Transcript PENSJON - Sticos

Sticos
Et fagblad for regnskap, lønn og personal
Hovedtema:
PENSJON
KONSERNREGNSK AP - REGISTERING I MERVERDIAVGIFTSREGISTERT - ELEKtRONISK FAKTURA
Nr. 1- 2013
Magasinet
2|
LEDER
Erfaring som betyr noe
Sticos feirer 30-årsjubileum i 2013. I alle disse årene har vi gjennom
nøyaktig arbeid fra dedikerte medarbeidere bygd stein på stein og
lagt fundamentet for det som i dag er en solid og fremtidsrettet leverandør av kompetanse og verktøy til norsk næringsliv.
Leif Arild Grytbak
Adm. direktør i Sticos
Sticos tilbyr et bredt spekter av ulike kompetanseprodukter og har
totalt 74 ansatte som gjerne vil bidra til at våre kunder lykkes.
Også 2012 ble et godt år for Sticos, hvor vi styrket bemanningen og
kompetansen vesentlig. Det er investert mye i fornying av den tekniske plattformen for våre produkter. I tillegg har vi satset både på
videreutvikling av eksisterende produkter og lansering av nye.
Vi er spesielt stolte av at vi på slutten av 2012 kunne lansere en spesialtilpasset versjon av Sticos Oppslag for kommuner og fylkeskommuner. Dette har vært et stort prosjekt for Sticos, både når det gjelder
nytt faginnhold og ny teknisk funksjonalitet. Prosjektet ble innvilget
støtte fra Innovasjon Norge og fra Forskningsrådet gjennom SkatteFUNN-ordningen.
Utover i 2013 har vi mange spennende nyheter å by på. Sticos satser
nå hardere enn noen gang på videreutvikling av Sticos Oppslag og
en utvidelse av kurstilbudet. Også for de som arbeider innen regnskap, revisjon og rådgivning, vil vi lansere nye verktøy i 2013. Samtidig øker vi satsingen vesentlig innenfor området personal og HR.
Bransjen er i stadig utvikling og består av mange aktører som igjen
skaper økt konkurranse. Konkurranse virker skjerpende, og vil over
tid bidra til at kundene får stadig bedre produkter til konkurranse-dyktige betingelser. Sticos har gjennom 30 års erfaring og stor
kompetanse det aller beste utgangspunkt for å tilby de beste
løsningene til markedet.
Sticos vil arbeide hardt også i årene som kommer for å bevare og videreutvikle sin posisjon som Norges ledende og foretrukne leverandør av kompetanse og verktøy for alle som arbeider med regnskap,
lønn og personal. Du kan være trygg på at vi vil være der for deg også
i fremtiden.
Vi ønsker alle våre kunder lykke til med 2013.
Utgitt av:
Sticos AS
Idé og utforming: Sticos AS
Copyright Sticos AS.
Postboks 2934 Sluppen,
Opplag: 18 000
Eventuell videreformidling og annen
7438 TRONDHEIM
Redaksjon og design: Sticos AS
bruk må avtales med Sticos AS.
Telefon: 07356
Foto: Scanstockphoto, Scanpix,
www.sticos.no
Ronny Danielsen, Rasmus Kongsøre,
og Sticos AS
Innhold | 3
Innhold
5
Endringer i HMS-forskrifter
Hva innebærer pensjonsreformen for deg?
50
Opphør/avvikling av enkeltpersonforetak
20
Aktuelt 4
Hva innebærer
pensjonsreformen for deg 5
Pensjonsalder og arbeid
9
Tjenestepensjonene og
foreslåtte endringer 10
Alderspensjon
15
Valg av ny pensjonsordning 16
Ny uføretrygd 17
Avtalefestet pensjon (AFP) 18
Bort med byråkratiet
19
Opphør/avvikling av
enkeltpersonforetak
20
Endringer i bokføringsloven 24
Veifritaket er opphevet 26
Satser
27
Konsernregnskapet
30
Bokføringsstandard om
elektonisk faktura 35
Registering i
Merverdiavgiftsregisteret
38 Enklere oppfølging
av sykemeldte 46
Sticos produkter
48
Endring i HMS-forskrifter 50
Sticos svarer 51
4|
aktuelt
Aktuelt:
Nye tiltak mot ulovlig
innleie
Vikarbyrådirektivet med tilhørende tiltakspakke trådte i kraft
fra 1. januar 2013. Arbeidstakere
som er innleid fra vikarbyrå skal
nå være likestilt med de ansatte i
bedriften.
Fristen på 12 måneder vil være
absolutt, det er ikke lenger adgang
til skjønnsmessig vurdering ut
over fristen. Grensen på 12 måneder skal videre gjelde for dekning
for rente og inndrivelseskostnader.
Regjeringen har fremlagt forslag
om nye tiltak mot ulovlig innleie. Arbeidstilsynet skal gis økt
myndighet til å føre tilsyn med
vikarbruken. Arbeidstilsynet skal
kunne kreve dokumentasjon fra
arbeidsgiver på at det er inngått
avtale med tillitsvalgte om bruk
av innleie. De skal videre kunne gi
pålegg og eventuelt tvangsmulkt
ved brudd på innleiebestemmelsene.
Flere arbeidstakere som tidligere
stilte sikkerhet for kostnader ved
bobehandling, unntas nå fra kravet om sikkerhet ved begjæring
av konkurs. Arbeidstaker fritas
fra kravet om sikkerhetsstillelse
uavhengig av om hans krav er fortrinnsberettiget etter dekningslovens bestemmelser eller ikke.
Fritaket for sikkerhetsstillelse
gjelder nå også arbeidstakere som
har vært daglig leder eller styremedlem i den konkursrammede
virksomheten.
Forslaget innebærer også at fagforeningene gis en kollektiv søksmålsrett. I dag er det bare arbeidstakeren selv som kan gå til
søksmål.
Grensen på dekning fra lønnsgarantiordningen på to ganger
folketrygdens grunnbeløp og til
sammen seks måneders lønn beholdes uforandret.
Endringer i lønnsgarantiordningen fra
1. januar
Lønnsgarantiordningen skal dekke lønn og feriepenger til arbeidstakere i forbindelse med konkurs
hos arbeidsgiver. Dekningsperioden for forfall av lønnskrav utvides. Arbeidstaker vil få dekning
av staten for lønnskrav forfalt
inntil 12 måneder før fristdagen,
mot tidligere 4 måneder. Formålet
med å utvide perioden for lønnskrav er å motvirke sosial dumping. Undersøkelser har vist at det
ofte er utenlandske arbeidstakere
som rammes av dekningsperioden
på 4 måneder. Endringene gjelder
for konkursbo som har fristdag etter 1. januar 2013.
Ulovlig å leie tjenester
fra renholdsbedrift
som ikke er godkjent
Godkjenningsordningen for renholdsbedrifter trådte i kraft 1.
september 2013. Fra 1. desember
er det straffbart å kjøpe eller leie
inn tjenester fra renholdsbedrifter
som ikke er godkjent av Arbeidstilsynet. Alle renholdsvirksomheter må godkjennes av Arbeidstilsynet, jf. forskrift om offentlig
godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av renholdstjenester. Virksomheter i renholdsbransjen som ikke er godkjent i
henhold til forskriften vil ikke
drive lovlig.
Fra 1. desember 2012 må alle bedrifter og offentlige etater som
kjøper inn renholdstjenester,
sjekke om firmaet som leies inn
for vaskeoppdrag er oppført i renholdsregisteret. Registeret finnes
på arbeidstilsynet.no, enten som
godkjent eller med søknad under
behandling. Finnes ikke virksomheten i registeret, driver de ulovlig, og innkjøpere begår en straffbar handling ved å kjøpe tjenester
av dem.
Arbeidstilsynet startet allerede
i desember med sine tilsyn med
renholdsvirksomhetene og de som
leier inn tjenester fra disse. Dette
vil være et oppfølgingsområde for
Arbeidstilsynet i tiden fremover.
TEMA: PENSJON | 5
Hva innebærer
pensjonsreformen for deg?
Nye regler for opptjening av- og større valgfrihet ved uttak av pensjon krever at
du har kunnskap nok til å ta velbegrunnede avgjørelser. Vi skal her se på noen
forhold som er av betydning for opptjening av pensjon og gi noen eksempler på
hvilke konsekvenser valg av uttakstidspunkt får.
TEKST:
Marit I. Risvaag/Terje Brovold
til dette. Store endringer i befolkningsutviklingen, samt et behov
for å utbedre svakheter i tidligere
pensjonsordning.
Endringer i
befolkningsutviklingen
Folketrygden ble innført i 1967,
den gang var det fire yrkesaktive for hver pensjonist. I 2007
var det 2,6 yrkesaktive bak hver
pensjonist og fortsetter utviklingen som forventet vil tallet være
redusert til 1,8 i 2050. I tillegg
til dette kommer en sterk økning
av pensjonens størrelse som følge
av lønnsutviklingen i samfunnet.
Kombinasjonen av økende antall
pensjonister og større pensjoner
vil gi en enorm økning i folketrygdens utgifter.
Rådgivere Sticos fagavdeling
Hvorfor pensjonsreform?
Arbeidet med pensjonsreformen
startet i 2001. Utviklingen av et
nytt pensjonssystem har altså
vært en tidkrevende prosess. Endringer i reglene om alderspensjon
fra folketrygden har medført behov for endringer i de øvrige pensjonene også. Både uførepensjon,
avtalefestet pensjon (AFP) og
tjenestepensjonsordningene må
tilpasses. Fortsatt er ikke reformen helt i mål. Det foreligger nå
utkast til endringer i ytelsesbaserte tjenestepensjoner.
Hva er så årsaken til at en har
gjennomført en så omfattende reform? I hovedsak er det to årsaker
›››
Aldrende befolkning
Befolkningen 67+, som andel av befolkningen over 18 år
Kilde: NAV
6|
TEMA: PENSJON
Uheldige sider ved gammelt
pensjonssystem
Gammel pensjonsordning hadde i
mange tilfeller utslag som ble opplevd som urimelige. Personer med
flere år i arbeidslivet kunne ende
opp med samme pensjon som de
som ikke hadde vært yrkesaktive. Det var også liten sammenheng mellom inntekt gjennom
yrkeskarrieren og pensjonsnivå.
Opptjeningsreglene ga til dels tilfeldige utslag i opptjent pensjon.
Mulighetene til å gå av med tidligpensjon var også ulikt fordelt.
Mange som var omfattet av AFP
eller hadde særaldersgrenser hadde dette valget, mens en stor gruppe ikke kunne gå av med pensjon
før fylte 67 år til tross for betydelig
opptjening i folketrygden.
Større valgfrihet
Nye pensjonsregler innebærer at
du får større valgfrihet. Både alderspensjon, tjenestepensjon og
AFP, med unntak av AFP i offentlig sektor, kan tas ut uavhengig av
fremtidig arbeidsinntekt. Du kan
velge å ta ut pensjon og fortsette
i arbeid eller avvente pensjonsuttak til du slutter å arbeide. Det er
ikke lenger den samme knytningen mellom uttak av pensjon og
nedtrapping eller avslutning av
yrkesaktivitet som tidligere. Hva
betyr så dette for den enkelte som
skal foreta valg i forhold til yrkesaktivitet, opptjening og uttak av
pensjon? Her er det mange forhold
som spiller inn. Hvilken opptjening av pensjon har du i folketrygden? Hvilke private pensjonsordninger er du tilknyttet? Hva blir
de skattemessige konsekvenser av
dine valg ved uttak av pensjon?
Hva må du ta hensyn til ved
opptjening av pensjon?
Din alderspensjon blir bestemt
av all inntekt gjennom arbeidslivet. Dette innebærer at alle valg
du tar fra du starter i arbeidslivet
får betydning for din fremtidige
pensjon. Pensjonsbeholdningen
opptjenes med 18,1 % av inntekt
opp til 7,1 G. Om du velger å jobbe
Pensjonsutbetaling ved uttakstid
271 066 250 000
215 252 186 328 200 000
150 000
151 926 100 000
50 000
‐
62 år
65 år
67 år
Alder for uttak av pensjon
Kilde: Ot.prp. nr. 37
Ved valg av arbeidsgiver er det
viktig å sjekke ut hvilken tjenestepensjon arbeidsgiver har. Ved nyansettelse går mange inn i en innskuddspensjonsordning. Hvilken
pensjonsopptjening dette gir er
avhengig av om innskuddet følger
minstesatsen for innskuddspensjon eller om arbeidsgiver har lagt
seg på høyeste innskudd som er 5
% av lønn mellom 1 og 6 G og 8 %
av lønn mellom 6 og 12 G.
Ikke alle kan velge tidlig
pensjon
Pensjonsutbetaling ved uttakstid
300 000
deltid vil dette redusere pensjonsopptjeningen fordi inntekten blir
lavere denne perioden. Tilsvarende gjelder om du tar et friår og i
mange tilfeller vil dette også gjelde ved arbeid i utlandet. Etter innføring av alleårsregelen vil år med
manglende eller lav pensjonsopptjening få større innvirkning på
opptjent pensjon en tidligere. Ved
militærtjeneste får du opptjening
av pensjon tilsvarende inntekt på
2,5 G. Er du hjemmeværende med
omsorg for barn under 6 år gis det
pensjonsopptjening tilsvarende
4,5 G. Det å være student gir ikke
rett til pensjonsopptjening, men
arbeider du ved siden av studiene
vil den inntekten du har gi opptjening av pensjon.
70 år
Ikke alle kan velge å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. For å
kunne ta ut tidlig pensjon må alderspensjonen tilsvare minst garantipensjon med full trygdetid
ved 67 år. Ny avtalefestet pensjon
i privat sektor kan medregnes ved
vurdering av om alderspensjonen
tilsvarer garantipensjonen. Garantipensjon erstatter det som etter tidligere regler var minstepensjon fra folketrygden.
TEMA: PENSJON | 7
Valg av uttakstidspunkt
Ved tidlig uttak av pensjon vil den
årlige utbetalingen bli lavere enn
ved uttak på et senere tidspunkt.
Din opptjente pensjonsbeholdning fordeles på forventet uttaksperiode for pensjonen. Ved tidlig
uttak fordeles pensjonsbeholdningen over en lengere tidsperiode.
Starter du uttak av pensjon tidlig
kan du velge å fortsette i arbeid
og få utbetalt lønn og pensjon
sammen. Ved opphør av arbeid
vil du kun ha pensjonsutbetalingen. Du må derfor selv forvalte
pensjonen ved tidlig uttak for å
sikre at du har et tilfredsstillende
livsgrunnlag også etter avsluttet
yrkesaktivitet.
Pensjonsreformen har gitt valgfrihet i forhold til når den enkelte
ønsker å starte uttak av pensjon.
Tidligere var valget knyttet til
hvor lenge en ønsket å arbeide.
Uttak av pensjon er nå løsrevet fra
arbeidsinnsatsen. Spørsmålet blir
da hva som lønner seg med hensyn til uttakstidspunkt. Her er det
mange faktorer som spiller inn.
Både opptjening av pensjon fra
folketrygden, AFP og OTP samt de
skattemessige virkningene ved uttak av pensjonen.
Skatteregler for
alderspensjonister
De nye reglene om AFP- og alderspensjon som ble innført fra 2011,
legger til rette for at du kan jobbe
samtidig som du mottar alderspensjon fra folketrygden uten at
pensjonen reduseres. Samtidig
ble det innført nye skatteregler for
AFP- og alderspensjonister. Målet var å tilpasse skattereglene til
pensjonsreformen.
Redusert skatt på pensjon
Pensjonsmottakere betaler mindre skatt av pensjonsinntekt enn
av lønnsinntekt. Dette skjer først
og fremst ved at det gis et eget
skattefradrag for mottakere av alderspensjon fra folketrygden eller
AFP, samt at trygdeavgiften er 4,7
% på pensjonsinntekt, mens den
er 7,8 % på lønnsinntekt.
Nærmere om skattefradrag
for pensjonister
Reglene om særfradrag for alder
ble opphevet med virkning fra
og med inntektsåret 2011 og erstattet med et eget skattefradrag.
Skattefradraget er et fradrag i
inntektsskatt og trygdeavgift for
pensjonister med samlet pensjons-inntekt opp til et visst beløp,
se eksempel neste side. Skattefradraget kan ikke overstige summen av inntektsskatter og trygdeavgift. Stortinget fastsetter hvert
år størrelsen på skattefradraget
og innenfor hvilke beløpsgrenser
fradraget gis. Alle som mottar alderspensjon fra folketrygden eller
AFP, har i utgangspunktet krav på
skattefradrag. For mottakere av
AFP i privat sektor gjelder dette
kun de som har fått innvilget AFP
før 2011.
Inntektsåret 2013
For pensjon inntil 170 750 kroner
gis maksimalt skattefradrag med
inntil 30 300 kroner. Fradraget
reduseres med 15,3 % av pensjon
mellom 170 750 og 259 800 kroner, og med 6 % av pensjon over
259 800 kroner. Nedtrappingen av
skattefradraget gjøres mot samlet
pensjonsinntekt. Fradraget er helt
utfaset ved en pensjon på 537 717
kroner. Tas det ut mindre enn full
pensjon eller pensjon bare i deler
av året, blir skattefradraget og
inntektsgrensene redusert.
Vi vil illustrere dette med noen
eksempler på neste side.
›››
8|
TEMA: PENSJON
Eksempel 1:
Lønnsinntekt: kr 550 000, Pensjon: 0
Personinntekt
Lønnsinntekt
Eksempel 3:Lønnsinntekt: kr 550 000, alderspensjon kr 200 000, tjenestepensjon kr 100 000
Grunnlag
Skatt
550 000
Trygdeavgift
42 900
(7,8% x 550 000)
Toppskatt
3 636
81 300
= Grunnlag for skatt for alminnelig inntekt
550 000
Alderspensjon
200 000
Tjenestepensjon
100 000
Trygdeavgift
Skatt
57 000
31 287
(9% x (828 300-509 600) + 12% x (850 000
- 828 300))
(550 000 x 40% > 81 300)
- Personfradrag
Lønnsinntekt
Toppskatt
Alminnelig inntekt
= Alminnelig inntekt
Grunnlag
(7,8% x 550 000 + 4,7% x 300 000)
(9% x (550 000-509 600))
- Minstefradrag
Personinntekt
Alminnelig inntekt
468 700
- Minstefradrag
47 150
(300 000 x26 % + 550 000 x 40%)>81 300
421 550
Skatt på alminnelig inntekt
118 034
(422 1550 x 28%)
Samlet skatt
164 570
Grunnlag
Lønnsinntekt
550 000
Alderspensjon
200 000
Trygdeavgift
= Alminnelig inntekt
- Personfradrag
= Grunnlag for skatt for alminnelig inntekt
768 700
47 150
721 550
Skatt på alminnelig inntekt
202 034
(721 550 x 28%)
Eksempel 2: Lønnsinntekt: kr 550 000,
Alderspensjon: kr 200 000
Personinntekt
81 300
- Skattefradrag
Skatt
(30 300 - (15,3% x (259 800-170 750) + 6% x
(300 000-259 800))
Samlet skatt
52 300
14 264
276 057
Sammenlignet med alternativ 2 blir merskatten
kr 53 912 ved å ta ut tjenestepensjon på kr 100 000.
(7,8% x 550 000 + 4,7% x 200 000)
21 636
Toppskatt
Alminnelig inntekt
- Minstefradrag
81 300
(200 000 x 26 % + 550 000 x 40%)>81 300
= Alminnelig inntekt
- Personfradrag
= Grunnlag for skatt for alminnelig inntekt
Skatt på alminnelig inntekt
668 700
47 150
621 550
174 034
(621 550 x 28%)
- Skattefradrag
25 825
(30 300 -(15,3% x (200 000–170 750))
Samlet skatt
Konsekvenser av reformen så langt
Mange benytter seg av tidlig uttak av pensjon. I 2012
måtte staten ut med 1,7 milliarder mer i pensjonsutgifter enn det som var planlagt.
(9% x (750 000 – 509 600))
222 145
Vi ser at merskatten blir kr. 57 575 ved å ta ut alderspensjon på kr 200 000 i tillegg til ordinær lønn.
Til tross for at svært mange benytter seg av muligheten
til å ta ut tidligpensjon viser tallene at to tredjedeler av
de som tar ut pensjon under 67 år fortsetter i arbeid.
Sysselsettingen er også økende blant de over 60 år. Pensjonsreformens målsetning om å stimulere til å stå i arbeid ser derfor ut til å lykkes.
NAV fører oversikt over uttak av pensjon og deltakelse i
arbeidslivet. På bakgrunn av utviklingen så langt antar
de at enda flere vil velge å ta ut alderspensjon tidlig, men
at disse i stor grad vil fortsette i arbeid. På lang sikt kan
levealdersjusteringen føre til at flere velger utsatt uttak.
NAV regner også med at deltakelse i arbeidslivet for de
over 60 år vil fortsette å øke.
