Transcript Last ned nytt informasjonhefte(PDF-format)

SKOGBRUKSLEDERENS ARBEID I ALLSKOG
Tekst: Bente Husby og Leif Olav Aasløkk
ALLSKOGs hovedformål er å arbeide for andelseiernes
økonomiske interesser tilknyttet eiendommen.
Kompetansen til skogbrukslederne kan bidra til å øke
verdien og avkastningen på skogeiendommen betraktelig.
Stort ansvar
Skogbrukslederens viktigste arbeid er å omsette skogeierens
tømmer til best mulig pris. Dette omhandler kontakt med
skogeieren i form av planlegging og utføring av hogst, samt
etterarbeid og dokumentasjon. Ofte er det mest lønnsomt
med flere drifter i samme område. Derfor er samarbeid
mellom flere skogeiere viktig for å rasjonalisere drifta og få
ned driftsprisen. Det er skogbrukslederens ansvar at jobben
blir gjort på rett måte og
til avtalt tid. Avvirket virke
må meldes korrekt til riktig
kjøper i henhold til
sortimentsbeskrivelsen. Til
slutt kontaktes
transportfirma for frakting
av tømmeret.
Skogbruksleder kan også
ta på seg forvaltning av
hele skogeiendommer.
Veiledning
Skogbrukslederen skal bistå med veiledning for skogeierne i
distriktet. De kan trenge rådgivning når det gjelder
planlegging av hogst og forvaltning av eiendom, men
oftest er det hjelp til å utføre rapporter og skjemaer som er
mest nødvendig. Skogeierne som driver sjøl, blir også
kontrollert etter hogst for å vurdere hvor skogbehandlingen
2
står i henhold til Norsk PEFC Skogstandard (tidligere
Levende Skog).
Viktig med kontrakt
Skogbrukslederen holder kontakt med entreprenør og
skogeier ved hogst, tømmerkjøp, planting og ungskogpleie.
Det skrives kontrakt mellom skogeier og ALLSKOG, og
mellom entreprenør og ALLSKOG. I kontrakten står avtalt
pris og ca. uttak av volum slik at det blir lett å lage
sluttoppgjør til skogeier når den tid kommer. Det er også
skogbrukslederens arbeid å motta og behandle faktura fra
hogstlag, gravemaskiner og lignende. Skogbrukslederen
sørger for eventuelle trekk og videre fakturering før det går
mot en økonomisk avslutning mot skogeieren. Til slutt sjekkes
status etter endt drift opp mot kontrakter og søknader.
Samarbeid
Gjennom skogbruksleder
holder ALLSKOG
kontakten med lokale
myndigheter/
skogbrukssjef/utvalg i
kommune for samkjøring
av virkemidler lokalt.
Skogbruksleder bidrar
med sin kompetanse i
planlegging, forvaltning
og utvikling av skogen i
kommunen eller området
sammen med
skogbrukssjefen og
skogeieren. Det arrangeres også skogdager. Der diskuterer
de dagsaktuelle og skogfaglige tema, og skogeierne kan
delta aktivt i diskusjon.
3
NORGESMESTERSKAPET I FURU GÅR TIL MELDAL!
Det pågår for tida en knallhard kamp om tittelen Norges
største furu. Fram til september i år har Vindøldalen i
Surnadal kommune hatt den store æren av å kunne skilte
med å ha det største verifiserte furutreet i landet.
Måleenheten som legges til grunn er totalt kubikkinnhold av
den delen av treet som er over bakken, inklusive stamme
og greiner. Stortreet i Vindøldalen er målt til 10,6 m3.
Nylig var Orkla Landbruks skogmann med på en oppmåling
av et tre som står øverst i Druggudalen, nær grensa til
Rennebu. Dette treet er en god del større og er godt og vel
11 m³. Treet er blitt seksjonsmålt med mange
omkretsmålinger fra bakke til topp, samt at greiner på
størrelse med «normale» trær har blitt målt tilsvarende.
