Transcript Hovedtema:
Sticos Et fagblad for regnskap, lønn og personal Hovedtema: FERIE Alt du trenger å vite om ferieavvikling revidert nasjonalbudsjett - sykefravær for vik arer - arbeid i utlandet Nr. 2- 2012 Magasinet 2| LEDER Mer ansvar for bedriftene Samtlige lovendringer som følge av vikarbyrådirektivet skal tre i kraft innen utløpet av første halvår 2013. Norske bedrifter bør derfor sette seg inn i det nye ansvaret som vil følge med innleie av arbeidskraft i fremtiden. Leif Arild Grytbak Adm. direktør i Sticos Vikarbyrådirektivet var omstridt helt fram til det ble godkjent i statsråd i mars i år. Prinsippet om likebehandling står sentralt i direktivet og dermed også i debatten. Innleide arbeidstakere skal få de samme arbeids- og ansettelsesvilkår som de arbeidstakerne som er direkte ansatt av innleier. Motstanderne frykter at dette kommer til å medføre en uthuling av prinsippet om fast ansettelse i Norge, mens europeisk fagbevegelse regner det som en stor seier at innleid arbeidskraft får styrket sine rettigheter. Utenfor stormens øye finner vi solidaransvaret, som er en del av regjeringens tiltakspakke i tilknytning til innføring av direktivet. Det innebærer at innleievirksomheten får solidaransvar for vikarbyråets plikt til å dekke lønn og annen godtgjøring etter likebehandlingsprinsippet. Og: «Når andre enn arbeidsgivers egne arbeidstakere, herunder innleide arbeidstakere eller selvstendige, utfører arbeidsoppgaver i tilknytning til arbeids-givers aktivitet eller innretning, skal arbeidsgiver: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10, i den perioden arbeidstaker arbeider i virksomheten.» Prop. 74 L (2011-2012) Arbeidstilsynet dokumenterte 26 100 brudd på arbeidsmiljøloven i eldreomsorgen i Trondheim kommune bare i 2010. Kommunen selv pekte på at flertallet av bruddene kom fra bemanningsbyrået de brukte. Med det nye regelverket vil ikke den forklaringen holde vann lengre. Bemanningsbyråbransjen trenger en opprydning, noe avsløringene rundt Adecco Helse understrekte. Men alle norske arbeidsgivere bør være oppmerksomme på hvordan vikarbyrådirektivet kan påvirke deres virksomhet. Ansvaret har økt. Ferien nærmer seg og selvsagt er vikarer et viktig tema i den sammenhengen. Mer om det får du i denne utgaven av Sticos Magasinet. God lesning – og god sommer! Utgitt av: Sticos AS Idé og utforming: Sticos AS Copyright Sticos AS. Postboks 2934 Sluppen, Opplag: 18 000 Eventuell videreformidling og annen 7438 TRONDHEIM Redaksjon og design: Sticos AS bruk må avtales med Sticos AS. Telefon: 73 56 00 00 Foto: Scanstockphoto, Scanpix, www.sticos.no Ronny Danielsen, Rasmus Kongsøre, og Sticos AS Innhold | 3 Innhold Ferievikarer 6 11 Sykefravær MVA- fritak eller unntak? 18 Aktuelt 4 Ferievikarer 6 Arbeidsgivers drøftelsesplikt 8 Vikarbyrådirektivet 9 Skattetrekk og fribeløpskort 10 Tips til HMS-opplæring 10 Sykefravær hos tilkallingshjelp, vikarer og sesongarbeidere 11 Sommerjobb 14 Nordmenns ferieplaner 16 MVA- fritak eller unntak? 18 Mva-aktuelt 20 Faglig oppdatering og bedre pensjon 22 Skatteoppgjøret for 2011 23 Norske bokføringsstandarder 24 Arbeid i utlandet 26 Etisk regelverk for regnskapsfører 29 Revidert nasjonalbudsjett 30 Pliktig HMS opplæring 32 Kompetanseheving 34 Sticos produkter 36 Sticos svarer 38 Vet du det? 39 4| aktuelt Aktuelt: De vanligste bruddene på arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet fører tilsyn med landets virksomheter for å sikre at reguleringer i arbeidslivet overholdes. I 2011 hadde Arbeidstilsynet 14 200 tilsyn. 6 av 10 medførte reaksjoner. Manglende systematisk HMS-arbeid er den største enkeltårsaken til pålegg. Her er en oversikt over de vanligste bruddene på arbeidsmiljølovgivningen i fjor, basert på arbeidstilsynets tilsynsstatistikk. 1. Manglende systematisk HMS-arbeid 2. Manglende Bedriftshelsetjeneste (BHT) 3. Tungt og ensformig arbeid 4. Kjemisk eksponering 5. Bruk av arbeidsutstyr å benytte renholdstjenester fra virksomheter som ikke er godkjent. For å få godkjenning må virksomheten legge frem dokumentasjon på at de oppfyller plikten til å ha godkjent bedriftshelsetjeneste, oppfyller kravet om vernetjeneste, har skriftlige arbeidsavtaler, at de oppfyller vilkårene om allmenngjøring av tariffavtale og til slutt kunne dokumentere at de har en ordning som sikrer arbeidstakere økonomisk kompensasjon ved yrkesskade. For virksomhet med utenlandske arbeidstakere fra land utenfor EØS-området skal det dokumenteres at arbeidstakeren har påkrevd oppholdstillatelse. I tillegg til dokumentasjonsplikten som er nevnt ovenfor skal virksomheten sørge for at pålagte registreringsplikter er oppfylt i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Folkeregisteret, MVA-registeret og AA-registeret. Virksomheter som blir godkjent skal sørge for at arbeidstakere som utfører renholdsarbeid har ID-kort. Tredeling av foreldrepengeperioden ID-Kort og godkjenning i renholdsbransjen Fra 1. september 2012 innføres det en godkjenningsordning som innebærer at virksomheter som tilbyr renholdstjenester må være godkjent for å drive lovlig. For virksomheter som kjøper renholdstjenester vil det være forbudt Fordeling av foreldrepermisjon mellom mor og far har vært mye diskutert. Nå innføres en tredeling av foreldrepermisjonen. Far har en fedrekvote på 12 uker og nå får mor en tilsvarende mødrekvote på 12 uker. Mor og far vil nå ha en like stor del av permisjonstiden etter fødsel som er forbeholdt seg. Resten av permisjonstiden kan fortsatt fordeles mellom foreldrene. Formålet er å oppnå en større bevissthet rundt valgene som tas for avvikling av permisjonen og å oppnå at far tar ut mer permisjon en han gjør i dag, hvor hans permisjon normalt begrenser seg til uttak av fedrekvoten. Innføring av en mødrekvote innebærer at alle mødre må ta ut minst tolv uker permisjon etter fødselen, ellers bortfaller disse ukene på samme måte som fedrekvoten. Overføring av mødrekvoten til far kan kun skje dersom mor er for syk til å ta seg av barnet. Denne bestemmelsen er i samsvar med det som gjelder for overføring av fedrekvoten. Endringen antas ikke å ha stor praktisk betydning, men anses å ha en vesentlig prinsipiell og signalmessig betydning. Foreldrene kan som hovedregel ikke ta ut mer enn 100 % foreldrepenger samlet. Fedrekvoten kan likevel tas ut samtidig med at mor tar ut graderte foreldrepenger på opptil 50 prosent av valgt sats. Ved tredeling av foreldrepermisjonen ønsker man at reglene for mor og far skal være mest mulig lik. Den samme løsningen er derfor valgt for mødrekvoten. Når mor tar ut mødrekvoten, vil altså far kunne ta ut graderte foreldrepenger på opptil 50 prosent av valgt sats. TEMA:Ferieav Ferieav vikling | 5 TEMA: vikling Ferie Nordmenns ferieplaner Verdens 25 mest populære reisemål Hva brukes feriepenger til Ferievikarer Sykefravær for vikarer Sommerjobb 6| TEMA: Ferieav vikling Ferievikarer Mange virksomheter trenger ferievikarer for å holde hjulene i gang. Sommeren er også høysesong for en rekke bransjer og utløser et midlertidig behov for flere ansatte. Hvilke regler gjelder for sommervikarer? TEKST: Marit Ingvaldsen Risvaag Rådgiver Sticos fagavdeling Hovedregelen er fast ansettelse Hovedregelen i Norsk rett er at arbeidstaker skal ha fast ansettelse hos sin arbeidsgiver1. Formålet er å sikre arbeidstaker trygge og forutsigbare forhold i arbeidslivet. Av og til har arbeidsgiver ønske om og behov for å benytte midlertidig arbeidskraft. Det kan for eksempel skyldes fravær hos faste ansatte på grunn av ferie, sykdom eller permisjoner, sesongsvingninger eller usikkerhet rundt ordretilgang. Her vil vi se på regelverket rundt midlertidig ansettelse og når arbeidsgiver lovlig kan benytte seg av ekstra arbeidskraft/vikariater. Midlertidig ansettelse Arbeidsgiver kan kun benytte midlertidig ansettelse i tilfeller der arbeidsmiljøloven åpner for 2 dette . Det er: •når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksom heten •for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat) •for praksisarbeid •deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten •for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten Når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten 3 Forarbeidene til arbeidsmiljøloven gir noen anvisninger for når midlertidig tilsettelse kan benyttes: “Både forskjeller i arbeidets art og markerte forskjeller i arbeidsmengde og eventuelle ytre omstendigheter ligger innenfor rammen av den språklige forståelsen av ordlyden. Bestemmelsen er ikke til hinder for å ansette midlertidig for å dekke arbeidskraftbehov som knytter seg til sesongmessige svingninger. Arbeidsgiver kan ansette midlertidig for topper som ikke er sesongavhengige, dersom det dreier seg om kortvarige og uforutsigbare situasjoner. Det er imidlertid ikke anledning til å ansette midlertidig for å avhjelpe generelle eller jevne variasjoner i ordretilgang eller ved usikkerhet om eventuell fremtidig reduksjon i arbeidsmengde, omorganisering eller lignende. Grensen mellom sesongvariasjoner og generelle variasjoner i arbeidsmengde med videre kan være vanskelig å trekke. Grensen må vurderes og fastsettes konkret i det enkelte tilfellet. Det at arbeidet er organisert i prosjekter eller enkeltstående oppdrag vil ikke i seg selv være nok til å begrunne midlertidig ansettelse.” 1. Arbeidsmiljøloven § 14-9 2. Arbeidsmiljøloven § 14-9 3. OT.prp.nr. 49 (2004-2005) TEMA: Ferieav vikling | 7 Sesongarbeid Sesongvariasjoner preger en rekke bransjer og sommeren er høysesong for mange. Som eksempel kan nevnes landbruksnæringen, utelivsbransjen og turistnæringen. Når arbeidstaker bare trengs til et bestemt oppdrag vil arbeidets karakter tilsi midlertidig ansettelse. Arbeidet må ha en nokså klar avgrensing og en naturlig avslutning som gjør det mulig i arbeidsavtalen å fastsette en ramme for ansettelsesforholdet eller en definisjon av arbeidsforholdets avslutning. For arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat) Vikarer Tidsbegrensede arbeidsforhold kan også benyttes når man vikarierer for faste ansatte som er fraværende. Ved ferieavvikling vil derfor arbeidsgiver kunne ansette midlertidig. Arbeidstaker vil her utføre arbeid som følge av at en eller flere ansatte er fraværende. Det er i slike tilfeller ikke et krav om at vikaren er ansatt for en navngitt person. Ved ferieavvikling vil det være normalt at vikaren i løpet av ansettelsesforholdet vikarierer for flere forskjellige personer. Det er heller ikke et krav at vikaren overtar alle arbeidsoppgavene til den som er fraværende. Arbeidsgiver kan omdefinere arbeidsoppgavene slik at vikaren utfører det arbeidet som er hensiktsmessig med tanke på en kort ansettelse. Forutsetningen er at behovet for vikaren er begrunnet i en annen ansatts fravær og at behovet er tidsbegrenset. Tilkallingshjelp Arbeidsgiver kan også ha behov for å ha midlertidig ansatte som kan kalles inn ved behov, f.eks. ekstra serveringspersonell til uteserveringen en varm sommerdag. Det som kjennetegner tilkallingshjelpsforhold er at arbeidstaker hverken har rett eller plikt til å møte på arbeid. Ved bruk av tilkallingshjelp må vilkårene for midlertidig ansettelse være oppfylt for hver enkelt arbeidsperiode av mer enn en måned skal skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte. I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned eller ved utleie av arbeidskraft, skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale. Høyesterett har fastslått at unnlatelse av å følge kravet om skriftlig arbeidsavtale i seg selv ikke medfører at det foreligger et vanlig løpende arbeidsforhold. Høyesterett uttaler imidlertid at arbeidsgiver, i mangel av en skriftlig arbeidsavtale, har bevisbyrden for at partene hadde avtalt at arbeidsforholdet skulle være midlertidig. Opphør av midlertidige arbeidsforhold Et midlertidig ansettelsesforhold opphører ved avtaleperiodens slutt, uten oppsigelse. Har arbeidsforholdet vart over et år