TEMA: PENSJON | 9
alderspensjonister i juni 2012
Mer enn fire av ti har tatt ut tidlig alderspensjon
- nesten ingen utsetter uttaket
Alderspensjonister i juni 2012
Prosentandel i registrert arbeid
60
51
50
80
70
43
65
40
Prosent
60
50
30
Kvinner
25
Menn
40
Totalt
20
30
16
20
10
7
10
0,5
0
0
62‐66 år
67‐69 år
70‐74 år
Andel som har tatt ut alderspensjon ved
62‐66 år blant de med mulighet
0,7
0,6
Andel av befolkningen som har utsatt
uttaket til 68 år eller senere
Kilde: NAV
Kilde: NAV
Aldersgrense – pensjonsalder og arbeid
Nye pensjonsregler med fleksibelt
uttak av pensjon uavhengig av arbeidstakers inntekt og arbeidsinnsats har satt ny fart i diskusjonen
rundt aldersgrenser i arbeidslivet.
I arbeidsmiljøloven er aldersgrensen fastsatt til 70 år. Loven åpner
også for en lavere aldersgrense
enn 70 år, når denne er saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig
inngripende. Det har de senere
år vært flere rettsavgjørelser om
virksomhetsfastsatt aldersgrense.
Rettspraksis har godtatt lavere
aldersgrense enn 70 år i flere av
de sakene som har vært oppe til
behandling. Av rettspraksis kan
en slutte at følgende tre vilkår må
være oppfylt:
• Aldersgrensen må være kjent
blant de ansatte i virksomheten
• Aldersgrensen må være håndhevet konsekvent
• Virksomheten må ha en tilfredsstillende pensjonsordning
En prinsipielt viktig avgjørelse
var Gjensidige dommen fra 2011.
Spørsmålet var om Gjensidiges
aldersgrense på 67 år var i strid
med forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven. Høyesterett svarte enstemmig nei på
dette. Bedriften kunne fastsette
en egen aldersgrense på 67 år
uten at dette var forankret i individuell eller kollektiv arbeidsavtale.
I tillegg til overnevnte vilkår la
man til grunn en sosialpolitisk
begrunnelse med vekt på arbeidsdeling mellom generasjonene, at
dette var ønsket av mange ansatte
og gav forutberegnelighet for arbeidsgiver.
Mange virksomheter har en
aldersgrense på 67 år og ønsker å
videreføre denne aldersgrensen.
10| TEMA:
PENSJON
Oversikt over tjenestepensjonene
og foreslåtte endringer
Endringene i reglene for alderspensjon fra folketrygden ga behov for endringer
også i regelverket for tjenestepensjonene. Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon vil de fleste virksomheter ha plikt til å ha en tjenestepensjonsordning.
Pensjonsordningen kan i dag etableres i form av en innskuddspensjonsordning
eller som en ytelsesbasert foretakspensjonsordning . Nå foreligger forslag til ny
lov om tjenestepensjon.
1
2
3
TEKST:
Marit Ingvaldsen Risvaag
Rådgiver Sticos fagavdeling
Innskuddspensjon
Innskuddspensjonsordningen
innebærer at det skal fastsettes
en innskuddsplan for ordningen som angir arbeidsgivers årlige innskudd for arbeidstakerne.
Innskuddet angis normalt som
en prosent av den ansattes lønn i
innskuddsåret4. Ved innskuddspensjon opptjenes pensjonsretten
gjennom innskudd fra arbeidsgiver basert på arbeidstakers inntekt i den enkelte perioden. Størrelsen på pensjonen vil dermed
avhenge av innskudd for det enkelte år, antall år det er betalt innskudd for og hvilken avkastning
som er tilført pensjonskapitalen.
Ved innskuddspensjon er det arbeidstakeren og ikke arbeidsgiveren som bærer risikoen for hvor
stor avkastning pensjonsinnretningen oppnår ved forvaltning av
innskuddspensjonskapitalen.
en bestemt del av medlemmets
5
lønn . Arbeidsgivers kostnad vil
bero på hva pensjonsinnretningen
krever i premie for å sikre arbeidstakers opptjente rett for fremtiden.
Arbeidsgiver skal innbetale innskudd for ansatte frem til fylte 75
år. Uavhengig av arbeidstakerens
valg av tidspunkt for oppstart av
pensjonsutbetaling, skal alderspensjonen utbetales minst til fylte
77 år. Utbetalingsperioden kan
ikke være kortere enn 10 år. Men
både pensjonsforetaket og pensjonisten kan kreve at utbetalingsperioden settes ned slik at årlige utbetalinger minst tilsvarer 20 % av
folketrygdens grunnbeløp.
Ansatte som fortsetter i virksomheten etter fylt opptjeningsalder
(67 år), fortsetter opptjening av
pensjonsrettigheter. Dersom den
ansatte har oppnådd full opptjeningstid i henhold til pensjonsordningens regelverk, vil videre
pensjonsopptjening skje ved
innbetalinger i en innskuddspensjonsordning eller ved en engangsbetalt alderspensjon.
Foretakspensjon
Foretakspensjonsordningen er en
forsikringsordning og kjennetegnes ved at det er størrelsen på den
årlige fremtidige alderspensjonen
som angis i foretakspensjonens
pensjonsplan, forutsatt full opptjening. Alderspensjon etter foretakspensjonsordningen fastsettes
normalt som et beløp ut fra lønn
og beregnet folketrygd eller som
Arbeidstakere som blir ansatt etter fylte 67 år, blir ikke medlem
i bedriftens ytelsespensjonsordning, men skal tilbys opptjening i
en innskuddsbasert pensjonsordning eller engangsbetalt alderspensjon.
Arbeidstaker opptjener ikke pensjonsrettigheter etter fylte 75 år.
TEMA: PENSJON | 11
virkningen av tidlig pensjonsuttak for alle år fra fylte 62 år og til
67 år. Samtidig skal det informeres om retten til fortsatt pensjonsopptjening ved videre arbeid etter
67 år.
Forslag til ny kollektiv
tjenestepensjon
Forslag til endring av de ytelsesbaserte
tjenestepensjonene
fremgår av Pensjonslovene og
folketrygdreformen II: - utredning fra Banklovkommisjonen6.
Banklovkommisjonen fastslår at
det reiser seg særlige problemstillinger knyttet til fripoliser og de
kapitalkrav som stilles i EU/EØS
lovgivningen om nye kapitalkrav
til pensjonsinnretningene7.
Bakgrunn for ny kollektiv
tjenestepensjon
Uttak av innskudds- og
foretakspensjon
Kollektiv tjenestepensjon kan tas
ut fra fylte 62 år. Retten til å ta ut
privat alderspensjon er uavhengig
av om den ansatte fortsatt står i
arbeid. Pensjonen kan også tas ut
uavhengig av om den ansatte tar
ut AFP eller alderspensjon fra folketrygden. Det er ikke anledning
til å vente med uttak av privat alderspensjon lenger enn til fylte 75
år, med mindre dette er særskilt
avtalt.
Pensjon kan tas ut som gradert eller full pensjon. Den ansatte kan
endre den valgte uttaksgraden
ved fylte 67 år, og deretter på tidspunkter som er fastsatt i pensjonsordningens regelverk. Uttaksgraden må uansett være så stor at
årlig pensjon minimum er 20 %
av folketrygdens grunnbeløp. Den
ansatte kan når som helst beslutte
å øke uttaksgraden til 100 %.
Når arbeidstaker fyller 61 år skal
han motta informasjon som viser
Det er behov for endring i dagens
foretakspensjonsordning for å få
tilpasset denne til ny folketrygd,
men også andre hensyn ligger bak
endringsforslagene. For mange
arbeidsgivere oppleves de ytelsesbaserte pensjonsordningene å
utgjøre en økonomisk belastning
og kostnadene for finansiering av
ordningen fremtrer som uforutsigbar. Også de regnskapsmessige
kravene til balanseføring av fremtidige forpliktelser som gjeldsposter i balansen, gir mange virksomheter en utfordring i form av
kapitalbinding.
Fra arbeidstakernes ståsted har
de ytelsesbaserte pensjonsordningene normalt gitt god pensjon.
›››
1. Lov 21. desember 2005 nr. 124
2. Lov 24. november 2000 nr. 81 Innskuddspensjonsloven
3. Lov 24. mars 2000 nr. 16 Foretakspensjonsloven
4. § 5-1 jf. §§ 5-3 og 5-4 i lov av 24.11.2000 nr. 81
5. § 5-2 lov av 24.03.2000 nr. 16
6. NOU 2012:13 nr. 26 Pensjonsloven og folketrygdreformen II fra Banklovkommisjonen.
7. Solvens II
12| TEMA:
PENSJON
Men ordningen er imidlertid dårlig tilpasset et mer moderne arbeidsmarked med stor mobilitet.
Pensjonen vil ved skifte av arbeid
avhenge av forskjellige fripoliser
utstedt med utgangspunkt i ulike
lønnsnivå. De senere år har avkastningen på fripoliser vært liten.
Forslag til ny kollektiv
tjenestepensjon
Banklovkommisjonen
har
utformet forslag om ny forsikringsbasert tjenestepensjon som skal avløse dagens
foretakspensjonsordning.
Forslaget baserer seg på en
hybridløsning, det vil si med
skille mellom opptjeningsordningen og utbetalingsordningen. Utvalget har skissert
to forskjellige modeller for
forsikringsbasert
tjenestepensjon – standardmodellen
og grunnmodellen.
av pensjonsordningen dør, vil dette frigjøre midler fordi ytelse fra
pensjonsordningen ikke utbetales
ved dødsfall. Faktisk dødelighetsarv som frigjøres ved at pensjonsbeholdningen fristilles ved dødsfall, skal fordeles forholdsmessig
mellom medlemmene av forsikringsordningen. Innskudd og
dødelighetsarv sammen med årlig
oppregulering av pensjonsbeholdningen vil utgjøre den enkelte ansattes pensjonsbeholdning.
Opptjeningsperioden
Innskudd til pensjonsordningen
skal fastsettes som en prosentsats
av arbeidstakers lønn, slik lønnen
er til enhver tid. Alle arbeidstakere
skal behandles likt innenfor samme pensjonsordning. I forslaget
skal også prosentsatsen fastsettes
likt, uavhengig av medlemmets
kjønn og alder. Dersom et medlem
Beregning av årlig premie
Årlig premie til pensjonsordningen skal fastsettes som en prosentsats av arbeidstakers lønn
mellom 0 og 12 G. Dagens regler i
innskudds- og foretakspensjonsloven legges til grunn for hvilke inntekter som skal omfattes av lønnsbegrepet. Det foreslås at foretaket
enkelte år kan fastsette et
særskilt årstilskudd på inntil
2 %, men summen av årlig
tilskudd og særskilt tilskudd
må ligge innenfor rammen av
lovens maksimale innskuddsramme.
Grensen for maksimalt årlig tilskudd foreslås til 7 %
av lønn mellom 0 og 12 G.
Foretaket kan videre betale
inntil 18,1 % tilleggstilskudd
for lønn mellom 7,1 og 12 G.
Dette for å sikre pensjonsopptjening tilsvarende dagens
ordning også for arbeidstakere med inntekt over folketrygdens grense for pensjonsopptjening på 7,1 G.
Standardmodellen
Standardmodellen er den av
de to som ligger nærmest opp
til dagens foretakspensjonsordning. Modellen vil sikre
arbeidstakerne en pensjon på
nærmest samme nivå som nåværende ytelsespensjon. For virksomheten innebærer dette at det
fortsatt vil være ytelser tilknyttet
pensjonen som må balanseføres,
men i langt mindre omfang enn
det som gjelder for dagens ytelsespensjon.
opptak i ordningen står fast og at
opptjening av pensjon kan skje
frem til fylte 75 år.
Utbetalingsperioden
I utbetalingsperioden vil pensjonen fastsettes på grunnlag av
den årlige ytelsen beregnet etter
pensjonsbeholdning samt levealdersjustering og oppregulering.
Etablering og medlemskap
Dagens regler om etablering og
organisering av pensjonsordningen
foreslås videreført. Dagens regler
om parallelle pensjonsordninger
foreslås opphevet mens muligheten for å ha kombinerte pensjonsordninger opprettholdes. Reglene
om opptak i pensjonsordningen
endres heller ikke, det vil si at aldersgrensen på 20 år for pliktig
Kommisjonen foreslår videre
en ny ordning for arbeidstakerfinansiert innskudd til pensjonsordningen. Innskudd fra
arbeidstaker kan innføres ved en
kollektiv avtale med minst 2/3 av
de ansatte eller med fagforbund
som representerer en tilsvarende
andel av de ansatte. De ansattes
tilskudd fastsettes også som en
prosent av lønn inntil 12 G. Ansattes tilskudd kan ikke være høyere
enn halvparten av maksimal innskuddsgrense for standardmodellen på 7 %. Innskuddsgrensen vil
gjelde for samlet innskudd fra
arbeidsgiver og arbeidstaker. Det
kan også inngås avtale om at de
ansatte skal dekke en forholds-
TEMA: PENSJON | 13
messig del av foretakets kostnader
og risikopremie, disse kostnadene
er spesifisert8. Formålet med å
åpne for kostnadsdekning fra de
ansatte er å motivere for inngåelse av slike avtaler ved at foretaket
ikke pådrar seg ekstra omkostninger når arbeidstaker vil bidra med
eget tilskudd til pensjonsopptjeningen.
Nullgaranti
Pensjonsinnretningen skal ha ansvar for at pensjonsbeholdningen
ikke reduseres i løpet av året, en
såkalt nullgaranti. Dette er en forsikring for arbeidstakerne om at
verdien på pensjonsbeholdningen
blir opprettholdt til enhver tid.
Oppregulering av
pensjonsbeholdningen
I standardmodellen har foretaket
et ansvar for at det oppnås avkastning som er tilstrekkelig til
oppregulering av pensjonsbeholdningen hvert år9. Hovedregelen
er at foretaket har ansvaret for at
arbeidstaker minst sikres en årlig oppregulering i samsvar med
alminnelig lønnsvekst. Her er det
valgt samme reguleringsmodell
som for folketrygdens alderspensjon. Foretaket kan i stede velge
oppregulering i forhold til en arbeidstakers eller en gruppe av
arbeidstakeres alminnelige lønnsutvikling i foretaket. For foretaket kan det være ønskelig å sikre
oppjustering for ansatte med en
særskilt lønnsendring for eksempel for rekrutteringsformål eller
for å beholde nøkkelpersoner. Det
foreslås derfor at foretaket kan ha
oppgradering av pensjonsbeholdningen etter særskilt lønnsendring hos den enkelte arbeidstaker
dersom dette avtales i pensjonsplanen.
Levealdersjustering
Ny forsikringsbasert tjenestepensjon skal justeres for leve-
alder. Som utgangspunkt for
levealdersjusteringen
benyttes
folketrygdens delingstall. Det
foreslås at det utarbeides bransjefastsatte justeringssatser, tilsvarende fastsettelsen for Stortingspensjoner.
Fleksibelt uttak
Forsikringsbasert
tjenestepensjon skal kunne tas ut fra fylte 62
år. Uttak kan ikke utsettes ut over
fylte 75 år. Arbeidstaker kan velge
gradert uttak av pensjonen, men
årlig pensjonsuttak må svare til
minimum 30 % av G.
Hovedregelen skal fortsatt være
livsvarig utbetaling av alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. Det åpnes likevel for
tidsavgrenset utbetaling av alderspensjonen. Etter forslaget må
pensjonen da utbetales i minst
ti år og pensjonen kan tidligst
reduseres eller bortfalle ved fylte
80 år. Utbetalingsperioden kan
›››
8. Utkast til ny tjenestepensjonslov, § 4-11.
9. Utkast til ny tjenestepensjonslov, § 4-8.
kollektiv tjenestepensjon
Forslag om ny lov om tjenestepensjon som skal avløse dagens foretakspensjonsordning. To modeller er foreslått:
Standardmodellen
• Nærmest dagens foretakspensjon.
• Ytelser tilknyttet pensjonen
som må balanseføres.
• Oppregulering, foretaket har
ansvar for avkastning som sikrer oppregulering tilsvarende
lønnsvekst.
• Premie som prosentsats av
ansattes lønn, maksimalt 7 %
av lønn inntil 12G, for inntekter mellom 7,1 og 12 G kan
innskuddet være 18,1 %.
• Innskudd fra ansatte kan
avtales.
• Nullgaranti, pensjonsbeholdningen kan ikke reduseres i
verdi.
• Kan tas ut fra fylte 62 år og
pensjonen levealdersjusteres.
Grunnmodellen:
• Hovedformål å gi en pensjonsordning som ikke utløser
fremtidige pensjonskostnader
som må kostnadsføres.
• Pensjonskostnaden dekkes fult
ut av årlig premie.
• Oppreguleres utelukkende på
grunnlag av avkastning, foretaket intet ansvar for oppregulering av pensjonsbeholdningen.
• Premie som prosent av arbeidstakers lønn, maksimalt 8 % av
lønn inntil 12 G, for inntekter
mellom 7,1 og 12 G kan innskuddet være 18,1 %.
• Innskudd fra ansatte kan
avtales.
• Nullgaranti, pensjonsbeholdningen kan ikke reduseres i
verdi.
• Kan tas ut fra fylte 62 år og
pensjonen levealdersjusteres.
14| Tema: PENSJON
likevel settes lavere enn dette dersom det er nødvendig for å oppnå
at utbetalingen fyller kravet om
minste sats på 30 % av G.
Regulering av pensjon under utbetaling fastsettes som hovedregel
tilsvarende som for folketrygden
til lønnsvekst fratrukket 0,75 %.
Grunnmodellen
Formålet med grunnmodellen er
å sikre en tjenestepensjon som i
minst mulig grad utløser at foretaket må balanseføre fremtidige
pensjonskostnader i sitt regnskap.
Pensjonskostnaden skal være dekket fullt ut gjennom foretakets årlige premieinnskudd.
Reglene for etablering og medlemskap er den samme for begge
modellene.
Opptjeningsperioden
• Årlig innskudd fastsettes på
samme måte som for standardmodellen som en prosentsats
av årlig lønn. Innskuddet skal
være likt for alle ansatte og
nøytralt i forhold til kjønn og
alder.
• Dødelighetsarv fordeles forholdsmessig på alle ansatte i
forsikringsordningen.
• Årlige oppregulering på grunnlag av avkastning som oppnås
i løpet av året. Dette er et av
hovedskillene på de to modellene.
Utbetalingsperioden
• Pensjonsbeholdningen danner
grunnlag for årlig ytelse.
• Levealderjusteres.
• Oppreguleres på grunnlag av
avkastning.
Årspremie
Årspremien fastsettes på samme
vis som for standardmodellen og
det kan også i grunnmodellen
fastsettes et særskilt årstilskudd.
Særskilt tilskudd skal gjelde alle
ansatte og være på maksimalt 2
%. Samme regler gjelder også for
ansatte tilskudd som må avtales
med ansatte eller fagorganisasjon
som en kollektiv ordning. Når det
gjelder maksimal grense for årlig
tilskudd skiller grunnmodellen
seg fra standardmodellen. Maksimalt tilskudd er her satt til 8 % av
lønn mellom 0 og 12 G og 18,1 %
av lønn mellom 7,1 og 12 G.
TEMA: PENSJON | 15
Nullgaranti
Pensjonsinnretningen har ansvaret for at årlig pensjonsbeholdningen ikke reduseres i verdi –
nullgarantien. Det er foreslått at
foretaket skal dekke premien til
pensjonsinnretningen for nullgarantien. Dette medfører en forpliktelse for foretaket ut over årlig
innskudd og bryter dermed noe
med formålet i grunnmodellen.
Dette vurderes likevel å utgjøre
en ubetydelig forpliktelse sett
i forhold til forpliktelsene etter
dagens løsning. Alternativt ville
ansatte måtte dekke nullgarantien og dermed ha all risiko forbundet med pensjonsbeholdningen
siden foretaket her ikke har noen
forpliktelse til oppregulering av
pensjonsbeholdningen.
Oppregulering av
pensjonsbeholdningen
På dette punktet fremgår hovedskillet mellom grunnmodellen og
standardmodellen. Pensjonsbeholdningen oppreguleres utelukkende på bakgrunn av avkastning
av midlene knyttet til pensjonsordningen. Foretaket har med
andre ord ikke noe ansvar for oppregulering av pensjonsbeholdningen.
Uttak av pensjon
Reglene for uttak av pensjon
er hovedsakelig like for de to
modellene. Pensjonen kan tas ut
fra fylte 62 år. Hovedregelen er
livsvarig uttak, men med samme
mulighet for tidsavgrensning av
utbetalingsperioden. Levealdersjusteringen er lik i begge modeller.
I utbetalingsperioden skiller
grunnmodellen seg fra standardmodellen ved plassering av
avkastningsrisikoen og levealderrisikoen, samt kostnadsansvaret.
Alderspensjon
Ny alderspensjon ble innført fra 1. januar 2011, noe som innebar
endringer både i reglene for opptjeningspensjon og vilkårene for
uttak av alderspensjon. Her er en kort oversikt over hovedpunktene i
ny alderspensjon:
Opptjening av alderspensjon er
basert på alleårsregelen. Pensjonsgivende inntekst kan fastsettes i alle kalenderår fra fylte 13 år
til fylte 75 år . Det er satt et tak på
den årlige pensjonsopptjeningen ,
denne er begrenset oppad til 18,1
prosent av et beløp tilsvarende 7,1
ganger folketrygdens grunnbeløp.
Pensjonsopptjening på grunnlag
av førstegangstjeneste, dagpenger
eller omsorgsarbeid kommer i tillegg.
