Transcript Alvdal Alvdal - Kirken i Alvdal

Menighetsbladet
Alvdal
Nr 3/2014
1
Årgang 64
GULLSLOTTET Av Ove Røsbak
Får je sjå slottet før sola søkk under?
Bygda er bak meg, fjellet er framfor.
Borte er stemmen i skoga som kviske
gåter frå b`ynelsen, gåter frå opphavet.
Forfedra ferdes nok ennå blant treom.
Grovøkser, hakker og løvkniver bær dom.
Je går i frå dom, je vil sjå Rondane.
Je vil sjå slottet før sola søkk under.
Fjellelva riste runer i skifer.
Tavlen hu skriv på, heng i en canyon.
Fosserøk driv, og sakte får Ula
Hopen ta stenheller slik hu vil ha dom.
Tusen par auger stire frå ura.
Kvasse er blikka åt dom under jorda.
Je går i frå dom, og stega blir lette.
Je vil sjå slottet før sola søkk under.
Redaksjonen har valgt ut
et av flere dikt innsendt
av Rune Alander.
Vega fell vide, men snart er je framme.
Fjellheimen blir tel florlett kulisse.
Sakte slår rommet ut vifta med farjer:
Rosa og flaskegrønt, djuprødt og lilla.
Gråtoner brer seg når farjen har falme.
Snart vandre månen på vatnet med sølvslep.
Skumringa stig, og je har hatt auga.
Gullslott heng, om sola søkk under.
Kjelde: Midtvegs: Dikt, Gyldendal 2000
s.64. Redaksjonen utfordrer Aase Trønnes.
til neste nr.
Disse salmene har tidligere vært brukt som «månedens nye salme,» men settes nå
opp på nytt igjen, slik vi vil gjøre med de andre «månedens salmer,» slik at man får
nye muligheter til å gjenkjenne og lære dem.
Månedens salme september: nr. 590 i den nye salmeboka
En stor og mektig gave har Gud meg en gang sendt, en stor og mektig gave har Gud meg
en gang sendt. Han gav meg himmelriket i dåpens sakrament, han gav meg himmelriket
i dåpens sakrament.
Hans dør står alltid åpen, han ber meg stige inn, hans dør står alltid åpen, han ber meg
stige inn, til sang og bønn og glede. Han kaller meg for sin, til sang og bønn og glede.
Han kaller meg for sin
(eventuelt) nr. 589 i den nye salmeboka (dåpssalme)
Sov, du lille, sov nå godt, du er døpt, ditt hår er vått. Nå er livet godt begynt, dødens
nederlag forkynt. Du er på den grønne gren, lille knopp, Guds øyensten!
Gjennom dåpens dype vann kommer du til livets land, druknet, død, igjen stått opp som
en del av Kristi kropp, som en knopp på livets tre- lille barn på voksenkne!
OKTOBER NR. 614 i den nye salmeboka:
Vår lovsang skal møte deg, Kristus! Her lar du deg finne. Vi takker og tilber deg! Underets time er inne!
Hva vi med vårt opprør mot Gud har lagt øde, skal bøtes den hellige time når død og
oppstandelse møtes.
Her er du, vår tjenende Herre og Mester, til stede blant oss som av vantro og nagende tvil
holdes nede.
Det liv som var tapt, har du vunnet og gitt oss tilbake, du gir oss deg selv i det måltid du
lar oss få smake.
2
3
“Over 1000 deltakere er ventet til Misjonskonferansen 2014… Norges Kristne
Råd er et felleskirkelig organ der de aller
fleste kristne kirkesamfunn her i landet
er medlemmer. NORME (Norsk Råd for
Misjon og Evangelisering) er en paraplyorganisasjon for 43 norske misjonsorganisasjoner.”
Interesserte oppfordres til å gå inn
på www.kirken.no for å lese mer om arrangementet. Der vil en finne en lenke til
“Agenda Ut” der en kan finne orientering om program, seminarer og påmeldingsskjema. Alle kan melde seg på!