skal arbeidsgiver gi skriftlig melding om opphørstidspunkt minimum en måned før opphørsdato. hjelpen kalles inn til. I praksis vil arbeidsgiver ofte ha en liste med personer som kan kontaktes ved behov f.eks. ved fravær eller ekstra behov for arbeidskraft ved bestemte anledninger. Forutsetningen for lovlig bruk av tilkallingshjelp er at disse ikke dekker et varig og stabilt behov for arbeidskraft i virksomheten. Arbeidsavtale 4 Etter arbeidsmiljøloven skal det inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Skriftlig arbeidsavtale skal derfor også inngås ved midlertidig ansettelse. I arbeidsforhold med en samlet varighet Virkningen av ulovlig midlertidig ansettelse Dersom en arbeidstaker er ansatt midlertidig i strid med lovens bestemmelser vil vedkommende kunne kreve fast ansettelse eller erstatning. Dersom arbeidstaker blir ansett som fast ansatt må arbeidsgiver ha saklig grunn til oppsigelse etter de ordinære bestemmelser om avslutning av arbeidsforholdet for å avslutte dette. Arbeidsgiver har drøftelsesplikt ved midlertidig ansettelse, les mer om dette på neste side. ››› 4. Arbeidsmiljøloven § 14-5 8| TEMA: Ferieav vikling Arbeidsgiver har drøftelsesplikt ved midlertidig ansettelse Arbeidsgiver har drøftelsesplikt dersom han benytter midlertidig ansatte. Arbeidsgivers drøftelsesplikt ble innført i 2010 for å sikre mer åpenhet og kontroll med bruken av midlertidige ansatte i virksomhetene. Virksomheten skal minst en gang per år drøfte sin bruk av midlertidig ansatte med de tillitsvalgte. Arbeidsgiver må fremlegge den dokumentasjon som er nødvendig for at det skal bli reelle drøftelser. Arbeidsgiver må kunne forventes å ha oversikt over hvilke midlertidig ansettelseskontrakter som finnes i virksomheten, varigheten av disse og det faktiske grunnlaget for ansettelsene. I virksomheter med betydelig bruk av ekstrahjelper/ringevikarer, vil det være naturlig at drøftelsen omfatter en vurdering av andelen midlertidig ansatte i forhold til det totale antallet ansatte i virksomheten. Drøftelsen skal gjennomføres med virksomhetens tillitsvalgte. Tillitsvalgte i denne sammenheng kan være for eksempel verneombud og andre valgte tillitspersoner, slik at drøftelse skal finne sted selv om virksomheten ikke har tillitsvalgte i tariffrettslig forstand. Drøftelsesplikten må betraktes som en saksbehandlingsregel og vil som sådan ikke ha direkte betydning for lovligheten av en midlertidig ansettelse. TEMA: Ferieav vikling | 9 Vikarbyrådirektivet og innleie fra vikarbyrå Innleie av midlertidig ansatte fra vikarbyrå Arbeidsgiver kan dekke sitt behov for midlertidig arbeidskraft ved å leie inn denne fra et vikarbyrå. Også innleie fra vikarbyrå kommer inn under reglene om midlertidig tilsetning. Innleie er derfor kun tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse. Arbeidsgiver får med andre ord ikke større rom for å benytte midlertidig arbeidskraft ved å gå veien om innleie fra vikarbyrå. Vikarbyrådirektivet Det har vært mye diskusjon rundt spørsmålet om Norge skal implementere EU`s vikarbyrådirektiv. Formålet med direktivet er å beskytte vikaransatte ved å sikre likebehandling mellom innleide ansatte fra vikarbyrå og de ordinært ansatte i virksomheten. Hovedpunktet i direktivet er innføring av prinsippet om likebehandling som sikrer vikaransatte de samme vilkår som de ansatte i innleievirksomheten. Prinsippet om likebehandling omfatter arbeidstidens lengde, overtid, pauser, hvileperioder, nattarbeid, ferie, helligdager og lønn. Også bestemmelser om beskyttelse av gravide og ammende kvinner, barn og unge, bestemmelser om likebehandling av menn og kvinner, samt bekjempelse av forskjellsbehandling pga. kjønn, rase, etnisk opprinnelse, religion, tro, funksjonshemming eller seksuell legning skal komme til anvendelse for vikaransatte. Direktivet gir økte rettigheter for vikarbyråansatte og kan bidra til å svekke useriøse vikarbyråers mulighet til å konkurrere på dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Motstanderne mot direktivet mener at innføringen kan svekke arbeidstakernes stilling ved at prinsippet om fast ansettelse uthules. Vikarbyrådirektivet gir medlemsstatene adgang til å begrense eller forby bruk av vikararbeidere. Dette må være begrunnet i allmenne hensyn, særlig beskyttelse av vikaransatte, krav til sunnhet og sikkerhet på arbeidsplassen eller i behovet for å sikre et velfungerende arbeidsmarked og forebygge misbruk. Stridens kjerne er altså om innføring av vikarbyrådirektivet medfører et pålegg om endring av arbeidsmiljølovens regler om bruk av midlertidig arbeidskraft, eller om vi kan opprettholde vår strenge begrensning med en begrunnelse i allmenne hensyn. Dette er en særnorsk diskusjon, i øvrige land som berøres av direktivet tas dette godt i mot. I Sverige er hovedoppfatningen hos arbeidstakerorganisasjonene at innføring av direktivet ikke vil medføre noen endring i forhold til dagens situasjon i arbeidsmarkedet. I Sverige er om lag 97 % av de ansatte i bemanningsbyråene dekket av en tariffavtale og sikres lønns- og arbeidsvilkår gjennom disse. 10| TEMA: Ferieav vikling Skattetrekk og fribeløpskort Arbeidstaker plikter å betale forskudd på skatt og trygdeavgift i løpet av inntektsåret. Dette gjøres ved beregning av forskuddstrekk.Etter hovedregelen skal forskuddstrekket fastsettes slik at de beløp som trekkes i løpet av året så vidt mulig tilsvarer den skatt og trygdeavgift som forventes å bli fastsatt ved den endelige ligningen. For ferievikarer og andre med kun kortvarige arbeidsperioder i løpet av året kan det utstedes frikort. Et fribeløpskort (frikort med beløpsgrense) vil bekrefte at skattyteren er fritatt for forskuddstrekk inntil en fastsatt beløpsgrense. Fribeløpskort skrives ut for skattyter som ikke ventes å få så høy inntekt at vedkommende vil bli ilignet skatt og trygdeavgift. Normalt vil denne korttypen først og fremst være aktuell for ungdom som går på skole. For 2012 vil beløpsgrensen for slikt frikort være kr 39 950. Tips til HMS-opplæring av sommervikarer Sommervikarer har krav på en effektiv opplæring før de begynner med arbeidet. Her er tips til hva en slik opplæring bør inneholde og omfatte. Vikaren må: •gjøres kjent med risikofaktorer som er forbundet med jobben •få egnet instruksjon og opplæring knyttet til arbeidsoppgavene •få oversikt over risikofaktorer som er aktuelle for den samlede arbeidsplassen •få informasjon om hva de skal gjøre for å beskytte seg selv •gis opplæring i bruk av eventuelt verneutstyr •motta veiledning om hva de skal gjøre hvis de er usikre i håndtering av oppgaver •få informasjon om hvem de skal kontakte for råd og hjelp •få opplæring i rutiner og prosedyrer ved en eventuell nødsituasjon •gjøres kjent med det medvirkningsansvaret arbeidstakere har for å sikre en trygg og god arbeidsplass TEMA: Ferieav vikling | 11 Sykefravær hos ferievikarer, sesongarbeidere og tilkallingshjelp Når inntreffer arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden? Vi ser også nærmere på midlertidig ansattes rett til sykepenger fra NAV og begrensninger i sykemeldingsperioden ved tidsbegrensede arbeidsforhold. TEKST: Marit Ingvaldsen Risvaag Rådgiver Sticos fagavdeling Opptjeningstid for rett til sykepenger fra arbeidsgiver 1 Ifølge Folketrygdloven må arbeidstakeren ha vært ansatt i en opptjeningstid på fire uker for å få rett til sykepenger fra arbeidsgiver. Arbeidsforholdet må ha vart i fire uker, men arbeidstaker trenger ikke å ha vært i arbeid sammenhengende i denne perioden. Vedkommende kan ha hatt ferie eller annet lovlig fravær uten at dette forlenger opptjeningstiden. Har arbeidstaker derimot ulovlig fravær regnes det ikke med i opptjeningstiden. Ved kortvarige avbrudd ved at arbeidstaker slutter og så begynner å jobbe igjen hos samme arbeidsgiver innen 14 dager, regnes tidligere arbeidsperioder med når opptjeningstiden skal beregnes. Ved sammenhengende arbeidsperioder er det normalt enkelt å fastsette om opptjeningstiden for rett til sykepenger er oppfylt. Dersom det er avtalt arbeid ut over en fireukers periode vil tilkallingshjelpen ha rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden fra arbeidsgiver etter opptjeningsperioden på fire uker. Ved tilkallingsforhold av kort varighet kan fastsetting av opptjeningstid by på større utfordringer. Arbeidsgiver vil ofte benytte den samme tilkallingshjelpen ved flere enkeltstående arbeidsperioder. Kortvarige avbrudd i arbeidsforholdet på under 14 dager medfører ikke at arbeidsforholdet anses opphørt. Arbeidsgiver kan derfor være forpliktet til å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden, dersom arbeidstaker har en stabil arbeidsmessig tilknytning til arbeidsgiver i en lengre periode med mindre enn 14 dagers avbrudd. Det er ikke avgjørende at det er avtalt fortsatt arbeid for at arbeidstaker skal ha rett til sykepenger. Dette selv om arbeidsforholdet formelt inngås kun for kortere perioder, for eksempel for èn dag av gangen. Spørsmålet om ekstravakters rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden har vært behandlet i Ankenemnda for sykepenger ved flere anledninger. I Ankenemndas kjennelse nr. 33/88 er det lagt til grunn at dersom det de tre siste måneder før sykmeldingstidspunktet ikke har vært avbrudd på 14 dager eller mer mellom de enkelte arbeidsoppdrag, anses arbeidsforholdet å bestå selv om det på sykmeldingstidspunktet ikke forelå avtale om videre arbeid. I Ankenemndas kjennelse nr. 7/79 ble det slått fast at selv om en legger til grunn at hver vakt er et enkeltstående arbeidsforhold, har arbeidsgiver plikt til å betale sykepenger i tilfeller der det er avtalt fremtidige ››› 1. Folketrygdloven § 8-18 2. Folketrygdloven § 8-15 12| TEMA: Ferieav vikling Rett til å bruke egenmelding Arbeidstaker må levere gyldig dokumentasjon for sykefravær 4 for å ha rett til sykepenger . Sykefravær kan dokumenteres ved egenmelding eller sykmelding fra lege. For å ha rett til å benytte egenmelding må arbeidstaker ha vært ansatt hos arbeidsgiver i to måneder5. Dersom arbeidstaker har fravær grunnet egen sykdom før arbeidsforholdet har bestått i to måneder, må han dokumentere dette med sykmelding også ved fravær de første tre dagene. Folketrygdlovens regler om rett til å benytte egenmelding er minimumskrav, arbeidsgiver kan derfor godkjenne egenmelding som dokumentasjon for fravær også de første to månedene av ansettelsesforholdet. vakter innen 14 dager etter siste vakt. En ekstrahjelp må med andre ord ha vært ansatt i fire uker for å få rett til sykepenger som arbeidstaker og det må ikke være over to uker mellom arbeidsperiodene. Er disse vilkår oppfylt vil ekstravakter og andre med skiftende arbeidsperioder ha rett til sykepenger. Arbeidsgiver vil være forpliktet til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden for de dagene arbeidstaker skulle vært i arbeid. Sykepengegrunnlaget beregnes etter en gjennomsnittlig dagsats basert på forutgående arbeid. Unntak ved yrkesskade Folketrygdloven3 gjør unntak fra kravet om opptjeningstid for rett til sykepenger ved yrkesskade. Dersom arbeidstaker blir sykmeldt som følge av en godkjent yrkesskade stilles det ikke krav om opptjeningstid for rett til sykepenger fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver vil her være forpliktet til å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden fra første ansettelsesdag. Dette gjelder uavhengig av om ansettelsesforholdet er fast eller midlertidig. Rett til sykepenger fra NAV Selv om arbeidstaker ikke har rett til sykepenger fra arbeidsgiver før han har vært ansatt i fire uker, kan han ha rett til sykepenger fra NAV for fravær i løpet av denne perioden. For å få rett til sykepenger må vedkommende ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør. Likt med arbeidsaktivitet anses perioden hvor den yrkesaktive har mottatt sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsledighet eller pleiepenger ved barns sykdom. Dette innebærer at