Transcript Ny lov om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip har trådt i kraft

N YHET SB REV
SEPTEMBER 2013
Ny lov om stillingsvern mv. for
arbeidstakere på skip har trådt i kraft
- Tirsdag 20. august er
en milepæl for sjøfolk
og skipsfarten, uttalte
nærings- og handels­
minister Trond Giske da
ny lov om stillingsvern mv.
for arbeidstakere på skip
(skipsarbeidsloven) trådte
i kraft 20. august i år, og
sjømannsloven fra 1975
ble opphevet. Den nye
loven får stor betydning for
arbeidsgivere i skipsfarten.
Sammenlignet med utviklingen av det
arbeidsrettslige vern for arbeidstakere
ellers, hadde sjømannsloven fra 1975
ikke vært gjenstand for tilsvarende endringer. Et hovedformål ved en fullstendig
revisjon av regelverket, og utformingen
av ny skipsarbeidslov, har vært å harmonisere arbeidervernet for sjøfolk med
det som gjelder for arbeidstakere som
omfattes av arbeidsmiljøloven. Samtidig
skal de særskilte forhold som gjør seg
gjeldende til sjøs ivaretas gjennom tilstrekkelig fleksibilitet og tilpasning til
skipsfartens og fiskerinæringens behov.
Utgiver WIKBORG REIN
Ansvarlige Jan L. Backer,
Kai Ove Roseth, Thomas
Hammervold
Wikborg, Rein & Co. DA
Advokatfirma
International Law Firm
Den nye loven er gitt et mer forståelig
og tidsriktig språk, og en kjønnsnøytral
yrkesbetegnelse ved å erstatte ”sjømann”
med ”arbeidstaker”.
International Labour Organization
(ILO) har vedtatt en ny internasjonal
konvensjon for sjøfolks arbeids- og levevilkår, the Maritime Labour Convention (MLC). Denne trådte også i kraft 20.
august 2013, for medlemsstater som har
ratifisert konvensjonen, herunder Norge.
En rekke av reglene i konvensjonen
er gjort til en del av intern norsk rett
gjennom skipsarbeidsloven.
Kronprinsesse Märthas plass 1
PO Box 1513 Vika
NO-0117 Oslo
Norway
Tel +47 22 82 75 00
Fax +47 22 82 75 01
[email protected]
www.wr.no
Et styrket stillingsvern
Utviklingen av stillingsvernet til sjøfolk har gått i et langsommere tempo
enn for øvrige arbeidstakere. Den nye
skipsarbeidsloven innebærer styrking
av arbeidstakers rettigheter, blant annet
styrking av fortrinnsretten til ny ansettelse, utvidelse av verneperioden for oppsigelse ved sykdom fra 6 til 12 måneder,
lovfestede krav om drøftingsmøte før
oppsigelse, krav om informasjon og drøfting ved masseoppsigelser, og rett til å
fortsette i stilling så lenge forhandlinger
pågår ved tvist om lovligheten av en
Olav Kyrresgt. 11
PO Box 1233 Sentrum
NO-5811 Bergen
Norway
Tel +47 55 21 52 00
Fax +47 55 21 52 01
[email protected]
www.wr.no
Side 2/3
oppsigelse. Andre endringer er innføring
av regler om varsling om kritikkverdige
forhold, og utvidelse av prosessreglene
ved tvister om arbeidsforholdet.
Den nye skipsarbeidsloven innebærer
blant annet at det settes nye formkrav til
oppsigelsesbrev, og oppsigelsesbrev etter
sjømannsloven vil således ikke oppfylle
de nye formkravene. En del av endringene innebærer også at virkningene av
brudd på formkrav og saksbehandlingsreglene ved oppsigelse kan få større konsekvenser enn etter sjømannsloven. Det
er derfor viktig at arbeidsgivere sørger
for å overholde alle formkrav og gjennomfører de formelle steg på riktig måte
og til riktig tid, slik at relevante frister
starter å løpe og slik at oppsigelser ikke
blir kjent ugyldig på grunn av formelle
feil som enkelt kunne ha vært unngått.
Heving av aldersgrensen for opphør
av arbeidsforhold grunnet alder
Aldersgrensen for når arbeidstakers alder
kan gi arbeidsgiver rettmessig grunn til å
bringe arbeidsforholdet til opphør heves
fra 62 til 70 år. Lavere aldersgrense kan
imidlertid fortsatt avtales eller fastsettes dersom dette er saklig begrunnet
og ikke er uforholdsmessig inngripende.
Som eksempler på forhold som kan være
saklig grunn for lavere aldersgrenser
nevnes i forarbeidene hensynet til
offentlig sikkerhet og helsemessig belasting for arbeidstaker, samt krav til årvåkenhet, konsentrasjon og fysikk som må
stilles i enkelte stillinger. Loven og forarbeidene har likevel ikke fullt ut regulert adgangen til å operere med lavere
aldersgrense enn 70 år, og selv om det
er et stort behov for forutberegnelighet
på dette området, er det fortsatt en rekke
uavklarte spørsmål.