Fra kirkens hjemmeside tar vi med følgende:
“Misjon er like aktuelt i dag som da misjonsbefalingen ble gitt for 2000 år siden.
Men kanskje er det på tide med ny inspirasjon og en skikkelig storsatsing?
Arrangementet Misjonskonferansen
2014 Agenda Ut er en ambisiøs satsing
på deling av evangeliet nå og for framtida. Arrangørene Norges Kristne Råd
og Norme kaller det Norges største misjonsfestival. Over fire høstdager er det
tett program med store samlinger, ulike
seminarer, gudstjenester, og lovsangkveld. Stavanger og Sandnes er stedet for
storarrangementet 30. oktober til 2. november.”
Utsikt over Tronsvangan.
“Det er rapportert inn 15 saker om seksuelle krenkelser eller overgrep i Den
norske kirke i perioden 2012-2013. Det
er omtrent på samme nivå med forrige
kartlegging for perioden 2010-2011.
Disse 15 hendelsene er svært ulike
hva gjelder alvorlighetsgrad og karakter.
Noen av sakene rammes ikke av loven,
men gjelder atferd som er etisk problematisk. Rapporten omfatter også saker der
krenkelse har skjedd i kirkelig sammenheng samt saker som gjelder krenkelser i
privat sammenheng. Sakene gjelder både
forhold der den anklagede er ansatt og
frivillig, men også saker hvor vedkommende er deltaker i kirkelig sammenheng. Rapporten inkluderer også hendelser som går tilbake i tid, men som er
rapportert inn i toårsperiode...”
“Rapporten viser at stadig flere kirkelige arbeidsgivere forlanger politiattest ved ansettelser. To år etter at det ble
hjemmel for å kreve dette, har 75% fått
dette på plass, deriblant nesten alle de
store virksomhetene.”
4
Sætergrenda Tronsvangen var først
vårsæter for gardene på Steien og Brandvoll. Rodegrensa fra første skogdeling går
midt oppover grenda, med Steien rode
på sørsida og Brandvoll- Strømmen på
nordsida. Sætergrenda er nok eldre enn
rodeinndelinga, for det finnes sætrer med
g.nr.7 på nordsida og g.nr. 4 på sørsida.
Fra gammelt av var ikke navnet Tronsvangen, men Kjølvangen. Det står det
på kart fra 1807. Far og farbror sa bestandig at de skulle opp på Kjølen. Det er 26
sæterretter her, med 13 på Steien rode og
13 på Brandvoll, men noen er solgt til
ferieeiendommer. I 1930-40åra var det
mjølkeku på 17 av disse sætrene. No er
det sau og en kubesetning som beiter på
sætersameiet. Det er litt for lite, så det
gamle beiteområdet held på å gro att.
Fra gammelt av var det en del gruvedrift, både «nord på Berget,» i Nordkletten, i Bruvkletten mot Tylldalen
og i Grøtådalen. Det er sagt at Tron
er en gammel vulkan, og at det i brytningssonen rundt denne er oppstått en
del malmganger. Per og Gunnar Holmsen skriver i en rapport, N.G.U. nr. 175,
at hovedbergarten er en olivingabro, men
på sydsiden av fjellet er der iakttatt gabro
som er så plagioklasrik at den nærmest
kan betegnes som labradorstein. I et brev
av 27. november 1762 til Nils Hals ber
noen av eierne av Frederiks Gaves Verk,
ham om å undersøke en jernmalmgang i
Fåstenen og en kobbergang i Tronfjeldet.
Denne undersøkelsen resulterte i drift av
5
undersøkt i Norden.»
Det var også en gang vinterbeiting for
tamrein, uten at jeg kjenner til årstall eller hvem det var som kom dit med dyra
sine. Det var særlig i Mellomkletten jeg
hørte far Gurin Bergebakken, Esten
Nordseth og Erling Åsen prate om at
de i 1920-30åra jaktet oppe ved Gammelteltet. I slutten av 1930åra fant jeg
noen lange trestenger (rajer) nedgrodd
i reinlav på en liten flate midtvegs oppe
i Mellomkletten. Dette var stenger som
samene hadde trekt sin teltduk over.
den gruva som i ettertid er blitt «Gamle
Tronsli Grube.» Senere kom St.Thomas
og St.Knut m.flere.
