Transcript Alvdal Alvdal - Kirken i Alvdal

Menighetsbladet
Alvdal
Nr 3/2013
1
Årgang 63
Hans Hagesveen var medlem av
Alvdal Sokneråd i perioden 19821986. Han etterlater seg meget synlige
spor i Alvdal kirke: det var han som
lagde og gav tavlene som brukes til å
henge salmenummer på, to framme i
skipet og to på galleriet. Han har også
lagd og gitt det flotte alteret i kirkens
bårerom, og han har også gitt egenproduserte gaver til Egnund kapell.
Hans og Sigrun Hagesveen kom til
Alvdal i 1966. Hans ønsket å få til noe
eget – og det kan man trygt si at han
gjorde der han kjøpte Follheim og etter hvert startet sitt snekkerverksted.
Virksomheten ekspanderte: det ble
møbelfabrikk, det ble campingplass
med hytter: Hans bygde hyttene, og
Sigrun tok seg av det andre som måtte
til i den sammenheng. For Hans var
arbeid en livsstil; han var i stadig aktivitet og hadde alltid nye prosjekter i
tankene, tenkte alltid framover og var
villig til å satse.
Trening var også en viktig del av
hans liv: ganske ofte kunne en treffe
på Hans lett joggende langs Folldalsveien! Det er også lett å se ham for
seg komme kjørende iført den røde
T-skjorta som det finnes et eksemplar
av også her i huset
Han var meget serviceinnstilt
overfor kunder: profesjonell, dyktig
og hjelpsom, og gjerne med en lun
humor og vennlighet. Det var kvalitet
på det han lagde- det skulle ikke være
noe slurv! Pågangsmot manglet han
ikke: det viste seg bl.a. i ønsket om å
lage fiskedammer hjemme, selv om
resultatet ikke alltid var like vellykket,
ettersom fisken forsvant i Folla!
Alvdal menighet vil gjerne takke
Hans for hans flotte arbeid og gaver,
til glede for mange!
Vi lyser fred over Hans Hagesveens
gode minne.
Du er aldri alene
Forfra og bakfra
omgir Gud deg,
hver dag, hver natt
livet gjennom.
Takk for alle mulighetene
som kommer til meg underveis,
utenfra, innenfra, ovenfra.
Ettertanke er kilde til klokskap.
Glede er en kjærlighetsgave
fra Gud.
Ta imot gaven og
del raust videre.
Det finnes ikke det mørke
som er så mørkt at Guds lys
ikke kan trenge inn i det.
Fra «Tro til trygghet»
av Ragnhild Bakke Waale
2
Per Steien var født i
Nordistuen Steien i Alvdal
i 1894 som nr. 5 av 7
søsken. Etter barneskulen
gjekk han eit år på Storsteigen Landbruksskule.
Men han kom ikkje til å
bli i landbruket. Han drog
seinare til Fredrikstad for
å koma i lære som elektrikar, og dette vart livsyrket
hans.
Han kom attende til
Alvdal i 1915. Heimbygda
lokka, og han slo seg til ro
her med elektrikaryrket.
Per var allsidig interessert
og vart med i det meste av
Familien Steien. Fremst: Per og Jørgine. Bak frå venstre:
kulturarbeidet i Alvdal. Frå
Ingunn, Solveig og Margrethe. Per junior kom ikkje med.
idrett og ungdomsarbeid til
mannskor, der han og vart
kalla staden for Teigen.
dirigent.
Klokkargjerninga tok han over i
Ei nyvinning vart kyrkjekoret som
1940. Dette fall inn i krigen og tyske
på den tida var eit sertiltak, det første
okkupasjon av landet i fem år. Ei tid da
og einaste i Nord-Østerdalen. Koret
det var stor spenning og frykt. Kyrkja
var blandakor og gjekk seinare over
var og pressa for å vera eit talerøyr som
til å bli Alvdal Blandakor. Per var den
kunne stilla seg positivt til ”nyordninga”
sjølvskrivne dirigenten, og arbeidet i
som vart diktert frå tyskvennlige mynsongkora var ei stor oppgåve som han
digheiter. For kyrkjetenesta vart dette å
stelte vel med. For dette arbeidet fekk
stilla seg heilt nøytral. Prest og klokkar
han Kongens fortenestemedalje, og som
var heller ikkje samstilte.