4
Endelige strategiske mål vil bli offentliggjort i ei bok om
Norges største furutrær, som utgis av naturfotograf Morten
Gåsvand i Rindal i slutten av oktober i år.
Morten Gåsvand har fartet rundt i den norske fjellheimen
på jakt etter store eksemplarer av furuer og vil i den
kommende boka dokumentere strategiske mål på de
største. Den skal lete vel og lenge den som skal finne et
større furutre enn det som står i Druggudalen. Tittelen
Norges største furutre vil antakelig stå seg i mange år for
dette treet.
Norges største
furu blir kalt
Storslåttfurua og
tilhører grunneier
Erik Stene på Å.
Treet er 15, 7
meter høyt og
befinner seg nær
heilu (høyløa) på
Storslåtta.
Enkleste adkomst
er via
Jøldalsveien.
Treet er foreløpig
ikke undersøkt for
alder, men det forventes at det er godt over 500 år
gammelt. Det er noe tørt i toppen og har antakelig vært en
tanke høyere enn i dag. Diameteren i brysthøyde er i
overkant av 1,5 meter.
Meldal kommune vil etter hvert markere dette
Norgesmesterskapet på høvelig vis og legge til rette for at
treet får sin rettmessige plass som en turistattraksjon i
kommunen.
5
LANDBRUKSTJENESTER I SØR-TRØNDELAG
HAR ARRANGERT SIKKERHETSDAGER
Dette var lagt opp som kurs for avløsere/ landbruksvikarer
på Bårdshaug Herregård, Orkdal, 12. og 13. september
2013. Landbrukstjenester i Sør-Trøndelag (LiST) inviterte de
andre lagene i fylket til å delta på kurset. Bårdshaug
Herregård og Meland/ Skjenald Samdrift var arena for
kurset. Det deltok til sammen 40 avløsere/ landbruksvikarer
fra LiST, Agdenes Avløserlag, Landbrukstjenester Gauldal og
Røros, Landbrukstjenester Melhus, Rennebu
Landbrukstjenester, Meldal Avløserlag og Åfjord Avløserlag.
Tema for kurset var;
-Dyrehåndtering, bruk
av fjøstavler, bruk av
nødvendig
informasjon som
finnes på bruket,
v/Marit Øien og Ola
Fiskvik fra LHMStjeneste. Innlegget
ble avsluttet med at
Astri Husby viste fram
samdriftsfjøset.
-Brannvern og
slukkeøvelser, teori og
praksis v/Orkdal
Brann- og
redningsvesen og
Lars Uvsløkk (LHMS).
-Bruk av seler ved
6
arbeid i høyden v/Albert E. Olsen.
-Trygg bruk av traktor og redskap v/Felleskjøpet.
Store deler av kurset foregikk utendørs. Med strålende
høstvær ble det fine dager for alle. Det ble også tid til
sosialt samvær både i pausene og i forbindelse med
middagen på hotellet om kvelden. Vi har inntrykk av at
deltakerne var godt fornøyd med kurset.
Vi takker alle foredragsholdere for godt samarbeid, og
spesielt LHMS v/Marit Øien for god hjelp ved tilrettelegging
og gjennomføring av kurset.
7
TID FOR KALKING I HØST
Etter en tørr og fin september ligger forholdene godt til rette
for å kalke aktuelle skifter allerede nå i høst. Mye jord er så
godt opptørket, at jorda vil tåle marktrykk fra tungt utstyr
bedre nå enn under fuktig forhold om våren. Med litt
våronnarbeid allerede nå i høst vil en spare tid i ei travel
våronn.
Jordanalysene er det beste utgangspunktet for å vurdere
kalkbehovet. Jordprøvene vil både fortelle oss hvor stor
mengde kalk det er behov for, og hvilken kalktype som
anbefales. Dolomitt inneholder magnesium, og anbefales
som kalkingsmiddel om magnesiumtallene i jordprøven er
lave. Selv om dolomitt er høyere i pris enn vanlig kalk er det
den billigste og enkleste måten å få tilført magnesium til
jorda på.
