Transcript Gjør personal- og HMS-arbeidet enklere

Kundemagasin 3-2010
Kundemagasin 1-2011
M MA A G G AA SS II NN EE TT
Nytt Sticos produkt
Gjør personal- og
HMS-arbeidet enklere
Arbeidstilsynet om
Arbeidskraft fra utlandet
HMS-arbeid og tilsynsbesøk
- høy aktivitet og stor etterspørsel gjør
at rekruteringen ofte må skje utenlands
Nye satser fra 1. januar 2011
- oversikt over alle nye satser og
beløpsgrenser for 2011
LEDER
Sett fokus på medarbeiderne i 2011!
Jeg vil først benytte anledningen til å ønske alle våre kunder og
samarbeidspartnere et riktig godt nytt år!
Mange av oss tenker at et nytt år gir nye muligheter, og mange
gode planer er sikkert allerede utarbeidet. For de fleste norske
bedrifter er medarbeiderne og deres kompetanse den aller viktigste
innsatsfaktoren. For å kunne realisere alle planer og aktiviteter må
derfor medarbeiderne settes i fokus.
Ledelse handler blant annet om å motivere, inspirere og vise vilje
til å lytte. For å sikre at de ansatte gjennom engasjement og kreativitet bidrar til å utvikle bedriften videre, er det viktig å sørge for en
åpen dialog som gir medarbeiderne innblikk i de planer selskapet
og ledelsen har for fremtiden. Medarbeidere som gis mulighet til
involvering og meningsfulle arbeidsoppgaver vil føle stolthet og
eierskap ovenfor egen bedrift. Dette vil være godt investert kapital
og det beste innsatsmiddel for å skape gode resultater.
Leif Arild Grytbakk
Administrerende direktør
Kravene til norske arbeidsgivere blir stadig strengere, og fra 1. juli
2011 ventes ytterligere skjerpede krav til oppfølging av ansatte ved
sykefravær. Det er derfor viktig å ha fokus på forebyggende tiltak
og god oppfølging av ansatte, og i den forbindelse ser flere og flere
arbeidsgivere nytten av et system som kan holde orden på alle
formaliteter, rettigheter og plikter innen personal- og HMS-arbeid.
Sticos lanserer i disse dager Sticos Personal.
Sticos Personal er en nettbasert personalhåndbok med et fullverdig HMS-verktøy inkludert. Både den personalansvarlige og de
ansatte vil ved hjelp av denne løsningen alltid ha tilgang til både
lovpålagte og interne bestemmelser i arbeidsforholdet og et verktøy
for oppfølging av lovfestede HMS-krav og interne kontrollrutiner.
Innføring av slike løsninger vil gi alle med leder- og personalansvar
trygghet i sin rolle som leder. Dette vil også bidra til frigjøring
av tid, som i stedet kan brukes til utvikling av ansatte og bedrift.
I kampen om å rekruttere og beholde de beste medarbeiderne, vil de
bedriftene som har orden på personal- og HMS arbeid lykkes best.
Lykke til med dine aktiviteter i 2011!
INNHOLD
4
Innleie av arbeidskraft fra utlandet
8
Bokføringsloven 9
Ny inkassosats og forsinkelsesrente for 2011
10
Nyhet!
Sticos Personal skaper orden og systematikk i personal- og HMS-arbeidet
12 Endringer i Norsk Regnskapsstandard nr. 5
14
Aktuelle satser for 2011
18
5 tips til årsoppgjøret
20
Nye pensjonsregler og rett til sykepenger
21
Unngå skippertak i HMS-arbeidet 24
Regnskapsfører drukner i dokumentasjonskrav
26
Sticos Kurs - Kursplan våren 2011
- Tilbakemeldinger gjør oss bedre
- Dyktig kursholder fra vår fagavdeling
28
Økning i beløpsgrensene for representasjon og gaver
29
Brukerkurs Sticos Regnskapsmetodikk
30
Endringer i AFP-ordningen
32
Nyheter i Sticos Oppslag
33
Nye skatteregler for reisegodtgjørelse
34
Bortfall av revisjonsplikt for små AS
- gjelder nå også for kommuner og fylkeskommuner
Innleie av arbeidskraft fra utlandet - side 4
- Arbeidstilsynet om tilsynsbesøk og HMS-arbeid
Alle aktuelle satser for 2011 - side 14
Arbeidstilsynet om tilsynsbesøk
og HMS arbeid - side 21
UTGITT AV
Sticos AS
Idé og utforming: Sticos AS
Copyright Sticos AS.
Postboks 2934 Sluppen, 7438 TRONDHEIM
Opplag: 12 000
Eventuell videreformidling og annen bruk
Telefon: 73 56 00 00
Redaksjon og design: Sticos AS
må avtales med Sticos AS.
Faks: 73 50 73 50
Foto: Scanstockphoto, Scanpix, Photo Alto,
www.sticos.no
Rasmus Kongsøre og Sticos AS
FAGARTIKKEL
Innleie av
ARBEIDSKRAFT FRA UTLANDET
Det går godt i det norske næringsliv, og den høye aktiviteten medfører stor etterspørsel etter
arbeidskraft. Det er derfor ikke uvanlig at det rekrutteres arbeidstakere utenfor Norges grenser.
I denne artikkelen vil vi hovedsakelig belyse de ulike problemstillinger og gjeldende regelverk
knyttet til innleie av utenlandsk arbeidskraft.
Bruk av arbeidskraft fra utlandet kan enten
skje i form av ansettelse i norske bedrifter,
som innleie av arbeidstakere fra utenlandske bedrifter (herunder arbeidsformidlingsbedrifter), eller ved at utenlandske bedrifter
utfører arbeid for norske oppdragsgivere
ved bruk av egne ansatte.
Når det gjelder skatteplikten til henholdsvis det utenlandske selskapet og den
utenlandske arbeidstakeren, vil det være
viktig å fastslå om oppdraget i Norge er
arbeidsinnleie eller et såkalt entrepriseforhold , dvs. at hele eller deler av et oppdrag
subkontraheres til et utenlandsk foretak.
Typiske kjennetegn for å klassifisere forholdet som arbeidsinnleie er
• at utenlandsk arbeidsgiver ikke har
resultatansvar for det arbeidet som
utføres i Norge,
• at norsk oppdragsgiver har ledelsen
av arbeidet,
• at et bestemt antall arbeidstakere er stilt
til disposisjon for norsk oppdragsgiver,
• at det er fastsatt en timepris eller
timeavhengig pris,
4
• at norsk oppdragsgiver beholder
ansvaret for det utførte arbeidet, og
• at oppdragsgivers materialer og
verktøy benyttes under oppdraget.
Et entrepriseforhold innebærer at en
oppdragstaker (entreprenøren) skal
utføre et bestemt arbeid innen en avtalt
frist. Entreprenøren bærer risikoen for at
arbeidsresultatet er i samsvar med det som
er avtalt. Videre stiller entreprenøren selv
med arbeidstakere, materialer og verktøy
samt at han har ansvar for og utførelse av
planlegging, prosjektering og gjennomføring av arbeidet. Entreprenøren vil ha full
instruksjonsmyndighet over arbeidstakerne,
og disse må arbeide under entreprenørens
ledelse.
Skatteplikten for selskapet
Entrepriseforhold
Dersom forholdet karakteriseres som et
entrepriseforhold, vil det utenlandske
selskapet på grunn av sin aktivitet og
sitt nærvær bli begrenset skattepliktig til
Norge fordi foretaket driver virksomhet
her1. Selv om selskapet er skattepliktig etter
intern norsk rett, må man se på om en
eventuell skatteavtale innskrenker Norges
beskatningsrett. Det må således vurderes
om selskapet har et fast driftssted i Norge
for å fastslå den endelige skatteplikten.
Fast driftssted etter skatteavtalen er snevrere enn etter norsk internrett, og det vil si
at Norge har fraskrevet seg noe av retten til
å beskatte virksomhetsinntekter. Hvorvidt
det foreligger fast driftssted har avgjørende
betydning for retten til å beskatte virksomhetsinntekter og indirekte betydning for å
beskatte arbeidsinntekter og kapitalinntekter. Fast driftssted defineres i skatteavtaler,
og benyttes på forhold der den aktivitet
som er utført i Norge er av en slik karakter, et slikt omfang og har en såpass lang
varighet at Norge ikke er forhindret fra å
kunne skattlegge det utenlandske selskapet
for den aktivitet som utøves i Norge.
Arbeidsinnleie
Når det gjelder det utenlandske selskapet
som leier ut arbeidstakerne er det ikke noe
separat krav om at virksomheten drives her
eller bestyres herfra for at internrettslig
norsk skatteplikt for arbeidsutleievirksomheten skal oppstå. Det må også i et slikt
tilfelle vurderes hvorvidt det utenlandske
selskapet har fast driftssted i Norge. Hvorvidt Norge har rett til å beskatte virksom-
STICOSMAGASINET 1/2011
FAGARTIKKEL
hetsinntekter, avgjøres derfor i praksis i
skatteavtalene. Ved reell arbeidsutleie vil
de utsendte arbeidstakernes arbeidsplasser
hos norske oppdragsgivere i seg selv ikke
kunne anses som fast driftssted for den
utenlandske arbeidsgiveren.
Utenlandske selskaper som driver ren
formidling av arbeidstakere, vil ikke ha
skatteplikt til Norge. Selv om grensen
mellom arbeidsutleie og arbeidsformidling
vil kunne være flytende, er utgangspunktet at arbeidsutleieren privatrettslig har
et arbeidsgiverforhold til arbeidstakeren,
mens arbeidsformidleren ikke har det.
Skatteplikten for arbeidstakerne
Arbeidsinnleie
Skatteplikten i forbindelse med arbeidsleie er regulert i skatteloven § 2-3 (2).
Utenlandske arbeidstakere som stilles til
rådighet for andre (utleies) for å utføre
arbeid innen riket blir skattepliktig til
Norge. Dette gjelder også om oppholdet
er av kortvarig karakter (mindre enn 183
dager), og selv om arbeidstakerens lønn
ikke utbetales direkte fra norske kilder.
Med “stilles til rådighet for andre” menes
at en utleier stiller arbeidstakere til disposisjon for å utføre arbeid i en annens
(oppdragsgiver) virksomhet og at utleieren
ikke har ansvar for og heller ikke bærer
risikoen for arbeidsresultatet.
Skatteavtalen vil ikke begrense beskatningsretten som Norge har etter intern rett, jf.
for eksempel art. 15 (2) bokstav d i den
nordiske skatteavtalen. Dette følger ikke
uttrykkelig av alle avtaler, men forholdet
blir praktisert slik uansett. En utenlandsk
arbeidstaker som stilles til rådighet for
andre (utleies) for å utføre arbeid innen
riket blir dermed skattepliktig til Norge
fra første dag.
Entrepriseforhold
I et entrepriseforhold vil det foreligge skatteplikt for de utenlandske arbeidstakerne
etter norsk intern rett, men den endelige
skatteplikten vil kunne avhenge av hvorvidt den utenlandske arbeidsgiverens aktivitet i Norge medfører skattemessig fast
driftssted her. I henhold til skatteavtaler
vil Norge normalt ikke skattlegge en utenlandsk arbeidstaker i de tilfeller det ikke
foreligger fast driftssted i Norge, og dersom
STICOSMAGASINET 1/2011
arbeidstakeren har oppholdt seg i Norge
i kortere tid enn 183 dager i løpet av en
tolvmånedersperiode / ett kalenderår / ett
inntektsår. Det er et vilkår at arbeidstakeren ikke blir lønnet av arbeidsgiver som er
hjemmehørende i Norge. Bostedsstaten
til den utenlandske arbeidstakeren har i
et slikt tilfelle eksklusiv beskatningsrett.
Dersom arbeidstakeren oppholder seg i
Norge utover 183 dager, vil skatteplikten
imidlertid foreligge uavhengig av om det
er fastslått fast driftssted i Norge. Likeledes
vil arbeidstakerne bli vurdert som skattepliktig til Norge fra første dag uavhengig av
183-dagers regelen dersom det utenlandske
selskapet har fast driftssted i Norge. Dersom det ikke foreligger skatteavtale med
det andre landet, vil Norge gjennomføre
beskatning for den aktuelle inntekten etter
norsk intern rett.
Trygd og arbeidsgiveravgift
Etter intern rett er en person som er
arbeidstaker i Norge pliktig medlem av
folketrygden selv om han ikke regnes som
bosatt i Norge2. En utenlandsk arbeidsgiver har plikt til å betale arbeidsgiveravgift for lønn og godtgjørelse utbetalt for
arbeid utført i Norge. Plikten til å betale
arbeidsgiveravgift er knyttet til plikten til
å innberette lønn og annen godtgjørelse
for arbeid3. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder selv om arbeidsgiver ikke
har skattepliktig virksomhet i Norge og
uavhengig av arbeidstakers skatteplikt til
Norge.
Rådsforordning nr. 1408/71 med tillegg
regulerer hvilken trygdelovgivning som får
anvendelse for personer som er statsborgere
i et EØS-land og har bostedsmessig og/
eller arbeidsmessig tilknytning til ett eller
flere andre EØS-land. Disse reglene har
også betydning for i hvilket land det skal
betales sosiale avgifter. Etter Rådsforordning (EØF) 1408/71 er hovedregelen at
en EØS-borger som arbeider i et annet
EØS-land skal være medlem i arbeidslandets trygdeordning.
>>>
1) Skatteloven § 2-3 (1), bokstav b
2) Folketrygdloven § 2-2
3) Folketrygdloven § 23-2 og ligningsloven § 6-2
5
FAGARTIKKEL
Det er likevel viktige unntak fra hovedregelen om trygdemedlemskap i arbeidslandet.
Dersom arbeidstakeren sendes til Norge for
en utenlandsk arbeidsgivers regning, skal
utsenderlandets trygdelovgivning gjelde
dersom oppholdet er under tolv måneder. Tilsvarende vil en arbeidstaker som
vanligvis utfører lønnet arbeid i to eller
flere EØS-land, være omfattet av trygdelovgivningen i sitt bostedsland dersom han
utfører deler av sitt arbeid i bostedslandet, eller han har flere arbeidsgivere som
er hjemmehørende i forskjellige EØS-land.
Arbeidsgiveren kan imidlertid bare unnlate
å beregne og innbetale norsk arbeidsgiveravgift når det ved blankett E-101 eller
annen særskilt melding fra NAV fremgår
at en navngitt arbeidstaker er omfattet
av trygdelovgivningen i et annet EØSland. Fritaket for å beregne og innbetale
norsk arbeidsgiveravgift gjelder bare for
det tidsrom som er angitt på blanketten/
meldingen.
