Transcript Treklang 5-13 - Kvinesdal

Menighetsblad for Feda, Kvinesdal og Fjotland - Nr. 5 høsten 2013 - 54. årgang
Det satses friskt i menighetene i
Kvinesdal: Nå er stillingen som
diakon utv idet til hel stilling. Dette
skjer i et samarbeid mellom kirke
og kommune. Målet er at folk i
bygda skal bli møtt slik de har det
– både i glede og sorg. Unge og eldre skal møte en menighet som
kjemper «for hele mennesket».
Samtidig er satsingen et stort
økonomisk løft. Hvert år vil det
derfor sendes ut en giro til delvis
dekning av utgifter i diakoniarbeidet. Enda viktigere: Folk
utfordres til å bli FASTE GIVERE
til diakoni. Hvis mange løfter i
flokk, da er vi sterke.
Les mer på midtsidene.
KIRKEN –
EN MOTKULTUR
leiv gunnar skiftun
«Våg å stå som Daniel!» sang vi i Yngresforeningen da jeg var barn. Bibelfortellingen om Daniel lar oss møte en mann
med integritet. Han stod for det han var
overbevist om, også da det så ut til å koste
ham livet ved å bli kastet i løvehulen. Slike
mennesker trengs også i dag – mennesker
som står for noe og vil noe. Og vi trenger
en kirke med integritet, visdom og vilje til
å være motkultur i en skiftende tid.
Kirken skal leve nær menneskene og stå
midt i dagens pulserende utfordringer.
Det betyr ikke at en skal la seg drive
rundt, preget av meningsmålinger og
popularitet. Kirken har sitt anker festet i
Bibelens budskap. Da løftes ordet om
Kristus opp – redningsmannen som ved
sin oppstandelse åpnet den stengte
himmelveien. Da løftes også det kristne
synet på mennesket fram: Skapt i Guds
bilde, skapt unike, like verdifulle og med
evigheten lagt ned i oss.
På dette grunnlaget vil kirken være
forpliktet på å gi veiledning inn i en
sammensatt tid. Dette vil ikke alltid være
politisk korrekt. Bibelfortellingen om
Daniel viser oss en mann som stod opp
mot statsmakten da de var på villspor.
Kirken skal ha en profetisk røst som kaller
til et liv preget av den verdi som hver
enkelt av oss bærer.
Det kristne budskap er mye bredere
enn bare å handle om enkeltmenneskets
frelse. Gud er «for hele mennesket» og vil
2
FRA
PR ESTENS PEN N
berøre alle sider ved livet vårt. I dag brer
det rundt oss en økonomisk ukultur, der
du skal elske deg selv over alt annet.
Idealet blir det sterke mennesket – ikke
din neste. Da må kirken si fra! Slik biskopene gjorde under krigen. Nazimyndighetene påla at kirken inntil videre «skulle
holde seg til de evige spørsmål». Det
høres fint ut, men meningen var at kirken
ikke skulle si noe om de verdier som
nazistene ville forme skolen etter. Fordi
både lærere og kirke stod sammen mot
nyordningen, så vant nazistene ikke fram.
Kirken er en motkultur i dagens
samfunn. Også i framtida skal kirkens
anker være festet i den virkeligheten som
Bibelen tegner. Kirken kan ikke tie når
menneskeverd trues og skaperverket er
under press. Vi er satt til å være forvaltere
mer enn forbrukere!
Samtidig kan kirken kan bli seg selv
nok og bli en forening for felles kos. Her
må vi kjempe for friheten! Den enkelte
må kunne tenke, mene og utfolde seg slik
at alle de gaver vi har fått kan brukes til
beste for fellesskapet. Vi skal ikke presses
inn i samme form, men leve et fargerikt
liv der vi løfter hverandre fram.
Men selve grunnlaget står fast i kirkens
forpliktelse på Guds evige ord. Da bygger
den på fjellgrunn. La oss leve med
integritet – og våge å stå som Daniel, også
når det kan koste.
Mi tru
Denne ga ng ved Bodil Krå gela nd
“Jeg synger meg en blå blå
salme….., søker hvile ved treets
trygge rot.” Songen har nok ingen
ting med ei blå blå regjering å
gjere, men er ein vakker hymne.
Livet byr på vekslande vindar,
sol og vestavind, men og seilas
langs ein verhard kyst. For ein del
år sidan kom eit takras over livet
mitt, det blei uro og angst, og eit
stort tankemylder. “I slikt et vær
da får du bønner Gud,” seier
Henrik Wergeland.
Ofte går ein veg ut av mørket, og
eg skjøna at eg stod i forbindelse
med noko utanfor meg sjølv, og
var ein del av ein større heilskap.
Jeg synger meg en blå, blå salme
når dagen svinger hatten til far vel
og ror med sakte åretak mot strender
dit alle dager ror når det blir kveld.
Da søker jeg min hvile
ved treets tr ygge rot
mens sankthansormer gløder grønt
i gresset ved min fot.
Da synger jeg min salme
“Ved treets trygge rot” er eg
takksam for “lyse døgn,” men og
for “våkenetter.” Verda er full av
kontraster, uforstålege og
grusomme ting skjer,og det er
mykje som strir mot rettferdssansen vår. Vondskapen har
til alle tider truga livet, og det er
lite vi har innsikt i. Men det går an
å stole på noko du ikkje forstår og
veit heilt sikkert.
Guds eksistens er noko du må
stole på.
Eg syng min blå blå salme ved
treets trygge rot, og ein “liten
fuggel”syng om at det “fins ei
trøst, det fins ei havn, men og eit
himmerik og fjerne land.”
Bodil Krågeland
(Sitat fra «Blå blå salme»/Erik Bye.
«Liten fugl»/Vamp.)
3
SSmåplukk
måplukk – sidfra
e 4 vårt fuglebrett
«Give me five»
Innsamlingen «Give me five» har gitt
rundt 140.000 kroner til Kvinesdal Menighetssenter. «Folk er rause og gavmilde,»
sier styret for menighetssenteret. De takker
hver enkelt giver for gavene til senteret.
Julegaven er på plass
Til jul i fjor bad Menighetssenteret om
asfalt som julegave. Svaret fra folk var
rundt 35.000. Selve asfalteringen har
måttet drøye for å få fullført graving av
en datakabel, samt klargjøring av gjerde
mot P-plassen. Men nå er alt på plass,
og gode tilbakemeldinger er gitt på
resultatet. Senteret sier takk for julegaven
2012.
«Vi over 60»
Siste samling for «Vi over 60» i Kvinesdal
Menighetssenter blir tirsdag 3. desember
kl. 18. Da kommer Rune Edvardsen på
besøk, og Liknes Barnekor vil synge.
Laxen Inn legger årene inn
Laxen Inn har stengt dørene. Det siste
året startet fleire opp med kinesisk mat
og take-away. Dermed smuldret
grunnlaget for drift ved Laxen. Men nå er
det et moderne kjøkken, og kanskje vil
noen nye drivere finne et konsept som de
har tro på.
ReLax
Ungdomsklubben ReLax har åpent i
Laxen hver torsdag. Vår nye diakon, Lene
Lovise Holgersen, er hovedleder.Alle
ungdommer er velkommen innom på
torsdagskveldene.
Nytt utstyr i kirkene
Fjotland kyrkje fikk nytt til kirkejubileet
moderne varmeanlegg og nytt utstyr for
bilde og lyd. Nå følger kirkene i Feda og
Kvinesdal etter. Gled dere til å se
resultatet!
Kulturkveld om Aserbajdsjan
Bjørn Wegge og Eyvind Skeie blir med på
ein aserbajdsjansk kulturkveld i «Huset»
på Feda 24. januar kl 19.00. Det blir
innsamling til en salmebok på aserbajdsjansk som Galib Mammadov skal gje ut.
Meir informasjon i neste nummer.
Julekonsert med Garness i Fjotland
Søndag 1. desember blir det førjulskonsert med tvillingduoen Garness i
Fjotland kyrkje.
Deira kritikarroste juleplate Barnet i krybben blei av Dagbladet i fjor
omtala som årets beste norske juleplate. Søstrene Ingelin Reigstad
Norheim og Hildegunn Garnes
Reigstad framfører både gamle
kjære og nye julesongar lett og med
stort engasjement, og spelar sjølv
både gitar, mandolin, klokkespel,
autoharpe og perkusjon. Mellom
musikarane er Fjotlands eigen
Tomas Gallatin.