I kornproduksjonen anbefaler vi generelt at pH ligger på 6,2
– 6,3. Optimal pH for grovfôr ligger mellom 5,8 og 6,2 på
mineraljord. På myrjord kan den gjerne ligge litt lavere (5,25,8). En gunstig kalktilstand gir bedre utnyttelse av tilført
gjødsel, bedre jordstruktur, og økt mikrobiologisk aktivitet i
jorda.
Overflatekalking av beiter eller slåttemark som er vanskelig
å pløye opp er også veldig aktuelt for mange. Vi anbefaler
at en ikke sprer mer enn 300-350 kg grovkalk/dolomitt eller
250-350 kg finmalt kalk per daa om gangen, og det det bør
gå minst 2-3 år mellom hver gang en overflatekalker
samme skifte. En kan overflatekalke både om våren, etter
1. slått eller om høsten. Det viktigste er at det er gode
kjøreforhold, og at kalken ikke spres på langt gras som skal
ensileres. Kalk kan spres på arealer der det går beitende
dyr, men en skal være klar over at kalken er lite smakelig.
Helst bør en ikke kjøre ut kalk på eng ved barfrost, fordi
8
knusingen av de frosne plantene i kjøresporet kan gi
vinterutgang.
Kalking i forbindelse med pløying er det enkleste, og mest
effektive bruken av kalk. Er det stort behov for kalk vil dette
gi mulighet for å tilføre store mengder kalk. Ved tilførsel av
mer enn 500 kg kalk bør denne tilføres i to omganger, før og
etter pløying. Når det gjelder kalkmengder på pløyd mark
anbefaler vi maksimalt 800-1000 kg. Ved moderate
kalkmengder anbefales å kalke etter at jorda er pløyd og
sloddet. Bland kalken godt inn i jorda ved kryssharving.
Både for mye og for lite kalk er ikke bra for veksten. Ferske
jordanalyser er viktig å legge til grunn slik at pH i jorda blir
optimal. Vi vurderer kalkbehovet når vi lager
gjødslingsplaner. Ta gjerne kontakt med Norsk
Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag dersom du har spørsmål
vedrørende dette!
9
BEST PÅ MELK
Prosjektet Best på melk har nå fått utarbeidet
gjennomsnittstall fra regnskapene til melkeprodusenter i
Meldal og Orkdal. Vi har regna dekningsbidrag, og sett på
utvikling i faste kostnader, gjeld og renter.
Hvorfor regne gjennomsnitt?
Utarbeidelse av gjennomsnittstall er et av tiltakene i
prosjektet som blant anna skal jobbe for økt kunnskap om
driftsledelse og økonomistyring hos melkeprodusentene i de
to kommunene. Gjennomsnittstall høres ikke så "fancy" ut,
og som noen har poengtert er ikke gjennomsnittet noe å
strekke seg etter. Men lokale gjennomsnittstall ut fra
bruksstørrelse/driftsomfang gir oss viktig informasjon om
inntekts- og kostnadsnivå i melkeproduksjonen lokalt. Vi tror
dette blir et nyttig verktøy i forbindelse med rådgiving og
driftsplanlegging, og tallene sier dessuten noe om hvor
enkeltbruk har mer å hente.
Hva viser resultatene?
Sammenligna med resten av melkeprodusentene i Norge
og Sør-Trøndelag, ser den gjennomsnittlige
melkeprodusenten i Orkdal og Meldal ("Best på melk –
bonden") slik ut:
Best på melk-bonden
Den norske bonden
30 årskyr
24 årskyr
Avdrått: 7365
Avdrått: 7 303
Sør-Trønder-bonden
25 årskyr
Avdrått: 7272
10
Vi har delt opp gjennomsnittstallene i to grupper, og sett på
resultatene for de som har over 300 tonn i melkekvote, og
de som har under 300 tonn i melkekvote. Vi ser at:
• Avdrått på 7900 kg melk pr. årsku hos de som har
over 300 tonn i kvote, sammenligna med 7200 kg
melk pr. årsku for de som har under 300 tonn i kvote
• Dekningsbidrag inkl. distriktstilskudd, men før
produksjonstilskudd er på kr. ca. kr. 24.000,- pr. årsku i
gjennomsnitt. Gruppa med 300 tonn i kvote har ca.
kr. 24.800,- i DB, mens de under 300 tonn har ca. kr.