Pensjonsbeholdningen skal årlig
reguleres i samsvar med lønnsveksten, mens pensjonen under
utbetaling reguleres i samsvar
med lønnsvekst fratrukket 0,75
%.
Din årlige pensjon vil avhenge av
fra hvilket tidspunkt du velger å
ta denne ut. Opptjent pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet deles med et delingstall som
i prinsippet reflekterer forventet
gjenstående levetid på pensjoneringstidspunktet, altså den forventede utbetalingsperioden.
Alderspensjon fra folketrygden
kan du ta ut på det tidspunkt du
velger fra fylte 62 år. Du kan også
velge graden på uttak av alderspensjon, pensjonen kan tas ut med
gradene 20, 40, 50, 60, 80 eller
100 prosent. Den nye alderspensjonsordningen legger til rette for
kombinasjonen arbeid og pensjon
og det opptjenes nye pensjonsrettigheter ved fortsatt arbeid
også etter uttak av alderspensjon.
Alderspensjonen justeres for levealder. Ved økende levealder i befolkningen innebærer justeringen
at en må arbeide lenger for å få
samme pensjon. Formålet med
levealdersjusteringen er at folketrygdens pensjonsutgifter skal
være nokså uberørt av endringene
i befolkningens levealder.
Overgangsregler
Ny alderspensjon innføres gradvis. Nye opptjeningsregler for
alderspensjon ble innført fra 1.
januar 2010. Fleksibel alderspensjon og levealdersjustering trådte
i kraft for nye alderspensjonister fra 1. januar 2011, mens nye
regler for regulering av løpende
pensjon ble innført for alle alderspensjonister fra 1. januar 2011.
For opptjening av pensjon blir nye
regler innført på bakgrunn av en
aldersinndeling. Nye regler for
opptjening gjelder alle født 1963
eller senere, mens personer født
1953 eller tidligere ikke omfattes.
For personer født 1954-1962 blir
det en gradvis innfasing av nye
opptjeningsregler.
16| Tema: PENSJON
Valg av ny pensjonsordning
I høst kom forslag til ny tjenestepensjonslov. Banklovkommisjonen har lagt
frem forslag om utfasing av foretakspensjonsloven. Mange virksomheter må da
velge ny pensjonsordning. Arbeidsgiver velger men, arbeidstaker bør engasjere
seg i valget av pensjonsordning. Hvilken pensjon de ansatte sitter igjen med er
avhengig av hvilken ordning virksomheten velger. I forslaget ligger utkast til
overgangsregler for innføring av ny tjenestepensjon.
Hva betyr endringene?
Med overgang fra foretakspensjon til ny tjenestepensjon beveger
en seg fra en garantiordning til
en spareordning. Arbeidstakere
med foretakspensjon har vært
sikret pensjon på bakgrunn av
sin lønn, gjerne fastsatt som en
fast prosent av denne, kombinert
med opptjeningstid. Etter ny ordning vil pensjonen i større grad bli
fastsatt etter oppsparte innskudd
i opptjeningstiden. Forslaget innebærer videre et opphør av dagens
foretakspensjonsordning, slik at
alle virksomheter må tilpasse sin
pensjonsordning til ny tjenestepensjonslov. Virksomheten må da
velge ny pensjonsordning. De nye
modellene er enten standardmodellen eller grunnmodellen. Standardmodellen ligger nærmest opp
til dagens foretakspensjonsordning og gir størst forutsigbarhet
for ansatte, med garanti om oppregulering av pensjonsbeholdningen. Grunnmodellen har kun en
nullgaranti, dette sikrer at verdien på pensjonsbeholdningen blir
opprettholdt, men her gis ingen
rett til oppregulering. Dette innebærer i praksis en forskyving av
risiko fra pensjonsinnretningen, i
dagens garantiordning, hovedsakelig til arbeidstaker etter ny tjenestepensjonslov. Grunnmodellen åpner videre for forvaltning av
egen pensjon, noe som kan gi positiv effekt, men medfører større
ansvar og risiko for arbeidstaker
tilknyttet egen pensjonsopptjening.
Dette må virksomheten ta stilling
til ved overgang til ny tjenestepensjon:
• Valg av standardmodellen eller
grunnmodellen
• Nivået på årlig pensjonsinnskudd
• Skal det etableres ordning med
tilskudd fra ansatte
• Nivå for oppregulering og
oppreguleringsansvar for
pensjonsytelsen ved valg av
standardmodellen
• Om ordningen skal inkludere
investeringsvalg eller ikke
• Eventuelt tilleggspremie eller
videreføring av ytelsesopptjening for arbeidstakere med få
år igjen i yrkeslivet
• Utbetalingstid for pensjonsytelsen
Fleksibel overgangsordning
Det legges opp til en fleksibel
overgangsordning fra foretakspensjon til tjenestepensjon ved
at det er fastsatt overgangsregler
for eksisterende pensjonsordning.
Det foretas et skille mellom opptjening av pensjon etter ikrafttredelse av lov om tjenestepensjon og den pensjonsbeholdning
som er opptjent før dette. Videre
pensjonsopptjening baseres på
ny pensjonsplan i henhold til reglene i tjenestepensjonsloven.
Den pensjonsbeholdningen som
allerede er opptjent blir videreført innen pensjonsordningen
uten utstedelse av fripoliser. Det
innføres særregler for arbeidstakere født i 1962 eller tidligere som
gir arbeidstakere med få år igjen
til pensjonsalder mulighet til å
fortsette gammel pensjonsopptjening, enten ved fortsatt ytelsespensjon eller tilleggstilskudd i tjenestepensjon.
Sikrer pensjon opptjent før
tjenestepensjonsloven
Tjenestepensjonsloven og overgangsreglene medfører ikke noen
innskrenkning i pensjonsrettigheter opptjent før lovens ikrafttre-
TEMA: PENSJON | 17
den. Slik ivaretas grunnlovens tilbakevirkningsforbud. Det foretas
derfor et klart skille mellom tidligere og ny pensjonsopptjening.
Midler knyttet til tidligere pensjonsopptjening utgjør en egen
pensjonsbeholdning som holdes
adskilt fra midler som er opparbeidet ved ny pensjonsopptjening
Innskuddspensjonsordningen
Reglene i ny tjenestepensjonslov
skal ikke gjelde for kollektive pensjonsavtaler eller pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven. Tjenestepensjonsloven vil
derfor ikke stenge for opprettelse
av nye innskuddspensjonsordninger. Det foreslås endringer i
innskuddspensjonslovens regler
om omdanning, slik at det åpnes
for omdanning til alderspensjon
etter tjenestepensjonsloven. Videre ønsker en å øke grensen for
innskudd slik at denne blir lik
innskuddsgrensen i ny tjenestepensjonslov, det vil si maksimalt
8 % av inntekt opp til 7,1 G og
26,1 % av inntekt mellom 7,1 og
12 G.
Foretakspensjonsordningen
Innføring av tjenestepensjonsloven innebærer etter forslaget en
utfasing av foretakspensjonsloven. Dagens foretakspensjoner
skal omdannes til pensjoner etter
tjenestepensjonslovens bestemmelser. Videre må det fastsettes
overgangsregler og tjenestepensjonsloven må videre bygges ut
med særlige regler for konsernforhold, virkning ved foretaksendringer og omdanning av tjenestepensjoner.
Foreslått tidspunkt for ikrafttredelse for tjenestepensjonsloven
og overgangsreglene er 1. januar
2014.
Overgangsregler
Overgangsreglene skal sikre kontinuitet i medlemskap og opptjening av alderspensjon ved at den
eksisterende pensjonsordningen
opprettholdes. Det foretas en tilpasning til tjenestepensjonsloven
ved endringer av pensjonsplanen
og regelverk for øvrig. Det legges
opp til en innfasingsperiode fra
tjenestepensjonsloven trer i kraft
til ny pensjonsplan må være på
plass. Det foreslås å gi foretakene
en frist for å tilpasse ny pensjonsplan for pensjonsordningen og
sette denne i kraft. Opptjening
av pensjon i denne perioden skal
skje etter eksisterende pensjonsplan for foretakspensjonen, selv
om tjenestepensjonsloven har
trådt i kraft. Pensjonsplanen skal
tilpasses tjenestepensjonsloven
så fort som mulig og senest innen
tre år etter tjenestepensjonslovens
ikrafttreden.
Ny uføretrygd fra folketrygden
Uførepensjon skal sikre ytelse til
livsopphold for personer som har
varig redusert arbeidsevne på minimum 50 % som følge av sykdom,
skade eller lyte. Ny lov om endringer i folketrygdens regelverk for
uførepensjon er vedtatt. Endringene forventes å bli iverksatt fra
2015. Hovedtrekk i uføretrygdordningen:
• Endrer navn fra uførepensjon
til uføretrygd.
• Ytes ved minimum 50 % arbeidsuførhet, ved yrkesskade
ned til 30 % arbeidsuførhet.
• Ytelsen beregnes på bakgrunn
av pensjonsgivende inntekt
siste 5 år før uførhet, de tre
beste av de siste fem årene
legges til grunn. Inntekt opp
til 6 ganger G (folketrygdens
grunnbeløp) danner grunnlag
for opptjening.
• Ytelsen utgjør 66 % av beregningsgrunnlaget. Minsteytelse
er 2,28 G og stønad til ung ufør
er minimum 2,66 G.
• Særskilte beregningsregler ved
uførhet som følge av godkjent
yrkesskade/yrkessykdom.
• Fribeløp 0,4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Inntekt ut
over inntektsgrensen reduserer
pensjonsutbetalingen. Avkortes
med 66 % av inntekt ut over
fribeløpet. Inntekt over 80 %
av fastsatt inntekt før uførhet
stopper pensjonsutbetalingen.
• Barnetillegget opprettholdes
mens ektefelletillegget fjernes.
Skattereglene for uføretrygd endres slik at uføretrygden skal
skattlegges som inntekt. Utbetalt
uføretrygd økes derfor for å kompensere for dette. Målsetningen er
å sikre så godt som samme nettopensjon som i dag etter endring av
beskatningsreglene.
De som innvilges uføretrygd vil
fortsatt gå over til alderspensjon
ved fylte 67 år og alderspensjonen
vil bli levealdersjustert. Det innføres overgangsregler ved ikrafttredelse av regelverket som skal
skjerme for virkningene av levealdersjusteringene ved overgang
fra uføreytelse til alderspensjon i
perioden 2011 – 2018. Spørsmål
og virkning av levealdersjustering
tas opp til ny vurdering ved utløp
av overgangsperioden.
18| Tema: PENSJON
Avtalefestet pensjon(AFP)
Regler for ny AFP i privat sektor
trådte i kraft fra 1. januar 2011.
I offentlig sektor beholdt man
i stor grad den AFP- ordningen
som forelå før pensjonsreformen.
Resultatet er at en i dag har to forskjellige AFP- pensjoner av svært
forskjellig karakter og innhold.
Ny AFP i privat sektor
Ny AFP i privat sektor er et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjonene,
arbeidstakerorganisasjonene og staten.
Kostnadene ved ordningen fordeles med 1 tredjedel på staten og 2
tredjedeler på arbeidsgiver. Ordningen administreres av Fellesordningen for AFP-pensjon. Dette
er en tariffbasert pensjonsordning
og er bare åpen for de partene som
er tilsluttet deltakende arbeidslivsorganisasjoner.
Hovedtrekk i AFP i privat sektor:
• Utbetales som et livsvarig tillegg, må tas ut sammen med
alderspensjon fra folketrygden.
• Ugradert ytelse.
• Beregnes etter samme grunnlag som ny alderspensjon. Pensjonsopptjening på inntekt opp
til 7,1 G fra fylte 13 år til fylte
62 år. Opptjeningen på 0,314
pst. av årlig lønnsinntekt.
• Alleårsopptjening, justeres for
årlig lønnsvekst.
• Levealdersjustering.
• Kronetillegg på 19 200 ved uttak før fylte 67 år. Kronetillegget er kun en fordelingsmessig
bestemmelse, så opptjeningen
går ikke tapt ved senere uttak.
• Født i 1944 – 1962 Kompensasjonstillegg. Overgangsordning
for å kompensere at denne
gruppen har hatt kort tid på
å tilpasse seg endringene i
pensjonssystemet. Tillegget er
skattefritt.
• Løpende AFP justeres med
lønnsvekst fratrukket 0,75 %.
Kronetillegget reguleres ikke,
mens kompensasjonstillegget
reguleres med lønnsvekst.
• Uttak av pensjon er uavhengig av fortsatt arbeid, ingen
inntektsgrense. 74 % av de som
har tatt ut AFP per 1. juli 2012
er fortsatt i arbeid.
• Må tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden. Kravet
om minste garantibeløp ved
fylte 67 avskjærer en del fra
tidlig uttak. AFP medregnes ved
beregning av garantipensjon.
Vilkår for uttak av AFP:
• Må være ansatt og reell arbeidstaker i tilsluttet foretak på
uttakstidspunktet og sammenhengende ansatt siste 3 år. Kan
ha avbrudd i arbeidsforholdet i
inntil 26 uker og inntil 52 uker
ved sykmelding.
• Må arbeide minimum 20 %
stilling. For å oppfylle ansiennitetskravet må arbeidsforholdet
i tilknyttet virksomhet være
arbeidstakers hovedarbeidsforhold, og også gi hoveddelen av
inntekt fra arbeid eller virksomhet.
• Ved fylte 62 år ha vært omfattet av ordningen i minst 7 av de
siste 9 år. Overgangsordning
for ansiennitetskravet for aldersgruppen født 1944 – 1954.
• På det tidspunktet du vil ta ut
AFP, må du ha en månedsinntekt som omregnet til årsinntekt utgjør mer enn 1G. Du må
også ha hatt en årsinntekt over
1G i det foregående inntektsåret.
AFP i offentlig sektor
Mens pensjonsreformen har ført
til en stor omlegging av AFP pensjonen i privat sektor har en i offentlig sektor valgt å beholde AFPordningen nærmest uforandret.
Dette medfører et stort skille mellom de to AFP-ordningene. I offentlig sektor følges ikke arbeidslinjen slik som for de private, dette
innebærer at uttak av AFP i offentlig sektor forutsetter at arbeidstaker reduserer eller slutter i arbeid
for å kunne ta ut AFP-pensjon.
Ansatte i offentlig sektor kan ikke
ta ut AFP og fortsette i fullt arbeid
etter fylte 62 år. For de som ønsker
å slutte i jobb ved fylte 62 år er
dette en gunstig ordning. De kan
ta ut AFP frem til fylte 67 år og
“sparer” uttak av alderspensjon i
denne perioden. Dersom arbeidstaker i offentlig sektor derimot ønsker å fortsette i arbeid taper han
opp mot uttak av pensjon. Jobber
han fullt til fylte 67 år, får han ingen uttak av AFP i det hele tatt.
Det foreligger ingen økonomisk
motivasjon i pensjonssystemet
i offentlig sektor for å stå lenge i
arbeid.
TEMA: sykemeldte | 19
Bort med byråkratiet
Mange bedrifter overskrider frister, risikerer gebyrer og bruker mye tid på
rapportering om oppfølging av sykmeldte. Vi har snakket med NAV om de
forenklede løsningene bedriftene kan velge.
Hvor mange bedrifter får ikke
gitt melding til NAV innen
9-ukersfristen om sykemeldte
arbeidstagere?
- NAVs systemer registrerer om
rapportering er mottatt innen
9-ukersfristen og sender automatisk ut et forhåndsvarsel om sanksjon hvis rapportering mangler. Vi
ser at en forholdsvis stor andel av
virksomhetene ikke rapporterer
før de har mottatt varsel, sier seksjonssjef May Britt Christoffersen
i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Hvor mange bedrifter leverer
i dag rapporter/meldinger til
NAV analogt versus digitalt?
- I november 2012 ble 21,8 prosent
av dokumentene sendt elektronisk. Vårt ønske er at elektronisk
rapportering skal bli førstevalget
for langt fler.
En litt tungvint løsning i Altinn
har tidligere blitt pekt på som
årsak til at færre enn ønsket leverer elektronisk. Er det løst på
en bedre måte nå?
- Vi er opptatt av at rapporteringsmåtene skal være så enkle som
- Nå er det viktig at virksomhetene etterspør
tjenesten fra sine leverandører, sier seksjonssjef May Britt Christoffersen i NAV.
mulig, og er glad for at vi nå kan
tilby en enklere sykefraværsrapportering direkte fra virksomhetens lønns- og personalsystem.
Løsningen ble produksjonssatt i
høst og implementeringen hos leverandører av lønns- og personalsystemer pågår. Nå er det viktig at
virksomhetene etterspør tjenesten fra sine leverandører.
mentene ligger i bedriftens eget
lønns- og personalsystem. Enkle
systemer frigir tid til oppfølging.
Hvis systemet gir lederne automatisk påminnelse om oppfølgingstidspunktene, kan de på en enkel
måte rapportere til NAV innen
fristen og unngå forhåndsvarsel
om sanksjon pga manglende rapportering.
Den nye tjenesten er tilgjengelig
for virksomheter som har lønnsog personalsystem med funksjonalitet for rapportering. Krav til
nødvendig sikkerhet for innrapportering av sensitive opplysninger blir her ivaretatt gjennom et
felles virksomhetssertifikat for
virksomheten. For andre vil det
fortsatt være mulig å rapportere
elektronisk på nav.no via Altinn
på den gamle måten, selv om innloggingen her kan oppleves som
tungvint grunnet krav til sikkerhetsnivå.
Vi mener løsningen gir en rekke
gevinster for virksomhetene:
Hvordan kan flere bedrifter
komme i posisjon til å levere
digitalt? Beskriv en drømmesaksgang sett fra NAVs ståsted?
- Fra NAVs side ser vi den nye elektroniske løsningen som en vinnvinn-situasjon for alle. Det blir
enklere for virksomheten som kan
konsentrere seg om oppfølgingsarbeidet i stedet for selve rapporteringen, og det blir enklere
for NAV som får mindre manuell
registrering.
• Bedre oversikt over egen sykefraværsoppfølging som følge av
elektronisk lagring
Jeg tror det vil ha en positiv effekt
på hele sykefraværsoppfølgingen i
den enkelte virksomhet at alle ele-
TEKST:
• Bedre støtte for aktiv oppfølging av sykmeldte når utarbeidelse og innrapportering skjer
i virksomhetens eget lønn- og
personalsystem
• Direkte rapportering til NAV,
ikke nødvendig å delegere roller for pålogging i Altinn ned til
alle personalledere
• Sikkerhet for korrekt rapportering til NAV
• Reduksjon i administrative
kostnader ved manuell håndtering og porto til postgang
NAV vil oppfordre til at så mange
som mulig tar i bruk den nye tjenesten for elektronisk rapportering om oppfølging av sykmeldte,
avslutter Christoffersen.
Stein Mortensholm
Journalist i Sticos
20| TEMA:
SKATT
Opphør/avvikling av
enkeltpersonforetak
I Sticos Magasinet nr. 3/2012 beskrev vi hvordan en kan omdanne enkeltpersonforetak skattefritt til aksjeselskap. I denne artikkelen beskrives hvordan en skal
behandle det skattemessige ved et opphør i enkeltpersonforetak når innehaver
fortsatt er i live. Avklaringer rundt opphør vil også være aktuelt for deltakerlignet selskap og selskap/innretning som er eget skattesubjekt.
TEKST:
Når anses virksomheten som
opphørt?
Hvorvidt virksomheten skal anses
som opphørt må avgjøres ut fra en
vurdering der det blant annet tas
hensyn til:
• aktivitetsnivå
• inntekter
Jan Ove Gisvoldløkk
Rådgiver Sticos fagavdeling
Spørsmålet om en virksomhet har
opphørt vil ha betydning i forhold
til reglene om:
• fradrag for driftskostnader
• avskrivning av driftsmidler
• beregning av gevinst/tap ved
realisasjon/uttak til privat bruk
av eiendeler
• beregning av personinntekt
• adgangen til å tilbakeføre
underskudd.
• om driftsmidler er solgt, tatt
ut, eller bortleid.
I noen tilfeller er det enkelt å avgjøre om virksomheten er opphørt. Det kan være tilfelle når
virksomheten opphører fullstendig, eller hele virksomheten blir
solgt. Det er verre å fastslå tidspunktet for opphør når virksomheten trappes ned/avvikles.
Selve avviklingen anses i utgangspunktet som et ledd i den
virksomheten som skal avvikles.
Det må aksepteres en rimelig avviklingsperiode.
Dersom det midlertidig ikke er
drift i virksomheten ved årets ut-
gang, må det vurderes om dette
skal behandles etter reglene om
opphør av virksomhet. Dersom
en virksomhet f.eks. er sesongbetont, eller ligger nede på grunn
av sykdom, anses dette ikke som
opphør av virksomhet. Dette gjelder såfremt en kan regne med
at virksomheten kommer i gang
igjen innen rimelig tid. Har det
midlertidige opphøret medført at
driftsinntektene for de tre siste
årene har vært kr 0, og det ikke
har vært drift (aktivitet) i virksomheten tilsvarende antall år, er
det i Lignings-ABC lagt til grunn
at en som utgangspunkt kan gå ut
fra at virksomheten er opphørt.