Rapporteringsplikt
Det kan foreligge en særskilt rapporteringsplikt når oppdraget utføres av et utenlandsk
selskap4. For oppdrag som utføres innen
riket er opplysningsplikten begrenset til
å gjelde oppdrag som utføres på sted for
bygge- og monteringsvirksomhet eller på
sted som står under oppdragsgivers kontroll.
6
Sted for bygge- og monteringsvirksomhet omfatter for eksempel byggeplasser,
anleggsplasser og andre steder hvor det
utføres bygge- og monteringsarbeid. Sted
som står under oppdragsgivers kontroll er
oppdragsgivers egne lokaler enten disse er
eid eller leid.
For oppdrag som utføres på norsk kontinentalsokkel gjelder opplysningsplikten
alle oppdrag uten begrensninger med hensyn til hvor de utføres på sokkelen.
Alle rapporteringspliktige oppdrag skal
innrapporteres til Sentralskattekontoret
for utenlandssaker på skjema RF-1199, og
det skal gis opplysninger om selve oppdraget samt de arbeidstakerne som deltar på
oppdraget. Opplysningene skal rapporteres
uavhengig av oppdragstakers og arbeidstakers eventuelle skatteplikt til Norge.
Skattetrekk
Det utenlandske selskapet har plikt til å
gjennomføre forskuddstrekk av lønn og
andre godtgjørelser som er skattepliktig til
Norge. Dersom det er forsvarlig grunn til å
regne med at inntekten ikke skal skattlegges i Norge, kan den utenlandske arbeidstakeren søke skattekontoret om å utstede
en erklæring om fritak for forskuddstrekk.
Lønnsinnberetning
Plikten til å innberette utbetalt lønn og
andre godtgjørelser i henhold til ligningslovens bestemmelser påligger så vel innenlandsk som utenlandsk arbeidsgiver, og er
uavhengig av hvorvidt de ansatte er skattepliktige til Norge eller ikke.
Solidaransvar
Ved arbeidsutleie vil den utenlandske
arbeidsgiveren ha det formelle ansvaret for
å oppfylle alle forpliktelser overfor norske
skattemyndigheter, som rapportering av
egne ansatte, betaling av arbeidsgiveravgift,
skattetrekk og lønnsinnberetning for de
innleide arbeidstakerne. Det er imidlertid
verdt å merke seg at også den norske oppdragsgiveren vil være solidarisk ansvarlig
dersom forpliktelsene ikke blir oppfylt.
Skatteoppkreveren (kommunekassereren)
kan imidlertid bestemme at den ene av de
ansvarlige skal være fritatt fra ansvaret når
partene i avtale uttrykkelig har regulert
hvem av dem som skal utføre de nevnte
plikter. Det innrømmes normalt fritak for
én av de ansvarlige når partene fremlegger
en tilfredsstillende skriftlig avtale.
Selvangivelsesplikt
Alle som har hatt formue eller inntekt som
er skattepliktig etter skatteloven skal levere
STICOSMAGASINET 1/2011
FAGARTIKKEL
selvangivelse5. Selvangivelsesplikten gjelder
fullt ut selv om inntekten blir vurdert som
ikke skattepliktig etter skatteavtale. Dersom den utenlandske arbeidstakeren har
vært på kortvarig arbeidsoppdrag i Norge
(mindre enn 183 dager) og er lønnet av en
utenlandsk arbeidsgiver, skal han levere
selvangivelsen til Sentralskattekontoret for
utenlandssaker.
Merverdiavgift
Entrepriseforhold
Utenlandske leverandører som tar på seg
oppdrag i Norge blir merverdiavgiftspliktig
på samme måte som norske leverandører.
Det innebærer at de må registrere seg i
Merverdiavgiftsregisteret og fakturere
kunden med norsk merverdiavgift på de
samme vilkår som norske næringsdrivende.
Utenlandsk næringsdrivende som har forretningssted eller hjemsted i Norge, skal
registreres i Merverdiavgiftsregisteret på
ordinær måte. Utenlandsk næringsdrivende
som ikke har forretningssted eller hjemsted
i Norge, skal registreres ved representant
når han her i landet har omsetning som er
avgiftspliktig6. Den utenlandske næringsdrivende og hans norske representant er
begge ansvarlige for at merverdiavgift blir
beregnet og betalt7. Det er imidlertid den
utenlandske næringsdrivende som primært
er ansvarlig.
I enkelte tilfeller kan det oppstå spørsmål
om den utenlandske næringsdrivende har
omsetning i Norge eller omsetter til Norge.
Omsetning fra utlandet til Norge (import) må
avgrenses mot omsetning som foregår internt
i Norge. For tjenesteleveranser vil utenlandske
næringsdrivende normalt være avgiftspliktig
til Norge for fysiske arbeider som utføres i
Norge, f.eks. utenlandske håndtverkerfirmaer
som utfører oppdrag i Norge.
Dette må avgrenses mot arbeidskraftleie,
som anses som kjøp av fjernleverbar tje-
STICOSMAGASINET 1/2011
neste for den norske kunden. Se mer om
dette nedenfor.
Ved kjøp av tjenester i Norge fra utenlandske næringsdrivende som ikke har forretningssted i Norge og som heller ikke
er registrert ved representant, har staten
hjemmel til å innfordre avgiften hos kjøper8.
Det er bare selve merverdiavgiften som
kjøper blir ansvarlig for, ikke renter eller
tilleggsavgift. Ordningen er begrenset til
å gjelde i situasjoner hvor den norske kjøperen ikke har anledning til å fradragsføre
merverdiavgift for anskaffelsen.
Arbeidsinnleie
Utenlandsk næringsdrivende vil ikke være
avgiftspliktig til Norge for sin levering av
fjernleverbare tjenester til norske kjøpere.
Med fjernlevering forstås tilfeller hvor utførelsen eller leveringen av tjenesten etter
tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt sted. Leie av arbeidskraft
vil være en tjeneste som kan fjernleveres,
og utenlandsk næringsdrivende som leier
ut arbeidskraft til Norge blir derfor ikke
merverdiavgiftspliktig til Norge.
Avgiftsplikten ved innførsel av fjernleverbare tjenester er i stedet pålagt norske
kjøpere av slike tjenester, som dermed skal
beregne utgående merverdiavgift ved innførsel av slike tjenester. Denne avgiftsplikten påhviler imidlertid bare
• næringsdrivende hjemmehørende i
Norge, og
(post 7). Den betalte utgående merverdiavgiften kan da i tillegg fradragsføres
som inngående merverdiavgift på vanlige
vilkår når anskaffelsen er til bruk i den
avgiftspliktige virksomheten10. Næringsdrivende som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, stat, kommune mv. skal
innberette utgående merverdiavgift ved
kjøp av fjernleverbare tjenester på en særskilt fastsatt omsetningsoppgave (RF-0005
Omsetningsoppgave for tjenesteimport).
Rapporteringen foretas kvartalsvis, og
bare når avgiftsbeløpet overstiger kr 500
pr. kvartal.
Ved vurderingen av om forholdet skal anses
som leie av arbeidskraft eller kjøp av en
bestemt tjeneste, må det bl.a. legges vekt på
hvem som har ansvaret for arbeidsresultatet,
hvem som holder driftsmidler og hvem
som har instruksjonsmyndigheten under
arbeidet. Hvis utleieren er ansvarlig for
ovennevnte punkter, trekker det i retning
av at det er kjøp av en bestemt tjeneste og
ikke leie av arbeidskraft.
Leie av arbeidskraft for utføring av helse-,
sosial- eller undervisningstjenester faller
utenfor merverdiavgiftslovens område11,
slik at det ikke skal beregnes merverdiavgift
ved innleie av arbeidskraft til slike formål.
Tekst: Terje Brovold/Magne Olufsen
Rådgivere Sticos fagavdeling
• stat og kommune eller institusjon
som eies eller drives av stat eller kommune.
Næringsdrivende i Norge skal dermed
betale utgående merverdiavgift ved kjøp
av fjernleverbare tjenester, herunder innleie
av arbeidskraft, fra utlandet, Svalbard eller
Jan Mayen9. Virksomheter som er registrert
i Merverdiavgiftsregisteret innrapporter
dette i den ordinære omsetningsoppgaven
4) Ligningsloven § 6-10.
5) Ligningsloven § 4-2
6)Merverdiavgiftsloven § 2-1 femte ledd og Merverdiavgiftsforskriften § 2-1-1.
7) Merverdiavgiftsloven § 11-1 tredje ledd.
8) Merverdiavgiftsloven § 2-1 femte ledd og Forskrift til skattebetalingsloven § 16-30-1.
9) Merverdiavgiftsloven § 3-30.
10) Merverdiavgiftsloven § 8-1.
11) Merverdiavgiftsloven §§ 3-2 til 3-5
7
FAGARTIKKEL
BOKFØRINGSLOVEN
– gjelder nå også for kommuner og fylkeskommuner
Fra 1. januar gjelder bokføringsloven og bokføringsforskriften også for kommuner, fylkeskommuner
og kommunale og fylkeskommunale foretak. Dermed må kommunene følge de samme bokføringsreglene om registrering, dokumentasjon og oppbevaring som gjelder for private virksomheter.
Forskrift om årsregnskap og årsberetning
for kommuner og fylkeskommuner (årsregnskapsforskriften) § 2 er endret fra 1.
januar 2011, slik at kommuner og fylkeskommuner i det vesentlige skal følge de
samme bokføringsreglene om registrering,
dokumentasjon og oppbevaring som gjelder for private virksomheter og staten.
Enkelte kommunale og fylkeskommunale virksomheter vil allerede være bokføringspliktige etter bokføringsloven § 2
for den virksomhet som drives, fordi de
har plikt til levere næringsoppgave eller
omsetningsoppgave for merverdiavgift.
Endringen innebærer at bokføringslovens
regler i det vesentligste er utvidet til å gjelde
hele kommunens eller fylkeskommunens
virksomhet.
Det nye regelverket omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak. Forskrift
om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale
foretak § 8 er endret samtidig, slik at foretakene skal følge reglene om bokføring i
årsregnskapsforskriften § 2.
8
Forskriftsendringen innebærer at bokføringsloven § 2 til § 14 gjelder fullt ut. Det
betyr at kommuner og fylkeskommuner
må følge alle de materielle reglene i bokføringsloven samt kravet om å gi offentlige
kontrollmyndigheter nødvendig bistand til
innsyn i regnskapssystemet og regnskapsmaterialet. Videre er også bokføringsforskriften kapittel 2 til 7 gjort gjeldende. Det
vil si hele bokføringsforskriften med unntak av tilleggsbestemmelsene for enkelte
næringer og bransjer.
Det er imidlertid gjort et unntak vedrørende plikten til å ha kassaapparat. Kontantsalg utenfor virksomhet som er bokføringspliktig etter bokføringsloven § 2 annet
ledd, i praksis ikke merverdiavgiftspliktig
virksomhet, trenger ikke ha kassaapparat,
terminal eller annet likeverdig system etter
bokføringsforskriften § 5-3-2 når omsetningen ikke overstiger 3G (fra 1. mai 2010
kr 226 923) ekskl. mva. Dersom kassaapparat ikke anvendes, skal dokumentasjon av
kontantsalget i stedet foretas i samsvar med
bokføringsforskriften § 5-4 (innbundet
bok med forhåndsnummererte sider eller
gjenpart av daterte forhåndnummererte
salgsbilag).
Det er også fastsatt hva som regnes som
pliktig regnskapsrapportering. For kommuner og fylkeskommuner vil pliktig regnskapsrapportering være regnskapsrapportering etter kommuneloven (årsregnskap
og KOSTRA-rapportering) og kompensasjonsoppgave etter momskompensasjonsloven. Pliktig regnskapsrapportering vil
også være rapportering som nevnt i bokføringsloven § 3, jf. bokføringsforskriften
§ 2-1. Pliktig regnskapsrapportering er
bestemmende for hva som skal bokføres,
når bokføring skal skje og hvordan opplysningene skal spesifiseres mv.
Tekst: Magne Olufsen
Rådgiver Sticos fagavdeling
STICOSMAGASINET 1/2011
FAGARTIKKEL
Inkassosats og maksimalt
purregebyr fra 1. januar 2011
Forsinkelsesrenten
for 1. halvår 2011
Inkassosatsen er fastsatt til kr 610 fra 1. januar 2011.
Inkassosatsen regulerer hva som kan kreves i lovmessig purregebyr og inkassogebyr. Satsen justeres
hvert år i samsvar med utviklingen i Statistisk
sentralbyrås konsumprisindeks.
Finansdepartementet har fastsatt forsinkelsesrenten
til 9,00 % p.a. fra 1. januar 2011. Dette er samme
sats som for 2. halvår 2010. Rentesatsen fastsettes
hvert halvår med virkning fra 1. januar og 1. juli.
Fra 1. januar 2011 utgjør maksimalt tillatt gebyr for
Den fastsatte satsen er den maksimale forsinkelsesrenten som kan benyttes overfor forbrukerne.
Også i næringsforhold benyttes dette som maksimalsats såfremt det ikke er avtalt noe annet mellom
partene.
• purring og inkassovarsel kr 61
(1/10 av inkassosatsen)
• betalingsoppfordring kr 183
(3/10 av inkassosatsen)
Sticos Personal
- alltid oppdatert informasjon
Sticos Personal inneholder informasjon både for interne rutiner og lovpålagte regler.
Egen HMS-del for oppfølging av lovfestede HMS-krav.
STICOSMAGASINET 1/2011
9
PRODUKTER
Nytt
produkt
Sticos Personal
skaper orden og systematikk
i personal- og HMS-arbeidet
Sticos Personal er et nytt produkt fra Sticos AS som skaper orden og systematikk i personal- og HMSarbeidet. Du får en komplett personalhåndbok på nett og et enkelt og effektivt verktøy som
sikrer at alle HMS-krav blir ivaretatt.
Bakgrunn
Sticos Magasinet har snakket med produktansvarlig for Sticos Personal, Marit Ingvaldsen Risvaag for å få vite mer om dette
nye produktet.
Marit forteller at Sticos lanserte personalhåndbok første gang i 2008 i samarbeid
med en annen aktør. Samarbeidet strandet
da vi ikke fikk videreutviklet denne slik
vi selv ønsket, og vi har derfor utviklet et
helt nytt og bedre produkt på egen hånd.