æresmedlem av Østerdal Sangerforbund
Men tida gjekk og då fredsløysinga
vart det stor ære også for songkora i
kom i 1945 var det heile over, med stor
Alvdal.
glede for alle som hadde kjent okkuI 1951 fekk han kjøpt eit jordstykke
pasjonstrykket. I desse åra synte han ei
av heimgarden Nordistuen Steien, og
verdig ro og stilig føring av alle gjernher bygde han hus for seg og sine. Han
3
ingar som fylgde med klokkargjerninga.
Me som minnest han kan enda sjå han
føre oss i kyrkja i dei mange rituelle
handlingane. Med songrøyst og korrekt
intonasjon i fylgje med orgelet vart gudstenesta alltid ei høgtidleg oppleving.
Klokkartenesta slutta i 1977.
Då han døydde i 1980 skreiv
sokneprest Hallvard Bekk. ”Klokker Per
Steien er lagt i grav. Han som fulgte så
mange andre før det ble hans egen tur,
var som en rank seilskutemast. Med
seilet favnet han vindene varsomt, eller
sto der mot stormer av sorg. Alt gav han
retning fram mot en ro som alene Gud
kan gi.”
Alvdal Menighet, Alvdal Mannskor
og Alvdal Blandakor har reist gravsteinen på Per Steien si grav. Per gifta
seg i 1923 med Jørgine Streitlien frå
Folldal f. 1899, d. 1985. Borna deira
er: 1 Margrethe, f. 1924, g.m. Kristian
Bjørn, Alvdal, 2. Solveig, f. 1927, g.m.
Hallvard Lunåsmo, Tynset, 3 Ingunn, f.
1933, g.m. Arne Lundin, Alvdal, 4 Per,
f. 1938, g.m. Åse Fuglem, Selbu.
Ein barneflokk på fire vaks opp i
tillegg til livsgjerninga. Alt har si tid og
si utfordring.
Gammalt folk minnes best det som er
lengst unna i tid. Det er ikkje tilfelle
med meg, enda eg urde vere gammal
nok til å ha ei heil historiebok i hue.
Men av og til dukkar det opp episodar
eg elles har glømt. Ei hending – eller rettare sagt ei ordlaging – vart for meg så
minneverdig at ho har dukka opp i tankane mine på uventa stader og til uventa
tider.
Eg hugsar ikkje året, men det var
temmeleg like etter Krigen, (eigentleg
eit upresist begrep som folk likevel veit
er identisk med okkupasjonstida fra 9.
april 1940 til 8. mai 1945) Den tid
hende det at det streifa folk i kring som
kramkarar, skjærsliparar eller av andre
og ulike grunnar.
Det var menn som gjekk under
nemning fussar, eit nedsettande ord,
men eigentleg ikkje
reint fordømmande lell. Til og med
fusse vart akseptert som eit medmenneske i den mangfaldige mengda av
individ som sjøl eit lite grendesamfunn
romma. Dei som reiste ikring i følgje,
menn, kvinner og unar, utgjorde eit
anna innslag i kvardagane. Dei hadde
ikkje alltid det beste ryktet, men var
samtidig så annleis og fargerike, at
iallfall me som ikkje var gamle nok til
å representere borgarlege dygdere, fann
dei spennande.
Ein dag på eftasida kom det ein høg
kar innom hos oss. Eg minnes at han
var snau i skallen, men har glømt korleis
han elles såg ut. Han viste fram eit brev,
men han sa ikkje eit ord. I brevet stod
det at han var kirgsskadd, torpedert
sjømann. Sjokket hadde gjort han døvstum. I det maskinskrivne brevet, stempla og undertikna, vart me gjort kjent
Ola Tronsmoen
4
med ein skjebne som ikkje var vanleg i
ei fredeleg grend i Alvdal. Det kan godt
hende eg no blandar saman namn, men
eg synes å hugse at brevet var signert av
Johan Scharffenberg, motstandsmann,
overlege – psykiater og kjent sosialpolitisk publisist. Men det som særleg festa
seg i minnet var det mannen sjøl skreiv
på ein blokk han gjekk rundt med. Der
stod det: «Jeg er helt ren!»
