Transcript 2012-4 - Elverum kirkelige fellesråd

Elverum menighetsblad nr. 4
Desember 2012
Årgang 87
Det kimer nå til julefest
Det kimer nå til julefest,
det kimer for den høye gjest,
som steg til lave hytter ned
med nyårsgaver: fryd og fred.
(N.F.S. Grundtvig)
De andre
Barn på flukt har krav på et særlig vern. Filmskaperen Margreth Olin har igjen
satt fokus på et viktig og brennbart tema gjennom dokumentarfilmen De
andre, som hadde premiere på kinoene tidligere i høst. Denne gangen setter
hun fokus på enslige mindreårige asylsøkere som får begrenset opphold i
Norge.
Fram til 2009 fikk enslige asylsøkende barn som ikke hadde omsorgspersoner
på kjent sted i hjemlandet, normalt opphold i Norge. I 2009 innførte den rødgrønne regjeringen en innstramning i asylpolitikken, en regel som tilsier at
barn som er minst 15 og et halvt år gamle ved ankomst til Norge kan få en
begrenset tillatelse som opphører straks de fyller 18 år. Hvis de ikke returnerer til hjemlandet frivillig, skal de tvangsreturneres. 150 ungdommer har til nå
fått et slikt vedtak. Olin følger fire av dem i sin film.
Hun peker også på behovet for at barnevernet får omsorgsansvaret for denne
gruppen, og ikke Utlendingsdirektoratet. Lov om barneverntjenester gjelder
for alle barn i Norge, uavhengig av oppholdsstatus. Enslige mindreårige
mellom 15 og 18 år diskrimineres, og trenger kvalifisert omsorg.
Et grunnprinsipp i samfunnet vårt er at et hvert menneske skal være et mål i
seg selv. Et menneske skal ikke benyttes som et middel for å nå politiske mål.
Margreth Olin har ikke bare laget en tankevekkende film. Hun har stilt konkrete krav til politikerne, og utfordret oss alle til å ta stilling. Hennes opprop
heter nestekjærlighet.no
Ole Kristian Bonden
Tonen fra himmelen
En av historiens merkeligste hendelser skjedde julaften for snart hundre år siden. Året var 1914 og 1. verdenskrig herjet Europa. Da jula
nærma seg var allerede over 1 million
soldater døde eller såret ved fronten.
Dette skulle bli et av de verste blodbad verden har opplevd.
I ukevis hadde unge menn ligget og
skutt på hverandre med maskingevær
fra skyttergravene. Der på slagmarken, som gikk som et åpent sår
gjennom Europa skjedde det, på selveste julaften. Det begynte i den
nordligste delen, i Belgia. Det nærmet seg tida da jula skulle ringes inn.
Noen tyske infanterister begynte å
synge julesalmen Stille nacht, eller
Glade jul som vi synger i Norge. På
den andre siden, bare hundre meter
unna, begynte britiske og franske soldater og applaudere og rope på mer.
Tyskerne svarte på engelsk: «Merry
Christmas». Og så skjedde det ingen
2
Kirkebakken nr. 4 / 2012
kunne tro var mulig noen minutter i
forveien. Soldatene satte stearinlys i
riflemunningen og holdt dem opp i
lufta så fienden kunne se. «We not
shoot. You not shoot», ropte de. Så
kom de opp av skyttergravene. De
håndhilste og ble enige om å holde
fred og ikke skyte neste dag, på juledagen.
Den lille freden i den store krigen
er episoden kalt. Fredsbevegelsen
spredte seg som lys fra Belgia og sørover gjennom Frankrike, med tusenvis av unge menn som kom opp fra
skyttergravene for å feire jul i ingenmannsland. De døde som var blitt liggende på slagmarken, ble begravet i
felles bønn. Soldatene byttet tobakk
og sjokolade og viste hverandre bilder av familiene hjemme. Det ble
organisert grillfester og fotballkamper.
Den spontane våpenhvilen ble kortvarig. Krigen varte i flere år, og kos-
Kirkebakken utgis av
menighetsrådene i Elverum.
Kirkebakken kommer ut med
4 nummer pr. år.
Ansvarlig redaktør:
Ole Kristian Bonden
Redaksjonen:
Anja Terjesen
Redaksjonens adresse,
Regnskap og annonser,
Distribusjon utenfor Elverum:
Kirkekontoret. Postboks 201,
2402 Elverum.
Telefon 62 43 52 70
Bankgiro:
7877 06 53605
Layout og trykk:
www.dmt.no
Frist for stoff og bilder neste
nummer: 1. februar
Forsidefoto:
Foto: Ann Kristin Stenshjemmet
tet 9 millioner mennesker livet. Men
det var et under som skjedde på julaften 1914. Hva var det som fikk tusenvis av soldater til å komme opp av
skyttergravene og ønske hverandre
god jul? En enkel julesang? Et ønske
om fred? Minne om julas varme og
lys hjemme? I all elendigheten bar de
på en god drøm. En enkel sang vekket drømmen til live. En drøm om
freden som kom til verden som et
menneske. Et lite barn født i en fattig
stall. Han som ga oss drømmen om
kjærligheten som er sterkere enn
frykten og døden. Drømmen som kan
vekke håpet i oss og gir kraft til år
reise oss og kjempe for det gode. En
enkel drøm om fred.
Tenk om de ikke hadde gått ned i
skyttergravene igjen når jula var over.
Ole Kristian Bonden
- Ikke bli sittende hjemme,
kom for førjulskos!
Det er oppfordringen til
nyinnflyttede eller andre som
ønsker seg større nettverk i
Elverum.
18. desember blir det førjulskos
med julemusikk og hyggelig julestemning,
lover
gjengen
i
Generalgården denne tirsdagskvelden.
Tirsdagskveldsen har tilbudet blitt
kalt, og det er ment som en møteplass for folk som flytter til
Elverum, eller andre som kanskje
syns det er vanskelig å komme i
kontakt med folk.
Bergenser Torill Venåsen har flyttet
mye rundt i landet, og hun syns
hedmarkinger kan være noe vanskelig å komme inn på.
- Men de er ikke de verste jeg har
vært borte i, sier hun med et smil.
Nettopp med erfaringene med å
komme nyinnflyttet til steder, ble
Torill enig med diakon Siv Engevik
om at det var fint å sette i gang et
tilbud som tirsdagskveldsen.
Foreløpig er konseptet helt nytt, og
ved de første tre samlingene har det
på langt nær vært fullt hus i
Generalgården,
men
likevel,
damene mener at det er behov for et
slikt tilbud.
- Det er jeg helt sikker på, men det
handler om å ta steget og faktisk ta
initiativ til å komme hit og bli kjent
med andre i Elverum, sier Torill.
Åpent og inkluderende
Tove Rytterbakken vil anbefale det
på det sterkeste. Selv meldte hun
seg som frivillig for en tid tilbake.
- Jeg tenkte at kirken behøver meg,
og jeg behøver dem, smiler Tove.
Hun forteller at hun føler seg svært
inkludert, og at hun selv også har
fått nye bekjentskap ved å involvere
seg i frivillighetsarbeidet.
- Kirken i Elverum er åpen og
inkluderende for alle, uansett livssyn, og det er så fint her, sier Tove.
Men tirsdagskveldsen krever ingen
frivillig innsats. Der handler det
bare om å komme, være sosial og
bli med på aktiviteter, som det blir
ønsker om, for eksempel kinogang.
- Men 18. desember blir det julemusikk og julekos, slår gjengen i
Generalgården denne kvelden fast.
Eirik Skjelstad, trolig kjent for
mange i Elverum, har kontroll både
på stemme og fingre på tangentene.
Han lover å komme og skape julestemning den 18. Men ikke minst
blir han trolig å se etter jul også.
