Transcript Lærerveiledning til Læreboka - Fag

Lærerveiledning
Personbil
Jarl Ove Glein og Ståle Lødemel
Førerkortboka
Klasse B
© NKI Forlaget AS 2011
1. utgave, 1. opplag 2011
Utgiver: NKI Forlaget AS
Postboks 111, 1319 Bekkestua
Besøksadresse:
Hans Burums vei 30, 1357 Bekkestua
Telefon:
Telefaks:
E-postadresse:
Internett:
67 58 89 00
67 58 19 02
[email protected]
http://fag.nkiforlaget.no
Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med NKI Forlaget er enhver eksemplarframstilling og
tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt
gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Utnytting i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og
inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
ISBN 978-82-562-7233-4
LÆRERVEILEDNING TIL LÆREBOKA PERSONBIL
Jarl Ove Glein og Ståle Lødemel
Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond
Forord
Undervisningskvalitet, undervisningsplan og valg av lærebok henger tett
sammen. For fagfeltet trafikk- og bilføreropplæring er det naturlig å kreve
lærebøker utarbeidet i tråd med nullvisjonstenkingen,
trafikkopplæringsforskriften og læreplan for førerkort klasse B.
Læreboka følger nullvisjon, læreplan og forskrift til punkt og prikke både
når det gjelder lærestoff og pedagogisk progresjon. Den passer både for
de som tar all førerkortopplæring ved trafikkskole, for de som velger for
eksempel kombinerer trafikkskole med fjernundervisning og for de som
tar sikte på å lese teorien selv.
Både NKI-forlaget og forfattere ønsker å bidra med vårt forå oppfylle
nullvisjonens ambisiøse målsetting om null drepte og null varig skadde i
trafikken. Vi jobber kontinuerlig med tanke på å forbedre og oppdatere
våre lærebøker, og i sammenheng med dette arbeidet ønsker vi å lære av
dere som benytter læreboka i undervisning og læring. Derfor vil vi sette
pris på å motta kommentarer og råd fra så vel trafikklærere som
førerkortelever og ledsagere. Både ros, ris og kritikk er nødvendig for å
kunne rette feil og forbedre læremidlene. Du kan sende e-post eller ringe.
Øyvind Lundegaard, redaktør trafikk, NKI Forlaget, e-post: [email protected] ,
telefon: 67 58 89 06
Jarl Ove Glein, førstelektor NTNU/PLU, e-post: [email protected]
Ståle Lødemel, førstelektor HiNT-trafikk, e-post: [email protected]
Med vennlig hilsen
Forfatterne
Innledning
Trafikkopplæringsforskriften, lærerveiledningen, læreboka og nettsidene
bør leses i sammenheng. Vi utdyper visse sider ved forskrift og
læreplanen og gir noen didaktiske kommentarer og råd.
4
Målgruppen
De fleste elever er ungdommer i alderen 16 til 20 år. Som trafikklærer kan det
være nyttig å tenke tilbake til den gangen du selv var i tenårene. Prøv å sette
disse tankene inn i dagens samfunnssituasjon. For mange av oss ligger
ungdomstiden 20-30 år tilbake, og både samfunnet og trafikken er svært
forskjellig fra den gangen.
Ungdommene er i overgangen fra barn til voksen og befinner seg på
forskjellige nivåer når det gjelder modning, interesser, arbeidsmåter o.l.
Forholdet til kjærester, familie og venner gjør hverdagen svært
følelsespreget for mange. De rives mellom ulike valg der venner ofte er
viktige for interesser og valg av aktiviteter. Å være en av gjengen har for
mange betydd mye i flere år allerede.
For deg som lærer, er det viktig å ha kunnskap om denne aldersgruppen.
Om du ikke har de nødvendige kunnskapene fra før, så bør du lese deg
opp på dette nå.
Betydningen av å trene mye
Forholdet mellom elev, trafikkskole og ledsager
Det er god grunn for å hevde at desto tidligere en kommer i gang med
øvingskjøring og mengdetrening jo bedre læringsutbytte. Læretiden fra
start til førerprøven må være så lang som råd. Den må fylles med
tilstrekkelig og riktig teori, nyinnlæring og mengdetrening.
Tenk over: Hva trengs for å bli en god og sikker fører?
Myndighetene ønsker at bilføreropplæringen skjer som samspill mellom
elev, ledsager og trafikkskole. En forutsetning for at dette skal fungere er
at eleven selv tar ansvar for sin egen læring. Som den profesjonelle part
bør trafikkskolen veilede eleven slik at han eller hun kan utøve sitt eget
ansvar på en kvalitativt god måte. Trafikkskolen har følgelig et spesielt
ansvar for å bidra til god ressursutnyttelse og samarbeid mellom elev,
ledsager og trafikkskole.
En grunnpilar i et slikt trekantsamarbeid er å knytte privat øving og
mengdetrening til lærestoff og ferdigheter som trafikklæreren har
gjennomgått og innøvd. Den beste hjelpen ledsageren kan tilby er å
hjelpe eleven til mer øving på det som er kjent. Vårt forslag er å avtale
samarbeid mellom elev, ledsager og trafikkskole allerede før trafikalt
grunnkurs starter. Det gir rom for øving fra 16- til 18-årsdagen. Det er
tilstrekkelig lang tid til å høste mange opplevelser og nyttige erfaringer
mens en venter på førerprøven. Samarbeidsavtalene bør dreie seg om
5
hvordan undervisning og læring bør organiseres, gjennomføres og
vurderes. Dere bør også drøfte ulike alternativer.
Fra nullvisjonen til trafikk- og
bilføreropplæring
Nasjonal Transportplan for perioden 2002-2011 banet vei for en helhetlig
behandling av trafikkopplæringen og bidro til styrket trafikkopplæringen i
alle førerkortklasser. Den dannet også bakgrunn for dagens læreplan og
nå gjeldende Trafikkopplæringsforskrift.
Med utgangspunktet i nullvisjonen var og er trafikkskolenes
samfunnsoppdrag å arbeide for å redusere ulykkesrisikoen fra første dag
etter ervervelsen av førerkort. Målsettingen ligger til grunn for dagens
trafikk- og bilføreropplæring.
GADGET-modellen
I arbeidet med ny føreropplæring 2005 ble GADGET-modellen tillagt stor
vekt. Akronymet GADGET er utledet av et europeisk forskningsprosjekt
med tittelen Guarding Autoe Drivers through Guidance, Education and
Technology.
GADGET-modellen beskriver bilførerrollen i fire nivåer. Det første og
laveste nivået handler om manøvrering av bilen. Nivå to er taktisk og
handler om å løse trafikale oppgaver. Nivå tre er strategisk og knyttes til
planlegging og valg. Det fjerde og høyeste nivået er overordnet de tre
første og knyttes til førerens egenskaper som blant annet personlige og
sosiale egenskaper.
GADGET-modellen tar utgangspunkt i at alle nivåer kan bearbeides og
utvikles. Det som trengs er
•
•
•
•
•
kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å løse oppgaven
kjennskap til relevante risikofaktorer
innsikt i egne handlingsmønstre og tenkemåter
evne til å legge og følge planer
selvinnsikt om egen kompetanse og ferdighet
Personlige og sosiale egenskaper
Med sosial kompetanse menes evne til å omgås andre innenfor aksepterte
normer. Mange mener at dagens samfunn i for stor grad preges av
egoisme og fokus på enkeltindividet. Skal vi omgås andre må vi starte
med oss selv og hva vi forventer av andre og hva andre forventer av oss.
Fellesskapsfølelsen må settes i fokus både når det gjelder holdninger,
6
kunnskaper og ferdigheter. Vi må leve oss inn i andres tanker, følelser og
handlinger, akseptere andre og selv opptre etter de regler og rutiner som
er nedfelt i samkvem med andre. Det er kanskje urealistisk å tro at man i
løpet av noen få timer kan endre en elevs sosiale kompetanse. Det er
imidlertid svært viktig å fokusere på dette aspektet om ikke annet for å
bevisstgjøre elevene.