4
En sang jeg
er glad i
DENNE GANGEN VED
ANNE MARY AAGEDAL
Sang og musikk har vært en viktig del
av livet mitt helt i fra barneåra heime
i Sørli i Namdalen. Min mor var flink
til å synge og spille. På søndagsettermiddagene kunne vi sitte på
kjøkkenet heime og spille og synge
sanger fra sangboka. Emissærer som
reiste rundt overnattet ofte hos oss.
Jeg husker særlig godt en svensk
emissær. Frans Oskar Linde. Han
spilte trekkspill og sang mange av
Lina Sandell sine sanger. Derfor vil jeg
velge en av
hennes
sanger:
”Blott en dag”. Sangen forteller oss at
”Allt ju vilar i min Faders händer,
skulle jag, som barn, vel ängslas då?”
Sangen uttrykker Bibelens ord om
Guds omsorg på en klar og god måte.
Hver dag får vi ny nåde, ny kraft og
ny hjelp. Melodien er av Oscar
Ahnfelt, og både tekst og melodi er
over 140 år gamle.
Blott en dag, ett ögonblick i sänder,
vilken tröst vad än som kommer på!
Allt ju vilar i min Faders händer,
skulle jag, som barn, väl ängslas då?
Han som bär för mig en faders hjärta,
giver ju åt varje nyfödd dag
dess beskärda del av fröjd och smärta,
möda, vila och behag.
Själv han är mig alla dagar nära,
för var särskild tid med särskild nåd.
Varje dags bekymmer vill han bära,
han som heter både Kraft och Råd.
Att sin dyra egendom bevara,
denna omsorg har han lagt på sig.
Som din dag, så skall din kraft ock vara,
detta löfte gav han mig.
Hjälp mig då att vila tryggt och stilla
blott vid dina löften, Herre kär,
ej min tro och ej den tröst förspilla,
som i ordet mig förvarad är.
Hjälp mig, Herre, att vad helst mig händer,
taga ur din trogna fadershand
blott en dag, ett ögonblick i sänder,
tills jag nått det goda land.
5
ET HISTORISK BLIKK PÅ DIAKONI
Ordet dia konia er gresk og betyr å ”være til
tjeneste” eller mer spesifikt å ”ha omsorg
for”. Diakoni handler om kirkens omsorgstjeneste. I Bibelen beskrives kirken som
Krist i kropp, der de ulike kroppsdelene har
ulike funksjoner/tjenester for å bygge opp,
ivareta og tjene hverandre. Diakonale
oppgaver i dag omfatter for eksempel
ungdomsarbeid, sorg og krisehjelp, sjelesorg, arbeid blant eldre, innvandrerarbeid,
inkluderende arbeid rundt mennesker med
utviklingshemming, lettere rus- eller
psykiatriproblemer, begravelse, nattverd i
hjemmet, babysang, samt arbeid med
Fairtrade-produkter og Grønn menighet.
!
De første diakoner
Diakoni har lange tradisjoner, allerede i
Apostelgjerningene hører vi om diakoni.
Syv menn ble her valgt til diakoner. De
skulle blant annet ta seg av matutdeling til
de fattige enkene som tilhørte menigheten. I
oldkirken var nattverden sterkt knyttet til et
fellesskaps-måltid. Diakonene hjalp
biskopen med utdelingen. Foran alteret la
menigheten ned sitt offer (gaver i form av
vin og brød, men også korn, frukt, penger
osv). Diakonene administrerte dette og tok
ut det som trengtes til nattverden. Resten
ble fordelt mellom trengende i menigheten.
Cathinka
Guldberg er
«diakoniens
mor» i
Norge.
6
Diakonene hadde og som oppgave å hjelpe
til ved dåp og å bringe nattverden hjem til
syke, eller til de som var i fengsel og derfor
selv ikke kunne komme til kirken. Slik ble
diakoniens oppga ve særskilt rettet mot å
integrere sva ke og utsa tte mennesker inn i
fellesska pet. I middelalderen vokste kirken
gradvis frem som støtte og tilflukt for
mennesker både åndelig og materielt.
Diakonene hjalp biskopen med å forvalte
kirkens økonomi og å gi hjelp til fattige og
klostrene fikk stor betydning som sykehus,
herberge og barnehjem.
Reformasjon
Reformatoren Martin Luther la stor vekt på
diakoni. Han sa: Troende kan ikke leve uten
gode gjerninger og tjeneste for andre. I
dåpen kommer vi inn i fellesskap med
Kristus, og Luther understrekte at det er
Guds vilje at kristne skal være et felleskap
preget av gode gjerninger. Her er det Jesus
selv som er forbilde. Slik han har tatt seg av
oss, skal vi ta oss av hverandre. De gode
gjerningene er ikke en betingelse for frelsen,
men springer ut av at Jesus har skapt et nytt
liv i oss.
Vekkelse
Under de store vekkelsesbølgene i Europa
på midten av 1800-tallet fikk diakonien en
ny oppblomstringstid. Indust rialisering og
urbanisering hadde ført til fattigdom, og
den moralske og materielle nøden ledet til
et stort behov for barmhjertighetsgjerninger. Menighetsdiakoni ble opprettet
flere steder for å ta seg av syke, foreldreløse
og eldre. Undervisning og åndelig veiledning hørte også med til oppgavene.
Barnehjem ble etablert og hadde som
oppgave å oppdra de små i den kristne tro.
Det ble også opprettet egne såkalte
!
!
Elisabeth
Fedde fra
Feda var en
pioner.
Diakonissehus som gav kvinner! opplæring i
var prestedatteren Cathinka
Guldberg en foregangskvinne. Hun hadde
1+&2#-.$%!3.,,.!
14.'$*.+$5!
gått i sykepleie- og diakonilære i Tyskland
!(samme skole som Florence Nightingale). I
1868 ble hun den første forstanderinnen på
det som senere ble til Lovisenberg diakonale
sykehus i Oslo. Guldberg blir regnet som
diakoniens mor i Norge. Diakonien spredte
fort om seg. Elisabeth Fedde fra Feda kom
til skolen i 1874 og hun startet senere det
første diakonissehjemmet i USA. Diakonissenes programerklæring var: “Hva vil jeg?
Tjene vil jeg; Hvem vil jeg tjene? Herren i
hans syge og fattige.”
!sykepleie. Her
Velferdsstat
Ved begynnelsen av 1900-tallet var fattigomsorgen i stor grad drevet av kirken, men
etter hvert som velferdsstaten vokste frem
var det mange som stilte spørsmål ved den
!
barmhjertighetshjelpen kirken sto for. Hjelp
og støtte var en selvfølgelig rettighet og ikke
6&+,.!%.'$.$!7/#!5!8889$.+.0/#:%9;<9*(!
noe en ydmykt skulle måtte be om. I mellomkrigstiden førte likevel økonomiske nedgangs!
tider til en arbeidsfordeling mellom kirke og
stat på det sosiale feltet. Men etter hvert ble
kravet til profesjonell kompetanse og
økonomi større, og det ble tydelig at omsorg
og sosialt arbeid ikke kunne overlates til
gode og velmenende personer alene. Et økt
behov for kontroll og sentra lisering førte
også til a t sta t og kommune fra 1960-ta llet
overtok mye a v det a rbeidet som før ble
drevet a v frivillige og priva te institusjoner.
Men mange institusjoner beholdt likevel sin
kristne identitet selv om staten bidro med
offentlige tilskudd.
Lovfesting
Lov om diakontjeneste kom i 1985 og
lovfestet og legitimerte diakonstillingen.
Målet var fremdeles å fremme kirkens medmenneskelige omsorg og styrke arbeidet i
menighetene med å forebygge og avhjelpe
nød. Denne loven ble erstattet av Lov om
den norske kirke i 1996 som omfatter alle de
ulike tjenestene i menigheten.
Dagens diakoni
Den norske kirkes plan for diakoni av 2007
definerer diakoni på en bred måte. Her
legges det vekt på at «Dia koni er kirkens
omsorgstjeneste. Den er eva ngeliet i ha ndling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet,
inkluderende fellesska p, vern om ska perverket og ka m
! p for rettferdighet.» Diakoni
handler da om å ta vare på våre medmennesker, skaperverket samt kjempe for
en mer rettferdig verden. Dette er noe som
angår oss alle. Fremtiden vil vise hvilken vei
diakonien vil få fremover, men behovet for å
tjene hverandre vil alltid være tilstede så
lenge mennesker lever sammen.