Etter lang tid med intens jobbing er vi nå
stolte av å kunne tilby nye Sticos Personal.
Marit forklarer videre at kort fortalt så får du
med Sticos Personal samlet all informasjon
om personal og HMS-arbeid på ett sted.
Du får en komplett personalhåndbok på
nett og et enkelt og effektivt verktøy som
sikrer at alle HMS-krav blir ivaretatt.
Produktet består av to deler:
• nettbasert personalhåndbok
• oversiktlig HMS-verktøy
Nettbasert personalhåndbok
Produktansvarlig Marit forteller videre at
personalhåndboken gir svar på spørsmål
som er knyttet til både ansattes og arbeidsgivers rettigheter og plikter i arbeidsforholdet.
I Sticos Personal finner du regelverket
som alle må forholde seg til, i tillegg kan
du selvfølgelig legge til din bedrifts egne
bestemmelser og regler.
Med Sticos Personal er det enkelt å samle
all informasjon på ett sted. Dette medfører
at den er enkelt å bruke for arbeidstaker og
enkel å oppdatere for arbeidsgiver.
Enkelt og oversiktlig HMS-verktøy
Sticos Personal inneholder også et HMSvertøy som brukes for å sikre at alle HMSkrav blir ivaretatt.
Med Sticos Personal får du veiledere og
sjekklister som sikrer at du oppfyller
lovpålagte krav, og kan gjennomføre et
systematisk HMS-arbeid.
Din trygghet i arbeidsdagen.
Med Sticos Personal har du alltid tilgang
til gjeldende lover og bestemmelser.
Du har også en rekke maler, skjema og
veiledere som du kan bruke for å sikre at
din bedrift gjør det som kreves i henhold
til lovverket.
I tillegg kan du legge inn din bedrifts egne
bestemmelser og regler. Dermed får du alt
samlet på ett sted, - lett tilgjendelig både
for ansatte og arbeidsgiver.
Dette sikrer åpenhet, likebehandlig og
forutsigbarhet i bedriften, avslutter Marit.
Erfaring viser at systematisk HMS arbeid er
viktig for å holde sykefraværet nede, få økt
forståelse for bedriftens mål, økt motivasjon
og bedre trivsel, sier Marit.
Har du lyst til å prøve Sticos Personal?
Kontakt vår salgsavdeling på telefon 73 56 00 00 eller se våre nettsider www.sticos.no
10
STICOSMAGASINET 1/2011
PRODUKTER
Personalhåndboken inneholder de
lovpålagte bestemmelser som regulerer
arbeidsforholdet.
På en enkel måte kan du også legge inn din
bedrifts egne regler og avtaler.
Personalhåndboken sikrer at det er enkelt å
finne informasjon og gjeldende bestemmelser
både for arbeidsgiver og arbeidstaker.
I Sticos Personal er det enkelt å søke og finne
frem til det du lurer på.
Ved søk får du treff ut fra kategorier som gjør
det lett å finne frem til riktig innhold.
Under et enkelt emne finner du en grundig
tekstbeskrivelse, du får lenker til skjema,
lovverket, avtaler mv.
HMS-hjulet er et praktisk hjelpemiddel for å følge
opp og gjennomføre systematisk HMS-arbeid.
Ved å enkelt sette oppfølging på arbeidsoppgaver,
kan du ved hjelp av fargekodene se hva som er
gjort og hva som mangler.
Når du har grønt på alle sirkler i hjulet vet du
at bedriften har oppfylt alle grunnleggende
HMS-krav.
STICOSMAGASINET 1/2011
11
FAGARTIKKEL
Endringer i NRS 5
Ekstraordinære poster / særlige poster
For regnskapsår som starter 1. januar 2010 eller senere, vil foretak som ikke er små etter regnskapsloven
ikke lenger kunne klassifisere poster som ekstraordinære, verken i resultatregnskapet eller notene. Dette
følger av en endring i Norsk RegnskapsStandard nr. 5 som ble vedtatt i september 2009.
Slutt på bruk av begrepet ekstraordinære poster for foretak som ikke
er små
Av NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring pkt. 3, fremgår at det
ikke er adgang til å klassifisere poster som
ekstraordinære, verken i resultatregnskap
eller i note. Tidligere skulle ekstraordinære
poster presenteres under linje for ordinært
resultat i resultatregnskapet.
Årsak til endringen
I Norsk RegnskapsStiftelses strategi for
gruppen øvrige foretak er det uttalt at
videreutvikling av standarder vil følge to
overordnede målsettinger:
1) fjerne ubegrunnede avvik mot IFRS/
IFRS for SMEs og
2) gjennomføre ønskelige og forsvarlige
forenklinger.
Endringen i NRS 5 vedrørende ekstraordinære poster er en tilpasning til IFRS,
12
hvor IAS 1 Presentasjon av finansregnskap
ikke tillater at inntekts- eller kostnadsposter presenteres som ekstraordinære poster,
verken i oppstillingsplanen eller i notene.
Særlige poster
Nytt i NRS 5 er også omtale av særlige poster. Dette er poster som kreves oppdelt etter
regnskapsloven § 6-3. Av denne bestemmelsen i regnskapsloven fremgår at det i
resultatregnskap og balanse skal foretas en
ytterligere oppdeling av poster som ikke
inngår i oppstillingsplanene i regnskapsloven § 6-1 og § 6-2 “når den regnskapspliktiges forhold tilsier det”. Omtalen av
særlige poster i NRS 5 må oppfattes som
en veiledning til § 6-3, og slår fast at særlige
poster er vesentlige poster som er uvanlige
og/eller uregelmessige. Definisjonen av særlige poster er ikke helt ulik den tidligere
definisjonen av ekstraordinære poster, hvor
en post måtte være uvanlig, uregelmessig
og vesentlig for å kunne klassifiseres som
ekstraordinær.
Som eksempel på særlige poster nevnes
restruktureringskostnader og en uvanlig
stor nedskrivning av varelageret.
Presentasjon av særlige poster i
årsregnskapet
Særlige poster skal spesifiseres og benevnes
etter inntektens eller kostnadens art. Det
skal også opplyses i note om grunnlaget for
presentasjon på egen linje i resultatoppstillingen. Nedenfor følger et eksempel på
presentasjon i resultatregnskapet av uvanlig stor nedskrivning av varelageret. Det
vil altså i tillegg måtte opplyses i note om
grunnlaget for presentasjon på egen linje
i resultatregnskapet.
Næringsoppgave 2 (RF-1167) er ikke
endret i forbindelse med endringen i NRS
5. Dette vil si at postene 8400 til 8620
knyttet til ekstraordinære poster vil kunne
benyttes, slik at eventuelle ekstraordinære
poster fra 2009 fortsatt kan vises. I tillegg vil små foretak i noen tilfeller fortsatt kunne presentere enkelte poster som
ekstraordinære (se nedenfor).
STICOSMAGASINET 1/2011
FAGARTIKKEL
Driftskostnader
2010
2009
Varekostnad
Nedskrivning varelager 2010
Lønnskostnad
Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Annen driftskostnad
Sum driftskostnader
Hva med små foretak?
NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak
er endret i samsvar med NRS 5, bortsett
fra at små foretak kan resultatføre virkningen av prinsippendring og korrigering av
vesentlige feil, og presentere denne som
ekstraordinær post.
I henhold til kongruensprinsippet i
regnskapsloven § 4-3 skal alle inntekter
og kostnader resultatføres. Unntaket fra
dette er virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere
års regnskap, som skal føres direkte mot
egenkapitalen. I henhold til den samme
bestemmelsen kan imidlertid små foretak
velge å resultatføre denne virkningen/
korrigeringen. Det er kun i disse to tilfellene
at små foretak skal klassifisere poster som
ekstraordinære. Ut over dette er det ikke
tillatt å klassifisere poster som ekstraordinære, heller ikke for små foretak.
Endring av avskrivningsplan
- resultatføring av virkning
Etter endringer av NRS 5 Spesifikasjon av
særlige poster, korrigering av feil og virkning
av prinsippendring og estimatendring kan nå
virkningen av endring av avskrivningsplan
enten fordeles over gjenværende brukstid
for driftsmidlet, eller resultatføres i den
perioden estimatet endres. Dette er en
presisering av det som også tidligere har
vært oppfattet som god regnskapsskikk.
Etter regnskapsloven § 4-2 skal virkningen
av endring av et regnskapsestimat resultatføres i den perioden estimatet endres, med
mindre resultatføring kan utsettes i samsvar
med god regnskapsskikk. Et eksempel på
regnskapsestimat er avskrivningstid for
varige driftsmidler. Endring av avskrivningstid for et driftsmiddel vil kunne
behandles etter to likestilte alternativer.
STICOSMAGASINET 1/2011
Fordeling over gjenværende brukstid
Ved endring av avskrivningsplan vil effekten av estimatendringen vises gjennom økte
eller reduserte avskrivninger for resten av
brukstiden for driftsmidlet. Dette gjøres
ved at verdien som skal avskrives (bokført verdi – ev. utrangeringsverdi ved
endt avskrivning) fordeles på gjenværende
brukstid i virksomheten. Er ny vurdering
av brukstid lengre enn det opprinnelige
estimatet, vil virkningen av estimatendringen føre til lavere avskrivningsbeløp pr.
år resten av brukstiden for driftsmidlet.
av avskrivningsplanen i den perioden estimatet endres. Dette beregnes ved å se på
hva som ville vært årlige avskrivninger hvis
det nye estimatet på brukstid hadde vært
lagt til grunn fra starten av. En vil benytte
dette avskrivningsbeløpet for resterende år.
Differansen mellom bokført verdi på tidspunktet for estimatendringen etter ny og
gammel avskrivningsplan, inntekts- eller
kostnadsføres som reduksjon eller økning
av avskrivningene i perioden hvor estimatendringen foretas.
Resultatføring i den perioden
estimatet endres
Ved denne metoden vil en inntektsføre
eller kostnadsføre effekten av endringen
Tekst: Audun Stenberg
Rådgiver Sticos fagavdeling
13
FAGARTIKKEL
Avgiftssatser
Inkassosats og purregebyr
Merverdiavgift
Alminnelig sats
25 %
Næringsmidler (mat og drikke)
14 %
Persontransport, romutleie, utleie av fritidseiendom, kino,
NRK-lisens
8%
Inkassosatsen fra 1. januar 2010
kr 600
Maksimalt gebyr for purring og inkassovarsel fra 1. januar 2010
kr 60
Feriepenger
Ferielovens regler:
Beløpsgrense for registering i avgiftsmanntallet:
- vanlige næringsdrivende og offentlige virksomheter
kr 50 000
Arbeidstaker under 60 år
10,2 %
- veldedige og allmennyttige organisasjoner
kr 140 000
Arbeidstaker over 60 år eller fyller 60 år i løpet av ferieåret
– for inntekt inntil 6G
12,5 %
Arbeidstaker over 60 år eller fyller 60 år i løpet av ferieåret
– for inntekt over 6G
10,2 %
Avgift på arv og gaver
Barn, fosterbarn,
stebarn, foreldre
Andre
Av de første kr 470 000
0%
0%
Arbeidstaker under 60 år
12,0 %
Av de neste kr 330 000
6%
8%
14,3 %
Av overskytende beløp
10 %
15 %
Arbeidstaker over 60 år eller fyller 60 år i løpet av ferieåret
– for inntekt inntil 6G
Arbeidstaker over 60 år eller fyller 60 år i løpet av ferieåret
– for inntekt over 6G
12,0 %
Arbeidsgiveravgift
Ordinære satser
Jordbruk, skogbruk,
fiske, produksjon av
næringsmidler mv.
Sone 1
14,1 %
14,1 %
Sone 1a
14,1 % 1)
10,6 %
Sone 2
10,6 %
10,6 %
Sone 3
6,4 %
Sone 4
Med avtalefestet 5. ferieuke:
Skattesatser 2010 og 2011
Skatt på alminnelig inntekt:
2010
2011
Personlige skatteytere
28 %
28 %
6,4 %
Personlige skatteytere i Finnmark/
Nord-Troms
24,5 %
24,5 %
5,1 %
5,1 %
Aksjeselskaper
28 %
28 %
Sone 4a
7,9 %
5,1 %
Trygdeavgift:
Sone 5
0%
0%
Lav sats (trygdede og personer under
17 år og over 69 år)
3%
4,7 %
Mellomsats (lønnstakere og næringsinntekt i primærnæringene)
7,8 %
7,8 %
Høy sats (næringsinntekt)
11,0 %
11,0 %
1) Inntil differansen mellom arbeidsgiveravgift etter en sats på 14,1%
og arbeidsgiveravgift etter en sats på 10,6 % overstiger kr 530 000, er
satsen 10,6 %. Dette innebærer at foretak i sone 1a kan benytte satsen
på 10,6 % på arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser inntil kr 15 142 857
(kr 530 000/(14,1-10,6 %)).
Satsene over gjelder også for arbeidstakere over 62 år.
For foretak som driver med bygging og reparasjon av skip og produksjon av stålprodukter gjelder spesielle regler.
Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune arbeidsgivers virksomhet er registrert ifølge Enhetsregisteret. Har foretaket
registerte underenheter i Enhetsregisteret, ansees hver underenhet som
egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.
Grunnbeløpet i Folketrygden
Folketrygdens grunnbeløp utgjør fra 1. mai 2010
kr 75 641
Gjennomsnittlig grunnbeløp utgjør for 2010
kr 74 721
Forsinkelsesrente
Forsinkelsesrente
14
Toppskatt:
2010
2011
Sats
456 400
471 200
0%
Inntekt i intervallet
456 400 – 741 700
471 200 – 765 800
9,0 %
Inntekt fra kr
741 700
765 800
12,0 %
Inntekt inntil kr
1)
1) I Finnmark og Nord-Troms er satsen 7 % i dette intervallet.