Ved konkurs opphører virksomheten for eieren av foretaket dersom virksomheten i sin helhet
trekkes inn i konkursboet. Åpning
av
gjeldsforhandlinger/akkord
anses imidlertid ikke i seg selv å
være opphør av virksomheten.
Flere virksomheter
Driver innehaver flere virksomheter, gjelder reglene om opphør
TEMA: SKATT | 21
for den enkelte virksomheten.
Det kan for eksempel bety at en
gårdbruker som også driver som
snekker, kan opphøre med gårdsvirksomheten, men drive snekkervirksomheten videre.
Betydningen av opphør av
virksomhet
Driftskostnader
Driftskostnader i avviklingsperioden kan fradragsføres. Etter at
virksomheten er opphørt kan man
ikke fradragsføre driftskostnader.
Gevinst-/tapsoppgjør ved opphøret
Opphøret fører i seg selv ikke til
at det skal foretas noe oppgjør for
de forskjellige eiendelene. Dette
vil gjelde både for omløpsmidler
og driftsmidler. Slikt oppgjør skal
foretas først ved en eventuell realisasjon eller uttak til privat bruk
av de forskjellige eiendelene.
Fordeling av vederlag ved
realisasjon av virksomheten
Dersom innehaveren selger hele
eller deler av virksomheten, skal
samlet vederlag fordeles på de enkelte overdratte eiendeler. Dette
gjelder for eksempel:
Omløpsmidler (varebeholdning og kundefordringer)
• ikke-avskrivbare driftsmidler
som inngår i virksomheten
Vederlag for varebeholdning
føres i regnskapet og skattlegges i
salgsåret. Det samme gjelder omsetningsverdien ved eventuelle
uttak til privat (forutsetningen
om at kostprisen må være kommet helt eller delvis til fradrag
anses uansett oppfylt med hensyn
til varelager – se nedenfor under
«Salg/uttak til privat bruk»). Dersom kundefordringer selges før
oppgjør fra kunden, vil også dette
salget medføre gevinst- eller tapsføring i salgsåret.
• ikke-avskrivbare driftsmidler
som ikke inngår i virksomheten
Driftsmidler
• omløpsmidler (varebeholdning, kundefordringer mv.)
• avskrivbare driftsmidler (fordelt på de forskjellige saldogruppene)
• egenutviklet forretningsverdi
(goodwill)
• andre immaterielle eiendeler.
Driftskostnader, vedlikehold
Opphøret medfører at det ikke er
adgang til å fradragsføre driftskostnader, vedlikehold mv. på
driftsmidlene. Dette gjelder ikke
dersom driftsmidlene brukes i
›››
22| TEMA:
SKATT
annen inntektsgivende aktivitet,
eller det påløper kostnader i påvente av salg av driftsmidlene.
Bortfall av avskrivningsadgang
Adgangen til å avskrive på driftsmiddel faller bort ved opphør av
næringsvirksomhet. I opphørsåret er det bare adgang til å saldoavskrive dersom virksomheten
drives ut året. For driftsmidler
som avskrives lineært også skattemessig (for eksempel immaterielle eiendeler), kan det foretas
avskrivninger frem til opphørstidspunktet.
Salg/uttak til privat bruk
Tas driftsmidlene i bruk privat
(herunder gis bort i gave), skal
omsetningsverdien på uttakstidspunktet brukes. Vær oppmerksom
på at det bare skal foretas uttaksbeskatning fra enkeltpersonforetak dersom kostprisen på det som
er tatt ut, helt eller delvis, er kommet til fradrag ved likningen.
Vederlag for avskrivbare driftsmidler i saldogruppene a-d og j
kan, helt eller delvis, tas med til
inntekt i realisasjonsåret. Den del
av vederlaget som ikke inntektsføres, føres til fradrag på saldo for
driftsmidlet.
Vederlag for avskrivbare driftsmidler i gruppene e-i kan helt eller delvis inntektsføres i realisasjonsåret. Den del av vederlaget
som ikke inntektsføres går inn i en
gevinst- og tapsberegning. Gevinsten eller tapet føres på gevinst- og
tapskonto. Også en negativ saldo
på saldogruppe b (goodwill) skal
føres på gevinst- og tapskontoen.
Gevinst/tap vedrørende driftsmidler som er ikke-avskrivbare
eller avskrivbare utenfor saldoreglene, kan inntektsføres. I
den grad gevinsten/tapet ikke
er inntektsført, skal denne føres
på gevinst- og tapskonto (for at
ikke-avskrivbare driftsmidler skal
kunne overføres til gevinst- og
tapskonto, er det en forutsetning
at driftsmidlene faktisk er benyttet i virksomheten).
Negativ saldo, tom positiv saldo
og gevinst- og tapskonto
Opphøret påvirker ikke plikten til
å inntektsføre eller adgangen til å
kostnadsføre:
• negativ saldo
• tom positiv saldo
(saldogruppe a-d samt j)
• gevinst- og tapskonto
Dersom innehaveren dør skal
likevel eventuell negativ saldo i
saldogruppene a, c, d og j, samt
gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto, føres til inntekt i dødsåret.
Tapssaldo på gevinst- og tapskonto
og tom positiv saldo i gruppe a, c,
d og j, må fradragsføres samme år.
Dette gjelder ikke så langt gjenlevende ektefelle sitter i uskifte
eller enearving overtar boet udelt,
og trer inn i avdødes rettigheter
og plikter.
Realisasjon/uttak av driftsmidler i år etter opphør av
virksomheten
En samlesaldo (saldogruppe a-d
samt j) er ikke tom dersom det
står igjen et driftsmiddel på saldoen ved opphørstidspunktet.
Dersom samlesaldoen inneholder
et restbeløp som gjelder driftsmidler som var realisert med tap
før virksomheten opphørte, kan
den «tomme delen» skilles ut og
avskrives etter opphøret. En slik
«tom del» er differansen mellom
den totale saldoverdien for gruppen og antatt gjenstående saldoverdi (avskrivningsgrunnlag) for
de driftsmidler som finnes på saldoen ved opphøret. Innehaver må
sannsynliggjøre at saldoen består
av en slik «tom del».
Dersom ikke alle driftsmidlene er
solgt eller tatt ut i forbindelse med
selve opphøret av virksomheten,
vil realisasjoner/uttak av disse
driftsmidlene i senere år ikke følge reglene om direkte inntektsføring av vederlag, nedskrivning av
vederlag på saldo, eller overføring
av gevinst/tap til gevinst- og tapskonto. Det skal da foretas et ordinært gevinst-/tapsoppgjør med
utgangspunkt i inngangsverdien
på opphørstidspunktet. Sto driftsmidlet på samlesaldo med andre
driftsmidler, må saldoverdien
fordeles forholdsmessig på grunnlag av antatt omsetningsverdi for
driftsmidlene ved opphøret.
At plikten til å inntektsføre eller
adgangen til kostnadsføre ikke
blir påvirket av opphøret, betyr
at innehaver må fortsette å inntektsføre/fradragsføre beløp fra
eventuelle saldoer på avskrivningsskjemaet/gevinst- og tapskonto også etter at virksomheten
er opphørt. Slik inntektsføring/
fradragsføring må foretas helt til
saldoene i samsvar med saldoreglene er redusert til null. Innehaver må i slike tilfeller levere skjemaene «Gevinst- og tapskonto» og
«Avskrivning» til saldoene er helt
nedskrevne.
Gevinsten skal føres til inntekt
og tapet føres til fradrag i realisasjonsåret, det vil si det året eiendomsretten opphører hos den tidligere eieren.
Personinntekt
Det skal beregnes personinntekt
av inntekt som er innvunnet (opptjent) i den tiden virksomheten
har vært drevet. Dette gjelder
også inntekter som tidfestes etter
at virksomheten er opphørt. Dette
gjelder for eksempel inntektsføring av gevinst- og tapskonto eller
negativ saldo som har oppstått før
TEMA: SKATT | 23
virksomheten er opphørt, men blir
skattlagt etter at den er opphørt.
Innehaver av den opphørte virksomheten må i slike tilfeller passe
på å føre opp både personinntekt
og alminnelig inntekt i selvangivelsene i årene etter opphøret.
Det er ikke anledning til å tilbakeføre negativ personinntekt til tidligere inntektsår ved opphør av
virksomheten.
Personinntekt skal som hovedregel beregnes særskilt for hver atskilte virksomhet. Dette medfører
at en negativ personinntekt i den
virksomheten som opphører, ikke
kan overføres til andre virksomheter innehaveren driver.
Fremføring
Et eventuelt underskudd kan
fremføres til et senere år. Det er
ingen tidsbegrensing i adgangen
til å fremføre underskudd.
Imidlertid skal personinntekten i
en del tilfeller beregnes under ett
for virksomheter innen primærnæringene. Videre kan personinntekten beregnes under ett for
to eller flere virksomheter når det
er høy grad av innholdsmessig og
økonomiske nærhet mellom dem.
Dersom personinntekten kan beregnes under ett for flere virksomheter, og den ene virksomheten
opphører, kan negativ personinntekt fra denne fradragsføres i den
virksomheten som fortsetter.
Underskudd til fremføring/
tilbakeføring
Innehaveren kan også velge å tilbakeføre en del av underskuddet
til året før opphørsåret, for eksempel ned til et nivå tilsvarende
personfradraget, og framføre det
overskytende.
Tilbakeføring
Ved opphør kan underskudd i opphørsåret, som skriver seg fra den
opphørte virksomheten og som
ikke er dekket av andre inntekter
samme år, tilbakeføres til fradrag
i inntekten året før opphørsåret.
Underskudd som ikke blir dekket
av inntekt dette året, kan føres
til fradrag i inntekt to år før opphørsåret. Vil innehaveren benytte
muligheten til å tilbakeføre underskuddet til to år før opphørsåret,
må han imidlertid først avregne
underskuddet mot hele inntekten
for året før opphørsåret.
Det er bare underskudd i den
opphørte virksomheten som kan
tilbakeføres. Med underskudd i
virksomhet forstås det negative
driftsresultatet medregnet virksomhetens gjeldsrenter. Den delen av underskuddet som skyldes
virksomhetens gjeldsrenter kan
dermed også tilbakeføres. Driver
skattyter flere virksomheter, skal
kostnadene, herunder gjeldsrentene, fordeles i samsvar med hvor
de er pådratt.
Merverdiavgift
Det kan oppstå en del utfordringer ved behandlingen av merverdiavgiften i forbindelse med opphør. Dette er nærmere beskrevet i
emnet «Merverdiavgift ved opphør og sletting, herunder uttak og
justering» i Sticos Oppslag.
24| TEMA: BOKFØRINGSLOVEN
Endringer i bokføringsloven
fra 1. januar 2013
Stortinget vedtok i juni flere endringer i bokføringsloven, med ulike tidspunkt
for ikrafttredelse. Finansdepartementet fastsatte i september endringer i bokføringsforskriften som utfyller lovendringene. Vi skal her se nærmere på
endringene som trådte i kraft for regnskapsår påbegynt etter 31. desember 2012.
TEKST:
Atle Mæhlum
Rådgiver Sticos fagavdeling
Krav til utarbeidelse av
spesifikasjoner
Bokføringsloven § 5 har hittil
krevd at regnskapsspesifikasjoner skal utarbeides innen fristene
for pliktig regnskapsrapportering, som regel i forbindelse med
merverdiavgiftsoppgjøret. Dette
innebærer at man ved hver termin
fysisk måtte produsere ferdige
spesifikasjoner i form av papirutskrifter eller rapportfiler i for
eksempel PDF-format for elektronisk lagring. Kravet har for mange
regnskapsprodusenter vært oppfattet som en unødvendig regel, i
og med at de fleste regnskapssystemene i ettertid har vært i stand
til å utarbeide disse rapportene på
forespørsel.
Lovgiver har nå tatt dette til følge,
slik at for regnskapsår påbegynt
etter 31. desember 2012 kan den
bokføringspliktige i stedet velge å
oppbevare alle opplysninger som
er nødvendige for å kunne utarbeide spesifikasjoner av pliktig
regnskapsrapportering. Rapportene kan da produseres ved behov.
Endringen gjelder også for utarbeidelse av prosjektregnskap.
Lukking av regnskapsperioder
Et vilkår for å slippe å utarbeide
og oppbevare ferdige spesifikasjoner er at regnskapsperiodene må
lukkes innen fristene for pliktig
regnskapsrapportering, og ikke
sjeldnere enn hver fjerde måned.
Lukkingen skal gi tilfredsstillende
sikring mot endring eller sletting
av bokførte opplysninger. Det skal
utarbeides og oppbevares en beskrivelse av hvordan lukkingen
gjennomføres og hvordan lukkingen gir betryggende sikkerhet mot
endring eller sletting av bokførte
opplysninger. Norsk bokføringsstandard NBS 1 gir en detaljert
beskrivelse av rutiner for sikring
av regnskapsmateriale herunder
lukking og gjenåpning av regnskapsperioder.
Kravet om lukking gjelder ikke
når det oppbevares ferdig utarbeidede spesifikasjoner av pliktig
regnskapsrapportering. Dette betyr samtidig at når det benyttes
regnskapssystemer som ikke har
tilfredsstillende funksjonalitet for
lukking, må det fortsatt produseres ferdige spesifikasjoner for oppbevaring på papir eller rapportfiler for elektronisk lagring.
Ifølge overgangsregel til bokføringsloven § 13 gjelder lovendringen også for tidligere regnskapsår hvor den bokføringspliktige hadde regnskapssystem som
oppfylte kravene til funksjonalitet
for lukking av regnskapsperioder.
TEMA: BOKFØRINGSLOVEN | 25
Dato for utarbeidelse av
spesifikasjoner
Det er av kontrollhensyn tatt inn
en ny bestemmelse i bokføringsforskriften § 3-1 om at ferdige
utarbeidede spesifikasjoner skal
vise hvilken dato de ble utarbeidet. På denne måten kan det ved
etterkontroll avgjøres om forelagte spesifikasjoner er siste versjon,
og det kan vurderes om bokførte
opplysninger i regnskapssystemet
er endret etter utarbeidelse av
spesifikasjonene.
Valgfritt oppbevaringsmedium
I forbindelse med lovbehandlingen har Finansdepartementet
funnet behov for å presisere at
den bokføringspliktige står fritt
til å velge oppbevaringsmedium.
Dette innebærer at alt regnskapsmateriale kan oppbevares enten
på papir eller elektronisk. For
regnskapsår påbegynt etter 31.
desember 2012 blir det derfor lovfestet at originalt regnskapsmateriale på papir kan makuleres dersom det skannes for elektronisk
oppbevaring. Det originale regnskapsmaterialet skal oppbevares
inntil det er tatt sikkerhetskopi av
det elektroniske regnskapsmaterialet. Ved oppbevaring på papir vil
det likevel være krav om 3,5 års
oppbevaring av det elektroniske
materialet, jf. avsnittet «Krav til
elektronisk tilgjengelighet.»
Denne endringen er egentlig bare
en lovfesting av tidligere gjeldende praksis, og anses som god
bokføringsskikk også før 1. januar
2013.
Spesifikasjon av salg og andre
ytelser til ledende ansatte
Bokføringsforskriften § 3-1 krever egen spesifikasjon av salg til
ledende ansatte. Dette kan gjøres
ved å opprette egne kontoer for
formålet eller ved at det oppret-
tes egne koder i kunderegisteret
for de ansatte det gjelder. For å
klargjøre hva som menes med ledende ansatte er det presisert at
begrepet omfatter daglig leder,
butikksjefer, avdelingssjefer og
andre som har betydelig myndighet over prisfastsettelsen knyttet
til eget kjøp av varer og tjenester.
Denne eksemplifiseringen har
tidligere vært inntatt i uttalelse
om god bokføringsskikk GBS 11,
men er nå altså tatt inn i selve bokføringsforskriften.
Krav til elektronisk
tilgjengelighet
Bokførte opplysninger som i utgangspunktet er tilgjengelig
elektronisk skal være tilgjengelig elektronisk i 3,5 år etter regnskapsårets slutt. Det er unntak
fra kravet for bokføringspliktig
med under 5 millioner kroner i
årlig omsetning eksklusive merverdiavgift. Med elektronisk tilgjengelighet menes at bokførte
opplysninger skal kunne overføres fra regnskapssystemet eller
annen lagringsløsning til ekstern
programvare for kontroll og dataanalyse. For å presisere at dette
ikke er et oppbevaringskrav, er
bestemmelsen flyttet fra bokføringsloven § 13 til en ny § 13b med
overskriften elektronisk tilgjengelighet.
Det presiseres videre at det kun er
bokførte opplysninger som er nødvendig for å utarbeide lovbestemte spesifikasjoner som må holdes
elektronisk tilgjengelig etter denne regelen. De opplysninger som
minimum må holdes elektronisk
tilgjengelig er blant annet
• Dokumentasjonsdato (fakturadato eller lignende)
• Dokumentasjonshenvisning
(bilagsnummer eller lignende)
• Tilordningskoder
- Kontokode og kontonavn
- Kundens kode og navn
- Leverandørens kode, navn og
organisasjonsnummer
• Andre relevante behandlingskoder (for eksempel mvakoder)
• Beløp
Dette innebærer at kravet ikke
gjelder dokumentasjon (bilag),
spesifikasjoner eller annet regnskapsmateriale. Slikt regnskapsmateriale følger oppbevaringskravene i bokføringsloven § 13.
I praksis vil altså kravet om elektronisk tilgjengelighet være tilfredsstilt ved bruk av regnskapsprogramvare. Hvis man bytter
regnskapsprogram, må man ha
sikkerhet for at man fortsatt har
tilgang til lagret data i det gamle
systemet, eventuelt få det konvertert over til et format som kan leses i det nye programmet.
Kravet til elektronisk tilgjengelighet er nærmere utdypet i Norsk
bokføringsstandard NBS 3 Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år.
26| TEMA: merverdiavgift
Veifritaket er opphevet
Nå skal alle beregne 25 % merverdiavgift på både vare- og tjenesteleveranse
til offentlig vei.
Fritaket for merverdiavgift ved
omsetning av tjenester som gjelder offentlig vei opphørte fra 1.
januar 2013. Det samme gjelder
tjenester til baneanlegg. Hovedbegrunnelsen er at det ikke lenger
er fare for konkurransevridning
mellom offentlige og private veiutbyggere. Statens vegvesen har
skilt ut produksjonen i eget selskap, Mesta AS.
Offentlige oppdragsgivere
For kommuner og fylkeskommuner, vil regelendringen i realiteten
ikke medføre noen økt kostnad.
Bygging, drift og vedlikehold av
kommunale og fylkeskommunale
veier utgjør en del av den kompensasjonsberettigede virksomheten.
Kommuner og fylkeskommuner
vil derfor kunne kreve kompensasjon for merverdiavgiften på tjenesteleveransene.
Staten på sin side har ingen kompensasjonsordning. Merverdiavgiften vil derfor bety økte kostnader, som finansieres med økte
bevilgninger. I forhold til offentlige oppdragsgivere ser det derfor
ut som opphevelse av fritaket ikke
vil ha vesentlige konsekvenser.
Private oppdragsgivere
I noen tilfeller vil private utbyggere stå som oppdragsgiver ved
bygging av infrastruktur i tilknytning til for eksempel utbygging av
et større boligområde. Pålegg om
infrastruktur skjer gjerne gjennom utbyggingsavtale med kommunen. Tiltakene kan gå ut på
anlegg av tilkomstvei, gang- og
sykkelvei mv, og det er normalt
forutsatt kommunal overtakelse
ved ferdigstillelse.
En privat utbygger kunne benytte
seg av veifritaket når det på utbyggingstidspunktet var klart at kommunen skulle overta veien når
den var ferdig. For en utbygger
uten fradragsrett har veifritaket
medført en redusert kostnad ved
at tjenestedelen i disse tilfellene
har blitt fakturert uten merverdiavgift. Ved opphevelsen av veifritaket har denne muligheten falt
bort. For private utbyggere uten
fradragsrett for merverdiavgift vil
derfor regelendringen medføre en
økt kostnad.
Denne økte kostnaden kan delvis
avhjelpes ved å benytte den såkalte «anleggsmodellen» eller «justeringsmodellen».
Anleggsmodellen innebærer at kommunen/
fylkeskommunen står som byggherre for veien, slik at kommunen
får fradragsrett/kompensasjon,
mens den private utbyggeren kan
yte anleggsbidrag uten merverdiavgift til kommunen for å dekke
utbyggingskostnaden. Justeringsmodellen innebærer at kommunen overtar byggetiltaket ved
ferdigstillelse mot å dele den etterfølgende utbetalingen av merverdiavgiften som følge av justeringsreglene.
Utvidet adgang til frivillig
registrering for baneanlegg
Tidligere fritak for merverdiavgift ved levering av tjenester til
baneanlegg også er opphevet fra
1. januar 2013. Fordi eier av baneanlegget og drifter av persontransportvirksomheten ofte er
skilt ut i to adskilte avgiftssubjekter, er det fra samme dato mulig
for utleier av baneanlegg å bli frivillig registrert. Slik vil eierselskapet oppnå fradragsrett for merverdiavgift på kostnader knyttet til
oppføring, drift og vedlikehold av
slike baneanlegg. Dermed elimineres kostnadsøkning som følge
av opphevelsen av fritaket.
