Transcript "Møkk og stolthet".

Rådmannens leder til Hærdera i Øyer-magasinet. Juni 2013
Møkk og stolthet
Jeg bruker denne spalten til å dele noen refleksjoner jeg gjør meg som Rådmann. Jeg er så heldig å
treffe mange av våre innbyggere, besøkende, investorer og gårdbrukere. Det skrives og snakkes så
mye om OL2022 i disse dager. Forhåpentligvis blir det OL i Oslo i 2022 med bob, aking og alpine
øvelser i Hunderfossen, Hafjell og Kvitfjell. En stor mulighet for oss alle. OL i 1994 har gitt store
ringvirkninger for Øyer. Mye er endret siden 1994, det er også landbruket. Endringer i Landbruket kan
vel neppe tilskrives OL i 1994.
I dag er det omtrent 125 gårdsbruk i Øyer og landbruket skaper 175 årsverk i kommunen. Antall
ansatte i landbruket er på vei ned, kravene til effektivisering og rasjonell gårdsdrift øker stadig. Som
alle andre steder i samfunnet er det "mer for mindre" som gjelder. Vel og bra det. Men hvordan står
det da til med Bonden med stor B? Blir Bonden redusert fra stolt gårdbruker til matprodusent som
måles i kilo?
Bonden er så mye mer enn matprodusent. Det skal mye stolthet til for å stå opp tidlig - og det er mye
tidligere enn hva jeg står opp - hver dag. Det skal ryddes og passes på hver eneste dag. Hvert enkelt
dyr skal ha det bra. Det skal mye stolthet og pågangsmot til for å stå på 24-7-365. Og Bonden selv må
være stolt av det. Bonden må ikke forlede seg selv til å tro at man bare er matprodusent. Bonden er så
mye mer. Bonden er en institusjon, en kulturbærer, et forbilde.
Det er lett å forstå at livet som bonde kan være slitsomt. Det romantiske svart/hvitt bildet fra tidligere
tider med en stor gjeng i slåttonna er nå erstattet av en enslig kar som i sin ensomhet kjører traktor.
Gjengen er erstattet av traktoren. Bonden er den samme. Og har bare blitt en Lonely Rider. Men har all
grunn til å være like stolt nå som i forgagne dager.
Bonden må være stolt av gården, dyra og traktoren. Jeg har fått høre at noen mener det er for mange
fine traktorer i Øyer. Det er misforstått. Heldigvis har våre bønder skikkelig arbeidsredskap. Og
selvfølgelig skal traktoren være fin. Det er jo arbeidsredskapet. Skulle liksom ikke Hæhre være stolte
av sin redskap når de stiller opp maskinparken slik de gjør på anleggsplassen på ny E16 ved Espa. Så
klart det kult å vise frem maskinparken, samtidig som de er stolte av ryddigheten.
Møkk er alltid noe dritt. Kan man hevde. Men møkk er jo det mest synlige bevis på at det er et
landbruk. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke gå helt av hengslene når kumøkka sitter mellom tennene på
sykkeltur. Jeg tenker at hadde det ikke vært for møkka og landbruket ville det faktisk ikke vært veier
innover Øyerfjellet. Så jeg spytter det ut igjen og tenker at da kunne jeg ikke prøvd å sette ny pers inn
til Kjeiken. Hver sin lyst vil noen hevde. Men jeg hører at noen bønder får kjeft fordi det er møkk på
veien. Det blir jo bare patetisk. Bonden får da ha stolthet nok til å overse slike holdninger fra
ufaglærte.
Så kjære Bonde med stor B. Øyer trenger stolte Bønder. Ikke la dere forlede til å tro at matprodusent
er det eneste vi ikke-bønder verdsetter. Vi verdsetter å ha en levende bygd med stolte bønder som har
'guts' til å stå opp i otta hver eneste dag.
God sommer!
Sveinar Kildal
Rådmann