Grunnbeløpet i Folketrygden
Forsinkelsesrente (morarente) fra 1. januar 2011
Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn kr 39 600, og
avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 % av den del av inntekten som
overstiger kr 39 600
Formuesskatt (kommune og stat):
2010
2011
Sats
Formue inntil kr
700 000
700 000
0%
Formue fra kr
(kommune)
700 000
700 000
0,7 %
Formue fra kr (stat)
700 000
700 000
0,4 %
9,00 %
STICOSMAGASINET 1/2011
AKTUELLE SATSER 2011
Personfradrag
2010
2011
Boligsparing for ungdom (BSU). Gjelder ungdom under 34 år
Klasse 1
42 210
43 600
Skattefradrag av spart beløp
20 %
20 %
Klasse 2
84 420
87 200
Maksimalt sparebeløp pr. år
20 000
20 000
Maksimalt sparebeløp pr. person totalt
150 000
150 000
Fra vanlig bedrifter inntil
1 000
1 000
Arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller
fritidsbolig
4 000
4 000
Fra skattefrie selskaper, stiftelser, foreninger, lag
4 000
4 000
54 200
54 200
Minstefradrag
Sats lønnsinntekt
36 %
36 %
Sats pensjon
26 %
26 %
Minimum (lønnsinntekt mv.)
31 800
31 800
Maksimum (lønnsintekt mv.)
72 800
75 150
Minimum (pensjonsinntekt)
4 000
4 000
Maksimum (pensjonsinntekt)
60 950
62 950
Særskilt skattefradrag i Finnmark og Nord-Troms
Skattefri lønn/godtgjørelse fra enkeltarbeidsgivere
Jordbruksfradrag/reinsdriftsfradrag/fradrag for
skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms
Jordbruksfradrag pr. driftsenhet pr. år
Klasse 1
15 000
15 000
Reindriftsfradrag pr. produsent pr. år
54 200
54 200
Klasse 2
30 000
30 000
Fradrag for skiferdrivere i Nord-Troms og
Finnmark pr. år
54 200
54 200
Sats
30 %
30 %
Sats utover inntektsuavhengig fradrag
32 %
32 %
Øvre grense for fiskerfradrag
150 000
150 000
Maksimalt fradrag
142 000
142 000
Øvre grense for sjømannsfradrag
80 000
80 000
Fisker- og sjømannsfradrag
Øvrig
Frikort med beløpsgrense (skoleungdom)
39 997
39 950
15 %
15 %
Reisefradrag
2010
2011
Lønnsfradraget i foretaksmodellen
Minstebeløp (reisekostnader som inngår i
minstefradraget)
13 700
13 950
Saldoavskrivningssatser
Kilometersats for kjøring hjem-arbeidssted
1,50
1,50
Ved reiselengde over 35000 km gis fradrag med
en kilometersats på
0,70
0,70
Fradrag for ferje og bom gis når bruk av bil fører
til 2 timers kortere reisetid og kun for beløp som
overstiger
3 300
3 300
Fradrag for bilutgifter (bruk av privatbil i egen
pers. næring) pr. km
3,65
3,65
Foreldrefradrag
Dokumenterte utgifter for ett barn under 12 år
25 000
25 000
Tillegg pr. barn utover det første
15 000
15 000
Særfradrag
a) Kontormaskiner ol. (samlesaldo)
30 %
b) Ervervet forretningsverdi (goodwill) (samlesaldo)
20 %
c) Vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede (samlesaldo)
20 %
d) Personbiler, traktorer, andre rullende maskiner, materiell,
andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.
(samlesaldo)
20 %
e) Skip, fartøyer, rigger mv. (egen saldo)
14 %
f ) Fly, helikopter (egen saldo)
12 %
g) Anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og
elektroteknisk utrustning i kraftforetak (egen saldo)
5%
h) Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv.
(egen saldo)
4%
Særfradrag for uførhet
19 368
32 000
i) Forretningsbygg (egen saldo)
2%
Særfradrag for alder
19 368
-
10 %
Særfradrag for store sykdomskostnader
(nedre grense)
9 180
9 180
j) Fast teknisk installasjon i bygninger (avskrives under ett for
hver bygning)
Skjermingsrente på lån til selskaper
2010
2011
Januar - februar
1,3 %
1,6 %
Særskilt skattefradrag for pensjonister
Maksimalt beløp
28 150
Nedtrapping, trinn 1 - Innslagspunkt
158 650
Mars - april
1,6 %
Sats
15,3 %
Mai - juni
1,6 %
Nedtrapping, trinn 2 - Innslagspunkt
242 000
Juli - august
1,6 %
Sats
6,0 %
September - oktober
1,6 %
November - desember
1,6 %
Andre fradrag
Maksimalt fradrag for betalt fagforeningskontigent
3 660
3 660
Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner
12 000
12 000
STICOSMAGASINET 1/2011
Skjermingsrenten for ekstra skatt på renter på lån fra personlige skattytere til selskap fastsettes av Skattedirektoratet for 2 måneder av gangen,
med grunnlag i rentesatsen som publiseres av Norges Bank den 15. eller
nærmeste påfølgende virkedag i februar, april, juni, august, oktober og
desember på statskasseveksler med 3 måneders løpetid.
>>>
15
FAGARTIKKEL
Naturalytelser mv.
Fri bil
2010
2011
Fri kost og losji
2010
2011
30 % av listepris som ny inntil kr
261 600
266 300
Fritt opphold - kost og losji
kr 108
kr 110
20 % av listepris som overstiger kr
261 600
266 300
Fri kost - alle måltider
kr 77
kr 79
Fordel ved privat bruk av firmabil hvor
fordelen klart ikke står i forhold til listeprisen
47 000
48 000
Fri kost - to måltider
kr 62
kr 62
Fri kost - ett måltid
kr 41
kr 41
Fritt losji - enerom eller delt rom
kr 29
kr 31
2011
Fordel ved privat bruk av firmabil som faller utenfor standardreglene
-
Inntil 4 000 km
3,15 pr. km
3,20 pr. km
-
Over 4 000 km
1,50 pr. km
1,50 pr. km
Med listepris som ny forstås importørens offisielle listepris på tidspunktet bilen ble registrert første gang, inkludert verdien av eventuelt
ekstrautstyr.
Biler eldre enn 3 år verdsettes til 75 % av bilens listepris som ny (reduksjon gjelder fra og med det første inntektsåret etter den 36. måneden
etter den måneden bilen ble registrert første gang).
Biler som kjøres over 40 000 km pr år i yrket verdsettes til 75 % av bilens
listepris som ny.
Trekkfri diettgodtgjørelse
2010
Hotell t.o.m. 28.02.2010
Kr 560
Hotell f.o.m. 01.03.2010
kr 580
kr 580
Pensjonat, motell, hybel, brakke, leilighet
mv. uten kokemuligheter
kr 292
kr 291
Hybel, brakke, leilighet mv. med kokemuligheter eller privat
kr 189
kr 189
Statens reiseregulativ
Godtgjørelse til kost og overnatting på innenlandsreiser pr. 1. januar 2011
El-bil verdsettes til 50 % av bilens listepris som ny.
Dagsreiser uten overnatting
Reiser med overnatting
Biler som er eldre enn 3 år pr. 1. januar og som i tillegg brukes til yrkeskjøring over 40 000 km pr år, verdsettes til 56,25 % av listeprisen som ny
(listepris * 0,75 * 0,75).
Inntil 5 timer:
kr 0
Inntil 12 timer:
kr 0
Fra 5 til 9 timer:
kr 175
Over 12 timer:
kr 580
Fra 9 til 12 timer:
kr 270
6 timer over helt døgn:
kr 580
For el-bil som er eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektståret settes beregningsgrunnlaget til 37,5 % av bilens listepris som ny (listepris * 0,50 *
0,75).
Over 12 timer:
kr 445
Måltidstrekk:
Lunsj kr 175, middag kr 222,50
Måltidstrekk: Frokost kr 58,
lunsj kr 232, middag kr 290
Rimelige lån i arbeidsforhold
Nattillegg i Norge (ulegitimert):
kr 400 pr. døgn
2010
2011
Rentefordelen settes til differanen mellom den rente arbeidstakeren
betaler og normrentesatsen. Normrenten fastsettes av Finansdepartementet annenhver måned:
Bilgodtgjørelse
Inntil 9000 km
kr 3,65 pr. km.
Januar - februar
2,00 %
Over 9000 km
kr 3,00 pr. km.
Mars - april
2,25 %
Tillegg for Tromsø
kr 0,05 pr. km.
Mai - juni
2,50 %
Tillegg pr. passasjer.
kr 0,90 pr. km
Juli - august
2,50 %
Tillegg for tilhenger eller frakt av utstyr/materiell.
kr 0,60 pr. km
September - oktober
2,75 %
Tillegg for kjøring på skogs-/anleggsvei
kr 0,90 pr. km
November - desember
2,75 %
Godtgjørelse på utenlandsreiser pr. 1. januar 2011
Elektronisk kommunikasjon
(fri telefon, bredbånd mv.)
2010
2,75 %
2011
Skattefritt bunnbeløp, kr pr. år
1000
1000
Skattepliktig beløp ett abonnement, kr pr. år
1000-5000
1000-5000
Skattepliktig beløp, flere abonnement,
kr pr. år
1000-7000
1000-7000
Dette innebærer at for ett abonnement vil de første kr 1000 og alt som
overstiger kr 5000 pr. år være skattefritt. For flere abonnement vil de
første kr 1000 og alt som overstiger kr 7000 være skattefritt.
16
Det gjelder egne satser for diett og maksimale nattsatser for hvert enkelt
land, se fullstendig oversikt i Sticos oppslag under stikkord DIETT NATTILLEGG samt aktuell verdensdel (EUROPA, AFRIKA, ASIA osv.). Nattsatser
etter utenlandsregulativet er bare skattefritt og trekkfritt i den utstrekning faktiske losjiutgifter dokumenteres med originalbilag. Dersom
utbetalt nattsats overstiger de faktiske losjiutgiftene skal det foretas
forskuddstrekk i og beregnes arbeidsgiveravgift av det overskytende
Bilgodtgjørelse for den del av tjenestereisen som ikke foregår i Norge
kan gis med satsen som gjelder innenlands for kjøring med egen bil
0 - 9000 km, kr 3,65 pr. km.
STICOSMAGASINET 1/2011
AKTUELLE SATSER 2011
Europa
Maks
nattsats
Diett
Europa
Maks
nattsats
Diett
Belgia (BE)
1 500
880
Ungarn (HU)
1 500
500
1 900
900
Østerrike (AT)
1 200
800
1 500
410
Wien
1 800
1 000
480
Brussel
Bulgaria (BG)
Danmark (DK)
1 500
750
Afrika:
København
1 950
850
Egypt (EG)
1 750
Estland (EE)
1 000
500
Etiopia (ET)
2 200
500
Finland (FI)
1 600
650
Kenya (KE)
2 100
580
Frankrike (FR)
Paris
2 000
850
Marokko (MA)
2 100
700
2 600
900
Sør-Afrika (ZA)
2 400
500
Hellas (GR)
1 650
750
Cape Town
3 300
520
Irland (IE)
1 750
700
Johannesburg
2 400
620
Island (IS)
1 570
650
Tanzania (TZ)
2 000
340
Italia (IT)
1 200
760
Tunisia (TN)
2 100
650
Firenze
2 000
900
Amerika:
Milano
2 200
900
Argentina (AR)
3 200
840
Roma
2 000
900
Brasil (BR)
2 000
700
Venezia
2 000
1 100
Canada (CA)
2 500
790
Kroatia (HR)
2 000
800
Mexico (MX)
1 600
650
Latvia (LV)
850
490
USA (US)
2 000
730
Litauen (LT)
1 050
400
New York
3 500
950
Monaco (MC)
3 200
900
Washington D.C
3 550
1 350
Nederland (NL)
1 650
700
Asia
Amsterdam
2 250
800
Forente Arabiske Emirater (AE)
1 500
700
>>>
den Haag
2 100
730
India (IN)
1 900
500
Polen (PL)
1 250
550
Israel (IL)
2 500
890
Portugal (PT)
2 400
900
De palestinske områdene (PS)
1 200
640
Romania (RO)
1 400
680
Japan (JP)
2 350
900
Russland (RU)
Moskva
St. Petersburg
Serbia (RS)
1 000
400
Osaka
2 350
1 140
2 400
1 150
Tokyo
2 650
1 350
2 200
820
1 250
650
Kina (CN)
1 850
670
Hong Kong
3 100
1 000
Slovakia (SK)
1 700
750
Shanghai
3 050
850
Slovenia (SI)
1 500
850
Kypros (CY)
1 800
680
Spania (ES)
1 400
800
Pakistan (PK)
1 800
400
Barcelona
1 950
880
Saudi-Arabia (SA)
1 800
780
1 500
880
Singapore (SG)
3 600
1 000
1 250
660
Sør-Korea (KR)
1 400
650
Madrid
Storbritannia (GB)
London
1 900
800
1 800
980
Sveits (CH)
1 750
890
Taiwan (TW)
Seoul
2 500
570
Genève
3 000
800
Thailand (TH)
1 500
1 000
Zürich
2 800
1 050
Tyrkia (TR)
2 400
690
Sverige (SE)
2 150
900
Tsjekkiske republikk (CZ)
1 750
700
Vietnam (VN)
Tyskland (DE)
Berlin
Ukraina (UA)
STICOSMAGASINET 1/2011
Istanbul
2 600
930
1 700
620
1 600
650
Australia/Oceania:
1 600
900
Australia (AU)
1 900
750
2 400
680
New Zealand (NZ)
950
640
17
FAGARTIKKEL
5 TIPS
til årsoppgjøret
I forbindelse med årsoppgjøret er det mange fallgruver du kan gå i, og enkelte kan ha store
skattemessige konsekvenser. Selv om du bruker et årsoppgjørsprogram kan det hende at ditt
program ikke gir deg advarsel om riktig alle forhold du bør ha kontroll på. Fra en hel rekke mulige
kontrollhandlinger har vi valgt ut fem “hete” tips til sjekkpunkter for ditt årsoppgjør:
Tips 1:
Forskjellsskjemaet:
På forskjellsskjemaet (RF-1217) er det viktig å kontrollere at verdiene som er ført opp
i kolonnen 31.12.2009 stemmer med det
som faktisk ble sendt inn forrige år, samt
at man benytter samme avgrensning av
hvilke regnskapsposter som skal inngå i
en post. Endringer og avvik vil kunne få
direkte skattemessige konsekvenser.
kan det i enkelte tilfeller aksepteres korreksjon i det nye året. I såfall må feilen rettes
slik at den igjen påvirker “Endring i forskjeller” og derigjennom skattegrunnlaget.
Dersom feilen ikke har påvirket “Endring i
forskjeller”, man glemte tallet for begge år
(IB og UB) samtidig, må feilen også rettes
i både IB og UB samtidig. Alle slike korreksjoner bør dokumenteres og forklares
i vedlegg.