TEKST:
Reidun Mæhlum
Rådgiver Sticos fagavdeling
Tema: SATSER FOR 2013 | 27
Satser for 2013
Avgiftssatser
Inkassosats og purregebyr
Merverdiavgift
Alminnelig sats
25 %
Næringsmidler (mat og drikke)
15 %
Persontransport, romutleie, utleie av fritidseiendom, kino,
NRK-lisens
8%
Beløpsgrense for registering i avgiftsmanntallet:
- vanlige næringsdrivende og offentlige virksomheter
- veldedige og allmennyttige organisasjoner
kr 50 000
kr 140 000
Avgift på arv og gaver
Barn, fosterbarn,
stebarn, foreldre
Andre
kr 630
Maksimalt purregebyr fra 1. januar 2013
kr 63
Feriepenger
Ferielovens regler:
Arbeidstaker under 60 år
10,2 %
Arbeidstaker over 60 år eller fyller 60 år i løpet av ferieåret
– for inntekt inntil 6G
12,5 %
Arbeidstaker over 60 år eller fyller 60 år i løpet av ferieåret
– for inntekt over 6G
10,2 %
Med avtalefestet 5. ferieuke:
Av de første kr 470 000
0%
0%
Av de neste kr 330 000
6%
8%
Av overskytende beløp
10 %
15 %
Arbeidsgiveravgift
Ordinære satser
Inkassosatsen fra 1. januar 2013
Jordbruk, skogbruk,
fiske, produksjon av
næringsmidler mv.
Arbeidstaker under 60 år
12,0 %
Arbeidstaker over 60 år eller fyller 60 år i løpet av ferieåret
– for inntekt inntil 6G
14,3 %
Arbeidstaker over 60 år eller fyller 60 år i løpet av ferieåret
– for inntekt over 6G
12,0 %
Skattesatser 2012 og 2013
Skatt på alminnelig inntekt:
2012
2013
Personlige skatteytere
28 %
28 %
Sone 1
14,1 %
14,1 %
Sone 1a
14,1 % 1)
10,6 %
Personlige skatteytere i Finnmark/
Nord-Troms
24,5 %
24,5 %
Sone 2
10,6 %
10,6 %
Aksjeselskaper
28 %
28 %
Sone 3
6,4 %
6,4 %
Trygdeavgift:
Sone 4
5,1 %
5,1 %
4,7 %
4,7 %
Sone 4a
7,9 %
5,1 %
Lav sats (trygdede og personer under
17 år og over 69 år)
Sone 5
0%
0%
Mellomsats ((lønnstakere og næringsdrivende innenfor fiske og fangst, samt
barnepass i eget hjem)
7,8 %
7,8 %
Høy sats (annen næringsinntekt)
11,0 %
11,0 %
1) Inntil differansen mellom arbeidsgiveravgift etter en sats på 14,1%
og arbeidsgiveravgift etter en sats på 10,6 % overstiger kr 530 000, er
satsen 10,6 %. Dette innebærer at foretak i sone 1a kan benytte satsen
på 10,6 % på arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser inntil kr 15 142 857
(kr 530 000/(14,1-10,6 %)).
For foretak som driver med bygging og reparasjon av skip og produksjon av stålprodukter gjelder spesielle regler.
Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn kr 39 600, og
avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 % av den del av inntekten som
overstiger kr 39 600
Toppskatt:
2012
Inntekt inntil kr
Grunnbeløpet i Folketrygden
Grunnbeløpet i Folketrygden
Sats
490 000
509 600
0%
Inntekt i intervallet
490 000 – 796 400
509 600 – 828 300
9,0 %
Inntekt fra kr
796 400
828 300
12,0 %
1)
Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune arbeidsgivers virksomhet er registrert ifølge Enhetsregisteret. Har foretaket
registrerte underenheter i Enhetsregisteret, anses hver underenhet som
egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.
2013
1) I Finnmark og Nord-Troms er satsen 7 % i dette intervallet.
Formuesskatt (kommune og stat):
Formue inntil kr
750 000
870 000
0%
870 000
0,7 %
kr 82 122
Formue fra kr
(kommune)
750 000
Folketrygdens grunnbeløp utgjør fra 1. mai 2012
Gjennomsnittlig grunnbeløp utgjør for 2012
kr 81 153
Formue fra kr (stat)
750 000
870 000
0,4 %
Forsinkelsesrente
Forsinkelsesrente
Forsinkelsesrente (morarente) fra 1. januar 2013
8,50 %
>>>
28| TEMA: SATSER FOR 2013
Personfradrag
2012
2013
Særfradrag
2012
2013
Klasse 1
45 350
47 150
Særfradrag for uførhet
32 000
32 000
Klasse 2
90 700
94 300
Særfradrag for enslige forsørgere
-
47 160
9 180
38 %
40 %
Særfradrag for store sykdomsutgifter (nedre
grense)*
9 180
Sats lønnsinntekt
Sats pensjon
26 %
26 %
Minimum (lønnsinntekt mv.)
31 800
31 800
Maksimum (lønnsintekt mv.)
78 150
81 300
Minimum (pensjonsinntekt)
4 000
4 000
Maksimum (pensjonsinntekt)
65 450
68 050
Klasse 1
15 000
15 000
Klasse 2
30 000
30 000
Sats
30 %
30 %
Øvre grense for fiskerfradrag
150 000
150 000
Øvre grense for sjømannsfradrag
80 000
80 000
Minstefradrag
Særskilt skattefradrag i Finnmark og Nord-Troms
Fisker- og sjømannsfradrag
* Opphevet f.o.m. 2012, gradvis avtrapping etter egne overgangsregler
for årene 2012, 2013 og 2014.
Særskilt skattefradrag for pensjonister
Maksimalt beløp
29 300
32 000
Nedtrapping, trinn 1 - Innslagspunkt
165 000
170 750
Sats
15,3 %
15,3 %
Nedtrapping, trinn 2 - Innslagspunkt
251 700
259 800
Sats
6,0 %
6,0 %
Skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv.
Avtrappingssats
55,0 %
55,0 %
Skattefri nettoinntekt
Enslig
122 100
127 000
Gift
111 200
116 700
Sats
1,5 %
1,5 %
Enslig
200 000
200 000
Gift
100 000
100 000
Formuestillegget
Reisefradrag
2012
2013
Minstebeløp (reisekostnader som inngår i
minstefradraget)
13 950
13 950
Kilometersats for kjøring hjem-arbeidssted
1,50
1,50
Andre fradrag
Ved reiselengde over 50000 km gis fradrag med
en kilometersats på
0,70
0,70
Maksimalt fradrag for betalt fagforeningskontigent
3 750
3 850
Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner
12 000
12 000
Fradrag for ferje og bom gis når bruk av bil fører
til 2 timers kortere reisetid og kun for beløp som
overstiger
3 300
3 300
Skattefri kilometergodtgjørelse til og med 10 000
km - pr km
3,90
4,05
a) Kontormaskiner ol. (samlesaldo)
30 %
30 %
20 %
3,25
3,40
b) Ervervet forretningsverdi (goodwill)
(samlesaldo)
20 %
Skattefri kilometergodtgjørelse over 10 000 km pr km
c) Vogntog, lastebiler, busser, varebiler,
drosjebiler og kjøretøy for transport av
funksjonshemmede (samlesaldo)
20 %
20 %
d) Personbiler, traktorer, andre rullende maskiner,
materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter,
inventar mv. (samlesaldo)
20 %
20 %
Saldoavskrivningssatser
Foreldrefradrag
Dokumenterte utgifter for ett barn under 12 år
25 000
25 000
Tillegg pr. barn utover det første
15 000
15 000
Boligsparing for ungdom (BSU). Gjelder ungdom under 34 år
Skattefradrag av spart beløp
20 %
20 %
e) Skip, fartøyer, rigger mv. (egen saldo)
14 %
14 %
Maksimalt sparebeløp pr. år
20 000
20 000
f ) Fly, helikopter (egen saldo)
12 %
12 %
Maksimalt sparebeløp pr. person totalt
150 000
150 000
5%
5%
Fra vanlig bedrifter inntil
1 000
1 000
g) Anlegg for overføring og distribusjon av
elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i
kraftforetak (egen saldo)
Arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller
fritidsbolig
4 000
4 000
h) Bygg og anlegg, hoteller, losjihus,
bevertningssteder mv. (egen saldo) 1)
4%
4%
Fra skattefrie selskaper, stiftelser, foreninger, lag
4 000
4 000
i) Forretningsbygg (egen saldo)
2%
2%
j) Fast teknisk installasjon i bygninger (avskrives
under ett for hver bygning)
10 %
10 %
39 950
39 950
Skattefri lønn/godtgjørelse fra enkeltarbeidsgivere
Øvrig
Frikort med beløpsgrense (skoleungdom)
1) Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke
overstige 20 år, kan avskrives med 10 %. Satsen på 10 % gjelder også anlegg
hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år. Husdyrbygg i landbruket kan
avskrives med en forhøyet sats på 6 %.
TEMA: SATSER FOR 2013 | 29
Dette innebærer at for ett abonnement vil de første kr 1000 og alt som
overstiger kr 5000 pr. år være skattefritt. For flere abonnement vil de
første kr 1000 og alt som overstiger kr 7000 være skattefritt.
Skjermingsrente på lån til selskaper
2012
2013
Januar - februar
1,1 %
1,1 %
Mars - april
1,1 %
Fri kost og losji
2012
2013
Mai - juni
1,1 %
Fritt opphold - kost og losji
kr 110
kr 110
Juli - august
1,1 %
Fri kost - alle måltider
kr 79
kr 80
September - oktober
1,1 %
Fri kost - to måltider
kr 62
kr 63
November - desember
1,1 %
Fri kost - ett måltid
kr 41
kr 41
Fritt losji - enerom eller delt rom
kr 31
kr 30
Trekkfri diettgodtgjørelse
2012
2013
2013
Hotell
kr 640
kr 670
Pensjonat, motell, hybel, brakke, leilighet
mv. uten kokemuligheter
kr 293
kr 295
Hybel, brakke, leilighet mv. med kokemuligheter eller privat
kr 190
kr 192
Naturalytelser mv.
Fri bil
2012
30 % av listepris som ny inntil kr
270 600
275 700
20 % av listepris som overstiger kr
270 600
275 700
Fordel ved privat bruk av firmabil hvor fordelen klart ikke står i forhold til listeprisen
48 000
49 000
Fordel ved privat bruk av firmabil som faller utenfor standardreglene
- Inntil 4 000 km
3,25 pr. km
3,30 pr. km
- Over 4 000 km
1,50 pr. km
1,50 pr. km
•
•
•
•
•
•
Med listepris som ny forstås importørens offisielle listepris på
tidspunktet bilen ble registrert første gang, inkludert verdien av
eventuelt ekstrautstyr.
Biler eldre enn 3 år verdsettes til 75 % av bilens listepris som ny
(reduksjon gjelder fra og med det første inntektsåret etter den 36.
måneden etter den måneden bilen ble registrert første gang).
Biler som kjøres over 40 000 km pr år i yrket verdsettes til 75 % av
bilens listepris som ny.
El-bil verdsettes til 50 % av bilens listepris som ny.
For biler som er eldre enn 3 år pr. 1. januar og som i tillegg brukes
til yrkeskjøring over 40 000 km pr år, verdsettes til 56,25 % av
listeprisen som ny (listepris * 0,75 * 0,75).
For el-bil som er eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektståret settes
beregningsgrunnlaget til 37,5 % av bilens listepris som ny (listepris * 0,50 * 0,75).
Rimelige lån i arbeidsforhold
2012
2013
Rentefordelen settes til differanen mellom den rente arbeidstakeren
betaler og normrentesatsen. Normrenten fastsettes av Finansdepartementet annenhver måned:
Januar - februar
2,75 %
2,25 %
Mars - april
2,75 %
2,25 %
Mai - juni
2,25 %
Juli - august
2,25 %
September - oktober
2,25 %
November - desember
2,25 %
Elektronisk kommunikasjon
(fri telefon, bredbånd mv.)
2012
2013
Skattefritt bunnbeløp, kr pr. år
1000
1000
Skattepliktig beløp ett abonnement, kr
pr. år
1000-5000
1000-5000
Skattepliktig beløp, flere abonnement,
kr pr. år
1000-7000
1000-7000
Statens reiseregulativ
Godtgjørelse til kost og overnatting på innenlandsreiser pr. 1. januar 2013
Dagsreiser uten overnatting
Reiser med overnatting
Inntil 5 timer:
kr 0
Inntil 12 timer:
kr 0
Fra 5 til 9 timer:
kr 195
Over 12 timer:
kr 670
Fra 9 til 12 timer:
kr 300
6 timer over helt døgn:
kr 670
Over 12 timer:
kr 495
Måltidstrekk:
Lunsj kr 195, middag kr 250
Måltidstrekk: Frokost: kr 67,
lunsj: kr 268, middag: kr 335
Nattillegg i Norge (ulegitimert):
kr 410 pr. døgn
Bilgodtgjørelse
Inntil 10 000 km
kr 4,05 pr. km.
Over 10 000 km
kr 3,40 pr. km.
Tillegg for Tromsø
kr 0,10 pr. km.
Tillegg pr. passasjer
kr 1,00 pr. km.
Tillegg for tilhenger eller frakt av utstyr/materiell
kr 0,85 pr. km.
Tillegg for kjøring på skogs-/anleggsvei
kr 1,00 pr. km.
Godtgjørelse på utenlandsreiser pr. 1. januar 2013
Det gjelder egne satser for diett og maksimale nattsatser for hvert enkelt
land, se fullstendig oversikt i Sticos oppslag under stikkord DIETT NATTILLEGG samt aktuell verdensdel (EUROPA, AFRIKA, ASIA osv.). Nattsatser
etter utenlandsregulativet er bare skattefritt og trekkfritt i den utstrekning faktiske losjiutgifter dokumenteres med originalbilag. Dersom
utbetalt nattsats overstiger de faktiske losjiutgiftene skal det foretas
forskuddstrekk i og beregnes arbeidsgiveravgift av det overskytende.
Bilgodtgjørelse for den del av tjenestereisen som ikke foregår i Norge
kan gis med satsen som gjelder innenlands for kjøring med egen bil 0 –
10 000 km, kr 4,05 pr. km.
30| Tema: KONSERNREGNSKAP
Konsernregnskapet
Få oversikt over om, når og hvordan ditt selskap skal utarbeide
konsernregnskap.
TEKST:
Pål Sund
Rådgiver Sticos fagavdeling
Ønsker du en grunnleggende forståelse av hva et konsernregnskap
er og hvordan dette er regulert i lover og standarder? Ønsker du i tillegg en grunnleggende innføring i
hvordan konsernregnskapet utarbeides, lære hvordan du behandler en konserndannelse og hva
oppkjøpsmetoden er? Artikkelen
omtaler hovedreglene og enkelte
unntak vedrørende disse temaene. Vi gjør samtidig oppmerksom
på at regelverket er omfattende og
alle unntak fra hovedreglene ikke
er omtalt i artikkelen.
Hva er et konsern?
Et konsern består av et morselskap og alle dets datterselskaper1.
Et morselskap er da et selskap som
har kontroll/bestemmende innflytelse over et annet selskap, nor-
malt gjennom aksjeeie på mer enn
50 %. Et datterselskap er da tilsvarende et selskap som kontrolleres
av et annet selskap.
Et selskap har bestemmende innflytelse over et annet selskap når
det har makt til å styre selskapets
driftsmessige og finansielle prinsipper. Kontroll oppstår som regel
i form av direkte eller indirekte
eierandeler (aksjer/andeler), men
kan også oppstå f.eks gjennom avtaler med andre eiere.
Lovmessig regulering
Utarbeidelse og avleggelse av et
konsernregnskap er i hovedsak
regulert av regnskapsloven og
regnskapsstandarden «NRS 17
Virksomhetskjøp og konsernregnskap».
Årsregnskapet til et morselskap
skal bestå av selskapsregnskap og
konsernregnskap2. Konsernregnskapet skal omfatte morselskapet
og alle datterselskaper og vise
foretakene som en økonomisk enhet (enhetssynet). Selskapsregnskapet viser morselskapet isolert.
Konsernregnskapet er underlagt
samme krav som et selskapsregnskap. Dette innebærer samme
krav til oppstillinger, noteopplys-
ninger og årsberetning som for et
selskapsregnskap. Årsberetningen bør fokusere på det brukeren av regnskapet er opptatt av.
Dersom brukeren er mest opptatt
av konsernverdiene bør altså årsberetningen fokusere på konserntallene, men minimumskravene
må dekkes både for konsernet og
morselskapet.
Konsernregnskapet skal utarbeides etter ensartede regnskapsprinsipper. Dette innebærer at
om man har datterselskaper som
benytter andre regnskapsprinsipper enn hva som benyttes i
konsernregnskapet må dette datterselskapets
selskapsregnskap
omarbeides til konsernets regnskapsprinsipper.
Unntak fra konsernregnskapsplikten
Utarbeidelse av konsernregnskap
kan imidlertid unnlates dersom
konsernet samlet sett kommer inn
under reglene for små foretak.
1. NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap
2. Regnskapsloven §3-2.3
TEMA: KONSERNREGNSKAP | 31
tuell mer- eller mindreverdi som
ikke kan tilordnes identifiserbare
eiendeler og gjeld balanseføres
som goodwill.
Holding AS
Eiendom AS
Butikkgata
1 AS
Drift AS
Fabrikkveien
10 AS
Figur 1: Konsern og underkonsern
Konsernregnskap kan også unnlates dersom morselskapet selv er
datterselskap og det utarbeides et
konsernregnskap som omfatter
den regnskapspliktige og dennes
datterselskaper. I eksempelet i
figur 1 vil «Eiendom AS» ikke ha
plikt til å avlegge konsernregnskap i og med at «Holding AS»
avlegger konsernregnskap og
«Eiendom AS» og tilhørende datterselskaper er inkludert i dette
konsernregnskapet.
Videre kan et konsern utelate et
datterselskap fra konsernregnskapet gitt at aksjene er anskaffet
med sikte på midlertidig eie og
holdes i påvente av salg. Et datterselskap kan også unnlates dersom
utelatelsen ikke har betydning for
å bedømme konsernets stilling og
resultat.
Konserndannelse
Et konsernforhold kan oppstå ved
at morselskapet kjøper en kontrollerende eierandel (>50 %) i et
selskap, ved nydannelse eller ved
ulike typer egenkapitaltransaksjoner som øker morselskapets eierandel. Oftest skjer det ved kjøp
av aksjer eller ved at mor stifter et
nytt datterselskap, vi skal her se
nærmere på behandling av kjøp
av datterselskap.
Oppkjøpsmetoden
Ved konserndannelse (eller når
et nytt datterselskap kjøpes opp)
skal investeringens anskaffelseskost i konsernregnskapet tilordnes datterselskapets identifiserbare eiendeler og gjeld samt
goodwill. Identifiserbare eiendeler og gjeld verdsettes til virkelig
verdi på oppkjøpstidspunkt, even-
Anskaffelseskosten ved oppkjøp
vil være kjøpspris tillagt eventuelle kjøpsutgifter. Denne tilordnes
eiendelene på det tidspunkt kontroll oppstår, som regel tidspunkt
for avtaleinngåelse vedrørende
kjøp av aksjene. Ved kjøp i flere
trinn er det det kjøpet som medfører at man passerer 50 % eierandel som vil være førende for verdsettelses og tilordningstidspunkt.
Utsatt skatt ved oppkjøp
Merverdier på identifiserbare eiendeler vil også medføre endring
i forskjeller mellom skattemessig
og regnskapsmessig verdi (konsernverdier). Det må da beregnes
utsatt skatt knyttet til denne merverdien. Denne må balanseføres i
konsernregnskapet. Utsatt skatt
verdsettes til virkelig verdi i verdivurderingen, men bokføres til nominell skattesats (28 %). Differansen her blir bokført mot Goodwill.
Minoritetsinteresser
En annen problemstilling som ofte
dukker opp ved oppkjøp av datterselskap er behandling av minoritetsinteresser. Det vil si at deler av
datterselskapet eies av andre enn
de konsoliderte selskapene. Enhetssynet tilsier at datterselskapet likevel tas inn med 100 % av
verdiene. Minoritetens andel av
egenkapital og påfølgende resultater vil da oppføres på egne linjer
og spesifiseres som minoritetens
andel. Vi viser til «aktuelle emner
vedrørende konsernregnskap» i
Sticos Oppslag for videre omtale
av denne problemstillingen.
Se eksempel på neste side.
›››
32| Tema: KONSERNREGNSKAP
Eksempel - Oppkjøp uten minoritetsaksjonær (heleid datterselskap)
Mor AS kjøper alle aksjene i Datter AS for kr 120 000.
