Transcript Årsmelding 2012 - Landbrukets HMS

Årsmelding 2012
1
Innholdsfortegnelse
s. 3
Lederens side - god helse til alle bønder
s. 21
s. 4
Verdisynet - HIK
s. 21
Hovedkontoret - Kongsberg
s. 5
Vi gir trygghet og overskudd
s. 22
Distrikt 1 - Nord Norge
s. 5
Vårt medlemstilbud
s. 24
Distrikt 2 - Midt Norge
s. 6
HMS-besøk 2012
s. 26
Distrikt 3 - Vest og Sør Norge
s. 7
Bedriftshelsetjenestene
s. 28
Distrikt 4 - Østlandet
s. 8
Helseundersøkelsene
s. 31
Ansatte i Landbrukets HMS-tjeneste
Landbrukets brannvernkomité
s. 9
Kampanjen - Trygghet og helse i landbruket
s. 32
s. 11
Bistand i krisesaker
s. 33
Nordisk møte - 2012
s. 11
Bistand i hjelpemiddelsaker
s. 33
Prosjekter
s. 12
Markedsføring
s. 33
Skadefri bonde
s. 13
Salgsgruppa
s. 34
Ulykker i landbruket
s. 14
Styret i LHMS 2012
s. 34
Arbeidsmiljø for fremmedarbeidere
s. 15
Distriktsvis medlemsutvikling
s. 34
HMS for utenlandsk arbeidskraft
s. 15
Distrikt 1 - Nord Norge
s. 35
Revisors beretning
s. 15
Distrikt 2- Midt Norge
s. 37
Styrets beretning
s.16
Distrikt 3 - Vest of Sør Norge
s. 38
Årsregnskap med noter
s. 16
Distrikt 4 - Østlandet
s. 45
Hva er LHMS sin oppgave
s. 45
Hvordan jobber vi
s. 17
Medlemsutvikling siste 10 år
s. 18
Kursoversikt 2012
s.18
Inn på tunet
s. 19
Praktisk HMS-arbeid
s.20
Personal og administrasjon
Sikkerhetsdager
Vi hjelper deg med å vedlikeholde
gårdens viktigste ressurs, DEG!
Har du råd til å stå utenfor?
2
God helse til alle bønder!
Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) har som
målsetting å bidra til å redusere skader og yrkessykdommer i landbruket. LHMS er bondens egen
bedriftshelsetjeneste som hjelper bonden i
arbeidet med å sikre egen helse. Tilbudet er landsdekkende og ca. 10 000 er tilsluttet ordningen.
Skader, ulykker og sykdommer koster samfunnet
mange milliarder årlig og i tillegg rammer det den
enkelte og dennes familie. LHMS jobber
forebyggende og hver ulykke, sykdom eller krise
som forhindres er en god investering.
Gjennom jordbruksforhandlingene ble det bevilget
kr 1 million for å starte en kampanje som skulle sette
søkelys på ulykkene i landbruket. LHMS fikk
ansvaret for å lede kampanjen. Hans Huseby ble
ansatt som prosjektleder og kampanjeåpning skjedde på Habberstad Gård på Eidsvoll 5. juni
2012. Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Ane Hansdatter Kismul, leder av Norges
Bondelag Nils Bjørke, leder av Norsk Bonde- og småbrukarlag Ann Merete Furuberg og konstituert
daglig leder i LHMS Anne Marie Heiberg åpnet kampanjen (bildet).
LHMS har mange dyktige ansatte som har gjennomført en rekke aktiviteter i løpet av 2012, i form
av medlemstjenester som HMS besøk, arbeidshelsesamtaler, fagmøter, kurs, markdager,
medlemsverving og samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Aktivitetene blir nærmere
beskrevet i årsrapporten.
I 2012 ble det igangsatt en utredning for å se på muligheten for sammenslåing av LHMS og Norsk
Landbruksrådgivning. Utredningen ferdigstilles i løpet av våren 2013.
LHMS daglige leder Ole Brunes fratrådte sin stilling 1. mai 2012. Anne Marie Heiberg fungerte
som konstituert daglig leder fram til 1.desember, da ny direktør Mette Hågensen tiltrådte stillingen.
Anne Marie HeibergMette Hågensen
Fungerende daglig lederDirektør
3
LHMS sitt verdisyn:
Helsefremmende
Inspirerende
Kompetent
Landssamlingen i 2012 foregikk på Honne konferansesenter på Biri 4-6. juni. 5. juni var satt av til
«kick-off» og offisiell åpning for HMS- kampanjen Trygghet og helse i landbruket.
På landssamlingen hadde vi en prosess der vi jobbet fram LHMS sitt verdisyn, resultatet ble HIK.
Alle ansatte og representanter fra styret var med å påvirke hvilke verdier som var riktige for oss. I
etterkant har vi jobbet med å definere og konkretisere hva verdiene betyr for oss i hverdagen. Vi
jobber nå med å implementere verdiene i alle HR, kommunikasjon og belønnings systemer.
All markedsføring/presentasjon av LHMS skal synliggjør verdiene. All form for rekruttering skal
gjenspeile verdiene. Kort sagt, det jobbes bevisst i forhold til verdiene, og de skal føre til
synlige og konkrete endringer.
4
Vi gir trygghet og overskudd
LHMS er et helsefremmende bedriftshelsetjenestetilbud til alle i landbruket. Vi bidrar til
trygghet og overskudd.
Vårt mål er færre skader, ulykker og yrkeslidelser i landbruket.
HMS er praktiske gode løsninger som sikrer at
de som har gården som arbeidsplass kan bli
gamle i jobben. God HMS i den daglige driften
betyr økt sikkerhet for alle på gården.
Et forebyggende HMS arbeid er en investering
for deg og din familie. Det er med på å sikre
trivsel, kvalitet og lønnsomhet for deg.
Vårt medlemstilbud
Helse
Vi er din bedriftshelsetjeneste, hos oss får du jevnlig oppfølging av helserisiko i ditt yrke. Du kan
når som helst ta kontakt. Oppstår det en kritisk situasjon er vi din støttespiller!
Miljø
Gode råd og oppdateringer innen HMS gjennom kurs, fagmøter og månedlige nyhetsbrev. Våre
HMS-kurs er tilpasset landbruk og oppfyller krav i lov og forskrifter.
Sikkerhet
Vi treffer deg – i ditt arbeidsmiljø! Gjennom gårdsbesøk hjelper din lokale HMS- rådgiver deg med
å kartlegge HMS på din gård og finne løsninger på dine utfordringer. Du får hjelp til å bygge opp
og vedlikeholde ditt HMS system på gården, slik at du oppfyller de lovpålagte krav uten å drukne i
papir!
Et medlemskap hos oss kan kvalifisere til en betydelig rabatt på landbruksforsikringen hos de
største aktørene.
5
HMS-besøk 2012
HMS-besøket er en av de viktigste aktiviteter
som vi utfører for våre medlemmer. I 2012 har
våre 42 HMS-rådgivere fra Finnmark i nord til
Lindesnes i sør utført 2873 HMS-gårdsbesøk.
HMS-besøket foregår ved at HMS-rådgiver
landbruk etter avtale med den enkelte bonde, er
på besøk hjemme på gården hos medlemmet.
I løpet av besøket, som varer fra 2-3 timer
gjennomgår HMS-rådgiver og bonden sammen
internkontroll-systemet, som blir spesielt tilpasset
gårdens produksjon og størrelse. Det informeres
om hva som er lovpålagt for bonden å ha av opplæring og dokumentasjon for å sikre at systemet
tilfredsstiller de offentlige krav, og for eksempel
krav fra KSL.
HMS-rådgiver fokuserer på at det også skal være formålstjenlig for bonden selv og driften av
gården. Det legges særlig vekt på bondens arbeidsmiljø, hvor man i dialog og ved fysisk gårdsvandring kartlegger momenter som kan være uheldig i bondens arbeidshverdag.
Det gjøres risikovurderinger ovenfor farer for akutte ulykker og mulige langtidsvirkninger av
arbeidsmiljøet som bonden og andre som er delaktige i driften kan være utsatt for. HMS-rådgiver
landbruk og bonden samarbeider om å sette opp tiltaksplan med tidsfrister for utføring av tiltakene
etter risikovurderinger, og når det synes hensiktsmessig å få utført tiltaket.
HMS-rådgivers viktigste oppgave er å få bonden
bevisstgjort sin egen arbeidssituasjon og få ham
til selv å fokusere på HMS. Det bestrebes på at
helse, miljø og sikkerhet blir en naturlig del av
bondens vurdering og handlingsmønster i den
daglige driften.
Gjennom 2873 HMS-gårdsbesøk er det i 2012
gitt mange tusen HMS-råd til våre medlemmer.
6
Bedriftshelsetjenestene
LHMS hadde ved utgangen av året samarbeidsavtale med 34 godkjente bedriftshelsetjenester.
Samarbeidsavtalen med SAMKO ble avviklet i
2012 og Jæren BHT ble samarbeidspartner for
hele Sør-Rogaland.
Fysionord BHT i Vadsø la ned sin virksomhet og Finnmark Bedriftshelse AS overtok som
samarbeidspartner for hele Finnmark. Finnmark
Bedriftshelse AS ble fusjonert med eierselskapet
Hemis AS i Bodø og med Tromsø Bedriftshelse
AS og byttet navn til HEMIS AS avd. Alta.
Samarbeidsavtalen med Bedriftshelse Nord ble
sagt opp i 2012.