Naturlegvis forstod me kva det
betydde. Denne karen var reinferdig og
iallfall ikkje luset. Han kunne me trygt
ta inn i huset til amt og overnatting, og
etter det eg hugsar vart det gjort.
Og dermed sluttar episoden i mi
erindring. Men orda han skreiv har ikkje
gått av minne. Å kunne vandra frå stad
til stad og møte framande menneske
med denne forsikringa: Eg er heilt rein».
Sjølsagt er det å dra ei enkel formulering altfor langt, men lell da gut, som
gudbrandsdølen seier det. For meg ei
kjelde til undring: sannferdig, hovmotig,
kanskje til og med falsk, eller rett og
slett ein naiv presentasjon av eit truskyldig forhold til seg sjøl og sine medmenneske?
Kjært barn har mange navn.
Da vi starta opp arbeidet med Sæterbok
for Haustdalen, var det viktig for oss å
bruke den riktige skrivemåten av navnet
på sæterdalen.
Den daglige uttalelsen av lokalbe-
Ola Jonsmoen
5
setter pris på, og som er med å sette
sæterdalen på kartet.
Det har i mange år hvert avholdt
sætermesser på forskjellige vanger, og
turforeninga og historielaget har bidratt
med interessante turer. Løypenettet
om vinteren blir mye brukt, og ekstra
løypenett til vinterferie og påske er et
populært tiltak.
Kulturlandskapet har forandret seg
radikalt de siste 45 åra som jeg kan
huske. Furuskogen har på nytt begynt å
bekle Midtsæteråsen som var skogkledd
på slutten av 1800 tallet, men som
senere ble avskoget for å skaffe virke
til kølbrenning. Nå kryper skoggrensa
stadig oppover, og dette har sikkert en
sammenheng med at geithold er borte,
og at det har vært mange gunstige år
med klimatiske forhold som har gitt
gode vekstvilkår.
Stein Vardenær
hest.
Tidlig på 1900 tallet ble ei ny
transportåre startet, og som gjekk over
Haustdalen, dette var den nye taubanen
som fraktet kis fra Folldal gruver til
Alvdal stasjon og som var i drift til
1969.
Haustsjøen med tjern og bekker legger beslag på ca. 850 da. av arealet, dette
var nok sammen med jakt en viktig
resurs for matauk i eldre tider.
Det var en periode at det ble bygd
mange hytter på begge sider av Haustsjøen men de senere årene er det innført
strenge restriksjoner på fradeling av
tomter, og særlig i nærheten av sætergrendene.
Samlet er det dyrket relativt store
arealer, der noe brukes til kulturbeite,
mens det meste av foret kjøres til bygda
til vinterfor.
De siste årene er det arrangert
Haustdalsdager, der budeiene kan tilby
rikelig utvalg av tradisjonell sæterkost,
og i tillegg er det varierte kulturelle
innslag.
Dette er noe som tilreisende turister
folkningen, ligger vel midt i mellom
de to navnene. Etter å ha kontrollert
utallige tinglysninger for området, samt
kartverk og lokale vedtekter, ble vi
anbefalt å bruke det opprinnelige navnet
Haustdalen.
På 60 tallet var det 9 sætergrender
som leverte mjølk til meieriet på denne
ruta, og den gang var det kubesetninger på nesten alle vanger. Dette har i
den senere tid gått sterkt tilbake, men
fortsatt har vi 10 mjølkeprodusenter
som bruker sine sætrer aktivt, og hvor
det fortsatt er tilbud om sætermat laget
på gammelmåten. Foruten storfe blir det
sluppet mye sau i området.