Eksempel på feil fjorårsverdi: For 2009
ble det innrapportert skattemessig verdi
på driftsmidlene på kr 6 750 000, hvor
kr 1 000 000 gjelder skattemessig verdi
på en tomt, og kr 5 750 000 er verdien på
driftsmidlene som er ført opp på avskrivningsskjemaet (RF-1084). Dersom man i
2010 glemmer å føre opp tomteverdien i
fjorårskolonnen vil dette øke skatten for
2010 med kr 280 000 (aksjeselskap), med
mindre man gjør den samme feilen/endringen også i kolonnen for 31.12.2010,
eller samtidig utelater den samme verdien
på regnskapsmessig verdi.
Tips 2:
Utbytte fra datterselskap:
Når et morselskap inntektsfører utbytte
(innenfor fritaksmetoden) fra et datterselskap i samme år som datterselskapet
avsetter utbyttet, vil det oppstå en midlertidig forskjell på den skattepliktige delen
(sjablontillegget på 3%). Sjablontillegget
kommer til beskatning først året etter, i
utbetalingsåret, og den midlertidige forskjellen skal føres opp i post 165 Andre
forskjeller (i avsetningsåret). Året etter skal
3% av utbyttet legges til næringsinntekten
i næringsoppgaven side 4, post 0653.
Dersom man tidligere har glemt å føre
opp tomteverdien både regnskapsmessig
og skattemessig, kan man ved å endre begge
verdiene unngå at det får skattemessig konsekvens. Men har man imidlertid glemt
verdien eksempelvis bare skattemessig
(i post 2), må man se på hva som skjedde
det året feilen oppsto. Dersom feilen har
påvirket “Endring i forskjeller” har den
også påvirket skattegrunnlaget. Da må feilen fortrinnsvis rettes ved innsending av
nye skjema. Dersom feilen ikke er vesentlig,
18
Tips 3:
Framføring av negativ personinntekt
Eventuell negativ framførbar personinntekt
fra tidligere år må føres til fradrag i årets
positiv beregnet personinntekt i personinntektsskjemaet (RF-1224) post 1.18.
Man taper retten til videre framføring for
et beløp tilsvarende den positive beregnede personinntekten dersom dette ikke
blir gjort det første året personinntekten
blir positiv.
Tips 4:
Næringsoppgave 1 - Avskrivninger
Sjekk at avskrivning på driftsmidler ført
i regnskapet stemmer med beløp som er
overført til næringsoppgave 1 post 6000
og at dette også stemmer med beløp ført i
avskrivningsskjemaet. Denne posten kan
bli rekalkulert i Skatteetatens systemer ved
at post 6000 erstattes med avskrivning iht.
avskrivningsskjemaet (RF-1084). Rekalkuleringen kan medføre differanse mellom
beløp innsendt til Altinn for denne posten,
og beløp som kommer til fradrag/beskatning i skatteoppgjøret.
Tips 5:
Næringsoppgave 1 – Avsetning til
tap på kundefordringer
Begrenset regnskapspliktige som velger å
levere næringsoppgave 1 skal bruke skattemessige verdier i regnskapet. Det skal altså
ikke være noen forskjell mellom de verdiene som er bokført og de verdiene som blir
innrapportert i ligningsskjemaene. Dette
gjelder bl.a for kundefordringer. Dersom
det er beregnet skattemessig nedskrivning
på kundefordringer i næringsoppgavens
post 0320 må tilsvarende beløp bokføres
som tapsavsetning i regnskapet. Differanse
kan også her medføre rekalkulering i
Skatteetatens systemer.
Tekst: Bodil Stenhaug/Brynhild B. Kvernmo
Rådgivere Sticos fagavdeling
STICOSMAGASINET 1/2011
1
10
9
Med HMS-hjulet i
2
3
HMShjulet
4
8
7
STICOSMAGASINET 1/2011
5
Sticos Personal
kan du enkelt oppfylle kravene til
systematisk HMS-arbeid.
6
19
FAGARTIKKEL
Nye pensjonsregler
og rett til sykepenger
Fra 1. januar 2011 ble ny alderspensjon i folketrygden innført. Fra dette tidspunkt vil det være
mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra fylte 62 år, og alderspensjonen kan fritt kombineres med arbeid uten at inntekten medfører avkorting av pensjonen. Også AFP-ordningene blir
endret som følge av dette. Det forventes at antallet pensjonister som vil ha arbeidsinntekt øker, og
dette gjør det nødvendig med en avklaring i forhold til retten til sykepenger for denne gruppen.
Gamle regler og bakgrunn for endringene.
Alderspensjonister har etter gammel ordning kun en begrenset rett til sykepenger.1
Alderspensjonister med full alderspensjon
har som hovedregel ikke hatt rett til sykepenger. Pensjonister med alderspensjon
som er mellom 67 og 70 år har hatt rett
til sykepenger i inntil 60 dager, dersom de
har inntekt over 2G2. Personer med full
AFP etter gammel ordning har ikke rett til
sykepenger. Ved gradert AFP har de rett til
sykepenger på bakgrunn av arbeidsinntekt
som vedkommende har i tillegg til pensjonen3.
Det har vært et gjennomgående prinsipp
i folketrygden at det ikke skal gis to fulle
stønader til livsopphold samtidig. En videreføring av dette prinsippet, med samordning
for å hindre samtidige ytelser, vil slå urimelig ut etter endringene i alderspensjonen.
Med fleksibelt uttak av alderspensjon vil
pensjonsbeholdningen bli fordelt i forhold
til uttakstidspunkt og levealderjustering, ved
tidlig uttak vil den løpende pensjonsutbetalingene bli lavere.
Etter nye regler gis også alderspensjonisten
rett til å endre eller stoppe uttak av alderspensjon etter første uttakstidspunkt. Ved
regler for rett til sykepenger som er avhen-
20
gig av om vedkommende har alderspensjon eller ikke, vil vedkommende kunne
stoppe uttak av pensjon og på denne måten
få rett til sykepenger, noe som vil være en
uheldig løsning. Det er nå fremmet forslag
om nye regler for sykepengerett til alderspensjonister.
Nye regler for sykepengerett ved uttak av
alderspensjon og AFP.
Fra 1. januar 2011 skal det gis sykepenger etter alminnelige regler frem til fylte
67 år, uavhengig av uttak av alderspensjon. Regelen om rett til sykepenger i 60
dager til alderspensjonister mellom 67 og
70 år med inntekt over 2 G opprettholdes.
Denne tidsbegrensede retten til sykepenger
for arbeidstakere mellom 67 og 70 år gjøres
uavhengig av om vedkommende har tatt
ut alderspensjon eller ikke. Det innføres
med andre ord en generell tidsbegrenset
rett til sykepenger for denne aldersgruppen.
Aldersgrensen for rett til sykepenger på 70
år opprettholdes.
Også retten til sykepenger i kombinasjon
med avtalefestet pensjon (AFP) reguleres
etter samme prinsipp. AFP i privat sektor
blir etter de nye reglene gitt som en livsvarig
ytelse og vil fungere som et påslag til den
nye alderspensjonen i folketrygden. AFP
vil da ikke bli redusert på grunn av inntekt. Personer med AFP i privat sektor vil
få sykepenger etter samme regler som de
som mottar alderspensjon, og vil dermed
ha vanlige sykepengerettigheter ved siden
av AFP dersom de har et inntektstap som
følge av sykdom4.
De som går av med ny AFP vil dermed ha
rett til sykepenger på grunnlag av inntekt
ved siden av pensjon, uavhengig av om de
har gradert eller full AFP pensjon. Personer med gammel AFP ordning eller AFP
i offentlig sektor vil ha samme regler for
sykepenger som etter tidligere regulering
av dette. Her gjøres ingen endring. Dette
innebærer at de med gradert pensjon får
sykepenger på grunnlag av den inntekten
de har ved siden av pensjonen.
Tekst: Marit Ingvaldsen Risvaag
Rådgiver Sticos fagavdeling
1) Folketrygdloven § 8-51
2) Folketrygdens grunnbeløp utgjør fra 1. mai 2010 kr 75 641
3) Folketrygdloven § 8-52
4) Folketrygdloven § 8-52.
STICOSMAGASINET 1/2011
FAGARTIKKEL
Unngå skippertak
i HMS-arbeidet
Regelverket stiller en rekke krav til virksomhetene om ulike sikkerhets og kvalitetsbetingelser, samt krav
til arbeidsplassen, arbeidsmiljøet og tilrettelegging av arbeidet. En vanlig samlebetegnelse for dette
området er HMS – Helse, Miljø og Sikkerhet. For å belyse hva tilsyn med HMS-arbeidet innebærer for
arbeidsgiver, ser vi her på noen grunnleggende krav til HMS-arbeidet. Vi får også svar fra direktøren
i Arbeidstilsynet på spørsmål rundt gjennomføring av tilsynsbesøk og råd og tips til virksomhetens
HMS-arbeid.
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) pålegger den som
leder virksomheten en plikt til å sørge for
systematisk oppfølging av HMS. Dette
skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne
og deres representanter. Det systematiske
HMS-arbeidet skal dokumenteres i den
form og det omfang som er nødvendig på
bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter,
risikoforhold og størrelse.
dighetene er Arbeidstilsynet, Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap, Klima
og forurensningdirektoratet og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.
Forskriftens minimumskrav er at målsettinger og ansvarsfordeling samt arbeidsmiljøkartlegginger, handlingsplaner og
faktiske tiltak skal dokumenteres skriftlig. Virksomheten skal selv påse at den
følger aktuelt regelverk, den skal utøve
såkalt egenkontroll. For å kvalitetssjekke
det arbeidet som gjøres i virksomhetene,
er ulike offentlige organer gitt i myndighet
og oppgave å føre tilsyn. Formålet med
tilsynsbesøk er å kartlegge virksomhetens
HMS-status og finne mulige forbedringspunkter ved virksomhetens HMS-arbeid
• å hindre motstridende vedtak eller
uheldige vedtak ut fra et helhetlig
HMS-perspektiv
Internkontrollforskriften er knyttet opp
mot en rekke lover og forskrifter og forvaltes av flere myndigheter. Hvilket regelverk som er aktuelt for din virksomhet
avhenger av hva slags arbeid som utføres
i virksomheten. Det er ulike offentlige
myndigheter som skal føre tilsyn med de
ulike lover. De mest sentrale tilsynsmyn-
STICOSMAGASINET 1/2011
Arbeidstilsynet har fått et koordineringsansvar for disse tilsynsmyndighetene. Formålet med koordineringsansvaret er
Ingrid Finboe Svendsen på noen spørsmål
rundt gjennomføringen av tilsynsbesøk, og
råd og tips til virksomheters HMS-arbeid.
>>>
• å sikre en effektiv og enhetlig opptreden overfor virksomhetene
• å unngå dobbeltrapportering.
Arbeidstilsynet er den offentlige instans
som har tilsyns- og påleggskompetanse
for de virksomheter som er omfattet av
arbeidsmiljøloven. Dette følger av arbeidsmiljølovens § 18-1. Arbeidstilsynet skal
sikre at arbeidstakerne har et trygt og inkluderende arbeidsliv med sikre tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon.
I tillegg til at tilsynsmyndighetene skal
kontrollere at virksomheten følger lovpålagte krav, så har også tilsynsmyndighetene
en viktig veiledningsfunksjon og gir råd
og bistand til virksomheter i arbeidet med
HMS.
Sticos Magasinet har vært i kontakt med
Arbeidstilsynet og fått svar fra direktør
21
FAGARTIKKEL
Arbeidstilsynet om
tilsynsbesøk, råd og tips
til HMS-arbeid
Sticos Magasinet har snakket med direktør i Arbeidstilsynet Ingrid Finboe Svendsen for å høre
om deres jobb med tilsynsbesøk og HMS arbeid.
Hvor mange virksomheter fører
Arbeidstilsynet tilsyn med?
- Arbeidstilsynet har tilsynsansvar for
omlag 180 000 virksomheter og vel 60
000 enheter i landbruket. Arbeidstilsynet
jobber for at alle i Norge skal ha et godt
og trygt arbeidsmiljø. Våre 560 erfarne
medarbeidere kontrollerer at arbeidsmiljøloven følges og gir veiledning til ledere
og ansatte om hvordan de kan bidra til
et godt arbeidsmiljø for seg og sine kolleger, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen
i Arbeidstilsynet.
Hvordan prioriterer Arbeidstilsynet hvem som
skal ha tilsynsbesøk?
- Arbeidstilsynet går på tilsyn der vi vet
at risikoen for arbeidsmiljøproblemer er
størst. Prioriteringene vi gjør er basert
på kunnskap om hvor skoen trykker i de
ulike bransjene. Denne kunnskapen har
vi fått gjennom egne analyser, fra forskere
og egne erfaringer fra virksomheter vi har
besøkt. Dette gir oss solid kjennskap til
arbeidsmiljøtilstanden i Norge og danner
grunnlaget for våre strategiske satsinger.
Hvordan oppfatter virksomhetene det å bli
kontrollert av Arbeidstilsynet?
- Mitt inntrykk er at de vi er på tilsyn hos,
er mer fornøyd med Arbeidstilsynet etter
tilsynet enn de var før i kom. Loven er
lik for alle, men det er også vår oppgave
22
å se ting litt i lys av størrelse og ressurser.
Virksomheter er som personer - svært forskjellige. Et pålegg må derfor være hensiktsmessig, og en mindre bedrift vil ikke
ha samme behov som en stor. En viktig
del av jobben til våre inspektører er å få
virksomheten til å reflektere litt rundt hva
som kanskje kunne vært gjort annerledes.
Populært sagt skal Arbeidstilsynet både
være vaktbikkje og førerhund. Vi skal både
kontrollere at arbeidsmiljøloven følges, og
vi skal gi veiledning om hvordan arbeidsgiver og arbeidstakere selv kan skape et
godt arbeidsmiljø. Målet vårt er å bidra til
arbeidsmiljøforbedringer i virksomheten.
Hvilke former for kontroll er det Arbeidstilsynet
gjennomfører?
- Arbeidstilsynet besøker rundt 15000
virksomheter hvert år. Innsatsen vår er
rettet mot bransjer og virksomheter hvor
risikoen for arbeidsrelatert ulykke, sykdom
og skade er størst. Vår oppgave vil derfor
være å bidra til at virksomhetene danner
seg et riktig bilde av hva som kan utgjøre
en risiko på deres arbeidsplass, og at de blir
bedre i stand til å gjennomføre tiltak som
er nødvendige for å forebygge. Det er bedre
å være føre var en etter snar, sier Svendsen.