Olav Gjærevoll skriv i en botanisk
fører for området ved Tronsvangen at
«Tron er ett av de fjell som tidleg ble
kjent som et godt plantefjell. Sammenliknet med mange andre fjell som siden
er blitt langt mer berømt enn Tron, var
det lett å komme dit. De første opptegnelser har en fra 1807. Christen Smith,
som senere ble professor ved universitetet i Oslo hadde på en tur med seg den
danske professoren, J. W. Hornemann
som gav følgende beskrivelse av Tron:
«Flora synes at have sin Trone, thi det er
paa planter det rigeste Field som jeg har
Per Arnfinn Bergebakken
Ivar Mortenson Egnund fekk ikkje preke i kjerka under krigen 1940-45. Men på Tronsvangen Seter var han velkommen blant sætereierne på Tronsvangen, Nysætra og Sjulhusvangen, med gjester. (Det antas at bildet er fra 1942.)
Foto: Magnhild Sevilhaug.
6
I kjølvannet av de store, voldelige konfliktene i Midt-Østen og Ukraina kan
det være lett å glemme andre og «mindre støyende» og mediafokuserte kriser
som rammer medmennesker. Derfor tar
vi med noe som er kommet til oss fra
«Leger uten grenser», datert «Guinea
2014.» I møte med menneskemassene
mange steder i verden som trenger hjelp,
kan det være lett å bli mismodig og tenke
at vi kan ikke hjelpe alle – det nytter ikke.
Men menneskemassene består av enkeltmennesker –og hvert eneste menneskeliv
er dyrebart! Å redde i allefall noen er mye
bedre enn ikke å redde noen!
«I det jeg kommer inn porten til
Leger Uten Grensers behandlingssenter
for ebola i Gueckedou, kjenner jeg at det
knytter seg i magen. Jeg trodde jeg hadde
forberedt meg greit, men nå innser jeg at
det nesten er umulig å forberede seg på
dette. Ebolaviruset har nådeløst angrepet
dette fattige landet, og viruset skiller ikke
mellom ung og gammel, fattig eller rik.
Jeg kunne blitt rik på smil og gode
ønsker fra de jeg møter på den korte spaserturen til jobb, men trusselen om en
svært dødelig sykdom som det ikke finnes
behandling for, henger som et tungt
teppe over befolkningen. Under smilene
ligger en bekymring som ofte kommer til
syne: Folk stopper oss på gaten for å vise
fram syke barn eller fortelle om en syk
nabo. Andre kommer fortvilt til oss med
diare eller feber. Symptomene kommer
heldigvis ofte fra andre ting enn ebola,
men det fryktede viruset gir god grobunn
for bekymringer.
Og bekymringene er ikke uten
grunn. Familier har blitt utslettet. Unge
mennesker som i utgangspunktet var
sterke, har tapt mot det illsinte viruset
etter kun et par dagers kamp. Barn har
mistet sine foreldre, og foreldre har mistet sine barn.
Inne på behandlingssenteret må vi
ha på oss noe som ligner på romdrakter.
Dette er smittevernutstyr av høy kvalitet
for å beskytte oss mot viruset. Rundt
bygningene står gjerder. Dersom pasientene er sterke nok, kan de komme ut for
å slå av en prat med oss over gjerdet.
…Vi snakker med dem over gjerdet.