- Joda, har jeg tid, kommer jeg gjerne, sier Eirik, som har vært med på
to av tre samlinger allerede.
- Det har betydd mye for meg å få et
større nettverk i Elverum, avslutter
Tove, med en klar oppfordring til
andre om å gå over den berømte
dørstokkmila.
Les mer om tilbudet på nettsiden:
http://www.elverum.kirken.no
Tekst/foto: Anette Strand Sletmoen
KOM FOR FØRJULSKOS: Eirik Skjelstad trakterer piano og stemmer i sang, sammen med fra venstre Tove Rytterbakken,
Torill Venåsen og Torunn Løken. Nå vil de ha med flere på hyggelig samvær på tirsdagskveldsen.
Kirkebakken nr. 4 / 2012
3
Vil lage julefest for enda flere
ØNSKER VELKOMMEN TIL JULEFEST: Diakon Siv Engevik, til høyre, ønsker alle velkomne til førjulsfestligheter. 1. års
elever ved helsefag på Elverum videregående skole, fra høyre Celine Sørensen, Ingrid Sofie Vikan, Tiril Motrøen Næsbak,
Renee Celine Lund og Julie Sagen skal hjelpe til å skape julehygge.
Diakon Siv Engevik ønsker å
få med enda flere på julefestene. Derfor lager hun mindre og mer intime fester, på
flere steder.
Tidligere har kirken, sammen med
Frivilligsentralen i Elverum, arrangert julefest i Rådhuset i Elverum.
Men i år vil Kirken og
Frivilligsentralen arrangere hver
sine fester. Dermed blir tilbudet
større.
- Det var et naturlig skille i år, og
kirken ønsker nå å lage mindre,
men flere julefester. Jeg tror det kan
være lettere for en god del å gå ned
en trapp, framfor å bli kjørt til en
fest en annen plass, sier Engevik.
Hun forteller at noen har gitt
tilbakemeldinger om at de har opplevd at julefesten i Rådhuset har
vært for stor.
- Vi tar det på alvor, og jeg har
ingen problemer med å skjønne at
4
Kirkebakken nr. 3 / 2012
det for mange kan være enklere, og
kjennes tryggere og nærmere med
en julefest i sin egen grend, sier
Engevik.
For målet for diakonen er naturlig
nok å gi flest mulig, både eldre og
noe yngre, en god opplevelse av fellesskap i førjulstida.
Åpent for alle
Selv om det nå arrangeres julefest
og julelunsj på ulike steder i
Elverum, sier Engevik at alle er velkomne til å melde seg på der de
ønsker.
- Vi ønsker bare å gjøre arrangementene lettere tilgjengelig for
mange av de eldre, som bor på
hjemmene. Men uansett hvor du
bor i Elverum, er du hjertelig velkommen til å melde deg på, sier
diakonen.
Dessuten forteller hun at julefestene
ikke bare er ment for den eldste
delen av befolkningen.
- Alle vi har kontakt med gjennom
diakonien blir invitert. Jeg opplever
at nettopp samspillet mellom ulike
alderstrinn gjør treffene enda bedre,
sier Engevik.
Ønsker å hjelpe til
Engevik forteller at frivilligheten er
på topp blant befolkningen i
Elverum.
- Jeg merker at folk er svært så flinke til å melde seg for å hjelpe til
under juleselskapene. Og enda lettere har det blitt å få folk til å hjelpe til nå, som vi flytter festene nærmere der folk bor, de kjenner kanskje på at dette gjelder mine naboer,
forteller Engevik.
Diakonen kan melde om at det blir
hjemmelagd god mat, og ikke minst
musikk og kanskje en dans?
- Vi håper at enda flere skal være
med på julefestene våre i år. Selv
må jeg nok passe på at det ikke blir
alt for mye ribbe hver gang, da det
blir mange hyggelige julefester på
meg, smiler Engevik.
Omsorg for hverandre
- Jeg opplever at vi blir mer
omsorgsfulle for hverandre i jula,
og jeg tror heller ikke at det er
påtatt, sier diakon Siv Engevik.
I jobben som diakon ved kirkekontoret, er hun glødende opptatt av
hvordan folk har det. Ensomhet er et
godt kjent begrep for diakonen, og
hun vet også godt at jula kan gi ekstra næring til ensomheten. Men
Engevik mener at det finnes medisin
for det. Selv fikk hun seg en liten
aha-opplevelse i fjor, da det lå an til
at hun selv kunne bli alene på julaften, for aller første gang.
- Da det så ut til at jeg skulle feire
julaften alene uten barna, begynte
jeg virkelig å planlegge hva jeg
kunne finne på. Jeg tenkte at jeg
kunne melde meg som frivillig, for å
hjelpe til på julaftenarrangementet
som Frelsesarmeen har. Hadde jeg
blitt alene hadde jeg gjort det. Ved å
gjøre det, hadde jeg både kunne ha
gitt, men ikke minst hadde jeg også
fått noe igjen fra de andre som var
der, sier Engevik.
Kirkens juletilstelninger
Julefest:
11.12 kl. 17:00–20:00: Heradsbygd i kirkens lokaler
12.12 kl. 17:00–20:00: Sørskogbygda på Nordtun
omsorgsboliger
13.12 kl. 17:00–20:00: Nordskogbygda Horndalen
grendehus
Julelunsj:
12.12 kl. 11:00-13.00: Søndre Nyborg, begge blokkene
19.12 kl. 11:00-13:00: Jotunhaugen omsorgsboliger
Andre juletilstelninger
Elverum Frivilligsentral har tradisjonell julefest
onsdag 5.12 kl.17:00 i kantina på Kommunehuset
Folkevang.
Frelsesarmeen har påmeldingsfrist den 13.12 til sitt
arrangement julaften.
Konserter i desember
Luciamorgen
Elverum kirke
13. desember kl. 07:30
Elverum kirkes korskole inviterer til
en stemningsfull adventskonsert i
Elverum kirke før arbeidsdagens
start. Luciadagen er temaet, og barnekorene vil synge mange sanger
som handler om glede, håp og forventninger knyttet til julehøytiden.
Det blir lysprosesjon, vakker korsang, tekstlesninger, fellessanger og
tenning av adventslysene. Minores
deltar med sin dirigent Heidi Irene
Hornsletten og Ala Cantus med sin
dirigent Hanne Hernæs og organist
Nils Tore Enget. Sogneprest Ole
Kristian Bonden er tekstleser.
Konserten er gratis og varer ca. 30
minutter.
Julekonsert med Jømna og
Heradsbygd Musikkforening
Heradsbygd kirke 16. desember
kl. 17:00
Jømna og Heradsbygd Musikkforening har med seg Kine Evensen
Hun syns det er bra at trenden i dag
viser at vi ikke er like bundet til at
det bare må være den nære familien,
som feirer julaften sammen.
- Jeg tror folk har blitt flinkere til å
komme sammen også som venner,
selv om det er julaften. Det tror jeg
også er et bevis på at vi blir
omsorgsfulle i jula. Mange eldre
syns kanskje det er litt styr å bli bedt
bort julaften, men samtidig kan de
da også gi noe ved å være til stede
for de andre, sier Engevik.
Tekst/foto: Anette Strand Sletmoen
som solist og sokneprest Edle
Fremstad i et stemningsfullt program med julens musikk og tekster.
Billetter kr 150,- ved inngangen.
Barn under 15 år gratis.
Vi synger og spiller julen inn
Elverum kirke 16. desember
kl. 18:00 og kl. 20:00
Vær med og syng jula inn sammen
med lokale kor og korps. Dette er en
årelang tradisjon i Elverum kirke –
og du vil garantert settes i god julestemning. Å synge julesangene sammen gir glede og fellesskap.