Læreplanen fremhever at en godt utviklet trafikal og sosial kompetanse er
en forutsetning for å lykkes i trafikken. Dette utdypes ved å poengtere
følgende:
Føreren må ha kontroll over plutselige innskytelser, aggresjon og andre
"forstyrrende" emosjone
Føreren må kunne samarbeide med og ta hensyn til andre trafikanter
Trafikal kompetanse læres gjennom imitasjon, forståelse, praktisering og
forsterkning
Vilje til å kjøre sikkert kan skapes gjennom å gi føreren kunnskap om
konsekvenser av å velge en sikker kjøreatferd og en risikofylt kjøreatferd
Å utvikle trafikal kompetanse er en prosess som skjer over tid
Kjøreprosess som grunnlag for innhenting og
bearbeiding av informasjon
En sentral bilføreroppgave er å innhente og bearbeide informasjon.
Informasjon som oppfattes som relevant for situasjonen, blir valgt ut for
deretter å bli koplet til tidligere kunnskaper. I en slik prosess vil en anta at
bilførerkvalitet avhenger av de kunnskaper og erfaringer føreren har fra
før.
Opplæringsmodellen tar særlig hensyn til menneskets begrensede
kapasitet til å motta og bearbeide informasjon. Derfor legger
teoriinnholdet i trinn 2 opp til å fokusere på å innøve gode og enkle
biltekniske ferdigheter først i den praktiske opplæringen. I trinn 2 skal
kjøreeleven konsentrere seg om å tilegne seg grunnleggende
manøverferdigheter.
Læreplanen fremhever betydningen av god og omfattende
grunnopplæring. Målet er at de kjøretekniske ferdighetene skal være
automatisert i rimelig grad før eleven trenes i å løse mer komplekse
problemer. Likevel fremheves at læring skjer som en kontinuerlig prosess.
Veien til trafikal kompetanse
Læreplanen vektlegger følgende i sin definisjon: ”Den som skal føre et
kjøretøy på en sikker og miljøvennlig måte, må ha en omfattende
kompetanse. En forutsetning er at føreren behersker kjøretøyet rent
teknisk. Men føreren må også kunne samhandle med andre trafikanter,
7
forutse hvordan disse vil handle og forutse hvordan trafikksituasjoner kan
utvikle seg. For å kjøre sikkert må føreren forstå hva som er, eller kan bli
farlige situasjoner. Føreren må også forstå hvordan egen atferd innvirker
på sikkerheten, og ha vilje til å handle slik at kjøringen blir sikker. Trafikal
kompetanse kan betraktes som et samlebegrep for den kompetansen som
kreves for å løse alle disse oppgavene.”
Syv sentrale gjennomgangstema
Tema 1: Lover, regler og trafikken som system
I større grad en tidligere legges det vekt på at elevene skal reflektere over
det sammensatte system kjøring i trafikk er. Dette kommer til uttrykk ved
at elevene må ha kunnskaper om
•
•
•
•
hvilket ansvar den enkelte fører har
lover og regler som styrer samhandlingen mellom trafikanter
trafikken som system
førerens rolle i dette systemet
Tema 2: Teknisk kjøreferdighet
Det legges vekt på automatiserte kjøretekniske ferdigheter. Dette er ikke
nytt i seg selv. Det nye er at kvaliteten skal sikres gjennom obligatorisk
veiledning før en begynner på den trafikale delen av opplæringen.
Tema 3: Trafikal ferdighet
Trafikal ferdighetstrening skal ha en sentral plass i opplæringen. I større
grad enn tidligere skal elevene vise evne til å samhandle med andre
trafikanter. Det er fortsatt viktig med god kunnskap om lover og regler.
Elevene skal stimuleres til å reflektere over egen og andres trafikale
atferd. Det legges opp til å bevisstgjøre selvinnsikt i egne handlinger og
vurderinger.
Tema 4: Økonomisk og miljøvennlig kjøring
Dette er på mange måter en utvidelse av opplæringen. Normalplanen gav
ikke noe klar hjemmel for å øve på dette. Økonomisk og miljøvennlig
kjøring blir dermed behandlet både i teori og gjennom praktisk øving.
Allerede den grunnleggende opplæringen skal sette fokus på dette.
Deretter følges tema opp i de ulike trafikale delene.
Tema 5: Planlegging og forberedelse
Mange erfarne trafikklærere får assosiasjoner til 90-tallets TS-pakke. På
mange måter representerer dette temaet en gjeninnføring av et godt og
lærerikt opplegg. Tema legger opp til at eleven skal tenke over og gjøre
valg av betydning for påfølgende kjøring. Læreplanen viser til følgende:
8
•
•
Gode rutiner med hensyn til ernæring, søvn og alkoholinntak
Reiseplan og valg av reiseruter
Det fremheves at temaet passer best til teoretisk undervisning og
diskusjon, og at det bør ha plass i den avsluttende delen av opplæringen.
Planen oppfordrer også til å praktisere tema i den trafikale treningen, og
da særlig når elevene skal kjøre selvstendig.
Tema 6: Handlings- og vurderingstendenser
Dette utgjør også noe nytt. Dette tema bør være gjennomgående både i
teori og praksis. Førerens handlings- og vurderingstendens har innvirkning
på atferden. I læreplanen vises det særlig til den trafikale
ferdighetstreningen. Gjennom å reflektere over egne handlings- og
vurderingstendenser kan eleven oppnå en dypere forståelse av det å
ferdes i trafikken. Temaet skal vektlegges både i starten og i avslutningen
av opplæringen.
Tema 7: Selvinnsikt
Tema skal være gjennomgående i alle deler av opplæringen. Refleksjon
over egne handlings- og vurderingstendenser leder i sin tur til økt
bevissthet og forståelse av det å ferdes i trafikken på en kompetent og
ansvarlig måte. Måleparametrene kan knyttes direkte til nullvisjonen og
dens tre grunnpilarer etikk, vitenskap og ansvar.
Undervisningsmåter
Læring og refleksjon
Begrepet å reflektere knyttes som regel til å tenke tilbake på noe erfart
eller opplevd. I pedagogisk sammenheng vil det normalt være å tenke
tilbake på noe som er erfart. Våre mange og ulike erfaringer påvirker oss
mer eller mindre bevisst i det vi tenker, føler, oppfatter og gjør. Begrepet
refleksjon omfatter også å fokusere på bestemte områder som for
eksempel læring, samarbeid, ansvar, roller o.l.
I forbindelse med læring kan det være aktuelt å reflektere over erfaringer
fra bestemte områder. Det kan for eksempel være å se likheter og
forskjeller før og nå, for å sammenligne og forstå utviklingen på det
aktuelle området.
Ettertanke gir rom for refleksjoner om hvordan jeg tenker og hvorfor jeg
tenker slik jeg gjør. Tilpasning og rammer for refleksjonen avgjør
kommunikasjonen i dialog og felles møter i en utdanningssammenheng.
Slik sammenligning og tenking rundt fortid og nåtid kan bidra til å danne
nye perspektiver for tanker om fremtiden.
9
Refleksjon kan settes inn i en sammenheng – taksonomi – der en kan gå
fra det enkleste til det mest kompliserte nivå.
•
•
•
Høyt og komplekst nivå: Metakognisjon – se helheter og
sammenhenger mellom fokusområder i tidsperspektiv
Mellomnivå: Se sammenhenger innen fokusområder/praksiser og
tidsepoker – doble praksisfelt
Lavt og enkelt nivå: Se sammenhenger innen fokusområder i en
tidsepoke – for eksempel fra i går til i dag
Ved å knytte erfaringer til fortid og nåtid kan du reflektere over egne og
andres erfaringer. Det vil si at mine og andres refleksjoner bør møtes på
en felles arena for utvikling og læring. Dette kan gi et rikt og mangesidig
grunnlag for læring og refleksjon videre. En forutsetning er felles møter.
Dialog i en utviklings- og læringssammenheng krever gjensidig tillit,
åpenhet, fortrolighet, sannhet, eksakt språklig uttrykksmåte, lært
refleksjonsmåte, lært føring av loggbok m.m.
Usystematiske loggføringer etter innfallsmetoden og aha-opplevelser er
teknikker som kan brukes. Din rolle som veileder, dine forventninger og
din atferd blir viktige for å åpne opp for nye og frie tanker. Refleksjon skal
ikke være et spørsmål om hvordan jeg må tenke, reflektere, uttale og
oppføre meg. Individuell refleksjon, dyptenking, ettertenking og
deltagelse i diskusjoner og aktiviteter med medelever må læres.