Hvilke reaksjoner kan gis til virksomheter hvor
det hvor det foreligger brudd på regelverket ?
- Virksomheten får som hovedregel et varsel
om pålegg om utbedringer innen en rimelig tidsfrist. Dersom Arbeidstilsynet blir
kjent med brudd på regler som gjelder,
kan vi også iverksette sanksjoner i form
av tvangsmulkt.
- Vi forventer at gitte frister blir overholdt.
Hvis ikke, skal Arbeidstilsynet ilegge
tvangsmulkt. Politianmeldelse kan også
være aktuelt i noen tilfeller. Dersom det
er umiddelbar fare for liv og helse, kan
Arbeidstilsynet stanse arbeidet inntil forholdet er rettet opp.
Hvor mange tilsynsbesøk er det gjennomført
i 2010?
Per midten av desember har vi gjennomført
14350 tilsyn.
Hvor mange reaksjoner er det gitt i 2010?
- Av virksomheter vi har vært på tilsyn hos
har vi gitt reaksjoner i over 8 600 tilsyn så
langt i år. Det tilsvarer en reaksjonsprosent
på 60.
Opplever Arbeidstilsynet en bedring av
HMS-tilstanden for de virksomheter som blir
kontrollert?
- De virksomhetene som innfrir de kravene
vi stiller gjennom påleggene våre, og som
følger opp med et aktivt, jevnlig og levende
HMS-arbeid vil få et bedre arbeidsmiljø.
Et viktig budskap fra oss til alle arbeidsgi-
STICOSMAGASINET 1/2011
FAGARTIKKEL
vere er at de må gjør HMS-arbeidet til en
integrert del av jobben. Og de må involvere og legge til rette for at de ansatte kan
medvirke.
Blir virksomhetene gitt forvarsel om at
kontroll av Arbeidstilsynet skal gjennomføres,
eller kommer dere uanmeldt?
- Størsteparten av tilsynene blir varslet på
forhånd. Det gjør vi fordi virksomhetene
skal få tid til å finne fram nødvendig dokumentasjon. Under tilsynsbesøket holder
våre inspektører alltid utkikk etter eventuelle mangler i det konkrete arbeidsmiljøet.
Dessuten gjennomfører vi aksjonsuker i
forskjellige bransjer. Det er tilsyn som ikke
blir varslet. Under aksjonsukene samarbeider vi ofte med andre tilsynsetater.
Hvem fra virksomheten kan delta og hva
gjennomgås ved tilsynsbesøk?
- I hovedsak deltar daglig leder eller stedfortreder. I tillegg skal verneombud eller
hovedverneombud delta under kontrollen.
På alle våre tilsynskontroller starter vi med
en presentasjon av deltagerne, samt hensikten med tilsynet. Det er viktig for oss å ha
en god dialog under tilsynet. Vi er selvsagt
opptatt av å avdekke eventuelle brudd på
arbeidsmiljøloven. Men vi er ikke ute etter
å ta folk - vi er opptatt av at de skal bli i
stand til å skape et godt arbeidsmiljø på
sin arbeidsplass.
Det vi gjør under tilsynet er å gjennomgå
dokumentasjon, vi snakker med de ansatte
og tar en gjennomgang i virksomheten for
å danne oss et bilde av helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeidet med vekt på kravene i
arbeidsmiljøloven.
Kontrollen blir avsluttet med en muntlig
presentasjon av resultatene for alle som har
vært med på tilsynet. Virksomheten skal
kunne stille spørsmål og avklare eventuelle
STICOSMAGASINET 1/2011
misforståelser. Kontrollen følges opp med
skriftlig rapport og beskjed om tilbakemelding på rapporten innen en angitt
tidsfrist. Arbeidstilsynet vil normalt sende
rapporten innen to uker etter tilsynet.
Ser virksomheter gevinster av HMS-arbeidet?
- Absolutt. Å jobbe godt og regelmessig
med HMS er avgjørende for å greie å
skape et godt arbeidsmiljø. Det skal være
trygt å gå på jobb, og folk skal ha det
bra der. Selv om arbeidsmiljøtilstanden
i hovedsak er god, er det fortsatt store
utfordringer knyttet til arbeidsmiljø og
sikkerhet. Og her er det mye å hente for
virksomhetene, også på bunnlinja. Godt
arbeidsmiljø og god tilrettelegging bidrar
til å forebygge langtidssykefravær. Jeg kan
utdype dette med at over 20 prosent av
arbeidstakerne opplever store helsebelastninger på jobb. Muskel- og skjelettplager
fortsetter å være et dominerende problem
i norsk og internasjonalt arbeidsliv og
er årsaken til nesten halvparten av det
totale sykefraværet hos kvinner og menn
i Norge.
Hvilke råd kan Arbeidstilsynet gi til virksomheter angående HMS-arbeid?
- Arbeidstilsynet jobber for at alle i Norge
skal ha et godt og trygt arbeidsmiljø. Vi
vil vise virksomhetene at kravene i loven
og våre krav til det å jobbe systematisk
har et formål og en mening: nemlig å
ivareta både arbeidsmiljøet som helhet
og enkeltmenneskene på en arbeidsplass.
Det er viktig å tenke gjennom: hva kan
utgjøre risiko hos oss. Hvordan skal vi
forebygge at uheldige hendelser skjer, og
hva skal vi gjøre dersom noen utsettes for
noe som ikke er bra. Arbeidsgivere må
være seg sitt ansvar bevisst – og samtidig
involvere ansatte, slik at ansatte også kan
være med og bidra til et godt arbeidsmiljø.
Hva er satsingsområdene til Arbeidstilsynet for
videre arbeid?
- Ut fra vår kunnskap om utfordringer og
utvikling i arbeidsmiljøet i Norge, har vi
prioritert syv satsingsområder i perioden
2008-2011.
Disse er :
• Forebygge muskel- og skjelettplager
• Forebygge uheldige psykiske belastninger
• Styrke tilrettelegging og oppfølging
• Forebygge eksponering for støy og
kjemiske og biologiske stoffer
• Forebygge arbeidsulykker og redusere
skadeomfang
• Forebygge sosial dumping
• Øke arbeidsmiljøkunnskapen hos
unge arbeidstakere
I tillegg har Arbeidstilsynet flere oppgaver
enn de syv satsingsområdene. Det gjelder
byggesaksbehandling, gransking av alvorlige ulykker og behandling av søknader
om arbeidstid er blant tilsynets lovpålagte
oppgaver. Disse skal fortsatt ivaretas. Strategiplanen viser hvilke områder etaten skal
satse tyngst på de nærmeste årene.
Vi har tre kjerneverdier KOMPETENT,
SOLID, SYNLIG. Disse verdiene skal
drive oss fram mot vår visjon om å skape et
godt arbeidsliv, sier direktør Ingrid Finboe
Svendsen i Arbeidstilsynet.
Tekst: Ranveig Fjellheim Tunaal
Rådgiver Sticos fagavdeling
23
PRODUKTER
Regnskapsfører drukner i
dokumentasjonskrav
En regnskapsfører må kunne dokumentere at arbeidet som utføres er gjort i henhold til oppdragsavtalen og de krav som GRFS stiller. Denne artikkelen gir deg noen tips til hvordan du kan løse
noen av kravene i GRFS ved hjelp av Sticos Regnskapsmetodikk.
Gjennomgang av kundens rutiner
Ved etablering av oppdrag er regnskapsfører
forpliktet til å vurdere kundens rutiner
som vil påvirke oppdraget, veilede kunden
og påse at disse tilpasses på en måte som
sikrer forsvarlig regnskapsføring (GRFS
1.2.2) En slik gjennomgang med kunden
må dokumenteres for å kunne bekreftes
gjennomført. I Sticos Regnskapsmetodikk
har vi laget et verktøy med sjekkliste som
dokumenterer selve gjennomgangen med
kunden, samt et kundehefte som kunden
får med seg hjem. I kundeheftet har vi tatt
utgangspunkt i en rekke “gjengangere” som
vi av erfaring vet at regnskapskontor har
vanskeligheter med å oppdra sine kunder
i. Kundeheftet er skrevet på et språk man
ikke trenger å være regnskapskyndig for å
kunne forstå.
24
Reelle rettighetshavere
Hvitvaskingsloven forutsetter at regnskapsfører gjennomfører en kundekontroll som
omfatter det å undersøke om det står reelle
rettighetshavere bak en kunde. Dette er et
utslag av ”kjenn din kunde”-prinsippet.
Overfor juridiske personer antar Finanstilsynet at dette innebærer å innhente tilstrekkelig informasjon til at regnskapsfører
forstår eierskapet og kontrollstrukturen hos
kunden iht. hvitvaskingsloven § 7 og § 8.
I Sticos Regnskapsmetodikk har vi tatt
hensyn til dette kravet og gir deg på sekunder en liste med reelle rettighetshavere
via direkte søk mot Brønnøysund.
Oppdragsdokumentasjon
Sticos Regnskapsmetodikk har funksjoner
for å ivareta en fullstendig oppdragsdokumentasjon iht. GRFS 1.5.3.2. Ved å ta i
bruk systemets arkivfunksjon, får alle deler
av oppdragsdokumentasjonen sin faste
plass på alle kunder, uavhengig av hvem
som er medarbeider eller oppdragsansvarlig, og hvor stor eller liten kunden er.
I henhold til GRFS 1.5.3.1 er også kontroll
av fremdrift en del av systemets fokusområder, og sikrer tilfredsstillende dokumentasjon av oppdragenes fremdrift i henhold
til oppdragsavtalen.
STICOSMAGASINET 1/2011
PRODUKTER
Intern kvalitetskontroll
Kvalitetskontroll av medarbeiders oppdragsutførelse er en løpende prosess i
virksomheten (GRFS 1.6.3). Denne skal
være tilpasset den enkelte medarbeider, og
det enkelte oppdraget. Regnskapskontoret
skal også ha et egnet oppfølgingssystem
som dokumenterer kvalitetskontrollen. I
Sticos Regnskapsmetodikk har vi lagt inn
mulighet for dokumentasjon av kvalitetskontroll på alle enkeltstående, vesentlige
ledd i oppdragsutførelsen, samt en oversiktlig oppsummering og konkludering på
oppdragsnivå.
i minimum 2 år (GRFS 1.5.4). Denne
oppbevaringsplikten gjelder uavhengig av
om oppdraget fortsatt er løpende. I Sticos Regnskapsmetodikk er det lagt opp
til at kundeforhold som avsluttes kan
overføres til et eget register, hvor all oppdragsdokumentasjon blir lagret iht. GRFS
og bokføringsloven. Hvis kunden på et
senere tidspunkt skulle komme tilbake,
kan kunden enkelt overføres til det ordinære kunderegisteret. All informasjon blir
beholdt, og man kan evt gå inn på tidligere
oppdragsavtaler, eller finne fram tidligere
notater på kunden.
Ekstern kvalitetskontroll
Ved kvalitetskontroll fra NARF benyttes
en sjekkliste for gjennomgang av regnskapsbyråets interne drift, samt kontroll
på kundenivå. Ved riktig bruk av Sticos
Regnskapsmetodikk vil man kunne henvise til programmet for å besvare 39 av 41
spørsmål som vedrører den interne driften.
Også ved kontroll på kundenivå vil innholdet i programmet og dets arkiv gi de
fleste svarene.
Risikoevaluering på kundenivå
I programmet er det lagt inn mulighet for
løpende å vurdere kvaliteten på kundeporteføljen. En egen rating-funksjon gir
mulighet for å gi kundene karakter på faste
områder. Her gir man karakter fra 1 til 6
på kundens ryddighet ved levering av bilag,
hvor mye regnskapskontoret må purre for
å få inn regnskapsmaterialet, kvaliteten på
dokumentasjonen iht. bokføringsloven
mv. Basert på disse karakterene får man
en indikasjon på hvilke kunder som er risikokunder og som krever mer oppfølging.
Opphør av oppdrag
Også etter avsluttet engasjement har
regnskapsbyrået oppbevaringsplikt på
oppdragsdokumentasjonen. Oppbevaringsplikten strekker seg 10 år fram i tid,
mens deler av materialet kan oppbevares
STICOSMAGASINET 1/2011
Budsjettering
I henhold til GRFS 0.2.4 skal regnskapsbyrået ha tilstrekkelig kapasitet til å utføre
oppdrag i samsvar med oppdragsavtale,
og med tilfredsstillende kvalitet. I dette
arbeidet er budsjettering av timer en sentral prosess. I Sticos Regnskapsmetodikk er
det lagt inn en omfattende budsjettmodul,
hvor man effektivt kan budsjettere timer
pr ansatt, kunde og oppgavetype. Dette er
et godt styringsverktøy både for ledelsen,
og for den enkelte medarbeider som får
enkel oversikt over sine ansvarsområder
kommende år.
Kompetanse
Regnskapsførervirksomhetens autorisasjon
er et virksomhetskritisk område. Ved tap
av autorisasjon er det kroken på døra for
medarbeiderne, og mange kunder vil få
problemer ift. rapportering og overholdelse
av plikter. Derfor er det viktig for ledelsen
av et regnskapskontor å ha sikkerhet for at
alle de autoriserte ansatte opprettholder
sin autorisasjon. I Sticos Regnskapsmetodikk er det lagt inn et kursregister for
alle ansatte. Her gis det en oppsummering
av den enkelte ansattes kurstimer, samt
en oppfølgingsliste som viser manglende
kurstimer i forhold til opprettholdelse av
autorisasjonen for neste år.
Tekst: Hans Olav Sekkeseter
Rådgiver Sticos fagavdeling
25
PRODUKTER
Kursoversikt Sticos Kurs
våren 2011
Med Sticos Kurs holder du deg faglig oppdatert og sikrer at arbeidet ditt utføres effektivt og
med høy kvalitet. Vi legger stor vekt på at våre kurs skal være praktisk rettet, slik at de enkelt
kan relateres til problemstillinger du jobber med til daglig.