Haustdalen som ligger i Alvdal vestfjell kan ha sætrer fra 1600 tallet, men
den største etableringa skjedde trolig
rundt 1750, da det ble utdelt mange buplasser til folk som var tilknyttet Lovise
hytte.
Det var gjennom Haustdalen at
trafikken mellom Alvdal og Folldal
gjekk den gangen og den leia ble kalt
malmveien, da det meste som ble transportert her var kull og malm kjørt med
6
7
En hovedintensjon i gudstjenestereformen var og er at gudstjenesten skal være
mest mulig lokalt forankret. Prosten har
utarbeidet en oversikt over forskjellige
valg som har blitt gjort i prostiet, og
av den framgår det tydelig at lokalt er
det blitt… SÅ lokalt at det blir utrolig
krevende når prester og organister skal
vikariere for hverandre!
Av oversikten framgår det i alle fall
at ALLE har valgt å beholde den kjente
melodien til Fadervår (av Egil Hovland)
og INGEN har valgt den nye ordlyden
for Fadervår.
Til Kyrie er det i prostiet til sammen vedtatt 4 forskjellige melodier, til
Gloria («Ære være Gud») 4 forskjellige
melodier; 2 menigheter har vedtatt at
trosbekjennelsen skal synges (Folldal og
Tynset), 2 menigheter har flyttet syndsbekjennelsen (Alvdal og Folldal), mens
de øvrige lar den komme tidlig i gudstjenesten som før; menighetens svar i
forbønnen har 3 forskjellige melodier og
leses bare i Alvdal; 3 menigheter (Tolga,
Rendalen og Tynset) har beholdt den
gamle melodien til prefasjonen
(nattverdinnledning og bønn), mens de
3 andre menighetene har valgt hver sin
nye melodi; Sanctus (hellig, hellig hellig
er Herren…): 3 forskjellige melodier
mens Tolga har beholdt den gamle; Agnus Dei (Du, Guds Lam…) 3 forskjellige melodier; velsignelsen: 2 forskjellige melodier, mens to menigheter har
beholdt den gamle.
5 av 6 menigheter har beholdt
«Kunngjøringer» på den tradisjonelle
plassen, mens Tynset lar dem komme
etter velsignelsen. I tillegg er det til dels
forskjellige valg av samlingsbønn.
Av dette bør det framgå at organister og prester skal få lære seg MYE nytt
når de skal vikariere for hverandre – og
det samme gjelder naturligvis dersom
folk går til gudstjeneste annet enn i ens
eget sokn! Disse forskjellene gjelder i
vårt prosti alene. Så kan en bare tenke
seg mangfoldet i resten av landet! Det er
rimelig å tro at de kirkelige myndigheter
vil ta tak i dette – for hvor stort mangfold bør en ha uten at folk blir helt
fremmed-gjort over alt det nye=ukjente i
kirken?
Den 9. februar 1883 settes den nye
altertavlen (den nåværende) opp i Alvdal
kirke. Dermed erstattet den det store
hvite trekorset som hadde stått der fra
starten.
6. april 1884 tok man i bruk det nye
orgelet.
I 1904 inndeles kirkens sakristi i to deler, hvorav ett rom skal være for presten:
«1904 blev Sakristiet som tidligere var
fælles for Presten og Indgangskonerne
avdelt til to Værelser, så Presten nu har
et Rum alene for sig, Kvinderne likesaa.»
Samme år males kirken utvendig.
I 1908 settes det opp nye ovner i kirken.
I 1920 legges det inn elektrisk lys i
kirken.
I 1921 støpes det ny trapp til kirken.
8
Lillesteien Søndre ble ved kgl. Res av
23.august 1865 innkjøpt til embetsgård
for soknepresten. I en redegjørelse på et
skjema oppgis jordveiens flateinnhold
til 298 mål og skogen til 3000 mål.
På samme skjema oppgis gården å ha
2 hester, 14 storfe og 10 sauer, 50 lass
høy a 20 boger samt 20 tønner poteter.