Simone som er et par år yngre enn meg,
forteller at hun føler seg sliten, men vil
gjerne sitte ute og spør etter en cola. Et
par time senere kler jeg og en kollega oss
opp for å gå inn med mat og medisiner
til pasientene. Der inne finner vi igjen Simone som i løpet av disse minuttene har
tapt kampen mot viruset. En ungeflokk
er brått uten mor…
På denne tiden har vi også tre
pasienter fra samme familie: to jenter på
12 og 18 år, og mor på 35. Den friskeste
av dem, jenta på 12, har sett så mye
smerte og død at det gjør vondt å tenke
på. De to andre har tidvis vært svært dårlige, og jeg er nervøs for hva mer denne
jenta må oppleve. Men litt etter litt blir
de alle sterkere. Det sitrer fortsatt i kroppen når jeg tenker på den første gangen
18-åringen kom gående ut for å trekke
frisk luft. Hun klamret seg til en stokk
med venstre arm, og høyre arm hvilte
tungt rundt skulderen til lillesøsteren.
7
Begge med stolte smil til applausen og
jubelropene fra oss på den andre siden av
gjerdet.
Mot alle odds bekjempet de viruset…
Det vi kan gjøre, er å lindre smerten
og angsten og gi dem det de måtte ønske av mat og drikke. Vi prøver å gjøre
dem så sterke som mulig for å bekjempe
viruset, og til tross for at det ikke finnes
medisiner mot ebola, overlever langt flere
hvis de får helsehjelp.
Pasientene som overlever lyser opp
hverdagen til både oss, familien og lokalsamfunnet…»
Det nytter å hjelpe!!
Sissel Overvoll
sykepleier i Leger Uten Grenser
Ivar» - Ivar Mortenson Egnund, syslet
med planer om å bygge et kapell i Egnund krets, for øvrig akkurat på den
plassen der det nå er bygd. Hulda fikk
sin venn, arkitekt Arneberg til å tegne
kapellet, men hans opprinnelige tegning
var altfor stor for kretsens behov. Disse
tegningene kom siden bort. Hulda og
«Gamle-Ivar» samlet også en del penger
til det planlagte kapellet.»
Tanken om et kapell dukket opp i
kjølvannet av arbeidet med å få en egen
gravplass til Egnund. I 1922 vedtok man
at i stedet for å lage et klokkestøpsul og
få klokke til kirkegården, skulle man begynne arbeidet med å få bygd et kapell.
Det ble vedtatt å henvende seg til professor Mortenson om hvorvidt han kunne
tenke seg å gi tømmer til et kapell, og
i 1922 så man for seg at kapellet skulle
ligge midt på gravplassen.
Søndag 28. september 1975 ble Egnund
kapell vigslet til kirkelig bruk. Verdt å
merke seg er at kapellet ble vigslet med
navnet «Einabu kapell». I søknaden om
å få vigsle kapellet til kirkelig bruk refereres det til «kapellet i Einabu». Navneendringen til «Egnund kapell» skjedde tre
år etter vigslingen, altså i 1978.
Vigslingen av kapellet til generell
kirkelig bruk og ikke bare som gravkapell, ble foretatt av biskop Georg Hille,
og det var Hilles første embetshandling
i Nord-Østerdal. 80 personer hadde fått
plass i kapellet, mens de øvrige fulgte vigslingen fra to busser utenfor. Prestene fra
hele Nord-Østerdal deltok. I prosesjonen
deltok også lederne i menighetsrådene.
Terje Vasskog var organist ved vigslingen.
Professor Magne Mortenson skriver bl.a.
følgende om bakgrunnen for kapellet:
«Allerede Hulda Garborg og «Gamle8
Det var stille om saken fram til 1944
da det på et par kretsmøter var omfattende diskusjoner om saken, og lite skjer
før i 1958. Da ble det vedtatt å gi pengene innsamlet til kapellet, til Egnund
Ungdomslag til restaurering av grendehuset Einaly. I tilgjengelige protokoller
er det stille om saken fram til 1974, men
i «levende live» har det åpenbart skjedd
ting, for i oktober 1974 refereres det til
at Magne Mortenson har sagt seg villig
til å avgi tomt og bekoste kapellet, gitt
at Folldal og Alvdal kommuner ville
bekoste driften. Gavebrevet fra Magne
Mortenson og hans hustru Wilhelmine
Louise Mortenson er datert 05.01.1976.
Kapellets inngangsdør/ytterdør har sin
opprinnelse fra Laboratoriet ved NTH.