Aktørene vil bidra med egne nummer og på fellessangene er alle med
som ett stort kor. Gratis inngang,
men med mulighet for kollekt.
Sokneprest Ole Kristian Bonden
leder kvelden, og ved orgelet sitter
organist Trond Våge.
«Hematt tel jul»
Elverum kirke 22. desember kl.
21:00
I år er det 15 år siden den første
«Hematt tel jul» ble holdt i Elverum
kirke. Dette er blitt en god tradisjon
og som vanlig er det Cantate
Domino som inviterer med seg
hjemvendte musikere og andre for å
skape den gode julestemningen.
I år er vi spesielt stolte over å kunne
presentere Elverums rykende ferske
plateartist Signe Marie Rustad som
en av våre gjester! Hun har nettopp
sluppet sin første CD og høstet store
lovord i pressen. Hun vil presentere
materiale fra sin produksjon med
god hjelp av Annar Bye. Vår andre
gjest er ingen ringere enn Aud
Ingebjørg Barstad. Hun har deltatt
ved «Hematt tel jul» tidligere, —
med stor suksess. Hun vil også i år
bidra med sin suverene musikalitet.
Til slutt får vi alle delta i noen
utvalgte julesanger. Billetter selges
ved inngang.
Kirkebakken nr. 3 / 2012
5
Tanker om troen og livet
Kjærlige ord som kiler
I 1734, to år før Elverum kirke ble
bygget, satt Johann Sebastian Bach
og hans familie og jobbet med juleforberedelser. Det var ikke juleforberedelser slik vi er vant med, for ut av
det hele kom det berømte
Juleoriatoriet. Bach skrev musikk på
løpende bånd sammen med sin familie. Juleoratoriet var bruksmusikk for
julen det året. En blanding av verdslig og sakral musikk. Men dette og
andre av hans verker ble så
mektige at Bach senere har
blitt kalt den femte evangelist.
Gled og fryd dere, pris denne
dagen
Lovpris Den høyeste for hva
han har gjort.
og utfordrende at det er vanskelig å få
med seg alt: I begynnelsen var
Ordet… Alt er blitt til ved ham…Og
Ordet ble menneske og tok bolig
iblant oss, og vi så hans herlighet…
Ordet skaper hva det nevner, heter
det. Det vet vi noe om. Vi vet hvordan de ømme og kjærlige ord kiler
oss i ørene og skaper gode følelser.
Ord kan bygge opp vår selvfølelse.
Slik
starter
Bachs
Juleoratorium. Dette verket
har inspirert mange. Den
svenske forfatteren Göran
Tunström har skrevet en bok
med utgangspunkt i Bachs
Juleoratorium. Han skriver et Bach og hans familie
sted: "Ideen til juleoratoriet
fikk jeg en gang i Nepal, der jeg Men fra samme munn kan det
møtte en svensk bistandsarbeider komme ord som skaper frykt, hat og
som sammen med andre fra Vesten uhygge. Ord er mektig. Vi må ha
hver torsdag øvde inn Bachs respekt for ordenes betydning og
Juleoratorium. Det var regnfulle virkning. Det skal mange gode ord til
dager i Himalaya, nepalernes bål for å veie opp et vondt som er sagt.
lyste i mørket på gatene utenfor det
lille Goethe-instituttet, og jeg fikk en I begynnelsen var Ordet. Ordet var
sterk følelse av det symbolske i situa- hos Gud, og Ordet var Gud…Alt er
sjonen: at man midt i fattigdommen blitt til ved ham.
og nøden holdt "jubelens kategorier" Gud skapte verden ved Ordet.
i live."
Kanskje det er derfor ord har slik
Det er litt av dette vi forholder oss til betydning for oss. Vi er blitt til ved
i julefeiringen, å holde "jubelens ord, og lever derfor av dem. Ord gir
kategorier i live". Vi trosser mørket gjenklang i noe dypt i oss, på godt og
og jubler over lyset, det gode som er vondt. Ordet er en del av kroppens
gitt oss. Og vi fortsetter med dette når struktur.
vi synger juledagens høytidsvers:
«En frelser er oss født i dag».
Ordet, i Jesus skikkelse, er levende
og virkelig for de som har tatt imot
Det er stor kontrast mellom jule- det. Uten Ordet blir mye uten
evangeliet som leses på julaften og mening. En av personene i Tunströms
teksten fra Johannes-evangeliet som roman Juleoratoriet sier: “…uten
leses på juledagen. Juleevangeliet er Gud må så mange ord dø: de som
fullt av bilder, lukter av jord og stall. ikke lenger finner et feste.”
Johannes-teksten er en blanding av Hvilket innhold skal vi gi ordene tilpoesi og filosofi, så innholdsmettet givelse og nåde - uten Gud? Hva skal
6
Kirkebakken nr. 4 / 2012
vi legge i kjærligheten - uten Gud?
Disse ordene brukes jo i vårt språk
uten at de automatisk blir knyttet til
Gud. Men hvilket innhold ender vi til
slutt opp med, hvis Skaperordet ikke
lenger får påvirke det?
Ordet er og blir det livgivende for vår
kirke. Ordet er det som virkeliggjør
dåpen, livets prolog og forord: “Gud
har nå gitt deg sin Hellige Ånd”, sies
det til dåpsbarnet. “Den korsfestede og oppstandne Jesus
Kristus har nå gitt oss sitt hellige legeme og blod”, sies det
etter nattverden. Ordet skaper
hva det nevner. Det er det
mystiske og ubegripelige ved
julens budskap.
Biskop emeritus Sigurd
Osberg sendte ut et hyrdebrev
i advent for noen år tilbake.
Der skriver han om å vinne tilbake kjærlighetens språk i en
tid hvor samtalen mellom
ulike grupperinger i samfunnet blir mer og mer viktig.
Han siterer teologen og filosofen Romano Guardini: “Kjærligheten
skaper det trygge rom hvor den andre
våger å være seg selv”. Dette er viktig for at en samtale skal komme noen
vei. Det bør være en rettesnor for de
store samtaler som skjer i internasjonal politikk i dag.
Kjærlighetens språk. Det er dette
Johannes budskap dypest sett dreier
seg om: Ordet som var hos Gud og
var Gud, har kommet til verden og
skapt en ny dialog mellom Gud og
mennesker. På Betlehemsmarkene
ble det skapt et rom hvor vi kan stå
fram som vi er: Guds skapninger - i
trygg dialog med han som er Ordet og
ved hjelp av Ordet.
Denne Guds kjærlighetsfulle samtale
mellom Gud og mennesker har pågått
siden Ordet tok bolig iblant oss. Dette
er et mysterium som er vanskelig å
fatte, men det inspirerer til å ta frem
jubelens kategorier, det inspirerer til
å lage oratorium:
"Gled og fryd dere, pris denne dagen
Lovpris den høyeste for hva han har
Tore Hummelvoll
gjort".
Helligtrekongersfest for hele
Elverums befolkning
Førsteklassinger fra hele Elverum
er spesielt inviterte til festen, der de
vil delta som småkonger.
Det er sjuende gang vi feirer Hellige
tre kongers fest i Elverum kirke.
Tidligere år har bygdene hatt sine
egne arrangement, men i år ønsker vi
å slå dette sammen til et stort fellestiltak i sentrum, sier menighetspedagogene Hege Midthun og Guri Gøbel.
Nå henstiller de alle elverumsinger
om å møte opp!
Arrangementet vil starte med sang
ved juletreet foran Rådhuset – før vi
slukker juletrelysene for denne gang!
Det ryktes at Kaspar, Melchior og
Baltazar kommer til Elverum for å få
hjelp til å finne stallen og
Jesusbarnet. Da er det bra at vi står
klare med kroner og fakler for å følge
dem i fakkeltog gjennom Leiret. Vi
får håpe at vi ikke støter på den sinte
kong Herodes.