Garden har ingen husmannsplass. Men
av en oppgave som daværende bruker
sendte i 1864 oppgis gården å ha vært
betydelig større: ifølge bruker kunne
gården vinterfore en besetning på 3
hester, 14 storfe, 4 ungfe, 60 sauer og 7
geiter mens avlingene var 121 lass vinterlass høy a 20 boger, 40 tønner bygg
og 32 tønner poteter.
Prestegården hadde en størrelse på
41.3 dekar, inklusive skogsveier og vanger på Dybdalseteren (sommerseteren).
Finansiering av byggingen skjedd ved 2
kgl. Res og 2 lån på sokneprestembetet
på henholdsvis kr. 816 og kr. 400.
Mesteparten av byggingen foregikk i
1870-71, og i 1871 flyttet presten inn
uten at alle bygningene var ferdige.
Hovedbygningen fikk først panelt og ble
malt utvendig i 1881. Ved branntakstforretning av 18.7.1889 ble samtlige hus
på prestegården verdsatt til kr. 21130.
I 1885 omfattet prestegården drengestue, fjøs, ladebygning, småfefjøs, vognskur med vedskål, bod, badstue, smie
og en liten lade. Hus andre steder på
prestegårdsjord: Øya mellom Glomma
og Folla: låve og fjøs; på Steimoteigen en
liten løe; på Prestenden: stue, 2 mindre
løer; på Foløien en liten løe; på Nyseteren: seterhus, fjøs, småfefjøs og løe. På
Dybdalseteren: seterhus, fjøs og 2 løer.
23.12.1891 brant ved- og vognskuret.
Nytt skur ble oppført i 1892.
I 1882 ble prestegården redusert
i størrelse, og den omfatter etter det
37.6.dekar. Ifølge Embedsgård-Kommisionens forhandlinger av 19.6.1882
kunne prestegården få en rimelig god
drift med 2 hester, 12-14 storfe og noen
sauer.
Sitat fra synsforretningene 1885:
«Prestegården har efter den schematiske
Forklaring ingen Herlighed og ingen
Husmandsplass.»
I sokneprest Lunkes tid (1918-25)
ble boligen helt oppusset; det ble
innlagt bad og elektrisk lys, forpakterboligen ble helt ominnredet
og fjøsbygningene totalt restaurert. Det ble inngjerdet og anlagt
hage på boligens vestside.
Alvdal prestegård.
9
I 1958 skulle sokneprest Rødsæteren
lage en stillingsbeskrivelse ettersom
sokneprestembetet skulle utlyses. Han
kunne da opplyse om at folketallet
i kommunnen var 2.563 basert på
folketellingen i 1950. Det fantes 82
dissentere. Soknepresten skulle ha 19
gudstjenester i Folldal og kapellanen 17
i Alvdal. Nynorsk var innført i de fleste
skolekretser både i Alvdal og Folldal. I
Alvdal brukte han bokmåls- og nynorskliturgi annenhver gang.
Ole Boesen Dop som vigslet St. Nicolai
kirke i Alvdal i 1639, er trolig identisk
med biskop Ole Boesen/Oluf Boesen
f.1585 og død 1646. Han oppgis i
slektstavle å være biskop i «Akershus,»
men det lå trolig inn under Oslo
bispedømme. Ole Boesen var rektor
ved Oslo Katedralskole før han ble
biskop. Alvdal tilhørte altså, i likhet
med hele Hamar bispedømme, med til
Oslo bispedømme. Hamar ble utskilt
som eget bispedømme i 1863-64- altså
omtrent samtidig med at Alvdal ble eget
prestegjeld. Det er rimelig å anta at dette
har skjedd i forbindelse med en større
kirkelig administrativ organisering med
bl.a. opprettelse av flere prestestillinger.
Også i år dro konfirmanter og prest til
Trondheim, og her er noen bilder fra
turen. Nytt av året var gocart og bowling på Heimdal, men for øvrig gikk
turen som før: til Nidarosdomen,
erkebispegården, og Ringve – før konfirmantene ble «sluppet løs» på byen.