Diakoner i Kvinesdal
Ordet diakoni betyr ”tjeneste”. Vi er satt til å være hverandres tjeneste. Diakonitjenesten
var viktig i den første kristne menighet. Jesus Kristus selv er diakoniens store forbilde. Han
tjener oss, og vi skal etterligne ham. Vi skal elske hverandre liksom han har elsket oss.
Det har vært utført mye god diakoni gjennom hele den kristne kirkes historie. Men stillinga
som diakon er av relativ ny dato i Kvinesdal. Den første diakonen i Kvinesdal var Ronny
Nielsen. Jeg har bedt de som har vært diakoner om å skrive en hilsen i Treklang. Det har
ikke lykkes meg å få kontakt med Jostein Obrestad, men jeg har hentet litt informasjon om
han på Internett.
Ronny Nielsen
Han skriver: ”Jeg
var soknediakon i
Kvinesdal i fra
01.08.01-31.12.02.
Den første diakonen i Kvinesdal sin
nyere historie. Jeg
hadde ikke
diakonutdannelse
da jeg ble ansatt og
måtte starte på
diakonhjemmets høgskole i Oslo. Så jeg
kombinerte jobb og utdannelse i denne
perioden. Siden jeg var den første ansatte
diakonen hadde ingen gått opp løypa før
meg. Terje Sindland, som da var kirkeverge,
og jeg selv la opp et løp som vi etter hvert
var fornøyde med. Fangebesøk i Ila fengsel
og Åna kretsfengsel var flotte og spennende
opplevelser. Der besøkte jeg fanger fra
Kvinesdal. Vi hadde flotte samtaler om håp
og fremtid, men også samtaler om det
vonde som var skjedd tidligere.
Jeg hadde også god kontakt med ungdommer som slet på ulike områder i livet. Jeg fikk
innpass i livet til stoffmisbrukere og var sammen med noen av disse. I dag er det fint å
treffe noen av disse ungdommene som er
rusfrie. Andre strever enda og noen er døde.
Jeg var med og ba for folk på dødsleiet,
ba for folk som var syke, ba for folk som var
i trøbbel og som ikke så noen lysglimt på
horisonten. Det var tungt! Men jeg hadde
også mange flotte opplevelser. Jeg arrangerte
8
fotballkamp mellom Kvinesdal sitt lag for
psykisk utviklingshemmede og noen
kommunalt ansatte samt sokneprest Leiv
Gunnar Skiftun. Da fikk soknepresten føle
Odd Hugo sin styrke og havnet i ribbeveggen i Kvinesdalhallen. Røde kors måtte
assistere presten vår..... Det var rett før at
han så Jesu gjenkomst da.
Ellers hadde jeg mye av konfirmantundervisningen. På Kvinlog ble jeg og
Anders Mathias innelåst i Fjotland kyrkje,
til stor glede for konfirmantene..... En flott
tid med gode og viktige samtaler med flotte
ungdommer.
Det var ei flott tid. Jeg vokste som
menneske. Sluttet da jeg ble spurt om å bli
rektor på Feda skole i fra nyttår 2002. Har
nok på flere felt angret på at jeg gjorde det.
Jeg fikk være medmenneske som diakon.”
Jostein Obrestad
Jostein Obrestad er
fra Lyngdal. Han
jobbet 18 år for
Misjonsalliansen i
Bolivia før han og
familien flyttet til
Norge og Lyngdal i
2002. Han var
diakon i Kvinesdal
2003 – 2005.
Deretter ble han
ansatt i Mandal menighet, før han begynte å
arbeide for Sjømannskirken i Torrevieia i
Spania fra 2008. Jostein er i dag diakon i full
stilling der, mens kona Rosaria er diakonal
medarbeider i 50 % stilling.
Vi møter utrolig mange oppgaver. Syk”V
dom, sorg, ensomhet, besøkstjeneste på
sykehus, sykehjem og pleiehjem, rusproblemer og sosialsaker er noe av det vi holder på
med” sier Jostein Obrestad til Spaniaavisen.
Esther Christ ine Rolfsen
”Jeg jobbet som
ungdomsdiakon i
50% stilling i ett år
(2005-2006). Både
stillingsstørrelsen,
det korte tidsrommet og min ”unge”
alder gjorde nok sitt
til at jeg ikke følte at
jeg klarte å fylle
rollen så godt.
Likevel er jeg takknemlig for mye det året
jeg var i Kvinesdal. Jeg tenker tilbake på en
bygd fylt av åpne og gjestfrie folk og en
kirke/menighet med engasjerte og hjertevarme mennesker. Konfirmantarbeidet var
der jeg følte jeg bidrog mest og trivdes
veldig godt i samarbeidet med Leiv Gunnar.
Flotte ungdommer og en fantastisk kollega. Dere vil alltid ha en plass i hjertet mitt!»
Espen Gya
Espen skriver: ”Alle
mennesker trenger
spesiell tilrettelegging, for v i er
alle spesielle. Vi har
vår egen historie,
våre egne muligheter
og begrensninger. I
kirken sier vi at det
er rom for alle, for
Gud er glad i alle
mennesker. Men vi er ikke alltid like flinke
til å åpne fellesskapene våre, spesielt hvis det
innebærer at vi selv må forandre oss. Som
diakon i Kvinesdal i 7 år har jeg tenkt at det
var min oppgave å jobbe for å inkludere.
Inkludere de ungdommene som har
problemer med å sitte stille fordi de har en
diagnose på opptil flere bokstaver, inkludere
de som av forskjellige grunner ikke kunne
delta på vanlig måte, eller de som altfor lett
tenkte at de var utenfor. I Kvinesdal er det
ungdommer som strever med store tap,
sorg, rus, psykiske og fysiske sykdommer og
handicap. Det finnes nok å gjøre.
Som kirke tenker jeg at noe av det viktigste
vi gjør er å se enkeltmennesket. Jesus er vårt
forbilde der. Han brydde seg om de som var i
utkanten av samfunnet, de som andre syntes
ikke var gode nok. Det tar ekstra tid å ta seg
av den ene, men den tida må vi ta. Det er en
god og sunn vei å gå når vi vil være kirke.”
Lene Lovise Holgersen.
Lene Lov ise
begynte som
diakon i Kvinesdal
1.august i år i hel
stilling. Nå i
sommer tok hun
master-eksamen i
diakoni, og har
sterk faglig bakgrunn for oppgaven. Treklang
hadde en lengre omtale og samtale med
henne i forrige nummer.
Den halve stillinga som diakon hadde
særlig fokus på ungdomsdiakoni. Ved
utvidelsen av stillinga er det blitt en ”fullskala – diakon” der nye arbeidsoppgaver er
lagt til stillinga. Hun må derfor langt på vei
gå opp sine egne stier i arbeidet sammen
med diakoniutvalget.
Med en full diakonistilling har
menighetsarbeidet i Kvinesdal på mange
måter gått inn i en ny fase med en sterkere
vektlegging på diakonale oppgaver, og der
diakonen nå har blitt en mer sentral
medarbeider i menigheten.
Arnold Omland
9
DIAKONI
– ny satsning i Feda sokn
I Feda menighet har det vært nedsatt et eget diakoniutvalg som har arbeidet
med å lage en plan for det diakonale arbeidet. Treklang har tatt en prat med
Bjørg Torunn Lohne, leder av diakoniutvalget, for å høre om planen og
arbeidet som er tenkt framover.
Arbeidsgruppa har bestått av Alvilde
Eikeland, Sylvia og Reidulf Krossli
Ljøkjell, foruten henne selv. Åse
Sæbø, leder av Feda menighetsråd,
har også bistått. Det har vært ekstra
flott å ha med Alvilde som ungdomsrepresentant.
Planen inneholder mange spennende
og flotte s atsingsområder. Den skal
møte alle aldersgrupper og treffe
lokale behov. Planen har sitt rammeverk fra «Plan for diakoni i Den
norske kirke» - Kirkerådet 2008.
«Disse rammene har styrt oss i hele
arbeidsprosessen, og gjort planen
gjennomarbeidet og god,» sier Bjørg
Torunn. Hun forteller hvor fint det
har vært å bli kjent med det diakonale
arbeidet som allerede er i gang i
menigheten. Mange gjør en stor og
viktig innsats for sine medmennesker
i lokalmiljøet, og flere oppgaver
venter på frivillige hender.