Festen avsluttes i Elverum kirke
På denne måten ønsker Kirka i
Elverum å markere at jula er over for
denne gang Håpet er at det skal være
Helligtrekonger Foto Aud Ingebjørg Heldaas
like mange til stede når vi slukker
juletreet,
som
det
er
på
Handelstandens arrangement noen
uker tidligere, smiler pedagogene.
Møt opp foran Rådhuset søndag 6.
januar kl. 18.00!
Førsteklassingene vil i dagene før
Juleevangeliet
Det skjedde i de dager at det gikk ut
befaling fra keiser Augustus om at
hele verden skulle innskrives i
manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var
landshøvding i Syria. Og alle dro av
sted for å la seg innskrive, hver til
sin by.
Josef dro da fra byen Nasaret i
Galilea opp til Judea, til Davids by
Betlehem, siden han var av Davids
hus og ætt, for å la seg innskrive
sammen med Maria, som var lovet
bort til ham, og som ventet barn. Og
mens de var der, kom tiden da hun
skulle føde, og hun fødte sin sønn,
den førstefødte. Hun svøpte ham og
la ham i en krybbe, for det var ikke
husrom for dem.
Det var noen gjetere der i nærheten
som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto
en Herrens engel foran dem, og
Herrens herlighet lyste om dem. De
ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg
forkynner dere en stor glede, en
glede for hele folket: I dag er det
født dere en frelser i Davids by; han
er Messias, Herren. Og dette skal
dere ha til tegn: Dere skal finne et
barn som er svøpt og ligger i en
krybbe.» Med ett var engelen
omgitt av en himmelsk hærskare,
som lovpriste Gud og sang:
«Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!»
selve festen være samlet i den kirka
de sokner til. Der skal de blant annet
gå på stjernejakt i kirka - og lage sine
egne kongekroner til søndagens fest.
De får egen invitasjon i posten.
Da englene hadde forlatt dem og
vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn
til Betlehem for å se dette som har
hendt, og som Herren har kunngjort
for oss.» Og de skyndte seg av sted
og fant Maria og Josef og det lille
barnet som lå i krybben. Da de fikk
se ham, fortalte de alt som var blitt
sagt dem om dette barnet. Alle som
hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på
alt som ble sagt, og grunnet på det i
sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De
lovet og priste Gud for alt de hadde
hørt og sett; alt var slik som det var
sagt dem.
(Evangeliet etter Lukas,
kap. 2, v.1-20)
Kirkebakken nr. 4 / 2012
7
”Den evige himmelsongen som
Det blir ikke jul uten at vi
synger Deilig er jorden i
kirka, Sølvguttene synger
jula inn på TV, eller vi hører
Mahalia Jackson med Silent
night eller Jussi Björlings
versjon av O helga natt på
radioen. Ingenting setter oss i
julestemning som julesangene.
War is over, if you want it sang John
Lennon og Yoko Ono i 1971 mens
Vietnamkrigen raste som verst. Det
var like mye en protestsang som
julesang vil mange mene. Med seg
hadde de et barnekor fra den fargede og fattige bydelen Harlem. De
sang om peace, men var selv opphav til mange stridigheter. Forkynte
love, men var kontroversielle, og
skandalene mange. Og platesalget
kunne ikke måle seg med den sentimentale og romantiske julebestselgeren ”White Christmas” utgitt på
plate med Bill Crosby. Ikke før en
sinnsforvirra beundrer skjøt John
Lennon utenfor hjemmet hans like
før jul i 1980. Happy Xmas, war is
over tonet det fra radioapparatene,
samtidig med at dødsbudskapet ble
kunngjort, og julesangen gikk til
topps på hitlistene verden over. Det
har blitt en av de meste kjente julesangene fra nyere tid.
Fred på jorden blant mennesker
”Ære være Gud i det høyeste, og
fred på jorden blant mennesker som
Gud har glede i.” Slik lød den aller
første julesangen som ble sunget.
Sangerne var en himmelsk hærskare, og tilhørerne var fattige hyrder på Betlehemsmarkene. Siden
har julesangene levd sin egen historie. Formet av sin samtid, har de
også vært med å forme oss og vår
tid. Og det har alltid ligget en dobbelthet i den himmelske og jordiske
sangen om fred.
8
Kirkebakken nr. 4 / 2012
Englesangen julenatt har spredt seg som protestviser, sangdanser og radioslagere. Her ser
vi korbarn i Elverum kirke under fjorårets Luciakonsert.
Den første kristne julesangen
Det tok noen hundreår før vi skulle
få noen flere julesanger enn den
som er gjengitt i Lukasevangeliet.
De første kristne feiret ikke jul, og
salmene som ble brukt i gudstjenestene ble hentet fra Salmenes bok
eller andre bibelske tekster. Nye
salmer kunne skape vranglære, og
diskusjonene gikk høyt i urkirken
om hvordan Jesus skulle oppfattes.
Kirkemøte i Nikea i år 325 slo fast
at Jesus var sann Gud og sant menneske, men striden fortsatte. En keiser på 400-tallet ville åpne en av
kirkene i Milano for dem som ikke
så på Jesus som annet enn en sendemann fra Gud, men biskopen,
Ambosius, avviste kravet og okkuperte kirka. Soldater ble sendt, og
beleiringen varte i flere måneder.
Flokken i kirka holdt motet opp
med å synge hymner som Ambosius
dikta. Han regnes som vår første
kristne salmedikter. Bare en av salmene hans er bevart, julesalmen
Folkefrelsar til oss kom. Dette var
også en protestsang, og slår etter-
trykkelig fast at Jesus er ”Gud
Fader lik.” ”Han er både Gud og
mann, alle folk han frelsa kan.”
Folkets sanger
Likevel skulle det ta langt tid før
menighetssangen vant fotfeste. Det
var presten som sang, til nød et kor.
Og tekstene var på latin. Men folket
tok seg til rette og skapte sine egne
hymner som var langt gladere enn
War is over sang John Lennon og Yoko
Ono i 1971. Men det var først etter
Lennons død sangen ble en verdenskjent julesang.
alltid er ung og ny”
de mer innadvendte gregorianske
kirkesangene. Et eksempel er julesalmen Jeg synger julekvad som
stammer fra 1300-tallet.
Også middelalderens julespilltradisjon frambrakte vakre og folkelige
sanger som Et barn er født i
Betlehem. Vanligvis synger vi den i
dag på en nyere melodi, men vi har
også en flott middelaldertone til
teksten i våre salmebøker.
Mariaviser og sangdanser
Parallelt i middelalderens katolske
kirke levde Mariafromheten og
Mariavisene. Noen av dem overlevde reformasjonen i vår kirke, mye
på grunn av sine høye musikalske
kvaliteter. Blant de vakreste vi har
er Det hev ei rose sprunge. Men
mange julesanger har også sin opprinnelse utenfor de kirkelige miljøene. Ved det franske hoffet utviklet
det seg på 1200- og 1300-tallet en
dansetradisjon, hvor deltakerne
sang samtidig med at de danset.
Disse sangdansene ble kalt Carole,
og da de nådde England, fikk de
betegnelsen carols. Tekstene hadde
ofte et religiøst innhold og var ofte
knytta til høytider som jul.
De var laget av folket for
folket for å støtte opp om
kristen tro og idealer. Og
man sluttet å danse til dem.
Salmesang på morsmålet
Med reformasjonen i 1537
forsvant mariadyrkelsen,
julespillene og prosesjonene og klostersangen i Norge
og Norden. Men vi fikk salmer på morsmålet og
menigheten skulle delta.
Luther var på mange måter
en opprører, og Martin
Luther selv en salmedikter.