Laboratoriet skulle rives, og der var det en
dobbeltdør med smijernsbeslag. Professor Mortenson tok vare på døra og så lot
han kapellet «bygge etter døren». Den er
tegnet av Ingri Stein. Alteret har samme
giver. Steinene kommer fra Lilleberg verk
i Sparbu. Ifølge professor Mortenson er
en del av golvene i Peterskirken i Roma
belagt med samme stein, «marmor verde
antic.» Inkludert i gavebrevet er også
prekestol, benker og orgel. Orgelet hadde
tidligere stått i Einaly ungdomslokale, et
«trøorgel.» I 1983 kom det nytt orgel i
kapellet – det nåværende orgelet- lagd
av Robert Gustavsson i Sverige. Arkitekt
Ingri Stein utarbeidet tegningene til det.
Prekestolen i kapellet er utførst veder-
lagsfritt av Hans Hagesveen.
Enkelte merkedager i kapellets historie (utenom selve vigslingsdagen): 23.
juni 1950 holdes for første gang et felles
menighetsrådsmøte for Folldal og Alvdal
i Egnund. I 1982 ble den aller første
bispevisitas i Egnund kapell gjennomført
ved Hamar Biskop Georg Hille som også
hadde vigslet det. Julaften 1982 ble det
for første gang holdt julaftensgudstjeneste i kapellet, og det skjer fremdeles. 4.
desember 1983 ble det nye orgelet innviet, og i 1984 ble det holdt avskjedsgudstjeneste og kirkekaffe for den første fast
ansatte organist ved kapellet, Hans Jacob
Tronshaug som hadde vært drivkraften
bak anskaffelse av nytt orgel. Både 10års og 20-årsjubileet for kapellet har blitt
behørig markert.
Tidligere var det 8 gudstjenester årlig i Egnund, fordelt på Folldal og Alvdal
med 4 hver. Nå er det 4 årlig. Tidligere
var det organisten i Alvdal som betjente
kapellet. Nå følger organisten presten=
Folldalsorganist og Folldalsprest har gudstjenesten sammen, og Alvdalskantor og
prest har sine gudstjenester der sammen.
Generasjonen(e) som var mest involvert i tilblivelsen av kapellet er i ferd
med å bli borte. Det er å håpe at nye generasjoner vil fortsette å bruke sitt flotte
og unike kapell!
Kari prest
Trykkfeilnissen var på besøk i forrige nr. av menighetsbladet. Der ble nemlig skriftene som er utgitt
i tilknytning til kirkene i Alvdal og Folldal prestegjeld (eller sokn, som det nå heter formelt) omtalt i
overskriften som følger: «HELLIGE (min uthevelse. Red. anm) skrifter om kirker og kirkelige forhold
i Alvdal og Folldal.» Det synes som om «Trykkfeilnissen» har vært vel entusiastisk for skriftene. Vi
tenker at begrepet «hellig Skrift» fremdeles skal forbeholdes Bibelen innenfor vår kirkelige tradisjon!
9
I dagene 17-19 mars og 22.mars 2015 blir
det bispevisitas i Alvdal. Det er ca. 13 år
siden forrige visitas da Rosemarie Køhn
var biskop. Nå får vi besøk av biskop
Solveig Fiske. En visitas omfatter bl.a. tilsyn med kirke og kirkegård, møter med
kirkelig fellesråd/sokneråd, møte med
de ansatte, møte med lærerne og ikke
minst visitasgudstjeneste og påfølgende
visitasforedrag. I tillegg kan det komme
møte med kommunen, møte med f.eks.
frivillige medarbeidere og besøk f.eks. på
sykehjemmet, lokale bedrifter, barnehager osv. Program for visitasen skal utarbeides etter hvert. I forkant av visitasen skal
det utarbeides rapporter om forholdene i
den lokale menighet m.m. Det blir med
andre ord litt å ta seg til i forkant og under selve visitasen
I slutten av mai var søndagsgudstjenesten forflyttet ut av kirkerommet og inn
i «Østerdalsstua» på Langodden Gård
hos gjestfrie Esten og Grete Langodden.
