Transcript Skattefri omdanning

Sticos
Et fagblad for regnskap, lønn og personal
Hovedtema:
Skattefri omdanning
statsbudsjettet 2013 - arbeidsgivers fradragsrett for mva - elektronisk faktura
Nr. 3- 2012
Magasinet
2|
LEDER
Stø kurs
Leif Arild Grytbak
Adm. direktør i Sticos
Finansminister Sigbjørn Johnsen la 8. oktober frem Regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2013. I et budsjett hvor det er langt mellom de helt store nyhetene for folk flest, har det i media vært spekulasjoner om hvordan omverdenen vil reagere på økt toll på utenlandsk
ost og kjøtt. Spørsmålet om fri eller tvungen fordeling av fødselspermisjonen mellom mor og far har også opptatt mange.
Om man skal forsøke å fremheve enkeltsaker fra budsjettet innenfor de områdene Sticos er eksperter på, er det naturlig å trekke frem
at man nå ytterligere vil stimulere til bruk av AS som selskapsform
fremfor NUF. Tidligere vedtak om fjerning av revisjonsplikten og
redusert krav til aksjekapital har bidratt positivt i så måte, og nå
foreslås også en ordning med skattefri omdanning av NUF til AS.
Det er i dag i overkant av 15 000 registrerte NUF-selskaper i Norge,
og med muligheten til å foreta skattefri omdanning blir det dermed
forholdsvis enkelt for de fleste å hente disse selskapene hjem og
benytte AS som selskapsform.
Vi registrerer også at regjeringen varsler en endring i skattleggingen
av uføreytelser fra 2015, parallelt med innføring av ny uføretrygd.
Omleggingen gjør at ny uføretrygd skal skattlegges som lønn, og
målet er å gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd.
Andre endringer i budsjettet som ikke har fått mye spalteplass i
media er at aksjer som forvaltes av livsforsikrings- og pensjonsforetak med virkning fra 2012 ikke lenger får benytte fritaksmetoden.
Dette vil bety at denne type foretak heretter må betale skatt av utbytte og aksjegevinster, men vil oppnå fradragsrett for eventuelle
tap på aksjer mv. Hvordan dette over tid vil slå ut på avkastning og
premier i pensjonsordningene er noe usikkert, men departementet
kalkulerer inn en betydelig merinntekt for staten som følge av denne
omleggingen.
Alt i alt er imidlertid det fremlagte budsjettet for 2013 på ingen måte
dramatisk eller uventet for de fleste av oss, og for norsk økonomi
og rentenivå er nok utviklingen i Europa og resten av verden vel så
viktig som de endringene som følger av regjeringens budsjettforslag.
Utgitt av:
Sticos AS
Idé og utforming: Sticos AS
Copyright Sticos AS.
Postboks 2934 Sluppen,
Opplag: 18 000
Eventuell videreformidling og annen
7438 TRONDHEIM
Redaksjon og design: Sticos AS
bruk må avtales med Sticos AS.
Telefon: 07356
Foto: Scanstockphoto, Scanpix,
www.sticos.no
Ronny Danielsen, Rasmus Kongsøre,
og Sticos AS
Innhold | 3
Innhold
5
Skattefri omdanning
Aktuelt
4
Hovedtema:
Skattefri omdanning
5
Veien til skattefri omdanning 7
Elektronisk faktura
29
Rett til styredeltakelse
34
Stiftelse av aksjeselskap
10
Forskjeller mellom
ulike foretaksformer
12
Statsbudsjettet 2013
14
Bonus
18
Arbeidsgivers fradragsrett
for merverdiavgift
20
En god dag på jobben?
25
Sticos informerer
26
Faglig trygghet
28
Elektronisk faktura
29
Rett til styredeltakelse
34
Nå kommer EDAG
36
Sticos produkter
38
Sticos svarer
40
Kompetanseheving
41
Vet du det?
42
Kalender for 2013
43
4|
aktuelt
Aktuelt:
Tiltakspakke ved
innføring av vikarbyrådirektivet
Arbeidstakere som er innleid fra
vikarbyrå får nå like gode lønnsog arbeidsvilkår som de som er
ansatte i virksomheten. Stortinget
har vedtatt en tiltakspakke knyttet
til vikarbyrådirektivet. Tiltakene
trer i kraft fra 1. januar 2013, med
unntak av solidaransvaret som
først innføres med virkning fra
1. juli 2013.
virksomheten, i tillegg til
vikarbyrået, har ansvar for å
påse at reglene om arbeidstid
overholdes.
• Arbeidsmiljølovens drøftelsesplikt i forhold til bruk av
midlertidig ansatte utvides til
også å gjelde plikt til å drøfte
med de tillitsvalgte om bruk
av innleie. Arbeidstilsynet skal
håndheve drøftingsplikten.
Tiltakspakken
Tiltakene skal sikre at prinsippene
om likebehandling etterleves. Tiltakene vil hovedsakelig fremgå av
ny § 14-12b i arbeidsmiljøloven.
• Solidaransvar for innleievirksomheten. Virksomheter som
leier inn ansatte fra vikarbyrå
får solidaransvar for vikarbyråets plikt til å dekke lønn og
andre godtgjørelser etter prinsippet om likebehandling.
• Vikarbyrået får plikt til å opplyse sine ansatte om grunnlaget
for lønnsfastsettelsen.
• Vikarbyrået får plikt til å opplyse innleievirksomheten om
de vilkår som avtales mellom
vikarbyrået og den som leies ut.
• Tillitsvalgte i virksomheter som
benytter innleid arbeidskraft
får innsynsrett i den innleides
lønns- og arbeidsvilkår.
• Innleievirksomheten får opplysningsplikt overfor vikarbyrået om de opplysninger som
er nødvendig for at vikarbyrået
skal kunne ivareta kravet om
likebehandling.
• Ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven som klargjør at innleie-
IA-avtalens sykefraværsmål nådd i
privat sektor
Et av hovedmålene i IA-avtalen
var en reduksjon i sykefraværet
med 20 % sammenlignet med nivået i 2001, det vil si maksimalt
5,6 %. For første gang siden inngåelsen av IA-avtalen er sykefraværet så lavt at målet er nådd.
Dette er fjerde kvartal på rad at
sykefraværet er redusert og samlet fravær er 6 %. I privat sektor er
fraværet nå 5,5 %.
For arbeidsgiver er det en stor fordel at sykefraværet fortsetter å
synke. Dette innebærer reduserte
kostnader og økt effektivitet. Også
for arbeidstaker er dette selvfølgelig gledelig. Man vet av erfaring at
lengre sykefravær medfører større
fare for at arbeidstaker faller ut av
arbeidslivet. En reduksjon i sykefraværet kan derfor på sikt også
skape en nedgang i antall personer som tilstås arbeidsavklaringspenger eller uføreytelser.
Arbeidstilsynet vil
sanksjonere
Fra 1. desember vil Arbeidstilsynet gi sanksjoner ved bruk av
renholdsvirksomheter som ikke er
godkjent.
Fra 1. september 2012 ble det innført en ny godkjenningsordning
for virksomheter i renholdsbransjen. Virksomheter i renholdsbransjen som ikke er godkjent i
henhold til forskriften vil ikke
drive lovlig.
For virksomheter som enda ikke
har fått søknad og dokumentasjon
på plass, begynner det å haste.
Arbeidstilsynet vil sanksjonere
brudd på forskriftens bestemmelser fra 1. desember 2012.
Kravet om godkjenning gjelder
for alle virksomheter som helt
eller delvis tilbyr renholdstjenester.
Renholdsvirksomhetene må sende inn søknad og dokumentasjon
via Altinn.
Arbeidstilsynet har ansvaret for
godkjenningsordningen og har
opprettet et sentralt register over
godkjente renholdsbedrifter.
TEMA: skattefri omdanning | 5
SKATTEFRI
OMDANNING
Når er det riktig å foreta skattefri omdanning fra
enkeltpersonforetak til AS?
TEKST:
Stein Mortensholm
Journalist i Sticos
Fra et skattemessig ståsted vil svaret på dette sannsynligvis være
når virksomheten tjener mere
penger enn det som trengs for å
dekke innehavers utgifter og forbruk.
Det vil i hvert fall mange næringsdrivende se på som det mest vesentlige når valget skal tas. Men
det er mange flere faktorer som
bør tas med i betraktningen.
Vekst i etableringer av AS
Det er liten tvil om at skattefri om-
danning er et hett tema for mange
næringsdrivende i 2012. Det faktum at kapitalkravet er senket
til 30 000 kroner og at det er gitt
mulighet for fravalg av revisor, er
viktige momenter i denne sammenheng.
Nyetableringer av aksjeselskap
i første halvår bekrefter at flere
velger aksjeselskap som organisasjonsform. Halvårsstatistikken
til Foretaksregisteret viste hele
76,5 % flere nyetableringer målt
mot samme tidspunkt i fjor.
Stigningen, fra 7 758 til 13 693
AS, forklares av Brønnøysundregistrene først og fremst med
redusert krav til aksjekapital. Den
forklaringen bekreftes av at antall
registrerte NUF sank med 1 463 i
samme halvår.
Men nedgangen i norske filialer
av utenlandske foretak alene forklarer ikke alle AS-etableringene.
Selv om Brønnøysundregistrene
ikke registrerer statistikk på skat-
tefrie omdanninger fra EPF til AS,
ser vi at slike omdanninger er en
sannsynlig forklaring på deler av
den massive oppgangen i AS-etableringer.
Valgets kval – hvilke faktorer
bestemmer?
Nedsatt kapitalkrav, fravalg av revisjon og større inntekt enn innehaveren trenger i løpet av driftsåret gjør resonnementet på mange
måter enkelt: Aksjeselskap vil for
svært mange være riktig organisasjonsform.
Men det kan være flere fordeler
ved å beholde enkeltpersonforetaket framfor å velge AS som organisasjonsform. Forlaget og informasjonsleverandøren Risanger peker
i en artikkel på dette forholdet.
›››
6|
TEMA: skattefri omdanning
Risangers argumenter til næringsdrivende for å beholde enkeltpersonforetak som organisasjonform er:
Med andre ord: Risanger peker på
fordelene ved å unngå byråkratiet
og at kapital bindes i bundne kontoer med aksjeselskapsformen.
• Vil den næringsdrivende oppnå
en skattefordel? For eksempel
vil marginalskatten for inntekt
over 741 400 kroner være 51 %.
• Når du stort sett har bruk for
de inntektene virksomheten gir,
altså ikke store årlige overskudd
som du kan ”salte ned”.
Enkeltpersonforetak er for eksempel en fleksibel organisasjonsform
for de som arbeider frilans i påvente av fast jobb. Dette kan være
diskusjonsmomenter når man
vurderer skattefri omdanning.
• Har virksomheten høy
omsetning?
• Når du vil ha det enkelt og bruke
minst mulig tid og krefter på
administrasjon av virksomheten.
• Når du vil ha fri tilgang til
pengene som kommer inn akkurat når det passer deg.
• Når gratis registrering i Brønnøysund (unntak: mva, ansatte)
er verdt å få med seg.
• Når du ikke har noen økonomisk
risiko å snakke om.
• Når du sørger for å forsikre deg
hos NAV for mer sykepenger.
• Når du bygger opp en buffer for
tider med lite oppdrag.
• Når du vet at du en gang kanskje
gjør noe annet (fast jobb? annet
yrke?), fordi det er gratis eller i
alle fall lettvint å legge ned ditt
EPF.
Kilde: Risanger.no, 6. januar 2012
Aksjeselskap
– det trygge valget
Noen faktorer taler altså mot at
etablering av AS er det riktige
steget å ta for alle. Men for de
aller fleste vil andre faktorer veie
tungt i vurderingen. Begrensning
av risiko og mer gunstige sosiale
rettigheter vil lede mange fram til
å konkludere med at AS er riktig.
For virksomhetens omgivelser, i
form av leverandører og kredittytere, vil AS oppfattes som en langt
tryggere og mer seriøs organisasjonsform å forholde seg til. Vil
virksomheten få behov for lån/
kreditter er dette ofte avgjørende.
Her er noen flere faktorer som vil
tale for omdanning til AS:
• Har virksomheten høy risiko?
• Skal virksomheten ansette
medarbeidere?
• Ønsker eieren rett til dagpenger ved arbeidsløshet?
• Ønsker/er eieren avhengig av
100 % sykepenger av lønnen
fra 17. dag?
(De første 16 dagene dekkes av
bedriften og er dermed ingen
fordel sammenlignet med enkeltpersonforetak.)
• Skal virksomheten få flere
eiere?
Aksjeselskap i dag er blitt et realistisk alternativ for nær sagt alle
næringsdrivende. Mange har allerede foretatt en omdanning, og
flere bør vurdere det. Utover på
de neste sidene kan du lese mer
om veien til gjennomført skattefri
omdanning og forskjeller i rettigheter og forpliktelser mellom de
ulike organisasjonsformene slik
at du kan vurdere når en skattefri
omdanning er riktig.
TEMA: skattefri omdanning | 7
Veien til
skattefri omdanning
- fra enkeltpersonforetak til AS
Enkeltpersonforetak kan – innenfor visse forutsetninger – omdannes skattefritt til aksjeselskap.
Regelverket om skattefri omdanning fremgår av Skattelovens § 1120 og Finansdepartementets skatteforskrift §§ 11-20-1 til 11-20-10.
Det forutsettes at aksjeselskapet
er nystiftet, at selskapet overtar
virksomhetens eiendeler og eventuell gjeld, og trer inn i de skattemessige posisjoner som knytter
seg til virksomheten i enkeltpersonforetaket.
Virksomheten som skal omdannes
kan ikke være nedlagt eller opphørt på tidspunktet for omdanningen. Men selv om betingelsen er
at det foregår næringsvirksomhet
i virksomheten som omdannes, er
det ikke noe krav at eier(e) deltar
personlig i driften av foretaket
som skal omdannes.
Selskapet må stiftes i henhold til
reglene i aksjeloven. Det anses
som nystiftet når:
• Det i henhold til stiftelsesdokumentet skjer en overføring av
igangværende virksomhet med
eiendeler og eventuell gjeld
som skal dekke hele eller deler
av aksjekapitalen,
eller
• Selskapet er nystiftet ved kontantinnskudd, der innehaver av
enkeltpersonforetaket eier alle
aksjene, og selskapet ikke har
drevet noen form for aktivitet
før virksomheten overføres.
Selskapsligning
Overgang til selskapsligning kan
bare finne sted fra 1. januar i et
inntektsår. Dersom selskapet er
stiftet og melding er sendt til Foretaksregisteret før 1. juli kan selskapsligning gjennomføres med
virkning fra 1. januar samme år
– vel og merke bare hvis selskapet
har foretatt forskuddstrekk og
beregnet arbeidsgiveravgift senest fra 1. juli. I motsatt fall kan
selskapsligning først iverksettes
fra 1. januar i året etter stiftelsesmøtet.
Overføring av virksomhet,
eiendeler, forpliktelser og
gjeld
Hovedregelen er at all virksomhet og alle eiendeler samt alle forpliktelser utenom pengegjeld må
overføres. Det er imidlertid en del
unntak:
• Fast eiendom som er en eiendel
i virksomheten kreves ikke
overført.
• Aksjer og andre finansaktiva
eiet i eller utenfor virksom-
het kan fritt overføres (men
kundefordringer tilknyttet den
omdannede virksomheten må
likevel overføres til det nye
selskapet).
• Andeler i deltakerlignede
selskaper kan bare overføres
sammen med annen aktiv virksomhet.
• Bolig og fritidseiendommer
som den næringsdrivende selv
bruker, evt. andre eiendeler
hovedsakelig bestemt til privat
bruk, kan ikke overføres.
Aksjeselskapet må overta de
skattemessige inngangsverdier på
alle overførte eiendeler, det vil si
ikke bare de positive saldoene på
de ulike driftsmidler, men også
skatteposisjoner som gevinst- og
tapskonto, negativ saldo, tom
positiv saldo og evt. betinget avsatte gevinster. Dersom aksjer
overføres, overføres også RISKbeløp og rett til oppregulering av
inngangsverdi pr. 1.1.1992 etter
overgangsreglene.
Den næringsdrivende kan ikke
gjøre opp noen del av sin innskuddsforpliktelse ved en gjeldspost til aksjeselskapet. Derimot
aksepteres at han etablerer et tilgodehavende på selskapet dersom
de ligningsmessige nettoverdier
overstiger egenkapitalkravet.
›››
8|
TEMA: skattefri omdanning
Aksjenes inngangsverdi
Inngangsverdien på aksjene kan
ikke settes høyere enn den positive
netto egenkapitalen som fremkommer etter de skattemessige
verdier, inklusiv eventuelt kontantinnskudd.
Om regnskapsmessig verdi kan
settes lavere enn netto skattemessige verdier ved omdanningen og
det tegnes aksjekapital for regnskapsmessig verdi, er det antatt
at inngangsverdien på vederlagsaksjene kan settes til skattemessig
verdi, med fradrag for eventuelt
vederlag til eierne.
Kontinuitet på eiersiden
Her gjelder nye regler fra og med
inntektsåret 2012. Tidligere kunne inntil 20 % av aksjene i det
omdannede selskapet tegnes av
ansatte eller andre med særlig
tilknytning til virksomheten. I høringsnotatet som ligger til grunn
for endringene ble det foreslått å
beholde denne adgangen. I den
vedtatte forskriften er det imidlertid innført krav om full eiermessig
kontinuitet. Dette innebærer at:
• Den tidligere eier av enkeltpersonforetak må tegne aksjer i
selskapet tilsvarende verdien
av aksjeinnskuddet og inneha
en tilsvarende andel av stemmeretter.
• Omdanning må ikke medføre
forskyvning av eierinteressene i selskapet. Aksjekapital
og stemmeretter må fordeles i
samsvar med hver enkelt deltakers eierandel eller tilsvarende
rettigheter før overføringen.
Ifølge en artikkel fra Revisorforeningens nettsider 1. mars 2012
har imidlertid Finansdepartementet bekreftet at det fortsatt skal
være adgang til å la andre enn eieren av enkeltpersonforetaket bli
eier av aksjene i forbindelse med
omdanningen, men at disse i så
fall må gjøre aksjeinnskudd i selskapet.