Fra 1535 har vi julesangen
hans Fra himlen høyt jeg
kommer ned, som han også
har skrevet melodien til.
Den er ikke blant de mest
brukte julesangene i dag. Men den
danske salmedikteren Grundtvig
lagde sin egen frie gjendikting av
salmen som ble til Det kimer nå til
julefest. Den er mer brukt, men
både tekst og melodi har fjernet seg
fra Luthers originalversjon.
Fra dansk til norsk
Det tok litt tid før vi fikk julesangene på morsmålet her i landet. De
var på dansk. Tre danske salmediktere ruver i norsk kirke, Kingo,
Brorson og Grundtvig. I 1699 fikk
vi Thomas Kingos salmebok fra
Danmark. Ortodoksien og rettroenheten rådet. Det var læren som var i
fokus, og den kunne bli beskyld for
å være tørr og livsfjern. Med pietismen på 1700-tallet ble det kanskje
enda strengere og større alvor, men
også inderligere og mer personlig.
Den spilte på omvendelse og erfaring. Hans Adolph Brorson skrev
Mitt hjerte alltid vanker og Her
kommer Jesus, dine små. Den første
har fått sin renessanse i vår tid, og
nevnes av mange som sin favoritt.
Kanskje fordi den uttrykker det
nære og enkle i kontrast til dagens
jag og støy. Med Nikolai Frederik
Severin Grundvig på 1800-tallet
fikk vi et gladere kristendomssyn
med salmer som Deilig er den himmel blå. Men Grundvigiansimen
fikk aldri helt fotfeste i norsk kirkeliv. Den fikk mer å si for skolen.
Men så var det også her salmene og
julesangene etter hvert ble sunget
inn i folk.
Fra Landstad til Prøysen
Det var først med de norske salmedikterne Magnus Brostrup Landstad
og Elias Blix at vi skulle få salmer
på morsmålet. Landstad på bokmål,
Blix på nynorsk. Begge ga ut sine
salmebøker på slutten av 1800-tallet. Noen hadde skrevet selv, andre
var oversatt. Landstads meste kjente julesang Fra fjord og fjære fra
1869 regnes som den første, egentlige norske julesalmen. Ikke bare
innførte han norske ord og bøyningsformer, han setter handlingen
inn i en norsk sammenheng, hvor
julebudskapet lyder over et vinterlig, norsk landskap. Ikke så ulikt det
Alf Prøysen gjør nesten hundre år
senere med Julekveldsvisa.
Gang rundt juletre har vært med på å holde julesangtradisjonen levende blant stadig nye
generasjoner.
Kirkebakken nr. 4 / 2012
9
I kirke, skole, radio, fjernsyn og
kommersielle juleplater
Det er ikke slik at kirka har enerett
på julesangene. Slik har det nok
aldri vært. De har levd sitt eget liv.
Noen har oppstått i kirkelige miljøer. Andre har funnet sin vei dit.
Mens atter andre lever sitt eget liv
på andre arenaer. Glade jul, Deilig
er jorden og Jeg er så glad hver
julekveld synges like gjerne i kirker
som på kjøpesentre før jul. Rundt
juletreet oppsto Du grønne glitrende tre goddag, O jul med din
glede og Jeg gikk meg over sjø og
land. På skolene møtte man
Margrethe Muntes På låven sitter
nissen og Jakob Sandes Det lyser i
stille grender. På radioen lød Alf
Prøysens Julekveldsvise og
Romjulsdrøm. På barne-TV lærte vi
Tenn lys i Portveien 2 og When you
wish upon a star i Disneys jul. Og
vi oppdaget at det rundt om i verden fins julesanger av religiøs og
verdslig karakter som skaper nye
juletoner i oss. På det beste skaper
de glede, forventning og håp. Og
det er i denne gjenkjennelsen hemmeligheten kanskje ligger gjemt.
Eller som det står i Deilig er jorden: ”Aldri forstummer tonen fra
himlen, i sjelens glade pilegrimssang.”
Tekst: Ole Kristian Bonden
Kilde: Oddgeir Bruaset: Det lyser i
stille grender. Genesis forlag 2009
Hvilken julesang liker du best?
Kirkebakken spurte helsefagselevene, som skal hjelpe til
med julefestene, om hvilken julesang som er deres favoritt.
1. Celine Sørensen: Jeg liker vel
dig godt «Himlen i min favn»,
den er så rolig og fin.
2. Ingrid Sofie Vikan: «Tenn lys»
liker jeg godt, den gir meg
ordentlig julestemning.
3. Tiril Motrøen Næsbak: «En
stjerne skinner i natt» syns jeg
er en flott julesang.
4. Renee Celine Lund: Jeg holder
også en knapp på «En stjerne
skinner i natt», som en av de
fineste julesangene.
5. Julie Sagen: Jeg syns
«Julekveldsvisa» er en helt
spesiell julesang.
Amerikanske juletradisjoner og sanger
har kommet til Norge, som gjennom
Disneys jul.
10
Kirkebakken nr. 4 / 2012
Bli med på 12’ern i Heradsbygd kirke!
Andre helgen i februar inviterer arbeider vi med på ulike måter. Vi
«Sammen i kirka» alle 12 åringene skal lage fastelavnsris, fastebøsser
i Elverum til ei helg full av spen- og karnevalsmasker og spise fastenende aktiviteter både ute og inne i lavnsboller til kirkekaffen søndag.
Heradsbygd kirke.
Lørdag kveld avsluttes temajobFra fredag 8. til søndag 10. febru- bingen med en egen maskefest.
ar blir det helgeleir til Heradsbygd,
Menighetspedagog Hege
noe som siste år var et veldig popu- Midthun har med seg en gjeng unglært tilbud til 12 åringene da deltok domsledere som både har planlagt
over femti barn!
og skal lede en del av aktivitetene
Fredag kveld starter med «bli- for 12 åringene.
kjent leker», i tillegg til refleksløp
ute i mørket. Hele
helga blir fullspekket
med aktiviteter både
ute og inne. Likevel
blir vel det vel mest
spennende å sove i
kirka, sier menighetspedagog Hege
Midthun som har
hovedansvaret for
leiren.
Temaet for helgen
er faste og dette Bildet er hentet fra 12’ern i 2011.
Sorggruppe — med oppstart i januar
Vi ønsker at deltagere på sorggruppen finner mer av sin styrke til å leve
videre med det tapet man har lidd. Dette tror vi skjer gjennom en prosess, der man gir og får av hverandre. Samtalene kan gi deltagerne
anledning til å finne gjenkjennelse, støtte, utfordring og mot til å gå
gjennom smerten. Hver og en har ansvar for seg selv og hvor mye en
vil si i gruppen. Derfor vil ingen bli presset, bare oppmuntret til å dele
sine erfaringer. Gruppa blir ledet av prest, diakon og frivillig som selv
har erfaring med sorg. Ta kontakt med diakon Siv Engevik for spørsmål eller påmelding, oppstart slutten av januar.
Siv Engevik mobil: 93047243
Kirkekontoret, sentralbord: 62435270
Årets
tilbud
blir
år:
Årets ti
lbud til
til de som
som bl
ir 112
2å
r:
Blii me
med
på
Bl
dp
å
12’ern!
En helgeleir
helgeleir hvor vi sskal
kal over
overnatte
natte
iH
Heradsbygd
eradsbygd kkirke,
irke, 8.-10
8.-10.februar.
.februar.
Du vvilil ffå
nye vvenner
enner o
og
gn
nye
ye o
opplevelser
p p le v e ls e r
å nye
eii helg
avv in
innhold.
ie
helg sspekket
pekket a
nhold.
