Transcript Nr. 4 August - Klepp Rekneskapslag

Nyhetsbrev
Nr. 4 – 2014 August
EIERSKIFTEKURS
Vi arrangerer eierskiftekurs også denne høsten. Kurset
er viktig for alle som planlegger eierskifte de
kommende åra, og retter seg både mot selger og mot
kjøper.
Dette året er det mange nye regler som en må forholde
seg til. Dette kommer som følge av at arveavgifta, og
vesentlige deler av oppskrivingsadgangen forsvant siste
årsskifte. Kurset går over 2 kvelder i oktober.
Tidspunkt: Onsdag 15. og 22. oktober kl 19.00-21.30
Sted
: GENO-loftet, Særheim
Foredragsholdere er Martin Svebestad og Åge Bryne.
Kursavgift: kr 1000 pr deltaker. Halv pris for flere fra
samme gard. Påmelding til Klepp Rekneskapslag tlf. 51
78 69 90 eller e-post [email protected]
AGRIGRÜNDERSKOLEN
Agrigründerskolen er et etablererkurs for deg mellom
18 og 40 år som vurderer å bli selvstendig næringsdrivende med landbruksnæringen som utgangspunkt, eller
som allerede er i gang med landbruksvirksomheten
din.


Utbygging på gården, hvor skal en starte
Tilskuddsordninger ved bedriftsutvikling og
bruksutbygging
Etter kurset skal alle:
 Ha utarbeidet en enkel forretningsplan for
virksomheten sin
 Få tilgang på en mentor som kan hjelpe deg
med tema du vil ta tak i
 Få inntil 2 timer individuell veiledning med en
av våre kompetente rådgivere
Pris pr deltaker kr 1500, halv pris f.o.m. deltaker nr. 2
fra samme husstand.
Påmeldingsfrist innen 26. september til Klepp
Rekneskapslag, tlf. 51 78 69 90 eller e-post
[email protected]
Agrigründerskolen er et samarbeid mellom Ryfylke
Næringshage, Klepp Rekneskapslag og Norsk Landbruksrådgiving Rogaland.
GENSEDRAGNING MELLOM NÆRING OG
Vi vil kjøre nytt kurs til høsten, da vårens kurs ble
utsatt. Skolen består av tre samlinger på tirsdager kl.
18.00 – 21.00 med følgende tema:
30. september.: Fra lønnsmottaker til næringsdrivende
 Om å drive egen næringsvirksomhet
 Det spesielle ved landbruksyrket
 Daglig økonomistyring
14. oktober: Et robust og trygt gårdsbruk
 Kort om personinntekt i næring
 Trygderettigheter og avløserordningen
- dobbelt sikkerhetsnett
 Forsikringsbehov
 Å lede seg selv og andre
21. oktober: Hvor går veien videre?
 Hvordan lage enkel foretningsplan
 Litt om investeringsøkonomi
SKATTEOPPGJØRET
De fleste av våre kunder har alt fått skatteoppgjøret
sitt med beregning av restskatt eller til gode skatt. Vi
prøver å kontrollere skatteavregingene på Alt-Inn etter
hvert. Dere er selvsagt velkomne til å ta kontakt med
regnskapsfører om dere får et uventet resultat fra
likninga.
Mange av breva om endring som kommer fra
Skatteetaten blir nå bare lagt ut på Alt-Inn og ikke
sendt på vanlig måte gjennom Posten. Dette medfører
at en kan ha gått glipp av meldinger om endring som
måtte være sendt. Klagefristen er likevel ikke ute, og
det er fortsatt mulig å klage på endringer på vanlig
måte.
Nyhetsbrev
Nr. 4 – 2014 August
GRENSEDRAGNING MELLOM NÆRING OG
PRIVAT.