OSLO
TRONDHEIM
Brukerkurs Sticos Regnskapsmetodikk
8. mars
Brukerkurs Sticos Regnskapsmetodikk
15. mars
Brukerkurs Sticos Årsoppgjør
9. mars
Grunnleggende regnskapsføring
16.-17. mars
Bokføringsloven og god bokføringsskikk
24. mars
Regnskapsføring 2
28.-29. mars
Regnskapsanalyse - nøkkeltallsanalyser
6.-7. april
Bokføringsloven og god bokføringsskikk
31. mars
Grunnleggende regnskapsføring
13.-14. april
Fakturering og inkassorutiner
3. mai
Grunnleggende lønn
27.-28. april
Excel 1 for økonomimedarb. (versj. 2007)
4. mai
Bokføringsloven og god bokføringsskikk
3. mai
Excel 2 for økonomimedarb. (versj. 2007)
5. mai
Lønn og naturalytelser
4. mai
Merverdiavgift - grunnkurs
11. mai
Reiseoppgjør
5. mai
Ferie og feriepenger
12. mai kl. 12-15
Regnskapsføring 2
9.-10. mai
Sykepenger/foreldrepenger
19. mai
Excel 1 for økonomimedarb. (versj. 2007)
9. mai
Regnskapsanalyse - nøkkeltallsanalyser
23.-24. mai
Excel 2 for økonomimedarb.(versj. 2007)
10. mai
Avstemming og kontroll av regnskapet
25.-26. mai
Fakturering og inkassorutiner
11. mai
God regnskapsføringsskikk
7. juni
Lønn og regnskap
12. mai
Lønn og naturalytelser
8. juni
Ferie og feriepenger
19. mai kl. 12-15
Reiseoppgjør
9. juni
Regnskapsanalyse - verdivurderinger
19.-20. mai
Regnskapsføring 3
30.-31. mai
Avstemming og kontroll av regnskapet
7.-8. juni
Excel 1 for økonomimedarb. (versj. 2007)
7. juni
Excel 2 for økonomimedarb.(versj. 2007)
8. juni
Excel 3 for økonomimedarb.(versj. 2007)
9. juni
Sykepenger og foreldrepenger
9. juni
God regnskapsføringsskikk
15. juni
Merverdiavgift - grunnkurs
16. juni
BERGEN
26
Brukerkurs Sticos Årsoppgjør
27. januar
Lønn og naturalytelser
6. april
Reiseoppgjør
7. april
Ferie og feriepenger
10. mai kl. 12-15
STAVANGER
Brukerkurs Sticos Regnskapsmetodikk
17. mars
Grunnleggende regnskapsføring
22.-23. mars
Avstemming og kontroll av regnskapet
29.-30. mars
Regnskapsføring 2
4.-5. april
Fakturering og inkassorutiner
13. april
Ferie og feriepenger
11. mai kl. 09-12
Sykepenger/foreldrepenger
12. mai
Merverdiavgift - grunnkurs
24. mai
Lønn og naturalytelser
25. mai
Reiseoppgjør
26. mai
Bokføringsloven og god bokføringsskikk
31. mai
Regnskapsanalyse - nøkkeltallsanalyser
15.-16. juni
STICOSMAGASINET 1/2011
PRODUKTER
Tilbakemeldinger er viktige
Synes faktisk kurset er ett av de beste jeg har vært på.
Jeg er veldig fornøyd, og følte at det traff mitt nivå,
og mitt behov helt perfekt.
- de gir oss muligheten for videreutvikling
Kursholder var dyktig og flink til å formidle stoffet.
Det var generelt et bra kurs, og kan anbefales!
Sticos Kurs har i løpet av de siste årene blitt en betydelig kursaktør innen
regnskap, lønn, skatt, avgift og personal.
Vi jobber stadig med å forbedre vårt tilbud ytterligere. Etter alle våre kurs sender
vi ut en kursevaluering til kursdeltakerne hvor vi får nyttige tilbakemeldinger
vedrørende bl.a. kursholder, kursdokumentasjon, kursopplegg og kurssted.
Det er viktig for oss å få denne responsen da vi kontinuerlig benytter denne for
å forbedre kursene våre. Tilbakemeldinger fra kundene våre gir oss også gode
innspill mht. utvikling av nye kurs, dette er noen av dem:
Jeg synes at kursleder gjorde en utmerket jobb.
Han var avslappet og hadde høy kompetanse på
dette feltet. Jeg var svært fornøyd med kurset, og
anbefaler det gjerne!
Foredragsholder var veldig flink. Flink til å lære
bort og flink til å forklare med eksempler etc.
Veldig lyse trivelige lokaler, bra temperatur, rikelig
med kaffe, logisk oppbygging av kurset og en god
atmosfære. Tusen takk!
Er meget godt fornøyd med Sticos-kursene, veldig
bra, og dyktige instruktører når dere benytter
egne ansatte.
Dyktig kursholder fra vår fagavdeling
GRETE VANG
GARBERG
Kursholder og
rådgiver på
lønnsteamet
Sticos fagavdeling
HOLDER KURS I:
- Lønn og naturalytelser
- Reiseoppgjør
- Ferie og feriepenger
- Lønnsinnberetning
KURSHOLDER I STICOS SIDEN: 2004
UTDANNING/ERFARING:
Erfaring som kundekonsulent i datafirma
og som teamleder på lønn hos regnskapskontor.
STICOSMAGASINET 1/2011
Hva er dine arbeidsoppgaver utenom kurs?
Fagsupport på lønn og personal.
Vedlikehold av Sticos Oppslag på de
samme områder.
Deltakelse på kurs gir muligheten for å
møte andre med samme arbeidsoppgaver,
og som står overfor de samme utfordringer
i det daglige arbeidet.
Hva er etter din mening Sticos Kurs største
konkurransefordel?
Sticos har små kurs med få deltakere.
Et lite fora gir mulighet for spørsmål og
god dialog mellom kursholder og deltakerne underveis i kurset. Dette gir en stor
medverdi for kursdeltakerne, da det kan
dukke opp problemstillinger som er direkte
relatert til egen arbeidssituasjon.
Hvilke typer deltakere møter du på kurs?
Det er stort spenn i deltakere både med
tanke på arbeidsoppgaver og forkunnskaper.
På mine kurs treffer jeg alt fra en erfaren
deltaker som ønsker oppdatering til den
som er helt ny i faget.
Hvorfor bør man melde seg på kurs?
Kurs er viktig for å holde seg oppdatert.
Spesielt på lønnsområdet så er det ofte en
utfordring å alltid være ajour med de siste
endringer.
For mange vil det også være viktig å gå
kurs for å kunne møte andre som arbeider
innen de samme fagområdet. Det er ofte
ikke mange lønnsmedarbeidere i et firma,
og arbeidet for disse vil kunne bli ensomt.
Hva er den største utfordringen med å være
kursholder?
Stor spredning i kunnskapsnivået til
deltakerne er en utfordring.
På de kurs hvor deltakerne er "stille", så vil
det kreve mer av kursholder å skape engasjement og deltakelse. Det er også vanskeligere med en stille deltaker-gruppe i og med
at du får lite respons og tilbakemeldinger
på hvordan ting blir mottatt eller oppfattet.
27
FAGARTIKKEL
Økning i beløpsgrensene
for representasjon og gaver
Skattedirektoratet har gjort endring i beløpsgrensene for skattemessig fradrag for utgifter
til representasjon, gaver i form av enkle oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser og
reklamegjenstander.
Skattedirektoratet har fastsatt forskrift
om taksering av formues-, inntekts- og
fradragsposter til bruk ved likningen for
inntektsåret 2010. Blant endringene er en
økning i beløpsgrensene for skattemessig
fradrag for utgifter til representasjon, gaver
i form av enkle oppmerksomheter overfor
forretningsforbindelser og reklamegjenstander. Disse endringene har altså virkning
for hele inntektsåret 2010.
Representasjon
Representasjonsutgifter er som hovedregel ikke skattemessig fradragsberettiget, jf.
skatteloven § 6-21. Næringsdrivende gis
imidlertid skattemessig fradrag for kostnader til en beskjeden bevertning av kunder
eller forretningsforbindelser på vilkår som
nevnt i Skattedirektoratets skatteforskrift
28
§ 6-21-2. Ett av vilkårene er at kostnadene
ikke skal overstige beløpsgrensen som fastsettes i de årlige takseringsreglene, og for
2010 er denne grensen fastsatt til kr 400
pr. person (tidligere kr 360).
Enkle oppmerksomhetsgaver
Enkle oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser er skattemessig fradragsberettiget
når verdien ikke overstiger beløpsgrensen
som fastsettes i Skattedirektoratets årlige
takseringsregler, jf. Skattedirektoratets
skatteforskrift § 6-21-6. Beløpsgrensen
for 2010 er satt til kr 220 pr. tilfelle (tidligere kr 200).
Reklamegjenstander
Når firmamerke og/eller firmanavn er fast
knyttet til en gavegjenstand, anses kostnadene som fradragsberettigede reklamekostnader dersom gavegjenstanden er
utformet med reklame for øye i et større
antall eksemplarer. I tillegg må kostnadene
ikke overstige beløpsgrensen som fastsettes
i Skattedirektoratets årlige takseringsregler, jf. Skattedirektoratets skatteforskrift
§ 6-21-5.
Fradrag for slike kostnader gis for 2010 når
gjenstandens kostpris, inklusiv andel av
kostnader til påtrykking av logo og firmanavn, ikke overstiger kr 220 pr. gjenstand
(tidligere kr 200).
Tekst: Atle Mæhlum
Rådgiver Sticos fagavdeling
STICOSMAGASINET 1/2011
PRODUKTER
BRUKERKURS
STICOS REGNSKAPSMETODIKK
Stadig økende fokus på krav til oppdragsstyring og kvalitetskontroller gjør dette kurset
svært aktuelt, både for oppdragsansvarlige og øvrige regnskapsmedarbeidere. Vi viser
deg hvordan du praktisk løser disse kravene ved bruk av Sticos Regnskapsmetodikk.
Kurset fokuserer på hvordan du praktisk løser de krav som fremgår av regnskapsførerloven og god regnskapsføringsskikk ved bruk av programmet. Kurset har fokus på
hvordan du tilpasser programmet til din hverdag på kontoret, og benytter verktøyet
til å oppfylle kravene i God regnskapsførerskikk som en naturlig del av det løpende
arbeidet med kundene.
Kurset demonstrerer også hvordan en kan oppnå effektive og ensartede rutiner for
dokumentasjon av utført arbeid. Kurset er relevant både for autoriserte regnskapsførere
og andre ansatte ved regnskapsbyrået.
Tid og sted
Oslo
Trondheim
Stavanger
8. mars
15. mars
17. mars
Autorisasjon
7 timer under fagområdet
Regnskapsførerregelverket og
god regnskapsføringsskikk.
Påmelding og mer info på www.sticos.no
Sticos Regnskapsmetodikk
- sikker oppdragsstyring
ƒƒ Full kontroll på oppdragsavtalene
ƒƒ Ivaretar lovpålagte krav
ƒƒ Enkelt i bruk
Sticos Regnskapsmetodikk gir deg full kontroll over oppdragsavtaler og oppdragsstyring. Du får en strukturert oppfølging av frister og plikter, samtidig som de
lovpålagte krav blir ivaretatt.
Enkelt, trygt og effektivt for deg – og for kundene!
Integrert med Outlook
For demo eller mer informasjon,
ring 7356 0000 eller se www.sticos.no
STICOSMAGASINET 1/2011
29
FAGARTIKKEL
ENDRINGER I AFP-ORDNINGEN
i privat sektor som følger av ny alderspensjon fra 1. januar 2011
Pensjonsreformen med ny fleksibel alderspensjon 1 fra 1. januar 2011 medfører en rekke endringer
både i form av tidspunkt for pensjonering, opptjening av pensjon og mulighetene for å kombinere arbeid og uttak av alderspensjon. Endringene medfører behov for tilpasninger i regelverket
for AFP-ordningene. I denne artikkelen går vi gjennom hovedendringene for AFP i privat sektor.
Grunnlaget for ny AFP i privat sektor ble
lagt ved avtale mellom partene i lønnsoppgjøret 2008. Ny AFP skal sikre et godt
system for tidlig pensjonering, muligheten
for en fleksibel overgang fra arbeid til pensjon samt stimulere til arbeid. AFP bygges
opp etter de samme regler som alderspensjon.
AFP kan fortsatt tas ut fra fylte 62 år. Dersom en velger et senere uttakstidspunkt enn
dette vil den årlige pensjonsutbetalingen
være høyere. AFP gis om et årlig påslag
til alderspensjon fra folketrygden. Dette
innebærer at det i dag er en forutsetning
at man tar ut alderspensjon for å få rett til
uttak av AFP.
Opptjening av AFP skal være lik opptjeningsreglene for inntektspensjon i folketrygden, det vil si at pensjon opptjenes av
2
pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G . I
AFP ordningen opptjenes kun rettigheter
frem til fylte 62 år3, mot en opptjening til
75 år når det gjelder alderspensjon. Opptjeningsprosenten for AFP påslaget er 0,314
prosent av pensjonsgivende inntekt til og
med det året arbeidstaker fyller 61 år.
AFP kommer til utbetaling som et påslag
til alderspensjon fra folketrygden og gis
30
som et livslangt tillegg. AFP påslaget skal
regnes med i minstekravet til opptjening
av garantipensjon etter folketrygden.
4
For å ha rett til AFP må arbeidstaker på
uttakstidspunktet for pensjon være ansatt
og reell arbeidstaker i en virksomhet tilsluttet ordningen. Arbeidstaker må videre
fylle vilkårene for rett til alderspensjon fra
I dag er en det en
forutsetning at man tar
ut alderspensjon for å få
rett til uttak av AFP
folketrygden. Til sist må arbeidstaker ha
vært ansatt i en virksomhet som er omfattet
av AFP ordningen i 7 av de siste 9 årene.
Dette er en endring i forhold til dagens
krav om opptjeningstid. Det blir overgangsregler for årskullene 1944 til 1954
i forhold til opptjeningstid. Arbeidstaker
kan ikke starte uttak av AFP-påslaget etter
fylte 70 år. AFP kan kun tas ut med fullt
beløp, det vil si at gradert AFP ikke lenger
er en mulighet. AFP kan derimot tas ut
sammen med en gradert alderspensjon,
og et ønske om endret pensjonsuttak kan
gjennomføres ved endring av graden på
alderspensjonsuttaket.
Reglene for uttak av AFP er utformet
slik at samlet utbetaling av AFP ikke blir
påvirket av arbeidstakers alder på uttakstidspunktet. AFP gis med et høyere årlig
beløp for de mellom 62 og 67. Påslaget
er 19 200 kroner høyere før fylte 67 år
forutsatt full opptjening. Dette finansieres
ved lavere beløp etter fylte 67. Arbeidstaker kan fritt kombinere arbeid og uttak
av AFP uten at det gjøres noen avkorting
av pensjon i forhold til inntekt. Det er
altså tilrettelagt for fleksibilitet både i
forhold til hvilket tidspunkt pensjonen
skal tas ut fra og i forhold til muligheten
med å kombinere arbeid og uttak av AFP
pensjon. Ved fastsettelse av AFP-påslaget
benyttes samme levealdersjustering som
benyttes for alderspensjon fra folketrygden
og påslaget reguleres på tilsvarende måte
som alderspensjonen.