Det ble gjennomført samarbeidsmøte med bedriftshelsetjenestene i november med 22 deltakere
fra BHT. Resultater fra helseregistreringene ble gjennomgått og fagtema var hvilket tilbud man kan
tilby de som har BHT gjennom annet yrke, samt hvordan BHTs fagkompetanse kan utnyttes bedre
i tilbud til landbruket.
Det ble utført 2979 arbeidshelsekontakter og 525 konsultasjoner i regi av bedriftshelsetjenestene.
Bedriftshelsetjenester har i tillegg deltatt i markedsføringsarrangement, markdager i regi av kampanjen Trygghet og helse i landbruket og er sentrale i kriseoppfølgingssaker og bistand i hjelpemiddelsaker.
Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Trondheim (AMA) bearbeider alle helseregistreringsskjemaene og har utarbeidet rapporten Arbeidsmiljø og helse 2011. AMA har deltatt i opplæring av
HMS-rådgivere og bidrar med arbeidsmedisinsk kompetanse til organisasjonen.
7
Helseundersøkelsene
Helseundersøkelsene gjennomføres av
samarbeidende bedriftshelsetjenester og
resultatene fra spørreskjema som fylles ut
bearbeides av Arbeidsmedisinsk avd. St Olavs
Hospital.
Det var til sammen 2420 personer, 1848 menn
og 572 kvinner, som svarte på spørreskjemaet i
2011.
Hovedandelen av LHMS medlemmer er fortsatt
melke- eller storfe bønder.
Av registreringene framgår det at 76,8 % av
de som svarte mente at helsa var god eller
svært god.
Imidlertid anga 42,5 % at de hadde noen form for belastningsskader og 18 % oppgav at de hadde
luftveislidelser. De fleste av disse oppfattet helseplagene som arbeidsrelatert.
Når det gjelder lungefunksjonsundersøkelsene, er det verdt å merke seg at gårdbrukerne ved
årets undersøkelse alle ligger under normalverdiene fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag
som var lagt inn første gang i år for relevant sammenligningsgrunnlaget.
8
Kampanjen
Trygghet og helse i landbruket
Åpning av kampanjen
Kampanjen Trygghet og helse i landbruket ble
offisielt åpnet på Habberstad gård, Eidsvoll 6. jun.i
Landbruksministerens rådgiver Ane Kismul,
leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)
Merete Furuberg, leder i Norges Bondelag (NB)
Nils Bjørke og styreleder i Tine Trond Reierstad sto
for åpningen og pekte på viktigheten av å forbedre
HMS situasjonen i landbruket.
Kampanjen ble satt i gang av avtalepartene i landbruket i forbindelse med jordbruksavtalen i 2011 og
kampanjeleder ble ansatt 1 des. i 2011. I tiden fram
til åpningen ble det utarbeidet en kampanjeplan
som ble presentert for avtalepartene først i mars.
Det ble etablert fylkeskontakter i hvert fylke. Det
er ansatte på fylkeskontorene i NB, sammen med
distriktssjefene i LHMS som er de sentrale i å få til
markdager rundt i landet.
Markdager
Markdager er den sentrale aktiviteten i kampanjen og en markdag er en samling for bønder,
ansatte og familie på en gård hvor en diskuterer HMS utfordringer i hverdagen. Organisasjonene
NB, NBS, Tine, Norges skogeierforbund, Norsvin, Norsk Landbruksrådgivning (NLR) og andre står
for det praktiske opplegget og LHMS tar ansvaret for det faglige innholdet. Andre aktører i næringa
har tatt ansvar for å stille med sin fagkompetanse når det er ønskelig. Her har Nortura, FK,
arbeidstilsynet, NLR og flere stilt seg til disposisjon.
I kampanjeplanen er det definert 6 temaer som vi retter spesielt søkelys på:
• trygg bruk av traktor
• reduksjon av støveksponering i arbeidsmiljøet
• sikrere håndtering av store dyr • reduksjon av fallfarer
• brann og brannsikring
• sikkerhet i skogen
Det er anbefalt at det velges et av temaene som fokusområde for markdagen og at det hentes inn
kompetanse som kan belyse dette spesielt.
9
Tidsplan
Kampanjen er i utgangspunktet tidfestet til 2012
og 2013. Vi fikk en noe treg start i 2012 da
næringa var fokusert på aksjoner knyttet til
forhandlingsbruddet i jordbruksforhandlingene og
det lokale planleggingsarbeidet hadde liten
framdrift. Det er bestemt at kampanjen skal vare
ut juni 2014, hvis det er finansielt grunnlag for det.
Kampanjen satte seg et mål om 350 arrangementer i første året og det samme i det siste året.
Så langt har vi planlagt og gjennomført ca. 250
arrangementer.
Det er klare forbedringspunkter i kampanjen, men
250 arrangementer er ikke dårlig og vi har
ambisjon om å komme enda nærmere 350 fram til
sommeren 2013.
Mediadekning
Mediamessig har vi fått dekning i NRK radio og TV både sentralt og i distriktene. TV2 har hatt
reportasjer om vår aktivitet og vi har stilt opp til intervjuer. Nationen, Bondebladet, Bonde og
småbrukeren og andre avismedier har omtalt kampanjen og laget reportasjer. Lokalt har aviser
dekket markdagene.
Arrangementene annonseres lokalt på sentrale
møteplasser og sentralt på hjemmesiden til
Landbrukets HMS-tjeneste.
De sosiale mediene Facebook og twitter er brukt
til å dele opplysninger. Dette er en måte som er
effektiv og enkel og som vi bør fokusere enda
mer på det neste året.
10
Bistand i krisesaker
Landbrukets HMS-tjeneste, sammen med
samarbeidende bedriftshelsetjenester, bistår
bonden ved alvorlige ulykker, brann eller når
hverdagen ellers blir vanskelig. Vi har flere slike
henvendelser i året.
Terskelen for når det defineres som krise er
individuelt svært forskjellig. Mange av
henvendelsene løses ofte med veiledning og
henvisningskompetanse. Det er helsefaglig
personale i bedriftshelsetjenesten som vurderer
om en sak er krise, og apparatet i Landbrukets
HMS-tjeneste settes i virksomhet.
I 2012 hadde vi 11 saker som ble definert som
krisesak.
Landbrukets HMS-tjeneste har laget kurset «Bonden i stress og krise» som spesielt er tiltenkt
nettverket rundt bonden, men også for bønder. Et forebyggende kurs som gjør nettverket og
naboer bedre rustet til å håndtere krisesaker.
Bistand i hjelpemiddelsaker
Bistand i tilrettelegging av arbeidsmiljøet for bonden ved varig skade eller lyte, søknad til NAV
Hjelpemiddelsentralen.
Bonden er gårdens viktigste ressurs. Blir bonden syk eller skadd, bistår Landbrukets HMStjeneste med veiledning og ei arbeidsplassvurdering, ofte sammen med bedriftshelsepersonell. I
de fleste tilfeller kan vi hjelpe bonden i å fortsette arbeidet på gården. I noen få tilfeller hjelper vi
bonden å overdra eller avvikle gårdsdrifta når helsa eller skade tilsier at videre drift ikke er mulig.
I de fleste tilfeller kan bonden fortsette å arbeide på gården med noe omlegging eller ved å sette
inn tekniske hjelpemidler. Ved varig skade eller lyte kan bonden søke NAV Hjelpemiddelsentralen
om hjelpemidler for å klare å fortsette drifta. Landbrukets HMS-tjeneste bistår da bonden å søke
NAV Hjelpemiddelsentralen om tilrettelegging.
I 2012 bisto Landbrukets HMS-tjeneste ved 48 slike saker for bonden.
11
Markedsføring
2012 - en fornyelsesprosess med ny form og farge
Det er utarbeidet en ny profilmal med grafiske elementer og skrifttyper. Det er utarbeidet
dokumentmaler i Word, PowerPoint og InDesign for felles bruk i hele organisasjonen.
Ny logo
Vi har modernisert vår logo, det helsefremmende
hjertesymbolet er med oss videre, nå gjennom en
renere form og færre farger. Logoen er designet av
Apasje, et kreativt firma med base i Drammen.
Ny hjemmeside
I november lanserte vi vår nye hjemmeside, dette
er en mer brukervennlig side med enklere
navigering og søk. Alle våre medlemmer har
gjennom hjemmesiden tilgang til dokumentarkivet
som er relevant til HMS arbeidet på gården.
Den nye kursoversikten gjør det enklere å finne
frem til et kurs nær deg og du kan melde deg på
elektronisk.
Nye brosjyrer
Hva er LHMS sin oppgave?
Det er produsert to nye brosjyrer med det nye
grafiske uttrykket;
Hvordan jobber vi?
Bidra til å redusere antall skader, ulykker og yrkeslidelser i
landbruket, og med dette sikre trivsel, kvalitet og økt
lønnsomhet i næringen.
Våre HMS-rådgivere gir råd og veiledning på din gård!
Fagpersonell i samarbeidende bedriftshelsetjenester gir råd og
veiledning om din arbeidshelse!
Ta vare på det kjæreste du har
- en brosjyre som presenterer vårt medlemstilbud
Vi er et landsdekkende tilbud, med lokale HMS-rådgivere som
er tilknyttet godkjente lokale Bedriftshelsetjenester.
LHMS er en stiftelse med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og
Småbrukarlag som oppdragsgivere. Staten er samarbeidspartner gjennom Statens Landbruksforvaltning.