Adgangen til å la andre bli eiere av
inntil 20 % av aksjene ved gaveoverføring som en del av omdanningen er bortfalt. Det er ikke noe
i veien for at den opprinnelige eieren overfører endel av sine aksjer
etter omdanningen til andre som
arv, gave eller aksjer til underpris
til ansatt, med videre.
Spesielt om uttak fra
virksomheten, etter 1. januar
og før omdanningen
Uttak av kontanter som skriver
seg fra opptjent overskudd i et
enkeltpersonforetak fra før virkningstidspunktet for selskapsligning (1. januar i omdanningsåret)
anses ikke som utbytte, men som
tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital fra det nye aksjeselskapet. Dette forutsetter at tidligere
opptjent overskudd er overført til
selskapet ved omdannelsen.
Uttak av opptjent overskudd i perioden mellom virkningstidspunkt
for selskapsligning og selskapsettslig
omdanningstidspunkt
behandles enten som en arbeidsgiveravgiftspliktig lønnsutbetaling,
som er mest vanlig, eller som utdeling av skatterettslig utbytte fra
aksjeselskapet.
Eventuelle uttak av kontanter før
omdanningen som ikke er tatt inn
i aksjeselskapets åpningsbalanse,
anses ikke som uttak fra det nye
aksjeselskapet.
Selvangivelsen
Spesifisert oppgave over eiendeler, deres alder og tilstand, og
over forpliktelser som overføres,
må vedlegges selvangivelsen. I
tillegg må erklæring fra revisor
om at overtatte eiendeler ikke er
ført opp i selskapets balanse med
høyere beløp enn omsetningsverdien vedlegges sammen med
dokumentasjon på at selskapet er
meldt til Foretaksregisteret innen
fristen.
Regnskap
I aksjeselskapet skal netto eiendeler føres opp på grunnlag av regnskapsmessige verdi (regnskapsmessig kontinuitet) eller virkelig
verdi
(transaksjonsprinsippet).
Skattemessig verdi vil være øvre
grense for aksjekapitalens pålydende. Verdier ut over dette vil da
måtte rapporteres som overkurs.
Innenfor de skattemessige verdier
vil en del kunne rapporteres som
aksjekapital og en del som overkurs. Overkurs innenfor skattemessige verdier vil være innbetalt
overkurs, mens overkurs ut over
dette, som skyldes høyere regnskapsmessige verdier, vil være
ikke innbetalt overkurs.
Dersom det finnes merverdier
(skatteøkende midlertidige forskjeller) knyttet til driftsmidler,
må det i åpningsbalansen foretas
avsetning for utsatt skatt knyttet
til disse merverdiene. Se eksempel i egen boks.
Stiftelsen av aksjeselskapet
Ved skattefri omdanning fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap
vil overføringen av virksomheten
skje ved at:
1. Virksomheten i enkeltperson
foretaket skytes inn i aksjeselskapet til hel eller delvis
dekning av aksjekapitalen ved
stiftelsen.
2. Virksomheten skytes inn i et
aksjeselskap som er nystiftet
ved kontantinnskudd og det
foretas en påfølgende kapitalforhøyelse som tingsinnskudd.
TEMA: skattefri omdanning | 9
3. Virksomheten overføres til et
aksjeselskap som er nystiftet
ved kontantinnskudd, men
uten at det foretas noen kapitalforhøyelse. Det vil da bli etablert en fordring mot selskapet,
begrenset til de skattemessige
verdiene som skytes inn.
I den grad netto skattemessige
verdier på de overførte eiendelene
overstiger det beløp som er fastsatt
som aksjekapital, kan det overskytende enten skytes inn som overkursfond eller det kan etableres en
fordring mot selskapet.
For mer informasjon om den selskapsrettslige behandlingen av
stiftelsen, se artikkel på de neste
sidene.
Krav til aksjekapital
Minimumskravet til aksjekapital i
aksjeloven er kr 30 000, jf. Aksjeloven § 3-1 første ledd (endring i
kraft 01.01.2012).
Finansdepartementets skatteforskrift § 11-20-3 fjerde ledd krever imidlertid at aksjekapitalens
pålydende ikke kan settes høyere
enn den positive netto egenkapitalen som fremkommer etter de
ligningsmessige verdier, inkludert eventuelt kontantinnskudd.
Minimumskravet må dermed
være oppfylt både med hensyn til
de skattemessige verdiene og de
virkelige verdier.
Dette medfører at aksjekapitalens
pålydende må settes til det laveste av ligningsmessige verdier og
virkelige verdier. Hvis en av disse
verdiene er under minimumskravet til aksjekapital, må det eventuelt ytes et kontantinnskudd i
tillegg for å kunne stifte aksjeselskapet.
Merverdiavgift
Ved omdanning fra enkeltpersonforetak eller ansvarlig selskap til
aksjeselskap, vil den nye enheten
oppfattes som et nystartet foretak.
Det nye AS’et får tildelt eget
organisasjonsnummer i Enhetsregisteret og må registreres i Merverdiavgiftsregisteret, uavhengig
av enkeltpersonforetaket. Sistnevnte vil normalt bli slettet. Dette med mindre det fortsatt ligger
igjen virksomhet i enkeltpersonforetaket som betinger at registreringen må opprettholdes.
Dersom
enkeltpersonforetaket
som skal omdannes til AS er registrert i Merverdiavgiftsregisteret,
oppstår spørsmålet om det må beregnes merverdiavgift når f.eks.
varebeholdning og driftsmidler
overføres til AS’et. Normalt vil en
slik overføring omfattes av reglene om overdragelse av virksomhet
i mval. § 6-14. Etter denne bestem-
melsen skal det ikke beregnes
merverdiavgift ved omsetning av
varer og tjenester som ledd i overdragelse av virksomhet.
Det gjøres også oppmerksom på
reglene om justering i mval. kap.
9. En omdanning fra enkeltpersonforetak til AS er en justeringshendelse. Overføres det driftsmidler som anses som kapitalvarer
etter bestemmelsene i mval. § 9-1,
og hvor justeringsperioden ikke
er utløpt på omdanningstidspunket, må det etableres en avtale
om overføring av justeringsforpliktelsen. Dersom det ikke opprettes slik avtale, må det foretas
forholdsmessig tilbakeføring av
fradragsført inngående avgift når
omdanning skjer. Det er viktig å
være oppmerksom på at kravet til
avtale også gjelder kapitalvarer
som er løsøre ved overdragelse av
virksomhet.
Eksempel
Netto skattemessige verdier:
Netto regnskapsmessige verdier:
kr 200 000
kr 350 000
Dersom det tegnes nominell aksjekapital til kr 100 000, vil overkurs i sum bli kr 250
000, fordelt på innbetalt overkurs kr 100 000 og ikke innbetalt overkurs kr 150 000.
Om det inngår merverdier (skatteøkende midlertidige forskjeller) knyttet til driftsmidler med eksempelvis kr 100 000, vil fordelingen bli slik: Aksjekapital kr 100 000,
overkurs kr 222 000 og utsatt skatt kr 28 000.
Innbetalt overkurs vil være beskattet egenkapital, mens ikke innbetalt egenkapital vil
være ubeskattet egenkapital. Dette vil kunne få betydning ved senere tilbakebetaling av
kapital til aksjonærene. Tilbakebetaling av innbetalt overkurs behandles etter reglene
for tilbakebetaling av kapital og beskattes ikke, mens tilbakebetaling av ikke innbetalt
overkurs skattemessig regnes som utbytte og behandles etter de reglene som gjelder for
dette, jamfør skatteloven § 10-11.
Innenfor de skattemessige verdier kan det etableres en fordring i forbindelse med
omdanningen. Om de skatte-messige verdier utgjør kr 200 000 kan det som et alternativ
til å tegne aksjekapital for hele beløpet, tegnes aksjekapital for kr 100 000 samtidig som
at det fra aksjonærs side etableres en fordring mot selskapet på kr 100 000. Med regnskapsmessige verdier på kr 350 000 vil fordelingen da kunne bli: Aksjekapital
kr 100 000 fordring kr 100 000 og ikke innbetalt overkurs kr 150 000.
10| TEMA:
skattefri omdanning
Stiftelse av aksjeselskap
Når man har besluttet å starte et aksjeselskap enten alene eller i fellesskap
med andre, vil man møte på en del formelle krav. Reglene om stiftelse av aksjeselskap fremgår i hovedsak av aksjeloven kapittel 2.
TEKST:
• Antallet aksjer som skal tegnes
av hver av stifterne.
• Det beløp som skal betales for
hver aksje.
• Tidspunkt for oppgjør av aksjeinnskudd (må være før melding
til Foretaksregisteret).
Ingolv Jøraanstad
Rådgiver Sticos fagavdeling
Fremgangsmåten er i utgangspunktet den samme både ved kontantinnskudd og tingsinnskudd.
Dersom flere stifter et aksjeselskap i fellesskap, bør man i tillegg
regulere forhold som gjelder aksjeeierne seg imellom gjennom en
egen aksjonæravtale.
Stiftelsesdokument
Aksjonærene som skal starte
selskapet (kalt ”stifterne” i loven),
må opprette et stiftelsesdokument.
Stiftelsesdokumentet skal inneholde selskapets vedtekter. I tillegg skal følgende fremgå av dokumentet (minimumskrav):
• Stifternes navn eller foretaksnavn, adresse og fødselsnummer
eller organisasjonsnummer.
• Hvem som skal være medlemmer av selskapets styre.
• Hvem som skal være selskapets revisor dersom selskapets
årsregnskap skal revideres.
Dersom vilkårene for å kunne
beslutte at selskapets årsregnskap ikke skal revideres etter
revisorloven er oppfylt, kan
stifterne i stiftelsesdokumentet
gi styret fullmakt til å unnlate
revisjon.
Dersom aksjeinnskudd skal kunne
gjøres med andre eiendeler enn
penger (tingsinnskudd), noen skal
gis særskilte rettigheter i forbindelse med stiftelsen, eller selskapet skal dekke utgifter ved stiftelsen, må også dette være bestemt
i stiftelsesdokumentet etter nærmere angitte regler.
Vedtekter
Selskapets vedtekter skal minimum inneholde:
• Selskapets navn.
• Hvilken kommune forretningskontoret er.
• Hva selskapets virksomhet går
ut på.
• Selskapets aksjekapital
(størrelse), hvor mange aksjer
denne representerer og aksjens
pålydende.
• Hvor mange styremedlemmer
selskapet skal ha (minimum maksimum).
• Hva som skal behandles på
ordinær generalforsamling.
• Om selskapet skal ha flere
daglige ledere.
Alle vedtekter skal angis med
paragraf (§).
Åpningsbalanse
Stifterne skal utarbeide og datere
og undertegne en åpningsbalanse
som skal vedlegges stiftelsesdokumentet. Åpningsbalansen skal
settes opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og
TEMA: skattefri omdanning | 11
skal tidligst være datert 4 uker før
stiftelsen. Åpningsbalansen skal
bekreftes av revisor selv om det
fremgår av stiftelsesdokumentet
at styret har fullmakt til å unnlate
revisjon.
Ved elektronisk innsendelse, må
bekreftelsene signeres elektronisk. Ved innsendelse på papir, må
bekreftelsene være i original med
originale underskrifter. Det godtas ikke kopi av vedlegget.
Aksjeinnskudd
Melding til Foretaksregisteret
Aksjekapitalen må være på minst
30 000 kroner. Revisor bekrefter
i eget vedlegg at aksjekapitalen
er fullt innbetalt. Skal aksjeinnskudd utelukkende gjøres opp
med penger, kan bekreftelsen gis
av en finansinstitusjon.
Når det skal gjøres innskudd med
andre eiendeler enn penger, skal
stifteren sørge for at det utarbeides en redegjørelse med følgende
innhold:
• En beskrivelse av hvert innskudd, erverv eller avtale.
• Opplysninger om de prinsipper
som er fulgt ved vurderingen av
eiendelene som skal overtas.
• Opplysning om de forhold som
kan ha betydning for bedømmelsen av en avtale eller bestemmelse om at selskapet skal
overta eiendeler eller bli part i
en avtale.
• Erklæring om at de eiendeler
selskapet skal overta, har en
verdi som minst tilsvarer det
avtalte vederlaget, herunder
pålydende av de aksjer som
skal utstedes som vederlag,
med tillegg av eventuell overkurs. Verdsetting av immaterielle eiendeler skal særskilt
begrunnes.
Stifterne skal datere og undertegne redegjørelsen. Redegjørelsen skal være bekreftet av revisor
(dette gjelder selv om styre har
fullmakt til å fravelge revisjon).
Senest tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet,
og før virksomheten starter, skal
selskapet meldes til registrering
i Foretaksregisteret. Blanketten
”Samordnet registermelding” er
en fellesblankett for registrering
av selskapet i enhetsregisteret,
foretaksregisteret og merverdiavgiftsmanntallet.
Ved stiftelse av aksjeselskap hvor
aksjekapitalen innbetales med
penger, må følgende dokumenter
ordnes og sendes til Foretaksregisteret som vedlegg til registermeldingen:
• stiftelsesdokument
(Hvis styret ved stiftelse gis
fullmakt til å beslutte at selskapets årsregnskap ikke skal
revideres etter revisorloven må
dette tas inn i stiftelsesdokumentet. I tillegg må styre vedta
at fullmakten benyttes. Styremøteprotokollen må vedlegges
ved innsending for at beslutningen skal få virkning.)
• vedtekter
• åpningsbalanse
• erklæring fra revisor om at
åpningsbalansen er satt opp
i samsvar med regnskapsreglene,
• erklæring fra revisor, eventuelt
en finansinstitusjon, om at
aksjekapitalen er innbetalt.
Ved innskudd med andre eiendeler enn penger, må i tillegg den
utarbeidede redegjørelsen fra stif-
terne samt revisors bekreftelse til
redegjørelsen vedlegges registreringsmeldingen.
Som alternativ til å sende samordnet registermelding med vedlegg
i posten, kan registrering av selskap også gjøres via www.altinn.
no. Dette vil medføre at alle vedlegg kan lastes opp elektronisk og
at alle som skal signere meldingen
kan gjøre dette elektronisk.
Når foretaket er registrert, vil
man motta en firmaattest som bekrefter at selskapet er registrert i
Foretaksregisteret. Det er først
når selskapet er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret at selskapet kan pådra seg forpliktelser og stifte rettigheter. De
personer som inngår avtaler for
selskapet før registrering, kan bli
personlig og solidarisk ansvarlig
for disse forpliktelsene (men annet kan avtales med kreditor). Når
selskapet er registrert, overtar selskapet forpliktelsene.
12| TEMA:
skattefri omdanning
Forskjeller mellom ulike foretaksformer
Enkeltpersonforetak
ANS/DA (deltaker)
Aksjeselskap (aksjonær)
Eiere
1 (+ ev. ektefelle)
2 eller flere
1 eller flere
Kapitalkrav
0
0
30.000
Bokføringsplikt
Må følge reglene i bokføringsloven og
bokføringsforskriften.
Må følge reglene i bokføringsloven og
bokføringsforskriften.
Må følge reglene i bokføringsloven og
bokføringsforskriften.
Regnskapsplikt
(regnskapsloven)
Ikke regnskapspliktig etter regnskapsloven hvis sum eiendeler < 20 mill
og < 20 ansatte (årsverk). Ikkeregnskapspliktige må likevel føre et
forenklet regnskap med resultat og
balanse, men dette kan gjøres i samsvar med de skattemessige reglene.
Dersom virksomheten er underlagt
tilsyn, f.eks. av Finanstilsynet, har
virksomheten uansett regnskapsplikt
etter regnskapsloven. Ikke-regnskapspliktige kan frivillig velge å følge
regnskapslovens bestemmelser, men
dette må i tilfelle gjøres fullt og helt.
Ikke regnskapspliktig etter regnskapsloven hvis færre enn 5 ansatte
(årsverk), færre enn 6 deltakere og
under 5 mill i omsetning pr. år og
ingen deltakere er juridisk person med
begrenset ansvar. Ikke-regnskapspliktige må likevel føre et forenklet
regnskap med resultat og balanse,
men dette kan gjøres i samsvar med
de skattemessige reglene. Dersom
virksomheten er underlagt tilsyn, f.eks.
av Finanstilsynet, har virksomheten
uansett regnskapsplikt etter regnskapsloven. Ikke-regnskapspliktige
kan frivillig velge å følge regnskapslovens bestemmelser, men dette må i
tilfelle gjøres fullt og helt.
Regnskapspliktig etter regnskapsloven.
Årsregnskapsplikt
I utgangspunktet er det bare enkeltpersonforetak som er pliktig til å følge
regnskapsloven som skal utarbeide og
sende inn årsregnskapet til Brønnøysund. Ikke-regnskapspliktige som
frivillig følger regnskapsloven, skal
utarbeide årsregnskap, men skal ikke
sende dette inn.
I utgangspunktet er det bare ANS/DA
som er pliktig til å følge regnskapsloven som skal utarbeide og sende
inn årsregnskapet til Brønnøysund.
Ikke-regnskapspliktige som frivillig
følger regnskapsloven, skal utarbeide
årsregnskap, men skal ikke sende
dette inn.
Alle aksjeselskap er regnskapspliktig
etter regnskapsloven og skal dermed
utarbeide og sende inn årsregnskapet.
Revisjonsplikt
Kun hvis full regnskapsplikt og driftsinntekter over 5 mill. pr. år eks MVA.
Kun hvis full regnskapsplikt og mer
enn 5 deltakere eller over 5 mill. i
driftsinntekter per år.
Ja, men mulighet for fravalg.
Selvangivelse med vedlegg
Forhåndsutfylt selvangivelse og
Næringsoppgave 2 når enkeltpersonforetaket fører regnskapet etter regnskapslovens regler, ellers Næringsoppgave 1. Andre nødvendige vedlegg.
Selskapsoppgave og Næringsoppgave
2 når ANS/DA-et fører regnskapet
etter regnskapslovens regler, ellers
Næringsoppgave 1. Deltakeroppgave.
Andre nødvendige vedlegg.
Selvangivelse 2 og Næringsoppgave 2.
Andre nødvendige vedlegg.
Ansvar/risiko
Ansvarlig for all gjeld.