Finansieringen av AFP ordningen er basert
på en deling mellom arbeidsgiver og staten hvor staten skal dekke en tredjedel
STICOSMAGASINET 1/2011
FAGARTIKKEL
og arbeidsgiver to tredjedeler av kostnaden. Statens tilskudd utbetales direkte til
arbeidstaker ved uttak av pensjon. Arbeidsgivers andel finansieres ved en premie for
hver ansatt i virksomheten. Premien fastsettes som en prosentandel av arbeidstakers
inntekt, jf. lønns og trekkoppgavens post
111-A. Premien skal fastsettes av LO og
NHO etter innstilling fra AFP-styret og
skal innbetales til Felleskontoret for LO/
NHO (AFP) ordningene. Premien for
2011 er fastsatt til 1,40 prosent av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G
til bedriftens arbeidstakere5. Det skal ikke
lenger beregnes en egenandel fra arbeidsgiver i ny AFP. Det skal ikke betales premie
for årslønn under 1 G eller for ansatte over
62 år.
Arbeidstaker er garantert utbetaling av
AFP-påslaget uavhengig av bedriftens
betalingsevne. For å sikre fremtidige utbetalinger fra ordningen er det opprettet et
fond. Fondet er opprettet uavhengig av
den gamle AFP ordningen.
STICOSMAGASINET 1/2011
En felles AFP-ordning som den nå etablerte
er med på å sikre mobilitet i arbeidslivet ved
at endring i tarifftilknytning, for eksempel
ved skifte av arbeidsgiver, ikke medfører
tap av rettigheter i AFP-ordningen. Det
er videre etablert en overføringsmulighet
for rettigheter opptjent i privat og offentlig sektor.
tillegget fastsettes for hvert årskull og fases
ut i takt med gamle opptjeningsregler i
folketrygden. Kompensasjonstillegget
skal utbetales skattefritt og tillegget skal
fullt ut finansieres av staten. Kompensasjonstillegget kan ikke utgjøre mer enn
halvparten av det livsvarige påslaget på
uttakstidspunktet.
Det er knyttet en del usikkerhet til den
samlede virkningen av endringene i pensjonsordningene. For å overvåke dette er
det etablert et Pensjonsråd. Senest i 2017
skal Pensjonsrådet og partene i arbeidslivet
evaluere overgangen til ny AFP.
Ny AFP trådte i kraft 1. januar 2011, og
alle som tar ut AFP nå får pensjon etter
de nye reglene.
Arbeidstakere som får opptjent alderspensjon helt eller delvis etter gammel opptjeningsordning og som nå skal ta ut ny AFP
med levealdersjustering vil få et negativt
resultat og har tidsmessig ikke hatt anledning til å tilpasse seg nye regler. For å bøte
på dette innføres et livsvarig kompensasjonstillegg6 for denne gruppen, det vil si
årskullene 1944 til 1962. Kompensasjons-
Tekst: Marit Ingvaldsen Risvaag
Rådgiver Sticos fagavdeling
1) Folketrygdloven Kapittel 20.
2) Folketrygdens grunnbeløp utgjør fra 1. mai 2010 kr 75 641
3) Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottslovnen) § 6
4) AFP-tilskottsloven § 4
5) Vedtekter for Fellesordningen for Avtalefestet pensjon (AFP)
fastsatt 30. april 2010 §§ 2-13 og 2-14.
6) AFP-tilskottsloven §§ 9-11.
31
PRODUKTER
Hva er nytt i Sticos Oppslag ?
Sticos Oppslag er nylig oppdatert med alle lov- og regelendringene som trådte i kraft fra 1. januar.
De viktigste endringene er behørig omtalt i denne utgaven av Sticos Magasinet.
Hva har skjedd i 2010?
I løpet av 2010 ble det foretatt en vesentlig
utvidelse av emnene i Sticos Oppslag.
Dette omfatter en god del nye emner i
tillegg til mer utfyllende info på de fleste
områder. I tillegg er det jobbet mye med å
få til en mer komplett linking mot kilder
og tilleggsinformasjon.
I 2010 ble Sticos Oppslag også utvidet
med ny faglitteratur, i form av den nye
skattebetalingshåndboken. Dette kommer
i tillegg til håndbøkene om lønn, skatt,
merverdiavgift og arv.
I tillegg fikk vi omfattende innholdsleveranser
fra Gyldendal Rettsdata som ble inntatt i
Sticos Oppslag, i form av kommentarer/noter
til lover og forskrifter. Disse er skrevet av
noen av landets ledende jurister innenfor
sine respektive fagfelt.
Flere fagfolk gir bedre produkter
For øvrig har Sticos i 2010 styrket sin fagavdeling med enda flere dyktige medarbeidere
for å videreutvikle vårt faglige innhold i
produktene. Totalt sett gir det Sticos en
høyere kompetanse og større kapasitet, noe
som gir trygghet for leveransene både i selve
produktet og i vår support.
32
Hva med utviklingen av
Sticos Oppslag i 2011?
Sticos vil også gjennomføre mange forbedringer i 2011. Allerede i første utgivelse
i januar har det blitt foretatt en kraftig
forbedring av skjemadelen, ved at svært
mange skjema og dokumentmaler er
videreutviklet og lagt over fra Excel til
Word. Dette gjør dokumentene mer
moderne og bedre egnet for bl.a. utskrifter.
Samtidig blir dokumentene mer brukervennlige, ettersom redigering og utfylling
av tekst blir enklere.
Arbeidet med utvikling av nye emner og
videreutvikling av eksisterende emner vil
for øvrig ha høy fokus også i 2011.
Samarbeid med Gyldendal Rettsdata
Sticos har nylig inngått en utvidet avtale
med Gyldendal Rettsdata om leveranse
av ytterligere innhold til bruk i oppslagsverket.
Tidlig i 2011 vil vi som følge av dette legge
inn:
• Norsk IFRS-forskrift med vedlegg
• Dommer
• Avgjørelser i Klagenemda for
merverdiavgift
• Avgjørelser i arbeidsretten
Alt det nye innholdet fra Gyldendal Rettsdata vil løpende bli koblet sammen med
emnene, slik at vi får linker fra emnene
og inn mot de nye kildene. Det vil som
følge av dette også blir utarbeidet en god
del nye emner.
I sum er målet at alle forbedringer på innhold, funksjonalitet og brukervennlighet
som er planlagt i kommende utgivelser i
2011 skal gjøre at du skal få en enda bedre
kundeopplevelse totalt sett.
Tekst: Magne Olufsen
Leder Sticos fagavdeling
STICOSMAGASINET 1/2011
FAGARTIKKEL
Skattereglene for reisegodtgjørelse
frikobles fra statens reiseregulativ
Inntil nå har skattereglene for reisegodtgjørelse fulgt satsene i statens reiseregulativ. Det vil si at dersom arbeidsgiver har
utbetalt kilometergodtgjørelse, passasjertillegg, kostgodtgjørelse på reise med og
uten overnatting, nattillegg i Norge og sats
for administrativ forpleining i henhold til
statens reiseregulativ har det ikke ført til
noe skattepliktig overskudd. Ved overnatting i utlandet er det etter dagens regler
bare legitimerte kostnader som kan dekkes
skattefritt.
Fra 2011 frikobles skattereglene for reisegodtgjørelse mv. fra statens særavtaler.
Skattereglene må dermed angi de skattefrie
nivågrensene for de ulike godtgjørelsene.
Frikoblingen krever ingen lovendring, men
vil kreve tilpasninger i Skattedirektoratets
årlige takseringsregler.
Skattedirektoratet har i samråd med
Finansdepartementet fastsatt at utgiftsgodtgjørelser utbetalt etter gjeldende
satser og bestemmelser i ”Særavtale for
reiser innenlands for statens regning”
pr. 5. oktober 2010 legges til grunn ved
forskuddstrekket for 2011. Dette innebærer at dersom det skjer en økning i satsene
innenlands i 2011, vil denne økningen
være skattepliktig.
Tilsvarende leggges utgiftsgodtgjørelser
utbetalt etter gjeldende satser og bestemmelser i ”Særavtale for reiser utenlands
for statens regning” pr. 5. oktober 2010
til grunn ved forskuddstrekket for 2011,
med unntak av satsene for kostgodtgjørelse.
For kostgodtgjørelse legges satsene i Særavtale for reiser utenlands for statens regning
gjeldende fra 1. januar 2011 til grunn ved
forskuddstrekket for 2011. Ved overnatting i utlandet vil fortsatt bare legitimerte
utgifter kunne dekkes uten at det oppstår
plikt til å foreta forskuddstrekk.
Tekst: Atle Mæhlum
Leder Sticos fagavdeling
Nytt
produkt
Sticos Personal
- din personalhåndbok på nett
Sticos Personal gir bedriftens ansatte informasjon og oversikt på alle fagområder som er
viktig for dem som arbeidstaker. Her finner du oppdaterte lover og regler, samt du kan
legge inn hvilke interne retningslinjer som gjelder for din bedrift.
STICOSMAGASINET 1/2011
33
FAGARTIKKEL
Bortfall av
revisjonsplikt for små aksjeselskaper
Finansdepartementet har i proposisjon 51L (2010-2011) foreslått endring i lovreglene om revisjonsplikt for små foretak. Hovedregelen er i dag at alle regnskapspliktige med årlige driftsinntekter på
fem millioner eller mer har revisjonsplikt. I tillegg er det revisjonsplikt uavhengig av driftsinntekter
for en del typer selskaper, herunder aksjeselskaper.
Forslaget innebærer at alle aksjeselskaper
som oppfyller samtlige tre vilkår:
• under 5 millioner kroner i
driftsinntekter,
• under 20 millioner kroner i
balansesum og
• gjennomsnittlig antall ansatte som
ikke overstiger 10 årsverk,
får mulighet til å velge bort revisjon av
årsregnskapet. Generalforsamlingen må
fatte vedtak om å benytte revisjonsfritaket med flertall som ved vedtektsendring.
Dersom ikke dette gjøres, har selskapet
revisjonsplikt.
Forslaget baserer seg på en avveining av de
ulike hensynene, og Finansdepartementet
har kommet til at det bør legges avgjørende vekt på hensynet til forenkling for
de minste aksjeselskapene og hensynet til
internasjonal utvikling.
For selskaper som er etablert før nye lovregler trer i kraft, kan generalforsamlingen
beslutte å fravelge revisjon for inneværende
regnskapsår. For disse selskapene kan det
34
tidligst i 2011 besluttes at regnskapet for
2011 ikke skal revideres.
plikt, revisjonsplikt i inntil tre år når nærmere vilkår er oppfylt.
Aksjeselskap som er morselskap i konsern, samt datterselskaper som i seg selv
er morselskap i et underkonsern vil fortsatt
ha revisjonsplikt. Dette gjelder uavhengig av om aksjeselskapet eller konsernet
på konsolidert basis isolert sett oppfyller
vilkårende for fritak for revisjonsplikten.
Aksjeselskaper som har valgt bort revisjon,
bør få plikt til å opplyse om dette i tilknytning til det enkelte årsregnskap. Det
foreslås videre en plikt til å opplyse om
selskapet benytter autorisert regnskapsfører
eller om selskapene fører regnskapene selv.
Disse opplysningene skal etter forslaget
også fremgå av selskapets næringsoppgave
til ligningsmyndighetene.
Det legges ikke opp til at det skal gjøres
endringer med hensyn til krav om at revisor utfører selskapsrettslige attestasjoner,
som for eksempel bekreftelse av innbetalt
aksjekapital. Kravet til revisorattestasjon
av næringsoppgaven og kontrolloppstilling over registrerte og innberettede beløp
følger i dag automatisk når et selskap har
revisjonsplikt eller har revisor. Disse attestasjonskravene vil falle bort for aksjeselskaper
som aktivt fravelger revisjon.
Når det gjelder øvrige norske foretaksformer, foreslås det å videreføre dagens
regler med enkelte tilpasninger basert på
de foreslåtte nye reglene for aksjeselskaper.
Det legges opp til å evaluere innskrenket
plikt til finansiell revisjon av små aksjeselskaper etter noe tid.
Det foreslås at skatte- og avgiftsmyndighetene får adgang til å pålegge aksjeselskap
som har fravalgt revisjon samt NUF med
begrenset ansvar som er unntatt revisjons-
Det tas sikte på snarlig ikrafttredelse etter
at Stortinget har behandlet saken, slik at
selskapene skal kunne ha mulighet til å
fravelge revisjon for regnskapsåret 2011.
Tekst: Atle Mæhlum
Leder Sticos fagavdeling
STICOSMAGASINET 1/2011
Sticos Årsoppgjør
- for alle selskapstyper
ƒƒ Alt i samme programpakke
ƒƒ Full support
ƒƒ Enkelt å komme i gang
Sticos Årsoppgjør er et brukervennlig og komplett årsavslutningsprogram for alle
selskapstyper. Programmet har alt du trenger og samtidig får du markedets beste
supportavtale med fri brukerstøtte det første året om du står fast eller er usikker.
Interessert?
For demo eller mer informasjon, ring 7356 0000 eller se www.sticos.no
www.sticos.no
STICOSMAGASINET 1/2011
35
Sticos Rapport
- gjør regnskapet lesbart
ƒƒ Oppfyller rapportbehovet til styre og ledelse
ƒƒ Oversiktlige rapporter med grafiske fremstillinger
ƒƒ Presenterer økonomiske tall, også for «ikke-økonomer»
Med Sticos Rapport kan du enkelt presentere økonomiske forhold, også for «ikke-økonomer».
Du får rapporter og grafer som oppfyller ditt rapporteringsbehov til bedriftens styre og ledelse.
Rapportene kan også brukes internt overfor ansatte, samt overfor samarbeidspartnere, leverandører og
andre eksterne forbindelser.
Interessert?
For demo eller mer informasjon, ring 7356 0000 eller se www.sticos.no
Sticos AS
Telefon: 7356 0000
E-post:
[email protected]
- www.sticos.no
enkel
tilgang til kunnskap
www.sticos.no
www.sticos.no