10
11
Mikkelsmess 29. september er en gammel kirkelig festdag for erkeengelen
Mikael. I vår kirke ble dagen avskaffet i
1770. Seinere er dagen blitt koplet sammen med høsttakkefest/gudstjeneste,
men i 1999 vedtok Kirkemøtet å gjeninnføre markeringen av «Erkeengelen Mikael og alle englers dag.» Den katolske
kirke feires dagen til minne også om
erkeenglene Gabriel og Rafael.
Engler forekommer mange steder i
GT og NT, men bare Mikael og Gabriel
navngis. Mikael fikk særlig stor betydning i middelalderen. Han kjempet mot
dragen= mot all ondskap. Han fører
menneskesjelene over elven til Gud (jfr.
den amerikanske Negro Spiritual`en:
«Michael row the boat ashore, halleluja». Han forekommer i Draumkvedet
– middelaldereposet som handler om
Olav Åstesons dype søvn på julaften og
som han ikke våkner opp fra før 13. dag
jul. Han rir til kirken og forteller der om
drømmene sine. Han har vandret gjennom dødsriket, opplevd kampen mellom det gode og det onde og hvordan
synderne blir straffet for sine misgjerninger. Der opptrer St. Sålemikkel som
blåser i sin lur som tegn på at nå følger
dommen, og det er St. Sålemikkel som
veier menneskenes sjeler i en vektskål. I
den andre vektskålen er Guds nåde plassert – og den veier tyngst.
Mikaelskirker/kapeller ble bygd på
fjell og bakketopper over hele kristenheten. Han ble regnet som menneskenes store beskytter, og Mikaelsfigurer er ofte høyt plassert i kirkene. F.
eks. finner vi i Nidarosdomen en figur
høyt oppe i tårnet. I Tønsberg finnes en
Mikaelskirke som var et stort pilgrimsmål i middelalderen.
I den katolske kirke regnes Mikael
som skytsengel for bl.a. for de syke,
kolonialhandlere, apotekarer, bakere,
bankansatte, kirkegårder, sjelene, mot
torden og uvær- for bare å nevne noen.
Mikael regnes som en av de sju engler
som står for Guds trone, og i østkirken
regnes han som den fremste blant
englene. I Johs. Åp.12.7-9 hører en om
hvordan Mikael og hans engler kaster
den ildrøde dragen ut av himmelen –
derav den vanlige framstilling av Mikael
i kamp mot en drage= symbolet på all
ondskap.
Mikkelsmess omfattet også en del
folkelige tradisjoner, uavhengig av erkeengelen. Dagen varslet at vinteren var
i anmarsj, så avlingene skulle være i hus.
Dyrene skulle tas fra beite, og grindene
stå åpne, og dyrene måtte komme under
tak, ellers kunne de bli tatt av onde
makter.
Ifølge Åge Haavik, som er rådgiver
for Kirkerådet i liturgiske spørsmål, er
grunnen til at DNK har villet fornye
Mikkelsmess-tradisjonene, at at man
har «en tro på englene som Guds
budbærere til oss.» «Englene fortjener
oppmerksomhet når Guds virkelighet
skal utfoldes for menigheten gjennom
kirkeåret. Mikael-skikkelsen har i den
kristne tradisjon stått som frontfigur for
kampen mot ondskapens krefter.»
12
Alvdal Blomsterfond som tilhører og
forvaltes av Alvdal Sokneråd, produserer telegrammer som kan brukes i
forbindelse med begravelser. De er å
få kjøpt i bokhandelen, på Spar og på
Dæhlie. Prisen pr. telegram m/konvolutt er kr. 40. Telegrammet/kortet er
tegnet av Unni Lise Jonsmoen.
Inntektene av salget går til Alvdal
Blomsterfond. Blomsterfondets midler
brukes til «forskjønnelse av kirkegården,» (det som ikke skal/kan gå over
budsjettet), utstyr til kirken (som ikke
skal/kan gå over budsjettet) og til dekning av underskudd ved produksjon av
menighetsbladet. Statuttene er nå under
revidering. De ble sist revidert i 1992.