ANS: Solidarisk ansvarlig for all gjeld.
DA: Ansvarlig for avtalt brøk av all
gjeld.
Kun ansvarlig for aksjeinnskudd. Vil
kunne måtte stille personlige garantier for lån mv
Omdannelse til annen
foretaksform
Omdannelse til ANS/DA og AS er
enkelt. Kan foretas uten skattemessige
konsekvenser hvis ønskelig.
Omdannelse til AS er enkelt. Kan foretas uten skattemessige konsekvenser
hvis ønskelig.
Omdannelse til enkeltmannsforetak
ANS/DA krever full likvidasjonsbeskatning.
Personinntekt - grunnlag
for betaling av trygdeavgift
og toppskaptt
Næringsvirksomhet / beregnet
personinntekt.
Ikke beregnet personinntekt (men
arbeidsgodtgjørelsen regnes som
personinntekt).
Ikke beregnet personinntekt (men
lønnen er personinntekt).
Avkastning
Alt kan tas ut.
Alt kan tas ut til deltakerne.
Strenge krav til hva som kan tas ut i
utbytte/lån.
Utbytte - skattlegging
Skattlegges ikke for privatuttak.
Personlig deltaker skattepliktig for
uttak utover skjermingsfradrag, ikke
AS eller ANS/DA.
Skattepliktig for utbytte utover skjermingsfradrag (personlig aksjonær,
ikke ANS/DA eller AS)).
Arbeidsgodtgjørelsen er personinntekt.
Lønn
Arbeidsgodtgjørelse
TEMA: skattefri omdanning | 13
Enkeltpersonforetak
ANS/DA (deltaker)
Aksjeselskap (aksjonær)
Arbeidsgiveravgift
(eier/deltaker)
Nei
Nei
Ja
Minstefradrag
(eier/deltaker)
Nei
Nei
Ja - inntil 78.150 (38%) av lønn
(for 2013: 81.300/40%)
Underskudd
Underskudd kommer til fradrag i innehavers selvangivelse, kan fremføres.
Underskudd kommer til fradrag i
deltakers selvangivelse, kan fremføres.
Berører ikke aksjonærens skatt.
Formuesskatt
Ligningsmessige verdier inngår med
100 % i innehavers formue.
Ligningsmessige verdier inngår med
100 % i deltakers formue.
Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til
100 % av ligningsverdien og tas med i
formuen til aksjonæren. Ikke formuesskatt på selskapets hånd.
Innehavers ektefelle jobber
i virksomheten
Næringsinntekt, andel av overskudd.
Næringsinntekt/evt. arbeidsgodtgjørelse.
Ordinær lønn
(med rett til minstefradrag).
Innehavers samboer og
barn jobber i virksomheten
Vanlig lønn (med rett til minstefradrag).
Vanlig lønn (med rett til minstefradrag).
Vanlig lønn (med rett til minstefradrag).
Grunnlag pensjonsrettigheter - personinntekt
Beregnet personinntekt.
Arbeidsgodtgjørelsen er personinntekt.
Lønn er personinntekt.
Grunnlag for sykepenger personinntekt
Ja (65 % fra 17. dag av grunnlaget).
Kan tegne frivillig tilleggstrygd for å
oppnå bedre rettigheter.
Ja (65 % fra 17. dag). Kan tegne frivillig
tilleggstrygd for å oppnå bedre
rettigheter.
Ja (100 % fra 1. dag). AS-et dekker de
16 første dagene.
Dagpenger ved
arbeidsløshet
Nei
Nei
Ja, som lønnsmottaker.
Diett ved reiser
Fradrag iht. dokumenterte utlegg.
Fradrag iht. dokumenterte utlegg.
Statens satser eller iht. dokumenterte
utlegg.
Bilhold - bruk privatbil.
Innehaver/deltaker/aksjonær
Fradrag for næringskjøring etter sats,
1
kr 3,65 pr. km (normalt begrenset til
6000 km pr år.
Fradrag for næringskjøring etter sats
1
kr 3,65 pr. km (normalt begrenset til
6000 km pr år).
Bilgodtgjørelse iht. leg. yrkeskjøring
1
kr 3,90 pr. km + evt. passasjertillegg.
Bilhold - yrkesbil/fordelsbeskatning. Innehaver/
deltaker/aksjonær
Fradrag alle kostnader. Tilbakeføring
av fordel for privatbruk etter sats/km
lengde. 75 % regel gjelder.
Fradrag alle kostnader. Tilbakeføring
av fordel for privatbruk etter sats/km
lengde. 75 % regel gjelder. Tillegges
selskapets inntekt og fordeles på
deltakerne slik selskapet beslutter. Bør
føres som arbeidsgodtgjørelse.
Fradrag alle kostnader for selskapet.
Arbeidstaker skattlegges etter
standardsatser uavhengig av bruk og
privat dekning.
Fri telefon
Tilbakefører etter sjablonregler.
Tilbakefører etter sjablonregler, bør
føres som arbeidsgodtgjørelse.
Beskattes etter sjablonregler.
Kontorhold
Fradrag etter egne regler for hjemmekontor. Ikke fradrag for beregnet leie.
Lettere å få til ordinært leieforhold.
Skattefradrag på ANS/DA-et, skattefritt på utleier hvis fritakslignet bolig
og innenfor markedsverdi.
Lettere å få til ordinært leieforhold.
Skattefradrag på AS-et, skattefritt
på utleier hvis fritakslignet bolig og
innenfor markedsverdi.
Hjemme PC (eier/deltaker)
Muligheter for fradrag ved behov.
Muligheter for fradrag ved behov.
Fradrag for selskapet og skattefritt for
ansatte, innenfor visse regler.
Arbeidstøy
Små muligheter for fradrag bortsett
fra verneutstyr.
Små muligheter for fradrag bortsett
fra verneutstyr.
Fradrag for selskapet og som hovedregel skattepliktig for ansatte. Skatteplikten gjelder dog ikke for blant
annet verneutstyr og uniformer.
Utdanning
Små muligheter for fradrag. Imidlertid Små muligheter for fradrag. Imidlertid
fradrag for ajourhold.
fradrag for ajourhold.
Fradrag for selskapet og skattefritt for
ansatte, innenfor visse regler.
Helseforsikring
Små muligheter for fradrag
Små muligheter for fradrag.
Fradrag for selskapet, men skatteplikt
for ansatte.
Barnehage
Ikke fradrag i næringen. Fradrag gis
etter de vanlige reglene om foreldrefradrag i selvangivelsen.
Ikke fradrag i næringen. Fradrag gis
etter de vanlige reglene om foreldrefradrag i selvangivelsen.
Fradrag for selskapet og skattefritt for
ansatte, innenfor visse regler.
Muligheter for overdragelse av Goodwill ved overgang fra enkeltmannsforetak til AS, men ikke ved skattefri
omdanning.
Muligheter for overdragelse av Goodwill ved overgang fra enkeltmannsforetak til AS, men ikke ved skattefri
omdanning.
Goodwill
1. Fastsettes i takseringsreglene hvert år
14| Tema: STATSBUDSJETTET
STATSBUDSJETTET
Regjeringen la 8. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2013. Vi presenterer
her de viktigste endringene innenfor skatte-, avgifts- og trygdereglene.
TEKST:
Rådgivere Sticos fagavdeling
Forslaget til statsbudsjett inneholder få store endringer sammenlignet med 2012. Hovedinntrykket
innenfor skatte- og avgiftsområdet er at det foretas justering av
satser i takt med lønns- og prisutviklingen i samfunnet, men at det
for øvrig er relativt få store endringer i budsjettet.
Skatt på inntekt
Regjeringen foreslår å justere viktige grenser i personbeskatningen
med anslått lønnsvekst i 2013 på
4 %. Se egen tabell med oversikt
over foreslåtte endringer i satser
og beløpsgrenser.
Nytt særfradrag som
erstatter skatteklasse 2
for enslige forsørgere
Det foreslås å erstatte dagens ordning med skatteklasse 2 for enslige
forsørgere med et eget særfradrag
i alminnelig inntekt. Skatteklasse
2 tilfaller i dag mange som ikke
kan anses som reelle enslige forsørgere. Dette skyldes at enslige
forsørgere som får samboer på
varig basis, beholder klasse 2 så
lenge de ikke får barn med samboeren eller gifter seg.
Det nye fradraget skal bare gis til
dem som får utvidet barnetrygd.
Særfradraget kan graderes etter
antall måneder som enslig forsørger, og tilpasses tilfeller hvor foreldrene har avtalt delt bosted for
barn etter separasjon og skilsmisse. Etter forslaget settes fradraget
til 3 930 kroner pr. påbegynt måned for inntektsåret 2013. Fullt årlig fradrag vil være 47 160 kroner.
Gevinstbeskatning ved
realisasjon av tomannsbolig
Skatteloven foreslås endret slik
at eiere av tomannsboliger må ha
brukt minst halvparten av bygningen som egen bolig (regnet etter
utleieverdi), for at hele gevinsten
skal være skattefri ved realisasjon
av boligen. Forslaget fører til likebehandling av tomannsboliger
og andre boligeiendommer når
det gjelder vilkårene for gevinstbeskatning.
Formuesskatt
Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom fra 40 %
til 50 % av anslått markedsverdi.
Sikkerhetsventilen på 60 % av
markedsverdi holdes uendret. I
tillegg foreslår Regjeringen å øke
bunnfradraget til 870 000 kroner.
Ektepar, som lignes under ett
for begges formue, får samlet et
bunnfradrag på 1 740 000 kroner
med forslaget.
Satser for
saldoavskrivning
Det foreslås ingen endringer i
satser og saldogrupper for 2013.
Arbeidsgiveravgift
Det foreslås ingen endringer i
satser og soner fra 2013.
Endringer i reglene om
avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring
mellom nærstående
selskap
I forbindelse med statsbudsjettet
for 2012 ble det vedtatt en regel
om avskjæring av tap på fordring
mellom nærstående selskap i
skatteloven § 6-2 tredje ledd.
Avskjæringsregelen skal forhindre skattemotiverte tilpasninger
knyttet til forskjellen mellom beskatningen av aksjeinntekter etter
fritaksmetoden og de alminnelige
reglene om fradragsrett ved tap på
fordring.
En forutsetning for slike tilpasninger er at både kreditorselskapet
og debitorselskapet er omfattet
av fritaksmetoden. Der hvor debitorselskapet ikke omfattes av
fritaksmetoden foreslås det i stats-
TEMA: STATSBUDSJETTET | 15
budsjettet for 2013 en endring slik
at tap på fordring (i tilknytning til
virksomheten) kan fradragsføres.
Dette gjelder blant annet fordringer på selskap i lavskatteland, såfremt debitorselskapet har vært
hjemmehørende i et lavskatteland
i hele fordringens levetid. Videre
gjelder det på fordringer på boligselskap.
Det foreslås at endringen gis virkning fra og med inntektsåret 2012.
Omdanning av NUF til
aksjeselskap
Finansdepartementet foreslår å
utvide området for skattefri omdanning til også å gjelde omdanning av selskap med begrenset ansvar stiftet i utlandet (NUF) med
skatteplikt som hjemmehørende
i Norge, til et norsk aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap. Det
foreslås bare skattefrihet ved slik
omdanning til nystiftet norsk aksjeselskap. Det er en forutsetning
at det vesentlige av virksomheten
mv. videreføres i det nystiftede
selskapet.
Omdanningen skal skje til skattemessig kontinuitet. Dette innebærer at skattemessige posisjoner
knyttet til eiendeler mv. videreføres av det nye selskapet og at
eierne viderefører sine inngangsverdier og øvrige eierposisjoner i
det tidligere foretaket på de nye
aksjene.
Formålet med forslaget er å legge
til rette for at virksomhet med
alminnelig skatteplikt til Norge,
og som i dag drives gjennom selskap med begrenset ansvar stiftet
i utlandet, skal kunne endre selskapsform til norsk aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap uten at
transaksjonen utløser skatteplikt
i Norge.
Det foreslås at endringen trer i
kraft så snart de nødvendige kor-
rigeringer av omdanningsforskriften er vedtatt.
Trygderett
Merverdiavgift
Regjeringen går i Statsbudsjettet
inn for utvidelse av fedrekvoten.
Den permisjonsperioden som er
forbeholdt far økes fra 12 til 14
uker. Endringen trer i kraft for
alle fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2013. Fedrekvoten ble innført i 1993 da fire
uker av foreldrepermisjonen ble
forbeholdt far. Etter dette har fedrekvoten blitt utvidet en rekke
ganger, senest i 2011. Utvidelse
av fedrekvoten har hver gang også
medført en økning av den samlede
permisjonstiden. Økning av fedrekvoten til 14 uker gjennomføres
ved at den samlede permisjonen
utvides med to uker, maksimal
permisjon ved fødsel vil da være
49 uker med 100 % dekningsgrad
og 59 uker med 80 % dekningsgrad.
Oppheving av fritaket for vei
og bane
Regjeringen forslår å oppheve veiog banefritaket , noe som innebærer at det fra 2013 skal beregnes
ordinær merverdiavgift også ved
levering av tjenester som gjelder
offentlig vei og baneanlegg. Som
en konsekvens av opphevelsen av
banefritaket foreslås det å utvide
adgangen til frivillig registrering i
Merverdiavgiftsregisteret til også
å omfatte utleie av slike anlegg
der hvor eier og persontransportvirksomheten ikke er samme avgiftssubjekt.
Utenlandske transportører
Regjeringen foreslår at registreringsplikten for utenlandske
transportører som utfører transportoppdrag i Norge oppheves.
Fra 1. januar 2013 forslås det at
transportøren kan velge å bruke
refusjonsordningen. Dette vil
gjelde transportører uten hjemsted eller forretningssted i merverdiavgiftsområdet og som utelukkende omsetter tjenester til
eller fra områder utenfor merverdiavgiftsområdet. Ordningen vil
gjelde uavhengig av omsetningsgrensen, men de med omsetning
over minstegrensen for registrering må velge enten registrering
eller refusjon.
Kompensasjon til
organisasjoner
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til den generelle kompensasjonsordningen for frivillige lag
og organisasjoner med 320 millioner.
Utvidelse av fedrekvoten
Utvidelse av lønnsgarantiordningen
Det foreslås å endre lønnsgarantiregelverket slik at det i større
grad sikrer at arbeidstakere med
utestående lønnskrav kan få dekket disse. Forslaget innebærer å
gi dekning for lønnskrav som har
forfalt de siste tolv månedene før
fristdagen, mot fire måneder etter
dagens regelverk. Utvidelsen anslås å medføre økte utgifter på om
lag 5 mill. kroner årlig fra 2013.
Samlede utbetalinger over lønnsgarantiordningen anslås til 705
mill. kroner i 2013.
Kortere permitteringstid i
fiskeindustrien
Regjeringen foreslår å innføre en
maksimal periode på 52 uker med
dagpenger under permitteringer
i fiskeindustrien for nye tilfeller,
med virkning fra 1. januar 2013.
Permitterte i fiskeindustrien er
›››
16| TEMA:
STATSBUDSJETTET
unntatt fra lov om lønnsplikt ved
permittering og kan derfor i dag
motta dagpenger i inntil 104 uker.
Arveavgift
Det foreslås ingen endringer i
satser og innslagspunkt fra 2013.
Eiendomsskatt
Regjeringen foreslår at kommunene
fra 2014 skal gis anledning til å
benytte formuesgrunnlaget ved
eiendomsskattetaksering av bolig.
Forslaget innebærer at kommunene
skal kunne benytte verdien av
eiendommen som er fastsatt ved
likningen året før skatteåret.
Kvadratmetersatsen som benyttes
ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget skal imidlertid være
100 % av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, i motsetning til de lavere prosentandelene
som benyttes ved fastsettelse av
ligningsverdien. For at eiendomsskattegrunnlaget ikke skal overstige boligens markedsverdi er det
foreslått en reduksjonsfaktor på
0,67 i skatteåret 2014, slik at formuesgrunnlaget reduseres med
33 %. Fra og med inntektsåret
2015 er det foreslått en reduksjonsfaktor på 0,8. Det legges opp
til at kommunene fremdeles skal
kunne bruke en lokal reduksjonsfaktor og eventuelt bunnfradrag.
Forslaget innebærer ingen endringer for næringseiendom, fritidseiendom eller øvrige eiendomstyper.
Tinglysning vedrørende
fast eiendom
Regjeringen foreslår at det innføres en ny felles sats for tinglysningsgebyr på fast eiendom på
kr 1060,- fra 1. januar 2013.
Satsen for tinglysning av pantedokument i fast eiendom settes
ned fra kr 1 935, mens det alminnelige tinglysningsgebyret for
skjøte, hjemmelserklæring mv. i
fast eiendom foreslås reduses fra
kr 1 548.
Det foreslås ingen endringer i
dokumentavgiften, slik at denne
også i 2013 vil utgjøre 2,5 % når
man tinglyser en overføring av
eiendomsrett til fast eiendom.
Tollkreditt
Gebyret for tollkredittdeklarasjoner foreslås lagt om og redusert,
fra et gebyr pr. deklarasjon til et
gebyr pr. månedsfaktura.
Bilavgifter
Omregistreringsavgiften foreslås
redusert med om lag 40 % for
typiske næringskjøretøy som vareog lastebiler og tilhengere. For
personbiler, busser og motorsykler foreslås avgiften redusert
med rundt 12 %.
For engangsavgiften på kjøretøy
som registreres første gang i Norge
er det kun mindre endringer, hvor
regjeringen fortsetter omleggingen
i retning av høyere avgift på utslipp
Foreslåtte endringer i skattesatser
2012
Forslag 2013
Innslagspunkt trinn 1
kr 490 000
kr 509 600
Innslagspunkt trinn 2
kr 796 400
kr 828 300
Klasse 1
kr 45 350
Kr 47 150
Klasse 2
kr 90 700
Kr 94 300
Sats lønnsinntekt
38 %
40 %
Øvre grense lønnsinntekt
kr 78 150
Kr 81 300
Øvre grense pensjonsinntekt
kr 65 450
Kr 68 050
Maksimalt beløp
kr 29 300
Kr 30 300
Innslagspunkt nedtrapping trinn 1
kr 165 000
Kr 170 750
Innslagspunkt nedtrapping trinn 2
kr 251 700
Kr 259 800
kr 122 100
Kr 127 000
kr 112 200
Kr 116 700
Toppskatt
Personfradrag
Minstefradrag
Særskilt skattefradrag for pensjonister
Skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv.