arbeidstaker har rett til sykepenger fra NAV når han har gått direkte fra et arbeidsforhold til et annet, dersom arbeidsperioden hos gammel og ny arbeidsgiver samlet sett er fire uker eller mer. Tilsvarende vil arbeidstaker ha rett til sykepenger fra NAV dersom vedkommende umiddelbart før oppstart i arbeid hadde ytelser fra NAV som nevnt ovenfor. TEMA: Ferieav vikling | 13 Eksempel: Arbeidsgiver ansetter en ferievikar for to måneder. Etter tre uker i arbeid blir han syk og er borte fra arbeid i tre dager. Arbeidstaker fyller ikke vilkårene for rett til sykepenger fra arbeidsgiver. Før han startet i arbeid hadde arbeidstaker mottatt dagpenger fra NAV. Han vil derfor ha rett til sykepenger fra NAV for dette fraværet. Forutsetningen er at de øvrige vilkår for rett til sykepenger er oppfylt samt at sykefraværet er dokumentert med legeerklæring. Sykepenger i tidsbegrenset arbeidsforhold Som hovedregel vil arbeidstaker ved langvarig sykefravær ha rett til sykepenger i inntil et år. Grunnlaget for sykepenger vil i hele perioden være det som ble fastsatt på sykmeldingstidspunktet, det vil normalt si inntekten i den stillingen vedkommende hadde ved sykmelding. For arbeidstakere som er i et tidsbegrenset arbeidsforhold med en varighet på opp til seks måneder er det særlige bestemmelser for sykepengegrunnlaget6. Arbeidstaker vil ha rett til sykepenger på grunnlag av inntekten i arbeidsforholdet for det tidsrommet arbeidsforholdet skulle ha vart. For å ha rett til sykepenger etter dette tidspunktet må arbeidstaker kunne dokumentere at han fortsatt har et inntektstap som følge av sykefraværet. Grunnlaget for sykepenger vil i så fall bli fastsatt på bakgrunn av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt fastsatt for de siste tre år, eller grunnlaget fastsettes skjønnsmessig ut fra den pensjonsgivende inntekten som kan godtgjøres på dette tidspunktet. Eksempel En fulltidsstudent har fått seg sommerjobb i to måneder og skal etter dette tilbake til sine studier. Etter en måned i arbeid blir han sykmeldt. Han får sykepenger på grunnlag av inntekten i vikariatet den måneden som er igjen av dette. Han vil ikke ha et inntektstap etter at han skulle fortsatt å studere og har da ikke rett til sykepenger etter vikariatets opphør. 3. Folketrygdloven § 8-55 4. Folketrygdloven § 8-7 5. Folketrygdloven § 8-24 6. Folketrygdloven § 8-30. 14| TEMA: Ferieav vikling Sommerjobb Skoleferien er årstiden for at de unge strømmer ut i arbeidslivet. For næringslivet er ungdommen en god kilde til ferievikarer og ekstrahjelp, men hvilke regler må man være oppmerksom på når man ansetter barn og unge? TEKST: Kai Runar Bang Rådgiver Sticos fagavdeling Barn og ungdom i arbeid har alle de samme rettighetene som voksne arbeidstakere har. Det vil blant annet si at regler om ferie, arbeidstid og sykelønn gjelder på lik linje som for andre. Ansetter man noen i sommerjobb kreves det at vilkårene for midlertidig ansettelse er oppfylt, på samme måte som når man ansetter en voksen. Det gjelder også særregler for unge arbeidstakere, og vi skal se nærmere på de viktigste punktene man må ta hensyn til. Risikovurdering av arbeidsplassen Ansetter man noen under 18 år plikter man å gjennomføre en risikovurdering av arbeidsplassen før den ansatte starter arbeidet. Risikovurderingen skal særlig ha fokus på utstyr og maskiner, måten arbeidet organiseres på, eventuelle faremomenter og fysiske og psykiske belastninger.1 fremt det er mulig legges til helgen. Når risiko skal vurderes i denne sammenhengen må det tas særlig hensyn til at barn og unge gjerne har manglende arbeidserfaring. Avdekkes risikomomenter plikter arbeidsgiveren å følge opp dette og iverksette nødvendige tiltak for sikre en trygg arbeidsplass for ansatte under 18 år, så vel som de ansatte forøvrig. 15-18 år: Ungdom fra 15 til 18 år som ikke er skolepliktige kan arbeide åtte timer hvert døgn og til sammen 40 timer i uken. Den ansatte skal ha 12 timer arbeidsfri sammenhengende i løpet av 24 timer. Arbeidstiden skal som hovedregel ikke legges mellom klokken 23.00 og 06.00, men her finnes det unntak for noen typer arbeid, som for eksempel for avisbud.3 Arbeidstid Arbeidstiden skal alltid tilpasses slik at arbeidet ikke går ut over skolegangen. Under 18 år: Personer under 18 år som går skole skal ha minst fire uker ferie i året, og to av disse ukene må legges til sommerferien.2 Det er altså ikke anledning for at en ungdom kan gå direkte fra skoleslutt og så arbeide gjennom hele sommerferien uten avbrudd. Alle ansatte under 18 år skal også ha en arbeidsfri periode på minst 48 timer i løpet av sju dager. Disse fridagene skal så Arbeidstidsreglene åpner heller ikke for at ansatte under 18 år kan jobbe overtid. 13-15 år: Ungdom fra 13 til 15 års alder eller skolepliktige under 18 år som har skolefri kan arbeide opp til sju timer i døgnet og 35 timer i uken. Det er ikke tillatt med arbeid mellom klokken 20.00 og 06.00, og den ansatte skal ha minst 14 timer sammenhengende fri i løpet av 24 timer.4 1. 2. 3. 4. Forskrift om arbeid av barn og ungdom §§ 3 og 4 Arbeidsmiljøloven § 11-5 Arbeidsmiljøloven §§ 11-3 og 11-5, forskrift om arbeid av barn og ungdom § 12 Arbeidsmiljøloven §§ 11-2, 11-3 og 11-5 TEMA: Ferieav vikling | 15 Arbeidets art Barn under 13 år kan som hovedregel ikke ansettes til å utføre noe arbeid. Helt enkle arbeidsoppgaver som f.eks. lett stell av dyr på familiens gård eller husarbeid mot ukepenger anses ikke å være arbeid i lovens forstand, og er dermed tillatt.5 Barn under 15 år eller skolepliktige under 18 år har i utgangspunktet ikke anledning til å utføre vanlig arbeid, men kun såkalt “lett arbeid”6. Vurderingen av om arbeidet kan anses for å være “lett” eller ikke må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. I vurderingen er det viktig å ta hensyn til om arbeidet vil kunne være på noen måte skadelig eller hemmende for barnets utvikling. Det må også vurderes hvorvidt arbeidet kan påvirke skolegangen til barnet, og det må tas hensyn til alder. Typen arbeidsoppgaver vil dermed kunne variere noe. En 17-åring kan fint settes til ryddeog vedlikeholdsarbeid i parker, men en 13-åring vil nok kun kunne ta enkelt hagearbeid. Alle former for farlig arbeid er forbudt. Husk også: Skriftlig samtykke: Før barn under 15 år eller skolepliktige under 18 år settes i arbeid skal arbeidsgiver innhente skriftlig samtykke fra foreldre eller foresatte. Arbeidsavtale: Barn og ungdom har også krav på skriftlig arbeidsavtale. Avtalen skal inneholde informasjon om ansettelsesforholdets varighet, arbeidstid, pauser, lønn og beskrivelse av arbeidet som skal utføres. Opplæring: Sørg for at den nyansatte får grundig opplæring. Opplys om mulige farer som er oppdaget under risikovurderingen og gi grundig instruksjon og undervisning slik at den ansatte kan utføre arbeidsoppgavene på en forsvarlig måte. Husk at barn og unge trenger ekstra opplæring og oppfølging. 5. Ot.prp. nr. 49 (1983-84) s. 36 6. Arbeidsmiljøloven § 11-1 16| TEMA: Ferieav vikling Nordmenns ferieplaner Nordmenn drar på flere utenlandsreiser Statistisk sentralbyrås ferskeste tall viser at nordmenn gjennomførte 5,1 millioner reiser i løpet av 4. kvartal 2011. Det er 2 prosent flere enn i samme kvartal i 2010. Antall innenlandsreiser gikk ned med 3 prosent, mens antall utenlandsreiser økte med 14 prosent. I 4. kvartal 2011 økte antall feriereiser med 6 prosent. Samtidig ble det gjennomført 6 prosent færre yrkesreiser enn i 4. kvartal 2010. 2,3 millioner nordmenn var på overnattingstur i 4. kvartal 2011, det er nesten 9 prosent flere enn i samme kvartal i 2010. Korte reiser i Norge samt lengre utenlandsreiser Vi hadde i alt 21,4 millioner overnattinger på reisene våre i 4. kvartal 2011. Det er 7 prosent flere overnattinger enn i samme kvartal i 2010. Med totalt 5,1 millioner reiser varte en gjennomsnittlig reise 4,2 overnattinger. En typisk innenlandsreise varte 3 overnattinger, mens utenlandsreisene i gjennomsnitt varte 6,6 overnattinger dette kvartalet. Fortsatt mest bil innenlands og fly utenlands Fly ble brukt på 44 prosent av reisene i 4. kvartal 2011 mens bil (private og leide kjøretøy) ble brukt som hovedtransportmiddel på 40 prosent av turene våre. På reisene i Norge var bilen det mest brukte transportmiddelet, den ble brukt på litt over halvparten av reisene. Til utlandet ble fly mest brukt, da på 73 prosent av reisene. Overnatter på hotell i utlandet Det er små endringer i mønsteret for overnatting på reisene våre. På feriereiser og andre reiser innenlands bor vi hovedsakelig hos venner og kjente. Når det gjelder utenlandsreiser og yrkesreiser, velger vi i større grad hoteller. Kilde: Statistisk sentralbyrå TEMA: Ferieav vikling | 17 Bruk av feriepenger Noen har fått dem, mens andre venter fortsatt på årets feriepenger. Men hva bruker vi egentlig feriepengene på? I en undersøkelse gjort for finn.no så bruker Nordmenn feriepengene sine på følgende utenom reiser: 1. Hus og hjem: 39 % 2. Spare: 32 % 3. Klær og sko: 16 % 4. Nedbetale lån: 14 % 25 mest populære reisemål Nettstedet TripAdvisor, som har mer enn 50 millioner brukere per måned, har publisert en liste over de mest populære reisemålene i følge deres brukere. Mesteparten av innholdet på nettstedet er basert på brukernes egne anmeldelser av reisemålene. Statistisk valid er kåringen ikke, men kanskje finner du inspirasjon i reisemålene TripAdvisors brukere anbefaler? Ikke uventet er det sommerens OL-arrangør som topper kåringen. 5. Fest og moro: 10 % 1. London, England 2. New York, USA 3. Roma, Italia 4. Paris, Frankrike 5. San Francisco, USA 6. Marrakech, Marokko 7. Istanbul, Tyrkia 8. Barcelona, Spania 9. Siem Reap, Kambodsja 10. Berlin, Tyskland 11. Chicago, USA 12. Firenze, Italia 13. Buenos Aires, Argentina 6. Bil eller båt: 7 % 14. Sydney, Australia 7. Ingenting igjen etter reiseutgifter: 7 % 15. Beijing, Kina 8. Annet: 14 % 9. Vet ikke: 14 % 16. Praha, Tsjekkia 17. Las Vegas, USA 18. Bora Bora, Fransk Polynesia 19. Shanghai, Kina 20. Honolulu, USA 21. Los Angeles, USA 22. New Orleans, USA 23. Cape Town, Sør-Afrika 24. Chiang Mai, Thailand 25. Dublin, Irland Nordmenn i ferien 2012 •Over 60 prosent planlegger å reise utenlands i sommerferien. De som i størst grad tilbringer sommerferien i utlandet, er personer med en husstandsinntekt på mer enn en millioner kroner, studenter og heltidsansatte, bosatt i Oslo eller Vestlandet. •36 prosent oppgir at de vil reise utenlands en eller flere langhelger i 2012. •Kunst og kultur (20 %) topper listen av personlige interesser som man ønsker å bruke tiden på i ferien. Deretter følger musikk/konsert (18 %), helse/trening (17 %), sport (16 %), jakt/fiske (13 %) og velvære/spa (12 %). •Over halvparten vil bruke omtrent like mye penger på feriereiser i 2012 som året før. 23 prosent vil bruke mer, og 12 prosent vil bruke mindre enn de gjorde i 2011. (Kilde: Undersøkelse av nordmenns reiseplaner for 2012, gjennomført av Opinion på vegne av Virke Reise) 18| TEMA: merverdiavgift MVA - fritak eller unntak? Merverdiavgiftsreglene åpner for fritak og unntak fra merverdiavgift. Vi går inn i regelverket og peker ut forskjellene mellom de to. TEKST: Reidun Mæhlum Rådgiver Sticos fagavdeling Ser vi på beregning og betaling av utgående merverdiavgift, er det ingen forskjell på om omsetningen er fritatt eller unntatt. I begge tilfeller skal vederlaget for transaksjonen være uten merverdiavgift. Fritak eller unntak betyr altså at vi slipper å kreve opp merverdiavgift ved omsetningen. Rent språklig betyr unntak det samme som forbehold, reservasjon og dispensasjon. Mens fritak er synonymt med å forskåne, spare, slippe, befri og avlaste. Kanskje ingen klar språklig forskjell? Det kan være forklaringen på hvorfor begrepene brukes om hverandre - også av oss som jobber med merverdiavgift. Klar forskjell Selv om det ikke er forskjell hva gjelder beregning av utgående merverdiavgift, er det på andre områder vesentlige forskjeller på