HMS kurs
- en brosjyre som presenterer kurset Praktisk HMS
arbeid
Vi hjelper deg med å vedlikeholde
gårdens viktigste ressurs, DEG!
Har du råd til å stå utenfor?
Vil du vite mer om LHMS?
Se vår hjemmeside www.lhms.no
eller ring oss på tlf. 91 61 80 80
Temaer i kurset:
• Hva er HMS
• Ulykkesrisiko
• Ergonomi
• Brann- og el.sikkerhet
• Tiltak og rutiner
• Kjemisk og biologisk arbeidsmiljø
• Støy
• Psykisk helse
• Arbeidsgiveransvar
• Andre næringer
• Opplæring og beredskap
Påmelding
Se vår hjemmeside www.lhms.no for lokal kursoversikt og
påmelding eller ring til hovedkontoret på tlf. 91 61 80 80.
Våre støttespillere:
Ta vare på det kjæreste du har
Meld deg inn hos oss
HMS kurs
Et kurs rettet mot gårdbrukere og andre
som jobber med praktisk landbruk
Vil du vite mer om LHMS?
Se vår hjemmeside www.lhms.no
eller ring oss på tlf. 91 61 80 80
Våren 2012 ble det annonsert i en rekke utgaver av Bondebladet og Nationen. Annonsene hadde
ulike tema som eks. støv, støy og ergonomi, i tillegg til informasjon om vårt medlemstilbud.
12
Salgsgruppa
Salgsgruppa består av en representant fra hvert distrikt og markedskoordinatoren. Hovedmålet
med opprettelsen av salgsgruppa er å øke medlemsmassen. Markedskoordinator leder arbeidet.
Et annet mål for salgsgruppa er at alle i landbruket skal ha kjennskap til Landbrukets HMStjeneste og vårt virke innen utgangen av 2014.
Vi var i 2012 mer synlig enn tidligere, både internt i bransjen og i landsdekkende medier.
Gjennom markedsføringsarbeidet fremstår vi nå som en organisasjon som er i tiden og som vil
være gjeldende også i fremtiden. Når det på folkemunne snakkes om LHMS så skal vi ikke
omtales som traust og treig, men som helsefremmende, inspirerende og kompetente.
I 2012 besto salgsgruppa av:
Halle Arnes, distrikt 1
Kjell Hestmo, distrikt 2
Arnfinn særheim, distrikt 3
Kari-Anne S. Aanerud, distrikt 4
Kristine H. Sylling, markedskoordinator
Salgsgruppa hadde oppstart i mars.
I 2012 ble det avholdt 4 fysiske møter i Oslo og 6 telefonmøter.
Fokus i 2012:
• Salgslister, oversikt over potensielle medlemmer
• Salgshjelpemidler og veiledning til rådgiverne
• Landssamlingen
• Agroteknikk
• Nye brosjyrer
• Månedlige interne nyhetsbrev til inspirasjon
• Årlig positiv utsendelse til alle hovedmedlemmer med wonderbaum
Unn deg selv et trygt
og lykkelig arbeidsliv
- ta HMS på alvor
Dette er Salgsgruppa sitt første nyhetsbrev, dette vil videre være en månedlig informasjon fra oss.
LHMS har som mål å øke medlemsmassen betraktelig, for å få flere medlemmer må vi alle jobbe
sammen. Salgsgruppen sin oppgave er å gjøre dette arbeidet enkles mulig, gjennom gode
verktøy, tips og markedsmateriell.
Telefon guide
Det er nå utarbeidet en guide for telefonsalg. I denne finner du et oppsett for en velykket
telefonsamtale; Forberedelser - Telefonsamtalens 3 faser - Oppfølging.
Før du får denne tilsendt, vil ditt distrikts salgsrepresentant kontakte deg for en personlig
gjennomgang av denne.
Husk at det er lettere å selge et møte over telefon enn et medlemskap.
Det vi forsøker å selge er en mulighet til å møte bonden og presentere vårt virke.
En vellykket markdag er en god bakgrunn for en vellykket kontakt. Etter alle markdagene skal vi
sitte igjen med en deltagerliste, du finner denne under våre interne dokumenter på hjemmesiden.
Forbered deg, sjekk om det er et eksisterende medlem. Ta kontakt innen to uker med de som ikke
er medlem, følg opp det du avtaler.
En rådgivers erfaringer
Jeg har etter en markdag i regi av NLR vervet 3 nye medlemmer. De ble etter markdagen
kontaktet via e-post, hvor jeg refererte til markdagen som kontaktpunkt.
I e-posten ble det fokusert på:
- kampanjen Trygghet og helse i landbruket
- en presentasjon av oss og vårt medlemstilbud
- våre Praktiske HMS-kurs, kursplan for Buskerud ble vedlagt
E-posten avsluttes med forslag om et møte; ”Om du/dere er interessert har jeg mulighet til å
komme innom for en prat torsdag 4. oktober kl 15.00?”
En positiv erfaring fra meg, Ingrid B. Terum, rådgiver i Buskerud
Månedens statistikk
I september måned er det registrert
28 nye medlemmer:
6 stk. i Distrikt 1
7 stk. i Distrikt 2
2 stk. i Distrikt 3
13 stk. i Distrikt 4
18 stk. har meldt seg ut
Månedens tips
Ønsker du et uforpliktende besøk
av din lokale LHMS rådgiver?
Velg et oppnålig mål for telefonsalget ditt.
Et møte/gårdsbesøk er enklere å avtale over
en telefon, enn å gå direkte for et salg over
telefon. Det vi forsøker å selge er en mulighet
til å møte bonden og presentere vårt virke.
BRUK SETEBELTE
Salgsgruppa består av Arnfinn, Halle, Kari-Anne, Kjell og Kristine
Har du en erfaring du ønsker å dele, gode innspill og ideer knyttet til vårt arbeid?
Ta kontakt
- Skadefri Bonde
Et øyeblikks ubetenksomhet
kan få store konsekvenser
Før opp din kontaktinformasjon
- Landbrukets HMS-tjeneste
13
Styret i LHMS 2012
Styremedlemmer fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag:
Arne Grue, lederPeriode: 2011-2012
Tlf. 901 70 566, e-post: [email protected]
Bergliot StyrvoldPeriode: 2011-2012
Tlf. 416 81 335, e-post: [email protected]
Varamedlemmer:
1. Marit JordalPeriode: 2011-2012
Tlf. 38 34 10 80, e-post: [email protected]
2. Kristian EkrePeriode: 2010-
Tlf. 911 31 563, e-post: [email protected]
Styremedlemmer fra Norges Bondelag:
Einar Frogner, nestlederPeriode: 2011Tlf. 976 96 163, e-post: [email protected]
Inger Johanne SikkelandPeriode: 2011Tlf. 414 14 983, e-post: [email protected]
Varamedlemmer:
1. Harald VelsandPeriode: 2011Tlf. 480 23 876, e-post: [email protected]
2. Ingrid MelkildPeriode: 2011Tlf. 900 90 381, e-post: [email protected]
Styremedlem fra LHMS:
Tom Okan Periode: 2012-2013
Tlf. 926 29 452, e-post: [email protected]
Varamedlem:
Ola FiskvikPeriode: 2012-2013
Tlf. 911 42 052, e-post: [email protected]
Observatør fra de samarbeidende bedriftshelsetjenester:
Gunn Christi Øyan, HMS Senteret Stjørdal AS
Periode: 2010 Tlf. 970 93 235, e-post: [email protected]
Varamedlem:
Nils Asbjørn Lie Periode: 2010Tlf. 56 53 09 00, e-post: [email protected]
Observatør fra Statens Landbruksforvaltning:
Camilla Kielland.
Tlf 416 72 001, e-post: [email protected]
Varamedlem:
Hilde Haug Simonhjell
Tlf.951 68 445, e-post: [email protected]
14
Distriktsvis medlemsutvikling
Distrikt 1
Nord Norge
Øst-Finnmark
Vest-Finnmark
MidtTroms/Ofoten/
Nord-Salten
Vesterålen/
Lofoten/Sør-Troms
Salten
Nord-Helgeland
Helgeland
Sør-Helgeland
Sum distrikt 1
Endringer
Antall medlemmer per. 31.12
2011
Antall
Totale
Antall
Antall
tileggsmedl.
hovedtileggsmedl.
medl.
medl.
28
73
43
30
19
52
33
19
59
308
227
81
68
50
231
2012
Antall
hovedmedl.
40
31
172
252
177
75
248
170
78
244
261
157
279
217
1515
-1,0 %
178
120
158
144
1020
-0,2 %
83
37
121
73
495
-2,8 %
169
167
283
231
1531
110
129
162
148
1022
59
38
121
83
509
169
173
270
205
1481
527
0
845
176
193
293
561
253
172
162
3182
3,8 %
342
185
342
200
563
127
140
212
445
183
121
109
2242
4,5 %
282
49
53
81
116
70
51
53
940
2,2 %
542
0
844
164
196
229
545
240
148
158
3066
572
116
143
174
427
166
94
112
2146
272
48
53
55
118
74
54
46
920
367
169
830
117
197
231
464
196
118
150
2375
Totale
medl.
2010
Totale
medl.
74
46
300
Distrikt 2
Midt Norge
Namdalen
Ytre Namdal
Innherred
Indre Fosen
Stjørdal/Neadal
Orkanger
Midtnor-Melhus
Nordmøre
Romsdal & Omegn
Sunnmøre
Sum distrikt 2
Endringer
15
Antall medlemmer per. 31.12
2011
Antall
Totale
Antall
Antall
tileggsmedl.
hovedtileggsmedl.
medl.
medl.