Maskefest,
Maskefest, ffastelavnsboller,
a s te la v n s b o lle r ,
refleksløp
og
soveposen
g kveldssamling
kveldssamling i so
veposen
re
fle k s lø p o
gjøre
kal gj
øre ssammen.
ammen.
er bare
bare noe av det vi sskal
Me
Meld
ld d
deg
på
når
du
posten!
eg p
ån
år d
u ffår
år invitasjon
invitasjon i p
osten!
Bli
med
en
Bli me
d på
på e
n hyggelig
hyg
gg
gelig sstund
tu n d
in .
fo
eg o
gb
abyen d
forr d
deg
og
babyen
din.
B a by
bysan
ng
g
Oppstart etter jul: 10. januar
Hver ttorsdag
o rs d a g
Hver
Generalgården
Elverum kkirkekontor).
irkekontor).
iG
eneralgården ((Elverum
Kl 11.00
eller
12.30.
1 1 .0 0 e
ller kkll 1
2 .3 0 .
Kaffe
11.45.
Ka
ffe for
begge gruppene
gruppene kkl.l. 1
1 .4 5 .
for begge
Ingen p
Ingen
påmelding
bare
møt
åmelding – bar
em
øt opp!
Velkommen!
Felleskirkelige
bønnemøter
12. desember - Generalgården
16. januar - Elverum kirke
13. februar – Pinsekirken
Velkommen til
til å sspise
pise middag
middag
Velkommen
m ed a
n d re :
ffellesskap
ellesskap med
i fe
andre:
Tirsda
Ti
ag
g
gss m i dd
dda
ag
g
O
Op
ppstart etter jul: 15. januar
Annenhver
Annenhver ttirsdag
ir s d a g
(oddetallsuker)
(odde
oddetallsuker) kl 1
16:00
6:00 på
ir k e k o n to r .
Elverum
Elverum kkirkekontor.
åmelding!
In
Ingen
gen p
påmelding!
avisa el
ler på vvåre
åre net
tsider
Følg
eller
nettsider
Føl
g med
med i avisa
fo!
forr mer
info!
fo
mer in
Velkommen!
Sang og
og sspell
pell - da
ns og ssprell!
prell!
Sang
dans
Småtroll-trall
for
for 1-3
1-3 år
åringer!
inger!
Bli
med
ed p
på
åe
en
nh
hyggelig
yggelig ssangstund
a n g s tu n d
Bli m
for
for de
de minste.
minste.
Oppstart etter jul: 15. januar
Op
Annenhver
An
nenhver ttirsdag
irsdag ((oddetallsuker)
oddetallsuker)
Generalgården
iG
eneralgården ((Elverum
Elverum kkirkekontor).
irkekontor).
17.30-18.15.
Kl 17.
30-18.15.
gen p
åmelding – bar
em
øt opp!
Ingen
påmelding
bare
møt
In
Velkommen!
Til 4
T
4-- å r i n g e n e i LLeiret
eiret
som
err ffødt
so
me
ødt jan-april
jan-april 2009:
20 0 9:
Kirkeboka mi!
Du vi
vill få invitasjon
invitasjo
forr å få en
til å kkomme
omme i kkirka
irka di
di fo
en gave;
gave;
«Min
2.. og
«Min kkirkebok»
irkebok» 2
og 3.mars.
3.mars.
Boka
du
på
gudstjenesten
u ffå
åp
søndag,
Boka vvilil d
åg
udstjenesten søndag,
men
det
beste
err å vvære
med
et aller
a lle r b
e s te e
ære me
d i kkirka
ir k a
men d
dagen ffør
Da
blir
ør også.
også. D
a bl
ir vi godt kkjent,
jent,
både med
hverandre
med
med hver
andre og m
ed kkirka.
irka.
eg p
ån
år d
u ffår
år b
Meld
Meld d
deg
på
når
du
brevet
re v e t i p
posten!
o s te n !
Kirkebakken nr. 4 / 2012
11
S t ø t t v å re a n n o n s ø re r - d e s t ø t t e r o s s !
Advokater:
Advokat Jostein Løken
Postboks 111 - St. Olavs gt 10A
Tlf.: 62 40 92 00
[email protected]
Advokat Jonny Holen
Postboks 100 - St. Olavs gt. 2
Tlf.: 62 41 91 10
[email protected]
Advokat Andrew Sims
Postboks 111, St. Olavs gt. 10A
Tlf. 62 40 09 70
[email protected]
Bensin & Rekvisita
Dagligvare
Statoil Service Elverum
Bakketungt. 2
Tlf.: 62 41 17 11
[email protected]
Bilsalg/verksteder
Elverum Sport Bilsalg AS
Svartbekkvn. 31 Tlf.: 62 41 77 00
[email protected]
Rema 1000
Prestmyrbakken
Tlf.: 62 41 08 53
Meny Elverum
Kremmertorget,
Kirkevn. 4, 2406 Elverum
Tlf.: 62 43 55 70 - Faks 62 43 55 71
Kiwi Fjeldset
Kirkevegen
Tlf.: 62 41 31 22
Elverum Auto Bilsalg AS
Meierig. 3-5
Tlf.: 62 43 23 00
[email protected]
Sulland Elverum AS
Svartbekkvn. 51
Tlf.: 62 43 26 00
[email protected]
Blomsterforretninger
Agentur
Siw`s agentur
Øvre Sætrevei 2 - 2412 Sørskogbygda
Tlf.: 95 84 21 65
Bank:
Nordea
Storgt 21
Tlf.: 62 42 51 00
[email protected]
DnB
Storgt. 17
Tlf.: 62 51 67 00
www.dnb.no
Sparebanken Hedmark
Storgt. 26
Tlf.: 62 43 50 00
[email protected]
Begravelsesbyråer
Elverum Begravelsesbyrå
St. Olavsgt. 8, Elsmo Dahl
Tlf.: 62 41 08 08
12
Kirkebakken nr. 4 / 2012
Marihøna
Kremmertorget - Kirkevn. 4
Tlf.: 62 41 11 03
Blomsterhjørnet
Gml. Trysilvn. 3
Tlf.: 62 41 12 06
Blikk- og kobberslager
Elverum Blikkenslagerverksted
Svartbekkvn. 61
Tlf.: 62 43 57 00
[email protected]
Dame/herre/barnekonfeksjon
Kvisgaard Kremmertorget
Kremmertorget - Kirkevn. 4
Tlf.: 62 41 56 10
Mona Bjerke
Kirkestua
Storgata 32, 2405 Elverum
Tlf.: 62 41 44 50
www.monabjerke.no
Eiendom
YC Eiendom AS
Dammenvn. 2
Tlf.: 62 43 11 00
www.yc.no
Lunkegården
Storgata 7
Tlf. 62432270
[email protected]
Elektriske installasjoner/artikler
Byggevarer
Maxbo Elverum
Grindalsvegen 7
Tlf.: 62 41 98 00
www.maxbo.no
Trygve Bekk AS Euronics
Torggt. 8
Tlf.: 62 43 39 90
[email protected]
Elkjøp Stormarked Elverum AS
Lundgaardv. 17
Tlf.: 62 41 70 90
[email protected]
Engros - byggvarer
Tor Løkken AS
Vestsivn. 67
Tlf.: 62 41 05 70
Eiendomsmegler
Elverum Blomster Vikan
Storgt. 16
Tlf.: 62 41 07 67
Elektromarked
Svensgaard Installasjon AS
Svartbekkvn. 20
Tlf.: 62 41 75 00
[email protected]
El-montasje Elverum AS
Elvarheimgt. 14
Tlf.: 62 43 52 30
[email protected]
www.el-montasje.no
Fotograf
Studio Westjordet
Kirkevegen 58
[email protected]
www.studiowest.no
Fotograf Martin Grønvold Bøe
Tlf.: 93 05 14 73
www.fotografboe.no
Gravmonumenter
Mjøsa Natursten ANS
Brugt. 26, 2321 Hamar
Tlf.: 62 51 00 33
[email protected]
Møre Gravmonumenter AS
6490 Eide
Tlf.: 71 29 63 80
www.gravmonumenter.no
Gravemaskin
Danielsen Gravemaskindrift
2415 Heradsbygd
Tlf. 92 66 49 52
Hud-fotterapi
Solveig s hud- og fotklinikk
Helsetorget - Mart'nsenteret
Tlf.: 62 41 29 04
Fordypning innen diabetes.