om omsetningen er unntatt eller fritatt for merverdiavgift. Litt forenklet kan vi si at unntak er omsetning som ikke rammes av merverdiavgiftslovens rekkevidde. Fritatt omsetning er egentlig pliktig, men på grunn av fritaket er merverdiavgiftssatsen lik null prosent utgående merverdiavgift, herav navnet null-sats. Loven selv definerer unntak som omsetning som ikke er omfattet av loven1. Fritak er beskrevet som omsetning som er omfattet av loven, men der det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift2. For unntatte virksomheter, dvs. virksomheter som bare har omsetning unntatt fra avgiftsplikt, vil noen av lovens bestemmelser likevel komme til anvendelse: De må forholde seg til reglene om opplysnings- og bistandsplikt 3, plikt til å gi kontrollopplysninger til avgiftsmyndighetene4, lovens straffebestemmelser5 samt bestemmelsen om (fremtidige) endringer i merverdiavgiftsregelverket6. Konsekvensen av at omsetningen ikke er omfattet av loven er at virksomheten slipper registering i Merverdiavgiftsregisteret, under forutsetning av at virksomheten bare har unntatt omsetning. Men det betyr også at virksomheten ikke har fradragsrett for påløpt inngående merverdiavgift. For unntatte virksomheter vil inngående merverdiavgift dermed representere en kostnad. Den fritatte virksomheten skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret på vanlige vilkår, det vil si når merverdiavgiftspliktig omsetning, herunder avgiftsfritt salg, passerer kr 50 000 i løpet av en periode på 12-måneder7. En virkning av registreringen er at fritatte virksomheter har fradragsrett for påløpt merverdiavgift. Felles for både fritatte og unntatte virksomheter er at vederlaget for selve transaksjonen ikke utløser merverdiavgift. Forskjellen er at unntatte virksomheter ikke skal registreres og har heller ikke fradragsrett for påløpt merverdi- 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav g) Merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav h) Merverdiavgiftsloven § 15 -11 tredje ledd Merverdiavgiftsloven kapittel 16 Merverdiavgiftslovens kapittel 21 Merverdiavgiftsloven § 22-1 Merverdiavgiftsloven § 2-1 TEMA: merverdiavgift | 19 avgift, i motsetning til fritatte som har denne fradragsretten i behold selv om det ikke innberettes utgående merverdiavgift. Hvordan skille fritatt og unntatt omsetning? Lovgiver har som utgangspunkt at all omsetning er merverdiav8 giftspliktig med mindre annet kan godtgjøres. Samtidig er det gitt en rekke bestemmelser hvor omsetningen etter sin art unntas fra loven9, f.eks. omsetning av fast eiendom, tjenester som undervisning, helse, bank og forsikring. Virksomheter med slik omsetning har dermed en lovbestemt ordning som gjør at det ikke skal svares merverdiavgift. Dokumentasjon på unntatt omsetning vil i praksis skje gjennom det salgsdokumentet som utstedes hvor ytelsens art og omfang skal nærmere spesifiseres10. Virksomheter med fritatt omsetning slipper også å svare utgående merverdiavgift, men er fullt ut omfattet av merverdiavgiftsloven11, bl.a. med en plikt til registering i Merverdiavgiftsregisteret og må forholde seg til alle lovens bestemmelser, f.eks. justeringsreglene. Fritatte virksomheter vil på samme måte som unntatte virksomheter, ta utgangspunkt i salgsdokumentets innhold når fritatt omsetning skal dokumenteres i regnskapet. En rekke fritak har bestemte vilkår som stiller krav til ytterlig 12 bevisføring i regnskapet . For eksempel skal fritaket for vareeksport dokumenteres med salgsdokument, tolldeklarasjon og attest for utførsel13. Vær også oppmerksom på at en del fritak bare gjelder siste omsetningsledd og ikke generelt ved omsetning, f.eks. salg av bøker14 eller tjenester vedørende offentlig vei15. Har virksomheten både unntatt og fritatt omsetning, skal spesifikasjonen av merverdiavgiften i regnskapet vise både avgiftsfri og unntatt omsetning. Merverdiavgiftspliktig omsetning, herunder fritatt salg, skal kunne spesifiseres pr transaksjon, enten ved å opprette «rene» kontoer med ulike avgiftsatser, eller ved bruk av ulike momskoder. Fritatt omsetning innrapporteres på momsoppgavens post 1, 2 og 3. Unntatt omsetning skal bare medtas i post 1. 8. Merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd og § 15-10 annet ledd 9. Merverdiavgiftsloven §§ 3-2 til 3-20 10. Bokføringsforskriften § 5-1 11. Merverdiavgiftsloven kapittel 6 12. Merverdiavgiftsloven kapittel 6. 13.Merverdiavgiftsforskriften § 6-21-1 14. Merverdiavgiftsloven § 6-3 15.Merverdiavgiftsloven § 6-7 20| TEMA: merverdiavgift MVA-aktuelt: Frivillig registrering og samdriftsfjøs Finansministeren har i brev til Stortinget gitt uttalelser om frivillig registering av bygg og anlegg, herunder om samdriftsfjøs. Finansdepartementet har startet utredning om hvorvidt det bør innføres en generell og obligatorisk avgiftsplikt for utleie av næringseiendom. Eventuelt forslag om utvidet avgiftsplikt vil bli utredet på ordinær måte dvs. med forslag til lovendring som sendes på alminnelig høring. Momskompensasjon for frivillige organisasjoner 2012 Kulturdepartementet har satt fristen for søknadsåret 2012 til 1. september i år. Dermed vil det være samme frist for innsendelse av søknad og revisorrapport. I tillegg åpnes det opp for bruk av kommunerevisor, i motsetning til tidligere hvor det måtte benyttes enten statsautorisert eller registrert revisor. fradrag for sin andel av påløpt merverdiavgift. Dokumentasjonen består av en fordelingsliste som viser hvordan opprinnelig faktura er splittet på de ulike deleierne, i tillegg til kopi av originalfaktura og ny delfaktura tilsvarende sin egen eierbrøk. Kopi av opprinnelig faktura, fordelingsliste og delfakturaen vil til sammen legitimere fradragsrett for inngående merverdiavgift og alle tre dokumentene må derfor oppbevares samlet som regnskapsbilag. Konkret gjelder uttalelsen et brev til Landbruks- og matdepartementet datert 7. mars 2012 hvor det legges til grunn at reingjerder og andre anlegg oppsatt av reinbeitedistriktene, ikke hindrer fradragsrett hos den enkelte reineier. Dette anses som fellesanskaffelser hvor den enkelte reineier kan fradragsføre sin andel av påløpt merverdiavgift – men det under forutsetning av at ovennevnte framgangsmåte benyttes. Når det gjelder samdriftstilfellene i jordbruket har Finansdepartementet og Skattedirektoratet en løpende dialog hvor det som utgangspunkt legges til grunn at bruk av fjøs og andre bygninger er så spesielt at det ikke anses som utleie av fast eiendom. Fradragsrett for påløpt inngående merverdiavgift på fjøs og andre driftsbygninger er derfor ikke avhengig av frivillig registrering. Retningslinjer er fortsatt under utarbeiding, men det legges til grunn at denne fortolkningen skal gis virkning bakover i en periode. Fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser i sameie Skattedirektoratet bekrefter at bruk av «utleggsmodellen» fortsatt er gjeldende rett for å oppnå fradragsrett for inngående merverdiavgift ved felles anskaffelse av driftsmidler. Det forutsettes at den enkelte deltaker i fellesanskaffelsen kan dokumentere Du leser mer om fradragsrett for inngående merverdiavgift ved fellesanskaffelser i Sticos Oppslag i emne Viderefakturering av utlegg ifm. anskaffelse og drift av driftsmidler i sameie med søkeord Viderefakturering Utlegg Fellesforetak Sameie. TEMA: merverdiavgift | 21 Frivillig registering og avvikende terminlengde Skattedirektoratet har i en uttalelse datert 9. februar 2012 lagt til grunn at en søknad om frivillig registrering får virkning for hele den to-månedlige terminen den elektroniske søknaden ble loggført eller søknad på papir ble postlagt. Dette sikrer likebehandling fordi frivillig registrerte som har kortere terminer enn to-månedlig får lik fradragsrett for anskaffelser gjort i de samme månedene uten hensyn til termin- eller registeringsstatus. Etterfakturering av merverdiavgift Skattedirektoratet har i et fellesskriv datert 7. februar 2012 presisert gjeldende regler om etterfakturering av merverdiavgift for merverdiavgiftspliktig omsetning i perioden forut for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Det er den fakturaen som gjør at registreringsgrensen overstiges som danner grunnlag for registrering. Fra og med dette tidspunktet er omsetningen merverdiavgiftspliktig. Det er bare registrerte virksomheter som kan oppgi merverdiavgift i salgsdokumentet. Siden det som regel går noe tid fra mottak av søknad og til registrering skjer, vil det i en periode være slik at omsetningen er merverdi- avgiftspliktig uten at merverdiavgift kan oppkreves i fakturaen. Etterfakturering av merverdiavgift kan i slike tilfeller løses ved at det først utstedes faktura uten merverdiavgift og tas forbehold om etterfakturering av merverdiavgift etter at registering er gjennomført. Etter registrering kan merverdiavgiften kreves opp på to ulike måter. Det kan utstedes en faktura på kun merverdiavgiften der fakturaen inneholder referanse til den første fakturaen. (Kopi av første faktura bør vedlegges). Alternativt kan det utstedes en kreditnota samtidig som det utstedes ny faktura med spesifisert merverdiavgift. Foreldelse av kompensasjonskrav etter kompensasjonsloven Skatteetaten har praktisert at prinsippene i foreldelsesloven § 22 nr. 1 fjerde punktum kommer til anvendelse på kompensasjonskrav, slik at foreldelse inntrådte ett år etter at skattekontoret avslo kravet dersom saken ikke ble brakt inn for domstolen. Regelen ble praktisert slik at kompensasjonberettiget som ikke har fått medhold i sitt krav, måtte avbryte foreldelsesfristen selv om det opprinnelige kravet ble fremmet innenfor fristene i kompensasjonslovens § 10. Finansdepartementet har imidlertid satt ned foten og legger til grunn at foreldelsesloven § 22 ikke kommer til anvendelse i saker hvor opprinnelig kompensasjonskrav er innsendt rettidig etter kompensasjonsloven § 10. Disse nye retningslinjene er gitt tilbakevirkende kraft og Skattekontorene er derfor instruert til å omgjøre vedtak truffet med henvisning til prinsippet i foreldelsesloven § 22. Dette er offentliggjort i en uttalelse datert 16. februar 2012. 22| Tema: økonomiforbundet Faglig oppdatering og bedre pensjon Mange vet ikke hvor mye det lønner seg å være organisert, mener Økonomiforbundet. - Ved å være organisert tar du del i en tariffavtale og det er den som for eksempel gir deg adgang på AFP. Det er det mange som ikke vet. Og de yngre arbeidstakerne har kanskje størst kunnskapsbehov, sier kommunikasjonsrådgiver Torhild Bøhleng i Økonomiforbundet. Torhild Dahlsrud Bøhleng Kommunikasjonsrådgiver i Økonomiforbundet Økonomiforbundet •Organiserer regnskapsførere og andre som jobber med økonomi og regnskap •Stiftet 23.11.1967 •Har 1 720 medlemmer fordelt på 16 fylkesavdelinger •Tilknyttet Negotia (forbund i hovedorganisasjonen YS) •Etablerte i 2008 Økonomiforbundet Fagtjenester, en bransjeorganisasjon som dekker den yrkesfaglige aktiviteten rettet mot ansatte innen regnskap og økonomi. Nettopp tariff og pensjonsordninger nevner hun som fanesakene forbundet har vært opptatt av siden etableringen i 1967. De har en organisasjonsavtale med Negiotia og har dermed Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) i ryggen ved forhandlingsbordet i tariffoppgjørene. Medlemskap i Økonomiforbundet medfører også medlemskap i Negotia/ YS. Fokus på faget I 2008 vedtok Økonomiforbundet å forsterke fokuset på den faglige utviklingen til sine medlemmer og skilte satsningen ut i en egen enhet. Økonomiforbundet Fagtjenester er i dag en bransjeorganisasjon for alle innen regnskap og økonomi. Foruten å tilby kurs, er de aktivt med i diskusjoner som gjelder endringer i lovverket. - Vi får mange henvendelser om å delta i høringer når regelverk skal endres og fornyes. Og de ansatte i Fagtjenester produserer også tre utgaver i året av Din Økonomi, et blad for alle som er opptatt av skatt, regnskap og økonomi, forteller Bøhleng. I 2011 etablerte Økonomiforbundet