23.400,- i DB. Eventuell oppfôring av okser er inkludert
i dekningsbidraget.
• Vi ser store forskjeller fra bruk til bruk. Noen av
forskjellene kan forklares med ulike strategier i drifta,
men det er også tydelig at mange har noe å hente
på områder i drifta.
• Det vi kaller "faste kostnader" (leid hjelp, vedlikehold,
drivstoff, strøm, forsikring, leie av jord og maskiner
osv.) er ikke så faste som vi kanskje trodde. Ved
investeringer / økning av driftsomfang i
melkeproduksjon kan en ikke planlegge med noen
stor grad av stordriftsfordeler. Figuren på neste side
viser faste kostnader pr. liter levert melk i 2012.
Vi har ei målsetting om å få til årlig utarbeiding av
gjennomsnittstall også etter at prosjektet er ferdig. For de
av dere som er interessert i å se egne tall sammenligna
med gjennomsnittstallene, kan vi enkelt få ut rapporter for
sammenligning. Kanskje kan slike rapporter etter hvert bli
"standard" i rapporteringa fra regnskapskontoret, eller at vi
tar en titt på dette ved regnskapsgjennomgang eller
budsjettering
11
Bruk under 300 tonn
Forsikring
Strøm
Leie av jord, kvote,
driftsbygning
Maskinleie inkl.
leasing
Drivstoff
Bruk over 300 tonn
«Faste» kostnader pr liter levert melk i 2012
Andre faste
kostnader
Vedlikehold
driftsbygning, jord,
grøfter, nydyrking
Vedlikehold
teknisk utstyr i
driftsbygning
Vedlikehold
traktor, maskiner,
redskap
Avløser / Leid hjelp
12
.
Gjennomsnittstallene er basert på resultatene hos alle
melkeprodusenter i Orkdal og Meldal som får regnskapene
sine ført hos Orkdal Regnskapskontor og Meldal
Regnskapskontor. Kommer du inn under denne gruppa, er
altså tallene dine med i gjennomsnittet. Alle tall er
anonymisert og inngår i gjennomsnittsberegninger, så det
skal ikke være mulig å kjenne igjen opplysninger fra
enkeltbruk. Hvis du likevel ikke ønsker at dine tall skal inngå i
beregningene, er det fullt mulig å reservere seg mot det. Gi
i så fall beskjed til din regnskapsfører.
Best på melk setter fokus på økonomistyring
Prosjektet tilbyr enkeltvis oppfølging der vi ser nærmere på
regnskapet og lager budsjett for å få bedre oversikt og
styring over økonomi og driftsresultat. Dette gjøres i
samarbeid mellom regnskapsfører og
økonomirådgiver/driftsplanlegger. Alle som er påmeldt
prosjektet vil bli kontakta med tilbud om ny budsjettrunde i
løpet av høsten/vinteren. Hos noen er vi i gang allerede. Er
det noen som det haster for å få utarbeidet budsjett, ber vi
om at dere tar kontakt.
Prosjektet skal gå i ett år til, så hvis du ikke er påmeldt, men
ønsker å melde deg på for individuell oppfølging, er det
bare å ta kontakt med prosjektleder Siri Hoset på tlf. 72 49
47 97 / [email protected]
13
AVLØSERTILSKUDD VED SYKDOM M.V.