58
204
143
61
29
157
129
28
46
222
170
52
36
161
124
37
34
159
126
33
0
510
377
133
222
260
178
82
60
225
159
66
39
103
73
30
524
2001
1479
522
0,4 %
Distrikt 3
Vest og Sør Norge
Totale
medl.
Nordfjord
Sunnfjord/Ytre Sogn
Hordaland
Indre Sogn
Nord-Rogaland
Bryne/Klepp/Sydvest
Hå
Vest-Agder
Aust-Agder
Sum distrikt 3
Endringer
210
164
219
164
168
0
813
212
129
2079
3,9 %
2012
Antall
hovedmedl.
152
135
173
128
134
0
591
152
90
1555
5,1 %
2010
Totale
medl.
290
325
256
94
285
425
249
258
199
79
180
277
41
67
57
15
105
148
261
315
233
95
286
391
220
245
174
79
179
251
41
70
59
16
107
140
250
286
226
89
280
303
196
323
772
2966
9,0 %
151
220
604
2217
10,9 %
45
103
168
749
3,7 %
200
293
647
2721
152
203
496
1999
48
90
151
722
210
280
531
2451
202
154
200
118
169
217
224
86
2334
Distrikt 4
Østlandet
Gudbrandsdalen
Hedmark
Vest-Oppland
Hallingdal
Nedre Buskerud
Akershus/
Hedmark sør
Telemark
Vestfold
Østfold
Sum distrikt 4
Endringer
16
Medlemsutvikling siste 10 år
Antall
Medlemsvirksomheter
per. 31.12
5179
5720
5947
6026
5883
5513
5457
5681
6208
6646
7034
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Endring
%
+20,7
+5,70
+4,00
+1,30
-2,4
-6,50
-1,40
+4,40
+9,30
+7,10
+5,80
Antall
personmedlemmer
per. 31.12
7254
8032
8192
8244
8124
7487
7546
7958
8641
9319
9742
Endring
%
+17,6
+10,7
+1,90
+0,60
-1,30
-8,10
+0,8
+9,0
+8,6
+7,8
+4,5
Antall
medlemmer
per.
virksomhet
1,33
1,33
1,31
1,31
1,33
1,32
1,39
1,40
1,40
1,40
1,38
12000
10000
8000
Antall medlemsvirksomheter
6000
Antall tilleggsmedlemmer
4000
Antall medlemsvirksomheter
Antall tilleggsmedlemmer
2000
0
2002
2003
2004
2003
2005
2004
2006
2005
2007
2006
2007
2008
2008
2009
2009
2010
2010
2011
2011
2012
2012
17
Kursoversikt 2012
Inn på tunet
- oversikt og nøkkeltall
2012
173
15
11,5
2,1
309
Antall deltagere
Antall kurs
Antall deltagere pr kurs - gjennomsnitt
Nye medlemmer pr. kurs - gjennomsnitt
Sum deltagere IPT hittil
2011
136
15
9,1
0,3
136
Fylkesvis fordeling
Fylke
Akershus
Aust og Vest Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nord Trøndelag
Nordland
Oppland
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør Trøndelag
Telemark
Troms
Vestfold
Østfold
Sum
18
2012
2011
Ant. kurs
Ant. delt.
1
2
1
12
17
7
3
1
37
17
2
23
4
1
53
7
15
173
Ant. kurs
1
1
4
2
Ant. delt.
9
7
43
13
1
1
1
6
6
10
1
1
1
16
8
7
1
11
15
136
Praktisk HMS-arbeid
- oversikt og nøkkeltall
Antall deltagere
Antall kurs
Antall deltagere pr kurs - gjennomsnitt
Nye medlemmer pr. kurs - gjennomsnitt
Sum deltagere PHMS hittil
2012
1859
154
12
2,89
13710
2011
2922
199
14,7
2,1
11851
2010
2833
211
13,4
2,6
8929
2009
2727
220
12,4
2,0
6096
Fylkesvis fordeling
Fylke
Akershus
Aust og Vest Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nord Trøndelag
Nordland
Oppland
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør Trøndelag
Telemark
Troms
Vestfold
Østfold
Sum
2012
Ant. kurs
Ant. delt.
5
53
3
37
6
75
1
10
9
92
5
63
17
253
11
141
11
104
13
221
19
183
10
140
17
177
4
37
7
56
6
69
9
148
153
1859
2011
Ant. kurs
Ant. delt.
10
159
6
97
6
87
4
26
16
229
4
37
17
214
12
140
15
181
17
326
13
134
16
298
29
409
6
57
6
56
11
161
11
311
199
2922
2010
Ant. kurs
5
8
16
6
30
3
8
18
21
21
18
12
14
6
5
7
13
211
19
Personal og administrasjon
Personaloversikt:
Hovedkontoret
Distriktsledere
HMS-rådgiver landbruk
Pr. 31.12.2012
Ant. ansatte
Ant. årsverk
8
7,5
4
4,0
40
30,8
Pr. 31.12.2011
Ansatte/årsverk
8/7,1
4/4
43/29,2
LHMS er en IA bedrift (Inkluderende arbeidsliv)
Motto for sykefraværsarbeidet er å ”Bli sett over tid”!
Vi har delt dette arbeidet inn i 3 faser:
1. Forebyggende fase med vekt på uformell kontakt /samtaler
2. ”Slukkefase”: Tidlig kontakt ved sykdom. Konkret oppfølgingsplan.
3. Etterarbeid: Tilbakeføring, fokus på det som fungerer.
Det er laget en egen sykefraværsbrosjyre som er distribuert ut til alle ansatte og samarbeidende
bedriftshelsetjenester.
Sykefraværet i 2012 fortsetter sin positive utvikling. Dette blir det bevisst jobbet videre med, ved
hjelp av oppfølgingssamtaler tidlig i sykefraværet.
Aktivitetsmål som skal hindre fravær fra jobb pga uførhet:
Tilrettelegging av arbeid når medarbeidere har problem med å greie jobben sin. Dette gjøres gjennom individuelle oppfølgingsplaner og vurderes individuelt ut fra innhold og karakter i arbeidet.
Det kan være aktuelt for LHMS å være en samarbeidspartner som kan stille med praksisplasser
gjennom NAV. Virksomheten kan tilrettelegge for redusert arbeidstid for eldre arbeidstakere med
behov for dette. Ved omstilling må ansatte være med på endringer og være innstilt på å tilegne
seg ny kunnskap i tråd med LHMS sine behov. Det er ingen automatikk i at eldre arbeidstakere må
slutte som følge av nedbemanning. For øvrig vil trivsel og det ”å bli sett” være viktige insentiv.
Målsettingen for IA avtalen revideres årlig.
Sykefraværet var 3,9 % i 2012.
Langsiktig målsetting (i et 5-års perspektiv, fra 2009 til 2013) er 3 % sykefravær.
Arbeidsmiljøutvalg (AMU)
I 2012 har det vært 4 AMU møter, ett av dem var telefonmøte. Viktige saker har vært utarbeiding
og analyse av arbeidsmiljøundersøkelse, saksgang vedrørende fusjon med Norsk Landbruksrådgivning, gjennomgang av modell for gjennomsnittsberegning av arbeidstid, nye retningslinjer for
sykefraværsoppfølging, gjennomgang av prosedyre for arbeidsmiljøutvalg og verneombud. Personalstatus, sykefravær, gjensidig informasjonsutveksling og innspill fra ansatte har vært faste poster
på alle AMU møter. De samme personer som sitter i AMU danner et Bedriftsutvalg som håndterer
saker som ikke er naturlige AMU-saker, men som det er viktig å kommunisere mellom arbeidsgiver
og tillitsvalgte.