Diakoni blir kalt kirkens omsorgstjeneste og handler om evangeliet i
handling. Den nasjonale planen vektlegger fire satsingsområder: Nestekjærlighet, inkluderende fellesskap,
vern om skaperverket og kamp for
rettferdighet. Disse fire områdene har
utvalget forsøkt å tilpasse Fedas behov.
Vi ønsker at Feda menighet skal oppleves som en åpen menighet med
plass for alle, uansett alder og livssituasjon. Mange av oss lever i en
travel og oppjaget hverdag og kjenner
behov for stillhet, hvile og langsomhet. «Stille samlinger» er derfor
en møteform vi ønsker å gi mulighet
til. Livet møter oss ofte med utfordringer og krav. Medmenneskelighet, nærhet og varme kan gjøre en
forskjell. Vi ønsker også å etablere en
kontakt- og besøksgruppe som kan gi
tilbud om samtale, forbønn og sjele-
Seniortreffa er et populært tilbud på Huset.
1010
sorg- og vil samarbeide med den nye
diakonen i Kvinesdal om dette. Ett av
tilbudene innenfor «inkluderende
fellesskap» er Norskkurs for fremmedspråklige, som planlegges på Huset, i
tillegg til sosiale sammenkomster for
bygdefolk og nye tilflyttere.
Seniort reff er et populært tilbud som
allerede er godt i gang. Dette er et
sosialt treffsted, der vi møtes til en
god prat, mat og kaffe, variert
program, sang, musikk og andakt. Sist
samling var tirsdag 17 september. Da
var dagens gjest Svanhild Londal
Lervik, som leste for oss fra sin egen
diktsamling, mens Leiv Gunnar
Skiftun hadde andakt.
Høstens stors amling for seniorer og
voksne blir fest med middag lørdag
23. november. Det blir god servering
og variert program, og vi har vært så
heldige å få Lennart Larsson med som
gjest.
Lørdag 14. des ember er det planlagt
juleverksted, en samling for hele
familien. Da skal vi lage julepynt og
gaver, bake julekaker, spise grøt og
hygge oss sammen.
En annen spennende tanke vi brenner
for er «Grønn menighet». Gjennom
holdningsskapende arbeid og
praktiske tiltak vil menigheten ha
fokus på skaperverket og miljøet,
sunn livsstil, fornuftig forbruk og
utnyttelse av ressursene. En egen
arbeidsgruppe vil arbeide videre med
dette, og vi i Treklang følger gjerne
opp.
Avslutningsvis vil Treklang takke for
en hyggelig prat og ønske Guds
velsignelse over det videre arbeidet.
En liten ut fordring t il oss alle: SE
våre medmennesker !
Elisa beth A. Overå
Vellykket basar for Huset
Fredag 13.september var mye folk samlet
i Huset på Feda, og basarstemningen var
stor. Flekkefjord Musikklag sang og andakten var ved Sverre Jakobsen. Mary
Hellestøl og hennes gode hjelpere hadde
gjort en kjempejobb på forhånd med å
skaffe gevinster og gjøre forhåndssalg.
Fem runder med åresalg ble alle utsolgt,
og totalt kom det inn kr. 77.000. Dette går
dels til drift og dels til nedbetaling på lån.
Ledelsen for Huset takker alle
bidragsytere.
11
VI
VIL
VIDERE
«Gode menighetsråd er dy re!», sa en
prestekollega en gang. Den som vil få
ting gjort, må også skaffe økonomi og
personell til å realisere planene.
Kv inesdal Menighetsråd har i mange
år vær t en pådriver for å utvide
diakonstillingen til full stilling. Rådet
garanterte for halvdelen av kostnadene
som dette ville medføre, stipulert til
kr. 135.000. Ved budsjettmøtet i Kvinesdal kommune før jul i fjor vedtok
kommunestyret å bevilge den andre
halvdelen. Det ble applaus i menighetsrådet da dette ble kjent. Samtidig er det
nå ar beidet b egynner med å samle inn
penger til å dekke kostnaden. 135.000
kr. er mye penger, men rådet gjorde sitt
vedtak i tillit til at folk i bygda ser
verdien av ny satsing på diakoni.
12
Finansieringen skjer langs flere veier:
Feda og Fjotland Menighetsråd ble utfordret til å dekke 15% av kostnaden.
Dette har Fjotland svart ja til, mens
Feda i øyeblikket må satse mest mulig
på forpliktelsene rundt Huset. Ved å
sende ut giro til alle i kommunen vil
forpliktelsen for menighetsråda bli
redusert. En søker også om støtte fra
Opplysningsvesenets Fond og Bispedømmerådet.
I tillegg utfordres familiene i bygda til
å bli faste givere til diakoniarbeidet. Det
vil også bli tatt opp ofringer ved noen
av gudstjenestene.
Ved dette nummeret Treklang er det
lagt ved en giro som en ber flest mulig
br uke. Hvis alle husstander sender
kr. 250 vil rådet ha en sikker økonomi
for diakoniarbeidet videre. Ved gaver
over kr. 500 vil en kunne få 28% skattefradrag.
«Vi v il videre!» sier menighetsråda.
Menighetssenteret i Kvinesdal, Huset på
Feda og Kyrkjestova i kombinasjon
med Kvinlog Bedehus vil være tjenlige
lokaliteter til videre satsing.
La oss løfte sammen for å skape en
enda bedre framtid for alle som bor i
bygda vår.
Leiv Gunna r Skiftun
!
BLI FAST GIVER
Når mange løfter i flokk er vi sterke! I
tillegg til å utfordres til engangsgaver på
vedlagte giro ber menighetsrådet om at
flest mulig blir med i en fast giverdugnad for diakoniarbeidet. En del er
alt med i givertjeneste for Menighetssenteret i Kvinesdal eller til Huset på
Feda. Nå kan dette suppleres ved faste
trekk også til diakoniarbeidet.
dre månedlige gaver
enn større gaver for
hvert kvartal.
Bli
fa
arb st giiv
eiid
det ver til
i Kv
d
iin
nes iakonidal
Blli
B
me
ed
d so
Kv
Kvin
ines
ms
e d so
biid
b
tø
al.
øttte
drra sda
l. G st
tes
sp
till e
ti
je
jenn
p lle
nnom
en
ns
err til
om iill
siik
ti d
kk
Sliik
ke
fast
err o
k ko
s g l di
iak
ak o
og
om
on
g fo t gi
ive
si
sikkkke k
niia
v
arb
rru
rbei
tje
erhet me
err d
uts errtj
en
nes
du
ide
ma
iig
de
este e
gb
u ga
tshe
akkssim e
ba
ar ø
en
nsy i g
an
ka
ka n t i
øk
ng
blli ttru imal
b
ko
gF
nb
on
belø
du
Fyyllll
no
rukk al be
be
u
om
er b
løps
mii.. d
gj
gjer
ps-g
u
utt sv
ba
et
et fo
ern
a
nk
n
f
g
ne
o
ren
r de
a
arrku
en
nse ke
n om
høyd
te
term e hø
t te
po
p
yde de
m at ku
term se
on
prr.. ttreo
p
iin
ng
nvis
ge
vise
t du
fo
for a
ak
akttu
en
inbe
in
rekk a
du o
n. Av
e
b
at
uel
e
op
ga
g
e lt
løp
lø
pp
av e t d
du
pg
u
pe
til de
til
giirr en
e du, men
en du
be
belø
ikke ve
det – ikk
en
ne
du vil
løp sen
uh
ere t d
do
dobb
ha
behø
be
vil ba
a
sl
sli
bbel
v
vil
r
h
i
b
k
i
op
o
øve
l øn
elte
are
pp
at
at du
v er
pgiitt
pg
te av
du – øn
Di
Ditt
ske p
av te
tt. Ta
tt fø
fylle
fødse
term å fy
å he
lle ut
hv
hvis
heve
Mak
i
u
s
ellsn
v
in
inbe
akssimds
t
de
d
e
belø
ny
ny sv et sk
ditt
di
løpe
tt
Bruk imal
pet.
alt r. må
ar
arkku
ulle
ul
t.
le b
med
upo
pong
atte
e
gjer skat
li
tefri
ng. bl
f tt d, hv
h is
ne Av
Hv
Hvis
ga
gav vis
Avta ritt
du
d ø
Send
is fe
ebe
felte
nd
b lø u øn
le
leG ve
nsk
ltet
131
014 svar
iro
iro elø
er
er sk
er
er åp
arkku
åpen
so
som p i kale
upo
pong
at
atte
ent,
lend
tefra
ngen
nder
t, se
er
er en
fradr
en i
erå
Sv
en en
drag
årre
tter
tte
sig
signe
ett er
enke
. Fi
ar
vi
vi be
er kr ag
nert
kel,
Firm
belø
l, si
løps
ku
.1
.12.
stan
sikk
ae
a er
psg
2.0
a nd
kker
00
grre
er og
kan
po
en
Jeg
0,,til
til Kv
nse
,
og 00
også
rim
rim -,, min
n
vil gi
ng
ines
inim og
el
elig
få sk
dal
um
um få
ig m im
min
at
atte
Ki
åt
åte
tefra
rkek
e å kr. 50
500,
fradr
( ) in støt
ekon
0
dra
gi
gi di
onto
ag
Prr.
