skal følge.
Hele området skal gis en god landskapsmessig
utforming, hvor fyllinger jordkles og revegeteres
med en mest mulig stedegen vegetasjon.
 Bruspenn i trebjelker, eventuelt platebru/ limtre
 Brukar/ opplegg for bru i betong, eventuelt
som element.
 Mur under i naturstein, stablet.
 Tredekke, langsgående planker
 Rekkverk ført lenger enn selve bruspennet.
 Grusdekke på sti
Knaben – Formingsveileder Skibruer
Side 8
Veibru over skiløype
Som alternativ til å bygge skibruer over vei, så
kan det noen plasser være aktuelt å heller legge
skiløypene under veien, i kulvert.
Som alternativ til kulvert, kan veibanen over
bygges som bru. Med støpt veibane kan da
høyden reduseres noe. Rekkverk og eventuelt
annet sideareal kan bygges i tre. Dette vil gi et
visuelt opphold i veitraséen, som markering av at
skiløypa har en kryssing under.
 Bruspenn i betong.
 Brukar/ opplegg for bru i betong.
 Mur under i naturstein, stablet.
Knaben – Formingsveileder Skibruer
Side 9
Skibru over vann
Over Knabetjødni skal det gå skiløype i bru. Dette
blir en lang konstruksjon med understøttelser
jevnt fordelt, som en "viadukt" eller brygge. Man
skal kunne padle under med kano.
Det er tidligere på Knaben brukt en del
trekonstruksjoner, blant annet til en taubane, hvor
malm er trukket på jernbaneskinner, på en
"viadukt" av trebukker.
Skibrua kan bli opp mot 125m lang fra bredd til
bredd.
Taubanens toppstasjon, bilde fra Knabens historie.
Knaben – Formingsveileder Skibruer
Side 10
Skibru over vann; tverrsnitt
Knaben – Formingsveileder Skibruer
Side 11
Rekkverk og skjermer
Det skal bygges rekkverk med horisontale bord
og håndløper, en konstruksjon som er vanlig ved
større og mindre trebruer.
I sekvenser kan en vurdere å øke høyden på
rekkverkene, slik at de samtidig kan danne
snøskjerm. Også andre steder langs skiløypene
kan det være aktuelt å sette snøskjermer for å
styre hvor en ønsker og ikke ønsker oppfonning
av snøen.
Snøskjermer på Knaben
Snøskjerm, bilde fra internett
Knaben – Formingsveileder Skibruer
Side 12
Grunnlag/ litteratur:
Tilrettelegging av turveier, løyper og stier. Veileder fra Kultur- og
kirkedepartementet 2008.
http://www.regjeringen.no/upload/KKD/Idrett/Turstier_V-0939B.pdf
Klif: Strengere krav til kreosotimpregnering:
http://www.klif.no/no/Aktuelt/Nyheter/2011/Oktober-2011/Strengere-krav-til-kreosotimpregnering/
Norsk Institutt for skog og jordbruk: Nye metoder for trebeskyttelse:
http://www.skogoglandskap.no/forskningsartikler/2007/nye_metoder_trebeskyttelse
Foreningen Norske Lauvtrebruk: Eksempler på bruk av ubehandlet eik i utemiljø.
http://www.lauvtrebruk.no/pages/30
Knaben – Formingsveileder Skibruer
Side 13