Fagtjenester et samarbeid med Høgskolen i Hedmark som gjør at de nå kan tilby tre kurs som gir studiepoeng i tillegg til å inngå i timekvoten av etterutdanning man må ha i løpet av de siste tre årene. - To av kursene som gir studiepoeng handler om landbruk, et område der vi så at det hadde oppstått et kunnskapsvakuum etter at spesialistene på landbruk forsvant. Hele 80 deltagere meldte seg på det ene kurset vi hadde i fjor, så nå har vi økt til tre emner. Mange medlemsfordeler Det tredje kurset som gir studiepoeng handler om praktisk årsoppgjør. Økonomiforbundet Fagtjenester tilbyr også en rekke andre kurs som kan brukes som en del av etterutdanningen og nettopp det store fokuset på det faglige er en av styrkene til forbundet, mener Bøhleng. - Det er mange fordeler man får ved å være medlem hos oss og dermed i Negotia/YS også. Den faglige oppdateringen, nærheten til rådgiverne våre, å inngå i en tariffavtale og muligheten til å bli hørt når regler skal endres, er nok de fire viktigste grunnene, avslutter hun. TEMA: sk att | 23 Skatteoppgjøret for inntektsåret 2011 Hvor lang er klagefristen, hva er renten på restskatt og når kommer oppgjøret? Her er en oversikt over skatteoppgjøret som starter 25. juni. TEKST: Terje Brovold Rådgiver Sticos fagavdeling Suksessive skatteoppgjør De fleste lønnstakere og pensjonister får skatteoppgjøret 25. juni. Fra siste uken i juli blir det sendt ut skatteoppgjør fortløpende (ukentlig) frem til siste skatteoppgjør onsdag 17. oktober. Ordningen med tidligere skatteoppgjør, det vil si oppgjør som sendes ut før oktober, gjelder fra og med i år også for personlige næringsdrivende og deres ektefeller. Klagefrister Skattytere som får skatteoppgjøret i juni har klagefrist 10. august. For øvrige skattytere er klagefristen seks uker, beregnet med utgangspunkt i datoen skatteoppgjøret ble sendt ut. Rentesatser på tilgodebeløp, restskatt og resterende skatt •Rentetillegget på restskatt er 1,26 prosent pro anno, beregnet fra 1. juli 2011 til forfall første termin restskatt etter skatteoppgjøret. •Ved for mye innbetalt utskrevet forskuddsskatt og forskuddstrekk innbetalt innen utgangen av inntektsåret, er rentegodtgjørelsen 1,26 prosent pro anno av det som er for mye innbetalt, beregnet fra 1. juli 2011 til skatteoppgjøret blir sendt skattyter i 2012. •Ved tilbakebetaling av tilleggsforskudd og utskrevet forskuddsskatt som er innbetalt i året etter inntektsåret og senest 31. mai, godtgjøres renter med 1,26 prosent pro anno fra 31. mai 2012 til skatteoppgjøret blir sendt skattyter. •Rentetillegget på restskatt for upersonlige skattytere (aksjeselskap m.v.) er 1,26 prosent pro anno, beregnet fra 15. mars 2012 til forfall for restskatten 7. november 2012. Betalingsfrister for restskatt •Restskatt for personlige skattytere forfaller til betaling tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt ut, men likevel tidligst 20. august. •Frist for betaling av restskatt første termin, juni-oppgjøret, er dermed 20. august. •Restskatt over 1 000 kroner blir delt i to terminer. Fristen for andre termin er fem uker etter første forfall. •Restskatt for upersonlige skattytere forfaller til betaling kun i én termin: 7. november 2012. 24| Tema: regnsk ap Status for norske bokføringsstandarder 1. januar 2013 skal standarden Sikring av regnskapsmateriale tre i kraft. Vi ser nærmere på kriteriene som må oppfylles for at sikringen av regnskapsmaterialet anses å være betryggende. TEKST: Atle Mæhlum Rådgiver Sticos fagavdeling I Sticos Magasinet nr. 3/2011 tok vi for oss tre høringsutkast til Bokføringsstandarder som etter planen skulle tre i kraft fra 1. januar 2012 og 1. januar 2013. Imidlertid er ingen av disse ennå trådt i kraft. To av standardene er i april i år fastsatt som endelige standarder med ikrafttredelse 1. januar 2013. Ifølge høringsutkastene til de to regnskapsstandardene Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år og Kontrollsporet skulle disse tre i kraft fra 1. januar 2012. Men på grunn av at behandlingen av de foreslåtte endringene i bokføringsloven er forsinket, er også tidspunktet for ikrafttredelse av regnskapsstandardene utsatt. Standarden Sikring av regnskapsmateriale skulle etter planen tre i kraft først fra 1. januar 2013 og ble ikke omhandlet i artikkelen i Sticos Magasinet nr. 3/2011. Status pr. i dag Norsk Regnskapsstiftelse har nå publisert standardene Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år og Sikring av regnskapsmateriale, men de er ennå ikke trådt i kraft. Standardene bygger på forslagene til endringer i bokføringslov- og forskrift, og vil først bli endelig fastsatt og tildelt et nummer etter at lov- og forskriftsendringene er endelig vedtatt. I standardene er det forutsatt at standardene får virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2013 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse. Dersom lov- og forskriftsendringene ikke blir som foreslått, vil det kunne skje endringer ved endelig fastsettelse av standardene. Det ligger likevel mye veiledning/informasjon i standardene som kan være nyttig å kjenne til selv om standardene ikke har trådt i kraft. Standarden Kontrollsporet er ikke publisert i denne omgang, og det er derfor uklart når denne standarden vil tre i kraft. Regnskapsstandarden om sikring av regnskapsmateriale Siden standarden Sikring av regnskapsmateriale ikke ble omtalt i den forrige artikkelen, vil vi her kort kommentere det viktigste innholdet i denne. Standarden er en utdyping av bokføringsloven § 4 nr. 9 og § 13 tredje ledd, som krever henholdsvis ”forsvarlig” og ”betryggende” sikring. Den omhandler kriterier som må oppfylles for at sikringen av regnskapsmaterialet skal anses å være betryggende. Generelt om sikring Oppbevaringspliktig regnskapsmateriale skal sikres på en måte som forhindrer eller gjør det mulig å oppdage endring, sletting, tap og ødeleggelse. Det skal også være mulig gjenskape regnskapsmaterialet på en måte som sikrer integriteten til regnskapsmaterialet. Det skal gjennomføres tiltak som reduserer risikoen for endring, sletting, ødeleggelse og tap av regnskapsmateriale til et akseptabelt nivå. Dette innebærer at regnskapsmaterialet skal være sikret på en rimelig måte mot tyveri, brann og annen tilsiktet eller utilsiktet ødeleggelse. Tema: regnsk ap | 25 Det er ikke er snakk om en absolutt sikring, som kan være urimelig byrdefull og kostbar. Det følger også av ordlyden i bokføringsloven § 4 nr. 9 og § 13 tredje ledd, som krever henholdsvis ”forsvarlig” og ”betryggende” sikring. Hva som er akseptabelt nivå må defineres av den enkelte bokføringspliktige basert på ulike kombinasjoner av sannsynlighet for og konsekvens av uønskede hendelser. Sikring av regnskapsmateriale på papir eller papirlignende medier Ved oppbevaring på papir eller papirlignende medier (for eksempel regnskapsmateriale som er lagret eller scannet til pdf, jpg, tif eller lignende formater) skal regnskapsmaterialet i rimelig grad sikres mot: •brannskade •vann- og fuktskader •fjerning •vanskelig gjenfinning •manglende lesbarhet Ved oppbevaring på papirlignede medier skal det foretas sikkerhetskopiering av regnskapsmaterialet. Sikring av elektronisk oppbevart regnskapsmateriale Ved elektronisk oppbevaring skal det gjennomføres en risikovurdering. Denne skal bestå av en oversikt over uønskete hendelser som utgjør en risiko knyttet til regnskapsmaterialets tilgjengelighet og integritet, med vurdering av sannsynlighet og konsekvens av hendelsene. Den skal også beskrive iverksatte tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Følgende slutninger vil normalt trekkes basert på ulike kombinasjoner av sannsynlighet for og konsekvens av uønskede hendelser: Lav risiko: Risiko for urettmessig endring, sletting, ødeleggelse og tap av oppbevaringspliktig regnskapsmateriale er på et akseptabelt nivå. Ytterligere tiltak er ikke nødvendig. Middels risiko: Den bokføringspliktige bør vurdere ytterligere tiltak, og utdype hvordan risikoen reduseres til et lavt nivå. Alternative tiltak og kost-nytte bør vurderes. Høy risiko: Risiko for urettmessig endring, sletting, ødeleggelse og tap av oppbevaringspliktig regnskapsmateriale er ikke på et akseptabelt nivå. Ytterligere sikringstiltak skal etableres. Det er nedfelt fem overordnede risikoforhold som påvirker behovet for sikringstiltak av regnskapsmateriale som oppbevares elektronisk: •oppbevaringsstedets beskaffenhet •fysisk tilgang til regnskapsmaterialet •logisk tilgang til regnskapsmaterialet •regnskapsmaterialets tilgjengelighet og lesbarhet •mulighet for gjenfinning av regnskapsmaterialet Lukking av regnskapsperioder Hvis den bokføringspliktige velger å oppbevare bokførte opplysninger elektronisk som grunnlag for utarbeidelse av regnskapsspesifikasjoner, skal regnskapsperiodene lukkes på en måte som gir betryggende sikring mot endring eller sletting av bokførte opplysninger. Lukking av regnskapsperioder skal sikre integriteten til de bokførte opplysningene og redusere risikoen for endring eller sletting av disse til et akseptabelt nivå. Lukking av regnskapsperioder skal skje innenfor ajourholdsfristene i bokføringsloven og bokføringsforskriften og uansett ikke sjeldnere enn hver fjerde måned. Gjenåpning av lukkede regnskapsperioder kan skje dersom dette er nødvendig for å etterleve bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Regnskapsperioden skal lukkes på nytt igjen snarest mulig etter gjennomført bokføring. Sticos Oppslag Du finner hele regnskapsstandarden i Sticos Oppslag i emnet Generelt om god bokføringsskikk og linker til uttalelser om god bokføringsskikk (stikkord: Gbs God Bokføringsskikk) under linken NBS - Sikring av regnskapsmateriale. 26| Tema: sk att Arbeid i utlandet - utstasjonering I denne artikkelen ser vi nærmere på hovedbestemmelsene for de ulike skatte- og trygderegler som gjelder når norske arbeidstakere sendes fra det norske selskapet for å utføre arbeid i utlandet. TEKST: Terje Brovold Rådgiver Sticos fagavdeling Samarbeid på tvers av landegrensene er nødvendig for å oppnå vekst og utvikling. Vi opplever en stadig økende internasjonalisering hvor utveksling av arbeidskraft og kompetanse mellom landene har blitt stadig mer vanlig. I denne artikkelen ser vi nærmere på hovedbestemmelsene for de ulike skatte- og trygderegler som gjelder når norske arbeidstakere sendes fra det norske selskapet for å utføre arbeid i utlandet. Globalinntektsprinsippet Norge benytter, i likhet med de fleste andre land, globalinntektsprinsippet i beskatningen av formue og inntekt. Med dette menes at skatteplikten til Norge omfatter all inntekt og formue uavhengig av hvor inntekten er opptjent eller hvor formuen befinner seg. Personer som er bosatt i Norge har etter disse bestemmelsene alminnelig skatteplikt til Norge. Arbeidstakere som er skattemessig bosatt i Norge vil derfor etter intern rett være skattepliktig til Norge for inntekt av lønnsarbeid utført i utlandet. Intern rett og skatteavtaler Når en arbeidstaker blir sendt til utlandet for å utføre arbeid der, må man forholde seg til regler som gjelder i henholdsvis Norge og arbeidslandet. I og med at begge landene kan ha beskatningsrett etter sin interne rett, kan det medføre dobbeltbeskatning av samme inntekt. Skatteavtaler som Norge har inngått med andre land vil forhindre at lønnen blir dobbeltbeskattet ved at avtalene gir anvisning på hvem som skal ta med inntekten til beskatning. I tilfeller der både Norge og arbeidsstaten tar med lønnen til beskatning, inneholder skatteavtalene metodebestemmelser for hvordan bostedsstaten skal forhindre dobbeltbeskatning. Dersom det ikke er inngått skatteavtale med arbeidslandet, vil regler i skatteloven sørge for at lønnen likevel ikke blir dobbeltbeskattet. Fradrag for utenlandsk skatt kan i så fall kreves enten som et fradrag i utliknet norsk skatt (kreditfradrag) eller som et fradrag i inntekten. Nærmere om metodene for å unngå dobbeltbeskatning