P
g.
din ,-.
mån te til
r.
r.
ga
gave
meen
JJeg
eed
ve på
eg øns
d
på.
niiggh
ker
ker
( )P
sska
he
katttef
Pr
e
tefra
r
te
t
.
en
raddra
k
kvvaar
ragg,,
ess di
rtal ne
miitttt
m
diak
Foorr
F
ffød
ødssel
firm
ffiirm
elsnu
on
(
a / be
s
num
) P
beddri
mm
i
Prr h
meerr
Jeg
rift
fter
er skr
haallvvå me
eerr
ed
ønsk
skriive
d kr
sker
årr
ves
er
organi
. ____
anisas
( )Å
å få
få ttils
sasjjon
_______
Årrllig
onssnu
(Meer ilseend
ndtt
ig
num
_
Det trengs en fast og forutsigbar
økonomi for diakoniarbeidet. Faste
givere vil være selve fundamentet her.
I tillegg sendes en årlig giro ut til alle,
men denne kan ikke erstatte de faste
gavene som vi vet kommer inn på
kontoen. Det gir en trygghet for at vi
har stålkontroll på økonomien.
Vi utfordrer
Treklangs
lesere til å
finne fram
svarkupongen
for givertjenesten
som er vedlagt
dette bladet. Hvis en
fyller den ut med det samme, så blir det
gjort – for hvis en legger den til side til
senere blir det lett glemt. Midler til
diakoniarbeidet trengs alt nå!
Vi vil anbefale at det gjøres månedlige
trekk på 100 – 400 kroner, og selvsagt
enda bedre hvis noen kan gi mer! For
oversiktens del er det bedre med min-
Takk til hver enkelt som tar utfordr ingen. For det står fast: Når vi løfter i
flokk – da er vi sterke.
Leiv Gunnar Skiftun
Jeg
øn
mm
meer:
r:
ssk
k
Mottta
eerr å
takkee
beeny
b
Kvine
rr::
nyttte
inesda
te
sdal
Mennig
ighhee
Belløp
t
Mottta
øpeet
t ke
t ttre
rekk
3080 ake
rs
rs kko
eess ffra
o to
..30
30..36
ra m
:
3672 nnto
miitt
Belløøpe
Be
8
koonto
k
pet
ntonu
ttrek
rekk
kkkes
num
es dden
mm
en 220.n
mer
0.ndde
JJeg
eg
e
Stteed
S
d
KID
im
mån
ønsker
åneede
den
(Meeni ke
kkee
nighe r iikk
moottta
tene å m
ten
ta va
sspa
parer
varrsssel
rer ba
el
bannkg
orkka
kgee i ffor
kan
a
____
__
byr)
ntt aav
____
((fy
v be
fyllle
bettaalin
le s
_
linge
utt a
u
genn
av
Daatto
D
v Kv
o __
iine
nes
____
sd
da
all KF
____
)
_
____
r kos
gi
giroer
ttba
r i pos
bart roe
Iht P
Per
ffor
ersson
or m
tten
en iiste
meeni
fføl
ølge
s den
gende:onoopp
nigghe
ppllys
hetteene tede
nfo
opp nde
for
ningsl
orr
Nåår ysni
nes nf
bev : N
be
bennyt
di
diaakon å be
l
du ngs
aatt du vaare
re inf
yttte
tøtte oven aavv
infoorm sstø
iar
iarbe
i fre
Av
A
f m nf
r mee
rm tter
14.
beiid..
Meeni
M
aleG
d..)) vttale
sjon m
nighetremt
tiide
ni
nighet aapr
Gir
priil
den aasj
iroo
unn ghe
kann om aatt ghe
teene
nes l 2000,
ttak
ak aav teenn vi
vil ka
du ha
iinf
dia
eksem
eks
nfoorm
nf
v eeve l iikk
kke komme
harr dia
empe
utlleeveme til
gi
gitttt,, koniar
ntuueellee ut
i bei rmeere
pell vent
re
vere til å mo
og gjøarbe
skattee
ska
l
l
i vil r vi om
e
tteettate krav
di
dittt mottta
ørr oppdd,, vi
l vi
mattergj
na
navvnn ta ma
aten
fra of
fra
eriiell
meerks
off
ve
veddrø
ell ffra m
nt ige og aadr
rørreend feent
ra m
dreess
om
meeni
ndee llig
s
e
Beløp
s
m
my
e
nighet på
lø
eeve
il aand
ndiighe ttil
vent
ntuueeltynd
ndrree ghe
teen.
gren
(Må pssgr
lt sska
tter
er,, for
meed n.
se pr
se
være en
katttef
for m
pr tre
tefra
ssam
t
amm
r
rad
e
k
kk
dra
mee
ragg..
som
som k ____
gaveebe ____
gav
beløp
_
Navvn
løp
n ___
eller
elle
høy
____
eere
re)
Adrres
__
____
esse
se ___
____
___
____
_____
Posstn
____
_____
tnrr/s
_______
____
/stted
_____
ed __
____
_______
____
_____
____
____
_______
Un
U
nd
__
_____
____
deerrss
_______
____
k
krriift
_____
ft __
____
_______
__
____
____
se
s
e
____
Kv
nd
ndes
____
viine
es/le
____
nes
____
verre
ve
__
sd
Ves
dal
____
es i
stte
errd
luk
lu
K
____
da
kke
iirrke
alls
ket
sv
____
ve
ko
k on
ko
eiie
nv
en 5
volu
__
olu
5,, 44 ntor
tt
80 Kv
ines
dal.
l
Avttal
alen
en
Skattefradrag for gaver
Nors ke myndigheter understreker
jevnlig betydningen av den innsatsen
s om frivillig sektor gjør for samfunnet. Stortinget har derfor vedtatt at
årlige gaver mellom kr. 500 og 12.000
kan føres opp i selvangivelsen.
Dermed gis det 28% skattefradrag for
gaver til diakoniarbeid og andre tiltak
i menighetene.
Kirkekontoret innberetter gavene til
Skattedirektoratet ved årsskiftet.
13
Misjonsbesøk på Marinduque
Kvinesdal menighet har engasjer t seg i et
diakonalt misjonsprosjekt gjennom
Misjonsalliansen. Her er det bygget nye
klasserom og åpnet muligheter for
utvikling av lokalsamfunnet på øya
Marinduque på Filipinene. Nå åpnes nye
muligheter til å bli fadder innen dette
prosjektet. Ta kontakt til kir kekontoret
eller til Inger Olsen eller Bjørg Grøtteland Omland. De var nylig på besøk på
Filipinene og så ar beidet med egne øyne.
Vinteren 2012 hadde Kv inesdal menighet
en ver veaksjon for å skaffe faddere til
Misjonsalliansens arbeid på Filippinene.
Menigheten fikk i vinter vite at vi ble
trukket ut til å sende to av de nye
fadderne på prosjektbesøk. Midt i januar
fikk vi telefon fra Solveig Stokkeland,
misjonskontakt i Kvinesdal menighet, om
at vi, Inger Olsen og Bjørg Grøtteland
Omland, var de heldige vinnerne av turen.
I samarbeid med den norske kontakten
vår på Filippinene begynte vi å planlegge
reisen. Vi la opp til et program med både
prosjektbesøk og tid til å være turister i
dette flotte landet. 15. juni var to spente
og forventningsfulle kvindøler klare for
avreise til det store utland. Turen, som tok
cirka 24 timer fra dør til dør, gikk over all
forventing, ingen forsinkelser og all
bagasje kom også fram samtidig med oss.