Et stadig tilbakevendende spørsmål, er grensedragningen mellom fradragsberettigete utgifter i
næringsvirksomhet og private utgifter uten fradragsrett.
I artikkelen ser vi nærmere på regelverket og
vilkårene for fradragsrett, og hvordan man i praksis
trekker opp grensene mellom næring og privat.
Avslutningsvis vil vi omtale regnskapsmessig
behandling av typiske utgifter som ligger i grenselandet mellom næring og privat.
Regelverk
Etter skatteloven er det fradragsrett for alle kostnader
som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre
skattepliktig inntekt. For næringsdrivende innebærer
dette følgende:



Utgiftene må ha relevans/tilknytning til
næringsvirksomheten
Ikke-relevante utgifter = private utgifter
Både-og utgifter må vurderes konkret, se eget
avsnitt om dette
Det er verdt å merke seg at det ikke er krav om at
utgiftene skal være nødvendige, så fremt utgiftene i
seg selv har næringstilknytning.
Grensedragning mot private utgifter
En hel del utgifter ligger i grenselandet mellom næring
og privat, eksempelvis elektroniske hjelpemidler (PC,
nettbrett, mobiltelefoner) og verktøy/utstyr. Dette er
utgifter som ofte dels er knyttet til næring og dels til
privat.
Det er umulig å gi et fasitsvar på hvordan slike utgifter
skal behandles. Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes
konkret hvordan utgiftene skal behandles, ut fra
individuelle kriterier:

Privat bruk eller ikke, eventuelt fordeling
næring/privat
For telefonutgifter, bilutgifter og enkelte andre utgifter
er det spesielle skatteregler som bestemmer hvordan
fordelingen mellom næring og privat skal være.
Kombinerte nærings- og privatutgifter
Når en utgift er pådratt både av nærings- og
privathensyn, skal det etter reglene legges til grunn et
hovedsaklighetsprinsipp. Dette innebærer 100% utgiftsføring ved minst 50% bruk i næring og 100%
privatutgift ved minst 50% privat bruk.
Dersom hovedsaklighetsprinsippet nyttes, skal det
gjøres et årlig tillegg for privat bruk av et driftsmiddel
eller fradrag for næringsmessig bruk av en privat
eiendel.
Dette er en svært tungvint løsning - og etter ligningspraksis blir det derfor akseptert at man heller gjør en
prosentvis fordeling mellom næring og privat, ut fra
bruken.
Dokumentasjon av fradragsrett
Bilag som gjelder varer og tjenester som kunne vært
private, må påføres forklaring og eventuelt merkes
med ”næring” eller lignende, eventuelt med fordeling
mellom næring/privat.
Det er ikke enkelt for en regnskapsfører å gjette seg til
dette, og ved et bokettersyn vil bilag uten forklaring
neppe bli godtatt som utgiftsbilag.
Forskjellige utgifter i grenselandet næring/privat
Nedenfor følger en kort oversikt over typiske utgifter
som ligger i grenselandet mellom næring og privat for
en personlig næringsdrivende.
Se oversikt side 3.
Tilknytning til den konkrete næringsvirksomheten som utøves
Side 2
Nyhetsbrev
Nr. 4 – 2014 August
Type utgift
Arbeidstøy og
arbeidssko
Næringsmessig fradrag
Fradragsrett for vernebekledning og klær som
er lite egnet til privat bruk.
Også fradragsrett for arbeidstøy til ansatte
Privat del
Alminnelige klær og skotøy som er egnet
til privat bruk.
Bilutgifter
Tre alternativer:
Næringsbil uten privat bruk.
Næringsbil med privat bruk.
Bruk av privatbil, fradrag etter km-sats.
Privat bruk av næringsbil = fordel etter
spesielle sjablon-regler.
EKOM-tjenester
(telefon,bredbånd
internett
Elektroniske
hjelpemidler
(PC, nettbrett,
mobiltelefoner)
Hestehold
Normalt utgifter utover kr. 4.392, som er
sjablon for privat del for 2014.
Normalt kr. 4.392 som sjablon-sats.
Matutgifter
Studieturer og kurs
Verktøy/utstyr
Prosentvis fradrag etter antatt bruk i næring.
100% fradrag i næring ved ubetydelig privat
bruk (mindre enn 10%?)
Egne travhester blir normalt ikke ansett som
næring, men hobby (privat).
Arbeidshester og avlshester må vurderes
særskilt.
Fradrag ved:
- Yrkesreiser med overnatting.
- Diett ved kurs og fagturer.
- Overtidsmat ved 12 timers fravær fra
hjemmet (maks kr 84 pr. døgn).
Rene fagturer og kurs med relevans til
eksisterende næringsvirksomhet = 100%
fradrag.
Tur- eller kursprogram = dokumentasjon.
Prosentvis fradrag etter antatt bruk i næring.
Avhengig av bruken.
Inntektstillegg for uttak av for og
stallplass til egne travhester som er
oppstallet på garden.
Matutgifter utenom unntakene.
Ved stort innslag av privat karakter, eller
liten relevans til eksisterende
næringsvirksomhet.
Ikke relevans til næring = privat.
Særheimsdagen
14. oktober 2014
Særheimdagen blir arrangert som et felles prosjekt, der alle organisasjonene på Særheim er engasjert.
Det blir fagforedrag, presentasjoner over hva fagmiljøet kan tilby, og ikke minst mattelt som gir grunnlag
for en god drøs. Tidligere har TINE arrangert et slikt treff alene, men dette er nå utvidet til å omfatte hele
miljøet.
Programmet blir presentert på nettsida vår, i Bondevennen m.m. så snart det er helt ferdig, men sett av
datoen alt nå.
Side 3
Nyhetsbrev
Nr. 4 – 2014 August
Endringer i kvoteregelverk for melkeproduksjon – og konsekvenser for
samdrifter
I forbindelse med jordbruksavtalen for 2014 er det
gjort en rekke endringer som får stor betydning for
melkeproduksjonsbruk, blant annet følgende:



Produksjonstak på 900.000 liter, uavhengig av
foretaksform
Ved salg av melkekvote kan inntil 80% selges
privat
Adgang til innleie av melkekvote også for
samdrifter
Disse endringene får virkning fra kvoteåret 2015, dvs.
fra 1.1.2015.
Tidligere var det et mye høyere produksjonstak for
samdrifter enn for enkeltpersonforetak, og dette var
bakgrunnen for at mange samdrifter ble etablert i sin
tid.
Nå er det likestilling, og for mange kan det være
aktuelt å vurdere å legge ned samdriften og videreføre
driften som enkeltpersonforetak. Men følgende
forhold bør da tas i betraktning:


Det er to viktige tidsfrister å forholde seg til:
1.8. Søknad om utleie og innleie av melkekvote
1.12. Søknad om etablering, oppløsning og andre
endringer i samdrift
PERSONALNYTT
Linda Risdal
01. september starta Linda opp som
regnskapsfører, og skal være en del av
rådgivingsteamet hos oss. Hun er utdanna innen regnskap og økonomi og
har god erfaring innen jordbruk. Linda
er 26 år og bor på Hognestad.
NYHETSBREV PÅ E-POST?
I dag sender vi ut nyhetsbrevet i papirformat med
vanleg post. Dersom du heller vil motta dette på epost, send oss ein mail om dette til [email protected] .
FRIST 2 MND. MVA
Fortsatt avløysertilskudd for samdrifter, og
dersom man driver produksjon utenom
samdriften, som også gir avløysertilskudd, vil
dette tale for å fortsette samdriften.
For passive deltakere, uten egen produksjon,
er deltakelsen i samdriften inngangsbilletten til
jordbruksfradrag. Bakgrunnen for dette er at
en samdriftsdeltaker
blir ansett som
produsent, i motsetning til en utleier som ikke
er samdriftsdeltaker.
Termin Frist levering bilag
til oss
1
15. mars
2
15. mai
3
5. august
4
20. september
Jordbruksfradraget kan innebære en skattereduksjon
på opptil ca. kr. 45.000 (ved nærings-inntekt på kr.
334.000), og en passiv samdriftsdeltaker, uten egen
produksjon, vil derfor normalt ikke ønske å gå over til
et ordinært utleieforhold.
Klepp Rekneskapslag SA
Postvegen 209
4353 KLEPP ST.
Ut fra dette, er det mest aktuelt å legge ned en
samdrift dersom den aktive deltakeren ikke har andre
husdyrproduksjoner, og der de andre deltakerne
uansett får jordbruksfradrag.
e-post: [email protected]
www.kleppgrl.no
Org.nr. 971 557 397
Bankkonto: 3290.05.90228
Telefon: 5178 6990
Telefax: 5178 6991
Side 4