Dobbeltbeskatning over landegrensene kan forebygges på følgende måter i skatteavtalene: Fordelingsmetoden (unntaksmetoden) Det er kun skatteavtalen med Malaysia som benytter unntaksmetoden fullt ut. Dette betyr at lønnsinntekt som kan beskattes i Malaysia, skal unntas fra beskatning i Norge dersom lønnen faktisk er beskattet i Malaysia. I øvrige skatteavtaler som bygger på fordelingsmetoden, er det inntatt et progresjonsforbehold. Dette innebærer at lønnen opptjent i utlandet tas med i beskatningsgrunnlaget i Norge. Deretter gis det en forholdsmessig skattenedsettelse basert på forholdet mellom lønn opptjent i utlandet og total lønn. Skjema RF-1150 Nedsettelse av inntektsskatt på lønn 2011 må fylles ut og vedlegges selvangivelsen. TEMA: Sk att | 27 Den alternative fordelingsmetoden Metoden innebærer at lønn opptjent i utlandet tas med i beskatningsgrunnlaget. Deretter gis det en forholdsmessig skattenedsettelse basert på forholdet mellom lønn opptjent i utlandet og total lønn. Skjema RF-1150 må fylles ut og vedlegges selvangivelsen. Denne metoden benyttes blant annet på lønnsinntekt opptjent i andre nordiske land. Kreditmetoden Metoden er den mest brukte blant de skatteavtaler Norge har inngått med andre land. Når skatte-avtalen bygger på kreditmetoden, skal lønnsinntekten som kan beskattes i utlandet også skattlegges i Norge. For å unngå dobbeltbeskatning gis det fradrag i norsk skatt for den skatt som er betalt i utlandet. Skatt betalt i utlandet må dokumenteres. Kreditfradraget kan likevel ikke overstige den delen av norsk skatt på samlet skattepliktig inntekt/formue som forholdsmessig faller på den utenlandske delen inntekten/ formuen. Konsekvensen av dette er at arbeidstakeren ikke får fullt fradrag når skattesatsen i utlandet er høyere enn skattesatsen i Norge. Kreditfradrag for utenlandsk inntektsskatt avregnes mot norsk inntektsskatt, dvs. skatt på alminnelig inntekt og toppskatt. Skjema RF-1147 Fradrag for skatt betalt i utlandet av person – kreditfradrag må fylles ut og vedlegges selvangivelsen. Bosatt i arbeidsstaten etter bostedsartikkelen Dersom den utsendte arbeidstakeren anses bosatt i arbeids- staten både etter deres interne rett og i henhold til skatteavtalen, må Norge unnta lønnen helt fra beskatning i Norge uansett hvilken metode for unngåelse av dobbeltbeskatning som skatteavtalen bruker. Kortvarige opphold i et land vil normalt ikke medføre at en person skal anses skattemessig bosatt der etter disse kriteriene i skatteavtalen. Det er imidlertid ikke gitt en nedre tidsgrense for at et opphold i arbeidslandet skal kunne føre til at en person anses skattemessig bosatt der etter skatteavtale. Konsekvensen av å være bosatt i Norge etter norsk internrett, men internrettslig og skatteavtalemessig bosatt i arbeidslandet, er at arbeidslandet vil ha en eksklusiv beskatningsrett til alle inntekter som etter avtalen kan skattlegges i bostedsstaten. Ettåsregelen En aktuell regel ved et lengre sammenhengende arbeidsopphold i utlandet er den såkalte ettårsregelen. Arbeidstakeren kan da kreve nedsettelse av skatten på lønnsinntekt når han har et arbeidsopphold i utlandet av minst tolv måneders varighet. Lønnsinntekten i utlandet er skattepliktig i Norge i henhold til globalinntektsprinsippet,og skattenedsettelsen gis ved at den norske skatten på den totale inntekten settes ned med et beløp som tilsvarer den del av skatten som faller på lønnsinntekten i utlandet. (Den alternative fordelingsmetoden). Skattenedsettelsen gis uavhengig av om det er betalt skatt i utlandet eller ikke. Ettårsregelen er en skattelempningsregel som kun gjelder for lønnsinntekter, og ikke for pensjon, næringsinntekt eller kapitalinntekt. Foruten selve lønnen omfattes også naturalytelser, godtgjørelser mv., samt feriepenger innvunnet under utenlandsoppholdet. Sykepenger og fødsels-/adopsjonspenger likestilles med lønn, når mottaker ved utreisen ikke visste eller burde ha visst at en ville bli berettiget til dette. Kortvarige opphold i Norge anses ikke å avbryte et sammenhengende arbeidsopphold i utlandet. For å kunne kreve nedsettelse etter ettårsregelen kan oppholdet i Norge ikke overstige seks dager i gjennomsnitt hver hele måned. Det vil si at arbeidstakeren kan oppholde seg tilsammen 72 dager i Norge i løpet av en tolvmånedersperiode og fortsatt ha kravet om skattenedsettelse i behold. Det er viktig å være oppmerksom på at skattenedsettelse etter ettårsregelen ikke kan gis når Norge ››› 28| Tema: sk att har eksklusiv beskatningsrett etter skatteavtale (dvs når inntekten bare kan skattlegges i Norge). Bestemmelser i skatteavtalen som vil kunne medføre eksklusiv beskatningsrett til Norge er blant annet: •183-dagers i regelen om lønns arbeid i avtaler som benytter ”inntektsår” eller ”kalenderår” i avtale-teksten Medlemskap i folketrygden Hovedregelen er at medlemskapet i folketrygdenloven opphører ved arbeidsopphold i utlandet. Medlemskapet vil imidlertid bestå dersom arbeidstakeren er utsendt av arbeidsgiver og skal arbeide i utlandet kortere enn 12 måneder. Arbeidsgiveravgift Opprettholdes medlemskapet i •offentlige ansatte • arbeidet skal utføres for arbeidsgiverens regning (dvs. at arbeidstakere må være lønnet av arbeidsgiver i Norge eller norsk datterselskap i utlandet med over 50 % norsk eierandel) Innholdet i skatteavtalene varierer og den aktuelle avtalen må derfor undersøkes særskilt. Selvangivelse Utstasjonerte arbeidstakere som er skattemessig bosatt i Norge, skal levere norsk selvangivelse. Dette gjelder selv om inntekten er unntatt fra skatt i Norge etter bestemmelser i en skatteavtale. Det er viktig å gi utfyllende opplysninger om utenlandsoppholdet, legge med riktig skjema, samt eventuell dokumentasjon av betalt skatt til utlandet. Arbeidstaker bosatt i Norge etter folketrygdloven som sendes til utlandet av sin arbeidsgiver, skal etter artikkel 14 nr. 1 bokstav a i Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 fortsatt være medlem i folketrygden dersom: • arbeidet skal vare i inntil 12 måneder, •personer som mot tar sykepenger eller fødsels-/ adopsjonspenger Skattenedsettelsen kreves i selvangivelsen ved å legge ved ferdig utfylt RF1150. Det bør også legges ved en bekreftelse fra arbeidsgiver på oppholdets varighet, samt en oversikt over antall dager vedkommende har oppholdt seg i Norge. land, er det inngått trygdeavtaler som gir den endelige løsningen. Norge har for eksempel inngått egen Rådsforordning om trygd med alle EØS-land. • arbeidstakeren er medlem i norsk folketrygd umiddelbart før utsendelsen, og • arbeidstakeren ikke er utsendt for å erstatte en annen arbeidstaker som utsendelsestiden er utløpt for. norsk folketrygd skal den norske arbeidsgiveren betale norsk arbeidsgiveravgift dersom arbeidstaker arbeider i et land innenfor EU/EØS området. Er arbeidstaker i arbeid utenfor EU/ EØS området følger plikten til å betale arbeidsgiveravgift innberetningsplikten. Rådsforordning innenfor EU og trygdeavtaler Arbeidstakeren blir også medlem i arbeidslandets trygdeordning etter deres interne rett. For å unngå at arbeidstakeren blir trygdet i to Arbeidstakeren skal dokumentere sin trygdetilknytning til Norge med blankett E-101 som utstedes av NAV Utland. Ny rådsforordning innenfor EU Innenfor EU har Rådsforordning 883/2004 erstattet Rådsforordning 1408/71 med virkning fra 1. mai 2010. Det forventes at Norge vil implementere den nye forordningen i løpet av 2012. Det er foretatt noen endringer, blant annet en utvidelse av utsendingsbestemmelsen fra 12 til 24 måneder. TEMA: etisk regelverk | 29 Etisk regelverk for regnskapsfører Konsekvenser for kunden? Hvilke etiske gråsoner finnes, og når skal du stoppe opp og stille spørsmål? Vi gir deg et innblikk i det nye etiske regelverket som Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) har utarbeidet for regnskapsførere. TEKST: Hans Olav Sekkeseter Rådgiver Sticos fagavdeling Tillit er avgjørende for hele bransjen Tillit er et begrep de aller fleste ønsker å være bekjent av. Å inneha tillit er et kvalitetsstempel, og blir gjerne brukt om dem man har et nært forhold til. For en regnskapsfører er det avgjørende for fortsatt drift at kundene har tillit til jobben som blir gjort. Denne tilliten er bygd opp gjennom flere år av en bransje som i samme periode har vært gjennom store endringer, både i regelverk og bransjestruktur. Det er mer enn noen gang tydelig at bransjen står samlet i arbeidet om arbeidsvilkår, faglige standarder og stand. Tittelen «Autorisert regnskapsfører» (ARF) er en beskyttet tittel, med retningslinjer og vilkår for å ta tittelen i bruk. En regnskapsfører som har rett til å benytte tittelen nyter samtidig godt av all den tilliten som bransjen har jobbet i mange år med å oppnå. Tillit er imidlertid en skjør «foredlet hage». Ett tillitsbrudd fra en ARF er derfor egnet til å skape ringvirkninger på en hel bransje, og tvil om en hel bransjes tillit kan bli sådd. Denne tvilen er som ugress, og kritisk for å få bukt med slikt utøy, er å ta det tidlig, og å ta det ved roten. Beholde opparbeidet tillit Tidligere har regnskapsførers profesjonelle skjønn vært eneste rettesnor for å vurdere om et oppdrag er egnet til å så tvil om tilliten til regnskapsfører. Det gir rom for usikkerhet, og i mange tilfeller har regnskapsfører savnet noen å sparre eller rådføre seg med. NARF har utarbeidet et etisk regelverk for alle regnskapsførere, men som medlemmer av NARF er forpliktet til å overholde fra 1.1.2012. Dette etiske regelverket legger fortsatt opp til bruk av skjønn, men klargjør føringer og prinsipper for hvordan skjønnet skal utøves. Regelverket er delt inn i følgende områder: integritet, objektivitet, profesjonalitet, tilbørlig aktsomhet, konfidensialitet og lojalitet. Innenfor alle disse feltene skal kundene føle seg trygge på at regnskapsfører opptrer tillitsfullt. Konsekvenser for kundene Regelverket er en nedtegnelse av det som allerede er god skikk og bruk i bransjen. Men for noen kunder vil det kunne medføre at regnskapsfører tar kundeforholdet opp til ny vurdering - eksempelvis i følgende situasjoner: •Oppdragsgiver som samtidig er venner eller i familie med ansatte på regnskapskontoret •Oppdrag hvor ARF også har styreverv •ARF deltakelse på arrangementer i regi av oppdragsgiver •ARF deltakelse i samarbeids prosjekter •Oppdragsgiver øver utilbørlig press på regnskapsfører Regelverket er også klargjørende på enkelte bransjeinterne retningslinjer. Hele regelverket er tilgjengelig i Sticos Oppslag, emne: Etisk regelverk for regnskapsførere. 