Tilskudd til avløsing til sykdom m.v. kan gis foretak som driver
vanlig jordbruksproduksjon på en eller flere
landbrukseiendommer, dersom virksomheta er registrert i
Enhetsregisteret og
• er registrert som merverdiavgiftspliktig og kan
levere omsetningsoppgave som landbruksforetak
eller
• har hatt ei samla omsetning og uttak av
avgiftspliktige varer og tjenester på til sammen
minimum kr 20 000 i løpet av de siste 12
månedene
Dette tilskuddet skal gå til å dekke lønnsutgifter til avløser,
utgifter til landbruksvikar eller utgifter til kjøp av
avløsertjenester fra et
må
avløserlag eller en avløserring.
ha ei næringsinntekt fra
Kontoutskrift fra avløserlag
jordbruk/gartneri mv. fra
eller lignende dokumentasjon
foretaket på minimum 1/2 G.
må ligge ved søknaden.
(utskrift av likning legges ved
Søkeren må være sykemeldt
fra arbeid i foretaket. Det
betyr at det må stå på
sykemeldingsskjema fra legen
at du er sykemeldt som
bonde/gårdbruker. Det
holder ikke at en søker som er
for eksempel både lærer og
bonde, er sykemeldt fra
læreryrket. Du kan også ha
14
søknaden)
være sykemeldt mv. utover
den delen det blir mottatt
arbeidsavklaringspenger for,
eller tatt i mot uførepensjon
for
ta i mot mindre enn 75 %
arbeidsavklaringspenger
og/eller uførepensjon, og
være under 70 år
krav på avløsertilskudd ved sykdom dersom du er delvis
sykemeldt.
En kan også søke tilskudd dersom:
• en er gravid og tar i mot svangerskapspenger
eller foreldrepenger etter folketrygdloven.
Legeattest eller barnets fødselsattest må ligge
ved.
• gårdbrukeren har barn under 16 år med kronisk
sykdom eller følger sykt barn under 12 år eller
funksjonshemma barn under 16 år til behandling
på sykehus, institusjon eller spesialist.
• Gårdbrukeren dør. Det kan da gis tilskudd for
gjenlevende ektefelle/samboer, barn eller
foreldre til avdøde.
Ytelser fra folketrygda, i
pensjon, i lønn og
lignende, skal som oftest
trekkes fra tilskuddet og
dokumentasjon på disse
ytelsene må legges ved.
må minst være16 år og
kan ikke ha næringsinntekt
fra foretaket.
kan ikke være gift /
samboer med gardbrukeren.
Søknad skal sendes på
søknadsskjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning.
Søknadsfristen for tilskudd til avløysing ved sykdom mv. er 3
måneder etter siste dag som gir rett til tilskudd (siste
sykemeldingsdag).
Søknaden sendes Meldal kommune, Orkla landbruk,
Kvamsveien 2, 7336 Meldal kommune
15
Nytt fra Landbrukets HMS-tjeneste
HØSTEN – OGSÅ EI TID FOR Å FYLLE OPP
KOMPETANSELAGERET?
Praktisk HMS-kurs
Nytt Praktisk HMS-kurs for landbruket starter opp på Årlivoll
skole i Orkdal, tirsdag 22.oktober kl.19.00. Kurset er åpent for
deltakere fra flere kommuner. Dersom du har behov for mer
informasjon, eller ønsker å melde deg på, kontakt kursleder
Marit Øien, tlf 995 25 463, e-post: [email protected].
Påmeldingsfrist: 18.10.2013
Førstehjelpskurs:
Forutsatt at det melder seg nok interesserte, vil HMS
Tjenesten Orkladal i samarbeid med Landbrukets HMStjeneste, arrangere 4-timers kurs i grunnleggende førstehjelp
for bønder og ansatte i landbruket i distriktet.
Tid: Tirsdag 26.november 2013, kl.11.00-13.00
Sted: Terna, Orkanger
Bindende påmelding til: Kursleder Lars Jordet, tlf 900 45 152,
e-post: [email protected], eller til Marit Øien,
tlf 995 25 463, e-post: [email protected]
Deltakeravgift: Kr. 800,- pr. pers., inkl. enkel lunsj
Påmeldingsfrist: 10.11.2013
Sertifisert opplæring for bruk av minilaster:
Ved mange gårdsbruk i distriktet benyttes nå minilaster i
drifta. Bruk av minilaster med 20,4 hk eller mer, krever
sertifisert maskinføreropplæring. Dette vil gjelde både
bonden sjøl og eventuelt andre som skal bruke lasteren.