20
Ansatte i Landbrukets HMS-tjeneste
Hovedkontoret - Kongsberg
Mette Hågensen , direktør
Kontaktperson for samarbeidspartnere sentralt
Mobil: 922 84 075
E-post: [email protected]
Hans Huseby, kampanjeleder Trygghet og helse i landbruket
Mobil: 913 26 520
E-post: [email protected]
Katarina Myrling, personal- og administrasjonssjef
Mobil: 954 54 205
E-post: [email protected]
Anne Marie Heiberg , fagsjef HMS
Mobil: 909 63 813
E-post: [email protected]
Jan Elgvang, fagsjef rådgivning
Mobil: 907 81 953
E-post: [email protected]
21
Jorunn Aukrust, økonomikonsulent
Mobil: 920 15 904
E-post: [email protected]
Anne Christin Dokken, administrasjonssekretær
Mobil: 975 25 450
E-post: [email protected]
Kristine Hellandsvik Sylling, markedskoordinator
Mobil: 912 49 849
E-post: [email protected]
Distrikt 1 - Nord Norge
Halle Arnes, distriktsleder for Finnmark, Troms og Nordland
Kontaktperson for samarbeidspartnere i Nord-Norge
Mobil: 975 80 053
E-post: [email protected]
Adresse: Mardalsveien 1, Vik, 8920 Sømna
Vidar Aastrøm, HMS-rådgiver
Mobil: 962 24 942
E-post: [email protected]
Region: Finnmark og Troms
Bedriftshelsetjeneste: Hemis AS, avd. Alta og Bedriftshelse Nord, avd. Målselv
22
Julie Therese Aspelund, HMS-rådgiver
Mobil: 948 68 110
E-post: [email protected]
Region: Salten, Ofoten og Sør Troms
Bedriftshelsetjeneste: Fauske/Sørfold Bedriftshelsetjeneste
Per Drage, HMS-rådgiver
Mobil: 974 99 011
E-post: [email protected]
Region: Salten, Ofoten og Sør Troms
Bedriftshelsetjeneste: Fauske/Sørfold Bedriftshelsetjeneste
Anita Martinussen, HMS-rådgiver
Mobil: 917 12 267
E-post: [email protected]
Region: Vesterålen
Bedriftshelsetjeneste: HMS-senteret Vesterålen AS
Rolv Kristian Brendås, HMS-rådgiver
Mobil: 948 26 435
E-post: [email protected]
Region: Nord-Helgeland
Bedriftshelsetjeneste: Helse & Sikkerhet BA
Veronika Aas, HMS-rådgiver
Mobil: 975 23 696
E-post: [email protected]
Region: Midt-Helgeland
Bedriftshelsetjeneste: Stamina HOT, avd. Mosjøen
Tom Okan, HMS-rådgiver
Mobil: 926 29 452
E-post: [email protected]
Region: Sør-Helgeland
Bedriftshelsetjeneste: Sør-Helgeland Bedriftshelsetjeneste
23
Distrikt 2 - Midt Norge
Per Olav Rian, distriktsleder for Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og
Nord-Trøndelag
Kontaktperson for samarbeidspartnere i Midt Norge
Mobil: 992 98 451
E-post: [email protected]
Adresse: Postboks 262, 7801 Namsos
Besøksadresse: Namdalshagen, Søren Thornæs vei 10
Gunn Hofset Innerdal, HMS-rådgiver
Mobil: 913 72 385
E-post: [email protected]
Region: Romsdal & omegn
Bedriftshelsetjeneste: Molde Bedriftshelsetjeneste
Kari Norbakk Rovde, HMS-rådgiver (permisjon 2013)
Mobil: 954 72 032
E-post: [email protected]
Region: Sunnmøre
Bedriftshelsetjeneste: Stamina HOT, avd. Ørsta
Trude Iren Saure, HMS-rådgiver og salgskonsulent
Mobil: 975 28 775
E-post: [email protected]
Region: Sunnmøre
Bedriftshelsetjeneste: Stamina HOT, avd. Ørsta
Sigmund Moen Trønsdal, HMS-rådgiver
Mobil: 900 46 093
E-post: [email protected]
Region: Nordmøre
Bedriftshelsetjeneste: Midtnorsk HMS-senter
24
Øyvind Johnny Røstad, HMS-rådgiver
Mobil: 952 14 902
E-post: [email protected]
Region: Namdalen og Indre Fosen
Bedriftshelsetjeneste: Veiviser’n BHT AS og Fosen Bedrifthelsetjeneste SA
Kirsti Beate Okstad, HMS-rådgiver
Mobil: 957 30 468
E-post: [email protected]
Region: Namdalen
Bedriftshelsetjeneste: Veiviser’n BHT AS
Kjell Hestmo, HMS-rådgiver og salgskonsulent
Mobil: 910 09 550
E-post: [email protected]
Region: Namdalen
Bedriftshelsetjeneste: Veiviser’n BHT AS
Marit Øien, HMS-rådgiver
Mobil: 995 25 463
E-post: [email protected]
Region: MidtNor/Melhus/Nord Østerdal og Orkla - Sør-Fosen
Bedriftshelsetjeneste: MidtNor BHT, avd. Støren og HMS Tjenesten Orkladal
Lars Uvsløkk, HMS-rådgiver
Mobiltlf: 970 79 778
E-post: [email protected]
Region: MidtNor/Melhus/Nord Østerdal
Bedriftshelsetjeneste: MidtNor BHT, avd. Støren
Tore Jevnaker, HMS-rådgiver
Mobiltlf: 468 62 915
E-post: [email protected]
Region: MidtNor/Melhus/Nord Østerdal
Bedriftshelsetjeneste: MidtNor BHT, avd. Støren
25
Ola Fiskvik, HMS-rådgiver
Mobil: 911 42 052
E-post: [email protected]
Region: Stjørdal - Neadalen
Bedriftshelsetjeneste: HMS Senteret Stjørdal AS
Per-Leif Hjelde, HMS-rådgiver
Mobil: 908 40 652
E-post: [email protected]
Region: Innherred
Bedriftshelsetjeneste: Innherred HMS BA
Ole Petter Hjelde, HMS-rådgiver
Mobil: 958 07 396
E-post: [email protected]
Region: Innherred
Bedriftshelsetjeneste: Innherred HMS BA
Geir Schiefloe, HMS-rådgiver
Mobil: 906 74 470
E-post: [email protected]
Region: Innherred
Bedriftshelsetjeneste: Innherred HMS BA
Distrikt 3 - Vest og Sør Norge
Kolbjørn Taklo (permisjon 2013), distriktsleder for Vest Agder,
Aust Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane
Kontaktperson for samarbeidspartnere på Vestlandet
Mobil: 913 96 560
E-post: [email protected]
Adresse: Firdavegen 6, Postboks 540, 6801 Førde
26
Charlotte Joys, vikarierende distriktsleder
Mobil: 411 24 222
E-post: [email protected]
Region: Hordaland
Bedriftshelsetjeneste: Grend Bedriftshelsetjeneste
Knut Blikberg, HMS-rådgiver
Mobil: 919 17 140
E-post: [email protected]
Region: Hordaland
Bedriftshelsetjeneste: Grend Bedriftshelsetjeneste
Arnfinn Særheim, HMS-rådgiver
Mobil: 975 28 555
E-post: [email protected]
Region: Sør-Rogaland
Bedriftshelsetjeneste: Jæren Bedriftshelsetjeneste AS
Maria H. Vikingsdal, HMS-rådgiver
Mobil: 974 99 212
E-post: [email protected]
Region: Sør-Rogaland
Bedriftshelsetjeneste: Jæren Bedriftshelsetjeneste AS
May Ann Levik, HMS-rådgiver
Mobil: 958 15 477
E-post: [email protected]
Region: Sør-Rogaland
Bedriftshelsetjeneste: Jæren Bedriftshelsetjeneste AS
Kjersti Flesjå, HMS-rådgiver
Mobil: 953 65 797
E-post: [email protected]
Region: Nord-Rogaland/Sunnhordaland
Bedriftshelsetjeneste: Haugaland HMS-senter
27
Åse Marie Thingnes, HMS-rådgiver
Mobil: 910 09 488
E-post: [email protected]
Region: Sunnfjord og Ytre Sogn
Bedriftshelsetjeneste: Stamina HOT, avd. Førde
Gry Ingvild Agjeld, HMS-rådgiver
Mobil: 905 02 184
E-post: [email protected]
Region: Nordfjord
Bedriftshelsetjeneste: Bedriftshelse1 avd. Nordfjord
Håvard Øyrehagen, HMS-rådgiver
Mobil: 917 63 761
E-post: [email protected]
Region: Indre Sogn
Bedriftshelsetjeneste: Bedriftshelse1 avd. Sogndal
Gunnar Helliesen, HMS-rådgiver
Mobil: 911 98 831
E-post: [email protected]
Region: Aust-Agder og Vest-Agder
Bedriftshelsetjeneste: Stamina HOT, avd. Arendal og BHT Mandal
Distrikt 4 - Østlandet
Per Joleik Obrestad, distriktsleder for Østfold, Vestfold, Akershus,
Buskerud, Telemark, Hedmark og Oppland
Kontaktperson for samarbeidspartnere på Østlandet
Mobil: 915 30 608
E-post: [email protected]
28
Anlaug Wennevold, HMS-rådgiver
Mobil: 971 16 496
E-post: [email protected]
Region: Østfold
Bedriftshelsetjeneste: Ringvoll og Høyden Bedriftshelsetjeneste A/S
Randi Finstad Sand, HMS-rådgiver
Mobil: 909 14 215
E-post: [email protected]
Region: Østfold
Bedriftshelsetjeneste: Ringvoll og Høyden Bedriftshelsetjeneste A/S
Ellen Skauen Ruud, HMS-rådgiver
Mobil: 954 42 862
E-post: [email protected]
Region: Østfold
Bedriftshelsetjeneste: Ringvoll og Høyden Bedriftshelsetjeneste A/S
Aslaug Øverland, HMS-rådgiver
Mobil: 951 55 022
E-post: [email protected]
Region: Telemark og Vestfold
Bedriftshelsetjeneste: SAMT (Senter for Arbeidsmiljø i Telemark SA) og
BedriftsHelsen A/S
Mona Evju, HMS-rådgiver
Mobil: 975 18 923
E-post: [email protected]
Region: Nedre Buskerud og Hallingdal
Bedriftshelsetjeneste: Stamina HOT, avd. Drammen og HAVA Bedriftshelsetjeneste
Ingrid Terum, HMS-rådgiver
Mobil: 911 16 080
E-post: [email protected]
Region: Nedre Buskerud og Hallingdal
Bedriftshelsetjeneste: Stamina HOT, avd. Drammen og HAVA Bedriftshelsetjeneste
29
Linn Thorud, HMS-rådgiver
Mobil: 977 45 586
E-post: [email protected]
Region: Hedmarken og Sør-Østerdal
Bedriftshelsetjeneste: HMS Øst, avd. Elverum
Elisabeth Onsager, HMS-rådgiver
Mobiltlf: 907 65 798
E-post: [email protected]
Region: Hedmarken og Sør-Østerdal
Bedriftshelsetjeneste: HMS Øst, avd. Elverum
Kari-Anne Svennebye Aanerud, HMS-rådgiver og salgskonsulent
Mobil: 902 07 464
E-post: [email protected]
Region: Akershus og Sør-Hedmark
Jens Christian Lied, HMS-rådgiver
Mobil: 975 19 820
E-post: [email protected]
Region: Vest-Oppland
Bedriftshelsetjeneste: Vestoppland Bedriftshelsetjeneste
Gunnar Vestad, HMS-rådgiver
Mobil: 915 85 563
E-post: [email protected]
Region: Gudbrandsdal
Bedriftshelsetjeneste: Bedriftshelsetjenesten Innlandet AS
30
Landbrukets brannvernkomité
Det har vært en liten nedgang i antall branner i 2012.
