Transcript Les nyhetsbrevet her
NYHETSBREV
DESEMBER 2013
Innføring av nytt kollektivt pensjons produkt i privat sektor: Tjenestepensjon
Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) ble i dag 13. desember 2013 sanksjonert av Kongen i statsråd, og trer i kraft 1. januar 2014. Dermed innføres et tredje skattefa vorisert pensjonsprodukt i privat sektor, ved siden av ytelsespensjon og inn skuddspensjon. I dette nyhetsbrevet redegjør vi for hovedtrekkene ved det nye pensjonsproduktet, samt for hvilke muligheter arbeidsgivere vil ha i tiden fremover.
Hovedtrekkene i tjenestepensjons produktet
Tjenestepensjonsproduktet omtales gjer ne som en ”hybridpensjonsordning”, fordi det inneholder visse elementer fra både innskudds og ytelsespen sjonsordninger. Medlemmenes opptje ning i ordningen er imidlertid som i en innskuddspensjonsordning, ved at med lemmene bygger opp pensjonskapitalen gjennom årlige innskudd fra arbeidsgiver. Det årlige innskuddet fastsettes til en prosentsats av lønn mellom 0 og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), som kan være maksimalt 7 % av pen sjonsgrunnlaget. Det kan også fastsettes et tilleggsinnskudd på inntil 18,1 % for den del av lønnen som ligger mellom 7,1 G (folketrygdens knekkpunkt) og 12 G. Denne del av lønnen kan dermed gis et samlet innskudd på inntil 25,1 %. Satsene er betydelig høyere enn dagens maksimale satser for innskudds pensjonsordninger (som er 5 % av lønn Utgiver WIKBORG REIN Ansvarlige Jan L. Backer og Simen Smeby Lium Wikborg, Rein & Co. DA Advokatfirma International Law Firm Kronprinsesse Märthas plass 1 PO Box 1513 Vika NO-0117 Oslo Norway Tel +47 22 82 75 00 Fax +47 22 82 75 01 [email protected] www.wr.no
Olav Kyrresgt. 11 PO Box 1233 Sentrum NO-5811 Bergen Norway Tel +47 55 21 52 00 Fax +47 55 21 52 01 [email protected] www.wr.no
Side 2/2 mellom 1 og 6 G og 8 % av lønn mellom 6 og 12 G). Med virkning fra 1. januar 2014 endres imidlertid også innskuddspen sjonsforskriften, slik at de maksimale sat sene for innskuddspensjonsordninger har moniseres med ny tjenestepensjonslov. Pensjonsbeholdningen vil i opp tjeningsfasen kunne reguleres enten i samsvar med lønnsvekst (alminnelig lønnsvekst i samfunnet eller den gjen nomsnittlige lønnsvekst i foretaket) eller i samsvar med avkastningen på pensjons beholdningen. Det er arbeidsgiver (fore taket) som velger dette. Dersom foretaket velger lønnsregulering, skal pensjonsinn retningen (livforsikringsselskapet eller pensjonskassen) garantere mot negativ avkastning på pensjonsbeholdningen. Dersom faktisk avkastning blir mindre enn lønnsveksten, må foretaket innbetale mellomlegget. Tjenestepensjonsordningen er for sikringsbasert ved at det innføres døde lighetsarv, i motsetning til i dagens inn skuddspensjonsordninger (hvor opptjent pensjonskapital tilfaller etterlatte). Døde lighetsarv i forsikringsteknisk forstand betyr at opptjent pensjonsbeholdning ved et medlems død tilfaller fellesskapet, dvs. ordningens medlemmer. Dermed øker det enkelte gjenlevende medlems pensjons beholdning. Beregninger viser at dette vil medføre betydelig høyere utbetalinger fra tjenestepensjonsordninger enn fra innskuddspensjonsordninger under ellers like forutsetninger. Regler om medlemskap i ordningen, opprettelse av styringsgruppe, deling/ sammenslåing/avvikling av foretak m.v. vil bli tilsvarende som i dagens ytelses og innskuddspensjonsordninger. Det samme gjelder regler om fleksibelt uttak ved 62 års alder og pensjonsuttak kombi nert med arbeid. Finansdepartementet har lagt til grunn at visse elementer i de nye tje nestepensjonsordningene – herunder regulering i henhold til lønnsvekst – skal balanseføres, men at størrelsen på de balanseførte forpliktelsene trolig vil bli vesentlig mindre enn i dagens ytelsespensjonsordninger.
Valgmuligheter fremover
Innføringen av det nye pensjonspro duktet innebærer at arbeidsgivere gis betydelig fleksibilitet og et større spil lerom enn hva dagens ordninger gir. Beregninger viser at en tjenestepen sjonsordning med maksimale innskudds satser for enkelte grupper arbeidstakere vil kunne gi fremtidig alderspensjon til nærmet på nivå med dagens ytelsespen sjonsordninger, samtidig som hensynet til forutberegnelighet for arbeidsgiver ivaretas i større grad. Det nye produktet bør gi gode muligheter for å finne løs ninger tilpasset det enkelte foretak. Det er foreløpig ikke vedtatt noen regler for tvungen omdanning av ytel sespensjonsordninger, slik at det inntil videre er adgang til å opprettholde slike ordninger. Det er heller ikke vedtatt andre overgangsregler som regulerer arbeidsgivers adgang til å omdanne eksisterende pensjonsordninger til det nye pensjonsproduktet. Slik endring må dermed skje etter de alminnelige reglene om omdanning av pensjonsordningene, blant annet slik at ved omdanning av ytelsespensjonsordning skal det utstedes fripoliser til medlemmene. Vi nevner at behandlingen av fripoliser i seg selv reiser en rekke spørsmål som er under utredning. Arbeidsgivere har foreløpig heller ingen frister å forholde seg til ved eventuell omdanning av sine eksiste rende pensjonsordninger. Det er ikke noe ”vindu” som lukkes for å gå over til det nye pensjonsproduktet. Man kan således vente med å ta stilling til even tuell omdanning til man har fått utredet spørsmålet grundig. Endring av eksisterende pensjonsord ninger forutsetter også at arbeidsgiver har slik endringsadgang overfor arbeids takerne. Arbeidsgiver vil normalt ha slik endringsadgang, men det kan oppstå særskilte spørsmål dersom arbeidsgiver gjennom avtale eller på annen måte har påtatt seg begrensninger. Slike spørsmål vil kunne komme på spissen etter hvert som det nye pensjonsproduktet nå intro duseres på markedet.
Wikborg Reins arbeidsrettgruppe
Wikborg Reins arbeidsrettsavdeling har bred og omfattende erfaring med de ulike rettslige spørsmål som kan oppstå i tilknytning til pensjonsord ninger og endring av dem. Dersom du har spørsmål knyttet til dette nyhetsbrevet eller i relasjon til pen sjonsordninger mer generelt, kan du kontakte: KONTAKT / Jan L. Backer
+47 913 75 815 Simen Smeby Lium
+47 915 16 822