Skattefri nettoinntekt, enslig
Skattefri nettoinntekt, gift
1
Gifte uføre med ektefelletillegg
Særfradrag for enslige forsørgere
Kr 233 400
2
Maksimalt beløp
Kr 47 160
Fradrag fagforeningskontingent
Maksimalt beløp
kr 3 750
Kr 3 850
Inntil 10 000 km årlig
kr 3,90
Kr 4,05
Utover 10 000 km årlig
kr 3,25
Kr 3,40
Kr 750 000
Kr 870 000
Skattefri kjøregodtgjørelse pr. km
Formuesskatt
Innslagspunkt kommune og stat
1) Gifte uføre som mottar ektefelletillegg, har en skattefri nettoinntekt som tilsvarer det dobbelte av den skattefrie
nettoinntekten for øvrige gifte, dvs. 233 400 kroner i 2013.
2) Erstatter skatteklasse 2 for enslige forsørgere.
TEMA: STATSBUDSJETTET | 17
av CO2 og NoX og krever avgift
knyttet til bilens motoreffekt og
vekt.
Regjeringen foreslår å øke vrakpanten med kr 500, til kr 2 500.
Altinn
Regjeringen foreslår en bevilgning på 258 mill. kroner til Altinn.
I 2013 skal det prioriteres å
forbedre testregime, bygge opp
kompetanse og justere løsningen
for å sørge for stabilitet og robusthet.
Satsning på elektronisk
dialog
EDAG* (Elektronisk Dialog med
Arbeidsgiver) skal bidra til forenkling for arbeidsgivere. EDAG er en
felles ordning for arbeidsgiveres
innrapportering av ansettelses- og
inntektsforhold mv. Programmet
er et samarbeid mellom Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten,
Statistisk sentralbyrå og Altinn
i Brønnøysundregistrene. Det er
beregnet å gi arbeidsgiverne årlige
besparelser på om lag 500 mill.
kroner fra ikrafttredelse. Regjeringen foreslår å bevilge 154 mill.
kroner til EDAG i 2013.
Arbeidstilsynet styrkes
Regjeringen vil øke bevillingen
for Arbeidstilsynet med 10 mill.
kroner slik at etaten kan gjennomføre flere og bedre tilsyn rettet mot
norsk arbeidsliv. Midlene skal gå
til økt og forbedret tilsynsinnsats
overfor risikoutsatte næringer og
yrker. Regjeringen ønsker å sikre
ryddige forhold i arbeidslivet. Det
er virksomhetene selv som har ansvaret og må følge opp, men det er
også nødvendig med solid oppfølging og tilsyn.
* Se også artikkel om EDAG side 36.
Oppgaveplikt for drosjesentraler
Regjeringen foreslår at det fra 2013 innføres en ordning hvor drosjesentraler blir pålagt årlig å innberette opplysninger om tilknyttede drosjeeieres omsetning mv. til skatte- og avgiftsmyndighetene.
Bakgrunnen for forslaget er de store skatte- og avgiftsunndragelsene som er påvist i bransjen over mange år.
Hvem som skal ha opplysningsplikt
Rapporteringsplikten skal pålegges drosjesentraler, og skal gjelde
for opplysninger om tilknyttede drosjeeiere. Drosjeeiere som ikke
har tilslutningsplikt til en sentral skal inntil videre ikke omfattes av
ordningen.
Hvilke data som skal overføres
Forslaget innebærer at det er opplysninger fra skiftlappen som skal
innberettes til skatte- og avgiftsmyndighetene. Hvilke opplysninger
som framgår av skiftlappene varierer, men må minimum fylle kravene i bokføringsforskriften § 8–2–2 om inntektslegitimasjon for
drosjeeiere:
Skiftlappen skal nummereres fortløpende og inneholde løyvenummer
og taksameterets serienummer. Skiftlappen skal for hvert skift minimum inneholde skiftets dato, klokkeslett for skiftets begynnelse og
slutt, antall turer, brutto innkjørt beløp fordelt på kontant og kreditt,
totale og besatte kilometer, sjåførens navn og fødselsnummer eller
annen identifikasjonskode, samt akkumulerte tall for totale kilometer og totalt innkjørt i kroner. Kilometer og kroner skal oppgis med
henholdsvis minimum seks og nisifrede tall.
Innberetningsplikten er foreslått å omfatte opplysninger fra skiftlappen som er nødvendige for å kontrollere at de vesentligste størrelsene i næringsoppgaven med vedlegg for drosjeeiere blir korrekt
oppgitt.
Lovendringer
Forslaget medfører endringer i ligningsloven § 6–3 og i merverdiavgiftsloven (ny § 16–8). Oppgavepliktens omfang mv. foreslås fastsatt i forskrift.
Ikrafttredelse
Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2013, slik at drosjesentralene får plikt til å rapportere opplysninger for inntektsåret
2013. Selv om drosjesentralene skal rapportere bare en gang i året,
etter utgangen av det året rapporteringen gjelder, må de derfor starte
å samle opplysninger fra begynnelsen av 2013.
18| TEMA:
BONUS
BONUS
Mange arbeidsgivere ønsker å belønne god produktivitet og innsats hos
arbeidstaker med et økonomisk tillegg. Det er mange måter å gi en slik bonus på.
TEKST:
Marit Ingvaldsen Risvaag
Rådgiver Sticos fagavdeling
Bonus kan fastsettes for den
enkelte arbeidstaker for egen
innsats, det kan fastsettes teambonus for måloppnåelse i en større
gruppe eller virksomheten kan
belønne alle ansatte ved gode
samlede resultater. Valg av bonusordning er avgjørende for hvilken
effekt den resultatbaserte lønnen
har i virksomheten. Bonusordning
reiser også spørsmål om avtalegrunnlag og behandling av ytelsen ved fastsettelse av grunnlag
for feriepenger og sykepenger.
Lønn ved måloppnåelse
Bonus innføres normalt for å stimulere til økt arbeidsinnsats og
motivasjon hos arbeidstakerne.
Bonus fastsettes derfor oftest for
en konkret tidsperiode og knyttes
til klart definerte mål. Bonus gis i
tillegg til fast lønn dersom målene
for perioden oppnås.
Bonusen kommer kun til utbetaling ved måloppnåelse, noe som
skiller denne avlønningsformen
fra normal lønn i arbeidsforholdet. Målene i bonusavtalen kan
være knyttet til den enkelte ansatte, til en gruppe arbeidstakere
eller som en felles bonus som alle
nyter godt av ved f.eks. god resultatoppnåelse i virksomheten.
vil ha i virksomheten. Utilsiktede
effekter av bonusordningen kan
gi negative virkninger. Overvåkning, målstyring og kontroll for å
måle individuelle ytelser kan fort
gå på bekostning av samarbeid,
kompetansedeling og selvstendige medarbeidere.
En uheldig bonusordning kan
også medføre en dreining fra foMålene som settes for utbetaling
kus på kvalitet til kvantitet. Virkav bonus kan være basert på prosomhetens omdømme og kunduksjonsvolum, kundetilfredshet
derelasjoner kan i verste fall bli
skadelidende om egen økonomisk
vinning
eller
settes
leveringsforan
Bonus innføres vanligvis for å
dyktighet.
kundens
stimulere til økt arbeidsinnsats og
Bonus
reelle
kan også
motivasjon hos arbeidstakerne.
behov og
fastsettes
forventut fra
ninger.
økonomiske mål for virksomheten
som helhet f.eks. resultat eller
En annen effekt kan være at kortomsetning. Noen virksomheter
siktige mål blir prioritert fremfor
velger også å kombinere en indide mer langsiktige. Dette kan gå
viduell og en virksomhetsbasert
på bekostning av virksomhetens
ordning som bonusgrunnlag.
langsiktige utvikling og resultat
fordi medarbeidernes økonomiske
gevinst er knyttet til måloppnåBonus – på godt og vondt
else innenfor en kort tidshorisont.
Målet med å innføre en bonusordning er å oppnå positiv effekt ved
En god bonusordning skal være
å belønne måloppnåelse. For å sipositiv for både virksomheten og
kre at bonusen fungerer etter forarbeidstakerne. Den skal virke til
utsetningene er det viktig å kartat alle drar i samme retning mot
legge hvilken effekt ordningen
bedre resultater og utvikling, både
TEMA: BONUS | 19
på kort og lang sikt. Ordningen
bør finansiere seg selv og målene
bør utformes slik at man oppnår
tilsiktet effekt. For virksomheten
vil en bonusordning være en positiv måte å gi medarbeiderne del
i gode resultater uten å binde opp
kostnadene på lang sikt slik en økning av grunnlønnen vil gjøre.
Avtale om bonus
Virksomheten står fritt til å velge
om og eventuelt hvilken bonusordning den ønsker å ha. Enkelte
tariffavtaler kan inneholde begrensninger i virksomhetens rett
til å fastsette bonusavtale. Ved
innføring av bonus er det viktig
å ha en god avtale. Bonusavtalen
bør inneholde en klar beskrivelse
av hvilke resultater bonusen er
knyttet til, hvem som omfattes av
avtalen og hvordan bonusen skal
beregnes. Utbetalingstidspunkt
og konsekvenser for bonusen ved
fravær bør også være fastsatt. Det
kan for eksempel avtales at bonusen fastsettes i forhold til antall arbeidede timer. Avtalen bør videre
være klar i forhold til hvordan bonusen behandles ved ansettelser
og opphør av arbeidsforhold. Dersom bonus skal utbetales 15.desember og arbeidstaker avslutter
sitt arbeidsforhold den 30.november, skaper dette fort spørsmål om
retten til bonus. Arbeidstaker har
her gjerne vært med på å legge
grunnlaget for bonusen gjennom
året. Klare og gode avtaler på dette punktet kan hindre konflikter i
slike situasjoner. Også tidspunkt
for revurdering av bonusordningen kan være fornuftig å ta med.
Bonus behandles som lønn
Bonus er inntekt i arbeidsforhold
og innberettes som lønn. Dette
innebærer at bonusen beskattes
som arbeidsinntekt og at arbeidsgiver skal beregne arbeidsavgift
av utbetalingen. Et annet spørs-
mål er om bonusen skal inngå i
pensjonsgrunnlaget i forhold til
virksomhetens tjenestepensjonsordning. Utgangspunktet er at
lønn skal inngå i pensjonsgrunnlaget, men det er mulig å gjøre
unntak for visse ytelser. Det framgår av lov om innskuddspensjon
og lov om foretakspensjon at blant
annet varierende eller midlertidige tillegg etter avtale kan holdes
utenfor pensjonsgrunnlaget. Skal
bonusen holdes utenfor pensjonsgrunnlaget må dette derfor fremgå av avtalen mellom virksomheten
og pensjonsleverandøren. Uten avtale inngår bonusen i grunnlaget.
Bonus ved fastsettelse av
feriepenge- og sykepengegrunnlag
Av ferielovens § 10 fremgår at
feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Som arbeidsvederlag
regnes ikke utbetalinger som gjelder dekning av utgifter til bilhold,
kost, losji o.l. Bonus som er beregnet på grunnlag av de ansattes
arbeidsinnsats, f.eks. i forhold til
arbeidede timer, skal derfor være
med i grunnlaget for feriepenger.
Bonus som utbetales uavhengig
av arbeidsinnsats skal imidlertid
ikke være med i grunnlaget for
beregning av feriepenger. Som
eksempel kan nevnes en ren overskuddsdeling, der alle ansatte
mottar samme sum uavhengig av
tidspunkt for tiltredelse i stillingen eller utført arbeidsinnsats.
Grunnlaget for sykepenger fastsettes også på bakgrunn av lønnsinntekt og andre godtgjørelser
som er resultat av arbeidstakerens
egen arbeidsinnsats. Dette fremgår av folketrygdlovens § 8-29.
Ved fastsettelse av sykepengegrunnlaget når bonus skal inngå
i grunnlaget, må derfor et så
langt tidsrom legges til grunn
at det tas hensyn til betaling av
bonus. I tilfeller der bonus betales
en gang per år, bør et tidsrom på
tolv måneder legges til grunn. Det
forutsettes imidlertid at det på
sykmeldingstidspunktet foreligger
tilstrekkelige opplysninger om
bonusens størrelse. Dersom bonusen
varierer fra år til år, må det foretas
en konkret vurdering. Forrige års
bonus kan ikke uten videre legges
til grunn.
Huskeliste for bonus
• Virksomheten velger selv om og hvilken bonusavtale
som skal inngås.
• Kartlegg positive og negative effekter ved den
ordningen som vurderes.
• Lag en god avtale/regulering for ordningen.
• Sett mål med fokus på hvilken effekt som ønskes
oppnådd.
• Bonus behandles som lønn i forhold til innberetning,
skatt og arbeidsgiveravgift.
• Ta stilling til om bonusen skal inngå i ferie- og
sykepengegrunnlaget.
20| Tema: MERVERDIAVGIFT
Visste du dette om
arbeidsgivers fradragsrett
for merverdiavgift?
Arbeidsgiver finansierer mange anskaffelser som ansatte kan benytte både i
og utenfor tjeneste. Når har arbeidsgiver fradragsrett for inngående avgift på
slike anskaffelser?
TEKST:
til hvorfor eller hvordan utgiften
oppstår. Til en viss grad vil det
også være avskåret fradragsrett
for refusjoner. La oss se på noen
praktiske eksempler.
Fasttelefon og mobiltelefon
Reidun Mæhlum
Rådgiver Sticos fagavdeling
Fradragsrett for inngående merverdiavgift forutsetter at anskaffelsen vedrører den merverdiavgiftspliktige virksomheten og at
arbeidsgiver mottar salgsdokumentasjon hvor det angis hva som
er kjøpt, at det er arbeidsgiver som
er kjøper og hvor merverdiavgift
er spesifisert. Dette gjelder også
ved kjøp via internett.
Merverdiavgiftsloven er ganske enkel og kategorisk: Merverdiavgift på alle kostnader til
lønn og naturalavlønning er ikke
fradragsberettiget. Det samme
gjelder utgifter til kost og representasjon – og det uten hensyn
Telefonbruk
Det må skilles mellom anskaffelsen av den fysiske telefonen og
kostnader til bruken. Uten hensyn
til hvem som står som abonnent
og uten hensyn til hvem som har
kjøpt inn eller juridisk er eier av
telefonen, vil arbeidsgiver ha fradragsrett for telefonkostnader til
yrkesbruk (både abonnementsavgift og samtaleavgift). Det er derimot ikke fradrag for privat bruk,
og ved delt bruk, dvs. telefoner
som både brukes privat og i yrkesmessig sammenheng, skal inngående merverdiavgift forholdsmessig fordeles. Kan yrkesbruken ikke
dokumenteres med spesifisert
regning eller lignende, må inngående merverdiavgift skjønnsmessig fastsettes slik at arbeidsgiver
bare forholdsmessig fradragsfører
merverdiavgift tilsvarende pro-
sentandel yrkesbruk. I den sammenhengen er det viktig å være
klar over at det er hver enkelt
faktura som skal forholdsmessig
fordeles løpende gjennom året og
ikke totalkostnaden for året. Dersom den ansatte står som abonnent må original telefonregning
eller kopi, leveres til arbeidsgiver
med erklæring om at den ansatte
ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
Brukes telefonen privat skal arbeidsgiver utgiftsføre den merverdiavgiften som prosentvis tilsvarer den private bruken. Det er som
sagt ikke fradragsrett for merverdiavgift tilknyttet privat bruk.
Merk at det ikke er noen sammenheng mellom den skattemessige
sjablonregelen for beregning av
privat fordel og den merverdiavgiftsmessige vurderingen. En god
huskeregel er derfor å ikke fradragsføre all merverdiavgift dersom mobilen skattemessig innberettes. Slik innberetning indikerer
privat bruk, eller i alle fall muligheten for privat bruk, som også
må komme til uttrykk i forhold til
TEMA: MERVERDIAVGIFT | 21
fradragsført merverdiavgift.
Anskaffelse av telefon
Ved innkjøp av selve telefonen,
må arbeidsgiver følge alminnelige dokumentasjonsregler for å
få fradragsrett for merverdiavgiften. Telefonen må forbli (i alle
fall delvis) arbeidsgivers eiendom.
Arbeidsgiver må på vanlig måte
legitimere fradraget med inngående faktura som bl.a. viser hva
som er kjøpt, hvem som er kjøper
(arbeidsgiver) og hvor merverdiavgiften er spesifisert. Her kan regler om dokumentasjon ved kjøp
der ansatte har lagt ut på
vegne av arbeidsgiver benyttes. Se avslutningsvis
i artikkelen om disse reglene.
Det er en utbredt ordning
at den ansatte selv kjøper telefoner (særlig mobiltelefoner), bl.a. fordi
privatpersoner
oppnår
andre vilkår med hensyn
til reklamasjoner og garantitid. Forblir telefonen
den ansattes eiendom vil
arbeidsgiver ikke ha fradragsrett for merverdiavgiften. For at arbeidsgiver
skal få fradragsrett må
det inngås en avtale hvor
eiendomsretten overdras til arbeidsgiver, samtidig som reglene
om dokumentasjon ved kjøp der
den ansatte har lagt ut, må følges.
Samme vurdering og behandling som telefoner vil også gjelde
for bærbare PCer, lesebrett og
bredbånd. Det er fradragsrett for
inngående merverdiavgift tilsvarende bruk i den merverdiavgiftspliktige virksomheten, men aldri
fradrag for privat bruk.
Aviser og tidsskrifter
Avis
Et abonnement på papiraviser vil
normalt ikke utløse merverdiavgift, idet aviser er fritatt for merverdiavgift. Elektroniske aviser
(nettaviser) er imidlertid merverdiavgiftspliktig. I den grad nettavisen kan anses å være til bruk i
den merverdiavgiftspliktige virksomheten, vil det også foreligge
fradragsrett. Utfordringen blir
følgelig å sannsynliggjøre at utgiften har tilstrekkelig nærhet til
virksomheten slik at fradragsrett
oppstår.