Oversikt over bokført verdi av eiendeler og gjeld i Datter AS
ser slik ut:
Balansepost
Mor AS
Bokført verdi i Datter AS
Eiendeler
Varige driftsmidler
100 000
Omløpsmidler
10 000
Sum eiendeler
110 000
Egenkapital
80 000
Gjeld
30 000
Sum gjeld og egenkapital
110 000
Den bokførte verdien av eiendeler og gjeld i Datter AS er
kr 80 000. En verdivurdering av selskapet viser at virkelig
verdi er kr 120 000, fordelt slik:
Verdivurdering av Datter AS
Bokført egenkapital
80 000
Merverdier av varige driftsmidler
2 000
8 000
Substansverdi
88 000
Virkelig verdi (anskaffelseskost)
120 000
Goodwill (differansen)
32 000
Ved verdivurderingen ble det vurdert at utsatt skatt knyttet
til merverdier på anleggsmidlene ville reversere på et tidspunkt frem i tid som tilsier at en bruker nåverdi (virkelig
verdi) på beregning av utsatt skatt med 20 %.
Utarbeidelse av balansen i konsernregnskapet på oppkjøpstidspunktet skjer på følgende måte:
Mor AS
Datter
AS
Sum
konsern
Eliminering
Konsolidert
konsern
Goodwill
0
0
0
1)32 000(D)
2) 800(D)
32 800
Varige
driftsmidler
200 000
100 000
300 000
2)10 000(D)
310 000
Investering
i datterselskap
120 000
0
120 000
3)120 000(K)
0
Omløpsmidler
40 000
10 000
50 000
Sum
eiendeler
360 000
110 000
470 000
Eiendeler
50 000
netto
77 200(K)
Sum
konsern
Eliminering
Konsolidert
konsern
Gjeld og egenkapital
Egenkapital
300 000
80 000
380 000
1) 32 000(K)
2) 8 000(K)
3)120 000(D)
300 000
Utsatt skatt
10 000
5 000
15 000
2) 2 800 (K)
17 800
Annen
gjeld
50 000
25 000
75 000
360 000
110 000
470 000
Sum gjeld
og EK
75 000
netto
77 200(D)
392 800
1) Goodwill på kr 32 000 føres netto:
D: Goodwill kr 32 000
K: Egenkapital kr 32 000
2) Merverdi knyttet til driftsmidler føres brutto:
10 000
- Utsatt skatt på merverdier
Datter
AS
392 800
D: Varige driftsmiddel kr 10 000
D: Goodwill kr 800
K: Egenkapital kr 8 000
K: Utsatt skatt kr 2 800
Ved regnskapsføring av utsatt skatt knyttet til merverdier, er det valgt å benytte nominell skattesats (28 %),
mens det i verdivurderingen var benyttet nåverdi (virkelig verdi) på skattesats, som i dette tilfellet var vurdert til å være 20 %. Ved regnskapsføring av den utsatte skatten knyttet til merverdien oppstår det et avvik
på utsatt skatt i henhold til verdivurderingen (2 000)
og den utsatte skatten som regnskapsføres (2 800). Differansen på kr 800 føres som goodwill. Hvis det skulle
være benyttet nominell skattesats i verdivurderingen,
vil ikke denne differansen oppstå.
3) Eliminering av investering i datterselskap
D: Egenkapital kr 120 000
K: Investering i datterselskap kr 120 000
TEMA: KONSERNREGNSKAP | 33
Virkning av konsolideringen
Ved å sammenligne balansen i
morselskapet med konsernregnskapet etter konsolideringen, ser
vi at egenkapitalen i konsernet
tilsvarer egenkapitalen i morselskapet på oppkjøpstidspunktet.
Investering i datterselskap på 120
000 er eliminert mot egenkapital i
datterselskapet på 80 000, samtidig som merverdiene ved oppkjøpet på 40 000 har økt verdien av
goodwill og driftsmidler (- utsatt
skatt) i regnskapet.
Konsolidering og utarbeidelse
av konsernregnskap
Neste steg i prosessen vil være
konsolidering ved årsslutt. Foregående eksempel viser konsolidert
balanse på konsernetablerings-
tidspunkt. Gjennom året er det
normal drift i de to selskapene, og
det utarbeides selskapsregnskap
for begge selskapene. Disse vil da
være grunnlag for å slå sammen
resultat og balanseoppstillingen
for de to selskapene til et konsernregnskap ved årets slutt.
Konsolideringsprosessen og utarbeidelse av konsernregnskap er
illustrert i figur 2, se neste side.
Konklusjon og veien videre
Gjennom denne artikkelen har
vi prøvd å gi en grunnleggende
teoretisk forståelse for hva et konsern og et konsernregnskap er.
Dere har videre fått en grundig
gjennomgang av prosessen med
konserndannelse/oppkjøp av nytt
datterselskap gjennom teori og et
praktisk eksempel på hvordan en
oppkjøpsanalyse utarbeides. Til
slutt har dere fått en overordnet
forståelse av konsolideringsprosessen gjennom en illustrert prosessbeskrivelse.
For de som ønsker en dypere forståelse for konsolideringsprosessen vil vi anbefale kurset Konsernregnskap i praksis som Sticos Kurs
avholder i vår. Kurset vil ha fokus
på praktisk oppgaveløsning og
deltakerne skal selv utarbeide et
konsernregnskap i løpet av dagen.
34| Tema: KONSERNREGNSKAP
Figur 2: Konsolidering og utarbeidelse av konsernregnskap
Selskapsregnskapet
Mor og datterselskaper
Tilpasse regnskapene fra
datterselskapene
Slå sammen alle
regnskapene
Foreta elimineringer
Kontroll av konsolidering
•
•
Som utgangspunkt for konsolideringen innhentes selskapsregnskapene for
samtlige selskaper som inngår i konsernet.
Dette bør være fullstendige regnskaper inklusive noteopplysninger
•
•
•
Ensartede prinsipper
Likt regnskapsår
Lik valuta
•
•
•
Summere linje for linje
Vanlig verktøy er excel
Flere årsoppgjørsprogrammer tilbyr også konsolideringsverktøy
•
•
•
•
•
•
Aksjer i datterselskaper
Merverdier og Goodwill, IB verdier og årets avskrivning
Interne transaksjoner og balanseposter, inklusive internfortjenester
Minoritetsinteresser
Resultatandel i TS/FKV (Egenkapitalmetoden i konsern)
Endring i eierandeler i datterselskaper, konsernbidrag, utbytte, etc.
•
•
•
Kontroller at linjer for aksjer i DS og konsernmellomværende går i null
Kontroller at alle elimineringer mot EK i fjor er tatt med i år
Kontroller at merverdier og Goodwill fra fjoråret er med i år, påse årlig avskrivning
Påse at alle endringer i eierforhold i DS, TS og FKV er reflektert i
elimineringene. Gevinster og tap er ofte ulik i selskap og konsern
Påse at urealiserte interngevinster er eliminert med resultateffekt
Påse at konsernbidrag og skatteeffekter er eliminert
Ved bruk av excel: Kontroller at summeringer er korrekte
Analyser skattekostnaden for å se at denne er fornuftig
•
•
•
•
•
Avstemme endringer i
egenkapitalen
Utarbeide resultat- og
balanseoppstilling
Utarbeide noteopplysninger,
kontantstrøm og årsberetning
Egenkapitalavstemming:
Egenkapital 1.1.
+/- Kapitalendringer i morselskapet
+/- Kapitalendringer i konsern (f.eks endringer i eierandel i datterselskap)
+/- Årets resultat
- Utbytte til aksjonærer i morselskapet
= Egenkapital 31.12
Utgangspunkt:
Samme krav til noteopplysninger, kontantstrøm og årsberetning for et
konsernregnskap som et selskapsregnskap
Tillegg (jamfør NRS (F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap, kapittel 9)
•
Anvendte konsolideringsprinsipper
•
Diverse opplysninger om datterselskapene
•
Utvidede opplysninger ved oppkjøp av nytt datterselskap
Normalt avlegges en felles årsberetning for morselskapet og konsernet. Denne må da
tilfredsstille kravene til informasjon både for mor og konsernet
TEMA: BOKFØRINGSSTANDARDER | 35
Bokføringsstandard om
elektronisk faktura
Norsk Regnskapsstiftelse har nylig utgitt bokføringsstandarden NBS 4
Elektronisk fakturering. Standarden definerer hva som anses som en elektronisk
faktura og omhandler kriterier som må oppfylles for at elektronisk fakturering
skal skje i samsvar med kravene i bokføringsreglene.
TEKST:
Atle Mæhlum
Rådgiver Sticos fagavdeling
Hva er en elektronisk faktura
Standardens definisjon av en elektronisk faktura:
En elektronisk faktura er et salgsdokument hvor innholdet overføres
elektronisk fra selger til kjøper, og
kan importeres i kjøpers regnskapssystem og behandles maskinelt.
Dette innebærer at ikke all elektronisk oversendelse av salgsdokumenter vil falle inn under
definisjonen av elektronisk fakturering. Det er ikke nok at salgsdokumentet foreligger i en elektronisk form, og kan oversendes og
leses i slik form. Innholdet i salgsdokumentet må overføres elektro-
nisk fra selger til kjøper, og kunne
importeres i kjøpers regnskapssystem og behandles maskinelt.
Bildefiler, herunder skannede
filer, defineres ikke som elektroniske fakturaer, og slike salgsdokumenter omfattes derfor ikke av
standarden.
Sikring av elektroniske
fakturaer
Sikring av elektroniske fakturaer
skal redusere risikoene for urettmessig endring, sletting, tap eller
ødeleggelse til et akseptabelt nivå.
Elektroniske fakturaer skal ved
utstedelse og oversendelse sikres
på en måte som gjør at innholdet
i salgsdokumentet ikke enkelt lar
seg redigere i allment kjente sluttbrukerverktøy for tekstbehandling, regneark, e-post mv. uten at
endringen fremgår direkte av den
elektroniske fakturaen.
Det er to måter å oversende elektroniske fakturaer fra selger til
kjøper på, med og uten konvertering, som krever ulik grad av sikringstiltak.
Elektronisk fakturering med
konvertering
Elektronisk fakturering med konvertering innebærer at en elektronisk faktura endrer filformat i
løpet av oversendelsen fra selger
til kjøper. Konvertering gjennomføres vanligvis hos en formidler
eller distributør, og formålet er
å gjøre filen lesbar i det system
som benyttes hos kjøper. I en konvertering er det kun filformatet
som endres og ikke det innholdet
i salgsdokumentet som kreves i
eller i medhold av lov.
Ved elektronisk fakturering med
konvertering hos formidler/distributør, er det krav til skriftlig
avtale mellom selger/kjøper og
formidler/distributør. Av denne
avtalen skal det fremgå at innhold i den elektroniske fakturaen
som kreves i eller i medhold av
lov, ikke skal endres eller slettes.
Konverteringsprosessen hos formidlere/distributører skal beskrives, enten i avtalen eller i en egen
prosessbeskrivelse.
Det skal foreligge testresultater fra
formidler/distributør som viser at
›››
36| Tema:
BOKFØRINGSSTANDARDER
konverteringsprosessen fungerer
som tiltenkt, og ikke medfører
endringer i innhold i den elektroniske fakturaen som kreves i eller
i medhold av lov.
Avtalen, eventuell prosessbeskrivelse og testresultater skal oppbevares i 10 år etter regnskapsårets
slutt. Selger og kjøper har avtale med formidler/distributør at
denne forestår oppbevaringen.
Elektronisk fakturering uten
konvertering
Det er normalt to tilfeller som faller innenfor denne gruppen:
• Den elektroniske fakturaen
oversendes direkte fra selger
til kjøper, uten bruk av formidler/distributør. Kjøper mottar
samme fil som selger sender, og
denne filen benyttes som selgers salgsdokument og kjøpers
kjøpsdokument.
• Den elektroniske fakturaen
oversendes fra selger til kjøper
gjennom formidler/distributør,
men det foretas ingen konvertering av salgsdokumentet hos
formidler/distributør.
Selgers ansvar for forsendelsesprosessen vil ikke være større ved
elektronisk fakturering uten konvertering enn ved tradisjonell utstedelse av salgsdokumenter, som
for eksempel ved forsendelse av
papirbilag via post eller telefaks
eller e-postforsendelse.
Ved elektronisk fakturering uten
konvertering, kreves det derfor
ikke særskilte sikringstiltak knyttet til utstedelse og oversendelse
av den elektroniske fakturaen.
Det kreves ikke annen sikring enn
den ordinære sikringen av integritet og tilgjengelighet hos henholdsvis selger og kjøper.
Vedlegg til
elektronisk faktura
Et vedlegg til en elektronisk faktura er enhver oversendelse som
ikke er en del av den elektroniske
fakturaen, men som har innhold
som kreves i salgsdokumentet.
Vedlegg kan oversendes som filer i
samme forsendelse som den elektroniske fakturaen, eller oversendes på papir eller som bildefiler
adskilt fra den elektroniske fakturaen. Innholdet i vedlegg er ofte
knyttet til angivelse av ytelsens
art og omfang, f.eks. en vareliste,
en timeliste eller en avtale som viser hva som er levert
Vedlegg skal oppbevares ordnet
og betryggende sikret mot urettmessig endring, sletting, tap eller ødeleggelse i 10 år etter regnskapsårets slutt. Det må eksistere
en referanse fra den elektroniske
fakturaen til vedlegget. Både
selger og kjøper skal oppbevare
vedlegget som en del av salgsdokumentasjonen.
Oversendelse fra selger til
kjøper
Selger kan velge om den elektroniske fakturaen oversendes til
kjøper, eventuelt ved bruk av formidler/distributør, eller om den
gjøres tilgjengelig for kjøper ved
at denne informeres om hvor fakturaen kan hentes.
Oppbevaring av elektronisk
faktura
Både kjøper og selger skal oppbevare elektroniske fakturaer
ordnet og betryggende sikret mot
urettmessig endring, sletting, tap
og ødeleggelse i 10 år etter regnskapsårets slutt.
Det skal i hele oppbevaringsperioden eksistere et toveis kontrollspor mellom bokførte opplysninger knyttet til salgs- og
kjøpstransaksjoner, og de elektroniske fakturaene som dokumenterer bokføringen.
Det er det faktiske innholdet i
den elektroniske fakturaen som
underbygger de bokførte opplysningenes berettigelse. Det anses
derfor ikke å være krav til oppbevaring av avsendte og mottatte
fakturafiler. Derimot må innholdet i de elektroniske fakturaene i
behandlingssystemene oppbevares ordnet og betryggende sikret
i 10 år etter regnskapsårets slutt.
Dette innebærer at det må gjennomføres sikringstiltak som reduserer risikoen for at fakturainformasjonen endres eller slettes etter
import til et akseptabelt (lavt)
nivå. Eksempler på sikringstiltak
er å
• ikke gi skrivetilgang til
fakturafilene
• kryptere fakturafilene
• knytte en avansert elektronisk
signatur til fakturafilene
• begrense fysisk tilgang til det
oppbevaringsmediet fakturafilene er lagret på
TEMA: BOKFØRINGSSTANDARDER | 37
Norske bokføringsstandarder
Norsk Regnskapsstiftelse har foreløpig avgitt 4 bokføringsstandarder (NBS)
NBS 1 Sikring av regnskapsmateriale
Standarden omhandler kriterier som må oppfylles for at sikringen av regnskapsmaterialet skal
anses å være betryggende. Dette omfatter
• generelle sikringstiltak,
• sikkerhetskopiering av elektronisk regn
skapsmateriale, og
• lukking av regnskapsperioder ved elektronisk
oppbevaring av bokførte opplysninger.
NBS 2 Kontrollsporet
Standarden omhandler kriterier som må oppfylles for at kontrollsporet skal anses å være
tilstrekkelig enkelt å følge, herunder krav til
dokumentasjon av kontrollsporet der dette er
nødvendig.
NBS 3 Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år
Standarden omhandler enkelte problemstillinger knyttet til bestemmelsene om elektronisk
tilgjengelighet til bokførte opplysninger i 3,5 år
etter regnskapsårets slutt:
• Når er bokførte opplysninger i utgangspunktet tilgjengelig elektronisk?
• Hvilke bokførte opplysninger skal holdes
elektronisk tilgjengelig?
• Hva betyr begrepet ”elektronisk tilgjengelighet”?
• Hvordan skal de opplysningene som holdes
elektronisk tilgjengelig lagres?
• Hvordan skal de opplysningene som holdes
elektronisk tilgjengelig sikres?
• Hvordan skal bytte av regnskapssystem eller
regnskapsfører håndteres?
NBS 4 Elektronisk fakturering
Se egen artikkel
Alle bokføringsstandardene får virkning fra regnskapsår som begynner 1. januar 2014
eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse.
Behov for faglig påfyll?
Sticos Kurs har denne våren flere spennende nyheter på kursfronten. Vi holder kurs i
Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Sandefjord.
Les mer på www.sticos.no/kurs
38| TEMA: MERVERDIAVGIFT
Registrering i
Merverdiavgiftsregisteret
Når må enheten registreres? Hvordan foregår prosessen i praksis og hvem skal
registreres?
TEKST:
Reidun Mæhlum
Rådgiver Sticos fagavdeling
Tidspunkt for registering
persontransport, overnatting mv.
I tillegg vil omsetning fritatt for
merverdiavgift - såkalt nullsatsvære omfattet. Eksempler på slik
fritatt omsetning er eksportsalg,
salg av brukte biler, bøker i siste
omsetningsledd og aviser samt
virksomhetsoverdragelser.
Finansdepartementet har uttalt at
salg av brukte driftsmidler også
kan utløse registreringsplikt dersom totalomsetningen overstiger
registeringsgrensen i løpet av en
periode på 12 måneder.
Det skal søkes om registrering i
Merverdiavgiftsregisteret
når
merverdiavgiftspliktig omsetning
og uttak overstiger kr 50 000 i et
tidsrom på 12 måneder. Vurderingsperioden er alltid 12 måneder tilbake i tid, og følger ikke kalenderåret. Det er den fakturaen
som bringer omsetningen over kr
50 000 som utløser registreringsplikten.
Uttaksmerverdiavgift
Beregnet
uttaksmerverdiavgift
skal tas med som merverdiavgiftspliktig «omsetning» sett i forhold
til beløpsgrensen på kr 50 000. Uttaksplikt oppstår typisk når varer
og tjenester omdisponeres til bruk
privat eller til formål utenfor den
samlede virksomheten – f.eks. ved
uttak til gaveformål eller til bruk
som representasjon.
Avgiftspliktig salg
Merverdiavgiftspliktig
omsetning vil omfatte alt salg som er
avgiftspliktig med 25 % merverdiavgift, matvarer med 15 % merverdiavgift samt ytelser belagt
med 8 % merverdiavgift slik som
Beløpsgrense på kr 140 000
For veldedige og allmennyttige
organisasjoner og institusjoner er
beløpsgrensen for registrering i
Merverdiavgiftsregisteret kr 140
000. Eksempler på veldedige og
allmennyttige organisasjoner er
idrettslag, kor, korps, miljøvernorganisasjoner, samt humanitære
og religiøse organisasjoner. Registreringsplikten gjelder selv om
organisasjonen er skattefri etter
skatteloven.
For ideelle organisasjoner som
politiske partier, nærings-, fag-,
yrkes-, og arbeidslivsorganisasjoner, studentorganisasjoner og
vitenskapelige organisasjoner er
beløpsgrensen kr 50 000. Også
kommuner, fylkeskommuner, staten, kirkelig fellesråd og menighetsråd, vil ha en registreringsgrense på kr 50 000.
Beløpsgrense på kr 3 000 000
For omsetning av adgangsbilletter til idrettsarrangementer er
beløpsgrensen for registrering kr
3 millioner omsatt i en periode på
12 måneder. Beløpsgrensen knytter seg utelukkende til billettinntekter. For idrettsarrangørers øvrige omsetning av avgiftspliktige
varer og tjenester gjelder beløpsgrensene på kr 50 000 eller kr 140
000 alt ettersom organisasjonen
er veldedig/allmennyttig eller ei.
Beløpsgrensen på 3 millioner kroner gjelder heller ikke de to øver-
TEMA: MERVERDIAVGIFT | 39
ste divisjonene i fotball for menn
og den øverste divisjonen i ishockey for menn. For disse gjelder de
alminnelige registreringsgrensene på kr 50 000 eller kr 140 000,
også for salg av adgangsbilletter
til idrettsarrangementer.
opphold» fremme søknad om registering i Merverdiavgiftsregisteret. Det betyr at virksomheten så
raskt det lar seg gjøre må fremme
søknaden ovenfor rette instans.
For alle andre virksomheter kan
meldingen signeres av hvert enkelt styremedlem, daglig leder,
forretningsfører eller tilsvarende
kontaktperson eller signaturberettiget.
Søknaden kan enten fremmes
elektronisk via www.altinn.no,
eller sendes på papir til Brønnøysundregistrene/skattekontoret.
Papirversjon kan hentes på www.
brreg.no. Uansett om søknaden
fremmes elektronisk eller på pa-
Idrettsarrangement i denne sammenheng vil være den type aktivitet som drives av særforbund
tilsluttet Norges Idrettsforbund,
typisk, håndball, friidrett, ski,
svømming mv, men
også aktiviteter som
Samordnet registermelding
bilsport og travarrangeDel 2 – Tillegg for Merverdiavgiftsregisteret
menter.
Papirsøknader
Ved papirinnsending kan søknad
sendes direkte til det stedlige
skattekontor dersom virksomheten allerede er registrert i Enhetsregisteret og er tildelt et organisasjonsnummer. I
slike tilfeller holder det
å sende inn samordnet
registermelding del 2
(BR-1011).