I Manila ble vi møtt av misjonær
Hanna Sofie Johansen, som var vår norske
kontakt. I en yrende og kaotisk trafikk,
som forøvrig ingen av oss ville vært
sjåfører i, kjørte vi til et senter eid av
Misjonsalliansen. Vi hadde en dag med
prosjektbesøk i millionbyen der vi besøkte
et stort slumområde, og traff flere fadderbarn. Vi ble imponert over samholdet og
livsmotet de hadde, tross for enkle kår.
Vi var også på hovedkontoret for Misjonsalliansen på Filippinene, der vi fikk
god informasjon om arbeidet som drives.
Hovedfokus er å vise kristen nestekjærlighet i praksis, og å hjelpe de mest
fattige. Organisasjonen samarbeider tett
To lærere på skolebenken i Marinduque
14
med lokale myndigheter, slik at de selv
skal kunne skape en bedre framtid for seg
selv og landet de lever i. De lokale definerer selv sine behov, for så å planlegge og
gjennomføre prosjektene i samarbeid
med Misjonsalliansen. På denne måten
får de et eierforhold og ansvarsfølelse for
arbeidet. Det blir ikke dannet egne
menigheter, men Misjonsalliansen går inn
og samarbeider med lokale kirker. Vi så
selv at denne måten å jobbe på, gav gode
resultater.
Etter noen dager i hektiske Manila, var
det deilig å komme til den frodige og
fredelige øya Marinduque. Her har
Kvinesdal Menighet sine samarbeidsprosjekter. Vi fikk se et omfattende og
variert arbeid i flere små samfunn. I løpet
av to dager var vi innom 18 ulike
prosjekter. Det var flere skoler og barnehager der Misjonsalliansen har støttet
bygging av klasserom og utstyr til
undervisningen. Det samme fikk vi se på
helsesentre og krisesenter for kvinner og
barn. Dessuten besøkte vi en gård der de
produserte kokosnøttsukker, utvunnet av
sevja på kokospalmen. Vi var også innom
Hanna og Inger i samtale med lokal folk
som driver Mangrovetreprosjektet.
et sted der de plantet mangrovetre i
vannet for å ta vare på fiskebestanden,
som holdt på å dø ut.
Etter turen sitter vi igjen med mange
inntr ykk. Vi møtte mange folk som var
stolte av hva de hadde fått til i sine
lokalsamfunn, og ikke minst gleden over å
vise det fram. At menneskene selv får
bidra i arbeidet og ikke bare være passive
mottakere av hjelp, tror vi er viktig for
både stolthet, selvfølelse og verdighet. Vi
ser at gjennom å være fadder, støtter vi
prosjekter som fungerer. Derfor vil v i
oppfordre flest mulig til å bli faddere slik
at mange flere får sjanse til utdanning,
noe som på sikt gir god uttelling både for
enkeltindivid og samfunn. For 230 kroner
i måneden kan du være med å støtte dette
viktige arbeidet til Misjonsalliansen.
Inger Olsen og
Bjørg Grøttela nd Omla nd
Inger og Bjørg på besøk i slummen i
Manila. Det gjorde sterkt inntrykk.
15
Ny salmebok
1. desember
«Eg er spent på den nye salmeboka!»
seier organisten i Kv inesdal, Sver re
Eftestøl. Første søndag i advent blir nyboka tatt i bruk. Inntil då ligg den godt
lagra i kyr kjene og ventar på den store
dagen.
«Eg er spent på dei nye tekstene,» seier
Sverre til Treklang. Men legg til: «Aller
mest spent er eg på korleis salmene er
harmonisert og på kvaliteten i dette
håndtverket. Eg gler meg til å bli kjent
med og å prøve ut dei nye salmene.»
Arbeidet med den nye salmeboka har
pågått sidan 2004, og Norsk salmebok
2013 har eit fyldig og allsidig utvalg av
gammalt og ny tt. Den består av 899
salmer. Av desse er 659 frå den gamle
salmeboka frå 1985 og salmeboktillegget
1997. Men heile 240 salmer er heilt nye.
Salmeboka inneheld også ei bønnebok,
nokre liturgiar og Den lille katekismen.
Nytt er også at den rommer ulike språk.
Det er salmer som er godt kjende over
heile verda, t.d. den engelske «Amazing
grace». Dei internasjonalt kjende salmene
og sjangerane spirituals og gospelsongar
gjer at det blir mange songar på engelsk.
Også eit språklig mangfold frå heile den
verdensvide kyrkja har fått plass i boka. I
bygdene våre er det etter kvart blitt eit etnisk og språklig mangfold, og mange innvandrarar vil også kunna finna seg til
rette i kyrkjesongen.
Salmeboka er felles for nynorsk og
bokmål, og den har også eit knippe
samiske songar.
Salmer gir oss ord både i glede og i
sorg. Når ein har lagra ein erfaring med ei
salmetekst eller melodi, så vil dette alltid
seinare klinga med. Salmeboka vil vera
ein medvandrar og livstolkar for oss.
Salmeboka skal vera kyr kja sitt
smykkeskrin. La oss finna fram til gamle
og nye skattar og halda songen oppe i
ky rkjelydane våre. Å ta i bruk ei ny
salmebok er ei stor hending som vi best
kan feire ved å fylle kyrkjene våre
1.søndag i advent.
Lei v Gunna r Skiftun
!
16
«Nye» Kvinlog bedehus tar form
Kv inlog bedehus har endra form i løpet av hausten. Utv iding av møtesalen og
ny tt inngangsparti med HC-toalett, skal stå klart til opning på joletrefesten
28. desember.
Feda har fått sitt hus i samarbeid
mellom bedehus og kyrkjelyd, Kvinesdal kyrkjelyd har sitt Menighetssenter.
Nå er det Fjotland som skal få en
storstove i tillegg til kyrkja. Kvinlog
bedehus blir utvida i desse dagar.
I vår vedtok eit ekstraordinært årsmøte
å gå inn for å bygge ut bedehuset på
Kvinlog. Utbygger er Svein Kåre
Stakkeland. Bedehuset får ny hovudinngang, HC-toalett og ein utviding av
møtesalen mot sør.
Det er Odd Terje Helle som er leiar
for dugnadsgjengen. Sjølv om snikkararbeidet i stor grad blir utført av Svein
Kåre Stakkeland, er det også ein del
dugnadsarbeid. Mellom anna er nytt
tak lagt på dugnad, og også innvendig
er det mye dugnad på isolering og
målararbeid. Heile prosjektet har ein
kostnadsramme på kr 1.500.000. Odd
Terje Helle fortel at det står igjen mye
dugnadsarbeid som skal utførast fram
mot jul. Han er takknemleg for alle som
er med og stiller opp for bedehuset.
Det trengst mange flittige dugnadshender for at Kvinlog B edehus skal stå
ferdig til opninga 4. juledag. Bedehusstyret sendte tidleg i haust ut eit
informasjonsskriv til bygdefolket om
utbygginga:
«Dette er eit stort økonomisk løft,
men årsmøtet vil at bedehuset skal vere
eit framtidsretta forsamlingslokale,
med gode og praktiske løysingar å betre
plass til dei ulike aktivitetane. Difor skal
det byggjast eit påbygg vendt mot sør
og i tillegg skal inngangspartiet byggjast
ut, slik at det også blir universell
tilkomst og tilpassing for dette
innomhus.»
Per Øistein Rogstad
17
«Fra hånd til hånd»
ET SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM
SØGNE, KVINESDAL OG BANDA
RIVER FARMERS GROUP
Initiativtaker til dette utviklingsprosjektet er
Gunnar Rafoss. Gunnar er oppvokst på
Rafoss i Kvinesdal i 50-åra, og fikk tidlig
kjenns kap både til både industri- og gårdsarbeid. Senere har han allsidig erfaring fra
utdanning og yrke. Han er utdanna ingeniør
og har sanitetens befalsskole. Etter ulik
yrkeserfaring i Norge har han fra 1986 vært
med på nødhjelpsarbeid i mange store
konfliktområde i Afrika.
Som pensjonist tok han i 2010 til med et
personlig prosjekt i Kenya, i Rarieda distriktet
med 14000 innbyggere rett på austsida av
Victoriasjøen i et fruktbart område nær Banda
River. Opplegget er basert på ideen om hjelp
til selvhjelp og bærekraftig utvikling. Arbeidet
startet med 27 bønder, hver med en eiendom
på 22 dekar jord. På siste møte (31.januar
2013) med bøndene kom det 49 stykker.
Blanding av menn og kvinner. Det vil si at
dyrkbart areal i prosjektet har økt fra 270 mål
til 490 mål. Det er mulig å utvikle samarbeid
med 100 bønder til.