Tidsskrifter
Samme vurdering gjelder merverdiavgiftspliktige
tidsskrift
(ukeblader, magasiner). Dersom
tidsskriftet leveres hjemme hos en
ansatt, må det sannsynliggjøres
at anskaffelsen er relevant og har
en naturlig og nær tilknytning til
den merverdiavgiftspliktige virksomheten. Uten slik tilknytning
vil dette anses å være dekning av
en privatutgift og arbeidsgiver har
ikke fradragsrett for slike utgifter.
Hvis publikasjonen legges til felles
bruk på spiserom og andre felles
sosiale arenaer, vil arbeidsgiver
ikke ha fradragsrett for påløpt
merverdiavgift. Dette anses som
ikke fradragsberettiget velferdstiltak ovenfor ansatte.
Utgifter tilknyttet fast
eiendom, herunder boliger
og fritidseiendommer
Boliger og fritidseiendom
Utgangspunktet er strengt – arbeidsgiver har ikke fradragsrett
for merverdiavgift på utgifter tilknyttet boliger eller annen fast eiendom som dekker velferdsbehov.
Dette gjelder både «fri bolig», men
også sekundærboliger for f.eks.
pendlere. Likeså vil
korttids innleie av
f.eks. hybel (leilighetshotell) benyttet
av ansatte på tjenestereise, bli rammet
av denne bestemmelsen. Samme gjelder
fritidseiendom som
firmahytte, ferieleiligheter og andre fritidsboliger. Det spiller heller ingen rolle
om arbeidsgiver selv
bygger boligen, fritidseiendommen eller leier inn den faste
eiendommen. Også
for utgifter til vedlikehold og drift av fast
eiendom benyttet som bolig eller
til fritidsformål, er fradragsretten
for merverdiavgift avskåret.
Utbetaler arbeidsgiver en godtgjørelse til ansatte for dekning av
utgifter ved hjemmekontor, anses
det å være en naturalytelse etter merverdiavgiftslovens regler.
Følgelig får arbeidsgiver ikke fradragsrett for påløpt merverdiavgift.
Utgifter som dekker velferdsbehov
Reglene favner vidt og areal i arbeidsgivers driftslokaler må vurderes i forhold til bruk som dekker
›››
22| Tema: MERVERDIAVGIFT
velferdsbehov. Arbeidsgiver vil
f.eks. ikke ha fradragsrett for utgifter tilknyttet et eget trimrom.
Kantiner
For kantiner er det imidlertid gitt
et unntak fra regelen om avskåret fradragsrett. Det innrømmes
fradragsrett for inngående merverdiavgift på både oppføring og
vedlikehold av bedriftskantiner,
herunder også merverdiavgift på
løst inventar, men ikke for driftsutgifter. Dette får noen pussige
utslag, bl.a. at det innrømmes
fradrag for innkjøp av glass, kopper, bestikk og tallerkener, men
ikke dersom arbeidsgiver velger
engangsbestikk, pappkrus og
papptallerkener. Sist nevnte anses som forbruksmateriell og sånn
sett en driftsutgift med avskåret
fradragsrett. Det innrømmes fradragsrett for innkjøp av kaffeautomater og vannkjølere så lenge
disse er plassert i kantinen eller i
tilknyttet spiserom. Men plasseres vannkjøler og kaffemaskiner
rundt i virksomhetens lokaler dvs.
utenom kantinen, anses dette av
skattemyndighetene å dekke et
velferdsbehov og skal håndteres
som utgifter til kost og naturalavlønning dvs. ikke fradragsrett for
påløpt merverdiavgift. Uansett
plassering av automatene vil det
ikke være fradragsrett for merverdiavgift på vannet, kaffen, og
annet forbruksmateriale som konsumeres.
Husk at strøm til kantinen er en
driftsutgift med avskåret fradragsrett. Ved innleie av arbeidskraft til bruk i kantinen vil det
heller ikke være fradragsrett for
påløpt merverdiavgift. Også dette
anses å være en driftsutgift. Drives kantinen i næring, dvs. som
et merverdiavgiftspliktig bevertningssted, vil det selvsagt være
fradragsrett for både merverdiavgift på strøm og merverdiavgift
ved innleie av personell. Slike
serveringsteder har fradragsrett
for alle driftsutgifter, herunder
også engangsbestikk, pappkrus og
papptallerkener.
Mat og servering
Når vi først er inne på tema mat,
arbeidsgiver har aldri fradragsrett
for utgifter til mat og servering.
Det gjelder uansett om det bare
er ansatte eller både ansatte og
eksterne som er gjenstand for serveringen. Det spiller heller ingen
rolle om dette er tilknyttet arbeidet i form av reiseutgifter (diett)
eller overtidsmat. Det er heller
ikke fradragsrett for inngående
merverdiavgift ved servering i
forbindelse med representasjon.
Ved tjenestereiser hvor arbeidsgiver betaler for overnatting, vil det
for eksempel være fradragsrett
for påløpt merverdiavgift på selve
overnattingen, men ikke for utgifter til frokost (eller lunsj og middag ved hel-pensjon).
Biler og sykler
Biler
Også for biler er fradragsretten
meget begrenset. Arbeidsgiver
har ikke fradragsrett for verken
kjøp eller leie av personbiler med
hvite skilt. Det samme gjelder utgifter til drift og vedlikehold av
personbiler. Det er uten betydning
hvordan bilen brukes (i næring eller privat). Fradragsretten er avskåret.
For andre typer kjøretøy, varebil
klasse 2 (grønne skilt), lastebil og
busser vil det være fradragsrett
for merverdiavgift men igjen bare
for bruk i næring. Kjøring mellom
hjem og arbeid anses å være privat
bruk av kjøretøyet og arbeidsgiver
vil ikke ha fradragsrett for denne
type bruk. I slike tilfeller må arbeidsgiver forholdsmessig fordele
inngående merverdiavgift, f.eks.
ved å legge til grunn kjørte kilometer slik at andel kjørte kilometer privat i prosent av kjørte kilometer totalt, tilsvarer den brøk
inngående merverdiavgift som
utgiftsføres uten fradragsrett.
Sykler
En liten kuriositet: Arbeidsgiver
har ikke fradragsrett for merverdiavgift ved anskaffelse av sykler.
TEMA: MERVERDIAVGIFT | 23
Sykler er «personkjøretøy». Det
skilles heller ikke mellom vanlige
sykler og sparkesykler. Faktisk er
også pulk, kjelke og sparkstøtting
å anse som «personkjøretøy» etter merverdiavgiftslovens regler.
Loven definerer «personkjøretøy»
bl.a. som: «Kjøretøy som ikke benytter motor til framdrift og som
hovedsakelig er innrettet for persontransport».
dragsrett for merverdiavgift. Høyesterett har i en konkret sak lagt
til grunn at arbeidsgiver ikke har
fradragsrett for merverdiavgift på
transportutgifter for reiser mellom hjem og arbeidssted. Dette
anses ikke som virksomhetsrelevant kostnad, selv om arbeidsgiver er forpliktet ved tariffavtale
å dekke slike reiser. Heller ikke
den skattemessige bedømmin-
I tillegg kan regler
om avskåret fradragsrett for anskaffelser til naturalavlønning komme inn
dersom syklene gis
bort eller selges til
ansatte til subsidiert
pris.
Reiser hjem/arbeid
Reiseutgifter mellom hjem og arbeid er i utgangspunktet en privatsak. Dekker arbeidsgiver f.eks.
et busskort og den ansatte benytter dette til daglige reiser mellom
hjem og arbeid er det ikke fra-
Arbeidsgiver vil ikke ha fradragsrett for inngående merverdiavgift
når ansatte bruker sine private
personbiler, herunder utgifter
til drivstoff, men også utgifter til
parkering. Parkeringsutgifter anses av skattemyndighetene å være
en bilkostnad. Dermed er det ikke
fradragsrett for merverdiavgift
ved parkering av personbiler (med
hvite skilt), uten hensyn
til om dette er innleie av
en fast parkeringsplass
f.eks. utenfor virksomhetens lokaler, eller korttidsleie i garasje tilknyttet en tjenestereise.
Fergeutgifter
Offentlig befordring ellers
Drosjeutgifter
Arbeidsgiver har fradragsrett for inngående merverdiavgift
når innkjøpt reise
er til fradragsberettiget bruk i den
merverdiavgiftspliktige virksomheten.
Ved bruk av taxi er
det fradragsrett for
merverdiavgift, men
forutsetningen
er
altså at drosjeturen
har tilknytning til den merverdiavgiftspliktige virksomheten. For
tjenestereiser er dette uproblematisk. Det er derimot ikke fradragsrett for merverdiavgift på private
drosjeturer som f.eks. hjemreise
etter julebord.
Bruk av ansattes privatbil
gen av reisekostnaden var avgjørende for Høyesterett. I den konkrete saken fikk arbeidsgiver ikke
fradragsrett for merverdiavgift
på kostnader til å frakte ansatte
hjemmefra og til oppmøtested for
utreise offshore. Selv om reisen
skattemessig var klassifisert som
pendlerreise, ble utgiften ikke ansett å ha tilstrekkelig tilknytning
til den merverdiavgiftspliktige
virksomheten til at merverdiavgiftsfradrag ble innrømmet.
Skattedirektoratet legger til grunn at det bare
er fradragsrett for den
andelen av fergebilletten
som dekker frakt av person. Forutsetningen er
uansett at reisen er foretatt i merverdiavgiftspliktig virksomhet og
ikke er en feriereise, reise
mellom hjem og arbeidsted eller tilknyttet velferdstiltak som julebord
mv. Det betyr at dersom
det er en personbil (med
hvite skilt) som er gjenstand for ferging, skal
inngående merverdiavgift (8 %) forholdsmessig fordeles
idet kun den andelen av fergebilletten som gjelder fører, og
eventuelt passasjerer, vil være
fradragsberettiget. Andel merverdiavgift som vedrører frakt av
selve bilen vil ikke være fradragsberettiget. Dersom fergebilletten
ikke skiller mellom bil og fører,
vil ingen del av merverdiavgiften
være fradragsberettiget.
›››
24| Tema: MERVERDIAVGIFT
Arbeidstøy
Klær
Arbeidsgiver vil ha fradragsrett
ved anskaffelser av fri uniform
eller annet spesielt arbeidstøy av
typen verne- og beskyttelsesklær.
Ved innkjøp av vanlige klær som
dresser, drakter, jakke, bukse,
skjørt, skjorter, bluser mv. til bruk
ved arbeid på kontor eller i den
merverdiavgiftspliktige virksomheten ellers, gis det fradrag dersom tøyet forblir virksomhetens
eiendom. Dersom den ansatte får
eiendomsretten til tøyet vil dette
anses å være en naturalavlønning
med avskåret fradragsrett for
merverdiavgift. Det gjelder selv
om tøyet har spesiell utforming
eller er påført arbeidsgivers emblem/logo, typisk treningstøy.
Sko
Samme vurdering gjelder fottøy.
Arbeidsgiver får fradrag for verneog beskyttelsessko, mens det for
vanlige sko må stilles krav om at
skoene forblir arbeidsgivers eiendom og kan anses å være til bruk i
den merverdiavgiftspliktige virksomheten.
Databriller
Etter arbeidsmiljøloven har ansatte krav på briller eller andre
synskorrigerende
hjelpemidler
når det skriftlig dokumenteres
at disse skal brukes ved skjermarbeid. Forutsetningen er at den
ansatte ellers ikke bruker briller
eller at egne briller ikke kan benyttes ved skjermarbeid. Arbeidsgiver får fradragsrett for inngående merverdiavgift dersom brillen
blir virksomhetens eiendom. Får
den ansatte eiendomsretten anses
dette som naturalavlønning, og
fradrag for merverdiavgift er dermed avskåret.
Utlegg og refusjoner
Når ansatte legger ut med egne
kontanter eller eget betalings- eller kredittkort på vegne av arbeidsgiver, er det ikke nødvendig
at arbeidsgivers navn framgår av
salgsdokumentasjonen. Arbeidsgiver får allikevel fradragsrett for
merverdiavgift under forutsetning at den ansatte utarbeider og
signerer en datert oppstilling som
viser hva som er kjøpt og formålet
eller bruksområdet for innkjøpet.
Denne oppstillingen skal oppbevares sammen med kjøpsbilaget.
Den ansatte kan dermed i sitt navn
kjøpe inn og betale for arbeidsgivers anskaffelser hvor utlegget
senere refunderes av arbeidsgiver.
Dog kan denne fremgangsmåten
ikke benyttes for anskaffelser beregnet for videresalg eller som er
direkte innsatsfaktorer i en tjenesteleveranse eller produksjon. Her
må arbeidsgivers navn framgå
av kjøpsdokumentasjonen, ellers
mister arbeidsgiver fradragsretten for påløpt merverdiavgift.
Dette gjelder typisk matvarer
som inngår i salg av serveringstjenester, eller materialer levert
i forbindelse med et snekkeroppdrag.
Husk også særlige krav til dokumentasjon av reise- og oppholdsutgifter. Her kreves det at arbeidsgiver mottar dokumentasjon om
hvem utgiftene gjelder, hva formålet med reisen har vært og hvilket arrangement den reisende har
deltatt på.
TEMA: HMS | 25
En god dag på jobben?
Arbeidsplassen skal gi bedre helse. Her er Arbeidstilsynets tips
som skal bidra til en mer helsefremmende arbeidsplass.
De fleste ønsker å ha en arbeidsplass hvor man kommer hjem og
sier ”I dag har jeg hatt en god dag
på jobben!”. Arbeidsmiljøloven
har som formål å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en
helsefremmende og meningsfylt
arbeidssituasjon1.
Fra skadeforebyggende til
helsebringende arbeidsmiljø
I arbeidet for et godt arbeidsmiljø
og god helse har man i mange år
lagt vekt på å behandle og forebygge
skader og sykdom. For å oppnå
en helsefremmende arbeidsplass
kan imidlertid ikke arbeidsgiver
bare ha fokus på å sikre seg mot
uheldige forhold, ved å redusere
de negative arbeidsmiljøfaktorer
som sykdom og skade. Arbeidsgiver må aktivt rette søkelyset mot
de positive arbeidsmiljøfaktorene
slik at den enkelte arbeidstaker får
oppleve arbeidets positive verdier.
Eksempel på hva som oppleves
som positivt er kollegialt felles-
skap, trivsel, stimulerende arbeid
og en motiverende leder.
En helsefremmende arbeidsplass
er ofte en viktig faktor i forhold til
virksomhetens produktivitet,
effektivitet og kvalitet.
1. Arbeidsmiljølovens § 1-1
TEKST:
Ranveig Fjellheim Tunaal
Rådgiver Sticos fagavdeling
Tipsene fra Arbeidstilsynet
• Et fungerende HMS-system.
• Et helsefremmende mål som er forankret i ledelsen.
• Rutiner for vurdering av helsekonsekvenser ved endringer i
organisasjonen.
• Aktivt arbeid for å fremme inkludering og forebygge utstøting (IA).
• Etablert verneorganisasjon og samarbeid.
• Fokus på prosesser og langsiktighet.
• En organisasjon som stadig ønsker å utvikle seg og sine
medarbeidere gjennom faglig og personlig utvikling.
• Muligheter for reell medvirkning for alle.
• Ledere som er tydelige og som anerkjenner sine medarbeidere.
• Arbeid og oppgaver som oppleves som meningsfylte,
håndterbare og forståelige.
26| TEMA: Sticos informerer
Nytt Sticos-produkt kommer denne høsten
Sticos Oppslag Kommune
Sticos har i 29 år laget verktøy som gjør jobben lettere innen regnskap, merverdiavgift, lønn og personal.
Nå kommer endelig et eget oppslagsverk for kommunesektoren.
Sticos Oppslag Kommune er et støtteverktøy som sikrer god kvalitet samtidig som det øker fagkompetansen hos de som jobber med regnskap, lønn og personal på ulike nivåer i kommuner og fylkeskommuner.
Oppslagsverket vil inneholde konteringsveiledere som viser riktig bruk av arter og funksjoner i KOSTRA
(KOmmune-STat-RApportering), samt mva-kompensasjon og merverdiavgift. Øvrig innhold vil blant
annet dekke lønn, personal/HR/HMS, årsoppgjør og utvalgte juridiske områder som er relevante for
kommuner og fylkeskommuner.
Les mer på www.sticos.no/kommune eller kontakt oss på telefon 07356
Sticos informerer:
Salg av Sticos Årsoppgjør til Mokastet Data AS
Sticos AS og Mokastet Data AS har inngått en avtale hvor Mokastet Data AS overtar rettighetene til Sticos
Årsoppgjør med virkning fra 1. januar 2013. Dette innebærer at Sticos ikke lenger vil ha et årsoppgjørssystem i sin produktportefølje, og at dagens kunder på Sticos Årsoppgjør tilbys en enkel og kostnadsfri
overgang til Mokastet Datas årsoppgjørssystem Total.
- Beslutningen om å selge programmet Sticos Årsoppgjør var ikke enkel, for vi vet at vi har mange kunder
som har vært svært fornøyd med programmet. Vi sto imidlertid ovenfor en betydelig investering med
omskrivning av teknisk plattform på systemet. Hele markedet er mettet, med høy tilfredshet, lojalitet og
stor bytteterskel. Potensialet til videre vekst har vi derfor vurdert som begrenset. Vi har derfor funnet et
tilfredsstillende alternativ i Total Årsoppgjør og valgte da å gjennomføre salget for å styrke fokuset vårt på
andre produktområder, sier Leif Arild Grytbakk, administrerende direktør i Sticos AS.
Sterk satsning
Sticos har i 2012 gjennomgått alle produktområder for å styrke posisjonen sin som landets fremste
kompetansesenter innen regnskap, lønn og personal.
- Vi har ansatt ti nye medarbeidere i 2012, hvor særlig fagavdelingen er styrket, og har med det beredt
grunnen for en svært offensiv satsning i årene som kommer, sier Grytbakk.
Sticos AS er fra 1.oktober 73 medarbeidere som jobber med produktene Sticos Oppslag, Sticos Personal,
Sticos Regnskapsmetodikk, Sticos Hurtiginfo, Sticos Rapport og Sticos Kurs, samt det nye produktet
Sticos Oppslag Kommune.