Soknerådet fikk for en tid siden en henvendelse om hvorfor ikke alvdalskonfirmantene deltar i Kirkens Nødhjelps
fasteaksjon «Brød for verden,» med henvisning til at konfirmantene i de andre
menighetene i prostiet deltar. Tradisjonelt blir spørsmålet om konfirmantenes deltakelse tatt opp ved kirkekaffen
i forbindelse med presentasjonen av
konfirmanter, slik at foreldrene kan
avgjøre det. Soknerådet er av den formening at dette er en sak som foreldrene
bør avgjøre. Så langt har det vært klare
flertall for at konfirmantene ikke skal
delta i en slik innsamlingsaksjon. Det
handler IKKE om at konfirmantene ikke
skal lære å gjøre en innsats for andre –
for det kan de. Soknerådet har diskutert
saken og vedtatt at man skal fortsette
med å legge fram saken for tenåringenes
foreldre som da vil bestemme for hvert
enkelt år hvorvidt tenåringene skal delta
i en slik aksjon. Det er viktig å ha foreldrene «med på laget» ved en slik aksjon,
fordi de nødvendigvis vil bli involvert
rent praktisk (kjøring) om tenåringene
skal gå fra dør til dør. For øvrig mottar
Kirkens Nødhjelp støtte til sitt arbeid
ved f.eks. kollekten på julaften.
I juni fikk Alvdal kirke besøk av unge
pilgrimer: Det var 3-4 klassingene ved
barneskolene som avsluttet sin pilgrimsvandring i kirken. De ble ønsket
velkommen av presten som bad om at
de måtte sette fra seg pilgrimsstavene
og det de måtte ha med seg av våpen, i
våpenhuset før de gikk inn i kirkerommet. Under prosesjonen sang de noe av
pilgrimssangen før de knelte ved alterringen. Der fikk de lære litt om alteret
og altertavlen før de framførte pilgrimsbønnen. Ved korset fikk de legge fra seg
en stein og en kvist, der steinen symboli-
serte de tunge byrdene pilgrimene (og
andre) kan bære på, mens kvisten som
ble lagt der, symboliserte det nye håpet
pilgrimene fikk i kirken.
Besøket ble avsluttet med en kort
omvisning /forklaring av enkelte gjenstander i kirkerommet og litt informasjon om kirkegården. Pilgrimene fikk
se «prestehjørnet,» vite litt om et par
prestekoner som er gravlagt her, litt om
tidligere tiders inndeling av kirkegården
i «fine, finere og fineste» gravsteder
og fikk se den aller første graven på
nåværende kirkegård.
13
Tradisjonen tro skulle konfirmasjonstida
avrundes med nattverdgudstjeneste
og konfirmantfest, den siste på Skytterhuset. Men så kom flommen… Det
var VÅTT ved Skytterhuset- og enkelte
ville få det vanskelig med å komme seg
til kirken i det hele tatt. Dermed ble
det avlysning. I Kari prests tid er det
bare en gang tidligere at det har skjedd
tilsvarende avlysning: ved flommen i
1995 da konfirmasjonsgudstjenesten
måtte flyttes til august
Den påfølgende søndag etter dagen da
nattverdgudstjenesten skulle ha vært
holdt, ble det messefall- men da var
det sykdom som satte en stopper for
gudstjenesten. Det er sjelden messefall i
Alvdal, så nå skulle «kvoten» for noen år
være brukt opp
Livets gang
Døpte:
Iver Haldos
Alvilde Laksosnes
Frist for innlevering av stoff til neste nr. av menighetsbladet er 15. oktober.
Prest
Sokneprest Kari Holte.