Se hjemmesiden www.lbk.no for komplett statistikk.
Landbrukets brannvernkomité (LBK) fungerer som varslingstjeneste for bønder som har problemer med brannvarslingsanlegget. Det har vært 4 oppfølginger mot leverandør.
SINTEF NBL har avsluttet et forprosjekt som gjennomføres i
samarbeid med DSB og DiBK, der de ser på brannsikkerhet
i forbindelse med bruk av plastmaterialer i bygg. Det er levert
innspill på spesielle problemområder for landbruksbygg.
Forskriftskravet om ”faglig kontroll” av elektriske anlegg gir ikke konkrete beskrivelser av hvem og
hvordan slike kontroller skal gjennomføres. LBK er invitert til å komme med forslag til tekst som gir
en mer presis beskrivelse av kravet.
LBK har vedtatt å gå inn for kompetanseheving og dokumentering av kompetanse for el i
landbruksbygg for landbrukselektrikere, for å heve kvaliteten på nye el-anlegg. Utgangspunktet var
en modell for landbrukselektrikere i Sverige, med kurs, avsluttende prøve og dokumentasjon for
bestått kurs.
På LBK’s årsmøte ble det også besluttet å gjennomføre el-kontroll med termografering som en
del av kampanjen Trygghet og helse i landbruket. For å finne omfang, tidsbruk og kostnader med
denne typen kontroll, ble det igangsatt et pilotprosjekt i regi av LBK koordinert av Gjensidige. Til
sammen 18 produsenter i Vestfold har deltatt og kontrollene er gjennomført etter NEK normene
405-3 og 405-4, med tredjeparts kontrollør og termografering.
LBK har bevilget kr 40.000,- til støtte for pilotprosjektet.
GODE RÅD OM
VEDLIKEHOLD AV EL-ANLEGG
Noen gode råd for vedlikehold av el-anlegget.
Hus og leiligheter blir pusset opp og oppgradert til drømmeboligen.
Erfaringsmessig har ikke boligen, som kanskje ble bygd for 20-30 år
siden, den elektriske installasjonen tilrettelagt for dette.
Tilsvarende utfordringer er det i landbruket. Gamle låver og driftsbygg
bygges om og utnyttes i større grad. Dette kan gi stor belastning på
eksisterende anlegg.
Ofte er det underdimensjonerte sikringsskap og gamle porselenssikringer som er utsatt for varmeutvikling. Gamle porselenssikringer
vil på grunn av temperatursvingninger bevege seg og skru seg sakte
men sikkert ut. Derfor skal disse sikringene strammes til regelmessig
– gjerne hvert kvartal.
Mange anlegg har for lav kapasitet på kurser til
installering av vaskemaskin, oppvaskmaskiner,
induksjonsovner, vannkokere og elektriske motorer.
Eller det kan være gammel og ulovlig kabling både
skjult i vegger og på lister. Der vil det være behov for å
øke kapasiteten eller installere nytt.
All elektrisk installasjon skal utføres av en autorisert og
registrert installatør.
Når anlegget tas i bruk eller jobben er utført, skal
installatøren utarbeide en samsvarserklæring. Dette er
din garanti, og skal behandles som et verdipapir.
Ikke la deg friste til å være ”hobbyelektriker” Det kan bli
kostbart å opptre som ”hobbyelektriker” ved å forsøke
å gjøre jobben selv, eller sette den bort til en tilfeldig
”multihåndverker”.
De mest graverende feilene som DLE avdekker er ofte
resultatet av slike ”kostnadsbesparende” løsninger.
Selv om installasjonsmateriell kan kjøpes av hvem som
helst, så er det kun autoriserte installatører som kan
installere materiellet.
Utsalgsstedene er pålagt å informere kjøperen om
dette, før kjøpet gjøres. Det er heller ikke adgang til å
installere materiellet selv for deretter å be en godkjent
installatørbedrift om å koble det til anlegget i huset.
Dette kan du gjøre selv:
• Skifte dekselet for koplingsbokser, brytere og
stikkontakter, men ikke selve den veggfaste delen.
• Montere og skifte varmeovner dersom de har
bevegelig ledning og støpsel.
• Kople til eller skifte topolede støpsler i bevegelig
ledning til og med 25 A, med og uten jording.
• Kople til eller skifte topolede skjøtekontakter og
apparatkontakter inntil 16 A med og uten jording.
• Kople til og reparere lampetter, bordlamper etc. med
bevegelig ledning, og også brytere på ledningen.
• Kople til og skifte lamper som henger i takkrok e.l.,
tilkoplet med støpsel/stikkontakt, kronklemme eller
”sukkerbit”, dersom ikke lampene er å betrakte som
en del av den faste installasjonen.
MEN GJØR DET ORDENTLIG!
Husk at det er eier av boligen/ huset som er ansvarlig
for at det elektriske anlegget er i forskriftsmessig stand!
RING 110 - NÅR DET BRENNER
Sekretariat for Landbrukets brannvernkomité
Landbrukets HMS-tjeneste,
Storgata 4, Postboks 120, 3602 Kongsberg
Telefon: 91 61 80 80
www.lbk.no
GODE RÅD OM
VARME ARBEIDER
Definisjon
Med varme arbeider forstås bygge-, installasjons-, monterings-,
demonterings-, reparasjons-, vedlikeholds- og lignende
arbeider hvor det benyttes åpen ild, oppvarming, sveise,
skjære-, lodde og/eller slipeutstyr.
Følgende forholdsregler skal ivaretas:
- arbeidsstedet og de nærmeste omgivelsene skal være ryddet
for brennbart avfall.
- alt brennbart materiale på og i nærheten av arbeidsplassen
skal være fjernet eller beskyttet.
- brennbare bygningsdeler skal være kontrollert og beskyttet.
- åpninger i gulv, vegger og tak skal være tettet.
- godkjent slokkeutstyr, min. 2 stk. 6 kg.
ABC-håndslokkeapparat eller brannslange med diameter
1 tomme påsatt vann frem til strålerøret skal være plassert lett
tilgjengelig på arbeidsplassen.
- brannvakt skal være til stede under arbeidet, under pauser og
minst en time etter at arbeidet er avsluttet.
Sertifikat
Varme arbeider for andre enn sikrede, hvor det
benyttes åpen ild, sveise-, skjære-, og/eller slipeutstyr utenom faste spesielt tilrettelagte arbeidsplasser, skal bare utføres av personer som
har gyldig sertifikat for varme arbeider utstedt av
Norsk brannvernforening eller
samarbeidende organisasjoner i de øvrige nordiske land.
Innleide håndverkere
De fleste mekanikere, sveisere, rørleggere, taktekkere m.v. som skal gjøre et arbeid på gården,
har også sikkerhetsforskrifter for varme arbeider
i sin ansvarsforsikringsavtale. Ansvarsforsikring
omfatter det ikke-kontraktsmessige erstatningsansvaret som slike håndverkere kan komme i ved
arbeid hos f. eks. en bonde.
Landbrukets brannvernkomites anbefalinger er
oppdatert i løpet av året. En serie med fakta-ark,
etter svensk modell, er produsert.
Når disse skal gjøre et varmt arbeid på gården på
et sted som ikke er fast og spesielt tilrettelagt for
slik arbeid, så skal håndverkerne ha sertifikat.
Bonden må spørre etter sertifikat før arbeidet
begynner.
Avløsere
Kommunene har vanligvis en ansvarsforsikring
med krav til sertifikat for varme arbeider.
Kommunalt ansatte landsbruksvikarer/avløsere,
skal derfor ha sertifikat ved utførelse av varmt
arbeid på gården når arbeidet skjer på et sted som
ikke er fast og spesielt tilrettelagt for slikt arbeid.
Dersom landsbruksvikaren/avløseren er organisert
i en avløserring eller et lag uavhengig av
kommunen eller annen arbeidsgiver, er det krav
til sertifikat kun dersom ringen eller laget har en
ansvarsforsikring
RING 110 - NÅR DET BRENNER
Sekretariat for Landbrukets brannvernkomité
Landbrukets HMS-tjeneste,
Storgata 4, Postboks 120, 3602 Kongsberg
Telefon: 91 61 80 80
www.lbk.no
LBK har deltatt i HMS- kampanjen med å gjennomføre el-kontroll hos svineprodusenter i
samarbeid med Gjensidige og Norsvin. Pr i dag er det gjennomført 40 kontroller og i underkant av
500 produsenter har deltatt på temadagene.
Landbrukets HMS-tjeneste gjennomfører kurs i brannvern for egne medlemmer. Opplæringen
består av både teori og praksis.