30| Tema: revidert nasjonalbudsjett Revidert nasjonalbudsjett 2012 Regjeringen la 15. mai frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2012. Her er en oversikt over noen av endringene som foreslås innenfor arbeidsrett og på skatte- og avgiftsområdet. TEKST: Terje Brovold Rådgiver Sticos fagavdeling Merverdiavgift Midlertidig innførsel av anleggsmaskiner Regjeringen varsler at det vurderes ordninger for å lette likviditetsbelastningen for registrerte næringsdrivende som midlertidig innfører anleggsmaskiner til bruk i Norge. Departementet vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt. Omvendt avgiftsplikt i bygg- og anleggsbransjen Regjeringen skrinlegger planene om innføring av omvendt avgiftsplikt i bygg- og anleggsbransjen, som i 2009 ble lansert som et mulig tiltak for å forebygge avgiftsunndragelser i bransjen. Det skyldes bl.a. at omvendt avgiftsplikt innebærer et brudd med de grunnleggende prinsipper i merverdiavgiftssystemet, samt at innføring av omvendt avgiftsplikt vil påføre de næringsdrivende store administrative kostnader. Forslaget fikk heller ikke bred støtte i høringsrunden. sikre at direktivets likebehandlingsprinsipp blir fulgt opp i praksis. Arbeidstilsynet skal veilede og informere om de nye reglene samt føre tilsyn med den nye bestemmelsen om drøftingsplikt ved bruk av innleie i virksomheten. Kompensasjon for merverdiavgift Skatte- og avgiftsendringer Regjeringen varsler at det vurderes endringer i kompensasjonsordningen for private og ideelle virksomheter som produserer helse-, sosial- eller undervisningstjenester, samt kommunens frist for innsendelse av kompensasjonskrav. Departementet vil vurdere disse spørsmålene nærmere og tar sikte på å komme tilbake med konkrete lovforslag på et senere tidspunkt, etter at saken har vært på høring. Arbeidsrett Økt tilsyn med bemanningsbransjen Arbeidstilsynet får 5 millioner kroner for å føre mer tilsyn med virksomheter som driver med utleie og innleie av arbeidskraft. I forbindelse med innlemmingen av EUs vikarbyrådirektiv i EØSavtalen har regjeringen foreslått en omfattende tiltakspakke for å Skattlegging ved uttak av eiendeler og gjeld fra norsk beskatningsområde Regjeringen foreslår flere endringer i reglene om retten til å velge utsatt betaling av gevinstskatt ved uttak av fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og gjeld fra norsk skattleggingsområde. Skattyterne må uten unntak stille sikkerhet for skattebeløpet, og det skal svares renter av skattebeløpet for tiden frem til betaling. Tidsgrensen for bortfall av skatten dersom det ikke skjer en faktisk realisasjon (femårsfristen), skal etter forslaget avvikles. Det samme gjelder muligheten til reduksjon av skatten på grunn av verdifall etter uttaket. Skattytere som hører hjemme utenfor EØS skal ikke lenger ha rett til utsatt skattebetaling i Tema: revidert nasjonalbudsjett | 31 noen tilfeller. Regjeringen foreslår også enkelte tilpasninger i reglene knyttet til fradrag for tap, kredit (fradrag) for gevinstskatt til utlandet, fritaksmetoden for skattlegging av aksjeinntekter og behandlingen av objekt som på nytt blir tatt inn i norsk beskatningsområde. For å unngå uønskede tilpasninger foreslår Regjeringen at de nye reglene skal få virkning for uttak som blir gjennomført fra og med datoen for framlegget av proposisjonen, det si fra og med 15. mai 2012. Endring i regel om tilleggsskatt og klagerett på ligningen Regjeringen foreslår en regel om tilleggsskatt med redusert sats på 10 prosent i tilfeller hvor skattyter gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, som senere blir gitt ukrevd av arbeidsgiver eller en annen tredjepart. Det foreslås også å oppheve regelen om tap av klagerett for skattytere som ikke oppfyller opplysningsplikten sin. Klagerett på likningen er en sentral garanti for skattyters rettssikkerhet, og Regjeringen ser det som lite heldig at bortfall av en prosessuell rett blir brukt som sanksjon. Forslagene er en oppfølging av tiltakene for å styrke rettssikkerheten for skattyter, som Regjeringen varslet i statsbudsjettet for 2012. Endring i trygdeavgift Regjeringen foreslår at trygdeavgift for godtgjørelse til deltakere for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap innen jord- og skogbruk økes fra 7,8 prosent til 11 prosent fra 2012. Dette er samme sats som den ordinære trygdeavgiften på næringsinntekt. Enklere for næringslivet med EDAG Regjeringen foreslår ei ny felles ordning for rapportering fra arbeidsgiver om ansettelses- og inntektsforhold til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Statistisk Sentralbyrå. Formålet med forslaget om elektronisk dialog med arbeidsgiver (EDAG) er i første rekke å forenkle innrapporteringen ved at arbeidsgiver ikke skal måtte levere de samme opplysningene flere ganger. Innføring av elektroniske skattekort Regjeringen foreslår å innføre elektroniske skattekort. Formålet er å forenkle distribusjonen av skattekort for arbeidsgiver, skattyterne og skatteetaten, og er et ledd i regjeringens satsing på forenklinger for næringslivet og digitale løsninger som førstevalg. Gjeldende ordning I dag får skattyterne tilsendt skattekort fra Skatteetaten, og må levere dette til sin arbeidsgiver. Dersom skattyter ikke leverer skattekortet, og arbeidsgiver ikke på annen måte har mottatt skattekortopplysninger, skal det i henhold til skattebetalingsloven foretas forskuddstrekk med 50 prosent av lønnsytelser eller eventuelt 30 prosent av visse trygdeytelser. Elektroniske skattekort I den nye ordningen skal arbeidsgiveren innhente skattekortene for sine arbeidstakere elektronisk, direkte fra Skatteetaten. Arbeidsgiveren skal oppdatere skattekortopplysningene før hver lønnskjøring slik at eventuelle endringer i skattetrekket blir tatt hensyn til i lønnssystemet. Det presiseres at innføringen av elektroniske skattekort kun innebærer endringer i måten skattekortene blir distribuert og behandlet på ved gjennomføring av forskuddstrekk, men at selve forskuddssystemet er uforandret. I stedet for skattekort, vil skattyter motta en skattetrekksmelding før begynnelsen av inntektsåret. Skattetrekksmeldingen inneholder opplysninger om beregnet skattetrekk, beregningsgrunnlaget og hvilke arbeidsgivere som har anmodet om skattekortet. Skattyter vil få fullt innsyn ved bruk av det elektroniske skattekortsystemet. Det foreslås at ordningen blir frivillig for arbeidsgiverne for inntektsåret 2013, og at ordningen blir obligatorisk fra og med inntektsåret 2014. 32| Tema: HMS Pliktig HMS-opplæring for øverste leder Hvilke krav gjelder for opplæring til virksomhetens øverste leder og hvordan må den dokumenteres? Vi tar for oss hva som skal til for at arbeidsgiver kan ta de rette beslutningene som påvirker helse, miljø og sikkerhet. TEKST: Ranveig Fjellheim Tunaal Rådgiver Sticos fagavdeling Etter arbeidsmiljøloven1 skal arbeidsgiver gjennomgå opplæring i helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Med arbeidsgiver menes virksomhetens øverste leder, ofte den som er administrerende direktør, daglig leder eller tilsvarende. Opplæringsplikten er personlig og kan ikke delegeres. Arbeidsgiver kan delegere oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av lovens krav, men dette fritar likevel ikke arbeidsgiver fra det overordnede ansvar. Arbeidsmiljøloven har som grunnleggende prinsipp at arbeidsgiver har hovedansvaret for at lovens krav etterleves. Krav til opplæringen og innholdet i denne Det er krav til at virksomhetens øverste leder skal gjennomgå opp- læring i HMS. Arbeidsmiljøloven sier ikke noe nærmere om omfanget eller gjennomføringen av opplæringen. Hvordan kunnskapen skaffes er opp til hver enkelt leder, men øverste leder må sørge for å ha tilstrekkelige kunnskaper slik at ansvaret kan ivaretas. Øverste leder må kunne dokumentere denne kunnskapen. Opplæringen kan gjennomføres på flere ulike måter. Det er ikke krav om at leder må ha gått på kurs. Dersom øverste leder har arbeidet med HMS, har gode kunnskaper om dette og kan dokumentere kunnskapene, kan kravet til opplæring være oppfylt. Dersom virksomhetens øverste leder ikke kan dokumentere gode kunnskaper om HMS, må lederen skaffe seg det. Når det gjelder innholdet og omfanget av opplæringen så må den tilpasses den enkelte virksomhets og bransjes risiko- og driftsforhold. Øverste leder må derfor påse at opplæringen er tilpasset virksomheten og lederens arbeidssituasjon. Arbeidstilsynet har utarbeidet en veiledning som utdyper hvordan opplæringskravet skal forstås. I veiledningen er det gitt føringer for hvilke temaer som bør inngå i opplæringen, og den er retningsgivende for hvor omfattende opplæringen skal være. Ifølge veiledningen skal opplæringen gi arbeidsgiver en: •Innføring i arbeidsmiljølovens innhold og struktur •Orientering om arbeidsmiljø lovens forskrifter •Kunnskap om arbeidsmiljø lovens bestemmelser og dens forskrifter som har særlig betyd ning for egen virksomhet og bransje •Kunnskap om: - arbeidsgivers plikter - arbeidstakers rett og plikt til medvirkning - verneombudets funksjon og oppgaver - arbeidsmiljøutvalgets funksjon og oppgaver - bedriftshelsetjenestens funksjon 1. Arbeidsmiljølovens § 3-5 TEMA: HMS | 33 petanse er det ikke noe i veien for å gjennomføre bedriftsintern opplæring. Dersom opplæringen har foregått ved bedriftsinterne prosesser må også denne erfaringen kunne dokumenteres skriftlig. Dokumentasjon på gjennomført HMS opplæring Det er Arbeidstilsynet som ved et eventuelt tilsyn vil vurdere om virksomhetens øverste leder har nødvendig kompetanse på HMS området. Øverste leder må derfor kunne dokumentere at det er gjennomført tilstrekkelig opplæring. Det er ikke fra lovgivers eller Arbeidstilsynets side stilt krav til hvem eller hvordan opplæringen skal gjennomføres. Uansett hvilken opplæring arbeidsgiver velger så er det viktig med dokumentasjon. Mange velger ofte kurs da de har et kursbevis å fremvise ved tilsyn. Dersom en leder har gjennomført kurs, men så byttet arbeidsplass kan likevel kravet til gjennomført HMS-opplæring være opp- bøter dersom pålegget ikke følges. Det er ikke tilstrekkelig at øverste leder har meldt seg på kurs eller på annen måte startet på et opplæringsopplegg. Opplæringen må være gjennomført for å tilfredsstille kravene. Etter at opplæringen er gjennomført må øverste leder sørge for å holde seg oppdatert Samme krav til små og store virksomheter Arbeidsmiljølovens krav om opplæring gjelder alle virksomheter som sysselsetter arbeidstakere2. Lovens krav gjelder både for små og store virksomheter, uavhengig av hvor mange ansatte det er der. Øverste leder må kunne dokumentere at det er gjennomført tilstrekkelig opplæring. Det er mange tilbydere av ulike kurs innenfor HMS. Kursbevis fra kursholdere vil være god nok dokumentasjon dersom kurset oppfyller kravene i veilederen fra Arbeidstilsynet. Det er et krav at kursbeviset skal angi hva man har fått opplæring i så Arbeidstilsynet kan kontrollere hva som er gjennomgått. Om det er andre ansatte i virksomheten som har relevant kom- fylt. Dette dersom kurset er tilpasset den nye virksomhetens risikoog driftsforhold. Dersom gjennomført HMS kurs ikke kan dokumenteres kan øverste leder få pålegg om å gjennomføre opplæring. Det ble i 2011 gitt nærmere 1000 pålegg til arbeidsgivere som følge av brudd på plikten til HMS-opplæring for øverste leder. Arbeidstilsynet kan sette tidsfrist og eventuelt ilegge dag- Virksomheter uten ansatte, f.eks. i enkeltmannsforetak, faller utenfor kravene til opplæring. Det samme gjelder for daglig leder ansatt i eget aksjeselskap. Dersom det ikke er andre ansatte der trenger ikke daglig leder å gjennomføre opplæring i HMS. 2. Arbeidsmiljølovens § 3-5 Nytt Sticos Kurs denne høsten: HMS for ledere Kurset gir alle ledere med HMS-ansvar en gjennomgang av de grunnleggende forhold i HMS-arbeidet. Kurset tar for seg lovverket og hva dette betyr i praksis for deg og din bedrift. Kurset holdes i følgende byer: Oslo - 28. november, Stavanger - 11. desember og Trondheim - 4. desember. Les mer i kurskatalogen eller se www.sticos.no/kurs 34| TEMA: kompetanseheving Sett fokus på faglig utvikling og oppdatering Sørg for at dine medarbeidere blir godt skolert. Evnen til å beholde og videreutvikle medarbeidere med riktig kompetanse er avgjørende for hvor godt din bedrift er rustet for endringer og videreutvikling. Investering i kompetanseutvikling hos den enkelte medarbeider er viktig. Benytt denne høsten til å delta på et Sticos Kurs. TRONDHEIM Brukerkurs Sticos Regnskapsmetodikk 25. september Grunnleggende lønn 26. september Grunnleggende Excel (versj. 2010) 27. september Regnskapsanalyse - nøkkeltallsanalyser 1.-2. oktober Grunnleggende regnskapsføring 3.-4. oktober Sykepenger og foreldrepenger 16. oktober Bokføringsloven og god bokføringsskikk 18. oktober Regnskapsføring 2 22.-23. oktober Fakturering og inkassorutiner 25. oktober Avstemming og kontroll av regnskapet 29.-30. oktober Merverdiavgift - grunnkurs 31. okt.-1. nov. God regnskapsføringsskikk 2. november Arbeidsrett - arbeidsforholdet fra A til Å 5. november Videregående Excel (versj. 2010) 7.-8. november Lønn og naturalytelser 13. november Reiseoppgjør 14. november Merverdiavgift - utland 15. november Praktisk utenlandsbeskatning 20. november Praktisk juss 21. november Lønnsinnberetning 22. november God regnskapsskikk for små foretak 27. november Praktisk årsavslutning - AS 28.