S t ø t t v å re a n n o n s ø re r - d e s t ø t t e r o s s !
Legemiddel
Nycomed Pharma AS
Solbærvn.5
Tlf.: 62 42 83 00
www.nycomed.no
Lås og sikring
Lås & Sikring AS
Svartbekkvegen 85 A
2411 Elverum
Tlf. 62419640 / Fax. 62 41 96 49
Optikere
Elverum Optiske Synsam
Kremmertorget - Kirkevn. 4
Tlf.: 62 43 34 90
[email protected]
Synsam Silkebækken
Storgata 23
Tlf: 62 41 11 82
[email protected]
Spisesteder/catering/overnatting
Revisjon og rådgivning
ERGO revisjon & rådgivning as
Gml. Trysilvn. 4
Tlf.: 62 43 20 30
[email protected]
Rørleggere
Hagen rørlegger og varmeservice AS
2415 Heradsbygd
Tlf. 90025702
[email protected]
Skjærbekk Sveis og Montasje
Julusdalsvegen 463
2410 Hernes
Tlf. 95 05 86 62
Elgstua
Trondheimsvn. 9
Tlf.: 62 41 01 22
Forstmann
Norsk Skogmuseum
Tlf.:62 41 69 10
www.forstmann.no
Tannleger
Tannlege Trond Sjølien
Spesialist i kjeveortopedi
Grindalsvn. 3
Tlf.: 62 41 19 19
Sportsbutikker
Skogbruk
Statskog Glomma AS
Fredensvoldvn. 2, 2401 Elverum
Tlf. 62 41 96 50
www.glomma.statskog.no
[email protected]
Snekker/Byggherre
Sveising
Intersport Kremmertorget AS
Kremmertorget
Tlf.: 62 40 00 50
Rune Oppberget Sykkel & Service
2415 Heradsbygd
Tlf.: 90 10 01 06
[email protected]
www.rosykkel-service.no
Trykkeri
Elverum Trykk AS
Grindalsvn. 10
Tlf.: 62 43 59 00
[email protected]
Verksteder
Harviken Bygg AS
Tlf. 62 41 51 13
Sport/hage/fritid/hytteutstyr
Sykkel og Motor Elverum AS
Vestsivn. 67
Tlf. 62 41 26 97
[email protected]
Jømna Caranvanverksted og
deler AS
2416 JØMNA
Tlf: 62 42 52 00
Kirka i Elverum ønsker å bidra med å styrke omsorgsarbeidet i kommunen vår. Derfor satser vi på
diakoniarbeid inn mot ulike aldersgrupper, fra middagstilbud til skoleelver
til besøkstjeneste for eldre. Mange frivillige deltar i arbeidet, men vi er helt avhengig av den økonomiske
støtten utenfra. Flere virksomheter i lokalsamfunnet støtter opp om arbeidet.
Takk for hjelpen – slik at vi kan hjelpe.
Disse støtter diakoniarbeidet i Elverum:
ELVERUM KOMMUNE
Ønsker dere å støtte diakoniarbeidet økonomisk
– ta kontakt med kirkekontoret, tlf. 62 43 52 70
SLEKTERS GANG
DØPTE
Døpt i Elverum kirke
DØDE
Døde i Elverum
Nor Fjellvang f. 1926
Olga Nesset f. 1923
Kristian Fjelstad f. 1916
Einar Arve Langø f. 1957
Synnøve Marit Lothe f. 1935
Randi Kartomten f. 1927
Tor Arne Brenden f. 1928
Rut Olsen f. 1925
Grethe Helene Angvoll f. 1940
Hans Georg Åsheim f. 1928
Sigurd Husa f. 1934
Helge Meljordshagen f. 1943
Synnøve Berntsen f. 1927
Gunhild Nordby f. 1923
Torunn Ressem Aamodt f. 1943
Sverre Lunde f. 1937
Emil Luseter-Fleischer
Selin Mørkhagen
Martine Raknerud
Ask Erling Sandum
Nathaniel Løken-Rundberget
Thea Sofie Kirkelund Hansen
Hedvig Bækken Hagen
Mads Strand
Jonas Myran Altrichter
Kimberley Stenberg
Døde i Sørskogbygda
Døpt i Heradsbygd kirke
Karen Helene Sveen f. 1918
Oddvar Nordstad f. 1931
Olav Lien f. 1914
Reidar Surèn f. 1917
Reidar Blikkberget f. 1930
Lasse Nathaniel Jenssen Holten
Amalie Korsmo Jensen
Martin Nicolai Aarud Melby
Døpt i Hernes kirke
Linnea Engemobakken
Døpt i Sørskogbygda kirke
Tuva Bergersen Skjæret
VIGSEL
Elverum kirke
Døde i Heradsbygd
Heradsbygd kirke
Sigrid Søberg f. 1926
Olav Myrvold f. 1933
Ann Cathrin Bækken Melby og
Andreas Aarud Bårli
KIRKENE I ELVERUM: 62 43 52 70
Elverum kirkekontor
Sentralbord:
62435270
Besøksadresse: Fjeldmoravn. 1
Postadresse: Boks 201, 2402 Elverum
Kontortid: Mandag - fredag 9-15
E-post: [email protected]
Webside: www.elverum.kirken.no
Elverum kirkegård
Fasttelefon/telefaks:
Atle Bech:
Svein Erik Gran:
Magnar Spidsberg:
Kirketjenere
Helge Thoresen:
Aud Paust Andersen:
Erik Busk:
Susan General:
Prester
Dagtid; sentralbord:
Sevat Lappegard:
Ole Kristian Bonden:
Tore Hummelvoll:
14
Kirkebakken nr. 4 / 2012
62416081
95198915
91773623
95198917
95198924
62413051
95198925
95198926
62435270
95876132
41500672
40227565
Marit Stenrud-Buflod
Edle Fremstad
Prostiprester
Vidar Brekke:
Ragnhild Gilbrant:
Studentprest
Ragnhild Gilbrant:
Organister
Trond Våge:
Nils Tore Enget:
Valentina Antonsen:
92097881
99737812
92021134
40246979
40246979
95077580
99638092
95728689
Øvrige ansatte
Diakon Siv Engevik:
93047243
Menighetsped. Hege Midthun: 99621972
Menighetsped. Guri G. Gøbel: 90973627
Kontorleder
Ann Kristin S. Myrer:
95198913
Konsulent Siri Høisveen:
95198911
Konsulent Anja Terjesen:
95198912
Kirkeverge Arild Lande
90137634
Vaktmester i Generalgården Frode Bech
Heradsbygd sokn
Sokneprest Edle Fremstad
Leder menighetsråd: Torkel Solberg
Elverum sokn
Sokneprest Ole Kristian Bonden
Leder menighetsråd: Kjersti Øversveen
Hernes sokn
Sokneprest Tore Hummelvoll
Leder menighetsråd: Bente Regnåsen
Nordskogbygda sokn
Sokneprest Tore Hummelvoll
Leder menighetsråd: Stig-Erik Vold
Sørskogbygda sokn
Sokneprest Tore Hummelvoll
Leder menighetsråd: Svanhild Husa
Sykehuset innlandet, Elverum
Sykehusprest Guttorm Eidsslott: 62438021
Kirkens SOS:
81533300
GUDSTJENESTER
16. desember
Elverum kirke kl. 11:00
Lappegard. Våge. Tenn lys
Elverum kirke kl. 18:00
Bonden. Våge. Vi synger jula inn.