Fire nivåer i erfaringslæring
Refleksjon ut fra erfaringer er viktig for å konvertere erfaringene til
læring. I refleksjonsbegrepet ligger også overføringer mellom erfaringer
på ulike områder. Mange hevder at refleksjonens hovedhensikt er å
utvikle ny kunnskap og nytenkning for senere anvendelse. Det skilles
mellom fire nivåer i erfaringslæring – den såkalte læringstrappa:
4.
3.
2.
1.
Erfaringene knyttes til teori
Erfaringene kobles
Erfaringene ordnes
Løst prat om erfaringene
Ved refleksjon kan det være viktig å ta pauser for å få distanse til sin
hverdag og sine erfaringer. Det kan foregå på tre nivåer:
•
•
•
På enkeltpersonnivå
På teamnivå der flere går sammen om enkeltpersonenes erfaringer
og tanker
Organisasjonsnivå der flere aktører i organisasjonen på ulike nivåer
møtes
10
Problemorientert læring
Læreplanen gir til dels klare råd for hvilke pedagogiske metoder og
arbeidsmåter som skal eller bør brukes i opplæringen. Dette har nær
sammenheng med den type kunnskap som skal formidles. For å tilegne
seg faktakunnskap kan læreren ganske sikkert oppnå mye gjennom
formidling og forelesning. Meddelelsesformen er ikke like effektiv for å nå
andre og høyere læremål, og derfor gir vi i neste avsnitt en kort innføring
til den problemorienterte metode.
Den problemorienterte metode er ikke en spesiell måte å legge opp
undervisningen på. Metoden betegner flere ulike måter å fokusere på
problemer, spørsmål og utfordringer som er aktuelle i et fag eller tema.
Det kan være elevene selv som foreslår disse, læreren eller begge.
Hensikten er å aktualisere temaet, engasjere og aktivisere elevene. For å
få elevenes interesse og oppmerksomhet bør elevene involveres i
problemstillinger. Problemene bør fortrinnsvis berøre elevenes erfaringer
og hverdag for etter hvert å bli sentrert mot trafikantrollen.
Læreplanen gir eksempler på slike innfallsvinkler. Prosjektarbeid som
benyttes mye i skolen, er eksempel på en problemorientert metode. Ulike
måter å gjennomføre det på er ved å fokusere på ulike faser som for
eksempel tema, problemstilling/spørsmål, individuelt arbeid og/eller
samarbeid, deltagelse, arbeidsprosessen, vurderingen o.l.
En god problemorientering er relevant for tema og elevene. Den bør være
konkret og presist formulert. Den må være meningsfull for hele gruppen.
Problemorienteringen må være praktisk gjennomførbar. Det vil si at det
må være mulig å finne svar eller forslag til løsninger, og det er ikke det
samme som at det skal finnes fasitsvar.
Arbeidsmåten krever deltagerstyring og samarbeid før, under og etter
samlingene for eksempel til å utarbeide forslag til løsninger. Som lærer
må du også passe på at problemene og arbeidet med dem er innen etiske
grenser slik at det ikke virker provoserende eller støtende på elevene eller
andre.
I forbindelse med den problemorienterte metode er det tre prinsipp som
bør nevnes: Prinsippet om elevsentrert læring og undervisning, prinsippet
om problembasering og prinsippet om gruppebasert læring og
undervisning.
Elevsentrert læring
Ansvar for egen læring (AFEL) er en gjenganger i mange
undervisningsplaner. Man skiller gjerne mellom læring, som er elevens
oppgave, og undervisning, som er lærerens oppgave. Ut i fra en slik
11
tankegang får elev og lærer ulike oppgaver. Elevens ansvar er å lære
mens lærerens er å undervise. Undervisning handler i stor grad om å
legge forholdene til rette for læring, og altså har læreren ansvar for at
eleven lærer. Prinsippet om elevsentrert læring handler om å legge vekt
på og legge til rette for at elevene aktivt tilegner seg stoffet. Både læreren
og eleven har altså ansvar for at læring finner sted.
Et sentralt begrep i denne sammenheng er egenaktivitet. Skal læring og
kunnskap være problemløsende, praktisk og sosialt relevant må den være
basert på egenaktivitet. For å oppnå dette bør læringsarbeidet ta
utgangspunkt i den lærendes egne erfaringer. Læringsoppgaver som er
meningsfylte i forhold til elevens livssituasjon gir raskere og mer realistisk
læring enn læringsoppgaver uten relevans for eleven. På mange måter er
det viktigere at problemstillinger i undervisningssituasjonen er relevante i
forhold til elevenes livssituasjon enn at de er direkte relaterte til trafikk.
Eksempelet under vil illustrere dette.
Hvis læren ønsker å bevisstgjøre elevene om risiko kan han eller hun for
eksempel bruke følgende eksempel:
Se for deg en situasjon hvor du inngår et veddemål med vennene dine om
hvor høyt i fjellveggen dere tør å klatre. Den som klatrer høyest vinner
veddemålet og mottar 100 kr fra hver. Hva er det som avgjør hvor høyt
du klatrer? Ferdigheter? Risikovillighet?
Hovedpoenget her er at ved å bruke et eksempel som er relevant for
målgruppen får du fram viktig poeng som kan overføres til
trafikksammenheng. Det er imidlertid viktig at du som lærer klarer å få
elevene til å forstå sammenhengen mellom det å ta risiko når man klatrer
eller leker og det å ta risiko når man ferdes i trafikken.
På samme måte kan man bruke et eksempel fra hverdagslivet til å
illustrere sammenhengen mellom fart og evnen til å observere ting rundt
seg:
Hvorfor går du sakte gjennom et rom hvis du skal se etter noe?
Problembasert læring
For å videre illustrere hvordan man går fram innen problembasert læring
kan man ta utgangspunkt i følgende figurer .
Figurene under illustrerer to typer læring: fagbasert og problembasert.
Det som særlig skiller de to metodene er at fagbasert læring angir presist
12
hva som skal læres. I problembasert læring starter man med en
problemstilling. Hva elevene tar fatt i er i stor grad opp til dem.
Fagbasert læring:
Problembasert læring:
Figurene er tatt fra “Problembasert læring for studenten” av Roar Pettersen utgitt av
Universitetsforlaget 2000
Kapitlet om trafikalt grunnkurs er utformet for å gi rom for drøfting,
formulering av problemstillinger og problemløsing. Det er altså ikke
meningen at elevene skal lære stoffet fra A til Å. Lærestoffet med tekst,
bilde og oppgaver skal danne utgangspunkt for videre diskusjoner. I
læreboka er ”Tenk over” oppgavene valgt ut og formulert slik at de skal
oppfordre til refleksjon.
Problembasert metode krever et helt annet opplegg fra læreren enn
fagbasert metode. I trafikalt grunnkurs bør undervisningen være elevstyrt
med mye elevaktivitet. Læreren kan for eksempel ta utgangspunkt i en
tenk over oppgave på side 16 i læreboka:
Tenk over: Hva oppnår du ved å holde god avstand til andre trafikanter?
13
For å løse denne oppgaven kan elevene for eksempel diskutere seg i
mellom før de kommer med forslag. Forslagene kan være basert på
eksisterende kunnskap eller kunnskap de tilegner seg gjennom læreboka
eller læreren. Det vesentlige her er rekkefølgen ting skjer i. Som i figuren
ovenfor starter man med en problemstilling.
Gruppebasert læring
Det tredje prinsippet av problemorientert metode vi skal ta for oss her er
gruppebasert læring. Kort sagt går det ut på å la en vesentlig del av
studiearbeidet foregå i grupper. Trafikalt grunnkurs er lagt opp med
anledning til å jobbe i grupper. Etter at læreren har presentert en
problemstilling kan klassen deles inn i grupper. Det er ingen fast regel for
hvor mange deltagere hver gruppe bør ha, men 3 - 4 deltagere kan være
et godt utgangspunkt. Gruppene kan drøfte problemstillingen seg i mellom
og så presentere resultatene sine for de andre gruppene. Hvor lenge
gruppene skal diskutere avhenger selvfølgelig av problemstillingenes
kompleksitet.