I området blir det drevet med feavl og/eller
reint jordbruk. Det fins stein og trevirke til
bygging og det er nok vatn. Det koster å holde
barn på skolen så de trenger litt pengehusholdning. Dei kan dyrke omtrent hva det
skulle være, avlingene har vært gode de siste
årene og de kan høste 4 ganger i året.
Heile tiltaket er grunnet på ideen om at
lokale, små grunneiere etter noen år s kal styre
alt selv fullt ut. Det trengs en sammenhengende rekke med forbedringer, slik som
bedre redskap, en fornuftig mekanisering,
godt vedlikehold, drenering og vatning,
planlegging, ansvarliggjøring og opplæring,
organisering av salg, bedre hus osv. Et svært
viktig tiltak vil være å få etablert et allsidig
verkstadsenter. Dette vil kreve investeringer på
rundt regnet 0,4 millioner kroner.
Til nå har Gunnar organisert dette arbeidet
privat. I tillegg til sin arbeidskraft, sine
erfaringer og kunnskaper, har han skutt inn
egne penger. Dette arbeidet er imidlertid for
stort til å drive alene, og Gunnar ønsker å
drive arbeidet videre i samarbeid med lag,
foreninger og personer som har lyst å s tøtte
arbeidet. Det er nå opprettet en støttegruppe i
Kvinesdal, som ønsker å støtte arbeidet til
Gunnar. Arbeidsutvalget har følgende
medlemmer:
Gunna r Ra foss
Sigbjørn Risnes, Pensjonist
Bea te Egela nd, Kvinesda l Bondela g
Leiv Gunna r Skiftun, Menighetsrå det
Jostei n Røysela nd
Formålet med samarbeidsprosjektet er å bidra
til landbruksutvikling i Rarieradistriktet i
Kenya, gjennom å bidra med kompetanse og
kapital til Banda Rivers Farmers Group. Til å
begynne med vil en satse på å samle inn
penger til et verkstedsenter og å få bønder fra
Kvinesdal til bidra med sin kompetanse i Afrika.
Vi har lagd til en ordning med personlige
støttemedlemmer til prosjektet. Gunnar er nå
i Afrika, men kommer hjem til jul, og skal da
være med på Bondelagets julebord for å inJostein Røysela nd
formere om arbeidet.
Et fruktbart landskap ved Viktorasjøen
venter på hjelp fra Kvinesdal.
Prester besøkte
«Presten»
Hver måned møtes prestene i Lister prosti til
felles drøftinger, studier og samtaler. Augustmøtet ble en annerledes dag: Da gikk de
«barnevandringsstien» fra Årli over til
Hægebostad.
En dyster forhistorie preger denne veien over
heia: Nød og fattigdom drev foreldre i Kvinesdal til å sende barn fra 8-9årsalderen østover
«på gjæting». Dette ligger i vår nære fortid –
helt fram til 1910. Vårt velferdssamfunn er
ikke gammelt. Barnevandringen og utvandringen til Amerika utfordrer oss til å ha
et åpent hjerte i møte med verdens nød.
På presteturen over heia gikk samtalen om
den fortvilelse som måtte prege familiene når
småbarn slik ble sendt ut i den store verden.
Enda mer gikk samtalen om de utfordringer
som menighetene i Lister står overfor i dag.
Fra bygging av nytt menighetssenter i Lyngdal. Ny satsing på diakoni i Kvinesdal. Utfordringer med trosopplæring og konfirmantar-
Kommunens prester, Reidulf Ljøkjell og Leiv
Gunnar Skiftun, hilser på en gammel kollega.
beid. Gledene er mange – men utfordringene
store.
Underveis ble lyngløa som Historielaget har
satt opp besøkt. Og en passerte «Presten» og
«Prestefrua», som er minnesmerker over et
prestefølge som mistet livet under snøstorm
på heia. Ingen vet sikkert om dette er et sagn
eller fakta, men steinene vitner uansett om at
det ikke alltid var like enkelt å være prest i
Lister som det er i dag.
Turen knyttet kollegaene sammen, og var
en flott oppstart til en hektisk høst.
Leiv Gunnar Skiftun
Fora n fra v:: Geirulf Grødem, Lyngdal, Kjell Arve Vidringstad, Farsund
Ba k fra v: Bernt Rune Sandrib, Hægebostad, Reidulf Ljøkjell, Feda/Fjotland,
Ragnhild Lied, Lyngdal, Leiv Gunnar Skiftun, Kvinesdal, Erik Noddeland, Lista,
Julia Engstrand, Bakke/Hidra, Rolf Eriksen, Lista og John Olav Dankel,
Flekkefjord/Gyland. Hilde Sirnes og Sigurd Flydal var forhindret fra å delta.
19
Tanker fra stabburstrappa....
Mange vener og kjende har kommentert innlegget mitt på Facebook for ei tid sidan. Vi
hadde barnebarnet vårt med på tur til Ryfylke,
og sidan vi ikkje kom med den ferja vi hadde
planlagt vart det lang stopp på ferjekaia.
Vesleguten og bestemor gjekk tur. Det hadde
regna på nylagt asfalt og det glitra i våt, grov
grus med olje på. Trøytte barneaugo fekk nytt
liv og det var fullt fokus på studiet av asfalten.
”Da! Da!!” Og eg måtte sjå – og kommentere. Gløymt var køar av alle slag, vi var til stades der på
kaia og fryda oss i augneblinken.
Vel attende i bilen hadde eg fått noko å tenkje på. Midt i fulle avtalebøker og lange dager, kan vi
likevel hente energi. Leve sterkt i augeblinken, feste augene på dei, kanskje små, men vakre tinga
og opplevingane rundt oss. Og så - ikkje berre ha dei for oss sjølv, men raust dele med menneska
rundt oss. ”Da. Da!”
Det kan vere ein vakker blom som gjenstridig står haustkulda imot, ei
solfarga sky mot kveldshimmelen, ein reinvaska bil (såg jammen
nesten ut som ny) eller ein kopp kaffe på trappa ein stille sundag
føremiddag. Ingen slike gleder er uoppnåelege, sjølv om tida er aldri
så tettpakka eller budsjettet aldri så stramt. ”Dette er dagen som Herren har gjort. La oss glede oss og fryde oss på den!”, blir det sagt i Bibebegravelsesbyrå
len si salmebok. Lettare sagt enn gjort, seier du? Om vi ikkje klarer
glede oss over ein heil dag, kanskje v i kunne starte med ein liten
augneblink av glede?
Helsing Åse
Lister
Stabstur
Torsdag 17.oktober var alle kirkelig ansatte i Kvinesdal invitert til
stille dag i Vigmostad prestegård. En annerledes dag med rom til
ettertanke og fellesskap. Stedet kan anbefales.
Fra venstre: Leiv Gunnar Skiftun, Sverre Eftestøl, Katrine Edv. Moi,
Sylvi Vatland, Per Øistein Rogstad, Lene Lovise Holgersen og Turid
Nedland.
20
Menighetsbladet Treklang blir støttet økonomisk av:
Berntsen Engros
Coop Market og Coop Prix
Eramet
Einar E. Egeland AS
Floriss Kvinesdal
Hunsbedt Bil AS
Hunsbedt Rør AS
Hus & Hobby AS
Konsmo’s Fargehandel
Kvina Fotosenter
Kvinesdal Auto AS
Kvinesdal Blomster
& Hagesenter
Kvinesdal Ferdigbetong AS
Kvinesdal Legesenter
Kvinesdal Optikk AS
38 35 01 45
38 00 66 00
38 35 72 00
38 35 01 40
38 35 03 40
38 35 70 00
38 35 16 01
38 35 18 32
38 35 02 34
38 35 01 47
38 35 89 00
38 35 05 55
38 35 02 62
38 35 70 80
38 35 17 35
Landes
Begravelsebyrå as
Elvegt. 15 - 4400 Flekkefjord
Vi ordner alt vedrørende begravelse
Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal
Vakttelefon hele døgnet
Tlf 38 32 11 22 - mob. 900 98 006
Kvinesdal Sparebank
Kvinesdal Sykkelservice
Merkantil Service AS
Netland & Sønner AS
Nico Mat
Nils Kloster AS
OTB Lyd
Reiersen Transport ANS
Salong Fix
Smula Bakeriutsalg
Sofie's Salong
Statoil Service Kvinesdal
Stolt Sea Farm
Turbot Norway as
Tonning & Egeland
Kvinesdal AS
USA Experten OK Reiser
Utsikten Hotell AS
Åmot Bil AS
Åmot Klær AS
38 35 88 60
38 35 17 00
38 35 88 20
38 35 02 72
38 35 01 20
38 35 88 40
90 19 18 48
38 35 03 12
38 35 15 55
38 35 09 10
38 35 01 10
38 35 70 40
38 35 74 00
38 35 08 66
38 35 02 04
38 35 88 00
38 35 09 00
38 35 08 77
SKRIFTHUGGER
kommer til alle kirkegårdene i Lister
hvert år etter påske
GRAVMONUMENTER
BEDPLATER
SKRIFTHUGGING
Vår samarbeidspartner
OPPUSSING AV GRAVMONUMENTER
SørlandsSTEIN AS
OMSLIPING OG NAVNETILFØYELSER
UTFØRES PÅ STEDET
Hestehaven industriomr.