31
Sikkerhetsdager
Landbrukets HMS tjeneste tilbyr i samarbeid
med Landbrukets brannvernkomite og
Gjensidige en gratis sikkerhetsdag til alle
videregående skoler med naturbruk. Dette er
et populært tilbud og det ble i 2012 avholdt 31
sikkerhetsdager med ca 750 deltagere rundt
om i landet.
Dagen benyttes til å informere elevene om
hvilke skader og ulykker som rammer de som
jobber i landbruket, samt brann og brannteori.
Det fokuseres på begrepene RISIKOVURDERING og BONUSTID og hva
elevene selv kan gjøre i forhold til dette.
Målet for dagen er å gi økt kunnskap om generell risikovurdering, spesielt brannrisiko og brannberedskap i landbruket.
Sikkerhetsdagen er praktisk rettet og det veksles mellom film, foredrag og diskusjon i klasserommet. Siste del av dagen brukes til å gå et verneløp på skolen/gården samt en slukkeøvelse med et
lokalt brannvesen for å sette teorien ut i praksis under kyndig veiledning.
Sikkerhetsdagene er et populært tilbud hos elevene og vi får mange gode tilbakemeldinger
på disse!
32
Nordisk Møte - 2012
Nordisk Møte - 2012 (Nordic Meeting on Agricultural Occupational Health & Safety (NMAOHS ) ble
holdt i Ystad i Sverige. Arrangør var Lantbrukets Arbeitsmiljøkommitté og Institutionen för
arbetsvetenskap, ekonomi och miljöpsykologi ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU).
Det var ca. 90 deltakere fra 15 ulike land. Det ble presentert en rekke tema om bedriftshelsetjeneste for landbruket, fremmedarbeidere i landbruket, ergonomi, ulykkesforebygging og helseeffekter av arbeidsmiljøpåvirkninger.
Prosjekter
Skadefri bonde
Skadefri bonde er et prosjekt som ble satt i gang i 2010 og som har som
målsetting å skaffe ny kunnskap som kan bidra til forebygging av personskader i landbruket. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Sør- og
Nord-Trøndelag bondelag, Landbrukets HMS-tjeneste, Arbeidstilsynet,
NTNU og Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital. Avdelingssjef
professor Bjørn Hilt er prosjektansvarlig, og overlege Oddfrid Aas er
prosjektleder. Gjensidigestiftelsen støtter prosjektet med 2,5 millioner
kroner.
Datainnsamlingen er gjennomført ved hjelp av en spørreundersøkelse blant bøndene i Trøndelag
samt gårdsbesøk til et utvalg av de som svarte på spørreskjema.
Undersøkelsen viser at forekomsten av personskader i landbruket er betydelig høyere enn det
den offisielle statistikken viser. Spørreundersøkelsen har gitt en god del informasjon om bakgrunnen for de skadene som skjer, og de påfølgende gårdsbesøkene har gitt supplerende kunnskap
om hvilke forhold som er viktige å ta tak i for å forebygge skader. Den informasjon som er kommet
fram, vil bli brukt til å spre informasjon og fremme forslag til praktiske forebyggingstiltak.
Se hele rapporten for mer informasjon.
33
Ulykker i landbruket
Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Bygdeforskning, International Research Institute of
Stavanger og Arbeidsmedisinsk avd. St. Olavs Hospital. Landbrukets HMS-tjeneste har deltatt i
referansegruppa for prosjektet.
Arbeidsmiljø for fremmedarbeidere
Prosjektet Arbeidsmiljø for fremmedarbeidere ble avsluttet i 2012 med
utgivelse av en rapport i serien Norden. Prosjektet var et samarbeid mellom
Landbrukets HMS-tjeneste, Lantbrukarnas Riksforbund i Sverige og MTT
Agrifood Research i Finland finansiert av Nordisk Ministerråds Arbeidsmiljøkommité.
Resultater fra prosjektet er blant annet presentert for grøntnæringen i Norge,
på Nordisk møte i Ystad, for Nordisk Ministeråd og for ISASH (International
Society for Agricultural Safety and Health).
Målet med prosjektet var å finne faktorer som har betydning for helse, miljø
og sikkerhet for utenlandsk arbeidskraft og utvikle strategier for å bedre kommunikasjon og
sikkerhet innenfor landbrukssektoren i de nordiske landene. Prosjektet og rapporten har til hensikt
å bidra til bekjempelse av sosial dumping blant arbeidsinnvandrere i de nordiske landene.
HMS for utenlandsk arbeidskraft
Opplæring i Helse, Miljø og Sikkerhet for utenlandsk arbeidskraft og deres arbeidsgiver innenfor
norsk og Nordisk landbruk.
Landbrukets HMS-tjeneste og MTT Agrifood Research Finland fikk midler gjennom KIL og The
Finnish Work Environment Found til utvikling av kurs for arbeidsgivere som benytter utenlandsk
arbeidskraft. Pilotkurs vil bli avholdt i begynnelsen av 2013.
34
IIIIIIIIIIIIIJJjjjjJIIIIIIIiilllll""" !i!/ ERNST & YOUNG
Statsautoriserte revisorer
Ernst & Young AS
Hermann Foss gate 4
N0-3611 Kongsberg
Til styret i Stiftelsen LANDBRUKETS HMS-TJENESTE
Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA
Tlf: +47 32 76 33 00
Fax: +47 32 73 06 05
www.ey.no
Medlemmer av Den norske Revisorforening
REVISORS BERETNING
Uttalelse om arsregnskapet
Vi har revidert arsregnskapet for Stiftelsen LANDBRUKETS HMS-T JENESTE sam viser et
underskudd pa kr 1.958.558. Arsregnskapet bestar av balanse per 31. desember 2012 og
resultatregnskap for regnskapsaret avsluttet per denne datoen og en beskrivelse av vesentlige
anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.
Styrets og administrerende direkt0rs ansvar for arsregnskapet
Styret og administrerende direkt0r er ansvarlig for a utarbeide arsregnskapet og for at det gir et
rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik
intern kontroll sam styret og administrerende direkt0r finner n0dvendig for a muliggj0re
utarbeidelsen av et arsregnskap sam ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken sam f0lge av
misligheter eller feil.
Revisors oppgaver og p/ikter
Var oppgave era gi uttrykk for en mening om dette arsregnskapet pa bakgrunn av var revisjon. Vi
har gjennomf0rt revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge.
Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomf0rer revisjonen
for a oppna betryggende sikkerhet for at arsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.
En revisjon innebrerer utfmelse av handlinger for a innhente revisjonsbevis for bel0pene og
opplysningene i arsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skj0nn, herunder
vurderingen av risikoene for at arsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten del skyldes
misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen sam er
relevant for stiftelsens utarbeidelse av et arsregnskap sam gir et rettvisende bilde. Formalet era
utforme revisjonshandlinger sam er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for a gi
uttrykk for en mening om effektiviteten av stiftelsens interne kontroll. En revisjon omfatter ogsa en
vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om
regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, sam! en vurdering av den samlede
presentasjonen av arsregnskapet.
Etter var oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig sam grunnlag for var
konklusjon.
S!J ERNST & YOUNG
2
Konklusjon
Etter var mening er arsregnskapet for Stiftelsen LANDBRUKETS HMS-T JENESTE avgitt i samsvar
med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av stiftelsens finansielle stilling per 31. desember
2012 og av dens resultater for regnskapsaret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med
regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.
Uttalelse om 0vrige forhold
Konklusjon om arsberetningen
Basert pa var revisjon av arsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i
arsberetningen om arsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med
arsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.
Konklusjon om registrering og dokumentasjon
Basert pa var revisjon av arsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet
n0dvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000
«Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell
informasjon», mener vi at styret og administrerende direkt0r har oppfylt sin plikt til a s0rge fo r
ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av stiftelsens regnskapsopplysninger i
samsvar med lov og god bokf0ringsskikk i Norge.
Konklusjon om utdelinger og forvaltning
Basert pa var revisjon av arsregnskapet som beskrevet ovenfor og kontrollhandlinger vi har funnet
n0dvendige i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000, mener vi
stiftelsen er forvaltet og utdelinger er foretatt i samsvar med lov, stiftelsens formal og vedtektene for
0vrig.
Kongsberg , 18. juni 2013
ERNST & YOUNG AS
~~e~
statsautorisert revisor
Styrets beretning med arsregnskap for 2012, noter og revisjonsrapport
Virksomhetens art og hvordan den drives
Landbrukets HMS-tjeneste driver forebyggende bedriftshelsetjeneste for landbruket i Norge.
Virksomheten er organisert ved samarbeidsavtaler med lokale bedriftshelsetjenester.
Landbrukets HMS-tjeneste ansetter HMS-radgiver landbruk som arbeider med radgivning
innen helse, milj0 og sikkerhet i landbruket sammen med bedriftshelsepersonell.
Hovedkontoret ligger pa Kongsberg.
Stilling og resultat
Stiftelsen har sine vesentligste inntekter i form av offentlig tilskudd over jordbruksavtalen,
medlemskontingent og kursvirksomhet. Resultatet for 2012 er et underskudd pa kr I 958 558.
En vesentlig del av underskuddet er knyttet til prosessen med skifte av daglig Ieder.
Selskapet har god likviditet, egenkapitalprosenten er 15 %. Styret mener at arsregnskapet gir
et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.
Fortsatt drift
Arsregnskapet for 20 12 er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Det bekreftes herved at
forutsetningen om fortsatt drift er til stede.