Erfaringslæring
Læring kan foregå i mange sammenhenger både organisert som for
eksempel i skolen, men også uorganisert som for eksempel i
kameratflokken. Læringen kan være formulert i en læreplan med mål,
innhold, organisering og vurdering, men ofte lærer elevene også annet
enn det som er fastlagt i en plan. Dette kalles den skjulte læreplan. Det
kan være både faglige, men også sosiale sider som kan utvikle seg videre.
Det kan være gode og dårlige sider i forhold til læreplanen vi lærere
følger. Det er lite vi kan gjøre med slik skjult læring, men vi skal være
klar over at elevene kan ha lært annet eller mere enn vi tror. Et godt
samarbeidsmiljø der alle trives og samarbeider godt gir bedre kontroll
med det som skjer.
Et eksempel vil illustrere hva som menes med den skjulte læreplanen:
Når det snakkes om farene ved høy hastighet er det ikke uvanlig at
trafikklæreren spør klassen hvor fort de har kjørt eller sittet på med noen.
Noen svarer 100 km/t mens en kanskje sier 180 km/t. Læreren forteller
så om farene ved kjøring i slike hastigheter. Dette er vel og bra, men
eleven kan også ta til seg ”skjult læring”. Flere av elevene har kjørt i
svært høye hastigheter og de står helt uskadd i klasserommet. Den
skjulte læringen (som kan være ubevisst) er at det ikke er så farlig å kjøre
fort.
Elevene har ulike erfaringer både når det gjelder kunnskap, ferdigheter og
holdninger på alle livets områder også trafikk. Erfaringene de har skal
14
utvikles til felles beste i trafikken og forhåpentligvis også på andre
områder. Vi må delta selv, meddele hva vi har erfart og mener og ta opp i
oss andres erfaringer på godt og ondt. Vi må så sortere hva vi vil ta med
oss og den prosessen har ikke læreren full kontroll over.
For å bearbeide, tolke og utvikle egne og andres erfaringer må vi anvende
og forbinde teori med kunnskap og praksis. Vi kan lære av egne og andres
trening, prøving og øving, men aller best og mest lærer vi av våre egne
erfaringer og opplevelser. Våre holdninger innvirker både på hva vi tar til
oss av lærdom og på utøvelsen av denne. Vi må forstå hva vi vil oppnå
med teori og praksis, egne og andres erfaringer for å nå ulike mål.
Læreren må veilede, støtte og komme med innspill både til den enkelte og
gruppen for at elevene skal lære om seg selv og andre. Hvorfor skal vi
forberede oss, lese, løse oppgaver, samarbeide, trene? Slike spørsmål vil
dukke opp.
Problembasert læring
Innen høyere utdanning, som for eksempel medisinerstudiet, anvendes
problembasert læring. Mellom fem og syv studenter møtes regelmessig,
vanligvis to ganger i uken. For at den enkelte skal få tid til individuelt
arbeid, analyse og refleksjon, legges møtene som oftest i begynnelsen og
slutten av uken.
På det første møtet presenteres studentene for et problem eller
situasjonsbeskrivelse som reiser mange spørsmål. Arbeidsformen foregår
over lengre tid og følger en tilnærmet modell:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Analyse av fakta ut fra tilgjengelig materiale
Klargjøring av begreper
Valg av ordstyrer og sekretær – oppgaver som gjerne går på
omgang
Identifikasjon av problem og delproblem
Fase med assosiasjoner og stikkord
Sette opp hypoteser om hva en forventer å finne ut av
Sortere hypotesene og foreta valg ut fra læringsmål
Formulere behov for læring ut fra hva en mangler av kunnskap
Innhente ny kunnskap ved individuelt arbeid og oppsøke kilder eller
ressurser
Anvende kunnskapen til å løse eller diskutere problemet eller
delproblemene. Dette skjer gjerne når gruppen møtes for annen
gang.
Resultatet gjennomgås – eventuelt tilleggsinformasjon om arbeidet
skal videreføres
Evaluering av oppgaven, problemområdet, prosessen, læringsmål,
veilederfunksjon
15
Problembasert læring konkretiserer kunnskap elevene har på forhånd ved
at oppgaven eller problemformuleringen beskriver et fenomen alle i
gruppen har litt kjennskap til. Opplevelsene blir lettere å hente fram i
andre situasjoner mens aktivitet og indre motivasjon ivaretas.
Grunnlaget for læring av refleksjoner ligger i denne arbeidsformen. Den
praktiske situasjonen metoden brukes i kan avvike i tid etter målet,
hyppighet og antall deltagere.
Likheten mellom problembasert læring og prosjektorientert læring
(prosjektarbeid) som er mye anvendt i skolen, er ikke tilfeldig. Det gjelder
blant annet samarbeidsaspektet, veilederrollen, elevaktivitet som premiss,
kombinasjonen gruppe/individuelt arbeid og valg av tema som tar
utgangspunkt i noe elevene kjenner til. Ulikhetene er blant annet tidsbruk
der prosjektarbeid per definisjon kan gå over lengre tid. Veilederrollen er
klarere definert i problembasert læring, særlig når det gjelder
tilstedeværelse og informasjonsinnhenting som er en av målsettingene
mellom møtene.
Problemorientert læring
Problemorientert undervisning er en samlebetegnelse for læring og
metoder som tar utgangspunkt i et problem som skal gi forslag til løsning.
Problemene spenner fra enkle til sammensatte, fra konkrete til abstrakte
og fra lærerformulerte til elevformulerte. Prosessen for å finne fram til
løsninger kan vare i kort eller lang tid. Det kan være individuelle eller
gruppebaserte arbeider. Løsningen kan ha ett eller få svar, være forslag,
hypoteser, rådgivende, kreative, subjektive, mest mulig objektive eller
normative. Veileders eller faglærers rolle og oppgaver kan være ulike.
Elevenes deltagelse og ansvar i planlegging, gjennomføring og vurdering
av læringsprosessen vil variere. Begrepet problemorientert undervisning
er således svært tøyelig 1.
Formelle krav til undervisningen
Trinnvis opplæring
Opplæringen gjennomføres i fire trinn. Det er kjøreferdighetene som
avgjør hvilket trinn eleven befinner seg på. Det oppgis at summen av
trinnmålene utgjør den kompetansen som kreves for å bestå førerprøven.
Hvordan førerprøven skal legges opp for å dekke dette, er ikke beskrevet i
læreplanen.
For ytterligere lesing, se boken “Problembasert læring for studenten” av
Roar Pettersen utgitt av Universitetsforlaget 2000
1
16
Modulbasert opplæring
For å unngå at en elev som ønsker førerkort i flere klasser må gå gjennom
det samme lærestoffet flere ganger, innføres et modulbasert
opplæringssystem. I de lette klassene viser dette seg først og fremst
gjennom at trafikalt grunnkurs er en felles modul for alle klasser. For de
tunge klassene er de fleste obligatoriske kursene felles for flere klasser.
Obligatoriske kurs
Trafikkopplæringen skal bidra til at elevene tilegner seg trafikal
kompetanse. Etter endt opplæring skal elevene ha de kunnskaper,
ferdigheter, holdninger og den motivasjon føreren trenger for å mestre
trafikkmiljøet på en sikker måte. Noen av opplæringsmålene som skal
bidra til denne kompetansen, er vanskelig å vurdere ved en prøve. Andre
opplæringsmål er for tidkrevende å måle ved førerprøven. For å sikre at
disse emnene likevel får en plass i opplæringen, er det fastsatt
obligatoriske kurs. Elevene må da følge undervisningen i et bestemt antall
timer. I de obligatoriske kursene vektlegges øvelser som av
sikkerhetsmessige, praktisk eller økonomiske grunner er vanskelig å
gjennomføre på egenhånd, samt tema som risikoforståelse,
systemforståelse og andre emner som i stor grad har med holdninger til
trafikksikkerhet å gjøre.
Trafikkskolebransjen har tradisjon for å ønske et effektivt og godt
samarbeid mellom elev, trafikklærer og ledsager. Mange har anstrengt seg
mye for å stimulere elevene til økt mengdetrening med god kvalitet.