Elverum kirke kl. 20:00
Bonden. Våge. Vi synger jula inn.
Hernes kirke kl. 11:00
Hummelvoll. Enget. Tenn lys.
Kirkepølser. Terje Kjer medvirker.
Heradsbygd kirke kl. 17:00
Julekonsert med
Jømna/Heradsbygd musikkforening. Fremstad.
Nordskogbygda kirke kl. 18:00
Hummelvoll. Enget. Gløgg og pepperkaker, Berit Gilde og Terje Kjer
medvirker.
24. desember Julaften
Elverum kirke kl. 13:00
Stenrud-Buflod. Enget.
Spesieltt for førskolebarn
Elverum kirke kl. 14:00
Bonden. Våge. Minores
Elverum kirke kl. 15:00
Bonden. Våge. Alacantus
Elverum kirke kl. 16:00
Lappegard. Våge.
Hernes kirke kl. 14:30
Hummelvoll. Enget. Gruppe fra
Hernes barnegospel.
Sørskogbygda kirke kl. 14:30
Stenrud-Buflod. Antonsen.
Skolekorpset.
Nordskogbygda kirke kl. 16:00
Hummelvoll. Enget.
Heradsbygd kirke kl. 16:00
Fremstad. Lindberget.
Sætre aldershjem kl. 11:00
Hummelvoll. Berggren.
Sang ved Silje Rusten
Lyngholtet kl. 11:00
Fremstad.
Jotunhaugen sykehjem kl. 11:30
Lappegard.
Moen sykehjem kl. 12:00
Fremstad.
25. desember Juledag
Elverum kirke kl. 11:00
Bonden. Lappegard. Våge
Heradsbygd kirke kl. 11:00
Fremstad. Lindberget.
Sørskogbygda kirke kl. 13:00
Stenrud-Buflod. Antonsen.
Berggren. Jul i bygda.
Hernes kirke kl. 13:00
Hummelvoll. Antonsen.
26. desember 2. juledag
Rustad kl. 11:00
Bonden. Lindberget.
Nordskogbygda kirke kl. 13:00
Hummelvoll. Lindberget.
30. desember
Elverum kirke kl. 11:00
Lappegard. Enget.
31. desember Nyttårsaften
Elverum kirke kl. 23:00
Hummelvoll. Enget.
1. januar
Elverum kirke kl. 11:00
6. januar
Elverum kirke kl. 11:00
Elverum kirke kl. 18:00
Helligtrekongersfest
13. januar
Nordskogbygda kirke kl. 11:00
Heradsbygd kirke kl. 11:00
Elverum kirke kl. 11:00
20. januar
Hernes kirke kl. 11:00
Elverum kirke kl.11:00
27. januar
Sørskogbygda kirke kl. 11:00
Heradsbygd kirke kl. 11:00
Elverum kirke kl. 11:00 Bonden.
Våge. Jubileumsgudstjeneste 275
år. Cantate Domino. Kirkekaffe i
Generalgården.
3. februar
Elverum kirke kl. 11:00
Stenrud-Buflod. Hanstad skole
medvirker.
Elverum kirke kl. 19:00
Bonden. Våge. Gudstjeneste etter
konfirmantenes pilgrimstur.
Hernes kirke 11:00
10. februar
Elverum kirke kl. 11:00
Eldremesse
Elverum kirke kl. 19:00
Heradsbygdkirke kl. 11:00
Fremstad. 12-ern
Nordskogbygda kirke kl. 11:00
KONSERTER
Luciamorgen
Elverum kirke 13. desember kl. 07:30
Julekonsert med Jømna og Heradsbygd
Musikkforening
Heradsbygd kirke 16. desember kl. 17:00
Vi synger og spiller julen inn
Elverum kirke 16. desember kl. 18:00 og kl. 20:00
«Hematt tel jul»
Elverum kirke 22. desember kl. 21:00
Kirkebakken nr. 4 / 2012
15
Elverum kirke jubilerer
Elverum kirke ble innviet 28. Jubileumsåret starter med
januar 1738. Til neste år er en jubileumsgudstjeneste i
Elverum kirke søndag 27.
det 275 års-jubileum.
-Vi vil markere jubileet på tre
måter, slik man gjør når det er bursdagsfeiring. Vi vil rydde og pynte
opp i kirkerommet, vi vil invitere til
feiring og vi vil ønske oss gaver til
jubilanten, sier sokneprest Ole
Kristian Bonden. Han sitter i komiteen som planlegger jubileumsåret.
-Da kirka feira 200 år, hadde hele
kirkebygget blitt restaurert tilbake
til opprinnelig stand. Ved 250 årsjubileet hadde man fjernet benker
og etablert «kirketorget» som ga
muligheter til flere aktiviteter i kirkerommet. Til dette jubileet har
rommet allerede gjennomgått store
forbedring med tak og vekker, og vi
har fått det nye orgelet på plass. I
sommer ble kirka malt. Men det
gjenstår hele tiden noen små detaljer vi håper å få fikset i jubileumsåret. Og vi ønsker å oppgradere
sakristiet i kirka, sier Bonden.
Jeg gikk meg over sjø og land. Så
langt og så vidt som det ful` går
an å tenke seg, gikk jeg.
Da møtte jeg en gammel mann.
Ikke en sur gubbe, men en gods-
januar med påfølgende kirkekaffe i Generalgården.
Alle er velkommen hit.
Gjennom hele året vil
enkelte arrangementer markere kirkehusets 275 år i
Elverum.
-Og gaver?
-Ja, vi ønsker oss gaver.
Øverst på ønskelista står de
nye Salmebøkene som
kommer ut til neste år. Det
er en stor og nødvendig
investering jeg håper noen
vil hjelpe oss med.
Dessuten ønsker vi å utgi et
nytrykk av informasjonshefte om kirka og anskaffe
En nymalt Elverum kirke er klar for å feire 275 år.
et lystenningssted i kirka, 27. januar er det festgudstjeneste og kirkekaffe.
hvor lysene kan settes i
sand. Lysgloben vi fikk for noen år
siden, har bare plass til 30 lys, og
skikken med lystenning har tatt av i
våre kirker de siste ti årene.
lig en, med milde øyne. Han var
klok, fordi han hadde levd så
lenge og sett så mye.
Han lurte på én ting. «Hvor hører
du vel hjemme?»
Etter å ha fart over både sjø og
land og sett både vidt og langt så
var det bare det ene han lurte på,
hvor jeg hører hjemme?
Når jeg leker sangen med barna i
jula, er spenningen uutholdelig.
Det er nesten som vi svever i tomt
rom, inntil det forløsende blir
sagt: Jeg vet da hvor jeg hører
hjemme! Jeg hører hjemme i
klappeland, i hinkeland og alle
andre gode land som vi kan
komme på. Da er saken biff, og
latteren og leken fyller huset.
Jeg vet hvor jeg hører hjemme.
Jeg kjenner det i hele meg når
«nettene blir lange og kulda setter
inn», når «saligheta er et bessmorfang»; når «det kimer til julefest» og «jeg er så glad hver julekveld». For «mitt hjerte alltid
vanker i Jesu føderum». Da går
jeg i kirka mi. Der hører jeg
hjemme, og latteren og leken kan
fylle huset: «Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel».
Jeg ser ingen, ingen andre
sammenkomster eller hendelser
som samler folket slik som julaften. Det er et spørsmål om å høre
hjemme.
Periscopus