Arbeidsmi/jfl
Det har ikke vrert skader eller ulykker i 2012. Samlet sykefravrer i virksomheten var i 2012
3,9 % (5,2 % aret f0r).
Ytre mi/jfl
Virksomheten forurenser i liten grad det ytre milj0. Det ut0ves imidlertid i betydelig grad
persontransport med bil hvilket er en forutsetning for gjennomf0ring av virksomheten.
Likestilling
Stiftelsen hadde ved arsskifte 53 ansatte, 25 menn og 28 kvinner. Styret bestar av 5 personer,
3 menn og 2 kvinner. Styret har ut fra en vurdering av antall ansatte og stillingskategorier
ikke funnet det n0dvendig a iverksette spesielle tiltak med hensyn tillikestilling.
Oslo 23. april 2013
Arne Gr
styreleder
~~~(-.,
Berit Nikolaisen
styremedlem
~&f&~Uw
Tom Okan
styremedlem
~~
Gunn Christi 0yan
observater
Camilla Kielland
observater
Mette
nsen
daglig Ieder
Arsregnskap 2012
for
LANDBRUKETS HMS-TJENESTE
Organisasjonsnr. 970902392
LANDBRUKETS HMS-TJENESTE
Resultatregnskap
Note
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER
Driftsinntekter
Salgsinntekt
Annen driftsinntekt
Sum driftsinntekter
Driftskostnader
Lennskostnad
Avskrivninger
Annen driftskostnad
Sum driftskostnader
DRIFTSRESULTAT
1,2
2
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER
Annen renteinntekt
Annen finansinntekt
Annen rentekostnad
Annen finanskostnad
Resultat av finansposter
Arsresu ltat
OVERF. OG DISPONERINGER
Overferinger annen egenkapital
SUM OVERF"RINGER OG DISPONERINGER
I Arsregnskap for LANDBRUKETS HMS-TJENESTE
3
2012
2011
2 170293
34 500 482
36 670 775
1 564 843
33 008 970
34 573 813
22 880 861
0
16117193
38 998 054
(2 327 279)
19 799 679
0
14 658 748
34 458 427
115 387
303 258
65 909
396
50
368 721
313106
83 551
426
0
396 231
(1 958 558)
511 617
(1 958 558)
(1 958 558)
511 617
511 617
Organisasjonsnr. 970902392
LANDBRUKETS HMS-TJENESTE
Balanse pr. 31.12.2012
Note
31.12.2012
31.12.2011
EIENDELER
OMLI2JPSMIDLER
Ford ringer
Kundefordringer
Andre fordringer
Sum ford ringer
Bankinnskudd, kontanter o.l.
SUM OMLI2JPSMIDLER
SUM EIENDELER
I Arsregnskap for LANDBRUKETS HMS·TJENESTE
5
4
1 634 053
1 226 759
2 860 813
6 986 817
9 847 630
9 847 630
869419
8 675
878 094
9 491 536
10 369 630
10 369 630
Organisasjonsnr. 970902392
LANDBRUKETS HMS-TJENESTE
Balanse pr. 31.12.2012
Note
31.12.2012
31.12.2011
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
lnnskutt egenkapital
Grunnkapital
Sum innskutt egenkapital
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital
Sum opptjent egenkapital
SUM EGENKAPITAL
GJELD
KORTSIKTIG GJELD
Leverand0rgjeld
Skyldig offentlige avgifter
Annen kortsiktig gjeld
SUM KORTSIKTIG GJELD
SUM GJELD
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
3
200 000
200 000
200 000
200 000
3
1197 544
1197 544
1 397 544
3 156 102
3156102
3 356102
3 264 093
1 421 548
3 764 444
8 450086
8 450 086
9 847 630
2 522 557
1 379 195
3 111 776
7 013 528
7 013 528
10 369 630
4
5
~J~~
u~
~;r~~~~er
Inger Johanne Sikkeland
Styremedlem
Berit Nikolaisen
Styremedlem
Tom Okan
Ansattrepresentant
g~!t
i ~'
oi~ervat0r
1
k :illa
W.otb.J~
~~.......__
Mette Hage se
Adm . direkt
~elland
Observat0r
IArsregnskap for LANDBRUKETS HMS-T JENESTE
O rganisasjonsnr. 970902392
LANDBRUKETS HMS-TJENESTE
Noter 2012
I arsregnskapet er aile poster verdsatt og periodisert i overensstemmelse med regnskapslovens
bestemmelser og reglene som f0lger av god regnskapsskikk.
Klassifisering
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett ar etter balansedagen er
medtatt som anleggsmidler. 0vrige eiendeler er klassifisert som oml0psmidler.Gjeld som forfaller senere
enn ett ar etter regnskapsperiodens utl0p er oppf0rt som langsikllg gjeld.
Varige driftsmidler og avskrivninger
Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedrifts 0konomiske avskrivningersom er
beregnet pa grunnlag av kostpris og antatt 0konomisk levetid.
Ford ringer
Kundefordringer og andre fordringer er oppf0rt i balansen til palydende etter fradrag for avsetning til
forventet tap.
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser
Selskapet finansierer sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom en kollektiv
tjenestepensjonsforsikring. Forpliktelsen er ikke balansef0rt. Periodens netto pensjonskostnad inngar i
posten l0nnskostnader i resultatregnskapet.
Driftsinntekter og kostnader
lnntektsf0ring skjer etter opptjeningsprinsippet som normal! vii vrere leveringstidspunktet for varer og
tjenester. Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs at kostnader medtas i samme periode
som tilh0rende inntekter inntektsf0res.
Note 1 - Lennskostnader, pensjonsordning
L0nn
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader
Andre l0nnsrelaterte ytelser
Totatt
2012
2011
18 082 562
2 316 730
1 146 673
1 334 896
22 880 861
16 567 499
1929176
1 244 817
58 187
19799 679
Selskapet har sysselsatt 45 arsverk.Selskapet er pliktig til a ha tjenestepensjonsordning etter lov om
obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i Ioven.
I Noter for LANDBRUKETS HMS-TJENESTE
Organisasjonsnr. 970902392
LANDBRUKETS HMS-T JENESTE
Noter 2012
Note 2 • Ytelser/godtgjerelser til dagllg Ieder, styret og revisor
Ytelser tilledende personer
Styre
Dagligleder
1 309 349
57 986
1 367 335
L0nn
Annen godtgj0relse
Sum
0
175 928
175 928
L0nn til daglig Ieder inkluderer l0nn til tidligere daglig Ieder og fungerende daglig Ieder i 2012. Ny daglig
Ieder ble ansatt i selskapet 3. desember 2012. Deter inngatt avtale om sluttvederlag til tidligere daglig
Ieder. Aile forpliktelser i sluttvederlaget er kostnadsf0rt i 2012, og avsetning for fremtidige utbetalinger er
foretatt.
Selskapet har ytet godtgj0relse til revisor med f0igende bel0p:
2012
2011
Revisjon
Andre tjenester
86 000
0
87250
7 500
Totalt
86 000
94750
Bel0pene er inkl. mva.
Note 3 • Egenkapital
Aksjekapital
Annen
egenkapital
Sum
egenkapital
Pr1.1.
+Fra arets resultat
-Til arets resultat
200 000
3156 102
0
-1 958 558
3 356 102
0
-1 958 558
Pr 31.12.
200 000
1197 544
1 397 544
Note 4 • Bankinnskudd, bundne midler
Pr 31.12. har selskapet bundne skattetrekksmidler med kr 814 586.Skyldig skattetrekk pr 31.12. utgjorde kr
788 915.
Selskapet har f0lgende kontier som ikke skal vane med i regnskapet:
Landbrukets HMS-tjeneste er sekreteriat for Landbrukets Brannvernkomite, og har i den forbindelse en
foliokonto med saldo pr. 31.12 pa kr 258 013.
F0lgende konto er tatt inn i regnskapet til Landbrukets HMS-tjeneste pr 31.12.12:
Plasseringskonto i forbindelse med Landbrukets arbeidsmilj0ar i 1998 med saldo pr 31.12 kr 70 854.
/ Noter for LANDBRUKETS HMS-TJENESTE
Organisasjonsnr. 970902392
LANDBRUKETS HMS-TJENESTE
Noter 2012
Note 5 - Fordrlnger og gjeld
Andre ford ringer bestl!or blant an net av:
Periodiserte kostnader (for 2013)
Mottatt tilskudd Ira Studieforbundet n89ring og samfunn
kr 1 014 935
kr 190 000
Annen kortsiktig gjeld bestl!or blant annet av:
Avsetning skyldige feriepenger
Skyldig lfllnn
Forskudd tilskudd (periodisert til 2013)
I Noter for LANDBRUKETS HMS-TJENESTE
kr 1 934 723
kr 888 403
kr 550 000
Organisasjonsnr. 970902392
Hva er LHMS sin oppgave?
Bidra til å redusere antall skader, ulykker og yrkeslidelser i landbruket, og med dette
sikre trivsel, kvalitet og økt lønnsomhet i næringen.
Hvordan jobber vi?
Våre HMS-rådgivere gir råd og veiledning på din gård!
Fagpersonell i samarbeidende bedriftshelsetjenester gir råd og veiledning om din
arbeidshelse!
Vi er et landsdekkende tilbud, med lokale HMS-rådgivere som er tilknyttet godkjente
lokale Bedriftshelsetjenester.
Vi gir trygghet og overskudd
Vil du vite mer om LHMS?
Se vår hjemmeside www.lhms.no
eller ring oss på tlf. 91 61 80 80
45