Elevens ledsager bør stå i kontakt med trafikkskolen. Da kan han eller hun
og trafikkskolen avtale hvordan målene skal forstås og nås. Læreplanen
oppfordrer til at ledsager får være med på noen kjøretimer for å forstå
hvordan opplæringen blir gjennomført. Dette kan bidra til at ledsageren
lettere forstår betydningen av å etablere riktige arbeidsvaner og god
kjøreteknikk.
Obligatorisk veiledning
Det er fortsatt slik at den viktigste og mest avgjørende vurderingen skal
være førerprøven. Prosessen frem mot førerprøven overlates i stor grad til
eleven og hans eller hennes evne til å velge riktig veg. For å kvalitetssikre
undervisningen er det innført både obligatoriske trinn, vurderinger og
sikkerhetskurs.
De obligatoriske veiledningstimene skal ta utgangspunkt i elevens
prestasjon. Tanken er at elev og lærer sammen skal ta stilling til om og i
hvilken grad målene for trinnet er nådd. Læreren som er den profesjonelle
part skal gi eleven råd med utgangspunkt i det som kreves for å få et godt
læringsutbytte av opplæringen i neste trinn. Samtalen skal bidra til å
17
veilede eleven med hensyn til videre læreprosess. En slik vurdering kan
også være med på å utvikle elevens selvinnsikt og evne til å vurdere egne
sterke og svake sider.
Eleven velger selv om han vil ta lærerens tilrådning til følge. Læreren og
trafikkskolen kan stille krav til elevens kompetanse før de praktiske
sikkerhetskursene. Eleven kan og bør avvises hvis han eller hun mangler
de kunnskaper og ferdigheter som kreves for å gjennomføre opplæringen
på en meningsfull måte. Eleven kan klage på et slikt vedtak, og du finner
mer i forskriften om dette.
Praktisk-pedagogisk arbeid
Mange forbinder dette temaet med MAKVIS, og disse reglene for
pedagogisk praksis gjelder fortsatt. Det samme kan sies om
planleggingsverktøy så som den didaktiske relasjonsmodellen. Hensikten
er å legge til rette for læring ved å benytte undervisningsmetoder og
undervisningsmåter som gjør elevene til aktive deltakere.
Viktige momenter i Læreplanen
Læreplanen fremhever følgende momenter:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kjøretimene må organiseres for optimal egentrening
Øvingsområder må velges ut fra det trinn eleven befinner seg på
De første kjøretimene må starte i områder med liten trafikk
Kjøretekniske ferdigheter skal i rimelig grad være automatisert før
eleven løser trafikkoppgaver
Hensynet til sikkerhet og effektivitet kan tale for at trafikklæreren
demonstrerer øvelser og trafikantatferd. Dette for at elevene skal få
oppleve hva god og effektiv kjøring vil si. Dette kan også være
aktuelt i undervisning av fremmedspråklige.
Noen tema bør introduseres ved at elevene først undersøker og
vinner erfaringer
Der det er hensiktsmessig bør en legge opp til en problemorientert
undervisning ved å formulere problemstillinger som elevene skal ta
stilling til
Undervisningen skal være preget av dialog og kommunikasjon
Diskusjon, erfaringsutveksling og elevenes spørsmål skal vies stor
plass
Organisert og tilfeldig medlæring
Læreplanen omtaler dette som den skjulte læreplan. Det settes i
sammenheng med tema om risikoforståelse. Sjansetaking kan – om enn
utilsiktet - bli lært i trafikk- og bilføreropplæringen. Læreplanen viser til
18
flere eksempler på såkalt negativ medlæring.
En elev som gjennomgår sikkerhetskurs på bane, kan for eksempel
etterpå velge å kjøre med høyere fart enn han eller hun ellers ville gjort.
Da vil noe av respekten for å kjøre på glatt føre bli borte. I slike tilfeller
har eleven lært noe som ikke er uttrykt som mål i læreplanen.
Medlæring kan ikke unngås eller motvirkes, men den kan brukes på en
positiv måte dersom læreren er bevisst på dette gjennom hele
opplæringen.
Opplæringens mål, organisering
og innhold
Hovedmål for opplæringen
Etter å ha gjennomført trafikkopplæringen i klasse B skal eleven ha den
kompetansen som er nødvendig for å kjøre bil på en ansvarlig måte.
Eleven skal ha de kunnskaper og ferdigheter, den selvinnsikt og
risikoforståelse, som er nødvendig for å kjøre på en måte som
•
•
•
•
•
er trafikksikker
gir god samhandling
fører til god trafikkavvikling
tar hensyn til helse, miljø og andres behov
er i samsvar med gjeldende regelverk
Lærebokas plass i opplæringen
For å lære må en være aktiv. Det er bare en selv som kan lære, ville det
og gjøre det. Andre kan hjelpe, støtte opp og tilrettelegge for læring. Vi
lærer på ulike måter og det må vi ta hensyn til ved å variere
undervisningen. Elevaktivitetene kan være alt fra å lese, løse oppgaver,
samarbeide, stille pørsmål, delta i diskusjoner, framlegge noe eller skrive
referat. Det er viktig at det blir en nær sammenheng mellom elvens
forberedelser, aktiviteten og innholdet på samlingene og etterarbeid. Det
være seg individuelt eller i samarbeid med andre. Elevene må aktiviseres i
hele læringsprosessen og oppmuntres til forberedelse og etterarbeid. Det
ideelle er om flere metoder benyttes i løpet av kurset. Slik at for eksempel
både individuelt arbeid og gruppearbeid benyttes.
På samlingene må det legges opp til at forberedelser og etterarbeid er
nødvendig for å holde følge med og ha utbytte av samlingene. Forberedel
se, samlingene og etterarbeid må sees på som en helhet og det må
elevene få forståelse av. Læringseffekten er avhengig av et samspill
mellom flere faktorer, men det er eleven selv som er den avgjørende for
resultatet og det må vi få han til å forstå.
19
Elevmateriell blir ut fra dette en nødvendighet, men det må også
framkomme med de aktiviteter du legger opp til på samlingene.
Læreplanen sier: ” Målene for kurset har generell gyldighet og de befinner
seg ofte på et mer overordnet nivå. Kurset skal i liten grad inneholde
lærestoff som kan leses på egenhånd. Det vil si at eleven må tilegne seg
basiskunnskaper ved hjelp av bøker og andre kilder. Teorikurset bør ha
fokus på forståelsen av trafikken som system, og stoff som er vanskelig å
tilegne seg på egen hånd. Henvisning til litteratur og kilder blir en viktig
del for elevens forberedelse og forståelse av lærestoffet.
Videre sier læreplanen: ”Kurset skal vektlegge grunnleggende
risikoforståelse, systemforståelse og holdning til kjøreatferd. Utvikling og
læring av sosial kompetanse er en omfattende prosess som skjer over
lang tid, mens formell førerkortrettet opplæring skjer over kort tid – alt
relativt. Trafikklæreren kan ikke påta seg ansvaret for å lære eleven
grunnleggende sosial kompetanse ut fra dette tidsperspektivet”. Den
sosiale kompetansen som elevene har, må han bygge videre på, eventuelt
korrigere slik at eleven forstår at det er behov for regler om
fartstilpassing, vikeplikt, plassering, tegngiving o.s.v.
Det er derfor viktig å være klar over at det ikke er nok at elevene lærer
seg alt stoffet i læreboka. Det viktige er at de har fått en forståelse for de
temaene som behandles i boka. På mange måter fungerer boka som et
rammeverk for kurset. Elevene blir bevisst hvilke temaer som er viktige
samtidig som læreren får et rammeverk for timene. Læreboka egner seg
også godt som utgangspunkt for diskusjoner.
Det er imidlertid viktig at det oppfordres til at elevene leser boka på
egenhånd. Boka er bevisst laget så enkel som mulig slik at den skal være
lett tilgjengelig og overkommelig for elevene.