Den flotte «stua» skaper i seg selv en egen
atmosfære og ramme omkring gudstjenesten, og når man dessuten kan stille et
trøorgel til disposisjon, blir det bra! Kantor fikk kanskje noe mer «trim for beina»
enn det hun ellers får ved kirkens orgler!
Klokker for anledningen var en av vårens
konfirmanter, Ola Hansen-Møllerud
Hauen. Vertskapet vartet i tillegg opp
med nydelig servering. Det viste seg at
Esten nylig hadde hatt en stor dag – så
med en liten omskrivning av et kjent
ordtak, kan man kanskje si at «når det
regner på bursdagsbarnet, drypper det på
presten» - og resten! Tusen takk til det
gjestfrie vertskapet!
Gudstjeneste på Langodden gård, med konfirmant som klokker.
10
I likhet med tidligere år hadde Alvdalskonfirmantene sin dagstur til Trondheim på våren, i år i slutten av april.
Enkelte ting var nytt av året og noe
situasjonsbetinget: Ettersom de holdt
på med å stemme 9600 orgelpiper
i Nidarosdomen måtte den vanlige
omvisningen utgå, men konfirmantene
fikk delta på en kort gudstjeneste med
domkirkens konfirmanter etter sistnevntes pilgrimsvandring. Det var visst
de kvinnelige presters «dag i domen»,
for der var plutselig 4 av oss samlet
«på ett brett...» Nytt av året var også
at vi fikk se riksregaliene= med kongedronning-og tronarvingens krone,
med tilbehør, etterfulgt av omvisning i
erkebispegården. I likhet med forrige år
ble det hele avsluttet med fremragende
innsats i shopping, pizzaspising, bowling og gocart. Det var en usedvanlig
trivelig tur, og det virket absolutt som
konfirmantene hadde det bra!
Konfirmanter på tur til Trondheim.
Konfirmanter i Erkebispegården.
Konfirmanter i Erkebispegården.
Konfirmanter klarie for go-cartkjøring.
11
Også i høst vil det bli arrangert en
skoledag på Tron Ungdomssenter. Dette
er et tilbud fra dåpsutvalget til 5. klassene ved Steigen og Plassen skole. Temaet
hentes fra det som klassene skal gjennom
i RLE-faget. I de seinere år har temaet
vært «jødedom», men i år vil temaet være
en «tekstvandring» knyttet til Bibelen
og inkludere et møte med en muslim og
en som tilhører et kristent trossamfunn
utenfor DNK. Man er helt bevisst på at
dette skal være kunnskapsformidling og
ikke forkynnelse. Det er styrer på Tron
Ungdomssenter som har ansvaret for
gjennomføring av dagen, mens soknerådet betaler skyssen. I alle år har det vært
positiv respons fra skolene på å ta imot
tilbudet.
Den nåværende nattverdkalken «skranter» i sin sammenføyning, og soknerådet
har vedtatt å gå til anskaffelse av ny nattverdkalk med midler hentet fra Olaug
Johnsens rause gave. Rådet har sett seg
ut en kalk etter å ha mottatt info og
bilder fra gullsmeden på Røros. En slik
nattverdkalk må godkjennes av Hamar
Biskop. Kanskje kan vi også få reparert
den nåværende kalken. Det arbeides med
saken.
Soknerådet har vært i kirkens tårn og sett
på de bevarte gjenstandene fra den forrige kirken i Alvdal på bakgrunn av et
ønske/en henvendelse som er kommet
om muligheten for mer utsmykning av
kirkerommet i Alvdal kirke. Soknerådet
vil vurdere muligheten for at f.eks. mer
av det bevarte fra gammelkirka kanskje
kan henges opp/settes fram i kirkerommet. Det kan ta litt tid eventuelt å få
dette «på plass,» for både riksantikvar
og Hamar biskop må inn i bildet. Men
soknerådet vil arbeide videre med saken
i høst.