TEMA: Sticos informerer | 27
Oppgradering av Sticos Oppslag
Sticos Oppslag for Web kommer snart med en betydelig oppgradering.
Denne har i tillegg til helt nytt design også en rekke funksjonelle forbedringer.
Hva er nytt?
Her er noen av forbedringene:
• Tydelig skille mellom søk i «Alt
innhold» og «emner» gjennom
egne faner.
Søk under «emner» er tilsvarende det du var vant til i Sticos
Oppslag fra før februar i år.
• Nye faner gjør at du enkelt kan
få opp innholdsoversikter, eller
foreta søk direkte i skjema, satser, kontoplan, lover, litteratur
og andre rettskilder.
• Filtreringen av søket er forenklet, og flyttet ut til venstre.
• Du får en mer oversiktlig
treffliste med færre forslag per
side.
• Nytt og mer brukervennlig
design.
• Forbedret søkehjelp
Basert på tilbakemeldinger fra
våre kunder, har vi nå gjort endringer som vi er trygge på at vil
tilfredsstille både de som liker
dagens versjon, og de som likte
«gamle oppslag» best. For eksempel er det tradisjonelle «stikkordsøket» gjort mer synlig, sammen
med flere andre populære funksjoner.
Sticos har utviklet en helt ny
designplattform som nå innføres for Sticos Oppslag. Denne gir
betydelig forbedret brukeropplevelse, og er samtidig en viktig
tilpasning til ny teknologi, blant
annet for bruk på mobile enheter.
Vi er derfor stolte av å kunne
lansere denne oppgraderingen av
Sticos Oppslag nå i november.
Bli mer effektiv med Sticos
Oppslag - få tipsene her
Lær deg å bruke mulighetene i
Sticos Oppslag. Ta en rask tur
gjennom de viktigste endringene,
slik at du raskt kan utnytte alle
mulighetene i programmet. Se
film med introduksjon.
Gå inn på
www.sticos.no/oppslagfilm.
28| TEMA: SAMARBEIDSPARTNERE
Faglig trygghet
Siden stiftelsen i desember 1919 har Norges kemner- og kommuneøkonomers
forbund (NKK) hatt et tema i fokus: Faget.
- Formålet med stillingen til veldig
mange av våre medlemmer er jo å
skape inntekter til velferdssamfunnet. Forbundet arbeider derfor med å gi medlemmene faglig
trygghet og styrke i jobbene sine,
forteller Pedersen.
Generalsekretær i NKK
Asbjørn Pedersen
- Det er å høyne kompetansen
til våre medlemmer innen skatt,
avgift og regnskap som er vårt
hovedanliggende, sier generalsekretær Asbjørn O. Pedersen i NKK.
Forbundet er ikke tilsluttet noen
lønns- og arbeidstakerorganisasjon og arbeider heller ikke med
spørsmål direkte knyttet til medlemmenes lønns- eller arbeidsvilkår. Men lønnssaken var nok en
av hovedgrunnene til at herredskassererne over det ganske land
valgte å organisere seg i et felles
landsdekkende forbund for 93 år
siden. Mange herredskasserere
hadde heller ikke pensjonsordninger, noe man var opptatt av
allerede på forbundets stiftende
landsmøte.
Allerede i 1921 vedtok forbundets
landsmøte et forslag om å innføre
et praktisk og ensartet system for
kommunal regnskapsførsel over
hele landet opp, og siden den tid
har forbundet konsentrert seg om
det faglige fremfor lønn og tariff.
Til dette formålet har NKK i samarbeid med Høgskolen i Hedmark
utviklet flere kurs som gir studiepoeng og en erfaringsbasert masterutdanning i offentlig ledelse og
styring.
NKKs formål
Forbundet skal arbeide for å heve
kvaliteten innenfor den (fylkes)
kommunale økonomiforvaltningen
ved blant annet å:
• Være en attraktiv og ledende
aktør for utvikling og utveksling av kunnskap.
• Bidra til å utvikle den faglige
standarden.
• Høyne og opprettholde den
ansattes faglige kompetanse
ved bl.a. å tilby autorisasjonsordninger.
• Styrke de kollegiale forhold.
• Skape arenaer for erfaringsutveksling.
• Stå for redelighet og trygghet.
• Drive kompetanseheving i form
av nettverk, kurs, konferanser
og verktøy.
• Ivareta de faglige interessene
for forbundets medlemmer.
• Drive objektiv rådgivning
som ikke går på bekostning av
veiledning overfor medlemmer,
samt kurs-/konferanseaktiviteten.
Disse kan bli medlem i NKK
Forbundet er en organisasjon for
kommunalt og fylkeskommunalt
personell med faglig lederansvar
innenfor økonomiforvaltningen
og skatteområdet. Rett til å være
medlem har:
• Den faglig ansvarlige for
(fylkes) kommunens regnskaper.
• Den som er kommunens skatteoppkrever i henhold til skattebetalingsloven.
• Den/de i (fylkes)kommunen
utenom administrasjonssjefen
som har lederansvar/fagansvar
knyttet til andre deler innenfor
NKKs fagområder.
• Ledere i kommunale virksomheter innenfor NKKs fagområder.
NKKs fagområder er definert som:
skatteinnkreving,
innkreving
kommunale avgifter og gebyrer,
økonomi, budsjett, arbeidsgiverkontroll, finansforvaltning, regnskap, lønn, innkjøp mv.
TEKST:
Stein Mortensholm
Journalist i Sticos
Tema: elektronisk faktura | 29
Hvordan komme i gang med
Elektronisk faktura?
Det er raske gevinster å hente om man iverksetter en digital verdikjede fra
bestilling til betaling. Her er det du trenger å vite for å komme i gang.
TEKST:
Kjell Øyvind Arntzen
Rådgiver Sticos fagavdeling
Bakgrunn
Offentlig sektor fikk gjennom
Stortingsmelding 36 «Det gode
innkjøp» (2008-2009), satt elektronisk fakturering på agendaen.
Papirbaserte og manuelle arbeidsprosesser skulle gjøres om til digitale og automatiserte prosesser. Offentlig sektor skulle ta ut
nytteeffekter ved kjøp og salg av
varer og tjenester. Man skulle arbeide smartere, annerledes, mer
effektivt og med bedre kvalitet.
Staten krever at alle inngående
fakturaer skal mottas elektronisk
fra 1.7.2012. For kommuner og
fylkeskommuner kan tilsvarende
krav komme pr. 1.1.2014.
Unødig utskrift til papir av faktura
som allerede var elektronisk hos
leverandørene, skulle digitaliseres
via mottak av elektronisk faktura
(e-faktura). Bestillinger skulle
endres fra bruk av papir/telefon
til elektroniske handelsløsninger
(e-handel). Mottak av e-faktura
og ordrematching vil diskuteres
nærmere. Utfordringer og muligheter vurderes i en helelektronisk
verdikjede, fra bestilling til betaling.
Stortingsmelding 36, «Det gode
innkjøp», hvor FAD3 har det
departementale ansvar. Forvaltningsoppfølging utføres av Difi4.
Agfa-rapporten5 ga samfunnsøkonomiske føringer innenfor
statlige etater, og da i særdeleshet for Direktoratet for Økonomistyring (DFØ).
Samfunnsøkonomisk analyse6 for
kommuner og fylkeskommuner
konkluderte med et vesentlig potensiale for innsparing innenfor
fakturamottak, fordeling og ordrematch.
›››
Elektronisk handel (e-handel).
«Elektronisk handel eller netthandel er avtaler om kjøp av varer eller tjenester som blir
inngått gjennom Internett, for eksempel via datamaskin eller mobiltelefon på en nettbutikk, nettauksjon eller over e-post.»
Elektronisk faktura (e-faktura).
«Elektronisk faktura er en faktura som overføres elektronisk fra selger til kjøper, og
ikke på papir. Elektroniske fakturaer er en bestemt type EDI-melding (Electronic Data
Interchange). EDI omfatter andre strukturerte dokumenter som overføres elektronisk
som ordrebekreftelser, prisfiler, o.l. Elektroniske fakturaer deles ofte inn i to kategorier:
1
2
bedrift-til-bedrift (B2B ) og bedrift-til-forbruker (B2C ).»
Elektronisk handelsformat (EHF).
Formatstandard for elektronisk faktura, kreditnota og purring.
Aksesspunkt (AP).
Et elektronisk postkontor som henter avsender- og mottakerinformasjon i eget
adresseregister (ELMA) og sender e-faktura til riktig mottaker.
Meldingsformidling (MF).
Utveksling og validering av at formater for e-faktura oppfyller formatkrav.
1. B2B = Business to Business
2. B2C = Business to Consumer
30| Tema: elektronisk faktura
I figur 1 under, illustreres hele
verdikjeden.
Gevinstpotensialet
blir ikke vesentlig påvirket av
dataformat så lenge dette er en
elektronisk faktura. Det offentlige Norge ble vurdert til å være
fragmentert og umodent, slik at
det ble anbefalt å komme i gang
med elektronisk faktura uavhengig av dataformat, dette for tidlig
å kunne realisere gevinster. Utbredelsen hos utstedere var og er i
all hovedsak på dataformatet e2b.
Det nye EHF-formatet er fortsatt
under utvikling.
Lover, forskrifter og
rundskriv
I alle sammenhenger er en elektronisk faktura å betrakte som en
faktura med de samme formkravene som stilles i bokføringsforskriften kap. 5. Bokføringsloven
er sentral når det gjelder:
Samlefaktura
noe som pt. ikke er utviklet i det
nye EHF-formatet. For oppbevaring av elektroniske fakturaer
gjelder Bokføringsloven § 4 nr.
8. For mange mottakende fakturasystem vil ikke formatkravene
ivareta flere vedlegg, oftest kun
ett vedlegg.
Sporbarhet7
Her vil det være avgjørende at det
er utsteder som ”eier” originalfaktura. Mottaker må kunne
”spore” regnskapsbilag tilbake
til utsteder for å kunne avsjekke
originalfaktura.
Søk i katalog
og fritekst
Godkjent
bestilling
Meldings
utveksling
Se for øvrig ”Lov om offentlige anskaffelser” og eksempler på samhandlingsavtaler på www.anskaffelser.no (Difi).
Hvordan komme i gang?
Status elektronisk faktura
• Sørg for å få ledelsen på laget,
og involver disse som styringsgruppe.
Både privat og offentlig sektor er
fragmentert med hensyn til plattform og IKT-arkitektur. Modenhet
for å kunne starte opp med elektronisk fakturering varierer. Noen
investeringer er nødvendige, da
mange kommuner fortsatt ”puncher” og ”skanner” inngående
fakturer, tilsvarende printer utgående på papir. Teknisk sett er løsninger tilgjengelig for alle aktører8 – enten via tjenestetilbydere
eller ved å investere i oppgradert
og riktig teknologiplattform. Det
vil uansett være nødvendig å vurdere følgende:
• Er forankring i egen organisasjon mulig?
• Finnes tilgjengelig kompetanse
og riktige holdninger?
• Oppfyller eksisterende IKTplattform nødvendige krav og
tilganger som kreves for elektronisk fakturering?
9
• Er nødvendig samvirke mht.
sikkerhet og pålitelighet ivaretatt?
• Hvem kan være aktuelle sam10
handlingspartnere ?
• Bør vekting ved anskaffelse
utelukkende være pris, eller er
kvalitet like viktig?
Varemottak og
kontroll
Figur 1 – Verdikjeden (kilde: Metier 2011)
Faktura
mottak
Faktura
godkjenning
For å lykkes med implementering
av elektronisk fakturering er enkelte aktiviteter sterkt å anbefale:
• Kartlegg og analyser behov og
angi realistiske forventninger,
både effektmål og resultatmål.
• Inviter de som utfører de manuelle arbeidsprosessene på laget
for å arbeide med endringsledelse.
• Gjennomfør implementering
som et prosjekt, og utarbeid et
styringsdokument for å involvere og rapportere til styringsgruppen (ledelsen).
• Sørg for tilgjengelig og riktig
kompetanse på tvers i egen
organisasjon, eventuelt med
innleid nødvendig kompetanse
innen området. Teknisk kompetanse i samspill med innkjøpskompetanse og regnskapsforståelse er nødvendig, i tillegg
til positive holdninger til å
utvikle og optimalisere arbeidsprosesser.
Verdikjedens firkantmodell, se
figur 2, ivaretar innkjøpsordrens
transaksjonsdata – sender disse
til utsteder som validerer format – sender videre til AP eventuelt MF før videresending til
fakturamottak og inn på fakturaflyt. De stiplede linjene illustrer
at systemene nødvendigvis ikke
Regnskapsføring
Betaling
Rapportering
TEMA: elektronisk faktura | 31
Forskjellen mellom firkantmodellen fremfor trekantmodellen er at
leverandører får tilgang til kundespesifikke data og at validering av
innhold blir muliggjort.
Ved ikke å ta hensyn til validering
av innhold via meldingsformidling, vil figur 3 kunne illustrere
løsning basert på bruk av trekantmodellen, da med kun AP mellom
utsteder og mottaker. Som leverandør må du i utgangspunktet
Bestilling - Leverandør - Meldingsformidler - Betaling
Ehandel
Innkjøpsordre
Leverandør
Fakturaflyt
er integrert. Leverandører vil involveres i verdikjeden og kundens
organisasjonsdata og formatkrav
omforenes ved forsendelse, og fullstendighet ivaretas. Et godt eksempel på stor kost/nytte er mottak av
papirfakturaer med flere ulike
vedlegg, som i dag er mulig å
motta på e-faktura. Kun ett vedlegg inngår, hvor originalfaktura
med logo samt etterfølgende bilag
inngår. Tidsstudier viste en tidsbesparelse med en faktor > 50,
i tillegg til at antall feil er redusert vs papir. Utsteder har også et
bedre arkiv.
Meldingsformidler
ERP-system
Figur 2 – Verdikjedens firkantmodell for elektronisk handel og fakturering
inngå avtale med et aksesspunkt.
Du kan velge ulike alternativer for
å sende fakturaer i EHF:
• produsere fakturaer i EHF i
eget fakturasystem
• benytte formidlingstjenester
som er knyttet til aksesspunkt
(via Meldingsformidler)
1
• bruke en nettbasert fakturaportal, som kan levere EHF og
videresende dokumentet til
mottaker via et aksesspunkt.
• Fakturaportal må ivareta
bokføringslovens krav om
fullstendighet, f.eks. faktura
nummerserie og utligning med
henvisning til originalfaktura.
›››
2
3
4
Figur 3 – Bruk av kun AP mellom utsteder og mottaker
32|
TEMA: elektronisk faktura
Modenhet internt og eksternt, organisatorisk
samhandling og teknisk samvirke
I hele verdikjeden, fra bestilling – via leverandør til betaling, er
det ulike bestillings- og fakturasystemer. Andre faktorer som
utfordrer samvirke og integrasjoner er ulik IKT-arkitektur, ulik
sikkerhets-policy og forskjellige ERP11-systemer. Her følger en liste
over sentrale problemstillinger man må ta stilling til:
• Hvor moden er organisatorisk samhandling internt og eksternt?
• Hvor moden er samvirke mellom systemer internt og eksternt?
• Hva er godt nok, ok med e2b 3.3, e2b 3.4 eller EHF?
• Finnes det tekniske utfordringer hos systemleverandør av ERPsystem i forbindelse med mottakssystem/fakturaflyt etc.?
• Er det behov for tekniske oppgraderinger?
• Kan systemleverandør vise til referanser med volum av e-faktura?
• Hvordan håndteres vedlegg og originalfaktura? Jf. Bokføringsforskriften.
• Hva med bruk av konteringsinformasjon?
• Hvordan formidles transaksjonene mellom utstedere og mottaker?
• Hvordan integreres e-handel og e-faktura?
• Hva med ajourhold og utveksling av konsistente stamdata; hos
bestiller, fakturautsteder og fakturamottaker? Kartlegg og vurder omkring egen organisasjon og teknisk plattform.
• Tilbydere bør kunne si om aksesspunkt har mulighet for å validere på innhold eller ikke.
• Tilbys hjelp til aktivisering av leverandører – en krevende og
kontinuerlig prosess hvor fokus er nødvendig?
• Hva med avvikskontroll og support?
• Hvordan arkiveres elektroniske fakturaer for å ivareta sporbarhet, feilretting og logging?
• Hvilke muligheter finnes for avstemming og kontroll av fullstendighet?
• Hvordan håndteres sensitiv informasjon?
• Hvordan kunne måle effektene av å sette i gang med:
- Elektronisk fakturamottak
- Ordrematching
Leverandører kan være både utstedere og mottakere av e-faktura.
Leverandøropplysninger registreres i det sentrale adresseregisteret (ELMA). Her legges inn valgt
AP og valgt format (e2b og/eller
EHF). Les mer om elektronisk faktura hos Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI).
Trekantmodellen ivaretar ikke
kundespesifikke data fra bestilling og foretar ikke validering på
fakturainnhold. Aktører må derfor ha omforente formatkrav.
Utfordringer
Utover god forankring og gode
holdninger på tvers i egen organisasjon, er det fortsatt flere utfordringer som må ivaretas for å
lykkes. Om IKT-arkitektur og ERPsystemene er fragmentert og ikke
samvirker i integrasjonsløsninger,
vil dette gi tekniske utfordringer.
Modenhet i arkitektur, med åpne
løsninger og uten leverandørbindinger, vil kunne bidra positivt.
Det er imidlertid nødvendig med
kontinuitet i både kompetanse og
tilgjengelige ressurser, spesielt i
oppstartsfasen.
Fortsatt er de tekniske løsningene
avhengig av at IKT-løsningen er
moden for å kunne utnytte nye
tekniske formater og at formatkravene er korrekte. Dette krever
at samarbeidspartnere som ERPleverandører, banknettverk og
private aktører utnytter og samspiller om de tekniske løsninger
som pt. er mulig. For leverandørene er dette en utfordring, da
datainnhold (ordre, vare, bestiller, beløp, etc.) håndteres ulikt i de
forskjellige ERP-systemene og er
forskjellig for de ulike brukerne,
både utstedere og mottakere.