NKIs læremateriell for klasse B
Lærebokas oppgave
Læreboka Personbil og skolens undervisningsplan skal sammen bidra til at
elevene når læremålene. Dette innebærer at eleven:
•
•
•
•
•
•
•
•
når målene ved å lese boka og løser oppgavene
er forberedt til temaene for teorisamlingene og kan etterarbeide
disse
kan samarbeide med andre om temaer og oppgaver
kan arbeide selvstendig med temaer og oppgaver
aktiviseres og forstår at han må ta ansvar for egen læring
kan reflektere over tema og problemstillinger i boka, på samlinger
og i lærebil
forstår at læring er en prosess eleven selv må delta i
er forberedt på å delta aktivt i diskusjoner
20
•
•
•
•
•
•
•
•
•
kan repetere de ulike temaene alene eller sammen med andre
kan se sammenhengen i å lese, reflektere og samarbeide på
samlinger og i lærebil
kan forberede innlegg, meningsytringer og spørsmål
kan løse oppgaver som omhandler seg selv, andre i dagliglivet og
trafikken
kan opparbeide selvinnsikt, selvvurdering og handlingsvurdering
kan oppnå en sosial og trafikal kompetanse
ser sammenhengen mellom teori og praksis
kan overføre holdninger, kunnskap og ferdigheter til kjøringen
kan reflektere over sin kjøring ved å bruke boka og løse oppgaver
Spørsmål og oppgaver i læreboka
Du finner flere typer spørsmål i teksten. Spørsmål som står i kursiv finnes
både i teksten og som tekst til bilde. Tenk over oppgavene står i fargede
bokser. Dessuten er det spørsmål der elevene skal skrive ned sitt svar,
samt selvvurdering i hvert trinn. Oppgaver og spørsmål skal få elevene til
å stoppe opp underveis for å tenke over teksten og vurdere
problemstillingen. Ut fra det de har lest, egne erfaringer og kjørepraksis
skal de kunne formulere et svar.
Som lærer bør du fokusere på viktigheten av at hver enkelt gjør dette i sin
lesning. Kanskje kan det være lurt å notere svar elevene kommer fram til.
Det er ikke alltid du finner riktige eller gale svar, for det er den enkelte
elevs mening og oppfatning som er viktig.
Eleven skal mene noe om spørsmålet ut fra sitt eget ståsted. Som lærer
bør du ta utgangspunkt i elevenes svar. Det er lettere å få elevene aktive
på det de kan noe om, enn å få synspunkter på det som er ukjent og
uklart. Skal et felles engasjement nå de mål som er satt for kurset, må
elevene være forberedte ikke bare på faktastoff, men oppfordres til å
mene noe om en problemstilling.
Uenighet er ofte et godt grunnlag for læring fordi andres meninger ikke på
forhånd er en del av egen oppfatning. Det må presiseres at uenighet ikke
er målet på samme måte som enighet heller ikke bør være det. Målet må
være at hver enkelt har et standpunkt som er forenlig med fellesskapet og
regelverket, og at en er seg bevisst dette og kan etterleve det.
Spørsmålene kan både danne grunnlag for individuell refleksjon, utvikling,
drøftinger og oppsummeringer.
Eksempler fra læreboka
Første billedtekst i kapittel 2.1. Førerkort og trafikkopplæring er: Å kunne
både teori og kjøreferdigheter er viktig. Dette kan du spørre elevene om,
be dem tenke over før kurset starter eller forberede til neste gang. De kan
21
forberede seg individuelt eller i grupper. Fokuser på det som trinn 2 tar
opp om emnet, samt det som kommer senere i både teori og praktisk
kjøring. I trinn 4 om trafikkulykker og risiko inneholder stoff om hva vi
mener er god bilkjøring og tar blant annet for seg ulikheter mellom kjønn.
I kapittel 2.4.3 om kjøreprosessen, bearbeiding og informasjon er det
flere bilder med undertekster som bør kommenteres og spørsmål som kan
gis. Få fram individuelle forskjeller om hva vi oppfatter, og hva vi kan
gjøre for å bedre oppfattelsen. Det er viktig å oppfatte det som er viktig i
trafikken, men da må vi være klar over hva som er viktig, hvorfor vi
eventuelt ikke oppfatter det og hvordan vi kan bedre oppfattelsen.
Informasjonen kan komme til nytte i kjøretimene. Da opplever både elev
og lærer de utfordringer og krav som dagens trafikk stiller oss overfor.
Under privat øvingskjøring i kapittel 2.1 står følgende: Hvilke utfordringer
er det både for deg og ledsageren å øvingskjøre med familie og venner?
Spørsmålet kan brukes som skissert i tekst og bildetekst. En tanke bak
Tenk over oppgavene er å oppfordre eleven til å tenke på egen hånd før
han samarbeider med andre eller går inn i en diskusjon. Temaet er også
aktuelt med tanke på mengdetrening og hvilket nivå eleven befinner seg
på når du skal gjennomføre obligatorisk veiledning ved utløpet av trinn 2
og 3.
I trinn 4 side 226 er Tenk over slik: Er det farten som dreper? Et spørsmål
som bør engasjere. Oppgaven kan forberedes individuelt som grunnlag for
diskusjon, men også for arbeid i grupper der både rene jente- og
guttegrupper og blandingsgrupper nyttes. Gav det ulike svar?
*3*NKI-forlagets ressurs- og nettsted
På http://fag.nkiforlaget.no/ kan både lærere og elever finne fasiter,
ledsagerveiledning og lenker til aktuelle lover, regler og forskrifter.
Her kan elevene avlegge tester, og adgang til disse får de ved å kjøpe
brukernavn og passord ved å sende sms til 2229.
Nettstedet er under utvikling og vil fortløpende bli utvidet med utdypende
lenker til artikler eller nettsider som forklarer eller utdyper emner med
relevans til førerkortpensum.
Lærerens rolle
Det trafikale grunnkurset skiller seg fra annen trafikkundervisning på et
viktig punkt. Det avsluttes ikke med en prøve. For mange elever kan det
bety redusert motivasjon for å jobbe med lærestoffet. For deg som lærer
byr dette på store utfordringer. Undervisningen må legges opp på en slik
måte at elevene aktiviseres.
22
Å være kjent med både læreplan og lærerveiledning er viktig for å
planlegge undervisningen. Her gis informasjon om bakgrunn, sosiale
ferdigheter og trafikal kompetanse og innholdet i de teoretiske og
praktiske delene. Lærerveiledningen tar opp viktige spørsmål med
sammenheng til førerkortopplæring, tidsperspektiv i sosial
kompetanseutvikling og krav til undervisningsplan med tilhørende opplegg
så som lærebøker og øvingsområder med videre.
Undervisningen skal i hovedsak være problemorientert og denne er
konkretisert i lærerveiledningen for de ulike tema. Klasserommet bør
møbleres slik at elever og lærer sitter i en sirkel eller hesteskoform.
Tanken er at alle skal se både hverandre og læreren. Videre presiseres
problemorientert undervisning, valg av metode, spørreteknikk og den
skjulte læreplan. Disse momentene har vi omtalt tidligere. Vi har også
påpekt betydningen av å forstå og kjenne aldersgruppen 16–18 åringer. Vi
har også rådet til å gi elevene leselekse allerede før samling 1 og kurs
start. En begrunnelse for dette er de 3 T-er: Trygghet, tillit og trivsel. Alle
tre er sentrale nøkler til læring og utvikling.
Tenk over: Hvordan skal jeg aktivisere elevene i et fellesskap?
På den første samlingen bør du ta hensyn til at elevaktiviteten gjerne
preges av at elevene verken kjenner hverandre eller læreren. I slike
situasjoner vil noen elever forholde seg passivt til undervisningen og
lærerens aktiviteter mens andre stadig vekk griper ordet. Det er din rolle
som lærer å få hele gruppen til å fungere.
Lærebokas plass i trafikkskolens
undervisningsplan
Trinn 1 med tema og hovedmomenter med
henvisninger til læreboka Personbil
Trafikalt grunnkurs
Tema
Hovedmomenter og sentralt lærestoff Lærebokal
side:
1.1
Begrunnelser for trafikkopplæring. Vilkår 11-13
Trafikkopplæringen for å få førerkort. Hovedmål for
trafikkopplæring i lette klasser Læreplaner
for trafikk- og bilføreropplæring.
1.2 Grunnleggende Regler om plassering, fart, vikeplikt, skilt 13-26
forståelse for
og vegoppmerking. Hvordan reglene
trafikk
bidrar til sikrere og mer effektiv
trafikkavvikling.