Utvidelse av permisjonsrettigheter
Skipsarbeidsloven viderefører sjømannslovens regler om rett til permisjon, men
innfører også noen nye rettigheter, herunder rett til utdanningspermisjon.
Reglene er ment å tilsvare rettighetene
som følger av arbeidsmiljøloven. På
enkelte punkter avviker imidlertid permisjonsreglene fra arbeidsmiljøloven
på grunn av særlige utfordringer ved
avvikling av permisjon for arbeidstakere på skip. Dette har medført at loven
inneholder utvidet rett til fødselspermisjon, rett til fri ved barns eller barnepassers sykdom, rett til permisjon for pleie
av nære pårørende og rett til permisjon
for utdanning og ivaretakelse av offentlige verv.
En rekke av permisjonsbestemmelsene i skipsarbeidsloven gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler og vilkår for de enkelte
Side 3/3
permisjonstilfellene. Dette gjør reglene
vanskeligere tilgjengelig for de enkelte
aktørene, og det blir vanskeligere å
skaffe seg nødvendig oversikt over rettigheter og plikter for arbeidstaker og
arbeidsgiver. Adgangen til å utarbeide
og fastsette forskrifter er delegert til
Sjøfartsdirektoratet. Før nye forskifter
vedtas blir forslag til reguleringer lagt
ut for høring. Her er det viktig for interesserte parter å følge med, og å komme
med høringsuttalelser og innspill.
Ansvarsplassering
Skipsarbeidsloven viderefører utgangspunktet om at arbeidsgiver er den primære ansvarlige for å sørge for at loven
oppfylles overfor arbeidstaker. Rederiets
plikter og ansvar kommer i tillegg til
arbeidsgivers ansvar. Loven pålegger
rederier som ikke er arbeidsgivere å
påse at arbeidsgiver overholder sine
plikter etter lov og arbeidsavtale. Dette
betyr at rederier må etablere tilstrekkelige kontrollrutiner for å kunne påse
at arbeidsgivere om bord på rederiets
skip oppfyller sine plikter. Til gjengjeld
er arbeidsgiver lovpålagt å medvirke
til at rederiets plikter kan oppfylles,
eksempelvis ved å gi tilgang til nødvendig dokumentasjon og informasjon
om lønnsbetingelser og arbeidsvilkår.
Den som mottar disse opplysningene på
vegne av rederiet pålegges en lovfestet
taushetsplikt.
Rederiet
er
videre
solidarisk
ansvarlig med arbeidsgiver for utbetaling av lønn, feriepenger og andre
økonomiske krav etter skipsarbeidslovens kapittel 4 fra arbeidstaker. Loven
legger dessuten enkelte plikter direkte
på rederiet knyttet til beskyttelse og
omsorg for enhver som utfører arbeid
om bord på skipet, herunder selvstendige oppdragstakere.
Unntak for skip registrert i NIS
For skip som er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) er det
viktig at den internasjonale konkurransedyktigheten ikke påvirkes i vesentlig
grad. Av den grunn er det gitt adgang til
å fravike en rekke enkeltbestemmelser
i skipsarbeidsloven ved tariffavtale for
skip registrert i NIS.
Tilsyn og kontroll
En nyskapning ved MLC er etableringen
av et tilsyn med sjøfolks arbeids- og
levevilkår. Skip i internasjonal fart skal
ha et sertifikat utstedt av myndighetene
som viser at arbeids- og levevilkårene er
i orden. MLC-sertifikat utstedes i disse
dager over hele verden.
Skipsarbeidsloven har også egne
bestemmelser om tilsyn og kontroll.
Sjøfartsdirektoratet er tilsynsmyndighet
og har tilsynsansvar for håndheving av
lovens krav. Direktoratet er gitt kompetanse til å ilegge pålegg, tvangsmulkt og overtredelsesgebyrer overfor
arbeidsgivere og rederier for brudd på
skipsarbeidsloven.
Sentrale endringer ved den nye
skipsarbeidsloven
• Utvidede permisjons­rettigheter
• Solidaransvar for rederiet for
arbeidsgivers økonomiske
forpliktelser
• Styrket stillingsvern for sjøfolk
• Strengere saksbehandlingskrav
ved oppsigelser
• Aldersgrensen for sjøfolk heves
fra 62 til 70 år
Wikborg Reins
arbeidsrettgruppe
Wikborg Reins arbeidsrettsavdeling bistår klienter med alle typer av
arbeidsrettslige spørsmål knyttet
til arbeidstakere på skip, herunder
ansettelser, omstilling og nedbemanning, tvistesaker, kontakt med tilsynsmyndigheter med videre. Dersom du
har spørsmål til dette nyhetsbrevet
eller ønsker rådgivning om de nye
reglene, kan du kontakte:
KONTAKT /
Kai Ove Roseth
[email protected]
+47 970 55 550
Jan L. Backer
[email protected]
+47 913 75 815
Thomas Hammervold
[email protected]
+47 476 00 134