Fakturautstedere har også ulike
tekniske plattformer. Alle beta-
TEMA: elektronisk faktura | 33
lingsdokumenter må defineres,
dette utover dagens definisjon av
elektronisk faktura, kreditnota og
purring. Dette gjelder refusjoner
og tilskudd samt bransjespesifikke
dataformat m.fl.. I den ideelle verden er EHF-formatet målet, men
middelet for å komme i gang er
ansvarliggjøring av både utsteder
og mottaker. Ulike regnskapssystemer bør kunne utveksle salgsog kjøpsdokumenter elektronisk.
Muligheter
Fortrinnsvis bør kjøps- og salgsdokumenter være i EHF-formatet
hvor dette er mulig. Formatet e2b
vil gjelde for mange utstedere og
mottakere i lang tid fremover.
Hvor validering av e-faktura er
nødvendig, må man velge en
meldingsformidler som utfører
denne valideringen. Når utsteder
og mottaker er forberedt for forsendelse i EHF-formatet, vil meldingsformidling kunne utelates
hvis formatkrav er omforent. En
kontinuerlig forbedring vil skje
ved at «veien blir til mens man går
fremover».
For å kunne oppnå en rask volumvekst er det viktig å stille de riktige kravene både til innkjøpere/
bestillere og at faktura-data medfølger ordre allerede i bestillingsøyeblikket. Det er nødvendig å
utveksle bestillingsdata gjennom
hele verdikjeden. Dette krever at
innkjøpere må inneha regnskapskompetanse om bilag og fakturakrav, og at leverandører ivaretar
nødvendige ordredata fra bestiller.
Leverandører må tilpasse sine
kunderegistre og organisere og
ajourholde kundenes stamdata.
En utfordring blir her en mulighet, hvor det i formatdefinisjonene angis retningslinjer om hvor
fordelingskode og innholdstype
er definert og skal benyttes. An-
tall siffer og innhold kan variere.
Med nye teknologiske muligheter
for bruk av direkteoppslag (såkalt
webservices) i mottaker/utsteders
utdrag av stamdata, må dette prioriteres for å unngå at samme data
blir lagret i ulike systemer (redundans), noe som kan føre til at det
ikke alltid er samme innhold.
I fremtiden bør registre kunne
deles av flere, og da spesielt reskontrodata både hos leverandør
og kunde. Eksempler på et stort
potensiale her, er utdrag (såkalte
view) fra både foretaksregistret
(B2B) og fødselsregistret (B2C).
Utvilsomt vil internkontrollen
styrkes ved innføring av elektronisk fakturering. Viktig er det da
å stimulere til at bestillinger skjer
elektronisk – da «en god bestilling» vil gi bedre kvalitet på faktura! Elektronisk fakturering vil
etter hvert kunne bli så omforent
at alle utstedere og mottakere
sender og mottar samme format
og layout – dette som en ny norsk
standard faktura!
Konklusjon
Både private og offentlige aktører vil høste raske gevinster om
de kommer i gang med en digital
verdikjede – fra bestilling til betaling. Samhandling må ivaretas
både internt og eksternt, i tillegg
til at den tekniske infrastrukturen
må samvirke i hele verdikjeden.
Tekniske løsninger er tilgjengelig,
og må vurderes mht. modenhet og
muligheter i egen organisasjon.
Det er lettere å lykkes om en etablerer et prosjekt, forankrer dette
og utøver god endringsledelse.
Utfordringene er oftest like relatert til dårlig samhandling i egen
organisasjon, da med manglende
endringsvilje og sterke leverandørbindinger, som tekniske utfordringer.
At tekniske løsninger er fragmentert kan gi fallgruver. Kravene til
fullstendighet i bokføringsloven
må ivaretas. En forbedret internkontroll vil muliggjøres. Det må
være fokus på hele verdikjeden
og validering av fakturainnhold
må utføres. Avslutningsvis vil føringer fra departementene gjennom
ny digitaliseringsstrategi (20132016) på området kunne medføre endrede lovkrav – også innen
offentlig sektor. Vi venter spent
på fortsettelsen, og lykke til i det
videre arbeid for å oppnå intensjonene i å svare opp Stortingsmelding 36 «Det gode innkjøp».
3. FAD - Fornyings og administrasjonsdepartementet
4. Difi - Direktoratet for IKT
5. Agfa-rapporten, AGFA - vurderinger og anbefalinger
om elektronisk faktura i staten, (2008)
6. Samfunnsøkonomisk analyse, vurderinger og anbefalinger i kommunal sektor, Metier (2011)
7. Jf. Bokføringsloven § 6 og § 4 nr. 7
8. Store, mellomstore og små leverandører
9. Samvirke = Teknisk begrep, teknisk kopling/integrasjon mellom systemer
10. Samhandling = Organisatorisk og da kommunikasjon mellom mennesker
11. ERP = Enterprise resource planning - er betegnelsen på programvare som støtter opp om et flertall av en
bedrifts virksomhetsområder.
Kjell Øyvind Arntzen er utdannet Cand. Mag (NTNU) og
Siviløkonom fra University of Portsmouth (UK) og har lang
erfaring fra det offentlige. Deltar i FAD referansegruppe for
elektronisk faktura, samarbeidsforum for elektronisk handel i
offentlig sektor (EHOS) og Direktoratet for IKT (Difi), for Kommunenes interesseorganisasjon (KS) sitt digitaliseringsstrategiarbeid. I dag ansatt i Sticos AS som produktansvarlig for Sticos
Oppslag Kommune.
34| Tema: selskapsrett
Rett til
styredeltakelse
I virksomheter av en viss størrelse har de ansatte rett til å ha egne
representanter i virksomhetens styre. Retten til representasjon fremgår av
særlovene for de forskjellige foretakstypene.
TEKST:
Marit Ingvaldsen Risvaag
Rådgiver Sticos fagavdeling
Godt samarbeid mellom ansatte
og ledelse gir bedre grunnlag
for en effektiv og velfungerende
virksomhet. Medbestemmelse for
de ansatte kan bidra til et større
eierskap til bedriften og bedre
forankring av avgjørelser i virksomheten.
Ansattes medvirkning
Ansattes rett til medvirkning og
medbestemmelse på arbeidsplassen er regulert flere steder i lovverket. Reglene sikrer arbeidstaker mulighet til å påvirke de
beslutningene som arbeidsgiver
treffer i kraft av sin styringsrett.
Arbeidstakers rett til medvirkning
eller medbestemmelse kan utøves
i forskjellige roller, dette kan være
som verneombud, tillitsvalgt eller
som styrerepresentant.
De ansattes rett til representasjon
i virksomhetens styre reguleres av
særlovene for de forskjellige foretakstypene, som aksjeloven, allmennaksjeloven, selskapsloven og
stiftelsesloven, for å nevne noen.
Retten til representasjon reguleres i
aksjelovens og allmennaksjelovens
§ 6-4 og representasjonsforskriften.
Reguleringene har i stor grad tjent
som mal for andre lover og forskrifter på området. Her omtales derfor
aksjelovenes regler for ansattes rett
til styrerepresentasjon.
Når har ansatte rett til å være
representert i styret
I aksjeselskaper er styret et obligatorisk organ. Normalt vil styret ha
minimum tre medlemmer. I selskap med aksjekapital mindre enn
tre millioner kroner er det åpnet for
at styret kan ha færre medlemmer
enn dette, jf. aksjeloven § 6-1.
De ansattes rett til styrerepresentasjon inntrer når virksomheten overstiger et bestemt antall ansatte. For
å få rett til representasjon må et flertall av de ansatte sette frem et krav
om dette, jf. aksjeloven § 6-4.
• I et selskap med mer enn 30
ansatte som ikke har bedriftsforsamling, kan de ansatte
kreve at et styremedlem og en
observatør velges av og blant
de ansatte. Det skal også velges
varamedlemmer for disse.
• I et selskap med mer enn 50
ansatte som ikke har bedriftsforsamling, kan de ansatte
kreve at inntil en tredjedel og
minst to av styrets medlemmer skal velges av og blant de
ansatte. Det skal også velges
varamedlemmer for disse.
• I et selskap med mer enn 200
ansatte hvor det er avtalt at det
ikke skal være bedriftsforsamling, skal de ansatte velge et
styremedlem med varamedlem
eller to observatører med varamedlemmer, i tillegg til den
representasjon som følger av
forrige punkt.
Det er antallet ansatte i virksomheten som avgjør retten til representasjon. Også valgbarhet og
stemmerett ved valget er knyttet
til ansettelsesforhold i virksomheten. Av representasjonsforskriften
Tema:selskapsrett | 35
§ 1 fremgår at en ansatt er en som
arbeider i selskapet i hovedstilling
eller som deltidsansatt. Hovedstilling defineres som et arbeidsforhold
(ikke ferievikariat eller heimearbeid) hvor det arbeides gjennomsnittlig minst 50 % av full stilling.
Som deltidsansatt anses alle som
gjennomsnittlig arbeider mindre
enn 50 % av full stilling. Når det etter forskriften kreves et bestemt antall ansatte telles hver deltidsansatt
som en halv.
Valg av ansatterepresentanter
Valg av ansatterepresentanter og
observatører skal gjøres av og
blant de ansatte i selskapet. Valget skal være skriftlig og hemmelig. Alle som på valgdagen
er ansatt i selskapet har stemmerett. Ansatte i hovedstilling
har hel stemme mens deltidsansatte har en halv stemme. Unntatt fra stemmeretten er daglig
leder som er styremedlem på
aksjonærenes vegne. Ansatte med
en eierandel på mer enn 10 % av
aksjekapitalen i selskapet har heller
ikke stemmerett.
Valget skal gjennomføres av et valgstyre som består av minst tre personer med stemmerett. De ansatte og
selskapets ledelse skal være representert med minst en deltaker hver
i valgstyret. Valgstyret skal fastsette dato for valget og kunngjøre
denne med en frist på to måneder.
Sammen med kunngjøringen av
valget skal valgstyret sørge for at
det foreligger en liste over de ansatte. Senest fire uker før valget skal
styret oppfordre de som har forslagsrett til å sende forslag på styrerepresentanter, observatører og
varamedlemmer. Forslagene skal
være levert valgstyret senest tre
uker før valget. Valgstyret skal så
undersøke om de foreslåtte representanter er villige til å stille til valg.
Oversikt over kandidater som stiller
til valg skal kunngjøres senest syv
dager før valget. Retningslinjer for
gjennomføring av valget utarbeides
av valgstyret, herunder retningslinjer om forhåndsstemming. Det skal
også utarbeides stemmesedler til
valget.
Valget skal i utgangspunktet foregå
som flertallsvalg. Ved flertallsvalg har alle ansatte stemmerett
og forslagsrett. Lokal fagforening
har også forslagsrett. Forslag til
representanter skal være skriftlig
og hvem som er forslagsstiller skal
fremgå. Dersom det blant de ansatte i selskapet er mer enn en tredjedel kvinner bør det være fore-
Medbestemmelse for de
ansatte kan bidra til et større
eierskap til bedriften og bedre
forankring av avgjørelser.
slått minst en kvinnelig kandidat.
Ved valget stemmes det på inntil
det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som
skal velges. Stemmesedler som er
endret eller inneholder navn som
ikke er foreslått skal forkastes ved
opptelling av resultatet. De som ved
valget har fått flest stemmer er valgt
som styremedlemmer, deretter velges observatører etter stemmeantall og til sist vararepresentanter.
Ved stemmelikhet avgjøres valgresultatet ved loddtrekning mellom
de likestilte kandidatene.
Valgresultatet føres i en valgprotokoll undertegnet av valgstyret.
Resultatet meddeles omgående
virksomhetens ledelse ved oversendelse av valgprotokollen. De
ansatte orienteres om resultatet ved
oppslag eller oversendelse av gjenpart av valgprotokollen til de lokale
fagforeninger.
Representantene er valgt for en
periode på to år. Om nødvendig
avholdes suppleringsvalg i løpet av
perioden.
Nærmere regler om gjennomføring
av valg samt regler for forholdstallsvalg og valg i valgkretser fremgår
av representasjonsforskriften.
Retten til ansatterepresentasjon i konsern
Ansatte kan i tillegg til rett til representasjon i eget selskap, ha rett
til representasjon i konsern etter
aksjeloven § 6-5. Et konsern består
av morselskap og et eller flere datterselskap, jf. aksjeloven § 1-3.
Et selskap regnes som morselskap når det på grunnlag av
avtale eller som eier av aksje
eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over
et annet selskap, som da blir å
anse som datterselskap. I konsern innebærer dette at avgjørelser av vesentlig betydning
for datterselskapet kan fattes i morselskapet. Av denne grunn tilsier
bedriftsdemokratiske hensyn at ansatte i datterselskapet bør være representert i styret til morselskapet.
Retten til ansatterepresentasjon i
konsern reguleres av aksjelovens §
6-5. Rett til representasjon etableres ved søknad til Bedriftsdemokratinemnda. Søknad kan fremmes
fra fagforening som omfatter to
tredjedeler av de ansatte eller fra
et flertall av de ansatte i konsernet.
Innvilges søknaden, skal de ansatte
i konsernet ses på som om de var
ansatte i selskap, og representasjon
gis etter bestemmelsen i aksjeloven
§ 6-4, som angitt ovenfor. Felles
representasjon kan også etableres
når et selskap tilhører en gruppe
av foretak som er knyttet sammen
gjennom eierinteresser eller felles
ledelse.
36| TEMA: forenkling
Nå kommer EDAG
Forenkling blir et nøkkelord for 2013. Vi har snakket med Altinn-sjefen om
den elektroniske dialogen som skal spare næringslivet for store beløp.
TEKST:
personalområdet og i hovedsak
leveres elektronisk.
- EDAG (elektronisk dialog med
arbeidsgiver) er et svært viktig
prosjekt for Altinn og Skatteetaten, men du kan også snu det på
hodet og si at det er svært viktig
for den enkelte arbeidstaker, sier
Lauritzen.
Stein Mortensholm
Journalist i Sticos
- Forbered dere gjennom å lese
alle nyheter fra de berørte etatene,
og ta de i mot med glede! Dette
er rådet avdelingsdirektør Kjersti
Lauritzen ved Avdeling for nasjonal e-forvaltning og infrastruktur
ved Brønnøysund-registrene gir
til leserne av Sticos Magasinet
som forberedelse til forenklingsåret 2013.
Den nye fellesordningen for rapportering om tilsettings- og inntektsforhold til Skatteetaten, NAV
og Statistisk Sentralbyrå er anslått å kunne spare arbeidsgiverne
for 500 millioner kroner i året.
- Vi er klare
Ordningen innebærer at flere av
oppgavene og skjemaene som i
dag blir levert, som for eksempel
lønns- og trekkoppgaven, faller
bort. Nå skal opplysningene produseres av fagsystem på lønns- og
Elektronisk skattekort blir nemlig også en realitet nå. I 2013 blir
det gjennomført som en prøveordning, mens ordningen innføres
for alle fra 2014. Hvor mange som
kommer til å ta ordningen i bruk
allerede i 2013 har man ikke oversikt over nå, men den tekniske
løsningen er skalert for hele den
norske befolkningen fra oppstarten.
- Vi er klare, forsikrer Lauritzen.
banken, sier Lauritzen.
For å unngå nye tekniske kollapser
får Altinn i størrelsesorden 100
millioner kroner i økte bevilgninger over statsbudsjettet for 2013.
- Vi øker bevilgningene kraftig for
å sikre et mer brukervennlig og
robust system. Driftssikkerheten
skal være så god at systemkollapser
unngås i fremtiden, sa handelsog næringsminister Trond Giske
(Ap) til VG 3. oktober.
Allerede i høst gjøres det store
oppgraderinger av plattformen
for å gjøre den mer robust, ifølge
en pressemelding fra Brønnøysundregistrene 8. oktober, etter at
statsbudsjettet ble offentliggjort.
En modul som har vært kilde til
Aldri mer Kenneth (36)
2012 ble et prøvende år for omdømmet til Altinn. Da ligningen
ble lagt ut i mars kollapset løsningen, og en Oslo-mann ble plutselig
rikskjendis da hans opplysninger
ble blottlagt for mange av Altinns
brukere.
- Dette kan vi garantere at ikke
skjer igjen, for komponenten
som feilen oppsto i er fjernet fra
Altinn. Det er nå helt umulig at
denne type feil oppstår. Vårt mål
er at Altinn skal være sikrere enn
Altinn-sjef Kjersti Lauritzen
TEMA: forenkling | 37
mange problemer i Altinn de siste
par årene skiftes ut, og den tekniske
infrastrukturen oppgraderes.
Det er også planlagt å avvikle
den gamle Altinn-plattformen, og
flytte de siste gamle tjenestene
over på den nye plattformen i løpet
av 2013. Dette reduserer kompleksiteten i Altinn-løsningen og bidrar
til økt robusthet. Tjenester på den
nye plattformen er i tillegg mer
brukervennlige og tilgjengelige,
i følge pressemeldingen.
Også forenkling fra NAV
Også arbeidet med oppfølging
av sykmeldte forenkles nå. NAV
innfører et nytt system for
elektronisk oppfølging av sykmeldte, som gir mulighet for innsending gjennom bedriftenes
lønns- og personalsystemer, med
elektronisk 9-ukersrapport og
oppfølgingsplaner.
Fakta om Altinn
• Altinn ble startet av Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og
Brønnøysundregistrene.
• 72,5 millioner skjema er levert via Altinn siden 2004.
• 2,5 millioner privatpersoner har levert skjema via Altinn.
• 470 000 bedrifter bruker Altinn.
• 9 av 10 næringsdrivende leverer skjema via Altinn.
• Over 70 kommersielle datasystem (regnskapsprogram,
årsoppgjørsprogram, lønns- og personalsystem, etc.) har
integrasjon mot Altinn.
• Altinn viser vei til ca. 2 000 offentlige skjema og tjenester.
• 39 offentlige etater, kommuner og fylkeskommuner deltar for
tiden i Altinn-samarbeidet.
Kilde: Brønnøysundregistrene
Denne ordningen er allerede
tilgjengelig for innsending via to
lønns- og personalsystemer, og
det antas at øvrige programmer
kommer til å få til en integrasjon
mot NAV via Altinn i tiden som
kommer.
Hva innebærer elektronisk skattekort for deg som arbeidsgiver?