23
1.3 Mennesket i
trafikken
1.4 Øvingskjøring
og kjøreerfaring
1.5 Førstehjelp
1.6 Tiltak ved
trafikkulykke
1.7 Mørkekjøring
Oppsummering
Mennesket som trafikant. Lærestoff om
26-32
kjøreprosessen og forhold dom påvirker
oss i trafikken.
Regler som gjelder øvingskjøring.
32-34
Sammenhengen mellom kjøreerfaring,
mengdetrening og redusert ulykkesrisiko.
Betydningen av å automatisere handlinger
og handlingsmønstre.
Kunnskap om plikter ved trafikkuhell.
34-41
Kjenne til sikringsrutiner og opptreden på
skadested. Kunne vurdere skadeomfang
og øve på praktiske førstehjelp.
Være forberedt på å komme først til et
41-44
skadested. Forstå viktigheten av å
kartlegge skadeomfanget før ulykken
varsles. Vite hvem og hordan en ulykke
med personskade varsles. Tilegne seg
ferdigheter i grunnleggende rutiner på
skadestedet herunder grunnleggende
livreddende førstehjelp.
Oppleve og erfare årsaksforhold ved
44-49
typiske ulykker som skjer i mørke. Ha
grunnlag for å vurdere risiko ved kjøring i
mørket. Bli bevisst hva som er riktig
lysbruk og atferd ellers ved kjøring,
parkering og nødstopp i mørket
Lesekontroll og gjennomføre selvtest
50-52
Trinn 2 med tema og hovedmomenter med
henvisninger til læreboka Personbil
Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse
Tema
Hovedmomenter og sentralt lærestoff Lærebokal
side:
2.1 Førerkort og
VTL § 3 med grunnleggende regler for
54-60
trafikkopplæring
kjøring i trafikk. Få oversikt over
opplæringen til førerkort klasse B med
vekt på trinndeling, progresjon,
måloppnåelse, risikoforståelse og
selvvurdering. Kunnskap om
førerkortklasser, vilkår for å erverve
førerkort og vilkår for å øvingskjøre
2.2 Bilens
Ha kunnskap om bilens oppbygging med 60-73
oppbygging med
tanke på hoveddeler og systemer for aktiv
24
tanke på sikkerhet og passiv sikkerhet. Kunne avgjøre om
og miljø
bilen er i forsvarlig og forskriftsmessig
stand. Kunne gjennomføre sikkerhets- og
driftsikkerhetskontroll. Ha kunnskap om
miljøbelastninger og økonomiske
kjøremåter.
2.3 Ansvar for
Ha kunnskap om fører og eiers ansvar for 73-84
kjøretøyets stand bilen og bruken. Kjenne aktuelle regler for
og bruk,
registrering og eierforhold, bruk av bil
økonomisk ansvar, med og uten tilhenger, tauing av kjøretøy,
offentlige
dokumenter som skal være med under
reaksjoner og
kjøring. Ha kunnskap om virkningen av
rusmidler, tretthet og sykdom. Ha
plikter ved
kunnskap om forsikring, økonomisk
trafikkuhell
ansvar samt straff og offentlige
reaksjoner. Ha kunnskap om plikter og
tiltak ved trafikkuhell
2.4 Menneskets
Ha kunnskap om forholdet mellom
84-97
kapasitet og
trafikkens krav og menneskets kapasitet.
trafikkens krav
Ha kunnskap om faktorer som virker inn
på bilføreren. Ha kunnskap om
kjøreprosessen, bearbeiding av
informasjon og automatisering
2.5 Å gjøre seg
Å kunne innta korrekt sitte- og
97-101
klar for kjøring
kjørestilling. Sørge for god sikt. Bruke
ratt, pedaler, gir, parkeringsbrems og
andre betjeningsinnretninger. Anvende og
tilpasse bilbelte og hodestøtte. Kunne
starte og stoppe bilens motor.
2.6 Igangsetting og Observere og vise tegn ved igangsetting 97-101
stans
og stans. Utføre kontrollert og behagelig
igangsetting og stans, på flat veg, i medog motbakke med og uten
parkeringsbrems. Kunne krypekjøre samt
utføre kort stans og ny start. Kunne sikre
bilen ved parkering.
2.7 Giring,
Utføre behagelig opp- og nedgiring på flat 97-101
akselerasjon,
veg, i utfor- og motbakke. Utføre
styring og
normalbremsing (1,5 – 2 m/sek2) fra
bremsing
minst 60 km/t. Observere i speil før,
under og etter fartsreduksjon. Kunne
utføre stans ved angitt sted fra
forskjellige hastigheter. Kunne utføre hard
nedbremsing når det er nødvendig for å
kunne stanse før en hindring. Kunne
forberede ny igangsetting ved å velge 1.
gir like før stans. Kunne utføre
25
2.8 Rygging,
vending og
parkering
2.9 Grunnleggende
kjøretøybehandling
under
sammenhengende
kjøring
2.10
Sikkerhetskontroll
av bilen
Oppsummering
2.11 Obligatorisk
veiledningstime
normalakselerasjon opp til 60 km/t.
Kunne velge gir i forhold til fart og
belastning og med tanke på økonomisk og
miljøvennlig kjøring.
Betjene rattet med lange og sikre
bevegelser. Kunne utføre korrekt sving til
høyre og venstre i vegkryss. Kunne
bremse når bilens motor ikke er i gang.
Innta korrekt ryggestilling og utnytte
97-101
sikten best mulig. Utføre enkel rygging
samt ulike måter å snu bilen på. Kunne
parkere i bås og i luke under ulike
trafikkforhold.
Kunne anvende de ulike kjøreferdighetene 97-101
korrekt under sammenhengende kjøring i
område med liten trafikk. Dette omfatter
å velge riktig bremsemåte inn i
situasjoner som krever fartsreduksjon.
Observere og gi tegn ved sidevegs
forflytning av bilen. Velge gir med tanke
på økonomi og miljø. Ha riktig hastighet
og plassering ved sving til høyre og
venstre i vegkryss.
Ha kunnskap om bilens lasteevne og
102
kjøring med tilhenger. Kunne kontrollere
om bilens bremser, hjul og dekk, styring,
lys, sikt, driftssikkerhet, sikkerhetsutstyr
og varselinnretninger fungerer som det
skal.
Lesekontroll og gjennomføre selvtest
105-107
Herunder kunne observere og gi tegn ved 109
igangsetting, stans og svinging i kryss.
Kunne starte bilen på rett strekning, øke
farten, gire opp og holde stø kurs i fart
opp til 60 km/t. Kunne bremse og stanse
ved angitt sted på en behagelig måte.
Kunne starte bilen i motbakke og
utforbakke, øke farten og foreta
oppgiringer, redusere farten og stanse i
bakken på en behagelig måte Kunne gire
ned og velge riktig gir etter bremsing.
Kunne tilpasse farten og plassere bilen
riktig i kjørebanen ved kjøring rett fram,
til høyre og venstre. Kunne rygge, vende
og krypekjøre.
26
Trinn 3 med tema og hovedmomenter med
henvisninger til læreboka Personbil
Trafikal del
Tema
Hovedmomenter og sentralt
lærestoff
3.1 Trafikksystemet,
Ha kunnskap om trafikksystemet med
trafikantgrupper og
vekt på trafikkmiljø, trafikant,
interessemotsetninger, kjøretøy og veg. Ha kunnskap om
og privatbilismen i et ulike trafikantgrupper og
miljøperspektiv
interessemotsetninger som kan
oppstå. Ha kunnskap om
miljøkonsekvenser av privatbilismen
og miljøvennlige transportalternativ.
3.2 Veg,
Kunne sentrale trafikkord og
vegoppmerking, skilt definisjoner. Kunne beskrive ulike
og annen
anlegg i vegen. Ha kunnskap om
trafikkregulering
vegoppmerking, trafikkskilt,
lysregulering og anvisninger i
trafikken.
3.3 Atferd i trafikken Ha kunnskap og
vegtrafikklovgivningen, grunnregler
for all trafikk samt kommunikasjon og
samhandling. Ha kunnskap om regler
som gjelder for bruk av signal og tegn
og for fartsavpassing. Ha kunnskap
om veggrep og aktuelle fysiske lover.