I de seinere år har det i løpet av konfirmanttiden vært arrangert et møte med
foreldre og konfirmanter der man har
fokusert på et tema som kan være aktuelt/av interesse. I år var det Rolf Langen som innledet til samtale om psykisk
helse/psykiske problemer.
I april ble det arrangert konsert i
Alvdal kirke der bl.a. Jon Baxendale,
Alvdal Kammerkor, Tonika og kantor
May Synnøve Åvik deltok, og der ikke
minst Jon Baxendale fikk demonstrert
hvilke muligheter som bor i vårt nye kororgel.
Andre musikere som imponerte, var
Simen Nyhus og Tore Reppe gjennom sin
opptreden på årets konfirmantfest etter
nattverdgudstjenesten i midten av juni!
Siden 1938 har slik konfirmantfest etter
nattverdgudstjenesten for konfirmanter
(og andre) vært arrangert. Opprinnelig var det foreldrene selv
som stod for det, men i 1967 overtok
soknerådet ansvar for gjennomføringen,
mens ordningen stadig er «mat til dekket
bord.»
I forbindelse med Midtsommerdagene var det friluftsgudstjeneste på Husantunet; dvs. at ettersom det ble VEL
mye friluft i form av vind og regn, valgte vi «innendørsversjonen» av en friluftsgudstjeneste – det er en egen «stemning» også ved det…
Etter gudstjenesten på Husantunet.
Når dagen er lys, er Gud med deg.
Når dagen er mørk, er han også der.
Han gir deg en himmelsk berøring.
Han elsker deg slik som du er.
Gå i fred!
Ragnhild Bakke Waale
12
Konfirmanter 2014 i finstas.
Stolte konfirmantslektninger 2014.
13
Livets gang
Birger Træthaug vart
født i Soknedal i 1914.
Etter at han var ferdig
med skulegang og val
av yrke kom han ut som
handelsbetjent. Dette
kom til å bli utviklinga
til livsyrket. Han kom
til Alvdal som styrar for
Alvdal Handelslag, der
han førte verksemda
godt framover. I tillegg
til dette krevjande arbeidet, tok han også del
i mange aktuelle saker
elles i Alvdalsbygda.
Såleis Alvdal Indremisjon, hans kristelege og
folkelege instilling gav seg utslag i gode
resultat også her. Tron Ungdomssenter
fekk stor hjelp frå Birger. Han såg på
leirstaden som ein viktig felleskristeleg
samlingsstad og ein god introduksjonstad for ungdom frå Østerdalsbygdene.
Han hadde og arbeidet som leiar av
soknerådet i Alvdal i fleire år. Attmed
seg hadde han Ragna, født i 1913, frå
Sveen i Folldal. Saman gjorde desse to
med sine opne og trygge veremåte eit
godt førstebilete for alt arbeid dei kom
borti. I minnesamvær etter gravferder var
Ragna den sjølvskrivne kokka og stod
for at samlingane i Fredly skulle bli det
dei var brukt å vera. Då Per Steien avslutta klokkargjerdinga vart Birger med
i ein tremanns klokkarteneste, der han
saman med Margrete Bjørn og Sverre
Ragnar Tømte løyste problemet med å få
Vigde:
Liv Måna Gjelten og
Geir Andre Oddlien
Fødte:
Ida Marie Nyhus
Sigve Cornelius Schanke Olsen
Jonas Steihaug Dahlstrøen
Vegard Steihaug Skogheim
Alma Ligård
Vårin Cothren Sand
Lars Aunaas
Sofie Grøtting Rønning
Martine Hol Stormoen
Døde:
Bengt Erik Eriksson
Mildrid Lilletrøen
Odd Kjartan Skaret
Hagbarth Thoresen
Oddbjørn Skogli
Helga Strømsås
Frist for innlevering av stoff til neste nr. av menighetsbladet: 13. oktober 2014.