Blanketten benyttes av den som er registreringspliktig i Merverdiavgiftsregisteret. Meldingen sendes inn når omsetning og
uttak som er omfattet av merverdiavgiftsloven har oversteget beløpsgrensen. Blanketten skal også benyttes ved forhåndsregistrering, frivillig registrering, og ved opphør, nedleggelse eller overdragelse av avgiftspliktig næringsvirksomhet.
Meldingen skal sendes til skattekontoret eller til Enhetsregisteret.
Virksomhetsoverdragelse
1. Navn/Foretaksnavn
Ved avgiftsfri virksomhetsoverdragelse
vil
ny eier bli merverdiav2. Melding om avgiftspliktig virksomhet (sendes inn når beløpsgrensen er nådd)
giftspliktig fra første
krone. Virksomheten
har allerede oppnådd
omsetning som over3. Opplysning om omsetning (legg ved fakturakopier/dokumentasjon)
stiger
registreringsgrensen på første eiers
hånd. Skattedirektoratet legger til grunn at
det ved virksomhetsoverdragelser skjer et subjektskifte på eiersiden,
og at det bare gjelder en
beløpsgrense for hvert avgiftssubpir, må det vedlegges dokumenjekt. En igangværende virksomhet
4. Særskilt tasjon
registrering på at beløpsgrensen for
som videreføres av et nytt avgiftsregistrering er oversteget. Dette
subjekt vil derfor ikke regnes som
kan skje ved å sende kopi av ut5. Frivillig registrering
nystartet. Ny eier av virksomhegående fakturaer, kopi av bokføten må derfor umiddelbart etter
ringsspesifikasjon eller kopi av
virksomhetsoverdragelsen foreta
kontospesifikasjon. I tillegg skal
registering i Merverdiavgiftsredet opplyses om virksomhetens
gisteret.
bankkontonummer og telefonnummer, tidspunkt for oppstart
av virksomheten og tidspunkt for
Registrering i
når omsetning og uttak oversteg
Merverdiavgiftsregisteret
beløpsgrensen for registering.
NB! Du trenger ikke sende inn del 2 før omsetningen med videre har oversteget beløpsgrensen
Oppgi organisasjonsnummer hvis slikt nummer er tildelt av Enhetsregisteret. (Hvis organisasjonsnummer ikke er tildelt, skal blankettens del 1 også fylles ut.)
Navn/Foretaksnavn
Organisasjonsnummer
Telefonnummer (vil kun bli brukt av skattekontoret)
Start av avgiftspliktig
virksomhet.
Opphør av avgiftspliktig
virksomhet.
Fyll ut felt 9
Endring. Fyll ut de poster
som skal endres.
Gjenopptakelse av virksomhet
som du har drevet tidligere.
Tidligere organisasjonsnummer
Salg/overdragelse av
virksomhet.
Fyll ut felt 8
Kjøp/overtakelse av
virksomhet som er i gang.
Fyll ut felt 7
Gjelder fra:
(må fylles ut)
Dato
År
Har din omsetning (salg) av varer/tjenester, herunder avgiftspliktige uttak, oversteget NOK 50 000 i løpet av 12 måneder?
(For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner gjelder et høyere beløp på NOK 140 000.)
Ja, NOK 50 000
Ja, NOK 140 000
Fra:
Dato
År
Søker tilbakegående avgiftsoppgjør
Budsjettert fritatt omsetning og uttak første år:
utførsel og omsetning med tilknytning utenfor
det geografiske merverdiavgiftsområdet
NOK
publikasjoner
NOK
Budsjettert omsetning som er unntatt
fra merverdiavgiftsloven første år.
Søknad om forhåndsregistrering,
se veiledningen.
andre fritak, mval. § 6-5 til § 6-20.
NOK
Fra:
Planlagte anskaffelser første år.
NOK
Dato
År
Foretatte anskaffelser. Legg ved
fakturakopier.
NOK
Når forventer virksomheten å nå beløpsgrensen?
Dato
År
Budsjettert årlig avgiftspliktig
omsetning/uttak første år etter at
beløpsgrensen forventes nådd.
NOK
Når venter virksomheten eventuelt
å gå med overskudd?
Dato
År
Søknad om registrering:
etter § 2-2 (2). En del av virksomheten er skilt ut fysisk og
formelt, herunder med særskilt regnskap, og du ønsker å sende
egen omsetningsoppgave for den utskilte delen.
BR – 1011 B – 06.2010
NOK
Bortforpaktning
Forholdet til Foretaksregisteret
Virksomheter som er registreringspliktig i Foretaksregisteret,
for eksempel aksjeselskap eller
enkeltpersonforetak som driver
handel eller har mer enn fem
ansatte, kan ikke registreres i
Merverdiavgiftsregisteret før registrering i Foretaksregisteret er
gjennomført. Ved innsending av
registermelding del 1 (BR-1010)
til Enhetsregisteret bør en derfor
samtidig fylle ut de feltene som
gjelder registrering i Foretaksregisteret.
etter § 2-2 (3). Søker om fellesregistrering av to eller flere
samarbeidende enheter.
Visse typer virksomheter kan registrere seg frivillig i Merverdiavgiftsregisteret selv om virksomheten ikke er avgiftspliktig.
Skogsveiforening
Forholdet til
Enhetsregisteret
Virksomheter
må
være tildelt et organisasjonsnummer før
registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Er
virksomheten ikke registrert i Enhetsregisteret skal samordnet
registermelding del 1
(BR-1010) og del 2 (BR1011) sendes Enhetsregisteret.
Utleier av bygg og anlegg
Utbygger av vannog avløpsanlegg
Med sikte på å redusere bedriftenes skjemavelde kan opplysningene du gir i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret §§ 5 og 6, helt eller delvis
bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å hente inn de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan du få ved
å henvende deg til Oppgaveregisteret på telefon 75 00 75 00 eller skattekontoret på telefon 800 80 000.
- Selve registreringsprosessen
Registreringsplikten oppstår når
beløpsgrensen for registrering er
nådd. Etter merverdiavgiftsloven
skal virksomheten «uten ugrunnet
Elektroniske meldinger
Ved elektroniske meldinger skal
søknaden signeres av innehaveren av enkeltpersonforetaket.
Side 1
›››
40|
TEMA: MERVERDIAVGIFT
Hvem skal registreres i
Merverdiavgiftsregisteret
Registrering skal skje når betingelsene for registering er oppfylt.
Søknadsplikten påhviler enhver
virksomhet uansett driftsform.
Det betyr at registreringsplikt
oppstår når vilkårene er oppfylt
for næringsdrivende enten de er
aksjeselskap, ansvarlig selskap,
stiftelser eller enkeltpersonforetak, og for stat, kommune og virksomheter eid og drevet av det offentlige.
Næringsdrivende
Den som skal registreres må være
næringsdrivende. Dette i motsetning til lønnstakerforhold eller
hobbyvirksomhet. Det foreligger
næring når virksomheten har et
visst omfang, er egnet til å gi økonomisk overskudd - i alle fall på
sikt, og drives for eierens regning
og risiko. Vurderingstema er langt
på vei den samme som etter skatteloven og folketrygdloven, men
helt sammenfallende er vurderingen ikke. Et moment i forhold
til merverdiavgift er å motvirke
konkurransevridning og oppnå
størst mulig nøytralitet. Virksomheter som går i balanse, men
som objektivt sett er egnet til å gå
med overskudd, kan bli merverdiavgiftspliktig. En ren kostnadsfordeling uten fortjeneste kan i
forhold til merverdiavgiftslovens
bestemmelser anses å være næring og rammes av avgiftsplikt.
Skattedirektoratet har uttalt at
f.eks. fordeling av lønnskostnader
mellom flere virksomheter skal
anses som merverdiavgiftspliktig
utleie av arbeidskraft. At det finnes aktører på markedet for utleie
av arbeidskraft som driver forretningsmessig med overskudd, er et
moment som tilsier at denne type
virksomhet er egnet til å gå med
overskudd.
Omsetning i utlandet
Virksomhet drevet fra forretningssted i Norge som utelukkende har
omsetning som finner sted i utlandet, skal registreres dersom omsetningen er avgiftspliktig etter
den norske merverdiavgiftsloven.
ge en nærmere, funksjonell sammenheng mellom de enkelte virksomhetsområdene før disse kan
anses som en virksomhet i forhold
til næringsbegrepet. Hvis alle
virksomhetene oppfyller kravet til
næring, blir de ansett som en merverdiavgiftspliktig
virksomhet.
Det har da ingen betydning om
ett av virksomhetsområdene har
omsetning under beløpsgrensen
for registering, idet merverdiavgift skal beregnes fra første krone
så lenge man allerede er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
Ved første gangs registrering, vil
omsetning fra alle virksomhetsområdene til sammen summeres i
forhold til beløpsgrensen på kr 50
000 for registering i Merverdiavgiftsregistrert.
Flere virksomhetsområder
Dersom den næringsdrivende driver virksomhet innen flere ulike
områder, må kravet til næring
vurderes isolert i forhold til hver
enkelt virksomhet. Det må forelig-
Et eksempel kan belyse dette: Dersom virksomheten selger avgiftspliktig rådgivning og anskaffer
en seilbåt for utleie, må utleie av
båten vurderes særskilt i forhold
til om aktiviteten drives i næring.
Offentlig virksomhet
Offentlige virksomheter som stat,
kommune og fylkeskommuner er
også merverdiavgiftspliktig på
linje med næringsdrivende. Men
offentlige virksomheter blir registreringspliktig uten at kravet til
næring er oppfylt. Omsettes det
merverdiavgiftspliktige
ytelser
for mer enn kr 50 000 i løpet av en
periode på 12 måneder skal den
offentlige virksomheten registreres i Merverdiavgiftsregisteret.
Dersom virksomheten selger avgiftspliktig rådgivning og anskaffer en seilbåt for utleie, må
utleie av båten vurderes særskilt i forhold til om aktiviteten drives i næring.
TEMA: MERVERDIAVGIFT | 41
Rådgivningen og utleie av seilbåten har ingen funksjonell sammenheng. Dersom utleie av båten
skjer i næring, vil både seilbåtutleien og rådgivningen anses som
en merverdiavgiftspliktig virksomhet.
Særskilt registrering
Deler av en merverdiavgiftspliktig virksomhet kan skilles ut og
særskilt registreres som egne separate og adskilte avgiftssubjekt
i Merverdiavgiftsregisteret. Dette
krever en aktiv handling, dvs. at
virksomheten må sende samordnet registermelding del 2 til stedlig skattekontor med krav om særskilt registrering for den aktuelle
delen av virksomheten.
Vilkår
Et vilkår for slik særskilt registering er at det føres særskilt regnskap for den utskilte delen. Skattedirektoratet mener at det ikke
er tilstrekkelig for særskilt registering at det utarbeides et eget
regnskap for den delen av virksomheten dersom virksomheten
for øvrig verken fysisk eller organisatorisk er skilt ut.
I praksis stilles det strenge krav til
virksomhetens fysiske og formelle
adskillelse for å kunne innvilge
særskilt registrering. I tillegg til
kravet om særskilt regnskap vil
skatteetaten vektlegge om virksomheten har særskilte varekjøp,
særskilte varelagre, egne ansatte
og adskilte tilberedningslokaler.
Organisasjoner og særskilt
registering
Regelen om særskilt registrering
er særlig aktuelt for organisasjoner som er delt opp i underavdelinger. Hver gruppe blir ved en
særskilt registrering vurdert som
selvstendige avgiftssubjekt, både
sett hen til spørsmålet om næringsdrift og i forhold til eventuell
registreringsplikt. Et idrettslag
med selvstendige undergrupper
kan derfor særskilt registreres i
flere ulike avgiftssubjekter. Fotballgruppen i et idrettslag kan
dermed forholde seg til beløpsgrensen for registrering på kr 140
000, og det samme kan håndballgruppen. Samlet vil idrettslaget
kunne omsette for inntil kr 280
000 uten at det utløser registreringsplikt. Ved deling av organisasjoner er det et vilkår at hver
av gruppene fører egne regnskap,
har egne styrer og avholder egne
årsmøter. Det vil ikke være mulig
å splitte enkelt-lag på ulike aldersgrupper. Fotballgruppen kan altså
ikke splittes i et juniorlag, et guttelag eller et seniorlag med virkning for særskilt registrering. Det
vil heller ikke være adgang til å
splitte undergruppers virksomhet
i bransjer som kioskvirksomhet,
eller flyttevirksomhet.
selskapene. Utgangspunktet er at
alle rettssubjekter som skal fellesregistreres er selskaper, dvs.
virksomhet omfattet av aksjeloven, allmennaksjeloven eller
selskapslovens bestemmelser. I
tillegg har Finansdepartementet lagt til grunn at andre sammenslutninger enn selskaper etter selskapsrettslig forstand, kan
være omfattet. Statsforetak kan
fellesregistreres med sine datterselskaper. Også universiteter og
studentsamskipnader omfattes av
begrepet «selskap» i denne sammenheng. En norsk filial av utenlandsk selskap (NUF) kan inngå i
en fellesregistrering. Det samme
gjelder utenlandske datterselskap
under forutsetning av at døtrene
tilfredsstiller kravet til virksomhet i Norge. I praksis stilles det
krav til at utenlandske selskaper
har omsetning og forretningssted,
eventuelt representant i Norge.
Fellesregistrering
Samarbeidende selskap kan etter
søknad fellesregistreres som ett
avgiftssubjekt når minst 85 % av
kapitalen i hvert selskap eies av
ett eller flere av de samarbeidende
selskaper. Det forutsettes at minst
ett av de samarbeidende selskapene har ekstern avgiftspliktig
omsetning. En fellesregistrering
medfører at omsetning mellom
selskapene som inngår i registreringen kan skje uten beregning av
merverdiavgift. Intern omsetning
mellom fellesregistrerte selskap
skal være med i omsetningsoppgavens post 1. Alle deltakende selskap vil være solidarisk ansvarlig
for merverdiavgiften.
Utenfor ordningen
Foreninger og organisasjoner kan
derimot ikke fellesregistreres.
Heller ikke fysiske personer, enkeltpersonforetak, sameier eller
stiftelser anses som selskap i forhold til reglene om fellesregistrering.
Vilkår
Vilkåret for å bli fellesregistrert
som én merverdiavgiftspliktig
virksomhet, er at selskapene samarbeider og at minst 85 % av kapitalen i hvert selskap eies av ett
eller flere av de samarbeidende
Fellesregistrerte virksomheter og
registreringsnummer
Samarbeidende selskap som er fellesregistrert er tildelt ett registreringsnummer i Merverdiavgiftsregisteret. Dette nummeret vil være
ett av de samarbeidene selskapers
organisasjonsnummer i Enhetsregisteret. Selskap som inngår i fellesregistreringen, skal på salgsdokumentet benytte selskapets eget
organisasjonsnummer (etterfulgt
av bokstavene MVA). Dette organisasjonsnummeret vil nødvendigvis ikke være det nummeret
›››
42| Tema: MERVERDIAVGIFT
som er fellesregistrert i Merverdiavgiftsregisteret. Men ved oppslag hos Brønnøysundregistrene
vil begge virksomhetene fremstå
som registrert i Merverdiavgiftsregisteret
Ektefeller
Ektefeller som i fellesskap driver
virksomhet anses i utgangspunktet som to adskilte virksomheter.
Hver person anses som ett avgiftssubjekt. Men det kan være naturlig å anse ektefellene for å drive
felles virksomhet. I slike
tilfeller må de enten registreres som et ansvarlig selskap eller la virksomheten bli registrert
som enkeltpersonforetak
på en av partene.
Mindreårige og
umyndige
Mindreårige kan ikke
drive merverdiavgiftspliktig virksomhet og
kan heller ikke registreres i Merverdiavgiftsregisteret. Dersom vergen
gir sitt samtykke, kan
vergen registreres på
vegne av den mindreårige. Er foreldrene allerede registrert i Merverdiavgiftsregisteret, kan
det bli aktuelt å oppnevne en hjelpeverge.
Umyndiggjorte har en viss adgang
til å drive næring etter samtykke
fra overformynderiet.
Forhåndsregistrering i
Merverdiavgiftsregisteret
Virksomheter som har investeringer i perioden før den avgiftspliktige omsetningen kommer i gang,
kan søke om forhåndsregistrering.
Dermed oppnås løpende fradragsrett for inngående merverdiavgift,
selv om virksomheten ikke har
hatt omsetning som utløser registreringsplikt.
Vilkår
Det er tre vilkår som må være
oppfylt: For det første må det på
søknadstidspunktet være foretatt
investeringer i merverdiavgiftspliktige varer og tjenester som
utgjør minst kr 250 000 inklusive
merverdiavgift.
For det andre må det fremstå som
overveiende sannsynlig at virk-
registrering av praktiske grunner
kan skje uten at ovennevnte tre
vilkår er oppfylt.
Forhåndsregistrering er også
mulig for utleiere av bygg, men
forutsetter i tillegg til betydelige
investeringer, at det er inngått leiekontrakter med leietakere som
har rett til fradrag for inngående
merverdiavgift
(avgiftspliktig
virksomhet) eller rett til kompensasjon for merverdiavgift (kommuner, fylkeskommuner mv).
Frivillig registering i
Merverdiavgiftsregisteret
somhetens omsetning vil overstige kr 50 000 når normal drift
foreligger. I dette ligger det også
et krav til at virksomheten driver
aktivitet i næring.
For det tredje må tidsperioden fra
søknad om forhåndsregistrering
og til omsetningen når opp i kr 50
000 være minimum 4 måneder.
I tillegg kan det søkes om forhåndsregistrering dersom virksomhetens avgiftspliktige omsetning
overskrider registreringsgrensen
på kr 50 000 senest 3 uker etter
at omsetningen igangsettes. Slik
Frivillig registrering innebærer at omsetning som
egentlig ikke er avgiftspliktig valgfritt kan tas
med og behandles som
merverdiavgiftspliktig.
Virksomheter som velger
å bli avgiftspliktig oppnår
på denne måten fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnadssiden, men må til gjengjeld
oppkreve merverdiavgift
av omsetningen, selv om
denne etter sin art egentlig ikke er merverdiavgiftspliktig.
Aktiv handling
Siden dette er en valgadgang, krever frivillig registrering en aktiv
handling. Virkningen av frivillig
registrering vil først inntre etter
at virksomheten har sendt inn
samordnet registermelding del 2
og fremmet krav om frivillig registering.
Vi har fire ordninger med frivillig
registering:
Utleie av bygg og anlegg
Salg og utleie av fast eiendom er
unntatt fra avgiftsplikt. Virksom-
Tema:MERVERDIAVGIFT | 43
Salg og utleie av fast eiendom er unntatt fra avgiftsplikt. Virksomheter som leier ut bygninger og/eller anlegg til leietakere med fradrag for
merverdiavgift eller rett til kompensasjon for merverdiavgift kan velge å bli merverdiavgiftsregistrert for utleien.
heter som leier ut bygninger og/
eller anlegg til leietakere med
fradrag for merverdiavgift eller
rett til kompensasjon for merverdiavgift kan velge å bli merverdiavgiftsregistrert for utleien.
Ordningen omfatter bare bygg
eller anlegg, utleie av bare tomtegrunn vil ikke kunne bli frivillig
registrert. Det skal ikke store investeringer til før det foreligger et
anlegg. Et reingjerde, en asfaltert
oppstillingsplass for kjøretøy som
skal om bord på ferger, og opparbeidelse av et tomteområde er etter forvaltningspraksis ansett som
anlegg sett i forhold til frivillig registering.
Vilkår
Et vilkår for frivillig registrering
av utleie av bygg og anlegg skjer
til virksomheter med fradragsrett
eller kompensasjonsadgang for
merverdiavgift. I tillegg må leieinntektene overstige kr 50 000 i
løpet av en periode på 12 måneder. Driver utleieren annen avgiftspliktig omsetning, vil leieinntekten sammenholdes sammen
med øvrig merverdiavgiftspliktig
omsetning i forhold til registeringsgrensen på kr 50 000.
Virkning
Ordningen medfører at utleier
oppnår fradragsrett for inngående
merverdiavgift både på oppføringskostnader og på driftsutgifter på de arealene som leies ut til
merverdiavgiftspliktig bruk. Motstykket er at det må beregnes utgående merverdiavgift på leievederlagene. Leietaker vil imidlertid
få fradrag eller kompensasjon for
denne merverdiavgiften.
Den frivillige registeringen vil
omfatte hele utleievirksomheten,
dvs. alle bygg og alt areal som
til enhver tid leies ut til brukere
som selv ville hatt fradragsrett
for merverdiavgift (eller rett til
kompensasjon). Utleier kan velge
å holde enkelte lokaler/bygg/anlegg utenfor ordningen, men det
krever at utleier aktivt melder fra
om dette til skattekontoret. Det
samme gjelder dersom fremtidige
leieforhold skal holdes utenfor
registeringen. Det vil være mulig
å ta inn igjen leieforhold dersom
virksomheten på et senere tidspunkt ønsker at disse likevel skal
inngå i registeringen. (Men igjen
må det meldes aktivt fra til skattekontoret om dette).