4520 Sør Audnedal
Tlf 38256400 Fax 38257860
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.sorlandsstein.no
Gravmonumenter:
Ring for info og bestilling snarest.
Nye steiner • Omslipte
Navnetilføyelse • Oppussing • Bolting
Johan Egeland, Kvinesdal
Tlf: 901 07 649
21
Kom til kirke
10.11: Kvinesdal k irk e k l. 11.00.
Daasvand. Nattverd. Schola Vocalis
deltar. Offer til Menighetssenteret.
Feda k irk e k l. 11.00. Ljøkjell.
Vi minnes de døde siste år. Offer til
Misjonsprosjekt NMS.
17.11: Kvinesdal k irk e k l. 11.00. Skiftun.
Nattverd. Offer til Diakoniarbeidet.
Fjotland k yrk je k l. 17.00. Skiftun.
Nattverd. Ofring til Misjonssambandet.
24.11: Kvinesdal k irk e k l. 11.00. Skiftun
og Trosopplæringen.
Familiegudstjeneste. LYS VÅKEN.
Offer til Misjonsprosjektet
Feda k irk e k l. 11.00. Ljøkjell.
Familiegudstjeneste. Nattverd. Sang
ved Barnekoret og Maxikoret.
Offer til Normisjon.
01.12: Kvinesdal k irk e k l. 11.00.
Familiegudstjeneste. Skiftun.
Utdeling av 6-årsboka. Nattverd og
bønnevandring. Ofring til
Menighetens arbeid.
Fjotland k yrk je k l. 11.00. Ljøkjell
og Trosopplæringen. LYS VÅKEN.
Nattverd. Ofring til Søndagsskoleforbundet.
Tr e k l a n g
Menighetsbladet for Kvinesdal,
Fjotland og Feda utgis av menighetsrådene.
Ansvarlig for dette nummer av Treklang er Leiv
Gunnar Skiftun (red), Elisabeth A. Overå, Torhild
Meland, Arnold Omland og Merete Breimoen.
Frivillige gaver gis over bankgiro: 3080.20.86314
06.12 (fredag): Netlandsnes k apell kl. 19.00.
Lysmesse. Ljøkjell og konfirmanter.
Ofring til KRIK.
08.12: Kv inesdal k irk e k l. 16.00.
Konfirmantene deltar.
Ofring til ReLax.
Feda k irk e k l. 18.00. Ljøkjell.
Konfirmantene deltar. Ofring til
Menighetsarbeidet.
15.12: Kv inesdal k irk e k l. 16.00.
VI SYNGER JULEN INN. Kor, korps
og solister. Ofring til
Søndagsskolene i bygda.
Fjot land k y rk je k l. 16.00.
VI SYNGER JULEN INN. Kor, korps
og solister. Ofring til Kvinlog
Skulekorps.
Feda k irk e k l. 18.00.
VI SYNGER JULEN INN. Kor og
solister. Ofring til «Huset».
24.12 (julaften): Fjot land k y rk je k l. 14.00.
Kv inesdal k irk e k l. 14.30 og
16.00.
Feda k irk e k l. 16.00.
Knaben k apell k l. 16.00
25.12 (juledag): Kvinesdal k irk e k l. 12.00.
Fjot land k y rk je k l. 12.00.
26.12 (2.juledag): Feda k irk e k l. 11.00.
Net landsnes k apell k l. 11.00.
31.12: Kv inesdal k irk e k l. 23.00.
Feda k irk e k l. 23.00.
DØPTE
KVINESDAL
Leah Nilsen-Skjold
Christoffer Aamodt
Even Eriksen
Trym Aleksander Nedland
Tobias Høyland Ringsbye
Markus Vik
Kenneth André
Egeland Eiesland
Tor Åge Hompland Mykstu
Silja Mykstu Schulze
FJ OTLAND
Othelia Imhof Røynestad
Agnes Marie Haddeland
FEDA
Jenny Nuland Trælandshei
Olav Rafoss Dunsæd
DØDE
VIGDE
KVINESDAL
Johannes Nordhelle
Karen Kristiane Eie
Karen Egeland
Ståle Berg Eikebrokk
Tor Arnfinn Hunsbedt
Jan Rafoss
Kristine Jerdal
Tor Peder Pedersen
KVINESDAL
Kjell Tore Kvinlaug
og Anna Stokkeland
Tommy Van Pelt
og Inger Sofie Skiftun
F JOTLAND
Jan Terje Eftestøl
og Siv Kirsten Omland
FEDA
Ragnhild Sofie Hakvåg
Tor Kristian Hansen Skranefjell
Seksåringene
i Kvinesdal
FJOTLAND
Asbjørg Tora Lindeland
Sigurd Lindefjeld
Årets førsteklassinger i
Kvinesdal inviteres til
gudstjenesten 1. søndag i
advent – 1. desember.
Da vil de få 6-årsboka
som gave. Samtidig taes
ny salmebok i bruk.
LysVåken
Kvinesdal:
24.november
Fjotland:
1. desember
Kontakt oss:
Kirkekontoret, Vesterdalsveien 5,
4480 Kv inesdal
Kontortid:
Tirsdag, onsdag, torsdag 10-14
Tlf. 38 35 41 90 Fax 38 35 46 34
www.kvinesdal.kirken.no
[email protected]
Per Øistein Rogstad 414 57 584
Leiv Gunnar Skiftun 901 57 247
Reidulf Krossli Ljøkjell – 982 09 565
Treklang:
[email protected]
Vi ordner alt
i for bindelse med gravferd
Ta kontakt om
gravmonument
TRELAND
BEGRAVELSESBYRÅ
4480 Kvinesdal
Tlf. 38 35 07 00 / 950 50 700
23
Til fulldistribusjon
Årets julegave
Absolutt
Kvinesdal
«Vi håper at denne CD-en v il ligge
under mange juletrær i år,» sier
Raymond Olsen og Leiv Gunnar
Skiftun ved Kvinesdal menighetssenter.
I forbindelse med senterets 5-årsjubileum har sangere og musikere fra
Kvinesdal gitt hver sin sang til en samleCD til inntekt for Menighetssenteret.
De har valgt hver sin sang fra tidligere
utgivelser, mens noen er nyinnspilt på
Kjell Elvis sitt studio Golden Voices.
Denne CD-en stadfester det rike
kulturlivet finnes i bygda.
Blant bidragsyterne er Wenche Hunsbedt Svindland, Dan Kristoffersen, Lars
Aksel Teistedal, Steven Kvinlaug, Cindy
Kvinlaug, Rune Edvardsen, Synnøve
Modal, Frank Schineller, Jan Egil
Omdal, Bjørn Wikøren, Sverre Eftestøl,
Liv Grethe Skiftun og Leiv Gunnar
Skiftun. Mange av sangene er skrevet av
de som framfører den.
En spesiell innspilning er gjort ved at
prestene i Lister synger jubileumssalmen fra Fjotland ky rkje sitt 175årsjubileum. Her er tekst skrevet av
Synnøve Dunsæd og melodi av Sverre
Eftestøl.
Det er gitt støtte til produksjonen av
Sparebanken Pluss, Nico Mat og
Fjotland F jellhonning.
CD-en selges for kr. 150. Siden mange
ønsker å gi den til julegave får de et
ekstra tilbud: Kjøper du 5 får du en
gratis. Den selges på Kvina Foto, på
Menighetssenteret og ved ulike
arrangement i tiden framover.
Prestene i Lister samlet i studio for
innspilling av sangen
«Takk, Herre Gud».
Hegland Trykk as