-29. november HMS for ledere 4. desember Brukerkurs Sticos Årsoppgjør 29. januar 2013 Tema: kompetanseheving | 35 OSLO BERGEN Regnskapsanalyse - nøkkeltallsanalyser 17.-18. september Brukerkurs Sticos Regnskapsmetodikk 19. september Grunnleggende Excel (versj. 2010) 18. september Arbeidsrett - arbeidsforholdet fra A til Å 26. september Merverdiavgift - grunnkurs 24.-25. september Selskapsrett - aksjeloven 27. september Grunnleggende regnskapsføring 26.-27. september Grunnleggende Excel (versj. 2010) 4. oktober Brukerkurs Sticos Regnskapsmetodikk 27. september Merverdiavgift - grunnkurs 7.-8. november Grunnleggende lønn 9. oktober Praktisk årsavslutning - AS 13.-14. november Bokføringsloven og god bokføringsskikk 11. oktober God regnskapsføringsskikk 21. november Regnskapsføring 2 15.-16. oktober Videregående Excel (versj. 2010) 21.-22. november God regnskapsføringsskikk 17. oktober Lønnsinnberetning 28. november Grunnleggende Excel (versj. 2010) 17. oktober Merverdiavgift - utland 29. november Avstemming og kontroll av regnskapet 18.-19. oktober Brukerkurs Sticos Årsoppgjør 23. januar 2013 Arbeidsrett - arbeidsforholdet fra A til Å 23. oktober Sykepenger og foreldrepenger 24. oktober Videregående Excel (versj. 2010) 24.-25. oktober Merverdiavgift - utland 25. oktober STAVANGER Avansert Excel (versj. 2010) 26. oktober Sykepenger og foreldrepenger 27. september Fakturering og inkassorutiner 30. oktober Grunnleggende lønn 2. oktober Lønn og naturalytelser 31. oktober Lønn og naturalytelser 17. oktober Reiseoppgjør 1. november Reiseoppgjør 18. oktober Praktisk utenlandsbeskatning 6. november Grunnleggende regnskapsføring 24.-25. oktober Grunnleggende regnskapsføring 6.-7. november Regnskapsanalyse - nøkkeltallsanalyser 29.-30. oktober Selskapsrett - aksjeloven 7. november Merverdiavgift - utland 1. november Bokføringsloven og god bokføringsskikk 9. november Regnskapsføring 2 5.-6. november Regnskapsføring 2 12.-13. november Fakturering og inkassorutiner 8. november Praktisk årsavslutning - AS 19.-20. november Praktisk juss 13. november God regnskapsskikk for små foretak 20. november Regnskapsanalyse - verdivurderinger 14.-15. november Regnskapsanalyse - nøkkeltallsanalyser 21.-22. november Avstemming og kontroll av regnskapet 22.-23. november Praktisk årsavslutning - AS 21.-22. november Bokføringsloven og god bokføringsskikk 28. november Regnskapsføring 3 26.-27. november Lønnsinnberetning 29. november Videregående Excel (versj. 2010) 27.-28. november God regnskapsskikk for små foretak 4. desember HMS for ledere 28. november HMS for ledere 11. desember Avstemming og kontroll av regnskapet 28.-29. november Avansert Excel (versj. 2010) 29. november Praktisk juss 29. november Regnskapsanalyse - verdivurderinger 3.-4. desember God regnskapsføringsskikk 5. desember Lønnsinnberetning 6. desember Bokføringsloven og god bokføringsskikk 11. desember Merverdiavgift - grunnkurs 12.-13. desember Merverdiavgift - utland 14. desember Praktisk årsavslutning - AS 16.-17. januar 2013 Brukerkurs Sticos Årsoppgjør 22. januar 2013 Brukerkurs Sticos Årsoppgjør 5. mars 2013 Meld deg på kurs på www.sticos.no eller ring oss på telefon 73 56 00 05 36| STICOS PRODUKTER Trenger du en assistent innen reg Her er en komplett oversikt over hv Sticos Oppslag Sticos Oppslag er din trygghet i arbeidet. Du får svar på de utfordringer du står ovenfor i arbeidsdagen, enten du trenger en detaljert forklaring innen et ukjent tema eller bare behøver å få bekreftet fakta. Med Sticos Oppslag finner du korrekt informasjon raskt og enkelt. Scan koden og få en kort innføring i Sticos Oppslag Vil du vite mer? Kontakt Bjørn Einar Træthaug Salgsleder telefon 73 56 00 39 Sticos Personal Sticos Personal er din personalhåndbok på nett. Med produktet får du alltid tilgang til oppdatert informasjon om både lovpålagte og interne bestemmelser i arbeidsforholdet. Et nyttig verktøy både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Sticos Personal er også et fullstendig verktøy både til oppfylling av lovfestede HMS-krav og til bedriftens egne kontrollrutiner. Sticos Hurtiginfo Sticos Hurtiginfo holder deg oppdatert om uttalelser, lovforslag, høringer, lovendringer og andre nyheter innen fagområdene regnskap, lønn, skatt, avgift, trygderett og personal. Du får informasjon direkte i din innboks. Scan koden og få en kort innføring i Sticos Personal Vil du vite mer? Kontakt Tormod Skrogstad Salgssjef telefon 73 56 10 65 Nyhetsabonnementet for deg som vil være i forkant Vil du vite mer? Kontakt Bjørn Einar Træthaug Salgsleder telefon 73 56 00 39 sTICOS PRODUKTER | 37 nskap, lønn eller personal? vilke produkter Sticos kan tilby deg: Sticos Regnskapsmetodikk Sticos Regnskapsmetodikk gir deg full kontroll over oppdragsavtalen og oppdragsstyringen. I Sticos Regnskapsmetodikk systematiseres og dokumenteres arbeidet du gjør for dine kunder, samtidig som du sikrer at oppdraget blir utført i henhold til oppdragsavtalen. Sticos Rapport Med Sticos Rapport kan du enkelt lage oversiktlige rapporter og analyser med grafiske fremstillinger. Sticos Rapport gjør det lett for deg å presentere økonomiske forhold, også ovenfor «ikke-økonomer». Du får rapporter og grafer som oppfyller kravene om rapportering til bedriftens styre og ledelse. Sticos Årsoppgjør Sticos Årsoppgjør er et brukervennlig årsoppgjørsprogram for alle selskapstyper. Du får skatteberegning, ligningspapirer, offisielt regnskap, kontantstrømanalyse og konsernoppgjør, alt inkludert i samme programpakke. Scan koden og få en kort innføring i Sticos RM Vil du vite mer? Kontakt Ronny Endresen Selger Sticos Regnskapsmetodikk telefon 73 56 00 23 Scan koden og få en kort innføring i Sticos Rapport Vil du vite mer? Kontakt Tom-Øystein Wahl Selger Sticos Rapport telefon 73 56 10 56 Scan koden og få en kort innføring i Sticos Årsoppgjør Vil du vite mer? Kontakt Bodil Stenhaug Produktansvarlig Sticos Årsoppgjør telefon 73 56 00 00 38| sticos svarer Sticos svarer Fagavdelingen i Sticos håndterer daglig spørsmål fra kunder innen de fagområdene vi dekker. Her er et utdrag av noen av dem. merverdiavgift Kan en merverdiavgiftspliktig arbeidsgiver fradragsføre inngående merverdiavgift på et salgsdokument utstedt i navnet til en ansatt? En arbeidsgiver som krever fradrag for påløpt merverdiavgift, må også være angitt som kjøper i det salgsdokumentet som danner grunnlag for fradragsføringen. Dersom den ansatte legger ut og betaler for anskaffelser, vil likevel arbeidsgiver ha fradragsrett for inngående merverdiavgift. Forutsetningen er at arbeidstakeren utarbeider og signerer en datert oppstilling som viser hva som er kjøpt og formålet eller bruksområdet for anskaffelsen, dersom dette ikke er åpenbart. Oppstillingen må oppbevares sammen med kjøpsbilaget. Typiske eksempler på slike fradragsberettigede anskaffelser er reiser, kontorrekvisita og annet forbruksmateriell. Dersom anskaffelsen er beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon eller i tjenesteleveranse, kan denne «utleggsmodellen» ikke benyttes. I slike tilfelle må den ansatte sørge for at selger påfører arbeidsgivers navn og adresse eller organisasjonsnummer i kjøpsdokumentasjonen dersom arbeidsgiver skal oppnå fradragsrett for påløpt merverdiavgift HMS/PERSONAL regnskap Dersom arbeidsgiver benytter ulovlig midlertidig ansettelse, hvilken rettsvirkning får dette? Hva er en fornuftig avskrivningsplan iht. regnskapsloven § 5-3 anleggsmidler? Arbeidstaker kan kreve fast ansettelse hos arbeidsgiver. Regnskapsloven legger her opp til at vi skal foreta en skjønnsmessig vurdering av levetiden på det aktuelle driftsmiddelet. Med levetid menes her den tiden man forventer at driftsmiddelet genererer inntekter for selskapet. Hvis man planlegger å eie det i 5 år, for så å selge det, så skal man avskrive kostprisen, med fradrag for forventet salgspris, over 5 år. Forventet salgspris settes til dagens pris på eiendelen i den stand den forventes å være ved salget. Hvor lenge må arbeidstaker ha vært i ansatt hos sin arbeidsgiver før denne får plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden? Arbeidstaker må ha vært ansatt i minimum fire uker for å ha rett til sykepenger fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver har rett til å fastsette tidspunkt for ferie, hvilke krav kan arbeidstaker sette til plassering og lengde på sommerferien? Arbeidstaker kan kreve tre uker sammenhengende ferie lagt til hovedferieperioden som strekker seg fra 1. juni til 30. september. Arbeidstaker blir helt sykmeldt i forbindelse med ferieavviklingen, må arbeidstaker likevel avvikle oppsatt ferie? Arbeidstaker har rett til å få utsatt ferien til senere i ferieåret, om han blir helt sykmeldt før ferien startet eller om han er helt sykmeldt minst en uke av ferien (6 virkedager). Det mest vanlige er å benytte en lineær avskrivningsmetode, men det er også mulig å benytte saldoavskrivning regnskapsmessig. Avskrivning kan ikke unnlates selv om driftsmiddelet er tilstrekkelig avskrevet i forhold til virkelig verdi. ?? ? quiz | 39 Vet du det? Kjør en uhøytidelig quiz blant dine kollega i spisepausen eller kaffepausen. GRUBLISER Test deg selv 1) Hva er den åttende rekka i pyramiden? 1 11 21 1211 111221 312211 13112221 1. Hva kreves av arbeidsgiver dersom man skal ansette skoleungdom under 18 år i sommerjobb? 2) Hvordan skal du legge sammen åtte åttetall for å få summen 1000? 4. Hvilken klagefrist har skattytere som mottar skatteoppgjøret i juni? 2.Er virksomhetens øverste leder pliktig til å ta HMS-kurs? 3. Hva sier bokføringsstandarden «Sikring av regnskapsmateriale» om når regnskapsperioder skal lukkes? 3) Du har femten gullbelagte stener. Du skal fordele disse steinene på så mange som mulig, men ingen skal ha samme antall steiner. Hva er det høyeste antall mennesker du kan fordele de femten steinene på? 5. Hvilke ulike metoder benytter de forskjellige skatteavtalene for at den norske arbeidstakeren skal unngå dobbeltbeskatning? 6. Er det forskjell på fritatt eller unntatt omsetning? 7. Når har arbeidsgiver drøftelsesplikt ved bruk av midlertidig ansatte? 8. Arbeidstaker blir sykmeldt etter en yrkesskade, hvor lenge må han ha vært i arbeid før arbeidsgiver skal betale sykepenger i arbeidsgiverperioden? Alle svarene finner du i Sticos Magasinet. Svar: 1. Risikovurdering av arbeidsplassen, skriftlig samtykke fra foreldre/ foresatte, skriftlig arbeidsavtale og god opplæring av den ansatte. 2. Nei. Virksomhetens øverste leder må gjennomgå HMS-opplæring, men det er ikke krav om at opplæringen skjer gjennom kurs. 3. Innenfor ajourholdsfristene i bokføringsloven og bokføringsforskriften og uansett ikke sjeldnere enn hver fjerde måned 4. 10. august 2012 5. Fordelingsmetode (unntaksmetode), Alternativ fordelingsmetode (forholdsmessig nedsettelse), Kreditfradrag (fradrag for skatt betalt i utlandet) 6. Ja, fritatt omsetning må registreres i Merverdiavgiftsregisteret, mens unntatt omsetning ikke utløser registreringsplikt. 7. Alle arbeidsgivere som har ansatte som ikke er i fast stilling skal drøfte sin bruk av midlertidig ansatte med de tillitsvalgte minst en gang per år. 8. Ved yrkesskade er det unntak fra opptjeningstiden, arbeidsgiver skal betale sykepenger i arbeidsgiverperioden fra første dag. 1) 1113213211 2) 888+88+8+8+8 3) 5 Svar: B Returadresse: Sticos AS Postboks 2934 Sluppen 7438 Trondheim Hold deg oppdatert! På www.sticos.no kan du melde deg på vårt nyhetsbrev, lese fagartikler, melde deg på kurs og finne aktuelle nyheter. Sticos Magasinet for ditt lesebrett Scan koden eller gå inn på http://m.sticos.no/mag2 for å laste ned dette magasinet til ditt lesebrett. Gi tilbakemelding Har du innspill til magasinet vårt? Stoff du vil ha mer av, en artikkel du kunne tenkt deg å få utdypet? Send oss gjerne tilbakemeldinger på [email protected] gjør jobben lettere Kompetansesenteret for regnsk ap, lønn og personal