Prest kontaktes direkte på hjemmekontor
Telefon 62 48 70 73/412 77 058
[email protected]
Fri på mandager og tirsdager
Kantor
May Synnøve Åvik
Mobil 971 20 424
Kirketjener/kirkegårdsarbeider
Roald Haug
Mobil 474 13 588
Alvdal kirkekontor
Besøksadresse: Dalseggen,
Alvdal kommunehus
Postadresse: Dalseggen, 2560 Alvdal
Telefon 62 48 90 75
Saksbehandler begravelser/kirkegård
Ola Næsteby, tlf/ktr Tynset 62 48 55 69
mobil 919 92 540 [email protected]
Alvdal Sokneråd
Leder: Marit Grøtting. Mobil 901 21 351
Åpningstider
Tirsdag 14.00 - 17.00
Onsdag 09.00 - 13.00
Fredag 09.00 - 13.00
På tirsdag og onsdag er kontoret bemannet
av Stein Roar Kvam, og på fredag av Ola
Næsteby. Det kan avtales møter med begge
utenom dette. Begge er bosatt i Alvdal.
Egnund kapell
Kontakt kirkevergen i Folldal.
Administreres fra kirkekontoret i Folldal,
telefon 62 49 10 00
Tynset kirkekontor har åpningstid kl 10.00 14.00 alle dager.
På mandag og torsdag kan Tynset kirkekontor
kontaktes på telefon 62 48 55 60.
Daglig leder/kirkeverge
Stein Roar Kvam
epost: [email protected]
Mobil 902 31 341
14
Leder i kapellutvalg, Egnund
Kjell Ove Dølplass. Telefon 62 48 99 29
Kontonummer for gaver/innbet. til:
- kirke og menighet: 1822.34.75023
- menighetsblad, 1895.08.07748, ref. 10
- kirkegård, 1895.08.07748, ref. 20
- kirkemusikk, 1895.08.07748, ref. 30
Hjemmeside: www.alvdal.kirken.no
15
Dersom ikke annen tid er oppgitt, begynner gudstjenestene kl.11.
11. aug: 12. søn. i treenigheten:
Johs.4.27-30.39-43
Setermessekl.12 i Lomsjødalen hos
Bente Randmæl Kristiansen. Holte.
13. okt: 21. søn. i treenigheten:
Luk.12.13-21
Ingen gudstjeneste.
18. aug: 13. søn. i treenigheten: Johs.15.13-17
Setermesse Meløya kl.12. Holte.
20. okt. 22. søn. i treenigheten:
Luk.10.25-37
Alvdal. Holte.
25. aug: 14. søn. i treenigheten: Matt.19.27-30
Alvdal. Holte.
27. okt: Bots- og bønnedag: Luk.15.11-32
Strømmen. Holte.
01. sept: 15. søn. i treenigheten: Rut. 1.711.16-19a
Ingen gudstjeneste.
03. nov: Allehelgensdag: Luk.6.20-23
Alvdal. Holte.
10. nov: 25. søn. i treenigheten: Johs.5.115
Alvdal kl. 19. Holte.
08. sept: 16. søn. i treenigheten: Matt.11.1619
Plassen skole. Holte.
15. sept. 17. søn. i treenigheten: Mark.5.35-43
Alvdal kl.19. Holte. Høsttakkegudstjeneste.
17. nov: 26. søn. i treenigheten:
Luk.13.10-17
Ingen gudstjeneste
22. sept: 18.søn. i treenigheten: Mark.1.40-45
Alvdal. Holte. Presentasjon av konfirmanter.
24. nov: Kristi kongedag: Johs. 9. 39-41
Alvdal. Holte.
29. sept: 19. søn. i treenigheten: Luk.9.57-62
Ingen gudstjeneste.
Det blir noe færre gudstjenester enn vanlig
i sommer. Det skyldes ferieavvikling for
prostiets prester der prestene må vikariere for
hverandre. Heller ikke prester kan være flere
steder samtidig… Til dem som ønsker dåp
i sommer, minner vi om at dåp også kan
foregå på setermesser.
06. okt: 20. søn. i treenigheten: Ef.6.1-4
Alvdal kl.19. Holte.
16
Oppsett: Solhellinga Folldal AS / Trykk: DMT Brumunddal
Gudstjenester
17