Ha kunnskap om regler som gjelder
for plassering på vegen, vikeplikt,
rygging og vending, stans og
parkering, planovergang, motor- og
motortrafikkveg, kjøring i tunnel,
kjøring i kø og ved flaskehalser samt
forbikjøring.
3.4 Systematisk og
Kunne anvende god se-teknikk og vite
automatisert
hva det er viktig å se etter. Kunne
informasjonsinnhenting oppdage og oppfatte vegkryss, myke
trafikanter, hindringer, skilt og
oppmerking i god tid. Kunne kjøre inn
mot og gjennom kryss med ulik
utforming, sikt og regulering. Kunne
tilpasse hastigheten i forhold til risiko
og sikt ved kjøring mellom vegkryss.
Kunne tilpasse fart og valg av
plassering i forhold til sikt- og øvrige
trafikkforhold
27
Lærebokal
side:
111-125
125-129
130-185
186-190
3.5 Kjøring i boligtettsteds- og bymiljø
3.6 Kjøreteknikk på
høyhastighetsveg
3.7 Effertiv og
økonomisk,
Ha helhetlig overblikk med tanke på å 190-194
kjøre med tilpasset hastighet, vise
tegn og riktig plassering i ulike typer
kryss, i envegsregulerte gater, ved
kjøring på veg med flere kjørefelter, i
forhold til sikt-, veg- og trafikkforhold
og i forhold til forventet atferd fra
andre. Kunne overholde vikeplikt,
stoppeplikt og plikt til å gi fri veg.
Kunne kjøre i forhold til trafikkskilt og
vegoppmerking. Kunne forutse og
oppfatte særlige risikoforhold og
hensyn knyttet til gående, barn,
kjøretøy med to hjul, tyngre kjøretøy
og dyr. Innta handlingsberedskap når
dette er nødvendig. Kunne kjøre
økonomisk og miljøvennlig ved å
planlegge kjøringen og bruke bilen
riktig. Kjøre på en tydelig og presis
måte.
Kunne innta korrekt sittestilling med 194-204
forankring i seterygg og bilens gulv.
Anvende god ratteknikk med god
rattkontroll. Kjøre med god
kursstabilitet og kunne holde jevn fart
ved kjøring rett fram og i kurver
samtidig med at blikket beveges.
Kunne innhente informasjon om vegen
og vegmiljøet. Innta korrekt
plassering og svingtidspunkt i kurver.
Kunne tilpasse hastigheten før,
gjennom og ut av kurven/svingen.
Kunne skifte plass og kjørefelt uten
unødige fartsendringer. Kunne utføre
normal og rask akselerasjon fra 0 til
80 km/t på en økonomisk og
miljøvennlig måte. Kunne utføre
normal- og nødbremsing fra 80 km/t.
Kunne kjøre inn mot og inn på større
veg og falle raskt og naturlig inn i
trafikkrytmen etter innkjøring. Kunne
kjøre korrekt ut av større veg. Være
oppmerksom på de særlige
risikoforhold som kan knyttes til
motorsyklister og tyngre kjøretøy.
Kunne kjøre med tidlig og fullstendig 204-210
overblikk over trafikken. Kjøre tydelig
28
miljøvennlig og
økonomisk kjøring i
god samhandling med
andre trafikanter
med god tegngiving, fartstilpassing,
plassering og annen informasjon.
Kunne bidra til flyt og trafikkavvikling
ved å utnytte luker i vegkryss og ved
skifte av kjørefelt. Kunne oppfatte og
forstå situasjoner med særlig risiko.
Kunne forutse, oppfatte og motvirke
risiko for møteulykker.
Innta handlingsberedskap når det er
nødvendig. Kunne bidra til å redusere
køer ved å unngå unødvendig lang
avstand til forankjørende gjennom
flaskehalser. Kunne å bli forbikjørt
samt å kjøre forbi.
3.8 Sikkerhetskurs på Lære å forstå betydningen av å sikre 210-215
bane
personer og last i bil. Videreutvikle sin
evne og vilje til sikker fartstilpassing
og å unngå å kjøre på hindringer.
Kjenne til årsaker til tap av og vilkår
for gjenvinning av kontroll over bilen
ved kjøring i sving. Kunne utveksle
erfaringer med sine medelever og
delta i oppsummering ved å sette ord
på egne erfaringer fra opplæringen på
banen og dele disse med andre.
Vurdere egen kjøredyktighet og egne
sterke og svake sider som bilfører.
Kjenne til fakta om ulykkesbildet for
unge, ferske bilførere.
Oppsummering
Lesekontroll og gjennomføre selvtest 216-218
3.9 Obligatorisk
Vurdering med vekt på både
221
veiledningstime
kjøreteknisk og trafikal
kjørekompetanse.
Trinn 4 med tema og hovedmomenter med
henvisninger til læreboka Personbil
Avsluttende opplæring
Tema
Hovedmomenter og sentralt
Lærebokal
lærestoff
side:
4.1.1 Bilkjøringens
Ha forståelse for bilkjøringens risiko ved 223-233
risiko
å kjenne til fordelingen av de alvorligste
ulykkene i forhold til alder, kjønn og
tidspunkt. Kunne gjøre rede for
29
begrepet kjøredyktighet og
sammenhengen mellom denne og de
krav trafikkmiljøet stiller til bilførere.
Kunne drøfte årsakene til de vanligste
og alvorligste ungdomsulykkene og
foreslå, argumentere for og ta stilling til
effektive tiltak for å motvirke disse.
Kunne identifisere og beskrive mulige
risikofaktorer i en gitt trafikksituasjon,
forklare hva risikoen består i og velge
ut, beskrive og argumentere for en
ønsket atferd. Kunne gjøre rede for
hvordan eleven selv påvirker og
påvirkes av andre og være bevisst på
sin personlige kjørestil med tanke på
risiko og miljø.
4.1.2 Kjørekompetanse Kunne kjøre på landeveg med
233-243
i landevegsmiljø og
varierende standard med særlig vekt på
forbikjøringssituasjoner presis kjøreteknikk i kurver. Kunne
identifisere og beskrive trafikkmiljøet,
forutse og påpeke mulige
risikomomenter og angi en
hensiktsmessig strategi fremover i tid
med vekt på vegens forløp, føreforhold
og risiko for møteulykker. Kunne
anvende og videreutvikle en
miljøvennlig og økonomisk kjøremåte.
Oppleve og erfare situasjoner med
særlig stor risiko ved inn- og/eller
avkjøring fra større veg som krever
spesielle løsninger for å ivareta
sikkerheten. Kunne utvise en
hensiktsmessig atferd og vise vilje til å
ivareta egen og andres sikkerhet ved
møtende forbikjøring, når en selv blir
forbikjørt og ved vurdering av om en
forbikjøring kan gjennomføres eller ikke.
Oppleve og erfare at
forbikjøringssituasjoner er vanskelige og
de særlige risikoforhold som må
vurderes ved en forbikjøring. Kunne
gjøre rede for erfaringene fra denne
delen av opplæringen i ettertid.
4.1.3 Planlegging og
Kunne planlegge en kjørerute og ved
243-246
gjennomføring av
hjelp av kart eller annen
kjøring i variert
rutebeskrivelse. Kunne beskrive,
trafikkmiljø
forklare og begrunne hvilke forhold
30
4.1.4 Refleksjon og
oppsummering
Oppsummering
føreren må forvente å møte og ta
hensyn til i løpet av kjøreturen. Kunne
kjøre selvstendig over lengre
strekninger i et skiftende miljø som
varierer i vegstandard så som typisk
landeveg, by- og tettstedsmiljø. Kunne
reflektere over og begrunne egne
handlingsvalg i etterkant av en
situasjon.
Utveksle erfaringer med sine medelever, 246-249
utvikle selvinnsikt, risikoforståelse og
evne til å vurdere egen
kjørekompetanse ved å bearbeide sine
erfaringer og opplevelser. Kunne gjøre
rede for egne valg, begrunne disse.
Kunne vise evne og vilje til ettertanke
og selvkritisk vurdering. Kunne vurdere
egne sterke og svake sider som bilførere
og velge ut områder med
utviklingsmuligheter. Kunne vurdere og
ta stilling til ulike løsninger i en gitt
problemstilling, gjøre rede for sitt syn
og kunne argumentere for dette
Lesekontroll og gjennomføre selvtest
250-252
31