Ragna og Birger Træthaug.
ny klokkar. Denne trioen delte arbeidet
mellom seg og på den måten vart dei effektive i tenesta. I tillegg hadde Birger vikariat for kyrkjetenaren. Det vart liksom
så naturleg for Birger å stille til teneste i
mange samanhenger. Såleis vart han sosialsjef i Alvdal kommune til han gjekk
av med pensjon for aldersgrensa i 1982.
Men alderen stengte ikkje, mange tillitsoppdrag var der som rekneskapsoppdrag for lag og foreiningar, nemnder og
kulturtiltak. Mellom alt dette var han
kasserar for Motorførernes Avholdsforbund i Nord - Østerdal i 18 år. Me som
har opplevd Birger Træthaug og Ragna
har fått streke minner om desse to, og ser
på dei som gode modellmenneskjer.
Ola Tronsmoen
14
Prest
Sokneprest Kari Holte.
Prest kontaktes direkte på hjemmekontor
Telefon 62 48 70 73/412 77 058
[email protected]
Fri på mandager og tirsdager
Kantor
May Synnøve Åvik
Mobil 971 20 424
Kirketjener/kirkegårdsarbeider
Roald Haug
Mobil 474 13 588
Alvdal kirkekontor
Besøksadresse: Dalseggen,
Alvdal kommunehus
Postadresse: Dalseggen, 2560 Alvdal
Telefon 62 48 90 75
Saksbehandler begravelser/kirkegård
Ola Næsteby, tlf/ktr Tynset 62 48 55 69
mobil 919 92 540 [email protected]
Åpningstider
Tirsdag 09.00 - 16.00
Fredag 09.00 - 13.00
På tirsdag er kontoret bemannet av Stein Roar
Kvam, og på fredag av Ola Næsteby. Det kan
avtales møter med begge utenom dette. Begge
er bosatt i Alvdal.
Tynset kirkekontor har åpningstid kl 10.00 14.00 alle hverdager.
Tynset kirkekontor kan kontaktes på telefon
62 48 55 60.
Daglig leder/kirkeverge
Stein Roar Kvam
epost: [email protected]
Mobil 902 31 341
Alvdal Sokneråd
Leder: Marit Grøtting. Mobil 901 21 351
Egnund kapell
Kontakt kirkevergen i Folldal.
Administreres fra kirkekontoret i Folldal,
telefon 62 49 10 00
Leder i kapellutvalg, Egnund
Kjell Ove Dølplass. Telefon 62 48 99 29
Kontonummer for gaver/innbet. til:
- kirke og menighet: 1822.34.75023
- menighetsblad, 1895.08.07748, ref. 10
- kirkegård, 1895.08.07748, ref. 20
- kirkemusikk, 1895.08.07748, ref. 30
Hjemmeside: www.alvdal.kirken.no
15
Gudstjenester
Dersom ikke annen tid er oppgitt, begynner gudstjenestene kl.11.
12. okt: 18. søn. i treenigheten: Matt.8.14-17
Ingen gudstjeneste.
31. aug: 12. søn. i treenigheten: Neh.9.19-21
Alvdal: Holte.
7. sept: 13. søn. i treenigheten: Matt.25.14-30 19. okt: 19. søn. i treenighetstiden: Gal.5.16-26
Alvdal: Holte.
Ingen gudstjeneste.
14. sept: 14. søn.i treenigheten: Matt.20.1-16
Alvdal kl. 19. Holte. Høsttakkefest/
Skaperverkets dag.
21. sept: 15. søn i treenigheten: Matt.5.38-48
Alvdal: Holte. Presentasjon av konfirmanter.
28. sept: 16. søn.i treenigheten: Mark.7.31-37
Plassen skole: Holte.
26. okt: Bots-og bønnedag
Strømmen: Holte.
2. nov: Allehelgensdag: Matt.5.1-12
Alvdal: Holte.
9.nov: 22. søn. i treenigheten: Matt.12.33.37
Ingen gudstjeneste.
Oppsett: Solhellinga Folldal AS / Trykk: DMT Brumunddal
5. okt: 17.søn.i treenigheten: Johs.11.17-29
Alvdal kl. 19. Holte.
16
17