Leietakers avgiftsrettslige status
Leietakeren må være registrert i
Merverdiavgiftsregisteret på tidspunktet for søknad om frivillig
registrering. Skattedirektoratet
uttaler i Merverdiavgiftshåndboken at det stilles krav til at arealet
som leies ut brukes i virksomhet
som er registrert etter merverdi-
›››
44| TEMA: MERVERDIAVGIFT
avgiftsloven, men at: «Der leietakeren ved kontraktsinngåelsen
ikke har startet opp slik virksomhet, men det fremstår som overveiende sannsynlig at registeringsvilkårene vil oppfylles innen
kort tid etter overtakelsen av lokalet, antas leietakerens manglende
registrering ikke å være til hinder
for utleiers fradragsrett».
Ordningen omfatter også utleie
til kommuner, fylkeskommuner,
interkommunale selskap og andre
virksomheter som omfattes av lov
om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Merk at dette likevel
ikke omfatter utleie til private
kompensasjonsberettigede virksomheter som f.eks. barnehager
og private grunnskoler.
Samdrift
Samdriftsprosjekter i landbruket
kan falle utenfor ordningen, idet
Finansdepartementet mener det
ikke er naturlig å klassifisere forholdet mellom bonden som eier
driftsbygningene og samdriften
som et utleieforhold. Frivillig registrering er dermed ikke nødvendig, idet felles driftsbygninger
anses som driftsmiddel i samdriftens avgiftspliktige virksomhet.
Inngående merverdiavgift knyttet
til oppføring, drift og vedlikehold
anses derfor fradragsberettiget på
samdriftens hånd.
Framleie
Ved framleie, dvs. utleieforhold
gjennom flere ledd, kan frivillig
registrering også benyttes. Forutsetningen er at det er en ubrutt
kjede av frivillig registrerte mellom utleier og den som bruker lokalene.
Bortforpaktning
Utleie av landbrukseiendommer
og utleie av jordbruksareal uten
bygninger kan frivillig registre-
res. Utleie av fast eiendom er som
tidligere nevnt ikke avgiftspliktig.
Den frivillige registreringen ved
bortforpaktning vil dermed sikre
fradragsrett for inngående merverdiavgift i forpaktningsperioden.
Vilkår
Vilkår for frivillig registrering
er at landbrukseiendommen er
på minst 5 dekar (5 000 kvm).
Hvorvidt det leies ut landbrukseiendom eller annen eiendom må
vurderes konkret. Et sentralt moment er hva eiendommen er avsatt
til i arealdelen i kommuneplanen.
Etter plan- og bygningsloven bør
eiendommen være avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål eller reindrift. Dette er arealer som i
vesentlig grad skal være ubebygd,
eller med bygg bare tilknyttet
landbruk eller reindrift. Videre
er det av stor betydning hvordan
landbruksmyndighetene forholder seg til eiendommen. Det har
også betydning hva slags virksomhet eiendommen skal benyttes til
og formålet med denne virksomheten.
Frivillig registrering kan skje selv
om omsetning og uttak ikke overstiger minste beløpsgrense for registering (kr 50 000).
Virkning
Den frivillige registreringen omfatter all landbrukseiendom som
bortforpaktes og alt jordbruksareal som leies ut. Det er ikke adgang
til å velge å holde deler av arealet
utenfor den frivillige registreringen.
Eventuell utleie av driftsbygning
som leies ut i bortforpakningen
vil omfattes av bortforpakters frivillige registrering av landbrukseiendom.
Utleie av bygning til boligformål omfattes ikke av ordningen.
Utleie av f.eks. kårbolig gir ikke
rett til frivillig registrering og en
forholdsmessig andel av forpaktningsavtalen som gjelder våningshus skal derfor holdes utenfor registreringen.
Ordningen vil heller ikke omfatte
utleie av landbrukseiendom til entreprenør som benytter eiendommen til lager – her er det imidlertid
muligheter for frivillig registering
for utleie av bygg og anlegg.
Driftsløsøre vil heller ikke være
omfattet av den frivillige registreringen, men anses som merverdiavgiftspliktig utleie av varer.
Skogsveiforeninger
Skogsveiforeninger kan frivillig
registreres, men ordningen gjelder bare foreninger og ikke juridiske personer som aksjeselskap
eller andelslag.
Det er ikke krav til at foreningen
har omsetning. Formålet med
ordningen er å oppnå fradragsrett
for inngående merverdiavgift på
opparbeidelse av skogsveier, også
i perioden før avvirking av tømmer påbegynnes. Det vil si at det
oppnås fradragsrett for inngående
merverdiavgift allerede fra nyanlegg og påkostning på skogsveien.
Hva er skogsvei?
Skogsvei er i denne sammenhengen en vei som helt eller delvis
tjener som driftsmiddel i skogbruksvirksomhet. Veier tilknyttet
jordbruk omfattes ikke. Tjener
veien flere formål, vil en frivillig
registrering bare omfatte skogsveibruken av veien.
Fradragsrett for inngående merverdiavgift begrenses til den
forholdsmessige delen av veiens
bruk til skogbruksformål. Andre
jordbruks- eller næringsinteresser
som medlemmene har, gir ikke
rett til fradrag for inngående mer-
TEMA: MERVERDIAVGIFT | 45
Skogsveiforeninger kan frivillig registreres, men ordningen gjelder bare foreninger og ikke juridiske personer som aksjeselskap eller andelslag.
verdiavgift på skogsforeningens
hånd. All annen bruk av veien gir
ikke rett til fradrag (for skogsveiforeningen).
Anleggskostnader som medlemmene betaler for nyanlegg av
skogsvei eller påkostning på eksisterende vei, regnes ikke som omsetning fra foreningen. Avgiftspliktig omsetning fra foreningen
vil være veiavgift eller årsavgift
som skogeierne betaler for bruk
av veien i egen skogbruksvirksomhet. I praksis vil denne veiavgiften
dekke de løpende driftskostnader
foreningen pådrar seg for vedlikehold av skogsveien f.eks. brøyting, grusing og skraping. Mottar
foreningen veiavgift fra andre,
vil det være vederlag for tjenester
unntatt fra loven (bompenger).
Typisk hytteeiere og turgåere som
betaler for bruk av veien.
Privat utbygger av vann og
avløp
Privat utbygger av vann- og avløpsanlegg kan frivillig registreres i Merverdiavgiftsregisteret for
utbyggingen.
Vilkår for registreringen er at utbyggingen foregår i privat regi og
ikke som ledd i næring. Ordningen er aktuell f.eks. for enkeltpersoner, grupper av beboere,
velforeninger, bygdelag o.l. som
går sammen om å bygge vann- og
avløpsanlegg. Virkningen av den
frivillige registreringen er at det
oppnås fradragsrett for inngående
merverdiavgift på anskaffelser til
bruk i utbyggingen av vann- og avløpsanlegget.
Det er videre et vilkår for registrering at det foreligger avtale om
at anlegget umiddelbart etter ferdigstillelsen i sin helhet skal overtas av en kommune eller en an-
nen virksomhet som er registrert
i Merverdiavgiftsregisteret for
virksomhet innen vann-/avløpssektoren. Utbygger er fritatt fra å
beregne utgående merverdiavgift
av vederlag ved overdragelse av
anlegget (til kommune e.l.).
Vil du lese mer om registering i
Merverdiavgiftsregisteret kan du
se i Sticos Oppslag i blant annet
følgende emner:
• Allment om registrering i
Merverdiavgiftsregisteret
• Forhåndsregistrering i
Merverdiavgiftsregisteret
• Allment om fellesregistrering i
Merverdiavgiftsregisteret
• Registrering når to eller flere
virksomheter drives av samme
eier
• Særskilt registrering når flere
virksomheter drives av samme
eier.
46| TEMA: STICOS PERSONAL
Enklere oppfølging
av sykemeldte
Nå kommer Sticos Personal med helt ny funksjonalitet som gjør at du kan
sende all rapportering til NAV elektronisk.
Innhold i programeksempler er kun ment som en illustrasjon.
sykefraværsoppfølging
De fleste arbeidsgivere har vært
kjent med en tungvint rapportering til NAV per post, samt faren
for å overskride fristene som igjen
kan føre til gebyrer. Den nye delen i Sticos Personal, Sticos HR,
forenkler alt ved denne prosessen.
Systemet hjelper arbeidsgiver i
gjennomføringen av oppfølgingsarbeidet og varsler automatisk om
lovpålagte oppfølgingstidspunkt
for den enkelte sykemeldte i virksomheten.
Arbeidsgiveren kan også selv legge inn individuelle oppfølgingstidspunkt og bli varslet om disse.
Sticos HR er integrert med Altinn
slik at all rapportering til det offentlige gjøres direkte i systemet.
Du får også mulighet til å lagre
alle dokumenter som oppfølgingsplan og referater i et eget arkiv tilknyttet den enkelte ansatte.
TEMA: STICOS PERSONAL | 47
Personalregister
– med kompetansearkiv
Oversikt over alle ansattes personalopplysninger og dokumenter
samlet på et sted.
Her kan du også legge inn en oversikt over kompetansen til den enkelte, noe som hjelper på to måter.
For det første vet du om kompetansen finnes innenfor huset før
du søker etter ekstern hjelp. Men
vel så viktig er oversikt over alle
etterutdanningskrav og oppdatering av sertifikater og lignende
som du kan sette opp varsling for.
Fraværsoversikt
Full oversikt over samlet fravær i
bedriften, som også kan organiseres per avdeling/enhet. Oversikten gjelder ferie, sykefravær,
permisjoner og andre former for
fravær.
Her legger arbeidstaker inn egenmeldinger, sykemeldinger, ferieønsker, permisjonssøknader og
andre fraværsmeldinger.
Komplett personalsystem
Med Sticos Personal får du nå et
komplett personalsystem for alt
personal- og HMS-arbeid.
STICOS PERSONAL
HR
• Oppfølging av sykemeldte med elektronisk rapportering
• Personalarkiv med
kompetanseoversikt
• Fraværsoversikt
PERSONALHÅNDBOK
• Personalhåndbok
på nett
• Ferdige maler, skjema
og veiledere
• Kan brukes som
Intranett
HMS
• HMS-hjulet
• Hjelper å oppfylle
alle lovpålagte krav
• Verktøy for behandling
av avvik og risiko
Sticos Personal vil gjøre arbeidsdagen enklere og mer oversiktlig
for personalansvarlige, samtidig
som det er et nyttig støtteverktøy
for alle ledere som har personalansvar.
Vil du HA EN LETTERE JOBB?
Du kan anskaffe Sticos Personal
som totalløsning eller ved å kjøpe
HR, Personalhåndbok eller HMS
hver for seg.
Kontakt oss for en uforpliktende
gjennomgang ved å ringe 07356
eller gå inn på www.sticos.no
48| STICOS PRODUKTER
Trenger du en assistent innen reg
Her er en komplett oversikt over hv
Sticos Oppslag
Sticos Oppslag er din trygghet i arbeidet. Du får svar på de utfordringer du
står ovenfor i arbeidsdagen, enten du trenger en detaljert forklaring innen
et ukjent tema eller bare behøver å få bekreftet fakta. Med Sticos Oppslag
finner du korrekt informasjon raskt og enkelt.
Scan koden og få
en kort innføring
i Sticos Oppslag
Vil du vite mer? Kontakt
Bjørn Einar Træthaug
Salgsleder
telefon 73 56 00 39
Sticos Personal
Scan koden og få
en kort innføring
i Sticos Personal
- nå med sykefraværsoppfølging
Sticos Personal er din personalhåndbok på nett. Med produktet får du
alltid tilgang til oppdatert informasjon om både lovpålagte og interne
bestemmelser i arbeidsforholdet. Et nyttig verktøy både for arbeidsgiver og
arbeidstaker. Sticos Personal er også et fullstendig verktøy både til
oppfylling av lovfestede HMS-krav og til bedriftens egne kontrollrutiner.
Sticos Hurtiginfo
Sticos Hurtiginfo holder deg oppdatert om uttalelser, lovforslag, høringer,
lovendringer og andre nyheter innen fagområdene regnskap, lønn, skatt,
avgift, trygderett og personal.
Du får informasjon direkte i din innboks.
Vil du vite mer? Kontakt
Tormod Skrogstad
Salgssjef
telefon 73 56 10 65
Nyhetsabonnementet for
deg som vil være i forkant
Vil du vite mer? Kontakt
Bjørn Einar Træthaug
Salgsleder
telefon 73 56 00 39
sTICOS PRODUKTER | 49
nskap, lønn eller personal?
vilke produkter Sticos kan tilby deg:
Sticos Regnskapsmetodikk
Sticos Regnskapsmetodikk gir deg full kontroll over oppdragsavtalen og
oppdragsstyringen.
I Sticos Regnskapsmetodikk systematiseres og dokumenteres arbeidet du gjør
for dine kunder, samtidig som du sikrer at oppdraget blir utført i henhold til
oppdragsavtalen.
Sticos Rapport
Med Sticos Rapport kan du enkelt lage oversiktlige rapporter og
analyser med grafiske fremstillinger.
Sticos Rapport gjør det lett for deg å presentere økonomiske forhold, også
ovenfor «ikke-økonomer». Du får rapporter og grafer som oppfyller kravene
om rapportering til bedriftens styre og ledelse.
Sticos Oppslag Kommune
Sticos Oppslag Kommune gjør regnskapsarbeidet i offentlig sektor enklere.
Sticos Oppslag Kommune er et støtteverktøy som sikrer god kvalitet
samtidig som det øker fagkompetansen hos de som jobber med regnskap på
ulike nivåer i kommuner og fylkeskommuner.
Scan koden og få
en kort innføring
i Sticos RM
Vil du vite mer? Kontakt
Ronny Endresen
Selger Sticos Regnskapsmetodikk
telefon 73 56 00 23
Scan koden og få
en kort innføring
i Sticos Rapport
Vil du vite mer? Kontakt
Tom-Øystein Wahl
Selger Sticos Rapport
telefon 73 56 10 56
Scan koden og få en
kort innføring i Sticos
Oppslag Kommune
Vil du vite mer? Kontakt
John Asbjørn Brørs
Selger Sticos Oppslag Kommune
telefon 73 56 00 28
50|
TEMA: HMS-FORSKRIFTER
Antall HMS-forskrifter
reduseres fra 47 til 6
En uoversiktlig mengde med HMS-forskrifter har fått Arbeidstilsynet og partene
i arbeidslivet til å ta grep. Antallet HMS-forskrifter er redusert fra 47 til 6. Får
dette noen betydning for din bedrift?
Endringen av antall forskrifter
skjedde fra 01.01.13. Det kan virke
som om Arbeidstilsynet ønsker å
redusere HMS-kravene til bedrifter, men dette er ikke tilfellet. Bedrifter må oppfylle de samme krav
til HMS-arbeid som tidligere men
det skal bli enklere å finne frem til
hvilke regler som gjelder for sin
bedrift. Bestemmelser som tidligere har regulert samme forhold
har nå blitt slått sammen. I tillegg
er noen av de gamle bestemmelsene foreldet og disse er nå fjernet.
Dette er de nye forskriftene
Nedenfor finner du en liste over
de 6 nye forskriftene. De fire første setter krav til helse, miljø og
sikkerhet. Den femte forskriften
retter seg mot produsenter, importører, forhandlere og utleiere. Den
sjette inneholder ikke HMS-krav,
men kan berøre noen virksomheter gjennom fastsatte gebyrer.
De nye forskriftene er:
• Forskrift om organisering,
ledelse og medvirkning.
• Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser.
• Forskrift om utførelse av
arbeid, bruk av arbeidsutstyr
og tilhørende tekniske krav.
• Forskrift om tiltaksverdier og
grenseverdier for fysiske og
kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet.
• Forskrift om konstruksjon,
utforming og fremstilling av
tekniske innretninger som ikke
dekkes av forskrift om maskiner.
• Forskrift om administrative
ordninger på Arbeidstilsynets
område.
Ikke alle HMS-forskrifter er endret. HMS-forskrifter som håndheves av flere enn Arbeidstilsynet
endres ikke, som for eksempel
Internkontrollforskriften og Forskrift om arbeid som utføres i
arbeidstakers hjem.
Ny systematikk
Systematikken i de nye forskriftene er bygd opp slik at de skal følge
virksomheten fra planlegging av
aktivitet og videre mens aktiviteten gjennomføres. Det stilles krav
til risikovurdering og tilrettelegging av arbeidet, til utforming og
innretning av arbeidsplassen og
til en sikker utførelse av arbeidet.
Hvordan finner du frem?
Dersom du er kjent med de gamle
forskriftene kan du bruke et forskriftsspeil hos Arbeidstilsynet
som gir oversikt over de gamle
forskriftene med henvisning til
nye bestemmelser.
Nye forskrifter finner du i Sticos
Personal eller Sticos Oppslag.
TEKST:
Ranveig Fjellheim Tunaal
Rådgiver Sticos fagavdeling
sticos svarer | 51
Sticos svarer
Fagavdelingen i Sticos håndterer daglig spørsmål fra kunder innen de
fagområdene vi dekker. Her er et utdrag av noen av dem.
bokføring
Er det tilfelle at ordet «Foretaksregisteret» skal fremgå av
fakturaene?
Ja, i følge foretaksregisterloven §
10-2 skal det i forretningsdokumentene til alle aksjeselskap, allmennaksjeselskap og avdeling av
utenlandsk foretak fremgå hvilket
register selskapet er registrert i,
det vil si Foretaksregisteret. Som
forretningsdokument regnes blant
annet salgsdokumenter. Denne
bestemmelsen kom inn i loven
da Norge i sin tid gikk inn i EØSavtalen. For å presisere kravet ytterligere ble det fra 7. september
2012 tatt inn en bestemmelse i
bokføringsforskriften om at ordet
«Foretaksregisteret» skal fremgå
av salgsdokument utstedt av aksjeselskap, allmennaksjeselskap
og avdeling av utenlandsk foretak.
Det vil si at kravet ikke gjelder for
blant annet enkeltpersonforetak
og ansvarlige selskap. Ordet kan i
utgangspunktet stå hvor som helst
i fakturaen, men Foretaksregisteret anbefaler at det står foran eller
over organisasjonsnummeret.
MERVERDIAVGIFT
Mister vi fradragsrett for inngående merverdiavgift dersom
foretaksnavnet ikke er oppgitt i
salgsdokumentet?
Etter Enhetsregisterloven skal
virksomheter registrert i Merverdiavgiftsregisteret oppgi navn, organisasjonsnummer og bokstavene MVA bak organisasjonsnummeret. Dersom virksomheten er
et aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller filial av utenlandsk
selskap skal også ordet «Foretaksregisteret» fremgå av salgsdokumentet. Dette følger også av
bokføringsforskriftens krav om
angivelse av selger i salgsdokumentet.
Inngående merverdiavgift skal
dokumenteres med bilag for å
være fradragsberettiget, herunder
tilfredsstille alle formkravene gitt
i bokføringsforskriften.
Skattedirektoratet har uttalt at
foretaksnavnet kan erstattes av
et registrert bedriftsnavn som angivelse av kjøper. Det vises i den
forbindelse til at det registrerte
bedriftsnavnet er direkte tilgjengelig gjennom MVA-systemet
fordi
organisasjonsnummeret
etterfulgt av MVA identifiserer
virksomheten. At foretaksnavnet
erstattes av et registrert bedriftsnavn anses av direktoratet som en
mindre formalfeil som ikke bør ha
konsekvenser for fradragsretten
for merverdiavgift.
Skattedirektoratets uttalelse kan
ikke legges til grunn hva angår
angivelse av selger. Det står klart
i uttalelsen at det ved angivelse av
selger skal benyttes det offisielle
foretaksnavnet, men at bedrifts-
navnet kan angis som et tillegg.
Følgelig vil et salgsdokument
hvor selger er angitt kun med bedriftsnavnet, være en faktura med
formalfeil. Kjøpers aktsomhet i
forhold til fradrag for inngående
merverdiavgift er i utgangspunktet knyttet til de formelle krav til
salgsdokumentet. Skattedirektoratet drøfter imidlertid ikke virkningen av at selger er angitt med
bare bedriftsnavnet. Sticos antar
at det må foretas en helhetlig vurdering av kjøpers aktsomhet, hvor
det bl.a. sees hen til om fakturaen
også inneholder selgers organisasjonsnummer etterfulgt av bokstavene MVA.
skatt
Alle norske allmennaksjeselskaper
og aksjeselskaper, samt sparebanker mv., skal hvert år levere
aksjonærregisteroppgave. Kan
skjemaet for 2012 sendes inn
dersom oppgaven for tidligere år
ikke er levert?
Ja, oppgaven skal leveres, men
oppgaven blir ikke godtatt før den
eller de oppgavene som ikke er
levert tidligere blir innsendt og
godtatt.
gjør jobben lettere
Hold deg oppdatert!
På www.sticos.no kan du melde deg på vårt nyhetsbrev,
lese fagartikler, melde deg på kurs og finne aktuelle nyheter.
Følg oss på sosiale medier
Du finner oss her:
www.facebook.com/sticosas
www.linkedin.com/company/sticos-as
www.twitter.com/sticosas
Gi tilbakemelding
Har du innspill til magasinet vårt?
Stoff du vil ha mer av, en artikkel du kunne tenkt deg å få utdypet?
Send oss gjerne tilbakemeldinger på [email protected]
Kompetansesenteret for regnsk ap, lønn og personal