• Du kan enkelt bestille skattekort elektronisk for dine ansatte.
• Du får beskjed hvis noen av dine ansatte endrer skattekort og har da ansvar for at
skattekortopplysningene blir oppdaterte før neste lønnskjøring.
• Du har alltid tilgang til siste gyldig skattekort gjennom hele året.
• Du må ha tilgang til de ansattes fødselsnummer/D-nummer for å hente elektronisk skattekort
for dine ansatte.
• Du har bare lov til å hente elektronisk skattekort for personer du skal utbetale trekkpliktige ytelser til.
• Dine ansatte vil få beskjed om at du har hentet elektronisk skattekort for dem
• Dersom du som arbeidsgiver er usikker på hvorvidt du er hoved- eller biarbeidsgiver, må dette
avklares med den ansatte. Dette gjelder kun for ansatte med tabellkort.
Les mer om elektronisk skattekort på www.sticos.no!
38| STICOS PRODUKTER
Trenger du en assistent innen reg
Her er en komplett oversikt over hv
Sticos Oppslag
Sticos Oppslag er din trygghet i arbeidet. Du får svar på de utfordringer du
står ovenfor i arbeidsdagen, enten du trenger en detaljert forklaring innen
et ukjent tema eller bare behøver å få bekreftet fakta. Med Sticos Oppslag
finner du korrekt informasjon raskt og enkelt.
Scan koden og få
en kort innføring
i Sticos Oppslag
Vil du vite mer? Kontakt
Bjørn Einar Træthaug
Salgsleder
telefon 73 56 00 39
Sticos Personal
Sticos Personal er din personalhåndbok på nett. Med produktet får du
alltid tilgang til oppdatert informasjon om både lovpålagte og interne
bestemmelser i arbeidsforholdet. Et nyttig verktøy både for arbeidsgiver og
arbeidstaker. Sticos Personal er også et fullstendig verktøy både til
oppfylling av lovfestede HMS-krav og til bedriftens egne kontrollrutiner.
Sticos Hurtiginfo
Sticos Hurtiginfo holder deg oppdatert om uttalelser, lovforslag, høringer,
lovendringer og andre nyheter innen fagområdene regnskap, lønn, skatt,
avgift, trygderett og personal.
Du får informasjon direkte i din innboks.
Scan koden og få
en kort innføring
i Sticos Personal
Vil du vite mer? Kontakt
Tormod Skrogstad
Salgssjef
telefon 73 56 10 65
Nyhetsabonnementet for
deg som vil være i forkant
Vil du vite mer? Kontakt
Bjørn Einar Træthaug
Salgsleder
telefon 73 56 00 39
sTICOS PRODUKTER | 39
nskap, lønn eller personal?
vilke produkter Sticos kan tilby deg:
Sticos Regnskapsmetodikk
Sticos Regnskapsmetodikk gir deg full kontroll over oppdragsavtalen og
oppdragsstyringen.
I Sticos Regnskapsmetodikk systematiseres og dokumenteres arbeidet du gjør
for dine kunder, samtidig som du sikrer at oppdraget blir utført i henhold til
oppdragsavtalen.
Sticos Rapport
Med Sticos Rapport kan du enkelt lage oversiktlige rapporter og
analyser med grafiske fremstillinger.
Sticos Rapport gjør det lett for deg å presentere økonomiske forhold, også
ovenfor «ikke-økonomer». Du får rapporter og grafer som oppfyller kravene
om rapportering til bedriftens styre og ledelse.
Sticos Oppslag Kommune
Sticos Oppslag Kommune gjør regnskapsarbeidet i offentlig sektor enklere.
Sticos Oppslag Kommune er et støtteverktøy som sikrer god kvalitet
samtidig som det øker fagkompetansen hos de som jobber med regnskap på
ulike nivåer i kommuner og fylkeskommuner.
Scan koden og få
en kort innføring
i Sticos RM
Vil du vite mer? Kontakt
Ronny Endresen
Selger Sticos Regnskapsmetodikk
telefon 73 56 00 23
Scan koden og få
en kort innføring
i Sticos Rapport
Vil du vite mer? Kontakt
Tom-Øystein Wahl
Selger Sticos Rapport
telefon 73 56 10 56
Scan koden og få en
kort innføring i Sticos
Oppslag Kommune
Vil du vite mer? Kontakt
John Asbjørn Brørs
Selger Sticos Oppslag Kommune
telefon 73 56 00 28
40| sticos svarer
Sticos svarer
Fagavdelingen i Sticos håndterer daglig spørsmål fra kunder innen de
fagområdene vi dekker. Her er et utdrag av noen av dem.
skatt
Jeg har ikke svart på et brev som
ligningsmyndighetene sendte
meg i sommer. Har jeg tapt klageretten på årets ligning?
Nei. Fra og med ligningen for inntektsåret 2011 oppheves regelen i
ligningsloven om at en skattyter
som ikke oppfyller plikten til å gi
visse oppgaver eller opplysninger
til ligningsmyndighetene kan miste retten til å klage på ligningen.
PERSONAL
Vi har en ansatt som skal avvikle
fedrekvote i 10 uker sammenhengende. Arbeidstaker ønsker også å
avvikle hele ferien sin i etterkant
av permisjonen for å få lengst mulig
sammenhengende fri. For arbeidsgiver er det uheldig med et så langt
sammenhengende fravær i denne
perioden. Har arbeidsgiver noen
styring på tidspunkt for avvikling
av fedrekvote eller ferie?
Ifølge arbeidsmiljøloven har arbeidstaker rett til permisjon for
tidsrom de har krav på foreldrepenger fra NAV. Dersom arbeidstaker har fedrekvote med foreldrepenger fra NAV har han rett til
å avvikle permisjon i denne perioden, arbeidsgiver kan ikke fastsette tidspunkt for permisjonen.
Ved ferie er det arbeidsgiver som
innenfor gitte rammer har sty-
ringsrett når det gjelder tidspunkt
for ferieavvikling. Arbeidsgiver
skal drøfte tidspunkt for ferieavvikling med arbeidstaker. Oppnås
ikke enighet er det arbeidsgiver
som avgjør.
Arbeidstaker har rett til å avvikle
tre uker sammenhengende ferie i
hovedferieperioden mellom 1.juni
og 30.september og all ferie skal
som hovedregel avvikles innen utløpet av ferieåret.
HMS
Vi er et regnskapsførerkontor med
4 ansatte. Vi har kun kontorarbeid
og derfor ingen særskilte risikofaktorer å ta hensyn til. Har vi plikt til å
ha verneombud?
Som hovedregel skal alle virksomheter ha verneombud. I virksomheter med mindre enn 10 ansatte
kan det inngås skriftlig avtale om
annen ordning herunder at virksomheten ikke skal ha verneombud. Verneombudets funksjon må
da ivaretas tilfredsstillende på annet vis.
SKATT
Bedriften planlegger en velferdstur
med hotellopphold i utlandet for
ansatte med ledsager. Det er ønske
om 3 overnattinger. Kan turen gjennomføres uten at dette blir skattepliktig for de ansatte?
Velferdsturer med opphold på hotell, kan anses som skattefritt velferdstiltak. Forutsetningen er at
oppholdet på hotellet har en varighet på inntil 2 overnattinger. Det
betyr at dersom velferdsturen har
3 overnattinger vil hele turen bli
skattepliktig for den ansatte.
Består reisen av to atskilte deler,
et velferdstiltak og en tjenestereise (f.eks. fagseminar), vurderes
hver del av turen isolert. Dersom
kravene til skattefritak for henholdsvis velferdstiltaket og tjenestereiser er oppfylt, er i utgangspunktet hele turen skattefri for
den ansatte.
Skattefritaket for kortere opphold
på hotell gjelder også for ledsager.
Dersom reisen medfører mer enn
to overnattinger, vil ledsagers deltagelse i sin helhet bli skattepliktig for den ansatte.
Tema: kompetanseheving | 41
Kompetanseheving
- en av bedriftens viktigste investeringer
Evnen til å beholde og videreutvikle medarbeidere med riktig kompetanse er
avgjørende for hvor godt bedriften er rustet for endringer og videreutvikling.
Meld deg på et Sticos Kurs før jul!
TRONDHEIM
OSLO
Arbeidsrett - arbeidsforholdet fra A til Å
5. november
Praktisk utenlandsbeskatning
6. november
Videregående Excel (versj. 2010)
7.-8. november
Grunnleggende regnskapsføring
6.-7. november
Lønn og naturalytelser
13. november
Selskapsrett - aksjeloven
7. november
Reiseoppgjør
14. november
Bokføringsloven og god bokføringsskikk
9. november
Merverdiavgift - utland
15. november
Regnskapsføring 2
12.-13. november
Praktisk utenlandsbeskatning
20. november
Praktisk årsavslutning - AS
19.-20. november
Praktisk juss
21. november
God regnskapsskikk for små foretak
20. november
Lønnsinnberetning
22. november
God regnskapsskikk for små foretak
27. november
Regnskapsanalyse - nøkkeltallsanalyser
21.-22. november
Praktisk årsavslutning - AS
28.-29. november
Praktisk årsavslutning - AS
21.-22. november
HMS for ledere
4. desember
Regnskapsføring 3
26.-27. november
Videregående Excel (versj. 2010)
27.-28. november
HMS for ledere
28. november
Avstemming og kontroll av regnskapet
28.-29. november
Avansert Excel (versj. 2010)
29. november
Praktisk juss
29. november
Regnskapsanalyse - verdivurderinger
3.-4. desember
God regnskapsføringsskikk
5. desember
Lønnsinnberetning
6. desember
Bokføringsloven og god bokføringsskikk
11. desember
Merverdiavgift - grunnkurs
12.-13. desember
Merverdiavgift - utland
14. desember
Praktisk årsavslutning - AS
16.-17. januar 2013
STAVANGER
Regnskapsføring 2
5.-6. november
Fakturering og inkassorutiner
8. november
Praktisk juss
13. november
Regnskapsanalyse - verdivurderinger
14.-15. november
Merverdiavgift - grunnkurs
20.-21. november
Avstemming og kontroll av regnskapet
22.-23. november
Bokføringsloven og god bokføringsskikk
28. november
Lønnsinnberetning
29. november
God regnskapsskikk for små foretak
4. desember
HMS for ledere
11. desember
BERGEN
Merverdiavgift - grunnkurs
7.-8. november
Praktisk årsavslutning - AS
13.-14. november
God regnskapsføringsskikk
21. november
Videregående Excel (versj. 2010)
21.-22. november
Lønnsinnberetning
28. november
Merverdiavgift - utland
29. november
Autorisert regnskapsfører?
Trenger du oppdateringstimer før 01.01.2013? De fleste
av våre kurs oppfyller kravene til etterutdanning.
Påmelding
Gå inn på www.sticos.no eller ring oss på
telefon 73 56 00 05
42| quiz
??
?
Vet du det?
Kjør en uhøytidelig quiz blant dine kollega
i spisepausen eller kaffepausen.
GRUBLISER
Test deg selv
1)
En ny kontorbygning med 100 kontorer
hadde nettopp blitt oppført. Lars var leid inn
for å male nummerene fra 1 til 100 på kontordørene.
Hvor mange ganger måtte Lars male
nummeret 9?
2)
Liv, Tor og Jan er ivrige samlere av fyrstikkesker. Hver av dem har en fin samling i
mange forskjellige farger og fasonger, både
norske og utenlandske. Liv og Tor har til
sammen 66 fyrstikkesker. Tor og Jan har
til sammen 76 esker, og Jan og Liv har til
sammen 70 esker.
Hvor mange fyrstikkesker har hver enkelt?
3)
Johns alder er 1/3 av farens alder og 2/5 av
morens alder. Aldersforskjellen mellom
foreldrene er 10 år.
1. Hvor finner du reglene om skattefri omdanning?
2. Hva er minstekravet til aksjekapital ved stiftelse av
et aksjeselskap?
3. Hvor mye har Regjeringen i statsbudsjettet gått inn
for å utvide fedrekvoten?
4. Har arbeidsgiver fradragsrett for mva ved innkjøp av
forbruksmateriell til kantiner?
5. Hva heter det nye Sticos produktet som lanseres
denne høsten?
6. Når innføres elektronisk skattekort for alle?
7. Når har de ansatte rett til å ha to
ansatterepresentanter i virksomhetens styre?
8. Vil en velferdstur med 3 overnattinger i utlandet
medføre skatteplikt for den ansatte?
Alle svarene finner du i Sticos Magasinet.
Hvor gamle er faren, moren og John?
Svar:
1. Regelverket om skattefri omdanning fremgår av Skattelovens § 1120 og Finansdepartementets skatteforskrift §§ 11-20-1 til 11-20-10
2. minnimum kr 30 000
3. med 2 uker (fra 12 til 14 uker)
4. Nei, ikke fradrag for utgifter
til drift, herunder anskaffelser av
forbruksmateriell.
5. Sticos Oppslag Kommune
6. Prøveordning i 2013, innføres for
alle fra 2014
7. Når virksomheten har over 50 ansatte og ikke har bedriftsforsamling
8. Ja, inntil 2 overnattinger er
skattefritt velferdstiltak for den
ansatte, mens 3 overnattinger
medfører skatteplikt for hele turen
for den ansatte.
1) tjue ganger 2) Liv har 30, Tor har 36 og Jan har 40
esker 3) Faren er 60, moren er 50 og John 20
Svar:
2013
JANUAR
uke
M
1
2
7
FEBRUAR
Ti
O
To
F
L
S
uke
1
2
3
4
5
6
5
8
9
10 11 12 13
6
M
4
Ti
5
O
6
To
7
MARS
F
L
S
uke
1
2
3
9
8
9
10
10
M
4
Ti
5
O
6
To
7
F
L
S
1
2
3
8
9
10
3
14 15 16 17 18 19 20
7
11 12 13 14 15 16 17
11 11 12 13 14 15 16 17
4
21 22 23 24 25 26 27
8
18 19 20 21 22 23 24
12 18 19 20 21 22 23 24
5
28 29 30 31
9
25 26 27 28
13 25 26 27 28 29 30 31
APRIL
MAI
uke
M
Ti
O
To
F
L
S
uke
14
1
2
3
4
5
6
7
18
15
8
9
10 11 12 13 14
16 15 16 17 18 19 20 21
19
M
6
Ti
7
JUNI
O
To
F
L
S
uke
1
2
3
4
5
22
8
9
10 11 12
20 13 14 15 16 17 18 19
M
23
3
Ti
4
O
5
To
6
F
7
L
S
1
2
8
9
24 10 11 12 13 14 15 16
17 22 23 24 25 26 27 28
21 20 21 22 23 24 25 26
25 17 18 19 20 21 22 23
18 29 30
22 27 28 29 30 31
26 24 25 26 27 28 29 30
JULI
uke
M
Ti
AUGUST
O
To
F
L
S
4
5
6
uke
27
1
2
3
7
31
28
8
9
10 11 12 13 14
32
M
Ti
O
To
1
5
6
7
8
SEPTEMBER
F
L
S
M
Ti
O
To
F
L
S
2
3
4
35
9
10 11
36
2
3
4
5
6
7
8
9
10 11 12 13 14 15
uke
1
29 15 16 17 18 19 20 21
33 12 13 14 15 16 17 18
37
30 22 23 24 25 26 27 28
34 19 20 21 22 23 24 25
38 16 17 18 19 20 21 22
31 29 30 31
35 26 27 28 29 30 31
39 23 24 25 26 27 28 29
40 30
OKTOBER
uke
M
40
41
7
NOVEMBER
Ti
O
To
F
L
S
uke
1
2
3
4
5
6
44
8
9
10 11 12 13
45
M
4
Ti
5
O
6
To
7
DESEMBER
F
L
S
uke
1
2
3
48
8
9
Ti
O
To
F
L
S
1
10
49
2
3
42 14 15 16 17 18 19 20
46 11 12 13 14 15 16 17
50
9
10 11 12 13 14 15
43 21 22 23 24 25 26 27
47 18 19 20 21 22 23 24
51 16 17 18 19 20 21 22
44 28 29 30 31
48 25 26 27 28 29 30
52 23 24 25 26 27 28 29
1
Innsending av
terminopgave
og betaling av
forskuddstrekk/
arbeidsgiveravgift.
Lønns- og
trekkoppgave
til kommunekassereren.
Manuelt 20. januar,
elektronisk eller
maskinelt 31. januar.
For fiske og fangst
20. februar.
Betaling av
forskuddsskatt,
upersonlige
skattytere.
Betaling av
forskudsskatt,
personlige
skattytere.
Frist for betaling
av tilleggsforskudd
for å unngå renter.
Innsending av
momsoppgave.
Betaling av moms.
Momsoppgave for
primærnæring 10. april.
Årsterminoppgave
for moms 12. mars.
Innsending av kompensasjonsoppgave (for
3. termin 20. august).
Frist for
fastsetting av
årsregnskap og
årsberetning.
Frist for
innsending av
årsregnskap og
årsberetning til
Regnskapsregisteret
i Brønnøysund.
På papir 31. juli,
elektronisk
31. august.
K O M P E TA N S E S E N T E R E T F O R R E G N S K A P, Lø N N O G P E R S O N A L
"
M
4
5
6
7
8
30 31
Innsending av
selvangivelse
for selskap.
På papir 31. mars,
elektronisk 31. mai.
Innsending av
forhåndsutfylt
selvangivelse for
lønnsmottakere og
pensjonister.
Innsending av
forhåndsutfylt
selvangivelse for
næringsdrivende.
På papir 30. april,
elektronisk 31. mai.
Frist for levering av
aksjonærregisteroppgave.
På papir 31. januar,
elektronisk 1. februar.
gjør jobben lettere
B
Returadresse:
Sticos AS
Postboks 2934 Sluppen
7438 Trondheim
Hold deg oppdatert!
På www.sticos.no kan du melde deg på vårt nyhetsbrev,
lese fagartikler, melde deg på kurs og finne aktuelle nyheter.
Gi tilbakemelding
Har du innspill til magasinet vårt?
Stoff du vil ha mer av, en artikkel du kunne tenkt deg å få utdypet?
Send oss gjerne tilbakemeldinger på [email protected]
gjør jobben lettere
Kompetansesenteret for regnskap, lønn og personal