Maskinførerbevis forutsetter gjennomført teorikurs,
dokumentert praksis og avsluttende test/oppkjøring. Flere
instanser i Sør-Trøndelag tilbyr slik opplæring. Bjørn Inge
Olsen, tlf 473 35 505, kan kontaktes for kurs/opplæring i
Orkdal. Teorikurs kan startes opp ved minimum 5-6
16
deltakere, så meld gjerne fra jo før jo heller dersom du har
behov for slik opplæring. Teorikurset har en varighet på 32
timer og koster kr 5500,- inkl. mat.
Fallsikringskurs:
Arbeid i landbruket medfører også en del arbeid i høyden.
Ved slikt arbeid kan fallsikring utgjøre forskjellen mellom liv
og død. LHMS har hatt kontakt med Albert E. Olsen på
Orkanger, som arrangerer 4 - timers fallsikringskurs og som
også organiserer kontroll av fallsikringsutstyr.
Forutsatt ca. 10 deltakere, vil kurs kunne gjennomføres til en
pris på ca. kr.500,- pr. person. Er du interessert i
fallsikringskurs i høst? Ta i så fall gjerne kontakt med LHMS
på tlf. 995 25 463, innen 01. november.
En meldaling som
trives i høyden.
Haukugle
fotografert av
Øyvind Schei
17
SØK GRØFTETILSKUDD NÅ!
Vi oppfordrer alle som har grøftebehov på eiendommen sin
til å søke om grøftetilskudd nå. Dette er en ordning som vi
ikke har hatt på mange år, og som det er usikkert på om vil
bli videreført under en ny regjering. Vi har p.t. rikelig med
midler og kan innvilge alle søknader der beregnet tilskudd
blir på 3000 kr eller mer. Dette betyr at prosjekter med
systematisk grøfting på minst 3 daa eller usystematisk
grøfting med minst 200 m grøft vil bli innvilget. Det skal søkes
på et eget søknadsskjema som fås på landbrukssenteret,
og som også fins på nettet, www.slf.dep.no. Sammen med
søknaden skal det være ei kartskisse over den planlagte
grøftingen og ei miljøplan trinn 2 med beskrivelse av
prosjektet. For de som er usikre på hvordan ei miljøplan trinn
2 skal utformes har vi fått en mal fra fylkesmannen som vi
kan dele ut. Orkla Landbruk må få melding når arbeidet er i
gang slik at vi har mulighet til å kontrollere utførelsen. Vi
ønsker at det blir tatt bilder av grøftene før de fylles igjen og
at bilder og kopi av fakturaer sendes som dokumentasjon
før tilskuddet utbetales.
18
NY DAGLIG LEDER I MELDAL AVLØSERLAG
Ny daglig leder er Vibeke
Mehlum. Hun jobber i 60 %
stilling og har kontortid
mandag, tirsdag og
torsdag kl. 8.00 – 15.30
Kontaktinformasjon til
Meldal Avløserlag:
Telefon kontor: 72 49 47 83
Mobil: 414 45 141.
E-postadresse:
[email protected]
Landbruksvikar,
ferie/fridtidsavløser
Vi har landbruksvikar på
100 % stilling. Han skal fortrinnsvis være på sjukdom. I tillegg
har vi en avløser som skal være ferie/fritidsavløser i 50 %
stilling, han starter 1. november. Ellers er vi så heldig at vi har
noen avløsere som tar på litt ekstra. Ta kontakt med
avløserlaget om du trenger hjelp ☺
Fallsikringsutstyr
Avløserlaget har fallsikringsutstyr til utlån til medlemmer og
avløsere. Ta kontakt ved behov.
Arbeidsklær, verneutstyr
Trenger du arbeidsklær så har vi kjeledresser og
arbeidsbukser på lager. Fjøsdress, fjøsbukse/jakke er
populær da de har vanntett front. Termodresser kan
bestilles.
19